FRA REDAKTBRENS V I N D U

I f i rken og de n?tde~utz;iklede land

Forhoidet meliom den hvite mann og de sakaite fargecle folkeslag er v%rt itrhundres problem nr . 1. Dimensjonene av clette prahlcm freIng8r bl. a . av den kjensgjcrning a t 30 prosent av jordens hcfollzning disponerer hele 80 prosent av livsgodenc, mens rlc rcsterendc 70 prosent av jordens bcfoilc- ning m% nnye seg med 20 prosent av livsgodene. Og riktlommcn cr -- lned unntagelse av Latin-Amerika - konsentrert i do omrider av verden hvor den hvite mann har s i t t hjem. Velstanden s% vei som nvlden er alts% knyttet ti1 huclfargen, ti1 rasene.

Dct er videre en kjensgjerning a t mens de riiie land stadig blir rikerc, blir de fattige land stadig fattigcrc. I 1938 var 38 prosent av jordcns be- folkning offer for sult, og i dag rcgner man a t dette tail er stcgct ti1 66 prosent tii tross fo r dc storstilte hjelpetiltak som er gjennomfort etter icrigen. Dctte hcnger sammen med folicemengdens okning ( j f r . NOTM 1959, s . 180f).

Dct kan ogs% nevnes a t leveaideren f . eks. i India bare er 35 %r, mens den has oss er 70, a t 30-40 miliioncr mennesker sulter i hjel hvert %r, o g a t halvparten av alle barn i Afrika dnr fa r de er 15 %r gamle, 350 millioner mennesker lider a v malaria, det finnes 10-12 millioner spedalskc i verden. N&r det g a r s% iangsomt med a rette p% alie disse forhold, hcnger det ikkc minst salnmen med analfahetismen. Man regner i dag a t omkring haivparten av jordens befolkning ikke kan lese.

Som verdens rii'este land har Amerika falt sin forpliktelse her, og har i en arrekke gitt mellom 3 og 4 miiliardcr dollar ti1 eutenlandshjelpena. Viktig er ogs% den tekniske assistansc som ytes av en rekke vestlige land, for da ikke % ncvnc FN's organer - Verdensbanken, Verdens Helsc- organisasjon, Organisasjon for erniering og jordbruk osv.

Dct sier seg selv a t kirken ikl<e han betrakte noden i verdcn som seg uvedkommende. Det har den da helier ikke gjart. Gjennom vcrclcnsmisjo- nen, Iiirkenes Verdensrad og Det lutherske verdensforbund cr det gjort en innsats som fortjener % hli langt mer kjent enn den er. Eidragene ti1 de omfattcndc hjelpetiltak det her cr tale om, lop i fjor opp i 63 mill. dollar. Bare i Honglfong blir hver maned nier innpi 100 000 menncskcr

247

p& en eller annen m&te hjulpet (gjennom Det lutherske verdensforhund). Ved siden av den materielle hjelp, som mB fortsette og utvides, trenges

det en krlsten innsats i stats- og samfnnnsliv, et studium av sosiale og etiske sparsmB1 i internasjonal sammenheng og en utvikling av nye ar- beidsformer, som f. eks. ikke-profesjonelle misjonarer. Viktigst av ait er imidlertid forkynnelsen av hudskapet. Hvor viktig gjennomfmingen av ytre reformer enn er, er det egentlige og avgjclrende i det kristfte arbeid for & lindre nclden i verden noe dypere: forandringen av sinnelaget og livsretningen has det enkelte menneske. Det m& bare understrekes a t evangeliet vender seg ti1 hele mennesket, dvs. ti1 mennesket som sjelelig- legemlig vesen og ti1 den totale sammenheng og situasjon det st&r i.

Hvordan kommunismen vurderer kirkens verdensmisjon Den store sovjet-encyklopedi (2, utg., hd. XXVII) her en artikkel om

emisjonsvirksomheb som p& en likefrem demonstrativ m&te sidestiller, ja identifiserer kirkens arbeid for & forkynne evangeliet for alle folkeslag med imperialisme og kapltalisme. Vi gjengir her deler av denne artikkel etter en oversettelse ti1 engelsk (i Occasional Bulletin from the Missionary Research Library, New York, august 1959). Etter & ha gitt en definisjon av misjon (uen form for religiss-politisk aktivitet fra kirkeorganisasjonenes sides, uet middel ti1 & gjclre folk ti1 slaverw) og etter % ha gitt et riss av kristendommens utbredelse i oldtid og middelalder, heter det:

nFra 16. Brh. ble misjonsvirksomheten et middel ti1 B etablere og styrke koloniveldet. Misjonarene trengte inn i Amerika, Asia og Afrika. De spilte her rollen som speidere, og de ble fulgt av handelsmenn og soldater til- herende erobrerne. - - - I det 19. &rh. antok misjonsarheidet smartere og finere former: skoler, hiblioteker, harnehjem, sykehus asv. Misjonene spilte en aktiv rolle i de kapitalistiske lands kamp for delingen av verden i innflytelsessfrerer og for utplyndringen av koloniene. Som agenter for de kapitalistiske stater, levde rnisjonierene under disse staters beskyttelse og mottok stcltte og alle slags privilegier f r a dem. Den urettferdige Tientsin-traktat sorn China hle UBtvun~et i 1858. Fa hl. a . misionrerene - . - spesielle privilegier. Massenes opprar mot det fremmede &k i koloni- landene og i det hele i de land som var kommet i et ydmykende avhengig- hetsforhold ti1 Vesten, vendte seg ogsB mot misjonrerene, f. eks. i hoxer- opprclret 1899-1901 og revolusjonen 1911 i China.8

Og videre: <I en imperialistisk tid (som v&r) er misjonsvirksomheten en uadskillelig del av den imperialistiske politikk. Vatikanet driver aktivt misjonsarheid. E t stort antall av katolske organisasjoner i mange land star under ledelse av Vatikanets Kongregasjon for uthredelse av troen - - - - For & samordne den protestantiske misjonsvirksomhet hle det i

1910 i Edinhurgll (Scotland) holdt et verdensmisjonsmwte, hvor e t ver- densmisjonsr8.d ble valgt. Et ter den annen verdenskrig (1939-1945) har Vatikancts misjonsarheid og starparten av det protestantiske nlisjons- arbeid hovedsakelig tjerlt den amerikanske imperialisrnes intcresser. Det er amerikanske misjoner i India, Australia, Afrilca, Smr-Amerika, Filip- pinene, Japan, Malaya, Sar-Korea og andre land. Misjonsarbeidet blir hrulrt av de imperialistiske regjeringer i deres kamp mot den voksende nasjonale frigjeringsbcvegelse i lcolonilandene og andre eavhengiges land. Under folkets Erigjnringskrig i China drev misjonalrene hemmelig spion- virksomhet for 8 hjelpe Kuornintang og USA. Salrlig da Den kinesiske folkorepublikk var opprettet i 1949, wkte misjonsrene - av alle religiose retninger - Sin spionasje- og undergrunns-virkson~het, Et ter ha avslort misjonalrencs kontrarevolusjonale virksomhct i China, hesluttet i'cgje- ringen i Den klnesislce folkerepubliklc L 1951 8 overfnre alle undervisnings- og kuiturinstitusjoner tilhorende misjonene ti1 den kinesiske folkeregjering og % gi ordre ti1 a t all misjonsvirksolnhet i landet skulle opphere. Takket valre den mektige nasjonale frigj~rings-reisning i kolonilandene og andre aavhengigeu land, er misjonalrenes forsnlc p% $ styrke de ilnperialistiskc staters stilling i disse land blitt en fullstendig fiasko.2

Det regionale mnnstel' tar form Under lclsenet evitner i fellesskap)> var i dagene 14.-24. mai i 8 r 150

menn og kvinner samiet i Ruala Lumpur, Malaya, for - som represen- tanter for 48 evangeliske kirker og r%d i 14 land i @st-Asia (inkl. Sor- og Ssrsst-Asia) - % skape silt eget r$d for regionalt samarhcid: East Asia Christian Conference - et resultat av de hestrehelser som er gjort siden det viktige mate av k'irkene i dette omr%de i Prapat, Indonesia (1957). p% 8 gi disse ((en ny ekumenisk dimensjonn, dvs. % bringe dem i direkte lcontakt mcd hverantlre og fremme fellesskapet mellom dem soln kirkcr i samme rom, i samme situasjon.

Ogs8 de lutherske kirker er med i dette fellesskap, f . eks. do lutherske kirker i India (gjennom Det lutherske kirkeforhund i India) og Batak- lcirken p8 Sumatra, den starste lutherske kirke utenfor den vestiige verden (over 600000 medlernmer). For wvrig er ogs% de europeiske kirker i Australia og New Zcaland med (gjcnnom sine respektive nasjonale lrirke- r%d). Den nye regionale samarbeidsorganisasjon for @st-Asia har imid- lertid avgjort en ikke-vesterlandsk karakter. Det er mulig a t Australia og New Zealand etter en tid vil bli med i en annen organisasjon for regio- nalt samarbeid (forelapig bare i emning) -for Stillehavs- eller Sydhavs- omr%det. Det kristne r&d for Midt-Osten foretok I 1957 en revisjon av sine grnnnregler og er n% regional samarboidsorganisasjon for kirkene i denne del av verden.

Det regionale manster tar form ogs& i Afrika. Den fwrste konfesjonelle - lutherske - kirkekonferanse for hele kontinentet, ble holdt i 1956 i Marangu, Tanganyika. Den farste interkonfesjonelle - fellesprotestant- iske - kirkekonferanse for hele kontinentet ble holdt i 1958 i Ibadan, Nigeria. Dette mete valgte en representativ fortsettelseskomiti, med bl. a . Sir Francis Ibiam (Ibadankonferansens president) og den verdenskjente Alan S. Paton f r a Sar-Afrika som medlemmer. Denne komit6 har energiek gatt inn for tanken om et permanent regionalt samarbeid. De evangeliske kirker i Afrika, hevder man, m& nlrere 9. tenke, planlegge, arbeide og be sammen pa kontinental basisr. De veldige oppgaver disse kirker st&= overfor i Afrika - evangeliseringen, islam osv. - m& lases i fellesskap. Men skal dette skje, m& kirkene i Afrika f& en ganske annen kontakt med hverandre enn de bittil har hatt. En afrikaner, dosent dr. philos. Donald Mtimkulu (Sar-Afrika), er nylig ansatt som permanent sekreter. Ogs& i dette regionale fellesskap er de lutherske kirker aktivt med.

Vi skal merke oss a t hva vi har kalt det regionale manster, har ikke noe eksklusivt ved seg. Det er ikke et mP1 i seg selv, men peker ut over seg selv. I Kuala Lumpur kom dette ti1 uttrykk bl. a . i den kjensgjerning a t man ogs& hadde innbudt fremtredende representanter for kirkene i Afrika. Vi skal ogs& merke oss hvordan tiltaket - b&de i Asia og i Afrika - er motivert ut f ra den forpliktelse kirkene s& sterkt faler ti1 9. brere fram i de forskjellige land og omrhder vitnesbyrdet om Kristus. aVi, kir- kene i Asia, er kalt ti1 i fellesskap & vitne om Kristus,,, heter det i bud- skapet f r a Kuala Lumpur ti1 kirkene i @st-Asia. Og i det budskap konfe- ransen sendte ti1 kirkene i Afrika, heter det: aDet er v&r bann a t Gud vil vise oss hvordan vi i Asia, sammen med dere i Afrika, p& en stadig rikere m&te kan vitne om de store gjerninger Gud har gjort og gjar 1 Kristus for sitt folk og for hele verden.~

Underwood, Korea og U S A Ved Chosun Christian University i Seoul, Korea, virker i dag en pro-

fessor som er misjonrer i tredje generasjon: amerikaneren og presbyteri- aneren Horace Grant Underwood I11 - som for ovrig var tolk ved v&pen- stillstandsforhandlingene i Panmunjom i 1953.

Underwood's farfar - som ogs& bar navnet Horace Grant Underwood - kom ti1 Korea i 1885:Far han reiste f r a USA, hadde han gjort en avtale med sin bror, Jobn. Horace skulle bli misjonrer og Jobn forretnings- mann for & kunne stwtte brorens arbeid akonomisk. John ble grunnlegger og leder av det verdensberwmte skrivemaskinfirma nUnderwoodu. Bak- grunnen for dette er alts& - misjonen.

Seoul i 1880-Arene var noe ganske annet enn byen er i dag. Boligfor-

holdene var ytterst primitive, tyfus og andre sykdommer herjet, tigre og leoparder var p& ferde osv. Underwood var virksom p& en rekke feiter: han gransket spr&ket, han skrev den ferste engeisk-koreanske ordbok, han forkynte, han oversatte evangeiiene, han utga en avis og han bygget skoler, bl. a. den heyskolen som ble ti1 det store kristne universitet: Chdsun Christian University.

Under et besok i USA i begynnelsen av 1890-&rene fikk Underwood tilbud av sin bror om & bli medeier i firmaet, men han avslo dette tiibudet - og reiste tilbake ti1 Korea, hvor han virket ti1 sin ded i 1916.

Ved siden av & vrere en fremragende misjonier var Underwood ogs& en misjonsvekker av stort format. Gjennom reise- ag metevirksomhet i USA samlet han inn tii misjonen - og det i en ekonomisk nedgangsperiode for landet - 200 000 dollar.

Underwood foretok den farste d&p i 1886. I &renes lap er den ene blitt ti1 titusener, ja hundretusener. Man regner at det er 900 000 eller nier innp& 1 mill. protestantiske kristne i Korea. Av disse tilharer langt de fleste - mellom 5 og 60.0 000 - den presbyterianske kirke i Korea - den kirke misjonaxen Horace Grant Underwood og skrivemaskinfabrikanten John Underwood i fellesskap la grunnen til.

(Fra artikkelen aunderwood of Korea,, av B. E. Balding, i uKorean Survey,, utgitt av Den koreanske republikks ambassade i London, januar 1958. Meddelt ved herr Knut Onstad, Oslo. Siste avsnitt ved red.)

Missiologiske streij Ved Aarhus Universitet er det i &r opprettet et lektorat i misjonsviten-

skap, med cand. theol. Johs. Aagaard som farste innehaver. Aagard, som vil vrere kjeut for sine artikler i skandinaviske misjonstidsskrifter og sin bok aJapanske perspektiver,, begynte sin virksomhet i September. Han er ogs& leder av Institut for Missionsvidenskab (ved samme universitet). Gjennom omfattende reiser og studieopphold i Sverige, Tyskland, Neder- land og Storbritannia bar Aagaard forheredt seg grundig for den Virk- somhet han har tat t opp.

I Finnland er pastor Seppo Teinonen, som tidiigere i &r tok doktorgra- den p& en avhandiing om Gustav Warneck, utnevnt ti1 dosent i missiologi og ekumenikk ved Universitetet i Helsinki (som for noen &r siden opp- rettet et institutt for missiologi og ekumenikk, med prof. dr. Osmo Tiiliia som leder).

Som professor i misjonsvitenskap ved Boston University, USA, er ansatt nordmannen Per Hassing, tidligere misjonsprest i Swr-Rhodesia - som utsending fra Metodistkirken i Norge. Hassing, som har viert bidragsyter

251

ogs& ti1 dette tldsskrlft, er innvllget ett &rs studiepermisjon far han over- tar sin nye stilling.

De fleste og sterste sentrer for misjonsundervisning og misjonsforsk- ning finnes i USA. Missionary Research Library i New York f . eks. er kjent over hele verden. jfr. NOTM 1953, 8. 107-113. I de senere &r har Universltetet i Chicago tiltrukket seg stor oppmerksomhet p.g.a. sltt UCenteru - vel heist: institutt - for studiet av den kristne verdensmisjon, med dr. R. Pierce Beaver som leder. Dr. Eeaver er professor 1 misjons- vltenskap ved Chicago-universitetets teologiske fakultet, hvor fire teolog- iske heyskoler samarhelder, - en utpreget interkonfesjonell institusjon. asentreta - instituttet - er et tiltak som fakultetet som helhet st&= an- svarlig for og stetter. Ja, ogs& de ikke-teologiske fakulteter trekkes inn I dets virksomhet. Denne omfatter undervisning, forskning, studium av de lkke-kristne rellgioner osv. Sserllg nnderstrekes forskningen. Man g&r be- visst inn for & utdanne forskere som kan ta opp arbeid som professorer i rnisjonsvitenskap i Amerlka eller gjwre tjeneste som spesialister i de unge kirker. Stor-Chicago, som for tiden er det sterste sentrum i verden for medisinsk undervisning og forskning, har mange muligheter for & bli det stwrste sentrum 1 verden ogsE for teologisk undervisning og forskning. Ved siden av Chicago-unlversitetets teologiske fakultet finnes det et dusln andre teologiske hoyskoler 1 dette omr&de. Og I de stater som omgir Chicago, flnnes det i alt over 50 professorer - eller andre Ierere - i mlsjonsvitenskap.

Luther Theological Seminary, St. Paul, Minnesota, har - i samarbeid med Det lutherske verdensforbund og Den lutherske misjonskonferanse i Nord-Amerlka - et ~Instltuten for kristne ledere f ra Asia og Afrika, med sikte p& & gl disse en videreghende teologisk utdannelse, & gi dem rEd og velledning, & gi dem kristelig fellesskap under deres opphold i USA osv. En rekke teologiske hwyskoler i USA har lansert tilsvarende tiltak. Be- tydningen av den akonkreteu og upersonligew kontakt disse institusjoner p& denne m&te f&r med misjonen og de unge kirker, kan vanskelig over- vurderes.

0. G. M.