Gårder i byen?

Bærekraftig byutviklinghttp://www.metacafe.com/watch/yt-aMFnmpNsaqg/super_sustainable_city

/

Mat til menneskene

• verdens 6.8 milliarder mennesker bruker størrelsen til Sør-Amerika for å dyrke mat og oppdra husdyr

• befolkningsveksten forutsier 9.5 milliarder mennesker innen 2050.

• hver av oss krever minimum 1500 kalorier om dagen• sivilisasjonen må dyrke 2100 millioner hektar for å

opprettholde dagens nivå• Så mye nytt, dyrkbar jord finnes ikke!

Ressursgrunnlaget

• Landbruk bruker 70 prosent av verdens tilgjengelige ferskvann til vanning og matproduksjon

• Vannet blir ubrukelig til drikkevann som følge av forurensning med gjødsel, pesticider, plantevernmidler og ubrukbar biomasse

Vann

• Hvis dagens trender fortsetter, vil trygt drikkevann være umulig å få tak i enkelte tettbygde strøk.

Energi

• enorme mengder fossilt brensel forbrukes• 20 prosent av all bensin og diesel drivstoff

forbrukes i USA

Klimagasser

• utslipp av klimagasser er en stor utfordring

Pris på mat

• prisen på maten kontra prisen av drivstoff:– Ble doblet de fleste steder i verden mellom 2005

og 2008.

Uenighet om løsninger

• Noen agronomer mener at løsningen ligger i– mer intensiv industriell landbruksproduksjon– Med færre eiere– For å oppnå høyere rente/ avkastning på kapital– genmodifisering – Mer bruk av landbrukskjemikalier

Avskoging

• avskoging for å generere nye jordbruksområder

• Fører til økt global oppvarming, erosjon, "døde soner” i elver og hav

Sykdommer og død

• Flere matbårne sykdommer og dødsfall (salmonella, kolera, Escherichia coli og Shigella), livstruende parasittære infeksjoner (malaria og schistosomiasis)

• å bruke menneskelig avføring som gjødsel i de fleste av Sørøst-Asia, mange deler av Afrika, og Sentral-og Sør-Amerika (handelsgjødsel er for dyre) spredning av parasittiske orminfeksjoner som rammer 2,5 milliarder mennesker.

Endring er livsviktig

• radikal endring er nødvendig

Bonde i byen – i vertikale gårder!

• dyrke avlinger innendørs, under strengt kontrollerte forhold, i vertikale gårder.

HøyhusPlanter dyrket på taket av store, fleretasjers hus• produsere mat hele året • bruke mindre vann, • produsere mindre avfall, • mindre risiko for smittsomme sykdommer, • Uten behov for maskiner eller transport fra fjerne

strøk• revolusjonere hvordan vi mater den økende

befolkningen • "lokalt dyrket"

• Arbeidsgruppen beskrivelsen jeg er i ferd med å forklare kan høres opprørende ved første. Men ingeniører, byplanleggere og agronomer som har gransket de nødvendige teknologiene er overbevist om at vertikal landbruk er ikke bare mulig, men bør prøves.

Økologi og naturkunnskap

• økolog Howard Odum :

• "Naturen har alle svarene, så hva er spørsmålet?"

Økosystemer på ny måte

• økologisk reparasjon av verdens økosystemer? – FN Food and Agriculture Organization – bærekraftig miljøforkjemperen – 2004 Nobels fredspris Wangari Maathai

• er enige om at jorden å få tilbake sitt naturlige landskap – naturlig absorbere karbondioksid, den mest vanlige

klimagassen, fra luften. – la det gro på planeten vår.

Eksempler:

• Den demilitariserte sonen mellom Sør og Nord-Korea, opprettet i 1953 etter Koreakrigen, begynte som en 2,5 kilometer bred stripe av alvorlig arrete jord, men er i dag er frodig og levende.

• Den nakne korridoren mellom Øst-og Vest-Tyskland • De amerikanske steppene fra 1930 var ufruktbare,

er igjen en viktig del av landets spiskammer.

VIsjonen

• en stadig mer overfylt sivilisasjon trenger en alternativ driftsform

• Men er vedlagt byen skyskrapere et praktisk alternativ?

Innendørs matproduksjon

• er begynt å bli vanlig. • Tre teknikker • - drypp vanning, • - aeroponics og• - hydroponics

Nye plantemetoder:

• I drypp vanning, planter slår rot i vekstmedium, og små rør går fra plante til plante og mindre vannbehov enn i tradisjonell vanning.

• I aeroponics, utviklet i 1982 av KT Hubick, forbedret med NASA forskere, der planter får tilført vanndamp og næringsstoffer uten behov for jord.

Forts.

• Agronom William F. Gericke utviklet moderne hydroponics i 1929.

• Plantens røtter ligger i vann med oppløste næringsstoffer – avlinger kan produseres hele året, – tørke og flom unngås, – avlingene er optimale på grunn av tilpasset

vekstforhold– menneskelig påvirkning er minimalt.

Fordeler

• Mindre behov for transport av mat• Mindre forbruk av fossilt brensel,• drivhus innenfor byens grenser kan løse disse

gjenstående problemene.

Ny byutvikling

• bygninger kanskje 30 etasjer høy kan dekke matbehov for et helt kvartal.

• vertikale gårder er bærekraftig urbant liv: – kommunalt avløpsvann resirkuleres – fast avfall og uspiselig plantemateriale skaper

elektrisitet for gården– spiselige planter kan dyrkes innendørs– akvakultur kan også produsere fisk, reker og bløtdyr.

FoU - innovasjon

• Startopp tilskudd• statlig støttet forskning sentre• landbrukskompetanse tilføres• Ingeniørfag• arkitektur

Ny FoU

• prototype gårder • hovedfagsstudenter, forskere og ingeniører

• på taket av leilighets komplekser, sykehus og skoler kan være test steder.

• Forskning finnes på University of California, Davis, Pennsylvania State University, Rutgers University, Michigan State University, Universitetet i Arizona Controlled Environment Landbruk Center, som drives av Gene Giacomelli.

• http://www.youtube.com/watch?v=F4Dbh0nvh-4

Bærekraftige byer

• Integrert matproduksjon er et gigantisk steg mot å gjøre det urbane livet bærekraftig.

• Nye næringer vil vokse, • naturen vil bli nærmere mennesket,• bønder får betalt for å ”fange” karbon

Bekymringer

• skeptikerne lurer på hvordan konseptet kan være økonomisk levedyktig, gitt verdi av eiendommer i byer som Chicago, London og Paris.

• hver storby har nok av områder som ønske tiltrengt inntekt, da matpriser vil øke uansett.

beregningseksempel

• En Manhattan blokk dekker omtrent fem dekar. – Salat kan høstes hver sjette uke,– mais kan høstes tre til fire ganger årlig

hver etasje i en vertikal gård har fire vekstsesonger,En 30-etasjers bygning kunne produsere– 2400 hektar mat

Energiproduksjon

• flytende kommunalt avfall• New York City produserer en milliard liter

avløpsvann hver dag. • renser det, og dumper i Hudson River.• En halv kilo avføring inneholder 300 kilokalorier

energi • New York (åtte millioner mennesker), gir 100

millioner kilowatt-timer strøm, nok til fire 30-etasjers gårder

Integrere systemer

• mindre prototyper må bygges først med ny anvendelse av teknologi.

• fornybar energi må være rimeligere enn fossilt brensel

• Inntil vi får erfaring, vil det være vanskelig å forutsi hvor lønnsom en vertikal gård kan være.

Å ville det

• fem år siden jeg først lagt ut noen tøffe tanker og skisser om vertikale gårder på et nettsted

• (www.verticalfarm.com ).• I dag er utviklere, investorer, ordførere og byplanleggere

talsmenn for å faktisk bygge en prototyp • Jeg har blitt kontaktet av planleggere i New York City,

Portland, Oregon, Los Angeles, Las Vegas, Seattle, Surrey, BC, Toronto, Paris, Bangalore, Dubai, Abu Dhabi, Incheon, Shanghai og Beijing. Illinois Institute of Technology har nå laget en detaljert plan for Chicago.

fremtiden

• vi skal etablere en stabil matforsyning for neste generasjon. – kostnader, avkastning på investeringen, energi- og

vannforbruk, og mulige avlinger.

– Detaljert svar vil kreve ingeniører, arkitekter, innendørs agronomer og forretningsfolk.

– Kanskje spirende ingeniører og økonomer ønsker å få disse beregningene i gang.

Lært av tidligere forsøk

• Denne nyheten er lovende. • ledende eksperter innen ecoengineering (som

Peter Head, direktør for global planlegging på Arup, internasjonal design og engineering firma i London):

• er ingen ny teknologi for å bygge en stor, effektiv urbane vertikale gården.

• Mange entusiaster har spurt: "Hva venter vi på?" Jeg har ingen gode svar for dem.

Maksimal kapasitet• På de fleste etasjene i en vertikal gård ville et

automatisert transportbånd flytte planter fra den ene enden til den andre, slik at plantene skulle modnes underveis og være på høyden for å produsere korn eller grønnsaker når de nådde en innhøsting .

• Vann og belysning vil være skreddersydd for å optimalisere vekst på hvert trinn.

• Uspiselige plantemateriale ville slippe ned en kastere til strømgenerering forbrenningsanlegg i kjelleren.

Avlinger

• En 30-etasjers vertikal gård ville utnytte ulike vokseforhold i de ulike etasjer.

• Solceller og forbrenning av avfall fra hver etasje vil skape strøm.

• Renset avløpsvann vil vanne planter istedet for å bli dumpet i miljøet.

• Solen og kunstig belysning ville gi lys.• frø testes i et lab og spirer i kultivator.• En dagligvarebutikk og restaurant ville selge ferske

matvarer direkte til publikum.

Nøkkelkonsepter

• Dagens landbruk ødelegger miljøet, • ikke nok dyrkbar jord til å fø 9.5 milliarder mennesker

innen 2050.• Dyrking av mat i glass høyhus reduserer fossilt brensel

utslipp og gjenvinner byens avløpsvann som nå forurenser vassdrag.

• En blokk på 30 etasjer kan produsere 2400 dekar mat • Prototyper av vertikal gårder blir nå vurdert av

byplanleggere over hele verden.

Av Dickson Despommier

• professor i offentlig helse- og mikrobiologi ved Columbia Universitet

• president i Vertikal Farm Project, – www.verticalfarm.com

• postdoktor ved Rockefeller Universitet• venn med René Dubos, en anerkjent

landbruksuniversitetsforsker som introduserte ham for begrepet menneskelig økologi.

Ta kontakt

• Denne oversettelsen er gjennomført i anledning mitt arbeid med en bacheloroppgave om bærekraftig samfunn ved høgskolen i Lillehammer.

• Du finner meg og flere gjennom facebook: Søk Bærekraft bevegelsen – og meld deg inn ;)

• Velkommen • – til å ta i et tak for å endre fremtiden ;)