2

Side 2 - Leder Side 3- Du grønn, glitrende...

Side 4 og 5 - Kammerkoret Con Brio

Side 6 og 7- Juletreet

Side 8 og 9- Konfirmant-undervisningen

Side 10 - 11- Portrett: Tordis Sandvik

Side 12 - Organisten Åsulv.

Side 13- Informasjon

Side 14- Gospelgruppa

Side 15- Kirkekalender

Side 16- Biskopens julehilsen

Opplag: 3200

Frist stoff til neste nr: 17 januar 2014

Innhold LEIARNær Benidorm nede i Sør-Spania ligg det eit høgde-drag der ein av toppane gir den som har karra seg der opp, ei utruleg oversikt over byen og landskapet rundt. Det er no laga bilveg mest heilt opp, så det er ikkje få kvart år som finn vegen dit opp. På det høgaste punktet er det sett opp ein om-lag fire meter høg kross som står støtt forankra i ein kraftig betongklosse på to ganger to meter støypt godt ned i jorda.

På denne trekrossen er festa blomar, lappar, bilete, brev og alle slag skriv med ein eller an-nan bodskap. Merkeleg nok er alle daterte med årstalet 2013. Dei er med andre ord ikkje utgådde på dato endå. Til og med på sokkelen er det skrive mange minneord daterte med same årstal.

Kva er det så som får men-neske frå alle kantar av verda, på sine ulike språk, til å skriva ein bodskap og festa han til ein kross på ein nut ovafor ein turistmaskin som Benidorm?

Her gjeld det ikkje pengar, makt eller ære – men kjærleik. Kjærleik til eit menneske dei savnar. Alle skriv om den dei har mista – han eller ho. Dei uttrykkjer på ulikt vis den såre lengten etter den dei har fått leva saman med ei stund på denne jorda. Det eine sterke provet på sann kjærleik etter det andre møter den som gir seg tid til å stoppa opp framføre krossen og lesa. Når ein så ser oppetter krossen og tenkjer på Han som døydde der for to tusen år sidan i useieleg kjærleik til oss, så vert det heile ekstra sterkt.

På mange av fjelltoppane kring småbyane i Spania er det sett opp ein kross. Ofte finn ein at krossen er nett der vandrarvegen ligg. Stien går opp til krossen. Vandraren tek seg naturleg ein kvilepause der før turen går vidare innetter stien.

Kontrasten blir då noko stor når ein ser at ein kross på 1,4 centimeter kan laga til så mykje mediastyr som det me opplevde her på berget no i haust. Kva er det som går av oss? Mange ungdomar vakna – dei hengde ein liten kross om halsen i protest mot galskapen. Me skal takka for at ungdomen framleis har mot og lar seg engasjera!

HB

2

3

Den norske kirke HANA MENIGHETÅsveien 124 4328 Sandnes

Visjon:Å gi videre et livsnært budskap om Jesus, som gir LIVSGLEDE, LIVSMOT og LIVSHÅP

Mål:«Å kjenne Gud og gjøre ham kjent!»

Hana KirkeTelefon: 51 97 47 70Telefon: 48 27 09 93

E-post: hana@sandnes.kirken.no

Web:http://www.hanakirke.no

MenighetsrådslederBjarte Skogøy996 34 622

Ung Kirke:E-post: uk-hana@sandnes.kirken.no Bankgiro Menighetens driftskonto 3250.07.19469

Bankgiro givertjeneste lønn/men. stillinger 3201.32.16494

Bankgiro menighetsblad 3250.07.19892

«Herre, gi dem å vokse opp i din kirke som dine barn.»

Sanna Huisman-AaseLive Overskott HemsenAlva Overskott HemsenElian Veggeland-EriksenLilly Steinskog

Dennis Tværsland LendeEmma Roland ThorsenMats LevangHeine Førland KirkhusMarcus Plocieniak SøvikKaja Verdecchia HansenJonas GustafssonMarkus Adrian Tjelta-Fosse

D Ø P T E

Du grønne, glitrende tre goddag!

Du grønne, glitrende tre goddag! Velkommen, du som vi ser så gjerne, med julelys og med norske flagg og høyt i toppen den blanke stjerne!:/: Ja, den må skinne; for den skal minne :/: oss om vår Gud, oss om vår Gud.

Den første jul i et fremmed land sin store stjerne Vårherre tente; den skulle vise vår jord at han den lille Jesus til verden sendte.:/: I stjerneglansen gikk engledansen :/: om Betlehem, om Betlehem.

Om Jesusbarnet fortalte mor så mang en aften vi satt her hjemme; vi kan hans bud og hans milde ord, vi vet at aldri vi dem må glemme. :/: Når stjernen skinner, om ham oss minner :/: vårt juletre, vårt juletre.

Tekst: Johan KrohnMelodi: C.E.F. Weyse

Redaksjon Menighetsblad:Helge Berge - redaktørhelge.berge@gmail.comOlaug RefvemAsbjørn SørbøR. Karin JohnsenElisabeth R.Kuvåssæter

E T M E N N E S K E Å S N A K K E M E D

N Å R L I V E T E R S O M V E R S T

3

4

Adresser og telefoner:

Daglig.leder: Torstein Skretting482 70 993torstein.skretting@sandnes.kirken.no

SokneprestRonald Mong950 08 040ronald.mong@sandnes.kirken.no

KapellanSynøve Roalkvam51 68 58 31913 80 551synove.roalkvam@sandnes.kirken.no

VikarerendeMenighetsmusiker Åsulv Oftestad911 55 070

UngdomsarbeiderRado Rabenorolahy51 68 58 35988 72 863rado@sandnes.kirken.no

Trosopplærings-medarbeiderHilde Bjerga951 46 780hilde.bjerga@sandnes.kirken.no

Tripp Trapp åpen barnehageStyrerAnne Elisabeth Veggeland51 68 58 36482 20 717anne.elisabeth.veggeland@sandnes.kirken.no

Ped. medarbeiderHelga Fykse51 68 58 36helga.fykse@sandnes.kirken.no

«Lær oss å telle våre dager, så vi kan få visdom i hjertet.»

Magny HålandAsbjørn Jåsund

Odny Marie HustoftMonica EgelandEllen HillestadInger Anfindsen

DØDE

Passerer du Hana kirke en torsdagskveld i halvåtte-tiden, hører du kanskje merkelige lyder inne fra menighetssalen. Det vil være ufint å sammenligne det med våryre katter, men det høres i alle fall høye og lave toner og merkelige tonesprang utført av kvinne- og mannsstemmer. Det er kammerkoret Con Brio som «varmer opp» stemmene før kveldens øvelse.Con Brio er et frittstående kristent kammerkor. Repertoaret er allsidig og spenner fra klassisk kirkemusikk via enkle sanger og salmer til moderne gospel. I år har vi bl.a. jobbet mye med et verk av Händel, som vi framførte på to konserter i slutten av oktober sammen med Sola kammerkor og Stavanger amatørsymfoniorkester.Koret har gjennom årene hatt mange prosjekter sammen med andre kor og musikere, og dette huskes som ekstra høydepunkter i «korlivet». Mellom de store prosjektene får vi også tid til å delta på gudstjenester og møter i distriktet. Vi øver i snitt hver tredje torsdag i Hana kirke. Koret har for tiden ca 30 medlemmer.

Det var Torbjørn Krogedal som i 1988 tok initia-tivet til å starte et kor med medlemmer fra Sandnes og distriktet rundt. Han var også korets dirigent de første årene. I dag har vi medlemmer både fra Bryne, Dirdal og Tananger og (nesten) alt som ligger mellom.Koret hadde ambisjoner om å være et ungt kor, og satte øverste aldersgrense til 50 år. Her skulle ingen skjelvende gammelmannsrøst eller kvinnelig vibra-tor ødelegge. Men det er så rart med det, etter hvert som korets alder stiger, følger gjerne medlemmenes

Kammerkoret Con Brio

Helse i hver tone?

Ernst i kjent stil.

4

5

alder med, og nå er det ingen som tør å ta opp dette temaet. Koret kunne jo risikere å bli redusert til en kvartett, eller det som verre er.Gjennom årene har forskjellige dirigenter vært inne i bildet, mens vi de siste årene lydig har fulgt Ernst Th. Monsen sin taktstokk. Ernst er kantor i Gausel kirke, der han også leder kirkekoret. Dess-uten dirigerer han Sola kammerkor. Han har også arrangert flere sanger for kor.Ernst er en meget dyktig og inspirerende dirigent.

Øvelsene ble i mange år holdt i Sandnes kulturskole sine lokaler, nord i Langgata, men sommeren 2010 måtte alle ut fra dette bygget. Vi fikk da tilbud om å få øve i den nye skolen i Vågen fra samme

høst. Her var det dessverre ikke mulighet til å oppbevare noter og andre ting til koret, så da vi fikk tilbud om å øve i Hana kirke, takket vi ja. Øvelsene her startet fra vårsemesteret 2011.Jeg har spurt noen av medlemmene hvorfor de er med i Con Brio. Stikkord er at de liker å synge (selvsagt), synes koret har et variert og spennende repertoar og at de synes det er en fin måte å formidle det kristne budskap på. Det sosiale er også viktig for trivselen. «Og når sangen har budskap om Jesus, blir det sosiale fellesskapet godt å være i», sier Kari.

Noen påstår at å synge i kor har en positiv helseeffekt. Ja, det er faktisk forsket på dette. Dirigent, korsanger og forsker Anne Haugland Balsnes forteller i et intervju til NRK-Sørlandet at hun er opptatt av kor i et helse- livskvalitetsperspektiv. Hun disputerte for doktergraden med avhandlingen «Å lære i kor – Belcanto som praksis-fellesskap». I avhandlingen forteller Balsnes om medlemmer i koret Belcanto i Søgne som har fått et nytt liv gjennom å være med i koret. «Kormedlemmene blir opplagte, lærer å bruke stemmen, utvikler samhørighet og nyter en aktiv fritid sammen med andre. Visjonen min er «kor på blå resept». Leger henviser jo til idrettsklubber, og ulike treningsformer, men ikke til kor», sier Balsnes.I Skåne i Sverige ble det gjennomført et forsøksprosjekt der legene kunne skrive ut resept på ulike kulturaktiviteter, deriblant kor, som supplement til annen behandling.

Dessuten kunne mange svensker velge korsang som en del av bedriftshelsetjenesten. Dette var i 2010, så kanskje er dette i orden også i Norge nå?Balsnes fant også at balansen mellom det musikalske og det sosiale er viktig i et kor. Da hun startet som dirigent for Belcanto, var hun svært streng og slo hardt ned på småprat blant medlemmene, og ofte glemte hun å gi dem pauser. Det fungerte dårlig. Det sosiale er viktig, men dirigentene ønsker naturlig nok at helst at pratingen foregår i pausene.

Du kan sikkert finne mer om dette på Internett, men nå må jeg skynde meg tilbake til Con Brio for å høre hva de mener.«Jeg er revmatiker, men opplevde under konsertene i høst at jeg ikke kjente vondt en plass», sier Haldis. «Tipper at kroppen var så full av endorfiner/lykkehormoner at smertene forsvant. Man kjenner det etterpå at man har presset seg litt, men det absolutt verdt det», sier hun.Nils sier han ofte er trøtt når han kommer på øvelsen, men drar hjem igjen i godt humør, mens Gerd kort og godt konstaterer at sang genererer energi og livsglede.I en ordbok fant jeg at Con Brio kan bety med liv, munterhet, eller med bravur. Du får komme og høre om det stemmer.Kanskje Con Brio kan være koret for deg?

Asbjørn Sørbø

Konferansier jubileumskvelden

De seks jubilantene

5

6

JULETREET Olaug Refvem

Det kjære juletreet vårt. Hva er historien bak den merkelige handlingen at vi tar et tre og setter det inn i stua når vi skal feire jul?

Ser vi litt etter i historien, finner vi at det å ta inn grønne vekster som kristtorn, furu og grankvister, har en lang tradisjon i førkristen tid i mange kulturer. Det grønne ble blant annet sett på som livgivende og kunne holde døden unna. Treet sym-boliserer så mangt. Det dukker opp blant annet i Det gamle testamentet som «livets tre».

Den engelske munken St. Bonifatius (672-754) var misjonær i nord-Tyskland, og han skal ha tatt med seg inn i hjemmet et upyntet furutre som hadde form som en trekant. Det skulle symbolisere treenigheten, Fader, Sønn og den Hellige Ånd. Han oppfordret menneskene til å ta et slikt tre inn og henge det opp ned fra taket, og det skulle minne dem om at Jesus skulle være midtpunktet i husholdningen. Om juletreet er en direkte videreføring av dette, er ikke godt å si, men skikken med å ha et grønt tre inne, kommer fra Tyskland. Der ble trærne satt opp i lokalene til håndverk- og kjøpmannslaugene. Trærne ble pyntet med epler og søtsaker. Medlemmene sine barn fikk høste dem på Hellige tre kongers dag (trettende dag jul).

Skikken spredte seg til private hjem, mange mener

det står i forbindelsen med utbredelsen av protestantismen og til-hengernes behov for å finne egne skikker. De pyntet treet med kristne symboler som for eksempel stjerne i toppen, et symbol på Jesus fødsel, og lys som symbol på Jesus som verdens Lys. Det grønne treet kunne peke på tanken om det evige liv.På 1600-1700 tallet spredte skikken seg raskt fra by til by. Fra Strasbourg 1605 fins det skriftlige kilder om juletreet. Det er også skriftlige kilder fra Leipzig 1632 der det fortelles om en såret svensk soldat, som tilbrakte julen i et privat hjem. Han forteller om et juletre med levende lys. Fra 1700 tallet er juletrær et alminnelig innslag i julefeiringen hos folk med

god råd. De kunne også reise mye og ofte tok de de skikken med seg hjem.

På 1800 tallet var juletreet kjent over det meste av Europa og Amerika. I Storbritannia ble juletreet kjent etter at dronning Viktoria og hennes tyske prinsgemal Albert tok i bruk tradisjonen midt på 1800 tallet.

Til Skandinavia og Norge kom det først senere. Vi har skriftlige kilder fra Sverige 1741, der det er storgårdene som tar i bruk skikken med pyntet jule-tre. I Danmark har vi skriftlige kilder fra syd- Sjælland fra 1808. På godset Holsteinborg fortelles det om pyntet juletre med lys. I Norge er den første kilden om juletreet fra1822. Fengselsdirektør Ricard Pettersen fortalte at det i hans barndom var en tysk skikk som ble innført av frøken Weinschenck til Oslo. Dikteren J.S. Welhaven nevner juletreet i et dikt fra 1836 og H. Wergeland skriver om det i «Vintersang» fra 1840 . Utover på 1850-1860 ble juletreet spesielt kjent hos embetsfamiliene, prestene og lærerne. Skolen og bede-husene arrangerte juletrefester og på den måten spredte denne skikken seg til de alminnelige private hjem.

6

7

Enkelte steder var folk lite interesserte i å ta denne skikken i bruk. Læstadianerne i Nord ville ikke ha noe med juletreet å gjøre. Ute på landsbygda så mange på dette som en «byskikk». Det første offentlige utendørsjuletreet i Norge ble reist på universitetsplassen i Oslo i 1919 av Frelsesarmeen.

I dag følger ca. 90 % av Norges husstander tradisjonen med å pynte et tre til jul. Grantre eller furutre er vanligst, men plasttreet kom-mer nå for fullt. Det kan brukes år etter år. Kilder fra Freiburg 1554 forteller om forbud mot å felle juletre, andre steder var det lov å hogge ett tre per husstand.

Det har vært mange fantasifulle erstatninger hos de som ikke kunne skaffe seg et grønt tre. De kunne bruke sopelime, gåsefjær montert på ståltråd, eller grener som de farget grønne. Amerikanske fjær av fasan og svanestrutsefjær ble svært populære, men de gikk av moten da teknologien kunne framskaffe trær av plast. Vi her nord kan glede oss over at vi har noen som vil dyrke disse fine grønne trærne som vi setter pris på. I julen kan vi ta dem inn og gjerne huske St. Bonifatius sin oppfordring: Treet skal minne oss om at Kristus må være midtpunktet i vår julefeiring.

LEGENDEN OM HVORFOR GRANTREET BLE VALGT TIL JULETREGud ville gjerne at menneskene skulle ha noe i stuen sin som minnet dem om hvorfor vi feirer jul. Så han sendt ut 3 av englene sine for å finne et tre som kunne passe til det. Troen – Håpets og Kjærlighetens engler fikk oppgaven. De fløy av sted over fjell og mark. Overalt lå snøen og funklet i stjerneskjæret. Mens de fløy, talte de sammen om hvilket tre de skulle velge.

Det treet jeg skal velge, sa Troens engel, skal bære korsets merke. Det må være rankt og peke med toppen like mot him melen.Håpets engel sa: Jeg vil at treet skal ha håpets farge: Det må være evig grønt – og det må aldri visne. Det må være grønt sommer som vinter.Men Kjærlighetens engel – som alltid er så kjærlig og snill sa: Det treet jeg synes om, må være et lunt tre som gir ly til alle småfuglene og smådyrene, det må bære frukter som kan gi dem mat når vinteren er streng og kald.

Til slutt fant de treet som har alle disse egenskapene: Granen. Det bærer kors på alle grenene sine. Det er grønt året rundt – og det gir ly for himmelens fugler i grenene sine og rom for hare ved foten. Og det bærer kongler på grenene som kan gi mat til de nøysomme.

Da de hadde funnet treet, ville hver av englene gi en gave: Troens engel ga det strålende julelys – for det skal minne om Ham som er verdens Lys. Håpets engel pyntet det med englehår, himmelstiger og hjerter. Men Kjærlighetens engel fylte det med gaver fra fot til topp, og satte en gylden stjerne på til slutt – til minne om Ham som var den største gave til menneskene og som ble født julekvelden av kjærlighet til oss alle.

7

8

De fleste vet at vi har konfirmanter i Hana, men det er nok ikke så mange som er oppdaterte på hva slags opplegg vi bruker. Her kommer en liten oversikt over hva årets 66 konfirmanter skal være med på .

I den norske kirke er konfirmantundervisningen en del av trosopplæringen. Konfirmanttiden skal inneholde 60 timer under-visning hvor vi går gjennom sentrale tema i den kristne tro. Konfirmantene skal bli kjent med hverandre, med kirken sin og med Gud. Undervisningsåret avsluttes med gudstjenester med forbønnshandling for den enkelte konfirmant.

Vår lokale konfirmantplan fordeler timene på følgende måte:

Her følger en nærmere forklaring:

UNDERVISNING I GRUPPER: Disse timene får konfirmantene tradisjonell undervisning i tema som: Bibel, Bønn, Guds-tjeneste, «Hvem er Jesus?» osv. Vi bruker et internettbasert undervisningsopplegg som heter konf.no. I smågruppene får vi mulighet til å bli kjent med den enkelte konfirmant og skape trygge rammer for å snakke om livet og troen. Konfirmantene kommer rett fra skolen, men er overraskende våkne og klare for timene. Hver gang har vi quiz og viser youtube-klipp om det aktuelle temaet.

GUDSTJENESTER: Konfirmantene deltar på minst 8 gudstjenester gjennom året. Vi tror de lærer bedre av å delta på gudstjenester enn ved å få undervisning om gudstjenester. Satt på spissen kan vi si at tidligere hadde man undervisning om bønn for konfirmantene, nå ber man sammen med konfirmantene. De er en viktig del av menigheten og et positivt tilskudd til gudstjenestefeiringen.

WEEK-END: Week-end er høydepunktet for de fleste konfirmantene. Det er noe eget ved å være sammen hele døgnet. Vi spiser sammen, ler sammen, sparker fotball sammen og ber sammen. På week-end har vi med mange unge ledere og et variert program. Week-end tidlig på året gir oss god mulighet til å lære navn og bli godt kjent.

PIT STOP GUDSTJENESTER: Nytt av året er at vi prøver oss på noen egne gudstjenester søndag kvelder som er spesielt beregnet på konfirmantene. Siste søndag i måneden kl.19.30. Det er lov å komme for både eldre og yngre også!

STORSAMLINGER: Roadservice er et band som reiser Norge rundt og besøker konfirmanter. Dette året var de hos oss i starten av november. Høylandkonfirmantene var med oss på denne samlingen. Etter jul skal vi ha en filmkveld hvor alle konfirmantene samles.

KONFIRMANTOPPLEGGET I HANA

Undervisning i grupper , 8 samlinger 12 timer 8 valgfrie gudstjenester 12 timerWeek-end på Stemnestaden 10 timer 6 PitStop gudstjenester 7 timer 2 storsamlinger, Roadservicebesøk og filmkveld 6 timer 2 Sosiale samlinger med foreldre/foresatte 6 timer Fasteaksjonen 3 timerTemadag om etikk 4 timer SUM 60 timer

8

9

SAMLINGER MED FORELDRE/FORESATTE: Kontakten med foreldre/foresatte er viktig for oss. Foreldre bidrar med ulike oppgaver gjennom året. Alt fra å være med på week-end til å levere boller. På høsten har vi en samling med grilling på

Alsvik og på våren har vi konfirmantfest med god mat og underholdning.

FASTEAKSJONEN: Konfirmantene skal også lære om å ta ansvar for verden rundt seg. Fasteaksjonen er en viktig bit i dette. Dette er en inn samlingsaksjon med bøsser, hvor vi samler inn penger til kirkens nødhjelp. Ta godt imot konfirmantene når de kommer på døren 8. april!

TEMADAG OM ETIKK: Hva lærer kirken om sex og samliv, rus og naturvern? Dette er spørsmål vi tar opp på temadagen. Troen har med livet å gjøre og vi ønsker å gi konfirmantene relevant og livsnær undervisning for livet.

SELVE KONFIRMASJONEN: Vi har kon-firmasjon første søndag i mai og andre lørdag i mai. Konfirmantene velger selv hvilken dag de vil ha konfirmasjonen. Så setter vi opp grupper og klokkeslett etter hvor mange som velger de ulike tidene. PRIS:I Hana betaler konfirmantene 1600 kr for hele året. Dette inkluderer week-end. De rester-ende utgiftene subsidieres av menigheten. Dersom noen har problemer med prisen, er vi behjelpelige.

TILRETTELEGGING: Vi har alle behov for tilrettelegging i ulike situasjoner. De fleste kon-firmantene kan følge vårt felles opplegg. Men hvert år er det noen som har behov for at det er litt annerledes. I de fleste tilfellene finner vi lokale løsninger. Det kan være eneundervisning, det kan være at selve konfirmasjonen foregår i en mindre setting, alternativ til å være med på week-end eller helt andre ting. Noen følger et felles opplegg for hele Sandnes som kalles for HEL-konfirmasjon.

LEDERE: I mange år har kapellanen hatt hoved ansvaret for konfirmantunder vis-ningen i Hana. Som mange vet har vi nå mistet en halv prestestilling. Hvordan organiseringen fremover vil bli, er er ikke helt på plass. Men prestene og ungdoms-arbeider vil alle være med i konfirmanttiden. På week-end og kveldsarrangement er vi heldige å ha med oss mange frivillige ledere. Vi har plass til flere! – så om noen har lyst til å bruke noe av fritiden sin sammen med kjekk ungdom, er det bare å melde seg. Det er utfordrende og kjekt å være sammen med konfirmantene. De har gode spørsmål, spennende erfaringer og mange tanker. Kunnskapen og erfaringene med den kristne tro er ulik. Som konfirmantlærere får vi være med dem et stykke på veien og dele tro og tvil. Målet vårt er at når konfirmantåret er over, skal de ha god kunnskap om den kristne tro, de skal kjenne seg hjemme i kirken og de skal vite at de alltid er sett og elsket av Gud!

Synøve Roalkvam

9

10

Hana kirke er engasjert i misjon der Madagaskar er et av samarbeids-landene. Vi har skrevet om Shalom-arbeidet og om Madagaskar i de foregående utgavene av Brobyggeren. Vi har denne gangen bedt Tordis fortelle fra sitt spennende liv på denne øya.

Tordis ble født i 1927 og vokste opp i Skoleveien på Hana. Hennes far var fra Hardanger og hennes mor kom fra Lyngdal, der prestekona Gustava Kielland på 1800-tallet samlet konene i bygda til misjons-kvinneforening. Så Tordis hadde alt som barn både hørt og lest om misjonens arbeid, og hun begynte tidlig å tenke og fundere på om det var misjonær hun skulle bli. Men det skulle ta tid før det ble mer enn funderinger! Etter artium på Stavanger Katedralskole (Kongsgård) og lærerskoleeksamen fra Oslo, underviste hun både i Finnmark og i Haugesund. Men til slutt søkte hun om opptak på Det Norske Misjonsselskaps misjonsskole

for kvinner på St.Hanshaugen i Oslo. Etter avsluttet kurs ble hun innviet til misjonær på selskapets generalforsamling i Kristi-an sand i 1955.

Der ble det bestemt at Tordis skulle arbeide på Madagaskar. Første stopp på reisen var Paris for franskstudium i et år. Deretter ventet en lang sjøreise gjennom Middel-havet og langs Afrika-kysten før reisens mål ble nådd. Gassisk er et vanskelig språk med en avansert grammatikk, men etter en tid med nye språkstudier lærte hun å snakke dette også.

Tordis ble først styrer på en av den gassiske lutherske kirkens (FLM) folkeskoler. Det var mangel på kvalifiserte rektorer og

lærere. Selv om den franske kolonimakten hadde innført prinsippet allmenn folkeskole var det få som fikk skolegang. FLM la stor vekt på sosialt arbeid og skole. I sine skoler gir den gassiske kirken kristendomsundervisning, og som trosopplæring i menighetsarbeidet var det søndagsskole for små og store. Søndagsskolen ble Tordis sin oppgave. Hun samarbeidet da spesielt med en misjonær fra ALC (American Lu-theran Church): Constanse Lovaas (Conny). Hun hadde utarbeidet et sett lærebøker for søndagsskolene i den gassiske kirken, bøker på gassisk beregnet på ulike aldre og nivåer. Her ble bibelfortellinger og luthersk kateki-sme formidlet på en god pedagogisk måte. Kirken satset på denne formen for trosop-plæring og dannet en søndagsskole-komité, felles for alle synodene (bispedømmene) i den gassiske kirken. Tordis og Conny var begge søndagsskolesekretærer for sine res-pektive kirker. De hadde god støtte i hverandre og samarbeidet om arrangementer og undervisningsopplegg. Tordis kjørte

Tordis Sandvik Madagaskar-misjonæren

Misjonærinnvielsen. Tordis nr 4 fra høyre.

Bilett og båt ved utreise

10

11

lange turer rundt i landet i sin Citroen 2CV på humpete veier med flanellograf og materiell for å holde kurs for kirkens folk og søndagsskolelærere. Det var en stor iver og glød blant deltakerne på disse kursene forteller Tordis.

Bildet under viser en gruppe leirjenter i arbeid med spørsmål fra Bibelen. Slik kunne en også finne barn i avsidesliggende skogsområder. Tordis forteller et eksempel der noen landsbyung-dommer var hjemme i skoleferien sin og samlet barna for under-visning. De hadde meldt seg til å gjøre denne jobben og fikk et kurs på forhånd med litt innføring i bruk av materiellet Tordis hadde utarbeidet. Noen av disse lands-byene hadde verken skoler eller kirkevirksomheter, så for folk der var det enkle materiellet noe nytt og spennende; de fargelagte bildene ble hengt opp på veggene i hyttene. Noen av familiene ble interesserte

i budskapet og det hendte at det senere ble etablert en ny menighet i en slik landsby. Her fortelles bare en liten del av hva Tordis har vært med på. Hun var ute i 3 perioder: den første fra 1955 til 1961, den andre fra 1963 til 1968 og den siste fra 1971 til 1976.Den aller første hjemreisen i 1961 foregikk til sjøs som den gjorde i 1955 da hun kom til Madagaskar. En fantastisk reise langs Øst-Afrikas kyst, gjennom Suez-kanalen og Middelhavet og via Hamburg. Siste stykke var med tog til Sandnes. Men senere ble det jo bare flyreiser!

Etter drøye 20 år som Madagaskar-misjonær og vel hjemme igjen begynte hun som menighetsarbeider i Høyland. Tre år etter ble hun spurt om å begynne i personal-avdelingen i NMS i Stavanger. Etter hvert ble hun personalsjef og hennes erfaringer fra Madagaskar kom godt med. En siste gang skulle Tordis komme til Madagaskar og være i hovedstaden Antananarivo i ett og et halvt år. Denne gangen hadde hun blant annet ansvar for telefonkontakt med de norske ansatte rundt om på øya.

Siden har Tordis vært hos oss i Hana som aktiv i det frivillige menighetslivet. Spesielt må nevnes hennes engasjement i «Alltid på en tirsdag».

Misjonen på Madagaskar har endret seg radikalt siden Tordis‘ tid der. Den gassiske kirken er i dag sterk og selvstendig og sender selv ut misjonærer. I dag er det veldig få norske igjen; de som er nå, har ulike konsulent-funksjoner og er ansatt av den nasjonale lutherske kirken. Fra 1866 da misjonærene John Eng og Nils Nilsen startet i Betafo, har det vært en utvikling mot raskest mulig selvstendighet. FLM bidrar mye til det gassiske samfunnet både sosialt og politisk. Det er interessant for oss i Hana at far til vår ungdomsarbeider Rado var den forrige kirkepresidenten Rabenorolahy Benjamin. Han er utdannet ved misjonsskolen i Stavanger og hadde også en viktig meglerrolle under en politisk krise i landet. Misjonshistorien er felles på tvers av landegrensene.

Skrevet av Karin Johnsen i samarbeid med Tordis Sandvik

Tordis med sin 2CV

11

12

ÅSULV OFTESTADVi har i lengre tid nå hatt gleden av å ha Åsulv Oftestad blant oss i menigheten som ny menighetsmusiker. Nå har vi fått mulighet til å bli litt bedre kjent med ham og i gudstjenesten, og her er litt av bakgrunnen til Åsulv. Vi er litt spent på opphavet ditt, hvor du kommer fra og hvem familien din er? Jeg er oppvokst i Vestby, syd i Akershus. Familien min består av seks medlemmer, der både mor og far og en bror er teologer. Litt om utdannelse og tidligere jobber. Hvor jobbet du før Hana? Jeg er utdannet kirkemusiker fra Oslo og Bergen. Har også en musikkpedagogisk utdannelse som jeg tok rett før jeg kom hit, samtidig som jeg jobbet på et sykehjem og spilte i en kirke i Oslo. Hva var motivasjon for å søke jobben i Hana, hvordan fant du denne stillingen? Min motivasjon var å få jobbe som musiker/organist siden det er det jeg er utdannet til, og Hana virket som et fint sted å jobbe. Jeg fant vel stillingen i NAV sine søkesider, det er der alle organistjobbene dukker opp. Litt om din musikalske preferanse. Instrumenter du trakterer, og musikkstiler du liker? Min musikalske preferanse er en typisk organisttype. Vi blir kjent med de viktigste musikerne/komponistene, Bach og hans samtidige tyske, De franske som, Faure, Guillmant og Messiaen. Norske som Egil Hovland, Trond Kverno, og Johannes Haarklou fra Sogn. Sistnevnte kommer også ifra min slekt.På piano har jeg vært innom mange av de viktigste komponistene, som Beethoven, Chopin og Grieg.Jeg er litt altspisende når det gjelder musikkstil, men liker europeisk, og norsk tonespråk, eldre og nyere musikk, men har også en forkjærlighet for Taize-musikk. Jeg syns det er spennende å utforske musikk som er glemt, som den fra middel-alderen. Jeg spiller piano i tillegg til orgel og kan noe gitar, men ønsker å bli bedre på gitaren. Har du noe musikalsk forbilde?

Mitt musikalske forbilde må kanskje være min tidligere lærer Bjørn Vidar Ulvedalen. Han driver en veldig vellykket orgelskole i Vestfold, og har mange jern i ilden. Både som utøvende organist og komponist. Hvordan føler du deg mottatt i Hana? I Hana har jeg blitt veldig godt mottatt. Jeg har nettopp vært innlagt og operert i Stavanger, og jeg merket hvilken omsorg, kjærlighet og omtenksomhet som jeg opplevde fra dere, da jeg ikke hadde det så bra. Hva kan vi som menighet bidra med for å legge forholdene enda mer til rette? Jeg tenker at et nytt orgel hadde vært artig, men det er jo ikke bare bare å anskaffe seg et så dyrt instrument.

Undertegnede kan bare bekrefte at jeg deler Åsulvs ønske om et nytt orgel, så den tanken tror jeg ikke vi skal legge helt død på litt sikt…

Vi ønsker Åsulv velkommen nok en gang til Hana og gleder oss til å høre enda mer av hans musikalske uttrykk fra både flygel og orgel.

Torstein Skretting

12

13

Holbergs gate går fra Havnegata forbi Vågen videregående skole og videre sørover.Jeg regner med at gaten er oppkalt etter forfatteren Ludvig Holberg, som ble født i Bergen i 1684.Etter katedralskolen i Bergen, reiste han til København, hvor han tok teologisk embetseksamen i 1704. Samtidig lærte han seg engelsk, fransk og italiensk.34 år gammel bosatte Holberg seg i København, og her ble mange av hans komedier spilt på teateret i Lille Grønnegade. Bl.a. Jeppe paa Bierget, Erasmus Montanus og mange flere.

Hans første utgivelse var imidlertid av historisk art, nemlig Introduction til de fornemste Europæiske Rigers Historier.Senere skrev han også Dannemarks og Norges Beskrivelse, Dannemarks Riges Historie og andre verk.Holberg ble utnevnt til professor i metafysikk og logikk, latinsk litteratur, og historie og geografi.Han døde 28. januar 1754.

Asbjørn Sørbø

«ALLTID PÅ EN TIRSDAG»

Vi starter opp igjen på nyåret:

Tirsdag 15. januar.

Alle hjertelig velkommen!

Adr. Hanaveien 4–64327 SANDNES

Tlf. 51700900

Aspervik,tlf.: 51 66 63 60

Butikk Hanavegen 8

Tlf: 51 60 19 90

Installasjonsavdeling

Daleveien 29. Tlf: 51601980

Gamle Forusvei 6Tlf. 51 81 93 20

13

14

Vi øver i Hana kirke annenhver tirsdag kl. 20.00 – 22.00. For tiden er vi 10 syngende medlemmer i Gospelgruppa pluss en pianist.

Vi ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen og - hvis det finnes en der ute som kan være med å dirigere oss, så hadde vi satt stor pris på om du også blir med.

Det er viktig for oss å bli trygge på sangene vi skal synge, og gruppens medlemmer er selv med på å bestemme hvilke sanger vi skal velge. Det er viktig for oss å lære godt noen få sanger og kunne uttrykke budskapet i dem

GospelgruppaI Hana kirke har vi en Gospelgruppe som har fokus på ekte sangglede og gospelmusikk.

på en god måte, og så løfte det frem på gudstjenesten.

Vi synger på 2 til 3 gudstjenester per halvår, noe som har vist seg å passe bra, da vi øver annenhver uke.

Gospelgruppa startet på nyåret i 2010 og vi ønsker å vokse og bli et tilbud til akkurat deg som har ekte sangglede og liker gospelmusikk.

Ta kontakt med sonnia_olesen@hotmail.com hvis du ønsker å være med. Så skal vi ta vel imot deg

Sonnia Olesen

J

Distriktets største gravmonumentutstilling

Begravelsesbyrå

24-timers vakttelefontlf: 06233

Sandnes

LURA TRYKKERI AS51 70 71 50 | post@luratrykkeri.no

14

15

KirkekalenderenVELKOMMEN TIL GUDSTJENESTE I HANA KIRKE

Se også:www.hanakirke.no

Søndag 1. desember 11:00 Familiegudstjeneste. Lys Våken gjengen deltar. Synøve Roalkvam, Åsulv Oftestad. Nattverd.Søndag 8. desember 11:00 Gudstjeneste. Ronald Mong, Åsulv Oftestad. Nattverd og dåp.Søndag 15. desember 11:00 Gudstjeneste. Synøve Roalkvam, Åsulv Oftestad. Nattverd. Sprell Levende søndagsskole!Søndag 22. desember 17:00 Vi synger julen inn! Ronald Mong, Åsulv Oftestad, Aspervika Skolekor, Hana Skolekorps, gospelgruppa med flere. NB: merk tidspunkt!

Tirsdag 24. desember 13:30 Julaften gudstjeneste. Ronald Mong., Beth Elin Byberg. Aspervika skolekor.Tirsdag 24. desember 14:45 Julaften gudstjeneste. Ronald Mong, Beth Elin Byberg. Solist Ida Gabrielsen.Tirsdag 24. desember 16:00 Julaften gudstjeneste. Ronald Mong, Beth Elin Byberg. Solist Ida Gabrielsen.

Onsdag 25. desember 12:00 1. juledag gudstjeneste. Nattverd, Synøve Roalkvam, Beth Elin Byberg.Søndag 29. desember 11:00 Gudstjeneste. Nattverd, Dåp. Ronald Mong, Åsulv Oftestad.Søndag 5. januar 11:00 Gudstjeneste. Ronald Mong, Åsulv Oftestad.Søndag 12. januar 11:00 Gudstjeneste. Nattverd, Dåp. Synøve Roalkvam, Åsulv Oftestad. Sprell Levende søndagsskole!Søndag 19. januar 11:00 Gudstjeneste. Ronald Mong, Åsulv Oftestad. Tema. «Rut»Søndag 26. januar 11:00 Speidergudstjeneste. Speiderne deltar. Nattverd, Synøve Roalkvam, Ronald Mong og Åsulv Oftestad.Søndag 2. februar 11:00 Gudstjeneste. Ronald Mong, Åsulv Oftestad. Konfirmant dåp.Søndag 9. februar 11:00 Familiegudstjeneste. Dåp. Synøve Roalkvam, Åsulv Oftestad. 2 åringer, Tripp Trapp og babysang deltar.

Vi gjør oppmerksom på at gudstjenester i partallsuker vil det være særlig mulighet for barn å delta med oppgaver i gudstjenesten. De er velkommen til å møte klokken 10:30 for å få tildelt en oppgave som passer den enkelte. Disse gudstjenestene er også spesielt tilrettelagt for barn og barnefamilier.

ANDRE ARRANGEMENTEROnsdag 15. januar 19.30 Fokuskveld: «Fred» – ved Trond NiemiTorsdag 2. januar 18:00 TorsdagstreffTirsdager 10:00 Vi minner om «Alltid på en tirsdag» som har treff alle tirsdager klokken 10:00.

MINNESTUND

Tlf. 51 60 83 00 salg@kronen-gaard.noLi

vets

mer

keda

ger

Kronen Gaard byr på verdige og fine minnestunder i flotte og rolige omgivelser.

Gravmonumenter i stort og variert utvalg.

Firma Bjarne HovN. Hana - 4300 Sandnes

Telefon 51 66 25 24

Geir Vølstad Rørl.Gunnar Larsen as

geir@glarsen.nowww.glarsen.no

Gravarsveien 584306 Sandnes

Tel: 51 66 11 44fax: 51 66 75 06

mobile: 404 13 752

www.hanakirke.noKom besøk oss på nett!

Hana Kirke

VELDEPUKK

Ledig annonseplass

15

Biskopens julehilsenVi hadde planlagt skolens julegudstjeneste med god hjelp av sjetteklassingene. Teksten som de hadde fått som forberedelse, var Erik Hillestads salme:

«Stille natt/hellige natt barnet er vår største skatt Hyrder vekkes av gåtefull klang Natten fylles av englenes sang Kristus, vår Frelser er født»

Sammen hadde vi delt juleevangeliets kjente ord om Han som kom til vår jord, delte våre kår, ble menneske som oss, sårbart, redd, med håp og drømmer. Som gikk den tunge veien som voksen til korset, der han delte sin kjærlighet med oss.

Det som gjorde sterkest inntrykk på elevene, var en tekst som var skrevet av Bjarne, som selv hadde Downs syndrom. Jeg hadde lånt teksten av en prestekollega som hadde fått hjelp av Bjarne til sin egen julepreken. Bjarne skrev: «Kjærligheten er Gud sin makt. Jesus døde på korset. Han tar til seg det gode og setter stryk over det onde. Jesus Kristus hang på korset for at vi ikke bare skulle

være en feiltakelse.» Og så avslutter Bjarne slik: «Vi lever i håpet, vi som tror på Gud. Vi mennesker må ha håp, kjærlighet og varme følelser. Det får vi i kirken.»

Mitt ønske for alle som søker kirkens hellige rom i advents- og julehøytiden, på gudstjenester og konserter, er at dere kan få dele Bjarnes erfaring av håpet og kjærligheten som er julens innerste budskap.

Velsignet jul.

Erling J. PettersenBiskop Stavanger