Georg Arnestad

Robust? –

Bibliotek møter kommunereform

Landsmøteseminar

Bibliotekarforbundet

Gardermoen 13.11.2014

Han som snakkar og skriv…

FoU-byråkrat og

kulturforskar

Skribent og meinings-

ytrar

Mangeårig spaltist i «Bok

og Bibliotek»

Ingen ideologiske «hang-

ups» om kommune-

samaslåing

Skal utkantane møte den

sterke byveksten i fram-

tida, må utkanten også

sentralisere meir

Biblioteksentraliseringa

har lenge vore i full gang

I haust ryk «Epos»…

Dei nye oppgåvene for

biblioteka styrkjer

sentrali-seringa

Kommunereforma 2015 + +

1. Kommunereforma er ei nasjonalt viktig reform.

Ho vert likevel mindre omfattande enn

regjeringa hadde tenkt seg.

2. Kulturfeltet spelar lita rolle i diskusjonen

3. Folkebiblioteka spelar inga rolle i diskusjonen

Folkebiblioteket i kommunesektoren 2013

Netto

driftsutgifter

(1000 kr)

Pst. Årsverk Pst.

Folkebiblioteket 1.385.929 0,52 1.765 0,49

Kultursektoren 9.951.607 3,77 7.370 2,00

Kommunesektoren 264.255.372 100 361.135 100

Folkebibliotekets utfordringar

Digitaliseringa, på

godt og vondt

Dei nye oppgåvene

og funksjonane

Eit endra publikum

Færre og større

bibliotek

Frå bokutlån til …

Mange piler peikar

nedover for biblioteka

Biblioteket er mindre

viktig enn før…

Publikum endrar seg

Kommunereforma er

viktig nok for det enkelte

bibliotek….

…men for ”bibliotek-

institusjonen” er den

mindre viktig

Kommunesamanslåing: Ikkje på ein-to-tre…

Kulturen spelar lita

rolle

Biblioteka snakkar

ingen om

Ikkje noko folkekrav

Relativt lunkent

Mange prosessar i gang

Det vert ei reform, kor

omfattande, veit vi ikkje

Tidsplanen til Jan Tore Sanner

Vurdere og analysere nye

oppgåver for større og meir

robuste kommunar

Stortingsmelding mars

2015, om nye oppgåver

Stortingsbehandling av

meldinga juni 2015

Vår 2016; siste tilbake-

meldingsfrist for

kommunane

Sommaren 2017 skal

nasjonale vedtak om ny

kommunestruktur skal fatta

Ekspertutvalet (Vabo-

utvalet): Sluttrapport

desember 2014

NIVI-Noreg vert ikkje realisert….

Sogn kommune – vert heller ikkje noko av…

Høgast «tilfredshetsskår» av alle kommunale og

statlege tenester

GJENNOMSNITTSSKÅR BARNEHAGE, SFO,

GRUNNSKOLE, BARNEVERN OG SYKEHJEM

GJENNOMSNITTSSKÅR FOLKEBIBLIOTEK,

KOLLEKTIVTRANSPORT OG BRANNVESEN

Ingen klagar på biblioteket

.

0

1

0

99

0

1

0

99

0% 50% 100%

Ja, skriftlig

Ja, muntlig

Ja, både skriftlig og muntlig

Nei, har aldri klaget

Har du noen gang klaget på forhold ved biblioteket? (frekvensfordeling i prosent)

2013 (n=1875) 2010 (n=1426)

Synkande besøkstal

Færre går i biblioteket

Dei lågutdanna fell frå….

Barn og unge sviktar biblioteket

Biblioteket er ein kvinnearena

0

1

2

3

4

5

6

7

8

1991 1994 1997 2000 2004 2008 2012

Aks

eti

tte

l

Folkebibliotekbesøk per år etter kjønn

Menn

Kvinner

Sviktande interesse for biblioteket

Storbybuaren brukar biblioteket mest

Bybuarane mest på biblioteksbesøk

Folkebibliotekbrukaren

God utdanning

Bur sentralt

Akademisk yrke/ stud.

Vaksne einslege og

pensjonistar

Eldre m/låg utdanning

Par med små barn

Akademikarar

Småbarnsforeldre

Stillstand for folkebiblioteka 2005-13

2009-13 2005-13

Kultur i alt 12 31,7

Folkebibl 1,5 1,9

0

5

10

15

20

25

30

35

Pro

sen

t ve

kst

Vekst i kommunale NDU kultur i alt og folkebibliotek. Alle kommunar. Faste prisar . Per

innbyggjar.

NDU bibliotek i pst. av NDU kultur totalt

, .

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013

Landet 20,2 19,5 18,4 17,4 16,3 15,8 15,5 14,7 14,3 14,4 13,9

Landet utan Oslo

19,9 19,3 18,9 17,9 16,7 15,9 15,9 15,1 14,7 14,7 14

0

5

10

15

20

25A

kseti

ttel

Utviklingstrekk…..

Utviklingstrekk

Færre filialar

2013: 715

2000:1005

Sviktande (bok)utlån

Færre kundar

Sviktande interesse

Større bykommunar

Rike utkantkommunar

er seg sjølve nok

Utfordringar

E-boka

Innkjøpsordningane

(1/3 som e-bok?)

Strømming

Opningstider

Skule-/folkebibliotek

Debattarena

Biblioteket i opp-

levingssamfunnet?

Ikkje noko ”Kulturløft” nett…

Ikkje noko Kulturløft for

biblioteket

Budsjettapar i dei fleste

typar kommunar

Øyremerkte løyvingar?

Idrettsløft og kultur-

byggløft

”Begivenhetskulturen” på

frammarsj

Får statlegemidlar til

”møteplass-funksjonar”

Frykt ikkje Jan Tore

Sanner

På kulturfeltet brukar

kommunane mest

arbeidstid til bibliotek

Mange gamle og

nedslitne biblioteks-

lokale

Høgast prioritering siste

åra i Oslo og ein del

småkommunar

Dei 100 minste

kommunane brukar i

snitt 0,7 årsverk til

folkebiblioteket…

Ordførere slakter kommunereformen

Dette er noe vi får tredd nedover huet, sier Kongsberg-

ordføreren om kommunereformen. Han får støtte fra

flere ordførere..

Hallingene vil ikke slå seg sammen

«Kun én av ordfør-

erne i Hallingdal er

positiv til kommu-

nesammenslåing»

«Det vil fjerne

politikerne fra

folket, og det vil

skje en helt uønska

sentralisering»

«Det er viktig å se

Hallingdal som en

region. Vi ser ingen

klar vekst i antallet

innbyggere»

Positiv respons om kommunesammenslåing

«Kommunejubileet viser at

det går an å skape en

attraktiv storkommune av

flere små.»

«Tromsø er på langt nær

ferdig med kommune-

sammenslåinger»

«Vågsøy kommune har fått

positiv respons fra alle

kommunene de inviterte til

dialog om kommunesam-

menslåing.»

Vil ha bibliotek i sentrum…

«Senterpartiet vil flytte biblioteket fra rådhuset til busstomta i

Vikersund og skape en møteplass»

Et bibliotek er mer enn bare å

låne ut bøker. Det skal være en

samlingsplass, et sted for

meningsutveksling og diskusjon

og mye, mye mer.

Kommunesamanslåingar 1988/92

Vestfold (3, 1988), Fem nye byregionar (1992)

- Start biblioteksamarbeidet lenge før samanslåinga

- Ny norm: det dårlegaste eller det beste?

- Samordning av personalressursane, «naturlig avgang…»

- Avgjere lokalisering av hovudbibliotek tidleg i prosessen

- Nedlegging av filialar… Vitalisere lokalbiblioteket?

- Mindre interessant å arbeide ved filialar/avd.bibliotek

- Storkommune og nærleik, går det bra i lag?

- Plassering av bibl.sjef i leiarteam og org.struktur

- Samordning med skulebiblioteket

- Val av organisasjonsmodell viktig for biblioteket

- Nytenking i ‘92 om nye oppgåver for biblioteka

Regionskommune Bornholm 2003

5 kommunar, DEK 77-545 pr. innbyggjar i driftsutgifter

Muligheit, utfordring eller trussel?

Hurtigarbeidande utval, 14 personar…

Leiingsutfordringar: «80% høvdinge og 20% indianere»

Nettverksorganisasjon funksjonsoppdelt organisasjon

Ulike historieforteljingar, personalsem., «benchmarking»

Ikkje gjer innsparingar samtidig med fusjonen

Bruk tid på å skape overblikk; opningstider, servicenivå…

Ulike budsjettrutinar vanskeleggjer økonomiske oversyn

Skap ein tydeleg organisasjon tidleg

Større fagleg fellesskap og enklare avgjerdssystem

Betre IT-støtte for små bibliotek

Stormen Bibliotek og Litteraturhus

Bodø: 328 mill. kroner

I alt – Kulturhus og

Bibliotek: 1,3 mrd. kroner

Hamar: 1000

besøkande per dag…

Kulturhus/bibl/kino etc

smeltar saman…

Bibliotek-Noreg 2022-2024

Store strukturendringar i bokbransjen neste

tiåret (meir kommersialisering….)

222 kommunar, 350-400 hovudbibliotek og filialar

Mange fleire store by-bibliotek

Folkebiblioteka framleis kommunale

Skulebibliotek = folkebibliotek

Bibliotekløftet vart aldri noko av…

Meir direkte rolle for staten; sørgje for avtalar og

lisensar for e-bøker og andre digitale medium

Bibliotek-Noreg 2022-2024

Papirbok og utlån langt mindre viktig

Møteplassfunksjonen er (må vere) styrkt

Andre og nye oppgåver for biblioteka

Litteraturhusa er historie

Mindre lågterskel, meir elite…

«Tilgjengelegheit for alle» bytta ut med

«tilgjengelegheit for dei fleste»

2022-scenarioet er relativt uavhengig av

endringar av kommunestrukturen

Bibliotekarane 2014-2024

Det vert kommunesamanslåingar

Det vert færre hovudbibliotek

Men sentraliseringa går no sin gang

uansett

Bibliotekarane 2014-2024

Ventetida er over, framtida er uviss:

folkebibliotekarane må invitere

kollegaer i nabokommunane på

ettermiddagskaffi med kake….