Hanne Haugland, spesialsykepleierUnn Svarverud, ergoterapeut

Telemedisinsk trykksårprosjekt

a

Telemedisin som verktøy for bedret samhandling mellom primærhelsetjenesten, pasient og spesialisthelsetjenesten

PC- basert videokonferanse: Samhandling pasient, kommune, sykehus

Telemedisinsksårprosjekt:

Forebygging ogoppfølging av trykksår på videokonferanse hjemme hos pasientermed ryggmargsskade

Innhold• Bakgrunn for prosjektet• Målsetting• Praktisk gjennomføring• Om trykksår• Risikofaktorer• Gjennomføring • Videreutvikling

Bakgrunn

Personer med ryggmargsskade har økt risiko for å utvikle trykksår

Faglige utfordringer:Sårpasienter har behov for tett oppfølging og kontinuitet i sårbehandlingen Pasienter ønsker å unngå lange sykehusoppholdVarierende kunnskap om ryggmargsskade og trykksår i kommunenJobbe kunnskapsbasert ut ifra samme plattform.

Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

Forekomst av trykksår hos personer med ryggmargskade• Varierer mellom 20-80%, i ulike studier• 40 % av personer med ryggmargsskader fikk trykksår

under rehabilitering eller i løpet av 1 år etter

skaden(Nederland,2008)• I Norge antas at tallet er ca 70% (Hoff et al, 2012)

Praktiske utfordringer: •Pasienter spredt over et stort geografisk område•Redusert mulighet for å reise

Lokale utfordringer:•Behov for å styrke kompetanse lokalt •Behov for å kommunisere med spesialister •Forståelse i spesialisthelsetjenesten for lokale forhold

FinansieringProsjektet fikk tildelt 500 000 kr fra  Den norske legeforenings fond for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet (2012)

Sunnaasstiftelsen har tildelt kr 250 000 kr til utstyr for videokonferanse hjemme hos pasient (til flere prosjekt)

Prosjektet videreføres i 2013 med Innovasjonsmidler fra Helse Sør-Øst kr. 450 000

Prosjektgruppen består av: Overlege Ingebjørg Irgens, sårsykepleier Hanne Haugland, ergoterapispesialist Unn Svarverud og prosjektleder Hilde Sørli

Målsetting Best mulig oppfølging og kompetanse på trykksår lokaltForebygge sårutviklingØkt trygghet for pasienten og det lokale hjelpeapparatetØkt samarbeid mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

Trykksår definisjon:• Et trykksår er en avgrenset skade på huden og \ eller

på underliggende vev, vanligvis over et beinfremspring.

• Skyldes trykk, eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Ofte fall eller harde støt

Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

Forebyggende tiltak: Tenk; Trykk, friksjon og vevsforskyvning

Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

Fire trykksårkategorier:1

2

3

4

Hanne Haugland 2012 Sårsykepleier

Hvor på kroppen oppstår vanligvis trykksårI seng• Over sacrum• Hofter• Hæler• Knær• anklerI stol• Sitteknuter• Over sacrum• Føtter• Rygg

Risikofaktorer hos personer med ryggmargsskade• Manglende eller nedsatt hudfølelse• Endret aktivitetsnivå• Endret mobilitet• Manglende\nedsatt kontroll blære\tarm• Endret blodsirkulasjon• Spastisitet• Redusert temperaturregulering• Bortfall av muskelmasse

Generelle risikofaktorer• Nedsatt almenntilstand og tilleggssykdommer• Manglende egenomsorg• Røyking• Over\undervekt• Tidligere trykksår• Ikke tilpasset eller manglende utstyr• Mangelfull kunnskap

obs• Klær og sko• Utstyr• Sittestilling• Stillingsendring• Forflytning• På reise• Ernæring• Røyking

Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

Forverrende risikofaktorer• Tilleggsdiagnoser• Kognitiv funksjon• Psykososiale faktorer • Selvbilde og evne til ivaretakelse • Manglende kunnskap hos personen selv• Manglende kunnskap hos hjelpere, dvs assistenter,

hjemmesykepleie, ergoterapeut• ikke tilstrekkelig med hjelp • Trykksår tidligere- dårligere kvalitet på huden.

Spinale tverrsnittslesjoner og nevromuskulære sykdommer 21.11.12, Ingebjørg Irgens

Sitater fra pasienter• Jeg opplever angst for at såret skal utvikle seg, at det aldri skal

gro og at ingen skal ha kontroll• Det er verre å ha sår enn det å leve med selve skaden• Det verste er avlastningen• Blir lei av den lange tiden på sykehus. Prøver å glemme tiden

fordi jeg har jo ikke noe valg• For 10-15 år siden tenkte jeg aldri på at jeg skulle få sår. Trodde

ikke det kunne skje meg.

Forts.• Tidligere måtte jeg dra på lokal poliklinikk hver uke. Det var

forferdelig for jeg måtte ta ambulanse som man ikke vet når kommer. Noen ganger kom jeg for sent og timen måtte avlyses. Dessuten er det uheldig for såret å ligge på båre. Dette opplegget nå er mer planlagt og jeg slipper reisen. Etter tilbudet kom i gang har jeg kun vært på poliklinikken et par ganger. 

• Den store fordelen er det at jeg kan prate med lege og sykepleier direkte på Sunnaas, og de kan se på såret mitt samtidig som jeg prater med dem. Og hjemmesykepleien er her, assistenter er her, får vi direkteoverføring hva de mener hva som bør gjøres.

• Jeg anbefaler dette på det sterkeste til brukere som har sårproblemer.

Teknisk gjennomføring Gratis utlån av utstyr for videokommunikasjon i pasientens hjem: PC, kamera, bredbånd, kryptert programvare for sikker videokommunikasjon/ videokonferanse

Sunnaas sykehus HF bistår med teknisk oppkobling av utstyret, enten ved å møte opp hjemme hos pasienten eller i samarbeid med personell i pasientens hjemkommune.

KonsultasjonFørste konsultasjon: Eventuelt ambulant besøk av sykepleier og tekniker hjemme hos pasient Lege, sykepleier og ergoterapeut på skjerm

Deretter: Konsultasjoner/veiledning på skjerm.

Vurdere sår og diskutere behandlingen på direkten med pasient og helsepersonell i kommunen.

Ved behov deltar også plastikkirurg fra Oslo Universitetssykehus i vurderingen.

OpplæringKompetanseutveksling med helsepersonell i kommunen. 1. Nettbasert

kompetansepakke: E-læringskurs, brosjyremateriell og nettforelesninger om trykksår.

2. Gruppeveiledning via videokonferanse.

Demonstrasjon av tjenesten hjemme hos pasient (video)

Sitater fra kommunene

• Vi opplever tilbudet som betryggende. Godt å ha god kompetanse, Godt å vite at vi kan spørre. Vi har mulighet til å gjøre endringer raskere.

• Jeg tenker at det er bedre enn å prate på telefon, at det å se det skaper en større trygghet for oss som steller og for brukeren. Viktig med informasjon og opplæring.

• Denne samarbeidsformen er helt klart til det beste for pasienten: Kortere innleggelse og raskere hjem. Sosialt og medisinsk til beste for pasienten.

• Vi føler oss mer som deltagere, og vi kan gjøre ting raskere og riktigere

Ergoterapeutens rolle i prosjektet • Bidra med kunnskap om trykksårforebyggende

hjelpemidler

• Bidra til at hjelpemidlene brukes riktig – for eksempel trykkavlastende sitteputer

• Sikre at igangsatte tiltak er hensiktsmessige i hjemmet

• Bidra til å utvikle tjenesten slik at det blir naturlig å bringe inn kommunal ergoterapeut og evt. andre fagpersoner i konsultasjonen

Tryksaar.dk – ergoterapeut Helle Dreier

VidereutviklingUtvikle en videokonferansebasert trykksårpoliklinikk (integrert i tradisjonell poliklinikk)

Etablere en trykksårtelefon – faste tidspunkt der pasient eller kommune kan ringe for råd og veiledning.

Tett samarbeid og samhandling internt mellom poliklinikk, inkl. ambulerende team, klinikk og forskningsavdelingen, og eksternt; pasient og lokalt hjelpeapparat, spesialisthelsetjenesten utenfor SunHF, forskningsmiljøer. Sitteklinikker der disse finnes

Formidling av erfaringer og resultater: Drahjelp fra myndighetene til å spre modellen, samt strategisk satsning på telemedisin ønskes

Forskning og evaluering

Følgeforskning: Universitetet i Oslo, Institutt for informatikk: Care@distance

v/Ergoterapispesialist/MSc Gunnbjørg Aune

Faglig evaluering:Standardiserte skjema for pasient-/ brukertilfredshetStandardiserte trykksårskjema Semistrukturerte intervju-/ spørreskjema

Ønske om kliniske forskningsmidler

Telemedisinsk tilbudStor overføringsverdi til andre områder: - Ulike kroniske tilstander med behov for både spesialist-

og kommunehelsetjenester- Andre sykehus og kommuner

Teknologien er der, fungerer og er kvalitetssikret

Pasientene forventer at helsevesenet kommer i gang NÅ

Suksess= 20 % teknologi + 80 % organisasjon

Takk for oppmerksomheten