Gardermoen 23.04-24.04

Rammer for skriving Trude Kringstad og Vibeke Lorentzen

Fem prinsipper for god skriveopplæring

En beskrivelse av god praksis

1. Skrive mye på fagenes premisser, og bruke skriving i kunnskapstilegnelsen. 2. Bruk formativ vurdering for å fremme elevenes skriveutvikling 3. Gjør elevene til strategiske skrivere 4. Gi rammer som støtte for elevenes skriving 5. Skap et klasserom der en diskuterer tekst og skriving

Fem prinsipper for god skriveopplæring

Gi rammer som støtte for elevenes skriving

Å gi rammer for skrivingen handler om å gi elevene stillaser for å støtte elevenes skriveutvikling

� Modellere skriveprosessen � Bruke modelltekster som utgangspunkt for

samtale om tekst � Ta i bruk konkrete skriverammer som

støttestrukturer

Modelltekst

Gro Dahle

Bruk av modelltekst i kunst og håndverk

LK06: • dokumentere eget arbeid i

multimediepresentasjoner

http://www.youtube.com/watch?v=VcVbiZG9gsE&list=UU6hNY1c-V1tToMXVyGBmSgA&feature=share

Skriverammer

Skriverammer er fleksible verktøy eleven kan bruke for å strukturere tekstinnholdet i en tidlig fase av skriveprosessen. � Ulike skjema � Startsetninger � Ordsamlinger

Eksempel på skriverammer

Hvorfor bruke skriverammer?

� Et alternativ til det «store hvite arket» � Lettere for elevene å se for seg hvordan teksten

skal se ut til slutt � Elevene får erfaring med ulike måter å

strukturere og skape sammenheng i tekst Stillas som må «rives ned» når elevene ikke har behov for dem lenger

Brosjyre

- Kjent sjanger - Lett å tilpasse til ulike fag - Mulighet for å utfolde seg

kreativt - Reelle mottaker - Trening i å trekke ut viktig

informasjon - Kortfattet, men

sammenhengende

Vurderingskriterier brosjyre

Kompetansemål fra LK06: • skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng • bruke egne notater og forskjellige kilder som grunnlag for skriving • bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne

ferdigheter i engelsk • velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier tilpasset formålet

Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lær- ling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunn- lag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

Som elev på den yrkesfaglige linjen, så kan man etter hvert få fagbrev etter et to-års løp som lærling alt etter som hva man får godkjent av den videregå- Ende skole i samarbeid med eventuell lærlingsbedrift. Under din tid som lær- ling, så sier det seg selv at man får opplæring i de fagområdene som er ønsket. Med et fagbrev så har man et mer sikkert utgangspunkt for videre arbeid, i og med at det er en attest på godkjent læringsprosess, som sikrer arbeidsgivers Tanker for din kunnskap på fagområdet. Det og gå to år på videregående som er yrkesrelatert kan være et pluss for mange, og aller mest for de som er skolelei og lei av å sitte på benken og har mest lyst til å begynne i praksis for fult, slik at de kan tjene egne penger. Industrisamfunnet trenger flere dyktige arbeidere som er flinke på sitt fag- Felt, og som har fått skikkelig opplæring. Og det lønner seg økonomisk også å ta er fagbrev. Etter studieforberedende så får man et karakterkort også, men uten grunn- lag for videre spesialisering innenfor et felt. Derfor er det viktig å ta fagbrevet, slik at man har det jeg vil kalle en litt mer sikker fremtid i vente, med sikker jobb på et fagfelt du kjenner godt til.

Skriveramme brukt i i underveisvurdering

Hva vet vi om skrivekompetansen til norske elever?

Kvalitetssikring av læringsutbyttet i norsk skriftlig

(KAL-prosjektet)

Hovedfunn KAL:

• Så å si alle elevene har utviklet en form for tekstkunnskap

• Elevene er særlig gode på personlige og fortellende tekster

• Eksamensoppgavene gir elevene stor valgfrihet når det gjelder tema og sjanger, men invitasjoner til fortellende skriving dominerer.

Utfordringer

• Det er store kjønnsforskjeller. Jentene gjør det mye bedre enn guttene, særlig på fortellende og personlige oppgaver

• Bare rundt 15 % velger sakpregede oppgaver, og de som skriver slike oppgaver, velger personlig fargede sjangrer som kåseri og leserinnlegg

Argumenterende skriving Hvorfor argumenterende skriving? � I et demokrati er det viktig å både kunne

fremme sin egne argumenter og å tåle motpartens argumenter.

� Det å argumentere er en ferdighet som må læres

Gunther Kress: Barn blir fratatt rettigheter hvis de ikke gis muligheten til å lære å skrive argumenterende tekster.

Argumentere muntlig vs skriftlig

• Barn er flinke til å argumentere muntlig, men skriftlig argumentasjon krever en annen struktur enn den muntlige

• Når vi argumenterer, trenger vi både kunnskap om temaet og en forståelse for at temaet kan forstås fra forskjellige perspektiv

• Å argumentere skriftlig er en måte å organisere og strukturere tankene på

• Når vi utvikler argumenter, utforsker vi kunnskapen vi har. Forståelsen blir flyttet på, tankene linkes til tidligere kunnskap osv.

Ferdighetsområde kommunisere

Rammeverket for grunnleggende ferdigheter, 2012

Argumenterende skriving

Naturfag 8. – 10. trinn: Skrive forklarende og argumenterende tekster, vurdere kvaliteten ved egne og andres tekster og revidere tekstene Å kunne skrive i samfunnsfag: Å kunne skrive i samfunnsfag inneber å kunne uttrykkje, grunngje og argumentere for standpunkt, og formidle og dele kunnskap skriftleg. Det inneber òg å samanlikne og drøfte årsaker, verknader og samanhengar. Å kunne skrive i matematikk: Utvikling i å skrive i matematikk går frå å bruke enkle uttrykksformer til gradvis å ta i bruk eit formelt symbolspråk og ein presis fagterminologi. Vidare går utviklinga frå å beskrive og systematisere enkle situasjonar med matematikkfagleg innhald til å byggje opp ein heilskapleg argumentasjon omkring komplekse samanhengar.

Norsk: Etter 4. trinn: skrive enkle fortellende, beskrivende og argumenterende tekster Etter 7. trinn: skrive fortellende, beskrivende, reflekterende og argumenterende tekster etter mønster av eksempeltekster og andre kilder, og tilpasse egne tekster til formål og mottaker Etter 10. trinn: skrive kreative, informative, reflekterende og argumenterende tekster på hovedmål og sidemål med begrunnede synspunkter og tilpasset mottaker, formål og medium Vg1 og Vg2: gjøre rede for argumentasjonen i andres tekster og skrive egne argumenterende tekster på hovedmål og sidemål Vg3: bruke kunnskap om tekst, sjanger, medium og språklige virkemidler til å planlegge, utforme og bearbeide egne tekster med klar hensikt, god struktur og saklig argumentasjon

Hvor tidlig kan barn skrive argumenterende tekster?

� Eksempel fra 6-åringer i England � Veiledet skriving: Elevene får støtte før, under og

etter skrivingen.

� We think that….. � We have some reasons for this. � Our first reason is because… � Our second reason is… � Although… � We think we have shown…

James and Martin

Lewis and Nancy

Koble skriving til praktisk aktivitet

Å forske på nyper

Første trinn: uke 38

Økt refleksjon og læring

Første trinn: uke 11

Matematikk Regnefortelling:

Jakten på tredimensjonale figurer:

Tenkeskriving og presentasjonsskriving Tenkeskriving

- skrive for å lære

Presentasjonsskriving FAGSKRIVING - lære å skrive

- Utforske og prøve ut tanker - Alt er lov - Få fram ideer - For meg selv - Uorden

- For en leser eller lytter - Teksten må kommunisere - Form og rettskriving er viktig - Orden

Kan alle mestre Behov for mye støtte

Skriving i naturfag

http://youtu.be/0WNvCygNdoc

Skriveramme for strukturering av innhold (tematiske avsnitt)

Det er mye diskusjon om hvorvidt Genteknologi er farlig

Teksten med logiske koblinger Det er mye diskusjon om hvorvidt genteknologi er farlig. Motstanderne av genteknologi, hevder at dette er farlig fordi dette er ny teknologi innenfor bioteknologi som vi ikke kjenner konsekvensene av enda. De sier også at genteknologien analyserer og foretar endringer på DNA-et til en organisme, og dette kan medføre uante konsekvenser. Dessuten kan kunnskapen misbrukes om det kommer i gale hender, samtidig som og vi kan få svar vi egentlig ikke ønsker å få. Men det er også sterke argumenter i mot disse synspunktene. Menneskene har brukt kunnskap om biologi i gjennom tusenvis av år til å lage mat og medisiner og genmodifiserte bakterier kan produsere nyttige vitaminer og proteiner. Insulin er et slikt protein som produseres av genmodifiserte bakterier. I tillegg kan DNA-analyser av blod og hår fra et åsted, være med på å oppklare kriminalsaker. På samme måte kan analyser av blod også finne ut om du er bærer av arvelige sykdommer som kan bryte ut senere i livet. Genteknologi kan samtidig være løsningen på framtidas store matutfordring. «Matsminke» bidrar til at blant annet frukt og grønt kan fraktes over store avstander uten at det råtner.

De som mener at genteknologi er farlig, hevder at Genteknologi er ny teknologi innenfor bioteknologi som vi ikke kjenner konsekvensene av enda De mener også at Genteknologien analyserer og foretar endringer på DNA-et til en organisme og dette kan få uante konsekvenser Et annet argument de bruker er at Genteknologi kan misbrukes om det kommer i gale hender Genteknologien kan gi oss svar vi egentlig ikke ønsker å vite Men det er også sterke argumenter eller dokumentasjon i mot disse synspunktene. Disse er at Menneskene har brukt kunnskap om biologi i gjennom tusenvis av år til å lage mat og medisiner Genmodifiserte bakterier kan produsere nyttige vitaminer og proteiner. Insulin er et slikt protein som produseres av genmodifiserte bakterier DNA-analyser av blod og hår fra åsted kan oppklare kriminalsaker Gentester kan finne ut om du er bærer av arvelige sykdommer som kan bryte ut senere i livet

De hevder også at Genmodifisert mat kan være løsningen på framtidas stor matutfordring «Matsminke» bidrar til at blant annet frukt og grønt kan fraktes over store avstander uten at det råtner

–

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram (LK06 – revidert): - Sammenligne argumenter om bruk av bioteknologi og

drøfte ulike faglige og etiske problemstillinger knyttet til disse

Skriveramme for argumenterende skriving om Bioteknologi

Rammen kan og bør utvides/ tilpasses elevenes skriveutviklingsnivå. Gode skrivere kan løsrive seg helt fra rammen: • Hvilke etiske problemstillinger ser du for deg ved

kloning av dyr? • Hvordan kan vi forvalte den nyvunne genteknologien

på en god måte? • Hvilke fordeler og ulemper er det knyttet til bruk av

genmodifisert mat? • Hvis det ble aktuelt – ville du tatt en gentest for å

undersøke om du er disponert for en sykdom senere i livet eller som barna dine kan arve? Hvorfor/ hvorfor ikke?

Samme opplegg kan brukes på andre kontroversielle temaer som Bjørn og Ulv i Norge – disse også representert på Viten.no

(Wellington og Osborne, 2001)

Pressøvelse for å avkode oppgaven

Avkoding av oppgava

- Beskriv personen som av mange ses på som helt

- Beskriv hvordan personen dyrkes - Ta standpunkt og argumenter for om du

er enig/uenig i at personen har fått heltestatus

- Lag ei overskrift som passer til innholdet

Tydeliggjøre språkopplæringsperspektivet

i fagene

Formål og mottaker bestemmer de språklige valgene du tar som skriver:

Når du skriver en tekst, må du tenke på hvordan du ønsker at leseren skal oppfatte deg. Ønsker du å fremstå som en som har god faglig kunnskap om det du skriver om, må du ofte støtte deg på kilder og andre fagpersoner. Derfor er det viktig å være bevisst på hvilken synsvinkel du skriver ut i fra. Formål og mottaker for teksten vil være med på å avgjøre hvilken skriverposisjon du inntar:

Formål – hva vil jeg oppnå med teksten min? (overbevise) Mottaker – Hvem skriver jeg til? (lærer, rektor, lesere av lokalavisa, foreldre) Skriverposisjon – Hvem skriver jeg som? (forsker, opprørt forelder, en som synlig støtter saken) Holdning – Hvilke følelser vil jeg vekke hos leseren? (provosert, bekymret, interessert)

Tekststruktur Innhold Eksempel på setningsstartere Innledning Bakgrunn – sier noe om hva teksten handler om I  valgkampen  har  vi  hørt  at…

I media har det den siste tiden vært diskutert…

Første argument

Temasetning: x Introduksjon av første argument Kommentarsetninger: x Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon x Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel x Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen

Motstandere  av…  mener/hevder/sier  at… Tilhengere  av...  mener/hevder/sier  at… Et  viktig  argument  i  diskusjonen  er… Først  vil  jeg  trekke  fram  argumentet  om… Det  første  argumentet  jeg  vil  trekke  fram  er…

Andre argument

Temasetning: x Introduksjon av andre argument Kommentarsetninger: x Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon x Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel x Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen

Et  annet  viktig  argument  er  … Det  andre  argumentet  jeg  vil  trekke  fram  er… Motstandere  av…  mener/hevder/sier  at… Tilhengere  av...  mener/hevder/sier  at…

Tredje argument

Temasetning: x Introduksjon av tredje argument Kommentarsetninger: x Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon x Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel x Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen

Et  annet  viktig  argument  er  … Det  tredje  argumentet  jeg  vil  trekke  fram  er… Motstandere  av…  mener/hevder/sier at… Tilhengere  av...  mener/hevder/sier  at… Noen hevder også at…

Fjerde argument

Temasetning: Introduksjon av fjerde argument Kommentarsetninger: x Bygger ut argumentasjonen ved å gi mer informasjon x Støtter argumentasjonen ved å vise til eksempel og kilder x Relaterer argumentet til påstander framsatt i innledningen

Et  annet  viktig  argument  er  … Det  fjerde  argumentet  jeg  vil  trekke  fram  er… Motstandere  av…  mener/hevder/sier  at… Tilhengere  av...  mener/hevder/sier  at… Noen hevder også at…

Konklusjon Oppsummering av hovedpoengene i teksten som leder fram til konklusjonen. Her kan din egen mening komme tydelig fram.

Konklusjonen  er… På bakgrunn av argumentene framsatt i denne  teksten  vil  jeg  konkludere  med…

Café-dialog

• Fem personer rundt hvert bord • Etter 20 minutter går fire videre til andre bord • Verten deler med de nyankomne • Retur til opprinnelig cafébord etter nye 20 minutter Ta utgangspunkt i mellomarbeidet • Del tanker, erfaringer og utfordringer • Veien videre som ressurslærer

Bruk tusjen og «duken» aktivt

Samtalen skal kunne spores på duken

http://verktøykassa.no/doc//Verdenskafe%CC%81_.pdf