Lobbykunsten eller kunsten å få innflytelseLobbyseminar 19. mai 2010

Gunnar Mathisen

Agenda

1. Innledning• Det korporative samfunn• Først på talerstolen!

2. Lobbyundersøkelsen mot Stortinget3. Bransjeundersøkelsen om lobbyarbeid4. Sosiale medier i lobbysammenheng5. Hvordan kan vi styrke vårt lobbyarbeid6. Diskusjon

Selvangivelse 20 års fartstid fra departementene, OED og MD OECD Paris Europakommisjonen Brussel Den norske EU-delegasjonen Brussel Den norske ambassaden Beijing

Seniorrådgiver og partner i Geelmuyden.Kiese

Statsviter, 7 bøker”Stat, kjære stat””De nye mandariner – Byråkratisk døråpner til

Kina””Varm framtid” – den først klimaboka på norsk”Innenfor EU” 3 romaner

Hvem er vi som skal ut i det offentlige rom?

(Fra Aristoteles 384-322 f.Kr.)

• ETOS – inntrykk/image• LOGOS – fornuft/intellekt• PATOS – følelse/identitet

Hva med din virksomhets etos?

Den lokale korporatismen (før begrepet var oppfunnet)

”Skal vi få noe gjort i politikkenmå vi ha banken med oss, ogfagbevegelsen.”

Ordfører Johan Mathisen

Ordfører Johan Mathisen & sønn.

Det korporative system

Regjering/Storting

NæringslivOrganisasjonene

Guanxi

…du må alltid ha noe å gi, informasjon, et interessant forslag…

Godt lobbyarbeid kommer ikke av seg selv

Først på talerstolen!

God kommunikasjon flytter makt!

Kommunikasjon som bidrar til langsiktig

posisjonering og innflytelse

Tid

Antall

Lobbytaperne

Alternative løsningerDeltakere i beslutningsprosess

LobbyvinnerneFå deltar når det ermye å beslutte

Mange deltar når deter lite å beslutte

Mediene er opprørerens arenaLobbyloven

LOBBYLIVET 2010

Egil Steinsland

To undersøkelser

1. Stortingsundersøkelsen 2010

2. Bransjeundersøkelsen 2010

Stortingsundersøkelsen

• 65 av 169 representanter har svart = 38% svarprosent– 38, 5% fra Ap– 30,8 fra FrP– 18,5% fra Høyre– 4,6% fra Krf– 1,5% fra SP– 4,6% fra SV– 1,5 % fra Venstre

14

Lobbyistene renner ned Stortinget

80 prosent av representantene blir kontaktet av

lobbbyister ukentlig eller daglig

15

Representantene elsker å bli påvirket

97 prosent mener lobbyvirksomhet er en ressurs

71 prosent mener lobbyvirksomhet er en viktig

ressurs 26 prosent mener den er viktig, men også slitsom

Hvorfor gjør de egentlig det?

PLUG INTO SOCIETY

Får mye gratis: • Informasjon• Kunnskap• Saker• Kontakt med velgerne• Muligheter til å markere seg

17

De syns ikke lobbyistene er veldig proffe

52 prosent gir karakteren 3, på en skala fra 1 til 5, der 5 er veldig profesjonell

15 prosent gir karakteren 2

18

Foreningenes arena

75 prosent av lobbyistene kommer fra interesseorganisasjonene

20 prosent er lokale tillitsvalgte,

”Norge er et korporativ, uten aktiv deltagelse på den politiske arena blir skjebnen overlatt til tilfeldigheteneIngenting godt kommer av tilfeldigheter

Hvor er bedriftene?

Gå til Stortinget for å bli hørt, men Regjeringen er viktigst, mener representantene

LOBBYVINNER ARENAERViktig tidlig i prosessen

21

Sosiale medier er på vei inn i Stortingssalen

58,2 prosent anser sosiale medier som en verdifull informasjonskanal

Hvordan står det til hos lobbyistene?

Sendte ut undersøkelse

til 90 representanter for ulike interesseforeninger

Fikk 44 svar

Bakgrunn

• Over halvparten kontakter folkevalgte ukentlig

• Nesten 90 prosent mener at lobbyarbeidet fungerer i stor eller noen grad

• Ingen bruker eksterne lobbyister, det er egne folk som teller

Norges beste lobbyister

Lobbyseier, eller lobbyfiasko?

• Rederiene slipper tilbakebetaling av skatt

• Seier i retten, tap politisk

• Penger i lommeboka, fiender i politikken

Norges dårligste lobbyister

27

Sosiale medier er blir ikke brukt

58,2 prosent av stortingsrepresentantene anser sosiale medier som en verdifull informasjonskanal

52,3 prosent av lobbyistene bruker ikke sosiale medier i det hele

31,8 prosent

bruker det i liten grad

Sosiale medier inn i verktøykassa

• Unikt verktøy som er en direkte kanal til de folkevalgte• Lavterskel • Engasjerende

”Den moderne underskriftskampanjen finnes du på Facebook…

Massekommunikasjon for å informere

Ekspertkommunikasjon for å involvere

Elitekommunikasjon treffer mottagere som har innsikt i temaet som formidles. Åpen dialog gir større rom for involvering og skaper eierskap til ideer.

Sosiale medier som lobbyverktøyLobby 2.0

Hashtaggen.no

VekkelsenGrasrota tar makta

Kilde http://www.youtube.com/watch?v=r90z0PMnKwI

Macaca

”Macaca, is a latinization of the Bantu (Kongo) ma-kako, meaning "monkey".

Wikipedia

”Not long after the news had reached the general public, Allen had his poll lead cut from 20 points to 3, over his resurgent Democratic challenger Webb. Webb eventually won the race with fewer than 9,000 votes out of the 2.37 million ballot casts

Larvatus Prodeo 24 August 2006

Resultatet

Hvilken rolle kan sosiale medier spille i politiske beslutningsprosesser?

Vekkelsen ledet meg til følgende spørsmål

Agenda

1. De sosiale mediene: Hvordan er de skrudd sammen

2. Nettrota:Den nye politikken

3. Case:Sosiale medier flytter makt

Hvordan er de skrudd sammenSosiale medier

Noen som kan kjenne seg igjen?

”Myndigheter og politikere må ta i bruk sosiale medier som Facebook, Twitter og blogger for å øke demokratisk deltakelse, og for å skape større åpenhet og bedre innsyn i politiske prosesser

OECD: “Focus on Citizens: Public Engagement for Better Policy and Services”

Demokratisering

Bløff og hype?

Den nye politikken Nettrota

Hva har disse tre til felles?

”The idea behind Deans Strategy was to allow for volunteers to take a key role in the development and process of the campaign

Campaigns Online: The Profound Impact of the Internet, Blogs and technologies in the Presidential Political Campaign’, Campaigns Online

Og slik startet det heleNettrota vokser frem

Året er

1998… Bill Clinton får nettside

2001… 9/11, Bush… Afghanistan…

2004… Who the f… is Dean

2006… Change begins

2009… Facebook kan avgjøre valget

2010… Hjelp, jeg er på nett

”83,1 prosent følger ikke valgkampen på Twitter eller Facebook.

VG Nett 10.09.2009

Men hvilken effekt har sosiale medier… egentlig?

Hva sier politikerne selv?

Et verktøy for myndighetskontakt?

Politikere i sosiale medier i dag

Regjeringen• 8/20 på Twitter• 3/20 blogger• 13/20 på Facebook

Stortinget• 77/169 på Twitter• 88/169 blogger• 123/169 på FacebookKilde: Stigovevoll.no – oppdatert 5. februar 2010 URL: http://stigovevoll.no/?p=705

”Terskelen blir lavere for å ta kontakt med politikere på nettet. For de mest kjente, som Jens Stoltenberg, er dette mindre relevant. Norges statsminister får uansett ikke tid til å svare på henvendelsene selv. For mindre kjente politikere, som undertegnede, er det faktisk relevant. Jeg får foreløpig ikke flere henvendelser enn jeg klarer å besvare selv.Torbjørn Røe Isaksen

”Sosiale medier gjer lett tilgang til gratis politiske rådgjevarar og fokusgrupper, og svara du skriv vert spreidd raskt til mange.

Bård Vegard Solhjell

Sosiale medier flytter maktCase

Facebook som lobbyverktøy (2008)

Oppgave

Bruke Facebook som et ledd i en lobbykampanje;

Til å mobilisere grasrota og vise engasjement overfor

politikere og media

Case v

Fremgangsmetode

Metode

Mål

Trekke flest mulig tilhengere til

Facebook-siden

Spille på sympati

Identifisere viktige nettverk

Bygge kunnskap

Delta

Sekundere på endringsreisen

Endringsreisen

Resultat

Til slutt:

Hvordan komme i gang…

1. Lokaliser viktige politikere2. Lokaliser viktige nettverk3. Lytt og lær av samtalen4. Etabler tilstedeværelse5. Gjør deg kjent6. Del kunnskap7. Presenter løsninger

= Bygg nettverk, bli en premissleverandør

”Vi har brukt 2500 år på å få det representative demokratiet til å fungere brukbart, så vi tåler at det tek litt tid med sosiale medier også.

Bård Vegard Solhjell

Og vi har god tid…!

G E E L M U Y D E N . K I E S Eo s l o k ø b e n h a v n s t o c k h o l m

www.geelmuyden-kiese.no

Tid

Antall

Alternative løsningerDeltakere i beslutningsprosess

Mediene er opprørerens arenaLobbyloven (litt revidert)

Når slutter faget og når begynner politikken?

Faglig kompetanse

Politiske hensyn

Få saker startersom politikk,mange ender som det

Det gjelder å se politikken tidlig

Her

Ikke her

FagavdelingLedelsen

HøringVedtak (forskrift)

Konsultasjon StortingetStortingsmelding

R-notat

DepartementshøringR-konferanse

Høring i komitéUtkast til St.innst. “Lefsa”

Fraksjoner/partigrp.St.innstilling

DebattVedtak

Lobbyløpet

ForskningUtredningForslag

Direktorat Departement Regjeringen Stortinget

Iverksetting

Det departementale hierarki

StatsrådStatssekretærPolitisk rådgiver

Departementsråden

Ekspedisjonssjef

Avdelingsdirektør

Saksbehandlere

Politisk ledelse

Øverste administrative ledelse

Avdelinger

Seksjoner

Helt

Monster

Ekspert

Offer

Opprører

© Geelmuyden.Kiese 1999

Rollene styrer kommunikasjonen

Maktkart: For eller i mot xx-utbygging?

Innfl

ytel

se

Standpunkt

Høy

Lav

LO

Arbeiderpartiet

ForMot

NHO

HV

Frp

KrF

SV Sp

Natur og UngdomBellona

Beslutningshjulet

Regjerings-initiativ

Utvalg/ NOU

Høring av NOU

Konsultasjon Regj.-Storting

Regjerings-behandling

R-notat, St.prp. Ot.prp. St.mld.

Stortings-behandling

Off.høring, komité., innstilling, plenum

IverksettingForskrift (Dept,

Direktorat)

Evaluering

Feedback

3 år

2 år

0,5-1 år

0,5-1 år

Det tar ofte fem år å forberedeen sak før den kommer til Stortinget

Budsjettåret09.01Stortingets første møtedag i vårseksjonen

Strategiseminar for departements-ledelsen

Forberedelse regjeringens budsjettkonferanse

Retningslinjer for neste års statsbudsjett

Innen 15. maiRevidert nasjonalbudsjett (RNB) fremmes

18.3-19.3Regjeringens budsjett-konferanse, Thorbjørnrud

RNB

Forhandlinger og høringer i finanskomiteen

RNB vedtak

16.06Stortingets siste møtedag i vårseksjonen

Ferie

Budsjettet skrives

Regjeringens budsjett-konferanse

Regjeringen vedtar budsjettforslaget

Trontale – ny stortingssesjon

St.prp.1 Finanstale

Forhandlinger og høringer i Finanskomiteen

Stats-budsjettet

Innen 27.11Stortinget vedtar rammene

Virksomhets-planlegging

Innen 20.12Saldering - budsjettvedtak

Ca. 20.09Gul bok (St.prp.nr.1) i statsråd

Innen 10.11Siste frist for fremlegging av tilleggsproposisjoner

Innen 17.11Finanskomiteen avgir innstilling om fordelingen på rammer

Budsjettåret Nye saker må inn i budsjettbehandlingen tidlig

Fasene i beslutningsprosessen

Kommi-sjonen

Ministerråd Europa-

parlamentet Regjering Imple-

mentering Storting EØS Direktorat Departe-ment Interdep.

”Pre-pipeline aqcuis”• Hvilket DG?• Norge med i ekspertgr.?• Komitologi?

”Pipeline”• Kontaktmed medl.land• Brussel/Hovedstedene

””AdoptedAqcuis”• EFTA-pillaren• ESA• Norske EU deleg.

• For- beredelse• Høring• Ferdig- stillelse

• Ramme notat• Utkast• R-notat• St.meld.

• Fag.avd• Dep.råd• Pol. ledelse

• R-notat• Kgl.res.• St.meld./ St.prop./ Ot.prp.

• Fagkomité• Partigr./ fraksjon• Plenum

Internasjonalt Nasjonalt

Kunsten å posisjonere seg i de viktigste beslutningsfaser

EU og Norge

EU-kommisjonen

3 år

EUs ministerråd og parlament

3 år

Implementering i Norge

3 år

Case: Icopal mot Radon i 2008• Nær 300 døde årlig på grunn av radon (fler enn

de som dør i trafikken)

• 14 % av nye lungekrefttilfeller skyldtes radon

• Salget av radonsperrer falt dramatisk

• Stor kunnskapsløshet i befolkningen og ansvarsfraskrivelse blant byggherrer og kommuner førte folk i radonfeller

• Mangelfullt lovverk: frivillig å sjekke for radon

Kommunikasjonsutfordringer

1. Folk tok ikke radonproblematikken på alvor• Liten interesse• Lavt kunnskapsnivå• Lave krav til radonsikkerhetsprodukter

2. Forbrukere er ikke villige til å betale ekstra for kvalitetsbyggevarer• Lav interesse for produktene• Lavt kunnskapsnivå blant folk flest

3. Icopal kunne mistenkes for å tale for sin syke mor

VeivalgLobbyløp:

Ansvarliggjør byggbransjen, takstmenn, eiendomsbransjen og kommuner

Allianse med Statens Strålevern

Samarbeid med Kreftforeningen

Bygge opp en radonpolitiker

Presenter løsninger

Medieløp:

Avdekk dårlig praksis

Synliggjør Radon med en relansering av radonproduktene

Målrettet kommunikasjon mot områder med mye radon

Resultat

• Tredobling av radonsalg

• Forskrift: Alle nye hus må ha radonsperre

• Icopal tydelig etablert som ekspert på feltet

Bud 4: Presenter løsningerPolitikere har nok problemer, de trenger løsninger. Det kan du hjelpe dem med.

Bud 5: Vær tydeligPolitikere har begrenset tid og tålmodighet. Vær tydelig på hva du vil. Spiss budskapet, sløyf pisspreiket

Bud 6: By på kunnskaperJo mer du kan tilby av kompetanse, jo lettere er det å få gjennomslag

Bud 7: Vær raus Politikere får nok kjeft. Gi ros for det som er bra. Vær raus, og gi gjerne fra deg en god sak. Resultatet er viktig for deg. Æren er viktig for politikeren.

Bud 8: Legg igjen informasjon Skal du møte en politiker, må du legge igjen noe kort og konsis informasjon.

Bud 9: Følg opp En politiker er borte i mange saker samtidig, og ting kan gå i glemmeboken. Derfor er oppfølging viktig.

G E E L M U Y D E N . K I E S Eo s l o k ø b e n h a v n s t o c k h o l m

www.geelmuyden-kiese.no