HåndfunksjonNye Behandlingsmetoder

Sonja Elkjær, ergoterapeut, Barnenevrologisk seksjon

Behandlingsformer – Håndfunksjon en stor utfordring

• Avansert anatomisk oppbygging

• Avansert motorisk kontroll

• Kan velge bort en hånd • Får ingen aktiv tøyning

av muskulatur i funksjon

Behandlingsalternativ

• Kirurgisk behandling– Håndkirurgisk behandling

• Medikamentell behandling– Botulinumtoxin- behandling

• Terapi/ trening – Trening i forb. m. Btx. og kirurgi– Målrettet trening – CI – terapi– Stimulere til bruk av tohåndsfunksjon - HABIT

Håndkirurgi

• Håndkirurgi har til hensikt å reetablere balansen rundt leddet – mellom den spastiske agonist – og den svakere antagonist.

• Dette gjøres gjennom å:– release /seneforlengelse– Styrke svake antagonist gjennom senetransferering eller

rerouting

(Van Heest 1999, Eliasson et al. 1998)

Resultater

• Endring av bev.utslag– albu,– underarm– håndledd– tommel

• Forbedring i evne til å gripe – forbedret utgangstilling

for grep

(Van Heest 1999, Eliasson et al. 1998)

Btx. behandling

• Botulinumtoxin A er et spasmedempende medikament

• Injiseres direkte inn i spastisk muskulatur og blokkerer den økte impulsoverføring fra nerve til muskel.

• Btx reduserer spastisiteten i den muskelen der injeksjonen blir satt.

• Effekt av injeksjonen 2-3 mndr. • Reversibelt

• (Boyd 2001, Wasiak,Hoare,,Wallen 2005)

Resultater btx.

• Nedsatt muskeltonus• Bedre grep

• Forskjellige måleinstrument• Behov for flere studier

(Boyd 2001, Fehlings et al.2000, Wasiak et al. 2005)

Men,..

Større bevegelsesutslag Nedsatt muskeltonus

trenger ikke være lik

forbedret funksjon

Vi får et behandlingsvindu

Kombinasjonsbehandling

• Btx.• Kirurgi • Ortose

• Trening i funksjonelle ferdigheter

• Målrettet trening

(Fehlings et al.2000),

Nøkkel

Motivasjon • Oppmerksomhet• Konsentrasjon• Utholdenhet /drive• Repetisjon

Constraint induced movement therapy

CI- terapi • CI terapi baseres på at ”ikke bruk” av

den affiserte hånden er en lært mekanisme (learned nonuse).

• Ved å hindre bruk av funksjonsfrisk hånd vil barnet relære funksjon i affisert hånd.

(Taub & Wolf 1997)

CI-terapi

• Vott• Definert periode• Intensiv trening• Motiverende aktiviteter

Barn ½ -8 år 3 uker/ 6 timer daglig (Taub et al.2004)Ungdomscamp 2uker / 6 timer (Eliasson,et al. 2003)Barn 4-14 år 2uker /6 timer (Gordon &Charles 2005)Modifisert 2 mndr. /2 timer (Eliasson & Sundholm 2005)

CI-terapi på Berg Gård

Mål • Å bedre funksjonen i den affiserte hånden• Er denne modellen gjennomførbar for norske

førskolebarn?• Er foreldrene fornøyd?

Pilotprosjekt /Gruppeinnleggelse• 6 førskolebarn,alder 3 ½ -6 år• 5 dager• Vott 6 timer pr. dag

Prevurdering

• Kartlegging– Tohåndsfunksjon– Grepsfunksjon– Styrke– Sensibilitet– Aktivitetsvurdering – Prøve votten, felles aktiviteter

• Foreldre – Informasjon om CI, resultat av studier– Foreldrenes rett til å ta av votten. – Presentere timeplan

6 Barn

• 3-6 år• 5 jenter og en gutt • Grepsfunksjon • Styrke og stereognostisk sans.

Votten

– bomullstoff med en fast volarside – vottehånden er støttehånd – vott på 6 timer pr.dag 8.00 -14.00

Dagsprogram

• Påkledning / felles frokost• Fellessamling med sang og instrumenter• En fellesaktivitet hver dag• Repetisjonstrening 2 x 1/2 time • Grovmotorisk aktivitet i gymsal• Felles lunsj• Uteaktiviteter• Fellessamling med sang og oppsummering

Modell

Aktivitetene• Motiverende• Lystbetont

Aktivitetsbank• Enhåndsaktiviteter

Logg• Variere vanskelighetsgrad på aktivitetene• Hvilke aktiviteter liker barnet

Timeplan

(Gordon et al.2005)

Fellesaktiviteter

Motiverende og morsomme

• Maling • Collage • Lage fest for foreldre• Leke butikk• Kle seg ut

Aktivitetstrening

• Velge selv – Spill– Memory, puslespill, brikkespill– Dyr, biler, lego– Dukker, dukkestue, koppestell– Ball– Vannleker– El.bil, el.tog

Betraktninger

• Fikk barna en bedret funksjon i affisert hånd?– Postvurdering– Funksjon, alder,

• Var modellen gjennomførbar på norske førskolebarn?– Tvang?– Tiden– Gruppeinnleggelse

• Er foreldrene fornøyd?

HABITHand Arm Bimanual Intensive Training

(Charles & Gordon 2006)

• Kombinasjoner

• Hvert barn er et nytt ”case”

• Hvert barn har sin individuelle nøkkel