Frelsesarmeens misjonsarbeidAV INGRID LYSTER

Straks en gir seg i kast med a beskrive Frelsesarmeens norske ytremisjon, m0ter en pa problemer. For det f0rste er vi en del av en in­ternasjonal organisasjon, og alt misjonsarbeidet vart organiseres fraLondon. For det annet taler vi ikke i Frelsesarmeen om en «indre»og en «ytre» misjon. Imidlertid har Frelsesarmeen i Norge sendt utet stort antall misjonrerer i arenes 10p, og disse har i ikke uvesentliggrad bidradd til a bygge Guds rike i mange deler av verden, selvomderes gjerning er sa vevet sammen med det som er utf0rt av frelses·offiserer fra andre land at det er umulig a si hvem som har gjorthva.

Jeg finner det n0dvendig a gi noe av en bakgrunn for Frelsesar­meens misjonsarbeid. Da William Booth grunnla Den kristne mi­jon pa 0stkanten av London i 1865, var det som svar pa et gudginkall til a forkynne evangeliet for forkomne og ulykkelige menneskerakkurat der. Men Gud viste ham stadig nye oppgaver, stadig nyefelter som skulle erobres for Guds rike, og ener hvert ble hans visjonikke mindre enn «verden for Gud».

Da William Booth i 1912 la for d0den, f01te han seg rastl0s pagrunn av erobringer som enna ikke var gjort. «Bramwell., sa han tilsin S0nn og enerf0lger, «jeg har tenkt pa Kina. Lov meg at du viIkalle sammen en gruppe offiserer og folde ut flagget i det vidunder­lige landeL Lov meg at du vii begynne arbeid i Kina .• Bramwell 10­vet det, og i 1916 kom Frelsesarmeen til Kina. Jo, det er ingen tvilom at William Booth var en mann med en stor visjon, og selv omhan ikke Iyktes i a vinne hele verden for Gud, grunnla han iallfallen bevegelse som har spredt seg til aile kontinenter og brakt skarerav mennesker inn i Guds rike.

Frelsesarmeen har aldri han noe eget misjonsselskap, men alle­rede i 1882, seks ar f0r Armeen kom til Norge, var bevegelsen kom·met til India. Til a begynne med var det stort sen britiske salvasjo­nister som brakte virksomheten til nye land, men William Boothunderstrekte at de skulie ikke begynne en «britisk» Frelsesarme i etfremmed land. Og slik ble del. Frelsesarmeen tilh0rer landet derden er, selv om Frelsesarmeens territorier suiT under den sentra·

153

Ie ledelse i London. William Booth mislikte ordet «foreign» ogbannlyste det fra Frelsesarmeens terminologi. Han likte heller ikkeuttrykkene «kristne land. og «hedenske land., og delte heller men­neskeheten i to grupper: de som var for Gud og de som var imotham. Hans oppgave var a vinne dem som star Gud imot.

Stort sett blir de samme framgangsmatene brukt overalt der Frel­sesarmeen arbeider, selv om detaljene selvfolgelig ma tilpasses delokale forhold. De forste misjonsoffiserene, som for de flestes ved­kommende kom fra arbeiderklassen, viste en utpreget evne til a leveav landet og tilpasse seg forholdene, og pa den maten hjalp de Ar­meen til a unnga noen av problemene der suit og nasjonalisme fikkinderen eller afrikaneren til a sporte: «Hvorfor skal disse menneske­ne va:re sa rike nar vi er sa fattigel» «Hvorfor er de sa velna:rte narvi er sa sultne?»

Frelsesarmeens aller forste misjona:r, Fredrick St. George deLautour Tucker, var imidlertid en unntagelse fra regelen om at defleste av Frelsesarmeens tidlige offiserer kom fra arbeiderklassen.Han kom fra en kjent anglo-indisk familie, var utdannet ved Chel­tenham College med en framtid som embetsmann i India for oye,hadde studert gresk og hadde godt kjennskap til hindustani, urduog sanskrit. Etter sin omvendelse brant han av iver etter a vinne In­dias millioner for Kristus, men hans utradisjonelle metoder brakteham i konflikt bade med familien og med embetsstanden som ikkesatte pris pa dommerens friluftsmotevirksomhet. Da han ved en til­feldighet fikk et eksemplar av Krigsropet i hendene og leste om sje­lefrelsende virksomhet av «en Arme med opprullede skjorteermer,som utforer sin gjerning pa sine kna:r, som boyer seg ned for a ero­bre, som gar ut for a hente folket inn, som gjor seg til darer for Kris­ti skyld ...', sa han til seg selv at det var disse menneskene hanhadde sokt. Da Tucker seilte til England og tilbod William Boothsin tjeneste som offiser, smilte generalen. Han kjente til disse folke­ne fra middel- og overklassen som ville arbeide i slummen, og nek­tet a godta Tucker for han var blitt bedre kjent med Armeen. Denindiske dommeren sjokkerte sin familie ved a feste Armeens rod­band rundt hatten sin. I seks maneder studerte han Armeen, sasokte han avskjed fra sin stilling som embetsmann og ble antatt somfrelsesoffiser med majors rang.

Sammen med tre assistenter ankom Tucker til Bombay i septem­ber 1882, og selv om guvernoren og politisjefen forbod dem a mar­sjere i gatene, tok fra dem flagget, forbod dem a gjore bruk av

154

tromme og trompet, og til slutt tok dem med til politistasjonen ogb0tela dem, kunne det ikke kj01ne deres iver. Tucker fant snart utat nar han og hans folk brukte europeiske framgangsmater og varkJedd som europeere, hadde arbeidet liten framgang, men nar dehadde sandaler pa f0ttene eller gikk barfot, ikJedd den safranfarge­de drakten som til kjennega fattigdom i Guds tjeneste, dersom dekJarte seg uten senger, stoler, bord og annen ikke-indisk luksus, ogdersom de framfor alt tigget slik som de lokale prestene gjorde, dable de hurtigere godtatt. Det hjalp ogsa a ta indiske navn. Tuckerselv tok navnet Fakir Singh, en av medhjelperne hans ble kalt JaiBhai (seiers-bror), og snart fikk aile nye navn.

En kan gjerne si at Tucker skapte et forbilde nar det gjelder denmaten Frelsesarmeens misjonsarbeid blir drevet pa. Selv om forhol­dene pa mange mater er blitt forandret, er Frelsesarmeens misjo­nrerer fremdeles fattige sammenliknet med de aller fleste andremisjonrerer.

Frelsesarmeens f0rste norske misjonrer ble utsendt i 1895, og si­den den tid har ca. tohundre norske kvinner og menn gjort tjenestesom misjonrerer i Frelsesarmeen, side om side med frelsesoffisererav andre nasjonaliteter. Et srerpreg for Frelsesarmeen er at vi ikkehar sakalte norske misjonsstasjoner eller misjonsstasjoner tilsluttetog ledet fra et vestlig land.

Uansett rase eller nasjonalitet blir Armeens misjonrerer piassertder hvor deres arbeidskraft og kapasitet er i samsvar med de forelig­gende behov og krav, med det resultat at det ved en misjonsstasjoneller et hospital kan vrere like mange nasjonaliteter representertsom det er misjonrerer. De star ikke lenger under ledelse av Frelses­armeen i sitt hjemland, og kan beordres til andre arbeidsplasser avlederen for Frelsesarmeen i det landet de gj0r tjeneste i. Frelsesar­meens internasjonale hovedkvarter har imidlertid den 0verste kon­troll nar det gjelder misjonsoffiserene og utsenderlandets hoved­kvarter holder nrer kontakt med sine respektive utsendinger.

Siden Frelsesarmeen i dag arbeider i 83 forskjellige land, og ca ..to tredjedeler av disse er hva vi tradisjonelt kaller misjonsland, sierdet seg selv at internasjonalt sett er vi en stor misjonsorganisasjon.selv om antallet norske Frelsesarmemisjonrerer ikke er sa stort. Selvom en frelsesoffiser teoretisk sett kunne seodes hvor som heIst i ver­den der vi har virksomhet, er det gjerne slik at en uttrykker 0nsketom a virke i et bestemt land eller et bestemt kontinent, og som regelblir et slikt 0nske respektert. Det har da blitt en slags tradisjon for

155

norske frelsesoffiserer a reise til bestemte omrader.Den feTste norske rnisjonsoffiseren reiste til India. Hans navo vaT

Ludvig Anton Andersen, men da han i 1895 kom til India som mi·sjonrer, fikk han navnet Daya Ratna, det betyr «nadens juvel», og etvakrere navn kunne vel en misjonrer knapt 0nske seg. Daya Ratnagiftet seg med en norsk frelsesoffiser, som reiste ut til India sammenmed ham i 1902, og deres S0nn Daniel, som utdannet seg til lege,fulgte i foreldrenes fotspor. Sammen med sin norske hustru S01vi (f.Hammer), som ogsa er lege, utf0ne han et banebrytende arbeidved Evangeline Booth Hospital, Ahmednagar.

I India, som i andre land der Frelsesarmeen har begynt virksom­het, har forkynnelsen av evangeliet all tid vren det primrere, menettersom arbeidet utviklet seg og hele landsbyer og distrikter gikkover til kristendommen, matte Frelsesarmeen opparbeide badeskole· og helsevesen. Norske frelsesoffiserer har arbeidet ved storehospitaler og mindre helsestasjoner, forbryterkolonier, spedalske­kolonier, barnehjem, sentrer for handikappede og andre institusjo·ner. I dag star mange av hospitalene under indisk ledelse, og misjo­nrerer og nasjonale offiserer arbeider side om side. Skolene er heltog holdent gatt over pa indiske hender, mens det fremdeles er mi­sjonrerer ved mange sosiale institusjoner. I India og Pakistan er det idag over tre tusen frelsesoffiserer. Bare en br0kdel av disse er hvite,blant dem tre norske sykepleiere.

Indonesia er et annet arbeidsfelt der det tradisjonelt har vren nor­ske misjonsoffiserer i virksomhet. En av disse, brigader FredrikHionh, som var 19 ar gammel da han dro ut f0rste gang, virket ilandet i over 40 ar. Fram til den annen verdenskrig hadde arbeidetstor framgang, og en rekke norske misjonsoffiserer gjorde en fin inn·sats pa forskjellige arbeidsomrader. Da krigen br0t ut, ble de norskefrelsesoffiserene sammen med andre eUTopeiske misjonrerer satt ikonsentrasjonsleir, og seks norske offiserer d0de der. Frelsesarmeenble Oppl0st, men innf0dte offiserer fonsatte arbeidet illegalt, og etterfrigj0ringen utviklet arbeidet seg raskt. I dag er Frelsesarmeen i In­donesia ledet av en nasjonal offiser, assistert av en kvinnelig kanadisksjefssekreuer. Av de ca. fire hundre og femti frelsesoffiserene er detbare noen ganske fa hvite, blant dem to norske.

Frelsesarmeen i Norge har i tidens 10p hatt utsendinger i Sri Lanka,Japan og Filippinene, og i sin tid var det flere norske frelsesoffiserersam svarte ja pa oppfordringen til a reise ut til Kina. Frelsesarmeenstid i Kina ble ikke sa lang, men framgangen var stor, og staben av ki-

156

nesiske medarbeidere vokste raskl.I mange afrikanske land har Frelsesarmeen for tiden stor fram·

gang, trass i de politiske urolighetene som har forstyrret virksom·heten fra tid til annen. Frelsesarmeen kom til Kappstaden i 1883, i1891 kom den til Natal og Zululand, og i dag vaier FrelsesarmeensOagg i Ghana, Kenya, Malawi, Nigeria, S0r·Afrika, Congo, Tanza·nia, Uganda, Zambia og Zimbabwe. F1ere tusen evangeliske ar·beidssentrer er i arenes 10p blitt etablert, og afrikanske frelsesoffise'rer er blitt utdannet og bringer evangeliet videre ut i distriktene.Skoler, sykehus, helsestasjoner og sosiale institusjoner har vokstfram i de afrikanske landene, og norske offiserer har spilt en ikkeuvesentlig rolle pa mange felter. Oberst Alfred Salhus og frue var inoen ar ledere for Frelsesarmeens arbeid i Vest·Afrika, en stillingsom noen ar senere ble overtatt av kommand0r Haakon Dahlstt0mog frue, og i S0r·Afrika er bt0drene Skjoldhammer og deres fruerblitt elsket og aktet for virksomhet som strakte seg fra ung alder oglangt utover pensjonsalderen. Disse er bare noen fa av de over attinorske offiserene som har virket i Afrika, og fremdeles er det norskemisjonaorer i Zimbabwe og Zambia.

Ogsa pa det syd·amerikanske kontinent har mange norske mi·sjonsoffiserer nedlagt mange av sine arbeidsar i Argentina, Brasil,Chile, Peru og Bolivia. Kaptein og fru Erling Vestheim virker frem·deles i Chile, der oberst og fru Peter Staveland for ikke mange are·ne siden hadde ansvaret for Frelsesarmeens arbeid i Chile, Boliviaog Peru. Oberst Helene L0ndahl oppnadde i sin tid SlOr offentlig an·erkjennelse for sitt arbeid for kvinnenes frigj0ring og sin kamp motprostitusjonen.

Nar en sa nevner at Frelsesarmeen inntil ganske nylig ogsa haddenorske offiserer i Haiti, Jamaica og Curacao, er vel det meste nevnt.

Nar det gjelder misjonsmetoder, har Frelsesarrneen alltid hattdet som praksis a bevare sitt saorpreg. Overalt der misjonaorene harreist ut for a begynne virksomhet, har de foruten budskapet omfrelsen i Jesus Kristus tatt med seg flagget, uniformen, trommer oginstrumenter. Frelsesarmeens navn er blitt oversatt til det lokalesprak, uniformen er blitt tilpasset de lokale forhold, enten det nahar vaort sarier i India eller hvite uniformer i Afrika, og ikke minsthar tamburinene og trommene vaort en god hjelp. Mangen afrika'ner eller inder eller kineser har knelt ved en frelsesarrnetromme i etfriluftsm0te for a be Gud om tilgivelse og frelse og har reist seg somet fomyet menneske. Etter a ha gjennomgatt et kursus i bibel·

I' :-':ouk udnhift for mi~jon 157

kunnskap, troslrere og Frelsesarmeens ordrer og regier, er de blittinnviet til frelsessoldater, for sa a bringe frelsens budskap videre.Ikke sjelden har det hendt at en ny frelsessoldat har reist tilbake tillandsbyen sin og fortalt om sin nye opplevelse, med det resultat atFrelsesarmeens ledelse plutselig har fatt anmodning om a sende of­fiserer til et korps som allerede er apnet. Har en da offiserer a sen­de, blir det jubel og begeistring.

Utdannelse av nye offiserer er en svrert viktig del av misjonsarbei­det. I de aller £Ieste land der Frelsesarmeen har virksomhet finnesdet en krigsskole, der denne utdannelsen finner sted. Til a begynnemed var skolen ett-arig, og offiserenes grunnutdannelse f0r de be­gynte pa skolen var temmelig mangelfull, men forholdene har etterhvert bedret seg betraktelig. Na er skolen overalt toarig, og mangeav aspirantene har en solid utdannelse bak seg f0r de begynner somkadetter ved Frelsesarmeens krigsskole. Imidlertid finnes det endelland, srerlig India og Pakistan, der Frelsesarmeen fremdeles er safattig at unge mennesker med god utdannelse og lovende framtidhar vanskelig for a ga inn i en frelsesoffisers selvfornektende gjer­ning. I disse landene arbeider Frelsesarmeen f0rst og fremst blantden fattige delen av befolkningen, og de 0konomiske problemene erenorme. Det er et av Frelsesarmeens prinsipper at hvert korps skalvrere selvfors0rgende. Korpset betaler tiende til divisjonshovedkvar­teret som ogsa skal vrere selvfors0rgende, og divisjonshovedkvarte­ret igjen betaler tiende til hovedkvarteret i territoriet. Systemet erutmerket i prinsippet, men i korps med minimale inntekter blir detstore problemer. Na er riktignok misjonsterritoriene subsidiert fraFrelsesarmeens internasjonale hovedkvarter i London, men dissepengene gar vesentlig med til a betaIe for hovedadministrasjonenog til spesielle prosjekter.

Pengene som sendes til misjonsarbeidet kommer for det mesteinn ved innsamling og gaver i forbindelse med den arlige B0nne- ogselvfornektelsesuken, men ogsa utenom denne blir det gill store ga­ver til misjonen. Skal vi kunne na sa langt som vi gjerne vii medevangeliet, trenger vi a gj0re hver enkelt salvasjonist bevisst at hanhar et ansvar; ikke bare for a vitne, men til a gi til Cuds rikes sak avdet lille han hal.

Det er ikke tvil om at sp0rsm3let om penger og levestandard erblitt et stort problem bade for misjonrerene vare og for de nasjonaleoffiserene. I vare dager er det ikke lett a bevare Tuckers idealismenar det gjelder maten a leve pa, men det er fremdeles misjonrerer

158

som med glede gir avkall pa velstand og luksus for a kunne tjenedem som star lavest pa samfunnets rangstige.

Samarbeidet med andre kirkesamfunn og organisasjoner harstort selt galt svrert bra. Ute i distriktene er det mer samarbeid ennrivalisering, og det er vanlig a vrere medlem av landets ChristianCouncil eller Christian Conference (eller begge). Vi respekterer ogrerer yare medkristne, men det er naturlig at det er enkelte det erleltere a arbeide sammen med enn andre, ikke minst pa g-runn avdet syn vi har pa alkohol og tobakk. Da misbruk av disse er et sladig0kende problem i de Oeste land, ikke minst i u·landene, og vi harstor tro pa eksemplets makt, er vi glad for at vart standpunkt er to·tal avholdenhet, selv om vi ikke har rell til a damme andre.

Kvinnene har alltid vrert i Oertall blant Frelsesarmeens norskemisjona:rer. Endel reiste ut sammen med sine menn, andre giftetseg pa misjonsmarken, men de aller Oeste reisle ut pa egenhand, of·te uten avcrre i n<eTheten av noen av sine landsmenn. Helt fra Frel·sesarmeens fefste dager haT kvinnen han samme feu som mannentil a forkynne evangeliet, og i mot og utholdenhet har hun ikke stalttilbake for mannen. Ved silt eksempel har de kvinnelige misjonrere­ne ogsa hjulpet til a frigjare kvinnene i misjonslandene. Nar de harsett at det er mulig for en kvinne a va::re selvstendig og ta ansvarulen derved a miste sin kvinnelighet, har de falt mot til a sta framsom selvstendige personer med sine egne meninger. Hjemforbun·det, Frelsesarmeens kVinneorganisasjon, skal en sa visst ikke smileavo Her i Norge er det kanskje en tendens til at del stort selt er mid·delaldrende eller eldre kvinner som er medlemmer av hjemforbun·det, men slik er det ikke i u·landene. Der er hjemforbundet de Oes­te steder en ung og livsfrisk bevegelse, der kvinnene kommer sam·men for a hare Guds ord og synge, men der de ogsa lrerer en rekkepraktiske ting. Ikke sjelden har de der falt kunnskaper som har saltdem i stand til a tjene lilt ekstra penger, og kurs i matlagning, sam,barnestell, hygiene etc. har hjulpet dem til a fa det bedre pa mangemater. 0kt selvtillit har ofte vrert utgangspunktet for store forbe­dringer bade i akonomi og i trivse!'

Sykehus, skoler, barnehjem og andre sosiale institusjoner; norskemisjonsoffiserer har vrert og er fremdeles opptatt i slik virksomhel.Formalet med all virksomheten er likevel, som det alltid har vren, abringe menneskene til Jesus Kristus, verdens eneste hap. 1 fortidenhaT vi kanskje veert for mye opptatt av tanken pa at «misjons»­evangelisering var en oppgave for misjonreren som kom fra Vesten,

159

istedenfor a betrakte den som den enkelte salvasjonists oppgave.Imidlertid er vi i stadig st0rre grad blitt klar over at det ikke bare erde som kommer fra de vestlige land som har mottatt misjonsbefa­lingen. De f0tter som bringer fredens budskap er ikke bare «hvite»f0tter. Dette betyr ikke at det ikke lenger er bruk for misjonreren,men han eller hun rna i stadig st0rre grad finne seg i a spille en under­ordnet rolle. Vi 0nsker a beholde Frelsesarmeens internasjonalepreg, men vi 0I1sker ogsa en Arme som passer inn i lokalsamfunnet,og som f0rst og fremst streber etter a bringe budskapet om Gudskjrerlighet til aile mennesker.

Litteratur:H. A. Tandberg: Femti ars korstog for Gud og Norge (1937)Per Raubakken: Hreren Gud ga vapen (1962)The Salvation Army YearbookNorsk Misjonsleksikon 2, Stavanger 1965Bernhard Watson: A Hundred Year's WarHodder and Stoughton, London 1964

Et utsnitt av Frelsesarmeens internasjonale statistikk, 1978

Antall land Frelsesarmeen arbeider i .Sprak brukt i Frelsesarmeens arbeid _ .Korps og utposter _ .Sosialinstitusjoner og -sentrer, inkludert skoler .Offiserer .

Aktive _ 16381Pensjonert . . . . . 8364

Kadetter _.. _ .Ansatte uten rang, men i full tjeneste .

Hospitaler og klinikker (de fleste av disse er i u-Iand):

Pasienter behandlet i sykeshus .F0dselsklinikker .Pasienter behandlet poliklinisk .Antall senger i f0deklinikker. _ .Poliklinikker og utdelingssentraler for medisin __ ..Hospitaler .Antall senger i hospitaler .Spedalskekolonier ...................•............Antall plasser i spedalskekoloniene .

160

83112

152123056

24745

137351290

14472125

1720825639

6045

48293

361

Skoler og institutter:Barnehager og grunnskoler .VideregAende skoler .AntaH elever .Internatskoler .Hospitser for skoleelever .Skoler i hussteH og andre praktiske fag .Elever ved disse skolene .........................•..Lrererskoler .Lrererskole·elever .

Hjelpearbeid for funksjonshemmede:Blindeskoler (grunnskoler og videregAende) .

AntaH plasser .Verksteder for blinde ........................•.....Hjem for eldre blinde .Skoler for fysisk utviklingshemmede .Hjem for fysisk utviklingshemmede .Andre sentrer for fysisk utviklingshemmede (verksteder,

hospitser) .

58282

1907029

3719

21105

1818

7662

4

133

4

161