havnestyremØte 19.09...havnestyremØte 19.09.2019 1 bodohavn.no det innkalles med dette til...

HAVNESTYREMØTE 19.09.2019

1 bodohavn.no

Det innkalles med dette til havnestyremøte nr. 6/2019: Dato: Torsdag 19. september 2019 Tidspunkt: 15:00-16:00. Sted: Moss Havn sine lokaler. Saksliste:

Sak 28/2019 Godkjenning av innkalling til dette møte samt protokoll fra møte 17.06.2019 Sak 29/2019 Havnedirektørens orientering Eventuelt:

Sak 28/2019 Godkjenning av innkalling til dette møte samt protokoll fra møte 17.06.2019 Forslag til vedtak: Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak:

” Innkalling til dette møtet og protokoll fra havnestyremøtet 17.06.2019 godkjennes”. Vedlegg 1 – Protokoll havnestyremøte 17.06.2019


bodohavn.no

Sak 29/2019 Havnedirektørens orientering.

Hensikt Gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

Bakgrunn Havnedirektørens orientering sammen med Regnskapsrapporten utgjør den periodiske rapportering.

Saken Arkivet ordnet og katalogisert

Bodø kai. Fra arkivet etter Salten damp Helgesen (1900-1920)

Bodø Havn KF tok i 2018 kontakt med Arkiv i Nordland med initiativet til å ta vare på arkivet etter havnas virksomhet. Havnedirektør og arkivleder fra Bodø kommune, Kjersti Rongved, var enig om at arkivet etter Bodø Havn var viktig å ta vare på og gjøre tilgjengelig for publikum. Arkivet inneholder både statlige, private og kommunale deler. Det har i liten grad vært periodisert ved omorganisering eller nye forordninger. Nå er arkivet etter Bodø Havns virksomhet ferdig katalogisert og tilgjengelig på lesesal hos Arkiv i Nordland. Havnas arkiv er sammensatt og inneholder mange aktører. Arkivet består både av møteprotokoller, regnskap og tegninger - men de største arkivseriene er avgifts- og regnskapsprotokoller, samt kaiprotokoller. Disse protokollene inneholder informasjon om fartøyenes navn, størrelse, hjemsted og ulike avgifter. Arkivet var på ca. 30 hyllemeter (hm), men ble etter katalogisering redusert til ca. 19 hm. Følgende arkiv er katalogisert fra Bodø Havns samling: · Bodø Havn KF 16 hm · Bodø Havnefogd 0,71 hm · Bodø kommune. Byggekomite for kjølelager 0,05 hm · Bodø kommune. Kjølelagerkomite 0,07 hm · Bodø Havn. Sjøflyhavn 0,15 hm · Bodø kommune. Havneplanutvalg 0,01 hm · Salten interkommunale Oljevernkomite 0,7 hm

http://www.arkivinordland.no/handlers/bv.ashx/i76284184-9c64-48c7-89ba-9df4a7d1bc83/w800/k8ce0025a0218/ainas081420594.jpg


bodohavn.no

· Bodø Losoldermann 0,71 hm · Mosjøen/Vefsn Losoldermann 0,04 hm · Norsk selskap for de skipsbrudenes redning distrikt 3 0,03 hm · A/S Sjøfartsbygningen 0,06 hm

Vi er glad for at dette arkivet er tatt vare på for ettertiden da det viser aktivitet og samfunnsutvikling i Bodø over en lengre periode. Både Bodø Havn KF og Bodø Kommune har bidratt økonomisk til at dette har latt seg gjøre. Omdømmeundersøkelsen I begynnelsen av juni gjennomførte KS Bedrift Norske Havner norske havners omdømme, drift og viljen til støtte i lokalbefolkningen rundt havnene. 25 havner deltok i målingen, deriblant Bodø Havn. Datainnsamlingen er gjort med telefonintervjuer av 302 respondenter for Bodø Havn. Kun respondenter som selv mener de kjenner virksomheten «litt» eller «godt» får vurdere virksomheten. De som svarte «kjenner ikke», «kun har hørt navnet» eller «vet ikke» fikk ikke delta videre. 82 % av respondentene kjenner Bodø Havn godt (51 %) eller litt (31 %). Snittet for havnene er 62 %. Assosiasjoner de har til Bodø Havn er mest nøytrale og positivt, lite negativt. Totalscoren for Bodø Havn er på 78,1 mot 77,8 som er snitt for alle havnene. Det er betydelig høyere score blant kvinner (83,2) enn hos menn (74,5). Den er også høyest i de to eldste aldergruppene. Respondentene mener at vi er viktig for lokalt næringsliv, at vi har muligheter for fremtidig vekst og at vi bidrar til samfunnets utvikling. Imidlertid har de liten tro på at vi er nyskapende og heller ikke at vi er en viktig faktor for å senke klimagassutslipp innen transportsektoren. De har liten tro på at vi har god økonomi, bidrar til fellesskapet eller har god ledelse. Konklusjonen er at det er mye positivt, men at kommunikasjonsrommet er stort, dvs at de er nøytrale eller vet ikke om våre attributter. Bodø Havn har sterk støtte, men det er rom for å øke tilliten slik at de lar tvil komme oss til gode. Det er mange positive og nøytrale assosiasjoner til Bodø Havn. Hyppigste assosiasjoner er Hurtigruta, cruise, ny havn og båthavn.

http://www.arkivinordland.no/handlers/bv.ashx/ie5fcf302-09dc-49aa-b562-3690fb9b9d13/w800/k12ad61cece0c/bodo-havn-20190809_110758.jpg

http://www.arkivinordland.no/handlers/bv.ashx/ia866a77e-60f7-47f5-9747-1a79670c1ac7/w800/k43845aa02541/bodo-havn-foto-20190809_111557.jpg


bodohavn.no

Viktigste driver for alle havner samlet er «redelig i måten å drive på», der god ledelse, nabohensyn og miljøansvar er viktigste faktorene. Hele presentasjonen følger vedlagt.

Avslag på søknad om midler til vindmålere Etter revidert nasjonalbudsjett lyste Kystverket ut en ny ordning med tilskudd til investering i effektive og miljøvennlige havner. Bodø Havn søkte om midler for å etablere 5 vindmålere i innseilingen til og i Bodø havn, men fikk avslag da formålet ikke anses å være støtteberettiget. Cruiseanløp Cruisesesongen 2019 har vært historisk. For første gang i historien var det planlagt en sesong med over 30 cruiseanløp (34) og for første gang skulle vi ha et betydelig antall vintercruise (15). Dessverre ble hele 8 av 15 vintercruise kansellert pga vær, men med 26 anløp blir det allikevel satt ny rekord for antall anløp i en sesong. Siste anløp er 7. oktober. 13 august er en historisk dato for Bodø. Da hadde vi for første gang 3 cruiseskip inne til kai samtidig, og med Hurtigruten og Lofotfergene inne til samme tid var det et imponerende skue. Det tyske rederiet AIDA er største cruisekunde i Bodø (12 planlagte og 9 gjennomførte anløp). Ca 30 000 cruiseturister har besøkt Bodø i 2019. I styremøtet blir det vist en liten filmsnutt fra 13. august. Nord-Norgelinjen Havnene i Tromsø, Lødingen og Bodø har siden 2015 jobbet sammen for å legge til rette for etablering av godskorridor mellom Oslo og Tromsø som kombinerer jernbane (mellom Oslo og Bodø) og godsbåt (mellom Bodø og Tromsø). En markedskartlegging viser et stort potensial og at en effektiv korridor vil kunne flytte 25 000 vogntog årlig fra veien. En forutsetning vil være en effektiv korridor med redusert transporttid på toget og en annen forutsetning har vært en tilskuddsordning for rederiet i oppstartsfasen. I revidert nasjonalbudsjett ble den etablerte


bodohavn.no

tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø overraskende og uten forvarsel fjernet. Midlene som opprinnelig var satt av til formålet ble omdisponert til jernbane og vei. Flere aktører har engasjert seg i saken, og under Arendalsuka leverte Elnar Holmen fra BRUS (Bodøregionens utviklingsselskap AS) ut infoskriv utarbeidet av BRUS og havnene i fellesskap og tok opp temaet i sine møter. I forbindelse med statsminister Erna Solbergs besøk hos NHO i parken, skrev Erlend en kronikk i AN på vegne av Bodø Havn, Tromsø Havn, Lødingen Havn, Bodøregionens utviklingsselskap, Næringsforeningen i Tromsøregionen og Bodø Næringsforum.

Det ble stor glede da statsministeren i sin tale til NHO Nordland 16. august kunne fortelle at «Vi har hørt på dere i denne saken» og lovet å gjeninnføre tilskuddsordningen for godsoverføring fra vei til sjø.

Imidlertid ble gleden kortvarig. Cargonet kunne fortelle at de ikke har fått tilsagn om kortere fremføringstid til Bodø, men de har fått 2 nye avganger til Fauske. Dette kan være en konsekvens av bortfallet av tilskuddsordningen. I forbindelse med ny søknad om tilskudd fra Kystverket vil Cargonet samarbeide med rederiet om søknaden. Samtidig vil Bane Nor i brev bekrefte at de vil prioritere arbeidet med å fremme gods på Nordlandsbanen, men at dette er et langsiktig arbeid. Brevet vil bli lagt ved søknaden. Win Marin Vi har tre havnesystem i Bodø Havn:

• Port Win; anløp av næringsfartøy • Go Marina; anløp til gjestebryggene (inkl. strømslag)


bodohavn.no

• Win Marin; faste plasser i RHM og småbåthavna.

Win Marin har nå sagt opp avtalen med Bodø Havn da markedet er begrenset og de har liten mulighet til å videreutvikle systemet. Go Marina planlegger å utvikle en slik modul i sitt system, men dette vil trolig ikke være på plass før om minst et år. Port Win kan kanskje dekke dette, så vi undersøker mulighet og pris. Innkjøp av lasteutstyr til flyplassen Bodø kommune har fått 2,7 millioner kroner tilskudd fra DA til innkjøp av lasteutstyr og flytrapp for store fly til bruk på Bodø lufthavn. Bodø Havn er av Bodø kommune bedt om å foreta selve innkjøpet og vil dermed stå som eier av utstyret. Dette innebærer at også tilskuddet blir utbetalt til Bodø Havn. Avinor er også med i dette samarbeidet og vil stille egnet oppbevaringssted for utstyret. Utstyret skal stilles til rådighet for aktører som opererer som handlingaktører ved flyplassen, p.t. er dette Widerøe Ground Handling og Aviator.

Forhold knyttet til bruk og ansvar av utstyret skal reguleres i en drifts- og leieavtale som er under utarbeidelse hos kommuneadvokaten. Leieperioden går fra avtalen blir signert og løper i utgangspunktet så lenge tilskuddsperioden fra DA gjelder, dvs. til 15. oktober 2022. Etter avtaleperiodens utløp er Bodø Havn fri til å gjøre hva man vil med utstyret, f.eks selge det. Lasteren ble levert med båt til Bodø havn den 15 august og står nå på flyplassen.

El Mar SINTEF Energi, Fornybarklyngen og Trondheim Havn har invitert oss til å delta i et forskningsprosjekt der målet er å bidra til at elektrifiseringen av skipsfarten skjer på en god og helhetlig måte, og der behovene til ulike aktører i havnene blir ivaretatt. Dette skal gjøres ved å belyse dagens utfordringer og muligheter, og finne løsninger som gjør det økonomisk bærekraftig å bygge ut, drifte og benytte landstrøms- og ladestrømsanlegg. Jeg anser dette for å være et nyttig prosjekt for Bodø Havn med tanke på vår forestående etablering av landstrøm.


bodohavn.no

Prosjektet har et budsjett på 8 - 12 mill kr over 3 år (avhengig av hvilke problemstillinger en ønsker å fokusere på og hvilke case en tar for seg). En finansiering fra Forskningsrådet kan bidra med maksimalt 50 % (IPN-prosjekt). Bodø Havn har sagt seg villig til å yte tilskudd i form av egeninnsats for kr 100.000 per år i 3 år samt at vår etablering av landstrøm kan benyttes som case-studie. Jeg har også diskutert med Bodø Energi at de kobler seg på prosjektet. Skattesak hos Karmsund Havn IKS Normalt er IKS skattesubjekt. Imidlertid kan aktivitet der overskuddet går tilbake til allmennyttige formål og når det ikke gis ut i utbytte, være fritatt skatt. Dette har vært tilfelle for IKS havner. Noen havner har betalt skatt på aktivitet som ikke anses som havnedrift som utleie av kontorlokaler utenfor ISPS-området, andre IKS har vært fullstendig fritatt fordi slik utleieaktivitet ikke har vært hovedaktiviteten. Det har altså vært ulik praksis i landet. Karmsund havn IKS fikk for skatteåret 2014 full skattelegging på all aktivitet enten det var havnedrift eller utleievirksomhet. Dette klaget de inn til skatteklagenemda, som har brukt nesten 5 år på å behandle saken. De har nå fått avslag, og kun fått godkjent at kaivederlaget er skattefritt. I slike saker er det vanlig å kreve skatt 5 år tilbake i tid. Karmsund Havn IKS får heler ikke benytte seg av opparbeidet skattemessig underskudd fra tidligere års saldoavskrivninger i beregning av restskattekravet. Dersom denne avgjørelsen ikke bestrides i en rettssak, vil avgjørelsen til skatteklagenemda danne praksis for alle havner som er IKS. Deretter vil havner organisert som KF komme etter fordi det skal være et likhetsprinsipp. Norske Havner har vedtatt å støtte Karmsund havn IKS i en rettssak, for å oppnå lik praksis for alle havnene i landet og om mulig få mer klarhet i hva som anses å være havnedrift og hvordan denne skal skattlegges. Prosjekter Landstrøm Planlagt utlyst i Doffin sept/okt. Noe bak tidsplan på grunn av forsinket tilbakemelding fra Nordlandsnett angående anleggsbidrag og avklaringer på effektuttak (en del av utlysning). Vestbrekken Anbudsåpning 3.september med tilbydere innkalt til forhandlinger 20. sept. Molo Givær. Dokumentasjon og kravspesifikasjon planlagt ferdigstilt uke 38/39 for oversendelse til byggesak. Utlyning i Doffin og valg av entreprenør for planlagt oppstart vår 2020. Kai Givær Valgt entreprenør og siste befaring 9. sept. Planlagt oppstart i løpet av 14. dager (værforbehold) med sikringsarbeider før vinteren. Ferdigstilles vår/tidlig sommer 2020. Dykdalb Bliksvær Valgt entreprenør. Venter på IG fra byggesak denne eller neste uke. Entreprenør starter så snart IG er på plass.


bodohavn.no

Utdyping Bodø Havn Prosjektet kjøres av kystverket. Valgt entreprenør (Consto) med planlagt oppstartsmøte i oktober. Distriktshavner Bystyresak 19/28 var det en interpellasjon om kaia på Kvig som resulterte i en bestilling om egen sak om distriktskaiene til oktobermøte i bystyret.

Forslag til vedtak: ”Styret tar redegjørelsen til orientering.” Kjersti Stormo Havnedirektør

PROTOKOLL HAVNESTYREMØTE 17.06.2019

1 bodohavn.no

Etter forutgående innkalling og utsendelse av sakskart med saksframlegg ble det avholdt havnestyremøte 17.06.2019 fra kl. 09.00 –11:00 i Bodø Havns lokaler.

TILSTEDE: Inger-Hilde Tobiassen, styrets leder Cato Henriksen Erlend A. Willumsen Marit Sivertsen Jon Tørset Anna Welle, assisterende rådmann Kjersti Stormo, havnedirektør Truls Mortensen, eiendomssjef Morten Nydal, driftssjef Jon-Arne Nymo, økonomi- og administrasjonssjef, referent

FORFALL: Arild Nohr, hvor vara Jon Tørset var innkalt og møtte. Arve Knutsen, hvor vara var innkalt men kunne ikke møte.

Inge-Henning Andersen, hvor var innkalt med kunne ikke møte. Av havnestyrets 7 faste representanter var 4 til stede. Totalt var det 5 representanter med stemmerett. Møtet ble ledet av havnestyrets leder Inger-Hilde Tobiassen. Saksliste:

Sak 21/2019 Godkjenning av innkalling til dette møte samt protokoll fra møte 23.05.2019 Vedtak: Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak:

” Innkalling til dette møtet og protokoll fra havnestyremøtet 23.05.2019 godkjennes”. Sak 22/2019 Begrepsavklaringer investering / regnskap Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak:

«Styret tar saken til orientering.»


2 bodohavn.no

Sak 23/2019 Status KPI - måltall Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak:

«Styret tar saken til orientering.» Sak 24/2019 Styrets dash-bord Landax Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak:

«Styret tar saken til orientering.» Sak 25/2019 Anløpsavgiftsregnskap 2018 Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak:

”Bodø havnestyre godkjenner anløpsavgiftsregnskapet for 2018. Anløpsavgiftsfondet reduseres med kr 205 834 til nytt fond med underskudd på kr 364 747.”

Sak 26/2019 Profil og konsept Bodø havnestyre ønsker igangsatt er arbeide med etablering av ny logo og profilkonsept. Arbeidet med profilutvikling, profilhåndbok og kommunikasjonsstrategi starter opp høsten 2019. Det lages en plan for webutvikling og omprofilering som innarbeides i fremtidige budsjett. Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak:

1. «Profilutvikling på kr 165.000 gjennomføres med økte kostnader i 2019. 2. Profilhåndbok og kommunikasjonsstrategi gjennomføres via omdisponeringer

innenfor vedtatt budsjett» Sak 27/2019 Havnedirektørens orientering Havnedirektøren orienterte i tillegg om følgende saker Bystyremøtet, 3 saker. Hendelsen i havna torsdag. Medieoppslag fredag Havnestyret gjorde følgende enstemmige vedtak:

”Bodø havnestyre tar redegjørelsen til orientering.”


3 bodohavn.no

Bodø, den 17.06.2019 ______________ _________________ _____________ _______________ Inger-Hilde Tobiassen Inge Henning Andersen Sett: Arild Nohr Cato Henriksen Styrets leder Sett: Styrets nestleder ______________ _________________ ______________ ________________ Sett: Arve Knutsen Marit Sivertsen Erlend A. Willumsen Kjersti Stormo Havnedirektør

Bodø Havn – RepTrak omdømmerapport 2019Miriam Edvardsen og Ole Christian Apeland

27. juni 2019

Apeland AS

Innhold

Hva undersøkelsen gir svar på

1. Innhold

2. Om undersøkelsen og RepTrak-metoden

3. Kjennskap

4. Assosiasjoner

5. RepTrak Pulse omdømmescore - emosjonell vurdering

6. Rasjonell vurdering – standard og tilpassede attributter

7. Vilje til å støtte

8. Hva bør gjøres for å forbedre omdømmet – råd fra respondentene

9. Driveranalyse – hvilke attributter påvirker omdømmet mest. Basert på tall for alle havner i undersøkelsen.

10. Oppsummering av funn i undersøkelsen

Om RepTrak®-metoden

Detaljer om undersøkelsen• KS Bedrift Norske Havner ønsker med RepTrak®-metoden å måle medlemshavnenes omdømme, drift og viljen til

støtte i lokalbefolkningen rundt havnene. Av de 60 medlemmene, deltar 25 havner i målingen. • Resultatene for tre havner slås sammen til én, da Berlevåg, Båtsfjord og Vardø skal slås sammen til ett selskap.

• Norske Havner har levert en oversikt med postnummer for de områdene som ligger tett på havnene som har blitt målt, på denne måten har vi i større grad sikret å nå lokalbefolkningen rundt havnene og dermed få respondenter med høyere kjennskap.

• Havner med 0-9 ansatte er målt med 100 respondenter brutto, havner med 10 ansatte eller flere er målt med 300 respondenter brutto. Kjennskapsfilteret i RepTrak avgjør antallet som får lov til å svare videre i undersøkelsen. • Der kjennskapen har vært lav, har vi etter avtale med Norske Havner utført noen flere intervjuer for å øke netto antall

respondenter for den respektive havnen. Dette gjelder Trondheim, Stavanger og Helgeland.

• Kjennskapsfilteret i RepTrak® betyr at kun respondenter som selv mener de kjenner virksomheten «litt» eller «godt» får vurdere virksomheten.

• Datainnsamlingen er gjort med telefonintervjuer utført av Norstat i perioden 3. april–01. juni 2019. • Totalt ble 5986 personer oppringt, 3598 av disse kvalifiserte etter kjennskapsfilteret. De som svarte «kjenner ikke», «kun har hørt

navnet» eller «vet ikke» fikk ikke delta videre.

• Reputation Institute utførte analyse og beregning av score i perioden 4.– 10. juni.

• Apeland har utarbeidet rapporter og gjort videre analyser av resultatene i perioden 11. – 28. juni.

Signifikans, sammenlikning og antall respondenterSignifikante forskjellerI enhver studie basert på en stikkprøve er det forbundet statistisk usikkerhet med målingene.

Tabellene nedenfor viser forskjellen mellom to scorer som er nødvendig for at scorene betegnes som signifikant forskjellige i denne undersøkelsen.

Resultatene i undersøkelsen er ikke 100 % sammenliknbare med årlig RepTrak Norge, da utvalget respondenter i denne undersøkelsen er begrenset til områder tett rundt de ulike havnene og ikke et helt jevnt snitt av Norges befolkning. Utvalget ble gjort slik for å sikre høy nok kjennskap til de ulike havnene.

Normativ skalaVed å benytte en omfattende database med resultater fra tusenvis av undersøkelser fra hele verden siden 1998, har Reputation Institute utviklet en normativ skala som indikerer hvorvidt en score er høy eller lav sett i relasjon til sammenlignbare tidligere studier.

I denne rapporten blir lavt og utilstrekkelig antall respondenter definert som følgende:

*Lavt antall respondenter (<51) – scorene er veiledende**Utilstrekkelig antall respondenter (<13)

Emosjonell

Rasjonell Attributtene og dimensjonene gir en

rasjonell forklaring på følelsene

Havner målt i undersøkelsen

• Arendal Havn (n=197)

• Aurland Havn (n=54)

• Bergen (og Omland) Havn (n=193)

• Berlevåg/Båtsfjord/Vardø (n=188)

• Bodø Havn (n=235)

• Borg Havn IKS (n=97)

• Drammen Havn (n=176)

• Grenland Havn IKS (n=121)

• Helgeland Havn IKS (n=66)

• Horten Havn (n=232)

• Kristiansand Havn (n=232)

• Kristiansund og Nordmøre Havn IKS (n=179)

• Larvik Havn (n=215)

• Lyngdal Havn (n=70)

• Mo i Rana Havn (n=223)

• Moss Havn (n=194)

• Nordfjord Havn IKS (n=57)

• Oslo Havn (n=157)

• Sandefjord Havn (n=78)

• Stavangerregionen Havn IKS (n=114)

• Tromsø Havn (n=195)

• Trondheim Havn IKS (n=112)

• Ålesund Havn (n=213)

Kjennskap

82 prosent kjenner Bodø Havn litt eller godt

51% 31% 10% 8% 0%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Kjennskap Bodø Havn

Kjennskap - Bodø Havn

Kjenner godt Kjenner litt Kun hørt navnet Kjenner ikke Vet ikke

Bodø Havn har høyere kjennskap enn snittet av alle havnene

32%

51%

30%

31%

17%

10%

20%

8%

1%

0%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Kjennskap Norske Havner (alle målte)

Kjennskap Bodø Havn

Kjennskap Bodø Havn, mot alle målte

Kjenner godt Kjenner litt Kun hørt navnet Kjenner ikke Vet ikke

Assosiasjoner

Mest nøytralt og positivt – lite negativt

10

21

4

10

11

13

15

16

21

28

33

52

68

0 10 20 30 40 50 60 70 80

Vet ikke / ikke noe spesielt

Annet

Negativt inntrykk

Ferge / terminal / hurtigbåt

Varetransport / lasting / skipstrafikk / gods

Sjø / vær

Fiskeri / fiskebåt / sjømat

Endringer / byggeprosjekt / ny havn / flytting / utbygging

Positivt inntrykk / flott område / bra / fint / moderne

Havn / promenade / båthavn / kai

Bodø / moloen / ny havn

Båt / båter / skip

Cruise / cruiseskip / Hurtigruten / turister

Assosiasjoner Bodø Havn - kodet (antall, av totalt 302)

Assosiasjoner til Bodø Havn

Hurtigruta, turisme, moloen og byggeskandale.

Spennende, viktig for byen.

Hurtigruta, hurtigbåt, fiskeflåte, godsbåter, godstransport og fritidsbåter.

Flott sted, jeg bor like ved havna.

Lokalbåter som var før i verden og nå er det masse fiskebåter. Kjøpe reker.

Flott havn med besøk av cruiseskip og Hurtigruta.

Hurtigruta, vann, sjø, last, transport, båter, Stormen.

Hurtigruta, havnepromenaden.

RepTrak® Pulse score

RepTrak Pulse – kategorier for omdømmescore

0-39 40-59 60-69 70-79 80+

Dårlig Svakt Godt FremragendeMiddels

TOTAL: Totalscore for alle målte Havner

0-39 40-59 60-69 70-79 80+


77,8

n = 3598

Omdømmescore Bodø Havn – et godt omdømme

0-39 40-59 60-69 70-79 80+


78,1

n = 235

Betydelig sterkere score blant kvinner

0-39 40-59 60-69 70-79 80+


Mann Kvinne

n = 137 n = 98

74,5 83,2

Sterkest score i de to eldste aldersgruppene

0-39 40-59 60-69 70-79 80+


n = 61n = 31*(kun veiledende)

n = 76 n = 67

18 – 29 år 30 – 44 år 45 – 59 år Over 60 år

74,8* 72,4 77,7 85,4

RepTrak Pulse score rangering – alle målte havner og totalscore

89,5

78,1 77,8

61,4

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Høyeste score Bodø Havn Norske Havner - Totalscore Laveste score

Pulsescore - Bodø Havn, totalscore og høyest & lavest score

Rasjonell vurdering – standard og tilpassede attributter

Sterkest score på «viktig for lokalt næringsliv»

64,9

67,9

67,9

68,0

72,3

72,7

72,8

73,0

75,6

76,2

81,5

89,9

91,7

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

Bodø Havn er en nyskapende virksomhet

Bodø Havn er en viktig faktor for å senke klimagassutslipp innen transport

Bodø Havn har god økonomi og gir gode inntekter til fellesskapet

Bodø Havn er en virksomhet med god ledelse

Bodø Havn opptrer ansvarlig for å beskytte miljøet

Bodø Havn tar hensyn til sine naboer

Bodø Havn er et viktig bidrag til mer miljøvennlig transport

Bodø Havn er et attraktivt sted å jobbe – de behandler sine ansatte godt

Bodø Havn tilbyr tjenester av høy kvalitet

Bodø Havn er redelig i måten de driver sin virksomhet på

Bodø Havn bidrar positivt til samfunnets utvikling

Bodø Havn har store muligheter for fremtidig vekst

Bodø Havn er viktig for det lokale næringslivet

Attributtscore - alle Norske Havner

Mye positivt, men kommunikasjonsrom (nøytrale + vet ikke)

6%

4%

6%

11%

10%

3%

6%

3%

4%

7%

3%

2%

2%

41%

31%

41%

51%

47%

49%

40%

49%

41%

46%

40%

29%

21%

17%

23%

23%

24%

25%

28%

29%

34%

35%

37%

51%

66%

75%

35%

43%

30%

14%

18%

20%

24%

14%

19%

9%

7%

3%

2%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Bodø Havn har god økonomi og gir gode inntekter til fellesskapet

Bodø Havn er et attraktivt sted å jobbe – de behandler sine ansatte godt

Bodø Havn er en virksomhet med god ledelse

Bodø Havn er en nyskapende virksomhet

Bodø Havn er en viktig faktor for å senke klimagassutslipp innen transport

Bodø Havn opptrer ansvarlig for å beskytte miljøet

Bodø Havn tar hensyn til sine naboer

Bodø Havn tilbyr tjenester av høy kvalitet

Bodø Havn er redelig i måten de driver sin virksomhet på

Bodø Havn er et viktig bidrag til mer miljøvennlig transport

Bodø Havn bidrar positivt til samfunnets utvikling

Bodø Havn har store muligheter for fremtidig vekst

Bodø Havn er viktig for det lokale næringslivet

Bodø Havn- svarfordeling attributter (sortert etter positiv)

Negativ (1-2) Nøytral (3-5) Positiv (6-7) Vet ikke

Vilje til å støtte

Sterk støtte

83,2

41,0

65,2

89,6 88,3 87,3

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

Si noe positivt om Jobbe for La tvilen komme til gode Beholde området de har i dag Bør gis muligheter til øktaktivitet

Ville stemt for å flyttegodstrafikk på vei over til

sjøtransport, via min lokalehavn

Bodø Havn - vilje til å støtte

Mye positivt, men muligheter for å øke tilliten?

48%

11%

4%

3%

6%

6%

29%

49%

34%

28%

24%

21%

17%

23%

57%

64%

65%

70%

7%

18%

4%

5%

5%

4%

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %

Jobbe for

La tvilen komme til gode

Si noe positivt om

Bør gis muligheter til økt aktivitet

Ville stemt for å flytte godstrafikk over til sjøtransport, via Bodø havn

Bør få beholde området de har i dag

Støtte - svarfordeling (sortert etter positiv)

Negativ (1-2) Nøytral (3-5) Positiv (6-7) Vet ikke

Råd for å bedre omdømmet

Respondentenes råd for å bedre omdømmet

Ha enda mer fokus på landstrøm, kvalitet i tjenestene og fokus på reduksjon av utslipp.

Strengere miljøkrav, sette opp avgiften.

Bedre tilgang til båtplasser, åpne for småbåter og bli venner med Hurtigruta. Har strid med

Hurtigruta om kostnader, og dette gir konsekvenser for lokalbefolkningen.

Være mer åpne, og informere om hva driver med. Forslag: De kan ha en åpen dag.

Containerne som kommer med jernbanen er litt skjemmende. De er dumt plassert. Det er

vel meningen at de skal bygges inn.

Fortsette med innlegg i media og sosiale medier, opplyse om virksomheten

og endringer.

Ikke bygg for tett igjen mot byen, altså ikke stenge havna inne.

Driveranalyse – regnet ut fra tall for alle havner

Redelighet viktigst, faktor for å senke utslipp minst viktig

Kvadrantanalyse: Et strategisk verktøy

Høy prioritet for forbedring

(Svak score, høy betydning)

Bevar prestasjonen (Sterk score, høy betydning)

Svak score, menmindre betydning

Sterk score, men mindre betydning

Score HøyLav

Lav

Driv

erve

ktH

øy

Styrke ledelse, nabohensyn og miljøansvar

n = 3.598

Attri

buttv

ekt

Nors

ke H

avne

r

Norske HavnerAttributtscore

Redelig i måten å drive på

Bidrar positivt til samfunnets utvikling

Tilbyr tjenester av høy kvalitet

Virksomhet med god ledelse

Tar hensyn til sine naboer Viktig for det lokale næringslivet

Opptrer ansvarlig for å beskytte miljøet

Attraktivt sted å jobbe

Nyskapende virksomhet Har god økonomi og gir gode inntekter til fellesskapet

Store muligheter for fremtidig vekst

Viktig bidrag til mer miljøvennlig transport

Viktig faktor for å senke klimagassutslipp innen transport4

5

6

7

8

9

10

11

12

64 69 74 79 84 89

Hovedfunn og oppsummering

Hovedfunn i undersøkelsen• 82 prosent kjenner Bodø Havn litt eller godt.

• Dette er høyere enn samlet kjennskap for alle havner på 62 prosent.

• Det er mange positive og nøytrale assosiasjoner til Bodø Havn. • Hyppigste assosiasjoner er Hurtigruta, cruise, ny havn og båthavn.

• Bodø Havn har en RepTrak omdømmescore på 78,1 poeng.• Dette er et godt omdømme.• Høyeste score i undersøkelsen er 89,5 poeng (Fremragende) og laveste score er 61,4 poeng (Middels godt).

• Gode attributtscore, «Viktig for det lokale næringslivet» sterkest med 91,7 poeng. • Nyskapende får lavest score, dette gjelder også samlet for alle havner.

• Sterk støtte på mange områder, Bodø Havn har gode ambassadører.• Råd for å bedre omdømmet går på økt miljøfokus, mer informasjon og å ordne opp i strid med

Hurtigruta. • Viktigste driver for alle havner samlet er «redelig i måten å drive på».

• Kvadrantanalysen viser behov for å styrke ledelse, nabohensyn og miljøansvar.

ELMAR - ELEKTRIFISERING AV MARITIM TRANSPORT & FREMTIDENS HAVNERInnovasjonsprosjekt i næringslivet (IPN)

Trondheim Havn, Fornybarklyngen, SINTEF Energi

Agenda

• Presentasjonsrunde

• Gjennomgang av prosjektinnhold

• Budsjett og finansiering

• Immaterielle rettigheter (IPR)

• Diskusjon

• Veien videre

2

Mål for møtet:- informere om utviklingen av ElMar- få innspill på hvordan ElMar kan

utformes for å gi mest mulig verdi

Prosjektidé

• Gjøre det attraktivt å bygge ut, drifte og benytte landstrøms-og ladestrømsanlegg

• Bryte ned andre barrierer for landstrøms- og ladestrømsanlegg

3

Alle ideer og resultater som er beskrevet i denne presentasjonen er SINTEFs eiendom og kan ikke benyttes uten nærmere skriftlig avtale.

Prosjektmål

Hovedmål:

Prosjektets mål er å bidra til at elektrifiseringen av skipsfarten skjer på en god og helhetlig måte, der behovene til ulike aktører i havnene blir ivaretatt.

Delmål:

• Optimalisere landstrøms- og ladestrømsanlegg gjennom flerbruk av kapasitet, lokale energilager og lokal energiproduksjon

• Undersøke hvordan flerbrukshavn/kai påvirker komponenter

• Utvikle økonomisk bærekraftige forretningsmodeller

• Utføre case-studier av aktuelle anlegg4


Bakgrunn

• Forventning om akselerert elektrifisering av maritim transport

• Høye effektbehov i korte perioder skaper utfordringer

• Behov for kunnskap om hvordan nye laster påvirker nettet og komponenter

• Integrerte energisystemer og nye forretningsmodeller nødvendig for å gjøre landstrøms- og ladestrømsanleggattraktivt for alle parter

5


6


Prosjektinnhold

7

Arbeidspakke 1:Integrerte energisystemer

"Hardware-siden av fleksibilitet"

Arbeidspakke 2:Påkjenninger på komponenter

"Elektroteknisk side av fleksibilitet"

Arbeidspakke 3:Nye forretningsmodeller

"Software-siden av fleksibilitet"

Arbeidspakke 4: Case-studier

Arbeidspakke 5: Prosjektledelse og resultatformidling


Integrerte energisystemer – H1

• Mål: Optimalisere landstrøms- og ladestrømsanlegg gjennom flerbruk av kapasitet, lokale energilager og lokal energiproduksjon

• Leveranse: Verktøy for planlegging av integrerte landstrøms- og ladestrømsanlegg

8

Landstrøm & ladestrøm

•Typiske lastprofiler for•Elektriske ferger•Offshoreskip•Kystruteskip•Cruiseskip

Flerbruk av kapasitet

•Hydrogenproduksjon•Fjernvarmeproduksjon•Lading av

landtransport•Strøm til bygninger

Lokale energilager

•Batteri•Hydrogenlager•Termiske lager

Lokal energiproduksjon

•Sol•Vind•Vann


Påkjenninger på komponenter – H2

• Mål: Undersøke hvordan flerbrukshavn/kai påvirker komponenter

• Leveranse: Metodikk for dimensjonering av komponenter i flerbrukshavn/kai

9

Spenningskvalitet

• Virkningen av støy på komponentene

• Definere akseptable støygrenser

Termiske påkjenninger

• Virkningen av økt brukstid og overbelastning på komponentene

Korrosjon

• Katodisk beskyttelse av skip og kai


Nye forretningsmodeller – H3

• Mål: utvikle økonomisk bærekraftige forretningsmodeller

10


Eierskap og aktører

• Leveranse: rapport om ansvarsfordeling, avtaler og grensesnitt i fremtidens havner/kaier

Kostnadsvurderinger

• Leveranse: verktøy for prissammenligning av strøm fra land og egenprodusert strøm

Reguleringer/krav

• Leveranse: anbefalinger til myndigheter og andre aktører

Mulige case-studier – H4 (1/2)• Oslo

• Mulige partnere: Oslo Havn, Hafslund E-CO, Hafslund Nett, Oslo kommune

• Tema: eksisterende høyspent landstrømsanlegg for utenriksfergene (både NG3- og IEC-plugg), nytt 60 Hz landstrømsanlegg til tørrbulkskip (2 MW), evt. videreføring av konseptutredning (innovativ elektrifisering, bruk av egenprodusert energi, lokal distribusjon og -lagring).

• Grenland• Mulige partnere: Skagerak Nett, Skagerak Energi Forretningsutvikling, Grenland Havn, Vestfold

fylkeskommune

• Tema: landstrøm til lasteskip (400-690 V, 50/60 Hz), evt. fremtidig lading av Yara Birkeland

• Molde• Mulige partnere: Istad Nett, Istad Kraft, Molde og Romsdal Havn, Møre og Romsdal fylkeskommune, Boreal

• Tema: lading av to helelektriske ferger og to hybridferger på strekningen Molde-Vestnes fra 2021 (Fjord1 trafikkerer strekningen i dag). Avganger hvert 20.-30. minutt.

11


Mulige case-studier – H4 (2/2)

• Smøla/Edøy fergekai• Mulige partnere: NEAS

• Tema: integrert energisystem med vindpark, hydrogenproduksjon til hurtigbåt (2,5/5 MW), fergelading (2 MW), elbilladestasjon og svakt nett

• Honningsvåg• Mulige partnere: Repvåg kraftlag, Nordkappregionen Havn, Hurtigruten/Havila

• Tema: landstrøm til Kystruten

• Hordaland• Mulige partnere: Boreal, Hordaland Fylkeskommune

• Tema: lading av plug-in hybride ferger på sambandene Kvanndal-Utne, Utne-Kinsarvik og Skånevik-Matre-Utåker fra 1. januar 202012


Prosjektledelse og resultatformidling – H5

• Koordinering og oppfølging av de andre arbeidspakkene

• Intern og ekstern formidling av resultater• Rapportering til Forskningsrådet

• Oppdatering av nettside, populærvitenskapelig publisering

• Vitenskapelig publisering (journal og konferanse)

13


Nytteverdier

Overordnet nytteverdi: Reduserte utslipp fra maritim transport

Andre nytteverdier:• Kunnskap om hvordan ulike aktører kan samarbeide for å sikre en god overgang til

elektrisk skipsfart

• Verktøy for planlegging av integrerte landstrøms- og ladestrømsanlegg

• Metodikk for dimensjonering av komponenter i flerbrukshavn/kai

• Verktøy for prissammenligning av strøm fra land og egenprodusert strøm

• Anbefalinger til myndigheter og andre aktører

• Veiledninger og eksemplifisering som vil fremgå av case-studiene

14


Budsjettforslag

15

• Foreslått årlig budsjett: 5 MNOK (totalt budsjett 15 MNOK)

H1

Brukerpartnere(in-kind)

SINTEFH2

H3

H4

H5


Forslag til fordeling av finansiering

16

Brukerpartnere

Forskningsrådet

• 400 kNOK per partner per år• Kontantbidrag 200 kNOK + egeninnsats 200 kNOK

• Kan variere fra partner til partner

• Deltakelse i case krever mer finansiering


Mulige partnere

• Havner: Trondheim, Oslo, Grenland, Tromsø, Mo i Rana, Bodø

• Nettselskap: Istad Nett, NEAS, Skagerak Nett, Repvåg kraftlag, Hafslund Nett

• Kraftselskap/tredjepart: Istad Kraft, Statkraft, Hafslund E-CO, Skagerak Energi Forretningsutvikling, Plug

• Utstyrsleverandører: ElPro, BlueDay Technology, Milieuport, NorSea Group

• Fergeselskap, rederier: Boreal, Hurtigruten

• Myndigheter: Oslo kommune, Hordaland fylkeskommune

• Andre: Fornybarklyngen, REN, Equinor

17


Immaterielle rettigheter (IPR)

• Forskningsrådets mal for konsortieavtale brukes som forhandlingsutgangspunkt

• Konsortiedeltakerne velger selv hva de bringer inn i prosjektet (prosjektbakgrunn) og beholder eiendomsretten til dette

• Hver konsortiedeltaker får eiendomsrett til prosjektresultat som er frembrakt av vedkommende deltaker, dennes ansatte eller leverandører

• Når flere har frembrakt et resultat i fellesskap, skal eierskapet til prosjektresultatet tilfalle den parten som er innehaver av immaterielle rettigheter som utnyttelsen av prosjektresultatene er avhengig av

18


Diskusjon

• Prosjektinnhold

• Fordeling av finansiering

• Andre spørsmål?

19

Veien videre

• Frist for forslag til case-studier 29. august

• Utkast til prosjektinnholdsdelen av søknaden 4. september

• Frist for LoI og partneropplysningsskjema 11. september

• Fullstendig søknadsutkast 18. september

• Søknadsfrist 25. september

20

Teknologi for et bedre samfunn

havnestyremØte 19.09...havnestyremØte 19.09.2019 1 bodohavn.no det innkalles med dette til...

Documents