Fuglmyra, Klæbu

Definisjon på myr

Et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv

Kaldvassmyra, Verdal

Vannstand viktigste faktor for tilstand på myr

Torv: 10% tørrstoff, 90% vann

Fuglmyra, Klæbu

Vegetasjon

Akrotelm, periodevis «utlufting»

Katotelm, alltid vassmetta

Mineraljord under

Areal

• Globalt: 3 % av de terrestriske landmassene (4 millioner km2)

• Norge: ca. 14 % av landmassene (45 000 km2)

Toppmyrane, Smøla

Økosystemtjenester fra myr

• Støttende• Artsmangfold

• Jordoppbygging

• Næringsomsetning

• Forsynende• Ville planter og bær

• Vinterfôr

• Beiteareal

• Torv til ulike formål

• Trevirke

• Vassforsyning

• Regulerende• Klimaregulering

• Vasskvalitet

• Flomdemping

• Branndemping

• Kulturelle• Friluftsliv og rekreasjon

• Vitenskapelig og historisk dokument

Biomangfold på myr• Fugler – vadere,

spurvefugler

• Insekter og edderkoppdyr –ca. 3000 arter på skandinaviske myrer (biller, sommerfugler, øyenstikkere, midd, edderkopper)

• Planter – moser, gras, starr, orkideer, akvatiske planter, lav, mm.

• Sopp

Norge:8 % av trua arter er våtmarksarter

Verdens viktigste karbonlager

• 30% av jordas karbonlager

• Nordiske myrer • Tilsvarer 20-30% av globalt karbonlager i jordsmonn• 7 x mer C enn andre økosystemer på mineraljord

(Joosten & Couwenberg 2008)• Det største terrestriske karbonlageret (2x

skogbiomassen)

• Intakte myrer - karbonopptakere

• Drenerte myrer – karbonkilder

• Torvmoser viktigste arter for oppbygging i Norden

Fuglmyra, Klæbu

Intakt myrCO2 CH4

Drenert myr

Toppmyrane, Smøla

CO2 CH4N2O

«Alle myrer bør gjennomskjæres av en hovedveite, så frostfaren

for kornet kan reduseres»

Peter Chr. Asbjørnsen:

Om myrdyrkning (1856)Torv og torvdrift (1868)

Det var en gang ei myr

Svemyra, Klæbu

Grøfting

Høstadmyra, Trondheim

GHG-utslipp i Norge 2016

Kategori Utslipp

(Mt CO2 yr-1)

Olje- og gassutvinning 14,9

Industri og bergverk 11,7

Veitrafikk 9,9

Luftfart, sjøfart, fiske etc. 6,5

Jordbruk 4,6

Oppvarming i privat hushold etc. 1,2

Energiforsyning 1,7

Annet 3,0

∑ alle kilder 53,4

• 7000 km2 drenerte

myrer: 5,55 Mt CO2 yr-1

• Ca. 10 % av det totale

norske utslippet

Jordbruk

Dålåmyra, Rissa, Sør-Trøndelag, 1955 og 2014

Nedbygging

Tillermyra, Trondheim, Sør-Trøndelag, 1947 og 2014

Torvuttak

Magnormyra, Eidskog, Hedmark, 2002 og 2016

• Norge har den største variasjonen av myrer i Europa

• Pga. variasjon i:

• Klima

• Geologi

• Topografi

Variasjon

Øvre Forra, Levanger

Myr i Trøndelag- Et av mest myrrike regioner i Norge

- 20% av areal under tregrensa

- Spesielt i midtre strøk, som Orkdal, Klæbu, Selbu og Meldal (for Sør-Trøndelag) og Meråker, Steinkjer, Verdal, Lierne (for Nord-Trøndelag)

- Spesielt mye 300-750 moh

- Unntak kystmyrer Hitra og Smøla

- Det fylket i Norge med størst variasjon i myrutforming og planteliv på myr

- Eks. freda myrer i Trøndelag: Havmyrene (Hitra), Sølendet(Røros), Grønkjølen (Klæbu), Garbergsmyra (Meldal)

Simskarmyra, Grane

Høstadmyra, Trondheim

Pors (Myrica gale)

Myggblom (Hammarbya paludosa)

Myredderkopp (Pisauridae)

Torvmoser (Sphagnum)

Øvre Forra, Meråker/Stjørdal/Levanger/Verdal

Sølendet, Røros

Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata Pseudorchis albidaDactylorhiza lapponica

Svartkurle (Nigritella nigra)

Myrsauløk (Triglochinpalustris)

Breiull (Eriophorum latifolium)

Tågdalen, Surnadal

Kvamsfjellet, Steinkjer

• Utvalgt naturtype med egen forskrift i naturmangfoldloven

• Rødlista for naturtyper: Slåttemyrkant (CR), slåttemyrflate (EN)

• Naturtypekartlegging: «Slåttemyr» under hovedtypen «Våtmark»

Slåttemyr i forvaltningssammenheng

Slåttena, Samnanger

FylkeAntall

lokaliteterNaturbase

Østfold 6

Akershus og Oslo 12 7

Hedmark 44 22

Oppland 45 27

Buskerud 5 12

Vestfold 2 2

Telemark 8 5

Aust-Agder 26 1

Vest-Agder 12 10

Rogaland 40 38

Hordaland 4 4

Sogn og Fjordane

19 11

Møre og Romsdal

66 24

Sør-Trøndelag 90 58

Nord-Trøndelag 233 269

Nordland 29 18

Troms 7 2

Finnmark 32 4

Sum 612 512

Kårfallslettet, Gausdal

Beitemyr vs. Slåttemyr

Jf. Nilsen (1994, 1995, 1998), Øien & Moen (2006)

Signe Hjort 1960, Sølendet

Kulturhistorie

Stakkstang på Stilljoandersmyra, Lierne

Kvamsfjellet, Steinkjer

Karakteristisk for slåttemyr:

• Slett overflate på myra

• Lite kratt og strø (dødt gras)

• Arter ofte jevnt fordelt

• Flere skudd, og hver plante er mindre

Før og etter restaurering. Øvre Forra, Levanger

Oppskrifta på ei slåttemyr:

• Slå med noen års mellomrom (2-10 år)

• Slått i månedsskiftet juli-august er vanligvis best

• Graset (næring) må samles opp og fjernes

Myrer i området Urvatnet –Litlbumyra• God andel myr – typisk «trøndersk» landskap med

småmyrer i mosaikk med skog

• Litlbumyra største helhetlige myr –våtmarksområde unikt for området

• Større myrområde i åsene sør for Litlbumyra

• Mye grønnstein -> mye rikmyr

Urvatnet

Litlbumyran