2

GÅR DE KED BYGGEPLANER ?.

ER SVARET JA, BØR VÅRE BØHLEHUS VÆRE NOE

FOR D E M .

VI LEVERER ETTER DERES ELLER VÅRE TEGNINGER

FERDIGHUS FOR ET HVERT BEHOV.

VI FØRER EN HØY STANDARD I VÅRE HUS TIL

DISTRIKTETS ABSOLUTT LAVESTE PR I S E R ,

VI FØRER ALT I TRELAST, BÅDE RULAST OG

HØVELLAST.

TA KONTAKT MED OSS, ENTEN VED ET PERSONLIG

B E S Ø K , ELLER RING TLF. 96201.

BØHLE BRUK A/S

2

3

FORORDI all beskjedenhet: Alle gode ting er tre.

Her kommer det tredje nummer av "Ramnesiana". Det

kan se ut som om redaksjonen er noe ambisiøs iår,

for som ifjor øker vi sidetallet med fire, og der-

med er vi oppe i 48 sider.

Vi bringer innholdsfortegnelsen som vanlig

på siste omslagsside, og der vil dere kunne

registrere at mye av dette nummer er viet huset

på Brår og alt som er skjedd i den forbindelse.

Ellers bringer vi en ny artikkel av Rolf Søren-

sen om Ramnes' geologiske historie. Den er

fyldig og god, og bringer interessant stoff fra

dette felt.

Arnt Brekke er bidragsyter også denne

gang, nemlig med en artikkel om posten fra old-

tiden og frem til idag. Kaare Frøland svikter

heller ikke, han skriver bl.a. om Venstre-

valgkamp i Ramnes; i 1890-årene. Referat fra års-

møtet i 1980 vil du finne, og om en bryllups-

gjests utstyrsliste kan Arnt Brekke berette.

Rusleturen i 1979 er med, og dessuten opp-

lysninger om hvor årets rusletur skal gå.

Redaksjonen avsluttet sitt arbeide 2.

juni, og vi håper at "Ramnesiana" blir å finne

i postkassene før sommerferien. God fornøyelse!

4

Årsmötet 1980Hamnes Historielags årsmøte 1980 ble

holdt på lokalet Kirkeborg onsdag 5.mars.Møtet ble ledet av formannen Hans Ramm, som kunne ønske mange fremmøtte velkom- men. Sekretæren Olav Nese jr. leste års- beretningen som bl.a. fortalte at laget nå har 145 registrerte medlemmer. I 1979 ble holdt fire styremøter, to medlems- møter og en sommertur med Fon kirke som utgangspunkt. Beretningen var ellers i stor grad viet Brår gård og arbeidet med å bevare dette sted. Brår kan bli til glede og berikelse for dagens og frem- tidens slekter, het det blant annet.

På møtet redegjorde formannen i finansieringskomiteen for Brår, Kaare Frøland, for komiteens arbeide. Komite- en har bestått av Kaare Frøland, formann,Sigrid Ramm og Gerd Sæther. Avtale er gjort med grafikeren Hans Gerhard Sørensen om salg av et grafisk arbeide i størrelse ca.35 x 50 centimeter med motiv fra Ramnes. Bildet skal hete "Mot Re" og vil fremstille Kongens menn på vei mot Re i 1177" Avtalen går ut på at historielaget får 200 nummererte og signerte eksemplarer av kunstverket, som igjen skal selges for 500 kroner pr. stk. Inn- tekten skal i sin helhet gå til restaureringen av Brår. Det betyr en bruttoinntekt på 100.000 kroner. Det er stor interesse for kunstverket, noe forhåndsbestillingen viser. Med bestilling på årsmøtet var allerede 40 ekspl. solgt, og bare det betyr en brutto- inntekt på 20.000 kroner. (Når dette nummer av "Ramnesiana" leses, er ca. 100 ekspl. forhåndssolgt - og det uten av det er reklamert noe særlig for kunstverket!). Bildet skal være ferdig i sommer. På årsmøtet foreslo finansieringskomiteen at husstyret fikk årsmøtets fullmakt til å ta opp et lån på 50.000 kroner til dekning av de mest presserende utbedringsarbeider på Brår. Dette ble enstemmig bifalto Lånet skal tilbakebetales i sin helhet av inntektene på salg av "Mot Re". I statuttene for kommunens overdragelse av Brår til historielaget heter det bl.a. at laget kan ta opp lån inntil 100.000 kroner, men lån utover denne sum må først forelegges formannskapet til godkjennelse. Historielaget er lite interessert

5

i store lån, men man er på sikker grunn ved å låne 50,000 kroner. De nær forestående arbeider er å få tett tak, samt få skikk på det elektriske anlegg og toalettanlegget. Det er søkt om midler til dette hos Norsk Kulturråd, fylkeskulturstyret i Vestfold samt Vestfold fylkeskommune.

Hittil er vist stor interesse for Brår, som vil bli benyttet til historielagets møter, til annen møtevirksomhet og sikkert også til kurser, bl.a. i kunstvevning. Det kreves stor innsats fra historielagets medlemmer. Finansieringskomiteen har ikke villet gå de tradisjonelle veier med loddsalg, basarer, loppe- markeder etc. i konkurranse med kommunens øvrige foreninger.En del dugnadsarbeide må påregnes, men startkapitalen skal først og fremst skaffes til veie gjennom salg av "Mot Re".

Hans Ramm takket finansieringskomiteen for et godt utført arbeide, og håpet at alle gode krefter i kommunen vil stå samlet om dette kultursted.

På møtet ga Tore Asplin en orientering om "Ramnesiana", historielagets årsskrift, 1980-nummeret kommer ut i mai/juni, Gunnulf Flåtten orienterte om 100-års minnet for utgravningen av G-okstad-skipet. Det skal foretas to markvandringer - 18.mai og2.pinsedag, mens hovedfeiringen blir 15.juni på selve kongshaugen på Gokstad, hvor Harald Sverdrup skal fremføre en prolog og hvor musikeren/komponisten Ivar lunde jr,s musikk skal spilles,

Hans Ramm frasa seg gjenvalg, og til ny formann ble valgt Frederik Wedel Jarlsberg. Det øvrige styre ser slik ut: Annie Skaug, ny, Torbjørg Holtung, gj,v., Olav Nese jr., gj,st, og Gunnulf Flått en, gj,st, Varamenn (samtlige gjenvalgt): Stein Gulbraar, Tore Asplin, Dagny Tafjord og Lars Skaug.

Husstyre for Brår: Hans Ramm, formann, Olav Anthonisen, Magne Førsund, Mildrid Nyhus, Thorleif Haug og Gunnulf Flåtten, Finansieringskomite: Kaare Frøland, formann, Sigrid Ramm og Gerd Sæther, Revisorer: Olav Bogstad og Eivind Bjune, Valg-komite: Kaare Frøland og Helga Bjerkø, Redaksjonskomite: Per Bjerkø, Håkon Westby og Tore Asplin.

I bevertningspausen fortalte Astrid Flåtten litt fra et opphold i Jordan med besøk til Dødehavet, og efter pausen ble deltagerne presentert for gamle gårdsredskaper i form av en morsom gjettekonkurranse.

6

Brårtunet sikret

Hans Ramm, Helga Bjerkø og Gunnulf Flåtten på den første billedlige befaring av huset på Brår.

Huset på Brår har vært gjennomgangstonen et par år nå. "Brårtunet” i Ramnes er det betegnet i fylkeskulturstyrets dokumenter fra møtet der 27.mai, hvor 10.000 kroner ble bevilget som tilskudd til bevaring og restaurering av huset. Og Brårtunet er intet ueffent navn.

Det er vel kjent at Ramnes kommunestyre har overdratt eien- dommen vederlagsfritt til historielaget. Vårt medlem Olav Anthonisen har utarbeidet et omkostningsoverslag vedrørende istandsettelsen av hovedbygning og stabbur, og totalsummen for dette beløper seg til ca, 355.600 kroner« Historielaget vil for- søke å få utført det mest nødvendige utbedringsarbeide i 1980, og budsjettet for dette arbeide lyder på 220.220 kroner. Beløpet er planlagt dekket ved gaver, arrangementer, dugnad, salg av Hans Gerhard Sørensens grafiske verk "Mot Re", samt tilskudd fra fylkeskommunen og Norsk Kulturråd. Eiendommen har en antatt omsetningsverdi på 350.000 - 400.000 kroner, og dette beløp må således ansees som Ramnes kommunes bidrag til prosjektet,, Og det er intet dårlig bidragi

- Det er med stor glede jeg registrerer vedtaket i fylkes- kulturstyret, og det er også gledelig at stadig flere støtter opp om Brår, sier formannen i husstyret, Hans Ramm. - Nå er det om å gjøre å tette taket, få skikk på pipa, fikse det elektriske anlegget samt få orden på sanitæranlegget. Til å begynne med må vi reparere det vi har inne i hovedbygningen, men senere er det men-ingen å få til et sanitæranlegg hvor det gamle vedskjulet nå står» Utpå sommeren skal vi også foreta opprydding på gårdsplassen og anlegg av parkeringsplass, og til det trengs det dugnade Vi har

7

mange på liste til dette. Dessuten vil jeg nevne at vi har fått mange gaver, og det sier vi mange takk til. Det er vårt håp å få møblert stuene inne i huset slik det så ut i slutten av forrige århundre og litt inn på dette århundre, og vi ber derfor alle som har gamle møbler og gjenstander som kan brukes til dette formål og som de selv ikke bruker, om å overlate det til oss. De kan

bare henvende seg til f.eks. meg og G-unnulf Flåtten, så skal vi sørge for at det blir hentet.

- Hva skal Brår brukes til?- Vi håper det kan bli et riktig fint kultursted. Ramnes

Historielag skal ha sine møter der, og andre foreninger vil sikkert også benytte lokalene når det hele er satt i stand. Stevner og andre arrangementer kan det bli på tale å ha, og dessuten vil vi satse på en del kursvirksomhet, bl.a. kunstvevning. MildridNyhus er med i husstyret bl.a. En råd for ungdommen skulle det vel også bli, sier Hans Ramm, som gikk av som formann i historie- laget i mars, men som altså har påtatt seg den viktige jobben som formann i husstyret.

Til venstre ser vi stabburet på Brår, som er rødt i farven og som har god plass inni. En fin kulturverdi på eiendommen. Under drar Helga Bjerkø slipe- steinen for Hans Ramm. Begge har gjort - og gjør - en god jobb for historielaget.

8

Arild Svendsen:BRÅR GÅRD - RESTAURERING OG HVA SÅ ?

Brår Gårds skjebne er i den siste tiden vært vist adskillig oppmerksomhet,- og godt er det.

Uten denne oppmerksomheten ville en kanskje måtte avskrive nok et kulturminne.

Historielagets innsats for å ta vare på gårdens bygninger er prisverdig.Vi vet at det nå satses fullt ut på å skaffe midler til en restaurering.En slik restaurering er ressurskrevende både hva angår tid og penger, men det bør ikke forhindre at man nå begynner å tenke hvilken funksjon Brår Gård skal ha når det er ferdig restaurert.

Det bør ikke være så vanskelig å enes om at det bør bli noe mer enn et kulturminne.En bygning som denne bør kunne tjene flere interesser, uten at det skal gå utover helheten.

Våningshuset er såpass stort at det bør kunne romme flere aktiviteter, bl.a. en fritidsklubb.Spesielt kjellerlokalene synes egnet til et slikt formål.

Men hva er så fritidsklubb ?

En del mennesker setter likhetstegn mellom fritidsklubb og høylydt diskotekmusikk, og har selvfølgelig avskrevet fritidsklubbens berettigelse.En fritidsklubb er imidlertid noe langt mer.

Fritidsklubben tar i første rekke sikte på å gi all ungdom i lokalsamfunnet etsosialpedagogisk tilbud, dvs. at man gjennom en rekke aktiviteter som f.eks. musikk, dans, forming, turer, samtaler m.m. stimulerer til sosial kontakt og en meningsfylt tilværelse.

Ungdomstiden er en " læretid ", og da tenker jeg ikke i denne forbindelse på tilegnelse av teoretisk kunnskap, men på sosial læring.

I begrepet sosial læring ligger bl.a. at man gjennom kontakt med andre tilegner seg enmåte å være på og en uttrykksform som omgivelsene kan godta, men uten at man samtidig

gir avkall på sin egenart.

9

Sørfasaden av Brår-huset i strek av Liv Sivertsen.

10

Denne forberedelsen til voksenrollen forutsetter imidlertid at det er kontakt mellom ungdom og voksne også i fritiden.

En fritidsklubb hvor det er voksne ledere gir mulighet til slik kontakt, samtidigsom fellesskapet med jevnaldrende gir mulighet for å lære av hverandre.

En fritidsklubb er basert på medlemskap, og klubbens medlemmer blir rekruttert fra lokalmiljøet.Dermed blir klubben en del av lokalmiljøet på lik linje med andre lag og organisa­sjoner.En klubb har også mulighet til å drive utadrettet virksomhet ved at den steller i stand arrangementer for andre grupper, f.eks. pensjonister, delta i innsamlingsaksjoner osv., osv.Ut i fra et slikt samarbeid skjer også gjerne en rekruttering til de frivillige ungdomsorganisasjoner.

Også Historielaget har her en rekrutteringsmulighet.

Det bør kunne være en almen enighet om at kontakt mellom ungdom og voksne er en forutsetning for at det ikke skal oppstå et motsetningsforhold.

Restaurering av Brår Gård, samt etablering av fritidsklubb i kjellerlokalene er en ypperlig anledning til å skape en slik kontakt.

Jeg tror at Historielaget vil være tjent med et slikt samarbeid, bl.a. fordi en vil dra nytte av en rekke statlige tilskottsordninger som kan være med på å delfinansiere restaureringen:

" Tilskott til fritidsklubber for barn & ungdom" ­ ( Forbruker­ og Administrasjons­departementet). ­ Her kan man få delvis dekning av utgiftene til utstyr og inventar, ^noe som kan komme andre enn fritidsklubben til gode dersom sambruk.

Videre finnes det " Tilskott til lokale kulturbygg" ­ forutsatt at samfunnshuset/ kulturbygget er åpent for all lovlig kultur­ og organisasjonsvirksomhet.Denne tilskottsordningen administreres av Kirke­ og Undervisningsdepartementet.

I tillegg har også Kommunal­ og Arbeidsdepartementet en tilskottsordning som heter " Tilskott til forsamlingslokaler og rekreasjonslokaler".Tilskottet gis til opparbeidelse av slike arealer og til kjøp/ og / eller ominnredning av bygg som skal brukes til eldresenter, ungdomslokaler eller mindre forsamlingshus.

11

At det nytter viser eksemplet fra Øre Vel i Moss - ( se Kulturnytt nr. 1 1980).

Velforeningen fikk der overta det gamle våningshuset på Øre Gård ( oppført i 1830).

Der er et antikvarisk hus blitt tatt i bruk som vel-lokale, og virkelig blitt et

sted for forskjellige aktiviteter.

Hele restaureringen har kommet på 350.000 kroner, i tillegg kommer inventar.

Parallellene til Brår Gård er mange- så hvorfor ikke ? Ballen kastes med dette over

til husstyret for Brår Gård !

DRIFTSMIDLER TIL LANDBRUKET

F0SSAN INNKJØPSLAG

NORDRE F0SSAN MØLLE

3114 F0SSAN

Tlf. 96051

HONDA J0RDFRESERE OGSÅ

PARTNER MOTORSAGER FÅR DU HOS OSS

REVETAL AUTO-SERVICE

REVETAL TELF, 96190

12

Finansiering av BRÅRRestaureringsarbeidene ved Brår vil bli kostbare. Det vet vi, og historielaget vil nødig sette seg i for stor gjeld. Derfor må vi se oss om etter finansieringskilder. Det er søkt om til­skudd både fra Kulturfondet og fra fylkeskommunen. Styret har dessuten valgt en finanskomite bestående av Sigrid Ramm, Gerd Sæther og Kaare Frøland med sistnevnte som formann.

Finanskomiteen har inngått avtale med grafikeren Hans Gerhard Sørensen, -mannen bak det kunstneriske utstyret til verket "Jord", -og dessuten æresmedlem i Ramnes historielag. Vi er enige om at Hans Gerhard Sørensen skal lage et grafisk arbeid i 4 - 5 farger, størrelse ca. 35 x 50 cm og med motiv fra Ramnes. Bildet vil hete "Mot Re" og vil framstille Kongens menn på veg mot Re i 1177.

Avtalen går videre ut på at historielaget vil få 2 00 nummererte og signerte eksemplarer av dette kunstverket. Alle disse eksem­plarer skal selges ut til inntekt for restaureringen av Brår. Prisen blir kr. 500,- pr. stk. Bildet vil være ferdig til avhenting eller utsendelse på forsommeren.

Det er naturligvis ikke bare historielagets medlemmer som vil få anledning til å kjøpe et av disse bildene. Derfor gir vi også hele bygda dette tilbudet gjennom "Ramnesiana". Du kan bare klippe fra talongen, fylle den ut og sende den til finansutvalgets sekretær Sigrid Ramm, 3110 Ramnes (telefon 96 0 34) . Derved vil det nummererte bildet være bestilt.

Det gjelder å være tidlig ute.HUSK: Vi selger bare 200 eksemplarer av dette enestående kunst­

verk.

Du vil bli underrettet når bildet er ferdig.

Hilsen

Finansieringskomiteen

klipp fra

Til finansieringskomiteen v/Sigrid Ramm 3110 RAMNES

Jeg bestiller herved .... eksemplar(er) av Hans Gerhard Sørensens

"Mot Re". Pris kr. 5 00,- pr. stk. Bildet betales når det hentes.

--------------------- den ----------- 1980

_____________________________________________ Adresse:_____________________________

Telefon: _______________

13

Bryllupsgjestens utstyrsliste

Ole B, m/kone var buden i hans brordatters bryllup. Dette

var i 1906 og i januar med over 20 kuldegrader og bitende snø.

Det var omtrent 2 mil til den kirken hvor vielsen skulle finne

sted, så de måtte kle seg godt. Kona på gården var en dyktig og

omtenksom kvinne. Dagen før bryllupet la hun frem alt som mannen

skulle ha på seg av klær og ting som han trengte på reisen og i

bryllupet. Det ble ialt 47 deler, og her bringer vi listen:

1 Ulltrøye. 19. Et ullskjerf.

2. Ullunderbukse. 20. En ulster.

3. 2 strømper. 21. En livrem.

4. 2 strømpebånd. 22. 2 vanter.

5. En hvit skjorte. 23. 2 tykke reisevotter.

6. Et kravebryst. 24. Et ull hodeplagg m/ørelapper,

7. En nakkeknapp. 25. En bisamlue.

8. En gull halsknapp. 26. 2 botforer m/skinnkant.

9. En gull brystknapp. 27. En klokke m/lenke.

10. En sløyfe. 28. 2 lommetørklær.

11. 2 løsmansjetter. 29. Lommebok.

12. 2 gull mansjettknapper. 30. Pengepung.

13. En sort bukse. 31. Briller m/futteral.

14. Bukseseler. 32. En lommekniv.

15. En vest. 33. Tobakkdåse m/skrå.

16. En diplomat. 34. En pipe.

17. 2 sko. 35. Røketobakk.

18. 2 pulsvanter. 36. Fyrstikker.

37. En reisedram.

i

14

Kjøtthandel i Tønsberg

Liv på Tønsberg torv i slutten av det forrige århundre.

Tønsberg torv er ikke lenger hva det var, og da tenker vi først og fremst på årene før siste verdenskrig, da bøndene fra omegnskommunene kom til byen og solgte kjøtt frå fast plass på torvet. Fleskelørran har dette salget gjerne fått som navn, men fleskelørran var helst lørdagen før jul, det, da byfolket kom for å kjøpe flesk til jul. Flesketorvet heter det også, men egentlig het det bare Tønsberg torv og kjøttsalget der, Kjøttbodene var plassert nærmest Tønsberg Farvehandel og Barkaaker Meieri, som lå der hvor Sol Cigar nå holder til.

Fra riktig gammelt av var Tønsberg torv stedet hvor bøndene solgte sitt kjøtt til bybefolkningen, Bildet til denne artikkel er hentet i Tønsbergs Blads arkiv og viser livet på torvet fra slutten av det forrige århundre. Så langt husker nok ikke Martin Gran eg, fra Revetal, som i mange år var med sin far Magnus Grantil Tønsberg torv for å selge kjøtt, Martin Gran er født i 1917 ogfra ca. 1929 var han stort sett fast med sin far på byturen. Herforteller han litt om denne handelen og hvordan den fortonet segfor ham:

- Vi sto fast på torvet hver tirsdag, torsdag og lørdag. Far hadde dette som yrke. Vi hadde fast plass - nr. 82, og det var rett utenfor Barkaaker Meieri. Jeg var med da jeg hadde fri fra skolen, og da jeg sluttet folkeskolen mer fast, I de første årene kjørte vi hest, og særlig om vinteren kunne det være kalde morgener på den gamle veien fra Revetal over Fyllpå og inn til byen. Det var vinter-

Tønsberg, Torvet.

15

føre til å begynne med og soramerføre fra Fyllpå, Inne i skauen der hadde vi stående en kjøttvogn med hjul, og så lesset vi kjøttet over på den. Det hendte vi fant vogna med hjula i været. Vi dro hjemmenifra ved 3-4 tiden om morgenen. Det hendte jeg tok toget inn til byen. Fra tidlig på 30-tallet leide vi bil av min onkel Georg Gran, Det kostet 12 kroner tur - retur Tønsberg med fullt lass. Han holdt sjåfør også. Da vi gikk over til bil, sto kjøttvogna på en gårdsplass i Tønsberg, og vi hadde en kar som dro den opp til god plass i køen foran kontrollen hos dyrlege Kragerud øverst i Torvgata, Køen gikk langt bortover Fayes gate.Så kom vi med bilen, og vi overtok plassen. Det gjaldt å være tidlig ute. Handelen begynte gjerne kl. 8, og de som ikke hadde fast plass, stilte seg øverst på torvet, og presis kl0 7 ble de sluppet løs av politiet, og de løp nedover for å sikre seg de beste plassene.Som regel ble det plass til allea Så kunne vi handle til både fem og syv på kvelden. Kaldt kunne det bli, vi sto med trebunner og mye klær. Vi hadde mange faste kunder, helst husmødre, som skulle handle billig og godt. Ja, for det var billigere på torvet i den tiden. Og fluene fikk kundene på kjøpet* Noe mer uhygienisk å kjøpe kjøtt fra torvet var det slett ikke. Kontrollen var nøye. Dårligere kjøtt kom i klasse to, og da måtte det selges billigere. Kassert kjøtt fikk parafin over seg. Vi hadde fast kjørerute på landet de dagene vi ikke sto på torvet, og da ble vi kvitt det overskytende kjøttet, I de dagene slaktet vi også. Det var aldri for lite kjøtt, det var heller omvendt. Vi var produsent, d,v,s, at vi kjøpte opp kjøtt og solgte. De fleste handlende var produsent­er, I løpet av handledagen fikk vi tid til å stikke avgårde og ta oss litt middagsmat. Det fantes mange kafeer i Tønsberg på den tiden, både i Torvgaten, i Rådhusgaten og andre steder. Det hendte nok at bøndene tok seg en tår over tørsten, og på hjemtur var Kjelle, Fyllpå og Frestiberga faste møteplasser. Men hesten fant alltid veien hjem.

- Og så hadde vi fleskelørran, tiden før jul, da folk skulle kjøpe flesk. Da sto køen med vognene langt utover i Farmannsveien. Det var en egen charme, det å stå på torvet. Jeg husker prisen på gris, den var kr, 1,50 i utsalg. Vi ga 90 øre for den, Idag ligger kiloprisen på 35 - 40 kroner. Vi hadde forresten også spesialisert oss på salg av hestekjøtt. Vi averterte i Tønsbergs Blad: Hestebiff for kr, 1,50 pr, kilo. Vi solgte mye. Et stykke med ben kunne folk få helt ned i 0,60 pr, kilo,

- Jo, det var trivelig å stå på torvet. Det var en egen stemning der vi sto i trebunner og pulsvanter. Fra Ramnes husker jeg Anders Larsen Linnestad og Kr. Gjelsås, fra Klopp kom Kr. Kirkevold og fra Jahrelinja kjørte Olaf Hoie og Ola Skytøen. Vi begynte kjøttforretning i Øvre Langgate i 1936, så vi sluttet på torvet. Så kom krigen, og det hele ebbet ut. Men kjøtthandelen på torvet i Tønsberg ville nok ha tatt slutt selv om vi ikke hadde fått noen krig, sier Martin Gran,

T,A.

16

VENSTREVALGKAMP I

RAMNES I 1890 - ÅRENE

Vi vet at venstrefolk i Ramnes var med og forberedte <grunnen før venstre som landsparti ble stiftet i 1884.Dette skjedde i det vesentlige ved den virksomhet somble drevet av Ramnæs Samtale - og foredragsforening iårene før stiftelsen av partiet fant sted. (Se herom <Ramnesiana 1977.)

En av de protokoller som historielaget har fått etter Erling Sætre, gir et visst innblikk i hvordan venstre i Ramnes (hovedsognet) drev sin valgvirksomhet i 1890-åra. Protokollen er en hjelpebok for partiets valgarbeid ved et par valg. At det er venstres protokoll, kan vi slutte av den medfølgende bruksanvisning samt at den for det meste er skrevet med Andreas Sætres håndskrift. Protokollen gir opplysning om velgernes navn og bosted samt om vedkomm- ende antas å være "Venstremand", "Ubestemt", "Moderat" eller "Høiremand". Det er videre plass for opplysninger om stemmerettsbetingelser som eier, leier eller bruker av særskilt matrikulert: jord eller som skattyter. De siste rubrikkene har sin årsak i stemmerettsordningen.

Såvidt jeg kan se er de stemmeføre menn (det er bare menn som hadde stemmerett) ført opp etter matrikkelen.

Det første navnet i protokollen overrasker oss: Even Flaatten på Lefsrød er ført opp som antatt høiremann foran begge valgene. Han ma ha endret politisk oppfatning.Vi vet fra Even Flaattens virksomhet i forbindelse med Ramnæs Foredrags- og Samtaleforening at han i midten av 1880- åra var på motsatt politisk side, - da var han aktiv mot det bestående og var med på skape venstrepartiet. (Se Ramnesiana 1977, s. 12 ff.) Men han var ikke alene: Også Sølver (Kristiansen) Tufte som ved siden av Even Flaatten var aktiv i samtaleforeningen var nå blitt høyremann.Ellers har vi ingen andre muligheter for å observere politiske frafall da denne protokollen bare omfatter {hovedsognet, mens samtaleforeningen for det vesentlige hadde sine tilhengere fra Fon. Men en del småopplysninger finner vi: Lensmann Karl Sanderød er oppført som høyres fører i bygda, og Anders Larsen Skytøen (nåværende indu- striministers far-far) er ført opp som udiskutabel høyre­mann ved begge valg.

Ellers forteller protokollen om en del interessante geo­grafiske særegenheter: Velgerne fra Venås, Horn, Bjune,Freste, Kløv, Linnestad, Bø og Valle var i det vesentlige antatt i være venstrevelgere. Men alle velgere fra Lunneteigen-området var antatte høyrevelgere. Velgerne fra Berg, Bergan, Tufte og Ramnes er for det meste ført opp som høyrevelgere. På Heian var det omtrent bare venstre, mens de to partiene var noenlunde likt fordelt på Hoie, Klopp og Reine. På Kamfjord og Ås sto høyre sterkt. Så og si alle velgerne på Stange, Solberg og Re soknet likeledes til høyre. Det samme forhold.hadde vi i øvre Ramnes, Mørken, Nyhus, Skjeggerød, Svinsholt,Gunnerød, Tronka og Jerpetjøn. Dersom vi ser på fordelingen av antatt partitilhørighet et av årene finner vi at av 345 velgere er venstre ført opp med 164, høyre med 134

17

og "ubestemt" med 47. Jeg kan ikke se av denne protokollen at arbeiderpartiet spilte noen rolle i Ramnes i den tida protokollen behandler.

Det er begrenset hva en slik protokoll kan fortelle oss. Men jeg “tror nok at den kan gi stoff til interessante særoppgaver for elever i den videregående skole.

K. F.

Da historielaget var dannet, fikk jeg et hyggelig brev fra kommandørkaptein T. K. Olafsen som bor på Nøtterøy.Han forteller i brevet at kan og to andre offiserer,Ole Siem og P. Munster, kjøpte eiendommen Nordre Skjeggestad, gnr. 25, bnr. 2 i 1917. (Gården ble året etter solgt til Herman Bøhle. ) (Se for øvrig Bygdeboka, ’ Bd II, Første del, s. 165.) Olafsen forteller: "Vi var der ute og kjørte bl. a. inn høi etc. -Konen i huset satte frem saft og vann, da det var meget varmt og vi la merke til, at hun reiste seg opp hver gang vi tok glassene for å drikke og vi spurgte om grunnen. Hun svarte, at her i bygden reiser kvinnfolkene seg opp, når mannfolkene drikker/ Vi passet da på å drikke samtidig, så hun slapp å reise seg opp for ofte. Kan historielaget si meg om dette var bygdens skikk dengangen?Jeg har spurt flere før uten å få noe skikkelig svar."

Jeg har også spurt mange gamle ramnessokninger om de kjenner til en slik skikk som den Olafsen forteller om, men nesten alle også alle på et pensjonistmøte har ristet på hodet. Men den tidligere vaktmesten på Skiringssal folkehøgskole,Ove Ramnæs, kunne fortelle at han hadde hørt om denne skikken, men kunne ikke fortelle noe særlig mer.

Og nå spør vi Ramnesianas lesere: Kan noen av dere fortelle noe om den skikken (eller u-skikken) som visstnok var gjeldende i Ramnes, og som altså gikk ut på at kvinnfolkene reiste seg når mannfolkene skulle drikke?

K. F.

17

OM DRIKKEVANER I RAMNES

18

RUSLETUREN 1979

Inn i det gamle våningshuset på Herkjeft.

Søndag 17 juni var Ramnes historielag igjen ute og ruslet.Det hele startet i Fon kirke, der Torbjørg Holtung, kirkevergen personlig, orienterte om kirken Så gikk vi den korte vegen til Krakken, der det ble en hyggelig kafferast sammen med de som bor der.

Med biler gikk turen videre til Øvre Herkjefto Det gamle våningshuset til Rolf Olsen er gammelt, stort og stålrent.

Det antas at det er bygd en gang på 1700 - tallet.

Neste start fra Hestehagen gikk rusleturen nordover den gamle bygdevegen over Kariåsen. En følte aning av kontakt med fortida mens vi vandret etter den gamle vegen, der fonsokninger og av og til fremlinger fra Ramnes og Vivestad.

19

Ole Holtung

og andre fjerne strøk, har ferdes hine hårde dager og netter. Store gravhauger på begge sider av vegen viser at her har det vært trafikk i minst 1000 år.Siste del av rusletturen gikk langs fylkesvegen fram til Sjuve. I den vakre hagen til Karen Johanne og Haavard Hjelmtvedt var det på ny rast med kaffe og niste. Med fin utsikt over Sjuvevannet, fikk vi historier ved Ole Holtung, med godbiter om Tølle Tusenjugær og andre særmerkte fonsokninger.

P.

20

POSTEN I OLDTIDEN OG FRAM TIL I DAG

AV ARNT BREKKEPostverket slik vi i dag er fortrolig med er ingen gammel

innretning. Det ble utformet i løpet av 1800 tallet, grovt

sagt. Men det bygde på en forhistorie som vi kan følge

en del årtusener bakover i tiden.

I ruinhaugene i Ninive og Babylon er det funnet 4000 år

gamle leirtavler med kileskrift som sikkert er brev i vår

betydning av ordet. Man har tilmed kommet over futteraler

av brendt leire med adressatens navn i kileskrift, altså

det samme som konvolutter i våre dage.

For 3000 år siden fantes det postryttere og postbærere i

Kina, de var i keiserens tjeneste.

I det persiske storrike omkring år 500 f.Kr., bygde kongene

veier ut fra hovedstadene, og langs veiene ble det anlagt

stasjoner for ridende stafetter som førte post. Det systemet

ble Alexander den store kjent med da han erobret Perserriket

og siden bredde sig til alle landene fra Middelhavet til

Dat indiske hav.

I tiden omkring Kristi fødsel opprettet Keiser Augustus

postruter som ble organisert med faste stasjoner for heste

bytte og med ansvarlige postmestere og postkontrollører.

Alt dette forsvant med Romerrikets fall, siden var det bare

regjeringene og så alle større byer og universiteter som

hadde postforbindelse.

I nyere tid.

I Frankrike opprettet Ludvig XI i 1464 en kurerpost til

eget bruk. Etter hvert fikk også privatpersoner lov å

sende brev med den. Det var England som fikk enhetsporto,

det var en Rovland Hill som fikk de britiske myndigheter

til å inføre bruken av frimerker. Det skjedde i 1840, og

reformen fikk straks en enorm betydning for posten. På et

år ble postmengden i London tredoblet. Portoen ble lavere,

den kunne forutbetales frimerker, og den var ens for alle

og uavhengig av avstandene for hele riket.

21

Denne engelske suksessen fikk snart følger. Brasil var først ute, siden fulgte de europeiske landene. I dag er frimerker en forutsetning for i det hele tatt å kunne drive et postverk. Men enhetsportoer kunne ikke stoppe ved lande- grensene. Nå trengtes en verdenspostverk. Det kom i 1874 da 22 land grunnla verdenspostforeningen (UPU). Norge var blant de 22 og nu er så godt som alle land i verden tilsluttet. En av de første og viktigste bestemmelsene i UPU var at det skulle være fri transit av brevpost, og at det ikke skulle være noen avregning ved landegrensene. Det vil si at inn- leveringslandene beholder hele portoen, adresselandet besørger utleveringen gratis. Dette skjer ut fra tanken at et brev som oftest fører til et svarbrev, slik at inntektene blir jevnt fordelt. Dette er hovedprinsippet også i dag.

Til i vår tid.

Noen regelmessig postgang fantes ikke i middelalderens Norge. Men myndighetene og kirken hadde kontakt, blant annet over lange avstander, særlig etter at København var blitt det administrative sentrum Danmark/Norge. Det var den virksomme statsholderen Hannibal Sehested som organi­serte tjenesten, og den 17. januar 1647 blir regnet som stiftelsesdagen for det norske postverk. Driften ble over­latt til nederlenderen Henrik Morian. Han var foretaksom og litt av en eventyrer. Christian IV fikk tiltro til ham og gjorde ham til generalpostmester i Norge.

Postbefordringen innenlands var pålagt såkalte postbønder som var fritat for skatt og militærtjeneste og veiskjøtsel, men ellers ingen godtgjørelse.

Generalpostmesteren beholdt alle portoinntekter, bare Kongens post gikk portofritt.

I 1719 overtok Kongen selv postverket og siden har det vært drevet av staten* Til å begynne med gikk det smått med nye ruter, poststeder m.m. Inntektene fra posten ble ikke brukt til postverket selv, slik som i våre dager. Først på 1800-tallet og særlig etter 1814 kom det mere fart på ut­viklingen.

22

Enhetsportoen ble innført samtidig fikk vi vårt første fri-

merke i januar 1855 og postanvisninger i 1883. Til å be-

gynne med gikk posten bare en gang pr. uke fra Trondheim

og nordover bare 2-3 ganger pr. år. Først i 1804 ble det

to ukentlige postavganger i hovedrutene.

Tar og med Budstikken som var en forløper for posten. På

kirkebakken etter gudstjenesten leste lensmannen opp alle

pålegg og nyheter men ettersom folket lærte å lese og

skrive sendte lensmannen ut Budstikken til alle hjem. Bud-

stikken var rund og lavet av metall i anden en pigg som en

slo i dørkarmen dersom ingen hjemme. Når innholdet var

lest ble den sendt videre. Denne form for nyheter ble slutt

rundt 1907-08.

Lensmannens kunngjøring ble slutt 1919-20.

Postføring og poståpneri i Ramnes. Kilde: Ramnes bygdebok.

Vi tar med to i Ramnes som var postbønder. Det var

Anders Knutsen Nordre Bjune gr. 16 br. 1 og Tjølsted Nilson

Østre Bjune gr. 17 br. 1.

Eiere av disse to gårdsbruk var fritatt for ovennevnte

plikter og førte posten fra 1664 til 1754 da posten siden

tie ført på den sørlandske gjennom Undrumsdal.

Det står videre at disse to skysset posten etter "enhver

Jordbruk" østerposten til Oserød og Ranesund i Skjil 2 mil

og vesterposten til Haugtuft og Skog i Våle 1 mil." Det var

god vei i begge retninger og gårdene lå beleilig til.

Hvordan posten kom til Ramnes i tiden fra 1754 til det ble

opprettet poståpneri i Ramnes har en ikke funnet noen kilde

om men antar at det var her som andre bygder at posten ble

hentet i nærmeste by.

Det første poståpneri i Ramnes var på Berg gr. 46 br. 1

og ble opprettet i 1867 med lensmand Thorodd Hagemann som

23

den første poståpner. Etter Hagemanns død i 1871, ble

den nye lensmannen Jacob Tyv/old poståpner på Berg, gr. 46,

br. 1 til sin død i 1979. Datteren Lydia Tyvold betjente

kontoret til 1881.

Neste poståpner var lensmann Karl H. Sanderød på Tufte

gr.49, br. 2 fra 1881 85, fra den tiden tok Sølver Tufte,

gr. 49, br.1 over som poståpner til 1890. Fra 1890 1903

var Theodor Stange, gr. 79, br.1 poståpner. Fra 1903 40

var Nils Riis, Søndre Ramnes, gr. 51, br.1 poståpner.

Han var i stillingen 37 år, da etterfulgt av sønnen, Jacob

Riis, samme gård til 1945.

Ranka Langsrud tok over i 1945, og driver fremdeles. Var

først på Solbakken, gr. 50, br. 12 og siden på Lykkebo

av Berg gr. 46, br. 17.

Klopp fikk poståpneri i 1901, nedlagt i 1964. Freste

poståpneri ble også opprettet i 1901 og nedlagt 1970. Det

var vel Eidsfosbanen som gjorde at Klopp og Freste fikk

poståpnerier samtidig i 1901, da banen kom i drift.

Når det gjelder postkjørere, ser det ut til at Kristen Hansen

Ramnes gr. 51, br.1 var den første som kjørte posten til

og fra Holmestrand, da poståpneriet ble opprettet i 1867.

Fredrik Ramm og sønnen Ingvald på Tufte kjørte en tid

posten til og fra Holmestrand to ganger ukentlig. For en

slik tur fikk de kr. 2,50. Posthornet hørte med til utstyret

I åra 1893 1901 gikk det en kjørende postrute mellom

Ramnes og Holmestrand tre ganger i uken om Fossan og Våle

poståpnerier. Mathias Ramnes gr. 51, br. 1 var post

kjærer i denne rute.

Det har nok vært landpostbud enkelte steder, men mange fikk

lang vei og det ble avhjulpet da Hans Langsrud med bil i

1959 fikk rute på alle veier vest for storelv i Ramnes.

Han fortalte selv at han har 103 stoppesteder og 466 hus­

stander. Tønsbergs Blad og Vestfold har egne bud på de

fleste steder.

24

U T F Ø R E R O G S E L G E R :

A L T I M Å L I N G O G G U L V B E L E G G .

Reidar FadumTlf. 96156

A L L T I D G O D E T I L B U D

I N Æ R B U T I K K E N I

R A M N E S S E N T R U M

VELKOMMEN TIL HYGGELIG HANDEL

RAMNESREIDAR SKJEGGERØD

Telefon 96031 3110 RAMNES

25

26

RAMNES GEOLOGISKE HISTORIE av Rolf Sørensen Med tillegg om: GRUNNVANNFORHOLD I RAMNES OG DELER AV VÅLE av Amund GautI forrige nummer av Ramnesiana ble vulkanfeltet i hovedsognet beskrevet. I dette nummer vil lavaområdene i Fon og Vivestad bli omtalt generelt og spesielt, samt at det gis en beskriv- else av grunnvannets forekomst og kvalitet i de forskjellige bergartene i Ramnes.

En grov oversikt over Ramnes geologi er gitt på fig. 9,i avsnittet om grunnvann.

Lavaområdene i Fon og Vivestad er de eldste bergartene i1Ramnes. I tidligere beskrivelser (se Ramnes Bygdebok, Bd.I ,

side 92-96), ble det antatt at lavaene i Vestfold og på Krokskogen (det klassiske undersøkelsesområdet for rombe- porfyrlavaer), var omtrent samtidige og at de forskjellige typene var mer eller mindre identiske. Nyere undersøkelser, (se Norges geologiske undersøkelse, Nr.337, 1978), viser at Oslofeltet består av 4-5 forskjellige lavaområder, se fig.1 og 2. Det området som Fon og Vivestad tilhører, samt de to nærmeste naboområdene må kommenteres kort:

Skien—om^åd-et: Den eldste enheten, basalt B 1 , er ca 290 mill år gammel (den ble altså dannet i slutten av Karbontiden, og ikke i Permtiden som tidligere antatt). Den består av flere hundre individuelle strømmer som tiIsammen utgjør en ca 2 000 m tykk pakke av basaltlava. Over disse kommer ca 3 0 rombe- porfyrstrømmer.

2. Holmestrand-området: Her er den undre basalt (B 1) utviklet som 10-2 0 individuelle strømmer, tilsammen ca 120 m tykke. De overliggende rombeporfyrer (RP) utgjør mer enn 30 strømmer i den sørøstlige del av området (Vivestad - Tønsberg), mens den nordvestre del av Vestfold har ca 30 RP-strømmer, samt 4 tra- kytt-strømmer, 4 yngre basalt-strømmer, og flere ignimbritt-strømmer.

27

3. Krokskogen - området: B 1 består av en, ca 30m tykk

basaltstrøm som er yngre enn B 1 i Skien og Holme-

strand-områdene. Over B 1 kommer ca 25 RP-strømmer,

3 yngre basalter og noen andre lavaer.

Lenger nord mangler B 1, og antallet lavastrømmer blir færre.

Fig. 1 Forskjellige lava-provinser i

Oslofeltet.

A. Tre forskjellige basalt-provinser i

søndre del av Oslofeltet. Skien-

basaltene er eldst og Kolsåsbasalten

er yngst.

Tallene angir antall strømmer (øverst)

og tykkelse i meter (underst).

B. Fem forskjellige rombeporfyr-provinser.

Tallene angir antall strømmer.

Drammens- og Finnemarkagranittene er

omtrent samtidige (feltet med kryss).

Rombeporfyrkonglomeratene i Oslo-

fjorden er avmerket midt i den søndre RP-

provinsen.

Stiplede linjer antyder hovedsprekker i

Oslofeltet (fig. A). Heltrukne og stiplede

linjer viser hovedforkastnings sonene i

i Oslofeltet, .Dobble linjer viser gang-

bergarter.

28

I tillegg til at alder og antall lavastrømmer varierer fra

sydvest til nordøst i Oslofeltet, er også sammensetningen

av lavaene forskjellig i de respektive områdene fordi smelte-

massene kom fra forskjellige smeltemasse-kammer (magma-kammer)

i dypere lag av jordskorpen. Utbruddsmekanismen har også

variert, fra utbrudd langs store sprekker (spalte-vulkaner)

til helt lokale utbrudd, tildels fra kjegle-vulkaner.

De gjenværende rester av de forskjellige lavaområdene

er vist på fig.2. Vestfold-området er uten sammenlikning det

største og mest mangfoldige. Mer enn 40 lokale og regionale

lavatyper utgjør idag en lagpakke som er ca 3 000 m. tykk.

Fon og Vivestad lavaområder har bergarter fra midtre del av

denne lagpakken, opptil den yngste bevarte lavastrømmen i

Vestfold; RP 26.

Fig. 2. Nåværende

fordeling i midtre

og søndre del av

Oslofeltet.

S. = Skienområdet.

V. = Vestfold,

Holmestrand-

området.

J. = Jeløyaområdet.

K. = Krokskogenområdet.

Ra.= Ramnesvulkanen.

29

Bergartstypene i Fon og Vivestad

Rombegorfyrer kan være svært forskjellige med hensyn til

utseende og mineralogisk/kjemisk sammensetning. Et felles-

trekk er at de har store feltspatkrystaller som ligger

spredt i en finkornet grunnmasse. Størrelsen, formen og

antallet store krystaller "romber") pr.flateenhet varierer

mye. Av og til kan "rombene" ha en spesiell orientering

som oppsto da lavaen var flytende. Dermed vil/kan en og

samme RP-type få forskjellig utseende ettersom bergarts-

flaten er parallell med, eller loddrett på flyteretningen

i lavastrømmen. Generelt sett vil det alltid være en betydelig

variasjon innenfor hver PR-type, slik at sammenlikningen ute

i marka kan være vanskelig. Likevel er det utseende på RP-

typene som er den eneste praktiske måte å kartlegge disse

bergartene på.

De vanlige RP-lavaene inneholder omtrent like store

mengder av alkalifeltspat og plagioklas. Det førstnevnte

mineral er rikt på kalium og natrium, mens plagioklas inne­

holder kalsium og natrium. Plagioklas forvitrer vanligvis

lettere enn alkalifeltspat, slik at jo mer plagioklas en

bergart inneholder, jo gunstigere er den med hensyn til å

kunne avgi plantenæringsemner. Av og til kan RP-lavaene

inneholde kalkspat som forvitrer meget lett. I alminnelighet

vil de fleste RP-typene forvitre relativt lett og gi

gunstige betingelser for tre- og planteproduksjon der andre

voksekrav er oppfylt.

Det er en generell oppfatning at rombeporfyrene er

beslektet med dypbergarten larvikitt. Det er derfor mulig

at det kan være slektskap mellom RP-lavaene i Våle og Fon-,

og Undrum-larvikitt og Fresti-kjelsåsitt se Ramnesiana 1979,

side 21).

Trakytt: Det er kartlagt 4 trakyttlavaer i Fon og Vivestad

T 1-4). Dette er mer jevnkornete dagbergarter enn RP-lavaene.

Som regel er de gråaktige av farge og finkornete. De har en

synittisk sammensetning, dvs. at lavaen består av hovedsakelig

alkalifeltspat. Både på grunn av mineralogien se ovenfor) og

finkornigheten, vil disse lavaene være mer motstandsdyktige

mot forvitring og avgi mindre plantenæringsstoffer.

20

3030

31

Dette er mørke finkornete lavaer som er relativt

tynne strømmer med stor regional utbredelse (de basaltiske

smeltemassene var lettflytende da de kom opp til jordover­

flaten) . Basaltene inneholder hovedsakelig kalsiumrik plagio-

klas, samt det.mørke mineralet pyroksen. Bergarten er rik

på plantenæringsstoffer, og bergarten forvitrer relativt

lett, men utbredelsen gjør at effekten av den gunstige berg­

arten blir helt lokal. Andre bergarter i Fon og Vivestad er:

Lønnskollen-syenitt (larvikitt), Snippane - Storås og Tuften

granitter og Merkedammen larvikitt. Ellers finnes det en

god del diabasganger som har sammensetning som basalt.

Chr. Oftedahl antar at Lønskollen er roten til en vulkan

som har hatt utbrudd av trakyttisk lava - T 3, se kartfig.3.

I hele lavaområdet heller lagene 5-10 ° mot vest. Flere store

forkastninger går i NNV-SSØ retning. De største er Barkost -

Myre - Kile-forkastningen, Korssjø - Røssdal-forkastningen

og Krøkli - Teigen - Ektvet-forkastningen,(*) . Ellers finnes

mange mindre forkastninger og sprekker som ikke er vist på

kartet og profilet, fig.3 og 4.

Som regel er det den østre lavablokk (et stykke av jord­

skorpen) , som har sunket ned i forhold til den vestre,, slik

at samme lavastrømmer kan finnes igjen 2 eller flere ganger

når en går i øst-vestlig retning.

(*) Alle stedsnavn er tatt fra det topografiske kartbladet Holmestrand (1813 - IV) i målestokk 1: 50 000. Leseren bør ha dette kartet foran seg, blant annet for å sammenlikne med berggrunnskartet på fig.3.

Vi leverer etter bestilling alle slags vinduer og dører.

Vinduer også med små ruter. Ellers på lager har vi

Husmorvinduer, samt Heve skyvedører#

Ring eller på annen måte: Ta kontakt med oss.

K A M F J O R D S N E K K E R V E R K S T E D

t l f . 9 6 2 9 6

3

32

33

Bergartene i Fon

En framstilling av de forskjellige lavastrømmene i Fon er

gitt på fig.5. På grunn av hellingen mot vest, se fig.4,

finner en de undre strømmene i østre del av Fon, mens de

øvre strømmene finnes på grensen mot Vivestad.

Fra Storelva vestover mot Fon kirke finnes det stort

sett lokale RP-strømmer. I nord ved Revovannet forekommer

den undre trakyttlava - T 1, og en basaltstrøm, B 3. Fra

Hegg til Ende og et stykke sørover finnes en rektangelpor-

fyr, se fig.4. (Se også side 93 og 94, Ramnes Bygdebok, Bd.

I1. NB! det er ikke helt samsvar mellom den gamle og den

nye nummereringen av lavastrømmene).

Ved Rød, sydøst for Revovannet finnes en fin lagfølge av

lokale rombeporfyrer: Ved gården: Rød RP-type, videre Ende

RP-type, Rønneberg RP-type, Basalt 3 med en kvartsporfyr

midt i strømmen, og øverst trakytten T 1, se fig.5

Fig. 5 Skjematisk framstilling av lavaserien i Fon.

B 3 - 5: Basaltstrømmer

T 1 - 3: Trakyttstrømmer

He.: Hegg RP-type; Røn.: Rønneberg RP-type;

En.: Ende RP-type; Rød: Rød RP-type.

Omtrentlig lava- tykkelse i meter:

34

Vest for Fon kirke - Revovannet følger RP-strømmene 13-17.

Deretter kommer RP 18 og T 2 like under basaltstrømmen B 4.

Hverken T 2 eller B 4 er sammenhengende gjennom hele Fon.

Over B 4 ligger RP-strømmene 19-22. Vest for Røssdal-forkast-

ningen blir hele lagpakken fra RP 18-22 gjentatt. Lavastrømmene

som er yngre enn (ligger over) RP 22 omtales spesielt (Se fig.

7 og 8).

Bergartene i Vivestad

I dette området er det langt færre lavatyper (10 stk), men

de fleste av disse er betydelig tykkere enn lavaene i Fon

og de har stor utbredelse. Vest for Krøkli - Teigen - Ektvet-

forkastningen finnes flere mindre dypbergarter som har "spist"

seg gjennom lavadekkene, og lengst i vest finnes det store

områder med dypbergarter som er mer eller mindre sammenhengende

helt over mot Telemark-, til vestgrensen av Oslofeltet. I de

lavereliggende, oppdyrkede deler av Vivestad dominerer trakytten

T 4 som kan være opptil 150 m tykk. I åsene vest for Vivestad

sentrum finnes den mektige RP 26 (se fig.4) sammen med store

og mindre intrusjoner av larvikitt, syenitt og granitt. I åsene

østenfor Vivestad finner en T 3 og RP 24, ignimbritt ("sveiset"

askestrøm-, se Ramnesiana 1979, side 25 og 28) og en lokal

askeavsetning (tuff) som ligger over RP 23 og basalten B 5.

Omtrentlig lava- tykkelse i meter:

Nåværende landoverflate

Mange lavastrømmer

med samme utseende

Trakytt fra Ramnesvulkanen

Regionale lavastrømmer

"Sveiset"askelag/vulkansk glass.- Forsteinet askelag - Fra Ramnes­vulkanen

Regionale lavastrømmer

Fig. 6 Skjematisk framstilling av lavaserien i Vivestad,

B 5: Basaltstrøm, (den øvre bevarte).

T 3 - Trakyttstrømmer

34

35

Detaljkart over Nabbern lavaområde. Profil P - P’er vist på fig. 8.

Ringgangen til Ramnesvulkanen går fra Sjue forbi Kjønnerødvannet.

Syd for

ringgangen finnes

blant annet

Ryolitter (Ry)

og Agglomerater

(Agl.)

eller vulkanske breksjer.

P

Fig.

36

Detaljkartlegging ved nordvestkanten av Ramnesvulkanen er vist på fig.7. Hovedvekten vil her bli lagt på beskrivelsen av lavastrømmene, se profil på fig.8.De regionale lavastrømmene RP 22, B 5 og RP 23, T3 ogRP 24 ligger med 6 ° helling mot vest. Over T 3 finnes etca. 10 m tykt forsteinet askelag. Størrelsen på askekornenevarierer fra 5 mm i bunn av enkelte lag, ned til fint støv(noen tusendels mm). Noe av asken kan muligens ha vært sortert av vann. Små "bomber" ligger inne i de finkornete lagene, se fig.8 C. Over askelaget ligger en 15-25 m tykk ignimbritt eller obsidian strøm (obsidian er vulkansk glass). Både askelaget og ignimbritt-avsetningen inneholder mye kvarts. Disse lagene blir tynnere mot nord, og det er klart at dette er produkter fra Ramnesvulkanen. Derimot er det uklart om hvilken fase av vulkanens historie som lagene gjenspeiler (se Ramnesiana 1979, fig.3). Liknende lag er ikke funnet innenfor vulkanområdet, og avsetningene kan forsåvidt stamme fra et mindre utbrudd i kanten av vulkanen, i forbindelse med ringforkastningen. Over ignimbrittlaget finnes igjen regionale lavastrømmer RP 24 - 25, T 4 og RP 26. Nær riksvei 306 finnes lokale RP-strømmer: RP x nord for ringgangen og RP y og z innenfor ringgangen. I forbindelse med disse lokale RP-typene finnes også en lokal basalt, småpartier med grove sedimenter, samt de store ryolitt-strømmene og agglomeratene (R 8 og A 8-, se Ramnesiana 1979, fig. 4).Langs ringgangen finnes flere diabasganger. Profilet på fig.8 viser hvordan terrenget er helt avhengig av egenskaper ved berggrunnen, som f.eks. lagenes helling,forkastninger og oppsprekking. Området ved Nabbern er så mangfoldig med hensyn tilgeologiske fenomener at det er verneverdig. Det er i tillegg lett tilgjengelig for besøk av skoleklasser eller andre. Jeg foreslår at kommunen i samarbeid med grunneierne går inn for å verne deler av området.

Nabbern lavaområde

37

ignimbritt / obsidian (Ig) og forsteinet aske (tuff: Tu).

A & E: Rombeporfyrer

B: Ignimbritt / obsidian (Ig). Svart er kvarts, hvitt er feltspat o.a. NB! Forstørret

C: Forsteinet aske med "bombe” (tuff: Tu); Noe forstørret. D: Trakytt (porfyrisk)

Linjene under bergartsbildene er 1 cm lange - Viser forstørrelse / forminskelse.

38

GRUNNVANNSFORHOLD I RAMNES OG DELER AV VÅLE

Av Amund Gaut

Grunnvann og dets forekomst

Under et visst nivå i grunnen er alle hulrom fylt med

vann. Dette vannet - grunnvannet - dannes ved at nedbør

eller overflatevann fra vassdrag trenger ned gjennom den

øvre, umettede sone. Grunnvann forekommer både i løs-

masser og i fast fjell.

Grunnvann i løsmasser forekommer i porene mellom de

partikler avsetningene er bygget opp av. Fra en brønn i

grus- og sandavsetninger kan en i gunstige tilfelle konti-

nuerlig pumpe flere tusen liter vann pr. minutt. Leirav­

setninger inneholder også store mengder vann. Men her er

vannet fast bundet til partiklene, og vannbevegelse fore­

kommer nesten ikke. Grunnvannsuttak fra leire er derfor

i praksis ikke mulig.

I Norge finnes nesten ikke bergarter som er så porøse at

de inneholder grunnvann i store mengder. Grunnvannet

finnes da bare i sprekker i fjellet. Borebrønner i slike

bergarter gir gjennomgående vesentlig mindre vann en

brønner i velegnede løsavsétninger. Ofte oppnår en bare

noen få liter pr. minutt, og i landmålestokk er ytelser på

over 50 1 pr. min a anse som meget gode resultater.

De forskjellige bergartene vil ofte gi nokså karakteri­

stiske vannmengder, men her vil det føre for langt å gå

i detalj om disse forhold. Det skal alikevel nevnes at

vulkanske bergarter ofte er svært gode vanngivere. Lavaene

har størknet raskt på jordas overflate, og derved har det

oppstått en spesielt intens oppsprekning under avkjølingen.

Vulkanske bergarter kan også inneholde delvis porøse

partier, f.eks. nær overflaten av en lavastrøm eller i

forbindelse med breksjer.

Regionale sprekkesystemer hvor det har foregått bevegelser

og oppknusning, vil ofte være gunstige for vannboring.

Her er en mindre avhengig av hva slags bergart det er på

borstedet.

39

Forholdene i Ramnes-området

I Ramnes finner en lite løsmasser som kan utnyttes til grunnvannsuttak. Derimot har en her bedre muligheter for grunnvannsuttak fra fast fjell enn de fleste andre steder i Norge. I Ramnes og Våle kommuner har en derfor basert sine vannverk på slike grunnvannsforekomster i langt større grad enn hva som er vanlig.

Men i den senere tid har det oppstått visse problemer med disse vannkildene. Kapasiteten i en del av borhullene avtar, og vannkvaliteten er heller ikke tilfredsstillende. Ramnes og Våle kommuner har derfor bedt Norges geologiske undersøkelse om å foreta en vurdering av grunnvannsforhold-ene samt å peke på områder som synes gunstige for fremtidig, utvidet grunnvannsforsyning.

Nedenstående korte oversikt summerer en del resultater fra første fase av disse undersøkelsene - hovedsaklig en sammenstilling av kjente geologiske data og innsamlede opplysninger om ca. 150 brønner i området. Det er også foretatt et fly-bildestudium av området, og mulige boreplasser er befart.

Bergartenes vanngiverevneI det meste av området synes det å være stor sammenheng mellom berggrunnsgeologien og de vannmengder en kan vente å oppnå. Nord for Ramnes kalderaen er det lavabergarter med nokså høy vanngiverevne. Ca. 75% av de kjente boringer ga mer enn 2000 1/t rett etter boring. Området her er gjennomsatt av flere større forkastninger, de fleste har hovedretning omtrent nord-syd. Som nevnt gir slike soner ofte spesielt høye vannmengder, men ettersom få eller ingen av de eksisterende boringer er ansatt i disse forkastningene, kan vi foreløpig ikke si noe sikkert om dette.Inne i Ramnes kalderaen er det spesielt sentralbreksjen som skiller seg ut som en gunstig vanngiver. Boringer i

40

dypbergartene omkring denne breksjen gir gjennomgåendedårligere resultater. Men i Revatalområdet og i området Oserød - Ås er resultatene likevel gode. En mulig forklaring er at en på grunt dyp har bergarter som er beslektet med sentralbreksjen uten at dette er synlig på overflaten. Det er også grunn til å regne med at størreforkastnings- eller sprekkesoner vil gi gunstige resul- tater selv i dypbergartene i Ramnes kalderaen.Også i den vestre del av Ramnes kalderaen er det lavaberg - arter, men her kjenner vi bare få boringer. Det er like - vel grunn til å anta at det er gode boremuligheter i dette området.

VannkvalitetDe foreliggende vannanalyser og mindre nøyaktige utsagn om vannkvalitet viser at grunnvannet i området ofte har for høyt innhold av jern, mangan, magnesium og kalsium. Slike problemer er ikke uvanlige i forbindelse med grunnvannsut- nyttelse. Det er mulig at problemene i dette tilfelle til dels skyldes for stort vannuttak.I flere brønner er det også observert et uvanlig høyt innhold av fluorid og klorid. Mineralet flusspat, CaF#, som er vanlig i vulkanske bergarter, er utvilsomt årsak til fluorproblemene. Kioridinnholdet skriver seg derimot fra tiden rett etter siste istid, den gang store deler av dette området var oversvømmet av havet. Problemet er oftest størst i dype brønner med stort vannuttak, og dette tyder på at saltinnholdet skyldes fossilt, salt grunnvann.

Men vi kan på det nåværende tidspunkt ikke helt utelukke at saltet etter hvert, "lutes ut" leirmassene i området.

Fluoridproblemene synes å være minst i området nord for Ramnes kalderaen. Kloridprobleraet er størst i Ramnes sentrum og i Revatalområdet. Men med referanse til hva som ovenfor er sagt om dybde, vannuttak og saltinnhold,

41

Geologi og borebrønner i deler av Ramnes og Våle kommuner. Geologi vesentlig etter Sørensen (1979) og Oftedahl (1978). Flyfototolkning av sprekker i Ramnes kalderaen ved A. Gaut 1980.

42

kan vi ikke utelukke at det store forbruket kan være et like stort problem som lokaliseringen av brønnene.

Videre undersøkelser i området

Det er nå meningen at de berørte kommuner skal få gjennom­ført prøveboringer i en del aktuelle felter. Resultatet av disse boringene vil gi grunnlag for råd om videre vannverksutbygging i kommunene. Undersøkelsene vil også gi generell kunnskap om grunnvannsforholdene, og denne bør også kunne komme til nytte ved anlegg av private bore­ brønner.

Norges geologiske undersøkelse arbeider med planer om en ny kartserie om grunnvannsressurser i fast fjell i målestokk 1:50 000. De første bladene i denne serien ligger ennå noen år inn i fremtiden, men det er mulig at de omfattende undersøkelser i Ramnesområdet vil føre til at kartbladet Holmestrand blir ett av de første som utgis.

43

årets rusletur 30.juniOpplegget for årets rusletur er nå klart.Blink ut mandag 30 juni Kl.18:00 starter turen fra bilverkstedet lengst sør i Vivestad. Vi skal rusle den gamle vegen fra Vivestad til Tronka. Der delte vegen seg med en veg til Ramnes over Gunnerud og Svinsholt.Vi skal følge den andre vegen som går nordover til Kjønnerød. Mens vegen fortsetter til Solberg, Fon og Holmestrand, tar vi avslutning med kaffe, niste og historier på Kjønnerød. Historielaget håper på godt' vær og stort frammøte.

Kartet viser de geografiske forhold rundt rusleturen.0 = Startsted.--- = Der vi går.0 = Endepunkt : Kjønnerød.

44

OM EN (u)SKIKKDet er vel noen hver av oss som har opplevd den merkelige skikk at folk likevel ikke gikk når de gikk.

Når vi hadde besøk kom prøven når folk skulle gå igjen, - og da særlig om vinteren når det var kaldt. For farvel- seremonientok sin tid! Først ble det sagt adjø, farvel og god natt, deretter åpnet gjesten utgangsdøra på vidt gap mens meninger om vær- og helseforhold ble utvekslet. Alt var en del av det seremoniell som vi måtte igjennom mens kald-gufsen utfra strømmet inn i huset. Når det var nesten like kaldt inne som ute, sa gjesten adjø og god natt for siste gang, og døra ble lukket igjen.Og så la man dugelig i ovnen for å gjenopprette likevekten.

Det går en liten historie om denne merkelig uskikk fra den tid da Jens Arup Seip var sogneprest i Ramnes, i 1906 - 13. En av prestens sønner var senere universitets rektor, Didrik Arup Seip (f. 1884). Det var tydelig at bygdas skikker ikke ble brukt av prestefamilien, for en av de eldre på Stange fortalte en gang om den unge preste- sønnen: "En kan godt skjønne at han Didrik har lest mye, for når'n sier adjø så går'n med en gong."

K.F.

ALT i TRELAST o LEIESKUR °

Ramnes Sag & HøvleriJENS BØ HL E Tl f . 96130

45

REDAKSJONEN

Når man skriver om seg selv, heter det på et moderne språk at man er "Sjøldigger" eller "PR-kåt". Ovennevnte medlemmer av Ramnesiana's redaksjonskomite, fra venstre Håkon Westby, Per Bjerkø og Tore Asplin, tilhører ikke akkurat en slik kategori, men siden vi hadde denne plassen til rådighet da det hele ellers var tegnet ut, tillater vi å presentere oss - for første gang i løpet av 3 nummer på 4 år. Westby er ny av året, og har spesielt vært med på utformingen av annonsene. I all beskjedenhet må sies at vi virkelig jobber når vi er sammen for å lage en ny "Ramnesiana". Det er moro, og vi syns vi har mye godt stoff å jobbe med. Noen gode faste medarbeidere har vi, og vi håper at årets nummer vil falle i smak. Det skulle ha vært moro å lage et virkelig knall-nummer en gang, men det får vi komme tilbake til.

Bli medlemRamnes Historielag har mange medlemmer, men trenger

enda flere. Er du medlem? Det koster bare 10 kroner i års- kontingent, og for det støtter du historielagets arbeide, som i årene fremover vil bli konsentrert om og i huset på Brår.For 100 kroner er du livsvarig medlem. Hjertelig velkommen med i laget, på våre møter, turer og sammenkomsteri

46

LOVER FOR RAMN ES HISTORIELAG

§1Ramnes historielag har som oppgave å vekke og styrke den historiske sans i bygda og ta vare på den kulturarv som tidligere slekter har etterlatt seg. Laget vil verne om de historiske minnesmerker så disse ikke blir ødelagt eller forfaller» Dette gjelder særlig bygninger som representerer god gammel byggeskikk, gamle bruksgjenstander, bygdeborger og øvrige fortidsminner av enhver art. Laget vil søke å samle og registrere stoff som har verdi for Ramnes kulturhistorie. Laget vil gjennom sitt arbeid prøve å binde bygdefolk sammen.

§2Årsmøtet holdes hvert år i mars. Det kunngjøres med minst 8 dagers varsel. Styret legger her fram regnskap og årsberetning.

§3Lagets styre består av formann og 4 andre styremedlemmer samt 4 varamenn som velges på årsmøtet. Formannen velges for et år av gangen, styremedlemmer og varamennene velges for 2 år, dog slik at halvparten er på valg hvert år. Første gang trekkes ut de styremedlemmer og varamenn som skal stå på valg. Valgene foregår skriftelig hvis det kommer flere forslag. Styret velger selv nestformann, kasserer og sekretær. Årsmøtet velger 2 revisorer.

§4Årspenger er kr. 10,-. Livsvarig medlemskap kr. 100,-.

§5Når minst 15 medlemmer krever det, innkaller formannen til ekstraordinært årsmøte. De saker som ønskes behandlet, må være innkommet til styret minst 14 dager i forveien.

§6Framlegg til endring av lovene må kunngjøres senest på innkallingen til årsmøtet. Når minst lo medlemmer er til stede, kan det fattes lovlig vedtak til lovendring. Til dette kreves 2/3 flertall.

§7Dersom tilslutningen til historielaget blir så liten at det ikke makter å fylle sin oppgave på en forsvarlig måte, har Vestfold Fylkesmuseum rett til å gripe inn. Fylkesmuseet skal da oppbevare lagets eiendeler til nytt historielag kommer i gang.

STØTTVÅREANNONSØRER:DE STØTTEROSS.

G R U P P E K O R S B O N D

INNHOLDForord........................................ side 3

Årsmøtet 1980 ................................ " 4

Brårtunet sikret ............................. " 6

Brår gård .................................... ". 8

Finansiering av Brår.......................... " 12

Bryllupsgjestens utstyrsliste ................ " 13

Kjøtthandel i Tønsberg....................... " 14

Venstrevalgkamp i Ramnes i1890-årene. " 16

Drikkevannet i Ramnes......................... " 17

Rusleturen 1979 ............................. " 18

Posten i oldtiden............................. " 20

Ramnes' geologiske historie .................. " 26

Årets rusle tur............................... " 43

Om en (u)skikk................................ " 44

Bli medlem! .................................. " 45

Historielagets lover......................... " 46