Har piggene ute

Trikkestøy, busseksos og drikkevann er kampsakerfor hovedstadens nye byråd for miljø- ogsamferdset, Peter N. Myhre (FrP). At Oslo kommertil, å innføre piggdekkavgift neste år vil. Myhre derimot ikke ha skyl.den for. Ikke vil, han ta ansvar for

Natur & miljø

NATUR & MILJØ BULLETIN Nr. 20 I 2003 I 15. ÅRGANG I UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND

innhold

Fjær i hattenTil sammen fem millioner fugler er ringmerket i Norge. Na

er 90 ar med ringmerking

samLet mellom to permer.

Side 4

EUs forbrukeremot GMOEU har utsatt sin beslutning

om import av genmodifisert

mais, et flertalL blant befoLk

ningen er imidLertid soteklart

mot genmodifisert mat.

side 4

Torsk istedet for selVarmt vann Lager kaos i

Svalbards fiskeverden.Side 5

Lav temperaturÅrets klmatoppmote blir

neppe særlig hett.side 6

Treff for bomi London60 kroner for a kjøre inn i OsLo

i rushtiden? I London er ord

ningen blitt en suksess. Ulyk

ker, støy og forurensning for

svinner og det blir hyggeligere

i byen.Side 7

Dovre størreNasjonalparkene i Dovrefjell

og Rondane utvides med 1400kvadratkiLometer - omtrent

halve Vestfold.Side 10

— Selvsagt tror jeg pa drivhuseffekten, men den menneskeskapte drivhuseffekten er jeg i tvif om, sier Osfos nye byrad for miijo

og samferdsel, Peter N Myhre. (Foto: Ingar StorfjelL Scanpix)

drivhuseffekten hetl.er. Side 3

NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 20 I 2003 NATUR & MIUO BULLETIN NR. 201 2003

leder

Onarheim,soLa ogdrivhuseffektenAktiviteten pa sola blir tiL stadig

het trukket frem og brukt som et

argument mot å redusere utslip

pene av kLimagasser.

Hoyres Leif Frode Onarheim,

med [cm av Stortingets energi-

og miljokomite, kastet seg pa

NRK Kveldsnytt over teorien. Han

mener det kan bLi aktueLt j re-

vurdere holdningen tft C02-avgif-

ter, forurensende gasskraftverk

og et kvotesystem for prosessin

dustrien. Dermed signatiserer

han klart og tydelig at Hoyre

ikke står helhjertet bak disse vir

kemidlene, og at partiet er sterkt

i tvil om mennesket pavirker jor

dens klima.

Men det er ikke slik at kLimaet

pa kloden bare pavirkes av en

faktor, tvert imot er det svært

mange faktorer som sammen

spiller inn. At det tidligere i his

torien har vært perioder med

temperaturstigning kan ikke

fores som sannhetsbevis mot at

det eksisterer en drivhuseffekt

og at menneskeskapte utslipp

pavirker denne.

I klimadebatten vil det komme

mange fagartikler og utipill av

ulik kvalitet og hoLdbarhet. Da er

det Lurt av begge sider å være

edruelig i omtalen av slike en

keLtbegivenheter. Nar en politi

ker som Leif Frode Onarheim

raskt er ute og signaliserer at

norsk klimapoLitikk ma revurde

res, er det vanskeLig a forsta at

det er bekymringen for miljøet

som driver ham.

5 ni ugi in g av nu ed b ry endeK19< okei. viser en undersøkelse

ieiiiminkrt av iriljoorganisasjonen Environmental Investiga—tion Agency (EIA). KFK ble forbudt i industrialiserte land i1996 og skal Idses ut totalt innen2010.

i ;n rapport fra tJA viser atillegal handel nied Kl 1< pagar for

Kald J,ilniotor vintersticl krevermer drivstoll. Na kan motorenfå en varmekapsel omkring seg,ilolge en studie gjennomført avselskapet I lastogran i samarbeidmed faghogskolen i den tyskebyen Köln.

\larmeisolasjonen fører til enlorsinket avkjøling av motorennar du parkerer den, og du spor-er drivstolf ved at motoren haren høyere [cm peratur neste gangdu starter den. Det er foreløpigukjent li vil ke i posmms’ e [lettiii lyere startie ni pe rom r vil ha pautslipp, men en dlrivstofllesparelse pi fem Prosent sommert 1(1

og ti prosent vintertid er antydet, Idige as sa Dic Vvelt.

fullt, I Singapore ble etterforskere ro organisasjonen iilbuclt enhel skipsiast mccl KEK — komplett mccl hdskc papirer Era Sør—Afrika avslører EL\ smugling tdverdens mest lukrative KEK—marked, USA.

Mer informasjon:www.eta-internationel.org

TviLsomkvisehje[pTyske falcotest har vurdert 14rcseptfrie kvisenudler, og dommen er l’marcl: Bare ett in s del be—stod Li ide ringen: Corde I iPO5 Ccl. \?rkestoffet i niidclelct erhen:s lpen()l.sid. og her i l.i:idetinne r Liii midlene Ita:rmm eller

Panoxyl med sanmie virkestof I.Disse er iuimdlertid ikke vurdert

av Okotest.

13 av midlene som ble surdcr1 :iimelioldt uegnede i irke—stofler ‘onm i verste fall km Irein—kalle ki i>er. I tillegg fant Oko—test betenketge eller o:nst ridtehjelpestol ler, som Imornioneltvmrkencle U\ -I iii er, ci ietyllta]at,hah)genorganiske forbindelser,polyetylenglykol (P1 G) ellerFl G-de rmvate r. Okotest .inhel aler deg ogsa a styre unna kvise

i midler med beten kelmge,illergi fram kallende aronlast øl—

lii .såkalt oko-effektivitetsanalyse er pa trappene. Forskereønsker å vurdere kostnader lori)unde:i mccl materialbruk og kon—struksjon opp mot besparelser iclrivstolf og positis e miljuel bk—

Danmark er en av verdens ledende julet re-levermnclører. Menproduksjon av trærne som sk.dpynte opp ogsa fl orske hjemnoen cmker i ed arsskiftet, harkost et dyrt for dansk grunn—vann.

Den danske jcilet repnociti—kg omw n sliter ,dv( ol g med not ur

og miljø pa grunn ai sjirøyte- ni

gi ter og kunstgjødsel sier hjo—log Miehael Stolt:e i den danskeNaturirecimi ingsloreningeri til lor—brukerhiaclet 1’.cnk + test,

Stolt:e peker pa at særlig nitratbe lat ii ingen som kunst—gjønsel n,liører grui:ivannet kanla isiiski eimser for de minstevannkoiisunientene - spedbar

ter. Tre t)ske bdlabrik,mnter for

h:u)dller illerecie med uts iklerneai not on solas j onen, og enprot oly pc’ kan komme alleredeneste år.

I relnskrittspartiet blir —jc’lden.mssosiert mccl natur og grønnei erdier. I stedet er det olte biler,homroig-protester og bensin-priser som ligger partiets hjertenær. Like fullt er det Frem—

skrittsiimrt met som har kapret ho—vedlstmclemm mye byrad for miljo—og samlerdsi’l. Det har alleredeivstcclkommet en del hevedc’ øy—enbryn blant dem som mente

miljøpolitikken i Oslo trc:ngtc etløft - et loft som ikke het PeterN. Myhre.

Men hva mene r NI) hre ommiij outlordringene i sin nyejobb? Vil lor eksempel kollek—tivtnafikken ta en større pro—seimtandel av persontransporteni Oslo med ham som byrad formnljø oj samferdsel?

GULGRØNN OG FÆL EKSOSJeg haper at vi i hvert i.mll kanfange opp økningen i antall reisende. Pa den maten vd vi kunneredusere noe av dc:n planlagteveibutbyggmngen. Kollektivtrahkkc’n blir jo i tillegg bedre nar

Fra Frps program:

ciet er lene som bruker den.— Og dere vm i spare pcnge i

gj’nnifln inudu’ i’iitmtbv,g..tng?— Det er jeg ikke sa sikker

pa. Kollektivutbygging er cl’, ni.

Og hi i er sa det størstemiljoproblemet i Oslo? Myhiemener det ikke gar an å si bareett:

— Det er todelt. Sto) og utslipp fra transport er en del. I tillegg har vi store cmtfordnnger nardem gjelder cirmkkcvanns—kvaliteten fra M:mrmcialsi annet ogdet mo vi gjøre noe med.

Og når du si i’ï støy og ut

slipp fra tron spo mt , m ener du do

— Ikke bare biler. Busser dig

kmnnegaende i rinsport har ennnljoside som ikke er veldiggod, og jeg tror det er mangesom vd bli takknemlig hvis vi mr

gjort noe med den gulgrønne,leie eksosen fra bussene.

— Hva skal ti! for cl gjenmnnfare piggdekkavgiftm’n i Oslø?

— Et bystyrevedtak i desember kort og godt. Og det kommer nok — lorslagct ble lagt fremfør vi kom i byradet. Det betyrikke at det blir piggdc’kktmvj3ift i

TVIL OM MENNESKELIGPÅVIRKNING

Ti on du dnivhtmsijfekte,m?— Ja, seis sagt gjør jeg det,

men at menneskelig aktis itetfører til en økning i temupermturen på jorden er jeg mer i tvil

om. Dc’t er jo ikke utslippent’som teller, men den totale meng—den co2 i atmosfæren, og herspiller opptak i havet og opptakav planter en viktig rolle.

Dessuten viser det seg at temperaturøkningene pa jorden pas

ser svært godt sammen med eksplosjonsaktivitet lii solen. Dethar vi sett i det siste, noe somblant annet har fatt Høyres stortingsgruppe til å endre syn pa

menneskeskipt clrivhusellekt.IKKE MR BOMBASTISK

Kan ikke dette bli oppfattet som

en beliagel(g toinskylcining for å vnseg tinn a polm t isim mi be ha gi ‘lige mi i—jokostnacft’r?

Nc,,, det tror jeg ikke. torti—femten år siden fikk vi hore mtjorden var i ferd mcci i ga uncier.

Og her er vii beste velgaende.Vi ma bare innse at vi ikke

\‘et nok. Vi mi ikke være sabombastiske at vi tar sjanser forvi har tilstrekkelig kunnskap.

SmugLing av KFK

MiLjø-MyhreOsl.os nye byråd for miljø og samferdse[, Peter N. Myhre, er i tvil.om menneskeskapt drivhuseffekt.Han mener

NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 20 2003 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 20 2003

Det er et monurneniali verkog et gigantisk materiale. jeg harknapt rukket å sette meg inn ien brokdel foreløpig.

Fagkonsuleni Ingar Josteinøten i Norsk OrniiologRk Fortning snakker med en viss æreIrykt i stemmen nar han oniti

ler det nyskrevne Norsk

Ringmerkingsatliis, som tar for

seg resultatene is nærmere 00ar med ringriierking av fugl heri landet.

Dette er det første av i alt tobind om nngmerking som planlegges utgitt i denne serien asnorske lugleatlasboker med simmc forrniit, den neste kommer i2004/200 i.

FEM MILLIONER FUGL

Boka, som alisa samler resultatene av fem millioner inerkede

En ex entuell franitidig godkjen—ning as OMO i FL vil ikkekunne utslet te forbrukerriesskepsis Og er det noen som harlært seg a respektere skeptiskelorbrukere etter alvorlige matskandiIer - sa er det nettoppEUs mcdlenisland.

70 PROSENT SIER NEI TAKK

Europeiske bønder som etterhs ert far tilbud om genniodili—serte I røtylxr, kommer ildlge cli—

-.. NorskRingrnerkings

atias

lugler gjennom 90 ar, er et simirbeidsprosjekt mellom Stav—ulger Museum, Universitetet iOslo, og Høgskolen i Lillehammer.

I Ivo for er tiL mc da og saviktig?

Rett og slett frdi det erden beste maten å få kunnskapom økologi, trekkruter, overvintring, levealder og dodsarsakerhos fugl her i landet. Vi får etstort materiale til en forholdsvisliten kosinacl. sier Øien.

Den las e kostnaden hengere simnien mccl at nesten all

ringmerking foregar pa frivillig

plomate r ikke til a tørre å plante Irøene lør de er sikre pa at forbrukerne vil kjøpe produktenede dyrker Og LUs forbrukere eretter alt a domme meget skep—tiske. Ifølge Reuters n hetstjeneste er llere enn 70 prosentav de europeiske forbrukernemotstandere as genmodifiserteis linger, noe som igjen gjør atsupermarkedene ikke ønskermatvarer som inneholder GMO.

— FRO FARLIGERE ENN MAT

In heving av I iU generelle neitil geninodifiserte ivlinger vil i

basis.Er det arter som ikke blir

ci nmc— I utgangspunktet ikke.

Det har vært disku ert å dropperingmerking av arter der vi følerat vi har tilstrekkelig kunnskap,men i I sippet ringinerker vialle arter i dag. Det er to matera ejøre det pi, enten ved mer-king av unger i reir, eller edfangst i nett.

TOFF LITEN 5151K

Ilolge Øien gir ririigmnerkingsarbeidet stadig nye, og overriskende, lorskningsresuitater.

1-lan lorteller at det nylig bledet funnet en grasisik mccl kinesisk ring. Det er ogsa lunnet enkinesuk grasisik med norsk nng.Det betyr at den lille linkefuglenp1 noen la gram t:lbakeluggernesten u[orstaelig store avstander for i opprettholde artenseksistens.

første omgang innebære at kU-kommisjonen tillater import avprodukter som inneholder genmocliliserte elementer. liii maisart - Syngentis BtI i - er blantprøveprosjektene. lEn godkjen—ning iv den niodifiserte Syn

gent:t—maisen vil medføre at kU—borgere kan kjøpe produktetinnen om lag fem maneder ettergodkj enningen. Neste skritt blira tillate utsetting a genmocli-liserte frø.

— Så lenge det er snakk ommatvarer, er det en annen sak.Man kan ikke si at moratorietblir hevet før vi tillater a plantegeninoclifiserte planter, skal endiplomat. ha uttalt til Reuters.

STElLE MOTSETNINGER

EUs medlemsland har ulike

100 000 FUNNET

om lag 5 millioner ringmerk—ede lugler er rundt 100 000gjenfunnet. Utgivere av Ring-merk ingsatliset mener det ligger mye skjult inlormasjon idette store merke- og gjenltinns—materialet, og haper derfor at at—liset kan være en lnspsrasjors tilmer inngiende bearbeidelse,samt initiering av nyeringmerkingsprosjekter. luglebestandenes adferd og utviklingforteller mye om tilstanden i naturmiljøet generelt. I boka linnerdu artspresentasjoner av norskefuglearter med kart, tabeller ogoversikt er, som s iser hvor detrekker. bx or lenge de lever oghvi de dør av og mye mer.

Likes el er det ikke bare etverk tor eksperter, mener Øien.

— Nei, dette er et verk mankan lære noe av uansett pa hvilket nivi man er i sin fugleinte

oppfatninger omkring det å til-bite gemnoclifisertc mats arer iumoners.

Land som Østerrike og Italiaer stede niotstandere - og de hargatt i brejsen ved a loresla blantannet CIMO-lrie soner. Frankrike skal imidlertid være i ferdmccl å mykne noe i retning av atillate genniodifisert mat. USA,Canada og Argentina har presset hardt pa i Verdens handelsorganisasjon (Vv’TO) for a dokurnentere at FUs nei til GMOhar vært en handelshindringsiden 1998.

.10 lenger EUs bestlutning omimport av CMO drøyer, destomer sannsynlig er det at unionens nye og strengere regler omblant annet merking og testingvil tre i kraft før goclkjenningen.

I ljor vir fisket etter sei og laksbra i Aclventljorden pa Svalbard,I ar får tiskerne i stedet torsk pakroken. Årsak: Ifjor strømmetvarmt og næringsrikt vann friVest-Spiisbergen helt inn i Is-fjorden pa Svalbard. I ar er sju—vannet imidlertid 2—3 grader kaldere, og mindre salt.

— Dermed kommer detmindre laks og sei inn i fjorden.Torsken er mer robust og talerkaldt vann mye bedrc:,slerlorsteamanuensis Frank Nilsenved Universitetsenteret pa Svalbard (UNIS).Variasjoner i is-fjorden kan ogsa registreres iAdventfj orden.

I-lvor lenge disse dramatiskevarisasjonene i fisket har pagattkan ikke Nilsen si noe øni, lorclide ikke har like detaljerte datafri tidligere ar.

KLIMAFORSKN ING

Eridring i vannmassene fører tilat faunaen i fjorderie vil varieremer fri år til ar.

— For de fastboende vildette bety at sportsfiskerne ikkekan forutse hvilke fiskearter devil få på kroken, opplyser Nilsen.

Islorholdene i Isfjorclen piSvalbard pavirkes iv hvor myevarmt atlintisk vann som kommer inn i løpet av sommeren oghøsten. Dette vannet ligger somet varmereservoar ved bunnenav Ijorden og kan bli virvlet opptil overflaten gjennom kraftigevterstormner.

Observasjonen pa Svalbardkan få konsekvenser sett i et glohalt perspeldtiv

— Temperaturendringene vimaler kan være en pekepinn påcml ringer i havstrømmer lengersør i Atlanteren. Vi skal jobbemed et prosjekt en stund Iramos er som kan være brikke i etstort puslespill i klini:ilorskning,røper Nilsen.

ISFORHOLDENE

Mccl seg ut pa forskningstokthar hin nye studenter hvert årsom får opplæring i oseanografisk feltarbeid og samtidig tar enaktiv dcli forskningen gjennom

kurset “Pokir Ocean Climate”som tilbys ved UNIS. Oseanografi omhandler sjøs annets lys—iske egenskaper samt has ogfjorders f.siske struktur ogdynamikk. HovedfagsstuclentSara klattsson har fattet ekstrainteresse i variasjonene i lsfjorden og studerer under arbeidstittelen “Hvorfor er det lite is piIsfj orden?”

— 1-lennes hovedoppgave vilgi oss en bedre innsikt i vannmassevariasjoner og sirkulasjonsmønstre lor Isljorden, og

vil is sløre hvilke mekanismersom er avgjørende for isforholdene i fjorden sier Nilsen.

Siden variasjoner i Isfordenogsa kan registreres i Adventfjorden skal UNIS sette ut enstrømmaler med temperatur ogsaltsensor i Adventfj orden. Dissemalingene skal i samarbeid medSvalbard SarnfOnnsdrilt leggesut pa nettet fortløpendc:, slik atbefolkningen i Longyearbyenkan holde seg oppdatert omstrømmer og badeteinperaturer

Ringenes herrer med ny bokI 1914 fikk en sval.e i VaI.dres en ring rundt benet. Det var den førsteav forel.øpig fem millioner ringmerkede fugl.er i Norge. Nå er resul.tatene av dette enorme arbeidet samlet i et nytt verk.

JENS P. TOLDNÆSNatur & miijo Bui[etin

Du vet ikke hva du får på krokenFikk du torsk eller sel? Endringer i vannmassene rundt Svalbard får

konsekvenser for hva sportsfiskerne får på kroken.TONE MIKALSENNatur & miijo Butietin

Forsteamanuensa ved

IUniversitetssenteret paSvalbard, FrankNilsen.

GMO-skepsisen forbLirEU har utsatt besl.utningen om hvorvidt deska[ tillate import av genmodifisert mais.

JORUNN GRANNatur & møjo Bulietin

Frank Nilsen har med seg nye studenter hvert ar pa forskninstokt lsfjorden.

Mat, miljø,landbruk.

Les mer på vår temaside om

www.bondelaget.no

økologisk landbruk

NORGES

NATUR & MIUO BULLETIN NR. 20 2003 NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 20 2003

i begynnelsen av desember samles representanter fra hele verden i Milanu til parisniøte i ENsklimakotivensjon (C( )IN). 1cr—hindi ngenes andre uke nye rt ar

ministre og andre miljøwpper

styringen fra byrikratene. Mendet er ikke lagt opp til at ministrene skal gjøre noen vedtakeller x cdi a en resoluj o framøtet. I stedet blir det en runde—bordskonfc ranse, de r cl iskusjonene vil gå mndt tre svært omfattende tema.

MODERAT BRENDEMiljovernminister Børge lirendesier til N&M Bulletin at han harmoderate forventninger tilmøtet.

— Samtidig er det viktig aholde trykket oppe i klimafor—handlingene, og jeg haper atCOPci skal signalisere en politisk vilje til å se fremover, sierBreitde. Miljovernministerenmener det na er pa tide a selremnox er mot et globalt samarbeid etter ar 2012

USAs miljøvernbyra (FRa) blirtrukket for retten av den høyre-orienterte tenketanken Competitive Lnterprise Iristitute (CLI).Striden står om en rapport EPAutga i fjor der kliniaendrmgerblir beskrevet som en klar ognærværende trussel mot USA.Rapporten er basert pa en Inn

dell laget a det velrenonimerteI ladley Centre i St orhritannia.

SISTE BRIKKERForhandlerne haper ogsa a fri paplass de gjenstaende sunt delerav Kyoto—avtalen. 1_ykkes demed det, vil det ogsa være enklere å legge press på Russland,dersom deler av avtalen ikke erlerdigftirhandlet. Etter at USAog Australia har varslet at deikke vil slutte seg til avtalen, erman nå helt avhengig av russiskratifisering for at (len skal tre ikraft,

Blant de emnene man skalforhandle om, er bruk av skogplant ing i utviklingsland gjen

nom den sakalte grønne utiklingsmekanismen. Det betyr ati-land som Norge kan oppfylleen begrenset del av sitt klima—mal ved å investere i for eksempel skogplan.tasjer i utviklings—land. Dette dreier seg not ny—planting eller gjenplant ing avomrader hvor det ikke bar vært

skog etter 1B0O.—Jeg vil arbeide fr at vi far

til et nsiljømessig strengt og godtinternasjonalt regelverk for (lette, sier Brende. 1Jan avviser at

det internasjonale kfirnasaniarb—eidet i praldsis stOr på stedet. hvili pitvente av hva Russland fore—

CLI mener imidlertid det hele erliksjon og avviser at datamodel—ler kan forutsi fremtidens klimap en troverdig mat e. Rapportenbør forbys i henhold til den føderale lox en om datakvalitet,mener tenketanken. CEI mottoki ljor 400 000 dollar fra ExxonMohil (Esso), skriver bladet NewScient ist.

tar seg.

— Jeg vil understreke atCOPO i Milano er et partsmøteunder Klimakonvensjonen, ogfavner saledes bredere enn bareKyoto-protokollen. Jeg haper at(lette møtet vil være en anledning til a diskutere bredt omklimautfordringene, spesielt desom ligger utenfor protokollen.

— 1) iskusjonene ma om I at -

te lade utshppsreduksjoner ogtilpasning til klimae nclri nger.Dette er store ut fordringer somnoft dessverre vil kreve langtmer enn ett møte under Klima—konvensjonen, sier Brende.

I korriclorene vil man nokogsa diskutere hva som vil skjedersom Russland ikke ratifise

Fosseka LLfosserfram

mere klima, ifølge Direktoratetfor naturforvaltning. Det viseren langtidsstudie fra Lvgna\ ass—draget pa Sørlandet der pou1a—sjonsdynarnikken til lossekall—

rer og avtalen ikke trer i kraft.Dette er imidlertid ikke noe formelt tema p0 konferansen.

U-LAND UTENFORVed forrige ars klirnatoppmøtei New Delhi nektet utviklingslandene med India i spissen ådiskutere lremtidige utslippsforpliktelser for den fattige del avverden. De papeker at klima-endringene er skapt av industri-landene og derfor mo løses avdem. Utviklingslande i ie il heller debattere bærekraftig utvikling og til tak for a tilpasse segklinmaendringene. Pa den andreside vil USA ikke akseptere enklimaavtale uten at viktige u—land binder seg til klimamiil.

1-løyere vi ntertemperatur girmindre is i bekker og elver, noesom fører til at flere lossekalleroverle er vinteren.

I februar i ar trosset Londonsmektige ordfører Ken Living—stone alle advarsler og innførteen avgift pa 5 pund — nærmere60 norske kroner — dagen for okjøre i de indre delene av denbritiske hovedstaden, Avgiftenmange spadde skulle paføreLivingstone politiske banesar,har tvert imot blitt en knall—suksess. Ja, faktisk har avgiftenx irket bedre enn ordføreren selvantok pO forhånd og lar støttefra et flertall blant innbyggerne.

16 PROSENT NEDGANGFn rapport fra det ofintlige selskapet Transport for London

ealuerer de lørste seks rnaned—ene med “congestiori charge’.Rapporten viser at motorisert

ferdsel i sonen har blitt redusertmed 16 prosent. Dermed harreisetiden for ajenværende tra—fikkanter i buss og bil ogsa gattned. Mindre trafikk har dessuten redusert antall til> kker isonen med en femteclcl.

VIRKER FOR GODT?Eneste store problem med Lonclons “congestion charge” er atden har redusert bmltraf ikkenmer enn forventet. Dernied hav—er ogsa bykissa inn mindrehompenger enn ventet Det erdarlig nytt for dc’ kollekt ivreisende, siden pengene skal ga tila rustt’ opp buss og bane.

Nett oinntekten for 2003 og2004 anslas til 68 millionerpund

- dRo> t 800 millioner nor—

ske kroner. Deretter anslas hettoinntekten til mellom 80 og100 millioner pund årlig.

Avgiften for å kjøre i indredeler at London gjelder fra klokken sju om morgenen til klokken 18.30, mandag til fredag.Nummerplatene til alle biler sontkjører inn i sonen blir fotografert. Dersom avgiften ikke er betalt innen klokken ti samme dog.far bilforeren en bot pa 80 pund.

SUKSESSEN SMI1TERSuksmsen i London har fitt en

rekke andre byer med trahkk—problemer til å vurdere bonipen—ger, deriblant Ldinburgh h orbystyret planlegger il innfore avgift fra 2006.

Lave forventninger tiL kLimatoppmøteUSA på sidelinjen, skepsis fra utviklingsland og manglende russiskratifisering av Kyoto-protokoli.en. Forventningene til årets klimatoppmøte i Milano er lave.

AUDUN GARBERGNatur & miijo Buttetin

I

Eighth Conference ofthe Parties to the United Notlons

Framework Conventlon on Climate Chon. 23 October -1 1 mber 2002,

IfrVed forrige ärs ktimatoppmote i New Delhi nektet utviktingstandene, med India i

spissen, à diskutere fremttdige utstippsforpiiktetser for den fattige det av verden.

London sett gjennom bussvinduet. I sentrum har trafikken gatt ned og reisetiden blitt kortere etter at avgiften pa nærmere 60 norske kroner dagen ble innført.

KLimaforskninghavner i retten

Suksess for bompenger

0,

0

‘0

0

0

AUDUN GARBERGNatur & mitjo Buttetin

i LondonBomringen rundt London sëntrum er en knal.[suksess. Nå vurdererandre engelske byer å følge hovedstadens eksempel.

Varmere klima gir mer fossekatt.

Antallet fossekall oker mccl var- bestanden er studert siden 1978. Londons mektige ordforer,Ken Livingstone, har innført bompenger.

6 ‘7

NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 20 I 2003NATUR & MIUO BULLETIN NR. 20 I 2003

I forrige nu:nmcr av N&M Bulletiri far niecliernener Henrik Fæ—rcvag breie seg med et utvalg anklager mot Grønn Hverdag. Ifølge lLerex ag spiller vi Tatt pa

folks frykt og kommer medkvasi—inlormasjon i den hensiktå la penger over statsbudsjettet.Utgangspunktet er diverse mc

dieoppslag om var undersøkelseav innholdsstcl ene i l7leiePro—(tukter for barn, der vi blantannet fant hormonforstyrrendustoffer i seks av atten undersolste produkter fra markedslederenNatusan.

Rent i,ortsett fra at la:rex Ig —forutsatt at han er korrekt gjengitt - ma være temmelig nær def—inisjonen pa en vaskeekte injurie. er det sporsmal i dettelandskapet som fortjener en debatt. Det kan for eksempel væregrunn til å ta utfordringen nardet gjelder å diskutere verdienav den typen undersøkelser viher snakker om.

Cronn Ilverdag har jobbet i flerear mccl ci få kosmetikkprodusentune til å fjerne hormonforstyrrcnde kjeniikaher fra produktene sine Vi har gjort en serie

unclersokc:lser av ulike produkter, som sarnpo solkrem, barnesminke og na a]tsa pleiepro—dukter for barn Det er fint litesowi tyder pa at denne virkoinheten er spesielt innbringende.

Faksimfte N&M BuLLetin 19/2003

Nar det gjelder å identifisereproblernatiske stoffer i produktene, er n del av vare lester såenkel at selv en tja. mediemener kunne ha gjort det. Vi begy:lner ganske enkelt med i leseilinholdsdcklarcs)onen. Det kanvi jore fordi vart krav er nullole anse i forhold til de verste

stolfcne. Den andre delen er 131crkrevende, men ikke umulig: ima ha mest mulig oppdatertkunnskap om helse- og miljø-virkningene av de enkelte -tof—lene xi iinnc:r. Vi baserer OSS

norske lagniiljoer og nyere internasjonal forskning. Vi lager altsaen sammenstilling av informa

sjon fra apne kilder. Kvalitetenpa vart arbeid mcd disse testene

bedommes clc’rrned kanskje best

p noteapparatet. Har du sett padet, Pærevag?

Per i dag er myndighetenes løsning a sette grenseverdier. Grensene fastsettes pa LU-niva. Vartog Naturvernforhundets alt ernativ er nulltoleranse. Som bul—

letinens husvert. sa i en :lressemelding tidligere i ar: “Det er

uforstaelig og skulfende at delerav bransjen fortsatt selger kosinc:tikk som inneholcfc’r hormonherrnere. Var talmodighetc-r oppbrukt. Norges Natuiern—forbund krever at det innførestotalforhud mot stoffer som kan

pavirke var I ruktbarhet”. Sitatslutt.

lrerc:vag kan for øvrig mene hvahan vil om oss og vare hensikter. Vi skal fortsatt slass for å Li

være en uavhengig grønn

forbrukerbevegelse, mccl rett tilo sette egne mai, kritisere myncligheter og produsenter, og formidle x elclokumentert kunnskapom sammenhengen mellomprociulster og rniloforstyrrelser.Det. er blant annet uavhengigheten som star na spill i forbmdelse med Statsbudsjettet.

N&M Bulletin har lang traclijon

i a være nyhetsledencle nar detelder stoff om kjemikaher sombrukes fullt lovlig i produkter,men som likevel kan skade helseog milj ci. I alle slike saker risi

kerer huclbringeren at folk somhører budskapet blir redde. Det

te c’r alvorlig og ingenting a spe

kulere i. krykt er ogsa farlig.

Men bor en budbringer av dengrunn rio stille om sine funn3Vart svar er nei. Proclusentenekan nar som helst berolige ossalle, som i dette tilfellet: Ved å

bestemme seg for å fjerne allehormonlorsty.rrende stoffer frasine produkter.

Færevag finner grunn til å p0-peke at myndighetenes grense-verdier er overholdt i Natusansprodukter. Vi har aldri postattnoe annet. Det forutsetter vi.Men pa den annen side: Verken

Form ag eller vi har gjort laboratorieundersokelser som kanunderbygge den pastanden. Færevag velger å stole mest pa mer

kevaren Natusan, nar han hev

der p0 lufti at Natusan har værtbrukt i 40-50 ar og derfor erproduktene trygge. Blind tillit til

myndighetene og et statisk vi—tenskapssyn er likeledes et dir

lig utgangspunkt for en men

ingsfull debatt om risikokom

munikasjon.

Selskapet SalMar fikk i 1998 dis

pensasjon fra vernebestemmel—sene for i cl rlvc: oppdret t pa to

lokilitete r i Ramsar—omradetFroan i Sør—Trøndelag. Fylkes-mannen i Sør—Trøndelag slo fast

allerede den gang at oppclretikke xar i samsvar mccl vernebe

stemmelsene, men ga likevçl tillitelsen p0 grunn ix utbrudd avILA ved andre lokaliteter.

Ni har MD forlenget dispensa—

sjonen nok en gang slik at det

ni kan drives ved lokilit.etene til2000. Burgc’ Brende forsvarer iforrige nummer av Natur &milf 0 liulletin vedtaket og begrunner dette med at ‘Stortinget har pulo,gt Mi!jøverndeporie—isicilO I ajt nno en fitsn i ngj w opp—

dreø i 1rocin.

Dette er i beste fall bare halvesannhetc’n. Under bebaidlingaav St meld. 43 (1 Qc)B_ i 9d)q)

\bm og bruk i kyst sotla sa nc:m—

lig energi— og niiljokomitc’en at“det skal vare mulig a koinbinerevorn av et sjciareal og bruk avsamme areal i havbruksvi r/rsomheti større grad enn ved tidligen’ vcrnivi’cltak. Dette forutsetter imidlertid at aktiviteten ikke st rid r motVei nefornrlct.”

Og cli clulsker clc’t. opp et problem - stridc:r oppclrett i l’roinmed ve meformalet? IL ilge Borgc’Brendes eget forvaltningsapparat er clc:t ikke mulig å si noe sikkert om det pc:r i dag. Det ble

derfor planlaat a sette i gang øt

forskningsprosjekt knyttet tildc:ttc’, sakalt forskningsbasert

oppdrc’ttsvirksomhet. DN uttal

te i dc:nne sammenhc:ngeri at“i/tO: DNs mcm og kan en (...)med iverksetting av et (...) fordi—mngspr sjekt, ikke ti telukki: at en—dringer av omrcidets økologiskc karakter vil kunne skje.” Dci er vel

liten grunn til å tro at det ‘amn mc:ikke cr uhellet, for orcliner opp—drett.5virksomhet 50111 det ni

skal cl rives i ytterligore droy t ti)

ar? Så lenge det er lare for at. denøkologiske karakterru pa omraclet endres, er aktiviteten i stridmed verneformalet og derniedikke i trad med det Stortinget

vedtok.

I pix inte av at et eventuelt forskningsprosjc-ki sls.il komme i

gang, har MD bestemt at D\skal bekostc en systematisk re

gistrering og vurdc’ring iv den

cikologislse situasjonen Børge

Brende mener dette er helt

naturlig. Det mc:nte imidlertid

ikke Stortinget da denne sikenble behandlet fler understreketnemlig energi— og ni iljokomite—en il “utrcdnin,gsplikten ligger hosi:curirgsutimver eller tiltakshaver

(...). Ncurmgsutover eller tiltaks—haver må iltsa s’lv sannsi iilsgg)orcat tiltaket ikke vil innebære noentriissi:l for venn jo rmo I i:l.”

Borge Breuide ser med andre ordbort fri vesentlige sider ved detStortinget har vedtatt i forbin—deLe med oppdrett i \ erneom—racler. l’Ian ser ogsa bort, fraaclvarslene fra eget ligdirektorat

om at virksomheten faktisk kanpavirkc: erneverdiene i l/roan.

Dersom liørge lhrc’nde ikke snuri dc’nne saken, vil dc:t c:renaturlig at Ramsar—sc-krc:tariatetvai’sles om utviklingen. Et muligutfall av dette er at lroan bliroppført’ i Montreaux-listen

(Ramsar-konvensjonens ‘svarte-

liste over omracler de enkeltelandene ikke forv.ilter i trad medkoi lvensj onen).

Borge Brende har gjort en svært

god jobb i a [i gjennomført enrekke verneprosessc’r den tiden

han har vert miljovernminister.Glinsin av disse vecltakone for

svinner imidlertid! raskt hx is hanlegger seg pa en linje der han

ipner for aktiviteter i omradene

som ikke er forc:nelig mccl ver

neformalet. I denne saken har

han rett og slett snudd føre-varprinsippc’t p1 hodet og sagt iL

det c:r greit mccl iktixiteter i

verneomradet inntil dct motsat —

to c:r bevist. llvi er cli hensiktenmed veind’t?

Leserbrev

NATUR & MIU0 RULLETIN NR. 20 I 2003 NATUR & MIUO BULLETIN NR. 20 I 2003

‘i ikke ii’ besta r av en ny nasji li iaI iark, utvi( leie n- Ei ndalie

nasjinialpark. opprettelse av iire

nye land k.ipx eniøinrader. ettnytt naturreservat og utx ideisuav to I dl ere natu Frese rx at er.iotiilt om! atter (le nye verneomradene I 4E2 .4 kvadratkilometer i konintunene Dox re, Sel,Nord-i iøii, Sør-I ran og Ringebia i Oppland og i :oildil og St or—Lix dal i liedniark.

Den n y7e nisjonaiparken —Dovre nai5onalpari< - lig4er mellon i Dcv 1(1 ell—Sut tndaisIelia na—sjøtialpark og den na utx ideteRondane nasonalpark. Om re

nisjonalpaik, som er 200 kviid

ratkilotneter si nr, bestar av et

villmarksjtreget i10y iCll!ide fra (rri msdale n i sør i I I (i

over Dovrefje]l i nord. Nas orrd

parken er som de to andre nex n—

Le nisiomialparkene viktig 1e eoomrade for (le siste restene avgenetisk ekte viii Ijelirem som i

sin tid levde i store (leier av Eu

ropa. I tillegg er (len nyeni-jonalparken et kjerneonira(le for no n.k ljellbota ni kk. Sågodt som simfitlige av (le k;nakteritiLke norske tjellplantlfie

finnes i nasjonalparken og sarrlig st ort er art rnangfoldet pirikiox rene.

ARTSRIKE VÅTMARKER

Vat niarkso mrade ne i nasj onal—tarkem i har et t in art sniangl old

av lugler, og den huser ogsanoen av de sorligste palstny rene

i Norge. Det gar to imarkede turist ioren ngsstie r gjennom nasjonalparken. men (let er bare etiatall by gn itiger (len knyttet til

oppsyn og jakt.

Samitidig ble det ahsa ogsavernet fire landkapsx ermiorn

rader (Groasdalen. Vesle I Ijer

kinn. Doralen og lrydalen),opprettet et ny tt. naturreervat

(Meutermy re) og foatatt utvid

else av to eksisterende natur

rese rvater (Myldingi og i lakk—tjimnna). Med disse og (le tidlig—

e le gj ennonitørte vernet iltakene

i (len sentrale fjellheimen som

Dovrefjell og Rondane til sammen er, har vi nå fått et av Eu

ropas største og nesten sammen—hengende erneomrader som

st rekker seg fra Sunndalsljelletie

i nordvest og helt ned til Ringe—

buljeilet i sørøst,

AtomRussland planlegger å

bygge et storre lager mrkjernefy sisk avfall i fjellet

P Kolahalvoy a. skriver

den finske ax sa Kalex i.

iLolge NRK. z\vlallet stam—

mer t hovedsak fra utrang—

erte itomubater og ligger ini i dle rtidige lagre pa K( iii.

Opprinnelig var it uten å

lagre av I allet pa NovajiSernlja.

Energi• De to siste arene har regjeringen gitt grønt lys tilnesten dobbelt sa store Lit -by ggouger av vassdrag somsamtlige regjeringer fra

L)L)Q til 2000. Det visertall Bergens Tidende harinnhentet fra Olje— ogene rgidepartementei.

• Bygging av gasskraft—verk er ikke lommnsonit”.lastslar I lydros generaldirektør LLvind Reiten,ifølge Bergens Tidende.

• Salget av parafin ogyringso]je ligge.r 70 prosent ox er samme periode iIjor. i rykten for en nyvinter med sky’høyestrompriser har lørt til dene morme økningen. skri\’erAll el ipi nt en.

• Interessen for energispiirolg og overgang tilandre energikilde is er høy.I riova hadde over 30 0(X)henvendelser til sin svar-tjeneste i løpet avaretsseks første maneder, iølge

Avisenes nyhet sliyra(ANE)

I.in(lets desidert t(m:stekratl1in idnent mener (letikke er grunn til å engsteseg for strømkrise. Vi erbedre rustet Lnti i lor padenne i den’, sier Stat-

kraft—direktør, til Aften—Li (li.

Det blir stadig mindresannsynlig at gisskialt—

verkene kan bli losn I nge i

på kriftmangelen i irenefremover, skriver Aftenposten. Høye giisspriser er

en årsak til at kra[tx (rkikke blir løntisønit

KLimai lox fdrslag fra Lietlin

kraten be Liebermin ogrLpuhlikinerL’n .Joh fl

Me( .aiti oni a begrense

ViA titslijii av klirnagas—

ser ble nedstemt i Senatet

mited 55 mot 4 3 sienumner

vis vokse som en tolge avku m iendri fl ger. Mi Idereklima ører til mer nedbørog i Antarktis kommer

nedbori’n som snø, for

klarer forsker Jan-CunnirWinther ved Norsk Polir—

mi itm.iti til Dagbladet.

Mat• .storbritinniu vil prøve åbryte opp I 1.3 mnora—torirtmn liii gelumYi(idlif rert

mat ved i l irst m lar a I Hl Le

niodihsirt simtnlais solgt ibut liker, Avisen Ute Imide

pisidi nI on sunday avslomer i:mmidlert id en offisiellrapport søfli i ise r at mai—sen ikke har varrt skikkelig ti ndersokt.

Bare en at ient nordnieiin vet at imkumliigiskumatvarer merke imiedmerket, skriver Nat i)flL’Il.

oLje• Alle hovedspørsmaf i til

kny ining til letebori ngnord for l.o foten og i Ila—re nI si mavet blir avklart forjul, sier olje og energi-

minister Einar Steensna’s

(Kr1 ), til Dagens Naring

lix.

• Oljeelkipente skal

bruke 22 millioner kromierpa Ojex cm i Lofoten o.Birentsbivet neste ar.mens det. pu lengre siktalitmiegges nyinvesten ngeri utstyr for mellom 200 og300 inillomner kroner, skri

ver Nordlys.

4,0 prosent at nom sk skog,sier pmrtiem 5 i nilj om miii kL’alski inne Sy’ivli Bm’ut ad.

ntoige Dagsavisen. I dag er

bam’e posemtt vertiet.

• Bare 117 i ilirein iv enk Ote pa 1000 ble skuttmii 1 (IL imot cmi jakt pai la ab mngcrm 1(1(1.1. skrive

\lt enposien. Arets jakt -kx ote bar i mmi ømsi ridt jiagrunn av Hemi bestumid.

blitt mer enn halvert.54 000 kvadratkilonwmeriflnsjøer og elver er blitt

mye mindre sure i peri

oden. Hovedarsaken er reduserte ulforsler ut svovilog nitrogen fra Europavi ser en rapport fra N i\\.

MiLjøgifter

• Innholdet av broitumitertu

flammehemniere i tiiiim’s—nuelk øker krallig, viser

mitali nger fra I olkeheleliromerie fluin

niehenimere blir benyttet ien rekke ulike pro(i ukt er

som for eksempel T\-ap

parater, d ut in i akine r.by gn’n4sniitermaler og tekstil er, lor f iii ni md re og

be gre lise. Lit vi kl ing ivbranti. Eiere av forbindelene er tdtngt nedbrytbare og har i Ist seg a firevidt pm e It i iii i ij Ola.

Utvidet vern på DovrefjeLLKongen i statsråd foretok 23. oktoberen vesentlig utvidelse av verneti[takene for Dovrefje[[ og Rondane.

KARL H. BROXNatur & mitjo Buttetin

Sidensist

0Luftforurensning• Siden 1950 har arealetav for surt overflatex ann

— E k: daglig leder i Natur og I migdmiii som net— demi at’ oss snitt var flinkest til å trekke de—fl ri ge r han. itamtetie ned mot jordas overflate når kre

h•utmviieteii og iveren hadde fått fritt sptlie—

a r a 1 I 987 kant han til Bellona, der hun gjør— ‘om lit I for k’tige.de en formida’hel jobb i u I iisL’ i)lmsmSfotiCr

Runar Forseth (1962 — 2003) Han var i perioder hadL’ [transvarlig, Rmmnir var aldri en havets m’namin, timen hanRtnar iuirscmh er borte og (1(011’ gangen okonomisjef og refaktor for Beliona Mm- var en usedvanlig trygg havn. jeg er

takk han ikke å gi beskjed for hami dro El— gasin. Etterhvert kom han iigsa iti å bli helt persotilig svært takknemlig for at jeg ikke

lei’s visste alltid vi hvor vi hadde Rummar. Få sentral i utviklingen og opphvg,gingeti av bare

NATUR & MIUO BULLETIN NR 20 I 2003

A-BLAD ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE:

NATUR & MILJØ BULLETIN, BOKS 342 SENTRUM, 0101 OSLO

kalenderen

17. - 18. NOVEMBERBiobrenseldageneSted: Grand Hotel Terminus,

BergenArr: Norsk Bioenergiforening

Tif: 23 36 58 70

www.nobio.no

18.- 19. NOVEMBER

Treforedlingsforum

Sted: OsLoArr: Papirindustriens tekniske

foreningFax: 23087899

24.-25. NOVEMBERVassdragas verdifor biomang

told, naturoppleving og reiseliv

oppleving

Sted:Quality Hotel, Oppdal

Arr: Samarbeidsradet for natur

vernsaker

e-post: ktt@turistforeingen.no

27. - 28. NOVEMBERSkogen i Norden

Sted: Stockholm

Arr: Norden i fokus

nordenifokus@norden.se

Selskaper og akrorer erden O\ er

kjøpe r :i ilerede i dag klima—kvoter. Point Carhon AS -erverer daglig: iiyhetltres via iister—

nett, manedlige anal) ser, ogkvartalsrapporter. Malet er a gikundene en best mulig pekepinn om hva som kdmrner tilskje, og hvilken pris kundenema regne med å betale per tonnCQ—ekvi alenier.

loint Carbon har undertegnet kontrakt med det japanskekraftsclskapet J-Powe og fork—ningssenteret Fuji. Førstnevnteer blant de ledende i landet. Dehar blant annet in\e1ert i pro—Njekter som ruduserer klirnagas—utslipp i u-land. For i tillegg tilden rene handelen med klima—koter finnes en annen vei tiløkte kvoter. Den sakalte “grønne ui\ iklmgsrnekanismen”(Clcan Developnie ut Media—nism, CDM) gjør det mulig i faokt egne kvote ved a ftrans:eretiltak i utviklingsland som bidrartil a redusere utslippene tIer.

— Det er vanskelig inl;ihs or mye avtalen med Fuji ogJ—

Power er erdt, men trolig ligger den pa et ensifret millionhe—

løp. Mens dcii kan fort nurmeseg et losilret beløp. Vi ser frem

til å selge nisjeprodukter og tje

nester til de nye kundegmppenei Japan. En webside pa japansker allerede pa plass for å levereanalyser og informasjon tiljapanerne pa deres eget sprak.Avlalen betyr bade mer pengerog kan ogsa bety flere ansatte,sier partner i Point Carbon AS,

J orund Buen.

VOKSER RASKTNylig økte Point Carbon st:tbenfra 11 til 17 ansatle Da de star—let opp i 2001 var de tre.

— Dette er uten tvil en voksende bransje, bekre I ter Buen.

I EU—markedet i dag omset—

tes klimakvoter for cirka 12 curoper tonn, nærmere 100 norskekroner. For CDM—kreclitter ligger prisen mellom tre og ti dollar tonnet.

Markedet vil trolig vokseuavhengig av hva som skjer rneukyøt 0. EU har \ edtatt kvotehan—del fra 2005, og CDM har etablert et rarnmeverk for godkjenning av prosjekter som i hvertfall jeg personlig.har vrtent for åtenke meg at blir skrotet bareFordi Russland velger a takke neitil Kyoto, sier Buen.

MiLlionavtaLe tiL Point CarbonÅ spå prisen på utslipp av kl.imagasser er [onnsom forretning.

Det norske se[skapet Point Carbon AS vokser raskt og har nå

undertegnet en mi[l.ionavtal.e med to japanske se[skaper.

TONE MIKALSENNatur & miljø Bulletin

Det gdr bra for Point Carbon AS. Nyt g økte de staben med seks, og her e’ Jorund Buen(nr, to ta ve9stie) ornkrnnset med noen av de nyansaite. Fra venstre: Marianne Ambte.(an Roche’ og Marthe Nordseih (Foto Tone Mikalsen)

ØMEsIk

‘4241

Trykksaker

red a k si o fl

REDAKTØR:Audun Garberg I tif. 22402425

REDAKSJON:Jens Petter Toldnæs I Tif. 22402423

Tone Mikatsen i TIL 22402424

ADRESSE: Pb 342 Serliruril, 0501 OstoTif. 22 40 24 00 i faks 2240 24 10

Mai) redaksjonenipnaiumern.no

ABONNEMENT: 280 pr ar iprivai( 600 pr. år

bedritteri ANNONSER: IS Paririer,

ttf. 62 54 64 00, faks 62 94 64 05

UTGIVER: Norges Naturvernforbundwww.naiurvern.noTRYKK: Gan Grafisk asNESTE UTGAVE: 28.11 2003

“Det er ikke klimaet som truer kulturlandskapct, men jerven.

Sauene pleier landskapet. Hvis jerven gjør det umulig for bøndene å ha sauei; gror landskapet igjen.”

ORDFØRER OLA RØTVEI (AP) I OPPDAL SE’rrER KLIMAENDRINGENE I PERSPEKTIV OVENFOR ADRESSEAVISEN

I 12