Havbruksnæringens utvikling med vekt på kompetansebehov innen videregående opplæring

Fiskeri og havbruksnæringens Landsforening

Hans Inge AlgrøyRegionsjef

FHL• Fiskeri og Havbruksnæringens Landsforening: Oslo, Bergen,

Ålesund,Trondheim, Bodø og Tromsø

• Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening (FHL) er en landsomfattende næringspolitisk arbeidsgiverorganisasjon som organiserer mer enn 500 medlemsbedrifter med ca. 8.000 ansatte

• Havbruk og Fiskeindustri

• 3 regionlag; Vestnorsk Havbrukslag, Midtnorsk Havbrukslag og Nordnorsk Havbrukslag

Akvakulturhistorien

Volume salmon and trout1971 - 2002

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

Vo

lum

e(1

00

0 k

g r

ou

nd

we

igh

t)

TroutSalmon

• 1970:– Regnbueørret– Produksjon:640 tonn– Innenlandsmarkedet – 55 oppdrettsanlegg, små

bedrifter

• 2007:– Atlantisk laks og

regnbueørret– Produksjon 750.000 tonn– Verdensmarkedet– 900 sjøkonsesjoner, store

bedrifter

Verdikjeden

Naturlige fortrinn

• Villaksbestand • Kunnskap om klekking• Rent vann• Lang kyst med

muligheter for lokalisering

• Gunstige temperaturer for laks og ørret

• Godt utbygd infrastruktur• Tilgang til råvarer særlig

forråstoff.

Vår visjon – avakultur og miljø• Akvakulturprodukt skal

spises og foretrekkes av konsumentene

• Akvakulturindustrien i Norge skal fremstå og oppfattes av myndigheter og konsumenter som bærekraftig og med minst mulig påvirkning av omkringliggende miljø

Fiskehelse- frisk fisk uten bruk av antibiotika

0

100 000

200 000

300 000

400 000

500 000

600 000

700 000

1981 1984 1987 1990 1993 1996 1999 2002

Vo

lum

e(t

on

s w

fe)

0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

An

tib

ioti

cs(k

g a

ctiv

e su

bst

ance

)

Volume salmon and trout Consumption antibiotics

Arbeidsområder– Nærings- og handelspolitikk– forvaltning– produksjon– Statistikk og prognoser– Fiskehelse– Miljøspørsmål– Kvalitet og mattrygghet– Kystsoneforvaltning– FoU– Utdanning og rekruttering– Informasjon og PR– Internasjonalt samarbeide – Markedsføring og eksport

I verdikjeden/ produksjonen– Rogn– Settefisk– Matfisk– Slakteri– SalgAdministrasjon / støttefunksjoner– Fiskehelse– Økonomi / regnskap– IT– Personal– KvalitetLeverandørindustrien– Fôr– Vaksiner– Teknologi (utstyr, styringssystemer)– Emballasje– Logistikk / transportFinans– Finansiering– ForsikringAnnet– Forskning (genetikk, vaksiner, organisasjon)– Offentlig forvaltning (Fiskeridirektoratet,

departementet)– Næringens organisasjoner

Norsk havbruk er en industriklynge som har behov for personer med kompetanse innenfor alle områder av næringen

Det er ikke bare her du finner norsk oppdrettsnæring!

Hva er det framtidige kompetansebehovetOmråde Fremtidige kompetansekrav

Ledelse/administrasjon

Drift

Salg

Høyskole/universitetsutdanning– Biologi– Teknologi– Kvalitet– Prosess (slakteri)– ØkonomiLedelsePraktisk erfaring fra oppdrett (settefisk, matfisk, slakteri, salg)

Høyskole/universitetsutdanning– Biologi– Økonomi– Prosess (slakteri)Praktisk erfaring fra oppdrett (settefisk, matfisk, slakteri)

Høyskole / universitet– Økonomi– Markedsføring

”Økonomikyndig biolog, godt vant med praktisk arbeid”– Akademisk bakgrunn– Vant med praktisk arbeid– Ser helhet i verdikjeden– På jakt etter læring og

forbedringer– Fleksibel, mobil

Utlyste ledige stillinger en tilfeldig dag

Kravet til kompetanse• Kravet til kompetanse øker hele tiden i det kunnskapsbaserte

samfunnet vi lever i. • Det er viktig at det er god balanse mellom næringens

kompetansebehov og det offentliges tilbud gjennom utdanning.

• Det er også viktig at det offentlige utdanningssystemet evner å se inn i fremtiden og se bedriftenes fremtidlige behov, da det å endre på utdanningssystemet er tidkrevende prosesser.

• MEN: Næringen selv må melde inn sine fremtidige behov.

Kompetansebehov i norsk fiskeri- og havbruksnæring

• Sammenlignet med landbruksnæringen ble utdanningssystemet for fiskeri- og havbruksnæringen etablert sent.

• Fiskeri- og havbruksnæringen har tradisjonelt vært basert på erfaringsbasert kunnskap, men etter hvert har utdanningssystemet fått en viktigere og viktigere rolle med hensyn til rekrutteringen til næringen.

• Det har de senere årene blitt etablert flere utdanningstilbud i videregående skole med mulighet for å ta fagbrev innen fiskerifagene. For fiskeindustri har vi restaurant og matfag (VG1) og matfag (VG2) og videre fiskehandler eller sjømatfaget (VG3). For havbruk har vi Naturbruk, med overgang til aquakultur eller fiske og fangst.

• Også på høyskole- og universitetsnivå har det eksistert utdanningstilbud i mange år. • Det er alltid en utfordring å få til et godt samarbeid mellom det offentlige

utdanningssystemet og en næring som har vært utviklet med utgangspunkt i erfaringsbasert kunnskap. Opplæringskontorene for fiskerifag spiller her en nøkkelrolle.

Situasjonen

• Antall årsverk og antall sysselsatte reduseres i alle deler av næringen i takt med automatiseringen, mens verdiskapingen og omsetning øker.

• Antall elever som velger fiskerifag i videregående skole er kraftig redusert de siste årene og det samme gjelder antall lærlinger som søker om læreplass med utgangspunkt i skoleverket.

• Antall elever som samlet sett søker relevante fiskeri- og

havbruksutdanninger ved universiteter og høyskoler har vært stabilt på ca 500 elever pr år de siste tre årene. Imidlertid har antall søkere til høyskoleutdanningene avtatt, mens antall søkere til universitetsutdanningene har økt.

• Næringen konkurrerer om arbeidskraft med andre næringer og særlig gjelder dette for nøkkelstillinger som er sertifikatpliktig eller stiller andre krav til formell kompetanse.

• Generelt er det størst problemer med rekruttering i områder langt fra de største byene.

• Næringen må ha en lønnsomhet som gjør hver enkelt bedrift i stand til å konkurrerer med andre næringer når det gjelder lønn, boforhold, arbeidstid etc.

Utviklingstrekk• Bildet er sammensatt med hensyn til hvordan bedriftene

vurderer rekrutteringsbasen. Noen bedrifter mener at rekrutteringsbasen er god, andre mener den er for dårlig.

• Ut over vanlig utskifting signaliserer verken matfisk- eller settefiskleddet behov for flere folk enn det de har i dag, men vi har vi store utfordringer knyttet til å dekke naturlig avgang.

• Hvis oppdrett av nye arter skal utvikle seg slik man forventer, må man ha både flere personer og en annen type kompetanse enn det som i dag finnes i oppdrettsnæringen.

• Både matfisk- og settefiskleddet ser behovet for å ha gode

utdanninger som bidrar til en kvalifisert rekrutteringsbase. De etterspør utdannede folk på alle nivå.

• De fleste bedrifter har inngått partnerskapsavtaler med lokale skoler. Dette er viktig for rekrutteringen.

• Bedriftene er opptatt av å få tak i de flinke ungdommene.

• Fagbrevkandidater er en etterspurt mangelvare. Bedriftene har en målsetting om at alle i arbeid på anlegg skal ha fagbrev, av hensyn til myndighetskrav, sikkerhet og produksjon.

• Driftslederstillinger er viktige nøkkelstillinger og bedriftene ønsker folk med høyere utdanning til stillingene.

• De med høyere utdanning mangler ofte praksis, noe som er uheldig både for bedriften og studenten.

• Lærebøker foreldes fort, og det er derfor viktig med praksis under utdannelse – både i videregående skole og med hensyn til høyere utdanning.

• Personer med høyere utdannelse er ofte ikke interessert og bedriftene tror at dette skyldes at stillingene ikke har høy nok status.

• Kravet til hver enkelt ansatt øker, da verdiskapingen stiger (mer oppdrett, nye arter, mer foredling, fangst på nivå som i dag). Behovet for mer spesialisert kompetanse vokser.

• Spesialisering betyr ikke nødvendigvis formell kompetanse, men kombinert med at nesten all ungdom tar eller begynner på videregående utdanning i en eller annen form, vil fiskeri- og havbruksnæringen måtte rekruttere gjennom skolesystemet i framtiden.

• Utfordringen er knyttet til å utvikle et utdanningssystem med stor grad av relevans for næringen, noe som kun kan skje i tett samarbeid mellom næring og utdanning.

• Utviklingen i næringen går raskt og det er en utfordring for skoleverket å være oppdatert med hensyn til utstyr (inkl. lærebøker) og arbeidsmetodikk.

Kompetansebehov• Fordi aktivitetsnivå og kompetanse utvikles gjennom et gjensidig

avhengighetsforhold er det verken hensiktsmessig eller mulig å beregne eller forutsi et bestemt kompetansebehov framover.

- utdanningssektoren har to roller: levere kandidater for å sikre et høyt aktivitetsnivå og forsyne forskningssektoren med kandidater som kan utvikle nye kompetanseområder

 • Dette krever at bransjen er i god og kontinuerlig dialog med

utdanningsinstitusjonene og studenter på alle nivå, fra 10. klasse og oppover...kan hende tidligere.

• Spesielt viktig er det å være aktiv i studentenes valgsituasjoner, dvs overgangen fra undervisningstrinn til et annet. Lærere og rådgivere i ungdomsskolen er en viktig målgruppe.

Viktige kompetanseområder• Manglende kompetansetilgang og

rekrutteringsproblemer vil kunne være til hinder for fremtidig vekst.

• Markedskrav innen temaer som kvalitet, sporbarhet og miljø vil øke

• Stort behov for fagarbeidere• IT kunnskap viktig for å møte kravet til mer

automatiserte prosesser og en mer effektiv produksjon. Også viktig med kunnskap inne automatikk og elektronikk.

Takk for oppmerksomheten!