ge0-1001 innføring i geologi

GEO-1001 Geoff Corner 2006Kyster og oseaner

GE0-1001GE0-1001 Innføring i geologi Innføring i geologi

Kysten og havetKysten og havet

Geoff CornerGeoff CornerInstitutt for geologiInstitutt for geologiUniversitetet i TromsøUniversitetet i Tromsø20062006

Lærebok: Lutgens & Tarbuck 2006Lærebok: Lutgens & Tarbuck 2006Ch. 13. Shorelines. Ch. 16. Ocean floorCh. 13. Shorelines. Ch. 16. Ocean floor


InnholdInnhold

► IntroduksjonIntroduksjon►Definisjoner: aride og semiaride Definisjoner: aride og semiaride

områderområder►Utbredelsen av ørkenerUtbredelsen av ørkener►Ørken prosesserØrken prosesser►VindprosesserVindprosesser

TransportTransport ErosjonErosjon AvsetningAvsetning


Geomorphologisk inndeling av Geomorphologisk inndeling av havområderhavområder

►KysterKyster►OseanbassengerOseanbassenger

Kontinental marginerKontinental marginer OseanbassengerOseanbassenger Oseaniske ryggerOseaniske rygger

OseanområdetKystområdet


Kyster og strenderKyster og strender

►Kyst (coast)Kyst (coast)►Strand (shore)Strand (shore)►ShorelineShoreline

Kyst

Strand

Strandlinjen

(Nærstrand)Offshore


StrandenStranden

►Sonen der:Sonen der: der bølger slårder bølger slår området mellom HV og LV.området mellom HV og LV.


KystprosesserKystprosesser

►Bølgebevegelse i dypt og grunt vannBølgebevegelse i dypt og grunt vann►Bølgerefraksjon ved kystenBølgerefraksjon ved kysten►Bølge-erosjonBølge-erosjon►Sandtransport langs kystenSandtransport langs kysten


BølgeprosesserBølgeprosesser► Bølger på storhavet oppstår:Bølger på storhavet oppstår:

i stormsentrer (høy turbulens)i stormsentrer (høy turbulens) der vinden blåser over lange vannstrekningerder vinden blåser over lange vannstrekninger

► Bølgenes høyde er avhengig av:Bølgenes høyde er avhengig av: vindens hastighetvindens hastighet vindens varighetvindens varighet avstand der vinden blåser (avstand der vinden blåser (fetchfetch).).

► Bølger forplantes som Bølger forplantes som dønninger (swell) utenfor dønninger (swell) utenfor kildeområdet.kildeområdet.


BølgebevegelseBølgebevegelse► I dypt vann:I dypt vann:

Vannpartiklene følger en Vannpartiklene følger en sirkulær banesirkulær bane (orbital motion). (orbital motion). Bevegelsen avtar med dybde ned til Bevegelsen avtar med dybde ned til bølgebasisbølgebasis (wave (wave

base).base).


BølgebevegelseBølgebevegelse► I dypt vann:I dypt vann:

NB! Det er bølgeformen, ikke NB! Det er bølgeformen, ikke vannmassen, som forplanter seg vannmassen, som forplanter seg framover. framover.


BølgebevegelseBølgebevegelse► I grunt vann:I grunt vann:

Bølgene berører bunnen over bølgebasis.Bølgene berører bunnen over bølgebasis. Vannpartiklene får en elliptisk bane.Vannpartiklene får en elliptisk bane. Bølgehastigheten og bølgelengden avtar Bølgehastigheten og bølgelengden avtar bølgerefraksjonbølgerefraksjon.. Bølgens høyde øker Bølgens høyde øker bølgebrytningbølgebrytning..


BølgebrytningBølgebrytning► I grunt vann:I grunt vann:

Bølgebrytning (breaking) = bølgekollapse.Bølgebrytning (breaking) = bølgekollapse. Brenningssonen (surf zone).Brenningssonen (surf zone). Oppskyll og nedskyll (swash og backwash).Oppskyll og nedskyll (swash og backwash).


BølgerefraksjonBølgerefraksjon► I grunt vann:I grunt vann:

Bølgetoppene bøyer av mot grunnere områder = Bølgetoppene bøyer av mot grunnere områder = bølgerefraksjon.bølgerefraksjon.

Bølgeenergien er konsentrert på nes og spres i bukter.Bølgeenergien er konsentrert på nes og spres i bukter. Erosjon på utstikkende nes, avsetning i bukter.Erosjon på utstikkende nes, avsetning i bukter.


TidevannTidevann► Tidevannsforskjeller på jordklodenTidevannsforskjeller på jordkloden

Skyldes månen og solens tiltrekningskraft.Skyldes månen og solens tiltrekningskraft. Normal tidevannforskjell globalt er c. 0,5 – 4 m.Normal tidevannforskjell globalt er c. 0,5 – 4 m.

► c. 2-3 m i Nord-Norgec. 2-3 m i Nord-Norge► Maksimum 16 m - i Bay of Fundy). Maksimum 16 m - i Bay of Fundy).


Tidevann – daglige endringerTidevann – daglige endringer► normalt 2 vekslinger mellom flo (HV) og fjære (LV) hver dag.normalt 2 vekslinger mellom flo (HV) og fjære (LV) hver dag.► syklus på 12,4 t (dvs. 50 min. forskyvning fra dag til dag).syklus på 12,4 t (dvs. 50 min. forskyvning fra dag til dag).

Dalrymple 1992


Tidevann – månedlige Tidevann – månedlige endringerendringer

► spring (flo) - stor forskjell mellom HV og LV (høyt HV, spring (flo) - stor forskjell mellom HV og LV (høyt HV, lavt LV).lavt LV).

► nipp - liten forskjell mellom HV og LV (lavt HV, høyt LV). nipp - liten forskjell mellom HV og LV (lavt HV, høyt LV). ► 2 spring og nipp (neap) tidevannstander i måneden.2 spring og nipp (neap) tidevannstander i måneden.► springflo c. 30 % høyere enn nippflo. springflo c. 30 % høyere enn nippflo.

Dalrymple 1992


TidevannsstrømmerTidevannsstrømmer

►Sterk strømning i trange passasjer.Sterk strømning i trange passasjer.►Svakere strømning i grunne Svakere strømning i grunne

sjøområder, for eksempel på sjøområder, for eksempel på kontinentalsokkelen, Nordsjøen, osv.kontinentalsokkelen, Nordsjøen, osv.


Strandprosesser og -formerStrandprosesser og -former

►Bergstrand og løsmassestrandBergstrand og løsmassestrand►ErosjonErosjon►TransportTransport►AvsetningAvsetning


StranderosjonStranderosjon

► Bølgeerosjon i fast fjell:Bølgeerosjon i fast fjell: Direkte og indirekte trykk (kavitasjon).Direkte og indirekte trykk (kavitasjon). Abrasjon (skuring vha. løse partikler).Abrasjon (skuring vha. løse partikler). Attrisjon: partikler avrundes.Attrisjon: partikler avrundes.


Stranderosjon og -avsetningStranderosjon og -avsetning

► Bølgeerosjon i løsmasser:Bølgeerosjon i løsmasser: Ved bølgebrytning.Ved bølgebrytning. Ved swash og backwash (oppskyll og nedskyll)Ved swash og backwash (oppskyll og nedskyll)


Strandtransport og -Strandtransport og -avsetningavsetning

► Fra stranden (om vinter/under storm), mot stranden Fra stranden (om vinter/under storm), mot stranden (etter storm/om sommeren).(etter storm/om sommeren).

► Langs med stranden:Langs med stranden: Longshore drift (ved swash og backwash).Longshore drift (ved swash og backwash). Med strømmer langs med stranden (longshore currents). Med strømmer langs med stranden (longshore currents).


► Strandfornying - kunstig sandtilførsel for å stanse erosjon.Strandfornying - kunstig sandtilførsel for å stanse erosjon.


StrandformerStrandformer

►Bergstrand og løsmassestrandBergstrand og løsmassestrand►ErosjonsformerErosjonsformer►AvsetningsformerAvsetningsformer


ErosjonsformerErosjonsformer► Abrasjonsterrasse (rock platform).Abrasjonsterrasse (rock platform).


ErosjonsformerErosjonsformer► Staur (sea stacks) og huler (sea arch, sea caves).Staur (sea stacks) og huler (sea arch, sea caves).


AvsetningsformerAvsetningsformer► Fjærestrand (beach)Fjærestrand (beach)


AvsetningsformerAvsetningsformer► Spit og tomboloSpit og tombolo


AvsetningsformerAvsetningsformer► BarriereBarriere


KystutviklingKystutvikling► Erosjon over tidErosjon over tid► Ved endringer i havnivået (transgresjon og regresjon)Ved endringer i havnivået (transgresjon og regresjon)


Klassifikasjon av kysterKlassifikasjon av kyster

►Hevede kysterHevede kyster►DrukningkysterDrukningkyster

ge0-1001 innføring i geologi

Documents