hb-v720 - trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner 2: sjekkpunkter ved bildebefaring og befaring...

V E I L E D N I N G Håndbok V720

Vegdirektoratet2019

Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner

Håndbøker i Statens vegvesen

Dette er en håndbok i Statens vegvesens håndbokserie. Vegdirektoratet har ansvaret for utarbeidelse og ajourføring av hånd-bøkene.

Denne håndboka finnes kun digitalt (PDF)på Statens vegvesens nettsider, www.vegvesen.no.

Statens vegvesens håndbøker utgis på to nivåer:

Nivå 1: ○ Oransje eller ○ grønn fargekode på omslaget – omfatter normal (oransje farge) og retningslinje (grønn farge) godkjent av overordnet myndighet eller av Vegdirektoratet etter fullmakt.

Nivå 2: ○ Blå fargekode på omslaget – om-fatter veiledning godkjent av den avdeling som har fått fullmakt til dette i Vegdirektoratet.

Trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjonerV720 i Statens vegvesens håndbokserie

Forsidefoto: Svein Sæterbø

ISBN: 978-82-7207-742-5

3

T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R

ForordDenne veilederen beskriver den generelle framgangsmåten for trafikksikkerhetsrevisjoner og trafikksikkerhetsinspeksjoner. I tillegg, omtales temainspeksjoner for sykkelruter og for arbeid på og ved veg.

Veilederen er primært rettet mot de som vil være direkte involvert revisjons- og inspeksjonsprosesser. Sjekklistene kan også kunne benyttes ved egenkontroll hos de som planlegger og utfører veganlegg, utarbeider arbeidsvarslingsplan og gjennomfører arbeidsvarsling.

Håndboka tar utgangspunkt i føringer gitt i vegsikkerhetsforskriften og tilhørende retningslinjer. Retningslinjene angir kun minimumskrav, mens denne veilederen inneholder mer omfattende beskrivelser. Det vil derfor ikke alltid være samsvar mellom disse dokumentene.

Veilederen er utarbeidet av Transportavdelingen i Vegdirektoratet.

4

T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R

Innhold Forord 3

Innhold 4

1 Innledning 5 1.1 Om Trafikksikkerhetsrevisoner og -inspeksjoner 5 1.2 Nullvisjonen 6 1.3 Plassering i sikkerhetssystemet 6 1.4 Initiering av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner 6 1.5 Kvalifikasjoner og opplæring 7

2 Prosess og ansvar 9 2.2 Prosjektleders ansvar ved bestilling av TS-revisjon/-inspeksjon 12 2.3 Prosjektleders ansvar ved rapportering 12 2.4 Prosjektleders ansvar for oppfølging og tiltak 13

3 Trafikksikkerhetsrevisjoner 15 3.1 Bestilling av TS-revisjon 15 3.2 Forarbeid for TS-revisjon 16 3.3 Utføre TS-revisjon av planer 16 3.4 Rapportering og oppfølging av TS-revisjon 19

4 Trafikksikkerhetsinspeksjoner 21 4.1 Bestilling av TS-inspeksjon 21 4.2 Forarbeid for TS-inspeksjon 22 4.3 Utføre TS-inspeksjon av eksisterende veg 23 4.4 Rapportering og oppfølging av TS-inspeksjon 26

5 Temainspeksjoner 29 5.1 Inspeksjon av sykkelruter 29 5.2 Trafikksikkerhetsinspeksjon av arbeid på og ved veg 32 Vedlegg 1: Begrep og ordforklaringer 39 2: Sjekkpunkter ved bildebefaring og befaring 40 3: Avtaleskjema 41 4: Sjekklister for planrevisjon 42 6: Sjekkliste for motorsyklisters sikkerhet (TS-revisjon / TS-inspeksjon) 56 7: Sjekklister for sykkelanlegg (TS-revisjon / TS-inspeksjon) 57 8: Sjekklister for inspeksjon av arbeid på og ved veg 62

5

I N N L E D N I N G : : T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R

1 Innledning 1.1 Om Trafikksikkerhetsrevisoner og -inspeksjonerFormålet med trafikksikkerhetsrevisjoner (TS-revisjoner) og trafikksikkerhetsinspeksjoner (TS-inspeksjoner) er å sørge for at nye og eksisterende veg- og trafikksystem utformes eller utbedres i henhold til gjeldende krav, slik at det ikke oppstår ulykker med drepte eller hardt skadde trafikanter. Veilederen beskriver grunnleggende prinsipper, krav, ansvarsforhold, metode og prosedyre for å planlegge, utføre og dokumentere TS-revisjoner og TS-inspeksjoner i Statens vegvesen.

TS-revisjon av vegprosjekter er definert som en uavhengig, detaljert, systematisk og teknisk sikkerhetskontroll av et vegprosjekts utformingsmessige egenskaper. Den omfatter alle faser fra prosjektering til innledende bruk. Hensikten er:

- Å sørge for at nye vegprosjekter bygges i overensstemmelse med nullvisjonen, kunnskap om trafikksikkerhet og andre krav i normalene og øvrig regelverk. - Å luke ut avvik, feil og uheldige løsninger på de ulike plannivåene, før anlegget blir bygget.

Det er viktig at alle involverte aktører tar hensyn til trafikksikkerhet tidlig i planprosessen, da det er enklere og billigere å forebygge enn å reparere. Det er også viktig at den systematiske gjennomgangen av infrastrukturen og gjennomføring av tiltak ivaretar universell utforming og framkommelighet for gående og syklende.

Det er viktig med revisjon av nye vegprosjekter for å sikre at de bygges etter gjeldende normaler og retningslinjer i Statens vegvesens håndbokserie og for øvrig etter beste praksis. Trafikksikkerhetsrevisjon av nye planer gjennomføres derfor flere ganger i prosjektforløpet.

TS-inspeksjon av eksisterende veg er definert som en ordinær periodisk kontroll og gjennomgang av veger som er i bruk for å kontrollere om det er forhold og mangler i forhold til normalene som av sikkerhetsårsaker må vurderes utbedret. Hensikten er:

- Å bedre den trafikksikkerhetsmessige standarden på veger, sykkelruter og arbeid på og ved veg ved å identifisere og luke ut eventuelle avvik, feil og uheldige løsninger som kan føre til alvorlige ulykker.

Dette gjøres ved bruk av veletablert erfaring og kunnskap om trafikksikker vegutforming, trafikkregulering og virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak.

TS-inspeksjoner følges opp med tiltak. Dette kan for eksempel være skilting, oppmerking, sikring av kryssingssteder for gående og syklende, oppsetting av rekkverk og fjerning av sidehindre. Enkle strakstiltak ligger i grenseland mellom driftstiltak og investeringer.

Erfaringer fra trafikksikkerhetsinspeksjoner viser at eksisterende veganlegg, sykkelruter og arbeid på og ved veg ofte har en rekke utformingsfeil i forhold til normalene som vil kunne føre til alvorlige ulykker. Derfor er det også viktig å gjennomgå eksisterende veger slik at disse får en utforming som resulterer i få ulykker med lav alvorlighetsgrad.

Sentrale verktøy for gjennomføring av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er:

- Denne håndboka og andre håndbøker i vegvesenets serie, samt lover og forskrifter - Avtaleskjema med bestillingsmelding og avslutningsmelding (i vedlegg) - Rapportmaler - Sjekklister (i vedlegg) - Registreringsskjema for dokumentasjon av hvert funn (avvik, feil og merknader).

6

T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R : : I N N L E D N I N G

1.2 Nullvisjonen Nullvisjonen er en visjon om et transportsystem der ingen blir drept eller hardt skadd. Nullvisjonen betyr at vi skal arbeide både for å hindre alvorlige ulykker og for å redusere skadene i de ulykkene som likevel skjer.

Nullvisjonen betrakter ulykker i et systemperspektiv, der alle elementer som påvirker ulykkene og utfallet av dem inngår: Trafikanten, kjøretøyet, vegen og omgivelsene. Elementene i vegtrafikk-systemet må tilpasses hverandre og samspille for at systemet skal være sikkert.

Utformingen av vegtrafikksystemet må bygge på kunnskap om hvor sterke kollisjonskrefter menneskekroppen tåler og erkjennelsen av at det er menneskelig å gjøre feil. Trafikantene og myndighetene har delt ansvar for sikkerheten. Trafikantene må overholde spillereglene i trafikken og vise aktsomhet, mens myndighetene må sørge for at trafikksystemet er så sikkert at en menneskelig feilhandling ikke skal føre til død eller livsvarig skade. I et trafikksikkert system finnes det faktorer som motvirker feilhandlinger og motvirker at feilhandlinger fører til alvorlige ulykker.

1.3 Plassering i sikkerhetssystemet Statens vegvesen har et overordnet ansvar for sikkerheten i hele vegtrafikksystemet og må sørge for kvalitetssikring og kontinuerlig kvalitetsforbedring av dette. Føringer for trafikksikkerhet inngår i vegsikkerhetsforskriften, Nasjonal transportplan (NTP), Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og i Statens vegvesens handlingsprogram.

Vegsikkerhetsforskriften fra 2011 stiller krav til sikkerhetsforvaltning av TEN-T vegnettet. Dette omfatter trafikksikkerhetsmessige konsekvensanalyser, trafikksikkerhetsrevisjoner av vegprosjekter, sikkerhetsrangering og sikkerhetsinspeksjoner. Den omtaler også opplæring, godkjenning og videreutdanning av revisorer, samt utarbeidelse av ulykkesrapporter.

Statens vegvesen baserer sin virksomhet på et system for sikkerhetsstyring. Det består i en formell forankring og presis beskrivelse av hvilke sikkerhetsvurderinger som må gjøres i alle deler av virksomheten. Krav til sikkerhetsvurderinger skal inn i de overordnede kravdokumentene i styringssystemet i Statens vegvesen.

Statens vegvesen har, med forankring i nullvisjonen og overordnede planer, et ansvar for:

- Å foreta en faglig gjennomgang av sikkerhetsstandarden under arbeidet med planlegging av vegprosjekter, for nybygd veg før åpning og i tidlig bruksfase. - Å foreta en faglig gjennomgang av eksisterende vegnett for å identifisere og utbedre forhold som kan gi alvorlige ulykker.

1.4 Initiering av TS-revisjoner og TS-inspeksjonerTS-revisjoner og TS-inspeksjoner er et klart linjeansvar der ledere på de ulike nivåene har ansvar for at disse planlegges og gjennomføres innenfor eget ansvarsområde.

På nasjonalt nivå har Vegdirektoratet ved vegdirektøren det overordnede ansvaret for TS-revisjoner og TS-inspeksjoner som systemeier, og krav til omfang settes i etatsledermøte. Vegdirektøren kan initiere TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. I tillegg setter vegsikkerhetsforskriften krav til sikkerhetsforvaltning av det transeuropeiske vegnettet (TEN-T-vegnettet) i Norge, herunder TS-revisjoner og sikkerhetsinspeksjoner.På regionalt nivå har regionvegsjefen det overordnede ansvaret for at TS-revisjoner og

7

I N N L E D N I N G : : T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R

TS-inspeksjoner innarbeides i planer og resultatavtaler. Regionvegsjefen kan initiere alle typer TS-revisjoner og TS-inspeksjoner innen sitt ansvarsområde.

Prioritering av strekninger for inspeksjon skjer på grunnlag av sikkerhetsrangering av vegnettet. Enkeltrevisjoner og inspeksjoner kan initieres av en oppdragsgiver når det er behov.

Etter vegsikkerhetsforskriften skal regionvegkontoret sørge for at det gjennomføres TS-revisjoner for alle nye vegprosjekt på TEN-T vegnettet. Definisjon/avgrensning av vegprosjekt som skal gjennom en TS-revisjon fremgår av vegsikkerhetsforskriften med tilhørende retningslinjer.

Vegsikkerhetsforskriften angir også at det skal gjennomføres periodiske TS-inspeksjoner av TEN-T vegnettet, og sikkerhetsinspeksjoner av midlertidige vegarbeid.

På lokalt nivå er det avdelingsdirektør som har ansvaret for at TS-revisjoner og TS-inspeksjoner blir gjennomført. TS-revisjoner og TS-inspeksjoner kan initieres på lokalt nivå.

Prosjekteier har ansvar for at TS-revisjoner fastsettes i kvalitets-/framdriftsplan for hvert enkelt prosjekt, slik at det blir satt av tid i prosjektet. Det er viktig å komme inn på et tidlig nok tidspunkt til at revisjonens påpekninger kan bli tatt hensyn til.

1.4.1 System for erfaringsoverføring og ledelsesoppfølgingVegdirektøren (ved etatsledermøtet) er systemeier og fastlegger årlig omfang av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. Etatsledermøtet behandler rapportering om gjennomførte revisjoner og inspeksjoner foregående år og kan initiere utarbeidelse av rutiner og regelverk som kan forbedre trafikksikkerheten.

Regionene er ansvarlig for årlig rapportering til Vegdirektoratet om gjennomførte TS-revisjoner og TS-inspeksjoner. Regionledermøtet behandler rapporten før den sendes Vegdirektoratet. Rapporteringen kan inkludere:

- Hvilke planer som er revidert og strekninger som er inspisert og hvem som har gjort det: - Liste/tabell med planer som er revidert (navn på plan, type veg(er), nivå, revisjonsleder) - Liste/tabell med strekninger som er inspisert (vegnummer, hp, km og stedsangivelse fra-til, inspeksjonsleder). - Hva som er typiske funn, antall funn og hvem som er ansvarlige for disse (prosjekteier, konsulent, entreprenør, skiltmyndighet, byggherre): Dette beskrives samlet for alle reviderte planer og for alle strekningene som er inspisert. - En analyse av hvilke tiltak som er foreslått og gjennomført for å lukke avvik og feil

1.5 Kvalifikasjoner og opplæring1.5.1 Godkjenningskrav til TS-revisorerFor å bli godkjent som trafikksikkerhetsrevisor av Vegdirektoratet må følgende krav være oppfylt: - Bestått eksamen i kurs i trafikksikkerhetsrevisjon med karakteren D eller bedre eller likeverdig opplæring, godkjent av Vegdirektoratet. - Dokumentert relevant erfaring eller utdannelse i vegutforming, tekniske trafikksikkerhets- løsninger og ulykkesanalyse.

Krav til opplæring og godkjenning av trafikksikkerhetsrevisorer er gitt i vegsikkerhetsforskriften § 8. Søknad om revisorgodkjenning sendes Vegdirektoratet.

8

T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R : : I N N L E D N I N G

1.5.2. Godkjenningskrav til revisjons-/inspeksjonslederFor å kunne være revisjons-/inspeksjonsleder kreves det i tillegg til å være godkjent TS-revisor at:

- Revisjonsleder har deltatt i minst en TS-revisjon i løpet av de siste 12 måneder - Inspeksjonsleder har deltatt i minst en TS-inspeksjon i løpet av de siste 12 måneder.

Å være revisjons- eller inspeksjonsleder vil si å ha ansvaret for gjennomføringen av TS-revisjon eller TS-inspeksjon. Kravene til kvalifikasjoner er de samme enten man leder en TS-revisjon eller en TS-inspeksjon. I tillegg til grunnleggende kunnskap/erfaring innen trafikksikkerhet anbefales det å ha kurs i kvalitetsrevisjon/kvalitetsarbeid, sikkerhetsstyring og risikoanalyser m.m. På tidspunktet for revisjon/inspeksjon kan trafikksikkerhetsrevisorene ikke være involvert i utformingen eller driften av infrastrukturprosjektet de er satt til å vurdere.

1.5.3 Opplæring gjennom praktisering Det er viktig å få med uerfarne TS-revisorer i revisjons- og inspeksjonsgruppene. På denne måten vil flere få en naturlig opplæring i revisjons- og inspeksjonsrollen og kunne ta ansvaret for å lede en revisjon/inspeksjon i neste omgang. Sekretærjobben, dvs. å skrive rapporten, er den beste måten å komme inn i arbeidet på. Ansvaret for å få til en slik ordning ligger i første rekke hos vegvesenet selv. TS-revisjonskoordinator i hver region bør sørge for en fordeling og sammensetting av gruppene som gjør at et bredere spekter av dagens og potensielle TS-revisorer blir benyttet. Dette gjelder revisjoner/inspeksjoner som utføres i egen regi, men også når det hentes inn tilbud fra konsulenter som har godkjente TS-revisorer. Konsulenten på sin side bør ta et ansvar ved å sørge for at flere medarbeidere som er godkjente TS-revisorer blir involvert i oppdragene.

9

P R O S E S S O G A N S V A R : : T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R

2 Prosess og ansvar2.1 Prosessen ved TS-revisjon av planer og TS-inspeksjon av vegI dette delkapitlet presenteres partene ved en TS-revisjon og en TS-inspeksjon, prosessen og hvilke ansvar de ulike partene har i de ulike fasene av prosessen. Deretter presiseres prosjektleders ansvar ved bestilling, rapportering og oppfølging av tiltak.

2.1.1 Trafikksikkerhetsrevisjon av planer gjennomføres i 4 trinn Gjennomføring av TS-revisjoner er nærmere beskrevet i kapittel 4. TS-revisjoner utgjør en integrert del av utformingen av vegprosjektet under prosjekteringen, umiddelbart før vegen tas i bruk, samt i den tidlige bruksfasen. Vegsikkerhetsforskriften stiller krav til at TS-revisjoner gjennomføres i de følgende fire fasene av et prosjekt;

- Trinn 1: Reguleringsplan - Trinn 2: Byggeplan (detaljplan) - Trinn 3: Ferdig anlegg før åpning - Trinn 4: Tidlig bruksfase

TS- revisjon

Resultat

Reguleringsplan

(Trinn 1)

Revisjonen er en gjennomgang av at prosjektet gjennomføres i henhold til vegnormaler, standarder og god praksis, som en sikkerhetskontroll av at arealbruk, vegprosjektets utforming og de fysiske elementene oppfyller krav til god trafikksikkerhet og nullvisjonens intensjoner. Det gis oversikt over evt. fraviksbehandling for planen.

TS- revisjon

Resultat

Detalj-prosjektering

(Trinn 2)

Det kontrolleres at de fysiske elementene oppfyller krav i håndbøker og retningslinjer for god trafikksikkerhet, i tillegg til kontroll av at evt. tidligere anbefalte tiltak er gjennomført. Det gis en oversikt over evt. fraviksbehandling for planen.

TS- revisjon

Resultat

Veganlegg før åpning

(Trinn 3)

Revisjonen er en gjennomgang av at anlegget er i henhold til krav i håndbøker og standarder, og at sikkerhetsproblem angitt i tidligere revisjoner er utbedret. Det er viktig at revisjonen gjennomføres på et tidspunkt som gjør at utbed-ringer kan gjennomføres før åpning. Befaring av anlegget er vesentlig.

TS- revisjon

Resultat

Veganlegg i tidlig bruksfase

(Trinn 4)

Revisjoner gjennomføres både sommer og vinter innen et år etter vegen er åpnet for trafikk. Fokus er på trafikantatferd og konflikter i forhold til utforming, vegoppmerking og skilting. Befaring av anlegget er vesentlig.

Figur 1: Trinn for TS-revisjon av planer

10

T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R : : P R O S E S S O G A N S V A R

2.1.2 Trafikksikkerhetsinspeksjon gjennomføres for ulike anlegg og tema TS-inspeksjon er en systematisk gjennomgang av eksisterende anlegg og gjennomføres for eksisterende veg, arbeid på og ved veg, sykkelruter og som ulike temainspeksjoner, se tabell 1. Gjennomføring av TS-inspeksjoner er nærmere beskrevet i kapittel 4, mens kapittel 5 omhandler temainspeksjoner.

Eksisterende veger

og sykkelruter

TS-inspeksjon er en grundig og systematisk gjennomgang av et vegnett med støtte i håndbøker, sjekklister og ulykkesdata. Befaring og bildebefaring av strekningen er vesentlig.

Inspeksjon av sykkelruter gjennomføres som temainspeksjon der flere tema enn sikkerhet inngår.

Arbeid på og

ved veg

TS-inspeksjon er en grundig og systematisk gjennomgang av vegarbeidsområdet der varsling og langsgående og tverrgående sikring sjekkes med støtte i sjekklister. Fungerer arbeidsvarslings-planen opp mot situasjonen på stedet på tidspunktet for inspeksjon?

Andre tema-inspeksjoner

TS-inspeksjoner kan ha ulike tema i fokus. Eksempler er sideterreng, kurvatur, belysning, universell utforming, vedlikehold, kryssløsninger, systemskifte, forholdene for gående osv. Hvilke temaer som tas med, avklares ved bestilling.

Tabell 1: TS-inspeksjoner av eksisterende veg

2.1.3 Parter i en TS-revisjon og TS-inspeksjonProsjektleder og revisjons-/inspeksjonsgruppe har de sentrale rollene. I tillegg involveres andre parter som den prosjekterende ved revisjon av planer og entreprenør/stedsansvarlig ved inspeksjon av arbeid på veg. Følgende parter defineres:

- Prosjektleder: For TS-revisjon er prosjektleder den som er oppdragsgiver for det som revideres, med ansvar for å følge opp resultatene av revisjonen. For TS-inspeksjon er prosjektleder den som er vegeier for eksisterende veg/anlegg og har ansvar for oppfølging av tiltak. Normalt bør dette være leder av vegavdelingen. Prosjektleder har ansvar for å oppgi hva som er planlagt revidert/inspisert, avklare rammene for jobben og å opprette avtale med leder for revisjons/inspeksjonsgruppe. Prosjektleder mottar rapporten og følger opp denne ved å bestemme hvilke tiltak som gjennomføres for å utbedre (”lukke”) påviste avvik og feil, som beskrevet i kapittel 3.3 og 3.4. - Revisjons-/inspeksjonsgruppe: Det settes sammen en gruppe med relevant kompetanse. Leder må være godkjent trafikksikkerhetsrevisor og kan på revisjonstidspunktet ikke være eller ha vært involvert i utformingen eller driften av infrastrukturprosjektet vedkommende har fått i oppdrag å revidere/inspisere. - Revidert enhet: For TS-revisjon er dette den prosjekterende som utarbeider den aktuelle planen, som kan være planleggere i Statens vegvesen eller hos konsulent. Ved TS-inspeksjon av arbeid på og ved veg inngår entreprenører og underleverandører som parter ved inspeksjonen.

2.1.4 Ansvar og oppgaver i de ulike fasene i TS-revisjonen/-inspeksjonenEn oversikt over arbeidsgangen i TS-revisjon og TS-inspeksjon og hvilket ansvar de involverte partene har, er vist i tabell 2. Initiering av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er nærmere beskrevet i kapittel 1.4, gjennomføring av TS-revisjoner og TS-inspeksjoner er beskrevet i kapitlene 3-5, og prosjektleders ansvar utdypes i kapitlene 2.2 – 2.4.

11


BE TS REBE: ProsjektlederTS: Leder for TS-revisjon eller TS-inspeksjonRE: Revidert enhet (entreprenør, prosjekterende m.fl.)

Fase: Ansvar: Oppgaver:

Inititering

Initiering

TS-revisjoner/TS-inspeksjoner initieres gjennom regionledermøter og krav i vegsikkerhetsforskriften, planer, resultatavtaler og ved behov.

Dersom TS-revisjon er påkrevd i et prosjekt vil prosjektstyringsplanen angi tidspunkt for gjennomføring av revisjonen og sikre at det er tilknyttet nødvendige ressurser og kompetanse til å gjennomføre den.

TS

-revisjon / T

S-insp

eksjon

Bestilling

Prosjektleder angir type revisjon/inspeksjon, geografisk og tematisk avgrensing.

Prosjektleder inngår avtale (avtaleskjema) med revisjons-/inspeksjons-leder og sørger for ressurser til TS-revisjon/TS-inspeksjon.

Revisjonsleder etablerer revisjons-/inspeksjonsgruppe i samarbeid med Prosjektleder, der det tas hensyn til kompetanse og opplæring av uer-farne TS-revisorer.

Forarbeid

Prosjektleder oversender grunnlagsmateriale (planer, kart, veg-, trafikk- og ulykkesdata).

Prosjektleder framskaffer planer og annet nødvendig grunnlagsmateriale som revisjonsleder etterspør.

Revisjonsteamet starter innsamling og analyse av data, ulykker osv.

Revisjon/Inspeksjon

Prosjektleder er ansvarlig for å holde åpningsmøte.

Revisjonsleder planlegger revisjon/inspeksjon og vurdere behov for varsling og sikring ved befaring.

Revisjon/inspeksjon og bildegjennomgang med utfylling av funn i regis-treringsskjema.

Entreprenør legger fram nødvendige dokumenter (arbeidsvarslingsplan, loggbok) ved inspeksjon av arbeid på veg.

Rapportering og oppfølging

Foreløpig rapport med forslag til forbedringstiltak sendes prosjektleder.

Prosjektleder gir skriftlig tilbakemelding til revisjons-/inspeksjonsrapport og angir hvilke av rapportens anbefalinger som blir fulgt opp. Husk frist.

Revisjonsleder holder avsluttende møte med prosjektleder (ved revisjon, vurderes for inspeksjon) og oppdaterer evt. endringer i rapporten.

Faglig uenighet mellom revisjonsleder og prosjektleder avklares gjennom (styrings)linja.

Endelig revisjons-/inspeksjonsrapport og avslutningsmelding (avtaleskjema) sendes til prosjektleder.

Prosjektleder fyller ut avslutningsmelding (inngår i avtaleskjema), lagrer revisjons-/inspeksjonsrapport og avtaleskjema i arkivsystem og sender kopi til regionvegkontoret.

Prosjektleder behandler avvik i planen og sørger for endringer i planprosessen.

Prosjektleder avklarer behovet for videre revisjoner.

Prosjekterende gjennomfører endringer og retter opp planene i henhold til prosjektleders beslutninger. For vegarbeid gjennomføres nødvendige fysiske tiltak samt evt. endring av arbeidsvarslingsplanen.

Tiltak

Tiltak

Prosjektleder sørger for at revisjonens anbefalinger følges opp på neste plannivå.Prosjektleder prioriterer mellom tiltak og gjennomfører strakstiltak på eksisterende veg.Prosjektleder foreslår langsiktige tiltak.Prosjektleder sørger for et system for oppfølging av tiltak.

Kunnskap spres om typiske feil m.m. i planmiljø og utførende miljøer (møter, miniseminarer etc.)

Tabell 2: Faser, deloppgaver og ansvarlige parter

12


2.2 Prosjektleders ansvar ved bestilling av TS-revisjon/-inspeksjonVed bestilling av TS-revisjon og TS-inspeksjon inngår følgende oppgaver som prosjektleder er ansvarlig for:

- Å oppgi hvilke planer som skal revideres, dvs. plannivå og geografisk avgrensing, og hvilke strekninger og anlegg som skal inspiseres. Er det noen tema som tillegges spesiell vekt? - Å opprette avtale mellom prosjektleder og revisjons-/inspeksjonsleder. Leder av revisjons- og inspeksjonsgrupper må være godkjent TS-revisor og ikke være eller ha vært involvert i prosjektet. Første del av avtaleskjemaet (bestillingsmelding) fylles ut og lagres i felles arkivsystem (se avtaleskjema i vedlegg). - I avtalen fremgår hva som skal revideres/inspiseres og hvilket trinn revisjonen gjennomføres på. Eventuelle avgrensninger (tema og omfang) presiseres. Videre oppgis hvilken dokumentasjon som legges fram som grunnlag for revisjon/inspeksjon, tidsfrist for levering av (foreløpig og) endelig revisjonsrapport og kostnadssted knyttet til arbeidet. - Prosjektleder leder åpningsmøtet. Det er viktig at prosjektleder på forhånd har forberedt en gjennomgang av veganlegget. For planrevisjon presenterer prosjektleder bakgrunn, forutsetninger for valgte løsninger og vurderinger underveis i prosjektet.

Det er viktig at TS-revisjon av planer blir gjennomført til riktig tidspunkt i planleggings- og byggeprosessen, slik at forslagene fra revisjonen kan bli tatt hensyn til. Prosjektleder er ansvarlig for dette.

Nye veger/veganlegg: Trafikksikkerhetsrevisjon på trinn 3 gjennomføres i så god tid før åpning at entreprenøren fortsatt har tilstrekkelige ressurser på anlegget og har mulighet til å foreta nødvendige endringer, m.a.o. at det fremdeles er ansatte og maskiner på anlegget og tid til å gjøre jobben. Dersom det har vært gjennomført TS-revisjon av byggeplanen, bør en av deltakerne derfra inngå i revisjonsgruppa.

Arbeid på og ved veg: Ledere med ansvar for oppfølging av vegarbeid foretar bestilling av TS-inspeksjon av arbeid på og ved veg. Skiltmyndighet kan bestille revisjon av entreprenørens forslag til arbeidsvarslingsplan (før godkjenning) eller inspeksjon av entreprenørens oppfølging av den godkjente planen. TS-inspeksjon av arbeid på og ved veg kan initieres med utgangspunkt i planer, befaring, observasjon eller innkomne meldinger. Planer for TS- inspeksjon av vegarbeid bør koordineres med planer for andre typer inspeksjoner av vegarbeidssteder, som skiltmyndighetskontroll, byggherrens stikkprøvekontroll og kontroller i samarbeid med politiet og arbeidstilsynet.

2.3 Prosjektleders ansvar ved rapportering Skriftlig tilbakemelding på rapportutkast til revisjons-/inspeksjonsleder: Revisjons- og inspeksjonsrapportene følger ferdige maler, og i tillegg er det utarbeidet egne skjema for regneark der alle funn (avvik og feil) registreres. Prosjektleder går gjennom foreløpig rapport og gir skriftlig tilbakemelding til revisjons-/inspeksjonsleder innen en rimelig frist på innholdet i rapporten og hvilke tiltak som besluttes gjennomført for oppfølging av hvert funn, se evt. figur 3 i kap. 4.4.2.

Avslutning av revisjon/inspeksjon og avslutningsmelding: Resultatene presenteres skriftlig eller i et avslutningsmøte mellom revisjons-/inspeksjonsgruppa (leder), prosjektleder og prosjekterende/entreprenør. I møtet kan rettelser og endringer avklares. Prosjektleder mottar endelig rapport og utkast til avslutningsmelding. I avslutningsmeldingen oppgis hvilke tiltak som besluttes gjennomført for oppfølging av hvert funn, og foreslåtte tiltak som ikke følges opp begrunnes. Prosjektleder har ansvar for å fullføre avslutningsmeldingen, se evt. figur 4 i kap. 4.4.2.

13


Offentlighet: Revisjons- og inspeksjonsrapportene er offentlige dokumenter, etter at det ble stilt krav om trafikksikkerhetsrevisjoner og – inspeksjoner i vegsikkerhetsforskriften.

Lagring av rapport og avslutningsmelding: Prosjektleder er ansvarlig for at rapportene sammen med utfylte avtaleskjema med bestilling- og avslutningsmelding lagres digitalt i felles arkivsystem i hver region. Rapportene navngis med år, fylke, vegnummer, prosjektnavn og revisjonstrinn, f.eks. 2012-16-E6-Melhus-trinn2.

2.4 Prosjektleders ansvar for oppfølging og tiltakTS-revisjon: Prosjektleder sørger for at prosjekterende reviderer plantegninger, at reviderte plantegninger oversendes til orientering til revisjonsleder, og at informasjon om funn tilbakeføres til planmiljøene.

Nye anlegg: Prosjektleder har ansvar for å følge opp anbefalinger før vegen åpnes for trafikk. Ved revisjon i tidlig bruksfase gjennomføres tiltak så fort som mulig. Prosjektleder gir tilbakemelding til revisjonsleder innen en uke om hvordan funn følges opp. Ved faglig uenighet om oppfølging av funn, legges dette fram for prosjekteier/vegeier for avgjørelse. Revisjonsrapporten og oppfølgingen av den inngår i sluttdokumentasjonen for prosjektet.

Inspeksjon av arbeid på og ved veg: Oppfølging av inspeksjonsrapporten for arbeid på og ved veg må skje innen få dager etter at inspeksjon er utført og rapport er sendt til prosjektleder. Prosjektleder må ta stilling til hvilke tiltak som må gjennomføres og formidle disse videre på riktig måte til byggherre, skiltmyndighet og entreprenør. Regionledelsen bør ut fra rapporten kunne vurdere behovet for å iverksette tiltak som kan bedre kvaliteten på arbeidet med godkjenning og oppfølging av arbeidsvarslingsplaner, og gjennom dette bedre trafikksikkerheten på vegarbeids-områdene. Skiltmyndighet og bygger påser at avvik lukkes og eventuelt igangsetter sanksjoner.

Det vil som oftest ikke være tid eller behov for et formelt avsluttende møte mellom inspeksjonsleder og prosjektleder. Et avklarende møte kan likevel holdes, særlig hvis inspeksjonen har avdekket mange vesentlige avvik og feil. Dersom entreprenør ikke følger arbeidsvarslingsplan godkjent av skiltmyndighet, er det primært skiltmyndighet som bør stille krav om oppfølging til entreprenøren. Dersom inspeksjonsleder anbefaler endringer i arbeidsvarslingsplan, må prosjektleder vurdere, eventuelt i samarbeid med skiltmyndigheten, hva som kan få bedret sikkerhetsforholdene så raskt som mulig:

- Skiltmyndigheten reviderer/endrer planen ut fra foreliggende opplysninger, eventuelt supplert med befaring av arbeidsstedet. - Entreprenøren/utførende om å utarbeide ny arbeidsvarslingsplan og deretter søke om ny plan som skiltmyndigheten så kan godkjenne.

Det skjemaet som inspeksjonsleder fyller ut for hvert funn, er utformet slik at prosjektleder kan fylle ut rubrikk for beslutning om oppfølging. Skjemaet videresendes til den som har ansvar for å iverksette beslutningen. Skjemaet kan også benyttes hvis skiltmyndighet framsetter krav overfor entreprenør. På denne måten videreformidles opplysningene om inspeksjonsleders dokumentasjon av funn og tilråding. Hvis entreprenøren har fått krav om å gjennomføre tiltak, bør det derfor også kreves tilbakemelding (om mulig med dokumentasjon) om at tiltakene er gjennomført. Det bør vurderes å benytte samme skjema også for tilbakemelding om at avvik/feil er utbedret. Tilbakemelding sendes skiltmyndighet som videresender til prosjektleder.

Hvis det avdekkes at trafikksikkerhetssvikt skyldes manglende rutiner (eksempelvis kontraktsbe-stemmelser, prosess- og tilbudsbeskrivelser) eller innsats fra Statens vegvesen som byggherre eller skiltmyndighet, følger prosjektleder dette opp internt i etaten.

14


Skiltmyndighetens oppfølging av inspeksjon av arbeid på og ved veg: Det er skiltmyndig-heten som formelt kan komme med krav om tiltak hvis arbeidsvarslingsplanen ikke følges, eller det er andre alvorlige mangler ved arbeidsvarslingen. Prosjektleder kan være skiltmyndighet og vil dermed kunne framsette krav direkte, men bør vanligvis gå om den enhet som har godkjent arbeidsvarslingsplanen og be denne om å framsette kravene. Hvis prosjektleder velger å framsette krav gjennom byggherre, vil skiltmyndigheten også informeres fordi manglende oppfølging av plan kan få konsekvenser ved andre vegarbeider.

Ved tilbaketrekking av ansvarsretten, eller andre typer sanksjoner, bør det vanligvis foreligge flere rapporter om dårlig oppfølging av arbeidsvarslingsplaner, se relevante håndbøker.

15

T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R : : T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R

3 Trafikksikkerhetsrevisjoner Vegprosjekt kan trafikksikkerhetsrevideres flere ganger i løpet av prosjektforløpet avhengig av hva som er besluttet i bestillingen eller er påkrevd gjennom vegsikkerhetsforskriften; før avslutning av reguleringsplan, før avslutning av byggeplan, før åpning av ferdig anlegg og etter at vegen er åpnet for trafikk. For reguleringsplan og detaljprosjektering er framgangsmåten relativt lik, og for alle trinn kan revisjoner gjøre det nødvendig å vurdere kriterier fra tidligere faser. Presentasjonen følger fasene i prosessen:

- Bestilling - Forarbeid - Gjennomføre TS-revisjon - Rapportering og oppfølging

3.1 Bestilling av TS-revisjonVed bestilling av TS-revisjon er prosjektleder ansvarlig for å oppgi hvilken plan som skal revideres, dvs. plannivå og geografisk avgrensing, og å opprette avtale mellom prosjektleder (prosjekteier) skal revisjonsleder:

- Revisjon av reguleringsplan gjennomføres før forslaget legges ut til offentlig ettersyn, og skal senest foreligge før politisk behandling av reguleringsplanen. - Revisjon av detaljprosjekteringen gjøres før konkurransegrunnlaget ferdigstilles og anbud utlyses. - Revisjon av ferdig anlegg gjennomføres når veganlegget framstår som ferdig, men bør gjennomføres mens entreprenøren har maskiner og utstyr på stedet og det er tid og ressurser igjen til å gjennomføre tiltak. - Revisjon etter at vegen er åpnet for trafikk gjennomføres i den tidlige bruksfasen.

3.1.1 Avtale om TS-revisjonProsjektleder er ansvarlig for å inngå avtale om TS-revisjon med revisjonsleder. I avtalen framgår det hva som revideres, på hvilket trinn revisjonen skal gjennomføres, om enkelte tema skal vektlegges spesielt og evt. avgrensninger (revisjonsomfang) presiseres. Videre oppgis hvilken dokumentasjon som legges fram som grunnlag for revisjonen, kostnadssted knyttet til revisjonsarbeidet og tidsfrist for levering av endelig revisjonsrapport.

Utfylt avtaleskjema legges som vedlegg til revisjonsrapporten. Avtaleskjema finnes i vedlegg.

3.1.2 Opprette revisjonsgruppeRevisjonsleder avklarer mannskapsbehov og setter sammen revisjonsgruppa, i samarbeid med prosjektleder. Avhengig av kompleksitet og områdetype kan gruppas sammensetting og antall personer variere. En person kan inneha flere roller.

Revisjonsgruppa settes sammen slik at følgende dekkes: - Revisjonsleder (godkjent TS-revisor) - Trafikksikkerhetskunnskap - Planfaglig kompetanse - Spesiell fagkunnskap innen ett eller flere relevante områder; vegutforming, tunnel, elektro, bru, skilt og oppmerking, universell utforming, trafikantatferd, drift og vedlikehold, arbeid på og ved veg etc.

16

T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R : : T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R

Alle som deltar på befaring må ha minimum godkjent kurs 1 Arbeidsvarsling og i tillegg HMS-kort i bygg og anlegg «grønt kort».

3.2 Forarbeid for TS-revisjonI forarbeidet inngår:

- Å framskaffe grunnlagsmateriale som plantegninger, skilt- og oppmerkingsplaner, plangrunnlag osv. - Bearbeide og analysere grunnlagsmateriale som tilgjengelige vegdata, ulykkesdata osv. - Å planlegge revisjonsarbeidet og dele planområdet inn i delområder - Å vurdere behovet for og evt. gjennomføre befaring eller bildegjennomgang av strekningen/ området. Ved evt. befaring vurderes behovet for sikring og varsling.

3.2.1 Grunnlagsmateriale Med grunnlagsmateriale menes dokumenter og planmateriale som er nødvendige for å kunne gjennomføre revisjonen. Eksempler på grunnlagsmateriale er:

- Nødvendig plangrunnlag for prosjektet - Rapporter fra tidligere utførte revisjoner av samme vegprosjekt - Oversikt over evt. fravik og hvordan disse er behandlet - Tilgjengelige vegdata, for eksempel: Dimensjoneringsklasse, tverrprofil, ÅDT i dimen- sjoneringsåret, fartsgrense - Annen relevant dokumentasjon - Aktuelle lover, forskrifter, håndbøker

3.3 Utføre TS-revisjon av planer Selve TS-revisjonen kan deles inn i tre faser som utdypes i de neste delkapitlene:

- Åpningsmøte - Revisjon av planer, inspeksjon av ferdig veg før åpning eller anlegg i tidlig bruksfase - Rapportering og oppfølging av funn

3.3.1 Åpningsmøte Revisjonen starter alltid med et åpningsmøte hvor alle parter i revisjonen deltar. Gjennom åpnings-møte får man oversikt over revisjonsgrunnlaget. Prosjektleder innkaller til og leder dette møtet i samarbeid med revisjonsleder. For å kunne være mest mulig forberedt til møtet bør grunnlags-materialet være oversendt revisjonsleder på forhånd. Formålet med åpningsmøtet er:

- Å opprette kommunikasjonslinjer mellom revisjonsgruppa og prosjektet - Å gi en kort framstilling av revisjonsprosessen - Å presentere prosjektet og avklare eventuelle uklarheter - Å få bekreftet at revisjonsgrunnlag, hjelpemidler og de ressurser som revisjonsgruppa trenger er tilgjengelig - Gjennomgang av evt. fravik og hvordan disse er behandlet - Å foreta befaring hvis nødvendig - Å fastsette tidspunkt for et eventuelt avsluttende møte, og bestemme hvem som skal være med på dette

17


Det er viktig at prosjektleder på forhånd har forberedt en gjennomgang av prosjektet. Prosjektleder formidler bakgrunn og forutsetninger for valgte løsninger og vurderinger underveis i prosjektet. Prosjektleder er ansvarlig for å skaffe til veie og overlevere den dokumentasjon revisjonsgruppa eventuelt etterspør ut over det som allerede er overlevert.

3.3.2 Revisjon av planer (trinn 1 og 2)Ved TS-revisjon av reguleringsplan eller detaljprosjektering skaffer man seg først en oversikt over hele prosjektet. Deretter gjennomgås aktuelle håndbøker for å lage en oversikt over aktuelle minimumskrav. Som et grunnlag for arbeidet brukes de vegdata som er tilgjengelig. Etter å ha skaffet seg en oversikt, ser man på situasjonen til hver trafikantgruppe (førere av tunge og lette kjøretøy, MC, syklister og gående). En vil da lettere se faktorer som er uheldige for planen, men som man ikke nødvendigvis klarer å påpeke hvis man kun sjekker hvert element (strekning, kryss, g/s-veg, bru, tunnel) for seg. Det kan være faktorer ved planen som gjør at trafikantene ikke vil oppføre seg som planlagt. Det er derfor viktig å sjekke den totale sammensetningen av elementene, avstand mellom elementene og geometrisk utforming.

Når helheten er vurdert og viktige momenter er notert, er det en fordel å dele planen inn i fysiske elementer og systematisk analysere disse elementene hver for seg.

Bruk av sjekklister: Det er utarbeidet sjekklister for plannivåene reguleringsplan og detalj-prosjektering, presentert i vedlegg. Sjekklistene er delt inn i elementene: Strekning, kryss, gang-/sykkelanlegg, bruer og tunneler. For hvert av elementene anbefales det å sjekke planene opp mot disse sjekklistene.

Sjekklistene er ment som veiledning og er ikke uttømmende. Det er derfor viktig også å sjekke med aktuelle normaler, retningslinjer og rundskriv. Retningslinjer gitt i henhold til vegsikkerhetsforskriften peker på viktige tema som revisjonen bør dekke. Funn (avvik, feil og merknader) dokumenteres fortløpende ved utfylling av registreringsskjema (eksempelvis T-ess).

Sjekklistene er til en viss grad mer omfattende enn det som er beskrevet i retningslinjene til veg-sikkerhetsforskriften mht. TS-revisjoner. Revisjonen kan avvike fra sjekklistene, men skal som minimum dekke de punktene som er listet opp i retningslinjene til vegsikkerhetsforskriften.

Registreringsskjemaet inneholder en risikomatrise som fylles ut for hvert funn, som støtte i prioriteringen av tiltak. Det viktigste med utfyllingen av risikomatrisen er å få tydeliggjort hva som er de alvorligste forholdene for det aktuelle prosjektet.

Alvorlighetsgrad: Risikomatrise (Kryss av i aktuell rute)

KonsekvensSannsynlighet

Lettere skadd Hardt skadd Drept

Høy

Middels

Lav

Figur 2: En risikomatrise viser forventet sannsynlighet for og konsekvens av en uønsket hendelse

Strekning: Strekningen sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker, spesielt møteulykker, utforkjøringsulykker og ulykker med gående og syklende (sjekkliste: Planrevisjon STREKNING, i vedlegg).

18


Kryss: Kryssene sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige kryssulykker, spesielt sidekollisjoner og ulykker med gående og syklende (sjekkliste: Planrevisjon KRYSS, i vedlegg). Avhengig av hvilke krysstyper som sjekkes, vises det til mer detaljerte sjekklister (i vedlegg):

- Kryss: PLANKRYSS generelt - Kryss: RUNDKJØRINGER - Kryss: SIGNALREGULERTE KRYSS - Kryss: SIGNALREGULERT GANGFELT

MC: Veganleggene må sjekkes for forhold som kan utføre en spesiell risiko for motorsyklister/førere av motoriserte tohjulinger (Sjekkliste: Motorsyklisters sikkerhet, i vedlegg). En stor andel av ulykkene med motorsyklister er utforkjøring og kryssulykker.

Gang- / sykkelanlegg: Gang- og sykkelanlegg må sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker (sjekkliste: Planrevisjon GANG-/SYKKELANLEGG, i vedlegg). For å sjekke flere forhold ved utforming av gang- og sykkelanleggene vises det til detaljerte sjekklister (i vedlegg):

- Sykkel: Strekning med sykling i blandet trafikk - Sykkel: Strekning med sykkelfelt - Sykkel: Strekning med gang-/og sykkelveg

Bru: Bruene må sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker (se sjekkliste: Planrevisjon BRU, i vedlegg).

Tunnel: Tunnelene må sjekkes mot forhold som kan føre til alvorlige ulykker (se sjekkliste: planrevisjon TUNNEL, i vedlegg). Se også relevante håndbøker.

3.3.3 Revisjon av ferdig veg før åpning (trinn 3)Formålet med trafikksikkerhetsrevisjon av ferdig veg før åpning er å avdekke avvik, feil og mangler ved veganlegget, slik at disse kan endres før vegen åpnes. Revisjonen gjennomføres når vegen nærmer seg ferdig, men entreprenøren bør fortsatt ha tilstrekkelige ressurser som maskiner og ansatte på anlegget og tid og mulighet til å foreta nødvendige endringer.

Revisjonen ledes av godkjent TS-revisor med en gruppe på 2-5 personer. Dersom det har vært gjennomført TS-revisjon av byggeplanen, bør en av deltakerne fra planrevisjonen også inngå i denne revisjonsgruppa.

Revisjonen omfatter en befaring av anlegget der det legges særlig vekt på å vurdere følgende forhold:

- Trafikantenes sikkerhet og synlighet under forskjellige forhold, f.eks. mørke og normale værforhold - Skilt og oppmerking (synlighet, lesbarhet og sikker plassering) - Forhold for gående og syklende, inkludert krysningspunkt - Plassering av utstyr - Utforming av vegens sideterreng - Bruk og utforming av rekkverk, inkludert endeavslutninger - Siktforhold - Belysning, inklusive kulvert - Vegdekkets tilstand. - Universell utforming - Faseplaner for anleggsdrift

19


Prosjektleder har ansvar for å følge opp merknadene og anbefalingene fra revisjonsrapporten, før vegen åpnes for trafikk. Prosjektleder gir tilbakemelding til revisjonsleder innen en uke om hvordan merknadene følges opp. Ved faglig uenighet om oppfølging, legges dette fram for prosjekteier for avgjørelse. Revisjonsrapporten og oppfølgingen av den, inngår i sluttdokumentasjonen for prosjektet.

3.3.4 Revisjon av anlegg i tidlig bruksfase (trinn 4)Formålet med en revisjon av nytt anlegg i tidlig bruksfase er å finne ut om vegprosjektet framstår som logisk og lettlest for trafikantene. Revisjonen omfatter en befaring av det ferdige anlegget og en vurdering av om trafikantene benytter vegen som forutsatt. Revisjonen anbefales å omfatte en gjennomgang av evt. fartsnivå, siktforhold, trafikantenes forståelse og etterlevelse av skilt og oppmerking (bilførere, syklende, gående etc.), dekkets tilstand og vegutstyr, samt en vurdering av om endringer av veganlegget, trafikkmønster osv. har påvirket trafikksikkerheten. Vegloggen fra VTS bør benyttes, og det kan være nyttig å konsultere driftsentreprenøren. Revisjonsgruppa bør ha kompetanse på trafikantatferd, trafikksikkerhet og trafikkteknikk.

Prosjektleder har ansvar for å følge opp avvik, feil og merknader i rapporten med eventuelle endringer i vegsystemet, og gi tilbakemelding til inspeksjonsleder om dette. Ved faglig uenighet om oppfølging legges dette fram for prosjekteier/vegeier for avgjørelse. Rapporten og oppfølgingen inngår i sluttdokumentasjon for prosjektet.

3.4 Rapportering og oppfølging av TS-revisjonEtterarbeidet består i å ferdigstille TS-revisjonsrapporten (revisjonsleder), rapportere inn at revisjon er gjennomført (prosjektleder) og følge opp gjennomføringen av tiltak (prosjektleder). Rapporten lagres i Mime på prosjektet det tilhører.

3.4.1 Mal for TS-revisjonsrapportEtter at TS-revisjonen er gjennomført, skrives det en revisjonsrapport i henhold til kapittelinndelingen som følger nedenfor:

1. Innledning - Prosjektleder, bakgrunn for bestillingen - Revisjonsgruppe: Navn, arbeidsgiver, tittel, og deltagelse i prosjektet.

2. Revisjonsobjekt - Prosjektnavn, sted: Fylke, kommune, veg, sted, evt. hp/km - Plannivå - Planbeskrivelse: Lag en enkel prosjektbeskrivelse og oppgi om prosjektet er revidert på et tidligere trinn. Oppgi hvilke plandokumenter og plantegninger (med versjonsnummer).

3. Grunnlagsdokumenter - Relevante håndbøker

4. Grunnlagsmateriale - Minimumskrav - ÅDT-tall, ulykkesdata mv. (jf. avsnitt 4.2.1).

5. Revisjonsprosess - Tidspunkt for møter og evt. befaring, deltakere. Eventuelle spesielle forhold under revisjonen.

20


6. Revisjonens resultater og anbefalinger - Beskriv avvik (referer til håndbok eller annet regelverk), feil og merknader, og evt. forslag til tiltak. Dersom det er mange funn, anbefales det at funnene nummereres og at det vises til tegningen hvor man finner igjen nummereringen. - Verbal beskrivelse av hvilken betydning avvik/feil/merknad har for trafikksikkerheten som grunnlag for prosjektleders vurdering av i hvilken grad tilrådningene må følges opp. - Liste med henvisning til vedlegg for hvert enkelt avvik/feil/merknad.

7. Oppsummerende og avsluttende merknader - Kort oppsummering og samlet vurdering av resultater. Kort anbefaling til prosjektleder om videre oppfølging av rapporten (se avtaleskjema), inkludert anbefalinger til revisjon på neste trinn. - Dersom revisjonsleder har kommentarer med tanke på utfordringer i revisjonen og andre kommentarer, beskrives dette her. Det samme gjelder eventuelle synspunkter revisjonsleder har på planlegging, revisjonsgruppe, gjennomføringstidspunkt eller andre forhold som ikke spesielt angår revisjonsobjektet.

Vedlegg: - Avtaleskjema (bestillingsmelding og avslutningsmelding) - Spesifikasjon av alle avvik, feil og merknader, med inspeksjonsleders forslag til tiltak for å lukke feil/avvik (utfylte registreringsskjema). - Sjekklister og håndbøker som er benyttet.

3.4.2. Avslutning av revisjon ved utfylling av avslutningsmelding i avtaleskjemaet Utkast til rapport sendes til prosjektleder for kommentar. Prosjektleder gir skriftlig tilbakemelding på rapporten med kopi til prosjekteier. Informasjonen legges fram for prosjektleder ved skriftlig oversendelse eller et avsluttende møte med prosjekteier, prosjekterende og TS-revisor der resultatene legges fram og forslag til endringer drøftes.

Endelig rapport med vedlegg utarbeides og sendes prosjektleder. Når revisjonsrapporten er oversendt og akseptert, fylles avslutningsmeldingen i avtaleskjemaet ut som avslutning av revisjonen.

Revisjonsleder fyller ut deler av avslutningsmeldingen og sender avtaleskjemaet til prosjektleder for videre utfylling og underskrift. Her skrives det inn informasjon om hvilke korrigerende tiltak prosjektleder vil gjennomføre. For de tiltak som ikke vil bli gjennomført, angir prosjektleder en begrunnelse. Når avslutningsmeldingen er underskrevet av prosjektleder og revisjonsleder, er revisjonen avsluttet.

Ved eventuell uenighet mellom prosjektleder og revisjonsgruppe, er det prosjektleder som avgjør om saken løftes opp til regionledelsen til vurdering/avgjørelse.Prosjektleder lagrer revisjonsrapporten sammen med avtaleskjemaet i Statens vegvesen sitt arkivsystem og sender kopi til regionen (se avtaleskjema i vedlegg). Prosjektleder sørger for at reviderte plantegninger oversendes til revisjonsleder og at informasjon om funn tilbakeføres til planmiljøene.

21

T R A F I K K S I K K E R H E T S I N S P E K S J O N E R : : T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R

4 Trafikksikkerhetsinspeksjoner TS-inspeksjon er en systematisk gjennomgang av eksisterende veg med tanke på å identifisere avvik, feil og mangler som vil kunne føre til alvorlige ulykker og krever at det utføres strakstiltak, vedlikeholdstiltak eller lignende. Dette gjøres gjennom fagkunnskap og bruk av Statens vegvesens normaler og retningslinjer, samt kunnskap om virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak.

Denne delen av veiledningen gir prosedyrer og annen informasjon for gjennomføring av TS-inspeksjon av eksisterende veg. Temainspeksjoner følger i hovedtrekk samme framgangsmåte, men i neste kapittel presenterer vi momenter som gjelder spesielt for inspeksjon av sykkelruter og av arbeid på og ved veg samt en metode for forenklet inspeksjon av vegens sideterreng.

Delkapitler følger samme inndeling som for TS-revisjon:

- Bestilling - Forarbeid - Gjennomføring av inspeksjon - Rapportering og oppfølging

4.1 Bestilling av TS-inspeksjonOmfang av TS-inspeksjoner fastsettes i regionens 4-årige planer og kan i tillegg initieres ved behov, se avsnitt 1.4.

Som minimum gjennomføres det TS-inspeksjoner på TEN-T vegnettet «tilstrekkelig ofte til å garantere at den berørte veginfrastrukturen har et tilfredsstillende sikkerhetsnivå» jf. vegsikkerhetsforskriften. Ved bestilling av TS-inspeksjon inngår følgende oppgaver som prosjektleder er ansvarlig for:

- Å definere hvilken strekning eller område som skal gjennomgås og hva som skal inngå i inspeksjonen. - Å opprette avtale mellom prosjektleder og inspeksjonsleder.

4.1.1 Avtale om TS-inspeksjon Prosjektleder (bestiller av inspeksjonen) er ansvarlig for å inngå avtale med inspeksjonsleder. Avtalen beskriver inspeksjonsstrekning, hva som skal inngå i inspeksjonen, og tidsfrist for levering av inspeksjonsrapport (foreløpig og endelig). Avtaleskjema finnes i vedlegg.

4.1.2 Opprette inspeksjonsgruppeInspeksjonsleder avklarer mannskapsbehov og setter sammen inspeksjonsgruppe i samarbeid med prosjektleder. Avhengig av kompleksitet, områdetype og lengde på strekningen kan gruppas sammensetting og antall personer variere (inntil 5 personer). En person kan inneha flere roller. Alle som deltar på befaring må ha minimum godkjent kurs 1 Arbeidsvarsling.

22

T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R : : T R A F I K K S I K K E R H E T S I N S P E K S J O N E R

Inspeksjonsgruppa settes sammen slik at følgende dekkes:

- Inspeksjonsleder (godkjent TS-revisor) - Lokalkunnskap - Trafikksikkerhetskunnskap - Drift og vedlikehold - Spesiell fagkunnskap innen et eller flere relevante områder; veggeometri, vegutforming, tunnel, bru, skilt, oppmerking, sykkelanlegg, universell utforming, kjøretøy, trafikantatferd, og arbeid på og ved veg.

Det kan være riktig å involvere andre etater som kommune og politi.

4.2 Forarbeid for TS-inspeksjonI forberedelsene før inspeksjonen inngår følgende oppgaver:

- Å framskaffe grunnlagsmateriale - Bearbeide og analysere vegdata, ulykkesdata og annet grunnlagsmateriale. - Å planlegge inspeksjonsarbeidet og dele området inn i delområder - Utarbeide Sikker-Jobb-Analyse før inspeksjonen. I henhold til krav i internkontrollforskriften. - Sørge for korrekt bekledning, samt varsling og sikring av strekningen som skal inspiseres

Godkjent arbeidsvarslingsplan tas med ut på befaring.

4.2.1 Grunnlagsmateriale Med grunnlagsmateriale menes dokumenter og data som er nødvendige for å kunne gjennomføre inspeksjonen.

Aktuelt grunnlagsmateriale:

- Kart over strekningen, med hp og km. Kart i f.eks. målestokk 1:5000 (oversiktskart) og i 1:500 (for evt. skisser) benyttes. - Oppdaterte vegbilder (flyfoto, evt. fra internett) av aktuelle vegstrekninger

Aktuelle grunnlagsdata:

- Trafikkdata - Data om fartsgrenser, fartsmålinger - Sikkerhetsrangering av vegnettet - Forventet skadekostnad per kilometer og år - Minimumskrav for strekningen (stoppsikt, forbikjøringssikt, sikkerhetsavstand m.m.) - Prosjekteringstegninger (kjørebanebredde, skulderbredde m.m.) - Reguleringsplan, data om evt. planer/utbygginger som er på gang - Data om svingebevegelser i kryss - Data om fotgjengertrafikk, skoler, barnehager, institusjoner etc. - STRAKS-ulykkesdata for siste 4-8 års periode, tabeller for å gjøre en enkel analyse. - Aktuelle lover, forskrifter, normaler, retningslinjer og veiledninger (se www.vegvesen.no)

Som forberedelse til befaring gjennomgås trafikkdata og andre data (ÅDT, fartsgrenser, vegbredder, vegstandard, evt. planer for området). Minimumskrav framkommer av ÅDT og fartsgrense for sikkerhetsavstand, stoppsikt, forbikjøringssikt etc. Viktige data som brukes mye gjennom inspeksjonen kan samles, se eksempel på tabell i rapportmalen (avsnitt 4.4.1).

https://www.vegvesen.no/

23


4.2.2 Oversikt over ulykkesbildet Ulykkessituasjonen på strekningen presenteres, med hvilke ulykkestyper som har vært dominerende og hvilke som har medført alvorlig skade. Dersom det er ulykkeskonsentrasjoner på strekningen bør disse vurderes spesielt. Videre kan det være riktig å sjekke om det er andre ting som kjennetegner ulykkesbildet, som når på døgnet og året ulykkene har skjedd m.m. TSeffekt og SKost kan benyttes for å få fram sentrale data.

4.3 Utføre TS-inspeksjon av eksisterende veg Selve TS-inspeksjonen består av følgende etapper som utdypes i de neste delkapitlene:

- Åpningsmøte kapittel 4.3.1 - Bildebefaring kapittel 4.3.2 - Befaring kapittel 4.3.3 - Rapportarbeid kapittel 4.3.4

4.3.1 Åpningsmøte Inspeksjonen starter alltid med et åpningsmøte hvor alle parter i inspeksjonen deltar. Prosjektleder innkaller til og leder dette møtet i samarbeid med inspeksjonsleder. For å kunne være best mulig forberedt til møtet må grunnlagsmaterialet være oversendt inspeksjonsleder på forhånd. Formålet med åpningsmøtet er:

- Å presentere strekning og avklare eventuelle uklarheter (se punkt nedenfor om bildebefaring). - Å avklare dimensjoneringsklasse og krav som gjelder for strekningen. - Å presentere ulykkesbildet og eventuelt forventet skadekost per km og år. - Å få bekreftet at grunnlagsmateriale, hjelpemidler og de ressurser som inspeksjonsgruppa trenger er tilgjengelig. - Å gi en kort framstilling av inspeksjonsprosessen. - Å fastsette tidspunkt for befaring, oppdeling i delområder og etapper. Forhold knyttet til HMS og varslingsplan for befaringen diskuteres. Den i inspeksjonsgruppa som får ansvar for befaringen, er stedsansvarlig og sørger for godkjent varslingsplan. - Å fastsette tidspunkt for et eventuelt avsluttende møte, og deltagere på møtet.

Bildebefaring er et hjelpemiddel i prosessen. Bildebefaring kan gjennomføres av revisjonsleder som forberedelse før møtet, og/eller deltakerne på åpningsmøtet kan foreta bildebefaring av strekningen og diskutere overordnede prinsipper og løsninger. Funn fylles ut i skjema og diskuteres på møtet.

Prosjektleder er ansvarlig for å skaffe til vege og overlevere dokumentasjon som inspeksjonsgruppa etterspør ut over det som allerede er overlevert.

4.3.2 Bildebefaring Bildebefaring er en forberedelse før befaring. Det anbefales å sette av god nok tid på åpningsmøtet til bildebefaring hvor TS-inspeksjonsgruppa går gjennom og diskuterer overordnede forhold. Erfaringer viser at man bruker kortere tid på den virkelige befaringen, diskusjonene ute og etterarbeidet, når man på forhånd har ”befart” strekningen med oppdaterte vegbilder (f.eks. ViaPhoto) og fylt ut registreringsskjema med tekst og bilder. Utfordringer man bør være spesielt oppmerksom på ved bildebefaring er om bildene er oppdaterte, stedfesting, forskjeller knyttet til årstid, synsvinkel og områder som ikke inngår. Områder og elementer som man ikke får til å sjekke ved hjelp av bilder bør noteres, slik at man ser spesielt på disse på utebefaringen.

24


Strekningen kan” kjøres” gjennom ved hjelp av bilder flere ganger; først for å få oversikt, deretter sjekkes enhetlig utforming og til slutt for å påpeke hvert enkelt funn. Først skaffer man seg oversikt over strekningen og sjekker overordnede forhold, som for eksempel:

- Områdetype: Går vegen gjennom ulike områdetyper, for eksempel by, landsbruksområder, skog osv.? Hvordan henger dette sammen med fartsgrense? - Fartsgrense: Varierer denne og kan det være snakk om å endre fartsgrensen etter TS-inspeksjonen? - Eventuelle sprang i standard: Er det tydelige sprang i standard og kan det i så fall være aktuelt å oppgradere deler av strekningen? - Kurvatur og siktforhold: Er strekningen og sideareal av en slik karakter at stoppsikt og forbikjøringssikt i stor grad ikke er oppfylt?

Deretter sjekkes det om ulike elementer har en riktig, enhetlig og kontinuerlig utforming langs strekningen. Eksempler på forhold som bør sjekkes er:

- Krysstyper: Er krysstyper riktige i forhold til trafikksikkerheten? Er kryssene på strekningen utformet enhetlig? - Gangfelt – ligger de på riktig sted? Er gangfeltene sikret godt nok? Er de utformet enhetlig på strekningen? - Rekkverk: Er det omfattende bruk av rekkverk på strekningen? Kan dette reduseres? Hvordan er standard på oppsatt rekkverk? Er det mange elementer innenfor sikkerhetssonen som må beskyttes? Er det fjellskjæringer som må sikres og kan dette skje uten bruk av rekkverk? - Skilting: Er det enhetlig, entydig og kontinuerlig vegvisning? (Sjekk skilting i kryss) - Vegoppmerking: Er det brukt forsterket vegoppmerking? Bør dette vurderes? Hvordan er synbarheten og slitasjen? - Belysning: Er alle strekninger og kryssområder med behov for belysning belyst? - Stolper/master: Hvilke maste- og stolpetyper er brukt på strekningen? Er det store variasjoner? Er det aktuelt å bytte ut tremaster eller legge kabler ned i bakken?

Det kan være fornuftig å diskutere prinsipper rundt disse temaene før man går løs på hvert enkelt funn. Dersom man har bestemt seg for en del prinsipputforminger, vil løsningene man foreslår for hvert enkelt funn bli mest mulig enhetlig og kontinuerlig.

Rapportarbeidet kan starte gjennom bildebefaringen. Til slutt” kjøres” strekningen for å påpeke hvert enkelt funn av trafikksikkerhetsproblem. Det er lettere å få til en samlet og effektiv diskusjon når alle de involverte i TS-inspeksjonen er samlet rundt et bord, enn på befaring hvor diskusjonen ofte skjer mellom grupper av deltakere og ikke samlet. Problembeskrivelsene og beskrivelsene av tiltak diskuteres, kommenteres og fylles inn i registreringsskjema (se registrering av hvert funn i neste avsnitt). Bilder av funnene kopieres inn i skjemaene og reduserer fotobehovet ute.

4.3.3 Befaring Forberedelser: Kartutsnitt over punkt og strekninger kan tas ut for å skissere løsninger, måle lengder etc. Når mest mulig opplysninger, bilder og vurderinger av funn er framskaffet gjennom bildebefaring på forhånd, blir befaringen ute på vegen enklere og raskere (trenger færre bilder og notater, og diskusjonene går fortere).

Varsling og sikring ved befaring: Det stilles krav til gjennomføring av befaringen, for at denne skal være så sikker som mulig (jf. krav til bevegelig arbeid på veg):

25


- Den i inspeksjonsgruppa som får ansvar for befaringen, er stedsansvarlig og søker om godkjent varslingsplan. Varslingsplan utarbeides på grunnlag av en risikovurdering og godkjennes av riktig myndighet. Godkjent arbeidsvarslingsplan må være med på befaringen. - Alle som deltar på befaringen må ha minimum godkjent kurs 1 Arbeidsvarsling. Godkjente verneklær må brukes (inkl. refleksvester). Stedsansvarlig må i tillegg ha kurs 2. - Det anbefales å gå langs vegkant, helst utenfor, der det lar seg gjøre og man bør unngå kryssing av vegen. Befaringen må i enkelte tilfeller legges til tider på døgnet da trafikk- mengden er lav. Stengte veger og nattarbeid kan være aktuelt. Bruk av bildebefaring kan redusere behovet for befaring på sterkt trafikkerte strekninger.

Befaring: På befaringen kan man evt. konsentrere seg om å sjekke og utdype forhold man ikke fikk med seg ved bildebefaring. Erfaringsmessig må noen forhold sjekkes på befaring som det er vanskelig å se på bildegjennomgang:

- Grøftearealer (grøftedybde, eventuelle oppstikkende kummer/fundamenter, stikkrenner) - Skråninger – om de er for bratte (forlengelse av rekkverk) - Om det er avskjæringsledd på stolper og master - Siktsoner i kryss og avkjørsler - Skilting på sideveg - Forhold på GS-anlegg

Videre kan valg og beskrivelse av tiltak utdypes på befaringen. På enklere strekninger kan mye sjekkes ved å kjøre sakte med bil langs vegkant. Etter at inspeksjonen er gjennomført bør det sjekkes om man har oversett noe i forhold til ulykkesbildet.

Registrering av hvert funn: For å sikre seg at alle problempunktene blir påpekt, kan det være fornuftig å følge grupperingen og punktene som vist i tabellen nedenfor. Man kan benytte detaljerte sjekklister for byggeplan som gir oversikt over hva som må sjekkes ved de enkelte elementene. Se vedlegg 2 med sjekkpunkter for bildebefaring og befaring.

Registreringsskjemaet inneholder en risikomatrise som fylles ut for hvert funn, som støtte for prioritering av tiltak. Risiko er en vurdering av sannsynligheten for at en uønsket hendelse vil inntreffe og konsekvensen av hendelsen, med utgangpunkt i utformingen på stedet, se figur 2 i kap. 3.3.2. Hvordan man vurderer sannsynlighet blir et skjønn som kan variere fra strekning til strekning og fra en TS-revisor til en annen. Det viktigste med utfyllingen av risikomatrisen er å få tydeliggjort hva som er de alvorligste forholdene på den aktuelle strekningen. Mer informasjon om risikovurdering finnes i V721 Risikovurderinger i vegtrafikken.

4.3.4 Typiske feil på eksisterende veg Hyppig påpekte farlige forhold:

- Farlige sidehindre (stolper, master, portaler, kummer, landkar, murer etc.) - Uheldig eller feil utformet avslutning av vegrekkverk - Farlig fjellskjæring, fjellnabber, store steiner - Grøfter som ikke tilfredsstiller krav i normalene - For korte rekkverk foran farlige sidehindre, skråninger etc. - Høye eller bratte skråninger nedover - Trær som utgjorde fare pga. plassering - Mangler ved eksisterende rekkverk; for lave, unormerte - Feil i kryss og avkjørsler inkl. gangfelt - Manglende g/s-anlegg, dårlig vedlikehold av g/s-anlegg

26


4.4 Rapportering og oppfølging av TS-inspeksjonEtterarbeidet består i å ferdigstille TS-inspeksjonsrapporten (inspeksjonsleder), rapportere inn at inspeksjon er gjennomført (prosjektleder) og følge opp gjennomføringen av tiltak (prosjektleder).

4.4.1 Mal for TS-inspeksjonsrapport TS-inspeksjonsrapportene har felles disposisjon, men de ulike elementene tilpasses ulike inspeksjoner:

1. Innledning - Prosjektleder, bakgrunn for bestillingen - Inspeksjonsgruppe; Navn, arbeidsgiver, tittel og deltakelse i prosjektet

2. Inspeksjonsobjekt Hva er bakgrunnen for inspeksjonen? Lag en enkel beskrivelse av strekning som blir gjennomgått ved TS-inspeksjon. Følgende opplysninger bør fremgå: - Fylke og kommune - Vegnummer og navn, Hp og km - Områdetype - Vegtype, dimensjonerende klasse - ÅDT - Fartsgrense - Oversiktskart

3. Grunnlagsdokumenter for inspeksjonen Her listes opp hvilket grunnlagsmateriale som ble gjort tilgjengelig fra prosjekteier og hvilke kravdokumenter inspeksjonsgruppa benyttet seg av under inspeksjonen. Dersom viktige grunnlagsdata ikke lot seg fremskaffe, bør dette også nevnes.

4. Grunnlagsmateriale, risikobildet og viktige data - Tilgjengelige vegdata, minimumskrav: Viktige data som brukes mye gjennom inspeksjonen settes inn i en tabell her. Ut fra ÅDT og fartsgrense finner man krav til sikkerhetsavstand, stoppsikt, forbikjøringssikt etc., som vises i en tabellen under (tabellen er ikke uttømmende):

Viktige data / minimumskrav: Km x - xx Km xx-xxx

Fartsgrense

Sikkerhetsavstand

Stoppsikt

Forbikjøringssikt

Frisikt kryss

Frisikt avkjørsler

- Tilgjengelige trafikkdata - Ulykkesdata (jf. avsnitt 4.2.2): Her gis en oppsummering av ulykkessituasjonen med vekt på dominerende ulykkestyper, alvorlige ulykker.

5. Inspeksjonsprosess Deltakelse og dato for møter og befaringer oppgis og eventuelle spesielle forhold under inspeksjonen.

27


6. Inspeksjonens resultater og anbefalinger Her oppsummeres typiske funn og de alvorligste funnene på strekningen, med TS-revisors prioriteringer og anbefalte tiltak. Funn nummereres med henvisning til kart. Beskriv avvik (referer til håndbok eller regelverk), feil og merknader, samt liste med henvisning til vedlegg for hvert enkelt avvik/feil/merknad.

Om mulig, foreta en vurdering av forventet ulykkesreduserende effekt av endringsforslag. TS-effekt kan være et godt hjelpemiddel her.

7. Oppsummerende og avsluttende merknader Kort oppsummering og samlet vurdering av resultater. Kort anbefaling til prosjektleder om oppfølging av rapporten (se avtaleskjema).

Dersom inspeksjonsleder har kommentarer på gjennomføring av prosessen, beskrives dette her. (evt. synspunkter på planlegging, inspeksjonsgruppe, spesielle utfordringer eller andre forhold som ikke spesielt angår inspeksjonsobjektet.)

Vedlegg: Utfylte registreringsskjema som viser alle funn (påpekte farlige forhold) - Avtaleskjema (bestillingsmelding og avslutningsmelding) - Spesifikasjon av alle avvik, feil og merknader, med inspeksjonsleders forslag til tiltak for å lukke feil/avvik (utfylte registreringsskjema). Dette utgjør hoveddelen av rapporten. Her framgår funnene på skjema med opplysninger om km-retning, km, problembeskrivelse, bilder, avvik/feil/merknader, forslag til tiltak og utfylt risikomatrise. - Sjekklister og håndbøker som er benyttet

4.4.2 Avslutning av inspeksjon ved utfylling av avslutningsmelding i avtaleskjemaet Foreløpig rapport utarbeides og sendes for kommentarer til alle involverte og prosjektleder. Prosjektleder gir skriftlig tilbakemelding på rapporten. Ved behov kan det avholdes avsluttende møte mellom prosjektleder og inspeksjonsleder. Endelig rapport utarbeides og oversendes prosjektleder.

Figur 3: TS-inspeksjonsrapporten ferdigstilles etter kommentarer fra prosjektleder

28


Når inspeksjonsrapporten er oversendt og akseptert, fylles avslutningsmeldingen i avtaleskjemaet ut som avslutning av inspeksjonen. Inspeksjonsleder fyller ut skjemaet som sendes prosjektleder for videre utfylling og underskrift. I skjemaet framgår hvilke korrigerende tiltak prosjektleder vil gjennomføre. Etter at avslutningsmeldingen er underskrevet av prosjektleder og inspeksjonsleder er inspeksjonen avsluttet.

Prosjektleder er ansvarlig for at rapport med vedlegg og ferdig utfylt avtaleskjema lagres i henhold til gjeldende arkivrutiner og sender kopi til regionen (se avtaleskjema i vedlegg). Filnavn for inspeksjonsrapport og skjema bør angi region, fylke, strekning og år.

Figur 4: TS-inspeksjon avtales i bestillingsmeldingen og avsluttes ved ferdig utfylt avslutningsmelding

Prosjektleder har ansvar for oppfølging av trafikksikkerhetsproblemene som påpekes i rapporten. Bevilgningene vil styre hvor mange av tiltakene som gjennomføres og når dette skjer. Prosjektleder har ansvar for at resultatene følges opp og at alle funn blir behandlet. Funn som ikke utbedres gis en begrunnelse.

29

T E M A I N S P E K S J O N E R : : T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R

5 TemainspeksjonerLedere på ulike nivå har linjeansvar for at det blir gjennomført TS-revisjoner og TS-inspeksjoner innenfor eget ansvarsområde. I tillegg til planlagt omfang, kan enkeltrevisjoner og inspeksjoner initieres av en oppdragsgiver etter behov. Inspeksjoner kan vektlegge ulike tema. Eksempler er inspeksjon av eksisterende veg, sykkelruter, gang- og sykkelanlegg i et område, og arbeid på og ved veg. Tematiske inspeksjoner kan fokusere på sideterreng, kurvatur, belysning, universell utforming, vedlikehold, kryssløsninger og systemskifte, trafikantatferd, konflikter, gangtrafikk eller andre tema. Hvilke tema som skal inngå defineres og avtales i avtalen mellom prosjektleder og inspeksjonsleder for den enkelte TS-inspeksjon.

Hovedprinsippene er beskrevet i kapittel 5 om TS-inspeksjoner. Noen temainspeksjoner velger å fokusere på kun ett eller et fåtall tema innenfor trafikksikkerhetsområdet, for å kunne undersøke disse forholdene for et større geografisk område eller gå i dybden på valgte problemstillinger. Andre temainspeksjoner kan ha en bredere innfallsvinkel og inkludere flere tema enn trafikksikkerhet. Som eksempler på temainspeksjoner presenteres i dette kapitlet sykkelruteinspeksjon, se kap. 5.1, og inspeksjon av arbeid på og ved veg, se kap. 5.2.

5.1 Inspeksjon av sykkelruterDette kapitlet beskriver en metode for inspeksjon av sykkelruter. Med sykkelruter menes alle anlegg langs en rute som benyttes av syklister. Sykkelruteinspeksjon er lagt opp som et helhetlig registreringsverktøy som dekker både trafikksikkerhet og andre forhold som er viktige for syklistene, som framkommelighet, komfort og opplevelse. Utgangspunktet er helhetlige, ensartede, lesbare, attraktive og trafikksikre sykkelanlegg i henhold til regelverk og faglig veiledning. Sykkelhåndboka V122, viser hovedprinsippene for sykkelanlegg.

Hovedmålet er å kartlegge mangler som grunnlag for å gjennomføre tiltak i vegnettet. Tiltakene retter seg mot trafikksikkerhet, trygghet, framkommelighet, trivsel og opplevelse. Inspeksjonsmetoden gir grunnlag for dialog mellom ulike planaktører og brukerne av sykkelrutene. Selv om hovedfokus er på strakstiltak, vil inspeksjonene også gi grunnlag for tiltaksutredning med et lengre tidsperspektiv som kan kreve reguleringsplan.

Mål for inspeksjoner av sykkelruter:

- Å påpeke avvik, feil og uheldige løsninger som gir grunnlag for å gjennomføre ”strakstiltak” langs eksisterende sykkelruter samt rette opp manglende driftstiltak. - Å bidra til felles faktagrunnlag og faglig basis for planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av sykkelvegnettet. - Å bidra til økt kunnskapsnivå blant aktørene om sykkeltrafikkens funksjon, spesifikke problemer og krav i trafikksystemet.

Metodikken er utformet som en integrert del av trafikksikkerhetsrevisjon og -inspeksjon, og er å anse som en tematisk trafikksikkerhetsinspeksjon. Det er lagt vekt på å utvikle en metode som er enkel å bruke, med egne skjema for regneark (T-ess) for å registrere funn på sykkelruter. Metoden anbefales brukt på riksvegnettet og fylkeskommunalt og kommunalt vegnett.

Følgende etapper inngår i en inspeksjon av sykkelruter, og utdypes nærmere i dette delkapitlet:


30

T R A F I K K S I K K E R H E T S R E V I S J O N E R O G – I N S P E K S J O N E R : : T E M A I N S P E K S J O N E R

5.1.1 Bestilling av inspeksjon av sykkelruterVed bestilling av en sykkelruteinspeksjon inngår følgende oppgaver som prosjektleder er ansvarlig for:

- Å beskrive hvilken strekning eller område som skal gjennomgås og avgrense hvilke temaer som skal inngå i inspeksjonen. - Å opprette avtale med inspeksjonsleder.

Inspeksjonsgruppa opprettes etter avklaring mellom inspeksjonsleder og prosjektleder.

En sykkelruteinspeksjon kan gjennomføres for en rute, et byområde eller en bydel, i den hensikt å få en samlet vurdering av forholdene for sykkeltrafikken for dette området. Prioritering av strekninger kan ta utgangspunkt i tilgjengelige data, analyser og lokalkunnskap. Følgende kan legges til grunn:

- Størrelsen på sykkeltrafikken i dagens situasjon eller antatt potensial for sykkeltrafikk ved en bedre tilrettelegging – stor sykkeltrafikk gir høy prioritet. - Ulykkesrapporter/risikoanalyser – mange ulykker eller høy risiko gir høy prioritet. - Tilbakemeldinger fra publikum om mangelfull framkommelighet, trafikkfeller eller lignende. Mange henvendelser kan gi høy prioritet. - Skoleveg - Sykkelrute tilknytning til riksveg som er gjenstand for trafikksikkerhetsinspeksjon.

I den grad data eller analyser ikke finnes eller er mangelfulle, kan en vurdere å innhente dette. For eksempel kan det gjennomføres tellinger av syklister og fotgjengere, fartsmålinger e.l. Dette vil både kunne gi bedre holdepunkter for prioriteringen og innspill til hva som bør være i fokus ved inspeksjonen.

Inspeksjonsleder og inspeksjonsgruppeInspeksjonsgruppa bør bestå av minimum to personer og helst ikke flere enn fem. Aktuelle deltagere:

- Godkjent trafikksikkerhetsrevisor leder gruppa. - Minimum én deltaker med inngående kjennskap til Sykkelhåndboka og krav til sykkelanlegg i normalene og praktisk erfaring gjennom regelmessig sykling. - Representanter fra brukere. Det kan være representanter for berørte skoler eller bedrifter. Noen steder vil Syklistenes Landsforening kunne stille med folk fra sine lokalavdelinger. - En representant fra kommunen. Tilknytting mellom hovedveg og sideområder gjennom kommunale veger og gang- og sykkelveger er viktig for gode løsninger. Det kan gi nyttige signaler og virke motiverende for en samordning av tiltak. - Planlegger - Kontraktsansvarlig for drift og vedlikehold inviteres til å delta på inspeksjonen.

Ansvarsforhold og roller i inspeksjonsgruppa klargjøres i god tid før inspeksjonen.

5.1.2 Forarbeid for inspeksjon av sykkelruterForarbeidet består av å innhente grunnlagsmateriale og forberede gjennomføring av befaring. For inspeksjoner som fokuserer på spesielle tema (f.eks. drift eller vegvisning), kan innhenting av data avgrenses. Følgende grunnlagsmateriale kan være aktuelt:

- Kartdata: Oversiktskart som dekker sykkelvegnettet og tilliggende funksjoner. Det innhentes relevant informasjon fra registre og kart, i den grad det bidrar til å gi oversikt over sykkelvegnettet; som systemløsninger, systemskifte, kryssingssteder, viktigste transportfunksjon og viktige målpunkt. Evt. planer for sykkeltrafikk.

31


- Trafikkmengder: fartsgrenser og fartsnivå på vegnettet - Sykkeltellinger - Fotgjengertrafikk - Ulykkesdata: Det anbefales å lage ulykkesplott på kart for å sjekke om det finnes kryss eller strekninger som peker seg ut mht. personskadeulykker generelt eller med syklister og fotgjengere innblandet. Siden ulykkesstatistikken er særlig mangelfull for disse trafikant- gruppene, bør en være varsom med å la disse dataene styre inspeksjonens fokus for mye. For de kommunene der det foreligger stedfestede data for sykehusregistrerte trafikkskader, gir dette tilleggsinformasjon om blant annet eneulykker med syklist og ulykker der syklist og fotgjenger er innblandet. - Driftsrutiner: Det anbefales å innhente informasjon fra byggeleder for den/de aktuelle kontraktene.

Planlegging av inspeksjonenPlanlegging av inspeksjonen innebærer å bestemme omfang og oppdeling i dagsetapper, og å vurdere behovet for å iverksette arbeidsvarsling og sikring ved befaringen. En Sikker-Jobb-Analyse gjennomføres. Det anbefales en rask befaring med sykling av ruten på forhånd, for å få et førsteinntrykk av situasjonen. Bruk av bilder for bildegjennomgang av strekningen er omtalt under kap. 5.1.3 Inspeksjon av sykkelrute.

Valg av registreringstidspunkt bør tilpasses tema og mål med inspeksjonen. Av hensyn til inspeksjonsgruppas arbeidsmiljø vil det være hensiktsmessig å være ute midt på dagen, når trafikken ikke er for stor. I mange tilfeller vil det også være nyttig å se anleggene i bruk, ved å supplere inspeksjonen med observasjoner i rushperiodene og ved skolestart og -slutt. Ved inspeksjon av spesielle tema, f.eks. driftsforhold eller lysforhold, må man i større grad tilpasse seg til tid på året og døgnet.

En befaring i bil vil ikke kunne gi nok informasjon om sykkelvegsystemet, men kan gjennomføres som et supplement til inspeksjonen. Det vil gi innsikt i hvordan sykkelanleggene oppleves fra bilistens synsvinkel, særlig der sykkelveg krysser annen veg.

5.1.3 Inspeksjon av sykkelruteSelve inspeksjonen av sykkelruta består av følgende etapper: - Åpningsmøte - Bildebefaring - Befaring - Rapportering og oppfølging

Åpningsmøte: I åpningsmøtet presenteres prosjektet, grunnlagsmaterialet og inspeksjonsprosessen for alle som deltar i inspeksjonen. Deretter kan møtet gå over i bildebefaring og evt. befaring. Videre arbeid avtales, se også avsnitt 5.3.1.

Bildebefaring: Inspeksjonen kan starte med en gjennomgang av bilder av strekningen (eks. videopptak med hjelmkamera, flyfoto fra internett etc.), der bildene bør være oppdatert (se også punkt 4.3.2 om bildebefaring). Bildene kan gi informasjon bl.a. om skilting langs ruta og krysningspunkt mellom gang- og sykkelveg og annet trafikkareal.

Befaringen gjøres på sykkel, slik at sykkelanleggene og trafikksituasjonen kan oppleves fra brukerens synsvinkel. Under inspeksjonen må en sørge for ikke å være til fare eller hinder for brukerne av anlegget, og det kan være nødvendig å gå av sykkelen og trekke seg til siden. Det anbefales å sykle strekningene i begge retninger. Deltakerne på befaringen må ha godkjente klær og sykkelhjelm.

32


Feltarbeid på befaringen baserer seg på et minimum av hjelpemidler, for eksempel:

- Kart, oversiktskart for notater og stedfesting underveis - Registreringsskjema på papir eller regneark på PDA, mobil eller nettbrett. - Kamera, evt. GPS og/eller sykkelcomputer (PDA har kamera og GPS inkludert). - Målebånd eller målestav - Sjekklister (se vedlegg)

Hvert funn (avvik, feil, merknad) noteres og fotograferes, med vurdering av tiltak.

5.1.4 Rapportering og oppfølging av sykkelruterEtterarbeidet består av systematisering av funn, vurdering av tiltak, rapportering og oppfølging. Funn i form av avvik, feil og merknader gir grunnlag for forslag til strakstiltak og evt. mer omfattende tiltak. Dersom befaring avdekker mangelfull vinterdrift, vårrengjøring, kantklipping og lignende mulige kontraktsbrudd, må kontraktansvarlig varsles.

Inspeksjonsleder utarbeider foreløpig rapport som sendes til prosjektleder for kommentarer, se mal for TS-inspeksjonsrapport i kap. 4.4.1. Endelig rapport oversendes og lagres som beskrevet i kap. 4.4. Prosjektleder er ansvarlig for oppfølging av tiltak. Hvilke tiltak som planlegges gjennomført beskrives i avslutningsmeldingen.

5.2 Trafikksikkerhetsinspeksjon av arbeid på og ved vegI dette kapitlet beskrives de spesielle prosessene som sikrer trafikksikkerhet ved arbeid på og ved veg.

Formål med TS-inspeksjoner av arbeid på og ved veg er å sjekke om arbeidsvarslingsplanens bestemmelser er fulgt, samt å sørge for at trafikksikkerheten på vegarbeidssteder er tilfredsstillende ved å identifisere og luke ut farlige forhold, feil og mangler som kan føre til alvorlige trafikkulykker. Dette innbefatter å sørge for at godkjente arbeidsvarslingsplaner ivaretar sikkerheten i overensstemmelse med nullvisjonen, kunnskap om trafikksikkerhet og krav tatt inn i håndbøker og øvrige regelverk. Dette gjøres ved bruk av kunnskap om trafikksikker vegutforming og trafikkregulering i normalene, samt kunnskap om virkning av ulike trafikksikkerhetstiltak.

Inspeksjoner vil omfatte:

- Fysiske forhold inklusive utforming og organisering av arbeidsområdet, varslings- og sikringstiltak, med særlig vekt på trafikksikkerhet - Bruk av varslings- og sikringstiltak i forhold til godkjent arbeidsvarslingsplan - Om godkjent arbeidsvarslingsplan er relevant for faktisk arbeid, og om den stiller nødvendige krav til trafikksikkerheten - Om entreprenøren har etablert nødvendige interne rutiner for å oppnå god trafikksikkerhet og for å følge arbeidsvarslingsplanen.

TS-inspeksjoner vurderer trafikksikkerhetsforholdene ved og i et vegarbeidsområde slik forholdene er i det øyeblikket inspeksjonen gjennomføres. Inspeksjonene kan finne avvik, feil eller forhold som medfører merknad. Tidsaspektet er forskjellig fra andre TS-inspeksjoner, resultatene rapporteres innen kort tid, og avvik som har stor trafikksikkerhetsmessig betydning utbedres umiddelbart.

33


Fasene i TS-inspeksjon av arbeid på og ved veg er lik som for andre TS-inspeksjoner:


5.2.1 Bestilling av TS-inspeksjon av arbeid på og ved vegI denne fasen defineres oppgaven og rammene for gjennomføring. Følgende parter inngår ved en TS-inspeksjon av arbeid på veg:

- Prosjektleder (oppdragsgiver) - Inspeksjonsleder og inspeksjonsgruppe - Reviderte enheter (entreprenør, byggherre, skiltmyndighet)

Bestillingen Bestillingen definerer og avgrenser oppgaven; vegarbeidsområde for inspeksjonen og vektlegging av aktuelle tema. Noen planlagte inspeksjoner er det hensiktsmessig å gjennomføre utenom arbeidstid og når det er mørkt.

Ved bestilling klargjøres hva som er revisjonsobjekt og hvilke parter som er involvert:

- Godkjent arbeidsvarslingsplan - De fysiske trafikksikkerhetsforhold ved vegarbeidsområdet. - Involverte parter og de avtaler, rutiner og prosesser for å ivareta trafikksikkerheten på vegarbeidsområdet.

Dette kan inkludere:

- Evt. særskilte krav i tilbudsgrunnlag og i kontrakt med entreprenøren. - Byggherres tiltak for god trafikksikkerhet på vegarbeidsstedet (blant annet tilbudsgrunnlag og kontrakt).

Involverte parter (reviderte enheter):

- Entreprenør er ansvarlig for å utarbeide og følge godkjent arbeidsvarslingsplan. - Byggherre gir premisser for arbeidsvarsling i tilbudsgrunnlag og kontrakt. - Skiltmyndighet er ansvarlig for godkjent arbeidsvarslingsplan.

Avtale og opprettelse av inspeksjonsgruppeVed bestilling inngås avtale mellom prosjektleder og inspeksjonsleder (godkjent TS-revisor). Det settes sammen en inspeksjonsgruppe med tilstrekkelig kompetanse, vanligvis 2-5 personer, som beskrevet i kap. 5.2.1. Inspeksjonsleder må være uavhengig av de enheter og objekter som revideres og inspiseres. Inspeksjonsleder eller en annen i inspeksjonsgruppa må i tillegg ha god kunnskap om regelverk som gjelder for arbeid på veg og ha gjennomført kurs 2 for arbeidsvarsling (for ansvarshavende). Det anbefales også at noen i revisjonsgruppa har kurs 3 i manuell dirigering.

5.2.2 Forarbeid for inspeksjon av arbeid på og ved vegHvis føringer for oppdraget er avklart mellom TS-revisor og prosjektleder ved inngåelse av avtalen, vil det sjelden være behov for et eget åpningsmøte med prosjektleder. Inspeksjonsleder lager ut fra avtalen en enkel plan for gjennomføring av inspeksjon med forslag til arbeidsfordeling, og diskuterer

34


dette med inspeksjonsgruppa i det arbeidet starter. Siden vegarbeidsområdet må være varslet og sikret er det ikke behov for en egen arbeidsvarslingsplan for befaringen. Det anbefales likevel at det gjøres en vurdering på forhånd av hvordan man vil håndtere et eventuelt usikret arbeid.

GrunnlagsmaterialeInspeksjonsgruppa innhenter og setter seg inn i grunnlagsmateria

hb-v720 - trafikksikkerhetsrevisjoner og -inspeksjoner 2: sjekkpunkter ved bildebefaring og befaring...

Documents