gitarhefte - teori. tranby skolewebarkiv.net/skoleweb/fagsider/musikk/gitar/gitar... · 2020. 9....

GITARHEFTE

TEORI

Chet Atkins Jimi Hendrix Robert Normann Mark Knopfler

Eric Clapton Django Reinhardt James Burton Øystein Sunde

GITARHEFTE - TEORI. TRANBY SKOLE Side 2

Skoleweb Fagsider: Musikk - Gitar

GITARUNDERVISNING GITARUNDERVISNING PÅ TRANBY Hensikten med gitarundervisningen er at alle elever skal få et lite innblikk i hva det vil si å lære et instrument generelt og gitar spesielt. Undervisningen vil dekke alle de tre hovedområdene som er nedfelt i Kunnskapsløftet under musikk: Musisere, komponere og lytte. Å spille gitar er å musisere. For å kunne musisere korrekt, alene eller i samspill med andre, kreves god lytting. Vi komponerer ved å sette sammen, arrangere og gjøre musikk på vår egen måte. Det er ikke meningen å tilby en fullverdig gitarundervisning på skolen. Det er heller ikke meningen jf. Kunnskapsløftet. Dersom man ønsker å lære å spille gitar (eller et annet instrument) anbefales det å starte på undervisning andre steder i tillegg til det vi gjør på skolen. Lier kommunale musikkskole, rockeverkstedet eller annen privat undervisning er da å anbefale. ØVELSE GJØR MESTER Man kan nå langt på egenhånd dersom man øver og spiller mye. Å lære et instrument krever tålmodighet og kontinuitet i øvingen. ”GITARHEFTET - TEORI” ”Gitarheftet” finnes i to utgaver: 1) ”Gitarheftet - teori” og 2) ”Gitarheftet - sanger”. De to heftene utgjør til sammen det skriftlige grunnlaget for gitarundervisningen på Tranby skole. ”Gitarheftet - teori” som dere finner fysisk tilgjengelig på skolen og på nettstedet Skoleweb, er en samling med teori som kan brukes som innføring i grunnleggende gitarteori og som generelt oppslagsverk. Heftet har følgende innhold:

1. Grepdiagrammer – basisakkorder, side 3 2. Vurdering, side 5 3. Gitarteori, side 7 4. Grepdiagrammer – oppslagsverk, side 15 5. Kontaktinformasjon, side 21

YTTERLIGERE INFORMASJON PÅ SKOLEWEB På musikksidene på Skoleweb kan dere finne tilleggsinformasjon, gjennomganger, undervisningsfilmer, lydeksempler og andre tips til hvordan dere kan gå frem når dere skal lære å spille gitar. Lykke til med gitarspillingen!

Thomas Backe & David Rivelsrud Utgave, år: 2020

https://www.skoleweb.net/fagsider-musikk-gitar/https://www.skoleweb.net/fagsider-musikk-gitar/



Basisakkorder

Dur-akkorder Dur-septim Moll-akkorder Moll-septim A

A7

Am

Am7

C

C7

Cm

C7

D

D7

Dm

Dm7

E

E7

Em

Em7

G

G7

Gm

Gm7

https://www.skoleweb.net/fagsider-musikk-gitar/



VURDERING




Vurdering og karakterer Du vil bli vurdert i gitarspill basert på ferdigheter i besifring (jf. Kunnskapsløftet). Vurderingen vil ta utgangspunkt i ulike grunnleggende kriterier sett i sammenheng med ulike variabler. Du vil aldri få tallkarakterer i gitarspill (tallkarakter får du i musikkfaget som helhet). Ved vurdering vil du kunne få en vurdering som har følgende fire nivåer:

1. Grunnleggende 2. Under utvikling 3. Dyktig 4. Fremragende Grunnleggende kriterier

GRUNNLEGGENDE KRITERIER

Akkorder: Variabelen akkorder har med grepene å gjøre. Kan du grepene du trenger for å kunne spille sangen? I tillegg har denne variabelen med grepvekslinger å gjøre. I hvilken grad klarer du å bytte mellom grepene slik at sangen kan spilles med flyt.

Håndverk: Håndverket i en fremføring har med den tekniske utførelsen å gjøre. Det vil i denne sammenheng si at det dreier seg om i hvilken grad du spiller teknisk korrekt (uten feil), samt hvilken vanskelighetsgrad du legger deg på. Slår du ned de korrekte strengene i riktig bånd på gripebrettet? Spiller du rytmisk korrekt når du slår på strengene? Slår du enkelt på strengene f.eks. på det første slaget i hver takt, eller spiller du mer raffinerte rytmemønstre eller kanskje fingerspill?

Uttrykk og formidling: Uttrykk og formidling har å gjøre med dine musikalske valg i måten du fremfører noe på. Dersom man bruker all energi på å spille stykket korrekt med flyt (som f.eks. er vanlig for nybegynneren), er det naturlig og kanskje mest hensiktsmessig å ikke bry seg om dette kriteriet i det hele tatt. Når du behersker akkordene og det håndverksmessige, er det naturlig å jobbe for en mer bevisst musikalske formidling. Eksempler på variabler som går under uttrykk og formidling er dynamikk, trykktunge og trykklette markeringer, variasjon i tempo, spill med innlevelse.

Ulike variabler Andre variabler som kan bli vurdert er f.eks. om eleven klarer å synge og spille gitar samtidig, om eleven klarer å starte og lede sangen f.eks. ved å akkompagnere allsang eller om eleven klarer å stemme en gitar. Egenvurdering Egenvurdering er en naturlig metode å bruke i forbindelse med gitarspill. Dette kan gjøres muntlig, skriftlig, analogt eller digitalt. Dette er opp til den enkelte faglærer.




GITARTEORI




GITAR – en introduksjon OM GITAREN Gitar er et strengeinstrument (kordofon) der strengene knipses med et plekter eller med fingrene (neglene). Gitaren er et svært brukervennlig instrument og derfor også meget populært. Instrumentet består av en trekropp og en hals med gripebrett. Seks strenger går fra strengeholderen og stolen over et rundt lydhyll via sadelen til stemmeskruene. Selve strengene er enten av nylon eller stål:

STÅLSTRENGER

KLASSISK, NYLONSTRENGER




OM Å STEMME GITAREN / DE ÅPNE STRENGENE «Åpne strenger» er strenger som man spiller på uten å trykke ned strenger på gripebrettet. Ved stemming av gitaren tar man utgangspunkt i de åpne strengene. De seks strengene er av ulik tykkelse og de er (vanligvis) stemt på følgende måte: E A D G H E Illustrasjonene viser gitaren med den tykkeste (mørkeste) strengen fra venstre mot høyre. Det finnes mange måter å stemme gitaren på, men de fleste metodene spiller på gitaristens evne til å lytte og kontrollere at tonene passer sammen. Dette er en treningssak. Det er praktisk å bruke et piano eller lignende instrument som utgangspunkt for stemmingen. Man kan også bruke stemmegaffel eller elektronisk stemmeboks (det finnes også flere nettsider hvor man kan få hjelp til dette). Figuren til høyre ovenfor illustrerer stemming med bruk av referansetoner. Strengene skal da stemmes etter følgende prinsipp:

- 5.bånd på E-strengen skal klinge likt som løs A-streng. - 5.bånd på A-strengen skal klinge likt som løs D-streng. - 5.bånd på D-strengen skal klinge likt som løs G-streng. - 4.bånd på G-strengen skal klinge likt som løs H-streng. - 5.bånd på H-strengen skal klinge likt som løs E-streng.

En måte å huske rekkefølgen på tonene på,, er å bruke følgende regle: En Annen Dag Gikk Hun Ensom. Med noter og tabulatur ser de åpne strengene slik ut:

BETEGNELSE PÅ HØYRE OG VENDRE HÅND / HÅNDSTILLING Betegnelse for høyrehendte gitarister.




BESIFRING, AKKORDER OG GREP Gitaren er et perfekt instrument for akkompagnering av sanger ved hjelp av såkalt besifring. Man kan si at besifring er en forenkling av notesystemet som bygger på akkorder. En akkord bygger på teorien om treklanger som altså er tre toner som klinger samtidig. Treklangene danner grunnlaget for det meste av all vestlig musikk.

På gitar er det hensiktsmessig å spille akkordene som grep. Besifringen viser hvilke akkorder, og følgelig hvilke grep, vi trenger for å spille sangen. En sang med besifring kan for eksempel se slik ut:

C C/B Am I heard there was a secret chord C C/B Am That David played and it pleased the Lord F G C G7 But you don't really care for music do ya C F E It goes like this the fourth the fifth Am F The minor fall and the major lift G E Am The baffled king composing hallelujah

Fra “Hallelujah” (Leonard Cohen)

Grunnleggende sett skiller vil mellom dur- og mollakkorder. Durakkordene skrives med store bokstever (C, D, E, F, G osv), mens mollakkordene gjerne skrives med stor bokstav etterfulgt av en liten ”m” eller evt. kun med små bokstaver (Am, Em eller am, em osv.). Dersom besifringen er produsert på engelsk er det greit å dessuten vite at dur er ”Major” mens moll er ”Minor”. Noen ganger ser vi akkorder som ser vanskelige ut. Ofte kan man da «jukse» og unngå disse kompliserte grepene. Her er noen eksempler:

- C7 = betyr at man skal spille en C-akkord med en liten septim. Fungerer bra å bare spille vanlig C, men kan være greit å lære noen 7-akkorder (de er ikke nødvendigvis så vanskelige).

- C/B = betyr at akkorden er en C med tonen B i bassen. Det fungerer greit å bare spille en vanlig C-akkord. - Cmaj7add9 = betyr at man skal spille en C-durakkord med stor septim og stor none. Det fungerer greit å bare spille en vanlig C-

akkord. OM GREPDIAGRAMMER For å notere akkordene for gitar brukes såkalte grepdiagrammer (eller vinduer). Disse vinduene forestiller gripebrettet nærmest sadelen litt forenklet (dette eksempelet viser akkorden D):

X = strengen skal ikke brukes 0 = strengen slås an åpen (løs streng)

1,2,3 osv. = fingrene på venstre hånd nummerert fra pekefingeren (vanligvis markeres ikke fingersettingen – fingersettingen er dessuten på ingen måte absolutt).

33 = samme finger trykker ned begge strengene T = tommelen




Legg merke til at grepdiagrammene kan se litt ulike i forskjellige utgivelser, men grunnprinsippet er det samme uansett. Her følger noen akkorder som det kan være greit å lære seg først som nybegynner:

Lær en akkord skikkelig før du går løs på neste. Når du har lært to akkorder trener du på å veksel mellom de to akkordene. Lær deretter en tredje akkord. Så veksler du mellom de tre akkordene på kryss og tvers før du lærer neste akkord.. osv. Bare ved å lære deg disse grepene kan du spille svært mange sanger. NOTESYSTEMET




NOTASJONSSYSTEM (NOTER OG TABULATER) Det finnes ulike måter å notere musikk på. De ulike notasjonssystemene brukes ofte om hverandre og det kan variere, f.eks. ut fra sjanger og setting, hvilken variant som foretrekkes. Systemene har ulik grad av detaljrikdom knyttet til seg. Her presenteres de tre mest vanlige notasjonssystemene: BESIFRING: Et notasjonssystem som åpner for stor grad av improvisasjon. Besifringen sier ingenting om hvordan melodien i en sang er. Besifringen sier kun noe om harmonien, dvs. hvilke akkorder eller grep man skal bruke. F.eks. C, D7, Am, Dsus4 osv. NOTER: Et notasjonssystem som består av fem linjer og som viser til hvilken tonehøyde som skal spilles i tilleg til lengden (varigheten) på hver enkelt tone. Det tradisjonelle notesystemet gir ingen direkte beskrivelse av hvor på gitaren man skal spille. TABULATUR (TAB): Et notasjonssystem som er mer direkte for enkelte instrumenter (særlig strengeinstrumenter) enn det tradisjonelle notesystemet. Linjene viser direkte til strengene (den dypeste linjen er den dypeste strengen). Tallen på linjene (eller over hele linjesystemet) viser om strengen skal være åpen (0) eller i hvilket bånd vi skal plassere fingrene for de ulike tonene.




NYTTIGE NETTSIDER Det finnes en rekke sider på nettet som kan være nyttige for de som spiller gitar. Sider for å stemme gitaren, finne akkorder eller sangtekster med besifring. Nedenfor ser du bare noen gode eksempler på slike sider:

- chordfind.com o Chordfilnd er en flott side hvor du lett kan finne de akkordene du lurer på.

- chordie.com o Chordie er en side der du finner et stort utvalg av sanger med besifring. Det fine med denne

siden er at du får en liste over de grepdiagrammene du trenger, samt at du kan transponere grepene med få klikk.

- ultimate-guitar.com o Ultimate Guitar ligner på Chordie i innhold og funksjonalitet. Denne finnes også som app til

mobile enheter (både i AppStore og GooglePlay). OM Å BLI EN BEDRE GITARIST Den beste måten å lære seg å spille gitar på er selvfølgelig å øve mye (øvelse gjør mester). Et godt tips er å ta én ting av gangen – når du lærer et nytt grep bør du øve på dette ene grepet til kan det ”utenatt”. Så kan du gå videre til neste grep. Da blir alt mye lettere og man merker fortere at man får det til. Når man har lært to grep, må man trene på å veksle mellom grepene. Det er ofte det som er det vanskeligste men litt tålmodighet og konsentrasjon, så lærer man fort… . Kanskje kommer kongen G C Kanskje kommer kongen Am D7 hit til middag nå i dag. G C Vi har dekket på perrongen G D7 G med god mat av alle slag. G Majones og gåselever C D7 med rødbeter og løk. G Am Det beste skal på bordet C D7 G med kongen på besøk. Barn av regnbuen G Am En himmel full av stjerner D7 G blått hav så lang du ser, E Am en jord der blomster gror D7 G kan du ønske mer? G Am Sammen skal vi leve D7 G hver søster og hver bror E Am små barn av regnbuen D7 G og en frodig jord.

This land is your land C This land is your land, G this land is my land. D7 From California G to the New York Island, C from the redwood forest G to the Gulf Stream waters. D7 G This land is made for you and me. Johnny B. Goode E Deep down in Lousiana, close to New Orleans, ’way back up in the woods among the ever greens A7 there stood an old cabin made of earth and wood, E where lived a country boy named Johnny B Goode H7 Who’d never ever learned to read or write so well, E but he could play a guitar just like a ring in’ a bell E Go! Go! Go Johnny! Go! Go! Go! A7 E Go! Go! Go Johnny! Go! Go! Go! H7 E Go! Go! Johnny B Goode

https://www.skoleweb.net/fagsider-musikk-gitar/http://chordfind.com/http://www.chordie.com/https://www.ultimate-guitar.com/



GREPDIAGRAMMER - OPPSLAGSVERK




Kilde: Diagrammene er hentet fra følgende nettsted: onlinegitar.no. Flere grepdiagrammer kan du finne f.eks. her: chordfind.com




Kilde: Neby, Thor Bjørn & Olsen, Per Arne. ”Verden i sang – sang på kryss og viser på tvers!”. Norsk musikkforlag A/S, 2000.




«Gitarheftet – teori» er satt sammen av David Rivelsrud. Kilder: Backe, Thomas Haave: En liten innføring i Gitarspill Madsen, Søren Bødker & Kurt Møller: Spil guitar 1 Neby, Thor Bjørn; Olsen, Per Arne: Verden i sang - sang på kryss og tvers! Nilsen, Lillebjørn: Lillebjørns gitarbok Onelinegitar.no Refvik, Søren: Gitar begynnernoka Simonsen, Bruno: Guitaren 1


GITAR – en introduksjonOM GITAREN

gitarhefte - teori. tranby skolewebarkiv.net/skoleweb/fagsider/musikk/gitar/gitar... · 2020. 9....

Documents