Nr. 3 – 08 årgang 7

FrØ-bladetHUSK Side 4 – Huskelappen: Burdagsfeiring nå på lørdag og førjulsmøte første onsdag i desember HUSK

Sikker i sin sakNora på 5 år skulle overnatte hos farmor og beste. Hun våknet

klokken seks om morgonen og ville stå opp. Farmor var ikke så begeistret for det, og sa: - Gå ut på kjøkkenet og se om beste er stått opp. Nora var ikke sein om å be, men kom skuffet tilbake og sa: -

Nei, beste er ikke stått opp, for tennene hans ligger på badet.Historie nedtegna av Anne Marie Bentsen, 10/12/2007

Skråblikk− «Å tenke historisk»

Hvordan tenker vi når sammenhengen mellom fortid, nåtid og fremtid viser seg å være annerledes enn vi har vært vant til å tro? Og hva når vi synes å observere at tiden hakker avgårde, sakte og fort, høyt og lavt?

– Vi tar det for gitt at tiden kan måles i sekunder, minutter og timer, at fremtiden er åpen og formbar og at tiden er tom inntil avtaleboken er fylt.

Anne Eriksen, 2006Innsamlende antikvarer har alltid vært amatører, mer eller

mindre lærde. Dette har vist seg i den innsats amatørene har lagt for dagen (og natten!) i registrering av ulike minner, kopiering av nedskrevne ting og avbildninger, og å rekon-struere slekter og famileforhold. Slik har det vært siden sist på 1600-tallet. De moderne historikerne oppsto som fagfolk ikke før på midten av 1800-tallet. Historieskriverne gikk til de innsamlede kildene og frøs ned sine ordbilder av fortiden. Dermed gikk det kanskje an å lære av historien? Men sett om dagens økonomer med historikerens øyne ser

tilbake på de harde 30-åra og forsøker å dra lærdom av den delen av historien. Tabbene belyses og så konkluderer de kanskje med at både det og det og det økonomiske feilslaget skal slettes ikke gjøres om igjen i 2008. Økonomisk vekst er avhengig av naturens mangfold. En ny

rapport som ble presentert i mai i år under FNs store parts-møte om naturmangfold i Bonn, viser at en langsiktig øko-nomisk vekst i verden er helt avhengig av at vi bevarer mang-foldet i naturen.Javel, så vi trenger naturen altså? – Slik kan tankene

springe som kongens harer ... RØ

Stort fra første stund

Lørdag 17. april 1982 på Avaldsnes. De siste i dugnads-gjengen til Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag er ferdig med gravingen, som førte til oppdagingen av ”lønn-gangen”. Fra venstre: Øistein Jakobsen, Odd Einar Mæland, Mathias B. Oftedal og Martin Kolnes. Gutten er trolig en av sønnene til Otto Løften, som gratis hjalp til med gravemaskinen sin. Foto: Aadne Utvik.

30-åringen Nord-Karmøy HistorielagStarten for Nord-Karmøy Historie- og Ættesogelag den 25.

oktober 1978 var starten på noe stort. Første spadestikk ved Olavskirken la grunnlaget for en økende interesse rundt det som allerede var kjent av historie på stedet. Gamle Torvastad og Avaldsnes kommuner på begge sider av sundet er smikkfullt med interessant stoff. Nå graver vi "skjulte ganger" på internett.

Lørdag 25. oktober mellom ett og tre stikker du innom internettkaféen og på lagskontoret, Torvastad Kulturhus!

Les artikkel #86_7_101 i vår stadig voksende artikkelsamling på www.n-kh.no

Migrasjon var tema på RHÆs rådsmøte 20.oktober. Private arkivarer som eier utvandrerbrev, bilder m.v., opp-fordres av Per Inge Bø, peringe@utvandresenteret.no til å regi-strere beholdningen når den fortsatt eksisteren, og ikke er brent eller stjålet. Historikerne trenger oss amatører igjen. Ja, det er lenge siden faghistorikerne sto i bresjen i et historielag. Med tiden kan det bli tilgjengelig for alle. Mer om saken i neste nr.

Inga sløsing på femtitalet. Per Kåre Lande var kontrollør i Kraftlaget og skulle til

Føyna (Feøy) på inspeksjon. John Torvestad tok som vanleg Per over sundet i den velbrukte motorbåten sin. John var vel, må vi seie, av den påhaldne sorten, han øydsla ikkje med Guds gaver. På heimturen tok det til å regne og vinden frå sør auka på og brott ville ikkje motoren meir og båten kom på rek. Det vart fort synbert at tennpluggen på toppen av motoren var utan isolasjon, regnet "jorda" denne og soleis inkje gnist. John hadde lenge hatt ny plugg liggjande i båten, men ville pine mest mogeleg ut av den gamle då han til slutt mælte: "Ja, så får me ta den nye då" (!). Ferda mot Karmøylandet gjekk vidare med småtøffande motor.

På den annen side, med Erling Vikshåland

Vi kjenner oss ikke så godt igjen når perspektivet blir en lavtfykende måkes. Har man ikke sjøkart eller GPS ombord, blir man hensatt til færingens tid. Da rodde man til byen, til andre siden av fjorden, dit man skulle. I en god båt var det plass til både folk og last. Seil og årer sto for framdriften, og landkjenning skulle det bli, ved reisens slutt. Kjenner du igjen bruket her? Nærmeste land er rundt Bygnesvågen! Der folk har bygget på andre siden, er det ei havn, men bratt og kupert.

I sist nummer var det Fosnaholmen. Ha en god oppdagerferd!

Postveituren Ner-Haugo – Vorre

Vorr er kanskje ordet som har gitt navn til garden sør i Avaldsnes. Opplødd stein på éi av eller på begge sidene i ei båtstø; steinbryggje – skulle ta vare på det som lå i le. Landeveg for postruta gjekk også forbi, og deler av vegen

er i bruk den dag i dag, også der turen enda ved Ivars-kvednane. Over 30 var med på turen, i maksver. Etter fire timar var alle tilbake ved Rehaugane, og starta heimturen i måneskin. Lapper og kaffi fekk med undervegs, i hagen ved lensmannsarresten på Håvik, #96_5_301

Kildemateriell i gave, det forplikter

Bygdebokforfatter Nils Dybdal-Holthe har gitt av sin om-fattende samling kildestoff. Historielaget har takket ja til mye relevant stoff om Torvastad, Avaldsnes og tilstøtende om-råder. Materiellet tas hånd om av arkivkomiteen for sys-tematisering og registrering. Finner vi utvandrerstoff, mon tro? Kilde for bl. a. Utvandrersenteret og GiAT #XYX_7_50X

Kor henne?

Jeg gikk en tur på stien og søkte skogens ro

Nå spør man ikke om skogplanting lenger. Forvaltning er ordet. De første høststormene har vi opplevd og ennå ligger

rotveltene fra sist vinters stormer. De eldste plante-skogene er nå mer enn doblet i alder, og de yngste er fra 1960-tallet. Sitkagranen dominerer, og mange steder tas det ut trevirke.

Nyplanting er en ut-fordring. Hardføre arter som eik og rogn peker seg ut som gode for i det minste leplanting.

Deltakerne fikk et sær-trykk av heftet «Skog over Karmøy» som kom i 1950, skrevet av de ulike skogplantingslagene. Er du interessert i ett kan du få på kontoret.

Fagkonsulent skogbruk Anders Eie Lindahl ved Teknisk Etat viste oss og fortalte ting som ikke lå helt i dagen. Som å ta ut en kjerneprøve gjennom granens årringer og hvor-dan sju grunneiere i sam-arbeid fikk solgt sin felles

skog. Spør Eie når det gjelder skog, friområder, landbruksvei, hogst eller planting.

Bedret adkomst og kommunikasjon i våre planteskoger, her fra Torvastad

på Kulturminnedagen 14. september

Fra Veten i Bjørgene kan man se svært mange av de gamle plantefeltene

"Posten skal frem", sa dei i gamle dagar. Les deg fra post til post her.

Håland skole, mer enn bare skolebygg

Astrid Alfsvåg, født Velde, gm. lærer Gunnar Alfsvåg, ble i 1945 ansatt i Torvastad kommune. Hun arbeidet som en slags ”altmuligkvinne”, både med arkiv og annet kontorarbeid. Astrid ble født i 1924 og vokste opp på Vikingstad.

Sammen med mannen bodde de en stund på Stange i huset til Olav Åsen, Torvastad landhandel. Senere flyttet de til Norheimskogen. Astrid døde i 2001. Undertegnede hadde få år før hun

døde en samtale med henne om gamle Torvastad kommune.

Astrid kunne fortelle at hun begynte å arbeide på Håland skole 14. mai 1945, i gamlebygget fra 1926. Der holdt Forsyningsnemnda, Jord-styret og Byggenemnda til i 2. etasje, i to rom som vendte mot vest. I midtrommet holdt

Likningskontoret til, og to rom mot øst var leilighet for lærerinne Signe Christensen.Et smalt rom som

vendte mot nord med dør ut til midtgangen, var kjøkken. Dette rom-met ble senere delt i to: Til kontor for skolestyrer Bjarne Espeset og rom for skole-bibliotek. I dag er det to grupperom.

Skolen trengte etter hvert flere klasserom. Derfor flyttet Forsyningsnemnda opp på loftet, og Likningskontoret flyttet til Torvastad Ungdomshus (”Evarommet”) Dette skjedde trolig i 1947 – 48. Den som har vært oppe på loftet av Hå-land skole i nyere tid, skjønner at bare folk som nylig har opplevd krig og vanskelige tider, kan finne seg i å jobbe på et slikt sted. Her var det trekkfullt, isolasjon en mangelvare, så det var vanskelig å holde varmen vinterstid. Men pipa gikk midt gjennom rommet, så en kunne fyre i en ovn. Opp til loftet var det en svært så bratt trapp! I dag ville lokalet blitt stengt øyeblikkelig av Arbeidstilsynet!

Rasjoneringen m/ rasjoneringskort sluttet i 1952; da var det ikke lenger behov for forsyningsnemnd. Christian C. Haaland (CC) og Arne Christiansen hadde ansvaret for denne nemnda. Under krigen holdt Forsyningsnemnda til på Hauge, i gamlehuset til Christian Hauge, nå eid av barne-barnet Bjørg (Haaland) Hole. I dette huset ble også kon-fiskerte radioapparater oppbevart.Da lærer Signe Christensen ca. 1954 flyttet inn i nybygd

hus øst for Håland skole, overtok Jordstyret og Bygge-nemnda rommene. Lærer Bjarne Espeset bodde i Lærerboligen som ble bygd

ca.1920. Da han i 1955 bygde hus og ble nabo til Signe, flyttet likningskontoret om høsten fra Ungdomshuset til Lærerboligen. Også formannskapskontoret fikk lokaler der. (Hadde tidligere vært heime hos ordfører Lars Haaland.)

Likningskontoret hadde kontor oppe på loftet.

Også kommunekassen flyttet inn i Lærerboligen. Det skjedde i 1955. Thor Storesund var kommunekasserer, men hadde også ansvar for Trygdekontoret. Lokalene var bak butikken til Magne Storesund. Da Thor døde i 1955, overtok Ruth Storesund (Schütz) stillingen, og kontoret ble flyttet til Lærerboligen på Håland. Trygdekontoret fortsatte på Storasund med Haugesunderen

Karl Jørgen Sørensen som leder. Han hadde en annen Hauge-sunder som medhjelper, Nils Olav Toft. Da Torvastad Heradshus (Nå Torvastad Kulturhus) stod

ferdig i 1960, ble kontorene flyttet fra Lærerboligen til det nye bygget. Fra Storasund kom Trygdekontoret.

Kontorsjef C.C. Haaland (C.C.) sa en gang følgende: – Det er ikke alt som er sikkert i verden, men én ting er

sikkert; vi skal ikke flytte mer!!Fem år etterpå ble 7 kommuner slått sammen til én; Karmøy

Kommune, og kontorene flyttet til Karmøy Rådhus, Åkrehamn.Men C.C. fikk på en måte rett likevel: Han fortsatte som

kontorsjef i Teknisk Etat som hadde lokaler i brakker ved siden av Torvastad Kulturhus, og døde før Teknisk Etat

flyttet til Karmøy Rådhus, Kopervik.Astrid Alfsvåg

kunne også fortelle at når Torvastad kommunestyre hadde møte i årene etter krigen, var det alltid 12 saker på kartet, og det bare på et A4-ark!

Så langt Astrid Alfsvåg!

Hva så med Gamleskolen og Lærerboligen? Gamleskolen fra 1926 er fortsatt i bruk, men et nybygg stod ferdig høsten 1977 og inneholder klasserom, bibliotek, administrasjons-avdeling, personalavdeling og gymnastikksal.I årene etter 1960 har for det meste kommunalt ansatte bodd

i Lærerboligen. Men før den nye skolen ble tatt i bruk, hadde klasser undervisning i 1. etasje. En av skolens lærere bodde på loftet høsten 1988 samtidig som det var gruppeunder-visning nede. I 1989 vant Mona Vold en navnekonkurranse blant elevene ved Håland skole. Lærerboligen fikk nytt navn: «Miniskolen». I årene som fulgte, ble Miniskolen sporadisk brukt til gruppeundervisning. En aprildag i 2008 ble det satt punktum for den gamle lærerboligen, Mini-skolen: Da satte Brannvesenet fyr på bygget. Karmøy Kom-mune ønsket ikke lenger å bruke penger på vedlikehold av bygget!

gma

←« I begynnelsen av krigen

bodde forfatteren Alfred Hauge i de samme lokalene. Her skrev han sin debutoman ”Septemberfrost” i 1941. I en samtale med ham på et bok-møte i Haugesund, fortalte han om den flotte utsikten han hadde fra leiligheten mot Utsira, Feøy og Røvær. I dag skjuler skogen det meste! »

Da Torvastad feiret 100 år som egen kommune i 1937, var den nye skolen i bruk på 11vte året. Faksimile fra minneskrift til formannskapslovi

TEKSTER SOM DENNE DELER VI OPP OG LEGGER UT PÅ GiAT. Denne her forteller om personer og bygninger, og kanskje noen andre emner også?

FrØ – Returadresse– Nord-Karmøy Historielag, Torvastad Kulturhus,

4260 TORVASTADB-blad

www.n-kh.no STYRET 2008: Roald Østensjø ( leder), Inger Moen Einarsen (sekretær), Ering Vikshåland (kasserer), Aadne Utvik, Aud Grimstveit, Karl Johan Mølstre Vara: Sigurd Thorsen og Gunnar Areklett post[a]n-kh.no

♣ Frøspire 2Norsk Kulturarv: ”Bli med på

«Rydd et kulturminne» i Kulturminneåret”! Gunnar har kontakt med skolene i vårt ”nedslags-

felt” og saken kan bli et fint samarbeid.Hauge skole er blant de skolene som har vært

i aksjon, på Rehaugane for denne Torvastadskolen. Norheim har kanskje noe annet enn Jomfruene, Kolnes har mange R-er i kartet, Tuastad har jern-/middelalder-garden som kanskje må ryddes frem igjen. Den nye Mykjeskolen kan også legge noe av undervisningen utendørs. Og skolene i Avaldsnes vest kan sikkert finne utfordringer i nærmiljøet, som ikke er turistmagneter allerede. Eller er det vi som ikke vet om hvilket kulturelt ryddearbeid de gjør?

FrØ-bladet som datafil får du i farger, med klikkbare lenker.Trenger du leseprogrammet Adobe? Last ned der www.n-kh.no

Lokalhistorisk magasin utgis av Norsk lokalhistorisk institutt og Landslaget for lokalhistorie (LLH) med 4 nummer i året. Les på kontoret eller her!FrØ-bladet nr 4 – 2008 kommer i desember: send stoff / ta kontakt

Funne i ei myr i 1896 – på vatnet att i vår tidHan er datert til å

vera frå ein gong mellom 100 – 300 e.Kr. Båten er den eldste norske planke-båten som det har vore mogleg å re-konstruera, 17 fot lang, eller 545 cm, og 120 cm brei. Restane etter funnet ligg i Bergen Museum, UiB. Færingen er laga i

seks treslag. Kjølen er svartor, oldtidas

"tokomponentmateriale", som det var ein kunst å handtera. Furubordgangane er ikkje klinka, dei er sydde saman med lindebast innsett med tjøra og feitt, og kilte med ospenaglar. Mellom dei ligg ei remse vevd saueull sett inn med tjøra. De fire einerkeipane har ikkje tollepinnar for årane, men er utstyrte med hamleband i bjørk. Ausekaret er knallhard svartor, årar og tofter er furu.Båt er framleis viktig for Karmøybuen. Denne rekonstruerte vestlandsbåten er

eit syn, i eigen utstilling i Nordvegen Historiesenter fram til 10. november.

♣ Frøspire 1Styret hadde på et møte en engasjert samtale om et notat fra Kjartan Reksten ,

utflytter, om stedsnavn, bl.a. navnet Karten, hva det dekker av Karmøy.Slike bidrag er interessante og motiverende. Bør finne plass til flere slike notater om

stedsnavn og tolkninger i www.n-kh.no eller også i FrØ-bladet for den som ønsker det.♣ Frøspire 4Gavene vi har fått de siste par årene, den på side 2 omtalte fra Nils Dybdal-Holthe

og Kjell Inge Lundes melkebonde-/meieri-utstyr har vist igjen i lokalet vårt. Det vi ikke kan ta imot, er givernes. vi har sortert og funnet ut at NKH ikke er rett mottaker for alle verdisakene. Museer og andre lag står nærmere. Men vi er takknemlige for å få være med å velge ut. «Ja takk til...» foreslås som en imøtekommende og informativ underside på

www.n-kh.no Redaksjonen takker styret! Også et ønske om fordeling av ansvarsområder mellom medlemmene er en ut-

fordring. Vi tar det også opp til samtale og diskusjon på lagsmøter.

Tur & Møte:• Lørdag 25. okt. Mellom kl 13 og 15.

30-årsdag med internettkafe på Torvastad Kulturhus. Stikk innom! ☺

• Førjulsmøte onsdag 3. des. i Kvalavågvegen 193, i Gamlehuset på tunet hos Harald Ottøy, som forteller. Som vanlig god mat og stemning.

• Følg med på nettsiden vår, under Tur og møte . Der noteres også andres arrangementer, bl.a. Turistforeningens turer i vårt miljø.

Nord-Karmøy Historielag – Nord-Karmøy Historielag – Hvor og når?På kontoret, for alle medlemmer og andre interesserte,

Torvastad Kulturhus (1. etasje, i nord-øst)Åpent fra 19 til 20 andre og siste onsdag i måneden, i vinterhalvåret. (29/10 + 12/11 +26/11) Velkommen!

FrØ er etter initialene til vår kjente lokalhistoriker Fridtjof Øvrebø, 1871 – 1927

Understrekede ord av denne typen er lenker til bakgrunnsstoff. Pek på og se kilden i ruta.

Klikk: les, lytt, se (noen som ikke fører fram? Gi beskjed!)

N-KH-kontingenten blir foreslått øket til kr 160,- Endring av NKHs kontingent blir en årsmøtesak i februar 2009.

betales til konto 3361 13 93852Da er du også RHÆ-medlem og mottar Sydvesten

Vi minner om neste møte i korttidsminne-foreningen. Men – når var det – og hvor? ☺

♣ Frøspire 3Redaksjonsarbeidet i laget dreier ikke bare dette

bladet, men også det som foregår på www.n-kh.noAud, Roald, John Karsten og Aadne er i gang. Flere

hobbytypografer ønskes til gjensidig inspirasjon!Møtesteder blir litt på kontor, men mest på nettet,

via epost og annen sitt-i-ro-kommunikasjon.

♣ Frøspire 5Har du lyst til å være med og finne ut hva som finnes av utvandrersaker hos

privatfolk? Hvem har hva? Ta kontakt, og tenk mer enn USA. Island, New Zealand ...