grønn skolepolitikk

8/18/2019 Grønn skolepolitikk

1/40

Fra temautvalg for skolepolitikk nedsatt av sentralstyret desember 2016

INNSPILL TIL GRØNN

SKOLEPOLITIKK

I FORBINDELSE MED UTVIKLING AV NYTT

ARBEIDSPROGRAM I MILJØPARTIET DE GRØNNE


2/40

Innholdsfortegnelse !" $%%&'(%)%* """""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" +

"#" $%&'()*%+ ',-*./+0,1+*++ ############################################################################################################## 2 3#3 4'5/'% 1) '&),*5+5.5)*, ############################################################################################################# 2

+" ,-./0)(.1 123&' """""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""""" 4 3#" 671(1). 1) 871519. . +71(*01(.%.77*5 ##################################################################################### :

3#3 ;,*77 &*/ +'9 3#? @')1&*,),.0*5/* 7190*%'5+*, . *% ),85% 0*,+0*7%.& ###################################################### A 3#2 B* ),=55(*))*5/*


3/40

problemstillinger vi mener De Grønne bør ha et standpunkt til, vil helheten i dennerapporten utgjøre noen hovedlinjer vi mener De Grønne bør kunne gå inn for iskolepolitikken. Den ene hovedlinja består i:

• Politiske grep for å bygge en grunnskole hvor elevene får tilegne seg både

praktiske, teoretiske og estetiske evner gjennom praktisk og kreativtilnærming til undervisninga. En grunnskole som skal forberede elevene likegodt til både yrkesfaglige og studiespesialiserende retninger på videregående,og gjøre dem til løsningsorienterte og kritiske samfunnsborgere.

Får å bygge en slik grunnskole mener utvalget et trygt læringsmiljø og en skole sommøteplass på tvers av bakgrunn og kultur er en forutsetning. Videre mener utvalgetdet er det av stor betydning å velge politiske tiltak for å sikre tidlig innsats overforelever som sliter, reell metodefrihet for lærere i grunnskolen, og som gir rom for åvelge praktisk tilnærming til undervisninga.

For å gå direkte til utvalgets konkrete anbefalinger i forlengelsen visjonen over kandu gå til kap. 8.2, 8.3 og 8.4

Den andre hovedlinja består i:

• Politiske grep for å bygge en videregående skole hvor yrkesfaglige ogstudiespesialiserende linjer er verdsatt like høyt, hvor det bygges fleksible ogsterke fagarbeidere, regionale forskjeller er redusert til et minimum ogfrafallet er langt lavere enn dagens nivå.

For å bygge en slik videregående skole mener utvalget at en god grunnskole er enforutsetning. Kapitlene om grunnskole og VGS bør ses sammenheng. Utvalget menervidere at tre momenter er sentarle for å sikre høyere nivå på og lavere frafall i denvideregående skolen. Det første dreier seg om utdanningsrådgivning i grunnskolen,som må kvalitetsheves. Det neste dreier seg om å sikre mer fleksible utdanningsløp i

VGS, slik at terskelen for å bytte fra studiespesialiserende til yrkesfaglig løp byggesned. Det siste dreier seg om å sikre lærlingplasser til elevene som begynner påyrkesfag.

For å gå direkte til utvalgets konkrete anbefalinger i forlengelsen av visjonen overkan du gå til kap. 8. 5

Avslutningsvis må det nevnes at utvalget begynner denne rapporten med å slå fast

at i skolepolitikken må det, etter økologien, være økonomien som setter grenser forhvilken og hvor omfattende politikk vi kan vedta. Leseren vil legge merke til at vi i dekonkrete anbefalingene går god for en del tiltak som er svært dyre. Dette betyr ikkeat vi mener De Grønne er tjent med å vedta alle på en gang. Vi har derfor innledetrapporten med to alternative prioriteringslister over de dyreste tiltakene gitt etbegrenset økonomisk handlingsrom. Utvalget håper disse prioriteringslistene fører tilen debatt om skolepolitikk i partiet hvor ikke bare politiske og ideologiskeargumenter er styrende, men hvor også kostnadsberegninger tas med ivurderingene.

Vi håper ellers at du som leser husker at denne rapporten er et arbeidsverktøy for

parti og programkomité, snarere enn et ferdig politisk dokument. Vi håper den førertil debatt!


4/40

1. Innledning

1.1 Utvalgets arbeidsprosessUtvalget ble nedsatt av sentralstyret i desember 2015 etter forslag fraprogramkomitéen.

Følgende medlemmer ble oppnevnt til utvalget:• Anna Serafima S. Kvam, Oslo (leder)• Tone Busk, Rogaland• Knut Iversen Foseide, Sogn og Fjordane• Kari Anita Brendskag, Buskerud• Jostein Alberti-Espenes, Oslo• Snorre Tørriseng, Nord-Trøndelag

Utvalget har hatt fem møter via Google Hangouts, i tillegg til løpendekorrespondanse over telefon og epost. I løpet av prosessen har utvalget innhentetinformasjon via et eksternt høringsbrev til en rekke organisasjoner og instanser.Utvalget har også gjennomført to interne høringsrunder. Èn i forbindelse medutarbeidelse av arbeidsdisposisjon og fortolkning av mandat, og én da det førsteutkastet til rapporten var ferdigstilt. Høringsbrev og høringsliste kan ettersendes.

2.2 Mandat og avgrensningerFørst vil utvalget understreke med all tydelighet at vi ikke har fått mandat til å lageferdige forslag til De Grønnes arbeidsprogram for perioden 2017-2021. Hele denne

rapporten er kun å betrakte som et omfattende innspill inn i den videreprogramprosessen.

Utvalget fikk følgende mandat fra sentralstyret

Utvalget skal kartlegge sentrale spørsmål og dagsaktuelle, politiske uenigheter inorsk skolepolitikk og foreslå De Grønnes standpunkt til disse spørsmålene medutgangspunkt i prinsipprogrammet.

Utvalget bes se særlig på1. Hva aktører i feltet definerer som framtidens kompetansebehov og hvordan

yrkesopplæringen i videregående opplæring må organiseres og realiseres for å dekkedette behovet.

2. Hva slags forbedringer som kan gjøres i grunnskolen for at den skal bli en bestmulig forberedelse til både studieforberedende og yrkesrettet videregåendeopplæring, og i framtidens arbeids- og samfunnsliv.

3. Hvordan nasjonale bestemmelser og initiativ kan stimulere til større og bedreutnyttelse av det lokale handlingsrommet opplæringsloven og læreplanverket leggeropp til hos skoleeier, på den enkelte skole, i klasserommet og for den enkelte elev.


5/40

4. Om dagens debatt om skole forholder seg til hele bredden av oppdatertpedagogisk forskning og erfaring og finne eksempler på skoler og opplæringstiltaksom kan vise gode løsninger på ulike områder innenfor dagens rammeverk.

5. Om det finnes nasjonale bestemmelser og initiativ som kan sikre elevenes rett til

reell tilpasset opplæring på alle skoler og i alle klasser.

6. Hvordan en kan verdsette kompetanse, ferdigheter og egenskaper hos elever,lærere og skoler som ikke enkelt lar seg måle gjennom tradisjonelle tester.

7. Hvordan sørge for metodefrihet og tillit hos lærere, veiledere ogopplæringssteder.

Utvalget har i sin tolkning av mandatet lagt størst vekt på det første oppdraget somgis i mandatet; å kartlegge sentrale spørsmål og dagsaktuelle politiske uenigheter i

norsk skolepolitikk, og foreslå De Grønnes standpunkt til disse. Utvalget bruktederfor god tid på å sile ut de problemstillingene vi anså som viktigst. Vi har landet påå sortere spørsmålene vi har utredet under seks kapitler. I hvert av kapitlenesinnledning presiserer vi hvilke av de spesifikke punktene sentralstyret baoss se særlig på, som kapitlet anses å svare på.

Det første kapitlet etter innledningen, ”Framtidas skole”, er overordnet og inneholderutvalgets resonnementer rundt hvilken grunnleggende samfunnsrolle skolen har i etgrønt perspektiv. De videre kapitlene bygger på dette. Også de påfølgende kapitlene”Læringsmiljø og psykososialt miljø” og ”Læreren”, er overordnete.

De tre neste kapitlene, ”Grunnskolen”, ”Videregående skole og alternativeopplæringsveier”, og ”Barnehagen” er gjelder ulike deler av skoleverket, sortert foralder. Til sist har vi samlet utvalgets konkrete anbefalinger i et eget kapittel. Når vihar laget konkrete anbefalinger har vi forsøkt å se hvert enkelt forslag i forbindelsemed dagens skolepolitiske kapittel i arbeidsprogrammet. Den utålmodige leser kanhoppe rett til den siste delen for å få et overblikk over utvalgets konklusjoner.

1.3 Om videre utvikling av skolepolitikkUtvalget vil understreke to viktige momenter

1. Vi har jobbet innenfor en svært begrenset tidsperiode. Flere avproblemstillingene vi har arbeidet med i denne rapporten kan nok

programkomiteen med hell gjøre et enda dypere dykk inn i.2. Det er en rekke skolepolitiske problemstillinger og flere utdanningspolitiske

tema som vi i utvalget ikke har fått mandat til å utrede, eller ikke harprioritert å bruke tid på, men som vi like fullt mener De Grønnesprogramkomité bør utrede og ta stilling til. Dette gjelder særlig

-Høyere utdanningspolitikk.

-Politikk for å sikre god voksenopplæring

-Problemstillinger knyttet til tilpasset opplæring og nivådeling


6/40

-Undervisning i digital kompetanse både vedr. opplæring i kildekritikk oginstrumentell bruk av digitale virkemidler, samt opplæring i programmering ogdatahåndtering

-Hvilke politiske nasjonale rammer en kan sette for å oppnå en optimal bruk av

alternative opplæringsveier, praksisordninger og arbeidstrening en kan tilby overforelever som ikke fullfører ordinær videregående skolegang

-Politikk for å sikre gode kompetanse og opplæringssentre for elever med spesiellebehov og/eller nedsatt mental eller fysisk funksjonsevne

-Ordningen med fritt skolevalg for VGS-elever. Bør ses i sammenheng medfinansieringssystem for VGS.

2. Framtidas skole

I dette kapitlet drøftes skolen rolle i et grønt perspektiv. Først gir utvalget noen kortevurderinger knyttet til økonomi i forbindelse med skolepolitikken. Det legges derettervekt på relevante trekk ved samfunnsutviklingen, herunder hvilken skole De Grønnekan jobbe for i lys av denne utviklingen og eget prinsipprogram. Videre drøftes hvilkekompetanser skolen bør gi elevene, og hva som bør være De Grønnes standpunkt tilde grunnleggende ferdighetene i læreplanen. Kapitlet bør sees i sammenheng medpkt. 1 og pkt. 2 i mandatet fra sentralstyret.

2.1 Økologi og økonomi i skolepolitikkenUtvalget mener skolen og læreplanverket, i likhet med all vår politikk, skal haøkologisk forståelse som ramme. Etter økologien må det, også for De Grønne, væreøkonomien som setter rammene. Økonomi må etter økologi, være grunnpremissetfor vår politikkutvikling. Det er ikke bærekraftig å vedta politikk vi ikke har råd til.Utvalget har ikke hatt kapasitet eller kompetanse til å foreta en større økonomiskutredning knyttet til hva de ulike tiltakene vi foreslår koster. Vi har gjort politiskevurderinger opp mot prinsipprogrammet basert på forskning og eksisterendelæreplanverk.

Det vi derimot har gjort er å lage en prioriteringsliste over tiltakene utvalgetargumenterer for, men som vi antar er dyre eller svært dyre. Vi mener en slik liste vilkunne skape debatt i partiet og programkomiteen rundt hva det er viktigst for DeGrønne å prioritere i skolepolitikken gitt et begrenset økonomisk handlingsrom. I fallprogramkomiteen velger å gå inn for flere av de dyrere tiltakene utvalget anbefaler,så understreker utvalget at programkomiteen bør gjøre grundigekostnadsvurderinger knyttet til hvert enkelt forslag. Utvalget mener partiet må øveseg på å prioritere mellom gode tiltak.

Det er følgende tiltak som drøftes i denne rapporten som antas å være spesielt dyre• Full opprustning av alle landets skolebygg• Etter og videreutdanning av lærere1

1

Pris antas å variere ettersom hva slags finansieringsmodell man legger seg på. Dagens etterog videreutdanningsreform for lærere på mellomtrinnet har en fordelingsbrøk som både girutgifter til stat, kommune og hver enkelt lærer.


7/40

• Økt lærertetthet, eller minsteressursnorm for lærerressurser påkommunenivå2

• Utvidet skoledag for 1-4. trinn, eller makspris på SFO. (NB! Her har utvalgetlevert delt innstilling3)

Utvalget mener det er hensyn som veier for og i mot å opprioritere de ulike tiltakene.Premisset for denne diskusjonen må etter utvalgets syn være at a) det er store lokale og regionale forskjeller på undervisningskvaliteten og

læringsresultatene i grunnskolen og frafallsprosenten på videregående skoleb) store deler av landets skolebygg har et enormt behov for opprustningc) forskning viser at etter og videreutdanning er det tiltaket hvor en får relativt

godt utbytte selv med lav pengebruk.

Basert på disse premissene er det hensyn som taler sterkt for å prioritere tiltak somer i tråd med tidlig innsats i basisfag, og som kan utjevne lokale forskjeller. Sliketiltak vil også på sikt kunne være kostnadsbesparende, fordi flere vil fullføre

skoleløpet og kunne gå ut i jobb. Blant de fem tiltakene er det utvidet skoledag ellermakspris på SFO (delt innstilling fra utvalget) og en minsteressursnorm fortilgjengelige læreressurser for 1-4. trinn som utmerker seg som tiltak i tråd medtidlig innsats.

Det er også hensyn som sterkt taler for å prioritere opp etter og videreutdanning.For det første er regjeringen allerede i gang med å rulle ut et opplegg for etter ogvidereutdanning, og for det andre viser OECD at en får mye valuta for pengene vedå prioritere etter og videreutdanning, selv ved lav pengebruk. Utvalget viser ogsåsenere i denne rapporten til forskning som påviser at kvalitet på undervisninga kanvære like viktig som kvantitet i tilgjengelige lærerressurser når det gjelderlæringsutbytte.

Flertallet av utvalget vil derfor anbefale å prioritere dyre tiltak i denne rekkefølgen1. Etter og videreutdanning av lærere2. Utvidet skoledag for 1.-4. Trinn eller makspris på SFO.3. Opprustning av skolebygg4. Minsteressursnorm for tilgjengelige lærerressurser for 1.-4. trinn på

skoleeiernivå

Mindretallet 4 av utvalget vil anbefale å prioritere dyre tiltak i denne rekkefølgen1. Etter og videreutdanning av lærere

2. Minsteressursnorm for tilgjengelige lærerressurser for 1.-4 trinn påskoleeiernivå.

3. Opprustning av skolebygg4. Utvidet skoledag for 1.-4. Trinn eller makspris på SFO

2 Utvalget vil gjøre oppmerksom på at kostnadene ved en slik minsteressursnorm avhengerav a) hva slags finansieringsmodell en kombinerer et slikt statlig pålegg med og b) hvorstreng normen er. Kostnadene antas å kunne variere mye ettersom en velger ulikealternativer innenfor a) og b)3Utvalget har delt seg på dette spørsmålet. Flertallet av utvalget ønsker å utvide skoledagen

for 1-4. trinn, mens utvalgsmedlem Anna Serafima S. Kvam dissens og går inn for alternativtforsag, som er å innføre makspris på SFO.4 Dissens ved Anna Serafima S. Kvam


8/40

2.2 Trekk ved samfunnsutviklingen A) Skolen som kritisk dannende og leverandør av økologisk kompetansePrinsipprogrammets pkt. 6 sier at De Grønne skal jobbe for en skole som stimulerertil samfunnskritisk tenkning. En slik tenkning speiles i Læreplanens generelle del:”Opplæringen skal venne de unge til å ta ansvar, til å vurdere virkningene for andre

av egne handlinger og å bedømme dem med etisk bevissthet”.

I et økologisk perspektiv på utdannelse, er det skolen selv med dets innhold, verdierog praksis som endrer samfunnsordningene. For å bygge opp et medmenneskeligsamfunn i økologisk balanse, er skolens innhold av avgjørende betydning.

Det finnes en del eksempler fra norsk offentlig skoledebatt om at skolens viktigstemandat er å gjøre elevene i stand til å oppfylle samfunnets behov. Utvalget menermarkedskrefter ikke alene bør ha definisjonsmakten over skolens innhold og form.Skolen skal ikke bare være en fabrikk som produserer arbeidskraft etter samfunnetstil enhver tid varierende behov, men også være en samfunnsendrende institusjon i

seg selv.I tråd med De Grønnes prinsipp om økologisk bærekraft, må vi legge fra oss synetpå skolen som utelukkende er et instrument, og samtidig anerkjenne at skolenselever er framtidens arbeidskraft og samfunnsborgere. Et bærekraftig samfunnkrever borgere som har meningsfull kompetanse innen fornybare ressursutnyttelseog arbeidsplasser som ennå ikke finnes. I tillegg blir kritisk bevissthet som kanutfordre urettferdige strukturer både lokalt og globalt viktig.

I den økologiske krisen som neste generasjon vil komme enda tettere på, måutdanningspolitikken legge til rette for at elever tilegner seg kritisk og etiskrefleksjonsevne og entusiasme for å løse utfordringene vi står overfor – en form forøkologisk kompetanse som kan bidra til et grønt skifte i både utdanningssystemet ogi det bredere storsamfunnet. De Grønne bør se på skolen som en institusjon somselv blir en endringsagent i både lokalsamfunn og på sikt som en bevegelse hvorelever går ut i arbeidslivet med et høyt nivå av etisk refleksjonsevne, kritiskdannelse, relevant kunnskap som kan hjelpe Norge inn i et grønt skifte, samtframtidshåp om at politisk og sosial endring er mulig.

B) Pluralisme og identitetsbyggingLudvigsen-utvalget peker på at økt mangfold og kompleksitet i samfunnet vil blistadig mer gjeldende i norsk skolehverdag. De Grønnes prinsipprogram viser tilmangfold som en betingelse for et vitalt samfunn. De Grønne bør derfor legge til

rette for at barnehager og skoler setter anerkjennelse av mangfold og fellesidentitetsbygging høyt.

God integrering betyr anerkjennelse av at ulike nye religioner og livssyn er sentralt imange menneskers livstolkning og meningsdannelse.5 Men ulike livssyn kan ogsåvære en trussel mot en felles identitetsbygging i samfunnet. Forskning peker påverdien av møteplasser på tvers av bakgrunn. Skolen som indirekte møteplass forhvert årskull av barn gir gode muligheter for å bygge slike fellesskap på tvers avidentitet og bakgrunn. Ludvigsen-utvalget lander på at skolen som en slik fellesarenaogså vil få større betydning i framtiden.

5 Heretter brukes begrepene religioner, trossystemer og nyreligiøse retninger ifellesbetegnelsen ’livssyn’.


9/40

Menneskerettighetene skal fungere som kompasset i skolenes arbeid med holdningerog felles etikk. De Grønne bør derfor forme en skolepolitikk som legger til rette for atskolen gjennom lærere, ledelse og foreldre, aktivt anerkjenner elevenes rett til sineegne livssyn som både innvandrere og etnisk norske representerer. Det betyr at De

Grønne bør anerkjenne livssyn som en av flere tolkningsnøkler til å forstå elevensegenart i skolen. En forståelse av elevenes egenart og identitet forutsetter godekunnskaper om forskjellige livssyn.

C) Teknologisk utvikling og digital kompetanseTeknologi og digitale medier har kommet for å bli i norske skoler, og vil øke iomfang. Utviklingen har åpnet opp for en rekke kreative og elevaktiveopplæringsmetoder som ’Flipped Classroom’, ’Just-in-Time Teaching’ og ’PeerInstruction’ for å nevne noen som er tatt i bruk i grunnskolen. Digitale verktøybrukes aktivt som instrumenter for å nå læringsmålene.

En person med digital kompetanse kan analysere media, forstå koder og digitalekonvensjoner, hen er i stand til å kritisere stereotyper, verdier og ideologier og kanundersøke intensjonelle og ikke-intensjonelle effekter i bruken av medier. Digitalkompetanse må innebære både et hensiktsmessig konsum og en produksjon avdigitalt innhold.

I lys av Freires frigjøringspedagogikk kan elever ta steget fra å være mottakere ogoffer for anonym sjikane gjennom sosiale medier og massemedier, ved å utstyresmed verktøy for å gjennomskue vrengebilder som reklame sender ut.Kjernekompetansen i et slik fagområde vil kunne være å vurdere sunne grenser idigitale relasjoner, samt navigering i et ofte overveldende informasjonssamfunn.Grensesetting i bruken av teknologi, fornuftig og meningsfull bruk av egen teknologifor å stimulere kreativitet og utforske nye løsninger i skolen bør være viktige punkterfor politikkutvikling i De Grønnes skolepolitikk.

Kommentar om faginndeling: Diskusjoner utvalget og innspill fra høringsrundeneantyder at medie- og kildekritikk enten bør vurderes som et eget fag eller integreresinn i Samfunnskunnskap og/eller Religion og Etikk- fagene. Om det skulle bli etablertet eget fag innen digital kompetanse og teknologi, er andre emner som kritiskrefleksjon, læringsstiler, sosiale relasjoner, grensesetting og medie-representasjoneraktuelle. Hva kan i så fall ut eller sammensmeltes med nevnte temaer – somåpenbart er viktige men som ikke utfolder seg i dagens fag?

2.3 Fagovergripende kompetanser i et grønt perspektivI en grønn utdanningspolitikk bør en økologisk helhet være den store rammen rundtbasisfagene. Dette avsnittet viser hvordan de fagovergripende kompetansene somLudvigsen- utvalget skisserer kan utvides for å samlet sett kunne gi elever enøkologisk kompetanse som beskrevet i delkapitlet under.

Fag kan med fordel integreres tettere sammen i kontrast til en adskilt timeplan i dag.En sterkere tilknytning mellom fagene kan hjelpe elevene til å forstå kompleksiteten ifagene, og problemer kan lettere bli løst. Kunnskapsløftet setter opp mangekunnskapsmål, men mangler fokus på praktisk kompetanse – på tvers av fag – som

gjør elevene mer stand i å møte miljøproblemer i nærmiljøene og forstå hvordanegne valg påvirker det globale miljøet. Mens Ludvigsen- utvalget foreslår å integrere


10/40

miljøfaglig læring i naturfag, bør De Grønne jobbe for å integrere miljøfag i samtligetradisjonelle fag. Miljøperspektivene bør kombinere minst like mye praksis som teorigjennom hele grunnskoleløpet.

Ludvigsen- utvalgets inndeling av de viktigste kompetanseområdene for framtidens

skole er 1) fagspesifikk kompetanse, 2) kompetanse i å lære, 3) kompetanse i åkommunisere, samhandle og delta og 4) kompetanse i å utforske og skape. Underredegjøres kort hva de betyr, sammen med en innledende drøfting for alternativer tilutvidelser.

Fagspesifikk kompetanse gir mening om skolen også legger opp til at lærere får godenok rammer til å samarbeide på tvers av fag. Det er gode argumenter for å minske”grensene” mellom hvert enkelt fag. Ikke minst sett ut fra en økologisk tilnærmingder delene henger sammen i helheter og må forstås ved å se sammenhenger.

Kompetanse i å lære gir mening om resultatet fører til elever som evner å være

kritisk til usunne samfunnsmekanismer og strukturelle ulikheter. Ludvigsen- utvalgetdefinerer læringskompetanse som evne til metakognisjon og selvregulert læring.Utvalget mener at kompetanse i å lære knyttes tett til det å ’lære gjennom erfaring’.

Læring forstås da ikke kun som en kognitiv erfaring, men som en forståelse avsammenhenger en aktivitet fører til rundt den lærende. Forskning viser at nårundervisningen tørrlegges av teori alene, eller med hovedvekt på teori uten en slikpraktisk erfaring øker sannsynligheten for atferdsproblemer fordi læreren ofte måtilbringe størstedelen av tiden med å undertrykke den kroppslige aktiviteten somleder intellektet vekk fra det materialet det skal holde på med. Praksisnær læringstøtter tverrfaglig jobbing og gir økt motivasjon.

Kompetanse i å kommunisere fordrer gode forståelser av andre kulturer, inkludertelevenes egen. Evne til samhandling og empati med annerledes tenkende i bådeklasserom og lokalsamfunnet vil bli stadig viktigere, fordi samfunnsutviklingen gårmot et videre kulturelt og religiøst mangfold med mange motsetninger. Samhandlingpå tvers av kulturgrenser er helt nødvendig for at Norge skal kunne kalle seg ettsamfunn. De Grønne bør derfor legge vekt på denne kompetansen som ledd i åutdanne de kommende generasjoner til å navigere mot flest mulig forpliktendefelleskapsverdier, og samtidig kunne mestre å leve godt med forskjeller uten atirrasjonell frykt tar overhånd.

Kompetanse i å utforske og skape harmonerer godt med De Grønnesprinsipprogram, spesielt til hva partiet legger i en grønn økonomi (pkt. 3). Siden

holdninger og etiske vurderinger er forutsetninger for utvikling av kompetanse, erdet nødvendig å sette av tid til holdningsarbeid og etisk refleksjon i alle aldre. Viderebør det legges vekt på at skolen utvikler elevenes innovative evner til å bruketeknologi til å skape nye løsninger for et grønt skifte.

Det er utvalgets syn at De Grønne bør støtte Ludvigsen-utvalgets forslag til hvilkekompetanser som bør være styrende når læreplanverket skal gjennomgås ogreformeres.

2.4 De grunnleggende ferdighetene i læreplanen

Kunnskapsløftet knytter grunnleggende ferdigheter til å kunne kommunisere og deltai ulike samfunnsmessige og kulturelle sammenhenger. Utvalget mener det er naturlig


11/40

for De Grønne å gå inn for at økologisk kompetanse/ferdighet6 bør inn som en egenferdighet i skolen. Økologiske verdier bør være en ramme rundt alle de tradisjonelleskolefagene. Økologisk kompetanse som formidlet og oppøvd i skolen må kunne giinnsikt i strukturer og systemer, demokratiske beslutningsprosesser og kunnskapsom kan gi miljøvennlige endringer. Dette er i tråd med De Grønnes prinsipper om

økologisk bærekraft, en grønn økonomi, et levende demokrati og like muligheter foralle (Pkt. 1, 3, 4 og 6). Opprettelse av et nytt fag som er tverrfaglig i seg selv, erogså en mulighet.

3. Læringsmiljø og skolen i nærmiljøetI dette kapitlet drøftes læringsmiljø i et grønt perspektiv. Spørsmål som reises i lysav De Grønnes Prinsipprogram er hvordan skolen kan bli et verdifull knutepunkt inærmiljøet, hvordan De Grønne kan sikre rammene for et godt læringsmiljø iutdanningsløpet og til sist hvordan foreldresamarbeidet kan se ut i et sliktlæringsmiljø. Kapitlet bør ses i sammenheng med pkt. 2 og pkt. 6 i mandatet vi fikk

fra sentralstyret. 3.1 Skolen – et verdifullt knutepunkt i lokalsamfunnet?

A) Skolen i lokalsamfunnetSkolen er en av få arenaer i samfunnet som alle blir berørt av i perioder av livet sitt.Samtidig er nedslagsfeltet til skolen som del av et lokalsamfunn større enn denstedbundne lokaliseringen. Prinsipprogrammet (pkt. #6) beskriver hvordan skolenskal være nær og tilstede i omgivelsene for at mennesker med ulik bakgrunn skalkunne møtes og lære å respektere hverandre. Hvordan ser en slik tilstedeværelse ut?

Med økt innvandring og dermed økt mangfold, åpner det seg også en del muligheterfor skolen som del av nærmiljøet. Personer som har flyktet til Norge har ofte ubrukteressurser som venter på å få utfolde seg om de får tilliten. De Grønne kan derforlegge til rette for at synergier mellom kommunale voksenopplæringssentra ognærmiljøskolene kan innlede uformelle samarbeid mellom elever på tvers –Prinsipprogrammet beskriver det som pedagogiske alternativer utenfor den offentligeskolen (Pkt. #6). Fra innvandrerens ståsted vil aktivitet utenfor det regulæreIntroduksjonsprogrammet kunne framstå som myndiggjørende.

Prinsipprogrammet løfter fram mangfold som en forutsetning for å finne nyeløsninger på kollektive utfordringer (pkt. 2): Eksempelvis kan flyktninger få kortereeller lengre engasjement som ressurspersoner i tolking og tospråklige’kulturoversettere’ i barne- og ungdomsskoler. Det er en stor sosial verdi i dette; atskolen knyttes tettere til den flerkulturelle delen av lokalsamfunnet, så har også enslik praksis et faglig utbytte – tospråklig fagopplæring revitaliserer bådevedkommende elevers morsmål og norsk som nytt andrespråk.

Yrkesopplæring av ungdommer kan finne sted med praksis i nærmiljøet, derfagarbeidere og bedrifter kan trekkes inn i formell opplæring i større grad enn i dag.Her mener utvalget at et mer fleksibelt regelverk bør erstatte rigide regler som setterkunstige skiller mellom skolehverdagen og det som skjer utenfor skolegården.

6

Mens begrepet ”Ferdighet” er gjeldende i dagens læreplanverk, så foreslårLudvigsenutvalget å erstatte dette med ”Kompetanse”. Utvalget har ikke prioritert å gå inn iden semantiske diskusjonen knytte til hvilket av disse begrepene vi anser som best å bruke


12/40

Skolen kan også sammen med lokalt næringsliv bidra til å styrke voksenopplæringeni en tid med store omstillingsbehov i arbeidslivet for mange voksne mennesker.7

3.2 Rammene for et læringsmiljø som forebygger mobbingEt læringsmiljø er både en rettighet og en forutsetning for god læring.

I lys av prinsipprogrammet vil rammene for et godt læringsmiljø kjennetegnes avrespekt for mangfold, rom for skaperkraft, medvirkning i beslutningsprosesser,nærhet til lokalmiljøene og en fravær av psykisk og fysisk mobbing. Skolenslæringsmiljø må derfor bidra til hver enkelt elevs trygghet kan utvikles undervegs iskoleløpet.

Utvalget mener videre at lærerens signifikans for eleven er den mest sentralerelasjonen for å gi eleven en trygg tid i skolen. Kontaktlæreren anerkjennes avutvalget som helt sentral i å bygge skolens læringsmiljø miljø. Videre drøfter vi hvilkeulike faktorer som kan bygge et trygt læringsmiljø og forebygge mobbing.

1. Trygge relasjonerUtvalget mener det bør utredes muligheter for at lærerutdanningene i større gradsile ut kandidatene som har gode forutsetninger til å være trygge og tydeligevoksenpersoner8 . I denne forbindelse er det også relevant å se utvalgets diskusjonom økt mengde pedagogikk på lærerutdanninga under kapittel 4.2.

Videre kan et bredere samarbeid mellom de ulike lærerutdanningene i Norge vilvære en fordel for å lære av hverandres styrker. Det vil være flere former forsamarbeid som ikke trenger å være kostbare. Kollegaveiledning har vært nevnttidligere som et gunstig og tilnærmet gratis ledd i en kvalitetsheving av

undervisningen. Dette kan også kunne finne sted i lærerutdanningene.

Unges psykiske helse påvirker læringsevnen. De Grønne kan legge til rette for atskoler får ressurser til å sette sammen flerfaglige team som kan møte elevene der deer med sine tanker og problemer og slik fremme et sunt psykososialt miljø forelevene. Vi vet at miljøterapeuter spiller en viktig rolle for mange elever i bådegrunn- og videregående skoler, samtidig som helsesøstre er høyt verdsatt av mange.For at slike team skal fungere godt, er skolene avhengig av en god ledelse og godesamhandlingsstrukturer.

2. Seksualundervisning og kunnskapsformidling om konsekvenser av voldsbruk

Vi vet at vold i nære relasjoner er et utbredt fenomen i norske hjem. Det er derfor ettema som De Grønne er nødt til å forholde seg til politisk. Forskning viser at barn tarskade av voldsbruk. Å se eller høre voldsbruk er like skadelig som å være direkteutsatt for volden og økte risikoen for depresjon, spiseforstyrrelser og angst. Barnsom har vært eksponert for vold i hjemmet er sensitiv overfor utrygghet ogkrenkelser. Det er derfor elementært at lærere kjenner til konsekvenser av vold, slikat de kan gjenopprette tryggheten for de utsatte barna.

7 Utvalget ber programkomiteen ha dette i mentet når det eventuelt skal utvikles politikk forvoksenopplæring8

Dette er imidlertid en anbefaling som enn så lenge ikke munner ut i en konkret anbefaling.Om programkomiteen plukker opp ballen her, anbefaler utvalget at en slik diskusjon ses isammenheng med politikk for opptakssystem på høyere utdanning


13/40

Trygghet i relasjoner kan forsterkes ved at elever får snakket på ærlige måter ombåde vold, seksualitet, grensetting, kjønnsroller og stereotyper. Kunnskapsformidlingfor elever ved slutten av barneskole og gjennom ungdomsskolen om nevnte temakan gjøre at flere elever får innsikt i kjønnsdynamikk og forventninger omseksualitet. Premisset må være at seksualundervisningen er fordomsfri og

aldersadekvat. Utvalget mener i forlengelsen av dette at tiden for å revidere ogstyrke læreplanen for seksualundervisning er overmoden. I tillegg mener utvalget atlærere som skal bedrive seksualundervisning bør kurses i normkritikk for å kunne bligode formidlere rundt sensitive tema.

Digital kompetanseDigitale verktøy, spesielt mobiltelefoner, påvirker læringsmiljøer i norsk grunnskole iøkende grad. Elevene i et klasserom har mange forskjellige utgangspunkt, bådefaglig og sosialt. De Grønne vil forholde seg proaktive til et slikt mangfold, ogdermed gir det også muligheter for gjensidige relasjoner i klasserommet der ’alle kanvære lærer, alle kan være elev’

ForeldresamarbeidFlere utredninger påpeker verdien av et godt foreldresamarbeid som viktig forelevenes læring. Prinsipprogram løfter fram uttrykket ’foreldresamarbeid’ som etbærende element i elevenes læringsmiljø.

Hva kjennetegner så et godt foreldresamarbeid? En dansk undersøkelse foreslår atskoleledelsens syn på foreldrerollen har en avgjørende betydning forforeldresamarbeidet. Om foreldre blir sett på som likeverdige partnere for godeprestasjoner, skoleutvikling og ressurser for elevenes utdannelse – og ikke somuvitende kritikere og trusler for læringen, så vil skole- hjem- samarbeidet blomstre tilelevenes beste.

Foreldre bør bli sett på som ressurser for elevenes utdannelse i skole. Samhandlingmellom lærere og foreldre i vanskelige saker kan bety stor forskjell for den enkelteelev. Det er altså gode grunner for at De Grønne bør legge til rette for en slik tillitkan bygges. Intensjoner om et godt skole- hjem- samarbeid bør nødvendigvisinvolvere en form for opplæring. Foreldre trenger – og ønsker – skolering når detinvolveres inn i ulike typer foreldreengasjement. Dette gjelder også ved varsling avmobbing og krenkelser.

3.3 Bekjempelse av mobbing

De Grønnes prinsipprogram gir føringer på at fravær av overgrep alltid skalprioriteres framfor andre hensyn (pkt. 6). Dette betyr at De Grønne, i tillegg til å

jobbe for å forebygge mobbing, bør konkretisere politikk for reaksjonsmuligheter nårmobbing har skjedd. Mobbing har kostbare konsekvenser for staten om sirklene ikkeblir brutt tidlig.

Når mobbing forekommer skal, ifølge Opplæringslova § 9a-3, skolene fatteenkeltvedtak. Kommunikasjonslinjene slik de fungerer i dag, legger derimot ikke opptil effektive varslingsmuligheter om mobbing fra foreldres og elevers side. Dette gårpå foreldresamarbeid som en del av læringsmiljøet, og kan utvalget vil derfor foreslåat det prioriteres høyt å få på plass velfungerende varslingskanaler for elever og

foreldre.


14/40

Teknologi kan brukes for å minimere terskelen for varsling, samtidig som lokalemyndigheter kan kobles inn. I tillegg vil et slikt forslag gjøre det lettere forminoritetsspråklige foreldre, foreldre med lese- og skrivevansker og foreldre somskremmes vekk av et byråkratisk språk og fremmede rutiner å nå frem medbekymringsmeldinger.

Anti-mobbeprogrammer er omstridt. Utvalget mener De Grønne ikke bør støtteferdigproduserte programmer som støtter seg på kommersiell drift. Viktigesuksessfaktorer for å minimere mobbing er et systematisk, langsiktig og helhetligarbeid med læringsmiljøet ved skolene (Kunnskapsdepartementet, 2010). En britiskmetaanalyse av antimobbeprogrammer viser at skolebaserte mobbeprogrammer ermest effektive, samtidig som at reell brudd i negative mobbemønstre er avhengig avat programmene er intensive og at de varer lenge. En svensk undersøkelse viservidere at ingen ferdige antimobbeprogram fungerer på enhver skole, og at hvertprogram derfor må tilpasses hver enkelt skole. De Grønne bør derfor støtte lokaleinitiativ og ressurser, framfor antimobbeprogrammer som kommer som ferdige

konsept. Utvalget anbefaler at De Grønne støtter kommuner til å lage nedenfra- ogopp- planer i samarbeid med elever, foreldre og lokalsamfunn som tar hensyn tillokale variasjoner og ressurser. I dette arbeidet bør det tilrettelegges profesjonellstøtte fra veiledere for å hjelpe kommunene og skolene med å bygge kapasitet forarbeidet

4. LærerenI dette kapitlet utredes problemstillinger vedrørende lærerens rolle og forutsetningeri skolen. Kapitlet bør særlig ses i sammenheng med pkt. 3 og pkt. 7 i mandatet frasentralstyret.

4.1 Høy lærertetthet eller satsning på etterog videreutdanning?Lærertetthet er et tema hvor fagforeninger, politisk venstreside, skolemyndigheterpå den ene siden historisk står mot politisk høyreside. Konflikten dreier seg ofte omhva som er mest effektiv pengebruk i skolebudsjettene. De Grønne går i dagensprogram inn for både etter og videreutdanning og en streng norm for lærertetthet.Utvalget vil i dette delkapitlet vise at det er gode argumenter for å innføre modellerav begge typer tiltak, men vi vil presisere i tråd med vår økonomiske prioriteringslisteat programkomiteen bør gjennomføre en grundig kostnadsutredning før en eventueltviderefører en ”ja-takk-begge-deler-linje”.

Den sittende regjeringen har både i fjor og i år prioritert økt lærertetthet på 1-4.trinn i tråd med prinsippet om tidlig innsats. Tidlig innsats betegner ulike grep somfokuserer på barnehagebarn og unge skoleelever som har rett til spesialpedagogiskhjelp og undervisning. Tidlig innsats anses for å være kostnadsbesparende i detlange løp, fordi det er dyrere å sette inn tiltak sent enn tidlig.

I stedet for å forsøke å plassere seg på enten venstre- eller høyresiden i debattenom lærertetthet kan De Grønne tjene på å lytte aktivt til forskning på feltet. Bildet erkomplekst. Mens noen forskningsrapporter konkluderer klart med at lærertetthet erutslagsgivende for læringsutbytte er det andre forskere som peker på at kvalitet kanvære vel så viktig som kvantitet.

Utvalget mener det sentrale her er å huske at de lokale forskjellene er store. Èn

lærer, ett sted, kan oppleve små elevgrupper som veldig utfordrende, mens lærereni naboklasserommet håndterer en stor elevgruppe uten vansker. I noen kommuner,


15/40

på noen skoler og i noen klasser vil det altså være gode argumenter for å økelærertettheten, mens det i andre klasser ikke vil være nødvendig. Det er utvalgetssyn prioriteringen av lærerressursene er noe som den enkelte skoleeier og lærer børha ansvar for med utgangspunkt i profesjonelt skjønn.

For De Grønne kan dette bety at vi kan støtte en eksempelvis en minsteressursnormpå 1.-4. trinn i tråd med prinsippet om tidlig innsats. Begrepet minsteressursnorm skiller seg fra begrepet lærertetthet . En minsteressursnorm betyr at man setter ennedre grense for lærerressursene enhver skoleeier skal ha tilgang på, men atskoleledelse og lærere selv kan avgjøre hvordan disse ressursene skal fordeles. Detteer et tiltak som vil kunne bøte på det økende problemet med store forskjeller ikvaliteten på undervisninga kommunene i mellom, sikre økt lærertetthet for deklassene som trenger det, og gjøre at vi som parti viser at vi har tillit tilskoleledelsens vurderingsevne i et slikt spørsmål.

Også etter og videreutdanning er ment å skulle gi økt og bedre læringsutbytte og på

sikt ressursbesparelser. Utvalget mener det gir mening å sørge for at lærere hargode muligheter til etterog videreutdanning, og samtidig at skoleeiere ogskoleledere kan peke ut etterog videreutdanning de ser at de lokalt har behov for, isitt personale. I en kystkommune hvor 25 % er minoritetsspråklige, vil behovene forkompetanse i skolen være noe annerledes enn i en innlandskommune i Hedmark. Endistriktskommune som sliter med å få tak i kompetente realfagslærere står overforandre behov enn en større bykommune som har store levekårsforskjeller.

Utvalget har derfor landet på å foreslå at kommuner og fylkeskommuner selv vurderer behovet for etterog videreutdanning ut fra skolenes samlede kompetanseog behov i lokalsamfunnet. Utvalget mener videre at en generell styrking avveiledningskompetansen inn i kjernevirksomheten i skolene også kunne styrkeopplæringen, uavhengig av lærertetthet og kompetansenivå hos lærerne. Utvalgetanbefaler derfor å styrke veiledningskompetansen hos skoleledelse, enten i form avegne lokale veiledere eller regionale veiledere, i tråd med anbefalinger fra FAFO ogUniversitetet i Karlstad.

4.2 Hvilke utdanningskrav skal stilles til lærere i den norske skolen?Med en skole i endring, ny generell del og ny læreplan er i støpeskjeen, er detmeningsfullt å vurdere hvilke eventuelle nye utdanningskrav som skal stilles tillærere i skolen. Det som er felles for lærere i skolen er pedagogikken. Ett av svarenepå utfordringene knyttet til mobbing, dårlige læringsmiljøer og frafall, samt å sikre

sterke profesjonsfellskap på skolene, kan være å styrke pedagogikkfaget. Dette daer faget som knytter sammen innhold, metoder, verdier, lovverk og læreplan og i dethele tatt møtet mellom lærer, elev og fag.

Selv om flere av fagene i lærerutdanninga perspektiverer eksempelvismedmenneskelighet og toleranse, innenfor faglige rammer, er det pedagogikkfaget som er selve verktøyfaget i denne sammenhengen; Der pedagogikken svikter, kandet hjelpe lite om en økende mengde lærere har mastergrad biologi eller historie.Utvalget mener også at ønsket om å sikre sterke profesjonsfellesskap og åtilrettelegge for undervisning med en praktisk tilnærming harmonerer med å gå innfor å øke antall studiepoeng i pedagogikk.


16/40

Et argument mot å øke antall studiepoeng på lærerutdanninga er at det allerede erhard kamp mellom de ulike fagretningene om å få flest poeng. Vi vet også at norskeelever scorer moderat lavt på basisferdigheter, og flere vil bruke dette som argumentfor heller å vekte studieløpene for lærere i retning tung fagspesifikk kompetanse.Utvalget vil også gjøre oppmerksom på at vi i denne utredninga ikke har greid å

komme fram til hvilke hvor studiepoeng skal flyttes fra gitt at mengden studiepoengpå pedagogikk skal økes. Fordi en ny utvidet lærerutdanning er i støpeskjeen er detrom for å øke antall studiepoeng i pedagogikk uten å ”stjele” fra andre fag. Utvalgetmener derfor det er viktig å se disse forslagene i sammenheng, og atprogramkomiteen eventuelt vurderer hvorvidt det er nødvendig å også redusereantall studiepoeng i andre fag på lærerutdanninga om De Grønne går inn for etforslag om å øke mengden studiepoeng i pedagogikk.

I tråd med Ludvigsen-utvalgets anbefalinger og erkjennelsen av at vi står i og foranstore samfunnsutfordringer innenfor migrasjon og klima, bør utdanningskravene forlærere dreies i retning av endringskompetanse, klima, bærekraft, dialog og etikk,

flerkulturelle samfunn, livsmestring og folkehelse. Det bør være mulig å kombinereulike utdanningsløp for å få mastergrad (eller tilsvarende), slik at skolen ikke gårglipp av høyt kompetente folk fra lokalsamfunnets organisasjons- og næringsliv, somønsker å bidra til en bedre skole.

Regjeringen er allerede i gang med å innføre en femårig utdanning for lærere. Vi vetogså at det i dag er flere som tar mastergrad i dag enn tidligere. Om lærerne ikkefølger denne utviklinga mener utvalget at risikerer en ytterligere svekkelse avlærernes status. Regjeringens forslag om femårig lærerutdanning gir mening i såmåte. Utvalget har derfor landet på at De Grønne bør bifalle satsningen på femåriglærerutdannelse.

4.3 Lønns, arbeidsvilkår og arbeidstidsordning for lærerneSkolen og lokalsamfunnet bør forstås som ressurser for hverandre og for samfunnetgenerelt. Arbeidstidsordning er et tilbakevendende konflikttema.Forhandlingsansvaret for lønns- og arbeidsvilkår for lærere og skoleledere, bleoverført fra stat til kommune og fylkeskommune tidlig på totusentallet. I etterkant avdette har individuelle avlønningsordninger - prestasjonslønn, forstått som enfremforhandlet prosentandel av den totale lønnsrammen, vært i fokus på ulikt vis,kanskje spesielt i borgerlig styrte kommuner. Forskning på prestasjonslønn genereltog i skolen fremstår som relativt entydig i at dette ikke anbefales.

I kommunene brukes det trolig mye ressurser i arbeid både med lønnsfordelinger ogarbeidstidsordninger. Utvalget mener mener at individuelle avlønningsordninger avlærere kan bygges ned, da dette internasjonalt har liten støtte som faktor for årekruttere og beholde kompetente lærere. Videre bør man tilstrebe å få frem etforslag til felles sentral norm for hvordan lærernes arbeidstid kan utformes. Det børåpnes for at lokale beslutningsmyndigheter i samarbeid med fagforeningene kansøke å utforme egne avtaler om de ikke ønsker å benytte seg av det sentraleforslaget. Dette vil kunne være en ressursbesparelse for mindre kommuner ogmuligens bidra til at man får fokus på kvalitet i skolen fremfor administrasjon av den.

jmf. De Grønnes program "Livskraftige lokalsamfunn, i hovedsak basert på lokaleressurser er en forutsetning for å nå målet."


17/40

4.4 Hvordan etablere sikre rammer for lærernes metodefrihet?Forskere har påpekt hvordan den tradisjonelle venstre- og høyresiden iskolepolitikken enes det man kaller "senterstyring". I dette ligger at mye av skolenesog skolekommunenes arbeid i dag indirekte styres gjennom større programmermarkedsført og levert av sterke fagmiljøer.

For venstresiden er senterstyringen ønsket, på det viset at sterke fagmiljøer medgode intensjoner angir de totale rammene for elevenes sosiale liv, altså at elevenetas hånd om gjennom programmene fra 1. til 10. klasse. For høyresiden erkonkurranseelementet og markedstenkningen ved senterstyringen i tråd medliberalistiske elementer. Tre store fagmiljøer konkurrerer i dag om å selge inn detbeste programmet mot mobbing og for et godt læringsmiljø. Programmene krevesfullimplementert i skolene. Senterstyringen blir i følge en professor ved UiB for litekritisert og analysert, fordi begge blokker ser seg tjent med systemet. Her kan DeGrønne spille en rolle.

I konkurransen om å levere programmer til skolene risikerer vi å begrense lærernesmetodefrihet, i tillegg til at vi risikerer å undergrave den fagligheten lærere erutdannet og ansatt med. En løsning vil være at skoleeiere, skoleledere og lærerelokalt kan velge ut og anvende de elementene fra programmene de ser somhensiktsmessige for de lokale behovene. Dette vil være et nasjonalt grep som kanbidra til å sikre metodefriheten for lærere og kunne bidra til å fremme pedagogiskmangfold. Dette vil også være i tråd med forskningen som fri og åpen foranvendelse, i stedet for at den i dag kommer med krav om fullimplementering og atskolene skal markedsføre programmet de bruker. Senterstyringen risikerer også åbegrense mulighetene til å stimulere elevene til samfunnskritisk tenkning, somvesentlig del av dannelsesidealet.

Metodefrihet og pedagogisk mangfold bør kunne ses i sammenheng med lokaltilpasning: hvilke metoder og hvilket mangfold er det behov for i kommunen

Aurskog-Høland, Trondheim? Dette bør også ses i sammenheng med det flereomtaler som ”testregimet” i dagens norske skole: "Overmåling" er begrepet vi kanbruke om måling av indikatorer som er lette å måle, men som ikke gir oss god oghelhetlig informasjon. Nasjonale prøver undersøker grunnleggende ferdigheter, ogslike prøver bør vi holde oss med. Men utvalget vil foreslå at De Grønne går inn forat rangeringsmulighetene bør bygges ned. Disse har liten effekt på elevenesframtidige læringsutbytte.

I tillegg mener utvalget at resonnementet over taler for at det bør settes et øvre tak

for antall tester skolekommunene kan gjennomføre, utover de kartleggingeneskolene gjør i tråd med tidlig innsats for å fange opp elever med vansker.Begrunnelsen for et slikt tiltak vil være å sikre lærerens reelle metodefrihet.

Å begrense senterstyringen for å sikre metodefrihet kan også forstås som å hegneom lærerstatusen. Lærere som er utdannet til å håndtere enkeltelever og store ogsmå elevgrupper, og som jobber på skoler med en skoleledelse og et internt ogeksternt støtteapparat, bør i større grad utpekes som de ansvarlige både når eleverstrever og når de får til.


18/40

4.5 Tilbakevirkende kraft for nye kompetansekravFordi en grunnskolelærer og lektor er å anse å ha god formalutdannelse når de harbestått eksamen, mener utvalget at nasjonale krav om etterog videreutdanningikke bør ha tilbakevirkende kraft. Det vil være å underkjenne realkompetansen hoslærere å skulle kreve at nye kompetansekrav har tilbakevirkende kraft. Det er

samtidig et signal om at vi i dag har lærere som ikke er kompetente til å gjøre den jobben de er ansatt og betalt for å gjøre og som de senest i går var tilstrekkeligutdannet til å gjøre. For å sikre læreres kompetanse bør Miljøpartiet de Grønnetilstrebe at disse kan få fortrinnsrett til videreutdanning 9

5. GrunnskolenI dette kapitlet drøftes fem problemstillinger. Den første vedrørende skoledagenslengde og innhold, dernest vedrørende slags vurderingspraksis De Grønne bør gå innfor. Videre drøfter utvalget tre problemstillinger knyttet til undervisning i praktiskeferdigheter i grunnskolen. Kapitlet bør sees i sammenheng med pkt. 2, pkt. 5 og pkt.

7 i mandatet fra sentralstyret.

5.1 Hvor lang skal skoledagen være?Dagens skoletilbud gir elever i grunnskolen rett og plikt til 190 skoledager. Det erfastsatt et samlet minstetimetall for trinnene i grunnskolen. Minstetimetallet harelever rett til å få, og skoleeier har plikt til å gi. Skoleeier står fritt til å tilby fleretimer. Den enkelte skole har frihet til å tilrettelegge undervisningsenheter innenfordet fastsatte timetallet. For elevene på 1. til 4. trinn er kommunene pålagt å tilby etfrivillig og foreldrebetalt SFO tilbud. 80 prosent av eleven på 1.trinn har SFO.

Andelen går ned til 34 prosent på fjerde trinn. SFO har høyest andel barn i Oslo,mens Nord Trøndelag benytter ordningen minst. En felles forståelse av begrepetheldagsskole er at lengden på den obligatoriske tiden på skolen økes.

Er lengden på skoledagen optimal - eller trenger vi endringer for å få frem etmedmenneskelig samfunn i økologisk balanse med livskraftige lokalsamfunn?

Når det gjelder selve skoledagen vil utvalget foreslå at skolene sørger for at elevenehar maksimum 60 minutter sammenhengende undervisning i teorifag før de skal haminimum 15 minutters pause.

Skoledagen sett i lys av De Grønnes prinsipprogram bør videre ta høyde for bådesolidaritet med andre mennesker, samtidig som det skal gi oss mulighet til å foretaegne valg og forme egne liv. En trygg oppvekst legger det avgjørende grunnlaget foret godt liv. Barnets behov for trygghet og kjærlighet, samt fravær av overgrep ogforsømmelse må alltid prioriteres fremfor andre hensyn. Videre er en god skole ifølge prinsipp programmet også basert på anerkjennelse av barnet som selvstendigindivid. Lengden på skoledagen drøftes med utgangspunkt i disse faktorene.

Vurderinger knyttet til en utvidet skoledag

Sosial utjevning

9

Utvalget gjør oppmerksom på at vi gjerne skulle gitt drøfting vedrørende denneproblemstillingen fysisk større plass i rapporten. Vi kan eventuelt ettersende flere innspillvedr. punktet.


19/40

I noe nasjonal og internasjonal forskning finner en lite støtte for at heldagsskolen eregnet til å utjevne forskjeller mellom elever fra ulike sosiale lag, elever med uliketnisk bakgrunn eller forskjeller mellom gutter og jenter. En evaluering foretatt avden danske heldagsskolen finner heller ikke en slik sammenheng.

Bakgrunn for at utjevning ikke skjer, kan være at frivillige tilbud som barnehage,SFO og leksehjelp øker forskjellene fordi barn som trenger det mest, er de sombruker tilbudene minst. Dette fordi det ikke er gratis. Et likt tilbud er ikkenødvendigvis likeverdig, når ikke alle har råd til å finansiere det.

Velferdstatsforskeren Gøsta Esping Andersen, har vist til hvordan gode tilbud medutvidet skoledag for barn kompenserer for sosial ulikhet, motvirker fattigdom ogsosial ekskludering. Med bakgrunn i en statistisk analyse av barnefattigdom i Europa,viser Esping Andersen hvordan sosial ulikhet reproduseres gjennom familien. For åmotvirke sosial ekskludering i fremtiden, må den europeiske velferdspolitikken rettesmot barna, hevder han.

På bakgrunn av overnevnte kan det konkluderes med at det ikke er noe entydigefunn som viser at lenger skoledag vil utjevne sosiale forskjeller i samfunnet.

Kvalitet i skoletilbudetFinnland er et land som har gode resultater over tid på de internasjonale PISA-undersøkelsene, til tross for at de er blant landene med minst undervisningstid. ForFinlands del er det åpenbart at det er andre faktorer som gir de gode resultatene

Det er forsket på i hvilken grad tid brukt på undervisning er egnet til å forklareforskjeller i elevenes leseferdigheter. Funnet viser at undervisningstid heller ikkebidrar signifikant til å forklare forskjeller i leseferdighetene.

I et forskningsprosjekt i USA (NICHD-undersøkelsen) har over 20 forskere fulgt 1300barn fra fødselen av til de nå er ca 16 år. Viktige funn er at gode skoleprestasjonerkan fremmes gjennom kvalitet i barnehage/skole, hvis hjemmetilværelsen er branok. Dette samsvarer med annen forskning som viser at skolen kommer bedre til sinrett hvis en holder hjem og skole som separate, selvstendige og balanserte sfærer ibarns liv.

På bakgrunn av overnevnte kan det tyde på at mer undervisning ikke nødvendigvisfører til bedre faglige prestasjoner, og at det er andre forhold som er viktigere forelevenes læring enn mengden undervisning. Det er imidlertid viktig å ta med

argumentasjonen for tidlig innsats i skolen med i denne vurderingen.

Barn og unges egentidI nyere barneforskning ser vi en økende oppmerksomhet og bekymring for at barns

frihet til å leve og leke uten voksenkontroll. Barns hverdag blir i større og større gradavgrenset til spesielle aktiviteter og lokaliteter som kan være under konstant

overvåkning og kontroll av voksne (Qvortrup, 1997; Prout, 2003). Spørsmålet mankan stille er hvor langt vi vil gå i å institusjonalisere barns liv. Bør ikke barn også ha”fritid” og få utvikle seg i frihet? I De Grønnes prinsipprogram er nettopp det et viktigperspektiv; en annerkjennelse av barnet som et fritt individ som også har rett tilinnflytelse på egen tid, uten at samfunnet skal legge premissene.


20/40

Mange vil hevde at en oppvekst preget av dager med svært tett program med skole,lekser og ulike fritidsaktiviteter er bakgrunnen for at vi ser en dramatisk økning istressrelaterte sykdommer blant barn og unge. Muligens kunne noe av dette værtunngått dersom man i større grad kan utforme et helhetlig lengre skoletilbud for deyngste barna der man også i større grad hadde unngått mange forflyttinger mellom

skole, hjem og de ulike aktivitetene. For å få til en slik løsning må man imidlertidfinne løsninger lokalt for hvordan man skal kunne legge kultur og/elleridrettsaktiveter og/eller lekser inn uten at man fratar foreldrene det lokaleengasjementet.

Videre må det vurderes om kulturtilbudet kan være et gratistilbud lagt inn i skolensom sikrer flere tilgang til dette, både tidsmessig i noen kommuner, men foreksempel kunne deler av den kulturelle skolesekken legges til en slik utvidetskoledag. Noen lærere uttrykker i dag at det er et godt tilbud, men et tilbud som

“spiser” av kostbar undervisningstid spesielt for de mindre elevene som har lavttimetall på skolen. Hensikten vil ikke være å kontrollere barnas hverdag, eller at de

skal ha undervisning hele dagen, men å tilpasse skoledagen til barnas virkelighet.FamilietidStadig flere familier baserer seg på to fulltidsarbeidende foreldre. Det betyr at det erbehov for et trygt sted å være for barna. Skolen kan dekke dette behovet for deminste barna – noe den allerede gjør for en majoritet av skolebarn (1.-4 trinngjennom SFO.

For skolebarn innebærer foreldrenes fulltidsjobb mye tid på SFO, eller hjemme-alene-tid. I tillegg kommer krav om lekse. Dette er et mønster som dominerer mangefamilier i dag, og som kan gå på bekostning av den tiden familien kunne ha sammen.

Ved å gi ungene mer lærertid på skolen, blir det mulig å flytte øvingstiden til lekserinn i skoledagen. Dette vil kunne gi mer familietid og større rom for leksehjelp. Enskole uten utstrakt bruk av lekser, vil gi mer fritid for barn og foreldre, samtidig somdet vil gi bedre muligheter for de ungene som i dag ikke får hjelp til leksene sinehjemme. SFO imidlertid et tilbud som er frivillig, og det stilles ikke krav til pedagogiskutdanning. Dette er betenkelig når man ser hvor mange elever som benytter SFOordningen. Dette er tid, der elevene er på skolen, men hvor kvaliteten på tilbudet istor grad er oppbevaring fremfor aktiviteter som kan stimulere for både faglig ogsosial læring med kvalifisert personale.

Hvordan forholder De Grønne seg til lengden på skoledagen på bakgrunn av denneutredningen?

Forskning støtter ikke entydig utvidet skoledag som et tiltak for sosial utjevning ellermer læring for elevene. Argumentasjonen blir dermed av mer ideologisk art; barn ogunges egentid og familiens egentid, og må ses opp mot hva som er hensiktsmessigutfra dagens samfunnsstruktur. Sett ut fra dagens samfunnsstruktur så viser det segat SFO-tilbudet har stor tilslutning til tross for at det ikke er gratis. Det kan tyde påat familiene er avhengig av et omsorgstilbud før de anser barna som store nok til ådra hjem alene etter skoletid. Dette foreldrebehovet er tilstede samtidig som barnahar det minste timetallet på skolen, og samtidig som vi vet om verdien av tidlig

innsats. SFO-tilbudet kunne vært satt sammen av mer sosial og faglig læring, fysisk,


21/40

praktisk og estetisk aktivitet. Dette vil kreve kvalifisert bemanning, men ogsåmuligheter for å trekke lokalsamfunnets aktiviteter inn i skolen der dette er mulig.

Utvalgets flertall går derfor inn for at skoledagen for de minste barna 1.-4. trinn børutvides, og mener det vil kunne bety at man kan imøtekommer både den ideologiske

tilnærmingen med aktivitetsorientert undervisning på den ene siden, og den merfagorienterte innholdsorienterte undervisningen på den andre.

Utvalgets mindretall representert ved Anna Serafima S. Kvam tar dissens på dettepunktet og foreslår alternativt at De Grønne går inn for en nasjonal maksprisordningfor SFO med utgangspunkt i et ideologisk argument og et økonomisk argument

a) et slikt tiltak vil gjøre det mulig for flere barn i fattige familier å delta på SFO,uten at det fratar foreldre muligheten til å velge vekk tilbudet etter endtskoledag for sine barn

b) en kan med rimelighet anta at en maksprisordning for SFO er billigere og

enklere å innføre.

5.2 Hva er den optimale vurderingspraksis? Vurderingssystem i skolen kan inndeles i tre hovedgrupper; normbasert vurderingsom er grupperelatert for eksempel ut fra en normalfordelingskurve, individrelatertsom er knyttet til elevenes egne mål og forutsetninger, og kriteriebasertvurderingssystem som er knyttet opp mot forhåndsdefinerte kriterier forkompetanse. Vurderingen skal med dette formålet både bidra til vekst for elevene ilæringsarbeidet, samt være et rettferdig skille for å få frem elevenes ulikekompetansenivå.

Vurderingsarbeidet i skolen skal ses i sammenheng med formålet med opplæringen,generell del av læreplanen og læreplan for fagene. Elevene har rett på jevnligunderveisvurdering uten karakterer fra 1.-7.trinn og med karakter i fagene fra 8.-10.trinn. På 10. trinn gis sluttvurdering i form av standpunkt karakterer i fagene ogeksamenskarakter ved gjennomført skriftlig og muntlig eksamen.Gjennomsnittskarakterer er et mål som gir grunnlag for å komme inn på ulikestudieretninger i videregående skoler. I videregående opplæring gisstanpunktkarakter i alle fag, samt eksamenskarakterer. Karakterene er grunnlag foropptak til hø

Prinsippene for underveisvurderingen er i praksisfeltet knyttet til fire prinsipper innen”Vurdering for læring”. Det er vekt på at eleven skal forstå mål og vurderingskriterieri skolearbeidet, få adekvate tilbakemeldinger og slik at hen kan utvikle kompetansensin. Dette er en vurderingspraksis som har hatt stort sentralt fokus i både grunn ogvideregående skoler i de senere årene, og som også er knyttet opp mot nasjonal oginternasjonal skoleforskning. Underveisvurderingen har altså til hensikt å fokuserepå oppgaven, læreprosessen og valgte strategier i læringsarbeidet. Dette til forskjellfra en individorientert vurderingspraksis som er mer prestasjonsorientert.

Problemstillingene om vurdering som trekkes frem i skoledebatter er gjerne knyttettil hvor mye vurdering elevene skal ”bli utsatt for”, samt om når i grunnskolen manskal innføre tallkarakterer. Videre om vi har en vurderingspraksis som sikrer eleveneslæringsutbytte. Det stilles også spørsmål om vi har en rettferdig siling av elevene inn


22/40

mot videre skolegang, og om man trenger en slik siling innen det 13.årige skoleløpetettersom videregående skole er en rettighet for alle elevene.

Vurdering som mekanisme for rettferdig siling av eleverEr sluttvurderingen i grunnskolen er et rettferdig system ettersom det viser seg å

være ulik praksis for vurdering av kompetanse som grunnlag for å settestandpunktkarakter? I en skole der lærerne er “snille” med standpunkt karakterer,vil elevene få flere grunnskolepoeng å konkurrerer med ved inntak til spesiellestudieretninger. For mange elever er dette arbeidet inngangsbilletten tilvideregående opplæring. Spørsmålet man kan stille seg er om man trenger en sliksiling ettersom alle har rett på videregående opplæring. Svaret har vært at siling ernødvendig for det lille fåtallet som skal inn på idrettslinjer, dramalinjer og andretilbud det ikke er ubegrenset med plasser på. Kunne hensynet til denne elevgruppenivaretas på andre måter enn å underlegge alle elever et gjennomgripenderangeringsregime i 3 år? Ved overgangen til høyere utdanning stiller dette seg noeannerledes. Høyere utdanning er ingen rettighet, og behovet for å sile elevene er

derfor et annet i videregående skole.De Grønnes tro på demokratiet er basert på en erkjennelse av at alle individer erlikeverdige. Det betyr i denne sammenhengen at skolen må tilstrebe seg enrettferdig vurderingspraksis basert på kompetansen til de ulike individer. Det betyr atdet vil være lite hensiktsmessig å ta bort sluttvurderingen i grunnskolen før en kansikre alle elevene det tilbud i videregående skole som de ønsker seg.

Utvalget mener i forlengelsen av dette at for å sikre et rettferdig system er detvesentlig å få frem kompetanseheving blant lærerne ved å legge vekt på å utvikletolkingsfellesskap. Målet med dette må være å tilstrebe en lik tolkning av oppnåelseav kompetanse innen dagens læreplan.

Vurdering for å fremme læringKarakterer fra 5.trinn i grunnskolen har vært trukket frem som argument for åfremme elevenes læringsresultater, samt at det kan bidra til å skape en mykereovergang fra en karakterfri barneskole til ungdomstrinnet. Hovedargumentet motkarakterer er at det vil virke demotiverende på faglig svake elever.

Førsteamanuensis Åge Diseth og professor Oddrun Samdal, fra UiB, har over flere årstudert elevenes oppfatning av arbeidsmiljøet i skolen og hva som er viktig for atelever skal mester skolehverdagen. De viser til at det ikke finnes forskning som tyderpå at karakterer i barneskolen fremmer læring. Deres resultater viser at ytre

motivasjon, som tallkarakterer, ikke har noen sammenheng med prestasjonsnivået.Forskerne mener at elever som motiveres av å oppnå best mulig karakterer ikke vilfå like god kunnskap som de som har den indre motivasjonen til å lære. Hvis elevenevirkelig skal bli flinke er det viktig at de motiveres ut fra et eget ønske om å forstå.

Innenfor PISA-rangeringen er Australia, Canada, Finland, Nederland, Tsjekkia,Estland, Polen, Østerike, Irland, Slovenia, Korea, New Zealand og Singapore alleeksempel på land som praktiserer karakterer på barnetrinnet, og som ligger høyereenn Norge på PISA målingen. Dette kan gi indikasjon på at karakterene erlæringsfremmende. Det svenske skoleforskningsinstituttet har imidlertid I 2015utgitt en omfattende rapport hvor de har sett nettopp på karaktersystem og og dets

sammenheng med læringsresultat både internasjonalt og iSverige. Hovedkonklusjonen i rapporten er at verken 12-åringer eller studenter, høyt


23/40

eller lavt presterende, presterer signifikant bedre om de får tallkarakterer. Et annetinteressant funn i rapporten er at forskerne ikke klarte å finne noen sammenhengmellom å gi elever karakterer tidlig og høye scorer på PISA-undersøkelsen senere.

På bakgrunn av disse funnene er det grunnlag for å beholde en praksis med

vurdering for læring med vekt på å fremme læring fremfor å innføre karakterer pålavere trinn i grunnskolen. De Grønne står for et deltakende demokrati der alleindivider og grupper settes i stand til, og ser nytten av å engasjere seg for sin egenog fellesskapets framtid. Dette krever videre kompetanseutvikling i vurderingsformersom fremmer læring slik det tilstrebes i vurderingsformer med vekt påelevinvolvering. Utvalget mener dette krever at skolene tar i bruk dethandlingsrommet som allerede ligger i dagens vurderingsforskrift , og at de ved hjelpav skolebasert kompetanseutvikling utvider egen praksis i vurderingsarbeidet medvekt på formålet med opplæringen.

Bredde i vurderingspraksisen

Det blir også stilt spørsmål til om bredden i skolens vurderingsarbeid er god nok.Kompetanser, som for eksempel samarbeidsevne, blir ikke lagt vekt på i skolensvurdering av elevene. Dette er imidlertid kompetanser som er viktige sett i lys avformålet med skolens arbeid. Sett i lys av prinsipprogrammet for Miljøpartiet DeGrønne ønsker man en skole som stimulerer til samfunnskritisk tenkning og som

legger stor vekt på praktiske og estetiske ferdigheter.

Skolen er også en egnet arena for å lære barn medmenneskelighet, toleranse,empati og ikke-vold. Disse dimensjonene er viktige for å fremme læring ogfremkommer bare delvis i dagens vurderingspraksis med vurdering for læring derfagene i læreplanen har hovedfokus.Det er av betydning at det utvikles en praksis som ivaretar en større bredde ivurderingsarbeidet til også å ta med vurdering av kompetanser utenfor direktefagorientert kompetanse.

Videre mener utvalget at nettopp det å ikke kartlegge elevers praktiske og estetiskeferdigheter fra nasjonalt hold, er en anerkjennelse i seg selv av disse fagenes unikenatur. Utvalget mener noe av det viktigste politikere kan gjøre for å likevelanerkjenne og verdsette disse fagene er å daglig motarbeide et ordskifte hvor hverenkelt skoles kvalitet utelukkende bedømmes ut fra kartleggingstester i teoretiskefag.

Utvalget mener også at en politisk satsning fra De Grønne på å styrke elevers

praktiske ferdigheter i grunnskolen i seg selv er en måte å verdsette kompetansersom ikke enkelt dokumenteres gjennom testing. Flere av de konkrete anbefalingenevi foreslår under er politiske virkemidler vi mener kan gjøre det enklere for at denenkelte skole og den enkelte lærer å velge en praktisk tilnærming til undervisninga igrunnskolen.

Skolebasert vurderingI tillegg til vurderingsarbeid knyttet til elevenes individuelle læring, er det også i detnasjonale kvalitetsvurderingsystemet lagt opp til at skolen på bakgrunn av egneresultater skal vurdere hvordan den skal utvikles videre. I dette arbeidet benytter

skolen gjerne skolens resultater slik de fremkommer i skoleporten, som nasjonaleprøver og eksamensresultater. Dette kan rettferdiggjøres ved at slike prøve og


24/40

testresultater offentliggjøres på skolenivå, all den tid disse er dokumenter som skalbrukes som styringsverktøy for skoleledelse og politikere. En kan påstå atbevisbyrden ligger hos dem som vil “unndra” slik informasjon fra offentligheten.

Utvalget anerkjenner at nasjonale prøver kan være et godt verktøy for skoleeier,

skoleledelse og lærere. Utvalget anser likevel ikke at dette verktøyet svekkes ved atman avslutter praksisen med å offentliggjøre resultater fra nasjonale prøver ogkartleggingstester på skolenivå, så lenge det kan søkes om innsyn.

Eksamensordningen 10 Utvalget mener eksamensordningen er et system som er modent for endring. En børse nærmere på bruken av eksamener både i grunnskolen og videregåendeopplæring. For det første bør en vurdere om eksamensordningene slik de praktiseresi dag fremmer læring i seg selv. Tester eksamenssystemet mer for evnen til lydighetenn en innholdet i en kompetanse? Hvilke kompetanser skal en teste i, og på hvilke

måter er det mulig å teste disse? Disse spørsmålene må sees i sammenheng medbåde de konkrete læreplanene og kompetansebegrepet generelt. Testregimet må idet minste utformes slik at det er en logisk sammenheng mellom opplæringen ogtestsituasjonen.

Dernest bør en vurdere hvordan eksamenssystemet kan bidra til å økegjennomstrømmingen i videregående skole gjennom eksamensformer, (muntligeversus skriftlige versus praktiske, individuelle versus grupper, o.l) antall eksamener,og regler for kontinuasjon. Utvalget mener også at det kan være et relevant momentat både skriftlig og muntlig eksamen, enten den er sentralgitt eller lokalgitt, ersamlet sett en stor utgiftspost for fellesskapet når en summerer ressursbruken somgår med til planlegging, gjennomføring, etterarbeid og klagebehandling.

5.3 Hvordan oppnå en praktisk tilnærming til fagene i grunnskolen?Ønsket om en mer praktisk tilnærming til undervisninga gjenspeiles i dagensarbeidsprogram ved at vi foreslår å innføre både én times fysisk aktivitet daglig igrunnskolen, og gi elever fra og med femteklasse adgang til å benytte seg avvalgfag.

Både prinsipprogrammet vårt og forskning gir partiet belegg for å satse på en styrketundervisning i praktiske og estetiske ferdigheter i grunnskolen. Ved en slik satsninger det mulig å oppnå:

1) Høyere status for praktisk-estetiske fag.2) Bedre samarbeid mellom nærskole, næringsliv og lokalsamfunn3) Bedre resultater på de mer teoriorienterte fagene.4) Kostnadsbesparelser på lang sikt ved at frafallet på VGS reduseres

Å etablere en praktisk tilnærming til fagene og å styrke undervisning i de praktisk-estetiske fagene anser utvalget å være en særdeles viktig forbedring i grunnskolensom vil komme både enkelteleven og samfunnet til gode.

10

Utvalget vil understreke at vi gjerne skulle gjennomført en større utredning avalternative til eksamen, men har ikke hatt kapasitet til dette. Vi håperprogramkomiteen plukker opp ballen.


25/40

Utvalget mener dagens arbeidsprogram inneholder enkelte motstridende forslag ikapittelet om skole. Det foreslås blant annet å ta i bruk valgfag allerede fra 5. klasse,og å påby skolene å gi elevene minst 1 time med kroppsøving om dagen, samtidigsom partiet ikke vil åpne for å utvide skoledagen, og ikke spesifiserer hva som skal

ut av læreplanen for å gi plass til våre forslag. Utvalget vil derfor først understreke atvi fraråder programkomiteen å foreslå en rekke nye tiltak inn i skolen uten åpresisere hvilke konsekvenser dette får for det eksisterende læreplanverket oglengden på skoledagen. Videre legger vi til grunn i dette delkapitlet at antallskoletimer fra og med 5. klasse ikke skal økes.

Utvalget vil i hovedsak foreslå to hovedgrep for å styrke elevene i grunnskolenspraktiske og estetiske ferdigheter.

Det første hovedgrepet De Grønne bør arbeide for er å styrke undervisninga i deallerede eksisterende praktisk-estetiske fagene: mat og helse, kroppsøving, musikk

og kunst og håndverk.For å realisere dette målet mener utvalget først og fremst at det er nødvendig åforeta en gjennomgang av læreplanene i disse fagene for å tilrettelegge for merpraksis og mindre teori. Alle disse fagene har de siste årene blitt mer teoretisert ogfått stadig mer utfyllende teoretiske kompetansemål. Dernest bør en jobbe for åsikre at alle som underviser i disse fagene er kompetente. Nettopp dette kan sikresbåde ved å stille strengere krav til ansattes ferdigheter, men også ved å utredemulighetene for å opprette en egen femårig utdanning for lærere i praktisk-estetiskefag, samt gjøre det enklere for utøvende håndverkere og kunstnere å undervise iskolen. Dette vil kunne bidra til en statusheving for de aktuelle fagene.

Det andre hovedgrepet De Grønne bør jobbe for er å tilrettelegge for en mer praktisktilnærming til undervisninga i alle fagene i grunnskolen. Dagens valgfag påungdomsskolen og praktisk-estetiske fag gjennom hele grunnskolen er ikketilstrekkelig for å sikre at praktiske ferdigheter får en viktigere rolle i grunnskolen. Vimener også at slike valgfag ikke skal foreslås med mindre en har en ferdig utmeisletplan for hvilke andre timer slike valgfag skal erstatte. Utvalget menerprogramkomiteen bør foreta en slik utredning.

Utvalget vil understreke at det å jobbe politisk for en praktisk tilnærming tilundervisninga ikke bør gå på bekostning av lærernes metodefrihet. Snarere må dettilrettelegges for at lærerne kan utnytte metodefriheten til å gi elevene mulighet for

praktisk utfoldelse i alle grunnskolens fag. Å sikre reell metodefrihet er derfor detmest grunnleggende vi må jobbe for med dette målet for øyet. En del av vårekonkrete anbefalinger vedrørende dette, er derfor virkemidler som tar sikte på åsikre reell metodefrihet . Videre er de konkrete anbefalinger vedrørende dettevirkemidler som skal legge til rette for at lærerne kan bruke sin metodefrihet tilpraktisk tilnærming til undervisninga. Mer pedagogikk i lærerutdanninga og slankingav læreplanen er blant disse forslagene. Avslutningsvis vil vi nevne at det å legge tilrette for sterke profesjonsfelleskap på skolene er essensielt for at lærerne kan brukedet handlingsrommet som de har innenfor opplæringsloven, og føle rom for åeksempelvis gjennomføre en mer praktisk tilnærming til undervisninga. Det å sikrebeslutningsmyndighet hos den enkelte skoleledelse og lærer i spørsmål vedrørende

ressursfordeling, bruk av lekser og undervisningsprogrammer.


26/40

Se utvalgets konkrete anbefalinger i tråd med dette under ”Læreren” og under”Grunnskolen” i siste kapittel.

5.5 Dybdelæring og slanking av læreplanenLudvigsenutvalgets utredning, “Fremtidens skole” er relevant å merke seg nårprogramkomiteen og De Grønne skal jobbe videre med utvikling av skolepolitikk. Enav konklusjonene utvalget trekker er at dagens læreplaner er overlesset medkompetansemål, og at det er en fare for “stofftrengsel” i grunnskolen. I lys av dissekonklusjonene anser utvalget det som presisere hvordan nye læreplanmål elleraktiviteter som foreslås inn i skolen skal bakes inn i eksisterende læreplan og/ellerskoleløp på en hensiktsmessig måte. Vi anbefaler derfor at en ikke atprogramkomiteen foreslår omfattende nytt innhold inn i skolen uten samtidig å visetil hvordan dette vil påvirke antall ukestimer i skolen, eller eksisterendelæreplanverk.

Utvalget mener i forlengelsen av dette at De Grønne bør vurdere å stille seg positivtil en helhetlig og faglig basert gjennomgang av læreplanen særlig på mellomtrinnethvis målet å redusere stofftrengsel, legge til rette for dybdelæring og skape et bedrerom for metodefrihet hos læreren. Det kan bli lettere for lærerne å praktisere enreell metodefrihet når presset for å nå en stor mengde kompetansemål reduseres,uten at retningen eller oppdraget i læreplanen viskes ut. Utvalget har ikke hatt tideller kompetanse til å foreta en slik helhetlig gjennomgang nå, og i forlengelsen avdet aktivt foreslå kompetansemål og/eller områder ut av læreplanen. Vi menerimidlertid at De Grønne bør vurdere ønske en slik revidering velkommen.

5.6 Vil De Grønne åpne for friskoler? Eventuelt på hvilke vilkår?

De Grønnes prinsipprogram åpner uten tvil for alternativer til den offentlige skolen(heretter kalt friskoler): En god offentlig skole skal være hjørnesteinen iskolesystemet og tilby både pedagogisk mangfold og tilrettelegging for det enkeltebarn. […] Vi ser samtidig verdien i pedagogiske alt ernativer utenfor den offentligeskolen og mener at disse er viktige bidrag for å ivareta alles behov.

Dette gjenspeiles også i dagens arbeidsprogram hvor De Grønne åpner foralternativer til den offentlige skolen så lenge disse ikke er kommersielt drevet. Vistøttet privatskoleforliket slik det forelå i 2013. Utvalget mener innsigelsene DeGrønne tidligere har hatt mot kommersielt drevne privatskoler bør bestå. Målet medå tillate visse private alternativer må være å skape et pedagogisk mangfold, ikke å

skape økonomisk konkurranse. Videre ser utvalget ser både fordeler og ulemper med friskoler. For det første menervi det er viktig å vektlegge at retten til å velge opplæring for sine barn retten, ogretten til religionsfrihet nødvendiggjør en viss form for valgmuligheter når foreldreskal velge skolegang for sine barn. I tillegg harmonerer denne valgmuligheten godtmed De Grønnes ønske om et mangfold i samfunnet generelt, og et pedagogiskmangfold på skolefeltet spesielt.

På den andre siden kan friskoler også i medføre en sterkere gruppering og øktsegregering blant elever i et nabolag eller kommune. Friskoler kan i verste fallmotvirke det mangfoldet som De Grønne mener skolen bør inneholde ogrepresentere. Dette kan for eksempel skje om en friskolene lukker mulighetene forfellesarenaer og integrering i et nabolag eller en kommune fordi de tiltrekker seg en


27/40

homogen gruppe elever. I noen norske nabolag eller kommuner vil skolen være deneneste eller viktigste møteplassen for elever på tvers av identitet og bakgrunn. I sliketilfeller finnes det gode grunner til ikke å godkjenne private alternativer tilfellesskolen. I dagens friskolelov er det også vel og merke en åpning for politiskskjønn. Det er departementet som gjør den endelige vurderingen knyttet til hvorvidt

en ny friskole skal godkjennes, mens vertskommunen eller fylket har mulighet til åuttale seg om saken. I tilfeller hvor opprettelsen av en slik skole kan skade denoffentlige skolen, eller det er andre særlige hensyn som taler mot kan søknadengodkjennes. Utvalget mener en slik åpning for politisk skjønn bør bestå ifriskoleloven.

Utvalgets konklusjon er at åpningen til å opprette og drifte private alternativer

5.7 Hvordan kan IKT benyttes som verktøy for å sikre tilpassetopplæring?11 Teknologien vil endre arbeidslivet slik vi kjenner det i dag. Ingen bransjer vil væreunntatt. Digitale muligheter er kjernen i endringene som skjer og vil skje fremovernå på alle områder, også opplæring. Det er en myte at Norge er så langt fremmedigitalt. Ja, vi har forbrukere og elever som tar i bruk ny teknologi raskt, mennæringslivet og det offentlige følger ikke med i timen. Ledere som lukker øynene forendringene, vil føre til bedrifters død og en skole som ligger langt etteri samfunnsutviklingen.

Utvalget mener det er rimelig å anta at paradigmeskiftet i skole vil handle omtilpasset læring (“personalized learning,” “personalized education,” eller

“personalized instruction”) og vil endre skole, utdanning og opplæring på sammemåte som vi ser hvordan disruptiv teknologi endrer dagens medieverden.

Generelt sett kan tilpasset læring deles i to kategorier:Tilpasset læringsprosess (TLP) og tilpasset læringsutbytte (TLU). TLP gir elevenevalgmuligheter i læringsprosessen, mens TLU åpner for at elevene kan defineresluttresultatet av deres læring. TLP er uten tvil mest fremtredende i utdanning i dagfordi det eksisterende utdanningsparadigmet har et forhåndsbestemt utfall for allestudenter. Det vil si at uansett hvordan man kommer dit, ønsker vi alle å nå detsamme sluttmålet: mestring av kunnskap og ferdigheter foreskrevet i denautoritative læreplanen eller standarder.

6. Videregående skole og alternative opplæringsveierI dette kapitlet drøftes sentrale problemstillinger knyttet til innhold i og styring avvideregående skole generelt, og vedrørende yrkesfaglige linjers plass i det grønneskiftet spesielt. Kapitlet tar i særlighet sikte på å meisle ut en politikk for sterkereyrkesfaglige linjer og i forlengelsen av det øke gjennomstrømmingen i hele denvideregående skolen. Kapitlet bør sees i sammenheng med pkt. 1 og pkt. 4 imandatet fra sentralstyret.

11

Utvalget har ikke hatt kapasitet til å ferdigstille eller konkludere i denne problemstillingen. Vi har likevel valgt å ta med dette delkapitlet som inneholder derfor denne korte utgreingaom teknologi i framtidas skole, og håper programkomiteen plukker opp ballen videre.


28/40

6.1 Videregående opplæring for et grønt skifteI det grønne skiftet er den videregående skolen en sentral aktør. Den videregåendeskolen skal på den ene siden fortsette å utdanne elever til så vel tradisjonelle yrkersom til nye yrker i den grønne økonomien. Den videregående skolen skal på denandre siden også fortsette med å forberede elever på videre studier på høgskole -

og universitetsnivå, der studentene skal bidra til å utvikle ny kunnskap og nyemetoder som styrker en grønn og bærekraftig kunnskapsutvikling.

Arbeidsmarkedet i dag og i morgen – gjennom en grønn omstillingForhold innen bransjene er med på å styre rekrutteringen til fagutdannelsene,hevder forskere. Helse- og oppvekstfag, salg - og service mangler en forankring iyrkeslivet når det gjelder karrieremuligheter som oppleves som mindre attraktive.Det finnes for få stillinger innenfor disse yrkesfagene som gir godeutviklingsmuligheter lønnsmessig og karrieremessig. Eksempelvis innefor helse- ogomsorg er hierarkiene styrende for hvordan og hvilke oppgaver som delegeres tilfagarbeiderne. Det er de høyskoleutdannede som utgjør arbeidslederne. I sum betyr

det mindre autonomi og anerkjennelse på yrkesfagets egne premisser.

Status som mobiliserende faktor i studie- og yrkesvalg er ikke mulig åoverkommunisere etter utvalgets syn. Status henger sammen med såvel tradisjonelleoppfatninger om et yrke som personens egen framtidstro. Status kan også være enårsaksforklaring til at yrkesvalg i Norge fremdeles er meget kjønnsdelt ettertradisjonelle kjønnsroller. Fagarbeidere har tradisjonelt sett lavere status ennhøyskole- og universitetsutdannede. Det rådende synet i samfunnet har vært og erat “vinnersporet” er å gjennomføre en universitetsutdannelse. Yrker som springer utav teoretiske utdannelser har høyere status enn praktisk innrettede utdanninger påvideregående nivå. Det å jobbe som lege, advokat og ingeniør er også i dagkarriereveier som har mest status. Det er ikke bare status som er styrende for hvortilfreds en er med yrkesvalg. Det er faktisk mange yrkesfaglige utdannede som erstolte over sine valg av yrker.

Behovet for fagarbeidere vil bli stort i årene som kommer. Det vil gjelde innenfor allede kjente yrkesfagene. Alle aktører, private og offentlige anerkjenner dette forholdet.Det er slik at den har en innretning som imøtekommer dette behovet og samtidigfører samfunnet over i en grønn økonomi. Yrkesfagene i den grønne økonomienspiller en helt sentral rolle i verdiskapningen. Det er i vekselvirkningen mellompraksis og teori innenfor de tradisjonelle yrkesfagene og i utviklingen av nyefagprofesjoner at den grønne økonomien finner sin form.

Utvalget mener derfor De Grønne bør slå fast at det kategoriske skillet mellompraktiske og teoretiske yrker og karriereveier tilhører et tankegods som er foreldetog som i liten grad er anvendelig for å løse framtidas samfunnsoppgaver. Vi somsamfunn er ikke tjent med at høy status som er en sosialt konstruert verdimåler, skalforbeholdes noen utvalgte oppgaver i samfunnet. De Grønne bør framheve atsamfunnsutviklingen skal tuftes på et kunnskapssyn som utjevner og likestillerpraksis og teori. Dette må være fundamentet for at vi utvikler en skolepolitikk.

I prinsipprogrammet til De Grønne står følgende: ”Vi aksepterer større regionaleforskjeller basert på folkelige ønsker, men innser at staten må sette normer for sakersom sikrer for eksempel biologisk mangfold.” Utvalget vil hevde at den offentlige

skolen representerer kjernen i den grønne samfunnsutviklingen. Skolen oppebærersamfunnet fra dag til dag i et kortsiktig perspektiv gjennom å ta vare på barn og


29/40

unge og gi dem opplæring. Gjennom dette arbeidet er skolen en av de sterkestepremissleverandørene for samfunnsutviklingen på lang sikt.

Sett i lys av at for mange elever ikke fullfører videregående opplæring og at dette erulikt fordelt utover landet, vil utvalget foreslå at De Grønne presiserer at innenfor

skole og utdanning kan man ikke akseptere regionale forskjeller. Et likt utgangspunktfor alle ungdommer når det gjelder videregående opplæring samt en kvalitetssikringav at ungdommen skal klare å gjennomføre, vil i stor grad sette lokalsamfunnet istand til å utvikle lokale næringer basert på såvel lokalt ressursgrunnlag som påentreprenørskap og bedriftsutvikling. Når denne ambisjonen settes ut i livet vil enunngå at ungdommer overlates til et liv i et utenforskap, med de tap det innebærersåvel for den det gjelder som for samfunnet i helthet.

6.1 Gjennomstrømmingen i den videregående skolen i dagBegrepet gjennomstrømming beskriver antall elever som fullfører og beståropplæringen i VGS på normert tid og/eller på mer enn normert tid (innen 5 år).Det er et mål at fellesskapets penger brukes målrettet og med stor grad avmåloppnåelse, dvs. flest mulige elever får fullført og bestått i den videregåendeskolen.

Gjennomstrømmingen i dagens VGS er 70,8 % på nasjonalt nivå. Det er forskjellermellom fylkene hva gjelder gjennomstrømming. Profilen på valgene hos eleveneviser at interessen for å velge yrkesfag er lavere enn interessen for å velgestudieforberedende samlet sett. Her hersker det imidlertid regionale forskjeller. Detlokale jobbmarkedet er i denne sammenhengen sterkt styrende for om ungdommervelger å ta en fagutdannelse eller ikke. Dersom det er gode utsikter til å få en godtbetalt jobb som fagarbeider loka

grønn skolepolitikk

Documents