forts.

319

320

Grålire er en ekte havfugl som hekker på den sørlige halvkule og trekker nordover til Nord-Atlanteren om “vinteren”, når det er sommer hos oss. Utenom hekketiden sees de nær land utelukkende under eller etter perioder med kraftig pålandsvind, hos oss hovedsakelig fra juli til oktober. Det har også blitt populært å leie havgående båt på sensommeren og reise ut på det åpne hav, hvor det kastes ut fiskeavfall som sjøfuglene tiltrekkes av. På den måten kan man få havsvale, grålire og andre pelagiske arter helt inntil båtripa. Foto: Kjetil Schjølberg.

Møre og Romsdal er viden kjent for sin storslåtte natur. Det indre av fylket domineres av

steile fjell, dype fjorder og trange dalfø-rer, omtrent slik du finner det i Sogn og Fjordane, mens den ytre kystlinjen har mer til felles med Trøndelagsfylkene. Her finner du en variert og skjermet skjærgård med store gruntvannsområder og et rikt fugleliv. Fylket er dessuten stra-tegisk beliggende ut mot Norskehavet, på nordsiden av Stad, Sør-Norges

Møre og roMsdal

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

321

MR

Dividalen

Rostadalen

Kirkesdalen

50 km

N

1 km

N

Inderøy

E6888

Vannsjø

Topografi

TettstedStorby

Naturreservat

a

Andselv

12

3

4

5

6

78

910

1112

13

20 km

N

20 km

N

Møre og

Romsdal123 4 5 6 7

89

1011

1213

1415

16

Brøstd

alen

LokaLiteter i Møre og roMsdaL1. Sandsøya og Voksa ..................... s. 3232. Myklebustvatnet i Herøy ............ s. 3233. Runde ......................................... s. 3244. Grimstadvatnet på Hareid .......... s. 3285. Ålesund havn ............................. s. 3306. Lerstadvatnet og Ratvikvatnet ... s. 3307. Høgkubben og Hesseberglia ...... s. 3318. Giske og Vigra ........................... s. 332

9. Ulla ............................................. s. 33810. Ona og Harøyfjorden ............... s. 33911. Fræna-halvøya .......................... s. 34212. Smøla og Veiholmen ................ s. 35013. Mellandsvågen ......................... s. 35314. Hensøran i Isfjorden ................. s. 35415. Eikesdalen og Aursjøveien ....... s. 35616. Øvre Rindal .............................. s. 358

Kartgrunnlag fylkeskart © Cappelen Damm

322

nordvestre hjørne. Møre og Romsdal er med sine 15 104 km² nesten dobbelt så stort som Rogaland. Fylket har mange av sine 249 000 innbyggere samlet i flere store byer, hvorav de største er Ålesund, Molde og Kristiansund. Alle tre er begun-stiget med å ha beliggenhet tett ved fuglelokaliteter av nasjonalt kaliber. Den ornitologiske aktiviteten i fylket er stor og for en stor del tilknyttet disse byene. Det har i tillegg vokst fram miljøer knyt-tet til en del av de beste lokalitetene, som Runde, Makkevika, Ona og Male. NOF har fylkeslag her (www.nofmr.no) foru-ten lokallagene Ytre Sunnmøre (Hareid), Ålesund & omegn, Ytre Romsdal (Molde), Ytre Nordmøre (Kristiansund) og Rindal/Surnadal, samt flere ringmerkingsgrupper. Det har inntil nylig også vært en tradisjon blant ringmerkere i Møre og Romsdal å merke på Fokstumyra i Oppland fylke (s. 116).

de beste LokaLitetenePrimadonnaen blant Møre og Romsdals mange berømte lokaliteter må sies å være Runde, som i lange tider nesten har vært alene her i landet om å trekke til seg store mengder utenlandske turister. Øyas fuglefjell er spektakulære og lett tilgjengelige, og utgjør et av de viktigste hekkeområdene for klippehekkende sjø-fugler i Sør-Norge. Runde har samtidig habitater for rastende trekkfugler og et dokumentert potensial for å trekke til seg sjeldne arter. Utenfor fylkets største by, Ålesund, ligger øyene Giske og Vigra, som huser nasjonalt berømte fuglelokali-teter, deriblant Makkevika. Disse øyene utgjør et av de beste områdene i landet for rastende vadere og andre våtmarksfu-gler. Det samme gjelder Fræna-halvøya

utenfor Molde, hvor du finner fremstå-ende lokaliteter som Sandblåstvågen/Gaustadvågen, Hustadbukta og Male. Helt ytterst i havgapet ligger den lille øya Ona som har blitt gjenstand for aktiv satsing i trekktidene fra 1990-årene, og som raskt gjorde seg bemerket som den første seriøse utfordreren til Utsira, som landets mest produktive sjeldenhetsmag-net. Ona ligger i et farvann som er viktig for rastende og overvintrende sjøfugler, og har også vist seg å være en av landets beste lokaliteter for havfugltrekk. Blant Møre og Romsdals mange lokaliteter av høy byrd, kommer man heller ikke utenom Smøla og Mellandsvågen ved Kristiansund.I tillegg har fylket en rekke gode lokalite-ter med mer lokal appell. Særlig på øyene innenfor den ytre kyststripa i den vestre del av fylket, finner du små, næringsrike innsjøer av stor interesse. Spesielt vel-kjent er Grimstadvatnet på Hareid som på tross av sin lite prangende fremtoning har en påfallende sterk historikk med funn av nasjonalt sjeldne arter. I de indre strøkene har de fleste fjordbotnene grunt-vannsområder som kan huse interessante fugleforekomster, men forekomsten på slike steder er svært variabel, og bare et utvalg av disse er presentert her. Oppover i høyden kan du finne en rekke av landets skog- og fjellarter, her representert med Eikesdalen og Øvre Rindal. Møre og Romsdal er kjerneområde for den truede norske bestanden av hvitryggspett. Et par gode, bynære lokaliteter for denne arten er nevnt spesielt, men du kan finne den mange steder i fylket, særlig i sørvendte fjordlier med urørt skog og innslag av osp. Langs kysten finner du også flere steder hekkende svartstrupe, som på Sandsøya i Sande og Godøya i Giske kommune.

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

323

MR

1. sandsøya og VoksaSande kommuneGPS: 62.25313° N 5.48034° Ø (Sandshamn)

Aktuelle arter: Gjess, ender, lommer, dykkere, og måker; havørn, hubro og svartstrupe.

Beskrivelse: To mindre øyer forbundet med en lang veimolo, beliggende ytterst i havgapet, sørvest i fylket. Øyene er gan-ske kuperte, men har fine beitemarker og noe bebyggelse. De er forholdsvis nyopp-dagede som fuglelokaliteter. Vinterstid ligger det ofte gode mengder lommer, dykkere og andre sjøfugler her, særlig i gruntvannsområdet Storevika på sørsiden av Sandsøya og i farvannet mellom de to øyene. Det kan også være vadere å finne her. Havna på Sandsøya har et aktivt fis-kemottak som trekker til seg betydelige mengder måker, ofte inkludert polarmåke og grønlandsmåke. Svartehavs- og kaspi-måker er sett her. Området har også en god vinterbestand av havørn, og det er observert opptil 20 individer samtidig. Øyene har stort potensial i trekktidene, og er et fint sted å lytte etter nattsangere på forsommeren, med mulighet for åker-rikse, gresshoppesanger eller myrsanger. Elvesanger er også funnet syngende her. Det er også gjort funn av svartglente. Svartstrupe hekker regelmessig med noen få par, og de har ofte tilhold i områ-det hele året.

Beste tid: Kan være bra året rundt, men er mest kjent som vinterlokalitet.

Veiforklaring: Voksa nås med bilferge fra Rv61 i Larsnes på Gurskøya.

Taktikk: Se etter rastende gjess og andre jordearter på beitemarkene både på Voksa og Sandsøya, og sjekk hager og plantninger, særlig på Sandsøya, for rastende spurvefu-gler og annet. Veimoloen mellom øyene kalles Voksevegen og er et fint utgangspunkt for å se etter ender, lom-mer og dykkere. Vel over på Sandsøya får du umiddelbart Storeviksanden på høyre hånd, et område som er gunstig for gress ender og vadere. Det samme gjelder til dels Sandsvågen som skjærer inn på østsiden av øya. Dette er også det sikreste stedet for svartstrupe. Sandshamn ytterst i vågen må sjekkes grundig for spen-nende måker.

Overnatting: Utleie av feriehus på Voksa eller rorbuer på Mikkelsholmen i Sandshamn (tlf. 48 26 74 10, www.sandsoy.no).

Vern: Storevik er vernet som naturreservat med tilgrensende dyrelivs-fredning. Naturreservatet begrenser seg til Storevika på sørsiden av Sandsøya, mens området med dyrelivsfredning omfatter alt farvann på sørsiden av Sandsøya helt til fastlandet i Vanylven, og omslutter dermed også Voksa. Sandsvågen er også vernet som naturreservat. Ingen av verne-områdene har ferdselsforbud.

2. MykLebustVatnet i Herøy

Herøy kommuneGPS: 62.32720° N 5.64302° Ø

Aktuelle arter: Sangsvane, skjeand, sothøne, vannrikse, myrrikse, åkerrikse og sivsanger.

324

Myklebustvatnet i Herøy

Beskrivelse: Nesten gjen-grodd ferskvann. En av Norges beste rikse lokaliteter, trolig med tre regelmes-sig hekkende riksearter. Sangsvane og skjeand antas også å være regelmessige hekkefugler her, og andre våtmarksfugler raster under trekket.

Beste tid: Senvår og forsom-mer. Du kan finne vannrikse og rastende våtmarksfugler her hele året.

Veiforklaring: Mykle-bust vatnet ligger midt i Fosnavåg sentrum, en liten avstikker fra veien ut til Runde (se veiforklaringen dit, s. 327). Følg Rv654 inn i Fosnavåg og parker på baksiden av første bensinstasjon på høyre hånd. Dette er et fint sted å lytte etter riksene nattestid. For bedre oversikt over vannspeilet, fortsett riksveien videre en drøy km og stans på parkeringsplassen på høyre hånd, i veikrysset ved Fosnavåg kirke. Ta til høyre i krysset, fortsett 300 m og sving inn til høyre igjen og kjør til enden av næringsbygget for å komme ned mot vannet for å lytte på motsatt bredde i forhold til bensinstasjonen.

Taktikk: Lytt etter riksene nattestid.

Vern: Myklebustvatnet er vernet som naturreservat med ferdselsforbud i perio-den 1.3–31.10. Observasjonspunktene nevnt over er imidlertid utenfor vernegrensa.

3. runde

Herøy kommuneGPS: 62.40560° N 5.62102° Ø

Aktuelle arter: Orrfugl, toppskarv, havhest, havsule, havørn, vandrefalk, jaktfalk, tyvjo, storjo, alke, lunde, lomvi, teist, hubro, svartryggerle og ringtrost.

Beskrivelse: Runde er en liten klippeøy i havgapet like nord for Stadlandet. De stupbratte fjellsidene huser noen av lan-dets største kolonier med sjøfugler, et fenomen som i mange tiår har trukket særlig utenlandske turister til øya, noe som setter Runde i en særstilling blant Sør-Norges fuglelokaliteter. Influksene av turister har satt sitt preg på infrastruk-turen og miljøet her ute, og det er anlagt

Storjo er en brutal pirat som lever av å stjele maten fra andre sjø fugler. Den hekker regulært bare noen få steder i Norge, deri-blant på Runde. Storjoen er kjent for å være svært aggressiv på hekkeplassen, så vær varsom: den nøler ikke med å gå til fysisk angrep på nærgående mennesker! Foto: Espen Lie Dahl.

to

pp 5

0 r

un

de

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

325

MR

store parkeringsplasser og merkede stier som leder deg helt fram til fuglene. Et besøk til Runde er en spektakulær opp-levelse som du ikke får noe annet sted i Sør-Norge.Den mest tallrike arten er lunde, som hekker i de bratte gressbakkene i seks-sifrede antall par. Også krykkje er svært tallrik, og du finner flere tusen par hver av havhest, lomvi og alke. Polarlomvi hekket fåtallig her tidligere, men er nå ikke registrert på mange år. Rundt øya hekker også toppskarv og teist i betyde-lige mengder, selv om førstnevnte har vist en radikal bestandsnedgang fra 5000 til i underkant av 2000 par de senere årene. Storskarv har forsvunnet helt som hek-kefugl. Kolonien med 2000 par havsule

er den eneste i Sør-Norge. Inne på det gresskledde fjellplatået midt på øya finner flere titalls par med storjo seg til rette, og Runde er et av svært få steder i Norge hvor arten hek-ker. Også tyvjo hekker her, mens havørn, vandrefalk og jaktfalk regel-messig er innom øya for å jakte.Beliggenheten ute i havgapet gjør at Runde også får uttelling i form av trekk-fugler, og det skal ha blitt funnet over 230 arter her, deriblant sjeldenheter som svartehavsmåke, alpeseiler, amursvale, dverglerke, elvesanger, kornspurv og sibirspurv. Påfallende nok er det i tillegg gjort flere funn av både svarthodespurv og brunhodespurv her. Pass på at du sjek-ker kysten langs sørsiden av øya, som

Goksøyr på Runde. Stien opp i fuglefjellene kan skimtes i fjellsiden over bygda. Husk også å sjekke buskene og hagene for rastende spurvefugler og fjæra for vadere. Foto: Bjørn Olav Tveit.

326

Runde

ofte holder gravand, vadere og svartrygg-erle sommerstid, og klyngene med trær og busker ved bebyggelsen for rastende trekkfugler. Det kan også være fint å se

etter trekkende lommer, joer og andre sjøfugler fra fyret, og grålire og havlire sees regelmessig herfra, særlig sensom-mer og høst.

500 m

N

Runde

Remøy

Rundasundet

Hamarsneset

Langneset

SøreHandfanget

Måganeset

Handfangansvika Sandvatna

Storevatnet

Holmevatnet

Varden

Geita

AustefjellsvatnetFrøystolen

Rundehavn

Sætre-hornet

Gryta

GoksøyrvikaLisjevatnet

Runde

Goksøyr

Lundeura

Kaldekloven

Runda-branden

Storehaugen

KvalnesetRunde

fyr

Skarveura

Trepet

Raude-tindenRaudenipa

Rundebrua

Goksøyrmyranenaturreservat

Kløfjellet–HellestienfuglefredningsområdeRunde vestside

fuglefredningsområde

Runde nordsidefuglefredningsområde

Runde fuglefredningsområde

Runde fuglefredningsområde

b

ca

de

f

g

h

Ålesund

Runde: a. Grunner, beitemarker og hager fra Rundebrua til Goksøyr (rastende trekkfugler); b. sti opp i fuglefjellet fra Goksøyr; c. sti opp i fuglefjellet fra sørsiden; d. Lundeura (lunde); e. stranda nedenfor Kaldekloven; f. Rundabranden (storjo); g. Raudenipa (havsule); h. Kvalneset (sjøfugltrekk).

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

327

MR

500 m

N

Runde

Remøy

Rundasundet

Hamarsneset

Langneset

SøreHandfanget

Måganeset

Handfangansvika Sandvatna

Storevatnet

Holmevatnet

Varden

Geita

AustefjellsvatnetFrøystolen

Rundehavn

Sætre-hornet

Gryta

GoksøyrvikaLisjevatnet

Runde

Goksøyr

Lundeura

Kaldekloven

Runda-branden

Storehaugen

KvalnesetRunde

fyr

Skarveura

Trepet

Raude-tindenRaudenipa

Rundebrua

Goksøyrmyranenaturreservat

Kløfjellet–HellestienfuglefredningsområdeRunde vestside

fuglefredningsområde

Runde nordsidefuglefredningsområde

Runde fuglefredningsområde

Runde fuglefredningsområde

b

ca

de

f

g

h

Ålesund

Annet dyreliv: Hjort, oter, mink, stein-kobbe, havert og nise sees regelmessig. Selene ligger ofte ved skjærene utenfor Goksøyr.

Beste tid: De hekkende sjøfuglene er det best å besøke fra april til juli. Øya kan være svært interessant også i trekktidene vår og høst.

Veiforklaring: Det går hurtigbåt fra Ålesund til Fosnavåg, hvorfra du kan ta buss videre til Runde (for rutetider, ring 177 eller se www.fjord1.no). Fra Ålesund med bil, følg E39 skiltet til Bergen sørover ut av byen, og ta ganske raskt av på Rv61 skiltet til Måløy. En bilferge med avgan-ger stort sett hver halvtime, leder over til Hareid (hvor du får Grimstadvatnet (neste side) på venstre hånd). Like etter broa over til Gurskøy og 43 km fra fergeleiet på Hareid, tar du av fra Rv61 til høyre på Rv654 skiltet til Fosnavåg. Ta av til høyre skiltet mot Runde like før Fosnavåg (eller fortsett inn til Myklebustvatnet, s. 323). Du kan gjøre stopp ved gruntvannsområdet i Voldsund like før Remøybrua, og ved de fine buskmarkene langs veien på Remøy (rosenvarsler er sett her). Fuglekikkingen på Runde starter umiddelbart etter at du har krysset a. Rundebrua. Parker på den gratis biloppstillingsplassen (med offent-lig toalett) like etter tunnelen hvis du skal opp i fuglefjellet.

Taktikk: Sjekk grunnene ved a. Rundebrua for vadere og buskene ved bebyggelsen for rastende trekkfugler. Det er flere kolonier med havhest i fjellveggen over veien mellom Runde havn og tunne-len. To stier leder opp i fuglefjellene, og det er ferdselsforbud utenom stien i hek-ketiden (se kartet og avsnittet om Vern). b.

Den mest brukte stien går opp mellom husene i Goksøyr, tydelig merket med en rekke treskilt. c. Den andre stien går opp i fjellet fra sørsiden av øya. Du kan gjerne gå den ene opp og den andre ned. Området kan og bør utforskes over flere dager. Terrenget er svært bratt og kondisjonskrevende, og du må utvise en solid porsjon forsiktighet ved kanten av de to–trehundre meter høye klippene. Gode fjellstøvler anbefales. Du bør også ha med lett regntøy (været skifter fort), drikkeflaske og en ekstra t-skjorte som du kan bytte til når du gjennomsvett ankommer toppen. Teleskop anbefales, selv om du får sett alle hekkeartene godt også uten.Hvis du kun har avsatt kort tid til besøket,

Alke hekker med flere tusen par i de bratte klippeveggene på vestsiden av Runde. Foto: Tomas Aarvak.

328

Runde

kan du gjøre som følger: Gå opp b. stien fra Goksøyr og følg skilt til d. Lundeura. Her kan du legge deg på magen og se ned på lundene i ura, de nærmeste fuglene på bare noen få meters hold. Går du litt tilbake er det mulig å følge den bratte stien ned Kaldeklova forbi krykkje-kolonien og ned til e. strandkanten, en avstikker du må beregne et par timer på. Fra Kaldeklova går du nordover, opp bakken til f. Rundabranden, hvor det hek-ker storjo langs stien. Fortsett nord til g. Raudenipa hvor du ser inn i fuglefjellet og ned på havsulekolonien. Hvis du har tid, kan du gå ned til fyret på h. Kvalneset, et av de beste stedene i landsdelen for å se etter trekkende sjøfugler. Du kan her også gå ned og få nærkontakt med krykkjene i Krykkjehola på vestsiden, og se bort til toppskarvene i Skarveura på østkysten. Du kan dernest følge stien langs øst siden tilbake til Goksøyr. Også her vil du få nærkontakt med storjo, og det hekker havhest langs skrenten. Denne turen bør du sette av minst fire timer til. I hekke-tiden kan det være særlig fint å besøke fuglefjellet i kveldingen, når alkefuglene kommer inn fra havet.Det kan også anbefales å være med på en av de guidede båtturene rundt øya. Billetter fås kjøpt på Runde kafé og Goksøyr Camping. Runde Vandrerhjem arrangerer turer etter nærmere avtale. På slike båtturer kan du også besøke de opp-til 120 m lange sjøgrottene på utsiden av Runde.

Overnatting: Det kan lønne seg å forhåndsbestille i den travleste turistse-songen (juni–juli). Runde Vandrerhjem (tlf. 907 44 343, www.runde.no) i Runde havn er åpent fra mai til september. NAF Goksøyr Camping (tlf. 70 08 59 05,

www.goksoeyr-camping.com) i Goksøyr har hytteutleie. Det er også mulig å leie rom på Runde fyr (tlf. 70 12 58 04). Christineborg Kysthotell (tlf. 70 08 59 05, www.christineborg.no) ved Runde havn tilbyr god standard til en høyere pris. Sistnevnte driver også Runde leirskole.

Vern: Runde og de omkringliggende sjøområdene omfattes av Runde fugle-fredningsområde. Innenfor dette er det avgrenset ytterligere fire fuglefrednings-områder med sterkere vern. Tre av disse ligger på Runde (se kart), og det fjerde på Grasøyane like øst for Runde, i Ulstein kommune. I de tre avgrensede områdene på Runde gjelder ferdselsforbud utenfor oppmerkede stier i perioden 15.3–31.8, mens det på Grasøyane er ferdselsforbud på land i perioden 15.4–15.8. I tillegg er Goksøyrmyrane på nordsiden av Runde vernet som naturreservat uten ferdselsfor-bud. Runde har internasjonal IBA-status.

Annet: Farvannet ved Runde er kjent for å være et eldorado for dykkere. En stor gullskatt fra en fraktskute som forliste her i 1725 ble funnet i 1972, en begivenhet som vakte internasjonal oppmerksomhet.

4. griMstadVatnet på Hareid

Hareid kommuneGPS: 62.36434° N 5.98915° Ø

Aktuelle arter: Sangsvane (vinter), hettemåke; rastende våtmarksfugler; sandsvale og sivsanger.

Beskrivelse: Grimstadvatnet er et næringsrikt vann med åpent vannspeil,

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

329

MR

frodig kantvegetasjon og tilgrensende myrområder. Det huser en koloni med hettemåke og er et fint sted for overvin-trende og rastende våtmarksfugler under trekket. Det har vært drevet ringmerking i myrområdet i vestenden av lokalt fastbo-ende siden 1970-tallet. Til tross for sitt lite prangende ytre har vannet gjort seg sær-lig bemerket for en rekke funn av sjeldne arter opp gjennom årene, deriblant landets førstefunn av amerikablesand, ringand og viersanger. Norges første slangeørn ble sett ikke langt unna, over kommunegrensa til Ulstein. I tillegg har landets andre rød-halevarsler og svartstrupe maurus blitt registrert ved Grimstadvatnet, foruten glente, steppehauk (fanget i ringmer-kingsnett!), svartstrupetrost, lappsanger og fuglekongesanger. Hjørungdalsvatnet like sønnafor har en del av de samme kvalitetene som Grimstadvatnet, mens Snipsøyrvatnet like ved er større og med litt mindre frodig randvegetasjon.

Beste tid: Området har potensial året rundt.

Veiforklaring: Fra Ålesund med bil, følg E39 skiltet til Bergen sør-over ut av byen forbi Spjelkavik, og ta av på Rv61 skiltet til Måløy. En bilferge med avganger stort sett hver halvtime, leder over til Hareid, hvor du etter halvannen km får Grimstadvatnet på venstre hånd (det er best i vestenden, en snau km lenger frem). Fortsett hovedveien litt videre og ta til venstre på grusveien som leder gjennom det fine myrområdet ved Kaldholen og som fortsetter sørover langs østsiden av Snipsøyrvatnet. Du kan også fortsette litt lenger på Rv61 og ta til venstre ved Hovden for å kjøre sørover på vestsiden av Snipsøyrvatnet. I T-krysset ved sørenden av Snipsøyrvatnet, hold til venstre (øst) mot Hjørungavåg. Du får da Hjørungdalsvatnet på høyre hånd. Du kommer tilbake til Hareid ved å fortsette

Grimstadvatnet på Hareid. Vestenden av vannet, sett fra Rv61. Foto: Bjørn Olav Tveit.

330

Grimstadvatnet på Hareid

denne veien. Sjekk også Hjørungavågen og kyststripa nordover tilbake til Hareid for ender, dykkere og måker.

Taktikk: Disse vannene er omgitt av privat grunn og vanskelige å komme ned til uten avtale med grunneierne. De utfor-skes derved sikrest og mest effektivt med teleskop fra veikanten.

Overnatting: Du finner campingplass og vandrerhjem (tlf. 70 00 96 00) i Ulsteinvik en mil lenger vest.

Vern: Området rundt Grimstadvatnet, Snipsøyrvatnet samt kyststripa sørover fra Hareid, inngår i Grimstadvatnet fuglefredningsområde. Kjernen i dette området, Grimstadvatnet og nordenden av Snipsøyrvatnet samt myrområdet imellom, er vernet som Grimstadvatnet naturreservat. Det er ferdselsforbud i naturreservatet utenom oppmerket sti i perioden 1.4–31.7. Hjørungdalsvatnet er vernet som naturreservat uten ferdselsforbud.

5. åLesund HaVnÅlesund kommuneGPS: 62.47237° N 6.15418° Ø

Aktuelle arter: Ender, toppskarv, kryk-kje, stormåker.

Beskrivelse: Ålesund sentrum hadde tidligere et miniatyrfuglefjell med en krykkjekoloni ved Brosundet (Ålesundet), som går gjennom bykjernen. Fjellveggen ble sprengt vekk tidlig på 1970-tallet, men en del krykkjer hekker fortsatt midt i byen – særlig i husfasadene langs Brosundet. Byen har også Norges

største fiskerihavn, som tiltrekker seg store måkeflokker, spesielt i vinterhalv-året. Her finnes også ærfuglflokker som kan inneholde praktærfugl.

Beste tid: Sommer for hekkende kryk-kje i sentrum, og vinter for stormåker og ender i havna.

Veiforklaring: Fra hurtigrutekaia på nordsiden av sentrum ser du ut over sjøen, her er det stormåker og ærfugl vinterstid. Det samme gjelder sjøen på sørsiden av bykjernen – du får oversikt fra kaia ved rutebilstasjonen. Med bil fortsetter du langs E136 vestover gjen-nom byen. Stopp like før Steinvågbrua, 1,5 km fra Brosundet. Fra brua har du oversikt over store deler av fiskerihavna, som ofte huser store måkeflokker, først og fremst om vinteren. Polarmåke og grønlandsmåke er regelmessige vinter-gjester her. Det er også gjort flere funn av praktærfugl. Går du over brua, får du utsikt over sjøen vestover i retning Giske. Videre langs hovedveien kan du de neste par km gjøre små avstikkere til venstre mot havna for å se etter polare innslag i måke- og ærfuglflokkene.

6. LerstadVatnet og ratVikVatnet

Ålesund kommuneGPS: 62.46859° N 6.30700° Ø (Lerstadvatnet øst)

Aktuelle arter: Sangsvane (vinter), dvergdykker, sivhøne, sothøne, vannrikse og sivsanger; rastende ender og andre våtmarksfugler.

Beskrivelse: Lerstadvatnet er et lite,

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

331

MR

næringsrikt vann midt blant bebyggelse og industriområder i Ålesund, kjent for å huse mellom fem og ti hekkende par med dvergdykker. I tillegg finner du andre våtmarksfugler her, deriblant sivhøne, vannrikse og en koloni med hettemåke. Myrrikse registreres år om annet, og fuglekongesanger er påtruffet like ved. Tjernet Ratvikvatnet litt lenger vest, er omkranset av distriktets største takrørskog. Dette vannet huser også dvergdykker samt sivsanger.

Beste tid: Det er mest liv ved vannene vår og sommer, men de har potensial hele året, så lenge de er isfrie.

Veiforklaring: Lerstadvatnet ligger langs E136 like øst for Ålesund sentrum, 6 km øst for avkjøringen til Vigra og 2,5 km vest for handelssenteret Moa. Stopp på bensinstasjonen ved rundkjøringen 300 m nordvest for Hatlaåstunnelen. Du får fint utsyn også fra Lerstad skole i mot-satt ende av vannet. Følg da gangveien på sørsiden (som også gir fint utsyn mot vannet) eller ta av i rundkjøringen inn Lerstadvegen som går langs nordsiden av vannet, og sving etter 750 m inn på skolens parkeringsplass.Ratvikvatnet når du med utgangs-punkt i bensinstasjonen i vestenden av Lerstadvatnet. Herfra krysser du E136 og følger Lerstadvegen vestover. Du ser van-net på venstre hånd etter en drøy km, og får fin oversikt fra en parkeringslomme i veikanten.

Vern: Lerstadvatnet og Ratvikvatnet er vernet som naturreservater. Begge har ferdselsforbud utenfor oppmerkede stier og utkikkspunkter så lenge vannspeilene ikke er fullstendig gjenfryst.

7. Høgkubben og HessebergLia

Ålesund kommuneGPS: 62.44275° N 6.37558° Ø (P-plass Høgkubben)

Aktuelle arter: Hvitryggspett, gråspett, grønnspett, gulsanger og løvmeis.

Beskrivelse: Hvitryggspett konkurrerer med gråspett om å være den vanligste spetten i Møre og Romsdal. Den trives særlig godt i sørvendte, skogkledde fjord-lier med solid innslag av osp. Høgkubben (også kjent som Blindheimsfjellet) og Hesseberglia er bynære eksempler på slik biotop, beliggende lett tilgjengelig like utenfor Ålesund. Foruten hvitryggspett

Hvitryggspett er en truet art som nesten har forsvunnet helt fra Østlandet. Den finnes nå i hovedsak på Sørlandet og langs kystfylkene nord til Sør-Trøndelag. Arten trives best i sol-rike skoglier med mye osp og en høy andel døde trær Foto: Kjetil Schjølberg.

332

Høgkubben og Hesseberglia

og gråspett, er også grønnspett vanlig her. Dvergspett og tretåspett er mer fåtallige. Flaggspett kan være vanlig etter inva-sjonsår, men er ellers nokså uvanlig.

Beste tid: Mars og første halvdel av april, til dels også på forsommeren.

Veiforklaring: Fra Ålesund, følg E39 skiltet til Bergen sørover ut av byen forbi Spjelkavik, og ta av østover på Rv60 skiltet til Sykkylven. Ta umiddelbart av til venstre i første rundkjøring og dernest første vei til høyre, Blindheimsvegen. Etter 400 m, ta til venstre igjen i Skarpetegvegen og sving opp til bolig-blokka i nr. 5. Bak denne går en populær tursti gjennom flott spetteterreng halvan-nen km opp til Høgkubben.For å komme til det tilsvarende fine områ-det Hesseberglia, kjører du videre østover på Rv60. Ved fergeleiet på Magerholm fortsetter du veien videre øst på Rv656. Snaut 2 km fra Magerholm kommer du til Hesseberg. Her parkerer du og følger stien som går inn den trange dalen oppe i lia. Dalføret og platået du kommer til litt høyere opp, har praktfull spetteskog.

Taktikk: Spettene gjør mest ut av seg tid-lig på våren, men kan være vanskelige å finne i rugetiden fra slutten av april og i mai. Deretter blir de mer aktive igjen. Gå rolig opp i lia og lytt etter sang, tromming eller hakking. Følg lyden. Ikke overdriv avspilling av lyd, av hensyn til fuglene.

8. giske og VigraGiske kommuneGPS: 62.50765° N 6.03162° Ø (P-plass Makkevika)

Aktuelle arter: Rastende gjess, ender,

lommer (alle fire artene), dykkere, vadere, måker og andre våtmarksfugler; havørn, vandrefalk, dvergfalk, sildemåke (inter-medius), åkerrikse, sivsanger, kornkråke og kaie (vinter), og tornirisk.

Beskrivelse: De to øyene Giske og Vigra ligger langs den ytre kysten like utenfor Ålesund by, og er blant de beste lokalitetene i landet for vadere og andre våtmarksfugler. Området representerer om høsten ”siste stopp” før de trekker sørover langs den mindre vadervennlige strekningen ned til Jæren i Rogaland. Makkevika på Giske er den mest kjente og kanskje beste enkeltlokaliteten i området. Det har blitt drevet fuglesta-sjon her siden 1970, med storstilt satsing på ringmerking av vadere, i de senere årene også skjærpiplerke. Du finner en rekke andre gode vaderlokaliteter i områ-det, som Rørvikvågen, Synesvågen og Roaldsanden på Vigra. Gjess og ender kan du også finne i betydelige mengder, særlig i Rørvikvågen og Roaldsanden, gressender også i Rørvikvatnet, foruten i Makkevika. Øyene domineres av fuglevennlige habi-tater, som strandenger, sumpområder og kulturmark. Beiteområdene må granskes nærmere for gjess, vadere, måker og en rekke spurvefugler, med mulighet for lokalt ettertraktede arter som kornkråke, kaie og tornirisk. Det synger ofte åker-rikse og vaktel her på forsommernettene. Sivsanger finnes en rekke steder, mens gresshoppesanger og myrsanger høres omtrent årlig og bidrar til å gjøre dette til et av fylkets mest spennende områder for nattsangerturer.Giske og Vigra ligger i et farvann med en mengde grunner, rike på tang og tare, ideelle raste- og overvintringsplasser for havdykkender, lommer, dykkere, skarver, t

opp

50

gis

ke o

g V

igr

a

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

333

MR

måker og alkefugl. Gråstrupedykker har her en av sine norske bastioner utenfor hekkesesongen, på senvinteren er det talt over 130 rastende individer. Horndykker er mindre tallrik, toppdykker og dverg-dykker mer sporadisk. Overfloden av fugl trekker også til seg en del rovfugler. Vandrefalk, dvergfalk og havørn er blant artene som jevnlig skaper furore i fugle-flokkene. Lappspove overvintrer her, som regel finnes også tundralo, sandlo, sand-løper og myrsnipe i området gjennom vinteren, en tid hvor sjansene er gode for også å finne polarmåke og grønlandsmåke.Området står i tillegg ansvarlig for en rekke funn av nasjonalt sjeldne arter, de fleste i og ved Makkevika, hvor det blant annet er funnet flere sjeldne ender

og vadere, inkludert langnebbekkasin-snipe, rustsnipe, flere bonapartesniper og mange alaskasniper, skjæregjøk samt noen dverglerker og sitron-erler. Ellers i området er det gjort funn av rødhalsgås, hvitbrystlo, hvitkinnsvartterne og flere rosenstær, for å nevne de gjeveste.

Annet dyreliv: Steinkobbe, mink og oter sees jevnlig i området.

Beste tid: Makkevika og de andre vaderlokalitetene er spesielt produktive i vadernes trekktider, fra mai til september, særlig i siste halvdel av den perioden. Det øvrige området har interessante ting å by på hele året, særlig høst, vår og vinter.

Storskarv hvilende i Blindheimsvik, med Giskebroa i bakgrunnen (sett fra punkt t. på kartet på neste side). Foto: Bjørn Olav Tveit.

334

Giske og Vigra

1 km

N

Makkevika

Giske fuglefrednings-område med tilgrensende

dyrelivsfredning

Roaldsand fugle-fredningsområde

Molnes naturreservat

Rørvikvågen fuglefredningsområde

Synesvågen naturreservat

Blindheimsvikfuglefredningsområde

Rørvikvatnet naturreservat

Giske

Valderøy

Godøy

Vigra

Giske

Kvalneset StaurnesetStorevika

Nordstrand

Valderhaugstranda

Skjong

Staurnes-sundet

Gjøsundsundet

Gjøsund-neset

Olmannsvika

Ålesundlufthavn,Vigra

Rognodden

Roald

Molnesfjellet

Molnes

Langeneset

Svansvatnet

BlindheimRørvika

Røssvikvågen

Synesfjellet

SynesFugle-neset

Vikane

Blindheims-vika

Blindheims-sanden

Synesvikane

Vigrafjorden

Søre-stranda

Røysa

Røysavika

Rørvikvatnet

HolmenStorsøyla

d

e

c

f

gp

r

nm

o

k

i

j

v

u

q

t

a

s

h

l

b

Alnes

Ålesund

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

335

MR

1 km

N

Makkevika

Giske fuglefrednings-område med tilgrensende

dyrelivsfredning

Roaldsand fugle-fredningsområde

Molnes naturreservat

Rørvikvågen fuglefredningsområde

Synesvågen naturreservat

Blindheimsvikfuglefredningsområde

Rørvikvatnet naturreservat

Giske

Valderøy

Godøy

Vigra

Giske

Kvalneset StaurnesetStorevika

Nordstrand

Valderhaugstranda

Skjong

Staurnes-sundet

Gjøsundsundet

Gjøsund-neset

Olmannsvika

Ålesundlufthavn,Vigra

Rognodden

Roald

Molnesfjellet

Molnes

Langeneset

Svansvatnet

BlindheimRørvika

Røssvikvågen

Synesfjellet

SynesFugle-neset

Vikane

Blindheims-vika

Blindheims-sanden

Synesvikane

Vigrafjorden

Søre-stranda

Røysa

Røysavika

Rørvikvatnet

HolmenStorsøyla

d

e

c

f

gp

r

nm

o

k

i

j

v

u

q

t

a

s

h

l

b

Alnes

Ålesund

Veiforklaring: Ålesund lufthavn lig-ger på Vigra, med direkte forbindelse til Oslo og en rekke andre byer. Du kan leie bil her. Det går dessuten busser hyppig mellom flyplassen og Ålesund sentrum, foruten nærbuss rundt om i Giske kom-mune (bussrutene 660, 662 og 664).Med bil fra Ålesund, ta av fra E136 like øst for Ålesund sentrum på Rv658 skiltet til Vigra. Veien tar deg ned i undersjøiske tunneler og forbi en bomstasjon (kr 60) før du dukker opp på Valderøya i Giske kommune. For å komme til øya Giske og Makkevika, ta med en gang til venstre skiltet til Godøy, kryss over Giskebrua og ta til høyre i den påfølgende rundkjørin-gen, skiltet til Giskeødegård, og dernest umiddelbart til venstre igjen. Hold rett fram til parkeringen ved Makkevika. For å komme til Vigra, fortsetter du i stedet langs Rv658. Se kartet.

Taktikk: Giske er ikke større enn at den kan utforskes til fots, hvis du f.eks. ankommer med buss. Skal du utforske resten av området, er bil å foretrekke. Kommer du kjørende fra Ålesund, kan du forslagsvis besøke lokalitetene på Giske og Vigra i denne rekkefølgen:Kjør til Giske som anvist i veiforklaringen. Stopp ved enden av a. Giskebrua eller på b. selve Staurneset (forbi fotballbanen) for overblikk over Staurnessundet, et fint sted for islom og gråstrupedykker, med en

viss mulighet for uvanlige arter, f.eks. toppdykker vinterstid. Beitemarkene på Giske kan holde rastende gjess, vadere, måker og spurvefugler. Ta en avstikker til høyre i krysset 300 m før parkeringen på Makkevika, ned til områdene rundt c. Møre Interiør ved Storevika. Vikene og stren-dene her kan holde vadere og gressender. Fra parkeringen ved d. Makkevika har du god oversikt over det generelle området med beitemarker, den fine mudderbukta med vadere og gruntvannsområdene rundt Kvalneset. Vinterstid ligger det lommer, ærfugl, sjøorre og havelle her, iblant også enkelte svartand og bergand. Det er gjort flere funn av brilleand og stellerand her. Rovfugler, inklusive dvergfalk og vandrefalk, svinger innom fra tid til annen, og havørn sitter ofte og speider fra steiner langs kysten. Øya du ser i det fjerne, rett ut for Kvalneset, er Erkna, hvor det hekker både havsvale og stormsvale, en øy som kun er tilgjengelig med privat båt. Gå dernest kjerreveien utover Kvalneset, eller enda bedre: gå utenfor stien nærmere stranda på begge sider av neset. Beitet og gressvegetasjonen har ofte interessante piplerker og andre spurvefugler. Tornirisk og bergirisk sees regelmessig her som-merstid. Vaderne sitter på mudderet ved lavvann og samles ofte blant rullesteinene ytterst på neset ved høyvann. Sjekk også tarevollen ved sandstranda på nordsiden. Det lille brune bygget er feltstasjonen til Giske Ornitologiske Stasjon, som også eier de mange fangstnettene og -rusene som er plassert i gruntvannsområdet. Gå tilbake forbi stasjonshytta og videre innover i det bløtere myrlendet med vann-pytter og små laguner innerst i Makkevika. Her finner du ofte bekkasiner, brushaner,

Giske og Vigra: a. Giskebrua; b. Staurneset; c. Storevika; d. Makkevika og Giske OS; e. Holmen; f. Gjøsundneset, miljøstasjon og golfbane; g. Rørvikvatnet; h–j. utsynspunkter Roaldsanden; k. Rørvikvågen nord; l. Molnes; m. Rørvikvågen sør; n. Blindheimssanden (Blimsanden); o. Svansvatnet; p–r. utsyns-punkter Synesvågen; s. Fugleneset; t–v. utsynspunkter Blindheimsvik.

336

Giske og Vigra

Tringa-vadere og andre ferskvannskjære arter. Sjekk også granplantningen i trekktidene for spurvefugler og annet. Er dere flere i følge, kan én kjøre tilbake til krysset like før parkeringsplassen, ta til høyre her (skiltet til Giske kirke), og plukke opp de andre ved traktorveien på e. Holmen, 800 m fremme. Besøker du området sommerstid, er det verdt å lytte etter nattsangere også ved Giske skule midt inne på øya.Alnes. Et naturskjønt område på Giskes naboøy Godøy, med et tilsynelatende potensial både for sjøfugltrekk og rastende spurvefugler under trekket. På jordene ned mot sandstranden på sørsiden av neset er det ikke uvanlig med svartstrupe. Vigra når du ved å kjøre tilbake over

Giskebrua til Valderøya og fortsette Rv658 nordover. Det er ikke så mange fine fuglelokaliteter på Valderøya, men til gjengjeld finner du områdets rikeste utvalg av butikker og servicefunksjoner. På Vigra, ta inn til f. Gjøsundneset mil-jøstasjon. Golfbanen her kan være fin for rastende erler, vadere og annet, særlig tid-lig på morgenen og ellers når den ikke er i bruk av mennesker. Det er best her under og etter regnvær. Ikke gå ut på golfbanen. Miljøstasjonen ytterst og grusområdene i havneanlegget øst for denne kan huse bergirisk og piplerker samt et fint knippe måker, inkludert sildemåke (sommer) og polarmåke eller grønlandsmåke (vinter). Parker utenfor porten og gå litt nord-over langs gjerdet. Se opp for flygende

Makkevika med hytta til Giske Ornitologiske Stasjon. Legg merke til rusene i tangbeltet, for fangst av vadere og skjærpiplerker. Foto: Bjørn Olav Tveit.

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

337

MR

golfballer, og se ned så du ikke tråkker på spisse gjenstander fra søppelfyllinga! Småbåthavna på Valderøy-siden av sun-det kan by på dvergdykker vinterstid.g. Rørvikvatnet. Her er det iblant ender og andre våtmarksfugler. Sandtakene sør i området har hekkende sandsvale. h–j. Roaldsanden. En lang sandstrand som ligger i lé for vestavinden og ofte huser vadere ved lavvann. Gressender, gjess og måker raster også her. Se også over fjorden for lommer, dykkere og alkefugler, med mer. Havna nord for sandstranda er verdt et stopp i vinterhalv-året, da måker gjerne samles her.k–m. Rørvikvågen og Molnes. Beite-markene her er ofte vert for flokker med kråker, som særlig i vinterhalvåret kan inneholde kornkråke og kaie. Se etter andre spurvefugler samt gjess på åkrene sør for veien ved Mjølner kino. I disse områdene synger det ofte åkerrikse på forsommernettene. Utenfor Molneset lig-ger det ofte en del havdykkender, særlig vinterstid. Det kan raste vadere på stranda (hvitbrystlo er sett her). Kulturlandskapet sør for Rørvikvågen er blant de beste nattsangerområdene i distriktet.n. Blindheimsanden og Blindheim. Når Blim sanden

– som er det populære nav-net på Blindheimsanden

– ikke er full av badegjes-ter, er det et fint sted for måker og vadere, ofte med

sandløper. Småveiene her på Blindheim er fine for jorde arter og fugler til-knyttet o. Svanvatnet, en fordums våtmarksperle som dessverre er nesten helt gjengrodd, men som fremdeles er et aktuelt stoppested på nattsanger turer. q–r. Synesvågen er en fin vadervik som kan og bør beskues fra tre punkter, helst ved lavvann. s–v. Vikane, med Blindheimsvik. Sørsiden av Vigra, kalt Vikane, består for en stor del av rullestein- og tangstrand. Kjernen i området er vernet som Blindheimsvik fuglefredningsområde. Det kan raste ender og våtmarksfugler her, men som regel ikke så mange vadere. Ute i sundet finner du horndykker og islom vinterstid, iblant også gulnebblom. Disse artene kan ligge her til de får praktdrakt ut i april, og kan da også ha fått selskap av storlom. Du får oversikt over Vikane fra flere punkter langs veien, hvorav de beste er avmerket på kartet.

Overnatting: Hellarstova Gjestegard (tlf. 70 18 26 11) på Valderøy, ved avkjørin-gen til Giske. Vestavind hytter (tlf. 70 18

Gråstrupedykker overvin-trer i betydelige antall langs kysten av Møre og Romsdal. Farvannet rundt Giske og Vigra er av de viktigste stedene i landet for arten. Foto: Terje Kolaas.

338

Giske og Vigra

34 34) på vei ut mot Molneset, og Vigra Fjordhotell (tlf. 70 18 32 50) på Synes, begge på Vigra. Rorbuer leies ut på Alnes, Godøy.

Vern: Øya Giske og den omkringliggende sjøen er vernet som Giske fuglefrednings-område med tilgrensende dyrelivsfreding. På Vigra er Blindheimsvik og Roaldsand vernet som fuglefredningsområder, og Synesvågen, Molnes, Rørvikvågen og Rørvikvatnet som naturreservater. Ingen av verneområdene har ferdselsforbud, unntatt Rørvikvatnet naturreservat som har denne restriksjonen i perioden 1.4–31.8. Giske har internasjonal status som Ramsar-område.

9. uLLaHaram kommuneGPS: 62.68509° N 6.16513° Ø

Aktuelle arter: Trekkende sjøfugler, ras-tende våtmarksfugler.

Beskrivelse: Ulla ligger lengst vest på Haramsøya og byr på allsidige mulighe-ter for fuglekikking. Det lett tilgjengelige Ulla fyr er et av de vestligste ytterpunk-tene på denne delen av norskekysten, og herfra kan du, særlig om høsten, speide etter trekkende lommer, dykkender, gjess, joer, lirer og andre sjøfugler. I som-merhalvåret er også havsule, lunde og andre fuglefjellarter fra Runde på farten i disse farvannene. På Ullaholmen raster våtmarksfugler i trekktidene. Grunnene i Ullasundet mellom Haramsøya og Flemsøya er et viktig overvintringsom-råde for dykkender, dykkere og andre sjøfugler.

Beste tid: Trekktidene og vinteren.

Veibeskrivelse: Fra E39 mellom Ålesund og Molde tar du av ved Digernesskiftet i Skodje kommune og følger Rv661 nord-over. Etter 9 km kommer du til et T-kryss, hvor du tar til venstre på Rv659. Følg denne 24 km til Skjeltene, hvorfra det går ferge til Austnes på Haramsøya (ferga anløper også Lepsøya). Når du kjører i land på Austnes, tar du til høyre og kjører 7 km vestover til Ulla. Ved bebyggelsen på Ulla tar du av til venstre, skiltet til Ulla fyr.

Taktikk: Det er verdt å stoppe langs veien ut mot fyret for å se etter spurvefugl på beitemarkene og i strandsona. Parker på oppmerket plass ved enden av veien, gå over den smale gangbrua, forbi fyrbo-ligen på Kvernholmen og bort til selve fyrtårnet. Her har du vid utsikt over havet. Tilbake ved hovedveien kjører du videre nordover på veifyllinga over Ullasundet mot Flemsøy. Stopp underveis ved Ullaholmen (som ligger på venstre hånd) og se over gruntvannsområdene innover i sundet. Haramsøya og Flemsøya for øvrig har jordbruksarealer med stort potensial for åkerrikse og andre nattsan-gere sommerstid.

Overnatting: Fyrboligen ved Ulla fyr (www.ullafyr.com), Ulla Havsportsenter (tlf. 70 21 03 55) og Sjøbuda (tlf. 909 48 472).

Vern: Ullasundet er vernet som fugle-fredningsområde med tilgrensende dyrelivsfreding, uten ferdselsforbud.

to

pp 5

0 o

na

og

Ha

rø

yfj

or

de

n

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

339

MR

10. ona og Harøyfjorden

Sandøy kommuneGPS: 62.86339° N 6.54361° Ø (Ona fyr), 62.80653° N 6.76727° Ø (Småge fergekai)

Aktuelle arter: Gulnebblom, islom, gråstrupedykker, storskarv, havørn; sjel-denheter; sjøfugler.

Beskrivelse: Den lille, idylliske øya Ona ute i havgapet på Mørekysten har fra tidlig på 1990-tallet vist seg å være blant Norges mest kraftfulle sjeldenhetsmagneter, med en rekke ekstreme funn på merittlista. Juvelene i krona er Norges førstefunn både av fjellkalanderlerke og hvitkrone-spurv. Dessuten er det gjort funn bl.a. av eskimogås, skjestork og præriesnipe, foru-ten mange sjeldne spurvefugler. Blant de

sistnevnte er det fristende å fremheve funnene av flere dverglerker og sibir-piplerker, tundrapiplerke, blåstjert, gulltrost, gråkinnskogtrost, starrsan-ger, stripesanger, rødstrupesanger og dessuten flere busksangere, øst-sangere, blekbrynsangere og fuglekongesangere. Ona er også blant de beste stedene i landet for havfugler, eksem-pelvis med dagsantall på opptil 328 grålire, og en rekke funn av balearlire, gulnebblire og storlire foruten en hel del sabinemåker. Ona og den sammenbundne Husøya utgjør til sammen i underkant av 1 km2 og består for det meste av gresskledd utmark og noen hager. Du spaserer en runde til de beste stedene på øya på godt under en time. I likhet med andre bombeøyer, er utbyttet svært avhengig av årstid og værforhold. Senvår- og høstdager med heldekkende skylag og svak vind blir gjerne regnet som mest lovende.

Utsikt fra Ona mot Husøya fyr. Overskyet vær og lett vind er det beste du kan håpe på for nedfall av trekkfugler. Foto: Bodil Gjevik.

340

Ona og Harøyfjorden

De innenforliggende øyene er også av interesse, og besøkes hyppig av onafarere som i stille perioder trenger litt variasjon. Den knapt dobbelt så store Sandøya lig-ger 3,5 km lenger inn i Harøyfjorden og er oftest besøkt. Foruten at du også her finner hager med mulighet for rastende spurvefugler, har du på Sandøya mer vari-erte jordbruksarealer og grunne havbukter med fine forhold for rastende ender og vadere, arter det ikke ligger like godt til rette for ute på Ona. Polarsvømmesnipe, rosenstær og brunhodespurv (kat. D) er

påtruffet på Sandøya. Du kan med den samme fergen også gå i land på Orta og Finnøya. Sistnevnte har broforbindelse til Harøy, men du vil trenge bil for å komme deg rundt til de mange lokalitetene her.Harøyfjorden, som disse øyene ligger i, er et farvann som er særdeles ettertrak-tet som raste- og overvintringsplass for ender, lommer og andre sjøfugler. Noen arter hekker også, deriblant storskarv av nominatformen, som har sin sørligste koloni i Norge på holmene rundt Ona. Du kan studere rastende sjøfugler med

200 m

N

Oterholmen

Ona

Husøya

Veaskjeret

Sandskjeret

Purkeneshaugen

Purkenesbukta

Sveltingen Leiaskjeret

Lyngholmen

Grøtholmen

Midtholmen

Ystholmen

Husøyleira

TjeldskjeretTorgeskjeret

Kuskjeret

Storsanden

Kalvvik-haugen

Ramn-bjøra

Gårds-haugen

Litlesanden

Lauvneset

Lærvika

MyraPegarden

Salen

HusøyHusøy-vågen

Bakkevika

Oterura

Heia

Ona

StølenRongen

Kalven

Veaberget

Litlekalven

Økslyngen

Kongleskjeret

EggeløysaTvinitla

Guta-skjeret

YsteMonsholmen

Haugen

a

b

c

Ona og Husøya: a. Ona fyr; b. Husøya fyr; c. kirkegården.

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

341

MR

teleskop fra øyene, eller du kan få nær-kontakt med dem fra fergen. Den snaut to timer lange turen fra Småge til Ona, som inkluderer stopp på de andre øyene, regnes som en av de mest fuglerike ferge-turene i landet. Det er blant annet vanlig å se flere individer av både gulnebblom og islom på en slik tur, ofte på nært hold. Havørn er også vanlig.De fleste turistene ankommer Ona via ferge leiet på Småge på den større øya Gossa i Aukra kommune. Om ventetiden på Ona-fergen skulle bli lang og kriblingen etter å komme i felt blir overveldende, kan du ha utbytte av å kjøre litt rundt på Gossa og undersøke jordene, flyplassarealene (hvor både rustsnipe og kanadalo er sett) og andre biotoper som ser spennende ut. Smågevatnet like nord for fergeleiet er en fin ferskvannslokalitet med observasjons-hytte og trivelige picnicbenker. Du kan også ta turen ut til Rindarøya på nordvest-spissen av Gossa, hvor du vil finne hager og plantninger med potensial for rastende spurvefugler. Langs veien passerer du Røabukta med flere grunne viker med mulighet for ender og vadere. Fra fergeleiet er det fint å se med teleskop ut over havet, med gode muligheter for gulnebblom.

Annet dyreliv: Oter og steinkobbe er vanlige i området. Nise og enkelte større hvalarter sees iblant fra Ona.

Beste tid: På Ona er det trekktidene som gjelder, særlig mai og tidlig juni, samt september og oktober. For sjøfugl er det gunstig allerede fra tidlig juli. Høst, vin-ter og vår er Harøyfjorden fullsatt med ender, lommer, dykkere og måker.

Veibeskrivelse: Fra Molde, følg Rv662 vestover skiltet til Aukra. Etter ca. 15 km,

sving ned til fergeleiet og ta fergen (ca. 15 min) over til øya Gossa i Aukra kom-mune. På andre siden kjører du via kommunesenteret Falkhytta, med butikk og andre fasiliteter, og svinger over til Stongneset ved Småge på vestsiden av Gossa. Her finner du fergeleiet for båten som trafikkerer øyene i Harøyfjorden: Orta, Finnøya/Harøy, Sandøya og Ona. For fergetider, se www.fjord1.no eller ring tlf. 177.Fergen går bare noen få ganger per dag og tar forholdsvis få biler av gangen. Bilen kan parkeres ved fergeleiet om du ikke skal ha den med ut. Du klarer deg fint uten bil hvis du kun skal til Ona og Sandøya, men hvis du skal innom Finnøya/Harøy, er bil å foretrekke. Om du kommer sent til fergekøen og det ikke er plass til din bil, kan du sette den i køfeltet med nøk-kelen i. Du tar selv fergen over til Ona og ber fergemannskapet om å ta bilen din med ut på neste tur.

Taktikk: Ona gjennomtråles for rastende trekkfugler som bombeøyer flest (se Utsira, s. 267). Øya er ikke større enn at du fint går en runde til de mest aktuelle områdene på en times tid. Du kan obser-vere sjøfugltrekket fra fyrene på Ona eller Husøya. På a. Ona fyr passerer fuglene nærmest, mens du fra b. fyret på Husøya samtidig har litt oversikt over det som rører seg ellers på øya samt det som passe-rer i sundet på innsiden, hvor det ofte også kan gå et betydelig trekk, særlig av ark-tiske gjess, måker og andre kysttrekkere. c. Kirkegården er også et godt utgangspunkt for oversikt over sistnevnte trekk.På Sandøya utforsker du også marker og hager nøye. Du finner et lite tjern midt på øya, og flere fine gruntvannsviker langs kysten, som er fine for gressender

342

Ona og Harøyfjorden

og vadere. Særlig fine for vadere er de to tarevikene, den største av dem kalt Nesfjøra, i øyas nordøstre hjørne.Går du i land på Finnøya, bør du ha bilen med. Følg hovedveien og parker etter 1,3 km ved innkjøringen til de siste bolig-husene på høyre hånd før broa over til Harøya. Noen meter inn denne stikkveien går det en sti ned til venstre. Følg denne og opp på høydedraget på nordsiden av husene. Her har du utsyn til Lyngholman naturreservat, som har fine forhold for ender, havørn og vadere, ofte inkludert lappspove, også vinterstid. Stopp på broa over til Harøya for å se etter lommer, dykkere og ender. Vel over på Harøya, sjekk Steinshamn for måker, ender og dykkere. Fortsett forbi havna og gjennom sentrum og ta ned til venstre umiddelbart etter at tettbebyggelsen tar slutt. Du ser da et fugletårn nede i strandkanten ved Huse. Parker i veikanten og gå ned til tårnet. Deretter kan du fortsette en runde rundt på Harøya og se over kysten, bei-temarkene og hagene. Østkysten, som har internasjonal vernestatus for sine sjøfuglforekomster, er ganske vanskelig tilgjengelig. Breivika, som ligger på vest-siden av Harøya, får du fint utsyn til fra veikanten. Denne vika har ofte gode fore-komster med lommer, dykkere og ender vinterstid, ofte inkludert toppdykker.

Overnatting: På Ona er det flere mulig-heter for leie av husvære, deriblant Ona Feriehytter (tlf. 71 27 71 17/995 49 890) og Ona Havstuer (tlf. 71 27 71 66). Det er også mulig å fricampe på Ona, og du finner offentlig toalett, dusj og vaskemas-kin ved fergeanløpet. For andre tilbud og overnatting på de andre øyene i kom-munen, se www.sandoy.no/turist samt oppslag på fergekaia.

Vern: Skjærgården og gruntvannsom-rådene på østsiden av Harøya og sør for Finnøya, er vernet som Malesanden og Huse fuglefredningsområde med til-grensende dyrelivsfreding. Området har internasjonal status som Ramsar-område. I tillegg finner du de mindre naturre-servatene Lomstjønna inne på Harøya, Selvikvågen på vestsiden og Lyngholman på nordsiden av Finnøya. Ingen av disse verneområdene har ferdselsforbud.Smågevatnet på Gossa er vernet som naturreservat med ferdselsforbud i vannets vegetasjonsdekte områder i perioden 1.4–31.8. Røabukta på Gossa er vernet som fuglefredningsområde uten ferdselsforbud.

11. fræna-HaLVøyaFræna og Eide kommunerGPS: 62.98015° N 7.30323° Ø (Gaustadvågen), 62.96974° N 7.05456° Ø (Maletangen)

Aktuelle arter: Rikt utvalg rastende og overvintrende våtmarksfugler, trek-kende sjøfugler, vadere og annet, havørn, sivsanger, gulsanger og varsler (vinter).

Beskrivelse: Fræna-halvøya ligger like utenfor Molde, og er en del av den ytre kystlinjen mot havstrekningen Hustadvika. Her finner du en rekke fine og varierte habitater og enkeltlokaliteter som i sum bidrar til å gjøre det til et av landets beste fugleområder.De to sammehengende lagunene Sandblåstvågen og Gaustadvågen regnes som det viktigste våtmarksområdet i dis-triktet. Den første ligger i Fræna og den andre i Eide kommune, og de er vernet som ett sammenhengende naturreservat. Dette våtmarkssystemet ligger så vidt t

opp

50

fr

æn

a-H

aL

Vø

ya

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

343

MR

over havnivå og har en innsnevret åpning mot havet. Det gjør at Gaustadvågen innerst, med tilsig fra flere bekker og elver, består av tilnærmet rent ferskvann, mens vannet utover i systemet gradvis blir mer salt. Lagunene er grunne og næringsrike, omkranset av strandeng, åker og beitemark, foruten enkelte skog-holt. Tidevannet sørger for regelmessige endringer i vannstanden, og ved lavt vann eksponeres store mudderbanker i ytre del, Sandblåstvågen. Dette er dermed et fint sted for vadere, ikke minst for Tringa-arter, temmincksnipe og andre arter med tendens til å foretrekke ferskvannshabita-ter. Det er smått med adkomstveier ned til lagunene, så området er forholdsvis vanskelig å utforske uten tillatelse fra

grunneiere. Dette gjør imidlertid ferd-selen begrenset, en fordel for rastende sangsvaner, gjess, ender, trane og andre sky våtmarksfugler som bruker området til overvintring og som rasteplass under trekket.Hustadbukta (som ikke må forveks-les med havstrekningen Hustadvika) er en annen fin lokalitet på Fræna-halvøya. Innerst i bukta finner vi et stort grunt-vannsområde som har likhetstrekk med Sandblåstvågen ved at den nedre delen av utløpselvene danner en kilometerlang tidevannslagune, kalt Risvaet. Langs breddene eksponeres store områder med mudder ved lavvann. Risvaet og sandbankene innerst i Hustadbukta er fine steder for vadere, og det samler seg

Sandblåstvågen på Fræna-halvøya, sett fra pkt. m. i retning pkt. g. på kartet på s. 346. Ved høyvann, som på bildet, fylles lagunen med sjøvann som presses helt opp til Gaustadvågen. De mange elvene og bekkene som renner ut i området bidrar til å skape et helt spesielt brakkvanns-system, som i kombinasjon med det omkringliggende landskapet utgjør en svært verdifull fuglelokalitet. Foto: Bjørn Olav Tveit.

344

Fræna-halvøya

ofte flokker med måker på sandbankene. Gruntvannsområdet lenger ut i bukta er et godt sted for terner, havdykkender, silender og om vinteren også lommer og dykkere.På nordvestsiden av Hustadbukta lig-ger neset Male. Her ute finner du noen mindre gruntvannsbukter som har vist seg å ha sterk tiltrekningskraft på vadere og ender, også av den mer uvanlige

sorten. Fra Male har du også utsyn til Hustadvika, hvor det til tider kan passere en del sjøfugler, som lommer og joer, og under gunstige vindforhold også lirer og andre pelagiske arter. I områdene rundt disse viktigste lokalite-tene på Fræna-halvøya finnes det en rekke andre steder som er verdt å undersøke, inkludert flere ferskvann, kulturmarker, fis-kerhavner og elveos og gruntvannsbukter,

3 km

NEideFræna

Gjemnes

Molde

Averøy

Aukra64

663

64

64

664

Langøy-vågen

Aureosen

Gule-/Stavikmyrane

Hustad-vassdraget

Hustadbukta

Farstad-bukta

Hostadvatnet

Sylteosen

Fræneidet

Einsetvågen/Nåsvatnet

SvanvikmyraVassgårdsvatnet

Osen

Sandblåst-Gaustadvågen

Knarras-haugmyra

Gossa

Eide

Elnesvågen

Bud

VisnesLyngstad

Kårvåg

Farstad

Hustad

Tornes

Male

Aukrasanden

HollingsholmenAukra

Harøy-fjorden

Hustadvika Lauvøy-fjorden

Droga

Kråkneseta

qDetaljkart (c–p)

Detaljkart (u–ø)

å

r

s

t

b

Ona Molde

Kr.sund

Fræna-halvøya: a. Sylteosen; b. Nåsvatnet; c–p. Gaustadvågen og Sandblåstvågen (detaljkart s. 346); q. Farstadlykta; r. Farstadsanden; s. Hostadvatnet; t. Storholmen; u–ø. Hustadbukta og Male (detaljkart s. 348); å. fiskemottak Harøysundet.

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

345

MR

nærmere beskrevet i avsnittet om Taktikk. Halvøya er et av de mest interessante ste-dene i fylket for nattsangere.En rekke sjeldne arter er funnet på Fræna-halvøya, deriblant mange uvan-lige ender, hegrer, vadere, måker og nattsangere. Spesielt oppsiktsvekkende er funnene av brakksvale, hvithalesvøm-mesnipe og ubestemt sibirtrost/gulltrost i Sandblåstvågen. På en båt ved Buadjupet utenfor Bud landet en høst Norges eneste krabbehegre (kat. D).

Annet dyreliv: Steinkobbe, oter, rødrev, rådyr og hjort. Store laks og sjøørret kan ofte sees hoppende i Risvaet innerst i Hustadbukta sommerstid når de er på vei opp i elveløpet.

Beste tid: Fræna-halvøya kan være bra året rundt, men i trekktidene – særlig om høsten – er området på sitt beste.

Veibeskrivelse: Fra Molde, sving av fra E39 på østsiden av byen nordover på Rv64, og følg skilt mot Eide. Følg så anvisningene under. Fra Kristiansund når du området ved å følge Rv64 vestover mot Averøy via Atlanterhavstunnelen.

Taktikk: I det følgende beskrives en runde til lokalitetene på Fræna-halvøya, med utgangspunkt i Molde:a. Sylteosen. Fra Rv64 er avkjøringen skiltet til Syltevorpa. Her er frodige enger med vegetasjonsrike grøfter ned mot Sylteosens fine deltaområde med mud-derflater, dammer og fuktig engmark. For å unngå å skremme bort andefugl, vadere og måker som raster i osen, kan det lønne seg å se over området fra bilen.b. Nåsvatnet og Vassgårdsvatnet. 13 km nord for nedkjøringen til Sylteosen lig-ger det sivkantede Nåsvatnet på venstre

hånd. Parker i busslomme på høyre side av veien og gå litt tilbake for overblikk over vannet, som kan ha en fin beholdning ender, inklusive lappfiskand vinterstid. I utløpselva litt lenger bort kan du se fossekall. De øvrige delene av Nåsvatnet og det etterfølgende Vassgårdsvatnet på høyre hånd kan utforskes ytterligere fra stikkveier i området.c –k. Gaustadvågen og Sandblåstvågens østside. Langs Rv64 ytterligere 27 km nord, ta av stikkvei skiltet til Naturreservat. Her i østenden av Gaustadvågen er det bygd et c. observasjonsskur på et høydedrag med utsyn over vannet. Det er drøyt 800 m til den mest fuglerike vestenden. Du kan følge d. sti langs sørsiden eller fort-sette til e. innkjøringen til Gaustad kapell for en litt annen vinkel på Gaustadvågen. Ytterligere 1,6 km videre på Rv64, ta til venstre på uskiltet traktorvei og følg denne en drøy km (hold til venstre der veien deler seg) ned til f. på nordsiden av Gaustadvågen. Fra denne vinkelen er du utsatt for motlys store deler av dagen, men avstanden til vestenden er redusert til ca. 200 m. I enden av veien fortsetter en sti som fører til høyden g. Harahågen, med utsyn over Sandblåstvågen.Fra Rv64 ved avkjøringen til Årsbogen, kan du ta stikkveiene både til høyre og venstre for utsyn h–k. over de ytre delene av Sandblåstvågen. l. Atlanterhavsveien. Enda litt videre stø-ter Rv64 på et T-kryss. Tar du til høyre mot Kristiansund her (eller du ankommer området derfra), følger du den natur-skjønne Atlanterhavsveien på dens ferd fra holme til holme i den ytre kystleia, noe som kan være fruktbart for å se lommer, alkefugler, havørn, tyvjo, jordugle, vars-ler og annet. Du kan med fordel fortsette

346

Fræna-halvøya

de 14 km til Hosetvatnet i Averøy kom-mune, et sikkert sted for vannrikse til alle årstider, foruten muligheter for andre våt-marksfugler samt rovfugltrekk på solrike vårdager.m–n. Sandblåstvågens vestside. Følg Rv663 vestover (skiltet til Farstad) paral-lelt med vågen, og gjør stopp i veikanten selv om avstanden er i overkant drøy for vaderstudier. Havørn sitter ofte og spei-der fra toppene her. Ta til venstre rett etter skiltet som markerer kommunegrensa til Fræna, og stopp m. i veikanten for utsyn. Fortsett videre på stikkveien og stans

n. på egnede steder for å se over vågen og det omkringliggende kulturland-skapet og myrene. Du kan gå nærmere Sandblåstvågen til fots når markene er slått, men be om tillatelse fra grunneier.På o. Bryn stadions kortklipte gressmatte kan det raste erler, piplerker og vadere, særlig tidlig på høsten, før det omkring-liggende åkerlandskapet er slått.Veien ut til Kråkholmen går på molo over et tidevannsområde i p. Skotheimsvika med mye eksponert mudder ved lavvann. Ved høyvann stikker det fremdeles opp en del gresstuer og steiner som vadere,

500 m

NEide

Fræna

E6888

663

64

64

Vannsjø

Topografi

TettstedStorby

Naturreservat

Gaustadvågen

Sandblåst-Gaustadvågennaturreservat

Knarrashaugmyranaturreservat

Sandblåstvågen

Brynstadion

KroknesetBrenthaugen

Tøsse

Sør Morøya

Risestølen

HarahågenRokstrand-

hågenG

aust

adel

va

Røstløken

Sandblåstelva

Litl-Vevang

RevhågenMjølkstølen

Knarras-hågen

Vevang

Gaustadneset

Lauvøy-fjorden

Sandblåst

Sandblåstmyran

Bjønndalselva

Sandblåst-remman

Kråkholmen

Skotheimsvik

Skotten

Skotheimsvika

Årsbogen

Smørholmen

Gjengstøa

Mjølkstølen

Teistklubben

Sandblåståsan

c

f

k

ji

hm

n

d

p

e

g

l

oFarstad Molde

Averøy

Kristiansund

Eide M

olde

Gaustadvågen og Sandblåstvågen: c. observasjonsskur Gaustadvågen; d. sti langs sørsiden; e. utsyn Gaustad kapell; f. utsyn nordsiden av Gaustadvågen; g. Harahågen; h–k. utsyns punkter til Sandblåstvågens ytre del; l. Atlanterhavsveien; m–n. utsyn Sandblåstvågens vestside; o. Bryn stadion; p. Skotheimsvika. Oversiktskart forrige side.

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

347

MR

måker og terner kan raste på. Gravand sees ofte her vinterstid. Helt ute ved mari-naen på Kråkholmen har du utsyn over den ytre skjærgården, med mulighet for lommer, havdykkender, teist, med mer.q. Farstadlykta er det beste utkikkspunk-tet for å se etter trekkende sjøfugler. Fra avkjøringa til Skotheimsvik, fortsett drøyt 2 km videre vestover på Rv663 og sving av til høyre, umiddelbart etter et lite tjern på høyre hånd. Hold til venstre og ta dernest andre vei til høyre. Parker ved båtnaustene i enden av veien, og fort-sett videre til fots 500 m til fyrlykta ute på neset.r. Farstadsanden. Tilbake på Rv663 kjør vestover en drøy km og sving til høyre på stikkvei skiltet Farstadsanden. Denne veien tar deg ned til utløpet av Farstadelva innerst i Breivika, hvor det

kan raste måker, terner (iblant split-terne) og enkelte vadere. Farstadsanden er lokalt regnet for å være en fin badestrand og et populært sted å bedrive vannsport, så vær advart. Videre noen få hundre meter på Rv663, kommer du til veikrysset i Farstad. Hold rett fram her for å komme til Hostadvatnet (se neste avsnitt), eller sving av til høyre skiltet til Hustad og Bud for å utforske Farstadsanden fra mot-satt side. Hold umiddelbart hardt til høyre skiltet til Storholmen og Hustadvika hytteutleie (veien rett fram går videre til Hustadbukta/Male). Etter 1,2 km på denne umerkede fylkesveien (F235), går det en grusvei ned til høyre for utsyn på motsatt side av Farstadelvas utløp. s. Hostadvatnet når du ved i Farstadkrysset å fortsette 3,5 km på

Nedre Risvaet, sett fra pkt. x. Forskjellen mellom flo og fjære i denne delen av landet er på mer enn to meter. Hustadbukta og Risvaet er fullstendig oversvømt ved høyvann. Bla om til neste oppslag for å se samme sted ved lavvann. Foto: Bjørn Olav Tveit.

348

Fræna-halvøya

Rv663. Kjør ned grusvei til høyre, diskret skiltet til Tverrfjell, parker på grusplassen på venstre hånd etter 400 m og følg traktorvei i jordekanten ned mot vannet (vær oppmerksom på reser-vatgrensa nede ved vannet i perioden med ferdselsforbud vår og sommer). Du kan også fortsette sørover på Rv663 og gjøre stans i veikanten på egnede steder. Etter enden av vannet, svinger en vei inn til høyre, skiltet til Hostad. Denne veien fører deg nordover forbi Frelsvatnet og Hustadvassdraget naturreservat, langs vestsiden av Hostadvatnet gjennom et fint jordbrukslandskap, opp igjen til Farstad eller lokalitetene lenger vest, avhengig av veivalg. Dette området er særlig fint for våtmarksfugler, samt nattsangere, med

mulighet for hornugle i kulturlandskapet og hubro i åssidene.t. Storholmen. Tilbake ved Farstadsandens vestside, fortsett videre langs fylkesveien. Langs denne og den påfølgende stikk-veien ut til Storholmen, får du flere steder utsyn over Breivika. Ute på Storholmen er det hytteutleie og utsyn over den ytre skjærgården. Det lokale fuglemiljøet har flere ganger arrangert pelagiske båt-turer herfra. Når du kjører tilbake fra Storholmen, ta første gårdsvei vestover (dvs. til høyre 300 m sør for moloen på Storholmen). Denne veien tar deg gjen-nom et fint kulturlandskap med mulighet for rastende vadere, gjess og spurvefugler og er samtidig raskeste vei fra Storholmen til Hustadbukta.

Malbukta

Risvaet

Hustadbukta

Hustadbuktanaturreservat

Korn-skjæret

Male

Hustad

Naust-haugen

Fløneset

Siriskjæret

Nørdre Hustadelva

SøreHustadelva

Maletangen

Laksehammaren

Feta-bergetTroll-

tjønna

Male-hammaren

Alteret

Ask-vågen

Askevågen

Knipamyra

Kvilaren

MalefetaBjørsnos

StienLindset

Remma

Bakkely

Maleremma

Lamholmen

crossbane

Nerland

300 m

N

u

vw

x

y

z

æ

ø

Bud

Farstad

Stor

holm

en

Hustadbukta og Male: u. Nausthaugen; v. Hustad kirke; w. gamle Hustad skole; x. sjøboder; y. Malefeta; z. gravrøyser Fetaberget; æ. fuglestasjon Male; ø. Siriskjæret. Oversiktskart s. 344.

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

349

MR

Malbukta

Risvaet

Hustadbukta

Hustadbuktanaturreservat

Korn-skjæret

Male

Hustad

Naust-haugen

Fløneset

Siriskjæret

Nørdre Hustadelva

SøreHustadelva

Maletangen

Laksehammaren

Feta-bergetTroll-

tjønna

Male-hammaren

Alteret

Ask-vågen

Askevågen

Knipamyra

Kvilaren

MalefetaBjørsnos

StienLindset

Remma

Bakkely

Maleremma

Lamholmen

crossbane

Nerland

300 m

N

u

vw

x

y

z

æ

ø

Bud

Farstad

Stor

holm

en

u–z. Hustadbukta og Risvaet. Fra u. Nausthaugen kan du studere tidevanns-området fra østsiden med teleskop. Fra P-plassen ved v. Hustad kirke ser du over kanten til den indre delen av tide-vannslagunen Risvaet, der Søre og Nørdre Hustadelva møtes. Du får nytt utsyn over Risvaet fra w. gamle Hustad skole like nedi veien, eller fra veikanten litt lenger bort. En snau km fra krysset i Hustad, ta til høyre inn grusvei ved x. noen røde sjøbo-der. Herfra har du fint utsyn over den ytre delen av Risvaet og den helt innerste delen av Hustadbukta. Veien videre mot Bud gir panoramautsikt over tidevannsflatene fra y. vestsiden. Stans også i veilomme ved z. vikinggravrøysene ved Fetaberget for utsyn over buktas ytre del, hvor det ofte ligger lommer og havdykkender. Sjekk også Trolltjønna på venstre hånd.

Male. Ved tettstedet Male finner du flere fine jorder som kan undersøkes for loer, brushaner, piplerker og annet i trekktidene. Gårdsveiene gjennom kulturlandskapet mot sør kan være fine for rastende spurvefugler. For å komme ut til de beste fugleområdene på Male, parker ved samfunnshuset midt i det vesle tettstedet (se kartet). Ifør deg slagstøvler eller helst solide fjellstøvler og gå utover den smale Maletangen. Se etter rastende småfugler i den gresskledte, fuktige tuemarken. Kyrne som beiter her sies å være ufarlige. Gå spesielt rolig når du nærmer deg sjøen, så du ikke uforvarende skremmer opp ender, vadere og annet som raster innerst i Malbukta på venstre hånd. Sjekk dernest den lille gruntvannsbukta på østsiden av neset, som har noe eksponert mudder og

Samme sted som på forrige oppslag, seks timer senere. Sjekk tidevannstabellen før du drar på tur til disse områdene, for å være her når vannet står lavest eller er på vei opp. Foto: Bjørn Olav Tveit.

350

Fræna-halvøya

potensial for vadere også ved normalt høyvann. Fortsett utover til æ. det grønne brakkeskuret, som er fuglemiljøets åpne tilholdssted på Male. Det er enkelt innredet med noen sengebrisker og gass-brenner, og har en loggbok som du gjerne må lese og skrive egne observasjoner i. Skulle du bli utsatt for uvær, har du utsyn til Malbukta inne fra brakka eller under halvtaket på utsiden. Fortsett gjerne videre utover Maletangen, som blir stadig mer dominert av rullesteiner (her kom-mer fjellstøvlene til sin rett), for å se etter rastende spurvefugler på gressplatået, og ender og måker ytterst. På spissen åpen-barer det seg en 150 m lang landbro over til ø. Siriskjæret ved lavvann. Denne lille holmen er et fint utgangspunkt for å se etter sjøfugl. Følg bare med så ikke tide-vannet lukker landbroa bak deg og sørger for en ufrivillig maratonøkt på skjæret. Store bølger kan også slå over holmen. Vil du se etter sjøfugl uten å måtte ha den slags i mente, er den tidligere nevnte q. Farstadlykta et bedre alternativ. På vei tilbake til bilen kan du gjøre en omvei østover over markene nord for gårdene på Male. Du bør også sjekke gruntvannsom-rådene i Askvågen litt lenger vest.Bud. Strekningen fra Male til havna i Bud er fin for måker, lommer og havdykken-der, særlig vinterstid. Det er flere mindre vaderbukter langs veien. I Harøysundet finner du et å. fiskemottak som tiltrekker seg betydelige mengder måker og en del havdykkender.

Overnatting: Blant annet Hustadvika Gjestegård (tlf. 71 26 47 00) på Storholmen eller PlusCamp Bud Camping (tlf. 71 26 10 23) på Bud. Flere andre tilbud i området, samt i Molde. Brakkeskuret på Maletangen er åpent og har enkle sengebrisker.

Vern: Området har en rekke verneområ-der, avmerket på kartet. Ferdselsforbud (grunneiere unntatt) omfatter kun avgren-sede og i terrenget oppmerkede deler av Hostadvatnet og Sandblåst-Gaustadvågen naturreservater i perioden 1.4–31.8. Sandblåst-Gaustadvågen har internasjonal status som Ramsar-område.

12. sMøLa og VeiHoLMen

Smøla kommuneGPS: 63.51797° N 7.95722° Ø (Veiholmen)

Aktuelle arter: Gravand, brunnakke, skjeand, smålom, islom, gråstrupedykker, horndykker, toppdykker (fåtallig vinter), lirype variegata (smølarype), havørn, kongeørn (vinter), dvergfalk, jaktfalk (vinter), trane, myrsnipe, brushane, tyvjo, sildemåke fuscus og sivsanger.

Beskrivelse: Smøla ligger utenfor kysten av Nordmøre og består av en stor og flat hovedøy som er 20 km på det bredeste, kalt Fast-Smøla. Den er dominert av lyngmark og myrlende som delvis er oppdyrket, og er omgitt av mer enn 5500 holmer og skjær. Dette gir Smøla et sam-let areal på 274 km2 og en kystlinje på imponerende 1970 km og som danner et svært viktig leveområde for våtmarksfugl, inkludert det som regnes som verdens tet-teste bestand av havørn, representert med hele 65 par. En rekke områder er vernet på Smøla, men ikke desto mindre har myndighetene også gitt tillatelse til opp-føring av landets største vindmøllepark nordvest på øya, hvilket utgjør en betyde-lig trussel mot havørnbestanden. Ellers har Smøla gitt navn til en egen underart

SJ

FI

TR

N

O

NT

ST

M

R

SF

H

O

RO

V

A

AA

T

E

VE

B

U

OP

H

E

ØS

O

A

Møre og Romsdal

351

MR

av lirype, smølarype, som skiller seg fra andre norske liryper ved at den ikke blir helt hvit om vinteren. Den er ganske vanlig i heilandskapet her og på Hitra og Frøya over grensa til Sør-Trøndelag. Helt nord i Smøla er det lagt broforbindelse til den lille, bebygde Veiholmen ute i havgapet. Dette gir enkel tilgang til en øy med potensial for nedfall av trekkfugler og funn av sjeldenheter. Fuglekikking på Smøla for øvrig er konsentrert til gruntvannsområdene utenfor kysten samt våtmarker og jordbruksområder inne på Fast-Smøla. Særlig interessante er markene på Frostadheia og Røkmyra, hvor du kan finne betydelige mengder rastende vadere og gjess i trekktidene, ofte inkludert boltit. På Røkmyra finner

du hekkende trane og brushane. På Smøla er det gjort en rekke funn av sjeldne arter, svært mange av dem på og ved Frostadheia: rødhodeand, egretthegre (flere), silkehegre, sibirlo (flere), kanadalo, rustsnipe, ismåke, hvitvingesvartterne, snø ugle, amursvale og noen rosenstær. Landets eneste funn av stortrappe er gjort her, rik-tig nok for 250 år siden, og det foreligger en rekke gamle funn av storlire i havet utenfor Smøla.

Annet dyreliv: Smøla er et svært viktig område for oter. Hjort, hare og piggsvin er også vanlige her ute.

Beste tid: For generell fuglekikking

Undersøkelser på Smøla viser at vindmøller er til stor skade for større fugler, som gjess, hubro, havørn og kongeørn (bildet). Fuglene har vanskeligheter med å manøvrere unna de dødelige rotor-bladene, som i spissen kan holde en fart på opptil 250 km/t. Foto: Espen Lie Dahl.