god jul!sau og geit nr. 6/2008 †5 steinar sørbøen (60) driv nordre sørbøen i Ål, ein typisk...

God Jul!

Nr. 6/2008

M e d l e m s b l a d f o r N o r s k S a u o g G e i t

God Jul!

2 • Sau og Geit nr. 6/2008

Leder 3

Tilsette i NSG 4

Reportasjer/Marked/ØkonomiSaueinteressa i arv 5Sau som 4H-prosjekt 9Orknøyane: Der sauene går utan bjøller 12Den siste bureiser i Varangerbotn 16Målstyring i saueholdet: Isolér maskinkostnadene! 22Pål Haugstad: - Øko-landbruk må bli bedre butikk 24

SauRasjonell dyrehandtering 7Norgesrekord i Varangerbotn? 20Spælsauen har også en uønska genvariant 28Individmerking: Bestilling av øremerker 30

GeitLiggearealet og hvilemønster 26

DyrehelseLys i høstmørket?

Om reproduksjon og råtne føtter 32Målet er å utrydde «de tre» 34Fotråtebakterien påvist hos geit 36Jakten på alveldens «missing link» (14) 58

UllVM og NM i saueklipping og ullhåndtering 2008 38

GjeterhundNM i bruk av gjeterhund 2008 52Jo Agnar Hansen og Kari Mattsson:

- Dess mer vi trener - jo mer flaks har vi 54Årets internasjonale mesterskap i bruk av gjeterhund 56

OrganisasjonOrganisasjonsnytt 44Representantskapsmøtet høsten 2008 46Buskerud tar et tak for sauen 50

AnnetGjensidige-nytt 36Nortura-nytt 62Vi i TINE 64Nytt fra Sauekontrollen 66

Innhold

Saueinteressa i arv s. 5

Bjerkreim klarte det med glans s. 38

Orknøyane: Der sauer gårutan bjøller s. 12

Den siste bureiser iVarangerbotn s. 16

NM i bruk av gjeterhund 2008:

s. 52

Gode medlemmer!Før jordbruksforhandlingane i 2007sette styret i NSG seg eit mål – økonomien i småfehaldet skulle verabest i jordbruket. Eit delmål var å blilike gode (eller dårlege) som restenav jordbruket. Dette delmålet nåddeme i 2008. Det er like god økonomi i127 sauer som for 18 mjølkekyr.

Korleis skal me koma vidare? Alleveit at me har for lite både av geite-mjølk og lammekjøt og det er godeargument for prisauke. Men det er ògviktig å ikkje prise seg ut av mark -naden og gjere marknaden mindre,eller meir sårbar for billig import. Mebør nok gå for eit opplegg som gjernoko på pris, men det er for meir påbudsjettmidlar frå jordbruksavtala slaget bør stå. Utmarkstillegget er detsærs viktig å få auka kraftig. Det vertfærre og færre småfe på utmarks -beite for kvart år. Noko må gjerast!

I geitehaldet kan kvotane aukast,men med den avgangen me har hattpå geitmjølkprodusentar dei seinareåra bør det verta mogleg å opne forå få nye produsentar inn i næringa.Me treng fleire unge brukarar i geite-miljøet.

Det er viktig for oss å ta med detpositive. Den økonomiske sida avsmåfehaldet syner stor framgang ogbør gje utslag i produksjonen slik atme i alle fall dekkar den norskemarknaden. Men det er ikkje like lettfor alle å ta del i gleda når rovdyrahar herja. Hovudproblemet er einaukande rovdyrstamme. For ei tid tilbake gjekk eg ut i media med eit

anslag for bjørn i Noreg på 400-600dyr. Det ga store avisoppslag, men tilno har ingen imøtegått min påstand.

Myndigheitene har vore flinke til åbyggje opp rovdyrbestandane, mendei er ikkje like villige til å ta ansvarfor å halde talet av rovdyr på detnivået Stortinget har sagt i vedtaks-form. Noko positivt har trass i altskjedd. Meir til førebyggjande tiltak,jegerløn, revisjon av nødvergepara -grafen og betre bestandsregistreringar.

Representantskapet i NSG vedtokno i haust å byggje opp eit beitefondsom skal hjelpe dei som ikkje fårnytta beiteretten sin lenger. Det er mivon at alle me medlemane i NSG vilbruke den betalingsblanketten somkjem til oss på nyåret, og støtte fondet.

Representantskapet ga i samemøte styret fullmakt til å selje eige-dommen i Parkveien 71. Det er nogjort, men med eit visst vemod fråmange av oss som er nært knytt tildette gamle, fine bygget. Framtidakrev at me i NSG skal tene våremedlemmer på ein best moglegmåte. Det gjer me ikkje med å driveeigedomsforvaltning. Det går medstore ressursar til å administrere ogvedlikehalde ein gamal bygard. Og detbitt opp kapitalen. Me skal finnemykje meir hensiktsmessige lokalar ådrive NSG ut ifrå, som òg vert trive -lege og gode for dei tilsette å vere iog til det beste for småfebøndene.

Smittsam fotråte kom til oss somjulekvelden på kjerringa. Alvoret idette gjekk først opp for meg då eg

Leder

2008 eit historisk år for NSG

forsto at me var åleine i kampen motsjukdommen og smittespreiinga. NSGgjekk ved Bjørn Høyland, godt hjelpenav Helsetjenesten for sau, tidleg ut ogga klar melding – her må nokon tatak og det må bli oss. Eg har aldrifått så mange positive tilbake -meldingar på eit initiativ nokon gong;heilt ifrå landbruks- og matministerenog nedover i rekkjene. Og ikkje minstfrå eigne rekkjer. Nå er alle på samelag og grunnlaget for kampen motfotråte i Noreg er no finansiert. Mendette vil krevje ein god del frå deneinskilde bonde i å fylgje opp deinaudsynte tiltaka. Samhald og nabo-hjelp er gode stikkord. Med dei ressursane på personell, kunnskap ogpengar som no vert sette inn skal meha utrydda sjukdommen innafor eitidsramme på 3-5 år.

Framtida tilhører beitedyrsbonden. Iei verd som har for lite mat vil kornetverte nytte direkte til menneskjeføde.Menneskje kan ikkje leva av gras,men sauen og geita omdannar grasettil dei beste kjøtt- og mjølkeprodukt.

Utan den store innsatsen som vertlagt ned av generalsekretær Lars ErikWallin og hans dyktige stab kunneikkje styret i NSG gjort jobben: Eibetre nåtid og framtid for småfe -bonden – takk!

Eg er stolt av småfebonden og eger stolt av NSG. God Jul til alle i NSG,både bønder og tillitsvalde!

Sau og Geit nr. 6/2008 • 3


Styret i NSG:Leiar : Ove Ommundsen4130 HjelmelandMobiltlf: 450 34 192E-post: [email protected]

Nestleiar : Magnhild Nymo9372 GibostadMobiltlf: 915 76 840

Øivind Gurandsrud3410 Sylling

Erling Offerdal5875 Årdalstangen

Ingrid Arneng2940 Heggenes

Olav Edvin Heggvold7288 Soknedal

Kristin Bakke Lajord2975 Vang i Valdres

Ordførar : Vivi Lindholm2030 Nannestad

Nr. 6/2008, 61. årgangKjem ut med 6 nummer per årISSN 0036-5009

Manusfrist nr. 1/2009: 09.01.09 Materiellfrist annonser: 13.01.09

Lars Erik WallinGeneralsekretærT: 23 08 47 96M: 481 50 [email protected]

Redaktør: Arne FlatebøTlf: 23 08 47 94E-post: [email protected]

Annonser: Arild MathisenTlf: 995 29 399Materiell sendes:

[email protected]

Grafisk produksjon:Lier Kopi & Trykk AS

Utgjevar: Norsk Sau og GeitPostboks 2323 Solli, 0201 OsloKontor: Parkvn. 71, OsloTlf: 23 08 47 70Faks: 22 43 16 60E-post: [email protected]: www. nsg.noBankgiro: 9365 05 49420

Tilsette i NSG

Signe Dahl Organisasjonsrådgiver – 50 %T: 23 08 47 92M: 977 52 938 [email protected]

Leiv Sigbjørn Eikje Stipendiat - UMBT: 64 96 51 45M: 916 88 [email protected]

Ada Kalheim AdministrasjonssekretærT: 23 08 47 80 M: 414 43 [email protected]

Even Olsen OrganisasjonssekretærT: 23 08 47 74M: 909 92 [email protected]

Mona Skjønhaug KontorfullmektigT: 23 08 47 70 M: 922 69 [email protected]

Turid Sundt Regionkonsulent saueavl i regionVest - Evanger, 50% stillingM: 909 39 [email protected]

Thor BlichfeldtAvlssjefT: 23 08 47 72M: 901 99 [email protected]

Inger-Johanne Holme Avlsrådgiver - UMB60% stilling T: 64 96 51 46 - M: 976 57 [email protected]

Ewa Wallin Fagsjef - NSG Semin AST: 23 08 47 75 - M: 481 00 [email protected]

Stig-Runar StørdalRegionkons. saueavl i region Midt/gjeterhundansvarlig, 50% stillingM: 952 56 [email protected]

Bjørn Erik Frislie (Driftsleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 16 - M: 917 37 641E-post: [email protected]

Ellen Frislie (Laboratorieleder - Staur ogHjermstad)T: 62 57 39 10 E-post: [email protected]

Stein Haugland (Fjøsmester - Særheim) 50% stillingT: 51 78 97 55 - M: 951 38 553E-post: [email protected]

NSG Semin AS

(Foto: Grethe Ringdal)

Inger Anne BomanAvlsrådgiver - UMBT: 64 96 51 47 [email protected]

Trine Bjørnerås Rådgiver geitT: 23 08 47 99Ml: 975 27 [email protected]

Arne Flatebø Redaktør/ seniorrådgiverT: 23 08 47 94 M: 995 99 [email protected]

Terje Bakken Regionkonsulent saueavl i regionØst, 35% stillingM: 995 33 [email protected]

Frank Simensen Regionkonsulent saueavl i regionNord, 25% stillingM: 977 50 [email protected]

Ragnhild Gudrun Vikesland Rådgiver beitebrukT: 23 08 47 93 M: 950 77 [email protected]

Håvard ØyrehagenUtmarksrådgiverT: 23 08 47 83M: 917 63 [email protected]


Steinar Sørbøen (60) driv NordreSørbøen i Ål, ein typisk fjellgardi Hallingdal som ligg 550 m o.h.Jorda er bratt, men solvendt. I tillegg til heimearealet har bruket dyrkamark på to stølarinne på fjellet. Heimstølen liggpå 800 m o.h. og langstølen ca.1.000 m o.h. Fôret frå fjellet verthausta i rundballar og kjørtheim med tømmerbil.

I tillegg til dyrkamarka er det 600 damed inngjert beite, noko kan gjødslastmedan anna er skogsmark. Ein del avheimebeita blir kombinert med juletre-produksjon for Oslo-marknaden.

Sauehald ligg såleis godt til rettes påNordre Sørbøen.

Det har vore både mjølkeproduk-sjon (14 mjølkekyr pluss oppdrett) ogsauehald på garden, heilt fram til i dag.Men frå 2009 vert det berre sau, mjølkeproduksjonen blir avvikla idesse dagar.

- Litt vemodig, men arbeids -situasjonen tilsa at me måtte gjeradette valet. Og ikkje er eg 25 år lengerheller, ler Steinar Sørbøen.

«Saueblod» i åraneSteinar er arveleg «belasta» når det gjeldinteresse for sau. Far, Håkon H.Sørbøen, morfar, Steingrim Roen ogonkel, Ola S. Roen, var alle i si tidlandskjende for si store interesse for

dalasauavl, og mange gilde verar avdenne rasen er oppalne på Sørbøen-gardane i Ål. Bilete frå den tida heng påveggen heime hjå Steinar. Han fortel athan var berre 7 år då han første gongenfekk lov å mønstra ein risbitvær.

- Diskusjonstemaet heime hjå oss,då eg vaks opp, var værar og ski -hopping, ler han og fortel at han dreivmed skihopping i ungdommen.

- Med slikt «saueblod» i årane måttesjølvsagt sauen kome i høgsetet ogsåhjå meg, seier Steinar Sørbøen som nosatsar berre på sau. Målet er 150 vinterfôra søyer.

Mykje av interessa og erfaringamed sauehald har Steinar delt med

Saueinteressa i arv

Steinar Sørbøen er stolt av heimbygda si. Liagardane i Ål i Hallingdal vender seg mot vest og ligg fint til i dalsida, men bratt er det.Sørbøen-gardane midt i biletet, Nordre Sørbøen nærast.

Fortsetter neste side


andre. Dei siste 30 åra har han plan-lagt sauefjøs og seld sauehusinnreiingover heile landet. Mange kjenner noknamnet Steinar Sørbøen frå denneverksemda.

Typisk sauegardBøane og beitene på Nordre Sørbøenligg vendt mot vest og det er tidlegsnøbart om våren. Lamminga føregår ibyrjinga av mai og lamma kjem ut påbeite etter ei vekes tid, dvs. 10.-15. mai.Dette er tidlig for ein gard som ligg550 m o.h. I tillegg har garden felles -beite inne på fjellet mellom Ål ogHemsedal. Her er det særs gode sommarbeite. Dyra vert sanka heim fråfjellet i byrjinga av september. - Slakteresultatet var bra denne hausten, fortel Steinar.

Nortura må skjerpe seg- Lam som kjem rett frå fjellet og gårdirekte til slakting er så å seie eit reintøkologisk produkt, hevdar sauebondeni Ål. - Slike lam bør det betalast topprisfor, legg han til.

Han ergrar seg over at lammekjøtetvert brukt som tilbodsvare ute i butikkane og at prisane dermed vertpressa ned også for han som saue -bonde. Vektgrensa, med lægre pris fordei tyngste lamma, er Sørbøen sterkmotstandar av.

- Det nytter ikkje å drive plukk -slakting frå utmarksbeite. Me som harsvært godt fjellbeite tapar mange kroner på dei lamma som passerar 25 kg. Dette synes eg er urettferdig –desse lamma er minst like bra som deiunder, om dei ikkje er for feite. Nei,Nortura må skjerpa seg her. Skal deiframleis ha som mål å slakte 70% avalle lamma i landet, må dei gjera somein del private slakteri – betale topp-pris også for dei tyngre lamma. Gjer dei ikkje det vil dei missa produsentar som i dag tapar mangetusen kroner kvart år på denne kunstige vektgrensa. Norge er eitutmarksland som ligg langt mot nord.Lammekjøtproduksjonen her vil aldribli billig. Og dette med reduserte prisar for dei store fine lamma verkarkunstig og lite logisk. Me må utnyttadei fortrinna me har, dvs. dra maksimalt ut av dei frodige fjellbeitavåre, understrekar sauekaren frå Ålsom har fått saueinteressa inn medmorsmjølka.

Tekst og foto: Arne Flatebø

Dette vêrlammet har hatt gode dagar på fjellet i Ål. Vekta på ca. 70 kg tilseier det.

På «heimstølen» er det dyrka opp 60 da, her er det fint haustbeite for dei vaksne livsøyene.Her kan han trekkja seg tilbake og nyta freden – når han har tid.

Den staselige porten inn til heimstølen har Steinar fått produktprodusenten som hanhandlar strekkmetall frå til å laga. Han fortel at han gav dei lov til fri kunstnarisk utfalding, og at han blei sers nøgd med resultatet.


Steinar Sørbøen frå Ål iHallingdal har 30 års erfaringsom sauebonde og sauehusplan-leggjar. Sau og Geit vitja han forå slå av ein ekte saueprat oghøyra om han var viljug til ådela sine røynsler med oss.

Me trefte ein ekte praktikar som haddegreie på det han prata om og som nesten bobla over av tankar og idéarom korleis praktiske gjeremål bør utførast på ein sauegard.

Strekkmetall starta det heile- Strekkmetall som golv til sau kom påsyttitalet. Den gongen jobba eg i firmaet BTC som også selde saue -husinnreiingar. Det var lett å koma ikontakt med sauefolk. Mange var uteetter gode alternativ til trerister og tallegolv, minnes Steinar Sørbøen. Hanfortel at BTC var blant dei første somkom med sauefjøsinnreiing av stål.

I dag samarbeider Sørbøen med eitsvensk firma. Gründeren bak dette ersjølv sauehaldar med mange års erfaring med dyrehald.

- Eg tende på idéane hans. Målethar heile tida vore å ha gode ålmenn-kunnskapar om sauehald som drifts-form – kort sagt å vera best på sau,seier den ivrige fagmannen i Ål.

Drenerande golv er framleisframtidaSteinar Sørbøen sverjar framleis til husmed drenerande golv. Han meinar atdet er fleire forhold som tilseier at fjøsmed drenerande golv er framtida.

- Dei fleste sauegardane i Norge harvanskar med å skaffa seg strøy til einfornuftig pris. I framtida vil ein måttarekna med at både halm og flis vil vereviktig som brensel og i produksjon avbiodiesel. Dette må me rekna med vilpressa opp prisane på strøy. Dagens ogframtidas gjødselprisar vil også favorisere god utnytting av husdyr-gjødsla. Med drenerande golv kan ein få

samla opp gjødsla effektivt. Tilset ein såvatn og køyrer den ut på jordet i lukkagjødselvogn får ein ei rasjonell handte-ring og god utnytting av gjødsla, meinarSørbøen som seier at han aldri har settsau som har vantrivst på strekkmetall.

- Dessutan så får dyra som går påstrekkmetall ein naturleg klauvslitasje.At klauvene blir slitt medan dyra er inneom vinteren er absolutt best. Klauv -skjering er «brannsløkking», og har sau -ene først fått feil beinstilling på grunnav forvokste klauver er det van ske leg åfå retta dette opp igjen, meinar han.

Lang innefôringSteinar Sørbøen er, både som dyre -haldar sjølv og som seljar, oppteken avrasjonelle løysingar i sauehaldet.

- I motsetning til land lenger sørstår sauene i Norge inne, eller blir fôra,7-8 månader i året. Me er derforavhengig av høg produksjon pr. søyefor å betala kostnadane med den lange

Rasjonell dyrehandtering

Steinar Sørbøen viser her frontgrinda mot fôrbrettet som er svært praktisk. Her har ein mange moglegheiter for justeringar. Det at ein kanheva underrøret slik at lamma kan eta frå fôrbrettet, samstundes som dei er godt beskytta mot klemming, meinar han er ein stor fordelmed desse frontane.

Fortsetter neste side


innefôringstida. Av den grunn trengdyra også ein del kraftfôr. Det er dånærliggjande å nytta same fôrings -plassen både til grovfôret og kraftfôret.Med fôringsstasjonar og fri tilgang pågrovfôr får ein alltid eit problem medfôrsøl og at golvet tettar seg vedfôringsstasjonane, seier Sørbøen sommeinar at fullmekanisering av grov -fôrhandteringa vil koma for fullt. Hannemner i den samanheng både rullande fôrbrett og grovfôrutleggjararsom heng på skinner over fôrbrettet.

Drivegangar er viktigDet tradisjonelle sauehuset med einbrei midtgang og fôrbrett ut til sidenefrå denne, slik vi kjenner sauefjøsa frådei siste 30 åra, meinar Sørbøen er blittavleggs i dag. Han seier at to eller fleire

fôrbrett langsetter heile huslengda, derdet vert lagt til rettes for mekaniskutfôring, er framtida.

- Det vil også bli meir og meir vanleg med eigne drivegangar for dyra.Dette vil letta flyttinga av dyra mellombingar og rasjonalisere arbeidet medveging og anna dyrehandtering.Dessutan unngår vi at dyra trakkar i oggrisar til i fôret når vi har eigne drive-gangar, som delvis kan vere eit problem når ein må nytta fôrbretta forå flytte sau mellom bingar. Slike drive-ganginnretningar, i kombinasjon medelektroniske vekter og elektroniskeøyremerkjer, vil letta arbeidet meddyra mykje. Det blir stadig større flokkar der slikt utstyr er reknings -svarande. Ein person kan, med hjelp avslikt utstyr i kombinasjon med greittopplagte drivegangar, gjera same jobben som ein tidligare var avhengigav fleire for å utføra. Dette kjem forfullt, meinar Sørbøen.

Rasjonell dyrehandtering- Dei same grindene som me brukarinne i fjøset under lamminga kan meogså ta med ut, enten på heimebeiteteller til sankekvea, og laga eit like rasjo -nelt sorteringsopplegg der. Mog leg heit -ene er mange. Berre ein planlegg godtog førebur ting rett er det berre moro åsortera dyr, seier Sørbøen ivrig og viserat det bur ein god seljar i han også.

- Eit sankelag kan i samband medskillinga laga eigne sorteringsanlegg.Utnyttar ein dagens elektronikk -moglegheiter rett kan ein, på ein enkelmåte, sortere dyra både etter vekt ogdyreeigar. Slaktemogne lam kan der-med gå rett på slakteriet, utan å verainnom garden. Fordelen med det erfleire; mindre dyrehandtering, ein sparar heimebeite til dei lamma somtreng det mest og lamma kjem raskareut i marknaden, seier Sørbøen.

Horisontale eller vertikale eteopningar?Langsgåande eller vertikalt oppdeltefrontar mot fôrbrettet har alltid voreeit brennheitt diskusjonstema blantsauebønder, der ein har brynt fordelerog ulemper mot kvarandre. Her skjerdet stadig ei utvikling som gjer at temaaldri blir utdebattert.

- Langsgåande opningar, der ein kanjustera nedste røyret for at lamma kanstikka hovudet inn under dette for åeta grovfôr, gjer at lamma ikkje hoppar

så lett inn på fôrbrettet. Det er ogsåveldig sikkert, slik at dei ikkje vert hengjande fast og kvelt, seier Sørbøenog legg til: - Det er heller ikkje meirproblem med at dyra dreg fôret inn ibingen med denne løysinga, kontravertikale opningar. Dessutan er detmeir fleksibelt og ein kan sjongleremeir med tal dyr i bingen og tilpassaeteopninga etter storleiken på dyra.

Han framheld også same fordelenmed rundballehekkar som har langs -gåande eteopningar og som er settsaman av korte frontgrinder.

- Risikoen for kveling er då nærastnull, i forhold til om ein har vertikaleskilje mellom dyra. Eg undrar megover at Mattilsynet ikkje har sett søkeljoset på dette, seier han.

Lammebingeskille- Det er noko eg til slutt må visa deg,seier Sørbøen då Sau og Geit vitja hanheime i sauefjøset.

- Drivegangane, som blir så viktige isauefjøsa framover, kan ein effektivtutnytta som lammingsbingar der morakan gå ut og inn, medan lamma ikkjekjem ut frå bingen dei første dagane.Ein treng med eit slikt system berre eitpar korte grinder på tvers av drive-gangen i tillegg til den spesielle lamme-bingeskillegrinda som dannar veggenmot drivegangen, seier han og demon-strerer korleis dette vil fungere. Med eithandgrep fjernar han ei plate og setopp to korte grinder, og vips så harhan lammebingen klar.

- Smart, seier han spørjande og leggtil at her vil lamma ha det fredelig, tørtog varmt, om ein nyttar strøy oppåstrekkmetallet, medan søya kan kometil både fôr og vatn saman med restenav dyra i bingen.

Må byggja på eigne røynslerSteinar Sørbøen fortel at han har reistmykje i utlandet og studert korleis deiinnrettar seg med oppstalling og fôringav dyra der, men meinar at ein bør verevarsam med å etterlikne deira måte åløysa dette på.

- Forholda er delvis svært ulike fråvåre. På Island brukar dei til dømesikkje kraftfôr, og i Hellas og Frankrikedreiar det seg mest om mjølkesau. Detbeste er å utvikla eigne system somhøver for vår driftsform, hevdar SteinarSørbøen etter 30 års erfaring i bransjen.


- I store buskapar vil slike lammebinge -skille bli meir og meir vanleg, meinarSørbøen.

Ei praktisk og god grind må tole røff hand -tering. Her demonstrerer Sørbøen at detikkje må vere noko problem med å nyttaden som stige. – Slikt må dei greitt tole,seier han.


Sau som 4H-prosjekt Mange er, med rette, bekymretfor framtiden og nyrekruttering-en til sauehold og småfe -næringen her i landet. Hvert årvelger imidlertid flere titalls 4H-medlemmer sau som tema for sinårlige prosjektoppgave. HaraldBollestad (14) og Roar Nedrebø(13) i Rogaland er to av dem.

Det er yrende liv på bygdehuset iGjesdal i Rogaland. Ivrige ungdommerløper ut og inn av huset med armenefulle av plakater, tekstiler og ulike gjenstander.

Viktig utstillingFirkløveren 4H skal ha høstfest neste

dag, og medlemmene må få prosjekt -utstillingene sine ferdig før dommerneskal gå vurderingsrunden senere påkvelden.

Harald og Roar har utstillingsplassved siden av hverandre på den enelangveggen. Begge har jobbet med saudette året, og vil gjennom presenta -sjonen sin prøve å få fram både hva dehar lært, og at oppgaven er fullført ihenhold til kravene. Her er saueskinnog ullprodukter, miniatyrdyr i plast ogtekstiler, lærebøker, bilder og fjøs -protokoller.

Gikk med værenFor 14-årige Harald Bollestad startetsmåfeengasjementet et par månederfør jul i fjor. Hjemme på gården Berge,hvor familien driver med melk, kjøtt,

gris og sau, er det farfar Georg som harhatt ansvaret for å gå med væren til devel 100 vinterfôra sauene. Nå mente87-åringen at det var på tide å læreopp barnebarnet.

Tre ganger per dag gikk Harald ogfarfar med væren i band. Hvor mangedager arbeidet pågikk for ungguttensdel, husker han ikke, men en av de søyene som lot seg bedekke var i allefall den fire år gamle rosete «4042».Dermed ble nettopp dette dyretHaralds prosjektsau, da årets 4H-opp-gave skulle bestemmes.

Kastet lammeneEn av oppgavevariantene er nemlig atmedlemmet har sin egen søye som følges fra parring eller lamming tillamma blir slaktet. Underveis skal manlære om fôring av søya og følge opphvordan lamma vokser, og i tilleggsette seg inn i bruken av saueprodukterpå minst to måter.

Harald deltok både i fôring og etter-syn gjennom vinteren. Nå er det imid-lertid ikke alltid at ting går etter planenlikevel. Det vet både store og små saue-eiere. Og et par uker før den første for-ventede nedkomsten i sauefjøset kastetden rosete søya lammene sine. 4H- prosjektet kunne dermed ha blitt totaltmislykket, om ikke familien Bollestadhadde gått sammen om å håndmelkesøya og holde melkeproduksjonen igang til det etter hvert fant sted en trillingfødsel hos en av de andresauene. Et av trillinglammene ble såvendt under rose-søya.

Skilling i SirdalI løpet av våren ble mor og adoptiv-barn fulgt nøye opp, og Harald måtteta sin tørn både under «avmakking» ogbeiteslipp. Siden de har sluttet å sendegårdens besetning til heis, ble både«4042» og lammet hennes gåendehjemme rundt husene på Berge. Harald fikk likevel en liten smak av«heialivet» da skoleklassen hans reistetil Sirdal nå i høst for å være med påsaueskillinga etter at gjeterne kom nedfra fjellet med drifta. Harald valgte åhjelpe en slektning av seg, og greideGIKK MED VÆREN: Harald Bollestads 4H-oppgave startet med at han i fjor høst hjalp

sin nå 88 år gamle farfar Georg Bollestad med å gå med væren. Den gamle sauekaren syntes det var på tide å lære opp 14-åringen. Fortsetter neste side

egenhendig å lokalisere og hente ut 54 dyr fra mylderet i skillegaren. Menså var han da også temmelig gåenetterpå.

Erfaren lammehjelpRoar Nedrebø (13) har vokst opp somden yngste av fire søsken på gårdenNevland, der drifta er basert på ku ogsau. 180 vinterfôra dyr går i sauehuset

OPPMUNTRES AV LOKALLAGET: Gjesdal Sau og Geit setter stor pris på at ungdominspireres til å lære mer om sau gjennom sine 4H-oppgaver, og har som tradisjon å premiere et av saueprosjektene under den årlige høstfesten. Her er styremedlem i GjesdalSau og Geit, Ivar Kyllingstad, sammen med årets kandidater, Roar Nedrebø (t.v.) ogHarald Bollestad.

BILDER FRA SESONGEN: Roar Nedrebøhar tatt flere bilder under arbeidet medsauen, og limt dem inn i 4H-arbeidsboka.

på Nevland - derav rundt 40 spælsauer.Roar har deltatt i lamminga i flere årnå, og fant sauen som et naturlig valgfor årets 4H-oppgave. Også han valgteå følge sesongene i sauehuset gjennomet år, og konsentrerte seg om den seksår gamle, og noe aldrende, spælsøya«2204» og fjorårslammet hennes,«7345». Utpå vårparten nedkom gamlemor med tvillinger – en vær og

et saulam, mens dattera hennes fødteet flott einstaka værlam.

KopplamHeller ikke Roars «besetning» gikk frifor uhell. Da tvillingene var en månedgamle, fikk den seks år gamle morajurbetennelse. Hun fikk behandling ogkom seg igjen, men melka forsvant.Dermed måtte Roar til med tilleggs-

Liberty strips-portene er sterke,myke klare pvc-strips (30cm x 3mm) som du monterer selv i med-følgende takskinne. Du får antallmeter strips du trenger og enenkel pakkeløsning med nye hard-plast-opphengere til å skru på hverstrip, til rask og enkel montasje. Nå hindrer du trekk, unødig kuldeog væte.

STALL-INNREDNINGERSTALL-INNREDNINGERetter mål, til meget gunstigepriser.Se priser på våre hjem-mesider.Vi fører og gummi-madrasser for hest og andredyr.

5 x 6 m. med varmgalviserte stålbuer ogkledd med profilerte stålpanel. Leveresmed bakvegg og en front med døråpning.Til utegangshus for småfe og storfe,garasjer, lager o.l.

SIGMA STÅLHALLROYAL STÅL-

HALL

SIGMA STÅLHALL.5 x 6 m. 3 m. vegg/dør.90 kub.m, med lysgavler. Lager, dyr,leskur, garasjer, stall, o.a.

ORION SAUERINGER24 skrå-åpning eller 27 rett-åpning

ALVIN drikkekar i varm-galv. stål med flottør.

VIKTOR multiforer til alle forslag for 15 sau

OSTER SHEARMASTERhåndmaskin forsau

LISTERNOVALedende henge-maskin fra ListerEngland. Enestående kvalitet. Service/deler.

HEROS SAUEHUS6 X 10 m = 60 kvm 3 m. vegg. Dører i beggegavler. Lysgavler og lyspanel..

Norsk Småfeservice asÅrosvn. 195 - 1480 Slattum

tel 67 07 31 00 www.smaafe.no

RAMBO FORHEKK er 300 cm x 150 cm og 1 mhøy. Sammenleggbar. Denholder 2 rundballer ellermye løshøy og kan lettåpnes i alle hjørner medlåsestag. Plass til 30 sauer God Jul!

CONICALny forring for sau, 180 cmved bakknivå, 140 cmoppe, med 24 åpninger.Hindrer forspill.



4H

kost til de to små i en måneds tid.Først fikk de melka fra flaske, så forsynte de seg selv av lammebar.Senere fulgte de mora si på beite.

VM-kliptDa høsten kom, hadde alle de trelamma vokst seg store og fine. Normaltville værlamma gått rett til slakt, men iår arrangerte nabokommunen VM isaueklipping, og da trengte man noe åklippe på. Sammen med tusenvis avandre dyr ble derfor Roars værlam,som noen av sine siste opplevelser,befridd for fellen på klippepodiet iBjerkreimshallen foran et stort oginternasjonalt publikum. Det synes denunge saueeieren i Gjesdal var litt stas.

13-åringen har også en smule erfaring i hvordan saueull senere kanutnyttes, for på Rogaland 4H’s «stor-kurs» i mars 2008 produserte han enflott hane av tovet ull, som selvsagt varmed på utstillingen.

Tekst og foto: Anne-Cath. Grimstad

4H Norge er en landsomfattende,ideell barne- og ungdomsorganisa-sjon som er livssynsnøytral og partipolitisk uavhengig. Organisa -sjonens formål er å utvikle en aktivog samfunnsengasjert ungdommed ansvarsfølelse og respekt fornatur og mennesker, og der grunn-laget for arbeidet finnes i natur-bruksnæringene og lokalmiljøet.

4H Norges målsetting uttrykkesgjennom 4H-løftet: «Vi lover å arbeide mot det mål å blien ungdom med klart Hode, varmtHjerte, flinke Hender og god Helse».

All ungdom mellom 10 og 25 årkan bli medlemmer i en lokal 4H-klubb. Her går arbeidet ut på å giungdom faglig innsikt og praktiskkunnskap om jord, skog, planter,dyr, sjøbruk, hus og heimstell.Videre skal klubbene bidra til samhørighet, arbeidsglede og økttrivsel, og gi råd og opplæringgjennom 4H prosjekter, kurs ogandre arbeidsformer etter prin -sippet «Å lære ved å gjøre det».

Prosjekt for alleI årevis har ulike varianter avdyrehold vært tema for 4H-prosjekt, både for junior- ogseniormedlemmer. Målet medarbeidet er å vise hvor viktigdet er at den som har ansvarfor dyr, vet hva dyra trenger forå ha det godt.

I 4H-oppgaven SAU skal medlem-mene lære om sauen og om hvordande bør fôre og stelle den for at denskal være frisk og ha det bra. Manskal også lære om deproduktene vi får frasauen og hvordan dekan brukes.

Sau er en 4H-opp-gave som kan gjennom-føres på flere måter.Om man ikke har sauhjemme, kan opp gavengjennomføres hos ennabo eller et sted med-lemmet er i ferien.

Flere alternativerI arbeidsboka for prosjekttemaet «Sau» erdet skissert flere alternative måter å leggeopp årsoppgaven på:

• Stelle sau fast i minst 2 månederetter avtale med saueeier, og brukesaueprodukter på minst to måter.

• Delta i sauestell i minst 20 dager,hvorav halvparten inne i fjøset, ogbruke saueprodukter på minst tomåter.

• Fôre opp ett eller flere kopplamog følge tilveksten underveis, ogbruke saueprodukter på minst tomåter.

• Ha din egen søye som du følgerfra paring eller lamming tillamma blir slaktet. Du skal lære

om fôring av søya ogfølge opp hvordanlamma vokser, ogbruke saueproduk-ter på minst tomåter.

Som i alle andre4H-oppgaver, skalkandidaten i tilleggfylle ut avtaler,plan, regnskap ogmeld ing. Han ellerhun skal brukearbeidssidene ellerarbeidsbok somdagbok underveis,gjennomføre

klubbaktivitet og lage utstilling tilden årlige høst festen.


Orknøyane:

Der sauene går utan bjøller- På Orknøyane er det ikkje vanleg at sauer går med bjøller.Me tok med oss nokre klingandeprodukt frå Moen Bjøllefabrikkog reiste over til denne trelauseidyllen, skriv Dag Øvstebø i dettereisebrevet frå turen sin tiløygruppa vest i havet, som i dager ein del av Storbritannia.

– Eg vil starta med å fortelja litt ommeg sjølv. Eg er lærar og sauebonde. På garden vår har vi ca. 50 vinterfôra

sauer. Rasen er pels- og rygjasauer.Arbeidsgjevaren min er grei, slik at egkan ta fri i lemminga.

IslandbloggingVåren 2007, midt i den mest hektiskeperioden, sat eg på kjøkkenet og åtlunsj med pc’en som selskap. Resten avfamilien var på arbeid og skule. Då sågeg bilde av nyfødde lam på BBC-Scotland sine websider. Dette var jomidt i blinken for alle sauebønder. Detviste seg at BBC-Scotland legg for holdatil rette for at alle som bur på øyar, kanha blogg, «Islandblogging».

Første bjøllesauen påOrknøyaneBilda eg såg stamma frå Orknøyane. Egtok kontakt med eigarane. Det varMichelle og Erlend Spence. Ho var fråAmerika og hadde gifta seg medErlend som var bonde på Orknøyane.

Eg sende bilde av våre sauer og vårheimplass. Det slo så godt an at BBC laut eit av mine bilde på hovudsida.Øybuarane la merke til at våre sauerhadde bjøller. Ingen sauer på Orkn -øyane hadde bjøller. Det er klart attopografien der er ein heilt annan enni Norge. Ikkje skog som sauene kan

Typisk landskap frå Orknøyane. Her ser vi Beaquoy Farm som drives av Michelle og Erlend.


gøyma seg i. Det er nokre få tre og deier det faktisk straffbart å saga ned.

Eg kjøpte ei bjølle med klave tilfavorittsauen deira, Mathilda. Mathildafekk då æra av å vera den første bjølle-sauen på Orknøyane.

We are NorseOrknøyane består av 70 øyar. På 20 avdesse bur det folk, ca 20.000 inn -byggjarar. Hovudøya blir kallaMainland og der finn vi byaneKirkwall og Stromness. Det har budd

folk iallfall i 5.500 år på desse øyane.Ring of Brodgar, Standing Stones ofStenness og Skara Brae vitnar om det.Desse plassane er òg dei mest kjendeturistattraksjonane.

Bjøllesauen Mathilda med sine 3 lam. St. Magnus katedralen ligg vakkert til sentralt i Kirkwall.

Fortsetter neste side.

mange av dei) var Harry ute og såg omsauene deira. Han høyrde ein merkeleglyd. Er det noko gale med høyrsla ellerheld eg på å bli galen? tenkte Harry. Detstod bra til med sauene, lyden forsvant,og Harry tenkte ikkje meir på dette. Eitpar dagar seinare skulle han besøkjaErlend. Då kom lyden igjen, og Harry gaseg ikkje før denne vart lokalisert. Lydenkom frå bjølla til Mathilda. Harry kunnesmila, han hadde verken problem medhøyrsla eller vitet.

Too big headsHarry var sjølvskriven til å få ei norskbjølle. Vi vart invitert heim til dei omkvelden og blei varmt mottatt av Harryog brørne. Vi var på same bølgelengdmed ein gong. Det var texelrasen deihadde. Dei lika ikkje sjeviot fordi lemmingane var vanskelege. - Too bigheads, sa dei. Vi snakka lenge om sauer,traktorar osv. Det var John Deere somvar favoritten, så Massey, ikkje NewHolland, cheap and bad, sa dei. Dessebrørne var ikkje rike, men klaga ikkje.Dei gleda seg over «småting» som godmat, fint og ikkje minst stilt ver og godhelse.

Harry vart veldig takknemleg forsauebjølla. - I put it on the ram, so Ican walk safely, sa han. Det er nokmange sauebønder som har vortestanga av veren, men nå var problemetløyst for Harry.

Nå er det fleire sauer med lyd fråRogaland som beiter på dei store viddene. Kanskje blir det fleire.

Tekst og foto: Dag Øvstebø

Frå 875 til 1472 var øyane undernorsk styre. Mange vikingar busetteseg, og norske stadnamn er det alleplasser. I 1472 overtok skottane og landet vart ein del av Storbritannia.Men kontakten med Norge heldt fram,og dei fleste er veldig stolte av slekt -skapen med oss nordmenn. Dei valdetil og med det norske flagget som sitt,berre forandra det kvite med gult. Deiblir fornærma dersom vi kallar deiskottar, vi kan seie øybuarar. - We areNorse, seier dei om seg sjølve.

I Kirkwall, som kjem av det norskeordet Kyrkjevåg, finn ein den flotte St. Magnus katedralen. Katedralenvart reist til ære for Magnus Orknøy -jarl som hadde lidd martyrdøden i1115. St. Magnus katedralen vart nr. 2i størrelse, rett etter Nidarosdomen. I Kirkwall bur det rundt 7.000 personar. Det er veldig lett å finnafram fordi ein kan sjå kyrkjetårnet kor ein går.

Bjøllande flyreiseSommaren 2008 var vi på veg medsauebjøller i kofferten og skulle over-bevisa sauebøndene om at dette vargode greier. Moen Bjøllefabrikk haddesponsa 6 bjøller som vi skulle dela ut.Skal ein reisa til Orknøyane er det mestvanleg med fly, men ein kan sjølvsagtta sjøvegen òg. Frå Norge må einmellomlanda i Aberdeen før flya gårvidare til Kirkwall.

Under innflyginga til Aberdeen fekkvi turbulens. Det rista slik i flyet at vihøyrde bjøllene. Vi tenkte: Korleis skaldette gå på eit enda mindre fly til

Kirkwall? Vil vi måtte polstra bjølleneekstra? Men det gjekk greit. Flyturennordover var veldig behageleg.

Vi merka tydeleg at vi nå var iStorbritannia, her vart det servert tesom første valg, kaffi måtte bestillast.

The rat on the wrong sideVi henta leiebilen og ja, the rat is onthe wrong side, som han sa, svensken.

Vi reiste til våre venner Michelle ogErlend på Beaquoy (Bøkvea) Farm. Deihar 300 storfe og 100 sauer. Storfea varsvarte Aberdeen Angus og sauene avtexelrasen. Dei dyrka gras som vart lagti silogrop. Det var mest ingen gras -ballar og sjå. Det var for dyrt, meintedei. Dessutan dyrka dei bygg. Dei varòg sjølvforsynte med poteter (tatties)og grønnsaker.

Då Michelle kom frå Amerika tilOrknøyane for første gang, la homerke til at ingen var tjukke. Ho fannsnart ut kvifor. Alle åt kokte poteter.Vanlege kokte poteter og potetsalat erviktige deler av kosten, og sjølvsagthavregraut til frukost.

Merkeleg lydVi fekk sjå både Mathilda med bjølleog nokre av dei andre sauene. - There’sa gimmer, sa Erlend. Dei brukte sameordet som oss om ein 1-2 år gammalsau. Gimmer er vanleg i Rogaland ognordover på Vestlandet. Det var kjektat banda mellom oss fortsett er sterke.

På ein nabogard driv Harry og dei 2brørne hans med sau. Mirbister farmligg eit par km frå Beaquoy.

Ein stille vårkveld (det er ikkje

Harry var veldig glad for bjølla. Frå overrekking av bjøller, Michelle og Dag.



Det går i Pluss for folk og fePluss Multitilskudd Sau og Appetitt SauFor at sauen skal kunne bidra med en

god produksjon, må den få tilført nok

nærings-stoffer. God helse og fruktbarhet

krever riktig mengde, energi, protein,

mineraler, vitaminer og vann. Behovet for

de ulike næringsstoffene varierer, avhengig

av dyras produksjonsstadium.

Det vil alltid være behov for ekstra

mineraler og vitaminer når

kraftfôrmengden er under 3-4 hekto,

ved dårlig grovfôrkvalitet eller ved

bruk av alternative fôrmidler.

OK

TAN

Tro

ndhe

im -

Fot

o: V

era

Gje

rsøe

Pluss Multitilskudd Sau (pellets) og Pluss Multitilskudd Appetitt Sau (pulver) får du i FK butikken.

Tidligere forretningsmann TerjeArild Nilssen i Varangerbotn iNesseby kommune i Finnmarkville bli sauebonde og hoppet av«forretningskarusellen». I dagdriver han 630 da innmark oghar 50 km2 utmark som sommerbeite for saueflokken sin.Dyretallet har variert mellom220 og 300 vinterfôra søyer, altetter avlingsnivået i de ulike åra.

- Det hele startet for 13 år siden utenvåningshus, vei, vann, strøm og driftsbygning, men med en ferdiggrøftet og profilert myr fra et tidligeretorv prosjekt. I dag er 400 da oppdyrket og vi driver fortsatt på og dyrker 150 da. I tillegg leier vi 235 da. I og med at drifta er økologiskog gården ligger så langt nord trengervi så stort areal til den saueflokken vi har, sier en av de siste bureiserne i Finnmark, som Nilssen sjøl kallerseg.

Eget strømaggregatDet er ikke i det tettest befolka om -rådet Nilssen har ryddet og dyrketjord.

- Vi har ikke klart å få den lokalekraftnettleverandøren til å strekkestrømlinje fram til gården. De sier atdet blir for kostbart, derfor har vi måttet ordne oss med eget strøm -aggregat, forteller han og føyer til atstrøm levert over nettet ligger 2 km og0,5 mill. kroner unna.

Familien som består av Ann-Elise

Den siste bureiser iVarangerbotn

Terje Arild Nilssen trives som sauebonde i Varangerbotn i Nesseby kommune i Finnmark.


Storparten av sauene til Nilssen er av rasen norsk kvit sau (NKS). (Foto: privat)


Netland (jobber i 50% stilling somkommunejordmor) og Terje Arild samtbarna; Eva (26), Elisabeth (23),Kristoffer (22), Sindre (20) og Øyvind(snart 15) bor i dag ca. 4 km fra går-den, men de trives som sauebønder fordet. De tre eldste barna er flyttet hjemmefra.

PalsmyrNilssen forteller at all jorda han harnydyrket ligger på myr, såkalt palsmyr.Det vil si at år om annet går ikke telenhelt opp – med andre ord er det permafrost.

- Dette merker vi når vi stikkerspettet 40-50 cm ned i myra. Da er detsom å slå i fjell, smiler sauebonden iVarangerbotn.

Han forteller at nå når han driverøkologisk så greier han ikke å høstemer enn knapt en rundballe på måletpå myrene i Varangerbotn, dvs. iunderkant av 100 FEm.



Godt fornøyd med miljøfjøset. Noe av saueflokken utenfor fjøsbygningen. Den er kledd med polykarbonatplater som lyset slipper igjennom, og ligner derfor mer på et drivhus enn et sauefjøs. (Foto: privat)

- Derfor trenger vi mye areal, og dethar vi nok av her i Finnmark, leggerhan til.

Nilssen gir ros til kommunen ogkan fortelle at Nesseby er flink til åstøtte opp om jordbruket.

- Kommunen bidrar blant annetmed inntil 1.500 kroner i tilskudd pr.da ved nydyrking, men gir støtte ogsåved andre investeringer, sier han.

Leier jord i TanaNilssen leier også 185 da i Tana, 4 mil unna. Her er det mer varme ijorda og dessuten har han avtale meden grisebonde slik at han kan få brukt mer husdyrgjødsel på jorda der. Han håper derfor på å klare oghøste bedre avlinger der enn påmyrene i Varanger botn. Han fortellerat på noe av arealet her har han ogsåforsøkt seg med korn til krossing. I årble kornet dessverre ikke modent, oghan måtte derfor høste det i rund -baller.

- Er det ikke et sjansespill å satse påkorn i Finnmark?

- Å drive økologisk er en stor utfor-dring i seg selv. Det er viktig at mestmulig i produksjonen er kortreist, ogsåkraftfôret, derfor måtte vi prøve dette.

Får vi et mer normalår så skal det nokla seg gjøre å høste korn også i Tana,mener Nilssen.

MiljøfjøsPå sauebruket i Varangerbotn har desatt opp et svensk fjøsbygg, såkalt «miljøstall» som det kalles i Sverige.Dette ser ut som et drivhus, siden deter tekket med polykarbonatplater somlyset slipper igjennom.

- Dyra går ut og inn av fjøset omvinteren og vi fôrer med rundballer 2-3 ganger i uka. Kraftfôr bruker vibare til påsettlamma og under lam-minga, forteller Nilssen.

Han mener at trivsel er betingelsenummer én om en skal lykkes somhusdyrbruker.

- Det er like lyst inne i fjøset somutenfor, dermed blir livet for sauene sånær det naturlige som mulig. Godtmed plass blir det også, i og med atdyra kan gå ut og inn som de sjøl vil.Lyset gjør sitt til at det ikke blir så gunstige forhold for uønska bakterierog vi klarer også å holde et tørt og braliggeunderlag for dyra, noe som er særsviktig for at de skal holde seg friske ogtrives, legger han til.

Topp resultatSøyene til Nilssen får mer enn noklam, sjøl om han ikke bruker kraftfôrtil de voksne dyra i paringssesongen.

- Nå har vi flere voksne søyer somkommer med 3 enn 2 lam. Vi har ikkekopplam, derfor går mange søyer medtre lam om sommeren, og det går bra,sier han. Nilssen legger til at de nokhar noe av de beste utmarksbeitenesom finnes i landet.

Det skjønner vi når han fortellerhvilke slakteresultat han oppnår. Riktignok mener Nilssen at beitene har værtsærs bra i sommer. Hør bare her; førstelammeflokken som ble levert til slaktingi høst, rundt 15. september, hadde enmiddel slaktevekt på 24,4 kg, andreoppnådde 23,7 kg, tredje 23,1 kg og denfjerde 20,2 kg. For alle lam levert i 2008ble gjennomsnittsvekta ca. 21 kg. Rasener hovedsakelig norsk kvit sau (NKS) ognoe gammelnorsk spælsau.

- Problemet i høst har vært formange lam med fettrekk. Derfor måttevi levere lam med levendevekt ned på44 kg ved de siste leveransene, forklarerNilssen. Han sier at målet er at allevoksne søyer skal klare 3 lam og at flesteparten av disse skal ha ei høstvektpå 45 kg og oppover.

Dyra beiter i høstsola på «prærien» i Varangerbotn. (Foto: privat)


Lamming i slutten av mai- Lamminga foregår i månedsskiftetmai/juni. Dyra går rett fra fjøset og utpå utmarksbeite, vanligvis fra 10. juniog utover. Innmarka blir ikke beitet omvåren, både for ikke å redusere avlingaog for å unngå stort smittepress nårdet gjelder snyltere, forteller Nilssen.Han sier at han verken har snylter -behandlet eller vaksinert dyra de siste5-6 åra, og mener at slakteresultateneviser at det også ville ha vært bort -kastet. Her må vi legge til for egen regning at et generelt godt dyrestell ogmye areal trolig kan forklare at dettegår så bra.

Små tap i 2008Tapet på utmarksbeite har variert noefra år til år. I år ser det relativt bra ut.Da Sau og Geit snakket med Nilssen,ca. 10. oktober, manglet han 4 søyer og20 lam, men hadde fortsatt håp om åfinne to av disse søyene med lammasine. Men år om anna så har gaupe,jerv, bjørn og ørn tatt mellom 3 og 7%av lamma. I 1997 mistet Nilssen 24%av saueflokken på grunn av bjørn,

ellers har han vært skånet fra de storebjørnetapene.

- Flere av naboene sliter med størrerovdyrtap enn det har vært her hos oss,

sier Nilssen som ikke har noen for -klaring på det. Tilfeldighetene spillernok en del inn siden alle de store rovdyra finnes i området.

Arne Flatebø


I Finnmark var 2008 en ideellbeitesommer som ga tilvekst -rekord på lamma. Et lam til -hørende den økologiske saue -bonden Terje Arild Nilssen iNesseby kommune har hatt eneventyrlig tilvekst.

Et værlam ble født 4. juni, dvs. på slutten av lammesesongen, hjemmehos Nilssen i Varangerbotn. Ei ukesenere ble mora og lammet sluppet påutmarksbeite. Sauene til Nilssen blesanket hjem igjen 15. september, tydeligvis etter gode dager på utmarks-beite. Ved hjemkomst viste høstvektapå det nevnte lammet 63 kg. Dersomen forutsetter at fødselsvekta var 5 kgblir dette en daglig tilvekst fra fødsel tilhøstveging på 568 gram per dag - (63kg-5 kg)/102 dager. Omtrent 96% avdenne tilveksten har skjedd påutmarksbeite, for bare den første ukavar lammet hjemme.

Det hører med til historien at moravar født i 2007, noe som gjør detteenda mer imponerende. Lammet bleslaktet 17. september og veide 29,3 kg.Skrotten var kjøttfull (klasse U-), menen tanke for feit (klasse 3+).Slakteprosenten blir dermed på 46,5,noe som er en god del over gjennom-snittet.

Historien skulle egentlig ikkefunnet stedPå høsten i fjor var det nære på at lammets mor havnet på slakteriet. Hunvar ikke av de tammeste og Nilssenvurderte altså å slakte henne. Men søyelammet fikk altså sjansen og tokvel vare på den ved å levere et sliktresultat.

Hva er årsaken til den gode tilveksten?Det er trolig flere forhold som har klaffet og spilt på lag rundt denne til-veksthistorien. Sein lamming har gitt

god ressurstilgang både for mora oglammet, som i neste omgang har medført en uavbrutt vekstkurve forlammet. De må ha funnet gode beite-områder hvor det har vært rolige forhold gjennom hele sesongen.

Lammet er reinraset NKS (NorskKvit Sau) og avlsmessig et resultat av«tilvekstgener». Faren er framavlet iVaranger værring. Han heterKrokfotsønn og har kåringsnr.200685340. Avkomsgranskings -resultatene tilsier at lamma etter denneværen skal vokse raskt. Morfaren, nr.200585091 Olahøyen, kommer fra Altaværring og er også en vær som gir flotte slaktelam, med stor tilvekstevneog god kjøttfylde. I tillegg finnes det

sikkert flere forklaringer på dette eneindividets enorme tilvekst.

Bra tilvekst på lammene iFinnmark i 2008Det som for oss mennesker har fortonetseg som en elendig sommer, har forsauene vært bortimot ideelt. Det harvært en jevn grasvekst gjennom helesommeren som har gitt smakelige ognæringsrike beiter. En mer eksplosivforsommervekst fører ofte til tidligblomstring og sterkt dalende smakelig-het og næringsverdi av beiteplantene. Ensommer temperatur på 8-12 grader erideelt for sauene. Det reduserer livsfor-holdene for plagsomme insekter, somdet kan være en del av i Finnmark i juli.

Norgesrekord iVarangerbotn?

Nilssen har flere frodige lam. Her viser yngstemann, Øyvind, et flott værlam som er sattpå for å føre genene videre. (Foto: privat)


Innredningfor sau, geit og storfe

Strekkmetall

Tlf...........75 19 11 90Mob. ......481 56 374Fax ........75 19 11 90

HolmsletMek. verksted AS

8646 Korgen

Future rundbuehallerDen originaleFuturehallen5X6 meter. Flyttbar og medtopp kvalitet iplater. Kan ogsåbrukes som ekstrahus i lamminga og ved utegangersau. Pris: kr 19.700.- + mva.

Permanente haller: 8, 10, 12 og 14 m bredde.Priseksempel for 12X24 m: kr 156.000 + mva.Prisen er uten treverk.

Future rundbuehaller

www.futurehaller.no - [email protected]

STREKKMETALLLøst eller på selvbærende ramme

Gunstige priser!Be om tilbud.

Navn: .....................................................................

Adresse: ...............................................................

Tlf.: .........................................................................

6891 VIK I SOGN · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 69 83 495880 KAUPANGER · Tlf. 57 69 83 40 · Fax 57 62 72 59

Strekkmetallrister

Innredninger

Ferister

Drikkerenner


De fleste av lammeprodusentenehar nå fått levert alle lamma tilslakt. Det er derfor tid for å gjøreopp økonomisk status for sesong-en. Etter et godt slakteoppgjørfinner mange det fristende å vurdere maskinkjøp, men erdette lurt? Minner bare om atoverinvesteringer i maskiner eren vesentlig årsak til lav time-lønn også i saueholdet.

Helt uten mekanisering og maskiner erdet nesten ikke mulig å drive lamme-produksjon i dag – det er heller ikkenoe mål. Om ikke annet så trengs normalt minst en traktor med rund-ballespyd for å få surfôret frem til fjøs-døra, eller med henger for å få høyetinn på låven. Det er derimot fulltmulig og «mekanisere bort» ethvertdriftsoverskudd. Målstyringen i saue-holdet har som tidligere poengtert idenne artikkelserien, til hensikt å skaffeoss et størst mulig driftsresultat pr.nedlagt arbeidstime. I forhold til hvor

vi er i driftsåret, er nå tiden kommetfor å rette blikket mot kostnadene.

Av de årlige driftsgranskingene tilNorsk institutt for landbruksøko -nomisk forskning (NILF), vet vi at detsom preger driftsoverskuddet pr. v.f.s.hos den beste tredjedelen av lamme-produsentene er, i noen grad, høy inn-tekt pr. dyr. Det som imidlertid er mestslående hos disse er de lavere kostna-dene – både variable og faste.

Jag kostnader!Hvorfor dette voldsomme fokuset påakkurat maskinkostnadene? Den definitivt største enkeltkostnaden isaueholdet i dag, er utgifter med fôret.Noe er innkjøpt kraftfôr, men detmeste er egenprodusert grovfôr.Maskinkostnadene er et vesentlig element i dette.

Ta gjerne en nærmere titt på NILF- rapporten 2008/8 «Hva koster grov -fôret? Sjølkostberegning for grovfôr…»av Øyvind Hansen. Konklusjonen blirat skal vi klare å kutte i kostnadenemed grovfôret, må vi kutte i maskin-kostnadene.

Eie eller leie?Det skal svært rimelige maskiner, elleret visst volum til, før det er økonomisklønnsomt å eie maskinene, fremfor åleie tjenester. Spørsmålet blir da omdet finnes leietjenester som er tilgjeng-elig i ditt område?

Sammenliknet med andre land, erleiekjøringsmarkedet i Norge fremdelesforholdsvis umodent. Regionvaria -sjonen er stor, men muligens medunntak av rundballepressing og noesåing og tresking, er det forbausendelite utbud av leiekjøretjenester. Dettekan skyldes både lav etterspørsel og forlave priser. Har du selv maskiner somgår for få timer, kan det være en godmulighet her for bedre inntjening pådisse. Hadde bønder i større grad regnet på faktiske maskinkostnaderville også utbudet av leietjenester økt,fordi mange hadde oppdaget at mindreeie og mer leie ville gitt et høyeredriftsoverskudd.

Konkurranseutsett maskinholdetEr det tilgjengelig leiekjøretjenester iditt område, har du faktiske priser åsammenlikne med. Alternativt finnerdu oppsett på nettet.

Vurdering av mekaniseringsøkono-mien er ikke nødvendigvis bare etspørsmål om å eie eller leie. Uavhengigav om det er tilgjengelig leietjenestereller ikke i ditt område, bør du (ellerregnskapsføreren) definitivt regne utdine realmaskinkostnader. Mange vileksempelvis få seg en aha-opplevelseved å regne på hva 5 år forlenget levetidpå traktoren, eller annen redskap, kangi av økonomisk gevinst - på tross avforventede økte vedlikeholdskostnader.

«Kostnadsunderslag»Mange har også en lei tendens til åtenke driftskostnader (slitedeler, vedlikehold, diesel, olje osv.), men«glemme» eierkostnadene (avskriv-ninger, rentekrav, forsikringer osv).Absolutt samtlige kostnader knyttet tilmaskineie og maskinbruk må med ioppsettet. Husk at når du leier en

Målstyring i saueholdet:

Isolér maskinkostnadene!

En måte å redusere grovfôrkostnadene på er at naboer samarbeider om redskaper eller fåen som driver leiekjøring til å ta noe av innhøstingsarbeidet. (Foto: Arne Flatebø)


tjeneste, er alt inkludert – også kjøre-rens timelønn. Enkelte synes det erstivt å betale 5.000 kroner for å fåpløyd 50 daa i året, men ta en runde påhva det faktisk koster å ta denne job-ben selv med eget eid utstyr…

Driver du bare med sau, må saue-drifta bære alle maskinkostnadene påbruket. Driver du også med andre produksjoner, må kostnadene fordelesskjønnsmessig mellom alle de produk-sjonene du har. Husk at når real -maskinkostnadene skal beregnes erskatteregnskapet lite egnet. Kostnads -beregninger må eksempelvis ta innover seg at avskrivingstiden skal harmonere med maskinens faktiskenedslitingstid.

RettidsgevinstNå vil enkelte, med rette, hevde at dethar en verdi å få utført arbeidsopera-sjoner til riktig tid og at dette måinkluderes i vurderingen om det skaleies eller leies. Vi bruker for eksempelen god del halm som strø. Etter å habrent oss et par år på innleie av halm-pressing, har vi kjøpt oss inn som eiere

i en halmpresse. Realkostnadene medhalmbergingen har ikke blitt lavere,men vi er i større grad sikret tørr halm(ikke uvesentlig til talle).

Videre har det en verdi å få slått ogpresset grovfôret til riktigst mulig tid.Men at man selv eier utstyret for disseoperasjonene, er ikke det samme somat man får gjort arbeidet når vekstenog forholdene er optimale. Det eringen gangbar økonomisk strategi åovervurdere rettidsgevinsten for å rett-ferdiggjøre ulønnsomme maskinkjøp.(Vi skal i en senere artikkel se at det ermulig å beregne verdiforskjellenmellom godt og dårlig grovfôr.)

Spart tidTidsgevinsten går også i favør av inn-leid tjeneste. Enkelte ganger er det heltåpenbart: Nettogevinsten pr. bergetlam overstiger fort 1.000 kroner. Underlamminga kan det derfor tenkes at dukan ha andre ting å bruke tiden til ennå sitte på traktoren og utføre våronna.

Selv om det ikke er et velfungerendeleiekjøringsmarked i ditt område, skaldu likevel ikke se bort fra at naboen tar

jobben for en høvelig betaling. Selv omvedkommende ikke driver leiekjøringsom egen næringsgrein, tar mangenabooppdrag. På den måten gjør mansine egne investeringer mer lønnsomme,ved å la maskinene få gå flere timer.

Avslutningsvis må det igjen minnes omat sparte timer gir færre timer å fordeledriftsoverskuddet på. At maskinleieofte viser seg å være overraskendelønnsomt kan også bidra til mer tid tilvenner, ektefelle og unger. Et liv uten-om sauen er heller ikke å forakte!

Av Dag Høiholt-Vågsnes

Hva koster grovfôret?Mer om kostnader med grov fôretfinner du på websidene til NILF.Du finner det under følgendelink:http://www.nilf.no/Publikasjoner/Notater/Bm/2008/N200808Innhold.shtml


Mens markedet skriker etter økologiske varer, klarer ikke norske bønder å svare på etter-spørselen. – Inntjeningen er fordårlig, mener leder i NorgesBondelag, Pål Haugstad. Han vilha mer penger både fra staten ogforbrukeren.

- Mens det tidligere ikke har vært marked for bønder som produsererøkologiske varer, så har det nå snudd.Nå er markedet her, og dette vil vifølge opp, lover leder i NorgesBondelag, Pål Haugstad.

Mer penger på bordet- Har norske bønder vært for sene med ålegge om?

- Jeg ser på etterspørselen som enmulighet, og tror at mange vil leggeom. Men en omfattende omleggingfordrer at markedet er villig til å betalemerkostnaden. Det er få som leggerom av ideologiske årsaker, sierHaugstad.

- Er de økonomiske betingelsene forøkologisk produksjon i dag gode nok?

- Nei, det er det de ikke er, og det erderfor flere finner ut at de ikke har godnok inntjening for det ekstraarbeidetog den usikkerheten som det inne -bærer å legge om til økologisk. Dennemerkostnaden må markedet betale,gjentar Haugstad.

- Hvor mye ekstra betalt bør, etterdin mening, bønder som driver økologiskfå?

- Eksakt per kilo vet jeg ikke, prisenvil variere fra produkt til produkt. Menprisen må være så høy at det å driveøkologisk gir bøndene en merinntektframfor konvensjonell drift. Er detbutikk, da kommer også produksjonen,hevder bondelagsgeneralen, sommener det må komme mer penger påbordet ved neste års jordbruksavtale.

- Det er viktig at vi greier å stimu-

lere til mer økologisk produksjon. Detbør derfor komme ekstra midlergjennom jordbruksavtalen. Det børmed andre ord være en kombinasjonav budsjettmessige overføringer og prisoverfor forbrukerne, sier Haugstad.

Vil ta tidHan mener det er et mål for norsklandbruk å klare og levere tilstrekkeligmed økologiske varer i forhold tiletterspørsel, men tror at det vil ta tid.

- Vi er beredt til å prøve. Det er

- Er det butikk, da kommer også produksjonen, fastslår leder for Norges Bondelag, PålHaugstad. Han tror det vil ta tid å oppfylle regjeringens målsetting om 15% økologiskproduksjon. (Foto: Håvard Simonsen)

Pål Haugstad:

- Øko-landbruk må bli bedre butikk


viktig å få opp volumet, slik at videre-foredlingen blir økonomisk gunstig.Den økte etterspørselen i markedetetter økologiske varer har imidlertidkommet raskt. For bønder som leggerom er det omstillingsperiode på minstett år. For økologisk kjøtt som storfekan det ta nærmere fem år fra beslut-ningen om å legge om tas, til kjøttetligger i varedisken. Derfor vil det ta tidå oppfylle regjeringens målsetting om15 %t økologisk produksjon, sierHaugstad.

- Hvor lang tid tror du det vil ta førnorske bønder vil klare å fylle markeds-etterspørselen etter øko-produkter herhjemme?

- Det er vanskelig å si, men kurvenfor etterspørsel viser en rask økning.Fortsetter denne i samme tempo, vildet være svært stort behov for øko -logiske varer. Vi må derfor øke inn -satsen på alle fronter, sier Haugstad.

Han håper at sauebøndene vil værenoen av dem som raskest vil legge om.- Med utmarksbeite som ressurs liggerproduksjon av sauog lammekjøtt mertil rette for økologisk drift enn mangeandre næringer. Når omleggingen ikkeer stor, bør en i utgangspunktet raskt

kunne øke produksjonen, menerHaugstad.

Likt regelverk?Som bondelagsleder er Haugstad opp-tatt av at regelverket for norske og kon-kurrerende utenlandske bønder er likt.Han får flere tilbakemeldinger om at såikke er tilfelle.

- Jeg vet i dag for lite om hvorvidtreglene for økologisk produksjon iNorge i forhold til andre land er ulikeeller ei. Men jeg registrerer at utsagnenekommer. Hvis det er slik at importertevarer har andre krav, er det uheldig.

- Er dette noe som dere i NorgesBondelag vil undersøke?

- Ja. I utgangspunktet bør interna-sjonale standarder være de samme,hvis ikke blir det ulike konkurranse -vilkår. Men jeg registrerer at vi impor-terer varer som er blitt sprøytet medmidler som ikke er tillatt her, uten atnoen stiller spørsmål ved praksisen,sier Haugstad.

Veiledning og utdanning- Tror du at myndighetene vil klare å nåmålsettingen om 15% innen 2015?

- Jeg tror at det skal holde hardt.

Målsettingen innebærer at om lag 20% av landbruksarealet skal drivesøkologisk. Her er vi milevis unnamålet.

- Hva vil Norges Bondelag gjøre for åbidra til at målsettingen nås?

- Vi vil følge opp med å spre infor-masjon om økologisk produksjon, oghvilke stimuleringstiltak som finnes.Her spiller veiledningsapparatet medgratis førsteråd en viktig rolle. Jeg kanvære enig i kritikken om at time -antallet her bør økes. Det er viktig atbønder som velger å legge om tar envelfundert avgjørelse, slik at de vet hvade går inn i, mener Haugstad.

For å øke kunnskapsnivået om øko-logisk drift, mener dessuten Haugstadat økologisk produksjon må bli en delav landbruksutdanningen.

- Vi må få på plass utdanning innenøkologisk landbruk. I dag er det fort-satt slik at en bonde som på konven-sjonelt vis produserer 600 kilo korn påmålet, blir regnet som dyktigere ennøkobonden som produserer 400 kiloper mål. Slike holdninger har medutdanning å gjøre, mener Haugstad.

Av Liv Røhnebæk Bjergene


Størrelse og utforming av ligge -arealet påvirker hvilemønster ogsosial atferd hos geit. Resultaterfra studier viste at hviletid oghvilemønster var mer avhengigav størrelse på liggearealet enninndeling av liggearealet i etasjer, mens det var omvendt foraggresjonsnivået.

Husdyr holdt i grupper vil alltid konkurrere om viktige ressurser somblant annet fôr, vann og attraktive liggeplasser, og dersom disse begrenses imengde eller fordeling vil dette føre tiløkt aggresjon. Tidligere studier har vistat liggearealets størrelse har en påvirk-ning på dyras hviletid og synkronitet ihvileatferd. På bakgrunn av dette ønsketførsteamanuensis Inger-Lise Andersenog professor Knut Egil Bøe ved UMB åundersøke hvordan hvilemønster ogsosial atferd hos geit ble påvirket av liggearealets størrelse og inndeling.

ForsøketSeks ulike forsøksbinger ble brukt derhalvparten hadde liggearealet samlet påen etasje og den andre halvdelen varfordelt på to etasjer med en trappmellom hver etasje. Liggearealet i bing-ene hadde tre ulike størrelser og dissevar på henholdsvis 0,5 m2, 0,75 m2 og1,0 m2 per geit. Selv om vi forandretliggearealets størrelse, ble totalarealet

holdt konstant (1,5 m2/geit). Etter atgruppene med geiter hadde stått i for-søksbingene i en uke ble de filmet etdøgn. Dette filmopptaket ble brukt til åanalysere liggeatferd ved hjelp av øye-blikksregistreringer på 10 minuttersintervaller gjennom hele døgnet. Sosialatferd med fokus på offensiv atferd ogflukt ble registrert kontinuerlig i femtimer fra morgenfôring. På bakgrunnav disse sosiale interaksjonene ble geitene rangert etter hvor offensive devar mot de andre geitene i gruppa.

HvilemønsterDet viste seg at inndelingen av ligge -arealet i en eller to etasjer ikke haddenoen effekt på geitenes hvilemønster.Størrelsen på liggearealet derimothadde en påvirkning på geitenes hvile-atferd. En reduksjon av liggearealet gavlavere hviletid, mer tid på å ligge i aktivitetsarealet og mindre synkronthvilemønster. Uansett størrelse og inn-deling av liggearealet, lå geitene sværtlite i kroppskontakt med andre indivi-der. Når geitene hvilte foretrakk de åligge inntil en vegg, men dette var vanskeligere ved mindre liggeareal. Veddet minste liggearealet i bingen med toetasjer var ikke bredden på ligge -området stort nok til at geitene klarte åhvile i særlig grad. I de fleste bingenehadde den lavest rangerte geita korterehviletid og lå mer i aktivitetsarealet iforhold til de andre geitene i gruppa.

De fleste husdyr har en sterk trang

til å kunne utføre samme atferd somresten av flokken og det gjelder spesieltrundt fôring og ved hvile. For flokkensom gruppe er det å spise og hvile syn-kront viktig med tanke på sikkerhetentil hvert individ. På liggearealet er detofte fysisk plass til alle dyrene, menlikevel har det vist seg at enkelte individer er i stand til å kontrollereattraktive liggeplasser og dermed holder lavt rangerte dyr utenfor.Studier har vist at en reduksjon av liggearealet hos blant annet storfe ogsau gav en nedgang i hviletid og færredyr lå samtidig.

AggresjonsnivåetGenerelt hadde ikke størrelsen på liggearealet noen påvirkning på aggresjonsnivået. Derimot hadde inn-delingen av liggearealet i to etasjer enklar påvirkning på konfliktnivået vedat det var færre aggressive inter -aksjoner mellom geitene i forhold tilnår liggearealet var samlet på én etasje.

I en sveitsisk studie der geitene bleholdt på talle gav en reduksjon avtotalarealet (fra 2 m2 til 1 m2) en klarnedgang i hviletid, mens aggresjons -nivået var upåvirket. Dette er i stormotsetning til det som er funnet hosandre husdyr, der har en økning avbingearealet gitt en betydelig nedgang iaggresjon mellom dyrene. Knut EgilBøe og hans kolleger ved UMB redu-serte liggearealet på sau og fant at søyenes hviletid ble redusert, hvile-mønsteret var mindre synkront og detvar flere aggressive interaksjoner.

Praktisk betydningHovedkonklusjonen fra dette forsøketvar at hviletid og hvilemønster var meravhengig av størrelse på liggearealetenn inndeling av liggearealet i etasjer,mens det var det motsatte som gjaldtfor aggresjonsnivået. Når liggearealetreduseres må ofte enkeltindivider leggeseg i mindre attraktive områder ogdette gjelder spesielt for lavt rangertedyr. I dette forsøket viste det seg ogsåat geitene svært sjelden lå i kropps -kontakt med en annen geit. Selv veddet største liggearealet lå geitene bare i3% av liggeobservasjonene i kropps-kontakt. Tilsvarende verdi er tidligerefunnet hos sau for å være på 60% avliggeobservasjonene. Dette sier noe omhvor forskjellig artene egentlig er ogbeskriver geita som en art som krevermer sosial plass mellom seg og sine

Liggearealet og hvilemønster

Tabell 1. Effekt av størrelse på liggearealet på geitenes hvilemønster. Ulik bokstav ved middeltallet er signifikant forskjellig fra hverandre.

0,5 m2 0,75 m2 1,0 m2

Ligger 61,2 ± 2,1a 64,1 ± 2,6ab 66,1 ± 2,0b

Ligger samtidig 4,2 ± 1,7a 8,5 ± 3,4a 21,1 ± 4,3b

Ligger på liggearealet 84,2 ± 2,7a 87,2 ± 2,7a 95,8 ± 1,3b

Ligger i aktivitetsarealet 15,8 ± 2,7a 12,8 ± 2,7a 4,2 ± 1,3b

Ligge i kroppskontakt 6,8 ± 1,9 5,2 ± 1,4 2,9 ±1,4

Ligge i veggkontakt 67,9 ± 3,3a 77,6 ± 3,9b 82,3 ± 2,2b

ANIMALIA: SAUEKONTROLLEN WEBBli med på utviklingen!

Tlf: 22 09 24 40 [email protected]

Alt du trenger er en PC, tilgang til internett og et passord.

Enklere registreringFleksibelt og lett tilgjengeligNyttige rapporter og noteringslisterGod oversikt over din besetning

Les mer på:

www.animalia.no/sauekontrollen

•••

•

ANIMALIABli med på utv

A: SAUEKONTRviklingen!

ROLLEN WEB

Figur 1. Antall aggressive interaksjoner ved 1 og 2 etasjer.


artsfrender. Avstanden mellom dyr kanogså økes ved å dele liggearealet inn ietasjer, noe som er en relativt enkelmetode for å redusere aggresjonsnivåeti en gruppe med geiter dersom manhar et begrenset bingeareal. Ut i fraforsøksresultatene anbefales det at dybden på liggeområdet er på minst

0,8-1,0 m for at geitene skal kunnebruke hyllene som liggeområde.

Av førsteamanuensis Inger-Lise Andersen,

professor Knut Egil Bøe og vitenskapelig assistent

Rebecca Ehrlenbruch

Geiteforskning:På UMB har de laget en websideder de har samlet forskningen somhar blitt gjort på geit. Adressen tilsiden er; www.umb.no/iha/geit

Referanser• Andersen, I. L., Bøe, K. E., 2007.

Resting pattern and social inter-actions in goats – the impact ofsize and organization of lyingspace. Applied Animal BehaviourScience 108: 89-103.

• Andersen, I. L., Bøe, K. E., 2007.Hvilemønster og sosiale inter -aksjoner hos geit – effekt av størrelse og utforming av ligge -arealet. Husdyrforsøksmøtet 2007.

• Bøe, K. E., Berg, S., Andersen, I.L., 2006. Resting behaviour anddisplacements in ewes – effects ofreduced lying space and penshape. Applied Animal BehaviourScience 98: 249-259.

• Loretz, C., Wechsler, B., Hauser,R., Rüsch, P., 2004. A comparisonof space requirements of hornedand hornless goats at the feedbarrier and in the lying area.Applied Animal BehaviourScience 87: 275-283.


I kjølvannet av oppslag om genvarianten som gir kjøttfullNKS, ble jeg gjort oppmerksompå at det også fins svært kjøttfullspælsau. Det viser seg at spæl-sauen har en egen genvariantsom har tilsvarende effekt somden som er funnet hos NKS.

Da jeg først fikk høre om spælsau somvar spesielt kjøttfull, tenkte jeg at dettemåtte være samme genvariant som vikjenner fra NKS. Første skritt ble der-for å teste DNA fra noen utvalgte spæl-seminværer som skilte seg ut på grunn-lag av informasjon fra felt, data fraSauekontrollen og profil på del -indeksene. Ingen av disse fem værenehadde NKS-varianten. Sammen medprofessor Dag Inge Våge ved Cigene/

Institutt for husdyr- og akvakultur -vitenskap, startet vi derfor jakten påenda en mutasjon i norsk sau.

Hjelp fra feltSiden effekten på spælsauslaktene varsvært lik den vi ser hos NKS, var detnaturlig å lete etter forandringer isamme gen. Det ville være langtenklere å finne mutasjonen hvis vikunne få tak i en vevsprøve fra enkjøttfull sau, fremfor å jobbe med sædfra værer som har gitt kjøttfulleavkom. På høsten i fjor fikk jeg tips omet fôringslam som etter klipping tydelig viste at det var spesielt kjøtt-fullt. Med god hjelp fra dyreeier ogMattilsynets veterinær på slakteriet,fikk vi tak i en egnet prøve.

Ny mutasjon!Det viste seg at fôringslammet hadde

en til nå ukjent mutasjon, i dobbeldose. Vi var ikke i tvil om at muta -sjonen ville ødelegge myostatin -produksjonen, tilsvarende mutasjonensom vi fant hos NKS. Spælsemin -værene vi tidligere hadde testa forNKS-mutasjonen ble så testa for dennenye mutasjonen. Alle fem hadde den,men i enkel dose.

Uønska genvariantEttersom både genvarianten hos NKSog spælsau ødelegger myostatin -produksjonen, må vi gå ut i fra at dehar de samme uønska bivirkningene. Pådette grunnlaget vedtok Avlsrådet forsau at frekvensen av genvarianten påsikt skal reduseres. De samme tiltaka vihar for NKS ble satt i verk for spæl:• kjente bærere skal slaktes• NSG Semin skal ikke selge sæd fra

slike værer

Spælsauen har også enuønska genvariant

Figur 1. Spælseminværer med uønska genvariant kan knyttes sammen i dette stamtreet. RUGG-ØRSTAD og GRANVÅRTUN mangler på figuren, men kan knyttes sammen med LIAGUTEN. Kun kåringsnummer eller Søye indikerer atdyret ikke er testa.

9566395 LIAGUTEN

9767292

9968087 LARSGUTEN

200225354

Søye

200570402 DIDRIK LØVÅSEN

200270424 LA SKISTAD

200666030 SVENDSIN

200169015 200366074 GOMANN

200666036 KARAMELL

200613116 LA HORT 200522722 LA GUTEN 200466020 MEÅSGUTEN200428341 LØVSET’N Søye


Værer med uønska spælvariant

9566291 RUGG ØRSTAD9566395 LIAGUTEN9813392 GRAN VÅRTUN9968087 LARSGUTEN200270424 LA SKISTAD200366074 GOMANN200428341 LØVSET'N200466020 MEÅSGUTEN200522722 LA GUTEN200570402 DIDRIK LØVÅSEN200613116 LA HORT200666030 SVENDSIN200666036 KARAMELL

Værer med uønska NKS-variant

18800525 RUGG9875082 LIAGUBBEN9975797 SKAGENGUTT9975911 NYLANDER200075328 LOFOTHØYBROR200075331 LOFOTHØYEN200175399 E-PLUSS200180745 RATTATA200280193 HØGMO200340187 BRUTUS200341279 TVEIDAHØYEN200341416 NYLANDERSØNN200375095 LOFAST200375532 DALAKAR200421174 LOTAR200421180 KRIKO200421779 MORRIS200458977 KVANN200459117 VOKSGUBBEN200480432 SNERT200529097 BASALO200541333 EIKHØYEN200575118 JOHANGÅRDEN200575848 SKJEGGEN

Seminværene er testaVi har testa både årets innsett avseminværer og sædlageret (se egenliste). Væren 9566395 Liaguten ser uttil å være stamfar til de fleste bærerne(se figur 1). Beklageligvis ble gen -varianten funnet på tre av årets nyespælseminværer. Disse vil NSG Seminderfor ikke tilby for salg.

Inger Anne [email protected]

Du får detsom du vil!

Bygge nytt eller restaurere?

«Islandsk»- eller tradisjonsinnredning.Strekkmetall, plastrister, gjødseltrekk eller talle.Glas og dører.Fører også Lac-Tec mjølkedrikkautomat for lam.

2943 Rogne. Tlf 61 34 25 50 Mob 90 60 90 93e-post [email protected]

(Foto: Frida Meyer)


Individnumrene til dyra skalvære unike. Merkereglene setterkrav til hvordan individmerk -ingen skal være. Like fullt gjøresdet en del feil som skaper ekstra-arbeid og forvirring. Her er noengode råd som er verdt å ta medseg når du skal bestille øre -merker.

Våren 2008 ble mange lam registrertmed feil nummer. På øremerket sto foreksempel 80054, mens lammet bleregistrert av brukeren som 8054. Noenav disse feila ble oppdaget og raskt rettet. Mange feilregistreringer ble enderimot ikke klar over før en oppdagetat slaktedata ikke kom inn iSauekontrollen eller Led-Sau som normalt.

Årsaken til feila skyldtes at produ-senter som hadde bestilt en nummer-serie som skulle startet på 8001, istedenfikk en som begynte med 80001.Produsentene benyttet og registrertenumrene slik de hadde bestilt serien,men sjølsagt ble det galt siden det dable et siffer for lite – nemlig 0. Dyretmed 8001 oppfattet datasystemenesom 88001, og dermed ble det to for-skjellige nummer for samme individ.Feilene som oppstod i dataregistrene errettet i ettertid.

Hva sier reglene?Det er noen forhold en bør huske påfor å unngå at en gjentar de sammefeila på nytt. Følger en disse vil ogsåbestilling av øremerker i framtida blienklere, og ikke minst sikrere.

I merkereglene står det at det førstesifferet i individnummeret skal væredet samme som siste siffer i årstalletdyret er født. Med vanlige visuellenummer er 4 siffer mest brukt, der denenkelte bruker kan disponere de 3 sistefor å skille individene. Dette fungerergreit dersom en har mindre enn 999fødte lam hvert år, siden numrene kangjenta seg etter 10 år.

Ønsker en derimot å benytte RFID-

merker (elektroniske merker), og/ellerhar behov for mer enn 1.000 vanligeplastmerker i året, skal individnumme-ret være på 5 siffer. Det første sifferet erogså da det siste sifferet i fødselsåret,mens de 4 siste kan disponeres av brukeren for å skille individene i besetningen.

Spesielt for RFIDBruker du RFID-merker kan du ikkebenytte samme nummerserie etter 10år, her er grensen 30 år. 80001 kan der-for ikke brukes i 2018 eller 2028, hvisdet ble brukt i 2008. Først i 2038 kanen på nytt bruke en nummerserie somstarter med 80001. For å få et systemder en ikke behøver å tenke på dettekan man la de 4 siste sifrene løpevidere gjennom årene. Da vil 2009-merkene begynne på 90454 hvis 2008-merkene sluttet på 80453. På denmåten unngår man problemer medlike nummer før det har gått 30 år.

Enklere og mindre feilregistreringI og med at numrene da blir unike, sjøluten at sifferet for årstallet er tatt med,kan en klare seg med å skrive eller tastefærre siffer når en av en eller annengrunn skal registrere dyra. Med dettesystemet vil det ikke oppstå 2 dyr isamme besetning med lik tall -kombinasjon på de 4 siste sifrene iindividnummeret.

Det er også vanskeligere å lese merker med mange nuller. Slike nummer gir flere feilregistreringer, hvis en ikke bruker RFID-leser ved allnummeravlesing - og det er vel ikkegjennomførbart i praksis.

Tenk over hvordan det beste nummersystemet er for deg, nå og iframtiden. Bestill den nummerseriendu synes er best, og ikke akseptér atnoe annet blir levert.

Arne Flatebø

Individmerking:

Bestilling av øremerker

Ammekunett/lamanett120.10.15Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Medium reinnett140.11.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Høyt reinnett 160 15.30Tråder 3,40/2,40Ruller à 100 m

Kvalitetsnettingenm/ALUZINK fra TREFILARBED fabrikken iLuxembourg, har viimportert siden 1988.Økningen viser atNorske bønder velgerkvalitet.

Sauenett 90.6.15 Tråder 3,00/2,00100m = 39,6 kg

Mediumnett 90.6.15. Tråder 3,40/2,40100 m = 56 kg

Utmarksnett 90.6.15Tråder 3,70/2,70100 m = 69 kg

Lavt sauenett 60.6.15Tråder 3,40/2,4050 m. = 26 kg

Viltnett 200.22.15Tråder 3,00/2,0050 m = 50 kg

GjerdemateriellPRAIRIE JORDBRUKSNETT MARKEDSLEDER I NORGE

4355 Kvernaland · Tlf: 51 48 55 62 · Faks: 51 48 77 94 Mail: [email protected] · Hjemmeside: Fjermestad.no

ALUZINK belegg:95 % Zink5 % Aluzink = Lengst levetid

Trefil ARBED garantererkvaliteten!

Lamme-nett(innmarksgjerde)96.15.15Tråder 3,00/2,0050 m = 35,5 kg100 m = 71 kg

Sauenett 90.8.15 Tråder 3,00/2,00 100 m = 45.6 kg

Stort utvalg i galv tråd1,5—5,0 mm.Til binding og strekk

Kramper 20—70 mm. Leveres i 1 kg, eller 5 kg. Spann. Kramper m/mothake 4,0x40 eller 4,0x50. Leveres i 5 kg. Spann.

Har også stort utvalg i spiker.

Piggtråd 1,70 mm. Ruller à 250 m.

Spør oss, eller våre forhandlere om et«Gjerdetilbud». Vi leverer i Sør-Norgem/egne biler. Gunstige fraktavtaler tilresten av landet.


Lys i høstmørket?

Om reproduksjon og råtne føtterNår fotråta og høstmørket sigerinn over landet på samme tid, såkan jo noen og enhver bli litttung til sinns. Spør du en hobby-filosof om råd, så vil han kanskjesi at det er om å gjøre å tenne lysi stedet for å forbanne mørket.

Etter å ha tilbragt en del tid i Rogalandi høst, så har jeg skjønt at man ogsåkan si det på en annen måte: kan ikkjekasta bort tidå på slikt «didl» (i dennesammenhengen altså tungsinn og depping). Så, med sauen i fokus ogjærbøndene i hjertet; er det mulig åfinne noen lyspunkter i høstmørket?

Tid for paringI alle fall er det tid for paring, og omkanskje ikke søya opplever det som noestort lyspunkt de få sekundene detvarer, så er det i hvert fall grunnlag forpåfyll på sauebondens bankkonto nestehøst, og ny giv for bygdeliv, kultur-landskap og pinnekjøtt til jul. Det måjo kunne telle som et lyspunkt, ellertre. Når dette leses er vel parings -sesongen godt i gang de fleste steder.Men vi minner allikevel om noen viktige punkter for en vellykketparingssesong.

Framtida stiller krav til ossDessverre medfører paringssesongen,og alle tradisjonene rundt den, også en

risiko for smitteutveksling gjennomkåring, væreringer, kjøp og salg avværer (og søyer) m.m. Ja, det er mye«kjekt» med dette, og vi skal selvfølge-lig fortsatt ha avlsarbeid og avlsfram-gang i saueholdet. Fellesbeite skal ogsåfortsatt være en viktig og grunn -leggende del av norsk sauenæring. Mendet er ingen tvil om at det vil bli stiltstørre krav til sauenæringa i fram -tida når det gjelder å opptre påen måte som i større grad hindrer smittespredning ogbeskytter sauehelsa. Detteer også en viktig forut-setning for at det nåer bevilget pengertil prosjektet«Friske føtter», dervidere kart-legging ogbekjempelseav fotråte ermålet. Fokuspå friske dyrog løsningersom reduse-rer risikoenfor smitte -spredning, erimidlertidikke noe vigjør formyndig -hetenes skyld.

Per 29. oktober er prøver fra 340 saueflokker undersøktfor fotråtebakterien Dichelobacter nodosus. I 204 av disseflokkene er bakterien påvist. Prøver fra ytterligere 100flokker er under undersøkelse. De fleste av flokkene erprøvetatt fordi det er funnet symptomer som kan gi mistanke om fotråte i forbindelse med «Snu sauen».Kartet er laget av Chiek Er, Veterinærinstituttet, seksjonfor epidemiologi.

Det er framfor alt viktig for saue -næringa selv.

Lyspunkter blant råtne føtter?I skrivende stund er fotråte påvist i 199saueflokker, og det vil bli flere. Det er


jo ikke så oppløftende, men i en kart-leggingsfase må vi regne med å av -dekke sjukdom og smitte vi helst skullevært foruten.

Det er lys i mørket også når detgjelder fotråte, selv om det ikke alltider like lett å få øye på. Noen av lys-punktene er:• At det er funnet 18,6 millioner til

første del av prosjekt «Friske føtter»,med et felles mål om å kartlegge,øke kunnskapen om fotråte under

norske forhold og bekjempe sjuk-dommen.

• Oppslutningen om «Snu sauen!», ogalt arbeidet som legges ned av prosjektledelsen, klauvinspektørene,de lokale NSG-lagene, saueierne ogmange andre. Her er det mange«lokale helter». Vær stolte av dereselv!

• Produsentene og veterinærene somgår foran i saneringsarbeidet. Dereer også viktige for fellesskapet!

• At vi ikke finner fotråte i «alle flokker over alt». Det er mange flokker uten symptomer og utenfotråtebakterier. Disse må vi gjørevårt beste for å beskytte.

Du kan lese mer om fotråte påwww.animalia.no/fotråte.Ha en haltfri og fruktbar høst!

Av Lisbeth Hektoen, Helsetjenesten for sau

Huskeliste for en vellykket paringssesongFriske søyer og riktig hold for riktig lammetallSøyer med ødelagte jur, dårlige bein, lam med arveligelidelser o.l. er selvfølgelig allerede utrangert.

Hold og fôring er viktig for lammetallet. Generelt anbefales:• Holdklasse 3-3,5 ved paring

• Unngå for feite eller magre dyr

• Dyra bør være tilvendt innefôring i god tid før paring,unngå fôrskifte samtidig med paringa

• Ved holdklasse under 3 før paring anbefales «flushing», dvs. fôring ca. 40% over vedlikehold fra ca.14 dager før paringa starter. Denne effekten kan ogsåoppstå når dyra flyttes til kraftigere beiter

• Påsettlam bør ha minst 60% av voksen kroppsvekt vedparing

• Unngå stressende situasjoner, spesielt de første 3 ukene

- Jaging, store temperaturendringer, miljøforandring-er, fôrskifte og lignende.

Hva som er riktig lammetall kan være forskjellig fra flokktil flokk. Fôring for justering av lammetall er blant annetnærmere omtalt i Sau og Geit nr. 4, 2007.

Gjennom drektigheten anbefales holdklasse 3-3,5. Det er viktig å gruppere dyra etter alder, hold og etterhvert lammetall, for å kunne tilpasse fôringa av de drektige dyra.

Væren – ikke bare kjøttfylde og pene krøller iluggen• Unngå å kjøpe værer med smittsomme sjukdommer

o Begrens innkjøp av livdyr så mye som mulig

o Vær nøye med hvem du kjøper fra og sjekk dyranøye før de tas inn i flokken

o Sjekk klauver og klauvspalte ekstra nøye

o Nærmere anbefalinger om smittebeskyttelse vedkjøp av livdyr finnes på www.animalia.no/fotråte

• Før og under paringa:

o Væren skal være frisk og feberfri

o Ikke hoste eller andre sjukdomstegn

o Høy temperatur (feber) er ikke bra for sædcellene

• Eks. sjodogg tidligere på året: slike dyr bør ikkebrukes i paringa

o Væren tas ut hvis den blir sjuk i paringsperioden

o Unngå dyr som har hatt arvelige lidelser - selv ellerkullsøsken

o Sjekk testiklene – bruk bare de normale værene

• Størrelse, symmetri, fasthet

sammenlikn med dyr på samme alder og størrelse

ikke harde

ikke klumper/ ujevnheter

ikke sammenvoksninger mellom pungen og testiklene

o Sjekk penis – bruk bare de normale værene

• Kjenn fra pungen og framover, legg merke til:

sår, skorper, hevelser

sammenvoksninger mellom penis og huden/ forhuden

• Sett gjerne væren på rumpa og se på spissen påpenis og processus uretrae («nåla»), stedet forurinstein.

KjærlighetenEn ungvær helt oppe fra MoTraff ei søye så inderlig go´Han tok a på ullaHu sa hu het GullaHan tenkte: det blir vel oss to

Av: Knut Karlberg


- Målet er fortsatt å utrydde dekroniske smittsomme sjukdom-mene CAE, byllesjuke og para -tuberkulose i den norske geite -populasjonen, sier den nye pro-sjektlederen for «Friskere geiter»,Dag Lindheim, som mener at hanikke er en blåkopi av Nils Leine.

- Jeg har stor respekt for den jobbensom er gjort i prosjektet før jeg overtoksom prosjektleder, og er veldig impo-nert over de resultatene som er opp-nådd fram til nå. Jeg må imidlertidfinne min måte å gjøre tingene på.Men sjølsagt skal jeg dra lærdom ogerfaring fra det som er gjort før mintid, sier Dag Lindheim.

Prosjektet «Friskere geiter» harutviklet seg fra et pilotprosjekt i 2001,da det hele startet, til et lands -omfattende prosjekt fra 2005 medhovedmålsetting om å friskmelde heleden norske geitepopulasjonen.

Mer enn sjukdomssanering- Jeg føler at jeg fortsatt er i en lærings-prosess siden jeg ikke har jobbet medsaneringsprosjektet lenger enn siden ifebruar, sier Dag Lindheim. Han fortel-ler at han blant annet har sin veteri-nærbakgrunn fra sauen, og at han stodsentralt under skrapesjukeproblema på90-tallet.

Lindheim mener imidlertid at pro-sjektet «Friskere geiter» er noe langtmer enn hans stilling og noen stillings-brøker i sentralleddet.

- Dette handler heller ikke bare omå utrydde tre sjukdommer som erutbredt i den norske geitepopulasjo-nen. Effekten og resultatet av arbeidetfører til større fokus på hele miljø-komplekset rundt geita, og det er positivt, sier prosjektlederen.

Det startet med CAELindheim forteller at over 80% av

geitmelkbesetningene i Norge haddeCAE-viruset før prosjektet startet.Men det var først da det ble snakk omeksport av geitmelkprodukter, og densom ville importere stilte spørsmålom det fantes CAE i den norske geite-populasjonen, at det ble ordentligfokus på dette problemet. Etter hvertfant en ut at en også skulle ta med toandre sjukdommer som også var etalvorlig problem i geiteholdet noensteder – nemlig byllesjuke og para -tuberkulose.

Godt fornøydeTil nå har 213 geitebesetninger sanerteller startet sanering for CAE, bylle -sjuke og paratuberkulose. Ytterligere 75besetninger er foreløpig påmeldte forsanering i årene 2009 og 2010.

- Vi ligger således to år foran skje-ma, sier Lindheim og forteller at måleti 2005 var å ha sanert 200 besetningerinnen utgangen av 2010.

- Det er veldig trivelig å snakke medde fleste som har sanert. De uttrykkerstor tilfredshet med den nye situa -sjonen, både når det gjelder dyrehelse,dyrevelferd og ikke minst melke -produksjonen, forteller den engasjerteprosjektlederen. - Disse besetningenehar ikke problem med å fylle melke-kvoten sin, kan man si, legger han smilende til.

Det er etter Lindheims mening avavgjørende betydning for geitenæring-en i Norge at alle gode krefter går innfor at saneringsprosjektet også skalfortsette etter 2010, slik at en kan full-føre det gode arbeidet som er startet.Foreløpig vet en ikke om det stillesmidler til rådighet for det. Næringenbør gjøre det som står i dens makt forå påvirke at det skal lykkes å gjennom-føre slik sanering i alle besetninger. Utover de helsemessige og dyrevelferds-messige gevinster vil norske geite -produkter kunne oppnå betydeligekonkurransefortrinn både i inn- ogutland.

Få tilbakeslag Det er ingen garanti for at ikke en ellerflere av de tre sjukdommene på nyttkan dukke opp igjen, etter at en harsanert. Det mest kjente tilfellet i såmåte er kanskje en besetning i Ål iHallingdal, der det ble oppdaget para-tuberkulose etter at saneringsjobbenvar gjort.

- Det har vært noen få tilfeller hvoren har funnet en av disse sjukdom-mene etter sanering, men det er bare tobesetninger som har fått tilbakeslag forCAE og den omtalte ene for para -tuberkulose, sier Lindheim.

Han innrømmer at saken iHallingdal har vært en belastende sakfor prosjektet, men håper at problemetfor denne besetningen nå skal væreunder løsning.

- Kontakten er nå gjenopptatt ogbesetningen vil med stor sannsynlighetbli sanert på nytt i 2009, kan Lindheimfortelle.

Mange bra tiltakI Telemark har de satset hardt for åklare og friskmelde alle geitebesetning-ene i fylket innen utgangen av pro-sjektperioden. Men kjesentralen, somhar vært et sentralt tiltak for å lettesaneringsarbeidet i besetningene, erikke uten problem.

- Det at en tar inn kje fra flerebesetninger og samler de i en kjesentraløker sjølsagt risikoen for å dra inn nysmitte. Og det vil få større konse -kvenser ved at flere besetninger vilkunne bli rammet samtidig, om noegår galt. Likevel vil jeg understreke atjeg ikke kaster vrak på kjesentralen,men den gir større smittemessigeutfordringer til de som velger en slikløsning i forbindelse med sanerings -arbeidet, fastslår Dag Lindheim.

«Garasjegeita» – en utfordringI senere tid er det blitt mer vanlig at enskaffer seg noen få geiter, enten forhyggens skyld eller for at en ønsker å

Målet er å utrydde «de tre»


beite ned et begrenset areal som holderpå å vokse til med kratt. Det finnesogså besetninger som er opprettet for ådrive ren kulturlandskapspleie, noenfor å produsere kjøtt og vi har også fåttrene mohairproduksjonsbesetninger.Gjennom dette har også handel medlivdyr økt.

- Saneringsprosjektet tar mål av segtil å friskmelde hele geitepopulasjonen,ikke bare melkegeitene. Dersom vi ikkeklarer å få med alle øker sjølsagt farenfor resmitting. Potensialet for sane-ringsprosjektet er absolutt alle geiter ilandet, også de små besetningene mednoen få dyr, sier Lindheim. Og hanutfordrer NSG i samme åndedrag nårdet gjelder nettopp dette:

- Norsk Sau og Geit var med og initierte prosjektet – hva vil organi -sasjonen gjøre for å få full opp-slutning om prosjektet, få med også de som ikke leverer melk, spør DagLindheim.

Viktig med overvåking av tilstandenOm en skal klare å holde en frisk geite-populasjon, mener prosjektlederen atmelkeprøver vil være viktig med tanke

på å få indikasjoner på om de tre geitesjukdommene finnes i melke -besetninger.

- Men dette må følges opp med prøvetaking ute i besetningene når enfår mistanke om at noe ikke er som det

skal, mener Dag Lindheim. Han leggertil at TINE er innstilt på å fortsettearbeidet mot CAE, byllesjuke og para-tuberkulose også etter 2010.


Den nye prosjektlederen for «Friskere geiter», Dag Lindheim, viste stort engasjement forden oppgaven han har tatt på seg da han informerte Representantskapet i NSG om statusog framtidige utfordringer for prosjektet.

www.fk.no www.bruvik.no

Sørg for korrekt ventilasjon,unngå trekk og fuktighet.

Kontakt din FK i-mek selger for en god

handel.

VentilasjonVentilasjon


Smittsom klauvsjuke – fotråteer en smittsom sjukdom somgir betennelse i klauvene og ihuden i klauvspalten og kanføre til alvorlige halthets -problemer hos dyrene.Sjukdommen er vanligst hossau, men kan også rammegeit.

Bakterien Dichelobacter nodosussom forårsaker fotråte, er nå påvisti prøver fra geiter med symptomerpå fotråte i en besetning i Oppland.Sjukdommen er også påvist i engeitebesetning i Telemark, somhadde solgt dyr til besetningen iOppland. Veterinær instituttetarbeider med å få bekreftet diagno-sen ved å isolere bakterien ved dyrking og å karakterisere bakteriennærmere.

Sjukdommen håndteres som en

B-sjukdom også hosgeit, det vil si atsmittede beset-ninger blirpålagtrestriksjo-ner avMattil -synet.Kontakt -besetning-ene kart -legges, og detsettes i verktiltak for åbekjempe sjuk-dommen.

Vi oppfordrer alle geite-holdere til å være årvåkne og melde fratil Mattilsynet ved tegn til halthet ellerbetennelse i klauvspalten hos dyrene.Unngå unødig livdyrkontakt og værspesielt påpasselig ved eventuelt inn-kjøp av dyr eller annen kontakt. Værspesielt oppmerksom på halthet og sår

ved klauvene hos geitenei besetninger det

eventuelt taes inndyr fra.

For beskriv -else av symp-tomer på fotråte oghåndteringav sjukdom-

men hos sau,vises det til tid-

ligere artikler iSau og Geit.

Se også www.animalia.no,

www.nsg.no, www.vetinst.noog www.mattilsynet.no for merinformasjon om sjukdommen.

Annette H. Kampen,Veterinærinstituttet

Liv Sølverød, Helsetjenesten for geit

Fotråtebakterien påvist hos geit

Det er viktig å sikre familien og dyraVi har igjen fått høre ombrann i driftsbygning og dyrsom har omkommet, nå sist iTrøndelag hvor det omkom270 griser og i Østfold hvor 50sauer omkom.

Brannvarslingsanlegg har spart fleremenneskeliv og over 14.000 dyreliv,livet til over 30.000 fjørfe og verdierfor over 1,8 milliarder kroner desiste 10 årene.

I Gjensidige har om lag 40% avlandbrukskundene som har husdyr-produksjon installert brannalarm-anlegg.

- Men vi ser at det ikke er såmange blant småfeprodusentene

som har investert i brannalarm anleggenda. Vi oppfordrer alle de som eromfattet av påbudet til å anskaffealarmanlegg. Dette er den beste trygg-heten for deg, din familie og dyra dine,sier Knut Martin Glesne i Gjensidige.

- Alarmanleggkombinert med kontroll av det elek-triske anlegget på gården bør være påplass på de flestegårdsbruk, menerGlesne. Når vi i tillegg gir deg rabattpå 30% for alarm -anlegg og opp til 20%for avtale om kontrollav det elektriske

anlegget på gården, skulle dette væreoverkommelig for de fleste.

Ta derfor kontakt med din forsikringskontakt i Gjensidige for å få på plass disse viktige brann -forebyggende tiltakene og gjør det nå!


En vellykket paringssesong er grunnlaget for neste års resultat!Etter hvert som flere og flere benytterseg av semin vil det bli vanskeligere åholde styr på slektskap og unngå for tettinnavl. Slektskapet går fort ut over egenbesetning. Prøveværer i ringene blir fortnær beslektet med egne dyr selv om denkommer fra en annen besetning. De sombytter vær med naboen, eller kjøper kåraværlam fra den lokale ringen, vet kan-skje ikke at den aktuelle væren er ettersøster til mor til den som ble brukt i fjor.Dette er ikke noe stort problem på kortsikt, men på lengre sikt kan det bli veltett slektskap.

Det å regne ut slektskap manuelt er enomfattende jobb. Selv med komplettestamtre går en seg gjerne vill etter 3generasjoner. Det å se at det er en fellesbestefar kan være betryggende lite, menhva om bestefedrene er søsken, og i tillegg innavlet?

Mange har i dag skaffet seg Led-Saufor å ha oversikt over dette. Skal en ta

igjen vær av egen produksjon kan manenkelt slå opp hvor mange i besetningensom er beslektet og hvor nær. Dette kanogså gjøres på elite og prøveværer.Hadde det ikke vært greit med ei listeder alle søyene sto med værer sortertmed gunstigste først?

Hvis du anskaffer deg en PDA (enhåndholdt datamaskin), kan du putteden i lomma og ta den med i fjøset. Der kan du da slå opp aktuelle værerfor den søya som står akkurat nå. Værersom er mer i slekt enn du ønsker stårikke i lista, mens de beste står øverst,med indeks og navn. Er det elitesøye,ser du hvilken sæddose du skal brukeeller bestille. Når du går i fjøset å lurerpå hvem av de inseminerte som er ifare for å løpe om i dag, kan du ta oppPDAen og se under valget Paring. Dervil de som er paret for 16 til 19 dagersiden være merket, slik at du enkeltskal kunne følge disse opp. Står de,skriver du inn paringa der og da.

For mindre besetninger med få værer erdet også mulig å registrere paring medlesestav selv om denne ikke gir noenprioriteringer.

Led-Sau har vært brukt av sauebønderi 20 år. Det utvikles kontinuerlig forbest mulig å hjelpe saueholderen til ågjøre de beste valgene, og å arbeide såeffektivt som mulig både praktisk ogteoretisk. Programmet leser og skriverdata til de hjelpemidler som til en hver tid måtte finnes. Utviklingen styres og utføres av praktiske saueeiere.Vi programmerer gjerne inn tips fra brukere, ikke til neste år, men nå, hvis vi finner at tipset har allmen interesse.

På tide å legge papir og blyant til sidefor å ta i bruk ny teknologi?

Ring 62345005 for flere opplysninger,eller gå til www.lindholtdata.no og lesmer.

i AGROgruppen

Norilia ullstasjoner:

Harstad Ullstasjon tlf. 77 01 94 40

Førde Ullstasjon tlf. 57 83 42 13

Sandeid Ullstasjon tlf. 52 76 10 21

Forus Ullstasjontlf. 51 57 45 65

Gol Ullstasjon tlf. 32 02 98 37

Tynset Ullstasjon tlf. 62 48 25 18

Penger i Ull Ull av god kvalitet har en framtid – med ren norsk natur og positive naturlige egenskaper, har ulla de beste forutsetninger!

Vi jobber for å stimulere til bedre kvalitet for kundene og bedre priser til sauebonden. Etterspørselen på verdensmarkedet styrer markedsprisen, og det kan vi dessverre vanskelig påvirke.

Våre ullstasjoner har tett dialog med lokallaga til Norsk Sau og Geit. Vi kan bidra med informasjon og ulike statistikker som grunnlag for det videre kvalitetsarbeidet. Ta kontakt direkte eller via laget ditt.

Lever ulla til Norilia ullstasjoner og nyt godt av våre fordeler: - pristillegg på ull som tilfredsstiller krav til god ullbehandling- differensierte pristillegg på høstull som avregnes fra uke 1-24- personlig tilbakemelding på avregningen om eventuelle

kvalitetsfeil


I høst har mine bekjente, utentilknytning til landbruk, hørt omnoe av det jeg driver med - VMog NM i saueklipping og ull-håndtering fikk nemlig bred dekning i media. Det er ikke oftedet skjer, og attpåtil med positivtfortegn. Verdens beste saue -klipper ble Paul Avery fra NewZealand.

Norge er et lite land i mange sammen-henger, også når det gjelder saueholdog saueklipping/ullhåndtering. DaBjerkreim for 5 år siden søkte om og

fikk tildelt VM i saueklipping og ull-håndtering i 2008, var det mange somristet på hodet og tenkte sitt: - Bjerkreim er riktignok den kommu-nen i Norge med mest sau (15.000v.f.s.), har Norges desidert beste saue-klipper, Rolf Gravdal og har Norgeseneste ordfører med sau i ordfører -kjedet - men er det nok? Ja, det ertydeligvis nok, for bygda, med 2.500innbyggere og ingen hotell, tok utfordringen og klarte det med glans!

Næringslivet og folk fra hele regio-nen stilte opp med masse engasjementog innsatsvilje. I hovedkomitéen ogunderkomitéer var det til sammenengasjert 43 personer, og under selve

VM var det minst 1.000 personer isving. Anslagsvis har disse til sammenlagt ned 50.000 dugnadstimer. Da vardet flott at hele 40.000 tilskuere fantveien til Bjerkreim, selv om det var«mye vær». Pr. dato er ikke regnskapetavsluttet, men det er klart at arrange-mentet går i pluss.

Ikke bare maskinklippingVM har blitt arrangert med to til fireårs mellomrom siden 1977. I begyn-nelsen var det mest maskinklipping,men etter hvert har også grenenehåndklipping og ullhåndtering (1996)blitt en fast del av VM.

VM og NM i saueklipping og ullhåndtering 2008:

Bjerkreim klarte det med glans!

Deler av den norske VM-troppen. Fra venstre: Rolf Gravdal, Stina Bakkedal, Jorunn Vesterøy, Odd Kvalsvik, Jan Svindland, Per Nyhus ogTor Arne Olsen.

Fortsetter side 40.


Kundeservice: 62 49 77 00

B e s ø k v å r n e t t b u t i k k w w w . h u s d y r m e r k e . n oB e s ø k v å r n e t t b u t i k k w w w . h u s d y r m e r k e . n o

øremerkesystem• Norges mest brukte merke system for husdyr. • Formgivning og fleksibel spesialplast sikrer optimal sitteevne.• Laserpreging gir god lesbarhet i hele dyrets levetid.• Gjenbrukssikker lås. Patent nr. 304771.

Velegnet til merking

av lamCOMBI 2000®Mini37x33 mm. Veier kun 3,8 gram.

Fargeutvalg: rød, grønn, blå, gul,orange, grå, hvit og lakserød.

Bruk Combi Senior, Combi Junior ellerCombi Junior EID tang.

COMBI 2000®Små48 x42 mm. Veier 5 gram.

PAT øremerker

øremerker

Lite og lett merke i aluminium for sau og geit.

Leveres ufarget eller i fargene rød, gul, blå og grønn.

Lite og lett øremerke i plast spesi-elt velegnet for nyfødte lam og kje.Laserpreges.

Veier kun 1,8 gram. Størrelse 9 x 35 mm.

Fargeutvalg: rød, grønn, blå, gul,orange og grå.

Brukervennlig tastatur og display.Robust og vanntett.

NYHET! Panelantenne. Kan kobles til leseren og plasseres i vekter, drivganger o.l.

• Leveres med kort, lang eller begge antennetyper.

• Bakgrunnsbelyst grafisk skjerm.• Brukerprogram kan lastes inn. • Integrert med Led-Sau.• Tilleggsdata kan registreres i leseren.• Batterikapasitet for mer enn en dag.• Leser ISO 11784/11785 HDX og

FDX-B transpondere.• USB-overføring av data til PC.

Våre elektroniske merker produseres i Norge og er tilpasset norskedriftsforhold. Alle produkter er godkjent i henhold til gjeldendeinternasjonale standarder for elektronisk merking av husdyr, ISO11784/11785. Dette betyr at de fungerer i bruk med elektroniskevekter, avleserutstyr og installasjoner som følger standardene.

Pro Håndholdt leser

Svært lite og lett EID øre-merke for sau og geit.

• Vekt: kun 4,3 gram (inkl Mini tappdel).• Diameter: kun 23 mm.• FDX-B teknologi, 134,2 kHz.• Kombineres med Combi 2000® Mini

eller Små tappdel.• Laserpreges og programmeres med

dyreholds- og individnummer.• Patentert gjenbrukssikker lås.• Bruk Combi Junior EID tang.

2550 Os i Østerdalen

ww

w.PR

ESIS.no

Priser eks. mva. Varene vedlegges faktura med giro.

HHR 3000 Pro, med lang eller kort antenne . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 4.950,-

med begge antennetyper . . . . . . . . . . . . . . . . . kr 5.950,-

Bluetooth, tillegg kr 1.000,-Panelantenne . . kr 3.490,-

Patent nr 304771

Velegnet til merking

av lam

elektronisk merking

Sikker merking av småfeSikker merking av småfe


norske jentene alle med å ta medaljer.Stina Bakkedal tok bronse i den indivi-duelle konkurransen og sølv, sammenmed Jorunn Vesterøy, i lagkonkurransen.

Det utenomsportsligeI tillegg til konkurransene var det utro-lig mange andre tilbud og aktiviteterfor både store og små. Vi må selvfølge-lig trekke fram Norsk Sau og Geit sinstand i «Ullgadå», som var bemannetav Rogaland Sau og Geit og sentral -styret i NSG. Det var mange hyggeligefolk innom på standen og det ble livlighandel med de flotte t-skjortene tilRSG og NSG-fleecejakker. Hele 14 nyemedlemmer ble vervet!

Ellers var Bjerkreimsmarken detteåret et eldorado for de som samler påsaueeffekter. Undertegnede utvidetsamlingen med; sitteunderlag i ull,saueøredobber, lue med ører med ekteøreklype, den strikkede sauen Shaunog to ulike sauekopper.

Det ble også servert mye god mat,med eller uten sau som ingrediens, ogKari Traa holdt sitt løfte om å klippeen sau.

Som nevnt var det «mye vær» underVM. Flaks at det var mange traktorerpå VM-plassen som kunne brukes til åbardunere sirkusteltet med… Ta gjernekontakt med NSG hvis du finner

flagget vårt; det blåste nemlig vekk natttil søndag.

Hvis noe negativt skal trekkes frammå det være at det nesten ble i over-kant mye folk på lørdagen. Det varogså litt vanskelig å få med seg hvakommentatorene sa under konkur -ransene. Festene ble heller ikke heltsom forventet - litt mye folk og høylyd, etter lange dager i VM-hallen.

Kan vi håpe på ringvirkninger?VM og NM i saueklipping og ullhånd-tering har vært en braksuksess og allesom bidro til dette fortjener en varmtakk fra hele næringa. Bedre profileringskal vi lete lenge etter. Nå gjenstår det åse om arrangementet gir ringvirkning-er i form av mer interesse for saue -klipping i Norge og derav flere norskesaueklippere.

Det er et stort paradoks at vi i Norge,som vertsnasjon for klippe-VM, skalslite med å få tak i saueklipper til liv -sauen om høsten. Noe av forklaringenligger nok i at mange norske slakteribruker utenlandske klippere, som i nesteomgang gjør det vanskelig for norskesaueklippere som ønsker å satse på saue-klipping som yrke. Utmarks landetNorge, med relativt mye sau, trengermange gode, norske saueklippere!

Tekst og foto: Signe Dahl

Rolf Gravdal i aksjon med håndsaks.

Stina Bakkedal er bare 23 år og allerede enullhåndterer i verdensklasse.

Norge er det første ikke engelsk -talende land som arrangerer VM. Hele29 deltakerland med totalt 95 utøveredeltok, og det er ny rekord. Det blehentet inn rundt 2.700 jevne, fine lamtil konkurransene, også spælsau heltfra Setesdal.

Norge stilte med fire utøvere i VM;Rolf Gravdal (maskin- og hånd -klipping), Inge Morten Tronstad(maskinklipping) og Jorunn Vesterøyog Stina Bakkedal (begge ullhåndte-ring). I tillegg stilte Norge med mangedommere; Odd Kvalsvik, Jan Svind -land, Tor-Arne Olsen, Per Nyhus, SisselBerntsen, Asbjørn Ravndal og MaritKlevstuen. Bjørnar Bakken og EgilSvela var VM-kommentatorer.

Semifinaleplass med håndsaksMed respektable 14. og 15. plass, av 50deltakere i maskinklipping, kom dess-verre ikke «gutta våre» til semi finalene.Derimot kvalifiserte Rolf Gravdal seg tilsemifinalen i klipping med håndsaks, ogkom til slutt på en imponerende tiendeplass. Under den innledende runden ihåndklipping fredag kveld fikk vi forførste, men ikke siste gang oppleve atdet «kokte» i VM-hallen.

Medaljer til jenteneI ullhåndtering derimot overrasket de

w w w . h u s d y r m e r k e . n ow w w . h u s d y r m e r k e . n o

Avtalepriser på COMBI øremerker

2550 Os i Østerdalen

Ku n d e s e r v i c e : 6 2 4 9 7 7 0 0

Vi har samarbeidsavtale med Nortura og KLF-slakterieneBenytt deg av tilbudet som alle saue-produsenter får tilsendt i løpet av vinteren. Du oppnår svært gunstige avtalepriser påCOMBI 2000® ikke-elektroniske merker og

elektroniske merker.

ww

w.P

RE

SIS

.no

Avtalepriser på COMBI øremerker


Rolf Gravdal er en dreven konkurransemann som setter inn et ekstra gir mot sluttenav hvert heat.

Norgesmesterskapet:

Rogaland best

John Gerhard Håkull (midten) ble norgesmester i ullhåndtering, Janine Grimaas (t.v.)tok andre og Jorunn Vesterøy (t.h.) tok tredje plass.

Hele lørdag 4. oktober var VM-hallen reservert for norgesmes-terskap i saueklipping. Det varmasse publikum i hallen og 44deltakere i NM er rekord.

Hvert år arrangeres NM i to ulike disipliner; maskinklipping og ullhånd-tering. I maskinklipping konkurreresdet i klassene: åpen, senior (klipperopp til 200 dyr/dag ), mellom (klipperopp til 100 dyr/dag) og junior (klipperopp til 50 dyr/dag). I ullhåndtering erdet bare en åpen klasse.

Sindre Myhrsveen fra Fåvang vantjuniorklassen, Mathias Snerle fra Vågåvant mellomklassen og Kjetil Rødlandfra Vaksdal vant seniorklassen. Hele 28 deltakere i «lavere» klasser viser at detrekrutteres nye klippere i Norge.

I åpen klasse vant hjemmefavorittenRolf Gravdal, Bjerkreim med to poengsmargin. Han befestet sin posisjon somNorges beste saueklipper med sintiende norgesmestertittel. Han sikretseg også deltakelse i VM i Wales i 2010.Neil Perry, Klepp og Børge Høiland,Helleland tok henholdsvis andre ogtredje plass.

I ullhåndtering var det en hoppendeglad John Gerhard Håkull, Skjold somvant og sikret seg dermed plass til VMi Wales. Janine Grimaas, Vikedal og

Jorunn Vesterøy, Førresfjorden tokhenholdsvis andre og tredje plass.

Fullstendige resultatlister fra NMog VM finnes på www.vm2008.no

Det vil også bli lagt ut bilder og resul-tater på www.nsg.no

Tekst og foto: Signe Dahl

Suevia drikkekar modell 10P som kanbrukast til både hest, storfe og småfe!720-100.0010 Plastdrikkekar medforsterkningsplate av stål. Eineståandegod kvalitet og lett å halde reint. Vass-tilførselen er ovanfrå. Vassmengda kanlett regulerast. Kr 300,00.720-100.0020, same drikkekaret men

med skål av emaljert støypejern, kr 405,00.

720-100.0370, Suevia drikke-kar modell 370, for kalv, sau,geit og hund. Heilemaljertdrikkeskål med lettgåande røyr-ventil. Karet er plassbespa-rende fordi det kan plasserasti eit hjørne, der det står stødigog godt. Kr 390,00.720-131.0152, Festebøylar for1" - 1½” rør. Kr 22,00 pr. stk.

720-100.0350, Suevia modell350, heilemaljert flottørdrikkekarfor sau. Svært solid utførelse.Kr 680,00.

210-5070, Saltsteinholdar isolid plast, med oppbygderiller i botn slik at fukt ikkjetærer på steinen. Kr 45,00.

406-20148, Solidsaltsteinholdar, svart,heilemaljert, kr 218,00.

720-100.0130, Suevia

drikkekar modell 130P.Drikkeskål i plast medflottørventil. Deksel irustfritt stål. Karet haruttappingsplugg i bot-nen. Enkel justering av

vassnivået og ½" tilkobling frå venstre el-ler høgre. Passar for følsomme dyr: hest,sau, kalv og hund. Kr 422,00.

Me har koblingane du treng for opplegg av vatnmed blå røyr, rustfrie røyr og med svarte plastrøyr.

363-3257, Kraftig forkar forsau, bredde 23 cm, høgde12/21 cm, tek 6 liter. Djupnaer tilpassa det optimale forsau og kalv. Kr 60,00.

Spar pengar - kjøp kvalitets røyr og drikkeutstyr for sjølvmontering.

Suevia blå plastrøyr

For vatn i fjøs.Enkelt å snitta,

rustar ikkje. No kan du spara

pengar!

Universalrøyrskål med tape.

Røyrskål av fukt og vassavvisende steinull på-lagt armert alufolie med sjølvklebande overlapp.Den spesielle strukturen på steinulla gjer at denlett kan formast rundt bend og oppheng.Isolasjonstjukkelse 20 mm. Lengde 1 m.024-9412633, Innv. diam. 22 mm (½"), kr 33,00.024-9412634, Innv. diam. 28 mm (¾"), kr 37,00.024-9412635, Innv. diam. 35 mm (1"), kr 40,00.

Røyrisolasjon

720-103.0891, ½" røyr, kr 19,00 pr. m.720-103.0892, ¾" røyr, kr 29,00 pr. m.720-103.0893, 1" røyr, kr 40,00 pr. m.(leverast i 2 eller 4 m lengder.)

Plaststrimmelport

Du kan verna dyra dine mot kulde og trekk ved å monteragjennomsiktig plaststrimmelport, i beste og gjennomprøvde UV-behandla kvalitet, som heller ikkje vert gul av sollyset.Den blir levert i to tjukkelsar:3 mm tjukk, breidde 30 cm, kr 69,00 pr. m.Rull på 25 m, kr 1700,00.2 mm tjukk, breidde 20 cm, kr 30,00 pr.m.Rull på 50 m, kr 1400,00.Vi har høvande opphengsskinner i rustfritt stål for begge typar.

Velvære for husdyra - Trekkfrie fjøs!

Ventilasjonsnetting WB 90 og WB 65.

Grøn eller grå ventilasjonsnetting som re-duserar luftgjennomgangen med 90 eller65%. Leverast i breiddene 100, 150 og200 cm.WB90, kr 42,00 pr. m².WB65, kr 48,00 pr. m².

Fôrkar og saltsteinholdarar

Røyrdeler

363-32460, Solid forkar medpropp i botn. Bredde 33 cm,høgde 33,5/20 cm, kapasitet9 liter. Kr 110,00. (Kan leve-rast med rist)

Saltsteinholdar i plast eller rust-fritt stål for 2 kg steinar.890-218040, plast, kr 28,00.890-218020, rustfritt, kr 59,00.

159-020, Standard drikkenippel ½”, for sau oggris. Regulerbar vassmengd. Bitedel av rust-fritt stål, armaturdel av messing. Kr 38,00.

371-128, Knarrhult`s

flottørdrikkekar for sauog geit. Karet er lagaav glassfiberarmertplast og rustfritt stål og

har røyrgjennomgang for sirkulasjon.Breidde 39 cm, djupn 30 cm. Kr 1500,00.

Smittevern!

Slicker overtrekk-støvel. Lett å stigenedi med fottøy.Kan vaskast på100 °C. Kr 298,00

380-260643, Eingangs overtrekk-støvel med strikk øverst og kraftigstrukturbotn. 20 par/pk, kr 160,00.380-260645, Låg overtrekksko. 50par/pk, kr 50,00.

Pudderfrie latex hanskar. Str S, M, L, XL.100 stk/pk, kr 77,00.380-260725, Fødselshanske lang med hals-reim slik at den kan festast rundt hovudet.50 stk/pk, kr 160,00.

Fødselsfrakk av PVC belagt stoff, kr 240,00Drytex fødselfrakk:m/kort arm 495,00.m/lang arm, kr 595,00.

Førebu våren no!

210-2040, Plastventil, kr 3,00.043-GL22, Hylse med gjenge, kr 1,00.

Rimelege lammebarar med ventil!

210-1080, Lammebar-bøtte av solid plast med5 smokkar! Leverastkompl. med skrunippel,smokkar, lokk ogplastoppheng. Kr145,00.

210-1120, To-deltlammebar 2 x 5 liter med6 smokkar m/plastventil. Kr 150,00.

Unngå spill av mjølk!Sundbitne smokkar fører ikkje til at mjølka renn ut.

000-2015, Spar-bar 11 l med 6 smokkar kompl.med galv. stativ. Kr 535,00.Super lammebar med 2 håndtak, (utan stativ)med 5 eller 10 smokkar:000-2026.5, 20 l, m/5 smokkar, kr 505,00.000-2026.10, 20 l, m/10 smokkar, kr 705,00.000-2034.5, 28 l, m/5 smokkar, kr 552,00.000-2034.10, 28 l, m/10 smokkar, kr 752,00.000-2055.5, 45 l, m/5 smokkar, kr 675,00.000-2055.10, 45 l, m/10 smokkar, kr 875,00.000-2075.10, 65 l, m/10 smokkar, kr 965,00.

Lag din eigen lammebar.

Enkel Super Lammebar består av: 2 delt smokkholdari plast, gulbrun lammesmokk, slange og botnventil.Monter smokkholdaren over væskenivået ibehaldaren. Botnventilen/tilbakeslagsventilen gjerat lammmet lett får mjølka opp i smokken.

1241-6312, Rensekost forlammebarslange, kr 35,00.

Mjuk lammesmokk!

Får du ikkje lamma til å suga avdenne tynne, sensasjonelt mjukesmokken, så er dei “stokkdaude”. Den kan også monterasti skrunippel 210-2000.

210-3066, Supersoft smokk, kr 8,00.210-4100, Mjuk mjølkeflaske m/skala, 500ml, med supersoft smokk, kr 38,00.

125-BB827, Braden pelletsflaskemed pellets-smokk til små kje oglam, Kr 180,00.127-6007, Pelletes småfesmokk.Kr 35,00.425-94LN, Småfesmokk for mjølkfor Braden flaske. Kr 20,00.

210-2000, Skrunippel m/ventil, kr 12,50.540-162, Mjuk latex smokk, kr 11,50210-3060 Slitesterk raud smokk, kr 7,00.

425-92, Svart flaske-smokk med flipp.Mjuk og slitesterk gummi. Kr 11,00.

780-120019, Ekstra mjuk flaskesmokkfor lam. Den "gode gamle". Kr 6,00.

540-15, Raud, mjuk lammesmokk medskrukork for å montera direkte påbrusflaske. Kr 14,50.

Flaskesmokkar:

780-120004, Gulbrun lamme- og kjesmokk, kr 5,00.210-3080, Slitesterk raud lamme- og kjesmokk, kr 5,00.

127-5004,35, Enkel Super Lammebar 35 cm, kr 40,00.127-5004.45, Enkel Super Lammebar 45 cm, kr 42,00.127-5004.60, Enkel Super Lammebar 60 cm, kr 46,00.(Smokkane 780-120004 og 210-3080 høver til desse.)

415-4023/99, Bambli Truss, framfalls-

bandasjen med mange føremunar:

1. Inntil 25 cm lengdejustering.2. Inntil 15 cm livreimjustering.3. Store snøgglås av plast.4. Alle syingar impregnert mot råte.5. Laga av vevd nylonreim, impregnert mot råte.6. Kan brukast på alle saueslag.7. For å hindra gnagsår er det rundt reimanebak påsydd mjukt lær.8. Dyrlegar tilrår bruk av Bambli Truss.Kr 235,00.

415-4029, Mageband for sau, to-tallengde 160 cm, breidde 40 cm,med 4 lærreimer for stramming.Bandet er laga av vasstett,pustande, stabilt og slitesterktspesialstoff. Kr 245,00

Trur du på flaks i 2009?

Løysinga for deg som trur at:Kontroll gjev større forteneste!363-2785, HK drektigheits-apparat for sau, no med nyteknikk og nytt design! Vår storesalgssuksess i ei lang årrekkjehar fått nytt hus som beskyttarmot fukt. Levert for drift medvanlig batteri. Kr 2775,00kompl. m/spiralsonde og batteri.

Ein kan snøgt og lettvindt slå fast om sauen erdrektig eller ikkje.

EasyFix - plastklavemed rustfri lås utan bevege-lege delar. Farge raud, blå,gul, grøn, orange og kvit.Småfeklave kr 25,00.Storfeklave kr 60,00.(Prisane er uten bjølle.)

126-441004, NJ Phillips doseringssprøyte 20 ml.Innfyllingsmengden er trinnlaust regulerbar frå 0 -20 ml, med 1 ml gradering på sylinderglaset. Sprøytaer av metall og ventilane er lett tilgjengelege forreingjering. Leverest med 1,5 m slange med fjørersom hindrer for stor bøy og 2,5 l væskebeholdarmed reimar og olje. Kr 740,00.

259-3030, Henke Drench Matic do-seringssprøyte 30 ml m/1,5 m slan-ge. Innfyllingsmengden er trinn-laust regulerbar frå 0 - 30 ml, mar-kering for kvar 2,5 ml. Kr 435,00.259-30552, Ryggtank 2,5 l m/ rei-mar og kork kr 135,00.

Doseringssprøyter

371-25, Knarrhults varmgalvaniserte klippekrakk.Krakken vippast enkelt opp til rett arbeidshøgde. Ein løftarberre 25 % av dyrets vekt. Høgda på krakken er 60 cm.Dyret låsest enkelt fast. Kr 4500,00 + frakt.

Me sender deg varene fraktfritt (med få unnatak) når du tingar for minst kr 1800,00 + mva.Alle nemnde prisar er utan moms. Sjå vår nettbutikk www.nessemaskin.no eller be omkatalogar slik at du kan kjøpa rasjonelt og spara pengar i ei tid då det verkeleg trengst.

Klippekrakk

Nessane, 6899 Balestrand.

Tlf. 57 69 48 00, fax 57 69 48 01,

www.nessemaskin.no


OrganisasjonsnyttArrangementskalenderNedenfor følger en oversikt over viktige arrangement hvor NSG er involvert:

Styremøte i NSG i Oslo-området 12.12.08

Styremøte i NSG i Oslo-området 10.-11.02.09

Styremøte i NSG i Stjørdal 23.03.09

Representantskapsmøte i NSG i Stjørdal 24.03.09

Landsmøte i NSG i Stjørdal 25.-26.03.09


Styremøte i NSG i forbindelse med geitedagene (øst) August/september 09

Styremøte i NSG på Gardermoen 20.10.09

Representantskapsmøte i NSG på Gardermoen 21.-22.10.09


Medlemssituasjonen i lagetI begynnelsen av november haddeNSG 12 162 medlemmer. Det er ennedgang på bare 2,5%. Det er vervethele 224 medlemmer (27 av disse harikke betalt enda). Beste verver har vervet hele 26 nye medlemmer!Vedkommende vil bli behørig belønnetog presentert etter nyttår.

NM i saueklipping2009I sommer ble potensielle arrangørerav NM i saueklipping 2009 bedt omå søke om å få arrangementet.Interessen har dessverre ikke vært såstor, men det ser nå ut til at det kanbli NM i Steinkjer høsten 2009. Vi vilkomme tilbake med mer informasjonom dette senere.

Saker til landsmøtetSaker som skal behandles på Landsmøteti NSG 25.-26. mars 2009 må være styreti hende minst åtte uker før møtet, dvs.

seinest 27. januar 2009. Styret i NSG,representantskapet og fylkeslagene harrett til å fremme saker. Saker fra lokal-lag må ha tilråding fra fylkeslaget.

Prosjekt «Snu sauen», for å kartleggeutbredelsen av smittsom fotråte, kom somkjent i gang i turbofart og har, når detteleses, pågått i 2 måneder. I denne perio-den skal det være snudd 150-160.000 dyr. I Rogaland er det da snakk om at rundt85% av dyra er kontrollert. ProsjektlederBjørn Høyland er meget godt fornøydmed framdriften og måten arbeidet utføres på. På det meste har det vært 39inspektører + hjelpeapparat i sving sam -

Friske føtter sikret finansiering til startfasen

Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk(t.h.) og NSGs styreleder Ove Ommundsenkunne i oktober takke hverandre for fellesinnsats mot smittsom fotråte i Norge.

satt i verk kontroll etter varslet mistankefra besetningseiere.

Kartleggingsprosjektet «Snu sauen» eren del av det landsomfattende prosjektet«Friske føtter». Dette er et flerårig prosjekt som, i tillegg til kartlegging avsmittsom fotråte i Norge, også beskriverplaner for sanering av sjukdommen ogvarige tiltak for å hindre spredning og nysmitte. Det overordnede målet er å blikvitt smittsom fotråte igjen i Norge. Det er ikke til å legge skjul på at det harvært knyttet stor spenning til å få finansi-ert en slik storsatsing. Årlig kostnads -ramme for «Friske føtter» er nemlig rundt40 mill. kroner, hvorav 11,5 mill. er saue-holdernes egenandel. Etter at det harvært rettet henvendelser til faglagene ogStaten, ble disse i slutten av oktober enigeom en finansieringsløsning med foreløpigtilføring av 18,6 mill. kroner fram til 1. juli2009. Det er videre gitt føringer for atvidere finansiering av prosjektet skal tasopp i de kommende jordbruksforhand-lingene. Av de 18,6 mill. er 4,6 ledige jordbruksavtalemidler, mens de resterende14 er foreslått finansiert gjennom øktomsetningsavgift i 2009.

Lars Erik Wallin

tidig og rekorden er 8.000 dyr på en dag.I gjennomsnitt har nivået ligget på 500 dyrpr. arbeidslag pr. dag. Det er helt klart atdette omfattende opplegget ikke haddelatt seg gjennomføre uten stor velvilje ogegeninnsats fra saueholdernes side. Detteviser en næring med stor vilje til innsats ogdugnadsånd når det virkelig gjelder.

Når inspektøren fatter mistanke omfotråte på et dyr blir dette satt til side.Mulige tilfeller blir så varslet til Mattilsynet,som tar ut prøver i besetningen. Disseprøvene blir analysert hos Veterinær -instituttet (VI) i Oslo. Når dette skrives erdet fra VIs side bekreftet fotråte i 210besetninger i til sammen 6 fylker(Rogaland, Hordaland, Vest-Agder,Telemark, Buskerud og Oppland). Det erkun i Rogaland og delvis Agder-fylkenedet hittil har vært gjennomført en systematisk gjennomgang, mens arbeideter startet opp i Buskerud og Telemark. Depositive tilfellene i de øvrige fylkene harvært avdekket gjennom at Mattilsynet har


GranskingstilskuddBukkeringene får i år utbetalt til sam-men kr 206.700,- i granskingstilskudd.Denne utbetalingen er fordelt på 65bukker i 15 bukkeringer. Krav for å fåutbetalt tilskudd er at ringen må væreaktiv. Det stilles også krav til at bukkendet utbetales tilskudd for var i live daden fikk sin første indeks. Til sammen -ligning ble det i 2007 utbetalt fullt tilskudd for 101 bukker, til sammen kr 310.150,-.

Ny organisering av geitavlenEt notat om ny organisering av geit -avlen er sendt ut på høring til alle fylkeslag, avlsutvalg og bukkeringer.Bakgrunnen for ønske om ny organise-ring er at bukkeringene ikke lenger erlike sentrale i arbeidet med å skaffeavlsmessig framgang som før. Dette

skyldes at det blir færreringer og færre medlem-mer pr. ring. Grunnentil at medlemmertrekker seg ut avbukkeringene ersom regel i forbin-delse med saneringtil friskere geiter.Høringsnotatet kanlastes ned fra internettpå NSG sine nettsiderwww.nsg.no Notatet liggerunder menyvalget Geit.Høringsfristen er 20. november.

Fagrådet for GeitI Fagrådet for Geit ble det 17.10. tatt oppat vektgrensa for kjeslakt ble hevet fra 3,5kg til 5,0 kg ved siste jordbruksavtale. Detviser seg at denne endringen ikke er

forankra i næringa, og denhar skapt reaksjoner

både fra produsenterog slakterisamvirke.Fagrådet for Geithar derfor bedtstyret ta sakenopp med avtalepartene i

sammenheng medjusteringsforhandling-

ene i høst. Neste møtei Fagrådet for Geit vil

avholdes 10. og 11. desember.

KåringKåringssesongen er nå avsluttet. Det eri skrivende stund kåret 366 bukker i2008. Kåringsreglement for 2009 vilutarbeides i Fagrådet for Geit i god tidfør kommende kåringssesong starter.

Avlsnytt geit

Julegaver med NSG-profilKontakt Even Olsen i sekretariatet (tlf. 23 08 47 74) dersom du er interessert i å kjøpe julegaver el.lign. med NSG-profil. Vi har følgende produkter for salg:

Hvite eller fargede saueskinn kr 800,-

Kjeskinn og høstkjeskinn kr 300,-

Geiteskinn kr 400,-

Svarte vind- og vanntette fleecejakker m/ logo kr 450,-

Beige caps med logo kr 100,-

Beige T-skjorte m/ logo (dame og herremodell) kr 100,-

Grå T-skjorte m/ logo (barnemodell) kr 70,-

NSG-kjeledresser (str. 48-64) kr 500,-

Alle priser er inkl. mva. I tilleggkommer porto. Du kan se bilder avproduktene påwww.nsg.no


Representantskapet var samlettil høstmøte på hotell Opera iOslo 22.-23. oktober. Førstedagen var et rent fagmøte dergeiteholdet i Norge og fotråte -situasjonen ble diskutert.Hovedsaken 2. dag, og som skapte størst engasjement, vardiskusjon om salg av Parkveien71. Styret fikk flertall for sitt forslag om å selge bygården somlaget har hatt som sitt faste kontorsted de siste 50 åra.

- Antall liter innveid geitmelk til melkemottaka til TINE har holdt segforbausende stabilt på ca. 20 mill. literetter tusenårsskiftet. Derimot er antallbruk med geit blitt halvert de siste 20åra, sa styremedlem Ingrid Arneng

som innledet den oppsatte fagseansenom geiteholdet i Norge som var sattopp som hovedtema den første møte-dagen.

Må mobilisere for geitaFlere av representantskapsmedlem-mene sa at nå er det stor fare for at fag-miljøet på geit smuldrer opp, i mangeområder, dersom det blir færre geite-bønder enn det er i dag.

Styreleder Ove Ommundsen tok, isin tale til representantskapet, til ordefor gratis geitmelkkvote til de som vilstarte med geit.

- Dette gjør jeg for å provosere tildebatt om de forestående jordbruks-forhandlingene, sa Ommundsen.Innspillet skapte en viss debatt. Defleste var opptatt av at både nye og etablerte produsenter må behandleslikt. Dvs. at alle bør betale for mjølke-kvoter de får tildelt. Men at det er rom

for nye geitebruk var det stor enighetom.

Ny organisering av geitavlen- Skal vi klare å forsvare bruken avmidler i geitavlen må vi ha en betydeligforbedring i avlsframgangen, sa avlssjefThor Blichfeldt da han presentertehøringsforslaget til ny organisering avgeitavlen. Dette var tidligere sendt allefylkeslaga og bukkeringene, samt dedirektevalgte geiteholderne i represen-tantskapet. Høringsfristen er satt til 20.november. Målet er at den nye avls -planen skal gjelde fra 1. januar 2009.

«Friskere geiter»Dag Lindheim fra prosjektet «Friskeregeiter» orienterte om status for sane-ringsprosjektet. Lindheim overtok somprosjektleder i februar etter Nils Leine,

Representantskapsmøtethøsten 2008

Fortsetter side 48.


Minirundballepresseog utstyr kjøper du fra

Miniballespesialisten Tlf: 994 14 572

Faks: 38 37 67 10

Gjeterhund NM 2008DVD med de 6 beste hundene fra finalen.Andre hunder på bestilling.Pris pr. DVD kr 200,- + porto

Sara Nilsen 47 64 29 52 /[email protected]

Vi vil ønske alle våre gamle og nye kunder

ein riktig God Jul og eit

Godt Nytt År.

Vi ønsker alle våre lesere og samarbeidspartnere ei riktig god jul og et godt nytt år!

Jeg heter Amund Olav Rusten, og er 7 år og bor i Lom. Sender inn bilde av væren«Gudmund». Han har gått på beite sammen med kollega «Torlaif», og fjordingen«Stikle Jarl». Hesten og de to værene har blitt helt avhengig av hverandre. Jeg og søstera mi Anne-Mari, leker oss mye med værene og hesten. De er kjempesnille!

Mvh Amund Olav Rusten (med hjelp av Anne-Mari)


som hadde jobbet med denne sakensiden 2001.

- Hva vil NSG gjøre for å få med iprosjektet også de geiteholderne somikke leverer melk, spurte Lindheim.Han sa at han ikke ventet et svar fraRepresentantskapet der og da, menhåpet at organisasjonen ville engasjereseg i dette problemet.

Stor aktivitet på produkt -utviklingSom siste punkt under fagmøtet omgeit var en orientering om produkt -utvikling, marked og eksport av geit-melkprodukt av Knut Erik Grindakerfra TINE. Han sa at det er lenge sidendet har vært strammere mellområstofftilgang og produksjon/salg enndet det er nå.

- Vi må øke anvendelsesgraden avgeitmelka. Kaseinystinga må erstattesav andre anvendelser. Dette vil ogsåbedre lønnsomheten. Mikrofiltreringav geitmelk har høy prioritet, saGrindaker. Han viste ellers til sværtpositive prognoser for produksjon ogeksport av Snøfrisk.

FotråtestatusLeder for avlsrådet for sau og prosjekt-leder for «Snu sauen», Bjørn Høyland,oppdaterte Representantskapet om hvasom hadde skjedd når det gjaldt fot -råte, fra starten og fram til nå i sluttenav oktober.

Pr. 23. oktober var det analysertprøver fra 237 besetninger, 146 av dissehar fått konstatert at de har fotråte -smitte i sin besetning. De aller flestefinnes i Rogaland, mens det i Buskerudoppdages stadig nye tilfeller, etter somflere besetninger blir undersøkt.Fotråte er nå konstatert i følgende fylker; Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Telemark, Buskerud ogOppland. I tillegg er det flere beset-ninger i Aust-Agder der det skal væresterk mistanke om sjukdommen.

- Dersom vi hvert år må fotbade allede ca. 15.000 sauebesetningene vi har ilandet vil det tilsvare en årlig kostnadpå ca. 240 mill. kroner, kunne Høylandfortelle deltakerne på Representant -skapsmøtet. Med det mente han vel å siat denne sjukdommen bør vi ha sommål å bli kvitt.

NSG selger Parkveien 71- Styret har i lang tid vært opptatt avhvordan en skal forvalte kapitalen i

Leder av Sør-Trøndelag Sau og Geitfremmet følgende forslag som fikkenstemmig støtte fra Representant -skapet i NSG:

«NSG starter kronerulling for å etablere et fond for å sikre beite -

retten i utmark. Det vises i densammenheng til de problema somKåre Kleiva og Eli Dørum er kommet opp i.

Saken oversendes styret for viderearbeid og for å utarbeide statutterfor fondet.»

NSG. Kapitalen vår er bundet i fasteiendom og gir liten eller ingen avkast-ning. Vi ønsker å bruke avkastningentil beste for laget. Og da kommer viikke utenom salg av Parkveien 71, sastyreleder Ove Ommundsen i sin taletil Representantskapet.

Styret har ellers lagt følgende tilgrunn for sin innstilling til Repre sen -tantskapet: I arbeidet fram mot en salgs-prosess har styret vektlagt spørsmåletom det er rett ressursbruk for NSG, medtunge organisasjonsmessige og fagligeoppgaver, å drive eiendomsforvaltning.Styret er også opptatt av hvordan NSGpå best mulig måte kan imøtekommebehovet for en mer rasjonell og tids -messig kontorløsning i framtiden.

Etter en times diskusjon vedtokRepresentantskapet at bygården iParkveien 71 skal selges og at en fram-tidig renteavkastning av den frigjortekapitalen kan brukes til organisasjo-

nens beste. Fjorten representanterstemte for salg, 7 mot, mens én stemteblankt.

Dermed er ca. 50 år som eier avegne kontorlokaler forbi. Det er fort-satt uavklart hvor NSG sitt sekretariatskal lokaliseres – om det fortsatt blir iOslo, men da i leide lokaler, eller omkontoret vil bli flyttet ut av hoved -staden.

Mange sakerSom vanlig blei tida knapp i forhold tilalle sakene som stod på sakskartet formøtet. Postene om «Forberedelser tiljordbruksforhandlingene», «Oriente -ring om lagsarbeidet», «Organisa -sjonsopplæring», «Dyrevelferd», «Rov -vilt» og «Åpen post» ble gjennomgått,men ikke alle disse postene fikk en tidtil å drøfte like grundig.


STREKKMETALL TIL SAUNorsk kvalitet, galvanisert

Beste kvalitet, til beste priser!

4355 Kvernaland - Tlf. 51 48 55 62 - Fax. 51 48 77 94

Platetykkelse: 3,0 + 3,5 eller 4,5 mmHullåpning: 15 x 38, 17 x 38 eller 19 x 40 mmPlatelengder på lager: 160 – 300 cm

Vi leverer:Løse plater, (til deg som har trevirke selv)Som byggesett, (vi lev. imp. plank, m/festemidler)

Sveiset på stålrammer, (med 3,5 mm plater)

Vi sender over hele landet, på billigste måte.(leverer selv i Sør-/Vest-Norge, med egen bil)

Kronerulling for beiteretten

FATLANDGJESTAL ULL ASP.B. 90, HUSØY, 4299 AVALDSNES

Fatland Gjestal Ull, Karmøy Tlf. 52 84 30 15Fatland Gjestal Ull, Jæren Tlf. 51 66 93 93Fatland Gjestal Ull, Lofoten Tlf. 76 08 00 72

Året 2008 nærmer seg slutten, og det er utrolig hvor fort etår går. Først skal vi ta oss tid til julefeiring og en etter -lengtet liten juleferie for alle som jobber på ullstasjonene. Høsten og vinteren er den mest hektiske tiden på året foross, og da skal det bli godt med noen dager fri slik at vi erklare til å klasse mest mulig ull også i tiden framover.2008 har vært et år preget av økonomiske nedgangstiderbåde i Norge og ikke minst i resten av verden. Dette harpåvirket interessen for kjøpere av norsk ull, men heldigvishar en svekkelse av den norske kronen i oktober/november hjulpet oss noe. Det betyr at året totalt sett vil blinoe bedre enn først forventet.

Vi har i løpet av høsten inngått en fornyelse av avtalenmed Norsk Sau og Geit om innsamling av ull. Dette ermed på å sikre de lokale lagene sin økonomi, i tillegg til atvi ønsker at alle som vil skal ha en mulighet til å levere ullasi til Fatland Gjestal Ull AS. Det er viktig å huske på atlokallagene må være med på å bidra til innsamlingen av ullfor å få rett til innsamlingsgodtgjørelsen.Husk at alle lag som samler inn ull til oss får 85 øre pr. kg iinnsamlingsgodtgjørelse.

Det er som sagt en travel tid, og vi prøver så godt vi kan åfå ut alle oppgjørene så fort som mulig. I perioden desember og januar kan det nok gå litt lenger tid enn vanlig med oppgjørene, men vi håper på forståelse fordette. Med så mye ull som kommer inn på en gang, gårdet litt tid med både innlessing og sortering, men vi står påså godt vi kan for å bli ferdig på raskest mulig måte.

Vi ser fram mot et nytt år med nye utfordringer og lyseretider. Kvaliteten på både kjøtt og ull har vært bra dennehøsten, og forhåpentligvis er det et bra tegn på at det legges ned mye godt og fornuftig arbeid i saueholdet rundtomkring i landet. Det er viktig for å opprettholde næringen!Dersom det er spørsmål om levering, eller andre tingangående ull, ta kontakt med en av Fatland Gjestal Ull ASsine ullstasjoner.

Ansatte i Fatland Gjestal Ull AS vil med dette takke alle som har levert ull til oss, og ønske alle våre leverandører en riktig god jul og alt godt i det nye året.

GOD JUL OG GODT NYTT ÅR !

Kampanje på DeLaval lam- og kjefôrer

Ta kontakt med Felleskjøpets salgskonsulent for mer informasjon

Kampanjen gjelder til 31. desember 2008

Pulverautomat for effektiv oppfôring av lam og kjeOpp til 8 smokker

FORDELER:- Arbeidsbesparende Ikke avhengig av faste fôringstider, automaten henter, mikser og tildeler melka hele døgnet

- God fôringsøkonomi God og jevn tilvekst, friskere lam og kje

- Sparer pulver Meget nøyaktig pulverdosering

Priseksempel (eks m.v.a)Automat med 4 smokker inkl. montering:

Kr 32. 906,-

-

•


Buskerud Bondelag har, sammenmed blant andre Buskerud Sau ogGeit, satt i gang et redningspro-sjekt for saueholdet i Buskerudfylke. Hovedmålet for prosjekteter å øke antall produksjonsdyr fra35.000 til 40.000 i løpet av fire år.

Prosjektet settes i gang med bakgrunn iat det har vært en stor nedgang i saue-tallet i Buskerud, samtidig som det er en betydelig underdekning av norsk -produsert lammekjøtt i markedet.

Støtte fra mangeEi samla næring står bak prosjektet, oger representert i ei oppretta styrings-gruppe for prosjektet. Det er BuskerudBondelag som er prosjekteier og prosjektleder er Eldor Bjerke.

Prosjektet er finansiert med 1,4 mill. kroner fra Fylkesmannen iBuskerud, Buskerud fylkeskommune,Nortura, Foss Gård og BuskerudLandbruksselskap.

SnorklippingDen offisielle åpningen av «40.000 på4», som prosjektet er kalt, ble foretatt av

landbruksdirektøren i Buskerud, AstridAass på Buskerud Sau og Geit sitt årligehøstmøte. Landbruksdirektøren stod forsnorklippingen, som for anledningenvar en ulltråd, for å symbolisere at prosjektet var i gang. Det var satt av godtid i møtet til gjennomgang og drøftingav prosjektet.

- Det å være bonde blir et av de treviktigste yrkene i verden, sa Astid Aassog siterte Øystein Dahle som har understreket hvor viktig det vil være åprodusere mat i framtiden.

Skal snu utviklingenI Buskerud har nedgangen, både i antallvinterfôra sauer og bruk med sau, værtstørre enn i landet for øvrig. Fra 2001til 2007 har antall bruk med sau gåttned fra 809 til 603 og antall vinterfôrasøyer er redusert fra 41.700 til 35.100.Særlig de to siste åra har nedgangenvært stor.

- Årsaken til denne utviklingen skyldes flere forhold, men mye av for-klaringen ligger i økende rovdyrpro-blem, interessekonflikter blant grunn -

eierne når det gjelder utmarka, lovpå-lagte og sjølpålagte krav til dyreholdet,urasjonelle sauefjøs og generelt dårligøkonomi i landbruket er nok hoved -årsaken, sa prosjektleder Eldor Bjerkeunder presentasjonen av prosjektet. Menprosjektlederen var optimist og haddegod tro på at en med dette prosjektetskulle klare å snu den negative utvik-lingen en har hatt for saueholdet i fylketde siste åra.

Målgruppa for prosjektet er dagenssaueprodusenter og bønder som vurde-rer å starte med sau.


Eldor Bjerke, som er leder for prosjektet,orienterte om bakgrunnen for «40.000 på 4» og la fram planene for hvordan enskulle nå målet.

Buskerud tar et tak for sauen

Stadig oftere støter brukere av utmarka på spor og tegn etter ulv, jerv, bjørn og gaupe. Ikke sjelden oppstår nær-kontakt mellom husdyr og rovdyr. Boka På sporet av de fire store er uunnværlig for alle som berøres av store rovdyr. Her får du svar på det meste om atferd, spor, sportegn, biologi og forvaltning av de fire store rovdyra. Boka er rikt illustrert med foto av alle spor og tegn en kan finne etter de store rovdyra i norsk utmark.

Jeg bestiller __ stk På sporet av de fi re store 328 sider | 978-82-7634-586-5 | Pris kr 439,- | Porto tilkommer

Navn: ................................................................................................................................

Adresse: ..................................................... Postnr/sted: .................................................

Bestilling sendes til: [email protected] Faksnr. 38 10 50 01 Høyskoleforlaget, Gimlemoen 19, 4630 Kristiansand S hoyskoleforlaget.no

PÅ SPORET AV DE FIRE STORE

Landbruksdirektøren i Buskerud, AstridAass, stod for den offisielle åpningen av«40.000 på 4» ved å klippe snora (ull -tråden) og erklære prosjektet for åpnet.

--vi er komplette på sauPlastrister•Høy dyrekomfort•Lang holdbarhet•God gjødselgjennomgang•Rask montasje

Innredning•Stor fleksibilitet•Lette grinder

• •Enkel montasje

Veiebur•Helautomatisk veiesystem•Inntil 9-veis sortering•Elektroniske øremerker•Kompatibel m/Animalia, Ledsau m.fl.•Transportabel•Beregnet for utendørs bruk•Kan opereres av en person

Våre fagkonsulenter skreddersyr løsninger tilpasset ditt behov!-ta kontakt for prosjektering og tilbud

L e s me r p å www. f j o s s y s t eme r. n o -> s au

- e r f a r i n g - k u n n s k a p - f l e k s i b i l i t e t - k v a l i t e t - u t v a l g -

©N

RF4

9-R

UD

I®

Sør3174 RevetalTlf: 33 30 69 [email protected]

Vest4365 NærbøTlf: 51 43 39 [email protected]

Øst2634 FåvangTlf: 61 28 35 [email protected]

Midt7473 TrondheimTlf. 72 89 41 [email protected]

BYGG2634 FåvangTlf: 61 28 35 [email protected]

Nordvest6770 NordfjordeidTlf. 57 86 25 [email protected]


Gjeterhund-NM gikk veldig greitogså i år. Ja, til og med væretholdt seg bra.

Torbjørn Jaran Knive og Eddieviste seg å være et uslåelig par ifinalen. Jo Agnar Hansen, medTika og Siko, plasserte seg på deneste to plassene på pallen.

Arrangøren blei skremt av svært dårlige værmeldinger; kuling, storm ogstore nedbørsmengder, men det komaldri så langt som til NM-arenaen.Dermed låg alt til rette for en flottNM-helg.

Jevne forholdDet ble to fine kvalifiseringsdager medjevne forhold, der deltakerne gikk

klasse 3 med deling. Banen var over-siktlig og virka grei, kanskje noen til ogmed mente den var enkel. Men detviste seg at den likevel skilte godtmellom de nest beste og de «helt deroppe». For her stilte førere med hundersom tidligere hadde gjort det skarptutenfor landets grenser.

Sauene oppførte seg eksemplarisk.Det vil si at de var jevne og respon -derte godt på hund.

Finale med spenningUnder finaledagen var hele start -området pyntet med flagg - «arvegods»fra NM i skiskyting i Stryn i mars.Topp stemning, og det lå en dirrende spenning i lufta.

Finalistene fikk sauer fra en nybesetning, sau som ikke hadde vært påbanen under de innledende omgang-ene de to dagene tidligere. Nå ble detgått klasse 3 med deling og skilling(singling).

Resultatene for de fem øverste pålista ble hele tida holdt hemmelig, sådet var spent stemning blant publikumog deltakere til siste slutt.

Rutinerte speakereTo rutinerte karer bytta på speaker -jobben og holdt publikum oppdatert.De benyttet også sjansen til å gjøre ettog annet intervju i pausene - noepublikum så ut til å sette pris på.

Seiersseremoni med stilDet var flere som gjorde det skarpt ifinalen, men det viste seg til slutt atTorbjørn Jaran Knive og Eddie ble etuslåelig par. Jo Agnar Hansen var ikkesnauere enn at han la beslag på deneste to plassene på pallen. Kanskjeikke noen kjempeoverraskelse, fordibegge disse hundeførerne har vist storstabilitet på de prøvene de har deltattpå tidligere i sommer og høst.

Premieseremonien ble holdt med

NM i bruk av gjeterhund 2008:

Alt gikk som på skinner

Laila Garlid hadde laget krans til NM-vinneren, noe som så ut til å passe Eddietil Torbjørn Jaran Knive godt. (Foto: GreteHove Strøm/ Gunnhild Sindre)


pomp og prakt, som er et norgesmes-terskap verdig. Det var laurbærkrans tilmesteren, bunadskledde barn delte utpremiene («unghundene» fra gjeter-hundmiljøet i Stryn) og nasjonalsang-en ble spilt av et fullbemannet korps.

Egen NM-kolleksjonDet ble for øvrig lagt merke til at deteksisterte en hel NM-kolleksjon av jakker, bukser, kjeledresser, t-skjorterog gensere med NM-logo på. Dette varpopulært, og det var mange sombenytta sjansen til å kjøpe seg et vind-og vanntett minne fra NM.

Ellers var det salg av litt av hvert;epler fra Flo for eksempel, honning,gjeterhundstaver og håndlagede hundehalsbånd. Sistnevnte var ogsådeltakerpremie.

Gratulerer Stryn – dette klarte derebra!

Arne Flatebø

1 Dommerne Olav Tiller, Lisbeth Iller ogJonny Eliassen hadde lange og anstrengendedager. (Foto: Grete Hove Strøm/ Gunnhild Sindre)

2 Garlid og Tynes: Her blir det diskutert gjeterhund! Arrangør og NM-deltakerMargrethe Garlid i prat med nestor innengjeterhundarbeidet i nordvest, Ola Tynes.(Foto: Grete Hove Strøm /Gunnhild Sindre)

3 Tom Inge Lønning var finaledebutant ogknivet helt i toppen, men endte på plassenbak pallen. (Foto: Grete Hove Strøm/ Gunnhild Sindre)

Resultater fra finalen:

Plass Regnr. Navn Fører Sum

1 ISDS277760 Eddie Knive, Torbjørn Jaran - 3330 Skotselv 307

2 14515/02 Tika Hansen, Jo Agnar - 2560 Alvdal 298

3 22903/04 Sisko Hansen, Jo Agnar - 2560 Alvdal 294

4 23067/05 Basso Lønning, Tom Inge - 5570 Aksdal 288

5 13325/96 Pia Solbakken, Torkjel - 2686 Lom 262

6 07299/05 Maico Knive, Torbjørn Jaran - 3330 Skotselv 261

7 20368/98 Rex Mortensen, Hans-Inge - 9030 Sjursnes 258

8 ISDS251556 Tweed Hindenes, Sander - 5993 Ostereidet 244

9 01341/01 Sindregardens Don Syversbråten, Egil - 6783 Stryn 237

10 12265/03 Tim Sand, Jon - 3400 Lier 232

11 ISDA275027 Flash Lomsdalen, Egil - 2750 Gran 221

12 01043/07 Lyn Mattson, Karin – 2650 Alvdal 208

13 ISDS256583 Scott Osnes, Susann - 6220 Straumgjerde 207

14 V1187/2001 Yojimbo Sammie Mattsson, Karin - 2560 Alvdal 202

15 21441/02 Sweep Hindenes, Liv Oddny Hauen - 5993 Ostereidet 169

16 V1646/2005 Hawaii Hindenes, Liv Oddny Hauen - 5993 Ostereidet 119

1

2

3


Jo Agnar Hansen og KarinMattsson har gjort seg sterktbemerket på gjeterhundprøver desiste åra. Bak de gode resultateneligger mye og riktig trening, men itillegg poengterer samboerne hvorviktig det er med gode hunder.

Skal du få til en god gjeterhund, i praktisk arbeid og/eller konkurranser,må du kjøpe eller avle en hund av toppkvalitet. Det er viktig å være god sjøl,men man kommer ingen vei uten etgodt emne.

Gode treningsforhold hele åretJo Agnar og Karin bor i Alvdal – på gården Tronslien med store flate jorder.Vintrene her er kalde, men ofte snø -fattige, som gjør det mulig med godeforhold for trening av gjeterhunderhele året.

Jo Agnar har forpaktet gården siden1996. Her drives det med melkekyr(130 tonn melkekvote) og 150 vinter-fôra sauer. Med 550 daa engareal betyrdet at sommeren er en travel tid. Detgår nok derfor med en del timer i traktoren også, i tillegg til mange oglange turer med gjeterhundene.

Legg forholdene til retteNår vi begynner å snakke om å lykkesmed gjeterhunden, så kommer vi

ganske fort inn på hvor viktig det er åtrene. Den klare oppfatningen til Karinog Jo Agnar er:

- Det finnes ingen unnskyldning forikke å trene. Er det mørkt, sett opp lys.Er det snø, brøyt snøen vekk, eller trom-le den ned. For å trene unghunder trengsdet ikke større areal enn 50x100 meter.

Karin og Jo Agnar mener at det ikkeer nok å trene hundene bare om som-meren. Dessuten er sommeren en travel tid, spesielt for bønder. Oftest erdet slik at det som ikke er trent inn førsommeren, får en heller ikke tid til ålære hunden i løpet av sommeren.

- For at det skal være enkelt å trene,bør treningssauene være lett tilgjenge-lig. De bør for eksempel stå i en bingefor seg i fjøset, forklarer Karin ogpoengterer også hvor viktig det er å fåtil et godt samarbeide med hunden. - Vis hunden hvordan du vil ha det,ikke tving den, sier hun.

Best også i konkurranserTil tross for at både Karin og Jo Agnarbruker hundene aktivt i drifta på gården, er det som førere av noen avlandets beste konkurransehunder dehar gjort seg bemerket. Men er det noesom provoserer Jo Agnar, så er detutsagn om at det er forskjell på prøve-hunder og arbeidshunder.

- Den beste prøvehunden er ogsåden beste arbeidshunden, slår Jo Agnarfast. Og undertegnede kunne, da jeg

kom til gårds, selv se hvordan Tika blebrukt under saueklippinga, til å holdesauene unna klippeplassen.

Hvordan lykkes på prøvearenaen? Samboerparet virker ganske samstemtpå hvordan man skal lykkes:

- Først må det selvsagt gjøres etgodt grunnarbeid med valpen/ung-hunden. Men deretter er det å trene,trene og atter trene, sier de.

- For å bli bedre må man også ut ogmøte de beste. Hunden blir fort god,den siste biten for å nå toppen går mestpå egenskapene til føreren. Skal du blien bedre fører, må du øve deg sjøl med åkonkurrere og se andre konkurrere, forklarer Jo Agnar og Karin.

Bør ha samme regelverkSom deltakere på mange gjeterhund-prøver, både innen- og utenlands, serKarin og Jo Agnar viktigheten av jevneog gode forhold for alle deltakerne, slikat både hunder og førere får vist sittbeste.

- Så hvis alle gjør en god jobb;arrangører, dommere, hunder ogførere, så blir det bra, mener de.Dessuten skjønner verken Jo Agnareller Karin hvorfor vi i Norge ikke kanfølge samme regelverket for gjeter-hundkonkurranser som i andre land.

Av Stig-Runar Størdal

Jo Agnar Hansen og Karin Mattsson

- Dess mer vi trener – jo mer flaks har vi

Karin Mattsson og Lyn under World Trial i Lilandeilo i Wales i september. (Foto: privat)


Karin Mattsson- 21 år.- Oppvokst på gård med 150 vinter-

fôra sau i Svanberga, 70 km nordfor Stockholm.

- Datter av Bjørn Mattsson, somdriver Erkens kennel.

- Flyttet til Alvdal våren 2006.- Gikk sin første gjeterhundprøve

da hun var 12 år.- Fikk Sammie (av sin far) da hun

var 14 år. Den hunden har vært pålandslag siden den var 3 år, førstdet svenske og de siste to åra detnorske landslaget.

- Deltar nå på høyt nivå med hundene Sammie (7 år) og Lyn (2 år). Beste prestasjon er 7. plassunder årets World Trial.

- Er ansatt i 100% stilling sommaskinoperatør hos SynnøveFinden.

Jo Agnar Hansen og Siko. (Foto: privat)

Jo Agnar Hansen under EM i Wittbek i Tyskland. (Foto: privat)

- Vær strukturert

- Vær målretta

- Gi aldri opp

Dessuten må hundene behandlesgodt: - Riktig mat

- Godt stell

- Varmt sted om natta

Husk; hundene trenger det lilleekstra dersom de skal prestere topptil enhver tid.

Jo Agnar Hansen- 34 år.- To barn, 11 og 13 år.- Oppvokst på saue- og grisegård i

Lakselv, Porsanger kommune iFinnmark.

- Fikk sin første hund i 1987, menden ble skadet og måtte avlivesbare 9 mnd. gammel. Fikk da en 2år gammel «lydighetshund». Engrei hund som var lydig og somhan hadde full kontroll på.

- Fra 1996 meldte behovet seg forflere og bedre hunder, både tilhjelp i den daglige drifta og etterhvert flere og flere konkurranser

- Aron var en hund som han lærtemye av. En skikkelig «stribukk»som krevde at man lærte mye omhund for å få det til å fungere.Ingenting kom av seg sjøl.

- Tika-epoken. En lettelse å få enhund som vil samarbeide. Fikk sehvor viktig det var med et godtemne.

- Tika og Jo Agnar har vunnetNorgesserien i 2008 og bleNordiske mestere i 2007. De harogså en rekke svært gode plasseringer både i NM og inter-nasjonale mesterskap for øvrig.

Karin Mattsson og Lyn. (Foto: privat)

Karin og Jo Agnar sine grunnprinsipperfor å lykkes med gjeterhund:


Det har vært avholdt flere inter-nasjonale konkurranser i brukav gjeterhund denne sesongenmed solid norsk deltakelse. Norgehar hevdet seg bra i alle mester-skapene.

NORD-CUP er en privat konkurranse,der de beste hundene fra de nordiskelandene ble invitert. Konkurransen blearrangert i Lillkyrka utenfor Ørebro,Sverige, 27. – 29. juni. Fredag og lørdagvar det kvalifisering, med svært krevende og kreative baner. Blant annetvar hente- og inndrivingsavstanden på600 meter der en skulle passeregjennom tre porter, og driving tilbaketil utsettingspålen. Her fikk man tøydgrensene for hva som var mulig. Detviktigste ble å gjennomføre, ikke åkjøre sauene på en snorrett linje på etflatt jorde. De norske deltakerne gjordeseg meget godt bemerket. Fredagensprøve ble vunnet av Torbjørn JaranKnive med Eddie. Lørdag var det KarinMattsson med Lyn som vant.Søndagens finale ble vunnet av TonyOttosen, Danmark med Bob. JaranKnive med Eddie ble nr. 2 i finalen.

NORDISK MESTERSKAP ble arran-gert på Christinehovs ekopark, Skåne,8.-11. august. Det var en svært krev -ende bane i et kupert område. Banen låfaktisk i et våtmarksre-servat, så hermåtte delta-kerne blantannet tahensyntil etvannsom lå ibanen. Meden slik baneble det særs viktigå få med alle momen-tene, og å komme gjennom banen. Detvar et veldig greit arrangement. Sauenevar relativt enkle å føre, men vanskeligeå dele og å single. Tony Ottosen,Danmark, med Bob vant. Jaran Kniveog Eddie ble nr. 3, Jo Agnar Hansenmed Tika ble nr. 4 og Sander Hindenesmed Tweed ble nr. 5.

CONTINENTAL SHEEPDOG CHAM-PIONSHIP (CSC) eller EM i bruk avgjeterhund samler de beste gjeter -hundene i Europa utenom

Storbritannia og Irland. Arrangementetforegikk i Wittbek, Tyskland, 21.-24.august. Mesterskapet ble en våt og klinete affære. Det var et ekstremt

regnvær og to traktorer måttegå skift for å dra løs

biler fra parkerings-plassen. Men ser

vi bort fra været,var det etgjennomtenktog godt arran-

gement. Banenvar oversiktlig og

god. Det var et stortog entusiastisk publikum

og fin stemning under hele mesterskapet.

Sauene var av Suffolk-/Texel-type ogvar nok litt tunge å flytte. Ekstra tungtble det av at både sauer og hundersank ned i gjørma. Henrik Nilsson fraSverige vant, med Jo Agnar Hansen ogTika på andre og Jaran Knive medMaico på tredje. Vinnere av nasjons-kampen ble Sverige, mens Norge blenummer to. Til tross for norsk andre-og tredjeplass, var det mange nord-menn som sleit med momentenedeling, singling og kve. Dette er noesom går igjen når nordmenn møterkonkurrenter fra andre land. Kanskjepga. at vi i Norge ofte velger vekkdeling og singling, når vi skal arrangereprøver?

WORLD TRIAL 2008 ble arrangert iLlandeilo i Wales, 11.-14. september.For ihuga gjeterhundfolk er det åkomme til et slikt arrangement, som åkomme til en annen verden. Det erfullt av folk. Selvfølgelig mange deltakere (240 ekvipasjer fra store deler av verden), men også tusenvis av publikummere, og dusinvis avutstillere. Nærmeste sammenligningmå være som cupfinalen i fotball over fire dager. For de norske del -takerne var det fantastisk å treffe de«kjente» fra bøker og filmer om gjeterhund og gjeterhundtrening, ogeierne av hundene som er i stamtavlatil egen hund.

Årets internasjonale mesterskap i bruk av gjeterhund:

Solid norsk innsats

Karin Mattsson og Sammie gjorde kanskje tidenes beste norske, internasjonale prestasjonpå gjeterhundfronten. Med sin sjuendeplass i finalen gjorde de seg skikkelig bemerket. Deter ikke hverdagskost for en norsk deltaker på gjeterhundprøver; å bli intervjuet av tre TV-stasjoner etter konkurransen!


- Markedets mest:

- Driftssikre system

- Servicevennlige system

- Opptil 2x50 meter rør

- Enkel betjening

- 24 timer batteridrift

- Trådløs eller kablet overføring

- Levering direkte fra lager

Varsling av brannalarm til mobiltelefon ? KR. 1.564,- **SIM-kort er ikke inkludert

Varsling av brannalarm til mobiltelefon ? KR. 1.564,- **SIM-kort er ikke inkludert

BRANNVARSLING TIL LANDBRUKBRANNVARSLING TIL LANDBRUK

Boks 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / [email protected] 78 N-1332 Østerås. Tlf. 464 89 400 Fax. 671 57 797 www.icas.no / [email protected]

FG-Godkjent brannvarsling med sentral.Grunnpakke driftsbygning fra kr. 16.690,- *FG-Godkjent brannvarsling med sentral.Grunnpakke driftsbygning fra kr. 16.690,- *Grunnpakken inneholder utstyr for sikring av driftsbygningen iht.offentligregelverk. Pakken kan utvides etter behov. Grunnpakken inneholderaspirasjondetektor, sentral, kondensflaske, forfilter, 48m rør, skjøt, bend, klips og sirene

* Eks. Montering og mva.Prisene gjelder for bestilling før 31.12.2008

GD-04

Onsdagskvelden var det paradegjennom byen, nasjon for nasjon, somble avsluttet med mottakelse i råd -huset. Hele Llandeilo sto på hodet pga.World Trial, alt dreide seg om gjeter-hund disse dagene.

Torsdag startet konkurransen medkvalifisering på tre baner, der de sjubeste fra hver bane gikk videre til semi-finale. Kvalifiseringen fortsatte på fredag, der også de sju beste fra de trebanene gikk videre til semifinalen.Totalt var da 42 hunder kvalifisert tillørdagens semifinale, derav tre norske.Karin Mattsson med Lyn og Sammieog Sander Hindenes med Wisp.

Sammie og Karin gjorde et strål -ende semifinaleløp. De ble nummer sjuog ble dermed blant de 16 som kvali -fiserte seg til søndagens finale.

Finalen var en tradisjonell interna-sjonal finale med dobbelthenting.Henteavstand var ca. 800 meter. Vinnerble Aled Owen, Wales, med hundenRoy, knepent foran nederlenderen RonSnoeck med hunden Nell.

Av Stig-Runar Størdal

Nytt komposittgulv til landbruket– Sau, geit, gris, kalv

Høy styrke Lav vekt 1/3 av stål Enkel installasjon (tilpasses på stedet) Lang levetid Termisk og elektrisk isolerende God dyrevelvære «Varmt» gulv Sklisikkert i alle retninger Skånsomt for klauv og knær

Kontakt: Stig-Helge Lilleholt tlf. 950 73 481 / 75 07 00 50, fax. 75 07 00 51 eller e-post: [email protected]

NORDKOMP ASHelgeland Næringspark, 8800 Sandnessjøen

I en reportasje i nr. 4/08 ble det opplyst at kompositt var dobbelt så dyrt som strekkmetall.Dette medfører ikke riktighet. Det korrekte er atkomposittgulv er ca. 20% dyrere enn strekkmetallmontert på ramme. På grunn av at kompositt

også letter monteringen i forhold til strekkmetall -lett i vekt og kan tilpasses med tømmermannssag -vil også det gi en besparelse.

Ellen og Anders Svarstad

Presisering angående pris på komposittgulv!


Hvorfor uteble alveld i Halsa-eksperimentet? Vi skal i denneartikkelen spekulere litt i etter-kant av eksperimentet vi presen-terte i forrige artikkel. Det varuventet at ingen av forsøkslam-mene som ble gjerdet inne fikksykdommen. Hvordan skal vivurdere dette? Grunnforskning -ens veier er uransakelige; selv omdet ikke gikk som forventet, førteprosjektet likevel til en ny oglovende ledetråd.

Det overraskende resultatet, at alvelduteble i to grupper av lam som bletvunget til å beite på romemyrer i«notoriske» alveldområder, kan ha flereforklaringer.

Lite alveld i 2007Som vi antydet i forrige artikkel er svaret kanskje så enkelt som at året

2007 generelt ble et år med lite alveld -det ble rett og slett ikke noe «alveldår».Det skjedde imidlertid noe. Det utvik-let seg sykdom på 3 av de lammene ibesetning B som ikke deltok i eksperi-mentet, men som gikk fritt i utmark.Det ble også meldt om «noe alveld» iandre besetninger i beiteområdetmellom Valsøyfjorden og Bæverdalen iHalsa/Surnadal. Den enkleste og mestsannsynlige forklaringen på prosjektetsutfall er derfor at hyppigheten av alveldgenerelt var liten dette året.

Stor variasjon mellom områderog årDet er gammelt kjent at omfanget avsykdommen kan variere betydelig fraår til år, også innenfor ett og sammegeografiske område. Det ene året kanalveld være utbredt, i andre år er det såvidt den «viser seg». Det er mangeeksempler på dette, la oss nevne årene1996 og 1997. I 1997 ble et utvalg på29 sauebønder i Sogn og Fjordane og

Møre og Romsdal intervjuet omalveldproblemene (Ulfeng 1998). 1996ble for mange sauebønder det verstealveldåret de hadde opplevd, mens deti 1997 bare forekom noen få tilfeller.Mange sauebønder som opplevde storetap til alveld i 1996, hadde ikke etteneste sykdomstilfelle i 1997. Det bleda også svart av de fleste som ble inter-vjuet at alveld «varierer mye fra år tilår» (Ulfeng 1998). Hva denne variasjo-nen beror på vet en ikke, selvsagt pågrunn av at årsaken til sykdommenfortsatt ikke er kjent.

«Alveldvær»Lokalt snakkes det stadig om «alveld-vær». Værforholdene har i alle år værtmed i diskusjonen om variasjon ogforekomst. Ifølge resultater fra dennevnte spørreundersøkelsen (Ulfeng1998), var det utstrakt enighet blantinformantene om hva som er «typiskalveldvær». Nesten alle de spurte nevnte en våt forsommer som den vik-tigste «ingrediensen» i alveldværet. Tiav de spurte nevnte også at en kald for -sommer var «typisk». Seks nevnte solasrolle i forbindelse med utbrudd. Blirdet sol i eller etter en gråværsperiode,blir det mye alveld. Dette er en selv -følge, da stråling fra sola må til for ateventuelle fotoreaktive stoffer i dyreneskal «reagere». En saueeier med myeerfaring nevner nedbør med haglbygerunder varme perioder som det «verste»alveldværet (Oppedal 2008).

Kompleks værmodellKarakteriseringen av «typisk alveld-vær» er imidlertid ikke så enkel somdet framgår av svarene i denne inter-vjuundersøkelsen (Ulfeng 1998).Veterinær Arne Flåøyen (1993)påpeker at tidligere undersøkelser harvist at alveld forekommer oftere i kaldeog nedbørrike perioder enn i varme ogtørre somre. I den sammenheng viser

Jakten på alveldens «missing link» (14)

Etter et «mislykket»Halsa-eksperiment

I Halsa-prosjektet fikk ingen av de lammene som var med i forsøket alveld, men tre andrelam i besetning B som fikk gå fritt i utmark ble syke. Her er ett av dem satt inn i mørktrom nede på gården.


han blant annet også til veterinærMartha J. Ulvund ved Statens veteri -nære forsøksgard i Høyland, Sandnes:«… i heiene i Rogaland er som regel første halvdel av juli høysesong. Heropptrer sjukdommen gjerne i forbindelsemed solgløtt og dis etter en våt og kald periode med nordavær (alveldvær). Deter mindre alveld i tørre somre enn i fuktige.» (Ulvund 1984, s. 26). I 2008,hvor det også arbeidet forskere i Halsa,kom det plutselig et «episodiskutbrudd» av alveld i besetning B vedFjærlivatnet i en ekstrem tørr periodeuten noe forutgående lavtrykk. Da episoden inntraff var alt overflatevanntørket bort forlengst, og sig og nestenalle mindre bekker var helt tørre. Dahadde dette området vært helt utenalveld til episoden inntraff, etter episoden ble det igjen «stille» i restenav beitesesongen. I store deler av 2007,da Halsa-eksperimentet ble gjennom-ført, var det en lang periode med tørtog varmt vær, uten at det inntraff noenepisode med alveldutbrudd blant lammene i innhegningene. Prosjekt -perioden i 2007 fikk altså et vær hvorsannsynligheten for utbrudd må ansesminst. Det ble også fortsatt lite alveldetter at forsøksperioden ble avbrutt ogmer normal lavtrykksaktivitet kom igang. Når det gjelder variasjons -mønsteret i været med forholdenerundt alveld snakker vi tydeligvis omen ganske kompleks modell.

Ble kofaktor «gjerdet ute»?Selv om vi er sikre på at forsøksdyrenei Halsa-eksperimentet beitet masserome, vet vi ingen ting om hvor eneventuell kofaktor måtte befinne seg.Kan den totale mangelen på alveldblant lammene i innhegningene tenkeså være en følge av at vi har gjerdet eneventuell kofaktor ute? Det kan tenkes,og vi skal spekulere over to løsninger,det ene er muligheten for en høyde -fordeling av giftige mikrosopper, og detsamme for de giftige blågrønn -bakteriene som nylig er oppdaget. Laoss først se på noen generelle erfaringerfra tidligere undersøkelser i Halsa/Surnadal. Under det treårige prosjektetmed dødsvarslere som ble utført iHalsa/Surnadal 1999-2001, ble det syste-matisk samlet informasjon om hvor ognår de aller første alveldangrepne lammene hvert år viste seg og de førstekadavrene ble funnet. I dette treårspro-sjektet patruljerte fast personell (master-

studenter) i området daglig, de gjordesystematiske observasjoner og peiletetter signaler fra radiosendere («døds-varslere») (Mysterud et al. 2003a). Idisse undersøkelsene var det påfallendeat de aller første observa sjonene av dødeog levende alveldlam ikke ble gjort på deberyktede romemyrene. Tvert imot, deble påvist i småkuperte, alpine områderover skoggrensen og var preget av snau-fjell og større og mindre snøleie -områder. Det ble lagt vekt på en slikkartlegging, i og med at alveld er en sykdom som i sin første fase synes åutvikle seg raskt, slik at lokalitetene kansi noe om mulig nærhet til giftkilden.

Alveld bryter ut i begrensedeområderI tidligere undersøkelser er det påvistat alveld sporadisk bryter ut i begren-sede områder, det som i de førsteundersøkelsene i Halsa/Surnadal blekalt «dødsriker». Selv om alveld varierermye, er det i disse store utmarksområ-dene kun et begrenset antall «døds -riker», og de opptrer som «gjengang-ere» (Mysterud et al. 2003a, s. 47). Iutbruddsområder som ble detaljertbeskrevet fra treårsperioden 1999-2001, kom som nevnt de først syke

Eksperimentet i Halsa gjennomførte et omfattende og kostbart prøveprogram. Her OleMarvin Fjærli og veterinær Ivar Vullum i gang med å ta blodprøver av kontroll-lam.

Forsøkslam i et av prøveområdene drevet inn i kve for prøvetaking. Veterinær Ivar Vullumog feltassistent Eigil Botten Gjøstøl står klare til å ta prøver.



lammene til syne hvert år høyere itopografien enn der de notoriskeromemyrene ligger. Sitat: «I 2001 brøtsykdommen på Halsasiden av områdetførst ut i og rundt Pikholavatn, somligger noe høyere enn de store rome-myrene i dette området.» (Mysterud etal. 2003a, s. 48). Dette er vist blantannet på et kart i en tidligere rapport(Fig 1). Sesongens først sette alveldlami fjellene i Halsa/Surnadal ble observerti høydeintervallet 500-600 m o.h. Detteer 100-150 m høyere i topografien ennde store romemyrene. Begge innheg-ningene i Halsa-eksperimentet 2007 låi områder som stengte forsøksdyreneinne i det topografiske høydenivåetmellom 360-450 m o.h. (Mysterud etal. 2008). Finnes det giftige mikro -sopper høyere opp i landskapet?

Mikrosopper som kofaktorBeskrivelser av «alveldvær», med vektpå opptreden av kalde/kjølige vær -perioder med mye nedbør forut for

utbrudd, har nok vært av betydningfor at hypotesen om mikrosopper sommulig kofaktor har stått sterkt i forsk-ningen gjennom flere år. De kan opp-tre sporadisk, arter kan skifte raskt, ogmange gjør seg straks mer gjeldendeunder fuktige forhold. Viktig støtte tilhypotesen om mikrosopper er også detforholdet at en liknende sykdom,såkalt «facial eczema», er dokumentertå skyldes sopp. Det har derfor i forsk-ningsgrupper både ved Veterinær -instituttet og ved universitetene iBergen og Oslo blitt gjennomførtomfattende undersøkelser av mikro-sopper, noe det er redegjort for i tidligere artikler her i tidsskriftet. Vihenviser bare til at det er påvist mangegiftige sopper i disse utmarksom -rådene, og at noen av dem også kantenkes å være høydefordelt, men at vitrenger mer omfattende undersøkelserfor eventuelt å dokumentere dette. IHalsa-eksperimentet ble det samletprøver av mikrosopper både innenfor

og utenfor innhegningen, men disseprøvene er ikke ferdig analysert.Imidlertid er mikrosopp-hypotesengenerelt svekket gjennom de seinere årsundersøkelser (Mysterud og Nuñez2008), slik at forskerne sårt trenger nyeledetråder. Under innsamling på en avstasjonene øverst i Slettfjellet utenforinnhegningen til besetning A, ble detunder prøvetaking gjort en tilfeldigobservasjon av det som ble tolket somfluorescerende jordbunnsbakterier. Etsvakt gråskimrende, kvikksølvfarget lysvar synlig fra selve overflaten i mark-sjiktet, noe som straks vakte interesse.

Fluorescerende jordbunns -bakterierDenne observasjonen ble gjort på fuktig mark ved et grått moseteppe,som seinere viste seg å være snø -krypmose (Anthelia juratzkana). Oggrunnen til at den var av interesse, erat slike fluorescerende bakterier ogsåtidligere har vært inne i alveld -

Prøve av snøkrypmose tatt i østsida av Slettfjellet, Halsa i 2007.

Kart som viser hvor de aller første alveldsyke lammene ble sett levende eller døde i beiteområdetmellom Valsøybotn og Bæverdalen i 2001 (Den storefjorden nord på kartet er Valsøyfjorden). Som en serble de fleste av dem påvist i områdene i og over 500 m o.h. De store «romemyrene» i området ligger 100-150 m lavere i terrenget. (Etter Mysterud et al. 2003a).

Feltundersøkelsene i 2007 satte fokus på sig og vannforekomster i høydesonen 450-600 m. Her et parti fra Slettfjell i Halsa med en litenvanndam i forgrunnen.


forskningen. Veterinær Lars Slagsvold,en viktig pionér i norsk alveld -forskning, framsatte blant annet hypotesen om at spesielle jordbakterierkunne være medansvarlige for syk-dommen (Mysterud et al. 2003b). Enbestemt type jordbakterier fra de mesttypiske alveldområdene produsertenemlig fluorescerende fargestoffer irelativt store mengder. Det var dengangen kjent fra annen forskning atslike fluorescerende fargestoffer kunneha en sterk fotodynamisk virkning nårde sprøytes inn under huden. Sprøyterman for eksempel fluorescein – et fargestoff med sterk fluorescens – innunder huden på dyr, blir dyreneømfintlige for sollys. Det var derfornærliggende å anta at disse farge -stoffene kunne være en mulig årsak tilalveld. Lars Slagsvold utførte selv flereeksperimenter for å teste denne hypotesen.

Bakteriehypotesen ble forkastetBlant de eksperimenter Slagsvoldutførte var at friske lam ble tilført storemengder av disse jordbakterienegjennom mageslange, uten at det fram-kom noen reaksjon som kunne minneom alveld. Det neste han gjorde var åbearbeide og anrike de fluorescerendefargestoffene gjennom en spesiell kjemisk prosess. Det konsentrertesluttproduktet, som fluorescerte megetsterkt, ble deretter injisert intravenøstpå en hvit kanin, som så ble utsatt forintens solbestråling. Heller ikke dennegangen framkom det noen fotodyna-misk reaksjon, noe som førte til athypotesen om jordbakterienes muligepåvirkning ble oppgitt. Slagsvold vartidlig i sin forskning opptatt av ompåvirkninger som førte til alveld kunnevære sammensatte, og utførte selv flereforsøk for å komme til klarhet omromeplantene alene, eller sammen medjordbakterier (og plantesaprofytter) varansvarlige for utviklingen av alveld.Selv om alveld glimret med sitt fravær iHalsa-eksperimentet, ble det altså iløpet av prosjektet gjort en observasjonav fluorescerende jordbunnsbakteriersom skulle få konsekvenser for denvidere forskningen.

«Biofilm» med blågrønnbakterierDet fluorescerende lyset medførte atdet ble samlet inn en helt ny prøve -serie, nemlig prøver av snøkrypmose.Det ble da oppdaget at det under

mosen fantes et betydelig slimlag, somviste seg å inneholde et rikt mangfoldav mikroorganismer (Laane et al.2008). En sjekk i litteraturen avslørteraskt at «slimet» som ble oppdagetunder mosen var en typisk biofilm.Biofilm er samlinger av symbiotiskebakterier, sopper og alger som på egnetunderlag danner spesielle samfunn ogleirer seg inn i en slimete «matrise» avpolysakkarider (Mysterud & Laane2008). Videre alveldforskning i 2008,med et bredt sammensatt team, arbeider nå med å kartlegge innholdeti biofilmen. Spørsmålet er om noen avorganismene kan ha relasjon til alveld.Det er allerede påvist mellom 5 og 10ulike arter blågrønnbakterier, hvoravnoen er kjent for å være giftige. Isammenheng med alveldforskningen erblågrønnbakterienes syntese av sekundære stoffskifteprodukter av særlig interesse (Laane et al. 2008).

«Mislykket» eksperiment ga nyledetrådHalsa-eksperimentet ble basert påomfattende analyser av blodprøver.Resultatene forteller om interessanteforskjeller på dyrene i de to besetning-ene når det gjelder å sammenlikne dyrpå innmarksbeite med dyr på fjellbeite.Disse forskjellene har neppe noe medalveld å gjøre, så vi skal ikke gå nær-mere inn på resultatene her. Det erførst og fremst funn gjort i biofilmenunder moseprøvene, som har gitt en nyledetråd. Giftige blågrønnbakterier kanfotosensibilisere beitedyr. De kan ogsågi en helt annen og mer logisk forklaring på kompleksiteten og variasjonen med værforholdene. De girogså rimelige forklaringer på forholdsom for eksempel høydefordelingen avde første sykdomslammene som opp-trer i beitene. Snøkrypmose har sinstørste utbredelse i snøleieregionen.Fokus på kofaktor har etter Halsa-eksperimentet svingt fra mikrosoppertil blågrønnbakterier. Det pågår forskning for å få en bedre forståelse avdenne problemstillingen.

Av Ivar Mysterud, Biologisk institutt,Universitetet i Oslo

Jan Karlsen, Farmasøytisk institutt,Universitetet i Oslo

Steinar Waage, Norges veterinærhøgskole, Oslo

Ivar Vullum, 6680 Halsanaustan

Sitert litteraturFlåøyen, A. 1993. Studies on the aetiol-ogy and pathology of alveld with somecomparisons to sporidesmin intoxica-tion. Dr. Med. Vet. Thesis. NorwegianCollege of Veterinary Medicine, Oslo.

Mysterud, I. 2008a. Jakten på alveldens«missing link» (12). Utviklingen av eneksperimentell alveldforskning. Sau ogGeit nr. 4/08, s 60-64.

Mysterud, I. & Nuñez, M. 2008. P.chartarum betraktes ikke lenger somsannsynlig kofaktor. Jakten på alveld -ens «missing link» (10). Sau og Geit nr. 2/08, s 56-60.

Mysterud, I., Vang, M. & Nortvedt, S. 2003a. Lammedødelighet 2001 ogtapssituasjon 1999-2001 i et alveld-område i Halsa/Surnadal, Møre ogRomsdal. Med en oversikt over hypoteser i alveldforskningen.Utmarksnæring i Norge 1-03: 1-127.

Mysterud, I., Høiland, K., Koller, G.,Carlsen, T. A. & Sletten, A. 2003b.Jakten på alveldens «missing link» (6).Bakterier på rome i alveldområder iHalsa/Surnadal, Møre og Romsdal2001. Sau og Geit nr. 5/03, s 40-41.

Mysterud, I., Karlsen, J., Waage, S. &Vullum, I. 2008c. Jakten på alveldens«missing link» (13). Ingen lam fikkalveld i Halsa-eksperiment. Sau ogGeit nr. 5/08, s 56-59.

Oppedal, H. M. 2008. Kva ein børgjera ved utbrot av alveld. Sau og Geit nr. 1/08, s 71.

Ulfeng, H. 1998. Alveld. En intervju-undersøkelse blant 29 sauebønder iSogn og Fjordane og Møre og Romsdal1997. Fylkesmannen i Sogn ogFjordane 1998. Stensilert rapport. 15 s.

Ulvund, M. J. 1984. Alveld og andresjukdommer med symptomer på fotosensibilitet hos sau, s. 23-29 I:Rogaland Veterinary Association.Poisonous Plant Seminar. UlsteinKloster 25. og 26. May 1984.

TakksigelserEn stor takk rettes til landbruks -avdelingene hos fylkesmennene iMøre og Romsdal og Sogn ogFjordane, som finansierte 2007-prosjektet.


Tabell 1 Slaktestatistikk for lam i Nortura. Veke 27-43 2008 (30. juni-26. oktober)Landsdel Tal lam % av Klasse Endring Vekt Endring % Fett- Endring % Stjerne- Endring

fjoråret trekk lam

Austlandet 141008 95 % 7,8 (R) 0,5 19,3 0,45 12 % -0,1 % 67,3 % 4,9 %

Vestlandet 204404 100 % 8,0 (R) 0,7 19,5 1,08 15 % 7,3 % 65,9 % -0,6 %

Midt-Norge 79317 98 % 7,5(R-/R) 0,5 19,4 1,35 12 % 1,9 % 65,4 % 5,9 %

Nord-Norge 92641 98 % 7,8 (R) 0,0 19,7 0,5 9 % 0,9 % 69,0 % 0,1 %

Landet 517370 98 % 7,8 (R) 0,4 19,5 0,8 12,5 3,6 % 66,7 % 2,1 %

Når dette blir skrive, har vi slaktestatistikk t.o.m. 26. okto-ber. Dei mest intense slakte -vekene er difor over. Vi hargjennom heile sesongen vore littpå etterskot når det gjeld mengdeslakta lam, men dette er nå i ferdmed å rette seg slik at vi nå liggpå 98% av fjoråret. Færre slaktalam kan også bety at Nortura-sauebonden fylgjer oppfordringaom å setja på fleire lam til livdette året.

Når det gjeld andel Stjernelam iNortura, ser 2008 ut til å bli nok eitrekordår. Hittil i sesongen tilfredsstillernesten 67% av lamma Stjernelam-krava, og det er ein auke på over 2 prosentpoeng i høve til fjoråret. Eitmiddels lam i Nortura er nå eit R-lam,noko som også er ei betring i høve til2007. Einaste negative utviklinga er at12,5% av lamma har fått feitt-trekk. Ioptimale beitesomrar som vi har hattspesielt på Vestlandet, har vi framleis eiutfordring når det gjeld feitt. Likevel erdet berre å gratulere Nortura-saue -bonden med eit flott resultat også detteåret.

Mindre slakting av sauHittil i sesongen er det slakta nesten40.000 sau. Dette er ein nedgang på10% i høve til same periode i 2007. Vier spente på kva dette betyr i høve tiltal sau som lammar til våren hjå med-lemmene våre.

Nedgang i saletNortura opplever denne sesongen ned-gang i salet av lam. Årsaker til dette erfleire. I perioden med administrativtnedsett toll vart det importert heile3.700 tonn lam av ulike aktørar i kjøtt-bransjen. Ein stor del av importlammahar blitt selt i sesongen og difor er detredusert etterspørsel frå industri -kundane våre.

Det merkast også at kjedene brukarmindre pengar på å nytta lam somkampanjevare. Når målprisen samtidiger auka med 5 kroner, har prisen pålammelår og fårikål i butikk vore betydeleg høgare i år enn i fjor. Tilsaman har nokdet påverkaetter spørselenetter lam inegativ retning.

Vi komogså litt sein -are i gang medsesongen pågrunn av atein del med-lemmer valdeå levere lam seinare i år enn i fjor. Meirslakting av lam i september er diforframleis eit ynskje frå Nortura for åkunne dekke etterspørselen betre i denmest hektiske fårikålsesongen.

Tregt sal av importerte lam Nortura importerte også eit mindrekvantum med lam for å vera leverings-dyktige før dei norske lamma kom påmarknaden. Trass i at det var tomt fornorske lam i denne perioden, synte det

seg svært vanskeleg å få seld desseimportlamma fordi kundane våreframleis helst vil ha norske lam. Det erein attest den norske sauebonden skalta med seg, og difor er det no så utruleg viktig at vi igjen klarer å dekkjeopp etterspurnaden med norske lamsnarast råd.

Pinnekjøttproduksjonen i ruteNortura er godt førebudd til den nestestore lammesesongen, nemleg når pinnekjøttet skal ut til jul. Produk -sjonen har gått etter planen og vi leggopp til eit sal av pinnekjøtt som minster på høgde med fjoråret. Vi etablerer

også ein eigenproduktserie bygdpå råstoff frå med-lemmer som pro-duserer Debio-godkjente økolo-giske slakt til oss.Denne produktse-rien har fått nam-net «Norgården».Det fyrste produktet medlam som råstoff er

Norgården pinnekjøtt. Alle pinne -kjøttelskarar kan difor sjå jula lyst imøte!

Redusert toll på lam neste år?På grunn av mindre sal er det fryst innnoko lam på reguleringslager. Det erogså ein god del lam på industrien sineeigne lager. Island har meir lam for sal- slik at vi neste år sannsynlegvis må tainn full kvote på 600 tonn. Det er ogsåbetre tilgang på godkjente lam

Stadig større andel Stjernelam i Nortura!


gjennom tollfri MUL-import fråNamibia i Afrika. Det betyr at detsannsynlegvis blir mindre behov foradministrativt nedsette tollsatsar ogdifor ukontrollert import av lam tilneste år. Det er bra.

Honnør for fotråtehandteringNortura vil gje Norsk Sau og Geit ogHelsetenesta for sau stor honnør forden offensive innsatsen som er gjort isamband med utbrotet av fotråte iNoreg. Gjennom aksjonen «Snu sauen»får vi kartlagt denne alvorlege sjuk -domen, noko som er heilt avgjerandefor å kunne starte jobben med å kvitteseg med den.

Fagleg aktivitet komande rådgjevingssesongTeam sau i Nortura er i full gang med åplanlegge fagleg aktivitet for medlem-mene våre i rådgjevingssesongen2008/2009. Tema som vil stå i fokusdenne vinteren er:• Klauvstell og fotråte• Bygg og økonomi• Heimebeite til sauHeimebeite til sau er eit samarbeids-prosjekt med NorskLandbruksrådgjeving (tidlegareLandbrukets forsøksringar). Ta gjernekontakt med tilførselssjefen eller råd-gjevaren i området ditt, om du er spesielt interessert i eit av desse emna

og difor ynskjer eit fagleg oppleggsaman med gode kollegaer.

Visningsfjøs på nettVi har gjort avtale med 17 medlemmer iNortura som har, eller skal byggje, saue-fjøs som det kan vera interessant forandre med byggjeplanar å sjå på. Vi harnå fått lagt ut presentasjonar av dei fleste visningsfjøsa på internett. Ein -skilde er alt i gang med bygging og dukan fylgje utviklinga på: http://medlem.nortura.no/smaafe/visningsfjos/

Til slutt vil vi i Nortura ynskje allelesarar av Sau og Geit ei riktig god julog eit godt nyttår!


Forutsetningen for en korrektÅrsutskrift fra Geitkontrollen erat alle aktuelle opplysninger ersendt inn til kontrollen innenfristen for årsoppgjøret.

Er det rådgiver som registrerer geit-kontrolldata for deg, må disse opp -lysningene leveres rådgiver i god tid før27. januar 2009! Frist for rapporteringfra rådgiver eller egenregistrator er 27.januar 2009. Ikke vent til siste frist, ogta kontakt med din TINE-rådgiver hvisdu har spørsmål til årsoppgjøret ogfrister som gjelder.

Hva kan du bidra med?Bruk rapporten Veiedata mjølk og rapporten Status enkeltgeit påhttp://medlem.tine.no, eller sjekk sistePeriode utskrift om alt er registrert. Berådgiver om eventuelt å sende deg rapporter fra registreringsprogrammetfor kontroll av årets hendelser i dinbesetning.

Egenregistratorer og geitrådgivere

kan raskt og enkelt sjekke status forbesetningen(e) ved bruk av registre-ringsprogrammets rapporter;Rangeringsliste og Sjekk data.Rangeringsliste gir mulighet for sorte-ring på ørenummer, kjønn, fødselsdatoog alder. Bruk denne for å sjekke dyre-status.

Rapportene Sjekk data gir rask oversikt over om alle paringer, kjeinger,jurvurderinger, avlatinger og helse foråret, er registrert. For at geitene skal fåriktig mjølkeberegning på Årsu t -skriften, Stamboka og andre oversikter,er det helt avgjørende at avlating errapportert på enkeltgeiter. Likeledes errapporten Sjekk data Buskap med sisteregistreringer på beite, kraftfôr, helseog periode nyttig. Den viser raskt omdet mangler rapportering. Manglenderapportering her får konsekvenser forresultatet på bl.a. kraftfôrberegningerog mjølkeproduksjon på beite.

KraftfôrregistreringerPr. oktober er det registrert 63% kraft-fôrplaner i forhold til totalt antall

kraftfôrregistreringer i 2007. Genereltregistreres det hvert år i gjennomsnitt 6kraftfôrplaner pr. besetning. For resul-tatet på Årsutskriften er det viktig atkraftfôret registreres riktig og full -stendig. All endring av kraftfôrtildelingskal rapporteres, også i perioden uten-om veiing. Tidspunkter for aktuellekraftfôrendringer og innrapporteringer:

• ved hver periode

• hvis endring før kjeing

• ved beiteslepp

• i beiteperioden

• ved innsett

• ved avlating

HelseregistreringerPr. oktober er det registrert 51% helseopplysninger i forhold til totaltantall helseopplysninger i 2007. Dettekan tyde på at det er en del manglendehelserapportering for 2008. Helse -opplysninger i Geitkontrollen er sværtviktig for helseog kvalitetsarbeidetsom gjøres innenfor geitholdet.

Riktig årsutskrift – viktig for dine muligheter!


Riktig fungerende mjølkeutstyrbidrar til god jurhelse og riktigmjølkekvalitet.

Mjølkeanlegget bør kontrolleres minstén gang årlig både hjemme og i som-merfjøset. Riktig fungerende mjølke -utstyr bidrar til god og stabil mjølke -kvalitet og god jurhelse. TINE tilbyrtjenesten TINE Mjølkemaskinkontroll.Dersom besetningen har jurhelse-og/eller mjølkekvalitetsproblemer,anbefaler vi å utvide med TINEFunksjonstest. TINE Mjølkemaskin -kontroll gjennomføres av sertifisertpersonell. TINE Mjølkemaskinkontrollgir deg en tilstandsrapport på mjølke-anlegget, du får kartlagt behov foroppgradering og du får råd om vedlikehold og enkle justeringer. Takontakt med din TINE-rådgiver former informasjon.

Kontrollér mjølkeanlegget!

Fredagen starter med et foredrag om skinnsøm -tradisjoner før og nå v/Brit Solheim. Det blir utstillingav skinnarbeider, film om skinnfellberedning/søm ogbildeutstilling fra saueholdet i Oppland.

Jubileumsårsmøte holdes på lørdag. Etter at årsmøtesakene er avviklet, tar vi opp følgende fagtema: Helsestatus i den norske sauepopulasjonen v/ Helstjenesten for småfe.Markedssituasjonen for lam og kje v/ Erling Skurdal, Nortura.

Lørdag kveld holdes jubileumsfesten.

Søndag er temaet avlsarbeid på sau. VærringenOppland holder sitt årsmøte på morgenen. Fra kl 10.00starter de opp med fagtemaer: Effektivt avlsarbeid påsau og økt bruk av semin vil settes i fokus. AvlssjefThor Blichfeldt, NSG vil innlede temaene.

12-timers kurs i grunnleggende skinnsømer også et tilbud denne helga!Brit Solheim fra Gjøvik vil holde et 12 timers kurs igrunnleggende skinnsøm parallelt med det andre programmet. Mer info om tilbudet legges på nettsida vår.Én ting er imidlertid sikkert; her blir det kamp om de 15 kursplassene til kr 400 per deltager. Først til mølla…

Oppland Sau og Geit inviterer til 60-års jubileum/årsmøte og fagseminar i Valdres 13.-15. februar 2009

Styret i Oppland Sau og Geit ser fram til å samle småfeholdere i Oppland og andre fylker til feiringa av 60-års jubileet m/seminar. Pris per person: kr 2190. Tillegg for enkeltrom: kr 200. Mer info på nettsida vår:www.nsg.no/oppland Påmelding innen 9. januar 2009 til: Pål Kjorstad, tlf/sms: 990 34 406 eller Ken Lunn, tlf/sms: 952 34 775. E-post: [email protected] eller [email protected]

Arrangementet holdes på Quality Hotell, Fagernes fredag 13. februar kl 17.00 til søndag 15. februar kl 14.30


Nytt fra SauekontrollenNok en travel høst er over, og deter tid for å gjøre opp status. Forå få mest mulig ut av rapportenei Sauekontrollen er det viktig atfullstendige opplysninger er påplass.

Mange har imidlertid hatt en ekstratravel høst som følge av utbrudd avfotråte. En honnør går til alle som stårpå for å kartlegge og bekjempe fot -råten.

Manglende høstopplysningerDersom du har fått hjem sauer frabeite etter at høstveielista er registrerteller sendt til rådgiver, er det viktig atdu registrerer eller sender en etter-veiingsliste til rådgiveren slik at du fårinn alle vektene. Sjekk gjerne rappor-ten «Manglande haustopplysningar» iSauekontrollen Web. Dyr som er dødeeller tapt på beite, må kodes med riktigutkode - bare feilregistrerte dyr skalslettes.

Nytten av korrekte opplysningerVi ønsker at Sauekontrollen skal væreet nyttig hjelpemiddel. For å få en korrekt årsutskrift, helseutskrift ognøkkeltallanalyse er vi avhengig av atdet ligger korrekte og fullstendige opp-lysninger til grunn. Det er fort gjort ågjøre feil under registreringsarbeidetsom gir feil opplysninger tilbake i

rapporter og utskrifter. Bruk «Hjelp»-funksjonen i programmet du bruker,en brukerveiledning eller spør dersomdu er i tvil om hvordan noe skal gjøres.Gjør det gjerne til en vane at du tar utnoen rapporter og sjekker opplysning-ene når du er ferdig med å registrereeller etter at rådgiver har registrert fordeg. Da er det mye større sannsynlig-het for at du oppdager at noe er galt.Husk at alle søyer skal registreres medlammingskode, og sjekk gjerne rapportene «Manglande våropp -lysningar» for å se at ingen er glemt.

Mye aktivitetSelv om du ønsker å fortsette med PC-program eller sende liste til rådgiver, erSauekontrollen Web et tilbud hvor dukan hente nyttige rapporter og kon-trollere at opplysningene er på plass.Det er moro å se at så mange medlemmer og andre har vært inne påSauekontrollen Web denne høsten. I detravleste høstukene har det vært over1.000 ulike brukere inne i løpet avnoen dager, og i alt har nesten 2.000 avmedlemmene vært innom Saue -kontrollen Web siden lanseringen 5.mars. Vi forsøker å legge ut nyheter,rapporter og forbedringer jevnlig, oghåper å se at enda flere logger seg innogså i tiden fremover. Nøl ikke med åkontakte rådgiver eller brukerstøtte forhjelp til innlogging.

Av Stine Løvik Huse

Tabell: Oversikt over de ulike utkodene og årsakene som kan registreres iSauekontrollen

UTKODER ÅRSAKER

1. Seld til slakt 1. Manglande brunst2. Heimeslakt 2. Ikkje drektig3. Avliva 3. Dårleg avdrått4. Daud inne 4. Skade på jur/spener5. Daud på vårbeite 5. Høg alder6. Tapt på sommarbeite 6. Sjukdom7. Daud på haustbeite 7. Anna årsak8. Slakta, skrotten kassert 8. Teke av rovdyr9. Seld som livdyr

10. Ukjent

Hva skjer:- Lei av å få tilsendt lister du tar ut

selv? Du kan avbestille de listenedu ikke har behov for under «Mi side» og «Eigne val» iSauekontrollen Web.

- Utrangerte søyer? Registrér selveller gi beskjed til rådgiver omsøyer du ikke lenger har – da slipper du å få de på vårlista. Husk å oppgi utrangeringsårsak!

- Årsutskrift, helseutskrift og nøkkeltallanalyse: Utplukk til trykking av årsrapporter tas 20.januar. Ha alt ajourført for å fåfullstendige rapporter for 2008.

Vi ønsker alle våre medlemmer enriktig god jul og et godt nytt år!

Ønsker du å bli medlem avSauekontrollen? Ta kontakt med ditt lokale slakteri.For mer informasjon, se:www.animalia.no/sauekontrollen

(Foto: Grethe Ringdal)

NORSKE FORHANDLERE www.knarrhult.comHarald Snellingen 2740 Roa 913 278 39Steinar Sørbøen 3570 Ål 412 383 40Ingebjør Sørbøen 3570 Ål 975 62 268David Disserud 2093 Feiring 911 219 05Ole Johan Bjørge 2634 Fåvang 975 26 886Oddgeir Grobakken 2943 Rogne 906 090 93Håvard Jønnardalen 3841 Flatdal 905 337 60Bryne Landbruksservice AS 4341 Bryne 517 707 00

Peder Pedersen 4480 Kvinesdal 971 782 74Hagia Karmøy 528 467 88Olav-Terje Rio 5700 Voss 908 287 84Maskinsenteret AS 6851 Sogndal 576 716 22Rolf Sverre Holum 7340 Oppdal 907 267 55Snorre Forsbakk 8200 Fauske 997 48 104Asbjørn Rognli 9360 Bardu 911 649 51Andreas Lund 9400 Harstad 907 739 17Degernes Landbrukslag Østfold 692 264 40

www.knarrhult.com

RETURADRESSE: Sau og Geit, Postboks 2323 Solli, 0201 Oslo

B-BLAD

Med rullende fôrbrett og rund -ballesnitter i enden av båndeter grovfôrhåndteringen fullautomatisert.Ingen problemer med lav tak-høyde eller takkonstruksjonersom ikke er dimensjonert forhengende fôrutlegger.Fôrrestene får du i retur ved åkjøre båndet i revers.

RULLENDE FÔRBRETT

god jul!sau og geit nr. 6/2008 †5 steinar sørbøen (60) driv nordre sørbøen i Ål, ein typisk...

Documents