framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering ...€¦ · digitalisering, automatisering...
TRANSCRIPT
1
Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering (jf. M.1.2 og
M.1.3): Prosjekt og delprosjekt: IKT
1 INNLEIING ................................................................................................................................................ 2
2 SAMANDRAG ........................................................................................................................................... 2
3 NASJONALE FØRINGAR OG KOMMUNAL FØRINGAR FOR TENESTENE ...................................................... 3
4 STATUS, TRENDAR OG UTFORDRINGAR ................................................................................................... 3
4.1 STATUS ..................................................................................................................................................... 3 4.2 TRENDAR OG UTFORDRINGAR ........................................................................................................................ 4
5 SATSINGSOMRÅDE, MÅL OG STRATEGIAR FOR TENESTENE ..................................................................... 4
6 ORGANISERING OG DIMENSJONERING AV TENESTENE ............................................................................ 5
6.1 KVA FOR TENESTER, OPPGÅVER OG FUNKSJONAR ER OMFATTA AV DELPROSJEKTET OG SKAL LØYSAST/UTFØRAST? .......... 5 6.2 TENESTER TIL EKSTERNE AKTØRAR .................................................................................................................. 5 6.3 FORSLAG TIL DIMENSJONERING/STILLINGSRESSURSAR I OPPGÅVELØYSINGA OG TENESTETILBODET (UT TIL INNBYGGJARANE
OG INN I ORGANISASJONEN) ....................................................................................................................................... 6 6.4 KOMPETANSE OG OPPLÆRINGSBEHOV ............................................................................................................. 8
7 LOKALISERING .......................................................................................................................................... 8
7.1 LOKALISERING ............................................................................................................................................ 8 7.2 KVA ER BEHOVET KNYTT TIL LOKALE, AREAL, INVENTAR OG UTSTYR ........................................................................ 8
8 LOKALE FORSKRIFTER OG INTERNE REGLEMENT ...................................................................................... 8
9 AVTALER MED EKSTERNE LEVERANDØRAR .............................................................................................. 9
9.1 OVERSIKT OVER FELLESAVTALAR ..................................................................................................................... 9
10 AVTALER MED EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNARAR. .............................................................................. 9
10.1 REGIONALT DIGITALISERINGSSAMARBEID ......................................................................................................... 9
11 BEHOV FOR DIGITALE VERKTØY OG SYSTEM ............................................................................................ 9
11.1 OVERSIKT - SYSTEM OG VERKTØY VI HAR I DAG .................................................................................................. 9 11.2 KORLEIS SIKRE INTEGRERING MELLOM ULIKE IT-SYSTEM? ................................................................................... 10 11.3 KORLEIS SIKRE KONVERTERING AV DATA FRÅ EKSISTERANDE KOMMUNAR ............................................................. 11
12 KONSEKVENSAR ..................................................................................................................................... 11
12.1 ØKONOMI ............................................................................................................................................... 11 12.2 TILSETTE ................................................................................................................................................. 11 12.3 DIGITALISERING ........................................................................................................................................ 11
13 OVERSIKT TILTAK (PRIORITERT LISTE FØR OG ETTER 01.01.2020) ........................................................... 12
13.1 OVERSIKT TILTAK SOM MÅ GJENNOMFØRAST INNAN 31.12.2019 ..................................................................... 12 13.2 OVERSIKT TILTAK SOM KAN VENTE TIL ETTER 01.01.2020 ................................................................................ 12
2
1 Innleiing
IKT-avdelingane i Fjell, Sund og Øygarden byrja med kartlegging samarbeid i 2016 med tanke på
samanslåinga. Vi har i fleire år hatt samarbeid om anskaffingar og har fleire vellykka prosjekt
med felles drift av system.
I intensjonserklæringa for den nye kommunen tek ein mål av seg til at «den nye kommunen skal
vera eit regionalt og nasjonalt fyrtårn innan teknologi». Informasjonsteknologi står sentralt:
«Vår nye storkommune skal ha gode digitale løysingar, både publikumsretta og i tenesteyting».
At IKT er ein vesentleg innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet er viktig føresetnad for å
oppnå desse måla.
2 Samandrag
IKT er ein vesentleg innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet i den nye kommunen. Gjennom
samanslåing av dei tre avdelingane vil den nye kommunen få ei slagkraftig avdeling for å levere
gode digitale løysingar, både publikumsretta og i tenesteyting.
Tenester avdelinga skal levere:
Planlegging, utvikling, drift og brukarstøtte av informasjonsteknologi:
Fagsystem
Brukarstøtte
Telefoni, samhandling og kommunikasjonsløysingar
Servertenester
Infrastruktur
Brukarutstyr
Prosjektarbeid
Digitalisering, automatisering og dataflyt
Avtaleforvaltning og leverandørdialog
Integrasjon fagløysingar
Framtidig organisering av IKT-avdelinga
Organisering av avdelinga vil innehalde tre områder. Områda står i forhold til tenestene IKT-
avdelinga skal levere. Fleire av tenestene er felles for områda.
Servicesenter og klientutstyr
Infrastruktur og telefoni
Server og applikasjon
Lokalisering
Den nye kommunen etablerer sentrale maskinressursar på Straume. Det er av avgjerande
betydning at IT-avdelinga vert lokalisert med kort avstand til maskinromma for å sikra høg
oppetid for driftskritiske tenester.
For å sikra gode fagmiljø, redusert sårbarheit og fleksibilitet anbefaler vi at IKT-avdelinga vert
samlokalisert.
I etableringsfasen av NØK er det viktig at vi disponerer arbeidsplassar i Skogsvåg og på Rong.
3
Lokaler
Avdelinga treng arbeidsplassar til 20 tilsette, verkstad og lager.
Det er etablert datarom på Rådhuset i Fjell og på LMS.
IKT står framfor eit stort og omfattande arbeid med mange oppgåver inn mot etablering av den
nye kommunen. Vi ser fram mot å verta ein kommune og ser fordelane med at vi vert ei
avdeling med samla kompetanse. Det er avgjerande og naudsynt å få til ei felles lokalisering så
tidleg som mogeleg, i god tid før 01.01.2020.
3 Nasjonale føringar og kommunal føringar for tenestene
Digital agenda for Norge / KS digitaliseringsstrategi
Meld. St. 27 (2015–2016) Digital agenda for Norge vart det lagt fram i april 2016. I meldinga
vert det konkludert med at Norge har hatt ein god utvikling for digitale offentlige tenester og er
eit av de mest digitalt modne landa i verden. Samstundes viser undersøkinga at tenestene kan
verta meir brukarvenlege.
Digital agenda for Norge formulerer fem hovudprioriteringar for den nasjonale IKT-politikken,
som også er gyldige for kommunal sektor. KS’ digitaliseringsstrategi for kommunar og
fylkeskommunar 2017–2020 speiler disse hovudprinsippa:
Brukaren i sentrum
IKT er en vesentlig innsatsfaktor for innovasjon og produktivitet
Styrket digital kompetanse og deltaking
Effektiv digitalisering av offentleg sektor
Godt personvern og god informasjonssikkerhet
Innebygd personvern er et sentralt krav i ny personopplysningsloven frå 20. juli 2018. Det betyr
at det tas omsyn til personvern i alle utviklingsfasar av eit system eller ein løysning (jf.
personvernforordninga artikkel 25). Dette skal sørgje for at informasjonssystema oppfyller
personvernprinsippa, og at de registrerte sine retter vert ivaretatt.
Døme på god godt personvern og god informasjonsstryggleik:
https://www.iktorkide.no/tjenester/digital-transformasjon/trender-og-utviklingstrekk-nasjonale-
foringer/
4 Status, trendar og utfordringar Digitalisering handlar om å nytta teknologi til å fornya, forenkla og betra, og kan typisk bidra til å
forenkla kompliserte regelverk og fornying av tungvint praksis. I digitale prosessar må
informasjon vera digitalt tilgjengeleg, samanslåing vil innebera store krav til samordning og
digitalisering av arkiv, pasientjournalar og historisk informasjon.
4.1 Status IKT-avdelingane er i dag plassert i rådhusa i dei tre kommunane og har fordel av nærleik til
serverrom og sentraladministrasjon.
Det er godt og utbredt samarbeid mellom kommunane med overlapp av kompetanse og felles
teknologi.
IKT-avdelingane leverer eit bredt omfang tenester med avgrensa ressursar og er difor sårbare
ved uønskte hendingar og fråvær.
4
Kommunane har kvar for seg lokale løysingar og ein står framfor eit stort arbeid med
samordning av infrastruktur, it-løysingar og data.
For å unngå dobbelregistrering og for å få betre flyt mellom fagsystema har ein fokus på
identitetsforvaltning og har fått skjønsmidlar til dette arbeidet.
IKT-avdelinga arbeider både med drift og utvikling, dette heng tett saman. For å lykkast med
utvikling er IKT ein nøkkelfaktor. Skal ein skilje drift og utvikling i framtida, fordrar det god
involvering mellom dei aktuelle aktørane i utviklingsarbeid (arkitektur, fag og IKT).
4.2 Trendar og utfordringar Dagens driftsmodell er fokusert på drift og ein har avgrensa ressursar til å følgja med på trendar
og utvikling. Samstundes ser ein at auka digitalisering set større krav til IKT når det gjeld
ressursar og kompetanse.
Fokus på innovasjon og digitalisering gjer at det er viktig at IKT vert kopla på tidleg, noko som
i dag ikkje alltid skjer.
I tillegg til kommunale tenester har IKT-avdelingane i dag til dels omfattande tenester mot
utvalde eksterne aktørar. Med bakgrunn i avgrensa ressursar bør kommunen vurdera om det er
ønskjeleg å reindyrka drifta for i større grad å møta utviklinga og behov for digitalisering av
eigne tenester.
Vegen fram mot vår nye kommune som eit digitalt fyrtårn kan verta krevjande. Vi skal byggja
ny IKT-infrastruktur og delta i fleire anskaffingar og delprosjekt samstundes som vi skal drifta
eigne kommunar. IKT har difor ønskt å verta samlokalisert før 01.01.20 for å få best muleg
utnytting av ressursar og tenester.
Trendar
Behov for kompetanseheving
Digital skaparkraft og digital dømmekraft
GDPR
Innovative anskaffingar
Nasjonal tryggleiksmynde
Teknologiskepsis blir nevnt som trend sammen med Deepfakes
AI under lupen - Kunstig intelligens
5 G i drift
IoT
Fokus på skjermtid
Grøn teknologi
5 Satsingsområde, mål og strategiar for tenestene
Nye Øygarden kommune skal vera ein framtidsretta og kunnskapsbasert samfunnsutviklar, med
fortrinn innanfor energi, teknologi og marine ressursar. Kommunen skal løfta fram viktige
verdiar som felles kultur, språk og identitet. Beste praksis i dei noverande kommunane skal
vidareførast. Nærteneste-prinsippet skal leggjast til grunn med daglege tenester som er
tilgjengelege for innbyggjarane lokalt og digitalt. Me skal ha ein kommune innbyggjarane er
stolte av og der det er godt og trygt å bu og leva.
5
Mål for IKT avdelinga
IKT-avdelinga skal vere veldriven med ansvar for heile kommunen
Ta i bruk nye løysingar og auka graden av digitalisering for å kompensere for fysiske
avstandar
Auka grad av automatisering for å forenkla arbeidsprosessar
Arbeide for standardisering av IKT tilbodet i tenestene
Strategiar for IKT avdelinga
Myndiggjorte medarbeidarar med klår ansvarsforståing
Kompetansen hjå dei tilsette skal utviklast slik at potensiale i teknologien vert optimalt utnytta
Tilgjengeleggjorte IT-tenester der folk er (heimekontor, på arbeidsplassen, på cafe, på
biblioteket, osb.)
6 Organisering og dimensjonering av tenestene
6.1 Kva for tenester, oppgåver og funksjonar er omfatta av delprosjektet og
skal løysast/utførast?
IKT-avdelingane har IKT-ansvar for heile kommunen. Tenesta er mobil og er mykje ute blant
brukarane i kommunen.
Tenester: Planlegging, utvikling, drift og brukarstøtte av informasjonsteknologi:
Fagsystem
Brukarstøtte
Telefoni, samhandling og kommunikasjonsløysingar
Servertenester
Infrastruktur
Brukarutstyr
Prosjektarbeid
Digitalisering, automatisering og dataflyt
Avtaleforvaltning og leverandørdialog
Integrasjon fagløysingar
6.2 Tenester til eksterne aktørar Drift av eksterne aktørar krev ressursar. IKT-avdelinga må dimensjonerast i forhold til omfang
av tenestene. Det må avklarast praksis for drift av eksterne aktørar.
Den norske kyrkja
IT drift for kommunen må avklarast
Legekontor (privat praksis)
Det må etablerast lik praksis i den nye kommunen
Vann, avlaup og renovasjon
IT drift for kommunen må avklarast
Øygarden Brann og redning IKS
IT drift for kommunen må avklarast
Eigedom
IT drift for kommunen må avklarast
6
6.3 Forslag til dimensjonering/stillingsressursar i oppgåveløysinga og
tenestetilbodet (ut til innbyggjarane og inn i organisasjonen)
Framtidig organisering av IKT-avdelinga
IKT-avdelingane har i dag til saman 14 årsverk. Skulesjefen i Fjell har i tillegg eit årsverk til IKT drift
på ungdomsskulane. Det er vår tilråding at IKT ressursane vert samla i eit miljø i NØK.
For å oppnå spesialisering og fleksibilitet er det hensiktsmessig å dele tenesta inn i 3 områder. Sjølv
om tenesta vert delt er det viktig å ivareta fleksibilitet ved at områda overlappar kvarandre.
Brukarstøtte og lokal drift skal levere brukarstøtte og support til alle tilsette på tvers av
tenesteområda. Området skal vere IKT-avdelinga sitt andlet ut mot organisasjonen og målet er å levere
brukarstøtte med høg grad av service, kvalitet og kompetanse.
Infrastruktur og telefoni vil ha ansvar for utvikling og forvaltning av ein moderne, sikker og effektiv
infrastruktur med høg tilgjengelegheit og drift av kommunen sitt telefonisystem.
Server og applikasjonsdrift skal forvalte kommunen si applikasjonsportefølje og servere. Det
omfattar systemforvaltning av sentrale fagsystem og applikasjonsdrift. Bruk av skyløysingar i
kombinasjon med løysingar på eigen plattform vil være sentrale områder dei neste åra.
Områda står i forhold til tenestene IKT- avdelinga skal levere. Fleire av tenestene er felles for områda.
Servicesenter og klientutstyr
Brukarstøtte
Brukarutstyr
Digitalisering, automatisering og dataflyt
Prosjektarbeid
Infrastruktur og telefoni
Telefoni, samhandling og kommunikasjonsløysingar
Infrastruktur
Digitalisering, automatisering og dataflyt
Prosjektarbeid
Teknisk IT-tryggleik
Server og applikasjon
Fagsystem
Servertenester
Digitalisering, automatisering og dataflyt
Prosjektarbeid
Integrasjon fagløysingar
7
Organisasjonskart IKT
Rolle- og funksjonsomtale
IKT-leiar
Fagleg ansvarleg for IKT området.
Personal- og økonomiansvar
Avtaleforvaltning og leverandørdialog
Samhandling og dialog på tvers av organisasjonen
Fagansvarlege innan kvart område
Ansvar for utvikling og drift
Deltaking i prosjektarbeid
Dagleg drift
Innkjøp
IKT-konsulent
Arbeide med dagleg drift og utvikling
Deltaking i prosjektarbeid
Samarbeidspartnarar:
Superbruker – fagsystem
Ansvar for fagsystem
Primærkontakt IKT
Kontaktpunkt for IKT-avdelinga på større einingar
8
6.4 Kompetanse og opplæringsbehov
IKT området er i stadig utvikling, med stadig aukande bruk av elektroniske verktøy, høgare
forventningar frå organisasjonen og forventningar og krav frå både sentrale myndigheter, media og
innbyggarar. For å kunna levere ein god og effektiv IKT teneste, er det viktig at medarbeidaren har
god nok kompetanse til å utføre arbeidet.
Ein må defineras kva kompetanse som forventas i dei forskjellige rollane i den nye IKT tenesta.
Kommunane har i dag den kompetansen vi treng for å levera stabile og gode tenester. Sidan IKT er i
stadig endring må det likevel utarbeidas ein kompetanseplan for tilsette på IKT-avdelinga.
7 Lokalisering
7.1 Lokalisering
IKT-avdelinga har IKT-ansvar for heile kommunen og har utstyr som vi driftar i dei fleste bygg.
Tenesta er mobil og er mykje ute blant brukarane i kommunen.
Vi kan levere dei beste tenestene med kontorlokalar nær dei driftskritiske tenestene og dataromma.
Sidan tenesta er mobil er det viktig at vi er sentralt plasserte i forhold rekkevidde og rask responstid.
For å sikra gode fagmiljø, redusert sårbarheit og fleksibilitet anbefaler vi at IKT-avdelinga vert
samlokalisert på Straume med disponible lokalar i Skogsvåg og på Rong.
7.2 Kva er behovet knytt til lokale, areal, inventar og utstyr
Avdelinga treng arbeidsplassar til 20 tilsette, eige verkstad, lab og lager.
Areal kontor: 20 arbeidsplassar (14 tilsette, 4 - 6 lærlingar)
Areal vektstad: 20 kvm
Areal lab: 20 kvm
Areal lager: 30 kvm
Det er etablert datarom på Rådhuset i Fjell og på LMS.
Vi har 3 bilar i dag. Kor mange vi treng er avhengig av lokalisering.
8 Lokale forskrifter og interne reglement
IKT-avdelinga føl kommunen sine sentrale reglement.
IKT-avdelinga skal vere bemanna og tilgjengeleg i opningstida til kommunen (0800 -1530).
Driftskritiske løysingar og digitale tenester til innbyggjarar gjer at det er auka krav til oppetid av
infrastruktur og serverpark. For å sikra stabil leveranse av tenester må det etablerast ei vaktordning på
sentrale datasystem i NØK.
Heimekontor bør kunna nyttast der det er tenleg.
9
9 Avtaler med eksterne leverandørar
9.1 Oversikt over fellesavtalar Atea lisensavtale
Bedsys, Komplett, Atea brukarutstyr
Bedsys serverutstyr
Telenor mobil og telefoni
Conscia, Atea, Nlogic, Dustin nettverksutstyr
Xerox skrivaravtale (Bergen-samarbeid)
BKK fibersambandsavtalar.
10 Avtaler med eksterne samarbeidspartnarar.
10.1 Regionalt digitaliseringssamarbeid Kommunane rundt Bergen har samarbeid og arbeidsgrupper innan mange tema relatert til IKT og
digitalisering. Samarbeidet har og utvikla eigen regional digitaliseringsstrategi med følgjande
fokusområde:
Kompetanse, metodikk og arkitektur
Konsept og prosjektforslag
Mottak av nasjonale prosjekt og tiltak
11 Behov for digitale verktøy og system
IKT har et stort spenn av verktøy og system. Vi har verktøy for å overvake datatrafikk, nettverk og
infrastruktur og system for å distribuere programvare og oppdateringar. Kva verktøy vi vil trenge i
NØK veit vi ikkje heilt, men fleire av verktøya føl naturleg utstyr og operativsystem.
11.1 Oversikt - system og verktøy vi har i dag
System og verktøy Fjell Sund Øygarden Brannmur Cisco ASA firewall/
Cisco Firepower
Cisco ASA firewall/
Cisco Firepower
Cisco ASA firewall/
Cisco Firepower
Oprerativsystem server MS-server, Linux
(fåtal)
MS-server, Linux
(fåtal)
MS-server, Linux
(fåtal)
Operatisystem klient MS-windows,
Chrome OS
MS-windows,
Chrome OS
MS-windows,
Chrome OS
Operativsystem
mobiltelefon og iPad
Android, IOS Android, IOS Android, IOS
Konfigurasjonsstyring MS System Center pdq deploy,
MS System Center
MS System Center
Kontorstøtte MS-Office MS-Office MS-Office
Overvaking PRTG Nagios PRTG
Terminalserver Citrix MS-TS, Citrix MS-TS, Citrix
Virtualiseringssytem –
server
VMware VMware, HyperV VMware
10
System og verktøy Fjell Sund Øygarden e-post MS Exchange server MS Exchange server MS Exchange server
Support system Sensedesk Sensedesk Manage Engine
Service Desk
(kjøpt )Sensedesk
Spamfilter Barracuda mailfilter Vircom Symantec
Styring av mobile enheter Appleserver, MAAS
360
Cicso Meraki, MAAS
360
Lightspeed, MAAS
360
Databaser Oracle, MS-SQL MS-SQL MS-SQL
Administrasjonssystem
Nettverk
Cisco prime
infrastrukture, CMX,
DNA
Cisco prime
infrastrukture
Cisco prime
infrastrukture
Nettverk kontrollsysem Cisco ISE Cisco ISE Cisco ISE
Telefoni Telefonisystem
TS200 fra SimCom
Cisco Callmanger
Telenor MBN
sentralbord
Lync og hussentraler
på TBOS, Blomvåg
skule og ØUS.
Telenor MBN
sentralbord
System for å sentralisere og
administrere remote
pålogging
RemoteDesktop
Manager
RemoteDesktop
Manager
RemoteDesktop
Manager
Application Delivery
Controller (ADC)
Citrix Access Gateway(CGA)
NetScaler NetScaler NetScaler
Fjernhjelpsystem MS -fjernhjelp Dameware MS -fjernhjelp,
SCCM
Backupsystem EMC Datadomain Quest Rapid
Recovery, Acronis
EMC Datadomain
Internt
dokumentasjonssystem
WIKI, Felles
filområde
Felles filområde Felles filområde
Dokumentasjon av kabling
mm
Telemator Telemator Telemator
Identitetsforvaltningssystem MIM MIM MIM
11.2 Korleis sikre integrering mellom ulike it-system?
Integrasjoner vil vere ein viktig del av anskaffingar og ved gjenbruk av applikasjonar.
Dokumentfangst og sikker handtering av data må ivaretakast ved innføring av nye digitale
løysingar, system og tenester.
Krav og forventningar hjå innbyggarar og tilsette til digitale tenester og tilgjengelege data er
aukande. Behov for gjennomtenkte løysningar er vesentleg for å kunne nå ønska mål. For å
oppnå dette ønskjer vi løysingar som i sin arkitektur er tilrettelagt, samt leverandører som
arbeider etter det same målbiletet.
Ved anskaffingar er det viktig at løysinga skal handtera eksport/import av data i opne standardar
med web-services grensesnitt for å sikre gode rammevilkår for eksisterande og framtidige
integrasjonsbehov.
11
11.3 Korleis sikre konvertering av data frå eksisterande kommunar
Vi har ikkje data som treng konvertering på IKT-avdelingane. Arkivverdig data vert ivaretatt i
sakssystemet, og oppslag må gjerast via historiske databaser.
Det som ligg på serverer (heimeområde, fellesområd, WIKI, e-post osb.) må kartleggjast slik at
vi sikra nødvendig data inn i den nye kommunen.
12 Konsekvensar
12.1 Økonomi
Driftsutgifter IKT Fjell Sund Øyg. Tot
Sum Drift 19 350 8 300 9 000 36 450
Fjell Sund Øyg. Tot
Budsjett inv 2019 14 000 2 500 2 700 15 200
12.2 Tilsette
Årsverk Fjell Sund Øyg. Tot
Tilsette IKT-eining 8 3 3 14
IKT-andre, ungdomsskular 1 1
IKT-lærling 4 1 1 6
12.3 Digitalisering
Digitalisering handlar om å nytte teknologi til å fornye, forenkle og forbetre. Det handlar om å
tilby tenester som er enkle å nytte, effektive og pålitelige. Digitalisering legg til rette for å auka
verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å auka produktiviteten i både privat og offentlig
sektor.
Regjeringa la i 2016 fram Meld. St. 27 (2015-2016) Digital agenda for Norge – IKT for en
enklere hverdag og økt produktivitet. Meldinga presenterer regjeringa si overordna politikk for
korleis vi kan utnytte IKT til samfunnets beste.
Digitaliseringsrundskrivet er ein samanstilling av pålegg og anbefalingar om digitalisering i
offentlig sektor. I rundskrivet er desse punkta næmt:
Setja brukaren i sentrum
Gjennomføre digitalt førsteval
Tilrettelegging for gjenbruk og vidarebruk av informasjon
Følg opp informasjonstryggleik
Bygg inn personvern
Bruk nasjonale felleskompenentar og fellesløysningar
Bruk digital postkasse til innbyggarar
Følg krav om arkitektur og standardar
Grenseoverskridande tenester
12
Ta i bruk elektronisk faktura
Lag sourcingstrategi
Bruk skytenester
13 Oversikt tiltak (prioritert liste før og etter 01.01.2020)
13.1 Oversikt tiltak som må gjennomførast innan 31.12.2019
Etablere nytt datasenter for den nye kommunen
Etablere system for dataflyt av brukarinformasjon (identitetsforvaltning)
Installasjon og konvertering av aktuelle fagsystem
Etablere ny nettverksløysing for å kople saman alle kommunale bygg
Kople saman dagens datasenterløysingar i dei tre kommunane med det nye anlegget
Etablere ny brannmurløysing
Etablere ny trådlaus infrastruktur
Etablere ny felles telefoniløysing
Etablere intern dokumentasjonsløysing/samhandlingsløysing for IKT avdelinga
(WIKI)
Etablere nytt support verktøy for kommunen
Etablere lisensavtale for den nye kommunen som tek til frå 01.01.2020 (Microsoft)
Etablere standard maskinoppsett for kommunale maskiner (skulepakke,
barnehagepakke, administrativ pakke, osb)
Etablere plan for flytting av alt maskinutstyr over i nytt nett
Etablere oversikt over data/filer/dokumentasjon som er aktuell å ta med seg over i ny
kommune
IKT avdelinga nyttar kommunen sitt sakssystem, historiske data vert tilgjengeleggjort
via det nye sakssystemet
Etablere og samlokalisera avdelinga
13.2 Oversikt tiltak som kan vente til etter 01.01.2020
Avvikle eksisterande datasenter anlegg i Fjell, Sund og Øygarden
Fysisk samanslåing av elevnetta (elevane og lærarane er allereie etablert i felles G-
Suite portal)
Installasjon og konvertering av resterande fagsystem
Utvikla bruk av integrasjonar og dataflyt i fagsystem og verktøy