Fra ord til livFra ord til liv

Mars 2012Mars 2012

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Joh 6,68)

Jesus snakket om Guds Rike til folkemengden som hadde strømmet til. Han brukte enkle ord og liknelser fra

dagliglivet. Likevel hadde ordene en egen evne til å fascinere. Folk ble slått av hans lære fordi han forkynte med myndighet, og ikke slik som de

skriftlærde gjorde.

Selv tempelvaktene, som kom for å

arrestere ham, ble spurt av

yppersteprestene og fariseerne

hvorfor de ikke hadde fulgt

ordrene om å ta ham med seg. Da svarte de:

«Aldri har noe menneske talt slik

som han».

Johannesevangeliet forteller om

opplyste samtaler som Jesus hadde

med enkelte mennesker, som

Nicodemus og den samaritanske

kvinnen.

Jesus går enda mer i dybden når han snakker med apostlene sine: Han snakker åpent om Faderen og Himmelriket, uten å bruke liknelser; apostlene blir overbevist, og de går ikke sin vei, selv om de ikke

forstår hans ord fullt ut, og de går heller ikke når det han sier, virker for krevende.

«Dette er harde ord», sa noen av disiplene til Jesus da de hørte ham si at han ville gi dem sitt legeme å

spise og sitt blod å drikke. Joh 6,60

Da Jesus så at mange av disiplene trakk seg unna og ikke lenger fulgte ham, vendte han

seg mot de 12 apostlene og sa: «Vil også dere gå bort?» Peter, som nå for alltid var overvunnet og fascinert av de ordene som han

hadde hørt like fra den dagen da han traff Jesus, svarte på vegne av alle:

Joh 6,67

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.»

Peter hadde forstått at ordene

til hans Mester ikke var som

ordene fra andre mestere. Ord som

går fra jord til jord, hører jorden

til og deler jordens skjebne.

Jesu ord er ånd og liv, fordi de kommer fra Himmelen: et lys som kommer fra det Høyeste og har det Høyestes makt. Hans ord har en tyngde og en dybde som filosofiske, politiske eller poetiske ord mangler. De er «det evige livs ord», fordi de inneholder, uttrykker og kommuniserer fullkommenheten til det evige livet, som er Guds eget liv. Joh 6,68

Jesus er gjenoppstått og lever, og selv om hans ord ble uttalt for lenge siden, er de ikke bare et minne, men ord han retter til hver og én av oss, ja til alle mennesker til alle tider og i alle kulturer. De er universelle og evige ord.

Jesu ord! De må ha vært hans største kunstverk, om man kan si det slik. Det er Ordet som taler gjennom det menneskelige språket: hvilket innhold, hvilken intensitet, hvilket uttrykk og hvilken stemme!

Basilios den store forteller: «En dag var det plutselig

som om jeg våknet av en lang søvn.

Jeg så det vidunderlige lyset

fra sannheten i Evangeliet og

oppdaget tomheten i menneskets

visdom.»  

Ep. CCXXIII, 2.

Teresa av Lisieux skriver i et brev fra 9. mai 1897:

«Noen ganger når jeg leser åndelige

avhandlinger... blir min stakkars lille sjel fort trett. Da lukker jeg boken de vise har

skrevet, som får hodet mitt til å gå i stykker og

som tørker ut mitt hjerte. Og i stedet tar jeg fram den Hellige

Skrift. Da blir alt så lyst. Ett eneste ord åpner

uendelige rom for min sjel, og det virker enkelt

å oppnå fullkommenhet.»

Ja, de guddommelige ordene metter ånden som er skapt for evigheten. De opplyser ikke bare sinnet, men hele mennesket innenfra, fordi de er lys, kjærlighet og liv. De gir fred - det som Jesus kaller «min

fred» - også i øyeblikk med engstelse og kvaler.

De gir fullkommen lykke, selv midt i smerten som av og til tar sjelen vår til fange. De gir styrke, spesielt når vi møter forskrekkelse og motløshet. De gir oss

en følelse av frihet fordi de åpner veien til Sannheten.

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.»

Fra ord til liv denne måneden minner oss om at den eneste Mesteren

vi ønsker å følge, er Jesus, selv når hans ord kan virke harde og altfor

krevende. Dette kan bety: å være ærlig på

jobben, å tilgi, å stå til tjeneste for andre heller enn egoistisk å tenke på seg selv, være trofast i familielivet, hjelpe en døende uten å gi etter

for tanken på aktiv dødshjelp...

Det fins mange mestere som gir oss enkle løsninger og kompromisser. Vi vil bare lytte og følge vår eneste

Mester, som kun sier sannheten og som har «det evige livs ord». Slik kan også vi gjenta Peters ord.

I denne fastetiden, da vi forbereder oss til den store Oppstandelsesfesten, må vi virkelig følge vår Mester

og bli hans disipler.

Også i oss må det fødes en lidenskapelig kjærlighet til

Guds ord. Vi tar det oppmerksomt til oss når det blir forkynt for oss i kirken, vi leser det, studerer det,

mediterer over det...

Men først og fremst er vi kalt til å leve

etter det, slik Skriften selv lærer

oss: «Dere må gjøre det Ordet sier, ikke bare høre det, ellers vil dere bedra dere selv.» Derfor velger vi hver måned ut et bestemt utdrag fra Guds ord og lar det

trenge inn i oss, forme oss, leve med

oss. Jak 1,22

Ved å leve Jesu ord lever vi også hele Evangeliet, fordi han i hvert

enkelt Ord gir seg selv fullstendig og kommer selv for å leve i oss. Det er som en dråpe med den Oppstandnes

guddommelige visdom, som

langsomt trenger inn i oss og

erstatter vår tenkemåte, vår

vilje, vår væremåte i alle

livets situasjoner.

«Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.»

(Joh 6,68)

“Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen.

Tekst: Chiara Lubich, 2003Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina

(Sicilia - Italia)

Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over.

  På internet: www.focolare.no

Oversatt i forskjellige språk: www.santuariosancalogero.org

“Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen.

Tekst: Chiara Lubich, 2003Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina

(Sicilia - Italia)

Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over.

  På internet: www.focolare.no

Oversatt i forskjellige språk: www.santuariosancalogero.org