fylkesrådmannens forord¸konomiplan_2014_2017... · web viewavtar nasjonalt… klimagassutslippene...

Vest-Agder fylkeskommune 1

FYLKESRÅDMANNENS FORSLAG

Økonomiplan 2014-2017

Dette hefte er inndelt slik

DEL I: ØKONOMIPLAN 2014-2017 1

DEL II: ÅRSBUDSJETT 2014 52

DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 60


DEL I: ØKONOMIPLAN 2014-2017

VEST-AGDER – EN DRIVKRAFT FOR UTVIKLING 1 Fylkesrådmannens forord 1

SAKSPROTOKOLL FYLKESTINGET DESEMBER 2013 2 Sammendrag 3Bakgrunn for økonomiplanen 5Strategisaken 2014 (FT 24/13) 6

HOVEDOVERSIKTER 7 Økonomiplan 2014-2017 7Investeringer 2014-2017 8Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014 9Langtidsbudsjettet 13Investeringer 14

FINANS 15 UTVIKLINGSTREKK I VEST-AGDER 17

Klima: Høye mål – lave utslipp 17Det gode livet: Agder for alle 17Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap 20Kommunikasjon: De viktige veivalgene 22Kultur: Opplevelser for livet 23

RAMMEOMRÅDENE 25 Utdanning 25Tannhelsetjenesten 34Regionale tjenester 36Fellesfunksjoner 50

DEL II: ÅRSBUDSJETT 2014 52

DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 60


Vest-Agder – en drivkraft for utviklingFylkesrådmannens forordFylkesrådmannen legger med dette frem økonomiplanen for årene 2014–17. Dokumentet skal danne grunnlag for fylkeskommunens prioriteringer i de neste fire år.

Etter at regionplanen ble lagt frem i juni 2010 har utfordringen vært å holde et langsiktig fokus på å realisere planens hovedmålsettinger innen for begrensede økonomiske rammer. Det er lite som tyder på at det blir vekst i fylkeskommunenes samlede økonomi de nærmeste årene. Det blir derfor viktig også for kommende periode å fortsette og prioritere ressursene slik at de gir best mulig rammebetingelser for en offensiv satsing på planens hovedområder.

Høstens budsjettarbeid har derfor også i år vært krevende. De faktorene vi har hatt med oss inn i arbeidet med å utarbeide dette dokumentet er følgende:

Samfunnsoppdraget: Regionplanens føringer for hva som er viktig for å utvikle landsdelen Fylkestingets vedtak om at fylkeskommunen skal følge opp hovedsatsingene innenfor

utdanning og kommunikasjon, herunder kollektivtrafikk. Øvrige områder skal ha aktivitet på samme reelle nivå som i 2013.

Fokus på intern drift og kvalitetsforbedringer i organisasjonen. Et godt system for internkontroll og kvalitetsutvikling skal videreutvikles i 2014, og legge grunnlag for en mer effektiv og målrettet virksomhet.

Rammetilskuddet fra staten dekker ikke de reelle kostnadsøkningene, spesielt ikke på områder som har stor lønnsbelastning.

Vest-Agder fylkeskommune skal få flere elever gjennom videregående opplæring uten at tilskuddet fra staten økes.

Fokus i budsjettarbeidet har vært å sørge for tilstrekkelige ressurser til våre kjerneoppgaver. Det er utfordrende å arbeide med reduksjon av intern drift, og med å frembringe gode analyser av det store antall av tiltak og prosjekter som til enhver tid pågår. Etter en omfattende gjennomgang av hele fylkeskommunens administrative virksomhet, har vi i 2013 arbeidet med å få satt flere effektivitetstiltak ut i livet. Dette arbeidet fortsetter i 2014.

Fylkestingets vedtak om å øke gjennomføringen i videregående opplæring, er krevende i en tid da antallet 16-18-åringer i Vest-Agder reduseres. Dette vil medføre reduserte rammetilskudd til fylkeskommunen, selv om vi legger opp til å øke antall elever og lærlinger. Det må derfor være en løpende vurdering av det tilbudet som gis til elevene, og om det er andre måter å drive vår videregående opplæring på som fører til at flere gjennomfører.

Oppgraderingen av Mandal videregående skole vil ferdigstilles i løpet av 2014. Samtidig intensiveres arbeidet med skolebruksplanen for kristiansandsregionen. Økt antall elever i denne regionen i årene fremover, medfører behov for å vurdere om vi har tilstrekkelig kapasitet til å ta imot alle elever, og hvor eventuelt kapasiteten bør økes.

Arbeidet med å øke produktiviteten og effektiviteten i den offentlige tannhelsetjenesten fortsetter. Bevilgningene opprettholdes på samme nivå som tidligere.

I mange år har kostnadene til vedlikehold av veier steget langt mer enn den generelle kostnadsøkningen. Dette ser nå ut til å flate ut, og i 2013 har den kommunale deflatoren dekket reell kostnadsvekst. I 2014 er fordelingsnøklene innenfor fylkesveifeltet endret, noe som har medført styrking av rammen til Vest-Agder fylkeskommune. Med rammene som ligger til grunn for 2014-budsjettet, mener vi det er mulig å forvalte veikapitalen på en forsvarlig måte.

Kristin Tofte Andresenfylkesrådmann12. november 2013



SAKSPROTOKOLL fylkestinget desember 2013



SammendragFylkesrådmannens forslag til økonomiplan tar utgangspunkt i vedtatt økonomiplan 2013-2016 (FT 73/12), strategisaken 2013 (FT 26/13) og statsbudsjettet for 2014.

I sitt budsjettforslag har fylkesrådmannen vektlagt følgende: Oppfølging av arbeidet med Regionplan

Agder 2020. Videreføring av arbeidet med

effektivisering av fylkeskommunens interne drift, som ble initiert i budsjettvedtaket for 2012. Det er foretatt konkrete reduksjoner i driftsrammene i fylkeskommunens sentraladministrasjon på 8,1 mill. kr i 2013 og 11,9 mill. kr i 2014.

Budsjettet er meget stramt. For å dekke reelle kostnader, er budsjettet gjort opp med et underskudd på ca. 2,6 mill. kr. Dette medfører ytterligere behov for innsparing på driften i 2014. Den restriktive holdningen til erstatning av vakante stillinger i sentraladministra-sjonen videreføres, og sykepenge-refusjoner vil ikke kunne disponeres fritt av enhetene.

Det fokuseres på intern drift og kvalitetsforbedringer i organisasjonen. Et godt system for internkontroll og kvalitetsutvikling skal videreutvikles i 2014, og legge grunnlag for en mer effektiv og målrettet virksomhet.

Det er sterk fokus på sikring av veikapitalen og satsing på vedlikehold og investering i fylkesveier. Bevilgningen til drift og vedlikehold av fylkesvei deflatorjusteres. I tillegg er samferdsels-rammen styrket i samsvar med økningen i statsbudsjettet innenfor drift og vedlikehold og veiinvesteringer. Dette gir mulighet for betydelig økt aktivitetsnivå.

Innenfor videregående opplæring holdes fokus på økt gjennomføring, oppmerksomhet på elever som står i fare for å falle ut av skolen, og økt lærelyst for alle.

For å opprettholde det høye antallet læreplasser som er nødvendig for å øke gjennomføringsgraden, er rammen for 2014 økt betydelig. Det er likevel nødvendig å ha fokus på effektiv tilbudsstruktur ved skolene. Arbeidet

med å vurdere antall undervisningssteder, øvrig skolestruktur og struktur på programtilbudet til elevene, er godt i gang.

De økonomiske rammene til regional utvikling videreføres med 13,5 mill. kr, men uten lønns- og prisjustering.

Tilskuddet til kollektivtrafikken er økt utover deflator og vil kunne bidra til å opprettholde god aktivitet.

Videreføring av ramme og produktivitetsvekst i tannhelsetjenesten.

Fortsatt høyt nivå på driftsfinansiering av investeringsprosjekter. Statsbudsjettets økning av investeringsmidler til fylkesvei er hensyntatt i investeringsbudsjettet.

Innenfor investeringer i skolebygg prioriteres vedlikehold og utvikling av eksisterende bygningsmasse og avslutning av utbyggingen av Mandal videregående skole.

Det pågående arbeidet med utarbeidelse av en skolebruksplan for kristiansands-regionen videreføres basert på de gitte politiske føringer og kriterier for arbeidet. Kapasiteten ved de fem skolene i Kristiansand og Søgne er i dag sprengt og skolebruksplanen skal utrede løsninger for å imøtekomme den fremtidige elevveksten fra 2020. Søgne videregående skole inngår i arbeidet med en helhetlig skolebruksplan for kristiansandsregionen.

Store deler av det fylkeskommunale budsjettet skal finansiere lønn til egne ansatte. Alle områder er styrket for å dekke reelle lønnskostnader for ansatte. I 2014 er det hovedlønnsoppgjør, og det forventes en høyere lønnsvekst neste år enn det som var tilfelle for 2013. I budsjettet for 2014 er det forutsatt en årslønnsvekst i henhold til statsbudsjettet, på 3,5 pst.

Lønns- og prisjusteringen i statsbudsjettet vekter lønnsøkning med 2/3 og prisøkning med 1/3. Budsjettet til de videregående skolene, består gjennomsnittlig av 90 pst. lønnskostnader. Videregående opplæring bør derfor styrkes med mer enn lønns- og prisjusteringen i statsbudsjettet, for å opprettholde dagens tilbud og driftsnivå.

På grunn av økt driftsfinansiering, økes nivået på fylkesveiinvesteringer betydelig i



økonomiplanperioden. Dette medfører ikke økt belastning på driftsbudsjettet i form av renter og avdrag. Fylkeskommunens driftsfinansiering av investeringer er høyere enn 2013-nivå. Det er nå mulig å avsette hele beløpet på 71,5 mill. kr som tildeles over statsbudsjettet til formålet. Nivået foreslås videreført i årene 2015-17 (inkl. antatt prisvekst).

Fylkesrådmannens forslag til investeringsramme i 2014 medfører vesentlig høyere låneopptak enn årets avdrag. Dette gjør at fylkeskommunens lånegjeld øker. Denne utviklingen bremses ved å øke andelen driftsfinansiering av investeringer i årene fremover. Det er nødvendig å redusere fylkeskommunens sårbarhet for økt rentenivå. En renteøkning på bare ett prosentpoeng, vil føre til økte rentekostnader på 13,1 mill. kr i 2014. I tillegg fører økende gjeld til kostnadsøkning på driftsbudsjettet i forbindelse med at kostnadene både til renter og avdrag øker hvert år. Begge disse forholdene bidrar til å redusere fylkeskommunens handlefrihet og mulighet for å opprettholde aktivitetsnivået.

Fylkesrådmannen ønsker å videreføre prinsippet om at låneopptak skal være på samme nivå som, eller lavere enn budsjetterte avdrag. På denne måten holdes fylkeskommunens gjeldsnivå konstant. I forslag til økonomiplan er lånegjelden ved utgangen av 2017 den samme som ved inngangen til 2013, selv om nivået på lånegjelden er høyere i løpet av økonomiplanperioden.

Driftsrammen for 2014 er meget stram, og behovet for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder er ytterligere forsterket. Driftsbudsjettet for 2014 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2013:

Utdanningssektoren Total økning i driftsramme er 43,6 mill.

kr. Av dette utgjør 32,2 mill. kr lønns- og prisvekst (3 pst.). Reell lønnsvekst i forhold til 2013-budsjettet, utgjør 36,2 mill. kr. I tillegg kommer økte pensjoner på 10,1 mill. kr. Fordelte felleskostnader er redusert med 4,7 mill. kr på grunn av lavere forventede rentekostnader.

Rammen er økt med 4,6 mill. kr i forbindelse med rett til påbygging til studiekompetanse etter oppnådd fagbrev.

Rammen til undervisning innenfor barnevern er økt med 1,5 mill.

Rammen for kjøp og salg av elevplasser er økt med 3 mill. kr Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadsøkningen de siste år, og fylkesrådmannen vil i 2014 fremme til politisk behandling en sak om nytt regelverk på området.

Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på 1,9 mill. kr i 2014.

Det påregnes en økning i antall lærlinger i 2014. Budsjettet er økt i henhold til dette, og stipulert underdekning på lærlingebudsjettet er nå beregnet til 0,5 mill. kr. Det er derfor nødvendig også i 2014 å arbeide med effektivisering av tilbuds- og skolestrukturen i videregående opplæring.

For de videregående skolene er forutsetningen om effektivisering på 1 pst. videreført, og i 2014 vil dette utgjøre 7,5 mill. kr, dvs. omtrent det samme beløpet som i 2013.

Regionale tjenester Total rammestyrking er på 50,8 mill. kr.

Teknisk lønns- og prisvekst (3 pst.) er 17,5 mill. kr. Justering for økte pensjoner utgjør 1,7 mill. kr. Renter og avdrag reduseres med 0,8 mill. kr fordi budsjettert lånerente reduseres.

Rammen er justert med 0,8 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden samt til Vest-Agder-museet.

Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med, er deflatorjustert. Dette utgjør 0,6 mill. kr.

Budsjettet til drift og vedlikehold av fylkesvei, fylkesveiferjer, skoleskyss, TT-transport, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3 pst., til sammen 12,6 mill. kr.



I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 0,75 mill. kr til setebelter i forbindelse med lovendringen for sikring av elever i skolebuss, 2 mill. kr i forbindelse med midtskyss og 3,5 mill. kr til ruteforbedringer i Lister. Budsjettet til TT-transport er økt med 1, 3 mill. kr for å dekke økte kostnader i ordningen.

Fylkesveibudsjettet ble styrket i statsbudsjettet for 2014. Det er lagt inn en økning på 23,8 mill. kr på fylkesveiinvesteringer og budsjettet til drift og vedlikehold er styrket med 29,6 mill. kr.

Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på 4,6 mill. kr i 2014.

Regionalutvikling: Rammen er holdt uendret i forhold til 2013, på 13,5 mill. kr.

Tannhelsetjenesten Total styrking er på 5,1 mill. kr i forhold til

2013. I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,6 mill. kr (3 pst.), er rammen økt for å dekke økte pensjoner.

Tannhelsetjenesten er også pålagt videreføring av effektiviseringskravet på 0,5 pst. som utgjør 0,4 mill. kr i 2014.

Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er økt med 13,9 mill. kr i forhold

til 2013. Lønns- og prisvekst (3 pst.) på 2013-rammen, utgjør 3,4 mill. kr. I tillegg er det tatt høyde for en sentral avsetning til økte pensjoner på til sammen 9,5 mill. kr. Renter og avdrag er redusert med 2,1 mill. kr.

For å nå målet innenfor effektiviseringsprosjektet, er det behov for en ytterligere reduksjon på 2,6 mill. kr i sentraladministrasjonen i 2014. Dette gjøres ved å fortsatt holde stillinger vakante ved fratreden og sykefravær.

Det er i tillegg videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i enhetene i fylkesrådmannens stab, noe som har medført en innsparing på 6,3 mill. kr i 2014.

Politisk område Politisk område er reelt økt med 1,1 mill.

kr i 2014, dvs. 0,7 mill. kr mer enn deflator. Valgbudsjettet er i henhold til vanlig praksis trukket ut for 2014. Det er

gjort interne omfordelinger innenfor området, i henhold til prognoser for 2013.

For fylkesrevisjonen og kontrollutvalget, er det lagt inn samme beløp som er vedtatt i kontrollutvalget.

Investeringer Byggeprosjektet ved Mandal

videregående skole følges opp i henhold til gjeldende økonomiplan.

Budsjettet til miljø- og klimatiltak i skolebygg er foreslått økt i perioden, slik at planene for fremdrift i prosjektet kan opprettholdes.

Det er lagt inn et forslag til ramme for oppstart av prosjektene i forbindelse med skolebruksplan for kristiansandsregionen fra og med 2015.

Investeringer i fylkesvei er økt, og fylkeskommunal andel av rammen er 137,5 mill. kr i 2014. Dette er en kraftig økning i forhold til nivået i økonomiplan for 2013-2016, og har sammenheng med økt ramme til fylkesveiinvesteringer på statsbudsjettet. I 2014 og 2015 budsjetteres økningen til nødvendig styrking av fylkeskommunal ramme i Samferdselspakke1, og øvrige veiinvesteringer økes med om lag 30 mill. kr for hvert av årene 2016 og 2017.

Bakgrunn for økonomiplanenVest-Agder fylkeskommune har følgende visjon: en drivkraft for utvikling

Fylkeskommunes virksomhet skal bygge på tre kjerneverdier:Folkestyre - som preges av åpenhet, dialog, medbestemmelse.Kompetanse - som preges av kunnskap og kvalitet.Samarbeid - som preges av mangfold, handlekraft og resultater.

Økonomiplanen, sammen med årsbudsjettet, inngår som en del av fylkeskommunens plansystem. Sammen med Regionplan Agder 2020, virksomhetsplaner og andre vedtatte planer, danner økonomiplan og årsbudsjett føringer for arbeidet i fylkeskommunen.



Økonomiplanen omhandler langsiktige mål og strategier som fylkeskommunen jobber mot i perioden 2014-2017, samt overordnede utviklingstrekk og rammebetingelser for fylkeskommunen. Økonomiplanen vedtas av fylkestinget.

Årsbudsjettet er en detaljert plan over første år i økonomiplanperioden, og inneholder tilpasning til budsjettrammen for 2014. Årsbudsjettet vedtas av fylkestinget.

Fordelt årsbudsjett er en beskrivelse av driftsområdene og planlagt aktivitet i 2014. Fordelt årsbudsjett vedtas av fylkesutvalget, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, i henhold til reglementet for delegering i budsjettsaker.

Organisering av arbeidet med økonomiplanenØkonomiplanarbeidet i fylkeskommunen starter med at driftsenheter, seksjoner og enheter får anledning til å komme med innspill til strategisaken. Fellestillitsvalgte inviteres også til å komme med innspill til strategisaken. Etter vedtak i strategisaken starter fylkeskommunens utarbeidelse av årsbudsjett for 2014 og økonomiplan for 2014-2017.

ForutsetningerDet har vært fokusert på å budsjettere med de kostnadene som er bundet på kort sikt. Alle budsjetter er justert for å dekke faktisk lønnsvekst og fokus har vært på opprettholdelse av dagens aktivitet innenfor områdene. På grunn av meget stramme rammer også i 2014, har det vært nødvendig å foreta kutt i enkelte driftsrammer, i tillegg til at stillinger i sentraladministrasjonen i størst mulig grad holdes vakante ved fratreden og sykefravær.

Driftskostnadene i sentraladministrasjonen og i tannhelsetjenesten er redusert i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering. I tillegg er 1 pst. effektivisering av budsjettene på de videregående skolene videreført.

Strategisaken 2014 (FT 24/13)

I strategisaken ble det gjort følgende vedtak:

"1. Strategisaken er retningsgivende for arbeidet med årsbudsjett 2014 og økonomiplan for 2014-2017. Strategien for kommende budsjettperiode innebærer følgende hovedprioriteringer:

a. Vest-Agder Fylkeskommune følger opp vedtatte mål i Regionplan Agder 2020, og følger opp hovedsatsingene innenfor utdanning og kommunikasjon, herunder kollektivtrafikk.

b. For fylkeskommunens øvrige områder må aktiviteten holdes på samme reelle nivå som i dag.2. Innenfor økonomiske prioriteringer er følgende vektlagt:

a. Det utarbeides forslag til innsparing i henhold til fylkestingets vedtak om effektivisering.

b. Det budsjetteres med netto driftsresultat på 3 pst. i hele økonomiplanperioden.

c. Fylkeskommunens gjeldsgrad bør holdes konstant og på sikt reduseres.

3. En helhetlig skolebruksplan for kristiansandsregionen må gjøres ferdig i 2014.

4a. Når rett til VG3 Påbygg blir en nasjonal rettighet, forventer fylkestinget at staten stiller opp med nødvendige midler for gjennomføring av tiltaket.

4b. Statens forventning om 20 pst. økning i antall læreplasser sett i forhold til år 2011 må følges opp med midler fra staten.

5. Vedtak i Fylkestingssak 5/13 om planlegging og opprettelse av egen tannlegevakt i Vest-fylket i løpet av planperioden oppheves.

Oversendelsesforslag: 1. Fylkestinget ber om at det fremlegges en

plan for å styrke lærlingeordningen i Vest-Agder.

2. Fylkestinget ber om at det fremmes forslag for at de som har de tyngste



funksjonsnedsettelser kan oppnå økte reisemuligheter i Vest-Agder".



Hovedoversikter


2013 *) 2014 2015 2016 2017Mill. krFelles inntekter

Frie inntekter -1 890,3 -2 029,3 -2 033,3 -2 035,1 -2 036,9Konsesjonskraft -18,0 -25,0 -30,0 -30,0 -30,0Mva-kompensasjon investeringer **) -40,0Rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak -8,9 -9,8 -10,3 -9,9 -9,5

Sum fellesinntekter -1 957,3 -2 064,1 -2 073,5 -2 075,0 -2 076,4

UtgifterFolkevalgte styrings- og kontrollorgan 18,0 18,7 19,2 18,7 19,2Utdanning 1 074,5 1 118,1 1 121,6 1 124,3 1 127,4Tannhelse 87,3 92,4 92,9 92,6 93,0

Regionale tjenester 597,2 647,9 647,9 651,0 652,4

Stabsenheter og fellestjenester 107,0 120,9 119,2 119,2 119,1

Sum driftsutgifter 1 884,0 1 998,0 2 000,8 2 005,8 2 011,1

Fordelte kapitalkostnader -113,4 -104,1 -106,3 -112,0 -116,5

Brutto driftsresultat -186,7 -170,1 -179,0 -181,2 -181,9

Finansutgifter/-inntekter 101,6 90,3 92,5 98,2 102,8

Netto driftsresultat -85,1 -79,9 -86,5 -83,0 -79,1

Driftsresultat i pst. av frie inntekter 4,50 3,95 4,25 4,07 3,87

Overføres til investeringsbudsjettet 40,0 71,5 74,0 76,0 78,0Mva-komp til investeringsbudsj. til finansiering av investeringer **) 40,0

Avsetning disp. fond 5,0 8,4 12,5 7,0 1,1

(Innsparingskrav ifm. effektivisering) 8,1 11,9 13,7

(Disponert av fylkestinget (FT-73/12) 3,1 3,5

*) Opprinnelig budsjett 2013**) Mva-kompensasjonen føres i investeringsregnskapet fra og med 2014



Investeringer 2014-2017Sum ramme 2013 1) 2014 2015 2016 2017

Renteforutsetning 4,2 3,2 3,3 3,5 3,9

Mill. kr

UtdanningMiljø- og klimatiltak i skolebygg 2,5 7,0 20,0 10,0 10,0Mandal videregående skole – prosjekt 229,3 128,0 82,0 6,6Skolebruksplan i kristiansandsregionen 15,0 50,0 50,0Øvrige skoleprosjekter overført fra 2012 1,4

Sum utdanning 131,9 89,0 41,6 60,0 60,0

TannhelseNye tannklinikker 0,6 3,0 1,0 2,0 1,0

Sum tannhelse 0,6 3,0 1,0 2,0 1,0

RegionalListerpakken 2) 36,8 35,0 90,0 34,8Samferdselspakke I kristiansandsregionen 2) 211,5 160,0 20,0 10,0 10,0Fv 45 i Sirdal 20,5 5,5 15,0Øvrige veiinvesteringer 72,5 77,0 73,0 93,0 105,0

Sum regional 320,8 277,5 198,0 137,8 115,0

Sum fylkeskommunen 452,6 369,5 240,6 199,8 176,0

Finansiering:Mva-komp. 24,8 30,0 23,0 31,0 33,0Mva-komp. bomp.fin. prosjekter 21,5 30,5 19,0 7,0 2,0Bompenger mv. 3) 189,1 140,0 68,0 39,8 10,0Driftsmidler 40,0 71,5 74,0 76,0 78,0Bruk av disposisjonsfond 89,3Salg av tomt – Tangen 21,2Lån i lånefondet 66,7 97,5 56,6 46,0 53,0

Sum finansiering 452,6 369,5 240,6 199,8 176,0Avdrag 62,6 62,2 62,6 66,0 66,8

Total gjeld 1 319,1 1 354,4 1 348,3 1 328,3 1 314,5



1) Budsjett 2013 er justert i forhold til prognose/finansiering per oktober 20132) Samlet økonomisk ramme er prisjustert til 2014-kroner, herunder også fylkeskommunens

andel3) Omfatter også tilskudd fra stat, kommuner og private utbyggere



Hovedpunkter i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2014Hovedmålet for regjeringens økonomiske politikk er en mer rettferdig fordeling og et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. Regjeringens politikk legger vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor.

En sunn og sterk kommuneøkonomi er en viktig forutsetning for et godt velferdstilbud. Det legges opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kr, eller 2 pst. Av den samlede inntektsveksten er 5,2 mrd. kr frie inntekter.

Samferdselspolitikken skal gi effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem. I Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP) er det lagt til grunn en samlet planramme i perioden på 508 mrd. 2013-kr. For 2014 foreslår regjeringen å bevilge til sammen 41 mrd. kr til NTP-formål. Det er 7,5 mrd. kr mer enn i saldert budsjett 2013. Dette omfatter forslag om økte bevilgninger til riksvei og jernbane på til sammen 6 mrd. kr. Videre foreslås det bl.a. å øke bevilgningen til belønningsordningen for kollektivtransport med 272 mill. kr samt 500 mill. kr til fornying og opprusting av fylkesveier.

Helseforetakene tilføres vel 2 mrd. kr slik at pasientbehandlingen kan økes med opp mot 2,3 pst. neste år. I tillegg styrkes helseforetakene med 250 mill. kr til IKT og medisinsk-teknisk utstyr og 100 mill. kr til forskning. Det legges til rette for tilsagn om tilskudd til 2000 heldøgns omsorgsplasser. Innsatsen til forskning og utvikling anslås til 28,9 mrd. kr. Det foreslås økte bevilgninger til bl.a. isgående forskningsfartøy, forskning i helseforetakene, internasjonale romprogrammer og EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Regjeringen vil opprette 400 nye studieplasser i 2014, øke utstyrsstipendet i videregående opplæring,

samt legge opp til utvidelse av studiestøtten til elleve måneder og av foreldrestipendperioden til 49 uker. Det foreslås å øke bevilgningen til bygging av studentboliger med 100 mill. kr.

Samfunnssikkerhet og beredskap prioriteres. Politiet styrkes med midler til bl.a. prosjektering av beredskapssenter, økt grunnberedskap og informasjonshåndtering og livvakttjeneste i PST. Satsingen på klima- og miljøtiltak videreføres. Regjeringen foreslår å videreføre det høye nivået på bistanden med 1 pst. av brutto nasjonalinntekt også i 2014. Kulturløftet oppfylles ved at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal benyttes til kulturformål. I 2014 foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med 840 mill. kr.

Regjeringens hovedprioriteringer i forslaget til statsbudsjett for 2014 er: Kommuneøkonomi Nasjonal transportplan Helse og omsorg Høyere utdanning og forskning Barn og unge Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Bistand og internasjonalt engasjement Kultur Fornying av statlige tjenester

Kommunesektorens inntekter i 2013 Det økonomiske opplegget i revidert nasjonalbudsjett 2013, anslo en økning i frie inntekter på 2,4 mrd. kr. I forslaget til statsbudsjett er skatteanslaget ytterligere oppjustert med 1,8 mrd. kr, hvorav 350 mill. kr fordeler seg til fylkeskommunene. Pris- og kostnadsveksten i kommunesektoren i 2013 (deflatoren) er uendret i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2013, på 3,0 pst. i revidert nasjonalbudsjett. Kommunesektorens merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen anslås å bli 0,6 mrd. kr lavere enn lagt til grunn i statsbudsjettet for 2013, jf. beregninger foretatt av Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU).



Kommunesektorens inntekter i 2014Regjeringens budsjettforslag for 2014 viderefører de signaler som ble gitt i kommuneproposisjonen. I forslaget til statsbudsjett legges det opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2014 på 7,7 mrd. kr, tilsvarende 2 pst. Av veksten er 5,2 mrd. kr frie inntekter (tilsvarende 1,7 pst.). Veksten er regnet fra anslått inntektsnivå i 2013 i revidert nasjonalbudsjett 2013. Veksten er 1,2 mrd. kr høyere enn øvre grense i det varslede vekstintervallet i Kommuneproposisjonen 2014. Veksten i frie inntekter foreslås fordelt med 4,3 mrd. kr til kommunene og 900 mill. kr til fylkeskommunene.

Av veksten i frie inntekter er 500 mill. kr begrunnet med fornying og opprusting av fylkesveiene. Veksten i frie inntekter må videre ses i sammenheng med kommunesektorens anslåtte merutgifter knytet til befolkningsutviklingen. Av disse utgiftene antas 2,8 mrd. kr dekket innenfor de frie inntektene. Skattens andel av samlede inntekter anslås til om lag 40 pst. Dette utgjør om lag 48,9 pst. av frie inntekter i 2014. Den fylkeskommunale skattøre holdes uendret på 2,65 pst.

I tillegg til realveksten i frie inntekter legger regjeringen til rette for en særskilt styrking av flere kommunale tjenesteområder. Under rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg foreslås en investeringsramme på 1 mrd. kr i 2014. Videre er det forslag om å øke fylkeskommunenes rammetilskudd med 98 mill. kr til innføring av rett til påbygging til generell studiekompetanse etter oppnådd fagbrev. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene med 272 mill. kr.

Økte pensjonspremier og økte pensjonskostnader i 2014Premiene som kommuner og fylkeskommuner betaler inn til pensjonsordningene, har de siste årene vært høyere enn de regnskapsmessige pensjonskostnadene. Det er flere faktorer som har trukket premienivået opp de siste årene. Hovedårsaken er høy lønnsvekst og

lav rente. Det lave rentenivået var grunnlaget for Finanstilsynets reduksjon i den garanterte avkastningen i 2012. Dette økte sparekravet med om lag 12 pst. I tillegg har Finanstilsynet stilt krav om at pensjonsordningene må ta høyde for økt levealder. Innføring av økt levealder i beregningsforutsetningene vil øke nivået på løpende premier fra 2014. I tillegg stiller Finanstilsynet krav om at pensjonsavkastningene må oppkapitaliseres, for å sikre at allerede opptjente rettigheter har forsikringsmessig dekning for økt levealder. Dette vil også føre til økte premier så lenge oppkapitaliseringen foregår.

Veksten i pensjonskostnadene de siste årene har vært jevn, og har sammenheng med at Kommunal- og regionaldepartementet siden 2008 årlig har strammet inn på forutsetningene for beregning av pensjonskostnadene. Det høye premienivået som følge av oppkapitaliseringen, vil sannsynligvis føre til at premien vil ligge på et høyere nivå enn pensjonskostnadene også i 2014, og kan medføre en ytterligere vekst i premieavviket. På denne bakgrunnen har departementet bestemt at beregningsforutsetningene for pensjon skal strammes ytterligere til, og dette fører isolert sett til økte pensjonskostnader i 2014, sammenliknet med 2013. Veksten i de regnskapsmessige pensjonskostnadene vil være ca. 1,75 mrd. kr høyere enn det som dekkes av den kommunale deflatoren.

Lønnsveksten for 2014 er anslått til 3,5 pst. og prisveksten på varer til 2 pst. Dette gir en kommunal deflator på 3 pst.

Vekst VektLønnsvekst 3,5 pst. 2/3Varepriser 2,0 pst. 1/3Deflator 3,0 pst. 1

Statsbudsjettets konsekvens for Vest-Agder fylkeskommuneFylkeskommunen har to hovedinntektskilder; rammetilskudd og skatteinntekter. Inntektssystemet for fylkeskommunene har som formål å jevne ut fylkeskommunenes forutsetninger for å gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne.



Ved fordeling av rammetilskuddet tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fylkeskommunenes kostnader (utgiftsutjevning) og forskjeller i skatteinntektene (inntektsutjevning). Ramme-tilskuddet er primært et innbyggertilskudd. Ved beregning av innbyggertilskuddet og utgiftsutjevningen, skal befolkningstall per 1. juli 2013 legges til grunn.

Utvikling i frie inntekter fra 2013 til 2014Vest-Agder fylkeskommune anslås å få en nominell vekst i de frie inntektene på 5,2 pst. i 2014, i forhold til anslag på regnskap 2013. Dette er 1,2 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet på 4 pst. Anslag for lønns- og prisvekst er 3,0 pst., og korrigert for nye oppgaver betyr dette at det ligger en andel til realvekst i budsjettet for 2014. Veksten i de frie inntektene er beregnet å gi rom for å dekke kommunesektorens anslåtte samlede merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen samt til økte lønns- og pensjonskostnader.

Finansielle indikatorerVest-Agder fylkeskommune hadde i 2011 et netto driftsresultat på 4,2 pst. av driftsinntektene. Landsgjennomsnittet var 5,2 pst. Netto lånegjeld for fylkeskommunen var 7298 kr per innbygger. Landsgjennomsnittet lå på 7241 kr per innbygger. Lånegjelden i landets fylkeskommuner har økt betydelig de siste årene.

Forslaget til statsbudsjett innebærer følgende nivå på frie inntekter for fylkeskommunen:

Tall i mill. kr 2014 2013Innbyggertilskudd inkl. utgiftsutjevning 1 051,3 977,6Skjønnstilskudd 9,1 9,1Rammetilskudd 1 060,4 986,7Skatteinntekter, inkl. inntektsutjevning 968,9 903,6Sum frie inntekter 2 029,3 1 890,3

Vest-Agder fylkeskommunes budsjett for 2013 ble oppjustert med 9 mill. kr i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I forslaget til statsbudsjett økes anslaget for skatteinntekter ytterligere, og for Vest-Agder fylkeskommune vil inntektene øke

med anslagsvis 12,4 mill. kr. Til sammen anslås nå frie inntekter for 2013 til 1 911,7 mill. kr. Det vedtatte budsjett for 2013 gjengis imidlertid over, da dette var utgangspunktet for budsjettfordelingen forrige år.

Kommunal- og regionaldepartementets foreløpige beregninger gir en økning i frie inntekter på 138,7 mill. kr i forhold til opprinnelig budsjett for 2013. Av dette utgjør lønns- og prisvekst 56,7 mill. kr, dersom vi tar utgangspunkt i statsbudsjettets deflator på 3 pst.

Øvrige endringer i budsjettet er kommentert under. Etter korrigeringer for endringer av enkeltområder i budsjettopplegget, har budsjettet fått en reell vekst på 23,3 mill. kr til dekning av demografikostnader, nye oppgaver og økte pensjonskostnader. I forhold til anslag på regnskap for 2013, utgjør økningen 1,9 mill. kr. Tilskudd med særskilt fordelingInnenfor inntektssystemet ligger det midler som ikke fordeles etter de øvrige kriterier, men som er gitt etter særskilt fordeling. Dette gjelder blant annet midler til ferje og vei i forbindelse med forvaltningsreformen, fagskole, trekk for elever i friskoler og nye satsinger.

FagskoleneAnsvaret for fagskolene ble ved forvaltningsreformen overført til fylkeskommunene fra 2010. Midlene til disse skolene ble innlemmet i fylkeskommunenes rammetilskudd, med en særskilt fordeling. For Vest-Agder er beløpet til fagskoler i 2014 17,4 mill. kr. Når beløpet korrigeres for deflatoren, betyr det at rammen til fagskoler reelt sett er redusert med 1 mill. kr i forhold til 2013.

Korreksjonsordningen for elever i statlige og private skolerPrivate skoler blir finansiert gjennom statlige tilskudd og egenbetaling fra elevene, mens fylkeskommunale skoler blir finansiert gjennom fylkeskommunenes frie inntekter. Hvert år blir samlet rammetilskudd til fylkeskommunene korrigert for endringen i tallet på elever i



private og statlige skoler på landsbasis. Deretter blir midlene omfordelt mellom fylkeskommunene etter antall elever i statlige og private skoler.

Som følge av at tallet på elever i frittstående og statlige skoler øker, blir rammetilskuddet til fylkeskommunene redusert. I 2014 er rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune redusert med 6,4 mill. kr som følge av dette. Dette er en endring (budsjettreduksjon) på 2,8 mill. i forhold til budsjettet for 2013.

Rett til påbygging etter oppnådd fagbrevI Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunene foreslås kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet på 98 mill. kr for høsteffekten 2014. Helårsvirkningen av forslaget for fylkeskommunene er anslått til 235 mill. kr. Rammetilskuddet til Vest-Agder fylkeskommune er økt med 4,6 mill. kr til dette formålet i 2014.

Endring av fordeling av midler i forbindelse med forvaltningsreformenFordeling av midlene til drift og vedlikehold av veier oppdateres med det nyeste tallgrunnlaget fra Vegdirektoratets MOTIV-modell. Investeringsmidlene, samt styrkingen av frie inntekter med 1 mrd. kr i 2010, får også en ny fordeling. Disse midlene vil bli fordelt etter veilengde (overført ved forvaltningsreformen) vektet med 50 pst. og innbyggertall vektet med 50 pst. Omfordelingen har tilført Vest-Agder fylkeskommune 35,3 mill. kr, hvorav 21,7 mill. kr er investeringsmidler.

Fornying og opprusting av fylkesveieneI Nasjonal transportplan 2014-2023 ble det foreslått å styrke rammetilskuddet til fylkeskommunene for å bidra til at fylkeskommunene kan fornye og ruste opp fylkesveinettet. I forslag til statsbudsjett for 2014 er det satt av 500 mill. kr til formålet. Midlene fordeles forholdsmessig mellom fylkene på grunnlag av en kartlegging av

forfallet på fylkesveinettet fra Statens vegvesen. Vest-Agder fylkeskommunes forholdsmessige andel av de nye midlene er 23,1 mill. kr.

Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdeneRegjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gående. Ved behandling av regjeringens klimamelding våren 2012 vedtok Stortinget at belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene skulle økes med 500 mill. kr i 2013 og 2014, hvorav 250 mill. kr i 2013 og 250 mill. kr i 2014, jf. Meld. St. 21 (2011-2012) Norsk klimapolitikk og Innst. 390 S (2011-2012). Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til belønningsordningen, slik at det totalt settes av 945,3 mill. kr til ordningen i 2014. I 2014 er det satt av 80 mill. kr i belønningsmidler til kristiansandsregionen.

Rentekompensasjon for skole- og svømmeanleggI statsbudsjettet for 2009 ble ordningen med rentekompensasjon for rehabilitering av og investering i skole- og svømmeanlegg utvidet med sikte på å innfase en investeringsramme på 15 mrd. kr over en åtteårsperiode. For 2014 foreslår regjeringen en investeringsramme på 1 mrd. kr med en budsjetteffekt på 20 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune har allerede benyttet seg av total investeringsramme for fylkeskommunen i denne ordningen.

Tabellarisk oppsummeringTall i mill. krFrie inntekter 2013 1 890,3Lønns- og prisvekst 56,7Redusert studenttall fagskole -1,0Friskoler -2,6Rett til påbygging etter fagbrev 4,6Kompensasjon CO2-avgift 0,1Omfordeling av veimidler forvaltningsreformen 13,2Omfordeling investeringsmidler vei 21,6Nye midler til opprusting av fylkesveier 23,1Rest dekning av økte demografikostnader m.m. 23,3Ramme 2014 2 029,3



Regional- og distriktspolitikk, programkategori 13.50, kap. 551, post 60 og 61Fylkeskommunene prioriterer bruken av disse midlene innenfor rammen av nasjonale føringer og gjeldende retningslinjer i samråd med regionale partnerskap. Fylkeskommunene kan forvalte midlene selv, eller delegere forvaltningsansvaret til andre aktører, som kommuner, regionråd, Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet. Fylkeskommunene oppfordres til å prioritere kvinner, unge og innvandrere, og til å sette måltall for kvinneandelen innenfor forvaltningen av bedriftsrettede midler og tiltak.

Fylkeskommunene kan blant annet finansiere kompetanseheving og tilretteleggende tiltak for næringslivet. Fylkeskommunene skal sikre at midlene forvaltes i tråd med forskriften og retningslinjene for postene, også i de tilfeller hvor hele eller deler av forvaltningen er delegert til andre aktører. Fylkeskommunene skal ha systemer, rutiner og tiltak som skal forebygge, avdekke og korrigere feil og mangler ved tilskuddsforvaltningen. For å styrke fylkeskommunenes internkontroll, har departementet støttet et nettverk for fylkeskommuner som en del av KS-prosjektet Styrket kommunal internkontroll. Vest-Agder fylkeskommune har deltatt i dette samarbeidet.

Regjeringen foreslår en bevilgning til Vest-Agder på 42,39 mill. kr (32,2 mill. kr i 2013) til regional utvikling på kapittel 551, post 60.

Fylkeskommunen får tildelt kompensasjonsmidler for regionalt differensiert arbeidsgiveravgift på kapittel 551, post 61 Næringsrettede midler til regional utvikling. Midlene blir fordelt i første kvartal 2014 når departementet har beregnet den fylkesvise kostnadsøkningen. Rammen for 2013 ligger til grunn i budsjettet.

Langtidsbudsjettet

HovedtrekkLangtidsbudsjettet er fremlagt i 2014-priser. Budsjettet er gjort opp med et driftsresultat i perioden i balanse. 300 mill. kr av driftsmidlene overføres i perioden til investeringsbudsjettet for finansiering av investeringer. Fylkeskommunen har ingen akkumulerte underskudd fra tidligere år.

Inntekter

Frie inntekterFylkeskommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatt. Nivået på de frie inntektene legges i statsbudsjettet, og fylkesrådmannens budsjettforslag er basert på dette. I økonomiplanperioden er det lagt inn forutsetning om realvekst på 50 mill. kr per år for fylkeskommunene.

KonsesjonskraftinntekterFylkeskommunen har rettigheter til konsesjonskraft, og inngår i et samarbeid om forvalting av denne med flere kommuner i fylket via Sørlandsgruppen. Ishavskraft AS overtok i 2012 denne forvaltningen, og avtalen er videreført også for 2014 (opsjon). I løpet av våren 2014 vil forvaltningsoppdraget bli konkurranseutsatt, med oppstart fra 1. januar 2015.

I september 2013 ble det inngått avtale om leveranse av konsesjonskraft fra Sirdal kommune og fylkeskommunen til Eramet Norway AS i Kvinesdal fra 1. juli 2014. Denne avtalen gjelder frem til 1. juli 2024. Det er per oktober 2013 ennå ikke etablert


Tall i mill. kr 2014 2015 2016 2017Sum inntekter -2 064,1 -2 073,5 -2 075,0 -2 076,4

Sum utgifter 1 998,0 2 000,8 2 005,8 2 011,1

Brutto driftsresultat -170,1 -179,0 -181,2 -181,9

Netto finans 90,3 92,5 98,2 102,8

Netto driftsresultat -79,9 -86,5 -83,0 -79,1

Finansiering av investering 71,5 74,0 76,0 78,0

Årets resultat -8,4 -12,5 -7,0 -1,1Avsatt fond 8,4 12,5 7,0 1,1


noen avtale for leveranse av konsesjonskraft fra Kvinesdal kommune til samme selskap.

For å sikre seg mot usikkerhet i energimarked, justering av tildelte volumer, og uttak av alminnelig forbruk i berørte kommuner, anbefaler fylkesrådmannen at det etableres et ubundet driftsfond i 2014 (konsesjonskraftfond). Endring i volumer vil kunne skje med etteroppgjør flere år tilbake i tid, og prosessene knyttet til endelig vedtak går over flere år og rettsinstanser. Fylkesrådmannen anbefaler, ut fra størrelser på fylkeskommunens tildelte volumer, at konsesjonskraftfondet bør være på 50 mill. kr. Målsettingen er at dette kan realiseres innen år 2020.

For å sikre seg denne at målsetningen nås, foreslår fylkesrådmannen at det budsjetteres med 25 mill. kr i konsesjonskraftinntekter i 2014. Dette innebærer en inntektsøkning på 7 mill. kr fra 2013. Fra 2015 og resten av økonomiplanperioden budsjetteres det med 30 mill. kr i årlige konsesjonskraftinntekter. Fylkesrådmannen vil rapportere løpende på utviklingen av disse inntektene, og vedtak om avsetning til konsesjonskraftfond foretas i forbindelse med årsavslutningen.

Rentekompensasjonsordning for skole- og svømmeanlegg samt transporttiltak Fylkeskommunen har utnyttet dagens rentekompensasjonsordninger for skolebygg og transporttiltak fullt ut. Det åpnes ikke for nye låneopptak innenfor transporttiltak i 2014, da økt investeringsramme er innarbeidet i rammetilskuddet for 2014.

Samlet er det for 2014 budsjettert med 10 mill. kr i kompensasjon på de gjeldende lånerammene. Kompensasjonen beregnes på grunnlag av et serielån med den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken med 20 års løpetid inkl. fem års avdragsfri periode. Dette vil innebære at kompensasjonen vil bli redusert utover i perioden.

DriftsutgifterI fylkesrådmannens forslag til økonomiplan, er driftsbudsjettet til avdelinger og driftsenheter nettobudsjettert, dvs. at budsjettbeløpene er redusert for brukerbetalinger, øremerkede statlige tilskudd samt mva. Bruttobudsjettene spesifiseres i fordelt årsbudsjett.

Økonomiplanen legges frem i 2014-kr.

InvesteringerTall i mill. kr 2014 2015 2016 2017Utdanning 89,0 41,6 60,0 60,0Fylkesvei 277,5 198,0 137,8 115,0Tannhelse 3,0 1,0 2,0 1,0Sum 369,5 240,6 199,8 176,0

Investeringsutgiftene finansieres gjennom låneopptak, momskompensasjon, bompenger, tilskudd samt overføringer fra driftsregnskapet

Kalkylene i økonomiplanen viser beregning av totalrammen for det enkelte prosjekt, basert på faktisk påløpt prisstigning, samt prognose for prisvekst frem til prosjektets avslutning.

Løpende moms-kompensasjon på budsjetterte investeringer regnskapsføres fra 2014 i investeringsregnskapet, og skal brukes til å finansiere investeringer. Samlet er denne beregnet til 165,5 mill. kr i perioden. Av disse midlene utgjør 58 mill. kr moms-kompensasjon på bompengefinansierte prosjekter.



FinansFylkeskommunens innlån vil i tidsrommet 2013 til 2014 øke med rundt 1,3 pst., fra 1338 mill. kr. til 1355 mill. kr.

Innen samferdsel belaster investeringer i Listerpakken, Samferdselspakke 1 i Kristiansandsregionen, Fv 45 i Sirdal og øvrige veiinvesteringer, regnskapet i 2014. Innen utdanning er det Mandal videregående skole, som utgjør den største lånefinansierte investeringen i 2014. I tillegg videreføres prosjektet Miljø- og klimatiltak i skolebygg. Tannhelse flytter inn i ny tannklinikk på Rona. Låneopptaket er i 2014 beregnet til å utgjøre omlag 97,5 mill. kr.

Innlån, renter og avdrag i mill. kr.

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 20170

200

400

600

800

1000

1200

1400

1600

1282 1294 1313 1318 1354 1348 1328 1315

106 104 106 106 113 104 108 114

Langsiktig gjeldRenter og avdrag

År

mill

. kr.

Figuren over viser utviklingen av lånegjeld sammen med rente- og avdragsutgifter i perioden 2010-17. Det er forutsatt et rentenivå på 3,2 pst. i 2014 og en svak økning de etterfølgende år. Budsjettert rente ligger noe over nåværende rentemarked. Dette skyldes at en del av lånegjelden er bundet til eldre fastrenteavtaler. Rente- og avdragsutgiftene vil under de forutsetninger som er tatt mht. investerings- og rentenivå, øke fra 113 mill. kr i 2014 til 114 mill. kr i 2017.

Gjeldsbelastningen har i de siste årene vært stabil. På lang sikt er det budsjettert med stabil lånegjeld, noe som vil gi svakt redusert gjeldsgrad. Lån i lånefondet har en topp i 2014, hvor det er budsjettert med 97,5 mill. kr, dvs. vesentlig høyere

låneopptak enn avdrag på gjeld. Dette planlegges redusert i resten av økonomiplanperioden, slik at en ikke risikerer økende lånegjeld. På grunn av økt rammetilskudd til veiinvesteringer, dekkes en økt del av investeringene av driftsmidler. Bompengefinansieringen er sterkt avtakende i perioden.

Gjeldsbelastningen er definert som andel langsiktig gjeld målt mot fylkeskommunens brutto inntekter. Nøkkeltallet gir uttrykk for gjeldens belastning på fylkeskommunens drift. For årene 2010-12 er gjeldsbelastningen beregnet ut fra historiske regnskapstall.

Gjeldsbelastning i pst.

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 20170

10

20

30

40

50

60

70

5663 60 57 57 56 55 54 54 54

Gjeldsgrad i pst

Fylkeskommunen holder seg godt innenfor kommunelovens bestemmelser om maksimal avdragstid. Andelen flytende lån utgjør 39 pst. av porteføljen. Rentenivået har i 2013 vært noe synkende før sommeren, men har steget noe i høst. Finansmarkedet forventer stabilt rentenivå fremover, men med en usikkerhet om at rentenivået etter hvert er stigende.

LikviditetsutviklingFylkeskommunens likviditetsbeholdning består av konsernkonto i bank og andre kortsiktige plasseringer i rentemarkedet. Fylkeskommunen har ingen langsiktige plasseringer.



Likviditeten i 2013 har vært tilfredsstillende. Med store utbetalinger ved årets begynnelse og tidlig høst, er det nødvendig å ha en viss størrelse på likviditetsbeholdningen. Konsernkontoen ligger per utgangen av september 2013 på 93,6 mill. kr. Overskuddslikviditeten i bank har gjennom året gitt en gjennomsnittlig avkastning på om lag 1,7 pst.

I tillegg har fylkeskommunen plassert 100 mill. kr på kapitalkonto, med bindingstid frem til januar 2014. Renteavkastningen på kapitalkonto er 3,2 pst. omregnet til årsrente.

Beholdningen av finansielle omløpsmidler er plassert hos fylkeskommunens finansforvalter og ligger på om lag 221 mill. kr. Den består av obligasjoner i norske banker og i pengemarkedsfond. Gjennom året foretas justeringer mellom hva slags fond og obligasjoner finansielle omløpsmidler er plassert i. Likviditetsbeholdningen kan innløses til likvide midler uten risiko for betydelige tap. Den mer langsiktige likviditeten hos forvalter har siste 12 måneder gitt en renteavkastning på 2,83 pst.

Likviditetsutviklingen er vanskelig å anslå, fordi betalingsstrømmene kan ha store tilfeldige variasjoner. Det forventes en nedgang i likvide midler de kommende måneder, grunnet utbetalinger til planlagte investeringsprosjekter. Utbetalingene er erfaringsmessig høyere enn innbetalingene i årets siste måneder.



Utviklingstrekk i Vest-AgderI det følgende beskrives noen generelle utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på ulike samfunnsområder. Avsnittet er organisert etter målene i Regionplan Agder 2020, som legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen.

Klima: Høye mål – lave utslipp

Klimagassutslippene avtar nasjonalt…Klimagassutslippene i Norge gikk i 2012 ned for andre år på rad etter en økning i 2010. Lavere utslipp fra gasskraftverk som har vært kjørt lite, har bidratt mest til nedgangen, ifølge foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Totalt ble det sluppet ut 52,9 mill. tonn klimagasser fra norsk territorium i 2012. Det tilsvarer en nedgang på 0,8 pst. fra året før. Fra 1990-2012 har utslippene økt med 5,1 pst.

På fylkesnivå foreligger utslippstallene bare frem til 2009. Dette gjør det dessverre umulig å følge med utviklingen av denne sentrale klimaindikatoren regionalt.

… men det brukes mer energiFra 2011 til 2012 gikk energiforbruket i Norge opp med 3 pst. Oppgangen har i følge SSB sammenheng med kaldere temperaturer i 2012, mens det var rekordvarme året før.

Innenfor industrien har energiforbruket ifølge foreløpige tall holdt seg stabilt sammenlignet med året før. Innenfor innenlands forbruk inkludert råstoff, har transportsektoren økt med 2,3 pst., mens andre sektorer har økt med 6,2 pst.

Forbruk av bensin har hatt en nedadgående trend de siste årene, og nedgangen fortsatte i 2012 (ca. 7 pst. lavere forbruk enn året før). Det var en viss oppgang i bruk av diesel og marine gassoljer, mens forbruket av naturgass hadde en nedgang

fra 2011 til 2012. Det totale energiforbruket i Norge endte i 2012 på 220 Twh.

Det gode livet: Agder for alle

Befolkningen i Vest-Agder vokser saktere enn i landet forøvrigVed inngangen til 2013 var Vest-Agders befolkning på 176 353 personer. Befolkningen har økt med 2029 innbyggere fra 2012, noe som tilsvarer en økning på 1,2 pst. Dette er mindre enn for landsgjennomsnittet, som lå på 1,3 pst. i samme periode. Gjennomsnittsveksten over de siste ti år har vært omtrent lik i Vest-Agder som på landsbasis.

Vest-Agder har i flere år hatt en negativ innenlands nettoinnflytting, og det samme gjelder i 2012. Antall innenlandske innflyttere har riktignok økt fra år til år, men antall utflyttere har hele tiden vært større. Dette skyldes særlig høy netto utflytting av mennesker mellom 20 og 29 år, spesielt de som tar høyere utdanning. At nettoflyttingen i alt for Vest-Agder fortsatt er positiv, skyldes innvandring fra utlandet, som fortsatt er på et høyt nivå.

Nettoinnvandring til Vest-Agder i 2012 var på 1325 personer. Innvandring fra utlandet er den viktigste drivkraften bak befolkningsutviklingen og utgjør nesten to tredjedeler av befolkningsveksten i fylket. De fleste innvandrere er i aldersgruppen 20-39 år. Per 1. januar 2013 bodde det 21 843 innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Vest-Agder, noe som tilsvarer en andel på 12,4 pst. av befolkningen. De fleste har bakgrunn fra Asia eller Øst-Europa.

Vest-Agder har en noe yngre befolkning enn landsgjennomsnittet, med en høyere andel i aldersgruppene under 19 år og en lavere andel eldre over 66 år. Figuren nedenfor viser forventet utvikling i befolkningen i ulike aldersgrupper, målt med en indeks som setter folketallet i 2012 lik 100. Det er aldersgruppen 67 år og eldre som vil vokse sterkest frem mot 2020. De andre aldersgruppene vil ifølge prognosen ikke oppleve den samme veksten, mens aldersgruppen 16-19 år vil synke. Totalt



betyr denne utviklingen at andelen eldre i befolkningen vil øke de kommende år.Befolkningskonsentrasjon i kristiansandsregionenTo tredjedeler av befolkningen i fylket bor i Kristiansand og de omliggende kommunene Vennesla, Søgne og

Songdalen. Befolkningen er i økende grad konsentrert i og omkring Kristiansand over de siste tiårene. Det er bare i fylkene Sør-Trøndelag og Hordaland, befolkningen i enda større grad er konsentrert i og rundt den største kommunen.

20122013

20142015

20162017

20182019

202080

85

90

95

100

105

110

115

120

125

130

Befolkningsprognose 2013-2020

0-15 år16-19 år20-66 år67 og eldreSum alle aldersgrupper

Inde

ks

Kilde: SSB, Panda, egne beregninger

Fortsatt nedgang i yrkesdeltakelsen

626466687072

Andel sysselsatte 15-74 år av alle i denne aldersgruppen (pst.)

Kilde: SSB, PANDA, egne beregninger

Andelen sysselsatte i Vest-Agder av alle i aldersgruppen 15-74 år, var på 67 pst. i 2012. Dette var en nedgang for fjerde år på rad. I absolutte tall har antallet sysselsatte riktignok steget med 632 personer fra 2011 til 2012, men sett i forhold til befolkningsveksten var dette ikke nok til å øke andelen sysselsatte. Yrkesdeltakelsen i Vest-Agder er omtrent ett prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet.

Nedgangen i andel sysselsatte registreres i 2012 hovedsakelig for de under 30 år og særlig for aldersgruppen 15 til 24 år.

Arbeidsledigheten i Vest-Agder var ved utgangen av juli 2013 på 2,9 pst. og dermed rett over landsgjennomsnittet (2,8 pst.). Arbeidsledigheten er høyest i Songdalen kommune med 3,6 pst. og lavest i Sirdal kommune med 0,8 pst. Det var ved slutten av juli 2666 helt arbeidsledige i Vest-Agder, mot 2527 ved slutten av august i 2012.Vest-Agder har tradisjonelt en betydelig høyere andel sysselsatte innen industri enn landsgjennomsnittet (13,9 mot 8,9 pst.). Også i bygg og anlegg er andelen sysselsatte høyere. Denne sektoren har opplevd den sterkeste sysselsettings-veksten siden 2002. På den annen side er det relativt få som jobber i forretnings-messig tjenesteyting.



Levekår og folkehelse: Ikke alt bare svartI et globalt perspektiv har befolkningen i Norge, inkludert Vest-Agder, god helse og gode levekår. Levealderen øker, dødelighet som følge av smittsomme sykdommer er redusert, mens flere dør av hjerte- og karsykdommer, kreft og andre sykdommer som ikke skyldes smitte. Et annet trekk i den globale og nasjonale utviklingen er at risikofaktorene som styrer det store dødsårsakene er de samme for de aller fleste land og regioner. Ledende risikofaktorer for 2010 er høyt blodtrykk, røyking, høyt alkoholinntak, ugunstig kosthold, overvekt eller fedme, fysisk inaktivitet og luftforurensning.

Parallelt med utviklingen i helse og levealder har det skjedd gjennomgripende endringer i det norske samfunnet som påvirker livsbetingelsene. Vi lever i dag i et samfunn med større kulturelt, religiøst og etnisk mangfold. Andelen i befolkningen som tar høyere utdanning øker, arbeidslivet er mer kompetansebasert, og bosettingsmønsteret er i endring. Selv om alle grupper i befolkningen har fått bedre helse, er sosiale helseforskjeller fremdeles en utfordring. Grupper med lang utdanning og høy inntekt har den beste utvikling i levekår og helse.

For Vest- Agder spesielt viser folkehelseinstituttets folkehelseprofil for 2013, at andelen uføretrygdede under 45 år er høyere enn landsnivået. I 2012 var andelen 18-29-åringer som er uføre eller på arbeidsavklaringspenger nesten 6 pst. (mot under 5 pst. for Norge). Høyest er denne andelen i Linesnesregionen med over 7 pst. Folkehelseprofilen viser videre at andelen med psykiske symptomer og lidelser, samt plager og sykdommer knyttet til muskel- og skjelettsystemet ser ut til å være mer utbredt i Vest-Agder enn i landet som helhet.

Andelen barn med enslig forsørger er lavere enn i landet som helhet, og fylket er ikke forskjellig fra landet som helhet når det gjelder andelen personer i husholdninger med lav inntekt. Overvekt er ikke forskjellig fra landet som helhet, andelen personer med type 2-diabetes ser ut til å være lavere

enn landsnivået, og hjerte- og karsykdom er mindre utbredt enn landsgjennomsnittet.

Likestilling: Bred og langsiktig innsats trengsRegionplan Agder 2020 har som mål at: "Gjennom systematisk og langsiktig samhandling skal Agder bli et likestilt samfunn med gode levekår som inkluderer alle sørlendinger i det gode liv. Mangfold skal være en styrke for landsdelen."

Tidligere ble likestilling hovedsakelig definert som likestilling mellom kvinner og menn. I dag snakker vi også om likestilling mellom personer med ulik etnisk bakgrunn, funksjonsevne, seksuell orientering, alder eller sosial bakgrunn. Sammen med Aust-Agder fylkeskommune er Vest-Agder fylkeskommune godt i gang med et systematisk og bredt likestillingsarbeid. Høsten 2013 mangler vi et oppdatert kunnskapsgrunnlag for å si noe om likstillingsutviklingen på Agder. Statistisk sentralbyrås indikatorer for kjønnslikestilling for 2012 er ikke publisert ennå, og Likestillingsmonitor Agder 2011, som bygde på SSB-data fra 2009-10 er foreløpig ikke blitt oppdatert.

SSBs indikatorer for 2011 viste at det regionale mønsteret holdt seg stabilt, det vil si at Vest-Agder har utfordringer på flere områder. Vest-Agder er for eksempel det fylket i landet som har den høyeste andelen sysselsatte kvinner som jobber deltid (45,6 mot 35,5 pst. i hele landet). Dette har naturlig nok konsekvenser for kvinnenes inntekt, der Vest-Agder ligger på nest siste plass i Norge. Fylket ligger i tillegg på nest siste plass når det gjelder kvinneandel blant kommunestyre-representanter og helt på jumboplassen med hensyn til andel kvinnelige fylkestingsrepresentanter.

Storbyene skårer generelt høyere på likestillingsindikatorene, og i Vest-Agder er Kristiansand kommune mer likestilt enn andre kommuner i fylket. Likevel ligger Kristiansand (sammen med Stavanger) lavt på indikatorene deltidsarbeid og inntekt, sammenlignet med andre storbyer i landet. Kristiansand skårer også vesentlig lavere enn de andre byene når det gjelder



kjønnsfordeling av representanter i kommunestyret.

NOU 2012:15 Politikk for likestilling, drøfter regionale forskjeller på bakgrunn av SSBs indikatorer, og behandler Agder og Rogaland under ett fordi det er tydelige fellestrekk. I tillegg til større kjønnsforskjeller i arbeidstid, inntekt og politisk deltakelse, sammenliknet med andre regioner og hele landet, viser NOU-en til større segregering i arbeidsmarkedet, lavere kvinneandel blant ledere og noe lavere andel barn i barnehage på Agder og i Rogaland.

I forbindelse med utarbeidelse av Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) blir utrednings- og forskningsbehovet på likestillingsfeltet vurdert. Forslaget til planprogram påpeker at det er viktig å ha oppdatert kunnskaps-base og statistikk om kjønnslikestilling, at vi trenger mer kunnskap om innvandreres levekår og stilling i arbeidslivet i regionen, og at det er lite forskning på hvordan lesbiske, homofile, bilifile og transpersoner opplever sørlandslivet.

Utdanning: Verdiskaping bygd på kunnskap

Utdanningsnivået øker, men ligger under landsgjennomsnittetTabellen nedenfor viser en oversikt over høyeste fullførte utdanning i Vest-Agders befolkning over 16 år. Vi ser en økning i andelen av befolkningen som har universitets- og høgskoleutdanning som høyest fullført utdanning. Likevel ligger Vest-Agder under landsgjennomsnittet, og

avstanden er økende, fordi utdanningsnivået i landet som helhet øker raskere enn i Vest-Agder.

72 pst. fullfører videregående skoleVest-Agder ligger over landsgjennomsnitt når det gjelder gjennomføring av videregående opplæring, og utviklingen viser en positiv tendens. 71,8 pst. av elevene fullførte og besto videregående opplæring i løpet av fem år, mens landsgjennomsnittet er på 69,3 pst.

Flere studerer på UiAUniversitetet i Agder har fortsatt økende studenttall. Beregnet i heltidsekvivalenter var det per 1. oktober 2012 til sammen 9292 studenter på UiA fordelt på de to campusene i Kristiansand og Grimstad. Dette var en økning på 2,7 pst. i forhold til året før. Målt i antall studenter er økonomi/ samfunnsvitenskap, og teknologi/realfag de største fakultetene, og sistnevnte har hatt den desidert største økningen i antall studenter siden UiA fikk universitetsstatus i 2007 (+ 60,5 pst.). Antall årsverk på UiA er nå 958, en økning på 4,3 pst. i forhold til 2011.

I tillegg til UiA har Vest-Agder ytterlige tre utdanningsinstitusjoner på høyere nivå som er NOKUT-akkrediterte; de tre private høyskolene Ansgar Teologiske Høgskole, NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, og BI Kristiansand, som alle sammen er lokalisert i Kristiansand. Sistnevnte har besluttet å legge ned sitt studiested i Kristiansand fra høsten 2015 og tar ikke opp 1. års heltidsstudenter lenger.

Utdanningsnivå (tall i prosent av personer over 16 år)Vest-Agder Norge

2010 2011 2012 2010 2011 2012Grunnskolenivå 28,1 27,7 27,4 29,1 28,6 28,2Videregåendeskole-nivå 46,4 46,2 45,9 42,6 42,3 42,0Universitets- og høgskolenivå kort 20,6 20,9 21,2 21,3 21,7 22,1Universitets- og høgskolenivå lang 5,0 5,2 5,4 7,1 7,4 7,7

Kilde: SSB*Lang universitets- og høgskolenivå tilsvarer mer enn fire års utdanning



Lav FoU-aktivitetSentrale forsknings- og utviklings-(FoU) aktører i Vest-Agder er Universitetet i Agder, Agderforskning (som er ett av tolv regionale forskningsinstitutter i Norge) og Sørlandet sykehus HF. I tillegg har vi Teknova som jobber målrettet med godkjenning som teknisk-industrielt forskningsinstitutt hos Norges forskningsråd.

Agder er en landsdel med relativt lav FoU-aktivitet. Bare litt over 2 pst. av landets FoU-aktivitet foregår i de to Agder-fylkene. Det er bare FoU-regionen Innlandet (Hedmark og Oppland) som har enda lavere FoU-aktivitet. Agder sliter i tillegg med å tiltrekke seg bevilgninger fra Norges Forskningsråd. I 2011 utgjorde Vest-Agders andel av disse midler bare 0,7 pst. Dette er ikke så overraskende når Agder (sammen med Hedmark og Oppland) er den landsdelen med færrest forskere, og det ikke finnes et forsknings-senter under Forskningsrådets senterordninger i landsdelen.

Man kan imidlertid konstatere en positiv utvikling. Mellom 2007 og 2011 har Vest-Agder hatt 21 pst. økning i bevilgninger fra Norges Forskningsråd (landsgjennom-snittet var på + 16 pst.).

Karakteristisk for Agder er at det er næringslivet som står for den desidert høyeste andelen av FoU-aktivitet (63 pst.). Det meste av FoU-aktiviteten foregår innenfor kjemisk industri. I tillegg er det noe FoU innenfor teknologibasert næringsliv og IKT-næringen.

Antall sysselsatte innen FoU i Vest-Agder har mellom 2010 og 2012 økt med 152. Dette tilsvarer en tredobling i løpet av et par år. Ingen andre fylker er i nærheten av denne veksten.

Det har blitt et tettere samarbeid mellom næringslivet og akademia de siste årene når det gjelder forskning og utvikling i regionen. Program som Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI) og Regionale forskningsfond skal støtte denne

utviklingen og bidra til økt innovasjon og verdiskaping i regionalt næringsliv, offentlig virksomhet og akademia.

Industrifylket med sterke klyngerVest-Agder er et av landets største industrifylker, og industrien sysselsetter mer enn 11 500 personer. Bare Møre og Romsdal har en høyere andel industriarbeidsplasser (15,3 pst.) av alle arbeidsplasser enn Vest-Agder (14,2 pst.). Antall industriarbeidsplasser i Vest-Agder har imidlertid gått ned med 1,6 pst. mellom 2010 og 2012. Størst nedgang i det tidsrommet var det innen treforedling (- 84 pst., tilsvarende 113 arbeidsplasser).

Leverandørindustrien til olje- og gassnæringer har de siste ti årene utviklet seg til å bli den helt dominerende næringen. Oljeteknologibedriftene på Sørlandet er organisert i NCE NODE, og står i dag for to tredjedeler av landsdelens samlede omsetning. De 57 bedriftene i NODE-klyngen har i 2013 rundt 10 000 ansatte. Ordrereserven er på rundt 100 milliarder kr, og omsetningen forventes for 2013 å ligge på drøye 45 milliarder. Bedriftene er teknologitunge og har markert seg ved å være verdensledende på sine områder. Markedet er hele verden, og klyngen har opptil 90 pst. av det globale drillingmarkedet.

Prosessindustrien utgjør den andre store industriklyngen i regionen. 9 bedrifter fra denne bransjen er organisert i Eyde-nettverket. Samlet har disse en årlig omsetning på omkring 10 milliarder kr og ca. 2300 ansatte.

En stor analyse gjennomført av Agderforskning (Rapporten Krise, omstilling og vekst) viste at landsdelens næringsliv samlet sett har klart seg rimelig bra gjennom finanskrisen og de etterfølgende årene med global lavkonjunktur. Fra 2006 til 2011 har det vært en relativt sterk vekst i de samlede driftsinntektene og en betydelig økning i antall ansatte i de undersøkte bedriftene. Samtidig er det betydelige forskjeller mellom bransjene. De bransjene som klarte seg best i den undersøkte



perioden var den olje- og gassrelaterte næringen og IKT, mens andre store bransjer som bygg og anlegg, mekanisk industri, prosessindustri og sjøfart er under press, og har hatt sterkt fallende lønnsomhet fra 2006 til 2011.

Eksportintensiv regionSørlandet er en eksportrettet industriregion, og Vest-Agder er Norges viktigste eksportfylke for bearbeidede industrivarer som maskiner, metaller og instrumenter. Industribedriftene står for 98 pst. av eksporten fra fylket. Store eksportbedrifter er National Oilwell Varco, Glencore/Xstrata Nikkelverk, Aker Solutions og Alcoa Lista. Vedutgangen av 2012 tilsvarte eksporten 26,3 milliarder kr.

Vest-Agder er også en gründerregion. Antall nyregistrerte foretak i forhold til folketallet, ligger fortsatt høyt i forhold til landet for øvrig. I 2012 ble 1894 nye foretak registrert i Vest-Agder, og til sammen fantes det ved utgangen av 2012 17 269 registrerte foretak.

Kommunikasjon: De viktige veivalgene

Moderat økning i pendling på Agder I følge Statens vegvesens vegtrafikkindeks har veitrafikken i Vest-Agder økt med 2 pst. i 2012. Veksten var dermed høyere enn på landsbasis (+ 1,7 pst.).

Åpningen av firefeltsveien mellom Kristiansand og Grimstad i september 2009, har i stor grad forandret pendlingsmønsteret på Agder. Frem til 2007 hadde Vest-Agder en negativ nettoinnpendling, i 2008 var saldoen null, og siden 2009 har det vært en positiv nettoinnpendling. I 2011 hadde Vest-Agder en nettoinn-pendling på 175 personer. Det er ikke overraskende at Kristiansand har den høyeste nettoinnpendlingen av alle kommuner i fylket (9239 i 2011). Bortsett fra Kristiansand er det bare Åseral (187), Sirdal (36) og Lyngdal (10) som har positiv nettoinnpendling. Den største nettoutpendlingen har Vennesla (-2482).

I 2012 ble sju personer drept i veitrafikkulykker i Vest-Agder. Dette var én person mer enn i 2011, men bare halvparten så mange som i årene 2007-2010. Antall skadde i 2012 var med 301 personer nesten uforandret i forhold til året før.

Moderat passasjervekst på SørlandsbanenAntall påstigninger på Sørlandsbanen (Regiontog - Oslo-Kristiansand/Stavanger) økte med nesten 3 pst. fra 902 169 i 2011 til 928 035 i 2012. Når man ser på utviklingen de siste tre år, har Sørlandsbanen en lavere passasjervekst enn gjennomsnitt for alle togstrekninger i landet.

Sørlandsbanen har fortsatt utfordringer når det gjelder punktlighet. Punktligheten har steget litt i forhold til den svært dårlige prestasjonen i 2010 (75 pst.) og lå på 77 pst. i 2011. Det er imidlertid langt fra punktlighetsgraden som Sørlandsbanen hadde i 2005 (88 pst.).

Flere reiser kollektivtI 2012 økte antall passasjerer på Agder Kollektivtrafikks (AKT) ruter med 1,4 pst. sammenlignet med året før. Økningen fortsatte også i første halvår 2013 (+ 3,3 pst.). Det er især Bussmetroen i Kristiansand og Sørlandsruta som står for denne positive utviklingen.

Ytterligere passasjervekst for Kjevik lufthavnAntallet passasjerer som reiser til og fra Kristiansand lufthavn Kjevik gikk opp med 8,6 pst. i 2012 i forhold til året før. Til sammenligning utgjorde passasjerveksten på landsbasis 5,8 pst. Kjevik vokste både med hensyn til innenlandske og utenlandske flyginger, og passerte én million passasjer i 2012.

Utviklingen i godstrafikken fra Kjevik var derimot negativ. I 2012 ble det transportert 281 tonn gods til og fra Kjevik, en nedgang på 51 tonn (- 15,4 pst.) i forhold til året før.



Havner: Nedgang i godstrafikkenKristiansand havn er landets nest største ferjeknutepunkt, målt i antall passasjerer til og fra utlandet. Passasjerøkningen fortsatt også i 2012, med 2,6 pst. i forhold til 2011. Til sammen 1,3 mill. passasjerer reiste med et av de to selskapene som betjener ruten Kristiansand-Hirtshals.

I 2012 kom to havner i Vest-Agder inn i SSBs havnestatistikk for første gang: Søgne og Lyngdal. Kristiansand havn er fylkets desidert største, med en samlet godsmengde på 1,8 mill. tonn i 2012, en økning på 4,5 pst. sammenlignet med året før. Godsmengden økte mest i Mandal havn (+ 16,5 pst.), mens Farsund og særlig Kvinesdal hadde en nedgang. Samlet avtok godsmengden i de sju godshavnene i Vest-Agder med nesten 19 pst. i 2012, mens det totalt for alle havner i landet var en økning på 3,5 pst.

Under landsgjennomsnittet på bredbånd Andelen private husholdninger som har bredbånd fortsetter å øke raskt, men ifølge nye tall fra SSBs internettmåling ligger Vest-Agder under landsgjennomsnittet når det gjelder bredbåndsdekning. 72,1 pst. av husholdene i Vest-Agder har bredbånd, mot 76,8 pst. i hele landet.

Kultur: Opplevelser for livet

Vest-Agder har et rikt og mangfoldig kultur- og idrettsliv, både innenfor frivillig sektor og innenfor de profesjonelle miljøene og institusjonene. Etablering og utvikling av flere kulturhus rundt om i fylket de siste årene, har vært styrkende for alle områder av kulturlivet. Dette merkes også på aktiviteter, tilbud og publikumstil-strømning. I Årsrapporten til Kilden Teater- og Konserthus for 2012 ser vi at publikumsbesøket det første driftsår har vært på 205 000.

Flere profesjonelle utøvere og kunstfelt utenfor institusjonene danner nettverk og kompetansesentre, som igjen bidrar til økt profesjonalitet og økt aktivitet. Gode eksempler på slike som har etablert seg de siste årene er Sørnorsk filmsenter og Norsk forfattersentrum Sørlandet. Begge har

bidratt til å utløse nasjonale midler i fylket, tilrettelagt for jobbmuligheter for utøvere, gitt et stort oppsving i aktivitet og kompetanseheving m.m. Det arbeides nå med å starte et tilsvarende kompetansesenter og nettverk for utøvere innen scenekunstfeltet, inkludert dans.

Reiseliv: Klyngenettverk med nasjonal oppmerksomhetArena USUS (klyngen for reiseliv, opplevelse og kulturnæringen på Sørlandet) har siden oppstarten i 2010 etablert seg som en solid og tydelig klynge i regional og nasjonal sammenheng. Klyngen omfatter i dag mer enn 90 bedrifter representert ved kultur, opplevelse, overnatting, attraksjoner, festivaler og serveringsbedrifter over hele landsdelen. Høsten 2013 åpnet man også for at bedrifter fra Telemark kunne delta i samarbeidet. USUS har fått betydelig nasjonal oppmerksomhet og annerkjennelse for sitt arbeide, og i juni fikk klyngen innvilget to nye år som del av det nasjonale Arena-programmet.

For øvrig rammer den økonomiske krisen i Europa også norsk reiseliv. Sørlandet har viktige gjestestrømmer fra Tyskland, Nederland og Danmark, og er sårbar for konjunkturer i markedet. Det har da også vært en nedgang i solgte gjestedøgn for landsdelens kommersielle overnattingsbedrifter, både for hotell, campingplasser, hyttegrender og vandrerhjem. Bedrifter som i stor grad baserer sin virksomhet på turisme, har solgt 3,5 pst. færre overnattinger i år i forhold til i 2012 (basert på månedene januar til og med juni). Både det nasjonale (- 2,6 pst.) og det internasjonale markedet (- 7,3 pst.) har hatt en reduksjon i antall solgte gjestedøgn i forhold til samme periode i fjor. I forhold til resten av landet har landsdelen også tapt markedsandeler både nasjonalt og internasjonalt.

Det har imidlertid vært en jevn økning de siste årene i antall cruiseskipanløp til Kristiansand. I 2011 var det 36 anløp, i 2012 var det 51 anløp, og det forventes 70 anløp innen utgangen av 2013. I tillegg til Kristiansand melder Farsund og



Flekkefjord om henholdsvis tre og ett anløp i 2013.

Idrett: Færre aktive i Vest-Agder enn i de fleste andre fylkerBlant barn er den organiserte idretten den viktigste arenaen for fysisk aktivitet på fritiden. 85 pst. av norske barn har vært medlem av et idrettslag i løpet av barneskoletiden. Blant unge mellom 13-19 år er den organiserte idretten en viktig arena for fysisk aktivitet, selv om kun en av fire ungdommer i denne aldersgruppen oppgir at de trener eller konkurrerer gjennom idrettslag. Fra 13-17 års alder går deltakelsen i idrettslag jevnt nedover. Til tross for at ungdoms deltakelse i organisert idrett er nedadgående er omfanget av trening og fysisk aktivitet blant ungdom likevel stabilt. Dette skyldes at ungdom i større grad går over til andre og egenorganiserte aktiviteter.

Frafallet i idrettsaktivitet blant ungdom er en utfordring. Medlemskapstallene i norsk idrett indikerer at det skjer noe i overgangen fra barn til ungdom når det gjelder forholdet til den organiserte idretten. Frafallet skyldes faktorer både i og utenfor idretten.

Når det gjelder voksne så viser statistikk at 74 pst. av den voksne befolkningen er engasjert i fysisk aktivitet minst en gang i uka eller oftere. Dette skjer som oftest i form av egenorganiserte aktiviteter. 27 pst. av menn og 19 pst. av kvinner trener gjennom et organisert idrettstilbud.

Generelt er antall medlemskap og antall aktive i idretten i Vest-Agder lavt sammenlignet med de fleste andre fylker.

I Vest-Agder finnes det 53 ulike idrettsgrener, og det er registrert ca. 75 000 medlemskap innenfor den organiserte idretten. Bedriftsidretten er sterkt representert. I 2011 var det registret over 22 000 medlemmer fordelt på 310 bedriftsidrettslag. En oversikt over antall aktive idrettsutøvere i Vest-Agder viser at fotball, svømming, håndball, ski, gymnastikk og turn er de største idrettene blant gutter. Håndball, gymnastikk og turn, fotball, svømming og ski er de idrettene

hvor jenter er mest aktive i fylket. I Vest-Agder er Sirdal, Kvinesdal og Audnedal de kommunene som har flest antall aktive idrettsutøvere, mens i Åseral, Lindesnes og Lyngdal er det færrest antall aktive idrettsutøvere i forhold til folketallet. Vest-Agder har de siste årene hatt idrettsutøvere som har hevdet seg i nasjonale og internasjonale konkurranser innenfor idretter som padling, sandvolleyball, skyting, friidrett, håndball, svømming, skiskyting, badminton, fotball og orientering. Skiskyttermiljøet i Sirdal er en viktig bidragsyter til å få frem utøvere som hevder seg i nasjonale og internasjonale mesterskap.

Synkende besøkstall for museene Ifølge tall fra SSB var det en betydelig nedgang i besøkstallene for museene i Vest-Agder i 2012 (-11,4 pst.). Nedgangen var størst når det gjelder besøk av grupper.

Bibliotek: Stabilt høye tallBesøkstall og utlånstall i bibliotekene i Vest-Agder holder seg stabilt høye, og godt over landsgjennomsnittet. Dette tyder på at befolkningen i Vest-Agder oppfatter bibliotekene som en relevant og viktig arena for informasjon, opplysning og kulturformidling. I kommuner med nye bibliotekbygg tilpasset et variert bruksmønster og med god beliggenhet, som for eksempel i Mandal og Vennesla, har besøkstallet økt kraftig.

Ordningen Felles bibliotektransport på Agder ble etablert i 2008 i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Bibliotek i videregående skoler i Vest-Agder ble innlemmet fra og med 2012. Ordningen har ført til en betydelig økning i lån mellom bibliotekene.



RAMMEOMRÅDENEUtdanning

Vest-Agder fylkeskommune har som mål å gi elever, lærlinger, lærekandidater og voksne et opplæringstilbud som holder høy kvalitet og er i tråd med behovene i regionen. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med dokumentasjon som anerkjennes for videre studier og arbeidsliv.

Stortingsmelding nr. 20 På rett vei (2012-2013) anslår at 80 pst. av elevene og lærlingene har potensial for å fullføre og bestå videregående opplæring, mens 20 pst. vil kunne fullføre med grunnkompetanse. Dette er også en realiserbar visjon for Vest-Agder fylkeskommune.

Mål og styringsområder

Overordnet mål: 77 pst. av elevene og lærlingene fullfører og består videregående opplæring (gjennomføring innen fem år)

Mål StatusGjennomføring(Kilde: PULS, VIGO og skoleporten)

Fullført og bestått skoleår Fullført og bestått fag-/svenneprøve

80,0 %90,0 %

76,6 %92,8 %

Læringsutbytte(Kilde: Skole-porten)

Resultatene i norsk, engelsk og matematikk Bestått meget godt til fag-/svenneprøve

På landssnittet

30,0 %

På landssnittet

29,5 %

Læringsmiljø(Kilde: Elev-undersøkelsen)

Elevene både trives og er motiverte for læring Årlig reduksjon mobbing

55,0 %15,0 %

50,0 %10,0 %

Ledelse og kompetanse

Skolene i Vest-Agder fylkeskommune kjennetegnes av undervisning basert på forskning og erfaring sterkt pedagogisk lederskap felles refleksjon og erfaringsdeling

Vest-Agder fylkeskommune har ansvar for opplæring innen følgende områder: Videregående opplæring i skole og

bedrift for ungdom mellom 16 og 24 år Videregående opplæring for voksne,

herunder vurdering av realkompetanse Opplæringstilbud på grunnskolenivå og

videregående nivå for barn, unge og voksne i sosiale og medisinske institusjoner

Fagskoleutdanning innen tekniske og maritime fag, og innen helse- og sosialfag

Regionplan Agder Regionplanen fokuserer sterkt på at kompetanse og læring er bærende

elementer i den regionale utviklingen. Gjennomført og bestått videregående opplæring er viktig for at flest mulig skal kvalifisere seg til arbeidslivet og på den måten delta i det gode livet.

Nasjonale og lokale styringsdokumenter setter klare ambisjoner og mål for dette arbeidet, og det settes i verk ulike tiltak. Skal en lykkes med økt gjennomføring, må regionen samlet ta et medansvar.

Fylkeskommunen har som målsetting å ha samarbeidsavtaler med alle kommuner i fylket. Samarbeidsavtalene bidrar til å iverksette målsettingene nedfelt i Regionplan Agder 2020. Fylkeskommunen



vil sette felles mål for utdanning i samarbeid med kommunene. Bærekraftige ordninger som sikrer gode overganger mellom grunnskole og videregående skole samt flere kommunale læreplasser, vil ha prioritet.Flere læreplasser er en forutsetning for at flere fullfører og består. Samfunnskontrakten med partene i arbeidslivet må implementeres med sikte på å skape flere læreplasser innen 2015. Samtlige medarbeidere må være pådrivere i arbeidet for økt læringstrykk og bedre gjennomføring.

KvalitetsarbeidEt kvalitetssystem som fungerer, er et suksesskriterium i arbeidet for å øke elevenes læringsutbytte.

Vest-Agder fylkeskommune arbeider etter et kvalitetssystem som ble vedtatt i 2011.Systemet bygger på de fire styringsområdene: Gjennomføring, læringsutbytte, læringsmiljø og ledelse og kompetanse.

Kvalitetskjennetegn er utarbeidet på målområdene og er trykket i egen brosjyre. Undersøkelser blant elever, lærere og lærlinger gir status på nåsituasjonen. På dette grunnlaget prioriterer skoleeier og skolene mål og tiltak. Skoleeier gjennomfører resultatvurdering i styringsdialog med skolene etter et årshjul. Fagopplæringen gjennomfører samarbeidsavtaler med opplæringskontorene.

Gjennomføring

Gjennomføring i årskullet 2007-2012

Fullført og bestått 72 %I skole 6. året 5 %Fullført ikke bestått 4 %Kompetanse på lavere nivå 3%Sluttet i vgo 17 %

77 pst. fullført og bestått er sektorens overordnede tallmål, og angir andel elever i et kull som har fullført og bestått innen fem år etter påbegynt opplæring. Status for elevgruppen som ble målt våren 2012 er 72 pst.

Elever med planlagt grunnkompetanse er en verdifull ressurs for regionen, og et satsingsområde i fylkeskommunen. Det arbeides målrettet for at grunnkompetanse skal anerkjennes for videre arbeidsliv. Foreløpig finnes det ikke verktøy for registering av gjennomføring for disse elevene, og tallmål for planlagt grunnkompetanse inngår derfor ikke i andelen fullført og bestått. Det vil i planperioden utarbeides gjennomføringsmål for grunnkompetanse.

TilbudsstrukturFylkeskommunen legger vekt på å utforme en tilbudsstruktur tilpasset næringslivets behov og elevenes ønsker. Behovet for elevplasser vil sannsynligvis reduseres noe i perioden frem mot 2018, pga. forventede mindre ungdomskull i perioden. Omvalg og ukjent omfang av opplæring spesielt tilrettelagt for grunnkompetanse, vil i noen grad kunne motvirke reduksjonen.

I Meld. St. 20 (2012-2013) På rett vei – Kvalitet og mangfold i fellesskolen ble det varslet at regjeringen tar sikte på å gi elever med fullført og bestått fag- og yrkesopplæring rett til påbygging til generell studiekompetanse. Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2014 å innføre en slik rett. Fylkeskommunen utvider med



tre klasser Vg3 påbygging til generell studiekompetanse.

Fylkeskommunen viderefører et tilbud om to såkalte gjennomføringsklasser, der elever som ikke har bestått alle fag får hjelp til å bestå de manglende fagene, gjennom kursaktiviteter og privatisteksamener. Elevene kommer til skolen med ulike læreforutsetninger, og alle skal ha mulighet til å oppleve utvikling og mestring. For noen elever betyr det et opplæringsløp mot grunnkompetanse, som tilbys innen flere programområder. Faglig sterke elever får tilbud om TAF (teknisk allmennfag) i elektrofag og TIP. IB-linje (International Baccalaureate) og fordypning i språkfag og realfag. Det utredes om en av de ordinære klassene innen studiespesialisering med realfag kan ha spesielt fokus på forskning og bedriftsetablering. Et slikt tilbud er vurdert opprettet i samarbeid mellom den aktuelle skole og NHO og deres medlemsbedrifter. Skoleåret 2014-15 vil antallet mindreårige asylsøkere som søker videregående opplæring i Vest-Agder sannsynligvis øke. Det samme gjelder tilflytting av ungdom fra EU-/EØS-land knyttet til foreldres arbeidsinnvandring. Andelen elever med minoritetsspråklig bakgrunn som gjennomfører videregående opplæring er for lav. Den enkelte skole må videreutvikle tilbudet til elever med rett til særskilt språkopplæring, og fylkeskommunen vil vurdere behovet for koordinering og samordning av slike tilbud. Det er allerede opprettet et tilbud på studiespesialisering for minoritetsspråklige i fylkeskommunen. I perioden vil en vurdere å opprette et tilbud på yrkesfaglig utdanningsprogram.. Antall søkere til særskilt inntak er relativt stort i Vest-Agder, sammenliknet med andre fylkeskommuner. Dette gir et økende behov for midler til spesialundervisning, både til de offentlige og de private skoletilbudene. Det er satt i gang et prosjekt for å øke omfanget av tilrettelagt opplæring i klassen, i stedet for å ta elever med særskilte behov ut i små grupper.

Flere nye tiltak er vedtatt i Vest-Agder for å øke gjennomføringen. Disse må sees i sammenheng med eksisterende tilbud i forhold til om totalrammen tillater at alle tilbudene opprettholdes. Det bør bl.a. vurderes om utvidelse av opplæringsretten utover tre år fortsatt skal innvilges i tilfeller der dette ikke er nødvendig for elevens måloppnåelse.

Ny inntaksforskriftNye bestemmelser i forskrift til opplæringsloven om inntak til videregående opplæring er vedtatt med virkning for skoleåret 2014-15. Dette vil blant annet føre til krav om en lokal inntaksforskrift, som må utarbeides og vedtas.

De nye bestemmelsene medfører betydelige endringer når det gjelder inntak av søkere med særskilte behov, i forhold til tidligere år. Det samme gjelder for andre søkere hvor inntaket må vurderes og vedtas individuelt.

Det innebærer at seksjon for inntak og skoleutvikling og PPT i fylkeskommunen får endringer i sine arbeidsoppgaver. PPT vil få ansvar for sakkyndig vurdering for inntak til Vg1, et ansvar som tidligere lå på kommunal PPT, samtidig som intensjonen er at antall sakkyndige vurderinger totalt skal reduseres. Utdanningsavdelingens seksjon for inntak får et økt ansvar for individuelle vurderinger av søkere, uten forutgående sakkyndig vurdering fra PPT. Omfanget av de nye oppgavene uvisst, men arbeidsmengden for fylkeskommunen vil øke, og kan gi behov for økt bemanning.

Overgang grunnskole-videregående

Ny GIV- indikatorer

StatusVest-Agder

Mål2014 2015 2016

Overgang Vg1-Vg2 85,7 % 86 % 86 % 87 %

Overgang Vg2Vg3/lære 83,9 % 84 % 85 % 85 %

NyGIV-prosjektene var planlagt avsluttet i 2013, men statsbudsjettet i 2014 viderefører mange av prosjektenes oppgaver.



Overgangsprosjektet har, i tråd med nasjonale føringer, videreutviklet overgangsrutinene og etablert nødvendig samarbeid og avtaler med alle kommunene i Vest-Agder. Det er etablert rutiner for bruk av kartleggingsverktøy for å avdekke elevenes grunnleggende ferdigheter. Prosjektet har også videreført og videreutviklet ulike former for tiltak i sommerferien for elever i målgruppen, samt evaluert bærekraften i disse tilbudene. Arbeidet med overgangsrutiner og de sommertilbud som er vurdert som bærekraftige, videreføres nå som drift.NyGIV oppfølgingsprosjektet vil videreføres i 2014, og vil videreutvikle rutiner og samarbeid med bl.a. oppfølgingstjenesten og NAV for å motvirke at ungdom avbryter påbegynt opplæring. Prosjektet skal bidra til at det utvikles fleksible tilbud til denne gruppen, med vekt på at ungdom som blir fulgt opp skal få anledning til å tilegne seg kompetanse som har nytteverdi ved senere skolegang.

Overgang skole - lærebedriftAvslutningen av Vg2 er et kritisk punkt for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram. Elever som ikke får læreplass raskt, dropper gjerne ut av opplæringen. En del velger isteden å ta påbygg til studiekompetanse som Vg3. Dette er imidlertid et krevende, teoretisk kurs som ikke alle klarer å gjennomføre. Elevene søker læreplass om våren, og enkelte må vente i opp til seks måneder før det er avklart om de får læreplass. Dette svekker elevenes motivasjon for å fullføre, og reflekterer en struktur for formidling som er utformet mer på bedriftenes enn på ungdommenes premisser. I planperioden videreføres arbeidet for å sikre at alle elever vet hva de skal gjøre neste år før de avslutter Vg2. Fylkeskommunen har som målsetting at 75 pst. av elevene som ønsker læreplass våren 2014 har fått avklart dette før sommerferien.

Faget PTF (prosjekt til fordypning) gir elever på yrkesfaglige utdanningsprogram mulighet for praksis i bedrift. I PTF får

elevene karriereveiledning og mulighet til å prøve ut ulike lærefag. Relasjoner som etableres mellom elev og bedrift er sentralt for tidlig avklaring av læreplass. Utfordringen videre blir å få på plass et varig system for tettere oppfølging i overgangen mellom skole og bedrift.

En samfunnskontrakt som ble inngått våren 2012, skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring. Kontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og få lærekontrakter til alle elever som ønsker det. Partene vil i planperioden sammen arbeide for at antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i forhold til nivået ved utgangen av 2011. For Vest-Agder betyr det en økning fra 850 til 1000 kontrakter. Samtidig skal andelen lærlinger som fullfører og består fag- eller svenneprøve, og antall voksne som tar fag- eller svennebrev økes. Vest-Agder fylkeskommune vil gjennom ulike tiltak arbeide for å nå disse målsettingene i Vest-Agder.

Vg3 i skoleFylkeskommunen har ansvar for å gi et tilbud i skole til søkere som ønsker, men ikke får, tilbud om læreplass i bedrift. Det er vedtatt oppstart av et slikt tilbud fra høsten 2015. Det forutsettes at elevene vil få samme faglige opplæringstilbud i skole som de ville fått i bedrift.

Hvilke fag som tilbys, og hvor i fylket plassene blir opprettet, vil vurderes fortløpende. Tilbudene i sør-vestregionen vil ses i sammenheng, slik at fylkeskommunene i samarbeid kan etablere et bredest mulig tilbud innen de vedtatte økonomiske rammer.

GjennomføringsklasserHvert år fullfører ca. 200 elever Vg2 yrkesfag uten å bestå alle fag. Disse kan inngå lærekontrakt, men kan ikke få fagbrev før alle fag er bestått. Mellom 300 og 400 elever fullfører også Vg3 uten å bestå alle fag, og må ta opp igjen de manglende fagene for å få vitnemål. Graden av gjennomføring i Vest-Agder vil



øke betydelig dersom disse elevene består alle fag.

Fylkeskommunen viderefører derfor et tilbud om gjennomføringsklasser, der elevene får hjelp til å bestå de manglende fagene. Dette tilbudet administreres av karrieresenter Lindesnes, som tilbyr kurs i hele Vest-Agder. Hvilke fag som tilbys prioriteres ut fra elevenes behov.

Målrettede tiltakGjennomføringsstatistikk viser at Vest-Agder har svært gode resultater i nasjonal målestokk innen yrkesfag, og spesielt for gutter i yrkesfag. Dette er et resultat av lang tids bevisst og konsistent satsing på yrkesfagene.Den samme statistikken viser imidlertid at gjennomføringsresultatene er lavere enn det nasjonale nivået for jenter. Det vil derfor i planperioden iverksettes tiltak for jentene.

Voksenopplæring og karriereveiledningKarrieresentrene er kompetansesentre for karriereveiledning, realkompetanse-vurdering og opplæring, og arbeider for å nå målene i Regionplan Agder 2020 om livslang læring. Karrieresentrene er tilknyttet en vertsskole i hver av de tre regionene, og koordineres og styres gjennom månedlige fagmøter med utdanningsavdelingen.

Antall karriereveiledningssamtaler forventes å bli på samme nivå som i 2013, ca. 3000 samtaler. Dette viser at karrieresentrene har nådd taket for hvor mange karriereveiledningssamtaler som kan gjennomføres med nåværende stillingsramme. Etterspørselen er fortsatt økende, og i Kristiansandsregionen er det nå ca. en måneds ventetid for samtale.

En økt andel innvandrere i voksenopplæringen, mange med svake norskferdigheter, krever økt ressursinnsats for å unngå frafall og stryk. Mange har også større behov for faglig og sosialpedagogisk rådgiving for å gjennomføre opplæringen og komme seg videre i arbeid. Dette arbeidet vil ha et særlig fokus de nærmeste årene.

Fagskolen i KristiansandFagskolen tilbyr yrkesrettet videreutdanning som bygger videre på fagbrev eller fem års relevant praksis. Skolen har lange tradisjoner som utdanningsinstitusjon innen tekniske og maritime fag, og tilbyr også videreutdanning innen helsefag.

Utdanningen gir kompetanse som kan brukes direkte i arbeidslivet, og skolen har



et godt samarbeid med lokalt næringsliv. Det er også mulig å bygge videre på utdanningen ved universitet og høyskoler.

Innsøking og studenttall har økt de siste årene. I 2013 har Fagskolen 310 studenter hvorav 40 pst. på tekniske deltidsstudier. Det er byggfag, maritime fag, mekatronikk og deltidsstudiene generelt som har den beste søkningen. Selv om det for 2013 ble opprettet en ekstra klasse på deltid, er det fortsatt ventelister på flere av studiene.

Læringsutbytte

Elevenes og lærlingenes læringsutbytte må sees i forhold til opplæringens formål slik det uttrykkes i opplæringslovens § 1-1. Der står det at opplæringen i skole og bedrift skal åpne dører mot verden og fremtiden og gi elevene og lærlingene historisk og kulturell innsikt og forankring.

Det betyr at læringsutbytte er mer enn karakterer. Opplæringen skal gi elevene og lærlingene faglige, sosiale og kulturelle kunnskaper og ferdigheter, samt evne og vilje til å ta dette i bruk, til beste for samfunnet og for den enkelte.

RealfagVest-Agder har behov for arbeidskraft med høy kompetanse både i teoretiske og praktiske fag. Rapporter fylkeskommunen har utarbeidet om status for realfagene de siste to årene viser at hovedutfordringene er gjennomføring i matematikk fellesfag og den synkende andelen elever som velger realfag på høyeste trinn. Vest-Agder er foreløpig langt unna det nasjonale målet om minst fem prosentpoengs økning i andelen elever som velger realfag.

Antall elever i realfaglig fordypningFag 10-11 11-12 12-13 Nasjonale

målMatematikk R2 238 153 172 250Fysikk 2 135 75 71 140Kjemi R2 126 109 131 130

Kilde: Skoleporten

Eksamensresultatene i realfag i Vest-Agder ligger på landssnittet eller litt over. Jenteandelen i matematikk og fysikk har vært relativt stabil de siste fire årene.

Ca. 35 pst. av elevene på øverste nivå i matematikk er jenter, mens jenteandelen på samme nivå i fysikk er ca. 25 pst. Dette er lave tall også sammenlignet med nasjonalt nivå.

Lektor 2 er en nasjonal satsing for å øke rekruttering til realfag. I Vest-Agder er seks videregående skoler med i ordningen, der skole og næringsliv samarbeider om å gi relevant og praksisnær opplæring i realfag.

Tilpasset opplæringElever som ikke får et forsvarlig utbytte av den ordinære opplæringen, har rett til spesialundervisning. Omfanget av spesialundervisning er imidlertid økende. Dette er ressurskrevende, og vanskeliggjør en god organisering av læringsmiljøet.

Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Vest-Agder fylkeskommune tilrår å vurdere mer bruk av tilpasset opplæring for å dempe veksten i spesialundervisning. I planperioden vil det bli satt i gang et arbeid som skal belyse utfordringene ved økt bruk av spesialundervisning. Det skal også iverksettes tiltak som bidrar til at flere elever får økt læringsutbytte innenfor det ordinære opplæringstilbudet.

Skolenes evner og muligheter til å tilpasse opplæringen i de ordinære klassene vil være avgjørende for å få til redusert bruk av spesialundervisning. En forsterket innsats på dette området vil imidlertid bidra til å gi alle elever økt læringsutbytte.

Læringsmiljø

Psykososialt miljøAlle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Dette er nedfelt i forskrift til opplæringsloven § 9 a-1. Elev- og lærlingundersøkelsene viser at elever og lærlinger i Vest-Agder generelt trives svært godt. Imidlertid oppleves fortsatt noe mobbing. Fylkeskommunen har nulltoleranse for alle former for mobbing, inkludert digital mobbing.



Vest-Agder fylkeskommune har vedtatt å yte tilskudd til prosjektet Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon i regi av Knutepunkt Sørlandet. Prosjektet er forskningsbasert og har fokus på forbedring av kvaliteten på opplæringen i møtet mellom lærer og elev i hele grunnopplæringen.

MedvirkningElev- og lærlingmedvirkning er viktig for motivasjon og læring. Opplæringsloven slår fast at elever og lærlinger skal være aktive i det daglige læringsarbeidet, og delta i elevråd, skoleutvalg og skolemiljøutvalg. Skolene vil fortsette arbeidet for å øke elevenes engasjement og reelle medvirkning i utvalgene.

Elevombudet vil arbeide systemisk med elevrådene i form av felles kurs ved semesterstart og forumsamlinger et par ganger i semesteret. Fylkeskommunen fortsetter samarbeidet med Elevorganisasjonen og gir økonomisk støtte til deres arbeid i Vest-Agder.

Vurdering for læringFylkeskommunens arbeid ut mot skolene skal baseres på forskningsbasert kunnskap. John Hatties metastudie, der 800 undersøkelser er sammenfattet (Visible Learning, 2009), rangerer vurdering for læring på tredje plass av 138 variabler som har effekt på læring.

Vurdering for læring (VFL) vil derfor fortsatt være et prioritert område, og fylkeskommunen vil i planperioden videreføre arbeidet med å etablere en god vurderingspraksis. Det innebærer at elevene og lærlingene vet hva de skal lære, får beskjed om hvor de står og råd om hva de skal gjøre for å bli bedre. De får delta aktivt i vurdering av eget arbeid og egen faglig utvikling.

UndervisningsevalueringUndervisningsevaluering er elevenes vurdering av undervisning i fag. Elevenes stemme er viktig i utviklingen av god undervisningspraksis, og gjennom evalueringen får elever og lærere et felles fokus på forbedring av opplæringen. Undervisningsevaluering vil i planperioden

gjennomføres ved alle de videregående skolene.

Digital læringElever i norske videregående skoler ligger i verdenstoppen når det gjelder tilgang på teknologi, og Vest-Agder har en godt utbygd IKT-infrastruktur. En felles strategi for pedagogisk bruk av IKT er under utvikling. Planen vil ta utgangspunkt i Regionplan Agder 2020 og Strategiplan for Vest-Agderskolen.

Bruk av digitale læremidler fremmer både opplæringen i fag og elevens digitale kompetanse. Nasjonal Digital læringsarena, NDLA, er et samarbeid mellom fylkeskommunene for utvikling av digitale læringsressurser. Over 40 fag, samt ressurser for yrkesretting av fellesfag, er utviklet på læringsplattformen. Andel elever som bruker ressursene fra NDLA i Vest-Agder fylke har hatt en jevn økning. I perioden januar til mars 2013 økte besøkstallet med 41,7 pst., målt i forhold til samme periode i 2012.

Internasjonalisering De videregående skolene hadde våren 2013 til sammen 14 prosjekter innen ulike internasjonale program. De fleste av disse videreføres.

EUs program for livslang læring (LLP) avsluttes i 2013, og blir etterfulgt av et nytt program som slår sammen EUs programmer for utdanning, ungdom og idrett; Erasmus+. Den nye programperioden gjelder for 2014-2020 og intensjonen er at antall personer som får støtte skal fordobles, samtidig som budsjett er foreslått økt med 40 pst. Senter for internasjonalisering av utdanning SIU og Sørlandets Europakontor bistår med informasjon om den nye ordningen slik at skoler, lærere, elever og lærlinger får mulighet til å søke om deltakelse.



Ledelse og kompetanse

SkoleledelseSkoleledernes oppgaver omfatter strategi, administrasjon, pedagogikk og medarbeiderskap. Det er et mål at mer av ledernes tid skal brukes til pedagogisk ledelse, i samsvar med direktoratets konklusjoner. Dette forutsetter at arbeidet på de andre områdene effektiviseres.

Et sentralt element i pedagogisk ledelse er empirisk basert kvalitetsarbeid. Alle skolene bruker PULS-systemet som redskap for informasjon om resultater, og som grunnlag for analyse og tiltak. Den enkelte skolens mål og tiltak nedfelles i en forpliktende årskontrakt.

Fra høsten 2013 vil Vest-Agder fylkeskommune sammen med tre andre fylkeskommuner, delta i et toårig forskningsprosjekt kalt Evidensinformert kvalitetsutvikling. Prosjektet har knyttet til seg sentrale skoleforskere, som gir veiledning på skolenes utviklingsarbeid. Hovedmålet er kvalitetsarbeid og forbedret elevoppfølging med fokus på utvikling av kollektivt ansvar i læringsprosessene.

KlasseledelseKlasseledelse handler både om å skape ro og struktur i klassen, og om å lede elevenes læringsprosesser. De videregående skolene i Vest-Agder vil videreføre fokuset på klasseledelse, blant annet gjennom innføring av rammeverk og kjennetegn på god undervisning og godt læringsmiljø.

For å styrke arbeidet vil fylkeskommunen formalisere et samarbeid med Thomas Nordahl, som er professor ved Høgskolen i Hedmark, og en av landets fremste forskere på klasseledelse.

KompetanseutviklingMåloppnåelse på alle de fire styringsområdene forutsetter lærere, instruktører og skoleledere med høy faglig, pedagogisk og fagdidaktisk kompetanse. Etter- og videreutdanning for lærere, rådgivere og skoleledere forankres i sektorens kompetanseplanverk. Fylkeskommunens og den enkelte skoles

mål og prioriteringer skal være førende for all kompetanseutvikling.

Skoleledelse er en kompleks og utfordrende oppgave som krever høy og oppdatert kompetanse. Alle skoleledere i fylkeskommunen skal ha lederutdanning på minimum 30 studiepoeng. Den nasjonale rektorutdanningen er et tilbud til ledere som mangler formell lederutdanning.

Årlig arrangeres to til tre skoleleder-samlinger for rektorer og avdelingsledere, der utdanningsforskere engasjeres til å inspirere, motivere og formidle aktuell kunnskap. Rektormøter er en arena for informasjon og drøfting av aktuelle saker.

Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen (2007-2008) peker på at videreutdanning i større grad fører til endringer i under-visningen enn kortvarig etterutdanning. Fylkeskommunen vil derfor fortsatt bruke den statlige ordningen med videreutdanning der lærere får studiepermisjon med lønn, og vikarkostnadene deles mellom staten og skoleeier. Det er stor interesse blant lærerne for å ta videreutdanning. For skoleåret 2013-14 var det 42 søkere, og 26 fikk innvilget studiepermisjon.

Det gis ikke lenger statlig støtte til etterutdanning. Kompetansetiltak som ikke gir studiepoeng vil i planperioden konsentreres om sektorens prioriterte områder, som er vurdering, faglig kompetanseheving, rådgiving og instruktøropplæring. I tillegg legger skolene til rette for kompetanseheving på grunnlag av egne behov og satsinger.

Fylkeskommunens 23 fagforum har ansvaret for faglige tiltak og arrangerer årlig minimum én kursdag for faglærere. Realfagslærere og rådgivere får i tillegg tilbud om bedriftsbesøk med faglig tema i regi av Forum for matematikk, naturfag og teknologifag. Rådgiverne deltar på fem til seks årlige samlinger i samarbeid med Partnerskap for karriereveiledning.

Instruktørene i lærebedriftene er viktige aktører for lærlingenes faglige og



arbeidslivsrelaterte opplæring. Opplæringskontorene har ansvar for å holde instruktørkurs for egne medlemsbedrifter, med økonomisk og faglig bistand fra fylkeskommunen. Kurs for nye instruktører i lærebedrifter som ikke er medlem av opplæringskontor, arrangeres årlig av fylkeskommunen.

Investeringer innen utdanning

Mandal videregående skoleAnbud på byggearbeidene ble innhentet høsten 2012 og BRG Entreprenør AS ble tildelt kontrakten som totalentreprenør. Byggearbeidene skal være ferdigstilt mai 2014. Deretter rives det gamle verkstedbygget og utearealene opprustes og ferdigstilles høsten 2014. Så langt i prosjektet ser det ut til at kostnadsrammen på 229,3 mill. kr skal holde.

Enova (statlig foretak som skal drive frem miljøvennlig omlegging av energibruk) har bevilget tilskudd til bygging etter Passivhus-standard på 2,17 mill. kr og tilskudd til ombygging av varmesentral på 0,58 mill. kr. I tillegg til dette har fylkeskommunen mottatt en forsikringsutbetaling til reetablering av garasjeanlegget som brant i 2008, på 1,19 mill. kr.

Miljø- og klimatiltak i skolebyggOppgradering av tekniske anlegg i fylkeskommunens skolebygg, gjøres for å tilfredsstille dagens krav til inneklima, jf.§ 13 i Plan- og bygningsloven og § 19 i Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. I 2012 ble energiomleggingstiltak som bidrar til å redusere fylkeskommunens klimagassutslipp, inkludert.

Første tiltak blir konvertering til vannbåren varme ved Lister videregående skole, avdeling Kvinesdal. Deretter kommer ny ventilasjon ved Kvadraturen skolesenter, blokk B (oppført i 1975). Fylkesrådmannen foreslår å øke den årlige bevilgningen til 10 mill. kr for å sikre forsvarlig fremdrift i prosjektet. Det foreslås også en ytterligere økning i 2015, for å kunne ferdigstille arbeidene ved Kvadraturen skolesenter

innen rimelig tid og med en rasjonell gjennomføring.

Med denne planen, vil fylkeskommunen avslutte prosjektet Bedre skolebygg slik det ble vedtatt i 2006, samt gjennomføre energiomleggingstiltak for skolebyggene innen 2020.

Skolebruksplan i kristiansandsregionenDet pågående arbeidet med utarbeiding av en skolebruksplan for kristiansands-regionen videreføres, basert på gitte politiske føringer og kriterier for arbeidet. Det er en målsetting at planen kan endelig behandles i fylkestinget i juni 2014.

I dette helhetlige planarbeidet inngår også Søgne videregående skole og Vennesla videregående skole. For å løse den fremtidige elevveksten fra år 2020, ønsker fylkesrådmannen å se alle skolene kristiansandsregionen under ett. Målsettingen i er å utvikle robuste, fleksible, byggmessig gode og bærekraftige skoler. Det planforslaget som fremmes politisk vil bli bygge på disse målsetningene.

Det er kartlagt at det finnes muligheter for utvidelse av bygningsmasse ved flere av eksisterende skoler. Det foregår i dag ordinær undervisning i leide lokaler, og det er ønskelig å flytte dette til egne lokaler. Innmeldt behov for eksternt lager til programområde Bygg- og anleggsteknikk ved Tangen videregående skole inngår også i denne planen

Fylkesrådmannen foreslår å sette av 115 mill. kr til investeringer i økonomiplanperioden for å møte kommende elevvekst fra år 2020. Dette fordeles med 15 mill. kr i 2015, 50 mill. kr i 2016 og 50 mill. kr i 2017



Nedsatt arbeidsgruppe forholder seg til følgende føringer og kriterier for pågående planarbeid:

Fylkeskommunens prognoser for elevtall frem til 2030 blir lagt til grunn

Elever og lærlinger skal i størst mulig grad får oppfylt sine ønsker om opplæringstilbud

Samsvar med samfunnets behov for kompetanse på ulike nivå

Effektiv ressurs- og arealutnyttelse Robuste enheter og fagmiljø som gir

opplæring av høy kvalitet Fleksibilitet for å møte fremtidige

utfordringer og endringer Regional plan for

kristiansandsregionen 2011–2050 legges til grunn



TannhelsetjenestenMål og oppgaverI følge lov om tannhelsetjenesten (1984) skal ".. fylkeskommunen fremme tannhelsen i befolkningen og ved sin tannhelsetjeneste sørge for nødvendig forebyggelse og behandling."Fylkeskommunen skal planlegge, organisere og legge til rette for at fylkeskommunen, tannhelsetjenesten og helsepersonell kan oppfylle krav fastsatt eller i medhold av lov eller forskrift.

Lov om tannhelsetjenesten definerer hvem som har rett til gratis tannhelsetilbud i Den offentlige tannhelsetjenesten. Dette omfatter barn og unge fra 0-18 år, psykisk utviklingshemmede over 18 år, eldre, uføre og kronisk syke med opphold i somatiske/psykiatriske institusjoner og pasienter som mottar tjenester etter hjemmebaserte somatiske/psykiatriske tjenester. Ungdom 19-20 år skal ha tannbehandling til 25 pst. av kostnadene.

Utover det som er lovpålagt, har også rusmisbrukere som mottar kommunale tjenester samt fengselsinnsatte, rett til behandling. Sammen med Kristiansand kommune organiseres et lavterskeltilbud for rusavhengige som gir akutt tannbehandling. Vest i fylket kjøpes tjenestene av private tannleger.

Narkosebehandling av pasienter utføres ved Sørlandet sykehus HF av tannlege tilsatt i fylkeskommunen.

Tannhelsetjenesten har også tilsatt egen kjeveortoped. Stillingen er for tiden vakant.

Fylkeskommunen driver tannlegevakt i Kristiansand. Tannlegevakten er åpen på lørdager og søndager. Netto utgifter ved drift av dagens tannlegevakt om lag 1,5 mill. kr.

Mål og utfordringer for tannhelsetjenestenMålene for tannhelsetjenesten er nedfelt i Tannhelseplanen for perioden 2013-2016.

Tannhelsetjenesten skal levere tjenester med god kvalitet i en virksomhet som er preget av prestasjonskultur

Befolkningen i fylket skal ha et tannsett som fungerer godt og er sosialt tilfredsstillende hele livet

Sosiale ulikheter i tannhelse skal utjevnes

UtfordringerTannhelsetjenesten står overfor organisatoriske og strukturelle endringer. Det gjenstår fortsatt arbeid med å sikre effektiv drift og god inntjening fra betalende pasienter i fylket.

Arbeidet med å redusere sykefraværet må fortsatt prioriteres og intensiveres.

Det er viktig å utvikle lederkompetanse i tannhelsetjenesten. For å oppnå god produktivitet og redusert sykefravær er klinikklederrollen viktig. Arbeidet med å utvikle lederrollen fortsetter.

Det synes nå lettere å rekruttere tannleger. Den største utfordringen er å beholde dem over tid. Det må derfor arbeides systematisk for å gjøre tjenesten attraktiv. Det gjøres ved å utvikle en god organisasjon med tydelige ledelse, tilby faglige utfordringer, faglig stimulerende miljø og øvrig kompetanseutvikling.

ØkonomiDet forventes økte behandlingskostnader i forbindelse med at gruppen eldre blir større. Gruppen er ressurskrevende å behandle. Tallmaterialet viser en forholdsvis stor økning allerede i 2014.

Utskifting av medisinsk utstyr skjer kontinuerlig. Innføring av nytt elektronisk pasientjournal-system, eventuelt ny lokalisering av tannlegevakt, betaling for sykehusansatte som assisterer i narkosebehandling, vil medføre økte driftsutgifter.



Kjeveortopeden sluttet våren 2013. Dette er en spesialistfunksjon som det er svært vanskelig å rekruttere. Kjeveortopeden skaper høye netto inntekter.

Som et resultat av arbeidet med å effektivisere organisasjonen, er det et mål å øke inntektene i 2014. På grunn av god tannlegedekning fra private spesielt i kristiansandsregionen kan dette bli en stor utfordring og vil sannsynligvis ta tid. En faktor som kan påvirke inntjeningen er at prøveordningen med bonus per capita, fortsetter.

InvesteringerDet er avsatt 4 mill. kr til investering i 2014. Dette vil i all hovedsak bli benyttet til investeringer i ny tannklinikk i Rona.

Vedtak i tannhelseplan 2013-16 forutsetter organisatoriske og lokaliseringsmessige sammenslåinger for å redusere smådriftsulemper.

Sentraltannklinikkens lokaler er ikke hensiktsmessige og ny etablering vurderes.

I økonomiplanperioden vil det bli behov for opprustning av enkelte øvrige klinikker.

Tall i mill. kr 2014 2015 2016 2017Ny tannklinikk Rona 3,0Evt. sammenslåing av klinikker 1,0

Erstatning ny sentraltannklinikk 2,0

Opprustning klinikker vest 1,0

Sum 3,0 1,0 2,0 1,0



Regionale tjenesterInnenfor regional utvikling skal det jobbes med å følge opp alle sider ved Regionplan Agder 2020. Regionalavdelingens oppgaver omfatter mange ulike fagområder. De fleste av disse er omtalt i dette kapitlet.

Alle faglige og økonomiske ressurser som anvendes i fylkeskommunes regionale utviklingsarbeid ses i sammenheng. Eksempler på dette er deltakelse i strategisk planarbeid, regionale utviklingsprosjekter og ulike partnerskapssamarbeid i fylket og landsdelen.

I tabellen nedenfor har vi oppsummert de utviklingsmidlene som følges opp av Strategi- og utviklingsseksjonen og Nærings- og energiseksjonen. Nesten 35 mill. kr er midler som er hentet fra Vest-Agder fylkeskommunes frie inntekter. I tillegg budsjetteres det med midler innen de forskjellige driftsområdene til regionale tiltak.

Utviklingsmidler BevilgningTall i mill.kr

Regionalutviklingsmidler 13,5Utviklingsprosjekter i kommunene 15,0Prosjektmidler strategi og utvikling 2,7Næringsutviklingsmidler 3,5Regionalutviklingsmidler fra KRD (551.60) 42,4

Kompensasjon for arbeidsgiveravgift fra KRD (551.61) 3,4

SUM 80,5

Midlene som anvendes utløser betydelig tilleggsfinansiering fra andre, som for eksempel Norges forskningsråd, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge, kommunene i Vest-Agder, Aust-Agder fylkeskommune.

Internasjonalt samarbeidInternasjonalisering er et viktig perspektiv i regionalutvikling, og et gjennomgåendetema i Regionplan Agder 2020. I 2012 vedtok fylkestinget en felles internasjonal strategi for Agder. Fylkestinget i Aust-Agder fattet et parallelt vedtak. Den internasjonale strategien følges opp

gjennom et internasjonalt fagråd under fylkeskommunenes ledelse med deltakelse fra regionrådene, Kristiansand og Arendal kommuner, Sørlandets Europakontor, UIA, Innovasjon Norge, Forskningsrådet med flere. For å styrke den interne forankringen av det internasjonale arbeidet, er det i 2013 etablert et tverrgående internasjonalt team med medarbeidere fra ulike seksjoner i fylkeskommunen. Det er også ønskelig å styrke informasjon og veiledning overfor politisk nivå på dette området.

Fylkeskommunen vil ellers videreføre deltakelsen i de regionalpolitiske interesseorganisasjonene CPMR og Nordsjøkommisjonen, det regionalpolitiske Østersjønettverket BSSSC, Europapolitisk forum, Overvåkningskomiteen for Interreg IVA Øresund-Kattegat-Skagerrak (ØKS) og Interreg IVC, samt i den nasjonale subkomiteen for Interreg B- og C programmene. Fylkeskommunen vil også være representert i komiteer for forberedelse av nye programmer for ØKS og Interreg C for perioden 2014-20.

FolkehelseDet regionale folkehelsearbeidet er en lovpålagt oppgave. Ifølge folkehelseloven skal fylkeskommunen være pådriver for, samordne og understøtte folkehelsearbeidet i fylket. Fylkeskommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorene som kan virke inn på denne.

Et bærekraftig folkehelsearbeid må bygge på et vitenskapelig fundament. Det er behov for å styrke det regionale samarbeidet mellom fylkeskommunen, kommunene, UIA og andre forskningsinstitusjoner for å utvikle metoder og verktøy for lokalt folkehelsearbeid. Det kan være aktuelt i større grad å knytte tilskudd til lokalt og regionalt folkehelsearbeid opp mot aktivitet innen forskning og utvikling.

I 2014 vil behov for fylkeshelse-undersøkelse bli vurdert. Den kan gi kunnskap på områder der det i dag er mangelfulle data, for eksempel om



levekår, sosial ulikhet i helse, rusmiddelbruk, fysisk aktivitet, ernæring og selvopplevd helse. En slik fylkeshelseundersøkelse vil inngå i et helhetlig nasjonalt system og kan bidra til bedre nasjonale data og mer anvendelig datagrunnlag.

Regionplan Agder 2020 og Felles plan for folkehelse og levekår i Agder gir føringer for folkehelsearbeidet i Vest-Agder. Etablering av en faggruppe for folkehelse og levekår i tilknytning til Regionplan Agder 2020 vil styrke det regionale samarbeidet. Prioritering av midler i RUP Agder til folkehelsetiltak i samarbeid med Aust- Agder fylkeskommune, bør sees i sammenheng med etablering av en slik faggruppe.

Som regional utviklingsaktør har Vest-Agder fylkeskommune ansvar for å understøtte kommunenes folkehelsearbeid. Konkret gjøres dette gjennom innspill og tiltak i samarbeidsavtale med kommunene og innspill til kommuneplanarbeid.

Likestilling, inkludering og mangfoldLikestilling i bred betydning, er et gjennomgående perspektiv i Regionplan Agder 2020 og et prioritert strategisk utviklingsfelt for Vest-Agder fylkeskommune. Likestillingsarbeidet omfatter kjønn, etnisitet, alder, funksjonsevne, seksuell orientering og sosial bakgrunn. Utarbeidelsen av Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen) vil være et viktig nybrottsarbeid i 2014. Fylkeskommunen prioriterer også å fokusere på likestilling i kommuneplanenes samfunnsdel og i samarbeidsavtaler med kommunene.

Tiårssatsingen for likestilling, som startet i 2008, er et viktig felles løft for landsdelen. Fra 2012 tas satsingen videre gjennom prosjektet Likestilling som regional kraft. De viktigste delprosjektene er 1) Utvikling av en nasjonal standard for likestilte arbeidsplasser. 2) Etablering av en likestillingsallianse som bidrar til likestillingsintegrering i arbeidslivet.

3) Videreføring av Fritt valg-prosjektet gjennom formidling av og opplæring i likestillingsverktøy for barnehage og skole. 4) Agder for alle, et nettverk som arbeider for å ta i bruk flerkulturelle ressurser i landsdelen.

Det legges opp til å videreføre samarbeidsavtalen med Senter for likestilling ved Universitetet i Agder som et ledd i å sikre at likestillingsarbeidet i landsdelen er kunnskapsbasert.

Samspill med andreSiden 2007 har det hvert år blitt utarbeidet et felles regionalt handlingsprogram for Aust-Agder og Vest-Agder fylkes-kommuner (i 2011 omdøpt til Regionalt Utviklingsprogram for Agder, RUP Agder). I 2014 blir dette arbeidet videreført, og det representerer en viktig del av oppfølging av Regionplan Agder 2020.

Strategiske planerI økonomiplanperioden skal det jobbes med å utvikle og følge opp flere tematiske planer. Alle disse er en del av oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 og Regional planstrategi for Vest-Agder 2012-2016.

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold (LIM-planen)Arbeidet med LIM-planen startet opp i 2013, og planprogram fastsettes av de to fylkestingene i desember. Agder går opp en ny vei ved å utarbeide en likestillingsplan etter prosesskravene i plan- og bygningsloven. Det tas sikte på å få til gode medvirkningsprosesser i utarbeidelsen av planen slik at miljøer som blir berørt av planen får et eierforhold til den, og tar den i bruk.

Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskapingArbeidet med denne planen startet opp høsten 2013. Planen er felles for begge Agderfylkene og vil kreve bred involvering fra det regionale partnerskapet. Arbeidet sluttføres i 2015, da planen legges frem for endelig politisk behandling.



Regional transportplanDenne planen følger opp kommunikasjonskapitlet i Regionplan Agder 2020 og skal utarbeides i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. Her inngår plan og strategiarbeid knyttet til statens konseptvalgutredning for E-39 Søgne-Ålgård og for kristiansandsregionen. En tar sikte på å sende planprogram på høring høsten 2013.

Regional plan for Setesdal vesthei Ryfylkeheiene og Setesdal austheiPlanen er vedtatt og Miljøverndepartementet har foretatt arealendringer. Det er enighet om handlingsprogrammet til planen. I planperioden vil dette bli fulgt opp.

Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIFF) som skal vedtas i 2013, gir føringer og tydeliggjør prioriteringer når det gjelder fylkeskommunal satsing på områdene. Tiltak i nærmiljøet som gir et stort aktivitetsmangfold og hverdagsaktiviteter, vektlegges spesielt. Oppfølgingen av RIFF-planens handlingsprogram krever økonomisk og administrativ prioritering.

Forvaltning av vilt- og innlandsfiskFylkeskommunen har et delansvar for oppfølging av lover og forskrifter innen forvaltning av vilt og innlandsfisk. Veiledning av kommuner, organisasjoner og private, samt stimulere til gode forvaltningstiltak gjennom faglig og økonomisk bistand, er en viktig del av arbeidet. Videre har fylkeskommunen en viktig rolle med å koordinere forvaltningen på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Regional plan for vannressursene – oppfølging av EUs vanndirektivVest-Agder fylkeskommune er vannregionmyndighet for vannregion Agder og har hovedansvaret for å utarbeide en forvaltningsplan for alt vann i Vest-Agder, Aust-Agder og deler av Telemark. Arbeidet er organisert gjennom samarbeid med kommunene m. fl. En regional plan skal sørge for at regionen får

en mer helhetlig og samlet politikk på området. Planen skal vedtas i 2015.

PlanpolitikkFylkesutvalget og SAM-utvalget behandlet sak om behandling av plan- og enkeltsaker i februar 2012. Fylkeskommunens planpolitikk følges opp gjennom følgende elementer: Det vil bli lagt stor vekt på en grundig

faglig og politisk behandling av kommuneplaner og kommunedelplaner

I samarbeid med fylkesmannen blir det arrangert plandager i Vest-Agder hvert år. Dette er en sentral møteplass for planfaglige spørsmål.

I Kristiansand kommune vil fylkeskommunen bare behandle reguleringsplaner og dispensasjoner som berører viktige, regionale interesser. Kommunen har selv en sterk planadministrasjon, og det forventes derfor at kommunen utarbeider gode planer i samsvar med overordnet plan. Fylkeskommunen vil gi råd og veiledning i selve planprosessen, slik at planene er kjent når byens politikere får disse til behandling.

Også for andre kommuner vil fylkeskommunen legge hovedvekten på de større planene og nedprioritere mindre planer og dispensasjons-søknader. Dette frigjør tid til stedsutviklingsprosjekter og faglige innspill til kommunene.

Samarbeid med kommuneneFylkeskommunen får gode tilbakemeldinger på samarbeidsavtalene med kommunene. Samarbeidsavtalene forplikter kommunene og fylkeskommunen i felleskap til ulike prosjekter og tiltak. Prioritering og fremdrift følges opp i årlige oppfølgingsmøter med den enkelte kommune.

Det er tidkrevende å få på plass avtalene, og det pågår et kontinuerlig arbeid med reforhandling av utgåtte avtaler. Ved inngangen til 2014 er det inngått avtaler med alle kommuner i fylket, men det er et etterslep på reforhandling av avtaler med utløpt tidsperiode.



Stedsutvikling og satsing på SørlandsbyeneI følge regional planstrategi skal det utarbeides en strategi for utvikling av Sørlandsbyene. Hovedutfordringen er hvordan de historiske byene kan utvikles uten at særpreget reduseres. Satsing på bokvalitet og stedsutvikling vil følges opp i politisk sak høsten 2013.

LUK-prosjektene Felles planressurs og Byggeskikksenteret i FlekkefjordLUK-midlene (Lokal samfunnsUtvikling i Kommunene) vil opphøre i 2015. Prosjektene skal evalueres våren 2014 og innen året må det avklares hvorvidt prosjektene skal videreføres, eventuelt i ordinær drift.

KulturplanFylkesplanen av 2002 inneholder visjoner for kulturfeltet i Vest-Agder. Med referanse til Regionplan Agder 2020, er det høsten 2013 opprettet en arbeidsgruppe med medlemmer fra kulturadministrasjoner i begge Agderfylkene. Gruppen skal arbeide frem et felles strategisk notat for kultur for begge fylkene.

En samlet biblioteksektorOppfølgning av de vedtatte planene for henholdsvis folkebibliotek og bibliotek i videregående skole vil stå sentralt i arbeidet fremover. Planene vil danne grunnlaget for fylkesbibliotekets virksomhet regionalt, og for deltagelse i nasjonale biblioteknettverk.

Følgende strategiske mål vil bli prioritert i økonomiplanperioden: Utjevning av forskjeller i

tjenestetilbudet ved folkebibliotekene og bibliotek i de videregående skolene

Tilrettelegging for kompetanseutvikling blant bibliotekansatte

Samarbeid med statlige, regionale og lokale partnere om utvikling av bibliotektilbud og tjenester for befolkningen

Bidra til at bibliotekene skal oppfylle formålsparagrafen i den reviderte bibliotekloven, der en har lagt særlig vekt på aktiv formidling og at bibliotekene skal være en uavhengig

møteplass og arena for offentlig samtale og debatt

Bedre kunnskapen om hva bibliotek kan bidra med for å nå målene i kunnskapsløftet.

Bidra til samarbeidsavtaler med kommunene for å øke bevisstheten om biblioteks betydning i lokalsamfunnet

Samarbeid med kommune om kulturformidling til barn og ungeDen kulturelle skolesekken (Dks) gir alle elever i grunnskole og videregående skole flere årlige profesjonelle kunst- og kulturtilbud. Den enkelte skole, kommunene og fylkeskommunen arbeider sammen om dette.

Ungdommens kulturmønstring (UKM) er en visningsarena for unge talenter, først i den enkelte kommune og siden på fylkes- og landsnivå. Fylkeskommunen er bindeledd mellom det nasjonale sekretariatet for UKM og kommunene.

Gjennom ordningen Kulturkort for ungdom, tilbys ungdom ulike kulturtilbud til en lav pris. Avtaler om dette blir gjort mellom de ulike arrangørene og fylkeskommunen, og krever engasjement også fra kommunene.

Vi har fra 2014 fått tilbud om utvidelse av barnehagekonsertordningen i Vest-Agder. Konsertene er et faglig og økonomisk samarbeid mellom Rikskonsertene og fylkeskommunen. Vi har fått tilbud om å utvide antall konsertdager. Det er en nasjonal trend at det satses mer på kulturformidling til førskolebarn. Forslag om en eventuell utvidelse vil bli lagt frem til politisk behandling.

Kompetansesenter for scenekunstEtter liknende modell som kunstnersenteret, filmsenteret og litteratursenteret, vil profesjonelle skuespillere, dansere og beslektede kunstneryrker innen scenekunstfeltet i Agder, opprette et eget kompetanse-senter. Det vil styrke scenekunstfeltet å hjelpe utøverne med å få på plass et kompetansesenter/-nettverk.

Kulturarv 2020



Strategisk plan for kulturminnefeltet, Kulturarv 2020, legges frem til politisk behandling høsten 2013 etter en begrenset høring. Strategien skal bidra til at vår kulturarv blir tatt vare på, formidlet og benyttet på en god måte.

Utviklingsprosjekter i kommunene knyttet til kultur og kulturminnevern Vedtatte prosjekter og prosjekter som vil bli vurdert i løpet av økonomiplanperioden:

Nordberg fort - FarsundNordberg fort er etablert som en kulturell møteplass for kultur-, kunst-, natur- og friluftslivsopplevelser. Besøkstallet for 2012 var over 15 000. Seks av de fredede trebygningene gjenstår med tanke på rehabilitering/oppussing. Det vil bli fremlagt en politisk sak om fremdriften.

Museumsutvikling i Kristiansand Museumsutviklingen i Kristiansand med utgangspunkt i oppbyggingen og videreutvikling av Vest-Agder-museet, Bredalsholmen dokk og fartøyvernsenter samt Hestmanden, har en rekke utfordringer. Det er ønskelig å spisse satsingen i økonomiplanperioden, for å komme videre i de pågående prosessene. Derfor har vi slått sammen flere budsjettposter til en felles samlepost – museumsutvikling i Kristiansand (tidligere Nasjonal Museumshavn Kristiansand, Vest-Agder-museet formidlingsbygg, utvikling av Odderøya, museum/-konservering, konserveringssenter Odderøya). Posten har en ramme på 0,7 mill. kr i 2014, men vi har satt av 5,4 mill. kr i økonomiplanperioden. Når prosessene er mer avklart, særlig rundt Bredalsholmen, vil det bli fremmet politiske saker til fylkesutvalget.

Utvikling av Knaben – KvinesdalKvinesdal kommune har utviklingen av Knaben som et prioritert satsingsområde i samarbeidsavtalen med fylkeskommunen. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med flere aktører fra Knaben, Lister Friluftsråd og Vest-Agder fylkeskommune, som arbeider med et forprosjekt for å definere satsingsområder på Knaben. Som en del av oppfølgingen av dette arbeidet har vi

satt av 1 mill. kr i økonomiplanen. Det vil bli fremmet en politisk sak om dette i 2014.

Buen kulturhus – MandalProsjektet er innvilget et tilskudd fra fylkeskommunen på 20 mill. kr.Fylkeskommunen har også gitt en garanti på 20 mill. kr knyttet til statstilskudd. Sistnevnte er vedtatt belastet spillemidler til kulturformål.

Flekkefjord kulturhusFylkestinget (sak 79/12) har innvilget et tilskudd til prosjektet på 15 mill. kr, som belastes utviklingsprosjekter i kommunene. I tillegg er prosjektet innvilget 15 mill. kr i tilskudd fra spillemidler til kulturformål. Byggestart er planlagt i 2014.

Nybygg Stiftelsen Arkivet – KristiansandFylkestinget bevilget i 2012 8 mill. kr til renovering av eksisterende bygg og nybygg ved Stiftelsen arkivet. Prosjektet har fått en kostnadsramme på 80 mill. kr. Bevilgningen skal dekke halvdelen av en regional andel på 20 pst. Resterende 80 pst. søkes dekket gjennom statlig finansiering. Forutsetningen for fylkes-kommunal bevilgning er at prosjektet fullfinansieres, noe som foreløpig ikke er på plass.

Tingvatn - HægebostadStedet er en viktig del av samarbeids-avtalen mellom Vest-Agder fylkes-kommune og kommunen. Fylkes-kommunen eier 50 pst. av stedet. Det er behov for ytterligere utvikling av innhold og drift. Det vil bli fremmet en politisk sak om fremtidig involvering etter 2015.

Høgtun kultursenter i MarnardalStedet er en viktig del av samarbeids-avtalen med kommunen. Det pågår et arbeid for å utrede fremtidig investeringsbehov og driftsmodell.

Byremo bibliotek – AudnedalHer vil et samarbeid mellom det kommunale biblioteket og biblioteket til Byremo videregående skole, gjøre at alle får et bedre tilbud. Det er avsatt et tilskudd til anlegget på 4 mill. kr, som tilsvarer 1/3-del av kostnadsestimatet. Prosjektet er en del av samarbeidsavtalen med



kommunen. Byggestart er utsatt til etter 2014.

Søgne bibliotekSøgne kommune bygde nytt bibliotek på Tangvall i forbindelse med rehabiliteringenav rådhuset, som åpnet i 2013. Prosjektet er en del av samarbeidsavtalen med kommunen. Prosjektet er innvilget et fylkeskommunalt tilskudd på 8 mill. kr.

Kvinesdal bibliotekKvinesdal kulturhus, hvor biblioteket er plassert, er en viktig møteplass ikommunen. Prosjektet er del avsamarbeidsavtalen mellom Vest-Agder fylkeskommune og kommunen. Det er innvilget et tilskudd fra fylkeskommunen på 5 mill. kr.

Farsund flerbrukshusKommunen har søkt fylkeskommunen om investeringstilskudd på ca. 5,5 mill. kr til flerbrukshuset i Farsund. Det er foreløpig satt av 3 mill. kr til formålet. Søknaden legges frem for politisk behandling i desember 2013.

Utviklingsprosjekter i kommuneneTall i mill. kr

Rest å bevilge 2014 2015 2016 2017

Nordberg fort - Farsund 2,0 0,5 0,5 0,5 0,5Museumsutvikling i Kristiansand 5,4 0,7 0,7 2,5 1,5Utvikling av Knaben - Kvinesdal 1,0 0,5 0,5Buen Kulturhus - Mandal 5,0 5,0Flekkefjord kulturhus 15,0 2,0 3,5 5,0 4,5Nybygg Stiftelsen Arkivet - Kristiansand 8,0Tingvatn - Hægebostad 0,6 0,3 0,3Høgtun kultursenter – Marnardal 2,0 1,0 1,0Byremo bibliotek – Audnedal 4,0 3,0Søgne bibliotek 8,0 1,0 4,0 3,0Kvinesdal bibliotek 5,0 1,5 3,5Minne kultursenter – Åseral 1,5 1,5Farsund flerbrukshus 3,0 1,0 2,0Oppfølging - samarbeidsavtaler med kommunene 2,0 2,0 2,0 2,5Totalt 15,0 15,0 15,0 15,0



De viktige veivalgene – samferdsel og infrastruktur

Økonomiplanen legger opp til at fylkeskommunen skal fortsette sin innsats med å øke standarden på fylkesveinettet med fokus på trafikksikkerhet, fremkommelighet og ivaretakelse av veikapitalen.

Regional transportplanPlanen blir en direkte oppfølging av Regionplan Agder 2020 og skal utarbeides i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune. I denne inngår oppfølging av plan og strategiarbeid knyttet til statens konseptvalgutredning for E39 Søgne-Ålgård og for kristiansandsregionen. En tar sikte på å sende planprogram på høring høsten 2013.

Regional plan for samferdselDet er igangsatt et arbeid med en regional plan for samferdsel. Hovedformålet er å samordne fylkeskommunens ansvarsområder innen de forskjellige samferdselsområdene.

Universell utformingFylkesstrategien for universell utforming følges opp gjennom en strategi– og handlingsplan for universell utforming på samferdselsområdet. Status ved utløp av handlingsplanperioden legges frem til politisk behandling i løpet av høsten 2013. Planlagte tilretteleggingsarbeider er i rute.

Transporttjenesten for funksjonshemmedeNivået på transporttjenesten for funksjonshemmede sees i sammenheng med målsettinger i strategisaken om å opprettholde og styrke kollektivtilbudet i fylkeskommunen. I tillegg ses TT-tilbudet i sammenheng med målsettinger om likestilling og universell utforming av transportsystemet.

Det nye reglementet for TT-tjenesten fra 2012, har større fokus på de med livslange og de tyngste funksjonsnedsettelsene. Omlegging av TT-tilbudet er iverksatt når det gjelder nye søkere og skjer suksessivt når nye områder blir tilrettelagt. I 2013 ble

TT-tilbudet redusert for aktuelle brukere i områder med bestillingsruter og nye tilrettelagte bussruter. Det er besluttet å avvente videre omlegging og etablering av bestillingsruter.

Vi ser nå den langsiktige effekten av omleggingen i form av både redusert inntak til ordningen og nedgang i antall TT-brukere. Det er iverksatt tiltak for oppfølging av kostnadselementer. Fra november 2013 viser utgiftene for første gang stagnasjon og med reduksjon fra desember 2012 og videre i 2013.

I strategisaken for 2013 ble det vedtatt følgende oversendelsesforslag fra fylkestinget: Fylkestinget ber om at det fremmes forslag for at de som har de tyngste funksjonsnedsettelser kan oppnå økte reisemuligheter i Vest-Agder.

Det er mulig å gjennomføre en gradvis opptrapping av tilbudet, men vi har ingen statistikk i dag som gir grunnlag for å beregne hvor mye slike tilbudsendringer koster. Nye prisavtaler blir gjeldende fra 2014, og det er knyttet usikkerhet om hvordan dette vil slå ut. På denne bakgrunn foreslås en videreføring av rammen for 2013.

Fra 2014 skal det innføres elektroniske TT-kort. I denne forbindelse er det inngått avtale med Taxi Transport Telemark. Dette fører til noe økte kostnader, som må innarbeides i TT-rammen for økonomiplanperioden.

FylkesveiferjerEtter en anbudskonkurranse er det inngått ny kontrakt med AS Flekkefjords DS (FDS) for drift av fylkesveiferje-sambandene Fs 469 Kvellandstrand – Launes og Fs 919 Abelnes – Andabeløy, gjeldende fra 1.9.2014.



I konkurransegrunnlaget ble tilbyderne bedt om å legge inn pris på tre ulike ruteplaner for Hidraferja;(Ruteplan 1: Dagens rutetilbud, Ruteplan 2: Utvidet rutetilbud 06:00 – 21:30 med ½-times frekvens, Ruteplan 3: Nattilbud på bestilling). Behovet for samlet tilskudd i den nye kontrakten er som følger:

Tall i 1 000 kr2013 2014 2015 2016 2017

R 1 22 240 22 205 24 288 23 760 24 121R 2 22 609 25 506 25 008 25 380R 3 23 113 27 039 26 595 26 996

Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø vedtok i sak 71/13 at ruteplan 2 skal iverksettes. I 2014 skal dette kunne håndteres innenfor en deflatorjustering av 2013-rammen, men fra 2015 må budsjettrammen økes med 3 mill. kr.

Nasjonal transportplan 2014-2023 (NTP)I juni 2013 ble Stortingsmelding 26 (2012-13) om Nasjonal transportplan 2014-23 behandlet av Stortinget. NTP legger opp til en politikk der avstandskostnadene mellom byene og landsdelene skal reduseres. Det satses på tiltak som bidrar til regionforstørrelse og dermed til mer robuste bo- og arbeidsmarkedsregioner. I de største byområdene må en satse på kollektiv, sykkel og gående.

Landsdelen har gitt klare og samstemte uttalelser til NTP. Kravet har vært planlegging av ny E39 stamveitrase mellom Kristiansand og Stavanger, som gradvis kan utvides til en firefeltsvei som tillater hastigheter på 100 km/t. Regionen er også omforent om at ny vei forbi Kristiansand må legges utenom byen, konseptet ytre ringvei (KVU Kristiansand).

Gjennom Samferdselspakke fase 1 og belønningsavtalen med staten, er det satset sterkt på kollektivtrafikk, sykkel og gående i kristiansandsregionen. Dette har gitt busser og sykler bedre fremkommelighet. Belønningsordningen har gitt gode resultater. Fylkeskommunen ser det som viktig at arbeidet fortsetter. Sommeren 2013 ble regionen tildelt nye 285 mill. kr. Ny belønningsavtale med staten for mellomperioden 2013-16 frem til en ny bymiljøpakke foreligger, er viktig for

regionen. Uten nytt bidrag fra staten ville det blitt vanskelig å opprettholde dagens kollektivsatsing

Fra september 2013 ble det innført tidsdifferensierte bompenger i Kristiansand. Dette er et restriktivt virkemiddel i arbeidet med å begrense veksten i biltrafikken. Samtidig skal bompengene sikre sluttfinansieringen av Samferdselspakke 1, som avsluttes 2017.

Innføringen av tidsdifferensierte bompenger vil bety at flere vil velge bort bil i rushperiodene. En direkte følge av dette er behov for økt kapasitet i kollektivsystemet. Det forventes økte kollektivkostnader på om lag 10 mill. kr per år. Dette kommer i tillegg til 25 mill. kr som i 2012 ble finansiert av belønningsavtalen 2009-12. Satsingen på kollektivtransport fortsetter i ny belønningsavtale for perioden 2013-16.

Samferdselspakke fase 2 BymiljøpakkeUtfordringene i de fremtidige bypakkene er beskrevet i NTP. Det er nylig startet opp et arbeid med å utarbeide forslag til Bymiljøpakke for kristiansandsregionen. Arbeidet vil ta utgangspunkt i KVU og nye føringer gitt i NTP 2014-23, samt Klimaforliket som ble vedtatt tverrpolitisk i Stortinget (Innst. 390 S 2011-12). NTP har også introdusert et nytt begrep i forbindelse med transportutfordringene i de største byene; bymiljøavtaler. Til dette er det avsatt en statlig andel på 26 mrd. kr. En kan lokalt vedta å legge belønningsavtaler inn i en bymiljøavtale.

Bymiljøavtale for Kristiansandsregionen.Det er tilsatt en administrativ leder av bymiljøpakkeavtalen for kristiansandsregionen. Arbeidet ledes av en styringsgruppe, bestående av ordføreren i Kristiansand, fylkesordføreren, leder av ATP utvalget og utbyggingsdirektør i Vegdirektoratet. Den administrative lederen skal koordinere virksomhetenes arbeid på dette feltet.



Tabellen under beskriver hvilke prosjekter som foreslås prioritert ved styrking av budsjettet på 23,1 mill. kr for 2014 (Vest-Agders andel av 500 mill. kr avsatt i NTP). Tiltakene som foreslås prioritert er i all hovedsak rettet mot drift- og vedlikehold, og sikter mot å kunne ta hånd om noe av vedlikeholdsetterslepet på veinettet.

Prioriterte tiltakTall i 1000 kr

2014 2015 2016 2017

A Fornying veifundament, utstyr

16,7 16,7 16,7 16,7

B Kollektivtiltak inkl. BRA-prosjekt

1,0

C Fast dekke på grusveier

3,4 3,0 3,0 3,0

D Skredsikring 2,0 2,0 2,0 2,0

Ufordelt 0,0 1,4 1,4 1,4

SUM 23,1 23,1 23,1 23,1

Fornying av veifundamenter Det er stort forfall på veikapitalen, og det er derfor etablert et programområde for Fornying av veifundament og utstyr.

Bevilgningen vil blant annet kunne brukes til utskifting av spesielt utsatte veifundamenter, masseutskifting på dårlige veistrekninger, skiltfornying, oppgradering av veilys, utskifting av støyskjermer, rydding av sikkerhetssoner, oppsetting av sikringsgjerder og tiltak på grøntanlegg. Videre er det ønskelig å bytte ut betongkantstein med granittstein på utsatte steder, siden granitt er et betydelig mer holdbart materiale. Dette vil kunne redusere det årlige vedlikeholdsbehovet vesentlig. Enkelte høytrafikkerte veier er også nedslitt. De mest prekære eksemplene på dette er Dronningensgate og Vestre Strandgate i Kristiansand, hvor det nå drives et kostnadskrevende arbeid med småreparasjoner. En styrking av dette programområdet vil ha positiv effekt på det totale drift- og vedlikeholdsbehovet på fylkesveinettet.



VeiinvesteringerØkonomisk investeringsramme for fylkesveiene 2014-17

Veiinvesteringer 1)Tall i 1000 kr

Ramme 2014 2015 2016 2017 Sum Sum

Annet = Bompenger, tilskudd fra kommuner/private VAF Annet VAF Annet VAF Annet VAF Annet VAF Annet

Bompengepakker m.v.

Listerpakken 35 90 34,8 159,8Samferdselspakke I Kristiansandsregionen 55 105 57 -37 5 5 10 117 83

FV 45 i Sirdal 20,5 5,5 15 5,5 15

Øvrige veiinvesteringer 77 73 93 105 348

Sum 137,5 140 130 68 98 39,8 105 10 470,5 257,8

Finansiering:

Driftsfinansiert 71,5 74 76 78 299,5

Lån 24,0 26 1 10 61,0

Bompenger, tilskudd mv. 140 68 39,8 10 257,8

Mva. komp. 42 30 21 17 109

* Herav mva. komp. på bompengefinansierte investeringer 21 10 6 2 39

Investeringsramme for fylkesveier foreslås til totalt 728,3 mill. kr i perioden. Av den samlede investeringen er 470,5 mill. kr finansiert av fylkeskommunale midler. Finansiering skjer ved at om lag 300 mill. kr overføres fra driftsbudsjettet, 109 mill. kr finansieres ved momskompensasjon, 61 mill. kr ved låneopptak og de øvrige 257,8 mill. kr finansieres ved bompenger. For låneopptaket har staten tidligere gitt rentekompensasjon. Fra 2014 har denne ordningen blitt avviklet.

Samferdselspakke fase 1 for kristiansandsregionen binder opp ca. 117 mill. kr av fylkeskommunale midler for perioden 2014-20. Flere prosjekter innenfor øvrige veiinvesteringer fra perioden 2010-13 vil følges opp i Handlingsprogram for fylkesvei 2014-17. Dette er et resultat av at nivået som var planlagt i Handlingsprogram for fylkesvei 2010-13 forutsatte høyere investeringsrammer enn det som var budsjettert i fylkeskommunens økonomiplan. I tillegg har flere av prosjektene blitt vesentlig dyrere enn budsjettert. Økonomiplanen legger opp til at man gjennomfører de viktigste prosjektene på handlingsprogrammet som

planlagt. Med økte rammer til veiinvesteringer vil det i 2016 og 2017 bli mulig å fremskynde noen av prosjektene som er på marginallisten i handlingsprogrammet.

For å videreutvikle fylkesveinettet best mulig, er en av strategiene å se på lengre strekninger og planlegge utbedring og oppgradering av disse, slik at hvert enkelt tiltak ses i sammenheng med det totale behovet på strekningen. For å kunne foreta slike prioriteringer er det utarbeidet oppgraderingsprogrammer med behovsanalyser for delstrekninger på følgende veier: Fv42 Aust-Agder grense til Tveitosen i

Hægebostad Fv351 Røynelid bru til Bortelid i Åseral

kommune Fv460 Vigeland til Lindesnes i

Lindesnes kommune

Det arbeides med tilsvarende rapporter for strekningene: Fv452 Justvik – Ålefjær Fv303/352/353 Nodeland – Ryen

Behovsanalysene foreslår tiltak som kan bedre trafikksikkerhet og fremkommelighet for personbiltrafikk i tillegg til å forenkle



vedlikeholdet. Planlagte tiltak på Fv460, Fv42 og Fv351, er foreslått gjennomført i økonomiplanperioden. Totalrammen for Fv42 foreslås økt til 40 mill. kr. Prosjektet på Fv452 foreslås startet opp i slutten av perioden.

Strekningsvis gjennomgang og utbedring av strekningen Nodeland – Aukland – Ålefjær – Ryen vil kunne bidra til at trafikken gjennom Kristiansand avlastes noe, samtidig som det vil forenkle trafikkavviklingen for pendlings- og handelstrafikk i området. Også her vil fokus være på trafikksikkerhet og fremkommelighet for personbiler.

Nye utfordringerDet har vært arbeidet med finansiering av ny Fv42 Bjørkåstunnelen, langs Sirdalsvannet. Kostnaden er estimert til 190 mill. kr. Prosjektet er nå anbefalt fullfinansiert av statlige skredsikringsmidler. Det er derfor ikke planlagt avsatt fylkesveimidler til dette i økonomiplanperioden.

Arbeidet med planlegging av ny bybru på Fv44 i Flekkefjord er iverksatt. Det er planlagt avsatt 30 mill. kr til prosjektet i økonomiplanperioden. Beløpet er et grovt anslag, og forutsetter at ny bru gjøres fast.

Dersom prosjekt Nye Hidra landfast ikke gjennomføres, vil det være behov for utbedring av ferjeleiene på Fv469. Dette planlegges gjennomført i neste økonomiplanperiode.

Det er stort behov for utbedringer av bruer og tunneler på fylkesveinettet. Mange tiltak i tunnel må gjennomføres før 2019 for å opprettholde sikkerhetsgodkjenningen.

Store investeringsprosjekter

Samferdselspakke fase 1 for KristiansandsregionenInvesteringer på fylkesveinettet i kristiansandsregionen baserer seg på St.prp. 98 (2008-09) Om utbygging og finansiering av Samferdselspakke for kristiansandsregionen fase 1.

Fv456 Vågsbygdveien er det største enkeltprosjektet i samferdselspakken. Prosjektet er i rute, og skal ferdigstilles i 2014. Det vestgående tunnelløpet ble åpnet våren 2013, og østgående løp tas i bruk i desember 2013.

Myk pakke er en del av Samferdselspakke fase 1. Prosjektene i myk pakke vedtas og prioriteres av Areal- og transportplanutvalget. I lys av trafikkutviklingen vi vil oppleve i årene fremover og de prinsipper som er gitt politisk, ble det i 2012 innarbeidet relativ kraftig satsing på kollektivfelt på E39 samt noe på E18. Dette ble gjort av følgende hensyn:

Køsituasjonen på E39 mellom Songdalen og Kristiansand

Utfordring ved å finne permanent tilleggsfinansiering til kollektivtrafikken som gir et tilbud utover hva fylkeskommunen i dag kan finansiere.

God infrastruktur som sikrer god fremkommelighet for kollektivtrafikken

Kristiansandsregionen skal komme i en posisjon i forhold til statlig bevilgning til en bymiljøavtale

For å kunne finansiere kollektivfelt innenfor dagens myke pakke er det gjort strenge prioriteringer, der prosjekter med stor usikkerhet avventes. Prosjekter i Aust-Agder er på grunn av fordelingshensyn mellom Aust- og Vest-Agder og klare føringer i stortingsproposisjonen om Samferdselspakken, unntatt fra dette.

Det er lagt vekt på å styrke finansieringen av kollektivfelt på E39, ved å finansiere prosjekt 54 E39 Kartheia – Rigekryssset, kollektivfelt i myk pakke. Dette vil gi kollektivfelt på store deler av strekningen E39 Kartheikrysset – Mjåvannskryssset.



SirdalProsjektet baserer seg på St.prp. 127 S (2009-10) Fv45 – utvida opplegg for utbygging og finansiering av Fv45 i Gjesdal kommune i Rogaland og Sirdal kommune i Vest-Agder. (FT-sak 69/09). Samlet finansieringsramme er på 134 mill. kr. Vest-Agder fylkeskommune er forpliktet til å bidra med 5 mill. kr (2010-kr) i perioden 2014-19. Fylkeskommunens kostnader i prosjektet påløper i 2014, og gjelder prosjekter på Fv45 og Fv468 i og rundt Sinnes i Sirdal.

ProgramområdeneInvesteringsbudsjettet for fylkesveier har ni programområder; Planlegging, Grunnerverv, Rekkverk og TS-tiltak, Kollektivtiltak, Fast dekke på grusveier, Skredsikring, Miljø og støytiltak, samt Tunneloppgradering og Fornying av veifundamenter og utstyr.

Innenfor alle programområdene er det store behov for investeringer, og det er gjennom arbeidet med Handlingsprogram for fylkesvei 2014-17 gjort en grundig vurdering av tiltakene som prioriteres.

Andre investeringsprosjekter

Fv460 syd for E39Prosjektet omhandler strekningsvis utbedring av fylkesveien syd for E39. Bevilgningen i 2014 er en sluttbevilgning for prosjektet, som har pågått siden 2010.

Fv42 Aust-Agder grense – TveitenProsjektet omfatter strekningsvis utbedring av fylkesveien mellom Aust-Agder grense og Tveitosen i Hægebostad. Smale partier og kurvatur utbedres, det grøftes og utføres generell opprusting. Arbeidet med Sveindalskrysset blir i hovedsak utført i 2014. På grunn av store behov og økte kostnader til utbedring av dette krysset, er det foreslått at rammene til prosjektet økes til totalt 40 mill. kr for å håndtere andre viktige tiltak på strekningen.

Fv983 Solheim bruProsjektet gjelder utbedring og ombygging av eldre bro i Sirdal kommune i 2014. Denne er smal, og kurvaturen er dårlig, noe som medfører skader på rekkverk og føringskanter hver vinter.

Fv359 Lognavatn og Nordgarden bruerTo eldre bruer med stort vedlikeholdsbehov skiftes ut. Arbeidet på Nordgarden bru ferdigstilles hovedsakelig i 2013, mens det forventes oppstart på Lognavatn bru i 2014.

Fv351 Røynelid bru – BortelidProsjektet omhandler strekningsvis utbedring av fylkesveien mellom Røynelid bru og Bortelid i Åseral kommune. Smale partier og dårlig kurvatur er planlagt utbedret, samt grøfting og generell opprusting. Det er lagt opp til å bruke totalt 7 mill. kr på tiltak i perioden 2014-16. Fv465 utbedring TrælandProsjektet ligger på Træland i Kvinesdal kommune, og innbefatter utbedring av vei, sanering av flere utkjørsler til hovedvei samt oppgradering av kommunal vei, for å skape bedre trafikksikkerhet og oversiktlighet i området. Prosjektet ble forskuttert av Kvinesdal kommune, og tilbakebetalingen skal skje i 2014.

Fv455 Øyslebø - HeddelandDette er et gang- og sykkelveiprosjekt i Marnardal kommune. I planleggingsfasen ble det oppdaget et område med stor skredfare på strekningen. Området havnet da blant de høyest prioriterte skredsikringsprosjektene i Vest-Agder. Prosjektet inkluderer nå delvis flytting av fylkesveien, som en del av skredsikringsarbeidet på strekningen. Det er anslått at prosjektet totalt vil koste 43 mill. kr, og disse midlene er foreslått bevilget i perioden 2014-16.

Fv44 bru Flekkefjord sentrumPlanlegging av ny bybru er i full gang. Dette er en omfattende prosess både knyttet til trafikkavvikling, rettigheter til ferdsel og til fremkommelighet og trafikksikkerhet. Ny bru er høyt prioritert av fylkeskommunen, og det er lagt opp til en foreløpig bevilging på totalt 30 mill. kr i økonomiplanperioden. Kalkylen forutsetter at brua ikke skal kunne åpnes. En eventuell mulighet for åpning vil gjøre prosjektet betydelig dyrere. De nye prosjektene under er prioritert og planlagt realisert i Handlingsgrogram for fylkesvei 2014-17.



Fv452 Justvik – Ålefjær Strekningen har høy trafikk og mange trafikksikkerhetsutfordringer. Det legges opp til en strekningsvis gjennomgang Totalt planlegges det å bruke ca. 20 mill. kr til tiltak på strekningen. Prosjektet planlegges gjennomført i 2016-17.

Fv230 Skjernøysund bruDette er en smal, enfelts bru bygget i 1964. Det er behov for et større vedlikeholdsarbeid, samt å bytte ut rekkverkene over brua. Det legges opp til bevilgning av totalt 5 mill. kr i overgangen til neste fireårsperiode.

Fv461 Vatneli – KilenGang- og sykkelveiprosjekt som opprinnelig var tenkt gjennomført gjennom Myk pakke. Det er etablert midlertidige trafikksikkerhetstiltak i området som medfører at det er gitt dispensasjon fra rekkefølgekrav om GS-vei. Det er ønskelig å få på plass varige og gode tiltak i området. Prosjektet planlegges finansiert i 2016 og 2017.l

Fv202 BankebruaBankebrua er bindeleddet mellom Mandal sentrum og Sånum. Brua er smal og har ingen tilrettelegging for myke trafikanter. Det legges opp til bevilgning i 2016 og 2017.

Fv469 utbedring ferjeleierSåfremt Nye Hidra landsfast ikke gjennomføres må det gjøres tiltak på ferjeleiene. Det legges opp til oppstartsbevilgning i 2017.

Fv303/352/353 Nodeland – Ryen Strekningen ses på som en fremtidig fylkesveiring rundt Kristiansand sentrum. Det arbeides med en strekningsvis utredning for tiltak rettet mot trafikksikkerhet og fremkommelighet for personbiler på strekningen. Det er lagt opp til delvis finansiering av prosjektet i slutten av økonomiplanperioden.



Prosjektoversikt fylkesveiinvesteringer 2014-17FinansieringsplanTall i 1000 kr

Program Beskrivelse Kommune 2014 2015 2016 2017 2018-2021

1 BOM Listerpakken Lister

2 BOM Samferdselspakke 1 kristiansandsregionen Krs.reg. 55,0 57,0 5,0

3 BOM Fv45 Sirdal Sirdal 5,5Delsum bompengeprosjekter 60,5 57,0 5,0

4 Pl.Gr. Diverse planlegging Div. 3,0 3,0 3,0 4,0 12,05 Pl.Gr. Diverse grunnerverv Div. 0,5 0,5 1,0 0,5 4,06 TS Rekkverk og TS-tiltak Div. 10,0 10,0 10,0 10,0 20,07 Koll. Kollektivtiltak inkl. BRA Div. 3,0 4,0 4,0 4,0 16,08 Utb. Fast dekke på grusveier Div. 5,0 5,0 5,0 5,0 20,09 Ras Skredsikring Div. 4,0 4,0 4,0 4,0 20,010 Utb. Fornying veifundament,

utstyr Div. 2,0 2,0 12,0

11 Miljø Div. miljø- og støytiltak Div. 2,0 2,0 2,0 4,0

12 Utb. Oppgradering av

tunneler Div 6,5 10,0 10,0 20,0

13 Utb. Fv 460 syd for E39 Lin. reg. 1,0

14 Utb. Fv 42 AA grense-

Tveiten Audnedal 15,0 5,5 10,0

15 Utb. Fv 983 Solheim bru Sirdal 1,0

16 Utb. Fv 359 Lognavatn og

Nordgården bruer Åseral 11,0

17 Utb. Fv 351 Røynelid bru-

Borteli Åseral 3,0 2,0 2,0

18 Utb. Fv 465 Træland Kvinesdal 10,5

19 G/S Fv 455 Øyslebø-

Heddeland Marnardal 7,5 27,5 6,0

20 Pl.Gr. Fv 44 bru Flekkefjord

sentrum Fl.fjord 2,5 3,0 12,0 12,5

21 Utb. Fv 452 Justvik-Ålefjær Kr.sand 8,0 13,0

22 Bru Fv 203 Skjernøysund

bru Mandal 4,0 1,0

23 G/S Fv 461 Vatneli-Kilen Songdalen 2,0 22,0

24 G/S Fv 202 Bankebrua Mandal 4,0 1,0

25 Bru Fv 469 utbedring

ferjeleier Fl.fjord 2,0 23,0

26 Utb. Fv 303/352/353

Nodeland-Ryen Krs.reg 4,0 12,0 14,0

27 Tunnel

Fv 42 mulig fullfinansiering Bjørkåstunnel



Delsum øvrige veiprosjekter 77,0 73,0 93,0 105,0 165,0137,5 130,0 98,0 105,0 165,0



FellesfunksjonerGjennom organisasjonspolitikken legges det til rette for å ta i bruk de menneskelige ressursene, slik at Regionplan Agder 2020 kan realiseres.

Utvikle kompetente ledere og medarbeidere og gi dem tillit, er arbeidsgiverpolitiske verdier som fortsatt vil ligge til grunn i neste planperiode.

UtfordringerDen største arbeidsgiverutfordringen i økonomiplanperioden vil være:

1. Evnen til utvikling og nyskaping2. Tilgang på, og utvikling av egen

arbeidskraft

For å få til utvikling og nyskaping må det legges til rette for innovasjon på alle nivå i organisasjonen. Dette skal skje gjennom å kompetanseutvikle ledere og medarbeidere. I tillegg må organisasjonsstrukturen være mest mulig effektiv i forhold til oppgavene som skal løses.

Organisasjonen må også klare å tiltrekke seg kandidater med rett kompetanse. Den demografiske aldersfordelingen i organisasjonen per i dag, er slik at et stort antall ansatte sannsynligvis vil gå av med alderspensjon de neste årene. I noen deler av fylkeskommunen vet vi at det kan by på utfordringer å få kvalifiserte søkere. Det krever målrettet og tydelig markedsføring og omdømmebygging for å trekke til seg rett kompetanse og fremstå som en attraktiv arbeidsplass.

Det å velge ut de best kvalifiserte kandidatene til stillinger, er viktig for måloppnåelsen. Det satses derfor på ytterligere profesjonalisering av tilsettingsprosessen.

Mangfoldig organisasjonskulturFylkeskommunen er en del av en verden som globaliseres og internasjonaliseres. Agenda settes og rammebetingelser skapes på nye arenaer. I tillegg flytter arbeidskraften mellom land. Dette får konsekvenser for hvordan regionen kan utvikles, hva som er god tjenesteproduksjon og kjennetegn ved arbeidsmarkedet.

Utviklingen krever en organisasjon som har kompetanse på årsaker og mekanismer i internasjonaliseringen, og som aktivt tar samfunnsansvar ved å rekruttere kompetent internasjonal arbeidskraft.

Mangfoldsperspektivet kan også knyttes til andre grupperinger, for eksempel livsfaser og alder. I en helhetlig livsfasepolitikk er mangfold og likeverd til stede for alle aldersgrupper.

Arbeidsmiljø Et sunt og inkluderende arbeidsmiljø er viktig for trivsel, produktivitet og for å beholde medarbeidere. Det arbeides derfor langsiktig, strategisk og systematisk med arbeidsmiljø og HMS i hele organisasjonen. Vest-Agder fylkeskommune har inngått en forpliktende IA-avtale, og arbeider med å fremme et inkluderende arbeidsliv (IA).

IKTGode IKT-løsninger er helt nødvendig for at de ansatte i Vest-Agder fylkeskommune skal kunne levere gode tjenester og bidra til god læring. Det er en forutsetning at elevene har tilgang til og benytter IKT i undervisningen. Fylkeskommunen har derfor et stort datanettverk med rundt 9000 PC-klienter. Et slikt volum krever solide server- og nettverksløsninger og effektiv administrasjon. Det er kostbart å vedlikeholde og utvikle infrastrukturen i et stort nettverk. Utgifter til vedlikehold av



lisenser og datakommunikasjonslinjer utgjør en stor del av budsjettet. Øvrige faste felleskostnader er i hovedsak knyttet til forbruksmateriell, reparasjon og oppgradering av utstyr og programvare, samt innleie av konsulenter med spesialkompetanse.

Skytjenester, mobile løsninger og personlige preferanser med hensyn til valg av brukerutstyr (BYOD), er dagens hovedtrender innenfor IKT-infrastruktur, og fylkeskommunens løsninger tilpasses gradvis denne utviklingen.

Stortingsmeldingen Digital agenda for Norge gir tydelige forventninger til digitalisering av offentlig sektor, og KS' etablering av KommIT er et viktig virkemiddel for å bidra til digitalisering av kommunesektoren. Digitalisering krever brukervennlige løsninger, gode felles rutiner og kvalitet på grunnlagsdata. Vest-Agder fylkeskommune har fortsatt en vei å gå i forhold til å utnytte mulighetene moderne IKT-løsninger gir. Arbeid med datakvalitet, virksomhetsarkitektur og effektivisering av arbeidsprosesser er et satsingsområde som kan frigjøre ansattes tid til andre oppgaver. I 2013 er det blant annet igangsatt følgende større prosjekter som fortsetter i 2014: Innføring av P360 elektronisk

sak/arkivsystem i hele virksomheten Oppgradering og restrukturering av

økonomisystemet Agresso Etablering av Min ansattprofil og

opprydding i brukerdatabaser og ansattopplysninger

Kommunikasjon og omdømmebyggingFylkeskommunens målsetting om å være en drivkraft for utvikling, fordrer en åpen forvaltning med medarbeidere og politikere som kommuniserer aktivt. Alle ansatte, og spesielt fylkeskommunens ledere, skal ha omdømmebygging og kommunikasjon som en viktig faktor i all saksbehandling.

Utvikling av nytt intranett og internett ble sluttført sommeren 2013. Høsten 2013 ble innholdet og bruk av aktuelle kommunikasjonsverktøy videreutviklet

sammen med de videregående skolene og tannhelsetjenesten. Her ble det vektlagt hvordan vi kommuniserer med befolkningen eksternt og med medarbeiderne internt. I 2014 vil dette arbeidet fortsette i sentraladministrasjonen og med politikere.

Fokus i økonomiplanperioden vil være utvikling og innføring av kommunikasjonsplan, samt optimalisere de nye web-løsningene for intranett og internett. I tillegg vil utvikling av elektroniske skjemaer, omdømmebyggende tiltak, samt kriseinformasjonsplan og beredskap ha høy prioritet.

Det er i 2013 startet opp et arbeid for å bedre internkontrollen i fylkeskommunen. Et godt system for internkontroll og risikovurdering skal være nyttig i hverdagen og bidra til at uønskede hendelser ikke inntreffer. Kommuneloven § 23 plasserer ansvaret for betryggende kontroll hos fylkesrådmannen. Vest-Agder fylkeskommune ønsker å videreutvikle sine systemer for helhetlig styring og intern kontroll, vil styrke kontrollmiljøet og tydeliggjøre ansvarsplassering og styringslinjer i organisasjonen. En gjennomgang av eksisterende rutiner og regelverk er foretatt, og det vil bli gjort en vurdering av om det finnes mangler som bør arbeides videre med. En mal for gjennomføring av risikovurderinger er under utarbeidelse, og er testet ut av flere enheter i sentraladministrasjonen. Arbeidet med internkontroll vil bli videreført i 2014.


Årsbudsjett 2014

DEL II: ÅRSBUDSJETT 2014

Innhold

SAKSPROTOKOLL 53 GENERELLE FORUTSETNINGER FOR ÅRSBUDSJETTET 54

Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet 56Budsjettskjema 1B – Driftsbudsjettet 56Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet 57Budsjettskjema 2B – Investeringsbudsjettet 57Lånefondets bevilgningsbudsjett 58Vedlegg 3 – årsbudsjett 2014 59Vedlegg 4 – årsbudsjett 2014 59


Årsbudsjett 2014

SAKSPROTOKOLL

Årsbudsjett 2014


Årsbudsjett 2014

Generelle forutsetninger for årsbudsjettetI budsjettet for 2014 er det tatt utgangspunkt i lønns- og prisvekst etter statsbudsjettets deflator på 3 pst. Det er lagt til grunn reelt lønnsnivå per 1.1.2014. I tillegg er det foretatt enkelte nødvendige justeringer av områdene for å opprettholde aktivitetsnivået. Det er lagt til grunn en gjennomsnittlig rentesats på 3,2 pst. i 2014 for samtlige innlån.

Arbeidsgiveravgift er beregnet med 14,1 pst. med basis i fast lønn, pensjonsinnskudd, variabel lønn og opptjente feriepenger. Feriepenger er budsjettert med 12 pst. for arbeidstakere under 60 år, og 14,3 pst. for arbeidstakere over 60 år.

Arbeidsgivers andel av pensjon er budsjettert med 20,0 pst. i KLP (Kommunal landspensjonskasse) og 14,15 pst. i SPK (Statens pensjonskasse). Det er forventet ytterligere økning av pensjonskostnadene i 2014 på om lag 10 mill. kr, og resterende avsetning til økte pensjoner er foreløpig budsjettert som en felleskostnad i sentraladministrasjonen.

Driftsrammen for 2014 er meget stram, og behovet for å redusere aktiviteten og fokusere på kjerneområder er ytterligere forsterket. Driftsbudsjettet for 2014 innebærer følgende endringer i forhold til nivået i 2013:

Utdanningssektoren Total økning i driftsramme er 43,6 mill.

kr. Av dette utgjør 32,2 mill. kr lønns- og prisvekst (3 pst.). Reell lønnsvekst i forhold til 2013-budsjettet, utgjør 36,2 mill. kr. I tillegg kommer økte pensjoner på 10,1 mill. kr. Fordelte felleskostnader er redusert med 4,7 mill. kr på grunn av lavere forventede rentekostnader.

Rammen er økt med 4,6 mill. kr i forbindelse med rett til påbygging til studiekompetanse etter oppnådd fagbrev.

Rammen til undervisning innenfor barnevern er økt med 1,5 mill.

Rammen for kjøp og salg av elevplasser er økt med 3 mill. kr Dette er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadsøkningen de siste år, og fylkesrådmannen vil i 2014 fremme til politisk behandling en sak om nytt regelverk på området.

Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i utdanningsavdelingen, noe som har medført en innsparing på 1,9 mill. kr i 2014.

Det påregnes en økning i antall lærlinger i 2014. Budsjettet er økt i henhold til dette, og stipulert underdekning på lærlingebudsjettet er nå beregnet til 0,5 mill. kr. Det er derfor nødvendig også i 2014 å arbeide med effektivisering av tilbuds- og skolestrukturen i videregående opplæring.

For de videregående skolene er forutsetningen om effektivisering på 1 pst. videreført, og i 2014 vil dette utgjøre 7,5 mill. kr, dvs. omtrent det samme beløpet som i 2013.

Regionale tjenester Total rammestyrking er på 50,8 mill. kr.

Teknisk lønns- og prisvekst (3 pst.) er 17,5 mill. kr. Justering for økte pensjoner utgjør 1,7 mill. kr. Renter og avdrag reduseres med 0,8 mill. kr fordi budsjettert lånerente reduseres.

Rammen er justert med 0,8 mill. kr som tilsvarer fylkeskommunens andel av økningen i statsbudsjettet til institusjonene i Kilden samt til Vest-Agder-museet.

Tilskuddsbudsjettet i forbindelse med frivillige organisasjoner, kulturinstitusjoner med fellesfinansiering og institusjoner fylkeskommunen har avtaler med, er deflatorjustert. Dette utgjør 0,6 mill. kr.

Budsjettet til drift og vedlikehold av fylkesvei, fylkesveiferjer, skoleskyss, TT-transport, båtruter og tilskuddet til AKT AS, er økt med 3 pst., til sammen 12,6 mill. kr.

I tillegg er tilskuddet til AKT AS økt med 0,75 mill. kr til setebelter i


Årsbudsjett 2014

forbindelse med lovendringen for sikring av elever i skolebuss, 2 mill. kr i forbindelse med midtskyss og 3,5 mill. kr til ruteforbedringer i Lister. Budsjettet til TT-transport er økt med 1, 3 mill. kr for å dekke økte kostnader i ordningen.

Fylkesveibudsjettet ble styrket i statsbudsjettet for 2014. Det er lagt inn en økning på 23,8 mill. kr på fylkesveiinvesteringer og budsjettet til drift og vedlikehold er styrket med 29,6 mill. kr.

Det er videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i seksjonene i regionalavdelingen, noe som har medført en innsparing på 4,6 mill. kr i 2014.

Regionalutvikling: Rammen er holdt uendret i forhold til 2013, på 13,5 mill. kr.

Tannhelsetjenesten Total styrking er på 5,1 mill. kr i forhold

til 2013. I tillegg til dekning av lønns- og prisvekst på 2,6 mill. kr (3 pst.), er rammen økt for å dekke økte pensjoner.

Tannhelsetjenesten er også pålagt videreføring av effektiviseringskravet på 0,5 pst. som utgjør 0,4 mill. kr i 2014.

Stabsenheter og fellesfunksjoner Området er økt med 13,9 mill. kr i

forhold til 2013. Lønns- og prisvekst (3 pst.) på 2013-rammen, utgjør 3,4 mill. kr. I tillegg er det tatt høyde for en sentral avsetning til økte pensjoner på til sammen 9,5 mill. kr. Renter og avdrag er redusert med 2,1 mill. kr.

For å nå målet innenfor effektiviseringsprosjektet, er det behov for en ytterligere reduksjon på 2,6 mill. kr i sentraladministrasjonen i 2014. Dette gjøres ved å fortsatt holde

stillinger vakante ved fratreden og sykefravær.

Det er i tillegg videreført og gjennomført nye effektiviseringstiltak i enhetene i fylkesrådmannens stab, noe som har medført en innsparing på 6,3 mill. kr i 2014.

Politisk område Politisk område er reelt økt med 1,1

mill. kr i 2014, dvs. 0,7 mill. kr mer enn deflator. Valgbudsjettet er i henhold til vanlig praksis trukket ut for 2014. Det er gjort interne omfordelinger innenfor området, i henhold til prognoser for 2013.

For fylkesrevisjonen og kontrollutvalget, er det lagt inn samme beløp som er vedtatt i kontrollutvalget.

Investeringer Byggeprosjektet ved Mandal

videregående skole følges opp i henhold til gjeldende økonomiplan.

Budsjettet til miljø- og klimatiltak i skolebygg er foreslått økt i perioden, slik at planene for fremdrift i prosjektet kan opprettholdes.

Det er lagt inn et forslag til ramme for oppstart av prosjektene i forbindelse med skolebruksplan for kristiansandsregionen fra og med 2015.

Investeringer i fylkesvei er økt, og fylkeskommunal andel av rammen er 137,5 mill. kr i 2014. Dette er en kraftig økning i forhold til nivået i økonomiplan for 2013-2016, og har sammenheng med økt ramme til fylkesveiinvesteringer på statsbudsjettet. I 2014 og 2015 budsjetteres økningen til nødvendig styrking av fylkeskommunal ramme i Samferdselspakke1, og øvrige veiinvesteringer økes med om lag 30 mill. kr for hvert av årene 2016 og 2017.


Årsbudsjett 2014

Budsjettskjema 1A – Driftsbudsjettet

Tall i hele 1000 kr Budsjett Budsjett Regnskap2014 2013 2012

Skatt på inntekt og formue -968 859 -903 617 -797 740Ordinært rammetilskudd -1 060 404 -986 697 -1 030 582Konsesjonskraft -25 000 -18 000 -16 655Andre direkte eller indirekte skatter 1) 0 -40 000 0Andre generelle statstilskudd 2) -9 824 -8 943 -8 640Sum frie disponible inntekter -2 064 087 -1 957 257 -1 853 617Renteinntekter og utbytte -13 800 -11 800 -15 296Gevinst finansielle omløpsmidler -7 920Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter 41 846 50 805 56 053Avdrag på lån 62 206 62 641 59 687Netto finansinntekter/-utgifter 90 252 101 646 92 524Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbrukTil ubundne avsetninger 8 421 5 022 20 288Til bundne avsetningerBruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk -76 184Bruk av ubundne avsetningerBruk av bundne avsetningerNetto avsetninger 8 421 5 022 -55 896Overført til investeringsbudsjettet 71 459 80 000 38 400Til fordeling drift -1 893 955 -1 770 589 -1 778 589Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 893 955 1 770 589 1 727 036Merforbruk/mindreforbruk 0 0 -51 554

Noter til tabellen:1) Angitt beløp i 2013 gjelder momskompensasjon knyttet til budsjetterte investeringer. Dette føres fra og med 2014 direkte i investeringsregnskapet.2) Dette beløpet gjelder rentekompensasjon skolebygg og transporttiltak

Budsjettskjema 1B – DriftsbudsjettetTil fordeling drift, jf. linje 20 i budsjettskjema 1ATall i hele 1000 kr Budsjett Budsjett Regnskap

2014 2013 2012Folkevalgte styrings- og kontrollorganer 18 682 18 001 17 616Utdanning 1 118 135 1 074 505 1 030 200Tannhelse 92 385 87 295 84 901Regionale tjenester 647 912 597 189 568 294Stabsenheter og fellestjenester 120 893 107 045 133 780Justering for interne og eksterne finansposter -104 052 -113 446 -107 755Sum fordelt til drift 1 893 955 1 770 589 1 727 036


Årsbudsjett 2014

Budsjettskjema 2A - InvesteringsbudsjettetTall i hele 1000 kr Budsjett Budsjett Regnskap

2014 2013 2012Investeringer i anleggsmidler 369 500 455 050 658 244Utlån og forskutteringer 31 000Avdrag på lånAvsetninger 27 479Årets finansieringsbehov 369 500 455 050 716 723Finansiert slik:Bruk av lånemidler 97 500 99 800 79 711Inntekter fra salg av anleggsmidler 67Tilskudd til investeringer 140 000 203 250 440 725Mottatte avdrag på lån og refusjoner 46 107Andre inntekter 60 541Sum ekstern overføring 298 041 303 050 566 610Overført fra driftsbudsjettet 71 459 80 000 120 059Bruk av avsetninger 0 72 000 30 053Sum finansiering 369 500 455 050 716 723Udekket/udisponert 0 0 0

Budsjettskjema 2B – InvesteringsbudsjettetTall i hele 1000 kr Budsjett Budsjett Regnskap

2014 2013 2012Styrings- og kontrollorgan 0 0 0Utdanning 89 000 133 000 65 490Kristiansand katedralskole Gimle 343Vennesla videregående skole 25 469Mandal videregående skole 82 000 128 000 10 459Søgne videregående skole 2 566Miljø- og klimatiltak skolebygg 7 000 5 000 18 274EnergiKlima 2020 2 775Øvrige investeringer innen utdanningssektoren 5 604Tannhelse 3 000 0 666Regionalavdelingen 277 500 322 050 570 292Listerpakken 35 000 94 550 91 815Samferdselspakken 1 – kristiansandsregionen 160 000 162 500 384 675Fv45 i Sirdal 5 500Hidra landfast 5 938ATP-prosjekter, og prosj. med andre/priv. Utbyggere 15 184Øvrige veiinvesteringer 77 000 65 000 67 868Div. regionalavdelingen 4 812Fellesinvesteringer 0 0 51Felles IKT investeringer 51Finansutgifter/finanskostnaderSum investeringer i anleggsmidler 369 500 455 050 636 500

* Budsjett 2013 er opprinnelig budsjett.


Årsbudsjett 2014

Lånefondets bevilgningsbudsjett

Tall i hele 1000 kr Budsjett Budsjett Budsjett2014 2013 2012

Lønn inkl. sos. utgifterUtstyr mv.Låneomkostninger mv. eksterne lånRenteutgifter eksterne lån 41 846 50 806 48 962Sum utgifter 41 846 50 806 48 962Avdrag eksterne lån 62 206 62 641 59 314Interne utlån 97 500 100 066 86 190Sum utbetalinger 159 706 162 707 145 504Sum anvendelse av midler 201 552 213 513 194 466Refunderte adm. kostn. og låneomkostn. mv.Refunderte renteutgifter 41 846 50 806 48 962Sum inntekter 41 846 50 806 48 962Nye låneopptak 97 500 99 800 85 614Interne avdrag på utlån 62 206 62 641 59 314Sum innbetalinger 159 706 162 441 144 928Sum anskaffelse av midler 201 552 213 247 193 890Beregnet disponibel beholdning -266 -576Årets kontantoverskuddÅrets kontantunderskudd -266 -576


Årsbudsjett 2014

Vedlegg 3 – årsbudsjett 2014 ØKONOMISK OVERSIKT – DRIFT 2014

Tall i 1000 krBrukerbetalingerAndre salgs- og leieinntekter -25 000

Overføringer med krav til motytelserRammetilskudd fra staten -1 060 404Andre statlige overføringer -9 824Andre overføringerSkatt på inntekt og formue -968 859EiendomsskattAndre direkte og indirekte skatterSum driftsinntekter -2 064 087Lønnsutgifter 727 153Sosiale utgifter 203 603Kjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 252 181Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjon 647 912OverføringerAvskrivningerFordelte utgifter 63 107Sum driftsutgifter 1 893 955Brutto driftsresultat -170 132Renteinntekter, utbytte og eieruttak -13 800Mottatte avdrag på utlånSum eksterne finansinntekter -13 800Renteutgifter, provisjon og andre finansutg. 41 846Avdragsutgifter 62 206UtlånSum eksterne finansutgifter 104 052Resultat eksterne finanstransaksjoner 90 252Motpost avskrivningerNetto driftsresultat -79 880Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbrukBruk av disposisjonsfondBruk av bundne fondBruk av likviditetsreserveSum bruk av avsetninger 0Overført til investeringsregnskapet 71 459Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbrukAvsetninger til disposisjonsfond 8 421Avsetninger til bundne fondAvsetninger til likviditetsreserveSum avsetninger 79 880Regnskapsmessig 0

merforbruk/mindreforbruk

Vedlegg 4 – årsbudsjett 2014ØKONOMISK OVERSIKT – INVESTERING 2014

Tall i 1000 krSalg av driftsmidler og fast eiendomAndre salgsinntekterOverføringer med krav til motytelseStatlige overføringer -60 541Andre overføringer -140 000Renteinntekter, utbytte og eieruttakSum inntekter -200 541LønnsutgifterSosiale utgifterKjøp av varer og tjenester som inngår i egenproduksjon 369 500Kjøp av varer og tjenester som erstatter egenproduksjonOverføringerRenteutgifter, provisjoner og andre finansutgifterFordelte utgifterSum utgifter 369 500AvdragsutgifterUtlånKjøp av aksjer og andelerDekning av tidligere års udekketAvsatt til ubundne investeringsfondAvsatt til bundne fondAvsetninger til likviditetsreserveSum finansieringstransaksjoner 0Finansieringsbehov:Bruk av lån -97 500Mottatte avdrag på utlånSalg av aksjer og andelerBruk av tidligere års udisponertOverføringer fra driftsregnskapet -71 459Bruk av disposisjonsfondBruk av ubundne investeringsfondBruk av bundne fondBruk av likviditetsreserve

Sum finansiering -168 959Udekket/udisponert 0


Fordelt årsbudsjett 2014

DEL III: FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014

FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 – DE BLÅ SIDER 61 FOLKEVALGTE, STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 65 UTDANNING 66

Inntak og skoleutvikling 66Fagopplæring 68PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste) 69De videregående skolene 70SMI-skolen 74Investeringer - utdanning 74

REGIONALE TJENESTER 75 Nærings- og energiseksjonen 75Samferdsel/infrastruktur 77

Kollektivtrafikk 78Fylkesveier 80Fylkesveiferjer 82

Plan og miljø 83Fylkeskonservatoren 86Kultur 89Strategi og utvikling 93

REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER RUP AGDER 2014 95 0. ØKT SAMHANDLING 951. KLIMA: Høye mål – lave utslipp 962. DET GODE LIVET: Agder for alle 973. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 984. KOMMUNIKASJON: De viktigste veivalgene 1025. KULTUR: Opplevelser for livet 102

TANNHELSE 105 STABSENHETER OG FELLESTJENESTER 106



FORDELT ÅRSBUDSJETT 2014 – DE BLÅ SIDERForslag budsjett Vedtatt budsjett Endring

2014 - Drift 2013 - Drift 2013-2014

FELLES INNTEKTER

Ansvar820 Fylkesskatt -968 859 000 -903 617 000 -65 242 000820 Rammetilskudd -1 060 404 000 -986 697 000 -73 707 000821 Konsesjonskraft -25 000 000 -18 000 000 -7 000 000830 Mva-kompensasjon investeringer 0 -40 000 000 40 000 000840 Rentekompensasjon skolebygg/veianlegg -9 824 000 -8 943 000 -881 000

SUM FELLESINNTEKTER -2 064 087 000 -1 957 257 000 -106 830 000

FOLKEVALGTE STYRINGS- OG KONTROLLORGAN

Ansvar110 Støtte politiske partier 1 850 000 1 800 000 50 000110 Felleskostnader politisk virksomhet 2 400 000 2 300 000 100 000110 Fylkestinget 3 125 000 2 950 000 175 000110 Fylkesutvalget 1 700 000 1 700 000110 Fylkestings-/stortingsvalg 50 000 600 000 -550 000110 Fylkesutvalgets disposisjonskonto 400 000 400 000110 Fylkesordføreren 100 000 150 000 -50 000115 Administrasjonsutvalget og HAMU 410 000 325 000 85 000120 Hovedutvalget for kultur og utdanning 1 990 000 1 900 000 90 000125 Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø 2 300 000 2 000 000 300 000130 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 240 000 240 000130 Eldrerådet 240 000 240 000130 Ungdommens fylkesting 300 000 300 000

130 Fellesposter:Lønns- og prisvekst 228 000 228 000

180 Kontrollutvalget 688 000 603 000 85 000180 Fylkesrevisjonen 2 661 000 2 565 000 96 000

SUM FOLKEVALGTE STYRINGS- OG KONTROLLORGAN 18 682 000 18 001 000 681 000



Forslag budsjett Vedtatt budsjett Endring2014 - Drift 2013 - Drift 2013-2014

UTDANNINGAnsvar210 Felleskostnader utdanningsavdelingen 1 558 000 1 473 000 85 000210 Gratis læremidler/digitale verktøy, rett til påbygg 14 766 000 14 766 000 0210 Lønns- og prisreserve videregående opplæring 35 485 000 23 141 000 12 344 000212 Inntak og skoleutvikling 17 658 000 16 859 000 799 000212 Eksamensavvikling 6 630 000 6 048 000 582 000212 Spesialundervisning 11 258 000 10 758 000 500 000212 Kjøp og salg av elevplasser -9 150 000 -12 150 000 3 000 000213 Fagopplæring 116 112 000 102 628 000 13 484 000213 Voksenopplæring 13 668 000 13 347 000 321 000213 Tekniske fagskoler 18 180 000 18 006 000 174 000

215 SMI-skolen 16 604 000 14 000 000 2 604 000219 PP-tjenesten 9 501 000 8 932 000 569 000

SKOLER

221 Vågsbygd videregående skole 58 387 000 56 989 000 1 398 000223 Vennesla videregående skole 56 400 000 57 245 000 -845 000224 Kvadraturen skolesenter 131 599 000 130 541 000 1 058 000227 Tangen videregående skole 102 860 000 98 982 000 3 878 000228 Kristiansand katedralskole Gimle 122 738 000 119 007 000 3 731 000229 Søgne videregående skole 29 252 000 31 859 000 -2 607 000230 Mandal videregående skole 84 453 000 80 865 000 3 588 000233 Byremo videregående skole 16 762 000 14 587 000 2 175 000251 Sirdal videregående skole 8 958 000 8 293 000 665 000260 Lister videregående skole 134 531 000 133 690 000 841 000

Fellesposter210 Drift og vedlikehold bygg 26 143 000 24 996 000 1 147 000210 Leie 16 672 000 15 328 000 1 344 000210 Renter 30 438 000 37 757 000 -7 319 000210 Avdrag 46 672 000 46 558 000 114 000

SUM UTDANNING 1 118 135 000 1 074 505 000 43 630 000




TANNHELSETJENESTEN

310 Tannhelsetjenesten 85 189 000 80 109 000 5 080 000

Fellesposter:310 Drift og vedlikehold bygg 670 000 641 000 29 000310 Leie 5 342 000 5 155 000 187 000310 Renter 180 000 224 000 -44 000310 Avdrag 1 004 000 1 166 000 -162 000

SUM TANNHELSETJENESTEN 92 385 000 87 295 000 5 090 000

REGIONALE TJENESTER

410 Næring og energi 7 150 000 7 306 000 -156 000420 Samferdsel 13 248 000 27 957 000 -14 709 000421 Kollektivtrafikk (AKT) og TT-transport 229 404 000 200 052 000 29 352 000422 Vedlikehold fylkesveier 246 388 000 211 770 000 34 618 000430 Plan og miljø 10 808 000 10 171 000 637 000435 Fylkeskonservatoren 34 481 000 33 244 000 1 237 000445 Kultur 41 742 000 40 799 000 943 000446 Strategi og utvikling 9 880 000 11 245 000 -1 365 000450 Felleskostnader regionalavdelingen 2 346 000 1 331 000 1 015 000453 Utviklingsprosjekter i kommunene 15 000 000 15 000 000

410 Øremerkede midler, kap 551 p 60 -42 390 000 -32 200 000 -10 190 000410 Øremerkede midler, kap 551 p 61 -3 820 000 -5 700 000 1 880 000

410Regional utvikling, disponert næringskapittel 46 210 000 37 900 000 8 310 000

447 Regional utvikling, frie midler 13 500 000 13 500 000

Fellesposter:450 Renter 11 219 000 12 788 000 -1 569 000450 Avdrag 12 746 000 12 026 000 720 000

SUM REGIONALE TJENESTER 647 912 000 597 189 000 50 723 000




SENTRALADMINISTRASJONEN (fellesposter)

Ansvar 6* Stabsenheter 44 004 000 41 403 000 2 601 0006* Saldering – innsparing/rammeendring -2 620 000 -5 226 000 2 606 000

620 Forsikringer 4 300 000 3 406 000 894 000615 Kontingenter, annonsering o.a. 7 670 000 7 200 000 470 000620 Hovedtillitsvalgte 5 520 000 4 187 000 1 333 000620 Personalmessige tiltak/kompetanse 4 550 000 4 550 000620 Fylkeskommunale lærlinger 4 582 000 4 498 000 84 000635 Felles IT-midler 11 685 000 11 685 000632 Pensjon/AFP mv. 14 000 000 7 000 000 7 000 000620 HMS-midler 1 400 000 1 400 000615 Felleskostnader fylkeshuset 6 230 000 5 250 000 980 000645 Felles byggforvaltning – prosjekter 3 500 000 3 500 000645 Leie av lokaler 36 294 000 35 749 000 545 000645 Felles byggforvaltning 26 813 000 25 617 000 1 196 000

Leie og FDV fordelt ut til enheter *) -63 107 000 -61 366 000 -1 741 000

615 Leie administrasjonsbygg 14 279 000 15 265 000 -986 000610 Rentekostnader 9 000 36 000 -27 000610 Avdrag 1 784 000 2 891 000 -1 107 000

SUM STABSENHETER OG FELLESTJENESTER 120 893 000 107 045 000 13 848 000

SUM DRIFTSUTGIFTER FYLKESKOMMUNEN 1 998 007 000 1 884 035 000 113 972 000

Korreksjon for fordelte kapitalkostnader -104 052 000 -113 446 000 9 394 000

BRUTTO DRIFTSRESULTAT -170 673 000 -186 668 000 -15 995 000

FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER910 Renteinntekter -13 800 000 -11 800 000 -2 000 000910 Renteutgifter 41 846 000 50 805 000 -8 959 000910 Avdrag på lån 62 206 000 62 641 000 -435 000

SUM FINANSUTGIFTER/-INNTEKTER 90 252 000 101 646 000 -11 394 000

NETTO DRIFTSRESULTAT -79 880 000 -85 022 000 -5 142 000Netto driftsresultat i prosent av frie inntekter 3,94 % 4,50 %

Overføring til investeringsbudsjettet 71 459 000 40 000 000 32 000 000Overføring av momskomp til invest.budsjettet 40 000 000 -40 000 000Effektiviseringskrav 11 921 000 8 072 000 3 849 000

- Herav fylkestingets disponering i budsjettvedtak 2013 3 500 000 3 050 000 450 000- Herav avsetning til disposisjonsfond 8 421 000 5 022 000 3 399 000

*) Leie og FVD fordelt ut til enheter er sum av leie av lokaler, forsikring og alarmer samt felles byggforvaltning



Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan (Fylkesutvalget har fordelingsfullmakt)

Folkevalgte, styrings- og kontrollorgan (ansvar 1*)Tall i 1000 krRamme 2013 18 001Reduksjon av ramme ifm. valg -550Lønns- og prisvekst (deflator 3 pst.) 524Økning av ramme 707Ramme 2014 18 682

Folkevalgte styrings- og kontrollorgan har en ramme på 18 682 kr for 2014.

Folkevalgte, styrings- og kontrollorganTall i 1000 kr

Ramme 2014

Ramme2013

Endring

Støtte politiske partier 1 850 1 800 50Felleskostnader politisk virksomhet

2 400 2 300 100

Fylkestinget 3 125 2 950 175Fylkesutvalget 1 700 1 700 0Fylkestings-/stortingsvalg 50 600 -550Fylkesutvalgets disp.konto 400 400 0Fylkesordføreren 100 150 -50Administrasjonsutvalget 410 300 110Hovedarbeidsmiljøutvalget 0 25 -25Hovedutvalget for kultur og utdanning,Y-nemnd, klagenemnd

1 990 1 900 90

Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø

2 300 2 000 300

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne

240 240 0

Eldrerådet 240 240 0Ungdommens fylkesting 300 0 300Lønnsvekst 228 228 0Sum folkevalgte styringsorgan

15 333 14 833 500

Kontrollutvalget 688 603 85Fylkesrevisjonen 2 661 2 565 96Sum folkevalgte kontrollorgan 3 349 3 168 181Sum folkevalgte, styrings- og kontrollorgan 18 682 18 001 681

Rammene for politisk aktivitet videreføres på tilnærmet samme nivå som foregående år for utvalgene og rådene, med noen justeringer. Valgbudsjettet reduseres for 2014 og skal dekke enkelte forberedende kompetansehevende tiltak som erfaringsmessig kommer året før neste valg.

Ungdommens fylkesting legges inn som nytt organ og gis et eget budsjett. Det planlegges to ungdommens fylkesting og fire til fem møter i ungdommens fylkesutvalg årlig. I tillegg legges inn midler til kompetansehevende tiltak og aktiviteter ut over møtevirksomheten. Koordinator og

sekretariatsfunksjoner håndteres på administrativt nivå.

Formidling av politiske møter på web ble vedtatt i fylkestinget i desember 2012, men var ikke lagt inn som en del av budsjettet for 2013. Kostnadene for anskaffelse av nødvendig utstyr for og drift av formidlingstjenesten er lagt inn i budsjettet på felleskostnader politisk virksomhet.

Lyttevenn–prosjektet er nå gått over i driftsfase. For å holde lyttevenn-ordningen oppdatert og aktiv, er det behov for en koordinator. Koordinatoren pekes ut av Eldrerådet i Vest-Agder som gjennom eget budsjett finner rom for aktiviteten.

Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Vest-Agder står som arrangør for landskonferansen for fylkesråd for funksjonshemmede i august 2014. Kostnader som kommer på i forbindelse med arrangørrollen tas av rådets budsjett.

Kontrollutvalgets og fylkesrevisjonens budsjett er vedtatt i kontrollutvalget (KU-sak 19/13). Kontrollutvalgets og fylkesrevisjonens ramme øker med henholdsvis 14 pst. og 4 pst.



Utdanning(Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfullmakt)UtdanningTall i 1000 krRamme 2013 1 074 505Lønns- og prisvekst (deflator 3 pst.) 32 235Økte pensjoner 10 100Friskoler -2 575Teknisk fagskole -956Rett til påbygg etter fag-/svennebrev 4 599Justering av underbudsjettert ramme fagopplæring mm. 4 941Endring husleie, renter, avdrag, FDV -4 714Netto ramme 2014 1 118 135

De langsiktige utviklingsplanene for sektoren er beskrevet i Økonomiplan 2014-17 og Strategiplan for utdanningssektoren 2009-17.

Ans. UtdanningTall i 1000 kr

Ramme 2014

Ramme 2013

Endring

210 Felles utd.avd. 16 324 16 239 85210 Lønns- og prisres. 35 485 23 141 12 344212 Inntak og skoleutvikl. 26 396 21 515 4 881213 Fagopplæring 147 960 133 981 13 979215 SMI-skolen 16 604 14 000 2 604219 PP-tjenesten 9 501 8 932 569221260

Videregående skoler 745 940 732 058 13 882Drift 998 210 949 866 48 344FDV 26 143 24 996 1 147Husleie 16 672 15 328 1 344Renter 30 438 37 757 -7 319Avdrag 46 672 46 558 114Sum utdanning 1 118 135 1 074 505 43 630

Inntak og skoleutvikling

Inntak og skoleutvikling (ansvar 212*)Tall i 1000 kr

Ramme2014

Administrasjon 7 518Kompetanse- og utviklingstiltak 3 500Nytt skoleadministrativt system 1 700Felles IKT, lisenser, systemeiransvar 4 940Kjøp og salg av elevplasser -9 150Eksamensavviklling 6 630Spesialundervisning 11 258Netto ramme 26 396

De viktigste kvalitetsfremmende tiltakene i 2014 vil være: Videreføre arbeid med å redusere bruk

av spesialundervisning gjennom økt tilpasning av ordinær undervisning

Videreføre arbeid med en tilbudsstruktur tilpasset elevenes ønsker og arbeidslivets behov

Videreføre arbeid med Vurdering for læring og klasseledelse

Videreføre videreutdanning innenfor statlig ordning

Det pågående arbeidet med utarbeidelse av en skolebruksplan for Kristiansandsregionen videreføres basert på de gitt politiske føringer og kriterier for arbeidet. Kapasiteten ved de fem skolene i Kristiansand og Søgne er i dag sprengt og skolebruksplanen skal utrede løsninger for å imøtekomme den fremtidige elevveksten fra 2020. Søgne videregående skole inngår i arbeidet med en helhetlig skolebruksplan for kristiansandsregionen.

Tilbudsstruktur og elevoppfølgingElever og foresatte skal få god informasjon og veiledning for å kunne foreta riktige valg. Alle ungdommer med opplæringsrett som søker om skoleplass, skal få et tilbud innen skolestart.

Redusert bruk av spesialundervisning kan medføre at budsjettmidler til tilrettelagte grupper omfordeles slik at skolene blir bedre i stand til å tilrettelegge innenfor den ordinære opplæringen.



Inntak og skoleutvikling spesifisertTall i 1000 krAdministrasjon

Lønn Reiser, kurs, utstyr, IKT

7 5187 206

312

Kompetanse- og utviklingstiltak Pedagogiske utviklingsoppgaver Kompetansemidler

3 5001 0952 405

Nytt skoleadministrativt system 1 700Felles IKT, lisenser, systemeieransvar

Kataloger, annonser IKT lisenser Opplæring, kurs IKT

4 940415

4 200325

Kjøp/salg av elevplasser Kjøp av elevplasser fra andre fylker (1) Kristiansand kommune

13 05012 550

500Eksamensavvikling

Lønn Eksamensavvikling og

vurderingsarbeid (2)

10 0302 360

7 670Spesialundervisning

Oppfølgingstjenesten/TO-team Overføring til fylkeskomm. skoler Overføring til friskoler Ny GIV, overgangs-/oppfølg.prosj. (3) Ny GIV, tettere oppfølging av elever (4)

15 708430

7 4573 3713 0001 450

(5) Mva. 610Brutto ramme 57 056Inntekter:

(1) Salg av elevplasser fra andre fylker(2) Eksamensavgift privatister(3) Ny GIV, overgangs-/oppfølgingsprosj(4) Ny GIV tettere oppfølging av elever(5) Mva. ref.

-30 660 -22 200

-3 400-3 000-1 450

-610Netto ramme 26 396

Ungdom i alderen 16-21 år som ikke deltar i ordinær opplæring følges opp av oppfølgingstjenesten (OT). OT har de senere år fått flere lovpålagte oppgaver, og Vest-Agder fylkeskommune har startet et arbeid med å gjennomgå tjenestens oppgaver, resultater og tildelte ressurser.

Den største budsjettposten for seksjon Inntak og skoleutvikling er kjøp og salg av opplæringsplasser. Fylkeskommunen inngår avtaler om kjøp og salg av elevplasser for elever med behov for tilbud som ikke finnes i egen fylkeskommune. Det avtales også kjøp og salg av elevplasser for elever i barneverns-institusjoner. De senere årene har behovet for kjøp av skoleplasser økt og budsjettet for 2014 er styrket med 3 mill. kr. Det er fortsatt behov for ytterligere styrking for å dekke stipulert økning.

Tilskudd til Kristiansand kommune videreføres på samme nivå som tidligere.

Kompetanse- og utviklingstiltakDet er stor søknad til den nasjonale ordningen med videreutdanning, som gir lærerne studiepermisjon med lønn i 75 pst. av normert studietid. Kostnader til vikar deles mellom staten og skoleeier, og fylkeskommunens andel er kr 62 500 per 30 studiepoeng.

Et felles nasjonalt skoleadministrativt datasystem er under utvikling, og planlegges ferdigstilt i 2016. Systemet skal finansieres av fylkeskommunene, og skal gi enklere og mer effektiv dataflyt, både innen hver fylkeskommune og mellom fylkeskommunene. Budsjettet er styrket med 1,7 mill. kr til dette.

Fylkeskommunen vil delta i FoU-prosjektet Evidensinformert kvalitetsarbeid. Et fokusområde i prosjektet er å videreutvikle PULS som redskap for å styrke skolenes interne utviklingsprosesser.

Eksamenskontoret Eksamenskontoret har ansvar for utarbeiding, gjennomføring og sensur av lokal gitt eksamen for elever og privatister i hele fylket og for sentralt gitt eksamen for privatister.

Privatisteksamen utgjør den største delen av arbeidet, og omfanget har økt i gjennomsnitt med 15 pst. de siste årene. For skoleåret 2013-14 er det oppmeldt til sammen 3 697 kandidater som skal gjennomføre 7 545 eksamener. Økninger medfører økt ressursinnsats, og budsjettet er prisjustert med 0,5 mill. kr.

Utredninger Skolebruksplan for

kristiansandsregionen videreføres Skolebruksplan for listerregionen Kjøp og salg av skoleplasser. Vurdere

økonomiske konsekvenser av trender og endret inntaksreglement.

Toårig løp innen utdanningsprogram for studiespesialisering

Vg3 i skole for ungdom som ikke får læreplass



Fagopplæring

Fagopplæring (ansvar 213*)Tall i 1000 kr

Ramme2014

Administrasjon 8 337Fagopplæring i bedrift 98 810Prøvenemnder, drift 9 965Kvalitetsutvikling/kompetanseutvikling 500Gjestelærlinger -1 500Voksenopplæring 13 668Fagopplæring 18 180Netto ramme 147 960

Den største budsjettposten innenfor fagopplæringen er tilskudd til lærebedrifter. De nasjonalt fastsatte tilskuddssatsene er som følger:

Lærlinger med opplæringsrett:2+2-modellen = kr 4 697 per måned1+3-modellen = kr 6 263 per måned0+4-modellen = kr 7 046 per måned For voksne lærlinger utbetales kr 2 685 per måned. En forventet økning på satsene fra 2014 er lagt inn i budsjettet.

Fagopplæring, spesifisertTall i 1000 krAdministrasjon

Lønn Reiser, kurs, utstyr, IKT

8 3378 007

330

Fagopplæring i bedrift Tilskudd til lærebedrifter Restteori lærlinger

98 81097 6101 200

Prøvenemnder (1, 2) 11 265Kvalitetsutvikling 500Gjestelærlinger

Kjøp lærlingplasser fra andre fylker (3)6 0006 000

Voksenopplæring Lønn Voksenopplæring Karrieresenter

13 668506

7 9495 213

Fagskole Lønn og administrasjon Fagskole

18 180308

17 872(4) Mva. 30

Brutto ramme 156 790Inntekter:

(1) Egenandel prøvenemnder(2) Fra andre fylkeskommuner(3) Salg av lærlingplasser(4) Mva. ref.

-8 830-300

-1 000-7 500


Det knyttes usikkerhet til tallene, da det ikke er mulig å ha full kontroll på hvor mange lærekontrakter som inngås. Det har vært en nedgang i antall lærekontrakter i 2013 sammenlignet med rekordåret 2012. Fylkeskommunen godkjenner lærekontrakter med kandidater med og uten opplæringsrett.

Fremover forventer en at flere ungdommer vil velge alternative opplæringsmodeller, hvor mer av opplæringen foregår i bedrift. Dette gjenspeiles i utbetaling av lærlingtilskudd, ved at de månedlige utbetalingene for disse kontraktene er høyere enn normalmodellen (2+2). Dette betyr at tilskuddsutbetalingene vil øke, selv om antall lærekontrakter er uendret.

Det viktigste kvalitetsfremmende tiltaket som planlegges gjennomført i 2014, er implementeringen av nytt kvalitetssystem for fagopplæring på Agder. Arbeidet starter høsten 2013 og vil vedvare ut 2014. Kvalitetssystemet blir politisk behandlet høsten 2013.

Det forutsettes at all opplæring til lærlinger som følger hovedmodellen, gis innenfor rammen av basistilskuddet. Beløpet som er avsatt til restteori, dvs. teorifag lærlingen må bestå for å kunne gå opp til fag-/svenneprøve, gjelder tilbud i fellesfag, 1+3-modell i betong, samt til lærlinger som følger avviksmodeller.

Til tross for at Vest-Agder har et stort volum på lærlinger, er det behov for flere læreplasser, spesielt innenfor offentlig sektor. Det er også behov for flere opplæringsplasser for lærekandidater innenfor de fleste fag. Arbeidet med å fremskaffe slike plasser intensiveres i 2014 i tråd med intensjonene i en ny samfunnskontrakt som ble inngått våren 2012. Departementet og alle organisasjonene i arbeidslivet har skrevet under en kontrakt med mange mål og tiltak, som bl.a. skal føre til 20 pst. økning i antall lærekontrakter i planperioden. I tillegg skal andelen lærlinger som fullfører og består fag-/svenneprøve, samt antall voksne som tar fag-/svenneprøve, økes.



Praksisbrevordningen vil bli utredet i 2014. Likeså vil en i 2014 utarbeide ny lokal formidlingsforskrift som skal tre i kraft neste år.

Budsjettet til lærlinger er økt med 8,7 mill. kr for å dekke forventet økning i antallet. Det er fortsatt en stipulert underdekning på 0,5 mill. kr.

FagskolenInnsøking og studenttall til Fagskolen i Kristiansand har økt de siste årene. I 2013 har fagskolen 310 studenter hvorav 40 pst. på tekniske deltidsstudier. Selv om det for 2013 ble opprettet en ekstra klasse på deltid, er det fortsatt ventelister på flere av studiene.

I statsbudsjettet for 2014 er beløpet til fagskoler i Vest-Agder 17,4 mill. kr. Når beløpet korrigeres for deflatoren, betyr det at rammen reelt sett er redusert med 1 mill. kr i forhold til 2013.

I henhold til vedtak i økonomiplan 2013-16, (FT 70/12) er fagskolen økt opp til 1 mill. kr til en ekstra deltidsklasse.

Karrieresentrene/VoksenopplæringenAntall karriereveiledningssamtaler vil i 2013 bli på samme nivå som i 2012, ca. 3000 samtaler. Dette viser at karrieresentrene har nådd taket for hvor mange karriereveiledningssamtaler som kan gjennomføres med nåværende stillingsramme. Etterspørselen er fortsatt økende, og i Kristiansandsregionen er det nå ca. en måneds ventetid for samtale.

En økt andel innvandrere i voksenopplæringen, mange med svake norskferdigheter, krever økt ressursinnsats for å unngå frafall og stryk. Mange har også større behov for faglig og sosialpedagogisk rådgiving for å gjennomføre opplæringen og komme seg videre i arbeid. Dette arbeidet vil ha et særlig fokus de nærmeste årene.

PP-tjenesten (pedagogisk-psykologisk tjeneste)

PP-tjenesten (ansvar 219*) RammeTall i 1000 kr 2014Lønn og adm. kostnader 8 959Øvrige kontorholdskostnader 542Netto ramme 9 501

PP-tjenesten har ansvar for elever i videregående opplæring som har behov for spesiell tilrettelegging og oppfølging i skole eller bedrift. Tjenesten utreder elevens eller lærlingens lærevansker, og gir sakkyndig vurdering. Denne legges til grunn for skolenes og lærebedriftenes arbeid med tilrettelegging for elevene og lærlingene. PP-tjenesten bistår også elever, foresatte, skoler og bedrifter med råd og veiledning i forhold til tilpasset opplæring for den enkelte, samt på systemnivå i forhold til skolene.

PP-tjenesten har organisert seg i to team for bedre å kunne utnytte sin kompetanse til beste for skoler, elever og lærlinger. Hovedkontoret ligger i Kristiansand, og avdelingskontoret ligger i Lyngdal. Et av fokusområdene til PP-tjenesten, er systemarbeid mot skolene og kompetanseheving på skole- og lærernivå.

Tjenesten tilbyr ulike kurskonsepter til skolene. Det er mange skoler som har benyttet seg av dette, og tjenesten ønsker å videreutvikle disse konseptene med tanke på flere emner og ulike lengder på kursene. PP-tjenesten er opptatt av læringsutbytte for den enkelte elev, læringsmiljøet på skolen og å få flest mulig elever til å gjennomføre videregående opplæring. Denne kompetansehevingen vil være et viktig bidrag til dette.

PP-tjenesten har i 2013 vært opptatt med å bygge opp et godt internt kvalitetsstyringssystem og arbeider derfor mot en ISO 9001-sertifisering av tjenesten foretatt av Det Norske Veritas.



De videregående skoleneBudsjettet til de videregående skolene er økt med 13,9 mill. kr i 2014. Høyere pensjonskostnader utgjør 9,1 mill. kr. Øvrig økning skyldes årets lønnsoppgjør og tilpasninger i budsjettet ut fra tilbudsstrukturen 2013-14.

Etter befolkningsprognosen er det forventet en liten nedgang i elevtallet skoleåret 2014-15. Dette innebærer en reduksjon i det ordinære klassetallet på fem klasser. I tilbudsstrukturen for neste skoleår er fire klasser alternativ Vg3 i skole for lærlinger uten læreplass inkludert. I tillegg kommer tre klasser påbygg til generell studiekompetanse til lærlinger som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring.

Ny inntaksforskrift kan imidlertid medføre endringer og nye behov for organisering av elever som skal tas inn etter en fortrinnsrett. Det kan derfor bli endringer i antallet tilrettelagte grupper. Endelig struktur kan ikke fastsettes før søkertallene er klare.

Lønns- og prisreserveLønnsoppgjøret i 2014 er et hovedoppgjør. I statsbudsjettet er det forventet en lønnsvekst på 3,5 pst. i 2014. Denne veksten er det tatt høyde for i lønns- og prisreserven. I tillegg er det som tidligere lagt inn et beløp til fleksibelt inntak og dekning av utstyrsbehov og tilpasninger av lokaler i forbindelse med nye klasser. Gjennomføringsklassene og overførte statlige midler til rett til påbygging etter fagbrev er budsjettert med henholdsvis 3 mill. kr og 4,6 mill. kr. For våren 2014 er det lagt inn 0,4 mill. kr til Vg3 i skole til igangsatte tiltak. Videre er det lagt inn 0,5 mill. kr til sjøkurs ved Sørlandet Maritime skole, jf. vedtak i økonomiplan 2013-16, (FT-70/12). Samlet foreslås avsatt 35,5 mill. kr.

Videregående skoler

Driftsrammer Budsjett 2014

Budsjett 2013 Endring

Klasser KlasserEndring

Tall i 1000 kr 2013/14 2012/13

221 Vågsbygd videregående skole 58 387 56 989 1 398 22,0 22,0 0,0

223 Vennesla videregående skole 56 400 57 245 -845 29,5 31,0 -1,5

224 Kvadraturen skolesenter 131 599 130 541 1 058 70,0 71,5 -1,5

227 Tangen videregående skole 102 860 98 982 3 878 58,5 57,5 1,0

228 Kristiansand katedralskole Gimle 122 738 119 007 3 731 60,0 58,0 2,0

229 Søgne videregående skole 29 252 31 859 -2 607 14,5 16,5 -2,0230 Mandal videregående skole 84 453 80 865 3 588 44,0 43,0 1,0

233 Byremo videregående skole 16 762 14 587 2 175 9,0 8,5 0,5

251 Sirdal videregående skole 8 958 8 293 665 3,0 3,0 0,0

260 Lister videregående skole 134 531 133 690 841 67,0 69,0 -2,0

Gjennomføringsklasser 2,0 2,0 0,0Sum videregående skoler 745 940 732 058 13 882 379,5 382,0 -2,5

Gjennomføringsklassene budsjetteres i lønns- og prisreserven.



Kristiansand katedralskole Gimle

GjennomføringSkolen vil systematisk følge opp elever som uteblir fra undervisning. Tett samarbeid med foresatte til elever under 18 år, anmerkninger for ureglementert fravær og tidlig varsling til kontaktlærer eller avdelingsleder, vil være elementer i dette arbeidet.

LæringsutbytteOpplæringen skal i større grad tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. Skolen ønsker å bruke ressurser på organisatorisk differensiering. Antall elever per gruppe vil så langt det er mulig reduseres i krevende fag. Felles modeller for støtteundervisning skal prøves ut. Minoritetsspråklige elever i ordinære klasser skal tilbys ekstra norskopplæring. Kontaktlærere med stort oppfølgingsansvar får maks åtte elever.

LæringsmiljøLæringsmiljøet på KKG skal være trygt, utfordrende og inkluderende. Skolen har en møtestruktur som sikrer systematisk oppfølging og omtanke for den enkelte elev og klasse. Klasselærerråd drøfter og iverksetter tiltak som styrker felles læringskultur, f.eks. markering av begynnelse og slutt på alle timer og ved at mål for timen synliggjøres. Politisk kvarter, Jammen (musikk-, dans-, dramatilbud), Den kulturelle skolesekken,

arrangementer på biblioteket, Beatuka og Internasjonal uke har tilbud på tvers av klasser og utdanningsprogram og bidrar til felles opplevelser.

Elevene skal delta i vurdering av eget læringsarbeid. Når elevene kjenner og forstår kriteriene for vurdering i fagene, vil det motivere for målrettet læringsarbeid. Vurderingsformene legges inn i halvårsplanene som drøftes med elevene, og det utvikles gode, læringsfremmende tilbakemeldingsmetoder gjennom samarbeid i fagseksjonen og dialog med eleven.

Vågsbygd videregående skole

GjennomføringEn av de viktigste grunnene til at elever ikke fullfører, er at de ikke får karakter pga. for høyt fravær. Skolen vil derfor være enda mer systematisk i oppfølgingen av fravær.

LæringsutbytteGjennom opplæring i studieteknikk skal elevene får økt forståelse for egen læring og bli bedre til å forstå og huske tekster de leser. Skolen har arbeidet med et system for forbedring av grunnleggende ferdigheter i lesing. Dette skal nå følges systematisk opp av fagkontakt og de enkelte lærerne, noe som vil gi bedre læringsresultater.LæringsmiljøElevene må være til stede når undervisningen begynner. Skolens ledelse vil være i korridorene før undervisningen starter på morgenen og etter midttimen.

Kvadraturen skolesenter

LæringsutbytteFagsamarbeid skal gi lærerne en bredere kunnskapsbase innen eget fag tilpasset skolens elever og programområder. Samarbeidet skal bidra til å finne løsninger knyttet til elevenes faglige utfordringer, noe som øker sannsynligheten for at elevene skal bestå.

LæringsmiljøEt godt lærersamarbeid er nødvendig for profesjonsutvikling på egen skole. Skolen vil utvikle en god kultur for kollegabesøk, felles refleksjon og samarbeid om god undervisningspraksis.

Skolen vil legge til rette for at elevene i enda større grad skal oppleve gleden ved å mestre. Opplæringen skal ha struktur, variasjon og mangfold i arbeidsmåter og progresjon tilpasset den enkelte elevs nivå, slik at elevene presterer i forhold til hva som kan forventes ut fra evner og forutsetninger.



Ledelse og kompetanseKlasseledelse settes i enda større grad i system. Lærerne har sammen med elevene utarbeidet felles regler for klassen, og de har tydelig oppstart og avslutning av timene. Lærerne skal være motiverende, ha god struktur, og en positiv og støttende relasjon til elevene, med tydelige forventninger.

Tangen videregående skole

LæringsmiljøDet overordnete tiltak er implementering av skolens retningslinjer for god undervisning, Tangenstandard, som vektlegger standardisering av undervisning, høyt faglig fokus, tydelig klasseledelse, gjennomgående vurderingspraksis og lærernes relasjonskompetanse som avgjørende for kvaliteten. Tangenstandard setter rammene for all undervisningspraksis ved skolen. Implementering vil i hovedsak skje gjennom kollegaveiledning og kompetanseheving.

For skoleåret 2013-14 prioriteres lærernes relasjonskompetanse og høy vurderingskvalitet i alle fag.

GjennomføringSkolen skal prøve ut en ny organisering for minoritetsspråklige som mangler grunnleggende ferdigheter i norsk. En høy andel minoritetsspråklige stryker i matematikk og/eller naturfag. Tilbudet så langt for de minoritetsspråklige har vært en ekstra undervisningstime utenfor ordinær timeplan. Skoleåret 2013-14 organiseres undervisningen innenfor ordinær timeplan, med norsklærer til stede to timer i uken.

Vennesla videregående skole

GjennomføringSkolen skal etablere rutiner for oppfølging av elever som ligger i faresonen for stryk/ikke bestått. Elever i faresonen skal følges tett opp via samtaler med faglærer, kontaktlærer, rådgiver og eventuelt kontakt med hjemmet. Læringsmiljø

Fellesfagene og programfagene skal kobles tettere sammen slik at samarbeid om yrkesretting på tvers av fagseksjonene blir vanlig praksis. Undervisningsopplegg skal utarbeides i fellesskap mellom programfag- og fellesfagslærere, og disse skal deles i kollegiet.

Arbeidet med egenvurdering styrkes. Eleven skal jevnlig vurdere sitt arbeide og reflekterer over om han/hun har forstått, hvordan oppgaven er utført, og få forståelse av hvordan dette bidrar til økt læring.

Ledelse og kompetanseKompetansespredning skal styrkes. På den enkelte avdeling skal lærerne skolere hverandre, med utgangspunkt i områder hvor lærerne har sine sterke sider.

Søgne videregående skole

LæringsmiljøKlasseledelse er det viktigste satsingsområdet for Søgne videregående skole. Det skal utvikles klare felles standarder for god undervisning, bl.a. gjennom felles rutiner og regler i alle klasseteam, samt gode relasjoner til lærere.

Den praktiske opplæringen ved skolen skal styrkes gjennom yrkesretting av fellesfag. Kompetanse fra fellesfag skal bli brukt og komme til nytte i opplæringen i programfagene og i yrkesutøvelsen innenfor de relevante yrker.

Tilpasset opplæring skal utvikles videre. Den enkelte elev skal få læringsmål som han/hun faktisk kan klare. I planlegging av undervisning skal lærere i samarbeid komme frem til metoder som gir den enkelte elev mestring og læring.

Elevene må øke bevisstheten rundt egen læringsprosess. I arbeidet med egenvurdering skal elever og lærere få felles forståelse av hva egenvurdering innebærer. Felles rutiner for egenvurdering skal utarbeides, og erfaringsdeling for bruk av egenvurdering settes i system.



Mandal videregående skole

LæringsutbytteSkolen vil etablere en kultur for analyse og vurdering på alle nivå av tilgjengelig informasjon, f.eks. eksamensresultater, elevundersøkelsen, elevenes inntakspoeng m.m. Dette skal resultere i konkrete forbedringspunkter for undervisning, vurdering og tilpasset opplæring. Hensikten med analyse av resultater skal alltid være at skolen som organisasjon kan forbedre sin praksis.

LæringsmiljøUndervisningskvaliteten skal forbedres gjennom systematisk deltakelse fra ledere og elever. Skolevandring gjennomføres i alle avdelinger, med besøk i klassen fra avdelingsleder og en kollega. Alle lærere skal gjennomføre undervisningsevaluering i sine klasser.

Byremo videregående skole

LæringsmiljøPlan for elevenes psykososiale miljø skal forankres i skolens daglige drift. Med positivt fokus vil skolen gjennomføre systemrettet arbeid og tiltak for å sikre gode sosiale relasjoner og trygge rammer.

Skolen vil sette enda større trykk på å utvikle en vurderingskultur som fremmer læring. Seks lærere skoleres gjennom programmet Vurdering for læring. Vurdering skal settes på agendaen i samarbeidsmøter, slik at kunnskap og metode kan spres til alle lærere. Det skal utarbeides en standard som kvalitetssikrer vurderingsarbeidet på alle avdelingene.

Lister videregående skole

GjennomføringSkolen vil videreføre satsingen på systematisk elevoppfølging med vekt på fraværsoppfølging, teamarbeid med tettere oppfølging av den enkelte elev, en ledelse som er ”tett på”, økt tilpasset opplæring og reduksjon av antall elever med spesialundervisning.

LæringsmiljøUndervisningskvaliteten skal styrkes ved å videreutvikle og implementere et helhetlig system for kvalitet i undervisningen. Dette skal inneholde kjennetegn for god undervisning, undervisningsevaluering, skolevandring (utprøving), medarbeidersamtaler og lærersamarbeid.

Sirdal videregående skole

GjennomføringDen enkelte elev skal følges tett opp, bl.a. gjennom etablerte rutiner for kontakt mellom elev og kontaktlærer/faglærer og mellom skole og foresatte. Skolen skal være bevisst på å oppdage feilvalg, og veilede til andre, riktige valg tidlig.

LæringsutbytteElevene skal få hjelp til å sette individuelle mål for faglige og idrettslige prestasjoner. Et eget skjema for oppfølging etter veiledningssamtaler videreutvikles, og brukes aktivt i fag og fagsamtaler. Timeplan og samspill i undervisning i idrettsfagene videreutvikles for å gi eleven en best mulig totalsituasjon og idrettslig utvikling.

LæringsmiljøSVS-loven tas aktivt inn i de ulike delmiljøene i skolemiljøet; klassemiljøene, idrettsmiljøene og blant de ansatte. Skolen har fokus på å bruke undervisningsmetoder som engasjerer, gir helhetlig kompetanse, utnytter alternative muligheter, som gir godt samarbeid mellom elever og lærere.



SMI-skolen (opplæring i sosiale og medisinske institusjoner)

LæringsmiljøSMI-skolen (ansvar 215*) RammeTall i 1000 kr 2014Administrasjon (lønn, reiser, kurs, utstyr, IKT) 14 850Lillebølgen (1) 1 982Barnevernsundervisning (2) 5 175Brutto ramme 22 007Inntekter:

(1) Refusjon fra Kristiansand kommune(2) Refusjon fra andre fylkeskommuner

-5 403-1 211-4 192

Netto ramme 16 604

Skolen vil styrke den faglige og sosiale kartleggingen av elevene. Skolen har tatt i bruk Kartleggeren for faglig måling (digitalt kartleggingsverktøy). Alle lærere skal ha nødvendig kompetanse for å gjennomføre kartlegging og tolke resultatet. På denne måten kan det settes realistiske og riktige mål og det blir enklere å tilrettelegge undervisningen og måle utviklingen hos den enkelte elev (kvalitetssikring).

Alle elevene på SMI-skolens ungdomsavdeling har ulike sosiale vansker. Skolen vil styrke elevenes sosiale kompetanse, slik at de kan tilbakeføres til sitt ordinære skoletilbud. Skolen skal utarbeide og implementere en egen sosialplakat for de ansatte i møte med elevene. Alle elever skal ha individuelle mål for sosial utvikling i sine planer.

Budsjettet til undervisning innenfor barnevern er økt med 1,5 mill. kr, 0,5 mill. kr lavere enn antatt behov.

Investeringer - utdanning(Se omtale av prosjektene under økonomiplandelen)

ProsjekterTall i 1000 kr

Ramme2014

Mandal vgs. 82 000Miljøtiltak skolebygg 7 000Sum prosjekter 89 000*) Lånefinansiering 71 200*) Finansiering med mva. komp. 17 800*) Planlagt finansiering er en foreløpig fordeling av fylkeskommunens totale investeringsportefølje. Finansiering vil bli gjennomført i henhold til fylkestingets vedtak i budsjettskjema 2A i årsavslutningen.



Regionale tjenesterRegionale tjenesterRamme 2013Tall i 1000 kr

597 189

Overført til fellestjenester -480Lønns- og prisvekst (deflator 3 pst.) 17 511Økt pensjon 1 735Økning statsbud. Drift/vedlikehold fylkesvei 13 139Økning ifm Co2-avgift 105Økning 0,5 mrd. ifm. NTP - fylkesvei 23 096Justering for reel lønns- og prisvekst -3 534Reduksjon av fordelte kostnader -849Ramme 2014 647 912

Hovedutvalget for samferdsel, areal og miljø har fordelingsfullmakt innenfor regionalavdelingen generelt; samferdsel, kollektivtrafikk, fylkesvei, plan og miljø. Hovedutvalget for kultur og utdanning har fordelingsfordelingsfullmakt innenfor fylkeskonservatoren, arkiv, bibliotek, museum og kultur, mens fylkesutvalget har fordelingsfullmakt innenfor utviklingsprosjekter i kommunene, samt næring og energi.

AnsvarRegionale tjenester Tall i 1000 kr

Ramme 2014

Ramme 2013

Endring

410 Næring og energi 7 150 7 306 -156420 Samferdsel 13 248 27 957 -14 709421 Kollektivtrafikk 229 404 200 052 29 352422 Fylkesveier 246 388 211 770 34 618430 Plan og miljø 10 808 10 171 637435 Fylkeskonservatoren 34 481 33 244 1 237445 Kultur 41 742 40 799 943446 Strategi- og utvikling 9 880 11 245 -1 365447 Regionalutviklingsm. 13 500 13 500 0450 Adm. og felleskostnader 2 346 1 331 1 015453 Utviklingsprosjekter i

kommunene15 000 15 000 0

Sum 623 947 572 375 51 572Renter og avdrag 23 965 24 814 -849Netto ramme 647 912 597 189 50 723

Nærings- og energiseksjonen

Den fylkeskommunale rammen i 2014 er på samme nivå som i 2013. Tabellen under viser total disponering av 551.60 midler (ordinære regionalutviklingsmidler fra KRD), 551.61 midler (kompensasjon for arbeidsgiveravgift) og midler fra Landbruks- og matdepartementet.

Ansvar 410Tall i 1000 kr

551.60(1)

551.61LMD

(2),(3)

VAF- bud.

SUM2014

Administrasjon 0 0 3 635 3 635Kompetanse 10 380 0 730 11 110Kommunikasjon 650 0 100 750Nyskaping 17 120 0 1 270 18 390Internasjonalisering 1 600 0 105 1 705Reiseliv 4 450 0 330 4 780Energi og klima 1 190 0 980 2 170Infr.str./lokale fortrinn 7 000 3 820 0 10 820Landbruk 0 640 0 640Sum ramme 42 390 4 460 7 150 54 000

1) Dette er beløpene i statsbudsjettet for 2014.2) Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift (3 400, som gjelder

kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal). Beløp fastsettes våren 2014.

3) Bevilgning fra Landbruks- og matdepartementet på 0,64 mill. kr til rekruttering og kompetanse-bygging i landbruket med beløp som i statsbudsjettet for 2013.

NyskapingEtablerersenter Vest-Agder (EVA) IKS. Et viktig satsingsområde i 2014 blir å fortsette videreutviklingen av EVA som et ressurs- og kompetanse-/kunnskapssenter for etablerervirksomhet i hele fylket i samarbeid med det øvrige virkemiddelapparatet i landsdelen. EVA-tilbudet skal intensiveres i indre bygder i nært samarbeid med næringshagene. Siktemålet er flere og bedre nyetableringer i hele fylket gjennom behovsrettet nyskaping, kompetanse- og kunnskapsbygging.


Ansvar 410* RammeTall i 1 000 kr 2014Administrasjon 3 635Kompetanse 730Kommunikasjon 100Nyskaping 1 270Internasjonalisering 105Reiseliv 330Energi & klima 980Netto ramme 7 150


Lister nyskaping AS ivaretar fylkeskommunens satsing på nyskaping i regionen. Kommunene er viktige samarbeidspartnere, sammen med SIVA (selskapet for industrivekst). Nyskapingssenteret er operatør for regionale innovasjonstiltak, og sammen med SIVAs nye næringshageprogram har fylkeskommunene fått et regionalt ansvar og en ledende rolle. Ambisjonene om å videreutvikle dette nyskapingsarbeidet er høye. Vest-Agder fylkeskommune og kommunene deltar i denne satsingen. Fylkesrådmannen foreslår at budsjettet til Lister nyskaping økes med 0,4 mill. kr for 2014.

Et tilsvarende opplegg er gjennomført i Lindesnesregionen med Lindesnes-regionen næringshage AS, som er den regionale utviklingsaktøren. Denne næringshagen er også med i SIVAs nye næringshageprogram og har derfor fått samme anmodning fra SIVA, som er beskrevet over. Derfor foreslås en økning med 0,2 mill. kr til dette formålet for 2014.

Energi og klimaDette er et område som vil kreve stadig økende ressurser fremover, noe som kan begrunnes med høy samfunnsøkonomisk gevinst.



Nærings- og energiseksjonen, spesifisertTall i 1000 krAdministrasjon 3 635Kompetanse (2)

Kulturbasert næringsutvikling Næringsfond Lister og Lindesnes NODE - RUP EYDE - RUP Lokal mat Agder - RUP Landbruk/opplevelser - RUP Unge rollemodeller - RUP Fleksibel fagutdanning - RUP Connect Sørlandet Innovasjon Norge Agder - inklusiv reiseliv Ufordelte prosjektmidler

11 110270800

1 440420291128240240120

3 6003 561

Kommunikasjon (2), (3) Arena DIGIM - RUP Konjunkturbarometeret - RUP Ufordelte prosjektmidler

750300120330

Nyskaping (2) EVA Kulturbasert næringsutvikling Næringsfond Lister og Lindesnes Lister nyskaping Lindesnesregionen næringshage Innoventus regional utvikling Innoventus FoU - RUP Innoventus industri - RUP Coventure/FoU – inkl. - RUP Ungt entreprenørskap - RUP Innovasjon Norge Agder, inkl. EVA Ufordelte prosjektmidler

18 390900100800

2 2001 050

600700

1 000900550

5 0004 590

Internasjonalisering (2) Rekruttering kandidatbedrifter Identifisere markedsmuligheter Næringsrettet bistand – kompetanse/kunnskap Profilering, samarbeid, ufordelte prosjektmidler mm.

1 705250150270

1 035Reiseliv (2)

VisitSørlandet – landsdelprofilering - RUP Arena USUS Kompetanseutvikling/bedriftsstipendiat Reiselivsutvikling og ufordelte prosjektmidler

4 7803 000

300400

1 080Energi (2)

Klimapartner - RUP Ventus Offshore - RUP Oljefri – RUP Miljøledelse - RUP Bioforsk – RUP Agder Wood-prosjekt Ufordelte prosjektmidler

2 170300180150180180270910

Infrastruktur/lokale fortrinn (2),(3) Merkur, servicetilbud Strømsvika Sirdal Eiken – næringsarealer Kvås laksetrapp Krypsiv - RUP Kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift Naturarven/ufordelte prosjektmidler

10 820200500300

1 5001 100

1283 4003 692

Landbruk (4) Kompetanse-/kunnskapsbygging Rekruttering og likestilling

640320320

(1) Mva 610Brutto ramme 54 610Inntekter

(1) Mva. komp.(2) 551.60-midler(3) 551.61-midler(4) Øvrig statstilskudd landbruk

-47 460-610

-42 390-3 820




Samferdsel/infrastrukturSamferdsel (ansvar 420*)Tall i 1000 kr

Ramme2014

Administrasjon 7 843Forvaltning, utvikling og samarbeid 605Trafikksikkerhetsarbeid 4 000Bestillings- og spesialtransport 17 100Elevtilbud skoleskyss videregående skole 800Kollektivtrafikk – AKT 178 150Skoleskyss AKT 34 154Fylkesveier eksl ferjedrift 223 579Ferjedrift 22 809Netto ramme 489 040

Samferdselsområdet i Vest-Agder er delt inn i fire hovedområder

Samferdselsseksjonen i fylkeskommunen, som har et overordnet planleggings- og forvaltningsansvar. I tillegg ligger ansvaret for ferjetrafikken her.

Oppfølging av kollektivtrafikken er skilt ut, og blir driftet av Agder kollektivtrafikk AS (AKT).

Fylkesveiene med drift, vedlikehold og investeringer. Vest-Agder fylkeskommune har inngått budsjett- og ytelsesavtaler som regulerer samarbeidet med Statens vegvesen region sør.

Areal- og transportplansamarbeidet i kristiansandsregionen (ATP). Arbeidet har fokus på bærekraftige areal- og transportløsninger i regionen, med spesielt fokus på kollektiv, sykkel og gående.

Bymiljøpakke for kristiansandsregionen skal avløse samferdselspakke 1. I pakken skal store og tunge transportløsninger i kristiansandsregionen løses.

SamarbeidsprosjekterFylkeskommunen har et stort engasjement i Jernbaneforum sør. Denne aktiviteten opprettholdes i årene som kommer, med fokus på sammenkobling av Vestfold- og Sørlandsbanen. I tillegg er fylkeskommunen engasjert i Nordisk transportpolitisk nettverk og andre samarbeidsprosjekter.

Areal og transportplan - samarbeidetVest-Agder fylkeskommune er en sentral deltaker i ATP -samarbeidet som består av alle de seks kommunene som omkranser Kristiansand, samt Kristiansand og de to fylkeskommunene. Sekretariatet for ATP- samarbeidet er et partnerskap mellom Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune.

Samferdselsoppgaver, spesifisertTall i 1 000 kr

Ramme2014

Administrasjon Lønn og kontorhold Div. fellesutgifter (1)

7 9137 843

70Forvaltning, utvikling og samarbeid

Jernbaneforum sør ATP-samarbeidet

835285550

Trafikksikkerhetsarbeid 0-visjonsprosjektet, Lister 0-visjonsprosjektet, indre Agder 0-visjonsprosj. Søgne/Songdalen TRAFO 18+-prosjektet Trygg trafikk

4 000725400500825900650

Kollektivtrafikk (3) Tilskudd AKT AS Skoleskyss utbetalt av VAF Skysstilskudd elever vgs Bestillings- og spesialtransport

(TT-transport)

230 204178 15034 154

800

17 100Fylkesveier

Drift og vedlikehold vei Fergedrift

246 388223 57922 809

Mva.(2) Mva. fylkesvei(3) Øvrig mva.

47 10045 7001 400

Brutto ramme 536 440Inntekter:(1) Løvyegebyrer(2) Mva. komp. fylkesvei(3) Øvrig mva. komp.

-47 400-300

-45 700-1 400

Netto ramme 489 040

Økonomien i samarbeidet består av årlig tilskudd fra medlemmene samt belønningsmidler fra staten.

Oppfølgingen av belønningsavtalen er en hovedsak for ATP- samarbeidet. Belønningsmidlene kanaliseres fra Vest-Agder fylkeskommune (som er mottaker av midlene) til de som er ansvarlig for å utføre deloppgavene.

Det gjenstår i 2013 fremdeles midler fra belønningsavtalen 2009-12, som skal benyttes til prosjekter som ennå ikke er ferdigstilt.

Regjeringen har som mål at veksten i persontransporten i storbyene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gående.



Det er satt av 673,1 mill. kr til belønningsordningen for kollektivtrafikk og mindre bilbruk i storbyområdene. Det er en økning på 262,1 mill. kr i forhold til 2012.

Kristiansand kommune og Vest-Agder fylkeskommune søkte om nye belønningsmidler for mellomperioden 2013-16 frem til en bypakke kommer på plass. Regjeringen har nå bevilget 285 mill. kr i nye belønningsmidler til kristiansandsregionen for 2013-16. Målsettingen i avtalen er null vekst i personbiltrafikken i perioden.

Belønningsmidlene sikrer bl.a. opprettholdelse av nivået på kollektivtilbudet i regionen frem til en bypakke iverksettes.

Kollektivtrafikk

Bussdrift – Agder kollektivtrafikk AS (AKT)Forsøksprosjektet Samordning av bestillingstransport og TT-transport (SAM-prosjektet) er bl.a. videreført i helårstilbud på TAXUS Mandal. Etablering av et minimumstilbud i aktuelle kommuner bør vurderes med sikte på videre samordningseffekt.

AKT er et administrasjonsselskap som styrer kollektivtrafikken på vegne av eierne. Styret i AKT vedtar endelig budsjett for selskapet basert på de bevilgninger selskapet får fra Vest-Agder fylkeskommune, Kristiansand kommune, Aust-Agder fylkeskommune og ATP-samarbeidet. Fra 1. juli 2013 gikk Aust-Agder fylkeskommune inn på eiersiden. Vest-Agders bevilgning til selskapet nedfelles i en avtale som skrives på bakgrunn av fylkestingets budsjettvedtak.

Fylkeskommunens tilskudd til Agder kollektivtrafikk AS i 2014, er på 178,2 mill. kr inkl. lønns- og prisjustering på 3 pst. (deflator). Bevilgningsnivået økes i 2014. Det settes av 3,5 mill. kr (halvårsvirkning) for å gi mulighet til å følge opp listerrådets rapport om ruteforbedringer etter at ny Fv465 åpnet for noen år siden. I tillegg er det satt av 2 mill. kr til midtskyss og 0,75 mill. kr til å følge opp kravet om setebelter i buss. Det er også avsatt 34,2 mill. kr til

dekning av skolekjøring. Dette beløpet er også deflatorjustert, og utbetales direkte fra fylkeskommunen pga. momsregelverk.

KVU for kristiansandsregionen viser store trafikk- og fremkommelighetsutfordringer for regionen fremover. De planlagte veiutbyggingene vil ikke komme tidsnok eller være omfattende nok til å ta forventet trafikkvekst. Kollektivtransporten må derfor ta større andeler av transportbehovet. Nye busspassasjerer krever økte bevilgninger, siden billettinntektene bare dekker deler av reelle transportkostnader.

Ved utgangen av 2013 er 35 mill. kr av kollektivtilbudet i kristiansandsregionen finansiert av belønningsmidler. Vekst i bruk av belønningsmidler i 2013 må ses i sammenheng med innføring av tidsdifferensiert bompengeordning. Dette skal redusere personbiltrafikken, og øke etterspørselen etter kollektivtilbud. Beregninger har vist at økt kapasitet koster 10 mill. kr per år, men passasjerene vil oppleve dette som en ren videreføring av dagens tilbud. Gjennom belønnings-midlene legges det opp til ytterligere bevilgninger til kollektivdriften frem mot 2017, for å øke tilgjengelighet og attraktivitet.

En tidsdifferensiert bompengeordning innenfor Samferdselspakke fase 1, vil gjøre at bompengeinntekter ikke kan brukes til kollektivdrift. Først i 2017 med en bymiljøpakke, vil det kunne bli aktuelt å avsette deler av bompengene til kollektivdrift.

Dersom kvaliteten i kollektivtransporten skal økes ytterligere, f.eks. gjennom mindre bruk av ståplasser i bussene, må kapasiteten økes. Det tar lang tid (tre til fem år) å få nye, lojale passasjerer, mens det tar kort tid å miste en passasjer dersom tilbudet bortfaller. Det er derfor svært sentralt i planleggingen av kollektivtrafikk å ha forutsigbare økonomiske rammebetingelser.

Skysstilskudd til elever i videregående skolerDet innvilges skysstilskudd til de elevene som har fire km eller mer én vei mellom bosted og nærmeste rutetilbud, eller på



hele strekningen mellom hjem og skole hvis det ikke finnes rutetilbud, eller daglig ventetid ved bruk av offentlig transportmiddel blir urimelig lang. Hvert skoleår er det mellom 100-120 elever som får innvilget dette tilskuddet, og de ordner selv skyss med bil/moped på den aktuelle strekningen. Kilometergodtgjørelsen for tilskudd til privat skyss til videregående skolers elever øker i samsvar med godtgjørelsen for medisinsk behandling. For skoleåret 2013-14 godtgjøres det kr 2,30 per km.

Transporttjenesten for funksjonshemmede (TT)TT-tilbudet er en viktig del av kollektivtransporten og er et tilbud til personer som på grunn av varige funksjonsnedsettelser ikke kan benytte kollektivtilbudet der de bor.

Utgiftene til dette transporttilbudet har økt betydelig de siste årene, fra 8,5 mill. kr i 2007 til 17,75 mill. kr i 2012, dvs. over 100 pst. økning. Det er lagt frem en politisk sak (FT-30/13) basert på en analyse av tilbudet og kostnadsutviklingen. I de siste månedene av 2012 oppstod et brudd i kostnadsutviklingen. Trenden med reduksjon i reiseaktivitet målt i antall turer og km samt utgiftsreduksjoner har fortsatt i 2013. Kostnadene er anslagsvis 1 mill. kr lavere enn samme periode i 2012. Det er grunn til å anta at denne utviklingen fortsetter i resten av 2013, og ny prognose for 2013 er samlede TT-kostnader på ca. 16,1 mill. kr.

Det fremmes egen sak med evaluering TT-reglementet med ny innretning av ordningen, høsten 2013. Budsjettramme for 2014 tar utgangspunkt i at nåværende innretning på TT-ordningen beholdes.

Når det gjelder oversendelsesforslaget fra strategisaken, vil fylkesrådmannen fremme en sak i 2014 med vurdering av tilbudet til prioriterte brukere, basert på videre kostnadsutvikling.Det forventes at ny dataløsning vil gi bedre statistikkgrunnlag på sikt. Prisavtalene med drosjenæringen er nå ute på en ny anbudskonkurranse. Fra 1.1.2014 skal det også innføres elektroniske TT-kort.

Kostnadene til dette innarbeides i budsjettet.

Universell utformingFylkesstrategi for universell utforming er fulgt opp gjennom en egen strategi- og handlingsplan for universell utforming på samferdselsområdet i 2010-13. Status for dette arbeidet vil bli lagt frem som egen sak høsten 2013. Planlagte tilretteleggingsarbeider er i rute.

TrafikksikkerhetsarbeidDenne posten gjelder ikke fysiske tiltak for trafikksikkerhet. Trafikksikkerhets-prosjektene fokuserer i særlig grad på holdningsskapende arbeid, og inngår som en integrert del av handlingsprogrammet for fylkesveier.

NullvisjonsprosjekteneNullvisjonsprosjektene representerer et helt nytt konsept for lokalt trafikksikkerhetsarbeid i Norge. Pionerprosjektet i Vest-Agder bygger mye på erfaringer fra Sverige. Hovedfokus i nullvisjonsprosjektene er informasjon og holdningsskapende arbeid. Evaluering av prosjektet i Lister viser at en har lykkes bra med den publikumsrettede delen av prosjektet. Nullvisjonen er godt kjent, og trafikksikkerhet er satt på dagsorden blant innbyggerne i kommunene. Arbeidet med å integrere nullvisjonen og trafikksikkerhet i den kommunale driften, har ikke kommet like langt. Det vil derfor bli fokusert særlig på dette området.

I handlingsprogrammet for fylkesveiene i perioden 2014-17 foreslås nullvisjonsprosjektene videreført som permanente trafikksikkerhetstiltak i Vest-Agder. Dette er pionerarbeid, og Vest-Agder kan bli eneste fylke i landet som har innført nullvisjonsarbeid på kommunalt nivå som permanent trafikksikkerhetstiltak. Det er nullvisjonsprosjekter i alle tre regioner i Vest-Agder.

Andre prosjekter og samarbeid Trafoprosjektet 18pluss-prosjektet, der også

kommuner i Aust-Agder er med Trygg trafikk



FylkesveierI Vest-Agder er det totalt 2065 km fylkesvei, av dette er 443 km grusvei. I tillegg er det 110 km gang- og sykkelvei.

I Nasjonal transportplan 2014-23 (St. meld.26 2012-13) legges det opp til at fylkeskommunene skal få 10 mrd. kr mer de neste ti årene. Midlene fordeles med 2,75 mrd. kr i første fireårsperiode og 7,25 mrd. kr i siste seksårsperiode, som del av det fylkeskommunale rammetilskuddet. For Vest-Agder fylkeskommune blir det en ekstrabevilgning på 23,1 mill. kr i frie midler. Av disse midlene foreslås 16,7 mill. kr til vedlikeholdstiltak, hovedsakelig til fornying av veifundament og utstyr, mens resten fordeles på kollektivtiltak, fast dekke på grusveier og skredsikring i 2014.

Prioritering styrkning av budsjett 2014

A Fornying av veifundament og utstyr 16,7

B Kollektivtiltak inkl. BRA-prosjekt 1,0

C Fast dekke på grusveier 3,4

D Skredsikring 2,0

E Ufordelt 0,0

SUM 23,1

Budsjettramme for 2014Fylkesrådmannen foreslår at opprinnelig budsjett for drift- og vedlikehold oppjusteres med 3 pst., i henhold til deflatorjusteringen for 2014. Dette gir en økning på drift- og vedlikeholdsbudsjettet på 5,7 mill. kr i 2014. Drift- og vedlikeholdsbudsjettet økes også ytterligere med 29,7 mill. kr som følge av NTP-rammen og øvrige økte rammer i statsbudsjettet til drift og vedlikehold av fylkesvei.

Tabellen under viser en foreløpig fordeling av nettorammen.

Kostnadsutvikling Med økte rammer til fylkesvei, kan Vest-Agder fylkeskommune øke aktivitetsnivået på drift og vedlikehold på fylkesveiene vesentlig.

Driftskontraktene er årsaken til endringer i kostnadsutviklingen i 2014. Ny flekkefjordskontrakt får full effekt, og

denne kontrakten medfører om lag 1 mill. kr høyere kostnader i 2014. Imidlertid er en del av vinterkostnadene flyttet fra fast del til mengde. Fra 1. september 2014 kommer ny kristiansandskontrakt. Det anslås at denne kontrakten vil øke kostnadene med om lag 5 mill. kr i 2014. I driftskontraktene øker også prisnivået på mengdeoppgavene.

Fra 2010 til 2012 var det en høyere lønns- og prisvekst enn deflatorjusteringen. Deflator for 2013 er imidlertid tilstrekkelig for å dekke den reelle lønns- og prisveksten. Lønns- og prisutviklingen har avtatt i 2013 og er nå ca. 2 pst. Denne utviklingen vil sannsynligvis fortsette i 2014. Dette betyr at deflatorjusteringen bidrar til en positiv styrking av aktiviteten i budsjettet.

2010 2011 2012 2013 20140

50

100

150

200

250

300Moms

Driftskontrakter fast

Driftskontrakter mengde

Asfalt og dekkelegging

Oppmerking

Elektro og strøm

Bruvedlikehold

Trafikkskader

Tunnelvedlikehold

Diverse utgifter

Grafen viser kostnadsutviklingen på de ulike drift- og vedlikeholdsoppgavene. Årsaken til at moms har økt vesentlig i 2013, er at momsfritaket på vei ble opphevet. Dette medførte i praksis ingen endringer i aktiviteten.

VedlikeholdsprioriteringerDrift- og vedlikeholdsbudsjettPå grunn av styrking av drift- og vedlikeholdsbudsjettet, vil man kunne øke innsatsen på fylkesveinettet ytterligere, i tråd med målsettingen i strategisaken. For 2014 er det særlig mengdebestillinger i


Drift og vedlikehold fordelt på ansvarTall i 1000 kr 2014Driftskontrakter fast 74 000Driftskontrakter mengde 58 325Elektro og strøm 9 000Asfalt og dekkelegging 65 054Oppmerking 6 500Bruvedlikehold 10 000Forsikring/Trafikkskader 0Tunnelvedlikehold 300Diverse utgifter 400Netto ramme 223 579


driftskontraktene og asfalt som økes. Dette gjelder blant annet utskifting av stikkrenner, skogrydding, fjellrensk, defekt autovern og oppgrusing.

VedlikeholdsinvesteringerInnenfor driftsbevilgningen prioriteres fornying av veifundament og utstyr. Det foreslås vedlikeholdstiltak til 16,7 millioner kroner i 2014. Eksempler på dette er:

Skiltfornying Oppgradere veilys Utskiftning av spesielt utsatte

veifundament, veier med dårlig bæreevne

Oppgradere grøntanlegg Systematisk oppgradering av

Dronningensgt. og Vestre Strandgt. Utskifting/maling av støyskjermer Sikringsgjerder Skifte fra betongkantstein til granitt Rydding av sikkerhetssone langs vei

Bevilgningen er gitt over driftsbudsjettet. De kostnadene som defineres som investeringskostnader, vil bli regnskapsført på korrekt måte i investeringsregnskapet. Finansiering vil da skje ved overføring av budsjettmidler fra drift til investering.

DriftskontrakterHoveddelen av drift og vedlikehold er satt bort til entreprenører gjennom flerårige drifts- og vedlikeholdskontrakter med funksjonsansvar. Vest-Agder er delt i fire driftskontrakter for Kristiansand, Mandal, Sirdal og Flekkefjord. Alle kontraktene har en varighet på fem år, unntatt sirdalskontrakten som er for seks år. Driftskontrakt fast øker som følge av fornying av flekkefjords- og kristiansandskontrakten.

Variable vinterkostnader utgjør i en gjennomsnittlig vinter 40-45 pst. av posten driftskontrakter mengde. Grusdekker og lapping av faste dekker utgjør ca. 25 pst., og for øvrig inngår en rekke ulike tiltak innenfor drenering, utbedring av skader på veiobjekter og veifundament.

Elektro og strømElektro er et område innen veiforvaltning som stadig krever mer ressurser. I tillegg til flere installasjoner, skyldes dette et

strengt regelverk der det kreves hyppig tilsyn og raske utbedringer ved feil. Elektrotekniske installasjoner langs vei og spesielt i tunnel, står i et tøft miljø og levetiden er ofte relativt kort. Foruten elektroniske installasjoner i tunneler er det behov for tiltak på veilysanlegg, trafikksignalanlegg og klimastasjoner.

Strømprisen har også i 2013 har vært forholdsvis lav. For 2014 er det budsjettert med økt strømpris tilsvarende generell prisstigning.

På fylkesveiene i Vest-Agder er det ca. 3 200 lyspunkt som er fylkeskommunale. Veilyskontrakten og elektrokontrakten ble fornyet fra september 2013 og gjelder for fire år. Langs fylkesveinettet er det mange lysanlegg som er felles med kommunene, og det arbeides med å rydde opp i eierstrukturen.

Tunneler Det er 18 tunneler på det fylkes-kommunale veinettet, inkludert det ene løpet i Vågsbygdtunnelen. Av disse er åtte over 500 meter. I henhold til gjeldende regelverk skal tunneler over 500 meter sikkerhetsgodkjennes og tilfredsstille brannlovgivningen. Relativt kostbare oppgraderinger må utføres for at disse kravene skal være oppfylt. Det er registrert et samlet behov på om lag 146 mill. kr knyttet til fylkesveitunneler. Hoveddelen av dette må tas på investeringsbudsjettet. I 2014 videreføres et godt nivå på drifts- og vedlikeholdsoppgaver i tunneler, og det lages en konkret plan for fremtidig behov for oppgradering. Åpning av ny Vågsbygdtunnel øker kostnadene til strøm og tunneldrift med over 1 mill. kr.

Asfalt Toårskontrakten for 2013 og 2014 vakte stor interesse i markedet; fire entreprenører ga tilbud på kontrakten. NCC leverte det beste tilbudet og anbudssummen var noe under byggherreoverslaget. Vest-Agder fylkeskommune oppnådde også gunstige priser på de øvrige kontraktene som ble lyst ut i 2013. Vest-Agder hadde i 2013 blant landets laveste priser på selve



asfalten, mens transportkostnadene er forholdsvis høye.

Prisene i toårskontrakten reguleres i 2014 utfra prisindeks fra SSB, og det gjenstår å utføre arbeider for ca. 27 mill. kr i denne kontrakten i 2014. I langtidsplanen 2012-15 var det lagt opp til dekkelegging av 104 km i 2013. Rammen for 2013 ga ikke rom for dette. Det ble reasfaltert 91,5 km, og det er derfor et etterslep i forhold til asfaltprogrammet. I neste års budsjett foreslås det en sterk økning i rammen på asfaltprogrammet, noe som innebærer at målsettingen i asfaltprogrammet opprettholdes.

Bruer Bruvedlikehold utføres i hovedsak gjennom toårskontrakter som Vest-Agder fylkeskommune inngår i samarbeid med Aust-Agder. Toårskontraktene blir lyst ut hvert år slik at det til enhver tid er kontrakter som overlapper hverandre. Dette gjør kontraktene mer attraktive for entreprenørene, og for veieier blir det samlet sett en gunstigere pris.

I 2014 prioriteres fortsatt trafikksikkerhet på bruer, ved å forbedre og skifte ut dårlige rekkverk.

Vis vann vekk er et viktig begrep innen bruvedlikeholdet. Bruer som ikke utsettes for mye vannbelastning har som regel mye lengre levetid enn de som ligger i vær- og klimautsatte miljøer. Fuktisolering og impregnering av konstruksjoner vil derfor bli høyt prioritert også i 2014.

Oppgradering av Melhusfossen bru på Fv435 i Lindesnes kommune, er planlagt gjennomført i 2014 (utsatt fra 2013). Dette er en større oppgradering av brua for å forlenge levetiden, og arbeidene er kostnadsberegnet til ca. 2 mill. kr.

KlimaendringerKonsekvensen av klimaendringer er vanskelig å tallfeste. Dette er endringer som skjer over en lang tidsperiode. For drift og vedlikehold er årlige variasjoner, uvær og nedbør mer utslagsgivende. Perioder med kraftig nedbør er den største utfordringen. Kostnader til vinterdrift kan

variere mye fra år til år. Det samme gjelder behov for utbedring av ras- og flomskader.

Trafikksikkerhet på veinettetDrift av veinettet som ivaretar trafikksikkerheten har høy prioritet. Det gjelder spesielt strekninger med mange ulykker, samt oppgaver innen vinterdrift som brøyting, salting og strøing. Innen vedlikehold prioriteres å rette opp skader som kan føre til at veien blir livsfarlig eller får vesentlig redusert fremkommelighet.

FylkesveiferjerVest-Agder fylkeskommune har driftsansvaret for begge fylkesveiferjesambandene i fylket;Fs 919 Abelnes-Andabeløy og Fs 469 Launes-Kvellandstrand i Flekkefjord. Disse ferjesambandene er også en viktig del av fylkesveinettet i fylket.

Ferjesambandene har relativt kort avtaleperiode fordi det har vært usikkerhet rundt prosjektet Hidra fastlandsforbindelse. I 2013 er det gjennomført en ny anbudskonkurranse. Det er i konkurransen lagt inn pris på tre ulike ruteplaner for Hidraferja. Valg av rutetilbud er behandlet av SAM-utvalget som sak 71/13 og utvalget vedtok å iverksette ruteplan 2 fra 1.9.2014.

I konkurransen kom det inn bare ett tilbud. Dette kan skyldes den korte avtaleperioden for Hidra-sambandet og usikkerheten rundt prosjektet Hidra fastlandsforbindelse. Kontrakten gikk igjen til AS Flekkefjords Dampskipsselskap for følgende perioder; Fs919 Abelnes – Andabeløy for en

periode på seks år med opsjon på ytterligere ett år

Fs469 Launes – Kvellandstrand for en periode på tre år med en opsjonsmulighet på ytterligere inntil fire år

Tilskudd i 2013 og fremover ved ny avtale fra 1.9.2014Tall i 1000 kr 2013 2014 2015 2016

Hidra 14 250 14 925 16 063 15 581

Andabeløy 6 800 7 684 9 443 9 427

TOTALT 21 050 22 609 25 506 25 008



For hele økonomiplanperioden er utgiftene til ferjedriften nå regulert i en anbudskontrakt med avtalte beløp per år i avtaleperioden som skal priskorrigeres.

Valget av ruteplan 2 medfører et tilskuddsbehov på 23 mill. kr i 2014. Dette er en økning på nærmere 2 mill. kr i forhold til kostnaden i 2013.

Plan og miljøPlan og miljø (ansvar 430*) RammeTall i 1000 kr 2014Administrasjon 7 360Planveiledning 99Stedsforming/utviklingsprosjekter 1 550Friluftsliv/miljøtiltak 1 299Vanndirektivet 500Netto ramme 10 808

Med grunnlag i regionplan Agder 2020 vil fylkeskommunens interesser spisses ved behandling av saker knyttet til samfunns- og arealutviklingen i kommunene.

Hovedvekt legges på arbeid med kommuneplaner, kommunedelplaner og større reguleringsplaner

Bidra med grunnlag for bedre by- og tettstedsutvikling i tråd med samarbeidsavtalene med kommunene og i henhold til strategisaken Stedsutvikling og bokvalitet som ble vedtatt i 2013

Mer målrettet innsats med hensyn til planveiledning

Videreføre fylkeskommunens rolle knyttet til friluftsliv og prioritere prosjekter som inngår i samarbeidsavtalene og i Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIFF)

Øke satsingen på oppgaver knyttet til fisk og viltforvaltning. For 2014 vil midler postert på friluftslivsbudsjettet også nyttes til fiskeformål, bl.a. utarbeidelse av fiskekart

Følge opp Vanndirektivet Følge opp Regionplan for Setesdal

vesthei, Ryfylkeheiane og Setesdal austhei

Følge opp regional plan for Kristiansandsregionen 2011-50 (ATP)

PlanveiledningGjennom kartlegging og dialog med kommunene har en fått større forståelse for hvordan fylkeskommunen, som ansvarlig for veiledning knyttet til plan- og bygningsloven, best kan bidra til en positiv samfunnsutvikling. Dette følges opp med samlinger med kommunene på etterspurte tema. I 2014 vil det bli arrangert blant annet plandager for kommunenes politiske og administrative ledelse. Planbehandling



Det er fortsatt stor byggevirksomhet i Vest-Agder, spesielt i kristiansandsregionen. Seksjonen vil derfor fortsatt fokusere på plan- og enkeltsaker. Kommuneplaner, kommunedelplaner og større reguleringsplaner prioriteres. Det vises i denne sammenhengen til de kommunale planstrategiene der planarbeid for valgperioden er prioritert.

For å nå målene i Regionplan Agder 2020 vil følgende områder i planbehandlingen prioriteres: by- og tettstedsutvikling bokvalitet landskap friluftsliv fisk og vilt

Plan og miljø, spesifisertTall i 1000 kr

Ramme2014

Administrasjon (lønn, reiser, kurs, utstyr, IKT) Lønn og kontorhold

7 3607 360

Planarbeid og planveiledning Kurs, seminar- og div.

kompetansetiltak for kommunene

9999

Utviklingsprosjekter / stedsutvikling (2) By- og tettstedsutvikling m.m. - oppf.

samarbeidsavtaler med kommuner Felles planressurs indre bygder Felles planressurs indre bygder (LUK) Byggeskikksenter Byggeskikksenter (LUK)

2 550650

350300550700

Friluftsliv, miljøtiltak (3) Div. friluftslivsprosjekter Kontingent friluftsråd Tiltak i friluftsområder Tilskudd til friluftstiltak

4 199655644

2 600300

Vanndirektivet (4) Vannforvaltning med vanndirektivet DN – midler til Vanndirektivet

1 175500675

Vilt- og fiskeforvaltning (5) Tilskudd vilttiltak

300300


(1) Mva. komp.(2) LUK-midler(3) Tilskudd friluftsområder, friluftslivstiltak(4) DN Vanndirektivet(5) Tilskudd vilttiltak

-5 125-250

-1 000-2 900

-675-300

Netto ramme 10 808

By– og tettstedsutviklingFylkeskommunen legger vekt på å styrke store og små tettsteder ved mulighetsstudier, stedsanalyser og arkitektkonkurranser, gjennom et nært samarbeid med kommunene.Satsing på mindre tettsteder utenfor pressområdene vurderes som vesentlig for utviklingen av de indre bygder. For best resultat i utviklingsarbeidet, vil ulike

virkemidler bli sett i sammenheng. I forbindelse med statlige myndigheters spissing av ressurser mot anlegg for idrett og friluftsliv i nærmiljøet, vil dette også vektlegges.

Det vil høsten 2013 bli fremmet en sak til politisk behandling for en mer langsiktig strategi knyttet til prioritering og kompetanseutvikling knyttet til bokvalitet og stedsutvikling. Denne saken vil bli lagt til grunn for det videre arbeidet i 2014. Samarbeid med Kristiansand kommune vil vektlegges i større grad. Fylkeskommunen vil bidra i utvikling av byen til et godt landsdelssenter for hele regionen. Utvikling av Kvadraturen og Vestre havn er spesielt viktig i denne sammenheng. Fylkeskommunen er her opptatt av at det skapes gode møteplasser og at allmennheten sikres tilgang til sjøen og elva. Det arbeides spesielt med å videreutvikle elvepromenaden og bystranda frem til Odderøya. Videre er det viktig at det legges opp til gode løsninger for kollektivtrafikken og for de gående og syklende.

Strategi for by- og tettstedsutvikling i SørlandsbyeneSpørsmålet er hvordan sørlandsbyer som Flekkefjord, Farsund og Mandal kan videreutvikles og samtidig som særpreget styrkes. Strategien skal fokusere på alle relevante aspekter (livskvalitet, kulturminner, næringsutvikling, sosialt miljø m.m.). Arbeidet ses i sammenheng med planer og strategier på kulturfeltet. Oppstart av arbeidet vil være i 2013, med sikte på å få vedtatt planen i 2015. Før oppstart skal det avklares om strategien skal lages i samarbeid med Aust-Agder.

ByggeskikksenterByggeskikksenteret i Flekkefjord har vært i ordinær drift i ett år. Senteret skal bidra til å vitalisere Flekkefjord som regionsenter. Samtidig tilføres kompetanse innen byggeskikk for bedre å kunne ivareta kvalitetene knyttet til den historiske trebyen. Dette er i tråd med Regionplan Agder 2020, som vektlegger kulturarven som grunnlag for livskvalitet for innbyggerne og for utvikling av reiselivsnæringen. Denne kunnskapen



skal også anvendes i listerregionen og i resten av fylket. En vesentlig del av utgiftene dekkes av programmet Lokal samfunnsutvikling i kommunene (LUK). En evaluering av senterets virksomhet vil bli gjort våren 2014.

Arkitekturguiden skal skape interesse og gi kunnskap om byggeskikk. Guiden videreutvikles og nye bygg vil legges ut på fylkeskommunens hjemmeside.

Satsing på innlandskommunene Framtidsbygda er en årlig konferanse spesielt rettet mot kommunene utenfor pressområdene. Arrangementet er et samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Agderfylkene.

Felles planressurs for indre bygder er en satsing for å øke kapasitet og kompetanse knyttet til kommunal planlegging; i første omgang for Åseral, Audnedal og Hægebostad. Et eksisterende fagmiljø i Åseral er styrket med ett årsverk, som Audnedal og Hægebostad kan benytte. Dette er et spleiselag mellom LUK-midler, kommunene og fylkeskommunen. Prosjektet vil evalueres våren 2014, og videre drift av prosjektet vurderes i løpet av høsten 2014. I tillegg får de tre kommunene ekstra midler fra KRD gjennom småkommuneprogrammet som også skal bidra til å styrke kompetanse og kapasitet til utviklingsarbeid. Fylkeskommunen har her er rolle som koordinator og veileder.

Oppfølging av HeiplanenRegional plan for Setesdal vesthei , Ryfylkeheiane og Setesdal austhei er vedtatt. Arbeidet med gjennomføring i tråd med handlingsplanen vektlegges. Det blir oppstart med arbeidet for ski- og løypeplaner, videreføring av GPS 2-prosjektet 2013-2017, årlige fagsamlinger, samt etablering av Europeisk villreinregion. Det søkes KRD om at hele heiområdet blir en regional park i verdiskapssammenheng og at øvre deler av Sirdal blir en lokalpark.

VanndirektivetArbeidet med Vanndirektivet vil utgjøre en stor og viktig arbeidsoppgave i 2014, da det i løpet av året skal utarbeides lokale

tiltaksanalyser for hvert av de sju vann-områdene. Midler fra berørte kommuner og skjønnsmidler fra fylkesmannen er med på å finansiere prosjektlederstillinger, som vil få ansvar lokalt. Direktoratet for naturforvaltning bidrar med midler, både til fylket og til vannregionen. Midler er satt av til arbeidet med flerbruksplan for Mandalsvassdraget.

FriluftslivI 2011 ble arbeidet med Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (RIFF) igangsatt. Planen skal ferdigstilles i 2013, og skal være et regionalt politisk styringsredskap for fylkeskommunens arbeid innen idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet, samt i arealforvaltning.

Deltagelse i friluftslivsaktiviteter forutsetter lett tilgjengelige og egnede arealer, med varierte aktivitets- og opplevelsesmuligheter. Fylkeskommunen ivaretar friluftslivsinteressene gjennom planbehandling, sikring av områder til friluftsliv og gjennom tilrettelegging for friluftsliv, både når det gjelder fysisk tilrettelegging av områder og tilrettelegging for organiserte aktiviteter.

Fylkeskommunen fordeler statlige tilskuddsmidler til stimulerende og holdningsskapende friluftslivstiltak, samt til tilretteleggingstiltak i statlig sikrede friluftsområder. Nærmiljøprosjekter som inngår i vedtatte samarbeidsavtaler mellom fylkeskommunen og kommunene vil bli prioritert. Dessuten vil prosjekter som er prioritert i RIFF handlingsprogram vektlegges. Fylkeskommunen bidrar med økonomisk støtte til de interkommunale friluftsrådene. Kontingenten er kr 3,50 per innbygger, noe som er ca. 1/3 av kommunenes tilskudd.

Forvaltning av vilt- og innlandsfiskI 2014 vil arbeidet med vilt- og fiskeforvaltning styrkes i tråd med nylig vedtatt strategi. Det legges opp til økt satsing på kompetanseheving i kommuner og viltlag, samt at det settes i gang et prosjekt med å styrke informasjonen om fiskemulighetene i fylket gjennom et fiskekart. Dette er en oppfølging av RIFF, og vil skje i nært samarbeid med jeger- og fiskeforeninger.



FylkeskonservatorenFylkeskonservatoren (ansvar 435*) RammeTall i 1000 kr 2014Administrasjon 11 694Kulturarv og bygningsvern 1 400Arkeologi 20Partnerskapsavtaler 4 655Arkivavtaler 425Internasjonalt samarbeid 1 200Museumsavtaler 12 426Kulturhistoriske eiendommer 1 173Museumsutvikling 1 488Netto ramme 34 481

Fylkeskommunens virksomhet innenfor kulturarvfeltet er samlet under følgende hovedoverskrifter:

Arkeologi Kulturarv og bygningsvern Museumsutvikling Internasjonalt samarbeid Museumsavtaler Arkivavtaler Partnerskapsavtaler Kulturhistoriske eiendommer (drift

og vedlikehold)

ArkeologiFylkeskommunen har ansvar for forvaltningen av fornminner i kommunene. Det dreier seg om over 6 000 enkeltminner fordelt på noe over 3 000 lokaliteter. En sentral del av virksomheten er å ivareta hensynet til kjente og ukjente fornminner i plan- og byggesaker. Fylkeskommunen har dessuten et hovedansvar for formidling, skjøtsel og tilrettelegging av fornminnene i fylket. Formidlingsinnsatsen omfatter også tilbud innenfor Den kulturelle skolesekken, samt utstillingsvirksomhet. For 2014 er det dessuten avsatt midler til økt fokus på historisk arkeologi (byer og uthavner).

Internasjonalt samarbeidFylkeskommunen samarbeider med Nationalmuseet i Danmark om dendrokronologi og vegetasjonshistoriske analyser, og med Moesgård museum (Århus) om geofysiske undersøkelser. Det samarbeides dessuten med universitetene i Simferopol (Krim, Ukraina) og Lublin (Polen) om forbindelsene i jernalder og vikingtid mellom Øst-Europa og Skandinavia. EUs nye programperiode (2014-20) følges opp med flere

samarbeidsprosjekter. Dette vil i hovedsak være innenfor programmene Interreg, EØS og Creative Europe. I 2014 vil det bli lagt frem en politisk sak om de internasjonale prosjektenes betydning for regionen og for faglig utvikling i fylkeskommunen.

Fylkeskonservatoren, spesifisertTall i 1 000 krAdministrasjon

Lønn og kontorhold Kurs, konferanser, GIS/programvare, lisenser

11 69411 144

550Kulturarv og bygningsvern

Byggeskikksenteret Flekkefjord, prosjektmidler (100), industriarv (100), krigsminner (100), kulturminneprisen (50)

Kulturmiljøet Ny-Hellesund Bygningsvern (Vest-Agder-museet) Båtbygger (Bragdøya kystkultursenter) Gamle Oksøy (Lindesnes fyrmuseum)

1 400

350150400300200

Bygningsvern statlige midler (4) Tilskudd fredede anlegg

1 5001 500

Arkeologi (1) Skilting og skjøtsel (2) Feltarkeologi (3) Historisk arkeologi Den kulturelle skolesekken

1 370350820100100

Partnerskapsavtaler Stiftelsen Bredalsholmen Stiftelsen Hestmanden Stiftelsen fullriggeren Sørlandet Risøbank IKS Tingvatn fornminnepark og besøkssenter IKS Bragdøya Kystlag Høgtun Agder Historielag (170), Steinsfoss

tømmerrenne (20), Agder restaurering (150), bunker Vestre Hauge (50), Listeskøyta (50)

4 6551 1001 383

671250200311300

440Arkivavtaler

Privatarkiv – Statsarkivet i Kristiansand425425

Internasjonalt samarbeid Forskningssamarbeid Ukraina Naturvitenskap – Sosteli – Nationalmuseet Dendroprosjektet – Nationalmuseet EU-/EØS-prosjekter

1 200200100300600

Museumsavtaler Vest-Agder-museet IKS Agder naturmuseum og botaniske hage IKS Stiftelsen Lindesnes fyrmuseum Museumslaget i Vest-Agder

12 4268 4002 3001 700

26Kulturhistoriske eiendommer (drift, vedlikehold og utvikling) (5)

Nordberg fort (5) Maberg fjellhall (50), Lista fyr (100), Odderøya

fyr (50), Romsviga (50), Emmaus bedehus (70), Tusenårsstedet (50) kulturhistoriske fartøyer (100)

1 330

860

470

Musemusutvikling Museumsutvikling

1 4881 488


(1) Mva. komp.(2) Tilskudd til skjøtsel fra Riksantikvaren (RA)(3) Inntekter fra arkeologiske registreringer(4) Tilskudd til fredede anlegg RA(5) Leieinntekter kulturhistoriske eiendommer

-3 707-700-100

-1 250-1 500


Kulturarv og bygningsvernFylkeskommunen har forvaltningsansvar for 170 fredete enkeltbygninger og anlegg fra nyere tid. Det dreier seg først og fremst



om boligeiendommer, gårdsanlegg, fyrstasjoner, forsvarsinstallasjoner og industrianlegg. l samarbeid med kommunene forvaltes betydelige kulturminneinteresser i form av sammenhengende trehusbebyggelser som er regulert til bevaring. Det gjelder blant annet større sentrumsområder i byene og uthavnsbebyggelser. Fylkeskommunen setter rådgivning og praktisk bygningsvern i fokus, blant annet kursing av håndverkere og formidling via Den kulturelle skolesekken.

For 2014 foreslås det å styrke vern og vedlikehold av fredete og museale anlegg. Det innebærer økt fokus på Vest-Agder-museets store bygningsmasse, der det er et betydelig etterslep når det gjelder vedlikehold, samt på det midlertidig fredete kulturmiljøet i Ny-Hellesund. Videre er det satt av midler til industriarv og krigsminner. Det økte fokuset på museale og fredete bygninger medfører at det ikke er prioritert fylkeskommunale tilskuddsmidler til kulturminnetiltak i 2014.

Fylkeskommunen får tilskuddsmidler fra Riksantikvaren til fredete bygninger i privat eie. Midlene varierer fra år til år, og fordeles etter søknad. Summen i tabellen er et anslag.

Fylkeskommunen bruker betydelige midler på kystkultur og fartøyvern. Innenfor rammen for 2014 ligger blant annet en videreføring av avtalen med Bragdøya kystkultursenter om båtbyggerkompetanse, med Listeskøyta kystkultursenter om formidling og utstilling av Uggerbyskipet, og med M/B Øya om den kulturhistoriske lokalbåtruten mellom Lillesand og Kristiansand.

Det er ikke avsatt fylkeskommunale tilskuddsmidler til fartøyvern. Disse virkemidlene vil i 2014 i større grad bli fokusert rundt noen hovedsatsingsområder, ikke minst den igangsatte utviklingen mot et regionalt museum/museumshavn i Kristiansand. Midlene er derfor flyttet til posten museumsutvikling.

Det er avsatt midler til museumsskipet Gamle Oksøy. Videre er det avsatt midler

til fylkeskommunens egne kulturhistoriske fartøyer. Virkemidlene vil i 2014 i større grad bli fokusert rundt den igangsatte utviklingen mot et regionalt museum/museumshavn i Kristiansand. Det er av den grunn ikke satt av fylkeskommunale midler til fartøyvern.

ArkivsektorenI Strategisk handlingsplan for arkivsektoren 2013-20 fremheves at hovedutfordringen for arkivsektoren i regionen er mangelfull sikring av privatarkiv.

I 2014 skal fylkeskommunen følge opp handlingsplanen og samarbeidsavtalen med Statsarkivet i Kristiansand om forvaltning av privatarkiv i regionen.

MuseumsutviklingMuseumsutviklingen i Kristiansand med utgangspunkt i videreutvikling av Vest-Agder-museet, Bredalsholmen dokk- og fartøyvernsenter og museumsskipet Hestmanden, har en rekke utfordringer. For 2014 gjenspeiles dette i budsjettet ved at flere museumsrelaterte poster er slått sammen til en samlepost kalt Museumsutvikling (tidligere nasjonal museumshavn, regional museumsformidler, konserveringstjenester, publikasjoner og utstillinger). Samlingen av postene har som formål å spisse satsingen, få til synergieffekter og bedre koordinering med aktørenes egne prioriteringer. Når en del prosesser er mer avklart, særlig rundt Bredalsholmen, vil en komme tilbake med saker til politisk behandling. Dette gjelder bl.a. økning av fylkeskommunens ytelser til fartøyvernsenteret.

PartnerskapsavtalerFylkeskommunen er involvert i flere kulturhistoriske steder i regionen. Det gjelder bl.a. Risøbank IKS, Høgtun kultursenter og Tingvatn fornminnepark og besøkssenter IKS. Fylkeskommunen vil ta initiativ til å knytte driften av disse stedene tettere opp til Vest-Agder-museet. Som et ledd i dette ønsker man å utvide den eksisterende avtalen med Marnardal kommune om utvikling av driftsmodell for Høgtun kultursenter ved å prioritere ekstra midler til arbeidet. Arbeidet skal dels ta



sikte på å få opp aktiviteten på stedet og utviklingsarbeidet skal avklare relasjonen til Vest-Agder-museet.

Kulturhistoriske bygninger og anlegg (drift, vedlikehold og utvikling)Fylkeskommunen eier eller leier et utvalg kulturhistoriske eiendommer og anlegg. Til noen av disse er det knyttet konkrete oppgaver og budsjetter til drift, vedlikehold og utvikling.

Nordberg fort driftes og utvikles i tett samarbeid med Listamuseet. Farsund kommune er deleier i formidlingsbygget. I 2014 vil hovedfokus være å styrke den krigshistoriske formidlingen, både på Nordberg fort og i området Lista. Et av formålene med dette er å styrke fortet og området som besøksmål. Det er etterslep på løpende vedlikehold, og arbeidet med dette forsterkes i 2014.

Lista fyr utvikles videre som besøksmål i samarbeid med våre leietakere Farsund kommune, Lista fuglestasjon og Galleri Lista fyr. Navet i denne utviklingen skal være informasjonssenteret driftet av Farsund kommune. Det nye infosenteret har nå hatt en sesong med drift, og erfaringene er gode. Leieavtalen mellom Vest-Agder fylkeskommune og Kystverket skal fornyes høsten 2014.

For Pennehuset er det et mål å avklare eierskapet til eiendommen, som driftes som vanlig inntil videre. Fylkeskommunen vil fortsatt følge opp sitt eierskap på tusenårsstedet, Lindesnes fyr.

For alle eiendommene utredes det om andre aktører skal disponere eiendommene for i større grad å utvikle og realisere det potensial stedene har. En sak om dette vil bli lagt frem til politisk behandling.

Vern og vedlikehold av Emmaus bedehus på Gyland i Flekkefjord videreføres. Brannsikring vil bli prioritert i 2014.

Kultur

Hovedsatsingsområder innenfor kultur er: Kilden teater- og konserthus,

Kristiansand symfoniorkester, Opera sør, Agder teater og Sørlandets kunstmuseum.

Regionalpolitisk engasjement, bl.a. innholdsproduksjon og utvikling av regionale kulturbygg og andre kulturelle møteplasser.

Oppfølging av regionale kompetansesentre innen litteratur, folkemusikk, rytmisk musikk, visuell kunst, film og idrett. Kommende etablering av kompetansesenter for scenekunst inkl. dans.

Kulturformidling til barn og unge. Den kulturelle skolesekken (Dks), profesjonell kulturformidling i grunnskole og videregående skole. UKM (ungdommens kulturmønstring) og Kulturkortet.

Arbeid med tilrettelegging for idrett og fysisk aktivitet, oppfølging av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet.

Tilskuddet til institusjonene er fordelt slik, i henhold til avtale med staten:

Tall i 1000 kr 2014Kilden teater- og konserthus(omfatter Kristiansand symfoniorkester, Opera sør og Agder teater)

13 978

Sørlandets kunstmuseum 1 828Sum 15 806


Kultur (ansvar 445*) RammeTall i 1000 kr 2014Administrasjon 7 790Litteratur 306Musikk 2 827Kunst 3 473Teater 992Idrett 2 084Kulturformidling 1 740Barne- og ungdomstiltak 1 582Ymse – priser mv. 2 384Regionale kulturbygg 17 173Bibliotekavtaler 1 391Netto ramme 41 742


Kultur, spesifisertTall i 1000 krAdministrasjon

Lønn og kontorhold 7 790Litteratur

Prosjekter, arrangementer, utgivelser Sørnorsk forfattersentrum

306200106

Musikk Agder folkemusikkarkiv Nettverk, rytmisk musikk Vest-Agder musikkråd Barnehagekonserter Festivaler, turneer, prosjekter Rikskonserter (2)

4 457680294838150865

1 630Kunst

Sørlandets kunstmuseum Sørlandsutstillingen Agder kunstsenter Wenneslandsamlingen Utstillingsprosjekter

3 4731 828

210617500318

Teater, dans, film Sørnorsk filmsenter Vest-Agder amatørteaterråd Scenekunstbruket (3) Forestillinger, prosjekter, festivaler

1 04237323050

389Idrett

Vest-Agder idrettskrets, Kompetansesenter idrett Prosjekt, arr. Spillemidler idrett (4)

32 0841 997

8730 000

Kulturformidling Den kulturelle skolesekken (DKS) DKS – stat – VGS (5) DKS – stat – GRS (5)

9 6401 7402 2005 700

Barne- og ungdomstiltak Vest-Agder barne- og ungdomsråd Kulturkort (6) Ungdommens kulturmønstring (UKM) Prosjekter

1 832933500289110

Andre tiltak – priser mv. Stiftelsen Arkivet Norges husflidslag Magma geopark Folkeakademiet, VOFO Priser, stipend Kult. møtepl., reg.pol. engasjement, kulturrnæring Mimeta Flerkulturelt arbeid IMDI (flerkulturell) (7)

2 86431923996

195550285500200480

Regionale kulturbygg Kilden teater- og konserthus (orkester, opera, teater) Kilden-kulturhusdrift, Buen Mandal, Lyngdal

kulturhus, Flekkefjord kulturhus, Vennesla kulturhus Spillemidler kulturbygg (8)

22 37313 978

3 1955 200

Bibliotekavtaler Lisenser Samarbeid med kommunene Boktransport Tiltak oppfølging av strategisk handlingsplan

1 391150250700291

Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet for folkehelse (9)

750750


(1) Mva. komp.(2) Rikskonsertene(3) Scenekunstbruket(4) Spillemidler idrett(5) Den kulturelle skolesekken(6) Kulturkort for ungdom(7) IMDI(8) Spillemidler kulturbygg(9) Fysisk aktivitet for folkehelse

-46 785-525

-1 630-50

-30 000-7 900

-250-480

-5 200-750

Netto ramme 41 742



OrganisasjonerDe fire paraplyorganisasjonene for frivillige lag og foreninger, er Vest-Agder musikkråd, Vest-Agder idrettskrets, Vest-Agder barne- og ungdomsråd og Vest-Agder amatørteaterråd.

Kunst- og kulturinstitusjoner, regionale kompetansesentreKulturinstitusjoner med felles finansiering med Aust-Agder (AAF), Kristiansand kommune (K), Arendal kommune (A) og/eller Telemark fylkeskommune (TF) som ikke omfattes av fordelingsavtale med staten, er

Sørnorsk forfattersentrum (K, AAF, TF)

Agder folkemusikkarkiv (AAF) Sørnorsk kompetansenettverk for

rytmisk musikk (AAF, TF) Sørnorsk jazzsenter (AAF, TF, A) SØRF/ Kristiansand rockcity (K) Sørlandsutstillingen (AAF, TF) Agder kunstsenter (K, AAF) Sørnorsk filmsenter

(K, AAF, TF, A) Kompetansesenter for idrett/KIA

(AAF)

Landsdelsinstitusjoner Vest-Agder fylkeskommune følger opp vedtatt finansieringsmodell for institusjonene i Kilden teater- og konserthus; Kristiansand symfoniorkester, Opera sør og Agder teater. Staten bidrar her med 70 pst. Tilskuddet til disse gis samlet til Kilden teater- og konserthus. Når det gjelder Sørlandets kunstmuseum, bidrar staten med 60 pst. Fra 2015 vil fordelingsnøkkelen for kunstmuseet mellom stat og lokale tilskuddsparter opphøre.

LitteraturTidligere midler til turne i skolene under dette ansvaret, er flyttet til ansvar kulturformidling. Det deles ut tilskudd til bokarrangement og utgivelser. I dette inngår også Sørlandets litteraturpris. Sørnorsk forfattersentrum er blitt en viktig aktør på litteraturformidlingsfeltet.

MusikkAgder folkemusikkarkiv, som drives av Vest-Agder fylkeskommune og Aust-Agder fylkeskommune i fellesskap, har stor aktivitet. Arkivet arbeider med både bevaring og formidling. Kulturdepartementet etablerte i 2010 Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. Det omfatter folkemusikkfestivalen i Bø, Sørnorsk jazzsenter i Arendal og Kompetansesenter for rytmisk musikk (SØRF) i Kristiansand. Det lokale tilskuddet til nettverket fordeles likt mellom de tre fylkeskommunene. Nettverket er evaluert, men det er ikke konkludert. I budsjettsummen ligger også et lite eget tilskudd til henholdsvis SØRF og Sørnorsk jazzsenter.

Vest-Agder er blitt en del av et nasjonalt treårig folkedansprosjekt for ungdom; Bygda danser, eller Egdedans. Prosjektet vil bli avsluttet våren 2014.

Musikkfestivaler og -arrangementer øker stadig i omfang, mengde og utbredelse i fylket. Disse tildeles midler etter søknad for hvert år. Dette gir stor grad av fleksibilitet i ordningen, og samtidig også forutsigbarhet, siden hver enkelt festival følges opp årlig.

Rikskonsertenes skolekonsertordning er nå utvidet til kombikonserter dag/kveld, samt arbeidsplasskonserter. Dette arbeidet er under utvikling. Vest-Agder har fått tilbud fra Rikskonsertene om å øke dagtallet fra 10 til 30 for barnehagekonserter. Finansieringsmodellen er 50/50. Dette krever i tilfelle omdisponering av midlene til musikk og vil behandles i egen sak.

KunstWenneslandsamlingen er ferdig registrert og det pågår arbeid knyttet til konservering og forvaltning. Agder kunstsenter og Sørlandsutstillingen ivaretar profesjonelle kunstnere. Det deles ut tilskudd til utstillinger og kunstprosjekt. Det vil i 2014 bli utsmykkingsprosjekter knyttet til Vennesla og Mandal videregående skoler.



Teater, dans og filmDet deles ut tilskudd til prosjekter, forestillinger m.m. innen teater, dans og film.

Sørnorsk filmsenter er blitt en viktig aktør på filmfeltet i Agder. Aktiviteten og profesjonaliseringen av utøvere på dette feltet har økt betraktelig etter at senteret ble etablert. Sørnorsk filmsenter kan ikke gi statlige tilskudd til spillefilm. Fylkeskommunen får mange søknader om dette. Disse har så store søknadsbeløp at det sjelden kan imøtekommes.

Idrett En stor del av midlene til idrett er spillemidler, som fordeles av fylkeskommunen til anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Søknadstrykket på spillemidlene vil ligge på høyt nivå kommende år og mottatte spillemidler vil øke pga. endringer i tippenøkkelen, hvor 64 pst. skal gå til idrett.

Kompetansesenteret for idrett i Agder (KIA) er finansiert av begge fylkeskommunene, Norges idrettsforbund m.fl. Det jobbes med å etablere KIA som et regionalt toppidrettssenter på nasjonalt nivå.

Som oppfølging av Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2020, foreslås det å utrede bl.a. følgende områder:

mulighetene for å etablere en regional friidrettshall/multihall

kartlegge regionale idrettsanlegg KKG som toppidrettsskole utvikle modellområde for

nærmiljøanlegg i tilknytning til Mandal videregående skole

I 2014 skal følgende konkrete tiltak gjennomføres som oppfølging av planen:

etablere en samarbeidsavtale med Vest-Agder idrettskrets

gjennomføre felles fagsamling med aktører innenfor idrett og friluftsliv

videreføre samarbeid med Antidoping Norge

Kulturformidling

Posten omfatter primært fylkeskommunens andel til totalfinansiering av tilbudene i Dks, både grunnskole og videregående skole. Tilbudene omfatter i tillegg til formidling av alle fagfeltene innenfor kunst og kultur, også kultur- og naturarv, bygningsvern og forhistorie. I tillegg kommer kompetanseheving for lærere, kunstnere, nettverkssamlinger, trykksaker mv.

Den statlige bevilgningen til Dks er om lag 7,9 mill. kr, hvorav 5,7 mill. kr til tiltak i grunnskolen. Disse fordeles igjen med 1,9 mill. kr direkte til kommunene etter innleverte og godkjente planer. Fylkeskommunens egne tilbud til grunnskolene omfatter fem tilbud per elev per skoleår, innen visuell kunst, scenekunst, musikk, kultur- og naturarv, forhistorie og litteratur. For skoleåret 2013-14 er det også bevilget 2,2 mill. kr til skolesekktilbud i videregående skole. Gjennom dette tilbys ca. 20 ulike tilbud årlig til alle skoler.

Fylkeskommunen vil neste år arbeide med faglige råd og utstillingsutforming bl.a. på Risøbank, Nordberg fort og Tingparken. Det planlegges også et prosjekt med digital formidling av de arkeologiske utstillingene i fylket.

Barn og ungeTiltak som Ungdommens kulturmønstring (UKM) og Kulturkortet videreføres. I UKM vil spesielt prosjekt innen film og scenekunst bli fulgt opp og videreutviklet. En vil også invitere en gruppe ungdommer fra vennskapsfylket i Estland for å delta på fylkesmønstring i 2014. Det vil bli arbeidet med å videreutvikle unge arrangører gjennom kurs og informasjon og med etablering av ungdommens medvirkningsorgan.

Tangen kultur doku er et 10-årig foto-dokumentasjonsprosjekt med elever fra Tangen videregående skole som tar for seg kulturlivet i Kristiansand). Prosjektet er ferdig i 2014, og skal avsluttes med en god markering.



Andre tiltakTilskudd til Stiftelsen Arkivet, Norges husflidslag og Magma geopark, ble overført til kulturseksjonen i 2013. Tilskudd til Mimeta blir overført fra 2014. Folkeakademiet formidler kunst og kultur til eldre i institusjoner i fylket og får tilskudd til dette.

Priser og stipend er en stor motivasjonsfaktor for de profesjonelle og frivillige på kunst- og kulturfeltet i fylket. Gjennom midlene som forvaltes fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI), drives et mangfoldig og stort flerkulturelt arbeid i fylket. Midlene fordeles og følges opp faglig av fylkeskommunen.

I 2014 blir det nasjonal markering og feiring av 200-årsjubileet for den norske Grunnloven. Dette vil bli markert i de fleste kommuner og også av fylkeskommunen gjennom fellesarrangement og øremerkede tilskudd.

Kulturseksjonen forvalter og fordeler statlige midler til fysisk aktivitet for folkehelse. Slik kan disse midlene sees i sammenheng med kulturfeltet ellers.

BibliotektjenestenHovedsatsingsområder i 2014 blir oppfølging av Strategisk handlingsplan for folkebibliotek i Vest- Agder og Strategisk plan for bibliotek i videregående skole i Vest-Agder. Dette innebærer blant annet aktiviteter knyttet til kompetansehevende tiltak i form av kurs, møter og utviklingsprosjekter for fylkets 29 bibliotekenheter.

Fra oktober 2013 vil alle bibliotekene i Agder kunne tilby e-lån, i første omgang i form av e-lydbøker og e-bøker. Særskilte satsinger knyttes til kompetanseheving innenfor formidling av e-bøker.

For å få mer ut av de økonomiske midlene som har vært bundet opp i en samarbeidsavtale med Kristiansand folkebibliotek, har en valgt å si opp avtalen fra 2014. Dermed står fylkeskommunen friere til å benytte seg av flere bibliotek som leverandører av tjenester. Kristiansand folkebibliotek vil fortsatt ha ansvar for en fylkesdekkende,

lokalhistorisk samling på vegne av fylkesbiblioteket, og vil få økonomisk kompensasjon for dette.For å nå målet om at folkebibliotekene skal kunne gi tilgang til relevant digitalt innhold av høy kvalitet, er det behov for bistand fra fylkesbiblioteket i arbeidet med å fremforhandle digitale fellesavtaler. Det vil også være behov for å støtte etableringen økonomisk over en avgrenset tidsperiode. Det vil bli gitt tilskudd til A-tekst for alle folkebibliotek og bibliotek i videregående skole i 2013.

Det er fylkesbibliotekets oppgave å stimulere til forsøks- og utviklingsarbeid i regionens bibliotek. Tildeling av prosjektmidler lokalt har vist seg å være et vellykket tiltak og en ønsker å prioritere dette.

Regionale kulturbyggTilskuddet til Kristiansand symfoniorkester, Opera sør og Agder teater er nå gjennom føringer fra Kulturdepartementet blitt samlet til ett tilskudd til Kilden teater- og konserthus. Tilskuddet ligger fra 2014 under ansvar Regionale kulturbygg.

Budsjettposten inneholder bevilgninger til innholdsproduksjon og utvikling av kulturhus. I dette inngår konkrete turnétilbud til kulturhus og kulturelle møteplasser i kommunene. Det direkte tilskuddet til de regionale kulturbyggene omfatter Kristiansand (Kilden kulturhusdrift), Mandal (Buen kulturhus), Lyngdal, Vennesla og Flekkefjord.



Strategi og utviklingStrategi og utvikling (ansvar 446*, 447*, 450*, 453*) RammeTall i 1000 kr 2014Administrasjon 4 847Felles regionalavdelingen 500Folkehelse og levekår 1 853Regionalutvikling og internasjonalt samarbeid 2 680Utviklingsprosjekter i kommunene 15 000 Netto ramme 24 880

Seksjonen har ansvar for områdene likestilling, folkehelse, regional planlegging, oppfølging av samarbeidsavtalene med kommunene i fylket, internasjonal koordinering, koordinering av oppfølgingsarbeidet for Regionplan Agder 2020, og ledelse av prosjektene Likestilling som regional kraft og Statistikk og analyseportal for Agder.

Strategi og utvikling, spesifisertTall i 1000 krAdministrasjon (3)

Lønn og kontorhold4 8704 870

Felles regionalavdelingen 500Det gode livet - folkehelse og levekår (1)

Aquarama Lyngdal for alle Nærmiljøutvikling Oversiktsarbeid, helse og påvirkningsfaktorer Aktiv transport Prosjekter – kommuner, samarbeidspartnere

1 853250200350500200353

Internasjonalt samarbeid 700Regionalutvikling - prosjekter

Lister kompetanse E-lån Agder Øvrige prosjekter

1 980600240

1 140Utviklingsprosjekter i kommunene

Nordberg Fort i Farsund Museumsutvikling i Kristiansand Utvikling av Knaben - Kvinesdal Flekkefjord kulturhus Mandal kulturhus – Buen Tingvatn fornminnepark i Hægebostad Minne kultursenter i Åseral Søgne bibliotek Kvinesdal bibliotek Oppfølging samarbeidsavtaler

15 000500700500

2 0005 000

3001 5001 0001 5002 000

Regionale utviklingsmidler (520-midler) (2) Agderforskning Prosjekter Regionalt utviklingsprogram Agder (s. 104)

13 500840717

11 943(1) Mva. 137

Brutto ramme 38 540Inntekter:

(1) Mva. komp.(2) 520- midler(3) Inntekter

-13 660-137

-13 500-23

Netto ramme 24 880

Folkehelse og levekårEn av de regionale hovedsatsingene er forbedring av levekårene i regionen. Folkehelse henger nøye sammen med befolkningens levekår. Det er avsatt egne midler for å forbedre arbeidet med oversikt over helsesituasjonen i fylket og

påvirkningsfaktorer. Formålet med dette er å identifisere folkehelseutfordringene i fylket samt å vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Dataoversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med fylkeskommunens planstrategi og er dessuten et meget viktig bidrag i å støtte folkehelsearbeidet i kommunene. Innhenting og analyse av data er en viktig del av å jobbe systematisk og langsiktig med kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Ved å gjennomføre en befolkningsundersøkelse i fylket vil det kunne innhentes data om levekår, levevaner og helse som man ikke får gjennom registrene.

Helse skapes ikke primært i helsesektoren, men på en rekke andre arenaer og livsområder som på ulike måter har betydning for folks helse. Befolkningens helse utvikles og vedlikeholdes i lokalsamfunn der folk bor og lever. God tilgang til natur og aktivitetsvennlige bo- og nærmiljøer er eksempelvis sentralt for å fremme fysisk aktivitet i et livsløpsperspektiv. På bakgrunn av dette er det satt av egne midler til satsing på nærmiljøutvikling i et folkehelseperspektiv.

I tillegg er det avsatt midler til å fortsette samarbeidet med Kristiansand kommune om utviklingen av tilbudet ved Aquarama, sluttføring av prosjektet Lyngdal for alle, og oppfølging av tiltak om folkehelse nedfelt i samarbeidsavtalene med kommunene.

Internasjonalt samarbeidI 2014 vil fylkeskommunens internasjonale strategi bli fulgt opp med særlig fokus påprosjektutvikling med tanke på deltagelse i neste programperiode for Interreg IVA(ØKS-programmet).

Flere institusjoner og kommuner i Vest-Agder har et stort internasjonaltengasjement. Engasjementet er imidlertid avhengig av at fylkeskommunen kan bistå med tilskudd og administrativ støtte både i utvikling og gjennomføring av prosjekter. Det er avsatt kr 120 000 til tilskudd til Nordisk informasjonskontor i Arendal, som sammen med Sørlandets Europakontor er



viktige døråpnere i det internasjonale arbeidet.

Det er satt av egne midler til oppfølging av samarbeidet med fylkeskommunens vennskapsfylke i Estland, Lääne Viruma. De ulike prioriterte tiltak fastsettes med bakgrunn i samarbeidsavtalen mellom partene.

RegionalutviklingsprosjekterSom ledd i oppfølgingen av Regionplan Agder 2020 er det avsatt egne prosjektmidler som skal bidra til å oppnå planens målsettinger innen alle fem målområder. De fleste prosjektene inngår i Regionalt utviklingsprogram Agder (RUP), men det er i tillegg avsatt noen midler til strategisk viktige regionalutviklingsprosjekter utenom RUP.

Kompetanseheving, livslang læring og utdannelse er viktige elementer for å få til en god regional utvikling. Med bakgrunn i dette er det satt av kr 600 000 til Lister kompetanse AS for å styrke kompetansehevingen i Listerregionen. Dette er et selskap hvor fylkeskommunen har aksjemajoriteten.

Gratis tilgang til informasjon tilgjengeliggjort gjennom bibliotekene er en viktig faktor i befolkningens utdannings- og læringsløp. Med bakgrunn i dette er det satt av kr 240 000 til prosjektet E-lån Agder, som er et felles prosjekt med alle 30 kommuner i Agder, UiA og begge fylkeskommuner. Målet er at alle bibliotek i Agder skal tilby E-lån, i første omgang i form av e-bøker og e-lydbøker. En regional e-lånportal kan bidra til å motivere til økt lese- og lærelyst og tilby regionens innbyggere lik mulighet til varierte kulturuttrykk ved hjelp av ny teknologi.

Av mindre tiltak støttes blant annet prosjekt for å fremmedemokrati- og samfunnsforståelse blant unge (Mini Stortinget), FN-rollespill for videregående skole, og lyttevennordningen i fylket.

Utviklingsprosjekter i kommuneneFylkeskommunen har i flere år jobbet frem bilaterale samarbeidsavtaler med de enkelte kommuner i fylket. I løpet av 2013 kommer de siste avtalene på plass. En del av de større samarbeidsprosjektene som er omtalt i avtalene, bevilges over rammen for utviklingsprosjekter i kommunene. Det enkelte prosjekt er omtalt i økonomiplandelen – regionale tjenester.

Regionale utviklingsmidlerDe regionale utviklingsmidlene er på 13,5 mill. kr. Det aller meste av dette er bundet opp gjennom Regionalt utviklingsprogram Agder 2014 (RUP-Agder).

I tillegg til de prosjekter som inngår i RUP-Agder, er det avsatt midler til øvrige fellesprosjekter i Agder. Agderforskning er innvilget til sammen kr 840 000 for videre finansiering av de tre prosjektene Krise, omstilling og vekst, KULNÆR og Samfunnsansvar Agder.

Det er også avsatt midler til prosjektet Offentlige PhD kandidater i eHelse og omsorgsteknologi, som ledes fra UiA. Det er forventet at Norges forskningsråd i 2014 skal starte en ordning hvor kommunene kan søke om midler til at ansatte kan ta doktorgrad gjennom å forske på problemstillinger for egen kommune. Prosjektet skal bidra til å få frem om lag ti søknader om offentlig finansierte PhD-kandidater fra Agder.



REGIONALE UTVIKLINGSPROSJEKTER RUP AGDER 2014 Innledning Regionplan Agder 2020 er en politisk plattform for utvikling av Agder forankret i 30 kommuner og to fylkeskommuner. Hovedmålet i planen er å utvikle en sterk landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling i kystsonen og i de indre distriktene.

Våren 2013 vedtok fylkestingene i Aust- og Vest-Agder et handlingsprogram med en tiltaks- og fremdriftsplan til oppfølging av regionplanen. Det legges opp til at handlingsprogrammet må følges opp av den enkelte organisasjon som har ansvaret for gjennomføring av planen. Regionale utviklingsprosjekter Agder (RUP Agder) er et av fylkeskommunenes virkemidler til å følge opp regionplanen og er koblet til hovedsatsingsområdene i planen. Sammen med det regionale partnerskapet (kommuner, statlige regionale aktører, FoU-miljøer, næringsliv og ulike organisasjoner), legger fylkeskommunene gjennom RUP Agder grunnlaget for sin satsing innen distrikts- og regionalpolitikken på tvers av fylkesgrensene, sektorer og fagmiljøer.

Koblingen mellom regionplanen og RUP Agder følges også opp av politisk samordningsgruppe, rådmannsgruppa og faggruppene som er opprettet i forbindelse med oppfølging av regionplanen.

Fylkeskommunene har tidligere i et eget brev invitert det regionale partnerskapet til å komme med innspill til RUP Agder. I forbindelse med innspill til RUP Agder 2014 har en avholdt dialogmøter med de fem regionrådene i Agder hvor alle kommuner er med i ett av disse. I tillegg er det gjennomført møter med de øvrige deler av det regionale partnerskapet. RUP Agder inneholder mange prosjekter og satsingsområder med varighet over flere år. Det legger begrensninger på muligheter til å ta inn nye prosjekter fordi midlene er bundet opp over flere år.

Nye tiltak og prosjekter som initieres i løpet av året samordnes mellom

administrasjonene i de to fylkeskommunene. Når det gjelder finansieringen av RUP Agder, vurderes fordeling mellom de to fylkeskommunene fra prosjekt til prosjekt. Hovedregelen er en fordeling mellom fylkeskommunene med 40 pst. finansiering fra Aust-Agder og 60 pst. fra Vest-Agder; basert på folketallet i de to fylkene.

RUP Agder er et viktig verktøy for fylkeskommunene til å fylle oppgaven som regionalutviklingsaktør. Midler avsatt i RUP Agder er i hovedsak utløsende eller supplerende; dvs. at tiltak og prosjekter er mer omfattende enn beløpet avsatt i RUP Agder tilsier.

I 2014 foreslås det avsatt 41,7 mill. kr til fellesprosjekter i RUP Agder. I tillegg kommer fylkeskommunenes egne regionale utviklingsprosjekter.

Regionalt utviklingsprosjekt Agder er fylkesrådmennenes forslag til prioriteringer og disponeringer for 2014.

0. ØKT SAMHANDLING0.1 Innledning Økt samhandling i landsdelen er bærebjelken i Regionplan Agder 2020 og i RUP Agder. I dette kapittelet er det samlet enkeltprosjekter som ikke er relatert direkte til et av de fem hovedsatsingsområdene i regionplanen. Dette er prosjektene som er av mer overbyggende karakter og dekker flere satsingsområder.

Et godt utbygd bredbånds- og mobilnett er sentralt for utvikling og bosetting i hele Agder. Fylkeskommunene har i en årrekke spilt en sentral rolle for å få dette til gjennom prosjektet Det Digitale Agder (DDA). Eksempelvis har prosjektledelse og anbudsprosesser vært organisert av fylkeskommunene. I tillegg til midler øremerket på statsbudsjettet har fylkeskommunene også stilt med egne midler i prosjektet. For å fullføre prosjektet i 2014 og 2015 ønsker en å bruke totalt 1,3 mill. kr til bl.a. prosjektadministrasjon. Dette dekkes av tidligere avsatte midler til DDA og belastes ikke RUP Agder 2014.



0.2 Vurderinger og forslag Regionplan Agder 2020 For å følge opp regionplanen er det ansatt koordinator i 100 pst. stilling. I tillegg er det opprettet flere faggrupper som skal ha et operativt ansvar for å følge opp de ulike hovedsatsingsområdene i planen. Det foreslås avsatt 1,5 mill. kr i 2014 til dette formålet.

Profilering/omdømmebygging Rekrutterings- og omdømmeprosjektet for Sørlandet ble avsluttet i juni 2013. Det er et ønske å videreføre et omdømmearbeid for landsdelen. Fylkesutvalgene i de to fylkene har derfor gitt fylkesrådmennene fullmakt til å finne en løsning om drift av nettstedene Sørlandsliv.no og Southnorway.no . Det er tatt et næringslivsinitiativ til å videreutvikle intensjonene bak omdømmeprosjektet. For 2014 foreslås det avsatt 0,5 mill. kr til dette arbeidet.

Statistikk- og analyseportal for AgderDet er etablert et samarbeid mellom fylkeskommunene og fylkesmennene i Agder om utvikling av en statistikk- og analyseportal for de to fylkene. Portalen skal være et verktøy i arbeidet med Regionplan Agder 2020. Det er ansatt en person i en treårig prosjektstilling. Det foreslås avsatt kr 540 000 til prosjektet i 2014. I løpet av 2014 skal en evaluere hvordan arbeidet evt. skal videreføres.

Agderkonferansen Agderkonferansen er en møteplass for landsdelens politikere, næringsliv og akademia. Konferansen arrangeres en gang i året av KS Agder, fylkeskommunene, NHO Agder, LO, Sørlandets kompetansefond, Innovasjon Norge og UiA i samarbeid med næringslivet. Det foreslås avsatt kr 250 000 til konferansen i 2014.

Arendalskonferansen Arendalskonferansen er etablert som en årlig nasjonal møtearena for kommunesektoren. Konferansen er en læringsarena hvor kunnskap og metoder for økt innovasjon i offentlig sektor settes på dagsorden. Konferansen arrangeres av Arendal kommune i samarbeid med den nasjonale Innovasjonsalliansen og lokale

og regionale partnere. Det foreslås avsatt kr 250 000 til konferansen i 2014.

Arendalsuka Arendalsuka ble første gang arrangert i 2012 og er en nasjonal møteplass for alle med interesse for politikk og samfunn, nasjonalt, regionalt og lokalt. I 2013 var Arendalsuka også startskuddet for den nasjonale stortingsvalgkampen med bl.a. partilederdebatt. Arendalsuka bidrar til å sette Arendal og landsdelen på det nasjonale nyhetskartet. Det foreslås avsatt kr 250 000 til Arendalsuka i 2014.

Sørlandets Europakontor ASSørlandets Europakontor (SEK) skal bidra til videreutvikling av et internasjonalt samfunns- og næringsliv på Agder. Det foreslås avsatt 2 472 mill. kr til finansiering av kontoret for 2014.

Det foreslås til sammen 5,76 mill. kr under satsingsområde ØKT SAMHANDLING.

1. KLIMA: Høye mål – lave utslipp1.1 Innledning Klimatiltak og klimatilpasninger bør inngå som en del av alle kommuneplaner, større utbyggingsplaner og areal- og transportplaner i regionen. Som regionalutviklingsaktør har fylkeskommunene en viktig rolle for å legge til rette for økt kompetanse, nettverk og samarbeid innen klima, miljø, energiutnyttelse og fornybar energi.

I samarbeid med Innovasjon Norge og fylkesmennene i de to fylkene, er det under planlegging et bioenergiprosjekt. Målet er å øke uttaket av bioenergi fra skogen i Norge; noe som både har en positiv klimaeffekt og som også kan ha et stort næringsmessig potensiale for en skogbruksnæring som for tiden har store utfordringer. Det kan også være aktuelt å samarbeide med Telemark og Vestfold. En vil komme tilbake til en konkret sak når kartlegging, innhold og potensielle partnere er nærmere avklart.



1.2 Vurderinger og forslag Grønt batteri – kraftutveksling med EuropaEt samlet Agder stiller seg bak ønsket om økt satsing på kraftutvikling med Europa som både er klimavennlig og som kan skape ny nasjonal og regional verdiskaping. For å følge opp Regionplan Agder 2020 og innspill fra regionplanens politiske styringsgruppe foreslås det avsatt kr 500 000 i RUP 2014 til utarbeidelse av en rapport om rammevilkår for fremtidig kraftutveksling i Europa.

Klimapartnere Klimapartnere ble etablert i 2010 og er landets største regionale nettverk med fokus på reduksjon av klimagassutslipp og utvikling av grønnere varer og tjenester. Nettverket består av over 40 virksomheter med over 17 000 ansatte. Nettverket begynner nå også få nasjonal oppmerksomhet. For å forsterke arbeidet foreslås det avsatt kr 800 000 til Klimapartnere i 2014, som blir det siste året i fylkeskommunenes regi.

Krypsivprosjektet Krypsivprosjektet skal hindre gjengroing av vassdrag. Dette er en utfordring i både Aust-Agder og Vest-Agder. Ordførerne i fylkeskommunene i Aust-Agder, Vest-Agder og Telemark og alle ordførerne i kommunene i Agderfylkene, skrev sommeren 2013 brev til miljøvernministeren for å forsøke å opprettholde statstilskudd til krypsivprosjektet. Det er ikke avsatt midler til dette på Miljøverndepartementets budsjett for 2014. Det foreslås avsatt kr 200 000 til krypsivprosjektet i 2014.

Oljefri Oljefri-kampanjen er et nasjonalt prosjekt i regi av Naturvernforbundet og har som mål å utfase alle oljefyrer i Norge. Dette kan redusere utslippene av klimagasser med 1,6 mill. tonn CO2 i året. Begge fylkeskommuner vedtok å bevilge midler til oppstart av prosjektet i 2012 og en videreføring i 2013. Satsingen avsluttes i 2014. Det foreslås avsatt kr 250 000 i 2014.

Det foreslås til sammen 1,75 mill. kr under satsingsområde KLIMA.

2. DET GODE LIVET: Agder for alle 2.1 Innledning Deler av Agder har utfordringer når det gjelder levekår. Sørlandsutvalget, som ble nedsatt av tidligere kommunal- og regionalminister og næringsminister, pekte også på dette, sitat: ”Til tross for god vekst på Sørlandet er veksten konsentrert om de sentrale områdene der kommunikasjonen er relativt god. Det vises også gjennom til dels store levekårsutfordringer i områder som er mindre integrert ()”. Forhold som påvirker levekår er også avhengig av nasjonale rammebetingelser og nasjonal politikk.

2.2 Vurderinger og forslag Likestilling som regional kraftLikestilling som regional kraft er Agderregionens tiårssatsing for likestilling på Sørlandet. Prosjektet er et av flere tiltak for å nå målene om likestilling i Agder. Prosjektleder bidrar i arbeidet med Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold, som skal ferdigstilles i løpet av 2014. Denne koblingen skal sikre at prosjektarbeidet og likestillingsarbeidet i planverk og tjenesteyting utfyller hverandre og trekker i samme retning. Det foreslås avsatt 2,1 mill. kr til dette arbeidet i 2014. Dette er samme beløp som i 2013. I dette beløpet ligger oppfølging av samarbeidsavtalen med Senter for likestilling ved UiA og nettverket Agder for Alle. De planlagte statlige regionale likestillingssentrene, som er en oppfølging av stortingsmeldingen om likestilling fra 2013, kan ha innflytelse på bruken av disse midlene.

Regional plan for likestilling, inkludering og mangfold på Agder Som en del av fylkeskommunenes regionale planstrategi er det vedtatt å utarbeide Regional plan for Likestilling, Inkludering og Mangfold på Agder, (LIM). Arbeidet startet opp høsten 2013. Det foreslås avsatt kr 250 000 til å følge opp arbeidet i 2014.

Folkehelse og levekår Fylkestingene i Aust-Agder og Vest-Agder vedtok i 2010 Felles plan folkehelse og levekår i Agder 2010-13. Aust-Agder



fylkeskommune har i motsetning til Vest-Agder fylkeskommune vedtatt å rullere eller revidere planen i perioden 2012-2016. Vest-Agder fylkeskommune har vedtatt å videreføre planen, men åpner for at man skal vurdere revisjon i perioden 2012-2016. Inntil et eventuelt nytt planarbeid med Vest-Agder fylkeskommune er avklart, legger en til grunn en videreføring av planen.

Følgende to satsingsområder vil bli prioritert: Oversiktsarbeid vil bli prioritert. Dette

kan inkludere satsing på Ungdata, og fylkeshelseundersøkelser som kan gi kunnskap på områder der det i dag er mangelfulle data. Analyse og fortolkning av levekårsdata kan være aktuelt.

Nærmiljøsatsing vil bli prioritert. Nærmiljøet er en god arena for å skape en aktiv hverdag.

Det foreslås at fylkeskommunene avsetter 1 mill. kr i 2014 for finansiering av tiltak innen de to prioriterte satsingsområdene. Det legges frem en egen sak i 2014 om bruken av midlene.

Det foreslås til sammen 3,35 mill. kr under tema DET GODE LIVET.

3. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 3.1 Innledning Økt kunnskap og tiltak rettet mot frafallsproblematikk i skolen er en høyt prioritert utfordring i landsdelen. En har lenge fokusert på sammenhengen mellom levekår og utdanning. Kompetanse-hevingstiltak for virkemiddelapparatet er viktige satsingsområder.

Behovet for innovasjon i offentlig sektor vil øke i årene som kommer. Kultur for og kunnskap omkring innovasjon i offentlig sektor vil være viktig for å skape en bærekraftig landsdel. Agderforsknings rapport, Utfordringer og muligheter på Agder, viser til at innovasjon i offentlige virksomheter forutsetter åpenhet for nytenkning og eksperimentering med nye organisatoriske løsninger og samhandling på tvers av de organisatoriske grensene. I

samarbeid med KS har fylkeskommunene tatt initiativ til etablering av en innovasjonsallianse på Agder. Innovasjonsalliansens hovedmål er å skape arenaer for kunnskapsdeling, kreative prosesser, samspill og åpenhet og gjennom dette bidra til fornying av offentlig sektor.

I 2013 ble det avsatt 1 mill. kr til prosjektet Agderløftet, eHelse og velferdsteknologi. Disse midlene er ikke brukt og foreslås derfor overført til 2014. Tiltak og prosjekter som foreslås fulgt opp under denne satsingen er: koordinering av regionens deltakelse i

nettverket European Partnership on Active and Healthy Ageing

eHelseUKA på Agder oppfølging og koordinering av E-

helsealliansen

3.2 Vurderinger og forslag Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjonI 2013 ble det satt av 1 mill. kr til oppstart av et prosjekt som er initiert av Knutepunkt Sørlandet. Prosjektet Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon. Initiativet er videre bearbeidet og behandlet av Faggruppe utdanning, en av fem faggrupper som arbeider med oppfølging av satsingsområdene i regionplanen. Prosjektet har fokus på å utvikle et felles rammeverk for god undervisning og ledelse og skal ha fokus på mer tilpasset opplæring og redusert bruk av spesialundervisning. Utgangspunktet er analyse og refleksjon over egen praksis som basismodell for utvikling av god undervisning. Begge fylkestuvalgene bevilget til sammen 1 mill. kr til prosjektet i 2013. Det foreslås samme beløp i 2014. Knutepunkt Sørlandet er også tildelt skjønnsmidler fra fylkesmennene i Aust- og Vest-Agder til prosjektet.

Samarbeidsavtale - UiA/Senter for regional innovasjon (RIS) I 2010 ble det inngått en rammeavtale for fem år med UiA ved Senter for regional innovasjon (RIS). Avtalen har en økonomisk ramme på 1,5 mill. kr per år. Avtalen skal bidra til oppfølging av sentrale tema i Regionplan Agder 2020.



Prosjektet foreslås videreført i 2014 med 1,5 mill. kr, som er siste året i samarbeidsavtalen. Det foreslås videre at fylkesrådmennene får fullmakt til å justere avtalens innhold i forhold til hovedsatsingsområdene i regionplanen.

Vitensenteret Sørlandet Målet om etablering av et regionalt vitensenter på Sørlandet er nedfelt i Regionplan Agder 2020. Fylkeskommunene bevilget 2 mill. kr i 2013 til Vitensenteret Sørlandet. Tidligere har fylkestinget i Aust-Agder bevilget 2 mill. kr til utstillingsfond. Det ble videre vedtatt at en ville komme tilbake til et eventuelt driftstilskudd når status som regionalt vitensenter var avklart. I statsbudsjettet for 2014 står det nå, sitat: ”Departementet foreslår å utvide talet på vitensenter ved å opprette eit senter på Sørlandet. Departementet foreslår derfor å auke løyvinga med 4,5 mill. kroner”. Fylkesrådmennene foreslår at det for 2014 settes av 2 mill. kr til videreutvikling av senteret; fordelt med 60 pst. på Aust-Agder fylkeskommune og 40 pst. på Vest-Agder fylkeskommune.

For fylkeskommunene er det viktig at senteret blir et regionalt vitensenter for hele Agder. Fylkesrådmennene vil tidlig i 2014 gå i dialog med vitensenteret for å avklare forventninger og behov knyttet til drift og investeringer for 2014, og videre fremover. En forutsetning for status som regionalt vitensenter, er lokal og regional medfinansiering. En viktig avklaring er fylkeskommunenes rolle i dette fremover. Det legges frem egen sak om bevilgning og fremtidig medvirkning i løpet av 2014.

Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI-Agder) VRI programmet er en satsing i regi av Norges Forskningsråd (NFR). Programmet handler om virkemidler som kan fremme regional innovasjon og som involverer forskning. Delfinansieringen fra fylkeskommunene til VRI Agder foreslås videreført med 5,3 mill. kr i 2014. 2014 er også en ny programperiode og det arbeides nå med å avklare hvilke satsingsområder en skal legge til grunn for den nye programperioden, VRI 3. Se www.vri-agder.no for ytterligere

informasjon. Dersom VRI-søknaden får god uttelling på konkurransemidlene i NRF, vil det være behov for ytterligere midler fra fylkeskommunene. Dette vil man eventuelt komme tilbake til i en egen sak.

Internasjonal strategi Internasjonal strategi ble vedtatt i fylkestingene i april 2012. Det er etablert et internasjonalt fagråd med deltakere fra kommuner og fylkeskommuner, UiA, Innovasjon Norge, Agderforskning m.fl. Fagrådet skal følge opp og konkretisere den vedtatte strategien. Kostnader til sekretariat dekkes av fylkeskommunene. Agders næringsliv preges av en rekke internasjonale virksomheter som konkurrerer i det globale markedet. Deltakelse og synliggjøring av Agder på internasjonale arenaer som for eksempel Offshore Northern Seas Conference i Stavanger (ONS) og Offshore Technology Conference i Houston (OTC), Texas, kan bidra til å styrke Agders konkurransekraft. Det bør legges særlig vekt på at internasjonalt orienterte mindre bedrifter gis mulighet til deltakelse på internasjonale arenaer. Det foreslås avsatt kr 900 000 til å følge opp den internasjonale strategien i 2014. Følgende prosjekter foreslås i denne satsingen: Sekretariat for interreg IVA

ØKS/KASK, Østfold fylkeskommune med kr 275 000

”Agder ut i verden” og internasjonalt næringsarbeid med kr 625 000

Ungt entreprenørskap Agder Entreprenørskap i skolen er et viktig satsingsområde for å skape kultur for entreprenørskap på Agder. Satsingen ivaretas av foreningen Ungt Entreprenørskap Agder. De siste årene har Agder vært blant de beste regionene i landet både når det gjelder aktivitetsnivå og antall deltagere i de ulike bedriftsprogrammene. Fylkeskommunenes engasjement i dette arbeidet foreslås videreført i 2014 med 1,15 mill. kr.


http://www.vri-agder.no/


Se http://aust-agder.ue.no for ytterligere informasjon.

Coventure AS – SIVAs FoU Inkubator Coventure er et innovasjonsselskap med kommersialisering av innovative forretningsideer som sin kjernevirksomhet. Selskapet arbeider med rådgivning og medfinansiering av nye forretningsideer. Coventure AS er operatør for Statens selskap for industriveksts (SIVA) sitt nye FoU inkubatorprogram som hadde oppstart i 2012. Programmet er tiårig. Fylkeskommunene bidrar med tilskudd til inkubatorvirksomheten. Se www.coventure.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2 mill. kr til FoU inkubator i 2014.

Innoventus AS – SIVAs FoU Inkubator Innoventus tilrettelegger og bidrar til utvikling av kompetansebaserte virksomheter i landsdelen. Innoventus AS er godkjent som operatør for SIVAs nye tiårige FoU-inkubatorprogram som startet i 2012. Fylkeskommunene bidrar med tilskudd til dette arbeidet. Se www.innoventus.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2 mill. kr til FoU inkubator i 2014.

NODE Inkubator AS NODE Inkubator AS er en industriinkubator i SIVAs industriinkubator program og er eid av AS Nymo og UMOE Mandal AS/UMOE Advanced Composites AS, samt Siva og Innoventus AS. Inkubatoren retter seg mot både mot nyetablerte bedrifter og etablerte bedrifter som trenger hjelp til omstilling og/eller videre vekst. I tråd med tidligere vedtak foreslås det avsatt 1 mill. kr til prosjektet i 2014 fordelt med 70 pst. Vest-Agder fylkeskommune og 30 pst. på Aust-Agder fylkeskommune ut fra forventet aktivitetsgjennomføring i de to fylkene.

Restrukturering av inkubatortilbudet i regi av SIVA og fylkeskommuneneDrift av inkubator er en betydelig del av driften til de tre innovasjonsselskapene Innoventus AS, Coventure AS og NODE Inkubator. Som nevnt ovenfor deltar selskapene i de landsdekkende inkubasjonsprogrammer som SIVA har et nasjonalt ansvar for. Et første skritt i

bestrebelser på å utvikle et helhetlig innovasjonssystem på Agder er at eierne av disse tre innovasjonsselskapene har satt i gang en prosess for å restrukturere og samordne virksomheten til de tre selskapene. Det er en forutsetning at dagens støtteordninger til innovasjonsselskapene videreføres. Etter planen skal restruktureringen være avsluttet og de nye selskapene være i drift fra og med 1. april 2014.

NCE NODENæringsklyningen NCE NODE består i dag av 58 bedrifter innen olje- og gassleverandørindustrien på Sørlandet. I 2009 ble NODE tildelt status som Norwegian Centre of Expertise (NCE). Klyngene tilbys faglig og finansiell støtte til utviklingsprosesser i opptil ti år. Det arbeides med å kvalifisere NCE NODE til å få status som Global Centre of Expertise; et nytt klyngeprogram som skal synliggjøre og styrke næringsklyngene som opererer i det globale markedet. Programmet skal etter planen ha oppstart i juli 2014. Se www.nodeproject.no for ytterligere informasjon. Det foreslås avsatt 2,4 mill. kr til NCE NODE i 2014.

Arena Eyde Eyde-nettverket ble stiftet i september 2007 og er en samarbeidsorganisasjon for bedrifter i prosessindustrien. Prosessindustrien på Agder er sammen med NODE-bedriftene viktige satsingsområder i VRI-Agder, og fikk i oktober 2009 status som Arenaprosjekt. Arenaperioden varer ut 2013. Det foreslås avsatt 1 mill. kr til Eyde-nettverket i 2014. Se www.eydenettverket.no for ytterligere informasjon.

Arena USUS Arena Usus er et klyngenettverk for bedrifter innen reiseliv, opplevelses- og kulturnæringen på Sørlandet. Ved fokus på eksisterende kunder skal bedriftene styrke sin innovasjonskraft, verdiskaping og konkurranseevne. Landsdelsselskapet Visit Sørlandet AS er kontraktspartner. Aktivitetene og ambisjonsnivået i nettverket har økt sterkt etter at det fikk Arenastatus. Det foreslås avsatt 1 mill. kr til Arena USUS i 2014. Arenaprosjektet


http://www.eydenettverket.no/

http://www.nodeproject.no/

http://www.innoventus.no/

http://www.coventure.no/

http://aust-agder.ue.no/


avsluttes i 2014. Se www.arenausus.no for ytterligere informasjon.

Arena DIGINNettverket av IKT-bedrifter på Agder ble i 2012 godkjent som treårig Arena prosjekt. Arena Digin har fokus på utvikling av IKT-næringens vekstpotensial gjennom økt samarbeid, innovasjon, kompetanse, forskning og internasjonalisering. Det foreslås avsatt kr 500 000 i 2014. Programperioden avsluttes i 2015.

Lokal matforedling Agder Prosjektet Lokal matforedling Agder er treårig og skal fremme mat, matkultur og matopplevelser på Agder. Det foreslås avsatt kr 460 000 til prosjektet. I denne posten foreslås det også avsatt kr 100000 til festivaldelen i Naturligvis - landbrukets dag i 2014. Til sammen foreslås det avsatt kr 560 000 til matsatsing på Agder.

VisitSørlandet AS Visit Sørlandet AS er landsdelens felles markedsføringsselskap innen reiseliv. Selskapet er også kontraktspartner for Arena Usus. I tilknytning til prosjekt for restrukturering av reisemålsselskapene i Norge har Nærings- og Handelsdepartementet oppnevnt et strukturutvalg hvor Visit Sørlandet er representert. I tillegg er det etablert prosjektgrupper i de seks tiltenkte landsdelene i Norge. De regionale prosjektgruppene skal lede arbeidet med å etablere de enkelte landsdelsselskapene og tilhørende destinasjonsselskap. Visit Sørlandet har i samarbeid med Visit Kristiansand vært nasjonal pilot i arbeidet med å finne modell for felles organisering av storby og landsdel i ett selskap. 1.1.2014 blir Visit Kristiansand avviklet som eget selskap, og Visit Sørlandet vil ivareta oppgaver knyttet til markedsføring og profilering av Kristiansandsregionen som reisemål.

Visit Sørlandet AS har gjennom det heleide datterselskapet Visit Sørlandet Booking hatt ansvar for tilbud om regional bookingtjeneste. Endringer i markedet og forbruksmønster, samt et ønske om en tydeligere spissing av kjerneaktivitetene i Visit Sørlandet, gjør at man har fattet beslutning om ikke å videreføre booking

som aktivitet i regi av selskapet. Eksisterende avtaler muliggjør likevel videreføring av regional booking, da i regi av Dyreparken Utvikling. Det foreslås avsatt 5 mill. kr til Visit Sørlandet AS i 2014.

Interregprosjekt Chianavia IIGjennom samarbeid med Sørlandets Europakontor deltar Visit Sørlandet AS i partnerskap med bl.a. København og Gøteborg i InterReg prosjektet ”Chinavia II”. Forprosjektet startet i 2013 og har som hovedmål å gi landsdelen en strategisk tilnærming til de muligheter som ligger i nye reiselivsmarkeder. Det foreslås avsatt kr 300 000 til forprosjektet i 2014, som også er siste år.

Interregprosjekt iAge I 2011 bevilget Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner kr 430 000 til Knutepunkt Sørlandet (KnpS) og Interreg IVB prosjektet iAge. Fylkesrådmennene fikk fullmakt til å bevilge tilsvarende beløp i 2013 og 2014. Hensikten med iAge-prosjektet er å forbedre livskvaliteten i regioner som har en aldrende befolkning. Sentralt i prosjektet står bruk av ny IKT og muligheter knyttet til de eldre som en ressurs ved å øke deres deltakelse i arbeidsmarkedet. Det foreslås avsatt kr 445 000 til prosjektet i 2014. prosjektet avsluttes i 2014.

Samarbeid om marin forskning i Skagerrak Prosjektets mål er å etablere et samarbeid mellom Universitetet i Agder og Havforskningsinstituttet for å styrke forsknings- og undervisningskompetansen i Agder innen marin økologi, fiskeri- og naturforvaltningsrettede tema. Det er opprettet flere post.doc.-stillinger som et resultat av prosjektet. Fylkeskommunenes engasjement er beregnet til 3 mill. kr over tre år. Prosjektet avsluttes i 2014.

Regionalt program for leverandørutviklingFor å bedre prosesser og styrke kompetansen rundt offentlige innkjøp etablerte NHO og KS Nasjonalt program for leverandørutvikling i 2010. NHO Agder og KS Agder ønsker å etablere et Regionalt program for leverandørutvikling på Agder knyttet opp mot den nasjonale satsingen. Satsing på leverandørutvikling


http://www.arenausus.no/


vil kunne være med å oppfylle flere av tiltakene i regionplanen, særlig innenfor området klima, energi, e-helse og velferdsteknologi. Det overordnede målet er å bidra til at offentlige anskaffelser i Agder-fylkene i større grad stimulerer til økt konkurranse, forsterket regional næringsutvikling og innovasjon. I 2013 ble det bevilget kr 750 000 til prosjektet. Det foreslås avsatt kr 750 000 til prosjektet også i 2014. Prosjektet avsluttes i 2015. Regional plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping AgderDet er vedtatt å utarbeide en felles plan for innovasjon og bærekraftig verdiskaping Agder. Dette som en del av felles planstrategi for Agder. Arbeidet startet opp høsten 2013. Det foreslås avsatt kr 200 000 til arbeid med planen i 2014.

Det foreslås til sammen 30,2 mill. kr under satsingsområde UTDANNING.

4. KOMMUNIKASJON: De viktigste veivalgene4.1 Innledning Regionen har samferdselsutfordringer som krever en samlet innsats for å lykkes i kampen om nasjonale midler. Fylkeskommunene har et ansvar i å samordne dette arbeidet, samt styrke samarbeidet om transportplanlegging, kollektivløftet og den digitale infrastrukturen gjennom bl.a. RUP Agder.

Det er viktig at NHOs initiativ - Sørlandet samferdselsløft (SSL) og Vegaksjonen, som skal samordne politiske initiativ innenfor samferdsel, har samme mål. Disse to sammenslutningene samarbeider tett i forhold til nasjonale myndigheter for å synliggjøre regionens hovedinteresser og krav. Det legges særlig vekt på riksveiene E18, E39 og Rv9.

4.2 Vurderinger og forslag Oppfølging av nasjonal transportplan og regional transportplan ( Vegaksjonen ) For å sikre felles prioriteringer av de viktigste prosjektene, skal det utarbeides en felles regional transportplan etter modell av Nasjonal transportplan. Dette arbeidet startet opp i 2013. Regional transportplan vil være et sentralt dokument i forhold til regionplanens kommunikasjonssatsing. Det er også viktig å arbeide direkte mot nasjonale myndigheter etter at Nasjonal transportplan ble behandlet av Stortinget i juni 2013. Det foreslås avsatt kr 500 000 til dette arbeidet i 2014.

Det foreslås til sammen 0,5 mill. kr under tema KOMMUNIKASJON.

5. KULTUR: Opplevelser for livet 5. 1 Innledning På kulturfeltet er det et svært aktivt samarbeid mellom de to fylkeskommunene. I dette kapittelet følger en oversikt over de viktigste av disse.

5.2 Vurderinger og forslag Uthavner fase 2 I 2011 ble det i RUP Agder avsatt kr 100 000 til å arrangere seminarer med fokus på betydningen de historiske uthavnene har for landsdelens kulturarv. Målgrupper er bl.a. politikere, forvaltning, eiere. Seminarene er avholdt i 2012 og 2013. I Uthavner fase 2 ønskes det å lage en felles strategi for uthavnarbeidet, innbefattet et avsluttende seminar i 2014. Det foreslås avsatt kr 150 000 til prosjektet i 2014.

Det foreslås til sammen kr 150 000 under tema KULTUR.

Nedenfor følger også en oversikt over fellessatsinger innenfor kultur, hvor begge fylkeskommunene bidrar med tilskudd til både enkelttiltak og drift over fylkeskommunenes ordinære budsjetter i 2014.

Agder folkemusikkarkiv. Fylkeskommunene bidrar med 1,13 mill. kr



Sørnorsk kompetansenettverk for rytmisk musikk. Fylkeskommunene bidrar med kr 367 000

Sørnorsk Jazzsenter og SØRF. Fylkeskommunene bidrar med kr 214 000

Sørlandets Kunstmuseum. Fylkeskommunene bidrar med 3,05 mill. kr

Agder Kunstnersenter. Fylkeskommunene bidrar med kr 927 000

Sørlandsutstillinga. Fylkeskommunene bidrar med kr 349 000

Kilden teater og konserthus IKS: Fylkeskommunene bidrar med 18,96 mill. kr

Sørnorsk filmsenter. Fylkeskommunene bidrar med kr 606 000

Kompetansesenter for idrett i Agder. Fylkeskommunene bidrar med kr 1 066 000

Stiftelsen Arkivet. Fylkeskommunene bidrar med kr 441 000

Drift til Voksenopplæringsforbundet. Fylkeskommunene bidrar med kr 125 000

Bibliotektransportordning. Fylkeskommunene bidrar med 1,17 mill. kr

Sørlandets litteraturpris. Kr 80 000

I tillegg har fylkeskommunene et samarbeid om ulike fagseminarer og konferanser:

Seminar om plan- og spillemiddelsøknader

Norsk Kulturforum Agder Agder litteraturformidlingsprosjekt Seminar om folkehelse og levekår

Forslag til bevilgningene til Regionale utviklingsprosjekter Agder er innarbeidet i tabellen på neste side:



Regionalt utviklingsprogram AgderSatsingsområder/tiltakTall i 1 000 kroner

Samlet innsats

2013

Vest-Agder 2014

Aust-Agder 2014

Samlet innsats

20140. ØKT SAMHANDLING 5 450 3 453 2 309 5 762Regionplan Agder 2020 – sekretariat 1 050 900 600 1 500Omdømmeprosjektet 900 0 0 0Profilering/omdømmebygging 0 300 200 500Statistikk- og analyseportal for Agder 500 320 220 540Agderkonferansen 200 150 100 250Arendalskonferansen 200 150 100 250Arendalsuka 200 150 100 250Sørlandets Europakontor AS 2 400 1 483 989 2 4721. KLIMA: Høye mål - lave utslipp 1 250 1 058 692 1 750Grønt batteri 300 200 500Klimapartnere 500 480 320 800Krypsivprosjektet 200 128 72 200Ventus Offshore 300 0 0 0Oljefri 250 150 100 2502. DET GODE LIVET: Agder for alle 3 100 2 010 1 340 3 350Likestilling som regional kraft 2 100 1 260 840 2 100Regional plan for Likestilling, Inkludering og Mangfold på Agder 0 150 100 250

Folkehelse og levekår 1 000 600 400 1 0003. UTDANNING: Verdiskaping bygd på kunnskap 34 450 17 231 12 974 30 205Inkluderende læringsmiljø og pedagogisk refleksjon 1 000 600 400 1 000Samarbeidsavtale - UiA/RIS 1 500 750 750 1 500Sørlandet Vitensenter 2 000 800 1 200 2 000Virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI Agder) 5 300 3 180 2 120 5 300Internasjonalt strategi – prosjekter 1 350 540 360 900Ungt entreprenørskap Agder 1 150 650 500 1 150Coventure AS 2 000 1 000 1 000 2 000Innoventus AS 2 000 1 000 1 000 2 000NODE industri 1 000 700 300 1 000NCE NODE 2 400 1 440 960 2 400Arena Eyde 1 000 600 400 1 000Arena USUS 1 000 600 400 1 000Arena DIGIN 500 300 200 500Lokal matforedling Agder 700 336 224 560VisitSørlandet AS 5 000 3 000 2 000 5 000VisitSørlandet Booking AS 800 0 0 0Interregprosjekt Chianavia II 0 180 120 300Interregprosjekt iAge 0 265 180 445Teknova – kompetanseutvikling 2 500 0 0 0Samarbeid om marin forskning i Skagerrak 1 200 720 480 1 200Aktiv forvaltning 600 0 0 0Biotanken 300 0 0 0Unge rollemodeller 400 0 0 0Regionalt program for leverandørutvikling 750 450 300 750Regional plan for innovasjon og bærekraftig utvikling 0 120 80 2004. KOMMUNIKASJON: De riktige veivalgene 500 300 200 500Oppfølging av NTP/RTP 500 300 200 5005. KULTUR: Opplevelser for livet 600 90 60 150Beyond Risør 600 0 0 0Uthavner fase 2 0 90 60 150Sum RUP Agder 2014 45 350 24 142 17 575 41 717Tall i kursiv i kolonne to, tilsammen kr 11 943, er frie regionalutviklingsmidler (520-midler) administrert av Strategi- og utviklingsavdelingen, omtalt på s.93



Tannhelse

Tannhelsetjenesten i Vest-Agder skal arbeide for god tannhelse, som er en viktig velferdsoppgave for regionen.

Fylkeskommunens oppgaver reguleres av Lov om tannhelsetjenesten. Noen av de viktigste intensjonene med loven er å fremme tannhelsen i befolkningen og sørge for nødvendig forebygging og behandling. Fylkeskommunen skal spre opplysning om og øke interessen for hva den enkelte selv og allmennheten kan gjøre for å fremme tannhelsen. Loven pålegger også fylkeskommunene å yte gratis tjenester til prioriterte grupper. Videre gir den fylkeskommunen anledning til å yte tjenester til voksne betalende pasienter.

Tannhelse, spesifisertTall i 1000 kr

Budsjett 2014

Budsjett 2013 Endring

Drift 85 194 80 109 5 085FDV 665 641 24Husleie 5 342 5 155 187Renter 180 224 -44Avdrag 1 004 1 166 -162SUM 92 385 87 295 5 090

MåleneTannhelsetjenestens hovedmål er nedfelt i Tannhelseplanen (2013-2016), vedtatt av fylkestinget.

Det skal leveres tjenester med god kvalitet i en virksomhet som er preget av prestasjonskultur. Befolkningen i fylket skal ha et tannsett som fungerer godt og er sosialt tilfredsstillende hele livet.Sosiale ulikheter i tannhelse skal utjevnes.

UtfordringerTannhelsetjenesten i Vest-Agder er inne i organisatoriske og strukturelle endringer.

Det arbeides med å få til effektiv drift, herunder økt inntjening.

Det vil påløpe merutgifter til bl.a. husleie, mer utfordrende klientell, narkosebehandling og vedlikehold av medisinsk utstyr de kommende årene. Et nytt elektronisk pasientjournalsystem vil bli tatt i bruk i 2014 og vil medføre økte driftsutgifter.

Det er innført en bonusordning og en per-Capita-avtale fra 2013 for å stimulere til høy pasientproduksjon. Denne vil bli evaluert i 2014 og eventuelt videreført dersom det er hensiktsmessig.

Rekruttering av tannhelsepersonell og spesielt spesialistfunksjoner som kjeveortoped viser seg å være vanskelig.

Det arbeides med å utvikle en god organisasjon med tydelige ledelse, tilby faglige utfordringer, faglig stimulerende miljø og øvrig kompetanseutvikling.

Investeringer innen tannhelseNy klinikk i østre del av byen skal stå ferdig på Rona desember 2014, og vil erstatte klinikkene på Grim og Randesund.

Sentraltannklinikkens lokaler er ikke hensiktsmessige og nyetablering vurderes.

I økonomiplanperioden vil det bli behov for opprustning av enkelte øvrige klinikker.


Tannhelse (ansvar 310*)Tall i 1000 kr

Ramme 2013 87 295Lønns- og prisjustering (deflator 3 pst.) 2 618Økte pensjoner 2 472Netto Ramme 2014 92 385


Stabsenheter og fellestjenester(Administrasjonsutvalget og fylkesrådmannen har fordelingsfullmakt)

Ramme 2013 (ansvar 6*)Tall i 1000 kr 107 045Flyttet fra regionalavdelingen 480Innsparingskrav i 2013 5 226Lønns- og prisjustering (deflator 3 pst.) 3 382Økte pensjoner 9 500Nytt innsparingskrav i 2014 -2 620Reduserte felleskostnader -2 120Netto ramme 2014 120 893

StabsenheterStabsenheter Budsjett

2014Budsjett

2013 EndringTall i 1000 kr

Fylkesrådmannen 3 876 3 984 -108Informasjons- og serviceenheten 5 584 5 246 338Personal- og organisasjonsenheten 7 092 6 729 363

Økonomienheten 4 691 4 427 264

Lønn- og regnskapsenheten 7 090 6 477 613

IT-enheten 10 001 9 306 695

Bygg- og innkjøpsenheten 9 805 9 556 249

Dokumentsenteret 5 670 4 479 1 191Sum 53 809 50 204 3 605Fordelte kostnader bygg og innkjøp -6 305 -6 056 -249

Husleie 14 279 15 265 -986

Renter 9 36 -27

Avdrag 1 784 2 891 -1 107

Sum stabsenheter 63 576 62 340 1 236

Fylkesrådmannens stab inkluderer fagenhetene Bygg og innkjøp, Personal og organisasjon, Lønn og regnskap, IT, Økonomi, Informasjon og service og Dokumentsenteret.

Større prosjekter i 2014 i regi av stabsenhetene er blant annet innføring av sak/arkivsystem på skolene, oppgradering av økonomisystemet Agresso, utbygging av Mandal videregående skole, samt Klima- og miljøtiltak i skolebygg.

Etablering av felles postmottak I sentraladministrasjonen skanner dokumentsenteret innkommende dokumenter. Innføringen av felles postmottak for de videregående skolene ferdigstilles i 2014.

Fellestjenester

FellestjenesterTall i 1000 kr

Ramme2014

Ramme2013

Endring

Personforsikringer 4 300 3 606 694Kontingenter, jur. bistand, felles annonsering 7 670 7 200 470Hovedtillitsvalgte, lærlingeombud 5 520 4 742 778Omstillingsmidler/personaltiltak 4 550 4 550 0Lærlingordning 4 582 4 498 84Felles IKT 11 685 11 685 0Premieavvik pensjon/AFP mv. 14 000 7 000 7 000HMS-midler 1 400 1 400 0Felleskostnader fylkeshuset

6 2305 250

980

Felles byggforvaltning 56 802 55 310 1 492Felleskostnaderfordelt på enheter

-56 802 -55 310 -1 492

Saldering/innsparingsbehov

-2 620 -5 226 2 606

Sum Fellestjenester 57 317 44 705 12 612

Lønn og regnskap Lønn- og regnskapsenheten ivaretar driftsoppgavene som bokføring, lønnskjøring og reiseregningshåndtering, skanning av inngående fakturaer, ut– og innbetalinger, daglig drift av økonomisystemet, support til øvrige enheter, kontroll og avstemminger. Det fokuseres på internkontroll og levere tjenester av høy kvalitet, samtidig som ansatte kurses for å heve kompetansen og holde seg oppdatert på lover og forskrifter.

Parallelt med daglige driftsoppgaver engasjerer enheten seg strekt i oppgradering av Agresso. Dette skal være med å effektivisere og sikre bedre kvalitet på arbeidet. Det er ute et bankanbud. Tidlig i 2014 inngår ny bankavtale, og ønsket er å få bedre rentebetingelser og redusere kostnadene.

Personal- og organisasjonOrganisasjonspolitikken ble vedtatt i fylkestinget desember 2012. Dette er et dynamisk dokument, og arbeidet med å utvikle retning og tiltak vil fortsette i godt samarbeid med ansattes organisasjoner i 2014.

Juridisk rådgivningHovedformålet med den juridiske rådgivningen er å yte bistand til alle avdelinger/enheter i fylkeskommunen. Denne bistanden utøves dels som en støttefunksjon til ledere/saksbehandlere



og dels i form av særskilte juridiske utredninger. Det er jevnlig nødvendig å engasjere ekstern juridisk bistand og særskilt kompetanse. Det er inngått rammeavtale med advokatfirmaet Kluge og c/o DA. Dette samarbeidet vil videreføres i 2014.

EffektiviseringFylkestinget vedtok i desember 2011 å spare inn budsjettmidler. Som følge av dette ble det i 2012 gjennomført en kartlegging av mulige effektiviseringstiltak gjennom kvalitative intervjuer med alle stabs- og driftesenhetsledere. Funnene er samlet i en rapport. I 2014 vil fylkeskommunen arbeide videre med å utrede tiltak og sette i verk tiltak som kan bidra til effektivisering av organisasjonen, med et særlig fokus på effektivisering av fylkesrådmannens stab.

KompetanseutviklingDet satses på en ytterligere profesjonalisering av ledere i 2014. Vest-Agder fylkeskommune har over hundre ledere på ulike nivåer. Innenfor de områder det er mulig gis opplæring og utvikling som poenggivende studie. Dette skjer ved at det utvikles og anskaffes opplæringsmoduler som kan inngå i en erfaringsbasert mastergrad i ledelse.

LikestillingEn annen betegnelse på likestilling kan være mangfold og likeverd. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet som rammer noen yrkesgrupper i fylkeskommunen. Implementeringen av tiltak for å redusere graden av ufrivillig deltid videreføres i 2014.

Arbeidsledighet blant ikkevestlige innvandrere er stor. Fylkeskommunen vil gjennom en samarbeidsavtale med organisasjonen Seema knytte til seg flere personer med ikkevestlig bakgrunn. Seema er en organisasjon som bidrar til at godt utdannede kvinner med innvandrerbakgrunn får innpass i det norske arbeidsliv. Avtalen gir også tilgang på kompetanseutviklingstiltak for å utvikle egen organisasjon til mangfold og mangfoldsledelse, noe fylkeskommunen vil benytte seg av. Seema har hatt et liknende vellykket program i Oslo. Vest-

Agder fylkeskommune er første deltaker fra offentlig sektor.

RekrutteringÅ gjøre gode valg av kandidater i tilsettingsprosesser er svært viktig. Fylkeskommunen vil kvalitetssikre denne delen av rekrutteringsarbeidet i 2014. Dette skjer gjennom en sertifisering av rekrutteringsprosessen i regi av Det norske veritas, hvor rådgivere i stab og ledere inviteres til å delta. Som følge av kompetanseutviklingen vil det bli utarbeidet en veileder, samt retningslinjer og verktøy for anvendelse i rekrutteringsprosessen.

LivsfaserDet er ulike utfordringer knyttet til alder og livsfaser. Hittil har fylkeskommunen kun hatt en uttalt politikk for seniorer. Arbeidet med en helhetlig livsfasepolitikk hvor mangfold og likeverd er til stede for alle ansatte i alle aldersgrupper vil bli fremmet i 2014. Det skal legges vekt på viktigheten av å rekruttere, utvikle og beholde dyktige medarbeidere gjennom å tilby individuelle løsninger. Det vil si fleksibilitet i forholdet mellom arbeidsliv og privatliv, hvor de personalpolitiske tiltakene skal motivere arbeidstakere til en aktiv yrkeskarriere og til å stå i arbeid frem til ordinær pensjonsalder.

EtikkDet er foretatt en gjennomgang av etikkområdet i fylkeskommunen, og i denne forbindelsen er det utarbeidet et dokument kalt Etikk for folkevalgte og ansatte i Vest-Agder fylkeskommune. Dette arbeidet implementeres og videreføres i 2014.

NærværI Vest- Agder fylkeskommune skal IA- arbeidet være en del av det systematiske HMS-arbeidet. Gjennom engasjerte arbeidsmiljøutvalg og god dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, skal det skapes sunne arbeidsplasser.

IA-tiltaket Raskere frisk videreføres i 2014. Formålet med tjenesten er å forebygge sykemelding og få sykemeldte raskere tilbake til jobb. Lederne kan gjennom dette



verktøyet tilby ansatte veiledning med individuelt treningsopplegg og samtaler tilpasset den enkeltes helsesituasjon. I tillegg vil tjenesten også være en støtte for leder i selve sykefraværsoppfølgingen.

Program livsmestring, som har vært et IA-tiltak i tre år, skal videreutvikles i 2014. Basert på erfaringer og behov i virksomheten vil ulike modeller vurderes.

Kvalitetssystem/HMS-systemDet er behov for å tenke helhetlig med hensyn til et felles kvalitetssystem i fylkeskommunen. Vest-Agder fylkeskommune var i 2013 med i et KS-initiert prosjekt relatert til internkontroll (IK). Det er et særlig potensial og behov innenfor IK relatert til økonomi og IA/HMS-området.

Gjennom prosjekt Rett start for unge arbeidstakere fremkom det behov for et felles system for ansatte og elever, i begge prosjektene ligger det et krav om overordnet kvalitetssystem. Dette arbeidet videreføres i 2014.

Gjennom avtalen som klimapartner har Vest-Agder fylkeskommune forpliktet seg til å arbeide mot miljøfyrtårn-sertifisering.

Gjennom de årlige lønnsforhandlingene samles erfaringer og utvikles ny kompetanse. I 2014 vil partene foreta en gjennomgang av fylkeskommunens lønnsstrategi for å integrere nye elementer.

Lærlinger i VAFHøsten 2013 er det tilsatt 35 lærlinger i Vest-Agder fylkeskommune, fordelt på første- og andreårs lærlinger.

Lærlingene er tilsatt ved ni av skolene samt i sentraladministrasjonen, og er fordelt på følgende fag:

IKT – 19 lærlinger Kontor – åtte lærlinger BU – tre lærlinger Hestefag – to lærlinger Blomsterdekoratør – en lærling Institusjonskokk – en lærling TAF (teknisk allmennfag) –

en lærling



Bygg- og innkjøpI 2014 blir det en hovedoppgave å følge opp/avslutte byggearbeidene ved Mandal videregående skole. Satsing på energieffektivisering i offentlige bygg og arbeid for overgang til klimavennlig oppvarming har prioritert, jf. Regionplan Agder 2020.

Energi Forbruket av energi i 2014 for eide og leide bygg er estimert til 18 GWh. Nøkkeltall for energibudsjett 2014:

EnergibudsjettTall i mill. krAndre bygg (strøm) 0,60Videregående skoler(strøm, fjernvarme, bioenergi, fyringsolje)

13,66

Totalt energibudsjett 14,26

Antatt fordelingen av energibruk i videregående skoler i 2012 er 70 pst. strøm, 27 pst. fjernvarme, 2 pst. bioenergi og 1 pst. fyringsolje.

Faktisk utvikling på energipris, nettleie, utetemperatur og eventuelt andre eksterne forhold per august 2014, vil danne grunnlag for en gjennomgang av tildelt energibudsjett på den enkelte skole. Det kan være behov for styrking av energibudsjettet på enkeltskoler eller omdisponering mellom skoler.

Universell utforming av eksisterende byggI gjeldende økonomiplan er det avsatt løpende 2 mill. kr hvert år til universell utforming av eksisterende bygg. Oppgraderingen gjøres for å imøtekomme Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Vest-Agder fylkeskommune har registrert avvik og definert forslag til konkrete tiltak med kalkyle. Dersom bevilgningen på 2 mill. kr opprettholdes hvert år frem mot 2020, vil fylkeskommunen ha oppfylt minimumsnivået ut fra Veiledning til teknisk forskrift.

EnergiKlima2020Fylkeskommunen skal energieffektivisere med 20 pst. i egne skolebygg i perioden 2008-20. Per 2012 er temperaturkorrigert spesifikk energibruk redusert fra 154 til 140 kWh/m2, noe som tilsvarer en reduksjon på 9 pst. Den totale energibruken er ikke redusert tilsvarende

pga. økning i oppvarmet areal på 5 pst. i perioden. Det tas sikte på å avsette midler som spares inn på energibudsjettet som følge av tiltakene, til nye energieffektiviseringsprosjekter.


fylkesrådmannens forord¸konomiplan_2014_2017... · web viewavtar nasjonalt… klimagassutslippene...

Documents