fremvekst av indo-muslimsk kultur
DESCRIPTION
Fremvekst av indo-muslimsk kultur. Islam og hinduismen som parallelle, varige og gjensidige impulser Tett integrering av maktstrukturer, også lokalt En viss sosial polarisering: Islam med tyngdepunkt i byene, svekkelse av tidligere hinduisk lederskap Sekularisering av Delhi-sultanatet. - PowerPoint PPT PresentationTRANSCRIPT
Fremvekst av indo-muslimsk kultur
• Islam og hinduismen som parallelle, varige og gjensidige impulser
• Tett integrering av maktstrukturer, også lokalt
• En viss sosial polarisering: Islam med tyngdepunkt i byene, svekkelse av tidligere hinduisk lederskap
• Sekularisering av Delhi-sultanatet
Indo-muslimsk kultur
• Darbar (bildet): hoffstruktur som spres fra sultanatet til hinduisk politisk kultur
• Arkitektur
Indo-muslimsk kultur: Jamal-moskéen i Delhi
Akbar
• Ved makten 1556/1560 – 1605
• Legemliggjørelsen av en epoke?
• Agendaer:– Konsolidering av riket
– Innhenting av aristokrati utenfra
• Konfliktperiode – eller bemerkelsesverdig heterogenitet?
• Hinduisk alliert i Rajastan
• Etablering av en distinkt hoffkultur
• Persisk innflytelse: – Språk: dannelseskriterium, administrasjonsspråk, poesi
– Kunst: bokproduksjon, miniatyrer, tepper, arkitektur
Akbar krysser Ganges
Maleri, ca. 1600
Akbars religiøse utvikling
• Fra ortodoks muslim med tette bånd til arabisk kultur – til religiøs eklektisisme
• Hjelp til arving fra Sjeik Salim Chisti, sufisk helgen
• Flytting av hovedstaden fra Agra til Fatehpur Sikri 1570 – 86
• Sakralisering av keiseren selv
• Distansering til religiøse institusjoner og bevegelser – anstrengt forhold til islamsk presteskap og hinduiske bevegelser
• Monolittisk verdslig maktkonsentrasjon
• Guru Nanak snakker med andre reisende. Miniatyr fra biografi fra 1733
• Fra forkynnelse av enhet og sannhet til militarisert bevegelse
Mogul-riket 1526 – 1720
• Mansabdar som politisk system
• Klassisk moderne sentralstatsbygging – men splittet av klan-strukturer, kaster og multikulturell sosial struktur
• Stormogulene tar tittelen keiser
Aga Mirak, bokillustrasjon ca. 1530. Fantasidyr fra en bok eid av Akbar
Taj Mahal, ferdig 1653
Festningen i Agra, påbegynt 1565
Akbars mausoleum (1613)
Rajastan
Den store moskeen i Fatehpur Sikri (1570 – 1586)
Akbar: styringssystem
• Webers modell av den ”patrimoniell-byråkratiske stat”– Basis: personlig, husholdsbasert
– Stat med geografisk nettverk av maktbaser
– Personlig relasjon mellom keiser og embetsmenn, men gradvis løsrivelse av embetsverket og utvikling av føydale trekk
• Etter Akbar: Maktovertakelsens tilbakevendende problemer
• Riket når sin største utstrekning under Aurangzeb, kronet 1659
• Islam som riksreligion, ”motreformasjon”
• Rajputene, marathaene og sikhene blir motstandere
• Sikhene: delvis autonomi i Panjab
Akbar og Jahangir, kromolitografi, tidlig 1800-t.
Jahangir betrakter bilde av Akbar
Brødrene Dara Shukoh, Aurangzeb og Murad
Miniatyr 1657
Shivaji Bhonsle, Maharathaenes leder, død 1680
Mogul-riket, ca. 1700
Mogul-rikets sammenbrudd
• Sosial og religiøs uro
• Opprør og splittelser i forbindelse med tronskifter
• Stadig ekspansjon gjør kontroll og administrasjon stadig vanskeligere
• Sharia-lovens strenge regler for beskatning begrenser statsinntektene
• Møtet med europeerne – en faktor på sikt
Det nederlandske østindiske kompani (1602) Kart over det fjerne østen, 1753
Møtet med europeerne
• Rask portugisisk overtakelse av den dominerende stilling i handelsnettverket i India-havet
• Hollenderne overtar makten – dannelse av Det nederlandske ostindiske kompani 1602– Aksjeselskapsformen som effektiv finansieringsmåte
– Spillerom for private investorer
– En parentes: Det norske innslaget i den hollandske fjerntrafikken
• Europeisk dominans på havet – men lenge periferi på land utover en håndfull handelsstasjoner og bosetninger
Kart over Ny Holland (Australia), William Dampier 1699
Etterfølgerstatene
• Aurangzeb dør 1707. Uro og skiftende maktforhold• Etablering av egen, selvstendig og sterk Maratha-stat 1718.
Ingen varige institusjoner• Oppsmuldring og svekkelse av Mogul-riket, men ingen ny,
dominerende politisk riksdannelse• Konsolidering av Sikh-riket i Panjab mot slutten av 1700-
tallet. Blir britenes sterkeste motstander• Militærvesen: Stadige kriger, utvikling av stående hærer.• Det sivile samfunn:
– Intensivering av jordbruket– Organisering av håndverk i store, proto-industrielle enheter– Utvikling av pengebasert økonomi
Etterfølgerstatene
• ”Etterfølgerstatene” – betegnelse på politisk mellomfase
• Begrenset europeisk nærvær på kysten
• Britiske skildringer av indisk kaos som senere legitimering av egen ekspansjon
• Læren om despotiet som særlig asiatisk styreform – utviklet som historisk teori av Marx og Weber
• Som politisk doktrine: frigjørende, humanitær europeisk krigføring
• Tett sammenheng med ”orientalisme”-tradisjonen.
Mogul-riket: historisk særtrekk
• Stor grad av reell, politisk kontroll
• Geografisk permanens
• Administrativ kontinuitet
• Klassiske tidlig-moderne trekk:– Byråkrati
– Husholdsideologi
– Familie og stat som gjensidig bekreftende analogier
Europeerne i India
• Bosetninger og handelsstasjoner med slående ytre likheter med slavefortene i Afrika – men forsvarsanleggene er rettet mot andre utenforstående
• Eksempel: Trankebar– Etablert 1620
– Betaler tributt mot rett til toll, beskatning og religionsfrihet
– Krydderhandel og prestisje
– Svært lønnsom virksomhet, solgt til Storbritannia 1845
– Det ostindiske som mote i Danmark-Norge
Den dansk-norske bosetningen i Trankebar: fortet Dansborg
Trankebar: Kirken (1701): Frederik IVs monogram over døren
Kongeligt Trankebar-servise
Europeerne i India
• Engelskmennene med tre store, befestede handelsbyer ca. 1700: Calcutta, Madras, Bombay
Bombay
Calcutta
Madras
Mysore
Europeerne i India
• Konflikt med herskeren over Bengal, ”nawab”, 1756, etter aktiv britisk destabiliseringspolitikk
• Erobring av britisk fort, fangene kastes i fangehullet ”The Black Hole”
• Stor symboleffekt, viktig legitimeringsbegivenhet for britisk maktovertakelse
• Gjenerobring under Robert Clive
• Konflikt med franskmennene om Madras, britisk erobring av Mysore 1799
• Det meste av India under kontroll av Det britiske ostindiske kompani 1856. Kronkoloni etter sepoy-opprøret 1857
Robert Clive
1725 – 1774
Holwel-monumentet på Dalhouse Square, Calcutta – til minne om Black Hole-episoden. Senere ødelagt
The Illustrated London News, 3. juli 1875
Robert Clives skilpadde Adwaitya, ”den eneste”, f. ca. 1750. Donert til dyrehagen i Calcutta 1875. Død 2006