habilitering for livet en overordnet tjenestemodell habiliteringstjenesten i Østfold

WSBjorbækmo, HABU 17.02.05 1

HABILITERING FOR LIVET

En overordnet tjenestemodell

Habiliteringstjenesten i Østfold Seksjon barnehabilitering

mai 2004


PLAN

• Litt om prosjektets bakgrunn og veivalg

• Formål og problemstilling

• Sentrale begrep som utfordringer i prosjektet

• Hva vi har gjort og hvordan

• Resultatene – Presentasjon av de to modellene som HFL bygger på

• Avslutning – spørsmål og diskusjon


BAKGRUNN FOR PROSJEKTET

• Hvordan imøtekomme helsepolitiske føringer, brukernes behov og ny viten?

• Behov for å systematisere de tilbudene vi hadde

• Behov for å videreutvikle gruppetilbudene vi hadde

• Intensiv trening, intensiv habilitering, hvordan gjøre hva?


BAKGRUNNEN HANDLET BLANT ANNET OM:

• Behov for kvalitetssikring av tilbudene• Spørsmål om hvilke grunnlagsideologi

Habiliteringstjenesten i Østfold skulle arbeide etter?• Behov for en felles faglig plattform?

OPPDRAG FRA SEKSJONSLEDER VÅREN 2003


Intensiv trening, intensiv habiliteringBrukermedvirkning

LivsløpsperspektivForutsigbarhet

Samarbeid/ samordningForskningsbasert kunnskap

ProsjektlederkursFaseinndele prosjektFørste utkast prosjektbeskrivelse Utvidelse av prosjektgruppa

inger

wenche

anne-karin

geir


BAKGRUNN FOR FASEINNDELING

• Hva handler INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING om?• Hva innebærer intensiv trening/intensiv habilitering?• Faller dette begrepet inn sammen med de andre begrepene, i

tilfelle hvordan?


INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING

• sørge for intensiv trening som inngår i individuelle habiliterings-/ rehabiliteringsplan, eller som et nødvendig, spesialisert tilbud etter behandling (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001)

• Diagnose/utredning, helsefaglig oppfølging &behandling, ambulant oppfølging av lokale habiliteringstiltak i samarbeid med lokale tjenester, bidra til utvikling av fagkompetanse lokalt, bidra i arbeid m/ individuell plan, gi tilbud om aktivitet, stimulering og intensiv habilitering, tekniske hjelpemidler, tilrettelagt opplæring (Strategiplan 2004)


INTENSIV TRENING/INTENSIV HABILITERING

• tilbud om daglig trenings- eller aktivitetstilbud med intensitet og omfang tilpasset barnets alder og funksjonsnivå. Intensiv trening skal være fokusert og bidra til utvikling av barnet, både motoriske, sosialt og mentalt.

• intensiv trenings- og aktivitetstilbud innenfor barnehabiliteringstjenesten forutsettes gitt i tidsavgrensede perioder (Strategiplan; Habilitering av barn,

2004)


AVGRENSINGING AV UTFORDRINGEN

brukermedvirkning livsløpsperspektiv forutsigbarhet samarbeid/ samordning

vitenskapsbasert kunnskap

henvisning inntak utredning oppsummeringetter utredning

oppfølging


FORMÅLET FOR FASE 1

Utarbeide en overordnet modell for praksis basert på grunnleggende prinsipper som; brukermedvirkning, livsløpsperspektiv, samarbeid og samordning mellom tjenestelinjene og som faglig, blant annet, bygger på forskningsbasert kunnskap


PROBLEMSTILLINGENE

• Hvilke beskrivelser eller definisjoner av de overordnede begrepene kan reflektere samtlige faggruppers forståelse?

• Hvordan utforme en tjenestemodell som gjør det mulig å omsette begrepene/ prinsippene til realiteter i klinisk praksis?


HVA VI GJORDE

• Litteraturstudier• Møte med brukerorganisasjonene• Møte med brukere (ungdommer) av tjenesten• Interne diskusjoner (fagmøter, en fagdag, interne

referansegruppen, styringsgruppen, prosjektgruppen)• Studiebesøk• Intern kursdag, fagmøter med inviterte forelesere


OPPGAVE 1– BELYSE FØRSTE DEL AV PROBLEMSTILLINGEN

1. Hvilke beskrivelser og evt definisjoner finner vi vedrørende de sentrale begrepene?

2. Hvordan forstår vi disse begrepene – hvilken mening gir de oss?


DEFINISJON AV HABILITERING OG REHABILITERING:

• Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet

(I Forskrift om habilitering og rehabilitering, Sosial og helsedepartementet 2001, 1 Formål, definisjon og virkeområde § 2)


BRUKERMEDVIRKNING• Kommunen og fylkeskommunen skal sørge for at

den enkelte bruker kan medvirke ved gjennomføring av eget habiliterings- og rehabiliteringstilbud jf. Pasientrettighetsloven §§1-3b og 3-1. Med gjennomføring menes planlegging, utforming, utøving og evaluering (Forskrift om habilitering og rehabilitering, 2001)

• Funksjonshemmede og deres familier bør få delta i utformingen og organiseringen av rehabiliteringstilbud som angår dem selv (Standardregler for like muligheter for mennesker med funksjonshemming, 1995)


MER OM BRUKERMEDVIRKNING

• Brukermedvirkning er et ideologisk begrunnet krav nært knyttet til grunnleggende verdier som demokratisk rett til medbestemmelse og innflytelse over de tilbudene som gis mennesker med funksjonsvansker og kronisk sykdom (Wigaard, 2003)

• Om fagpersoner skal kunne tilby tjenester som er sensitive for brukernes eller pasientens behov kan ikke tilbudene utformes uten at synspunktene til den eller de gruppene tilbudene skal utvikles og utformes for har kommet fram (Sartain et al., 2000)


LIVSLØPSPERSPEKTIV

• Kan en planlegge hele livet?• Rom for spontanitet og individualitet?• Sosiale og kulturelle rammer i et samfunn –

samfunnsperspektivet - kollektive perspektivet• Individets og familiens personlige og individuelle

perspektiv - subjektperspektivet• En utfordring å gi rom for flere perspektiver i

habilitering!


FORUTSIGBARHET

• Hvordan kan spesialisthelsetjenesten sikre brukerene forutsigbarhet i tilbudene og skal vi det?

• Balansegangen mellom samkjøring og overkjøring mellom tjenestenivåene

• Balansegangen mellom samkjøring og overkjøring mellom brukere og fagpersoner på ulike nivå og fra ulike etater


SAMORDNING AV TJENESTER PÅ KRYSS OG TVERS AV NIVÅER OG

ETATER• Å planlegge og systematisk involvere flere

tjenestenivå i utredning, oppfølging ved Hab.tjenesten?

• Hvordan bygge på det andre har gjort, gjør?

• Hvordan supplere og utfylle tilbudene barn og familie får i kommunen?

• Kan IP være et hjelpemiddel?


KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS

• Kunnskapsbasert praksis er mer enn forskningsbasert praksis (Jamtvedt m.fl 2000, vol 1)

• Kunnskapsbasert praksis innebærer bruk av kunnskap fra: forskning, fra brukers erfaringer og profesjonelles praktiske erfaringskunnskaper

• Ha bevissthet om at det finnes ulike forskningstradisjoner


OPPGAVE 2 – ”JAKTEN PÅ” EN OVERORDNEDT TJENESTEMODELL

• Enda mer litteratur

• Enda flere diskusjoner og spørsmål

• Studiebesøk

• Vesentlig spørsmål var hvordan fundamentet for evt modeller overensstemmer med vår forståelse, våre beskrivelser av de sentrale begrepene


NYTT SENTRALT SPØRSMÅL:

• Hvordan forstår vi kronisk sykdom og funksjonshemming?

• Forstår vi det likt, forstår vi det samme?


ULIKE FORSTÅELSER, MODELLER

• Transaksjonsmodell• Økologiske utviklingsmodell (Bronfenbrenner 1975)

• Bio-psyko-sosiale modell (ICF 2001)

• ”Meningsmodell” (Svenaeus F, 2003)

1. En biologisk-fysiologiske dimensjon

2. En opplevelses eller fenomenologisk dimensjon

3. En språklig-kulturell dimensjon


”FUNKSJONSHEMMING HAR MINDRE MED KROPP ENN MED SAMFUNN Å GJØRE”

• Funksjonshemming er lik biologi ganger kultur ganger politikk opphøyet i andre potens

f=bkp

(Fugelli P, Respekt 2-2003, s10)

2


HVA VI LÆRTE

• Finnes svært lite forskning om hva som former tilbudene innen habilitering

• Organisasjonsmodeller er utviklet med tanke på andre typer virksomhet

• Lite oppmerksomhet på møtepunktene der tilbudene tar konkret form – leveransepunktet

(King,G, 2002, 2004; Larsson M, 2001)


TO MODELLER

Family Centered Services (FCS) • Law (1998) Family-Centered Assessment and Intervention in

Pediatric Rehabilitation, Phy & Occ Therpy in Ped , Vol 18, s 1-102

Life Needs Model (LNM) • King et al (2002) A Life Needs Model of Pediatric Service

Delivery: Services to Support Community Participation and Quality of Life for Children and Youth with Disability, Phy & Occ Therpy in Ped, 22, s 53-77


FCS

• en holdningsmodell som bygger på likeverd og respekt som ideologi

• gir retningslinjer for fagpersoners måte å opptre på i habiliteringsarbeidet

• bygger på prinsipp om samarbeid mellom familien og fagpersoner

• er en modell for praktisering av brukermedvirkning i habilitering


HFL del 1

Foreldre kjenner barna sine best og vil barnas beste

Familier er forskjelligeog unike

Barn fungere og utvikler seg bestnår de lever i en familie og i et

nærmiljø som er støttende

•foreldrene selv bestemme i hvilken grad de ønsker å delta i beslutninger som vedrører barnet•foreldrene ha den endelige omsorgen og ansvaret for barnet sitt

•alle familier og familiemedlemmer bli behandlet med respekt

•alle familiemedlemmers behov tas hensyn til•hele familien oppmuntres til å delta i habiliteringsprosessen

Grunnleggende holdninger - Vi tror at:

Om vi tror på dette - da må:

Om det er slik- da skal fagpersoner:

•oppmuntre foreldre til å bestemme•hjelpe til med å identifisere sterke sider•gi informasjon•hjelpe til med å avdekke behov•samarbeide med foreldrene•orientere om tilgjengelige tjenester•dele informasjon om barnet

•respektere familien•støtte familien•lytte til familien•tilby individualiserte tjenester•akseptere forskjeller og annerledeshet•ha tro på og stole på foreldrene•kommunisere forståelig

•ta hensyn til hele familiens psykososiale behov•oppmuntre til deltakelse fra alle familiemedlemmene•respektere den enkeltes mestringsstrategier•oppmuntre til å benytte ulike støtteordninger•hjelpe til å bygge opp styrke


FCS - INNEBÆRER:

• Å rette habiliteringsarbeidet mot barnet, foreldrene som unike personer

• Å vektlegge omgivelsenes (familie, nærmiljø, fagpersoner) betydning for barns funksjon og helse

• Å vektlegge den betydningen holdninger og atferd hos fagpersoner har for barns funksjon og helse


FCS, MYTER OG MOTSTAND

• FCS - ”kongens nye klær”?

• Dette praktiserer vi allerede!

• Skal foreldrene alltid få det de forlanger?

• Er det meningen at fagpersoner skal handle på tvers av sine kunnskaper og overbevisning?


MER MYTER – MOTSTAND…

• Er det riktig at foreldre alltid skal ta ansvaret for beslutninger de helst ser at fagpersoner tar?

• Å arbeide etter FCS prinsipper tar for mye tid!

• Hva med barnet – handler det bare om familien?

• Men, dette er jo bare alminnelig høflighetDet enkle og selvfølgelige kan

være vanskelig


KJENNETEGN, NØKKELELEMENTER PÅ KVALITET I HABILITERING

• Brukernes tilfredshet med tilbudene

• At tilbudene bidrar til å reduserer stress og bekymring for familien

• At det tilbys systematisk oppfølging av barnet og familien


HVA VI VET OM FCS OG ”VIRKNINGENE” FOR BARNET

• Bedre psykososial utvikling

• Bedre selvbilde

• Vektlegger individuelle mål (basert på personens egne behov og ønsker). Noen studier har vist at dette leder til økt funksjon, økte ferdigheter


HVA VI VET OM FCS OG ”VIRKNINGENE” FOR FORELDRE OG

FAMILIEN• Økt kunnskap om barnets utvikling og

funksjonshemming

• Bedre psykososiale funksjon, bedre helse og livskvalitet

• Føler seg mer kompetente som foreldre

• Økt følelse av kontroll og mestring


EVALUERING AV FCS I HABILITERING

• The Measure of Processes of Care –MPOC (King S & al 1995)

• MPOC er oversatt til svensk av Magnus Larsson og også av Tina Granat

• Kortversjonen oversatt til norsk i 2004 av W.B.


I LØPET AV DET SISTE ÅRETI HVOR STOR GRAD HAR FOLK SOM ARBEIDER MED BARNET DITT….

Angi i hvor stor grad du opplever at denne hendelsen eller situasjonene forekommer

I meget stor grad

I stor grad

I ganske stor grad

I noen grad

I liten grad

I veldig liten grad

Ikke i det hele tatt

Gjelder ikke

1... bidratt til at du føler deg kompetent som forelder?

7 6 5 4 3 2 1 0

2… gitt deg skriftlig informasjon om hva barnet ditt gjør i terapi, trening?

7 6 5 4 3 2 1 0

3…bidratt til en omsorgsfull atmosfære, ikke kun gitt informasjon?

7 6 5 4 3 2 1 0

4…latt deg velge tidspunkt for når, og hvilken type informasjon du får?

7 6 5 4 3 2 1 0

5…sett på hvilke helhetlige behov barnet ditt har (for eksempel psykisk, følelsesmessig og sosialt) og ikke kun de fysiske behovene?

7 6 5 4 3 2 1 0

6...sørget for at minst en av fagpersonene i teamet arbeider med deg og familien over lengre tid?

7 6 5 4 3 2 1 0


MPOC - FEM MÅLESKALAER

• Understøtter mestring og samarbeid (Enabling & Partnership)

• Tilbyr generell informasjon (Providing General Information)

• Tilbyr spesifikk informasjon om barnet (Providing Specific Information about the Child)

• Koordinerte og omfattende tilbud (Coordinated & Comprehensive Care)

• Respektfulle og støttende tilbud (Respectful & Supportive Care)


LIFE NEEDS MODEL, LNM:

• En fagovergripende og erfaringsbasert modell

• Legitimerer behov som sentralt ved utvelgelse og utforming av tilbud og tjenester

• Anerkjenner verdisynet i FCS

• Bygger på erkjennelsen av at barn og foreldre har sterke sider og kapasitet som de vil og kan bruke


LNM – TEORETISKE PERSPEKTIV

• Sosioøkologisk utviklingsteori – synliggjør behov for tilbud innen flere områder

• Holistisk forståelse av funksjon, funksjonsvansker (i alle fall en bio-psyko-sosial forståelse)

• Begge viser til at funksjon, utvikling og læring utfolder seg som ”effekt” av gjensidig samhandling mellom barnet og omgivelsene (natur og kultur)


HFL-DEL 2

•Fremme positive holdninger•Redusere hindringer i omgivelsene•Støtte styrking av kommunale tilbud•Fremme holdninger og rettigheter til støtte for mennesker med funksjonshemming

•Styrke relasjoner og omgivelser som er til støtte for barn, foreldre og øvrig familie

•Fremme og styrke familienes kompetanse

•Fremme barnets/ den unges funksjon og kompetanse i vanlige situasjoner i dagliglivet (hjemme, barnehage, skole, nærmiljø og fritid)

•Fremme fysiske, psykiske, sosiale, emosjonelle, kommunikative og adferds ferdigheter

Tjenester og tilbud

Tilbud tilpasset kommunens behov forinformasjon og opplæring

Tilbud med fokus på å anvende ferdigheter

Tilbud rettet mot barn og unges behov for støtte og informasjon

Tilbud rettet mot foreldrenes og familiens behov for støtte, informasjon og opplæring

Tilbud rettet mot barn og unges behov for grunnleggende ferdigheter

førskolealder

skolealder Ten/ ungdomsalder

fødsel barnehage barneskole ungdomsskole videregående voksenlivet

Livsfaser og overganger

Overordnede og langsiktige

mål for tjenesterAvgrensede og faseinndelte

mål for tjenester

Sosial deltakelse

Livskvalitet

Livsområder

Personlige

Mellom-menneskelige

Ytre


NYTTEN AV LNM

• Bidrar til å bygge bro over ”tomrommet” mellom førende prinsipper, begrep, overordnet ideologi og praksis

• Kan benyttes til å evaluere eksisterende tjenester og, eller som referanseramme ved utforming av nye tilbud


Å KOMBINERE FCS OG LNM I EN TJENESTEMODELL = HFL

• FCS retningslinjer for hvordan vi yter tjenester og tilbud; hvilke holdninger og hvilken adferd fagpersoner skal tilstrebe og vektlegge hos seg selv

• LNM retningslinjer for hvilke type tjenester og tilbud som bør tilbys hvem og når (livsløpsperspektiv)


HABILITERINGSLINJEN

Søknad

Avslag

Inntak

Utredning

Oppfølging

Avslutte

Faseinndeltoppfølgingsprosess

AvslutteVidereføre

Utvidet utredning evaluering

trening

veiledning

kurs

Målsettings-arbeid


HVOR ER VI NÅ?

I FASE 2 OG FORMÅLET ER:

• Å prøve tjenestemodellen i praksis

• Videreutvikle og tilpasse allerede etablerte individuelle- og gruppetilbud i henhold tjenestemodellen. Igangsette ulike delprosjekter, der vi utvikler og prøver ut ulike tiltaksmodeller integrert i et helhetlig tjenestetilbud


Til ettertanke……

habilitering for livet en overordnet tjenestemodell habiliteringstjenesten i Østfold

Documents