Anders Talleraas gjenvalgt s. 4

Fornyelse av kystfraktefl åten s. 6

M/S “Comabar” - Norbar Minerals AS, 4260 Torvastad

N U M M E R 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G

I DENNE UTGAVEN:

Innho ld/ redaks jone l t 2Leder 3Gegnera l for saml ing 2007 4Fornye l se av kys t f rakte f lå ten 6Van l ige spør smål vedr. NOx-avg i f ten 8Brønnbåtnyt t 11Formannens ta le t i l genera l for saml ingen 12Norge for tset ter de l take l sen i EUsMarco Po lo -program 14Te lenor Mar i t im Rad io lanserer VHF data 15

FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING - stiftet 14. desember 1935

Nykirkeallmenningen 23Postboks 2020, Nordnes5817 Bergen

Telefon: 55 55 16 20Telefaks: 55 55 16 21

e-post: fi rmapost@fraktefartoyene.noInternett: www.fraktefartoyene.no

Adm. dir. Siri Hatland, mob. 41 67 37 05

LOKALFORENINGER:

Hammerfest Småskipsgruppe:Arne Wæraas, tlf. 78 41 22 33Berlevågveien 12, 9600 Hammerfest

Bodø LokalforeningFritz Andreassen, tlf. 75 58 30 34Torsbakken 15, 8012 Bodø

Brønnbåteiernes ForeningBjørn Inge Våge, tlf. 70 02 91 326089 Sandshamn

Molde LokalforeningOtto Barsten, tlf. 71 25 20 88Birkelandsvegen 24, 6416 Molde

FRAKTEMANNRedaksjon:Fraktefartøyenes RederiforeningLayout: PREFER ASBankgiro: 3414.18.04644

Opplag: 500 eks.Redaksjonen avsluttet: 29. juni 2007Abonnement: 175 kr per år/inkludert i kontingent for medlemmer.

Annonser (priser eks MVA):kr. 4 per spalte mm (1 side er to spalter)1/1 side kr 2000 1/2 side kr 10001/3 side kr 6501/4 side kr 500Fargetillegg kr 900

Styre og stell:Styret i Fraktefartøyenes RederiforeningFormann Anders Talleraas, Molde, tlf 712 10 510, mobil 959 33 600

Nestformann Jarle Matre, Savanger, mobil 908 47 819

Finnmark og Troms: Yngve Eide, Harstad, Tlf. 77 06 09 00

Varam.: Arne Wæraas, Hammerfest, tlf. 78 41 22 33

Nordland: Svein Gunnar Hansen, Bodø, tlf. 75 56 33 90

Varam: Johan Seines, Bodø, tlf. 75 50 41 50

Trøndelag: Einar Eidshaug, Ottersøy, tlf. 74 39 71 66 mobil 905 26 617

Varam: Per Eidsvaag, Dyrvik, tlf. 72 44 70 00

Møre og Romsdal: Knut Ottar Opstad, Molde, tlf. 712 45 200

Varam: Willy Rørstad, Kristiansund, tlf. 716 76 583

Vest- Sør- og Østlandet: Asmund Rune Fredheim, Austrheim, tlf. 90 08 34 10

Varam.: Kjell Olav Haugland, Straume Tlf. 56 31 57 00

Representant fra Brønnbåteiernes Forening:

Bjørn Inge Våge, 6089 Sandshamn mobil 909 76 095

Varam.: Geir Agasøster, 5430 Bremnes, Tlf. 53 42 80 00

Forhandlingsutvalget i FR:Leder Jarle Matre, Stavanger mobil 908 47 819

Nestleder Anders Talleraas, Molde, tlf.712 10 510

Medlem Yngve Eide, Harstad, Tlf. 77 06 09 00

Varamedlem: Asmund Rune Fredheim, Austrheim, tlf 90 08 34 10

S I D E 2 - N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G

Fraktefartøyenes Rederiforening er inne i en spennende tid, med store utfordringer og en posi-tiv vekst i medlemstallet. Men det er behov for at fl ere slutter seg til. Desto større vi blir, desto sterkere vil våre krav overfor de sentrale myndigheter stå seg.

Samtidig ser vi at Foreningen blir lyttet til i de politiske fora. Vi merker det i høringer i Finan-skomiteen, og vi får det bestemte inntrykket når vi er i møter i Næringsdepartementet. Og i forhold til de store utfordringene som vår fl åte har når det gjelder lønnsomhet og fornyelse av fl åten, trengs både gode kontakter og kreativ tenkning fra vår side.

Dette er grunnen til at Foreningen har engasjert seg i utredninger og videre arbeid når det gjelder muligheter for en vesentlig fornyelse av en aldrende Fraktefl åte. Men her trengs det også et kraftig engasjement fra våre medlemmer når det gjelder løsninger og forskningsinnsats. Der-for, dere som ønsker å delta i de spennende prosessene som foreningen nå står oppe i sammen med SINTEF og Møreforsking Molde AS, meld dere som interessenter.

Det som opptar oss i ledelsen mest om dagen, er muligheten til å få til en fondsløsning som avløsning av den alt for høye NOx – avgiften som Stortinget vedtok i fjor høst.

Vårt standpunkt er krystallklart. Uten en fondsløsning, blir dette en katastrofe for de av våre medlemsrederier som rammes. Vi synes det går tregt med å fi nne en positiv avklaring i samtaler med Myndighetene, men det bare må fi nnes en løsning.

9. juni hadde Foreningen generalforsamling i Tromsø. En generalforsamling som gjennomførte den tidligere beslutningen om å slå sammen Fraktefartøyenes Rederiforening med Arbeids-giverforeningen. I samme møte vedtok forsamlingen enstemmig å innlemme Brønnbåteiernes Forening som en distriktsforening i Fraktefartøyenes Rederiforening.

Når så alle valgene skjedde helt enstemmig, sier det mye om en meget harmonisk Generalfors-amling.

Det gir meg også som Formann en anledning til å formidle at jeg opplever at denne Foreningen har en meget kompetent Direktør og en stab i sekretariatet som gjør en formidabel innsats for fellesskapet. De la til rette for et prikkfritt arrangement, på vegne av oss alle sender jeg hermed en stor takk til dere, våre gode og helt nødvendige hjelpere.

Jeg opplevde Generalforsamlingen med etterfølgende konferanse om fornyelsesbehovet i fl åten, som en stor inspirasjon til å stå på for fullt videre. Forhandlingene foregikk i en meget positiv stemning, og ekspedisjonen ut til Sommarøya var en fi n anledning til å bli kjent med hverandre i et miljø mange kjente seg igjen i.

Lykke til videre. Neste år møtes vi hjemme hos meg i Molde. Til da må vi ha løst NOx – avgifts-saken, og være kommet et langt stykke videre i arbeidet med fornyelse.

Lykke til, men husk også å nyte en velfortjent sommerferie!

Anders Talleraas, styreleder

Inspirasjon og utfordringer i Tromsø!

N R . 2 - 2 0 0 7 - 7 2 . Å R G A N G - S I D E 3

S I D E 4 - N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G

Generalforsamling 2007Generalforsamling i Fraktefartøyenes Re-deriforening ble holdt på Rica Ishavshotel i Tromsø den 9. juni.

Formannens tale til generalforsamlingen er gjen-gitt på side 12 og 13. Anders Talleraas ble enstemmig gjenvalgt som sty-releder i Fraktefartøyenes Rederiforening.

Fraktefartøyenes Arbeidsgiverforening ble slått sammen med Fraktefartøyenes Rederiforening.

Alle funksjoner som tidligere lå til Arbeidsgiver-foreningen vil heretter bli utført av FR, og posis-jonen som styreleder i FA er omgjort til forhan-dlingsleder i FR.

Som forhandlingsleder ble valgt Jarle Matre, som også er nestformann i FR.

Lovendringsforslag - nedstemt:

Forslag om å endre FRs vedtekter §3 - Medlemsskap. Nytt 2. avsnitt:“Medlemmer som disponerer fl ere fartøy plikter å innmelde i foreningen samrlige fartøy med samme eierinteresser som fyller betingelsene i § 1.”

Forslaget falt med 14 mot 36 stemmer.

Generalforsamlingen vedtok også at i 2009 skal generalforsamlingen avholdes i Osloområdet (Gard-ermoen) og at den avvikles som et dagsmøte.

SeminarFornyelse av kystfraktefl åten

Etter lunsj ble det arrangert et seminar med følgende tema: Fornyelse av kystfraktefl åten

Åpning v/styreleder Anders Talleraas

1) Maritim strategi. Foredrag v/dir. Grete Pettersen, Nærings- og Handels-departementet og innlegg v/daglig leder Jørn Prang-erød, Maritimt Forum

2) Presentasjon av prosjekt vedr. fornyelse av kystfraktefl åten, v/dr.ing. Oddmund Oterhals, Mørefor-skning Molde AS

3) Presentasjon av Forprosjekt, - Fornyelse av kystfraktefl åten, v/Forskningssjef Per Magne Einang, Marintek, se side 6 og 7

N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G - S I D E 5

Generalforsamling 2007

S I D E 6 - N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G

Fornyelse av kystfraktefl åten

BakgrunnFraktefartøyenes Rederiforening representerer storparten av fraktefartøyene som opererer langs Norskekysten med totalt 232 fartøyer. Flåten begynner å bli gammel med en snittalder på ca. 30 år. Fraktefartøyene møter stadig nye utfordringer som økt konkurranse fra veitransport og ulike typer avgifter senest NOx avgiften for innenriks skipsfart som rammer dette fl åtesegmentet spesielt hardt.

For å møte dagens og fremtidens utfordringer er det nødvendig med fornyelse av fl åten, med kostnadseffektive og miljøvennlige skip som kan tilpasses et fremdtidsrettet logistikksystem.

MålsettingMålsettingen med forprosjektet er å beskrive utfordringene for fl åten som kostnadsnivå og miljøprofi l, samt danne et bilde av muligheter og utfordninger fraktefartøyene vil ha i fremtidig transportsystem. Videre vil forprosjektet etablere innholdet i et prosjekt samt et konsortium for søknad om et hovedprosjekt.

Eksempel på problemstillinger i et hovedprosjekt vil være:

* Energieffektive skipOptimering av skrogutforming og propulsjon for lavest mulig energiforbruk ved fremdrift (vil gi generell reduksjon av utslipp, også CO2 i forhold til dagens skip)

* Miljøvennlige skipMinimalt utslipp til luft og vann. Utstrakt bruk av naturgass (LNG). Naturgass gir minimale utslipp av: NOx, SOx, partikler samt en ytterligere reduksjon av CO2. Ren gassdrift gir ingen skadelige utslipp til vann.

* Reduserte byggekostnaderEnkel design med enkel grunnutrustning.

* Lavere transportkostnaderØkt nyttelast. Fleksibilitet med hensyn til et fremdriftsrettet logistikk system.

Hovedprosjektet vil ha som mål å utvikle nytt konsept for kystfraktefartøy med fokus på målsettingene nevnt ovenfor. Konseptet er tenkt anvendt på forskjellige frakttyper som tank og container transport.

Fraktefartøyene er små skip (typisk under 5000 BT) og vil naturlig være små og fl ere for å oppnå god trarikkfrekvens, men møter samtidig utfordringen med økende enhetskostnader med redusert skipsstørrelse. Kombineres målene nevnt ovenfor er det mulig å påvirke de daglige driftskostnadene, som illustrert i fi guren nedenfor.

Forskningssjef Per Magne Einang, Marintek, presenterte for medlemmene Forprosjekt for fornyelse av kystfrakte-fl åten, hvor foreningen har søkt midler gjennom Forskningsrådet.

Fornyelse av kystfraktefl åten

N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G - S I D E 7

Skipet er viktig men utgjør bare en del av transportkjeden. Terminaloperasjon og interaksjon skip - terminal vil også bli adressert i prosjektet gjennom et fremtidsrettet ligistikksystem.Figuren nedenfor illustrerer viktigheten av å tenke hele transportkjede fra dør til dør.

AktiviteterHovedaktivitetene i forprosjektet vil være å etablere et konsortium som vil søke et hovedprosjekt ved neste utlysing i MAROFF programmet. Forprosjektet er tenkt delt i følgende aktiviteter:* Beskrivelse av kystfraktefartøyenes nåtidssituasjon* Behov for utvikling i de ulike fl åtesegmentene* Etablere mål for forbedring (energiforbruk, miljøutslipp)* Søknad for hovedprosjekt (prosjektinnhold, konsortium)

TidsplanForporsjektet vil bli gjennomført i perioden april - september 2007.

Modulbaserte løsninger for transportsystem innenfor nærsjøfart er spesielt adressert i et nylig oppstartet EU prosjekt, Creats 3S, hvor blant annet MARINTEK er med. Prosjektet beskriver denne problemstillingen som følger:”A modular Short Sea Ship concept will be developed composed of a basic ship hull module upon which various cargo-containing modules can be mounted. This will simplify cargo loading and unloading, enchance, vessel fl exibility, and render transport and logistics more effi cient and viable A 10% performance improvement with respect to current practice will be used as qauntitative benchmark.”

Denne delen av prosjektet vil bli utført i et samarbeid med Creates 3 S.

Foreningen har engasjert seg i utredninger når det gjelder muligheter for en vesentlig fornyelse av en aldrende fraktefl åte. Men skal dette arbeidet ha noen mening trenger vi engasjement fra medlemmene når det gjelder løsninger og forskningsinnsats. Vi ber derfor alle som ønsker å delta i de prosjektene som foreningen nå står oppe i sammen med SINTEF og Møreforsking Molde AS (dette prosjektet ble presentert i Fraktemann nr. 1-07), meld dere som interessenter!

S I D E 8 - N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G

Vanlige spørsmål vedr. NOx-avgiften:

- Vil man måtte betale bidrag til NOx-fondet til evig tid, eller er det en tidshorisont for hvor lenge dette varer?

Konstruksjonen er at fondet skal bidra til at Norge skal nå sine forpliktelser i henhold til Göteborg-protokollen. Når målet er nådd, er jobben gjort og fondet kan legges ned. I praksis kan det bli en utsettelse for å sikre at uslippene holder seg på det ønskede nivået.

Blir det noe av NOx-fondet og i så fall når?

Vi legger til grunn at det skal lykkes å få på plass en miljøavtale og dermed en fondsløsning. Det er mange argu-menter for dette, men de viktigste er at næringslivet rett og slett ikke kan leve med NOx-avgiften og at et fond vil være mer effektiv når det gjelder å få ned utslippene. Vi hadde håpet å være kommet lenger i prosessen, og det ligger nå til tette for å få en avklaring. Det er myndighetene det står på. Slik det ser ut nå, vil en avtale neppe kunne tre i kraft før til årsskiftet.

- Får man refundert tidligere innbetalt NOx-avgift en hvis man deltar i NOx-fondet?

Dette er et svært sentralt krav, og også her er det veldig gode grunner til å forvente at dette blir innfridd. For det første vil det være logisk i forhold til Stortingets intensjon da de åpnet for en miljøavtale, for det andre letter det argu-mentasjonen i forhold til EFTAs overvåkingsorgan ESA i når avtalen skal godkjennes der og for det tredje vil det gi størst reduksjon i NOx-utslippene - ganske enkelt fordi fondet da blir mer attraktivt og får tilført betydelige midler fra starten av. Men - også dette er et politisk spørsmål som ikke er avklart.

- Hva blir betingelsene for de som slutter seg til NOx-fondet?

Betingelsen vil enkelt sagt være at en må betale kontingent til fondet (mye mindre enn avgiften) i stedet for avgift. I tillegg vil en måtte forplikte seg til å utrede og eventuelt gjennomføre NOx-reduserende tiltak dersom NOx-fondet ber om det. Kostnadene til dette vil selvsagt bli støttet av fondet. Det er for tidlig å si noe mer konkret om støt-tenivået, men det vil være anledning til å gi 100% støtte og også betale evt. driftskostnader for en periode.

- Bør man vente med å inngå avtaler om NOx-reduser-ende tiltak (støttet av staten) og i stedet bli medlem i NOx-fondet?

Dette er et viktig spørsmål, men det springende punktet vil ikke være om man inngår avtale eller søker om støtte. Det er imidlertid grunn til å tro at en kan bli “låst” til avgiftsregi-met dersom en faktisk tar imot statsstøtte. Det er åpnet for at en kan få beregnet avgiften fra dag 1 etter et redusert utslippsnivå dersom en inngår avtale om utredning eller gjennomføring av NOx-reduserende tiltak før 1. juli. Det er bedt om at det denne fristen blir skjøvet på, og ettersom det meste har tatt lenger tid enn forutsatt i denne saken bør det skje - men dette er ikke avklart.

REIMERSWAAL SHIPYARD“Private shipyard” in The Netherlands

Your service station to en route to the ports.

Flushing, Terneuzen, Gent and Antwerp.

Drydocking capasity for wessels up to 7000 dwt.

Incl. Port repair services.

Tel. (31) 0113 38 30 21/Fax. (31) 0113 38 34 21

www.SWREIMERSWALL.COM

E-mail: info@swreimerswaal.com

Agent for Norway

IMASEdgar Werner Hansen

Tel. (47) 33 39 24 84 / Mob. (47) 90 85 09 75E mail: edgar hansen@freewave cc

Fra Norges Fiskarlags hjemmeside har vi sakset følgende og vi ser at det er de samme spørsmål som går igjen også i vår forening.

N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G - S I D E 9

S I D E 1 0 - N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G

YOU WANT A DEDICATED, FULL ORIENTED FILIPINO SEAMAN ONBOARD!!!!!!

NORSEMAN COMPANY INC. PHILIPPINESNorseman is a dynamic Ship Manning Agency providing quality high performing and values

oriented ship personnel at all levels.

Established on September 04,1996 in Manila, Philippines led by our pro-active and dynamic President and CEO Marianito Z. Aguisanda, the Norseman Company is strategically located at the hub of Manila’s

Ship Manning District, with registered address at: 4th fl r.Ruby Ann Commercial Bldg.911 San Andres st. corner Leon Guinto st. Malate, Manila.

The company is fully licensed under Philippine law through the Department of Labour andEmployment, Philippine Overseas Employment administration

for supply of seafarers to foreign principal and ISO 9001:2000 certifi ed.

All of our ship crew are qualifi ed seafarers possessing STCW certifi cation and all required licenses for specifi c jobs and position. Norseman has put in place an in-house capability building program

to sustain our continuous supply of excellent seafarers.

As of today, we service well-known and reputable clients throughout the international shipping industry:Crude Oil Tankers, Survey Vessel, Supply Ship, OBO’s, Ro-ro’s,

Bulk Carriers, Cable Ship, AHTS, Chemical Tanker, Container Vessel,Dry Cargo Vessel, Diving Support, Luxury Ship, Passenger Ship, Oil Platforms, Working Barge.

For more informations please contact:Aurora R. Castro

Phone No. (0034) 928763905Movil No. (0034) 678147377

Email Adr. aurora_cstr@yahoo.com

N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G - S I D E 1 1

BrønnbåtnyttBrønnbåteiernes Forenings årsmøte 2007 ble holdt samtidig med Fraktefartøyenes Rederi-forenings generalforsamling. Årsmøtet i BREF ble holdt fredag 8. juni på Rica Ishavshotel i Tromsø.

Bakgrunnen for dette var at det forelå forslag til årsmøte å legge Brønnbåteiernes Forening som en lokalforening under Fraktefartøyenes Rederiforening.

Fremtidig organisering av Brønnbåteiernes Forening:Styret la frem forslag fra en gruppe bestående av 2 repre-sentanter fra styret i BREF og 2 representanter fra styret i FR. Denne gruppen ble nedsatt av årsmøtet 2006 for å utarebide forslag til fremtidig organisering av Brønnbåteiernes forening.

* Brønnbåteiernes Forening legges inn under Fraktefartøy-enes Rederiforening etter modell lokalforening.

* Fraktefartøyenes Rederiforening ivaretar fortsatt funks-jonen som sekretariat for BREF.

* Kontingent/serviceavgift reduseres etter forslag fra sekre-tariatet.

* Ordningen med 1 styremedlem m/varamedlem i FRs styre fortsetter.

* I tillegg velges et styre, bestående av styreleder og 1 styremedlem.

* Valgkomiteen til FR utvides med 1 medlem tilknyttet brønnbåteierne. Valgkomiteen foreslår både valg på sty-remedlem m/varamedlem til FRs styre, og styreleder og styremedlem i BREF.

Årsmøtet til BREF arrangeres i tilknytning til FRs årsmøte i 2007, som en prøveordning. Etter årsmøtet vurderes om dette skal være en fast ordning, eller om man skal arrangere frit-tstående møte.

Forslaget ble enstemmig vedtatt av årsmøtet.

Bjørn Våge ble enstemmig gjenvalgt som styreleder og Arnt Eidesvik ble enstemmig gjenvalgt som styremedlem

Kvalitetssikringssystem for brønnbåter:Til å utarbeide et kvalitetssikringssystem for brønnbåter er det nedsatt en gruppe bestående av Øyvind Sølberg, FR, Bjørn Våge, Steinar Eide og Per Arne Moldøen, Bref, samt Rune T. Knutzen, Mattilsynet.

Systemet tar utgangspunkt i ISM-systemet som er utar-beidet av FR og spisser dette inn på de områder som er spesifi kke for brønnbåter.Det legges vekt på at systemet skal være lite og enkelt i utgangspunktet, og at det enkelte rederi tilpasser syste-met etter sine behov og ønsker.

Status for arbeidet ble lagt frem for medlemmene på seminaret som ble holdt i tilknytning til årsmøtet.

Kurs for brønnbåtmannskaper:

Som et ledd i det kvalitetssikringssystem det arbeides med i foreningen, vil kurs for brønnbåtmannskaper være et naturlig startpunkt.

Pr i dag har ikke foreningen satt i system egne kurs for brøn-nbåtmannskaper, men ønsker å etablere dette som et perma-nent tilbud, og da gjerne i samarbeid med kompetansemiljøer som har fokus på kritiske forhold knyttet til håndtering av levende fi sk og smittehindring.

Kurset etableres med FR som eier, iverksetter og koordi-nator, men hvor eksterne kompetansemiljøer trekkes inn til forelesning av de respektive kurstema.

Den nye Transportforskriften som nå ligger til godkjen-ning i departementet, vil stille krav til transportørene, slik at kursene vil bli nødvendige for å få den årlige godkjen-nelse som transportør.

S I D E 1 2 - N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G

Formannens tale til generalforsamlingen:

Sentrale saker i 2006:• Nettolønnsordning innført for fraktefartøy og brøn-

nbåter 1.07.2006• Kampen mot NOx-avgiften – Opprettelse av næringslivets NOx fond• Forsikring• Fornyelse av kystfraktefl åten –Prosjekt – Møreforskning MoldeProsjekt – Marintek • Farledsbevisordningen• Offentlige avgifter / gebyrer

Avgiftssystemet:• Avgifter som i dag betales av skipsfarten- Kyst-, losberedskaps- og sikkerhetsgebyr- Anløps- og kaiavgift, varaavgift, avfallsgebyr, sikker-

hets- og ISPS-gebyr- CO2- svovel- og NOx-avgift• Stor skjevhet i avgiftsbelastningen mellom transpor-

tområdene!

Styreleder Anders Talleaas hadde lag-et en presentasjon og gikk gjennom de viktigste saker styret har arbeidet med året som har gått. og som det fortsatt arbeides med....

Flåtestatus• 122 medlemsrederi – 232 fartøy• Gjennomsnittsalder på 26 år• 89% av medlemsrederiene har 3 fartøy eller færre• 92% av fartøyene er mindre enn 3000 BT• Kun brønnbåtsegmentet kan fremvise vesentlig

fornying, og den er markedsdrevet• De fl este opplever at markedet ikke forsvarer forny-

ing av fl åten.

Fartøytyper:• Bulk – selvlossere 75 fartøy• Brønnbåter 53• Stykkgods 47• Tankbåter 18• Palle/container 13• Fryseskip 14• Andre 12

Hovedutfordring for fl åten:• Høy gjennomsnittsalder ca. 30 år• Nyere skip – nye (gassdrevne) motorer –

mindre utslipp – bedre miljø!Soria Moria-erklæringen:• Vurdere ordninger som innebærer modernisering av

kystfraktefl åten• Økt bruk av gass innen skipsfartForeningens bidrag:• Internt prosjekt med støtte fra Innovasjon Norge og

NHDFornyelse – struktur – logistikk - miljø• Samarbeid med Marintek – søknad til Forskningsrå-

det

Miljøvennlige skip – mindre utslipp - gassdrift• Fokus på sikkerhet og arbeidsmiljø ombord

N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G - S I D E 1 3

Formannens tale til generalforsamlingen:

CO2-avgift• CO2-avgift er en særnorsk avgift for innenriks god-

stransport og utgjør kr. 400 – 600.000 pr skip pr år.• CO2-avgiften er konkurransevridende i forhold til

andre fartøy som går på kysten, men som har anledning til å bunkre avgiftsfritt (i utlandet)

• Saken er prøvet for ESA som konkluderer med at de ikke legger seg bort i at Norge driver omvendt diskrimin-ering

NOx-avgift:• Oppfyllelse av Gøteborg-protokollen, utslippsreduks-

jon på 45.000 tonn innen 2010• Avgift fra 1.1.2007• Avgift på sjø og bane – ikke på veg• Beregninger viser at for våre medlemmer vil avgiften

koste mellom 1 og 4 mill kr. pr år• Vedtak om Næringslivets NOx-fond

Godstransport – utvikling:• Den norske kyst- og nærsjøtonnasjen er i hovedsak fl erbruksskip

• Skipene øker i størrelse• Spesialisering knyttes til viktig vareslag og godstyper i

volum• Innenriks har sjø og vei like stor andel av godstrans-

porten. Sjø øker med lavere godsverdi og lengre avstand-er. Mer enn 80% av alle godstransporter er kortere enn 50 km – lastebilen enestående

• Enhetslaster har ført til økning i jernbanen• Det meste av eksporten går med skip, unntatt varer

med høy verdi og spesielle krav

Hva skjer i Europa:• Overføring fra veg til sjø og bane er et viktig mål • Programmer og bevilgninger for å oppnå målsettin-

gen• Veiprising og mer balansert avgiftssystem• Vridning mot jernbane og Motorways of the Sea• Forbereder initiativ om transportkjeden og godster-

minaler• Mange eksempler på støtte til terminaler og inter-

modal transport (Marco Polo, nasjonale programmer)

Politisk fokus – virkemidler for fornyelse av fl åten:Strategi for fl åtefornying tar utgangspunkt i signaler

fra myndighetene:• Godsstrømmene skal fl yttes fra land til sjø• Miljøskadelige utslipp fra skip skal reduseres• Norge skal utvikle strategier for viktige næringer

– maritim er en slik næringAktuelle virkemidler må utformes ut fra at• Det skjer en harmonisering – færre spesifi kke nasjo-

nale virkemidler• Handlingsrommet i forhold til EØS-avtalen må ut-

nyttes fullt ut

Behov for ny kystlogistikk:Ny kystlogistikk må ta hensyn til

• Konsolidering av vareeierne• Færre havner med krav til effektive havnefunksjoner• Bedre logistikkløsninger til og fra havnenePlanmessig fl åtefornying må baseres på• Utnyttelse av innovasjonsevnen i den norske mari-

time klyngen• Den sterke posisjonen til den norske maritime klyn-

gen i forhold til internasjonalt ledende aktører/rederiNasjonal dugnad for fornying av kystlogistikken:• Kystfraktefl åten må fornyes i takt med nye krav til

kystlogistikk i et samlet land/sjø-perspektiv• Det må satses på miljøforbedring og fl ere gass-

drevne skip• Det må legges til rette for at skipene blir utviklet og

bygd i regi av vår egen maritime klynge• Myndighetene må være en medspiller i dette ar-

beidet

Konklusjon:Sjøtransporten

- er miljøvennlig, kostnadseffektiv og samfunnsgunstig- må konkurrere på pris, frekvens, kvalitet og service- må bidra til intermodale løsninger- må bli lettere tilgjengelig og mer synlig!

Myndighetene- må legge til rette for å oppnå egne målsetninger

– mer gods på sjø og bane!

S I D E 1 4 - N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G

Norge fortsetter deltakelsen i EUs Marco Polo-program

En norsk ansatt i Marc Polo-sekretariatets helpdesk, Anne-Merete Bårseth, kan ved behov kontaktes på

Anne-Merete.BARSETH@cec.eu.int tlf. 0032 2 29 62105

Videre er programmet omtalt under Samferdselsde-partementets hjemmeside.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/tema/internas-jonalt-samarbeid/EU-og-EOS/Norge-deltar-i-EUs-Marco-Polo-program.html?id=465929

For øvrig vil vi allerede nå opplyse om at Samferd-selsdepartementet i løpet av høsten i år vil arrange-re et informasjonsseminar om programmet der vi blant annet vil invitere en representant fra Kom-misjonenes Marco Polo-sekretariat til å redegjøre for programmet, ulike kategorier av prosjekter, hva som kreves av en søknad m.v. Dette vil være en unik sjanse for søkerne til å få tips om utforming av en best mulig søknad og til unngå unødvendige fallgru-ver i en relativ omfattende søknadsprosedyre. Vi vil også invitere deltakere fra det til nå eneste norske prosjektet som har mottatt støtte til å redegjøre for prosessen rundt blant annet prosjektbeskrivelse og søknadsutarbeidelse for sitt prosjekt.

Hovedmålgruppen for seminaret vil være eksport-bedrifter, importører, transportselskaper, terminal-selskaper, speditører, logistikkselskaper m.v. som driver grensekryssende godstransportvirksomhet.

Informasjonsseminaret vil bli kunngjort på departe-mentets hjemmeside når tidspunkt og nærmere pro-gram er klarlagt. Organisasjonene vil bli tilskrevet direkte med ønske om bistand til å informere om seminaret blant sine medlemmer.

Vi takker for hjelpen så langt, og tar nærmere kontakt med organisasjonene i løpet av høsten når tidspunkt og program for informasjonsseminaret er fastlagt.

DET KONGELIGESAMFERDSELSDEPARTEMENTET

Norge har siden 2004 deltatt i EUs Marco Polo-program. Programmets hovedformål er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem gjennom å gi økonomisk støtte til transportløsninger som kan bidra til overføring av gods fra veg til sjø og bane. Programmet har en klar internasjonal dimensjon ved at støtte kun kan gis til grensekryssende transport-er. Det kreves samarbeid mellom deltakere fra minst to EU-medlemsstater, eller mellom foretak i minst ett medlemsland og et annet land tilsluttet program-met, for eksempel EFTA/EØS-land. Norge deltar på lik linje med EUs medlemsstater slik at også norske interessenter kan fremme prosjektsøknader til programmet på lik linje med medlemsstater. Ett norskinitiert prosjekt har til nå fått støtte fra pro-grammet. Prosjektet er norskledet og basert på norsk teknologi.

Programmet er fra og med 2007 erstattet med et nytt og utvidet program for en sjuårsperiode fram til 2013 (Marco Polo II) og det er fra norsk side besluttet å delta også her. Målsettingene med det nye programmet er de samme, men den økono-miske rammen er vesentlig utvidet (€ 400 mill. for hele perioden) og det er åpnet for fl ere støtteberet-tigede tiltakstyper.

Det nye programmet vil etter all sannsynlighet bli innlemmet i EØS-avtalen innen utgangen av juni, hvilket innebærer at også norske søknader vil kunne bli vurdert i årets utlysning der søknadsfristen er 6. juli.

Samferdselsdepartementet ønsker nå å starte en prosess for å gjøre programmet bedre kjent for po-tensielle søkere med særlig sikte på den utlysningen av nye prosjekter som etter planen vil skje i løpet av første kvartal 2008. I første omgang ber vi om at dette brevet med den angitte informasjonslenker blir lagt ut på organisasjonenes hjemmesider eller på annen måte bidrar til å spre informasjon om Marco Polo II.

All relevant informasjon om Marco Polo-program-met fi nnes på

http://ec.europa.Eu/transport/marcopolo/whatsnew/index_en.htm

N R . 2 - 2 0 0 7 7 2 . Å R G A N G - S I D E 1 5

Telenor Maritim Radio lanserer VHF Data

Gjør arbeidsdagen enklere til sjøsSiden 1906 har Telenor Maritim Radio sør-ret for kommunikasjonstjenester til havs. Siste skudd på stammen er et nytt maritimt datanett-verk med høy stabilitet og lang rekkevidde som dekker behovet for skip i kystfart. Resultatet er en enklere og tryggere arbeidsdag til sjøs.

- Vi er stolte over å kunne tilby et nytt datanettverk som gir muligheter for effektiv kommunikasjon langs hele Norskekysten, sier Dag Ivar Roald, leder for salg og forretningsutvikling i Telenor Maritim Radio.

Maritim Radio består av Kystradio, Lisensavdelingen og Radioinspeksjonen. De tre avdelingene dekker behovene skipsfartsnæringen, fi skefl åten og fritids-fl åten har for radiokommunikasjonstjenester på maritime frekvenser. I tillegg sørger virksomheten for sjøredningstjenestens radiokommunikasjon, både operativt og teknisk.

Overvåker sikkerhetenI 1906 opprettet Telegrafverket den første radio-telegrafi ske forbindelse mellom Sørvågen i Lofoten og Røst. Siden den gang har virksomheten bidratt til sikkerhet på sjøen.

- Vårt ansvar er å berge liv gjennom å sørge for gode kommunikasjonstjenester til havs. Kort sagt skal vi sørge for at man blir hørt hvis man er i nød, sier Roald.

Kystradio består i dag av fem bemannede stasjoner som holder lyttevakt døgnet rundt på nødkanalene. De er etablert i Tjøme, Rogaland, Florø, Bodø og Vardø.

- Kystradiostasjonene spiller en viktig rolle i nød- og sikkerhetssystemet, og er bindeleddet mellom land og de som ferdes på sjøen, sier Roald.

Sikrer dataforbindelse til havsI takt med at dagens moderne båter utstyres med stadig mer datautstyr ombord, øker behovet for effektiv transport av data. Telenor Maritim Radio tar problemstillingen på alvor, og lanserer i begynnelsen av juni et nytt trådløst datanettverk som vil dekke hele Norskekysten.

- Nettverket kommuniserer på det maritime VHF-båndet som er svært godt egnet for sikker og stabil datatrafi kk, sier Roald.

Systemet var ferdig utbygd 3. mai og er utviklet for maritimt bruk. Med en rekkevidde på 70 nautiske mil fra nærmeste basestasjon, når nettverket lenger enn noe annet landbasert trådløst datanett. I tillegg er det vesentlig rimeligere enn satelitt.

- Vi dekker behovet for skip i kystfart, og leverer tjenester som blant annet inkluderer webtjenester, kommunikasjon med servere på land, e-post, online betalingsterminaler ombord og oppdaterte vær-varsler, forteller Roald.

For å sikre et best mulig nettverk har tre pilot-brukere vært med på å teste ut løsningen under utbyggingen, og en av dem er den hurtiggående pas-sasjerbåten Rygerkongen som tilhører Rødne Trafi kk AS. Tilbakemeldingene viser at det nye nettverket gjør arbeidsdagen mer effektiv, samtidig som det bi-drar til å sikre rederiets inntekter gjennom pålitelige betalingsløsninger.

- Mange arbeidsoppgaver kan nå gjøres fra land. For eksempel vil det i mange tilfeller ikke lenger være nødvendig å være fysisk tilstede på skipet for å stille kvalifi serte tekniske diagnoser, noe som innebærer både tids- og kostnadsbesparelser, avslutter Roald.

Fakta om Telenor Maritim Radio

• Maritim Radio består av Kystradio, Lisen-savdelingen og Radioinspeksjonen• Maritim Radio dekker behovene skips-fartsnæringen, fi skefl åten og fritidsfl åten har for radiokommunikasjonstjenester på mari-time frekvenser• Maritim Radio yter i tillegg radiofaglig bi-stand til rederier, installasjonsfi rma, skipsverft og statlige etater • Kystradio har lyttevakt 24 timer i døgnet, og videreformidler forespørsler om assis-tanse• Lisensavdelingen utsteder maritime radiokonsesjoner, både for den maritime mo-bile tjeneste og den maritime mobile satellitt-tjenesten• Radioinspeksjonen kontrollerer maritime radiostasjoner om bord på skip og offshore installasjoner.

Telenor Maritim Radiowww.maritimeradio.com

Telefon: 800 888 77 www.maritimradio.no

Kilde: SAS-Magasinet

Fakta om Telenor Maritim Radio

• Maritim Radio består av Kystradio, Lisen-savdelingen og Radioinspeksjonen• Maritim Radio dekker behovene skips-fartsnæringen, fi skefl åten og fritidsfl åten har

p

for radiokommunikasjonstjenester på mari-g gg g

time frekvenser• Maritim Radio yter i tillegg radiofaglig bi-stand til rederier, installasjonsfi rma, skipsverft

y gg g g

og statlige etater • Kystradio har lyttevakt 24 timer i døgnet, g g

og videreformidler forespørsler om assis-y y g

tanse• Lisensavdelingen utsteder maritime radiokonsesjoner, både for den maritime mo-

g

bile tjeneste og den maritime mobile satellitt-tjenesten• Radioinspeksjonen kontrollerer maritime radiostasjoner om bord på skip og offshore

p j

installasjoner.

B B L A DR E T U R :

FRAKTEFARTØYENES REDERIFORENING

Postboks 2020, Nordnes

5817 BERGEN

BERGENInterchart ASSkuteviksboder nr. 22Boks 4050 Dreggen, 5835 BergenTlf. 55 31 62 30 Fax 55 32 38 98E-mail: interchart@interchart.noPrivat: Per Berge 55 18 17 54

Stein Brokers AsNøstetorget 5, 5011 BergenTlf. 55 90 09 30 Fax 55 90 09 30E-mail: info@steinbrokers.com

4370 EGERSUNDErvik Shipping ASBoks 523, 4379 EgersundTlf. 51 46 27 00 (24hrs service)Fax 51 46 27 01E-mail: arnfi nn.ervik@ervikship.no

5500 HAUGESUNDR.G. Hagland AsBoks 98, Tlf. 52 70 12 00 Fax 52 70 12 12 E-mail: drycargo@hagland.comPrivat. Bjørn I. Kyvik 52 83 17 11Odd L. Vevang 52 72 78 63Kjell Ivar Rein 52 84 34 02

Harald Halvorsen A/SBoks 113, Tlf. 52 70 24 20Fax 52 72 61 95E-mail: mail@shipbrokers-halvorsen.comPrivat: Paal Halvorsen 52 71 34 31/911 82 141Arve Halvorsen 52 72 88 18/950 43 005

3191 HORTENA/S VikingBoks 106, Tlf. 33 03 07 50Fax adm./shipping: 33 03 07 60Fax. Spedisjon: 33 03 07 70Vakt-tlf.shipping: 901 53 228E-post: viking@vikingsped.no www.vikingsped.no

3770 KRAGERØJOS ShippingNordre Kalstadvei 9Tlf. 35 98 28 24 Fax 35 98 23 22Mobile phone Tor: 95 13 89 01Mobile phone: Jan Otto 95 06 33 60E-mail: josship@jos-shipping.no

4600 KRISTIANSANDKr. Knudsen & Co A/SRigedalen 44, 4626 KristiansandTlf. 38 02 44 46 Fax 38 02 44 51Telex 21 815 Telegr. Adr. “Nesdunk”Privat 38 02 42 14 - 38 02 64 89

4501 MANDALH.P. Tallaksen A.s.Boks 19, Tlf. 38 26 24 22Fax 38 26 34 10 E-Post: hp.tallaksen@online.no Mobil: 909 79 596Privat: Knut Glomså 909 79 596

8600 MO I RANASkipsmegler Strand Shipping ASBoks 244, 8601 Mo i RanaTlf. 751 27 800 Fax 751 27 801www.strand-shipping.no

Meyership A/SBoks 218, 8601 Mo i RanaTlf. 75 12 85 00 Fax 75 12 85 01E-post: steinar.aakvik@meyership.no

5440 MOSTERHAMNAasen Chartering AsBoks 73, 5447 MosterhamnTlf. 53 426 426 Fax 53 426 434E-post: mail@aasenchar.comTelex: 40 608 aasen nPrivat: J. Aas 53 426 801B.R. Kippersund 53 42 44 09

5200 OSGeSi ShippingBoks 26, 5201 Os,Tlf. 56 30 76 00 Fax 56 30 76 60Telex 40 908 Jorgn – Privat:Georg S. Jørgensen 56 30 14 56

OSLONorsteve ASBygning 10, FilipstadBoks 2343, Solli, 0201 OsloTlf. 22 48 30 10 Fax 22 48 30 15E-mail: mail@norsteve.no www.norsteve.no

1724 SARPSBORGAll-Transport A/SStrandgt. 3, 1724 SarpsborgTlf. 69 14 84 10 Fax 69 14 84 11Telex 79 905 alltr n

7500 STJØRDAL Stjørdal Sjøtransport ASHavneveien Tlf. 74 84 02 00 Fax 74 84 02 01 E-mail: fi rmapost@stjordal-sjotransport.nowww.stjordal-sjotransport.no

7000 TRONDHEIMJon Berg Shipping A/SBoks 5450, 7442TrondheimTlf. 73 99 28 10 Fax 73 99 28 11E-post: fi rmapost@jonbergshipping.noPrivat: Jon Berg 73 91 87 83 –mobil 40 00 82 12Roar Grøtting 73 93 74 10 – mobil 90 11 25 18

Nidaros Shipbroker A/SBoks 2591, 7414 TrondheimTlf. 73 50 93 55 Fax 73 51 74 85E-post: johavig@c2i.net Mobil 90 54 16 44Aoh: 73 93 96 31

Rimship A/SPir II - 13 BBoks 2251, 7412 TrondheimTlf. 73 99 12 40 Fax 73 99 12 45Mobil 900 18 666E-post: rimship@rimship.no

K Y S T M E G L E R E