RINGERIKE2002

(Hefte nr. 74)

Utgitt av

RINGERIKES MUSEUMRINGERIKE UNGDOMSLAGRINGERIKE HISTORIELAG

RedaksjonFRED HARALD NILSSEN (redaktør)

TOM BJØRNSTADOTTO FRYDENLUND

BJØRN KNOPHLIV SKRETTEBERG

RUNAR JOHANSEN (forretningsfører)

BK Grafiske as, SandefjordOpplag: 4.200 stk.

www.heftet-ringerike.org

HEFTET ÅR 20022

MAREN-ANITA OLERUD: Gyrihaugen .............................................................................................................3MARGIT HARSSON: Hønen i Hønefoss - et gåtefullt navn .....................................................................4FRED HARALD NILSSEN: Ut av rundkjøringa? ................................................................................................7ANDREAS ROPEID: Framvekst i skyggen av Drammen .........................................................................8BJØRN KNOPH: Redaktøren som satte Hønefoss på kartet ............................................................10JØRN JENSEN: Villabebyggelse på Hønefoss ...............................................................................13EINAR GANDRUD: Barndomsminner fra Hønefoss i 1930-årene .......................................................19OTTO FRYDENLUND: Sagene skapte Hønefoss .......................................................................................25ASLE RAAEN: Hattemakeren til heder og verdighet ....................................................................28OTTO FRYDENLUND: Da grosserer Henie skremte gamper i Hønefoss ..................................................30 OTTO FRYDENLUND: Møllene ved fossen...............................................................................................32BERIT SKAUG: En hyllest til Holebygda .......................................................................................35GUDMUND BAKKE: Manaskarsteinens gåte – en kølavei, eller sju mil til? ..........................................36OLAV NORHEIM: Ringerikssteinar med runetrykkfeil ......................................................................38GUDMUND BAKKE: Harald Solbergs almanakk fra 1912 .....................................................................40FRED HARALD NILSSEN: Mystikkens Ringerike ..........................................................................................42OTTO FRYDENLUND: Gamle værmerker .................................................................................................46OLE SKAUG Litt om utbredelsen av telefonen ..........................................................................48SVERRE GRIMSTAD: Kongens utsikt ......................................................................................................50SJUR TANDBERG: Et mesterverk av en bygdebok .............................................................................53ANDERS SKRATAAS: Viker kirke 1702-2002 .........................................................................................56MIKKJEL FØNHUS: Børsesmed-Gunner ...............................................................................................58PAUL AASNÆSS: Fra øks til skogsmaskin i Ådalsskogene ..............................................................62BJØRN KNOPH: Trygve Gjerald takker av ......................................................................................64

Innhold

Hønefoss i sentrumInnholdet i årets hefte er preget av at

vi i år feirer at det er 150 år siden tett-stedet Hønefoss fikk bystatus. Hvisnoen mot formodning ikke skulle værefornøyd med omfanget, vil vi minneom at redaksjonen rettet oppmerksom-heten mot jubileet allerede i 2000- og2001-utgavene. Byens historie har forøvrig vært og vil være et stadig tilba-kevende tema for heftet.

Hønefoss-navnet er og blir en gåtesom vil utfordre både glade lokalhisto-riske amatører og faghistorikere. Annet ledd i navnet er greit, men det er forklaringen på hva Høne betyr,som synes å bli en evig utfordring.

Navneeksperten Margit Harsson gjøret leseverdig forsøk på å finne forkla-ringen i artikkelen sin.

Stadig flere får øynene opp for hvormye fin arkitektur det er i Hønefoss. Iårets utgave følger vi opp med tredjedel av Jørn Jensens omtale av bybe-byggelsen. Denne gangen er turenkommet til villaene.

Utflytter Einar Gandrud, nå pensjo-nert lektor på Hamar, gir byens histo-rie et ansikt med sine barndomsmin-ner. Etter å ha lest artikkelen hans, ervi overbeviste om at flere enn oss vilglede seg til fortsettelsen som følger ineste nummer av heftet.

Historien om Hønefoss er også enhistorie om konflikter. Komiteen forby-jubileet skal ha honnør for at denhar våget å la en omstridt kunstnerslippe til med sin hyllest til hattemakerHalsteen Knudsen gjennom realise-ringen av folkegaven og musikkteate-ret. Asle Raaen skriver om arbeidet sitt.

Som vanlig har redaksjonen fått inn flere artikler enn vi har hatt plass til. Noen bidragsytere vil nok bliskuffet over at vi ikke har funnet plassnettopp deres artikler i årets utgave. Vibeklager dette redaksjonelle luksus-problemet.

F-red

RINGERIKE 3

Du kjære, gamle Gyrihaugså traust og stø du er.Fra aller tidligst barndomhar jeg holdt deg veldig kjær.Du var jo trollet selv,som satt så traust og stø og dorskmed skulderbrede åser,og var ringeriksk og norsk.

Hver morgen lot du sola saktestige og bli stor,og for hver vakker vårdag,steg den stadig lenger nord.0g somlet sommersolas siste aften-stråler litt,så var det bare for å kjæle blidt medkinnet ditt.

Små arr og kutt i hodet ditter dype skyggebrønner.De er kan hende merker etter stein-sprang eller ras.Men bare når en vet det,er det sikkert at en skjønner

at den mystisk -- mørke flekken,like nord for Migar-bekken,det er Mørkegonga-sprekken.

Og går en gjennom dette juvetog er frelst forbi,da har en vært i trollets favn,og enda sluppet fri.

Det ser ut som om trollets bryst oghode går i ett;som veien i fra Åsa og til toppen erhelt rett,men når en vet det, vet en at derhaken er litt blå,der ligger Migartjernet drømmendepå et platå.Og alle vet at tjernet erså blått og blankt fordidet er jo dette tjernet trollets tårertrillet ida Sølve i fra Hadeland ga opp sittfrieri.

Så sitter jeg på verdens toppog ser og ser og ser.Og jeg har mat og kaffekopp.Hva kan jeg ønske mer?Og stillheten er ikke tom,men gjør meg heller glad,for den er full av lydersom er veldig langt i fra.

Så fredelig det ser ut alt!i bygd og skog og fjell.Det er kan hende ikke galtmed verden likevel?

Ja, kjære, gamle Gyrihaug,ha takk igjen fordidu er et øyemerke som vil stå tilevig tid!

Og gang på gang er viljen minog trangen nettopp den:Å streve meg til toppen og gå styrketned igjen.

Maren-Anita Olerud

GyrihaugenGyrihaugen slik Harald Vibe så den.

BYJUBILEUM4

Mange har hørt om høna i fos-sen i Hønefoss, noen har hørtom Hønen ved fossen, men fåhar hørt om Høna ved Hønenved fossen. Hvordan forklareHøne- i Hønefoss, og hva betyrgårdsnavnet Hønen? Det vildenne artikkelen prøve å gi etsvar på.

Av Margit Harsson

Navnet Hønefoss er lett å forklare. Deter sammensatt av to ord, gårdsnavnetHønen og foss, og navnet betyr heltenkelt ‘fossen ved gården Hønen’. Menså kommer neste spørsmål: Hva betyrgårdsnavnet Hønen? Da blir det vanske-ligere å svare. For rundt hundre år sidenvar det flere som prøvde å forklare nav-net Hønen, men ingen av disse forkla-ringene er senere akseptert eller godtatt.Derfor står det i dagens Stedsnavn-leksikon at navnet Hønen er utolket. Idenne artikkelen vil jeg se nærmere på«gamle» tolkninger og til slutt konklu-dere med et svar som etter mitt syn ermest sannsynlig som forklaring pågårdsnavnet Hønen.

Det var for øvrig to gårder som hetHønen i gamle Norderhov herred.Gården som har gitt navn til Hønefoss,lå ved fossen der Begna renner sammenmed Randselva. Den andre Hønen-går-den ligger ved Norderhov kirke, ogdeler av den kalles i dag Ringvoll.

Navnet Hønen består av to stavelser:Høn + vin. Det er forleddet Høn- som eruklart, mens etterleddet vin (som nå erredusert til -en), betyr ‘naturlig eng, bei-temark’. Vi kjenner i dag godt over 1000gamle gårdsnavn med ordet vin. De eld-ste norske vin-navna går trolig tilbake tilKristi fødsel, og de yngste kan være frarundt år 1000. Vi kan derfor regne med

at de to Hønen-navna i gamleNorderhov kan være bortimot to tusenår gamle.

De to Hønen-gårdene har det felles atde ligger, eller har ligget, ved sammevassdrag Begna-Storelva-Tyrifjorden. I dag er ikke dette lett å se når det gjel-der gården ved Norderhov kirke, men på eldre kart er del av Synneren, enelvearm av Storelva, kalt Hønekilen.Dette tyder på nær sammenheng mellom Storelva og gården Hønen, og at gårds-valdet i eldre tid kan ha gått ned til elva.

Guden HøneSom nevnt er det tidligere foreslått flereforklaringer på forleddet i gårdsnavnetHønen. Den tolkingen som nok har vært mest framme, er at gårdene harnavn etter en hedensk gud Høne (i norrønt Hønir) som blant annet eromtalt i Den yngre Edda, i Voluspå ogi Ynglinge-saga. Det blir da gjerne vist

til at begge Hønen-gårdene ligger nærandre gårder med navn som forteller om hedenske kultsteder. Det er Hov(ved Hønefoss) og Norderhov (vedNorderhov kirke).

Guden Høne opptrer blant annetsom Odins venn og hjelper, men blir også omtalt som en dum og redd stakkar. I norrøn mytologi var hanen et offerdyr, og det er foreslåttat Høne var utkledd som fugl ved offerhandlingen, og at dette har gitt han navnet.

Anne Holtsmark, som i 1970 ga utP.A. Munchs reviderte Norrøne gude-og heltesagn, skriver om guden Høne athan ikke kan sees å ha vært dyrket iNorge, og gudenavnet forekommer ikkei stedsnavn. Den samme konklusjonenmå Magnus Olsen ha kommet til flere årfør, for i sin kjente bok Ættegård og hel-ligdom fra 1926 nevner han ikke Høne idet hele tatt.

Gudinna HørnI norrøn mytologi blir gudinna Frøyaomtalt med flere navn, blant annet Hørn,et navn som kan være avledet av horr‘lin’. Det er grunnen til at dyrking av«lingudinna» Hørn også er foreslått somforklaring på Hønen-navna. Men såviser det seg at Hørn er en svært usikkergudinne, og at hennes «eksistens» fak-tisk oppsto i Sverige på slutten av 1800-tallet.

Det er en kjensgjerning at det harvært populært å finne spor etter førkris-ten kult i stedsnavn, og nye gudenavn erkonstruert for å forklare gåtefulle navn.I Sverige skjedde dette rundt 1900 dastedsnavnet Härnevi, som forekommerfire steder i Uppland, skulle forklares.Det ble foreslått at forleddet Härn- varnavn på ei gudinne som ellers ikke varkjent, men som kunne være identiskmed Frøya. I ettertid er stedsnavn både iDanmark og Sverige forklart av gudin-nenavnet Hørn, og i Norge skrevMagnus Olsen i 1908 en artikkel omHørn – «En gammel svensk og norskgudinde».

Noen navneforskere har vært kritisketil gudinna Hørns eksistens, blant annetsvenske Jöran Sahlgren som i 1950skrev at navnet Härnevi fortsatt venterpå sin forklaring, og i 1995 kom artikke-len som trolig har satt sluttstrek forHørns ca. 100 år lange «levetid». Inevnte artikkel viser den svenske navne-forskeren Lennart Elmevik at det påspråklig grunnlag er umulig å forklarede fire stedsnavna Härnevi av gudinne-navnet Hørn, og han avslutter med at det ikke fins noe som tyder på at Hørnhar vært en kultisk guddom. Elmevikhar en annen forklaring på Härnevi,men den skal vi ikke komme nærmereinn på her.

Det er heller ikke spor etter Hørn-dyr-king i Norge, og når svenske forskere

Hønen i Høne

foss - et gåtefullt navn

BYJUBILEUM 5

avviser hennes eksistens, mister også vivårt argument som nettopp var de sven-ske Härnevi-navna. Den lydlige utvik-lingen i navnet Hønen støtter heller ikkeforklaringen, for det fins ikke spor etterbokstaven/lyden r (i Hørn) hverken igamle skriftformer eller i uttalen avHønen.

Elvenavnet HynnaDet er foreslått at forleddet i Hønen erdet norrøne ordet hyrna ‘hjørne’, bruktom noe i terrenget som er krokete ellersom ligger avsides. Et elvenavn Hynna,laget av nettopp ordet hyrna, er kjent

minst ti steder i Norge. Der elvenavnetfremdeles er i bruk, er uttalen alltidHynna, dvs. at vokalen y er bevart. AtHynn- skulle bli til Høn- (lang ø) som iHønen er derfor vanskelig å forklare.

Elvenavnet HunnI Norge er det flere steder spor etter etelvenavn Hunn brukt om elver med godtfiske. Slik er gårdsnavna Hunn i Østfoldog Nord-Trøndelag, samt Hunn ogHunder i Oppland forklart. Samme for-klaring har vært forsøkt for navnetHønen i Hønefoss. Problemet her erovergangen fra elvenavnet Hunn til

Høn- i Hønen. Ifølge lydlovene skulleHunn + vin blitt enten «Hunnen» eller«Hynnen» (med i-omlyd).

Elvenavnet HønaDet er velkjent at elvenavn kan settespor etter seg i stedsnavn langs et vass-drag. Et godt eksempel er elvenavnetNid i Telemark og Aust-Agder, et elve-navn som ikke lenger er i bruk, men somer forledd i gårdsnavna Nerstein ogNedenes. Et annet eksempel er elvenav-net Lågen (Numedalslågen) som er opp-hav til forledd i stedsnavna Lardal ogLarvik.

Hans Gudes bilde fra Hønefossen. Bildet eies av Hønefoss Sparebank. (Foto: Bjørn Knoph)

BYJUBILEUM6

I Sør-Aurdal ligger gårdsbruketHøneren ved en innsjøliknende utvi-delse av Begna. Den kjente språkforske-ren Gustav Indrebø mente denne «inn-sjøen» opprinnelig ble kalt Høneren, etnavn som han antok var laget av elve-navnet Høna. Mange innsjønavn er lagetpå samme måten, f.eks. innsjøenLyseren i Østfold som har navn etterelva Lysa. Hvis det er rett, som GustavIndrebø skriver, må det ha eksistert etelvenavn Høna som har gitt navn tilHøneren i Sør-Aurdal, og jeg vil foreslåat samme elvenavn er forklaringen påforleddet i de to gårdsnavna Hønen påRingerike. Elvenavnet Høna er kjentflere steder i Norge, blant annet i Vest-Agder og i Trøndelag. I Danmark fore-kommer ordet høne i elvenavn og inn-sjønavn, som i Hønebæk og Hønesjøn.Det samme gjelder Sverige. Langssamme vassdrag, som går fra Bagn iSør-Aurdal til Tyrifjorden, ligger detdermed tre ulike gårder som alle kan hafått navn etter et elvenavn Høna. I dagkalles elva Begna.

Elva Begna renner sørøstover fraFagernes, gjennom Nord- og Sør-Aurdaltil Sperillen i Ådalen. Videre rennerBegna gjennom den 24 km langeSperillen og nedover Ådalen til den ren-ner sammen med Randselva rett neden-for Hønefossen. Randselva og Begnablir så kalt Storelva som renner videregjennom Norderhov til Nordfjorden iTyrifjorden.

Elva Begna har navn etter det som idag er tettstedet Bagn i Sør-Aurdal.Navnet Begna er en avledning med i-omlyd av Bagn. At Begna har fått navnetter et sted langt fra elvas utløp iTyrifjorden, kan tyde på at elva har hattet eldre navn. Det er naturlig å tenke segat elva ble navnsatt av folk som komsørfra, fra Tyrifjorden, og at dette fro-dige området ved elvas nedre løp tidligble bosatt. Det er derfor godt mulig atvassdraget fra Tyrifjorden, som Storelvaog Begna videre oppover, har hatt eteldre navn, et navn som ble gitt av ring-erikinger før grannene, begningene, gaelva navn. Det er også rimelig at navnetBegna først er brukt av begningene omden delen av elva som renner gjennomBagn. Deretter kan navnet bokstaveligtalt være «ført med» elva sørover tilHønefoss. Kanskje tømmerfløtinga somfra 1600-tallet foregikk i stort omfangnettopp i denne elva, har påvirket nav-

nebruken. Har et eventuelt eldre elve-navn blitt trengt til sides av den nyenæringen som skogen skapte, og somnettopp beveget seg ovenfra og nedovervassdraget?

I 1909 skriver rett nok språkforskerHjalmar Falk om Hønen-navna, at «påelvenavnet Høna kan ikke tænkes».Grunnen må være at Falk ikke kunnetenke seg et eldre navn på Begna, ogheller ikke fant det merkelig at «stor-elva» på Ringerike hadde fått navn etteret sted i Valdres og langt fra utløpet iTyrifjorden.

Fugler og fuglelåtDet er mange norske elver som har fåttnavn etter fugler: Hauka, Kråka,Lomma, Ramna, Rypa, Ugla, og elve-navn som inneholder eldre ord for svaneog and.

Forklaringen kan være at lyden elvalager er sammenlignet med bestemtefuglelåter, eller kanskje en bestemtfuglesort har hatt tilhold ved elva. Ordethøne og høns kan også være brukt omville fugler. Det danske navnetHønsebäck er forklart av «agerhøns». Inorrønt ble ei rype kalt heidar høna, ogvi har fortsatt fuglenavn som orrhøne,sothøne, sivhøne osv, noe som viser at

ordet høne kan være brukt generelt omlitt større fugler.

Beitemark ved elvaI Norge er som nevnt rundt 1000 gårds-navn laget av ordet vin, og ofte er for-leddet et elvenavn. Det er ganske natur-lig, for ordet vin forteller jo om godbeitemark, noe som forutsetter fuktig-het. Ofte lå disse frodige beitemarkene,vinjene, nær vassdrag som så har gittnavn til vinjene.

Andre navn på Ringerike er laget påsamme måten. Gårdsnavnet Semmen iÅdalen er sammensatt av elvenavnetSigma + vin, og gårdsnavnet Vekkern,laget av elvenavnet Veik + vin, er navnpå en gård i Hole som eksisterte fram til1600-tallet, og som lå bare 2-3 km sørfor Hønen i Norderhov.

Gårdsnavn med etterleddet vin fortel-ler om et sted der husdyra gikk på beitefør gården ble ryddet. Kanskje husdyratil folkene på gårdene Hov ogNorderhov gikk på hver sine beite-marker ved elva Høna. Dette kan væreden logiske forklaringen på at to beitemarker som lå flere kilometer frahverandre, men ved samme elv, kunnefå samme navn for kanskje nærmere2000 år siden.

Litteratur og kilder:Elmevik, Lennart 1995: Härnevi ochFriggeråker. I: Namn och Bygd 83.Uppsala.Holtsmark, Anne 1970: Merknad iP.A. Munch Norrøne gude- og helte-sagn. Revidert utgåve ved AnneHoltsmark. Universitetsforlaget.Indrebø, Gustav 1924: NorskeInnsjønamn I. Upplands fylke.Kristiania.Indrebø, Gustav 1933: NorskeInnsjønamn II. Buskerud fylke. Oslo.KLNM = Kulturhistorisk leksikon fornordisk middelalder. I-XXII. Oslo(og flere steder) 1956-1978.Kousgård Sørensen, John 1978:Danske sø- og ånavne. 3. H-J.København.Lommekart 1846: Lommekart overden meest besøgte Deel afRingerige især til Brug paaLysttoure og Reiser. Chr. TønsbergsForlag.N50 = Kart i 1:50 000 over Norge.Serie M711 (Topografisk hovedkart-

serie), utg. av Norges GeografiskeOppmåling/Statens kartverk.NG = Oluf Rygh: NorskeGaardnavne. Oplysninger samledetil Brug ved Matrikelens Revision I-XVIII. Kristiania/Oslo 1897-1924.Norrøn ordbok. 4. utgåve avGamalnorsk Ordbok, utgitt ved FinnHødnebø og Erik Simensen. Oslo 1993.Norsk stadnamnleksikon. Redigertav Jørn Sandnes og OlaStemshaug. 4. utgåva. Oslo 1997.Olsen, Magnus 1908: Härnavi. Engammel svensk og norsk gudinde. I: Christiania Videnskabs-SelskabsForhandlinger nr. 6.Olsen, Magnus 1926: Ættegård oghelligdom. Bergen-Oslo-Tromsø.Rygh, Oluf 1904: Norske Elvenavne.Utgivne med tilføiede forklaringeraf K. Rygh. Kristiania.ØK = Økonomisk kartverk.Nedfotografert og sammensatt av 4kartblad i M 1:5000. Utgitt avFylkeskontoret i Buskerud 1986.

7BYJUBILEUM

– Til Hønefoss! sa Juni Lunde.Måten hun sa det på, er vanskeligå få fram på trykk, men forsøk åsi det med snobbete forakt, så vildu fornemme Hønefoss´ om-dømme ute i verden.

Av Fred Harald Nilssen

Replikken falt i en av episodene i denpopulære evighetsserien Hotel Cæsarsom går i TV2. De innvidde vet at Junier gift med Ragnar som har sønnenAlbert. Far og sønn har et intrikat for-hold til Bitten som er flyttet med barnatil Hønefoss. Albert dro etter uten å for-telle mor dette. Det var da Ragnar for-talte Juni det, at hun vrengte ut av segreplikken ”Til Hønefoss!”

Vi vet ikke hvor hardt det går inn påHønefoss-patrioter, men når vi drar ut iverden, får vi høre at byen langt der ute iprovinsen har et Harry-stempel. Fornoen år siden ble byen hengt ut som enmøkkaby da landets største avis satteopp en rankingliste over landets styg-geste byer.

FordommerKristin Wennevold Tronrud som harvært prosjektleder for byjubileet menerdette avspeiler oppfatninger som Oslo-folk danner seg når de reiser gjennomHønefoss. Hun synes imidlertid det ergreit å bli utfordret av slike fordommer.

– Det får oss til å reagere og få folk tilå forsvare byen, sier hun og mener jubi-leet har bidratt til å få folk til å få øyneneopp for hvilke kvaliteter byen har. – Vier jo Jugendby nummer to i Norge.

– Hvordan synes du at komiteen gjen-nom jubileet har lykkes med å gi byenog befolkningen noe av varig verdi?

– Jeg tror vi har bidratt til å gjørebefolkningen til gode ambassadører.Grunnlaget for dette er lagt gjennomåret hvor mange har samarbeidet ogtrukket i samme retning. Hønefoss har

mange positive entusiaster og ildsjelersom det er viktig at byen tar vare på.

Aksjeselskapet Hønefoss byjubileumhar vært aktør og medspiller for lokaleaktiviteter i hele jubileumsåret. Akti-vitetene har hatt en felles profil ved atoverbygningen har vært Hønefoss 150år med slagordet – med byen i sentrum!

– Hvordan har dere lykkes med åframheve Hønefoss som regionhoved-stad og markere Hønefoss som kultur-og miljøby?

– Vi har utfordret kulturlivet og supp-lert med andre kulturaktiviteter. På trossav at kulturen ikke har så gode levekår iHønefoss, har vi fått til mange flottearrangementer.

Miljø er så mye. Det er gjort mye medbyens fysiske miljø gjennom oppussingav gårder, sier Wennevold Tronrud. Hunframhever Petersengården, deler avNorderhovsgata og hva som er gjortmed fengselet.

Byen er blitt bedre å leve i. Vi ser atfolk igjen trekker inn til sentrum.Hønefoss har rimelig bra med grøntare-aler. Nordre park er et vakkert område,Mange er ikke er klar over hvor fin par-ken er. Når vi har så store rekreasjons-områder så nær byen, ser jeg ikke behovfor flere parkområder.

– Men all trafikken i rushtidene måvel være et problem?

– Er det ikke rushtider, er det ikke livi en by. Det skal være trafikk, og det erpositivt, men det må gjøres noe med depraktiske trafikkproblemene.

– Hvordan har jubileet bidratt til åbevisstgjøre folk om egen historie ogidentitet, gjort dem mer patriotiske ogbegeistret for byen?

– Vi har lagt opp til en feiring fornoen og enhver. Når folk blir interesserti hva som skjer her, vil de snakke posi-tivt om byen. Alle sammenhenger hvorHønefoss blir nevnt, er positivt for byen. Vi er blitt profilert gjennom flere Norgesmesterskap og så harHønefoss Ballklubbs innsats i årets 1. divisjon gitt Hønefoss nasjonal oppmerksomhet.

– Rundkjøringa på Søndre Torg i sintid gir oss assosiasjonen om et bilde påHønefoss´ utvikling når vi for eksempeltenker framkommelighet for kollektiv-trafikken, svømmeanlegg og kulturhus.Er byen på vei ut av rundkjøringa?

– Byen er på vei til å komme seg ut. På mange områder tror jeg det er funnet spor, sier Kristin WennevoldTronrud.

Ut av rundkjøringa?

(Illustrasjon: Ib Withen)

BYJUBILEUM8

Samfunnet ved Hønefossen hari alle tider hatt en tilværelse iskyggen av fylkets hovedstadDrammen. Det gikk ikke langtid fra fossekraften ble tatt ibruk før borgerne i Drammensdominerte utviklingen avHønefoss-samfunnet som vok-ste fram.

Av Andreas Ropeid

På 1700-tallet var det en rekke norskebyer som i større eller mindre graddominerer byene i samme region.Drammen var i sin tid dominert avChristiania og Tønsberg. De førsteDrammensborgerne som opererte vedHønefossen, var "borgere udiChristiania bosatt på Bragernes". Dissebyene konkurrerte og kom derfor i stridmed hverandre. Hønefoss kunne ikkekonkurrere med Drammen om trelastek-sporten. Forholdet mellom dem skaptederfor ikke kamp. Når sagbruket haddelagt vilkårene til rette, fant Hønefoss segsitt eget arbeidsområde ved siden avDrammen og skapte i løpet av de siste200 årene en service- og sentrumsby forett av de rikeste distrikter i landet vårt.

Holdt seg vassdragetAv juridiske og praktisk-økonomiskegrunner holdt borgerne seg til det vass-draget som de naturlig "soknet" til.Ringerike og Hønefossen ble daDrammensborgernes arbeidsmark. Dade hadde presset bøndene og de lokaleembetsmennene ut avRingerikssagbruket – adelssager har detikke vært på Ringerike – begynte enkamp mellom dem innbyrdes om mak-ten over sagbruket. På slutten av 1600-tallet ser vi tegn til en konsentrasjon aveiendomsretten til sagene. Denne pro-

sessen fortsatte på 1700-tallet, særligunder langtidskrisen etter den store nor-diske krigen. Fra omkring 1730 varNorderhov-sagbruket dominert avDrammenslektene Smith, Stranger,Hofgaard, og Cudrio-Vogt. De tok i arvfra sine forgjengere en sentral og avgjø-rende stilling i det økonomiske systemetsom da var det karakteristiske forRingeriksbygdene.

Dominerende sageiereDet er klart at når sagbruket ogDrammensborgerne fikk en så domine-rende stilling på bygdene, så måtte deresmakt over Hønefoss-samfunnet bli endasterkere. Av de ca. 350 menneskene sombodde ved Hønefossen i 1711, hadde242 levebrødet sitt av arbeid på eller forsagene. De fikk bokstavelig talt sitt brødav sageieren på Bragernes ellerStrømsø.

I 1664 har vi et eksempel på hvordypt inn i dagliglivet sageiernes interes-ser gikk. Den 7. januar det året var detblitt forordnet to øltappere vedHønefossen, og til tinget 11. mars bleinnstevnet seks "krotagere som imotresessen har holdt ved sagene". Blantdem var to av folkene til Drammens-borgeren og sageier Anders JacobsenAarre "som dem og vil forsvare". Detble lagt fram i retten i et brev fra hamder han påsto at forbudet mot ølhande-len ville være sageierne til skade. Enannen av de saksøkte tilsto "at han harsolgt til sin husbonds handling."Sageiernes inngripen førte til at de sak-søkte slapp med fire mark sølv i botenda det på tinget 7. januar var kunn-gjort at den som resessen, skulle bøte tidaler til kongen.

Mektige sagfuterSagfutene var sageiernes fullmektigerved Hønefossen. De måtte kunne lese ogskrive og ha en viss autoritet overfor

bøndene. I alle fall fra slutten av 1600-tallet ble de fortrinnsvis rekruttert frasosiale lag som tilfredsstilte disse kra-vene. Sagfutene var likevel i sageierneslomme. De begynte sin tjeneste med for-skudd fra dem, en gjeld de aldri blekvitt. Ved Hønefossen var de derimotstore herrer. Da lånte de glans fra sagei-erne. Sagfutene hadde mange pengermellom hendene. Derfor kunne de levepå stor fot. Og de hadde stor makt, forde delte ut det daglige brød som kom frasageierne. Da Laurits Lauritsen Smithsbo ble registrert i 1686, hadde sagfutenhans stående 109 tønner korn, 8 pundtobakk og 96 alen tøyvarer som hørteboet til. Da boet ble sluttet, hadde sagfu-ten levert det "- for enda høyere pris tilbønder og bruksfolkene efter den måteog ordre som han tilforn av den sl.(avdøde) mann har hatt enn som vi(skiftekommisjonen) ellers kunne havisst forsvarlig å taksere for".

Da sagfuten Christopher Ridders boble registrert våren 1770, sto det på stab-buret hans 114 tønner bygg, 110 tønnermalt, 168 bismerpund fleskesider, 15tønner sild, en tønne makrell, 1 tønnebrisling og 15 tønner og 17 halve kvart-erer smør.

I februar og mars dette året fikk boetvarer for 4096 riksdaler og 81 skillingfra Ridders prinsipaler i Drammen. Altsammen var sageiervarer som han ellerbobestyrelsen sto ansvarlig for og sometterfølgeren, brorsønnen Lars HansenRidder, skulle betale arbeidslønn medbåde ved Hønefossen og på Ringerike.Mange varer ble også hentet hos sageie-ren i Drammen av hønefossingene påtilgodesedler fra sagfuten.

Framveksten av HønefossHønefoss-samfunnet vokste for 350 årsiden opp omkring sagene ved fossen.Den første av disse ble bygd omkring1590 av bonden på Hønen, garden som

Framvekst i skyg

BYJUBILEUM 9

har gitt fossen navn. I løpet av to men-neskealdre ble fossen utbygd så langtdet med den tids midler var mulig. Daden norske sagbruksnæringen ble regu-lert i 1688, fikk de 23 sagene der en til-latt skur eller kvantum på 336 700 bord.Ingen annen foss i landet hadde et såstort kvantum som Hønefossen, og ikkenoe prestegjeld i landet hadde en så stortillatt skur som Norderhov (503 900bord)..

De norske sagbruket var grunnlagt avadelsmenn, bønder og lokale embets-menn, men i løpet av 1600-tallet ble depresset ut av borgerne som etter hvertfikk makten over hele det norskenæringslivet. Slik også på Ringerike.Men siden sagbruket var yngre påRingerike enn for eksempel på Eiker ogModum, gjorde borgerne også et stortutbyggingsarbeid der. I 1688 var prak-tisk talt hele sagbruket ved Hønefossenog på Ringerike i deres hender. I løpetav kort tid ble sagbruket en meget vik-tig, på mange måter den aller viktigstefaktoren i Ringeriksbygdenes økono-miske liv.

Pengehusholdet kommerUnder de europeiske krigene i 1670-årene kom den norske trelasteksporten istore vanskeligheter. Vi merker det øye-blikkelig i kildene til Ringerikes histo-rie. Skatterestansene ble mange ogstore. Bøndene søkte Stattholderen omutsettelse med betalingen til "seilasens(dvs. eksportens) igjenkomst". Skatterog andre pengeutgifter økte sterkt uto-ver 1600-tallet. En del av sagbruketsbetydning lå i at det kunne skaffe dissepengene. Men når sagbruket og denpengehusholdning som det på denmåten førte med seg, først var kommetinn i bygdene, hadde det en sterk evnetil å forme behovene i retning av et sys-tem som vi kan kalle pengehushold.

Visse forhold gjorde imidlertid at

dette pengehusholdningssystemet fikken ganske spesiell form. Sagbrukseiernehadde nemlig interesse av å betalearbeidslønn og leveranser med varer. Detjente på det, i stedet for skilling ogdaler som sto for sitt verd, kunne delevere sild og korn som var satt i høypris og som ikke alltid var hva de burdevære. Bortsett fra den pengetilførselsom bøndene trengte for å greie skatterog lignende utgifter, spilte pengenevesentlig rolle som regneenhet.Hopehavet med byen og den varetilfør-sel som fulgte med sagbruket, skaptelikevel et levesett – ordet her tatt i allervideste betydning – med de aller flesteav de trekk som karakteristiske forpengehusholdet.

Klassesamfunnets utviklingOgså i jordeiendomsforholdene grepsagbruket inn. Sagbrukseierne skaffetseg jord og brukte den som ledd i sag-bruksvirksomheten. Brukeren måtteselvsagt betale leie for deres jord i formav arbeid, helst kjøring og fløting. Vedslutten av 1600-tallet var en tredel av alljord på Ringerike i sageiernes hender.Siden ble eiendomsretten ofte byttet utmed et pantelån, men noen praktiskekonsekvenser førte dette ikke til verkenfor bøndene eller sageierne.

Tømmerleveranser sikret sageiernessag derimot fortrinnsvis ved forskudd ivarer eller penger. Til slutt var heleRingerike i arbeid for sagene. Alt så tid-lig som ved midten av 1600-tallet ser viat sagbruket hadde skapte nye sosialeforhold på Ringerike. Det hadde vokstopp en husmannsklasse som bøndenebrukte for å dekke det store arbeids-kraftbehovet de hadde fått.

Sammen med driftekarene og bøn-dene fra Hallingdal og Valdres somstakk innom Hønefossen med kjøtt, talg,smør og ost når de var på veg tilChristiania med slike varer, dekket sag-

futen det aller meste av varetilførselensom hønefossingene trengte. De førte tilat det før 1792 ikke var annen lovlighandel ved Hønefossen enn den som deprivilegerte gjestgiverne drev, enda detbodde 700 mennesker ved fossen i 1801.Det kunne ikke ha vær synderlig færreen mannsalder tidligere.

Likevel hadde hønefossingen i løpetav 1700-tallet i stor mon frigjort seg fradet taket som sageierne hadde på dem. I1711 hadde ca. 70 prosent av hønefos-singene levebrødet sitt av arbeid på ellerved sagene, i 1801 bare 30 prosent. Dafolketallet ved fossen ble fordoblet iløpet av 1700-tallet, så skyldtes det eneog alene veksten i næringer utenfor sag-bruket.

Lokale eiere overtarSagbruket hadde gjort Hønefoss til etøkonomisk sentrum for Ringerike ogstore deler av Hadeland og Valdres.Mange mennesker hadde ærend her, ogdet skapte gode vilkår for håndverkere.På 1700-tallet finner vi alle slags hånd-verk ved Hønefossen, til og medparykkmakere. Sagbruket hadde også,særlig gjennom tømmerhandelen, skapten egen Ringerikskapital. Den ble i storgrad satt til å bygge ut den gamle møl-leindustrien ved fossen som ved sluttenav 1700-tallet var helt på hønefossinge-nes hender, men den sto også bak nyetiltak som teglverk og spiker- og sag-bladfabrikk. Hofsfoss og Skjerdalen varogså på hønefossinger hender i de sisteårtier av 1800-tallet.

Artikkelen bygger på et upublisert manus av cand. philol.Andreas Ropeid (1916-1996).

Ingressen står for heftets regning.

gen av Drammen

BYJUBILEUM10

En liten mann med skjegg oguryddig hår samlet den poli-tiske verdens interesse omHønefoss et års tid fra somme-ren 1935. Det var Leo Trotskij– mannen som ledet kuppetsom førte til oktober revolusjo-nen i Russland og som organi-serte Den Røde Arme.Fremtidens lokalredaktør iHønefoss, Konrad Knudsen,medvirket til å sette Hønefosspå kartet. Det var han og hansfamilie som huset verdensrevo-lusjonens forkjemper.Trotskijstene verden rundthadde en tid familienKnudsens bolig på Wexhall iHeradsbygda som senter forsin interesse.

Av Bjørn Knoph

Konrad Knudsen var solidArbeiderpartimann, men var på henven-delse villig til å huse Trotskij og hanskone Natalia da de ble innvilget asyl.Sekretæren fikk husrom tvers overveien. Knudsen og familie må ha settbare den gode siden ved sin gjest, og detble et forunderlig forhold mellom de tofamiliene – og med den andre familiensom bodde i huset. Etter hvert skaptenorske nazister, kommunister og andrenorske kretser utrivelige forhold. Detble ikke bedre av at Trotskij var en av detiltalte i Moskvaprosessene som kostetså mange menneskeliv. Regjeringen fikkkalde føtter på grunn av reaksjonen iMoskva – og hos sildefiskerne påVestlandet, som fryktet for eksporten tilSovjetunionen. Trotskij ble utvist og

Redaktøren som satteHønefoss på kartet

Konrad Knudsen – redaktør og stortingsmann. (Illustrasjon Pedro)

BYJUBILEUM 11

fulgt til Mexico av den senere beryktedenazistiske politiminister Jonas Lie. IMexico ble Trotskij myrdet av enSovjet-agent. På museet i Mexicohenger det et fotografi fra Ringerike.

Til USATrotskijs vert, Konrad Knudsen, varingen heimføding. Med Conrad Mohrsstipend 1930 reiste han over store delerav USA og oppholdt seg også en tid iFrankrike og England. Han var født iDrammen i 1890, gikk handelsskole ogble utdannet som maler. Han reiste til

USA som 19-åring. Der arbeidet hansom landarbeider, skogsarbeider ogfabrikkarbeider. I 1910 sluttet han seg til Socialist Party, og i 1917 ble han redaktør av partiets norsk-danskeorgan "Socialdemokraten" i Chicago.Der ble han gift med sin Hilda. I 1920vendte han tilbake til Norge og ble snarten av de ledende i DrammenArbeiderparti.

Redaktør i HønefossI forbindelse med partisplittelsen opp-rettet Fremtiden et avdelingskontor i

Hønefoss – i konkurranse med"Hønefoss Socialdemokrat" som bleledet av Jørgen Thon. Fremtidens førstemann i Hønefoss var ingen ringere ennGeorge Svendsen – senereArbeiderbladets meget populære Mr.George som parentes bemerket så småttinnledet sin karriere som kriminalrepor-ter i Hønefoss. Konrad Knudsen overtokHønefosskontoret i 1923 og hadderedaktørstillingen til 1937 da Leif Bergovertok. Redaksjonen holdt til i vogn-mann Olufsens gård i Norderhovsgaten.I 1926 flyttet kontoret til dyrlege

Konrad Knudsen var hobbymaler. Dette maleriet av Krudthølen, Veme, er å finne i Samfunnshuset, Hønefoss. (Foto: Bjørn Knoph)

BYJUBILEUM12

Håkenstads nye gård i Norderhovsgaten.Senere flyttet det til Bryggerigården påSøndre Torg der det holdt til inntil densørgelige ende. Håkenstad fortalte athan hadde fått mange knubbord avbyens forretningsfolk for å ha leid utkontorer til denne "fryktelige avisen",men han hadde ingen bedre og sikrereleieboer den gangen, fortalte han senere.

Stillingen som lokalredaktør varkombinert med jobben som forretnings-fører, og samtidig var han sekretær iBuskerud Arbeiderparti. Det var en pio-nertid og Fremtidens abonnenttall påRingerike steg. Konrad Knudsen harsenere skrevet at han ikke pleide journa-listikken slik han burde på grunn av deandre gjøremålene, men han hadde ungehjelpere. Det var en gruppe intelligentearbeiderungdommer som delvis gikkledige. Det var folk som Leif Berg,senere rådmann Kaare Flaten og senereformann i Jernbaneforbundet, EgilHalvorsen. Elling M. Solheim var velogså blant dem som hentet seg noenenkeltkroner i referathonorar fra skole-styrer og den slags.

Rundt i "Den røde bil"Takket være disse ungdommene kunneKonrad Knudsen bruke mye av sin tid som fylkessekretær. Det var et slituten like. Han tok toget til de sentralesteder, mens han tok bena eller sykkelenfatt til de mer avsidesliggende steder ifylket, agiterte og holdt foredrag og stif-tet nye lag og foreninger. Senere ble detutvei til å kjøpe en Ford. I "Den rødebil" reiste han rundt med BuskerudArbeiderpartis valgfilmer, og også søn-nen Borgar og unge venner viste filmenrundt om.

Da hadde nazismen begynt å reisehodet, og Konrad Knudsen tok oppkampen. Han var vanligvis en fredeligmann, men han hadde temperament.Han var farlig når han ble sint, skrevLeif Berg en gang. Han var ganske krassi debatten med utenriksminister TrygveLie etter utvisningen av Trotskij. Da stohan som en søyle for asylretten. Hanviste også klør i diskusjonsmøter medFedrelands-lagets unge garde hvor detkunne gå hardt for seg. Men han haddeautoritet og kunne også dempe gemyt-tene om nødvendig – eksempelvis vedden dramatiske konflikten ved Hadelandvannbund da det lett kunne ha gått taptmenneskeliv.

StortingsmannenI 1936 ble han valgt til Stortinget – oghan ble gjenvalgt i 1945, 1949 og 1953.Etter Stortingets forhandlinger med tyskerne i september 1940, kom hanover grensen til Sverige og arbeidet enkort tid ved i legasjonen i Stockholm. I 1941 dro familien Knudsen, Hilda,Konrad, Hjørdis og Borgar den langeveien gjennom Sovjetunionen og Tyrkiatil Amerika. Der var Knudsen først tilknyttet Statens informasjonskontor og reiste som foredragsholder gjennomhele Canada fra Atlanterhavet tilStillehavet.

Begeistret for Little NorwayFra 1. januar 1942 var han ansatt vedStatsrevisjonens kontor i New York. Iden egenskap kom han til flyvåpenetsopplæringssenter Little Norway iCanada. Der traff han en sambygding,løytnant Edvard Omholt-Jensen fraNorderhov. Omholt-Jensen hadde en tidarbeidet som journalist i RingerikesBlad, han var utdannet som flyger og var jurist. Oberst Ole Reistad, varsjef for Little Norway, flyvåpenetsutdannelsessenter i Canada. Han trengteen informasjonsmann og Omholt-Jensen gjorde en fabelaktig innsats. Detsatte ikke stortingspresident CarlJoakim Hambro synderlig pris på iegenskap av formann for det norskeinformasjonsråd i Amerika. Også visseandre forhold gjorde det surt for obersten.

Konrad Knudsen kom til LittleNorway i desember 1942 som represen-tant for Statens revisjonskontor og blemeget begeistret over det han så. I rap-porten hans står det blant annet avhovedinntrykket en sitter tilbake medetter å ha gjennomgått presse- og propa-gandavirksomheten, er at den har værthelt utmerket ledet, at den med små ogbeskjedne midler har evnet å pregeNorges innsats i krigen på alle felter.Han godtok leirens regnskap med et parubetydelige bemerkninger. Det var engod attest for oberst Ole Reistad og"løytnanten hans" som Hambro uttryktedet – Edvard Omholt-Jensen som haddevunnet sine første journalistiske sporer iRingerikes Blad.

De siste månedene av krigen vartunge for familien Knudsen. SønnenBorger var utdannet som flyger, og bleskutt ned over Holland i februar 1945

Hjem til NorgeEtter krigen ble Knudsen gjenvalgt somstortingsmann og var særlig opptatt avutenrikspolitikken.

– Som så mange i utenrikskomiteener han ingen flittig debattdeltager, mentar han ordet, kan de skje med en hissig-het som får en til å spisse øre, skrev VGi et miniportrett i 1956.

Leve som en fri mann.- Nå skal jeg leve som en fri mann, saKonrad Knudsen til Arbeiderbladet dahan sluttet som stortingsmann. Han for-talte at han hadde planer for fritiden, ogat den største hobbyen var maling. Hanhadde atelier og nok motiver ved ferie-eiendommen ("Nettopp" ved Veme) derdet bugnet av roser. Et av hans malerierhenger i Samfunnshuset og bør tas varepå nå når huset skal selges. Det kanellers nevnes at han malte et portrett avLeo Trotskij. Det foreslo han brukt somomslagsbilde på en bok om mordet påTrotskij. Det avslo Haakon Lie med denbegrunnelse at det passet ikke somomslag på en bok om skaperen av Denrøde arme. "Han ser jo ut som en snillskolelærer", sa Haakon Lie.. "Ja, mendet var jo det han var. Så snill og så god-hjertet ", svarte Knudsen som sto oppfor sin venn til det siste.

Etter avgangen som stortingsrepre-sentant var Knudsen fortsatt tilknyttetRiksrevisjonen og arbeidet der om som-meren mens Hilda og han tilbrakte vin-teren på Mallorca. I denne perioden del-tok han en gang i et møte arrangert avFollum Bruks Arbeiderforening.

Konrad Knudsen døde 16. juni 1959.Det var stor deltakelse ved begravelsen iHønefoss. Stortingsmann OlafWatnebryn takket for innsatsen.

- Konrad Knudsen hadde humør, enegen evne til å se alt fra den beste syns-vinkel og opptrådte alltid hjelpsomt ogkollegialt. Han hadde bestemtemeninger og sine meningers mot – ogdet trengtes, sa Watnebryn og takket forskjønnsomhet, fasthet og stødighetunder krigen.

Kilder;Petter Larsen: Vi treffes i Fremtiden.Vera Henriksen: Luftforsvarets historie. Omtaler i VG,Arbeiderbladet og Fremtiden for-midlet av ArbeiderbevegelsensArkiv.Samtale med Haakon Lie.

BYJUBILEUM 13

I tidligere artikler har vi pre-sentert en del av sentrumsbe-byggelsen i Hønefoss. Dennegangen er turen kommet til vil-labebyggelsen som omkransersentrum på alle kanter. Sværtmange av disse husene er fra1900-tallets fire første tiår. Deviser mangfoldet som finnesinnenfor arkitekturen i løpetav denne perioden.

Av Jørn Jensen

Flere dyktige arkitekter og byggmestrehar æren for at Hønefoss utmerker segnår det gjelder villabebyggelse av høyarkitektonisk klasse. Men vi må hellerikke glemme byggherrene, mange avbyens ledende personer innenfornærings- og samfunnsliv. Blant et stortutvalg interessante bygninger har detikke vært lett å velge. Mange vil sikkertsavne enkelte hus. Det hadde også værtinteressant å beskrive hvordan og hvor-for de enkelte delene av byen og faktiskogså nabokommunen Norderhov bleutbygd, men det sprenger dessverrerammene for denne artikkelen.

Ringerike kommune har i løpet av desiste par årene gjort en stor innsats i for-bindelse med registrering og evalueringav byens bebyggelse. Denne registre-ringen, som er foretatt av rådgiver i byg-ningsvern Jo. Sellæg, er grunnlaget forartikkelen. Dessverre har det ikke værtmulig å kontakte eierne av husene somer omtalt, for å korrigere eller suppleremed opplysninger.

StilepokeneVi skal her forsøke å sette de ulikehusene inn i en stilmessig sammenheng.Derfor gis først en kort karakteristikk avhver enkelt stilepoke.

Sveitserstilen fikk sitt store gjennom-brudd fra ca. 1870, og fikk svært storbetydning for byggeskikken her i landet.De norske sveitserstilhusene hadde sine

forbilder i Mellom-Europas fjellområ-der, hvor byggematerialet var treverk. Itidligere stilperioder ble steindetaljerimitert i tre, men nå skulle alle detaljer -og dem var det mange av - framstå somtre, gjerne i naturlig farge. De nyehusene skulle være sunne. Derfor ble debygd på høye grunnmurer av store stein-blokker, for å komme opp fra bakken.Det store takutstikket skulle beskytteveggen. De høye krysspostvindueneskulle slippe inn lys og luft i rom somvar høye under taket. Verandaene gjordedet mulig å sitte tørt utendørs. Samtidigmed sveitserstilen, finner vi også en deleksempler på dragestilen. Denne stilar-ten er påvirket av Norges "storhetstid",nemlig vikingtida. Mange dragestilshuser oppført i upanelt mørkt tømmer, medutkraging slik som stabbur har, oggjerne med mønekammer, takryttere ogdragehoder. Dragestilen er mest utbredtmellom 1900 og 1910. Fra begynnelsenav 1900-tallet ble jugendstilen populær,også delvis samtidig med både sveitser-stilen og dragestilen. Jugendstilen opp-sto blant arkitekter i 1890-åra, som enreaksjon på stilforvirring. Den utpregetejugendstilen la vekt på dekor med blantannet blomstermotiv og myke linjer,mens det såkalte jugendvinduet kanskje

er periodens fremste kjennetegn. Det eret krysspostvindu med småruter i øvrerammer. Ellers er mansardtak, valmtakog bratte saltak mye brukt. Delvis sam-tidig med, og delvis etter jugendstilen,kommer stilepoker som går tilbake til1700- og 1800-tallets arkitektur, nemligromantisk barokk/rokokko og nyklassi-sisme. Her er mange stilkjennetegn, foren del felles med jugendstilen. Vinduermed småruter er blitt vanlig igjen.Nyklassisismen, eller 1920-talls klassi-sismen, gjør mye bruk av søyler ogpilastre, tempelgavler og arker.

Som en reaksjon mot all pynt ogdekor, kommer funksjonalismen, kaltfunkisstilen, fra rundt 1930. Nye bygge-materialer og teknikker, som betong ogstore glassruter, gjorde det mulig å for-nye husbyggingen. Samtidig ble det etønske om å se på form og funksjon somen enhet. Store udelte vinduer, plassert ihorisontale bånd og gjerne helt ut mothjørnene, er typisk for funkisstilen. Detslake pyramidetaket og liggende panellikeså.

Kongens gate 12 er en fin sveitserstils-villa, en hustype som er det er relativt fåeksempler av i Hønefoss. Dette er enhalvannenetasjes bygning som må ha

Villabebyggelse på Hønefoss

Kongens gate 12

BYJUBILEUM14

stått upanelt en del år. Den spisse arkenmed utskjæringer, krysset i gavlen, detstore takutstikket, lista i etasjeskillet ogde høye krysspostvinduene er alletypiske sveitserstilselementer. Huset ersannsynligvis bygd tidlig på 1900-tallet.

Sundgata 21 er en ganske liten bygningmed et enkelt formspråk. Her er kryss-postvinduene, krysset i gavlen og detstore takutstikket med profilerte åser ogsperrer, noe som plasserer huset innen-for sveitserstilen.

Gullagata 24 er et eksempel at stilperi-odene ikke alltid kommer i "riktig" rek-kefølge. Dette huset er bygd i 1921,altså egentlig for seint for sveitserstilen,som er den rådende stilretningen her,med blant annet stort takutstikk, ståendestaffpanel og krysspostvinduer. Enkelte

endringer har skjedd siden, blant annetmed vinduene. Det gamle uthuset over-levde helt fram til 2001, men er nåerstattet med en moderne, men godt til-passet garasje.

Parkgata 26 er revet. Dette var en storvilla preget av både sveitserstil og dra-gestil, noe den utkraga annenetasjen vit-net om. Tømmerveggene var kledd mednyere liggende panel, mens originalekrysspostvinduer og teglsteinstak varbevart fram til huset ble revet i slutten av1990-åra. Uthuset, som trolig inneholdtskjul, låve og husdyrrom, er fullstendigombygd og er nå bolighus. Da eiendom-men ble bebygd helt i slutten av 1890-åra, lå den for seg sjøl ute på et jorde.

På Eikli er det flere fine villaer frabegynnelsen av 1900-tallet. Eikliveien 7

er et fint eksempel på en villa med ele-menter både fra sveitserstilen ogjugendstilen. Her ser vi verandaen.Eiendommen, som ble kalt Solvang, bleutskilt i 1906.

Gullagata 15 er bygd i 1906 av bygg-mester Eriksen, som bygde mange avhusene i strøket. Kanskje la han ekstramye arbeid i akkurat dette huset, for herskulle han sjøl bo. Huset er en fin repre-sentant for den enkle dragestilen, medupanelte tømmervegger, utkraget 2. etasje med synlige bjelkeender, drage-figurer i gavlene og små spir på mønene.I denne perioden var det ekte norske forbildet, med stavkirker og viking-tidsfunn. Huset fikk Fortidsminnefor-eningens diplom i 1996. Gullagata 24

Sundgata 21 Parkgata 26

Eikliveien 7

BYJUBILEUM 15

Gullagata 21 på hjørnet avGullagata og Prinsens gate er enkarakteristisk hjørnebygning medbrukket hjørne og spiss ark.Jugendvinduer som nå er kopier,bord oppunder gesimsen og en litenveranda hengende på hjørnet, fortel-ler oss at vi befinner oss i jugendpe-rioden. Huset er byggemeldt i 1910for bordskriver L. Karlsen, medarkitekt Sverre Hurum. Her var opp-rinnelig tenkt en leilighet i hver eta-sje, med gang, stue, kjøkken og sove-rom. Legg merke til tegningen, somviser huset brettet ut ("udfoldet"), altsåbegge hovedfasadene og det brutte hjør-net. I bakgrunnen sees Gullagata 19,byggemeldt ett år før. I motsetning til nr.21 har dette huset takutstikk med profi-lerte åser og sperrer, typisk for sveitser-stilen.

Ullerålsgate 13 er en stor toetasjes byg-ning med mansardtak, jugendvinduer ogliggende faspanel med stående panel ien brystning. Den er byggemeldt i 1910for vognmann Chr. Johansen, medSverre Hurum som arkitekt. Dette er enfiremannsbolig med to leiligheter i hveretasje, hver med kjøkken, stue og sove-rom.

Sundgata 27 er en av ganske få villaersom fortsatt står med upanelt laftaplank. Det er en halvannenetasjes byg-ning med jugendvinduer, og en stor ogen liten ark på hovedfasaden mot gata.Bare den store arken er på originalteg-ningene fra 1911. Tegningene er merket"Vaaningshus for A. Dølerud paa hjør-net af Anna Kolbjørnsens og Sundgate.Hønefos den 14-12-11".

Anna Colbjørnsdatters gate 13 er enav mange fine jugendvillaer i strøket.Den er byggemeldt i 1928 for BjørnDarre Foght, med arkitekt PederMagnussen. Her er halvvalmet tak ogvinduer med udelte flater nederst ogsmåruter øverst. Jugendstilen kan visestor variasjon og detaljrikdom, slik vi

Gullagata 15

Ullerålsgate 13

Sundgata 27

Anna Colbjørnsdatters gate 13Gullagata 21

BYJUBILEUM16

ser her. Også denne bygningen har enleilighet i hver etasje.

Owrens gate 23 er også tegnet av PederMagnussen. Huset ble byggemeldt i1927 for R. S. Nesse. Her har vi denganske enkle jugendstilen, uten særligedetaljer. Et unntak er døra, som nå stårpå verandaen, og opprinnelig var husetshoveddør. Originaltegningene viserjugendvinduer i 1. etasje og vinduermed småruter i 2. etasje, mens huset erbygd kun med vinduer av jugendtype.

Vesterngata 4 er byggemeldt i 1910.Sverre Hurum var arkitekt, og byggher-ren var "Hr. bankkasserer M. Larsen.Hønefoss", som det står på tegningene.Huset var politimesterbolig fra 1928.Dette er en bygning preget både avjugendstilen og 1920-åras klassisisme.Det bratte teglsteinstekte taket med desmå oppløftene, søylene som bærerverandaen og vinduene med småruter iøvre ramme, er alle stilkjennetegn fraperioden. Om tegningene ikke ble fulgtda huset ble satt opp, eller om detskjedde enkelte endringer i løpet avhusets første år, vet vi ikke, men vi kankonstatere at det er uoverensstemmelsermellom tegningene og det ferdige resul-tatet. Blant annet er ikke oppløftene påtegningene, og huset har fått stående ogikke liggende panel, slik det er tegnet.

Huset har fireromsplan, med hall, kjøk-ken, spisestue og stue. Dører både fravest og nord fører inn til hallen, som harpeis, og trapp opp til 2. etasje og til engarderobe, som ligger litt høyere enn 1.etasjes nivå. Kjøkkenet har spiskam-mers i hjørnet, med et lite vindu mot øst.Fireroms- eller midtpipeplanen gjør detmulig å ha ildsted i alle rom. Her var detaltså peis i hallen, vedkomfyr på kjøkke-net og ovn i de to stuene. I 2. etasje vardet pikekammers og tre soveværelser.

Elvegata 1 er også byggemeldt i 1910.Her er samme arkitekt som forVesterngata 4, Sverre Hurum.Byggmester A. Hagen var byggherre.Husets herskapelige framtoning tyderpå at det var gode tider for byens bygg-mestre. Den store bygningen med hel-valmet mansardtak, ark med verandabåret av søyler og et uttrykk fullt avdetaljer, skiller seg ut fra nabohusene.Planløsningen er relativt tradisjonell,med inngang midt på den ene langveg-gen, kjøkken til venstre og røkeværelsetil høyre. På motsatt side finner vi stueog spisestue. Utenfor kjøkkenet er et liteutbygg som rommer vedskjul ("HuggenVed" står på tegningen) og WC, mensdet i 2. etasje er tegnet bad.

Gullagata 14 er fra 1911. Huset blebygd for L. Lagesen. Arkitekten het A.E. Aasness og var fra Notodden.Bygningen er typisk for de første tiårapå 1900-tallet, med elementer frajugendstil og nyklassisisme.Asymmetriske fasader, liggende panel,pilastre, vinduer med småruter og halv-valmet tak er noen av stilkjennetegnene.Huset har en tradisjonell fireromsplanmed enkelte modifikasjoner, som entréog wc foran hallen, anretning mellomkjøkkenet og spisestua og spiskammersi et lite utbygg ved siden av kjøkken-gangen, med atkomst fra kjellertrappa.

Sundgata 1 var blant de fineste villaenei området, men ble dessverre revet for

Owrens gate 23

Elvegata 1

Vesterngata 4

BYJUBILEUM 17

noen få år siden til fordel for utbyggingav blokker, det såkalte.

Sundgata 5, den såkalte Grønli-villaen,er en spesielt fin bygning.

Kong Rings gate 21 (tidligere Oscarsgate 4) er en flott villa i nybarokk stil.Den er bygd som enebolig for kjøpmannNils Engelstad. Arkitekten het EinarEngelstad. Årstallet 1911 står på denbuete gavlen båret av søyler, over døra.Døra er et lite kunstverk i seg sjøl, medgirlandre, runde vinduer inndelt som ethjul med eiker, og overlysvindu. Her erkarnapper, vinduer med småruter og etbratt teglsteinstekt tak. Husets 1. etasjeinneholdt opprinnelig vindfang, garde-robe, wc, hall, kjøkken, spiskammers,anretning, spisestue og dagligstue.

Kong Rings gate 16 er oppført i 1912for arkitekt Sverre Hurum, som ogsåbodde der sjøl. ?? Seinere har

Foreningen for BægnavassdragetsRegulering brukt bygningen som kon-tor. ?? Dette er en stor toetasjes villa ipusset mur. Den strenge symmetriskeformen med pilastre på hjørnene ogvinduer med både hele rammer og små-ruter, er blant stilkjennetegnene tilnyklassisismen.

Anna Colbjørnsdatters gate 20 er enav de større villaene i området. Den er ito etasjer med mansardtak tekt med ski-fer. Her er mange av jugendstilens (ogdelvis nyklassisismens) kjennetegn, slikvi bare finner dem på de mer påkostedehusene: tannsnitt under gesimsen, rundeog buete småvinduer, hjørnekasser for-met som pilastre og tempelgavlen overden lille verandaen foran inngangen.Dette er tegnet som en tomannsbolig, såselv om huset virker stort og herskape-lig, har ikke hver familie hatt spesieltstor plass. I hver leilighet har det værtentré, bad med wc, kjøkken med pike-kammers ved siden, soveværelse, spise-stue og "salon". Spisestua er det størsterommet, med utgang til verandaen.Huset ble byggemeldt i 1928 for J. E.Skaset, med Peder Magnussen som arki-tekt.

Dronningens gate 27 er en typisk arki-tekttegnet funkisbygning. Den er tegnetav Aake Grenager for ingeniør M.Fritzner. Det slake pyramidetaket, vind-uene plassert ut mot hjørnene og denliggende panelen er gode stilkjennetegn.Funkisstilen skiller seg klart ut fra tidli-

gere stilperioder. Form og funksjonskulle danne en enhet, uten unødvendigdekor.

Sundgata 34 er en funkisbygning i tofulle etasjer med valmtak. Her er bådeoriginale funkisvinduer og dør bevart.En "balcon" framstår nærmest som endel av det horisontale båndet i etasje-

Gullagata 14

Anna Colbjørnsdatters gate 20

Kong Rings gate 16

Sundgata 5

BYJUBILEUM18

skillet. Det er to leiligheter, hver bestå-ende av dagligstue, spisestue, sovervæ-relse, kjøkken, kammers og bad. Huseter oppført i 1938 for Fredrik Ask, medPetter Ask som byggmester. PederMagnussen var arkitekt.

Vesterngata 10 er en god representantfor de enklere funkishusene. Det er byg-gemeldt i 1934 for Martin Gulbrandsen.Arkitekt Peder Magnussen har tegnetmange hus fra 1920- og 1930-åra iHønefoss, også dette. Den tilnærmetkvadratiske bygningskroppen i to fulleetasjer med pyramidetak, og tofags

vinduer uten ruteoppdeling, gjerne plas-sert på hjørnene, er typisk for funkissti-len. Den inntrukne verandaen finnesfortsatt i 2. etasje, mens den i 1. etasje erbygd inn. Ellers har det kun skjedd småendringer. Dette var tegnet som entomannsbolig, med kjøkken, spisestue,dagligstue, soveværelse og bad med wc og badekar i hver etasje.

Kandidat Færdens vei 2, kalt "VillaKvil", er byggemeldt i 1938 for Karenog Rolf Bohr Olsen. Byggmesteren hetO. Dølerud. Dette er en liten bungalowmed pyramidetak, funkisvinduer og lig-gende panel. Huset har vindfang, entre,kjøkken, stor stue, barneværelse ogsoveværelse.

Anna Colbjørnsdatters gate 20

Dronningens gate 27

Kilder:"Bevar` meg vel" nr. 1-1997"Gamle hus og tun i Flå" av Jørn Jensen"Hus i sentrum. Forslag til be-varingsområder og bevaringslistefor kulturminner i Drammen sentrum" av Jo. Sellæg

Sundgata 34

Vesterngata 10

19BYJUBILEUM

Når jeg tenker tilbake på minbarndoms by på 1930-tallet, erdet første som slår meg hvorlandlig den var! Hver virkedagstrømmet det bønder til byen –om sommeren i ulike doninger,om vinteren alltid i slede. Detåpne feltet nedenforBrannvakta var "parkerings-plass" for hestene. Egentlig vardet en lang, solid stokk påpåler med kroker til å bindehestene i. Og der ventet de tål-modig, gomlende på en høy-dott, mens eierne utførte sineærend på by’n.

Av Einar Gandrud

Til tross for at bygrensene var sværttrange, var det mange gårdeiere, især påHolttangen og Vesterntangen som haddehusdyr, både hest og kyr; enda flerehadde gris og høner, og blant ungguttervar kaninhold svært populært.

Siden jeg selv vokste opp påVesterntangen, vil jeg spesielt nevne tresom hadde gårdsdrift som sin levevei.Det var Christian Knæstang, som eideganske store jorder; han hadde til ogmed gårdsgutt og budeie. HalvorAamot, som jeg husker som en eldgam-mel mann med et umåtelig stort skjegg,bodde på et lite bruk, nærmest en hus-mannsplass, like nedenfor Gamle-hjemmet, der hvor Gunnar Dahl senerehadde sitt handelsgartneri. Den gamlelåven og fjøset sto øverst på hellingamot Randselva. Hver vår lå det storelunner med tømmer på en åpen plassder, og jeg kan ennå tydelig kjenne dengode lukten av nyhogd tømmer.

På oversiden av Gamlehjemmet nes-

ten helt opp mot Livskauen, lå en annenliten plass. Jeg kan ikke huske hva plas-sen het, men her bodde AnnaWesterntangen – eller Anna på løkka,som vi kalte henne, helt alene. Hunhadde vanligvis tre kyr på båsen, og sombarn visste vi godt hva hver enkelt avdem het. Bortsett fra at hun hadde hjelpi onnene, drev hun hele "bruket" på egenhånd. Vi var melkekunder hos Anna iflere år, og det var min eldste søsterRuth og jeg som hadde som jobb å hentemelk hver kveld. Senhøstes kunne detvære ganske skummelt, for vi måtte pas-sere den dystre granhekken vedGamlehjemmet, og der var det pinnsvinsom det kunne være vanskelig å få øyepå. Men om høsten var det absoluttumaken verd, for Anna hadde en litenfrukthage med verdens beste søtepler.Anna var forresten et elskelig men-neske, og det var bestandig så lunt ogkoselig hjemme der. I stua var det sattopp en kjempestor vev, og ellers haddehun en mengde småting eller nips somvar vanlig på den tiden. Og i vinduskar-

mene var det alltid vakre blomster. I dager hele området et velregulert boligfelt,og det er ingenting lenger som fortellerom de menneskene som engang strevdeog slet for sitt utkomme her.

Som en landsbyDe fleste huseiere hadde forholdsvisstore hager, og det ble dyrket anseligemengder med poteter og grønnsaker.Alle hadde bærbusker og frukttrær, ogbare en liten del av hagen var lagt ut tilprydbusker og plen. Jeg husker at KarlHansen på Holttangen var en pionér nårdet gjaldt fjærkreavl og grønnsakdyr-king. Under krigen ble selvsagt hvertomme jord i villahagene utnyttet mak-simalt til "matauk", som det het dengangen. Dessuten hadde mange tilleggs-parseller på jordstykker i og utenforbyen. Her er for øvrig enda et eksempelpå at Hønefoss på den tiden var nærmestsom en landsby å regne. Hver høst komdet store drifter av kyr fra Vestlandet tilbyen. De ble drevet nedoverHønengaten, over Hvitbrua som vi sa -

Barndomsminner fraHønefoss i 1930-årene

Vesterngaten slik den var i 1930-årene. (Foto: Boktrykker August Evenstad)

20 BYJUBILEUM

eller Overmandsundbroen – som vardens offisielle navn. Deretter ble desamlet innenfor et inngjerdet område pået jorde nedenfor Grøndokka. Så snartmeldingen nådde oss – via jungeltele-grafen! - at bølingen var på vei motbyen, dro vi av sted i raskt tempo for åvære med på innspurten.

Stor tumleplassVi som vokste opp i Hønefoss på dentiden, hadde rikelig med tumleplass forall slags aktiviteter – sommer som vin-ter. På Holttangen var det faktisk et heltidrettsanlegg med fotballbane, turn-stenger, hoppstativer og et stupetårn i trehøyder. Dette området kalte vi forrestenEmbretstangen. I Schjongslunden vardet også gode muligheter for badeliv.Hele sommeren igjennom, men især påforsommeren, foregikk det en omfat-tende tømmerfløting på elvene.Stokkene kom drivende enkeltvis eller istore dynger, og det var en populær"sport" blant oss gutter – og også blantnoen av jentene – å svømme ut til stok-kene fra én eller annen plass ved

Randselva og så "drafte" nedover til vikom til den lille øya i Storelva; dersvømte vi i land i den strie strømmen.Denne virksomheten var selvsagt ikkeufarlig, og vi torde ikke nevne dette forvåre foreldre. - Vi som bodde påVesterntangen, var særlig begunstigetnår det gjaldt vintersport. Like utenforstuedøra hadde vi fine muligheter bådefor langrenn og hoppsport:Knæstangbakkene for de yngste ogGrøndokka for de mer avanserte. I til-legg hadde vi "Livskauen", som var eteldorado for oss både sommer og vinter.Det var der vi fant de første blåveiseneom våren, og om sommeren plukket vivilljordbær og satte på strå. I Livbakkenvar det hvert år stormønstring av debeste hopperne i distriktet, og jeg trorbakkerekorden lå på vel førti meter. Detsportsutstyret vi hadde i vår barndom,ville nok fremkalle høylydt latter blantde unge i dag. Vi hadde krøllskøyter,som det het, og disse ble festet mednoen lange reimer rundt støvlene. Menofte løsnet reimene – iallfall for meg –og det var et svare strev med å få dem på

plass igjen. – De første skiene vi fikk,hadde bare én rand, men da vi ble litteldre, fikk vi gutter ski med tre render,altså hoppski – med Huitfeldtbindinger.Få eller ingen hadde barnesykler. Forjentene var det nok forholdsvis greit.Men vi gutter måtte sette det ene benet un d e r stanga; ellers nådde vi ikke ned tilpedalene. Det var både tungvint og ikkesærlig behagelig.

Da klokken klang.Skolen har alltid vært en viktig del avbarnas liv, og enten vi bodde påSydsiden eller Nordsiden, var Hønefossfolkeskole vårt felles forum. Selve sko-lebygningen var i seg selv ganske impo-nerende med to store fløyer og et klok-ketårn i midten. Det var dessuten etvakkert inngangsparti, smukt dekorert,syntes vi, og på veggene i korridorenehang det bilder av den norske fuglebe-stand, I motsetning til de fleste folke-skoler på landsbygda hadde vi en rekkespesialrom: naturfagrom, sløyd- oghandarbeidsaler, skolekjøkken og elev-bibliotek – dertil en stor gymnastikksal

Einar Gandruds barndomshjem er det hvite huset øverst til høyre på bildet. Besteforeldrene hans bodde i huset med svalgang nederst til ven-stre. Til høyre for dette huset ligger Maren og Christian Knæstangs eiendom med uthus og våningshus. Disse husene er nå revet, og BjarneMøller og Astri Mørch har bygget på tomten. Fotografiet er trolig tatt tidlig på 1950-tallet. Astri Mørch som har lånt oss bildet, forteller at dethendte at ungene svømte ut i Randselva og red på tømmerstokkene ned til møtet med Ådalselva.

21BYJUBILEUM

og dusjrom i kjelleren i hovedbyg-ningen. De vanlige klasserommenehadde pulter med et lite hull til blekkhu-set. Jeg kan huske at minst én gang i åretkom vaktmester Nilsen og skolebestyrerTvedte for å se om noen måtte byttepult. Vi var jo barn i vekst! Skolebøkeneble bestandig forsynt med varebind, ogalle hadde pennal med penn, blyant, vis-kelær og pennetørker. Trekkpapiretmåtte vi feste med en tråd til skrivebø-kene. "Frøken" førte for øvrig nøyaktigregnskap når det gjaldt bruk av penne-splitter – eller penneskjær, som de ogsåkaltes.

På den tiden var det stor forskjell nårdet gjaldt den praktiske undervisningenfor jenter og gutter. I 4. klasse begynteguttene med sløyd, mens jentene haddehandarbeid. De to siste årene - altså 6.og 7. klasse – hadde vi gutter skomaker-sløyd, som det het, mens jentene haddeskolekjøkken. At også guttene burde fådel i matlaging og kjøkkenstell, var dengangen helt utenkelig. – Det var forres-ten "gamle" skomaker Hauge som varvår faglærer, men jeg tviler sterkt på omresultatet av våre anstrengelser sto i for-hold til forventningene! Jeg husker iall-fall at jeg påtok meg å halvsåle et parsko for mor – aldeles gratis! - Men dajeg plugget sålen i stedet for å sy den,førte det til at skoene måtte kasseres, ogmin skomakerkarriere fikk således enbrå avslutning.

Da jeg gikk på Hønefoss folkeskole,fra 1930 – 37, var det bestandig to paral-lellklasser, og det vanlige var de sombodde på Sydsiden, gikk i A-klassen,mens vi som bodde på Nordsiden, gikk iB-klassen. Jeg tror at skillet var geogra-fisk, og ikke sosialt betinget. I enkeltefag, som sang, var vi samlet i én klasse.Sanglæreren vår, Eivind Fossheim,holdt streng disiplin, og han kunnereagere ganske kraftig bare ved den

minste antydning til uro i klassen. Menden æren skal han ha at han lærte oss enstor del av den norske sangskatten. Mittinntrykk er for øvrig at mange av deunge i dag synes å stå helt fremmedoverfor den. Lærer Fossheim fungerteogså som organist i Hønefoss kirke, ogdet hendte at han måtte spille i begravel-ser i skoletiden. Jeg tror ikke vi gjordenoe forsøk på å skjule vår glede ved enuventet fritime.

Som jeg allerede har nevnt, haddeskolen et eget elevbibliotek, og det bleflittig benyttet. I en tid da det var litentilgang på andre opplysnings –og under-holdningskanaler, var bøkene selvehovedkilden. Blant oss gutter varTarzanbøkene og Flemmingbøkene sær-lig ettertraktet, og blant jentene tror jegEvy Bøgenæsbøkene var svært popu-lære. Etter vår mening var de overdre-vent romantiske og søtladne, aldeles frifor action. Men det forhindret ikke at vileste dem med glødende interesse – ogda selvsagt i smug!

Skolen hadde en stor lekeplass, oguansett vær og temperatur måtte vi væreute i friminuttene. Og skolematen blealltid spist ute, og for de aller fleste avoss var det brødskiver med brunost.

Foran vaktmesterboligen sto det endrikkevannsfontene, og den ble flittigbrukt. Det var utenkelig å ha med bruspå skolen, og coca-cola var ennå ikkekommet til Norge. Men i den kalde års-

Barndommens skole. Hønefoss skole ble innviet i 1891. Den fikk bygd på en tredje etasje i 1923. (Foto: J.M. Kühenholdt)

Klasse 1B 1930-31 med klasseforstander Birgit Tysnes. Artikkelforfatteren er nr. to f.v. i tredje rekke.

22 BYJUBILEUM

tiden kunne man få kjøpt varmkakao hos kona til vaktmesteren.

Av utendørsaktiviteter huskerjeg at vi gutter drev mye med åhoppe bukk. Det foregikk på denmåten at vi tok sats på et kumlokksom befant seg i enden av skole-plassen. Én ble valgt ut til å ståbukk, og hver gang vi hoppet overbukken, måtte vi plassere en lueeller en "kalott" på ryggen hans.Dette kalte vi å hoppe "hatti oglui". Hvis alle kom velberget overi første omgang, flyttet bukkenseg lenger ut. Men den stakkarensom rev, måtte til gjengjeld ståbukk. Vi hadde også konkurranseri å gå på hendene. Da startet vi fraet fast utgangspunkt og målte dentilbakelagte distansen. Da vi gikki de øverste klassene, drev vi bådemed håndball og fotball. Oftestspilte vi da på banen på Holttangen.

Jentene drev også mye med ballspill;de hoppet paradis eller "gryte" som vikalte det, og de hadde en rekke sangle-ker. Én av disse sangene lød slik, hvisjeg minnes rett:

”Jeg satte brillene på min nese,for å bedre se å lese –jeg leste så at det var umuligå leve lykkelig foruten deg”

Vi gutter følte oss nok svært smigretover en slik oppmerksomhet, men der-som jentene hadde gjort forsøk på åengasjere oss i leken, tror jeg bestemt atvi ville ha rømt av sted i vill panikk!

En yndet beskjeftigelse blant jentenevar å bytte glansbilder. Det hendte av ogtil at vi gutter var med på dette, menegentlig var dette en virksomhet som lålangt under vår verdighet! Glansbildenekjøpte vi forresten hos "Klara på hjør-net" (Klara Lundstad). Hun drev ensåkalt kortevareforretning like utenforskolen. Og mens jeg nå befinner meg idette området, kan jeg nevne at i en gårdlitt lenger bort i gata holdt Fallebøe til.Han drev en brusfabrikk, og for ossbarna var det særlig bringebærbrusensom var mest ettertraktet. En flaske bruskostet, så vidt jeg husker, 22 øre. Mankan saktens undre seg over den under-lige prisen, men på den tiden hadde også enøringene en viss verdi.

Som antydet ovenfor var det den gangen umåtelig avstand mellom jenter og

gutter, både i lek og i omgang for øvrig.Men én gang ble denne avstanden for-søkt redusert. Skoleledelsen – eller vardet kanskje gymnastikklærerne – fant utav elevene i 6. og 7. klasse burde lære ågå polonese; dans var selvsagt helt ute-lukket! I flere uker øvde vi på dette, ogda den store dag kom, stilte vi opp i vårfineste stas. Stive og høytidelige mar-sjerte vi rundt salen; vi gutter bukketdypt og ærbødig for "damene", og medskrekkblandet fryd grep vi våre partnerevarsomt i hånden! Etterpå var det, hvisjeg minnes rett, servering av varm sjo-kolade og boller.

Det var for øvrig skoleturene ellerklasseturene som var høydepunktet iåret. De tre første årene gikk turen tilVesternsletta. Vi hadde alle medbragtsaft og vann og smørbrød eller vafler.Der lekte vi de typiske barnelekene, ogselvsagt gikk vi opp og ned. Fra og med4. klasse gikk turen til Røsstjern. Hervar det også å bruke "apostlenes hester".Men nå var vi blitt så store at det ikkevar snakk om organiserte leker.

Skoletur til BergenMen det absolutte høydepunktet varskoleturen til Bergen. Det hadde vært entradisjon ved Hønefoss folkeskole heltsiden far gikk der, at avgangsklassenskulle reise til Bergen. De unge i dagsom har sett mesteparten av Norge ogstore deler av Europa før de er atten, kanvel vanskelig forstå de forventninger vihadde. Turen tok i alt 4 dager med frem

– og tilbakereisen. I Bergen overnattetvi 2 netter på Nygård skole, like vedLille Lungegårdsvann. Vi var ikke akku-rat velbeslått med penger; de fleste avoss hadde 5 – fem – kroner! En gutt somhadde spesielt velhavende foreldre,hadde 10 kroner, og han ble nærmestsett på som en storkapitalist. - Reisenforegikk ved St. Hanstider, og siden defleste av oss knapt hadde vært utenforBuskerud fylke, ble ferden over høyfjel-let en mektig opplevelse. Det varlærerne Ole Engen og Bjarne Busengdalsom var våre reiseledere, og de ga ossmange interessante opplysninger omlandskap og steder underveis. – For osssom kom fra en småby, virket Bergennesten kosmopolitisk. Trikker og fergervar ukjente fremkomstmidler for oss, ogjeg husker at en fergetur over Vågeneller Puddefjorden kostet 10 øre.Høydepunktet i Bergen var selvsagt idobbelt forstand et besøk på Fløyfjellet.

Skolen var på den tiden først ogfremst preget av tradisjonell undervis-ning, og det var bare en sjelden gang detble noe forandring i den daglige rutinen.Men det hendte at det kom en og annenmisjonær på besøk, og da var det frem-visning av lysbilder fra fjerne og ekso-tiske strøk. Dette var spennende!Skoleteater eksisterte ikke på dennetiden, iallfall ikke i vår by. Men underBjørnsonjubileet i 1932 ble det oppførtsmå tablåer på en primitiv scene i gym-nastikksalen, og vi fulgte intenst medbåde under fremføringen og sangene.

Hønefoss middelskole ble innviet i 1886. (Foto: Joh. E. Byes Boghandel)

23BYJUBILEUM

Streng disiplinDe som er unge i dag, vil kanskje spørreom det var streng disiplin i skolen i vårbarndom. Svaret på dette vil utvilsomtbli ja, men noen kadaverdisiplin var detaldri, og korporlig straff var forlengst avskaffet. De eneste reak-sjoner jeg kan huske for bruddpå orden og oppførsel, var gjen-sitting eller nedsatt orden – elleroppførselskarakter. – Fra og med4. klasse fikk vi karakterer i allefag, og ved skoleslutt endoghovedkarakter utregnet med todesimaler.

Det er vel for øvrig riktig å siat det var ganske stor avstandmellom lærer og elev, og detkom også fram i den måten viomtalte våre lærere. Vi sa foreksempel l æ r e r Engen, f r uBendeke og f r ø k e n Onsager. Åtiltale våre lærere med fornavn ville være like utenkeligsom å si Hei! til kongen.

Som et lite apropos kan jegnevne at da vi begynte påMiddelskolen, var De-formenhelt enerådende. Våre lærere varalltid korrekt kledd, det vil sidress med tilhørende skjorte ogslips. Det kan bero på fordom-mer, men jeg kan vanskelig fore-stille meg mine "gamle" lærere igenser og olabukse! Enda van-skeligere er det å tenke seg vårelærerinner, som vanligvis gikk inoen side, grå eller blå skoleforklær,iført miniskjørt eller "tights!! – Menselv om avstanden mellom lærere ogelever var langt større i våre barndomenn den er i dag, følte vi oss trygge,fordi det var slike faste normer foradferd og oppførsel. Jeg har også etbestemt inntrykk av at våre lærere vedHønefoss folkeskole var ansvarsbevissteog samvittighetsfulle, og at de var høytrespektert.

MiddelskolenVar det spennende å begynne på folke-skolen i 1930, var det ikke mindre spen-nende sju år senere å ta fatt på en heltnye skole. Mens folkeskolen hadde enmeget høy bygningsmessig standard,kan man nesten si det motsatte omMiddelskolen, eller Ringerikes høyereskole, som var dens offisielle navn.

Klasserommene i den gamle del avbygningen ble fremdeles ovnsfyrt, oghvis man – tilfeldigvis og sjelden! – vartidlig ute en vintermorgen, kunne manse "gamle " vaktmester Hagen med en

diger vedkurv. Inngangspartiet – vesti-bylen – om man kan bruke et så fint ord,var holdt i en iskald, knallblå farge. Menlike ille, nei, enda verre, var den såkaltegymnastikksalen, som også ble bruktsom "aula" ved skoleårets avslutning.Det var en snusbrun tømmerbygning fradet foregående århundre og med en heltspesiell lukt av gammel, inntørketsvette. Det fantes ikke garderober, bareet slags loft med noen benker, og dusjereksisterte ikke. Jeg tror det var én vaskder. Når vi hadde gymnastikk medoberstløytnant Ebbell, "god", gammel-dags linjegymnastikk, tok vi av oss jak-kene, kanskje også vestene, men ellersbeholdt vi tøyet på. Jeg kan ennå kjennekaldsvetten når vi gikk tilbake til klasse-rommet.

Så var det møtet med nye, ukjenteelever og først og fremst de nye lærerne.Helt ukjente var de nok ikke, for jeg

hadde kamerater som hadde begynt førmeg, og de ga meg verdifulle tips. Det visom nybegynnere var svært opptatt av,var hvor strenge de var.

SkoleordningenMen før jeg går over til en kortpresentasjon av skolens personale,vil jeg si et par ord om skoleord-ningen på den tid. Mitt årskull –altså vi som begynte påRingerikes høyere skole i 1937 –var det siste, eller ett av de allersiste, som gikk opp etter dengamle skoleordning: Syv år folke-skole, tre år middelskole og tre årgymnas – altså adskilte enheter.Året etter ble den nye skoleord-ningen innført med to års real-skole (med mulighet for tre år) ogtre års gymnas. I 1. klasse ble ele-vene fra byen og elevene fra lan-det plassert i hver sin klasse. Dettevar ikke noe utslag av diskrimine-ring, mens byelevene hadde hattengelskundervisning i to år, måttelandselevene starte på nær sagt barbakke. Skolen hadde et stortrekrutteringsområde: det var ele-ver fra Norderhov, Tyristrand,Jevnaker og Sokna, til og med enog annen elev fra Hallingdal. De

fleste av disse var avhengig av togeller togbusser, men jeg tror at ele-vene fra Jevnaker kjørte med vanligrutebuss.

De som bodde i rimelig avstandfra skolen, syklet eller gikk til fots. Jeghusker at Søren Skjørvold, som bodde iÅsa, syklet til skolen i all slags vær.

Siden det var seks årskull påRingerikes høyere skole, var det også enenorm forskjell på en førsteklassing ogen som gikk i avgangsklassene og ventetpå å bli russ. Jeg husker at guttene igymnaset gikk med en slags løstsittende– ofte nokså tynnslitt skolefrakk, og påryggen hadde de gjerne skrevet franskeeller endog latinske ord og uttrykk, noesom gjorde et mektig inntrykk på osssom gikk i middelskolen. Dessutenhendte det at de sang under innmarsjen,til og med med grove basstemmer! Foren som var midt i stemmeskiftet, vardette særlig imponerende. Men det somgjorde det største inntrykk, var at to arti-anere av motsatt kjønn spaserte sammeni den vakre skoleparken. Ja, det hendteendog at de holdt hverandre (forsiktig) i

Helge Fonnum hadde arbeidet 20 år ved Ringerike høyere skole da han ble rektor i 1937, en stilling han

hadde i 22 år. (Foto fra Den høyere skolen i Hønefoss 1884-1984)

24 BYJUBILEUM

hendene, noe denne kronikør anså somtoppen av erotisk dristighet!

PersonaletNå er det imidlertid på tide å gi en pre-sentasjon av noen av skolens lærere, ogda er det naturlig å begynne med rektor.Helge Fonnum var både cand. mag ogcand. theol. Han var ikke bare høyt-ravende i bokstavelig forstand; hanhadde en imponerende pondus, og påvåre eksamensfester opptrådte han alltidi sjakett! Som ventelig var, holdt hanganske stor avstand til elevene – og ogsåtil de andre lærerne, er det blitt meg for-talt. Rektor Fonnum kunne nok virkesvært formell, kanskje også pedantisk,men han hadde en særegen, litt under-fundig humor. Jeg husker iallfall at hanpå en skolefest i den før omtalte"aulaen" leste opp noen morsomme tele-grammer som han hadde forfattet selv.Han var dessuten levende opptatt avfilosofi og psykologi, og vi lyttet opp-merksomt når han serverte "gullkorn"fra sine omfattende kunnskaper.

Mens lærerne på folkeskolen var all-mennfaglærere, var lærerne vedRingerikes høyere skole først og fremstfaglærere. Det ble derfor ikke den nære

kontakten mellom lærer og elev. Det varnærmest utenkelig å si du til våre lærere,og noen av dem, særlig de eldre, brukeDe-formen til oss. Men jeg tror at visatte pris på at noen av lærerne bruktedu-formen og fornavn.

De eldste lærerne på skolen i min tidvar lektor Asle Ruud og lærer PederDyrhaug; de var begge omkring 60 år,og det er nok et ubestridelig faktum at vibetraktet dem som meget gamle. Defleste andre lærerne var omkring femti –eller litt yngre, så noe ungdommeligkollegium var det nok ikke vedRingerikes høyer skole.

Tilnavn Til alle tider har vel skoleelever hattoppnavn – eller tilnavn – på sine lærere,og det kan skyldes eiendommeligheterved selve navnet og ikke personen.Frøken Thea Billington ble naturlig nokkalt Billa, og Anders Zachariasen varnærmest forutbestemt til å hete Zakken!Det lå altså ikke noe odiøst i dette. –Zakken var forresten et spill levendemenneske: han var svært bereist (mangeår før gruppereiser ble vanlig), og hansgeografitimer var en sann opplevelse.En gang hver høst var det "auksjon" ute

på skoleplassen over gjenglemte skole-saker og andre ting i det forløpne år.Zakken var en usedvanlig spirituell"auksjonarius", som følgende eksempelkanskje vil vise: "Her har vi en tyskgrammatikk, garantert uåpnet og ulest!– Kom med bud!"

Det er vanskelig å finne en fellesnevnernår jeg skal karakterisere lærerstabenved Ringerikes høyere skole, menmange av dem var vel konservative i sinpedagogikk. Mye tid gikk med til lekse-høring og prøver, og vi hadde vel alle ensterk fornemmelse av at skolearbeidetførst og fremst hadde eksamen som sik-temål. Men i jubileumsboka "Den høy-ere skole i Hønefoss 1884 – 1984" haren rekke av skolens tidligere eleveruttalt seg om sine lærere, og på bak-grunn av disse uttalelsene kan man trygtslå fast at Ringerikes høyere skole harvært en viktig kilde til kunnskap og per-sonlig utvikling.

Undervisningspersonalet på realskolen: Sittende (f.v) Rasmus Steen Nesse, Laura Louise Hammer, Helge Fonnum, AlfhildAsbjørnsen, Asle Ruud, rektor Hans Jacob Hammer, Thea Berg Billington, Sven Brun Ebbel, Kasper Alnæs og Anders Zachariasen.Stående Fritjof Endresen, Ragnar Nikolai Andenæs, Alf Grøtterud, Lars Berting Høivik, Peder Dyrhaug, Arne Fredrik Holst Uhl ogEwald Magnus Sundberg. (Foto fra Den høyere skolen i Hønefoss 1884-1984)

• Annen del av Einar Gandrudsbarndomsminner kommer i nesteårs hefte.

BYJUBILEUM 25

Det er gått vel 400 år siden detførste grove sagbladet arbeidetseg inn i en stokk i en opp-gangssag ved Hønefossen. Denførste saga drevet med vann-kraft, som er nevnt her påRingerike, kom i 1570-åra. Denlå ved Skjærdalen påTyristrand, men det var vedHønefossen den største utvik-linga kom.

Av Otto Frydenlund

Omkring 1590 ble det satt opp to sager iNorderhov. Den ene ble satt opp på nor-dre side av Hønenfos, som fossen blekalt den gang. Eieren var Audun Hønen,og saga sto på hans egen grunn.Fossevannet var da allerede tatt i bruksom drivkraft til maling av korn på "kallkverner" i mange hundre år.Kvernene var satt opp av ringeriksbøn-dene, og noen møllere hadde vel sattopp sitt husvære ved mølla. Da sagbru-kene kom i gang for fullt, ble de flestemøllene etter hvert overtatt av sagbruks-eierne.

Før oppgangssaga kom i bruk, bleplanker laget ved å bruke øks og kiler påen stokk og kløyvd langsetter på midten.Deretter den telgjet på yttersida, så detble planke av det. En fikk bare to plan-ker av hver stokk. Dette var både tidkre-vende og sløsing med trevirke. Ved hjelpav oppgangssaga fikk en nå massepro-duksjon og mer økonomisk utnyttelse avstokken.

På grunn av rovdrift på skogen langskysten, ble det aktuelt å bygge sagerinnover i landet, der det var fossefall ognok skog å ta av.

Det er ikke så mye vi kjenner til deførste sagene som var ved Hønefossen,men av

skattelister for Ringerike fra 1612 harvi regnskap over skatten både av sageneog skuren. To av disse sagene lå vedHønefossen,og eierne av den største var

Erik Jacobsen og Hans Paulsen.Eierne av den minste var Christopher

Setrang og Ole Skreppen. Det var stor-bøndene som begynte med sagbrukfordi de hadde midlene til å få satt igang slike foretagener. Nordre side avfossen var Hønens eiendom og søndreside tilhørte Kvernbergsund ødegård.

Folk var selvhjulpne på den tida. Desatte opp sagene selv. Folkemuseet påBygdøy har satt opp en gammel opp-gangssag som viser hvordan den er lagetog virker. Et stort vasshjul trekker detgrove sagbladet opp og ned. Et mindrevasshjul trekker en slags slede som stok-ken hviler på mot sagbladet ved hjelp aven finurlig konstruksjon, slik at stokkenfår den riktige hastigheten. Likeledesblir sleden trukket tilbake med hjelp avdet samme vasshjulet. Det hele virkersvært enkelt.

For sterk vekstI 1615 var det blitt fire sager vedHønefossen. Etter hvert kjøpte borgere iOslo og Drammen opp de fleste sageneved Hønefossen. Men kongen, ChristianIV, begynte å bli bekymret for at skogenskulle bli uthogd ettersom det stadig bleflere sager. Han gav da en forordning i1616 at heretter var det bare de somhadde odelsrett og grunn å sette "dam-stokken" på, og bare bruke tømmer fra

egen skog, som fikk lov til å drive sag-drift. Embetsmennene fikk i oppdrag åavskaffe alle de ulovlige sager.

Ved Hønefossen lå alle fire sagene pånordsida, på Hønens grunn. Det ble dabare en sag igjen, for de tre andre leidegrunn til sine sager. Dette forbudet vaktenaturligvis harme blant borgerne, forodelsbøndene var det en fordel. Noensageiere tok det nok ikke så nøye medden nye forordningen.

Klagene ble så mange at kongen i1618 kom med en modifisert forord-ning. Kravet om at saga måtte stå på eie-rens odelsgrunn ble opprettholdt, derformåtte borgerne nå skaffe seg odelsretter.Kravet gjaldt ikke adelen og spesiellesom fikk benådningsbrev av kongen.

Nå måtte de bare betale en viss årligavgift til kongen for den "skogskaden"som han og kronen kom til å lide.Sageierne kjøpte også opp skog for åsikre seg tømmer til sagene. Dette varbegynnelsen til at store skogområderkom på utenbygds eiere utover i distrik-tene. Etter hvert ble det borgere i Osloog Drammen som eide de fleste sageneved Hønefossen.

Sager på 1600-talletFram mot 1660 ble det bygget sju min-dre nye sager ved Hønefossen. Da varvel grensen nådd for antall sager ved

Sagene skapte Hønefoss

Øvre vasshjul trakk stokken mot sagbladet.

BYJUBILEUM26

fossen. De gamle regnskapene viser at1687 var toppår med hensyn til produk-sjon av sagskur.

Det ser ut til at det var ganske ofteeierskifte av disse Hønefoss-sagene.Pantegjeld eller annen gjeld var nokgrunnen til ofte skifte av eiere.Krisetider skapte økonomiske vanske-ligheter. Eksporten til Europa varavhengig av etterspørselen på materia-ler. England og Holland ser ut for å havært de største kundene til våre sagpro-dukter.

Det ble nå en rivende utvikling på sag-brukenes område. Et skattemanntall fra1654 har følgende liste over sagbruk vedfossen:Sager på nordre side av fossen:Nedre Sag", flomsag, brukes av Jens Pedersen og Guttorm Trulsen Hans Lauritzøns sagSchnell saga, brukes av Johan SchnellSetrang sag, brukes av Claus TrundsenØvre sag, flomsag, brukes av Claus TrundsenØvre Kvernhuus sag, flomsag,brukes av Hans HansenØvre Lerfalds sag, spillvannssag,brukes av Hans HansenNedre Kvernhus sag, spillvannssag,brukes av Rasmus Jensen og KnudKnudsenNedre Lerfalds sag, spillvannssag,brukes av Svend Setrang

Hoff sag, brukes av JohannesThorstensen Hoff.Sager på Kvernesundtz Ødegaards elv:(Sørsida av fossen, herunder Øya)Claus Pedresen sag, flomsag,brukes av Claus PedersenOle Torkildsens sag, spillvannssag,Brukes av Ole TorkildsenTo sager som brukes av Nils BendtsenClaus Leths sag, spillvannssag,brukes av Claus LethTrugels Torgiersen, spillvannssag,rukes av Trugels Torgiersen

Flomsager og spillvannssager varslike som var i drift vår og høst, til for-skjell fra årgangssager som var i ganghele året. Gjennom hele 1700-tallet vardet ingen årgangssager ved Hønefossen.Spillvannssager var slike som bruktevann etter andre sager.

Sagbruksreglementet av 1688.Kongen og de andre myndighetene iKjøbenhavn hadde i lengre tid fått kla-ger på uthogst av skogene i Norge.Følgene av dette ble et kongebrev sendttil stattholder Gyldenløve 1688.

Nå skulle antall sager reduseres. Hversag skulle sage et visst kvantum materi-aler, derav navnet kvantumsager. Det bleslik at bare de sagene som var eldre enn30 år skulle kunne fortsette å produserematerialer. Dette hadde ingen innvirk-ning på antallet sager ved Hønefossen,da alle hadde vært i bruk over 30 år. Det

var de store sagbrukeierne som haddestørst fordel av dette nye kravet omredusert sagbruksantall, da mange min-dre sager var kommet til i 1660- og 70-åra.

Hønefoss-sagene var bundet av sag-bruksreglementet fra 1688 til 1718. Pågrunn av krigen med Sverige ble skurengitt fri.

Det var amtmannen som skulle seetter at kvantumet ble overholdt. Mensageierne var flinke til å sjonglere medantall bord, og oppgavene de levertehadde vel ikke så mye med virkelighe-ten å gjøre, og futen ville ikke gjøre segut med de store sageierne. Nå stod manogså mye friere til eventuelt å flyttesagene nedover elva, men ikke oppover.

Dimensjonen på de vanlige plankenesom ble levert var ca 11 cm tykke og ca16 til 18 cm brede. Målsbord var fra 23cm til 26 cm brede og 7 til 8 cm tykke.Planke og bord ble "linnedes" sammenmed to til tre vidjer om hver "linne-tylvt", til sammen sju stykker og ble fordet meste fløytet til Svangstranda.Derfra ble de kjørt til Drammen forutskiping.

KonkurranseFra 1720-årene fikk vi konkurranse fraSverige som leverte godt og billig tøm-mer, og de svenske sagene var tekniskbedre enn de norske. Samtidig ble en delsager flyttet fra Hønefossen og nærmere

Midt på bildet ser vi ramma som trakk sagbladet opp og ned.

BYJUBILEUM 27

Drammen på grunn av høye fraktutgifterpå sagskuren fra Hønefoss. Dette gjordeat det ble kraftig nedgang i skurlastleve-ransen utover på 1700-tallet. I 1735 vardet tolv sageiere ved Hønefossen. I 1740var tallet sunket til ti. Som en kuriositetkan nevnes at i 1760-åra var det tre enker,Maren Smith, Catarina Stranger og AnneMarie Nilsen, som hadde hånd om denmeste av skuren ved Hønefossen.

I 1795 ble skuren på de priviligertesagene gitt fri. Nå kunne sageierneskjære den last som passet dem best. Deurolige tidene i begynnelsen av 1800-åra resulterte i at Norge som nøytraltland kunne eksportere materialer ogtjene store penger. Men etter at engelsk-mennene hadde sikret seg den dansk-norske flåte, sank eksporten av materia-ler katastrofalt. Mens Napoleon herjetrundt i Europa, og vi kom i krig medEngland, ble det å legge materialene pålager. Det ble det lite penger av.

De vanskelige årene etter 1814 gjordeat eksporten av materialer på landsbasisikke kom opp i tallene fra 1804-1806 føri 1840. I 1801 hadde Hønefoss fått ensilkesag. Det var en sag som skar medflere blader og ble dermed mer effektiv.I 1816 var det tre silkesager. Det ser uttil at sagene ved Hønefossen klarte segbedre enn andre steder under de vanske-lige årene først på 1800-tallet.

OppkjøpstidFra 1800 og utover var det 13 sager idrift ved Hønefossen. Etter norske for-hold skulle den tekniske standarden pådisse sagene være meget høy.

På grunn av vanskeligheter for deborgerne i Drammen som eideHønefoss-sager, ble det nå flere ringeri-kinger som tok over sagene ved fossen.Men Hønefoss-sagene ble etter hvert

mindre aktuelle. Sagene ble flyttetnærmere utskipningstedene. Det varenklere å fløyte tømmer i stedet forplanker nedover mot Drammen.

I 1830-åra begynte drammenserenJohan Fredrik Thorne ( 1809-1854) åkjøpe opp sager og møller vedHønefossen. Han samlet det meste avvirksomheten ved fossen på en hånd.Men krisen i 1848 tok knekken på hansøkonomi, så handelshuset G.W.Arnemann & sønn kjøpte alle Thorneseiendommer i Hønefoss i 1850. Chr.Anker i Fredrikshald kjøpte så i 1870-åra Arnemanns eiendommer og reste-

rende møller ved fossen med vannrettig-heter for å bygge opp en tremassefabrikk.

Framveksten av HønefossDe første sagbruksarbeiderne var bøn-der og husmenn. Da det ikke varårgangssager ved Hønefossen, ble detsesongarbeide vår og høst. Ofte var detfolk langt ute fra bygdene som tok påseg arbeid ved sagene. Når sesongen varslutt, dro de tilbake til sine hjemplasser.Følgelig var det ikke så mange sombodde i nærheten av fossen. Etter hvertbygget flere av disse folkene ei lita stuemed ett eller to rom. "Ringe huser" somdet står i gamle papirer. Folk ble fastbo-ende. Bebyggelsen ble plassert omkringsagene. Mange av sagbruksarbeidernebygde hus på Øya, midt i fossen. Defleste husene ved fossen var eid avBragernesfolk.

At det var ganske landlige forholdved fossen, kan en se da det i 1683 blebetalt skatt for disse husdyrene: 6 hester,21 kuer, 1 kalv, 25 griser, 4 sauer, 4 gei-ter og 4 kje.

Etter hvert kom det naturlige tilsig avforskjellige håndverkere og folk som aven eller annen grunn hadde arbeid i for-bindelse med sagdrifta. Med dem kombebyggelsen på nordre side av fossen.Det var der tettstedet vokste fram. Detantas at omkring 1685 var det ca. 250personer som bodde ved fossen. Stedetved fossen ble etter hvert sentrum forRingerike. Møllene og håndverkernegjorde vel sitt til at bøndene tok turer tiltettstedet. Da de fleste eierne av sageneved Hønefossen ikke bodde her påRingerike, ble det sagfogdene til de for-skjellige eierne som styrte virksomhetenved sagene. Det var disse som skurfolkahadde å forholde seg til. Sagfogden vararbeidsleder, regnskapsfører og opp-synsmann på samme tid. Det var enbetingelse at han kunne lese og skrive.Under seg hadde han sagmester og sag-drenger. Utover på 1600-tallet fikk sag-fogdene etter hvert en ganske høy sosialposisjon i samfunnet. Det måtte være envanskelig stilling å ta hensyn til bådeeierne og arbeidsfolkene. Disse sagfog-dene kunne være fullmektig for fleresageiere, noe som kunne skape proble-mer. På grunn av de sesongbetontearbeidsforholdene drev også mange avsagfogdene sine private forretninger vedsiden av arbeidet på sagene. De ble etterhvert ganske rike og fikk da etter dati-

dens syn en høy posisjon i samfunnet.En del av dem skodde seg vel på at dehadde all utlevering av matvarene, sag-kosten, som var en del av avlønningentil de som arbeidet ved sagene. Å skaffevarene kunne være svært vanskelig forsageierne i nødsårene som kom i perio-der. Korn var det gjeveste i de dager.Kunne det skaffes korn til mjøl, var altsåre vel. Den sagfogd vi kjenner best til,er Hans Andreas Ridder (1797-1865),eieren av Riddergården på Nordsida.Han ble mye brukt i det offentlig daHønefoss fikk bystatus.

Mors beste barn var vel ikke sagfol-kene. De gamle tingbøkene fra midtenav 1600-tallet kan berette mye om detsosiale livet i samfunnet vedHønefossen. De gamle skriftene avJonas Ramus og Fogd Wiel fra 1700-tal-let, gav ikke befolkningen ved fossendet beste skussmål. Tyveri fra sagenevar ganske vanlig, og bråk på forskjel-lige måter hadde lett for å oppstå, da detvar enkelt å skaffe seg billig brennevin.En kan vel si her som salige Luther sa engang at hvis tyskerne hadde noen nasjo-nal djevel, så måtte han hete Fyll.

ArbeidsforholdArbeidet begynte på sagen kl. 4 ommorgenen. Kl. 6 var det førdugurd. Denbestod ofte av en tørr brødskive og endram. Og kosten for øvrig stod i forholdtil førdugurden. Arbeidsdagen på sagavar 12 timer.

I sommerhalvåret var det liv og røreved Hønefossen. Om vinteren var detstille. Da var det ikke noe sagarbeide, ogde skurfolkene som bodde vedHønefossen hadde trange tider. Var det dertil nedgangstider for sagdrifta,ble det rene svelt i hjel for disse skurfolka vinterstid. For å hjelpe påmuligheten for å overleve, var det mange som solgte øl og brennevinulovlig. Til gjennomreisende og stedetsfolk var det lett å få avsetning av berusende drikker.

I 1860 var det bare to sagbruk i virk-somhet i Hønefoss, og der var det ikkestor produksjon. Dermed var det slutt påsagbrukseventyret som skapte byenHønefoss.

Kilder:Hønefoss, byens historie (1915)Anders Ropeid: Hønefoss (1952)

HATTEMAKERKRIG28

Byjubileer har aldri interessertmeg. Jeg har med mild over-bærenhet registrert diverseevenementer av det slaget hvoren lokal storkar hedres for sininnsats i lokalsamfunnet forflere ti - eller hundre-talls årsiden. Skulle det lages teater tilHønefoss-jubileet, var det godtå ha en dramatisk historieomkring en agitatorisk hatte-maker å ty til.

Av Asle Raaen

Det som "tente" meg i forkant avHønefoss byjubileum, var først ogfremst skjebnen til hattemaker HallstenKnudsen. At han var mannen som søktekong Oscar I om kjøpstadsrettigheter forHønefoss, var den tilfeldigheten somgjorde det mulig å realisere drømmenom å lage teater om ham. I lokal borger-lig fortellertradisjon har hattemakerenvært en tragikomisk skikkelse. Hansmedvirkning til å gjøre Hønefoss til by,er kommet i skyggen av hattermakerkri-gen. Hallsten Knudsen har fortjent etbedre ettermæle. Derfor ville jeg gi dra-maet som utspant seg i 1850-årene, enscenisk versjon.

En gyllen anledning Har du levd lenge nok, vet du når politi-kere og handelsfolk er mer rause medkulturmidler enn ellers. Uten årets jubi-leum ville det neppe vært mulig å fåtverrpolitisk pengestøtte og penger fradet vi tradisjonelt oppfatter som detgode borgerskap til en forestilling somforteller om en mann som kjempet forbedre kår for arbeidsfolk på midten av1850-tallets fattig-Norge.

Hallsten Knudsen var en mann somtilhører den første sosialistiske beve-

gelse i Norge, Thrane-ria. Han var enmann som ble dømt til 13 års fengsel foroppvigleri, og som døde i fengsel undersærdeles mystiske omstendigheter påAkershus festning.

Heldigvis en hattemakerNår vi ikke kunne bruke vikingkonger,katolske helgener, prester eller forspiste

grossister, så var det godt å ha en hatte-maker og en hattemakerkrig til en dra-matisering. Jeg måtte gjøre mange stu-dier i forkant før jeg ga meg i kast medet drama som skulle være basert på his-toriske fakta. Jeg har lest omtrent alt til-gjengelig materiale om HallstenKnudsen. I tillegg hadde jeg kontaktmed en av etterkommerne, som selv har

Hattemakeren til heder og verdighet

En av Asle Raaens mange illustrasjoner fra hattemakerkrigen.

HATTEMAKERKRIG 29

forsket på sin tippoldefar. Arkitekt PeikNustad ga meg mange nyttige opplys-ninger.

Det som var vanskeligst i prosessen,var valgene jeg måtte gjøre. Det er myeinteressant stoff ut fra historiske hendel-ser, men ikke alt egnet seg i en sceniskoppsetning.

KvinnehistorieneEt eksempel er at det er skrevet en delom Knudsens forhold til stedets kvinner.Vi skal ikke utelukke historier fortalt avsjalu menns bekymring overfor en sær-deles sjarmerende hattemaker. I tillegghører det med til historien at en rekkekvinner fra Øya viste bakdelene til desvenske dragoner som patruljerteHønefoss bro under beleiringen i 1851.

For å få frem denne siden av hattema-keren har jeg diktet et kjærlighetsfor-hold til en fiktiv kvinne, Anna Haa. Huner også på Akershus festning i sluttsce-nen selv om det nok var kona, Elen, somi desperasjon etter storbrannen påNordsida, oppsøkte sin mann for førsteog siste gang. Noen få måneder etter,den 7. september 1855, døde hattemakerHallsten Knudsen.

I oppsetningen har jeg ikke villet gi etentydig svar på alle teorier om hans død, men vil nok anse den minst offisielle dødsårsaken som mest sann-synlig.

Én oppdiktet personDet kan kanskje være et poeng at styk-kets eneste oppdiktede person avslutterdenne lille epistel om hattemakerkrigen.Dessverre må balladen presenteres utenPeter Kantors musikkfølge:

Om artikkelforfatterenAsle Raaen (68) bor i Ringerike. Han er utdannet billedkunstner fraStatens lærerskole i forming og har fått lektorkompetanse. Han har værtaktiv kunstner og undervist ved Hønefoss videregående skole.

Inntil han ble pensjonist i 2001 hadde han garantiinntekt som kunstnerfra 1978. Raaen er innkjøpt av blant annet Nasjonalgalleriet og Museetfor samtidskunst.

Til årets byjubileum laget han relieffet på bybrua med motiv fra hatte-makerfeiden. Relieffet var folkegaven til jubileet.

Asle Raaens relieff i Hønefoss, folkegaven til Hønefoss-jubileet.

Anna Haa:Nå undrer dere nok hvem jeg er,

vimser omkring i utgåtte sko– med lasete, loslitte klær

i vinterkuldens isnende sno.

Mitt navn er Anna Haa– er både blid og brå.

Jeg kommer fra fattig- kårog ble femogtyve år i går.

De nedlatende, giftige blikkinni hattemakerens butikk

hisser meg til den sanne harme,glemmer frosten, lar hatet varme

Hva annet skyldes de hete kinnnå som frost og kulde har satt

inn?Hatet kan ei is og kulde stoppe,

får ikke hjertet til å hoppe

Mitt navn er Anna Haa– er både blid og brå.

Jeg kommer fra fattig- kårog ble femogtyve år i går.

BYJUBILEUM30

Det er mange beretninger frabilens barndom som vi i dagkan more oss over. Det varalvorlige saker når disse nymo-tens greiene skremte både folkog fe. I juli 1931 stod en beret-ning i Ringerikes Blad hvorgrosserer Wilhelm Henie for-teller om underlige opplevelserpå Ringerike. Han var en av deførste som kjøpte bil i Oslo.

Av Otto Frydenlund

Henie var tidligere verdensmester påsykkel, og kanskje best kjent som farentil kunstløpdronningen Sonja Henie.Hva han opplevde som bileier de førsteårene var mangt og meget.

– Jeg kunne gjerne fylle en hel bokmed det, sa han.

– Og vi tror ham så gjerne, skriverRingerikes Blad og lar grosserer Heniefortelle: – Det var nok enkelte biler her ibyen før jeg fikk min, men jeg var daiallfall den første som virkelig kjørte bil.Først hadde jeg en motorsykkel på åttehestekrefter som jeg dro opp gjennomdalene med. Erling Bjørnsson satt bakpåopp gjennom hele Gudbrandsdalen, ogvi vakte en voldsom oppsikt. Den førstebilen fikk jeg omtrent samtidig medRennebarth. Det var en Oldsmobile meden 1-sylindret liggende 8-hestekreftersmotor. Den så ut som en trille og kostet 2700 kroner, men det var

mange penger i den tiden. Noe ratt var det ikke, bare en "strik-

kepinne" som jeg satt og svingte hit ogdit på. Den bilen hadde jeg mye moromed. Gu`bevare meg vel så redde folkvar for denne "vogna som gikk av segsjæl", som de sa. Når jeg skulle oppoverlandet, måtte jeg ringe på forhånd tilgårdene og si når jeg startet. Da var folkforberedt og gjorde sine forholdsregler.De kjørte hestene langt inn på allesideveier og stod der til jeg vel var kom-met forbi. Men det hadde allikevel sinevanskeligheter å kjøre bil den gangenogså. Jeg husker en dag jeg startet medmotorsykkel fra Sundvollen tidlig påmorgenen, men kom først til Oslo sentpå ettermiddagen. Alt i ett måtte jegstoppe for hester som ble elleville avredsel for sykkelen. Men så holdt denogså et allerhelvetes spetakkel. Manhørte den halvveis til byen fraSollihøgda.

Det var heller ikke så alminnelig medmotorkjøretøy på den tiden. Når folkskulle på tur om søndagen, stablet dehele familien med barnevogn og ølkas-ser opp i ei vogn og kjørte ut på landet.En gang møtte jeg en slik lysttur, og dable det oppstandelse. Først brukte de envoldsom kjeft, skjelte og smelte overfordømte griseriet som jeg ødela veienemed, og sa at jeg skulle stoppe motoren,som jeg hadde slått av for lenge siden.Så reddet de ølkassa, og deretter barne-vogna og unger, og til slutt dro de hestenmed seg langt ut på jordet. Da kunne jegendelig slippe forbi.

Oppe på Vøien traff jeg en mann medhest en gang, men han ble helt tullete."Ditt elendige svin", ropte han og fyrteav en revolver så kulene pep om ørenepå meg. Og en annen gang stilte manvognen tvers over veien så jeg ikkekunne komme forbi, men da var det jegsom brukte kjeft.

– Fikk De mange mulkter?– Jøss, jeg satt regelmessig på politista-sjonen halve dagen. Anmeldelsenstrømmet inn selv om jeg kjørte aldri såskikkelig. En gang fikk jeg 100 kroner ibot for å ha skremt en gamp oppe påHønefoss. Da jeg stoppet motoren, gadet et smell i lydpotta og så påstod folkat jeg hadde skutt med revolver etter eibikkje som fløy og gjødde i gata.

Og så kom det en gang en mann somville at jeg skulle erstatte hele arvenhans. Jeg møtte ham på Hønefossveienmed vogna full av alle slags rare saker.Han kom nettopp fra en gammel tantesom var død. Hesten ble redd og helelasset med skurebøtter og blomsterpot-ter gikk i grøfta.

– Hva sa politiet til kjøringen?– De var ikke særlig blide til å begynnemed. Da jeg skulle opp og betale enmulkt en dag, hadde jeg stilt bilen uten-for politikammeret. Men da ble gamleMossin flyvende sint. "Er det meningendu vil ha en mulkt til i dag?" sa han.Men så tok jeg alle disse karene med utpå en veibefaring, og siden var vi godebusser.

Da grosserer gamper i

Henie skremte Hønefoss

BYJUBILEUM 31

Bensin måtte jeg trekke med fra byeni kanner. Det var ikke tankanlegg oppetter alle veier som nå. Og så var det jotungvint med all denne stoppingen også.Hver gang jeg skulle starte igjen etter åha skremt livet av en hest, måtte jeg ut åsveive opp på siden som en karusell.Veiene var fryktelige, bare pukkstein

over alt og punkteringer ustanselig. Detvar vel ikke en eneste stabbestein i nær-heten av byen som jeg ikke kom i berø-ring med heller, men det var allikevelmoro å kjøre. Nå gidder ikke folk åflytte på seg lenger, men den gang rømtede fra veien som om Gamle-Erik skullekomme i kjerra si.

Det gjør ikke noe om man kjører fort,når man bare passer på trafikkreglene.Men det er synd å si at man gjør nå. Detvi trenger er hvite striper midt i veienesom vi nå har fått på Bygdøy, og så fårman jaggu passe på at folk ikke går overstreken.

Det var med en slik kjøredoning Wilhelm Henie skremte gamper i Hønefoss. (Foto: Otto Frydelund)

32 BYJUBILEUM

Når den første kverna ble byg-get ved Hønefossen er ukjent.Det eldste skriftlige vitnemåletvi har er et gammelt diplomfra 1337. Da eide Mariakirkeni Oslo en kvern i fossen. Idiplomet ble det slått fast ateieren også etter den tid skulleha rett til tømmer på Veiensgrunn til vedlikehold. Kvernavar nok ikke ny, og det var velikke den eneste kverna derlangs fossen.

Av Otto Frydenlund

Ei slik kvern måtte passes hele tida, såvi kan vel anta at disse møllerne var deførste hønefossinger i historien. Forområdet der byen ligger i dag, var ikkested der folk slo seg ned før kvernenekom. Sørsida var stengt på tre kanter avelva , og innover landsida var det uvei-somt. Rått og kaldt var det i elvedragetog skrinne dyrkningsmuligheter var detder. Skog og kratt var det vel over heleområdet. Alle ferdselsårer gikk utenomstedet, så det måtte nok til noe somkunne bruke fossevannet til noe nyttigarbeide, for å få folk til å slå seg ned vedfossen.

Fossen ble en kjærkommen kraftkildefor bøndene på Ringerike. Utover byg-dene hadde de ikke så mye av den kraf-ten, så der måtte de transportere kornettil kverner der fossene fantes.

Det er naturlig at ringeriksbøndenekastet sine øyne på den storeVeienfossen som fossen het i middelal-deren.

Etter hvert kom det til flere og flerekverner på landsidene og på Øya ute ifossen. De ble plassert ved sideløpene tilhovedfossen. De fleste kvernene var"spillvannskverner". Det vil si de bruktedet vannet som en ovenfor liggendekvern eller sag hadde benyttet seg av.Den andre typen kverner var "flom-vannskverner". De ble som navnet sier,

brukt når det var flom i elva. Det var ofte flere bønder som slo seg

sammen om å bygge en kvern. Møllernetok naturligvis maling også for slikesom ikke hadde muligheter for egenkvern. Malingen foregikk vår og høst,det var den stille tid for bøndene da.

Bekkekvernene har også hatt sintrengselstid. I 1661 nedla Fredrik IIItotalforbud mot skvatmøller (kallkver-ner). Det var for at det var vanskelig å fåinn skatt på de små bekkekvernene. "Forat andre store vannmøller av formuendefolk med to-tre eller flere kverner igjenkunne anlegges, oss til viss innkomst."(skatt). Denne loven ble ikke så lettgjennomførbar her i det grisgrendteNorge. Hvordan loven hadde innflytelsepå kvernene i Hønefossen, er ikke kjent.

I Hønefossboka fra 1915 er møllene iHønefossen utførlig beskrevet. Der ereierne og beliggenheten fortalt. I dag erdet ikke mulig å finne ut hvor de for-skjellige møllene lå på grunn av de storeforandringer som har skjedd vedsprengninger og fyllinger samt den nyebebyggelsen på området. Forandringer iterrenget der det før gikk mange elve-løp.

Her skal jeg bare delvis ta med eiereav de forskjellige kverner. Den eldstekverna som en kjenner til etter den i1338, er ei som Jørgen Lauritzsøn i1684 avstod til Fredrik Olsen Western.

Søfren Moss fikk i 1751 tillatelse avløytnant Pettersen til bygge en mølleved Øvre Kvernhussag. Den ble igjensolgt i 1797 til Niels Omsted.

"Oppenmølla" hadde hatt forskjelligeeiere. Eier i 1810 var Anne Paul Smiths,Christian Schierven og Engebr. Wager-Moe. Den ble solgt til von Carlsen ogThullin, som igjen solgte den i 1822 tilAnders Oppen. Derav navnetOppenmølla.

I 1822 eide Hans Warloe, OleJohnsen Hverven og E . Moe "HansWarloes mølle". De solgte den senere tilO. og G. Blyberg og møller Engen. Veden auksjon i 1850 ble den solgt til lens-mann Meyer som igjen solgte den tilArnemann. Den ble sener kalt"Stormøllen" eller "Arnemannsmøllen".I 1855 ble det bygget ny mølle der, ogden var i drift til 1895.

"Storsigta" tilhørte L.Glatved. I 1832ble den solgt til Truls eller sønnen KnudHønen for 351 spesidaler.

Møllene ved fossen

Et gammelt kvernhus i Valdres. (Foto: Otto Frydenlund)

33BYJUBILEUM

"Gregoriusmøllen" var i 1795 iChristopher Lie og Nils Olsen Smedseie. Nils Olsen skal være landets eldstestueklokkemaker. Navnet har mølla fåttfordi den ble bebodd av en GregoriusAndersen. Den ble senere eid av PeterLie, som solgte den til Lars Lie og somigjen solgte den til nedriving rundt1860.

"Revhøle" som den på folkemunnekalt tilhørte Gudbrand Tandberg.

"Hvervenmølla" ble eid før 1823 avW. S. Bugge. Da kjøpte Ole Hvervenden av Bugges bo. I 1847 gikk den overtil Olaus Ferden som igjen solgte den i1874 til Anker.

"Braagsmølla" lå ovenfor Hverven-mølla, på oversida av brua, rett ut forstedet der Thistedgården nå står. Den til-hørte fra 1771 Peder Flattum og Ridder.I 1821 overtar madam Ridder helemølla. I 1838 selger Ridder mølla tilKnud Hønen, som igjen solgte mølla påauksjon til Ole Lundesgaarden og EllefK. Berg. Den ble kjøpt av Anker i 1874.

To "Damstumøller"Den ene Damstumølla var lenge imadam Fougners eie. I 1840 selgerOvidia sal. Fougner til Ole Follum.Senere eide Elling Amundrud den eneog Christopher Lie og Peter Chr.Lie denandre, som ble skjøtet over på Lars Lie i1842. Denne mølla ble også kjøpt av E.Amundrud. På slutten av 1860-åra bleden solgt til Ole og HelgeHalvorssønner Sørum og Elling ogPeder Halvorssønner Haldum ogHalgrim Olsen Lie. Den ble så solgt tilArnemann i 1871 og siden til Anker i1874.

"Lagesmøllen" på nordsida, ble sidenogså kalt "Blybergsmøllen". OleaLagesen eide den, så ble den solgt til

Ole Blyberg av Anna Lagesen. P.Blyberg kjøpte den og siden solgtehan den til Anker.

En mølle som fra 1800-årasbegynnelse ble eid av Lagesen påHønene og, siden av Olea Lagesen,ble overdratt ved skifte til LarsLagesen i 1837.

"Tandbergmøllene" lå på hverside av Hammerbroøya. Den enekalt "Nedre Mølle" som ble eid avLars Nicolaisen, derpå av O. O.Blyberg, som i 1846 skjøtet tilEngebr. og Chr. Tandberg. "ØvreMølle" skjøtes i 1846 til Edvard ogChr. Tandberg. Disse solgte beggemøller til Anker i 1875.

Med så mange møller på et stedmåtte det naturligvis oppstå kon-kurranse mellom dem. Det heter segat det ble sendt ut unge gutter somskulle kapre bøndene som var på veimed kornlast til de forskjellige møl-lene Dette ble det slutt på i 1840. Dadannet alle mølleeierne en møllefore-ning med like priser på malingen.

Denne Anker som går igjen når detgjelder oppkjøp av møller i 1870-årene,var Chr. Anker fra Fredrikshald, nåvæ-rende Halden. I løpet av 1873 til 1875kjøpte han opp eiendommene medvannrettigheter ved fossen, i den hensiktå føre opp et større tresliperi. De gamlemøllenes saga var da ute vedHønefossen. Bare "Oppenmølla" vedbrua ble bygget ut til handelsmølle.Mjølhandel ble da drevet ved siden avvanlig bondemaling. Driften av den varikke bare vellykket. Den var ikke i bruki lengre tid 1878-79.

Korntrygden som kom i 1927-29,gjorde at det ikke lenger var levevilkårfor de små kvernene utover på bygdene.Nå var det de store, moderne valsemøl-

lene som tok over allmalingen. De gamlebekkekverner, om deenda finnes, står forfall. For Hønefossensvedkommende er kver-nene for lengst bareminner. Det kunne kan-skje være en ide få sattopp en gammel kvernved fossen nå i vår tid,slik at nye generasjonerkan se hvordan folkskaffet seg mjøl i gamledager.

KvernsteineneKornmalingen foregikk mellom kvern-steinene. Understein lå fast og urørlig pået solid underlag mens oversteinen rot-erte og knuste kornet mot understeinen.Ved å legge en kvernring, ei ramme,rundt steinene, fikk en ledet mjølet i enmjølkiste. Ved Hønefossen var kvernenesåkalte "kallekverner" i gammel tid. Detvil si at en vertikal "kallstokk" av tresom gikk ned gjennom gulvet i kvernhu-set og som stod på en grunnstokk somkunne heves og senkes. På nedre del av"kallstokken", kallhausen, sitter "fjø-rene". Det er treplater som vannstrøm-men helst skulle slå loddrett i mot ogdriver kallstokken og den øvre kvern-steinen rundt. På øvre ende av kallstok-ken, som gikk igjennom et hull i midtenav den underste steinen, sitter en tverr-pinne, sigle, av jern i underkant av hulleti øvre stein, som er felt inn og bærerøvre kvernstein. Det var ved å heveeller senke hele kallstokken og grunn-stokken slik at åpningen mellom nedreog øvre kvernstein ble forandret, at enkunne få grovmalt eller finmalt mjøl.

Kvernsteinene ble for det meste hug-get ut lokalt i brukbart fjell. De måttelages av hardt og seigt fjell, der det fan-tes. Ved Hønefoss har vi navnetKvernberg. Det tyder på at det her harvært laget kvernsteiner.

Det viser seg at skjeletter fra middel-alderen som blir funnet, har svært ned-

34 BYJUBILEUM

slitte tenner. Forskerne mener det er pågrunn av mye kvernsteingrus i mjølet.De gjeveste kvernsteinene kom fraSelbu i Trøndelag. Å hugge ut slike stei-ner av fjellet måtte være litt av et tålmo-dighetsarbeide. Med datidens redskap åhugge steinene runde og så hullene imidten, som visstnok var det vanskelig-ste. Da kunne steinen gå i stykker oghele arbeidet var forgjeves. Når kvern-steinene var i bruk, måtte de skjerpes eneller to ganger i uka. Det var litt av enjobb, så tunge steinene var. For å få demrue igjen ble de hakket med en prikkøks.

Størrelsen på steinene var avhengigav drivkraften. Den kunne variere mel-lom 60 cm. til 130 cm i diameter.Tykkelsen for den kjegleformede øvrestein kunne være 10-13 cm yterkant og20-25 cm ved hullet på midten. Nedrestein var oftest flat og 8-10 cm tykk. Påbegynnelsen av 1800-tallet begyntenoen å hugge mjølspor i både øvre steinog nedre stein. Disse sporene kunne haforskjellige utforminger, men var menttil å dra mjølet bedre unna.

Kverner som var i bruk i begynnelsenav 1900-tallet kunne benytte seg avstøpte kvernsteiner. De besto i hovedsakav magnesitt, flint og smergel som slipe-middel.

Ved veikrysset Stubdalsveien-Sundvollveien i Åsa står etMøllemonument som viser to kvernstei-ner funnet nedenfor den såkalte"Kvenhusfossen" ved brua. Det har værtplassert mange kverner i dette områdetfra 1200-tallet og fram til 1900-tallet

Som nevnt var alle de gamle kvernerved Hønefossen "Kallekverner". KunArnemannsmølla, Hvervenhuset ogOppenmølla fikk i 1860-åra vannhjulsom drivkraft. Det vil si at vannhjuletliknet på det sagene ble drevet med, ogvar plassert på siden av kvernhuset.

Kvernens historieKornet var "Guds-lånet" i gammel tid,så det ble tatt godtvare på. Men kor-nene kunne ikke spi-ses hele. De måtte påen eller annen måteknuses. De gamle lada kornet på ensteinhelle og knustedet med en annenstein, eller en formfor morter. Det ble

sikkert ganske grovmalt mjøl. Nå er menneskene oppfinnsomme. Et

eller annet sted i den gamle verdenhadde de funnet på og bruke to flatesteiner, den ene oppå den andre, lage ethull i den øverste stein som en kunnehelle kornet nedi og dreie så denne rundtmed hjelp av en pinne som satt i et hull iøvre stein. På den måten ble kornet malttil mjøl som ble samlet opp rundt kantenav steinene. Dette er det vi i dag kallerhandkvern. Det var kvinnearbeide (ellerslavearbeide) å male kornet med hand-kverna. I Homers Odysseen, sombeskriver tida omkring 1000 år før vårtidsregning, leser vi om kvinner sommaler korn på handkvern.

En slik gammel kvern kan beskuespå Ringerike Museum. Det var frem-skritt da noen smartinger fant på å lagestørre møllesteiner og la for eksempel

trekkdyr dra kverna eller la vannet gjørearbeidet med en kvernkall.

Noe usikkert er det når vasskraft blesatt inn på å dra store kvernsteiner her iNorge. Handkverna ser ut for å væreenerådene fram mot vikingtida, men denhar overlevd helt til vår egen tid. Før varhåndkverna å finne på de fleste gårder.

Det heter seg at den under siste krig bletatt fram igjen til maling av korn enhadde fått lurt unna kontrollen.Kvernene ble også brukt til å male saltpå. Det saltet en fikk før i tida var oftegrovt bergsalt. Til og med bark ble malti nødsårene. Så kverna var en nyttiggjenstand.

Ordene kvern og mølle er blitt bruktved sida av hverandre opp gjennomtidene. Forskjellen mellom ordene komvel fra først av ulikt språklig opphav.

Kvern er av germansk opprinnelse,mens mølle (mylle sjekk om dette ordeter blant dem som kom tilbake etter atvikingene hadde innført ordet tilEngland?) er fra engelsk tale. Nå er detblitt til at de gamle kallekverner harbeholdt kvernnavnet, mens de størrekverner blir kalt møller. De små kall-kvernene var laftet opp av tømmer meden grunnflate på seks til åtte kvadratme-ter.

Når de første ringerikingene begyntemed jordbruk som "attåtnæring" til jaktog fiske, er vanskelig å tidfeste. De"lærde" mener det kan dreie seg om ca5000 år siden.

Det var ikke de store arealene som bledyrket opp i den første tida, men korngav variasjon i spisevanene. Byggkornvar den første sorten. Havren kom noesenere. Rug og hvete er av nyere dato påvår spiseseddel.

KilderHønefoss Byens historie (1915)Andreas Ropeid: Hønefoss (1952)Bjørn Berge: Vitenskapen som fel-leseie eller kallkverner, hjulkverner,tidevannskverner og vandmøller i Norge (1979)

HOLE 35

En hyllest til HolebygdaAllmaktens Herre- Hansom skapte himmelen og jordenmed hete og frost og sjøer og vannog allting av vekster som vokse kan-da seksdagersverket var ferdigmed mylder av stort og smått,

så Han tilfreds og verdigat verket var såre godt.

Jeg tror jeg vet hvor Hans blikk fanget det hele inn.På Kongens utsikt stod Hanen morgen i svalende vind.For ingensteds ser du all verdenså praktfull som akkurat der,og ingensteds aner du merehvor mangfoldig jorden er.

Mot vikende horisonterøynet Han blåhvite fjell,Norefjell, fjella i Ådali flommen av solstrålers vell.Mot vest så Han blånende bølgersom skvulpet dovent mot strand.Tyrifjord ble navnet sidenda mennesker steg i land.

Rundt seg hørte Han susenfra skoger- som orgelet sin sang,milevidt strakte seg vidder,over hadde sin gangsolen- fra tidligste morgentil aller seneste kveld-før den rødmende gjemte seg bakomde fjerne, blåhvite fjell.Han maktet hva ingen kan makte,Han er ingen annen lik.Han skuet det vidstrakte lendefra Sokna, mot Ask og til Vik.Hans syn nådde lenger,gled langs den svartstille fjordfra Skaret ved kanten i sør og nærmet seg Åsa i nord.Så hevet Han blikket og stirretpå elver som krummet seg smukt,de fosset forbi- eller stille gjenspeilet fuglenes flukt.

Han skuet fornøydog Han kjente en glede.Han tenkte: skapt det kunne jeg ikkebedre enn akkurat slik som der nede.

Over strøk dunlette skyeri langsom, bedagelig fart,drysset sitt regn over jordenog farget den løfterik, svart.

Han tenkte: En gang vil det skjeat vier og kratt og skogviker ærbødig til side for menneskets hakke og plog.I dunsten fra tårer og svettefjerner seg tistler og torn,her skal folket velsignesmed bølgende, gyllent korn.

Her skal de gå langs åkreri høytidsfull helgedagsro.Her skal de bygge sin boligog dyrke sin Gud og sin tro.Fra vugge til grav skal de lytte til grasets og åkrenes sangog tenke: Velsignede Skapersom ødslet så frodig en gang.Tidene skifter-til godt eller vondt, det aner jeg lite,men noe gjelder for evig, må vite-at mennesker søker dit mennesker eri håp om å være hverandre nær.

Dette skjønne rike ble lagt for vår fot så vifritt og gledesfylte kan slå kraftig rot.Her kan vi søke tilflukt og tanken finne ro i

eventyr og strofer fra Asbjørnsen og Moe.

Her kan vi gledes over bondevers og maleri her kan vi nyte dagens kunst i et lite galleri.Her kan overskuddet i vårt sinnbli drysset ut ved gard og grind medtrommer gjerne og med kastanjetter,med tuba, trekkbasun og klarinetter.Her synges det og spilles så klangenlyder sterk og rik fra åkrene vedBønsnes, bortom Gomnes og til Vik.Her lever vi, på gammel sagagrunn,herlever vi, dess mer, i denne tid og stund.

La gå at skikker og seder omskiftes for raskt- kan hende i retningmot kaos,men livets evige gleder:å møte hverandre- kan ingen ta fra oss!

Berit Skaug framførte prologen veden maleriutstilling på Høyenhall i Hole4. mai 2001.

Hole slik Harald Vibe så bygda fra Holleia

KROKSKOGEN36

Innskriften på steinen iManaskaret i Hole er blitt kalt"Krokskogens største uløstegåte". I flere tidligere artikler iheftet Ringerike har kjennereav Krokskogen berørt temaet,og alle har sine teorier om hva"Anno 1775 Bleu" betyr.Herved bringes til torgs endaén – med god hjelp av JonasRamus.

Av Gudmund Bakke

Det var en kveld jeg satt og bladde iJonas Ramus’ ordsamling fra1698, at blikket falt på ut-trykket "Blaa". Innskriften påsteinen i Manaskaret ble tid-ligere angitt som "Blaa" eller"Blaauw". De seinere årenesynes de fleste å mene at deter "Bleu" det står. "Et Blaa ersiu mile," skriver Ramus. Daden nye postveien tilBragernes ble anlagt midt i1770-årene, kan altså steinen iManaskaret ha fortalt at detvar sju gamle norske mil til eteller annet sted på denneveien. Bragernes kan det ikkeha vært. En gammel norsk milvar 11,3 km. Men kanskje denandre veien?

De av oss som tidvis vand-rer den bratte veien gjennomskaret og opp til Byflakseter,stopper gjerne opp ved steinenog undres over innskriften. At

steinen ble satt opp i forbindelse medanlegg av en postvei fra Bragernes ognordover i 1775, synes de fleste å væreenige om. Veien gikk opp Lierdalen tilSylling, fulgte vestsida av Holsfjordentil Hornstua, hvor posten ble fraktet medbåt over fjorden og opp til Fjulsrud.Derfra gikk veien opp Nordlandsdalentil Nessetra og Byflaksetra og nedManaskaret til Sundvollen.

Fredrik Schjander har slått til lyd forat veien ble anlagt av Conrad Clausen,eieren av Bærums Jernverk. I 1770-årene drev han som hardest med å byggeveier og skaffe trekøl til verket. For atleverandører fra Modum og vestsida avTyrifjorden skulle få skikkelig trans-

portveier, bygde han veien oppManaskaret til Byflaksetra og videre.Mot denne teorien taler det faktum at"Moingveien" i Krokkleiva (Sørkleiva)også ble anlagt i 1770-årene, og hvorforkunne ikke bønder fra Modum ogTyristrand kjøre opp den og få "strakeveien" til Lomme-dalen, framfor denmer kronglete veien opp Manaskaret?Dessuten viser leverandørlistene tilBærumsverket i 1777 og 1779 at detikke ble levert trekøl fra Modum ogTyristrand noen av disse årene.

Inntil en ny kilde forteller noe annet,må vi derfor holde fast ved at steinen blesatt opp under bygging av postveien i1775-76.

Manaskarsteinens gåte –en kølavei,

eller sju mil til?

Manaskarsteinen (Foto: Sverre Grimstad)

37KROKSKOGEN

1775, Beteu, Adriaot"Litt søndenfor Utsigten er Manneskaret, somnu bare kjendes av sæterfolk og tømmerkjø-rere, men som i fordums dager var en alfarvei.Ti opp Manneskaret gikk den gamleBragernæsvei. Øverste bakke i Manneskaretheter "Gjertrussen", og der paa bakken liggeren mosegrodd sten med følgende indskrift:"1775, Beteu, Adriaot". Hvilken hændelse denvar tænkt til at forevige, vet kanske ingen." (Jon Guldal: "Krokkleiva", Aftenposten 23.august 1927).

Ingeniøroffiser Bleu"Det skal ikke meget fantasi til å slutte seg tilat denne steinen øverst i skaret er satt der somsluttsteinen på et veiarbeide. Eller ved en viktigetappe på en vei som har fortsatt innover. Pånyere kart heter det "Manneskarveien". Men pået gammelt allmenningskart fra ca. 1800 stårdet "Nye-vejen". Og da kan det vel stemme atveien er bygget i 1776. "Bleu" skulle vi antavar sjefen for dette veiarbeidet, og da fortrinns-vis en ingeniøroffiser. Men her blir vi stilletovenfor et mysterium. En mann ved navn Bleusom kan tenkes å ha hatt befatning med detteveiarbeidet, er ikke å finne. (Fredrik Schander: "Skrift i stein" i heftetRingerike 1956-57).

Kølavei”Det er i 1776 Conrad Clausen går i gang medden vidstrakte imponerende veibyggingen somet nødvendig ledd i planene for driften avBærums Verk. Det er fra ham vi har de finekleivene fra Tyrifjorden opp mot Krokskogen.Opp skrenten mot Krokskogen var der på dentiden ingen brukbare veier for en så krevendetransport som det her dreide seg om. Selv den gamle ferdselsveien i Krokkleivadugde ikke. Den nye Krokkleiva er ConradClausens verk! Den andre store ferdselsåreni kulltrafikken gikk fra Rørvik og Elstangen,opp Mannaskaret, over Byflakseter og videresørover med flere tilsig, for så å ta opp bakkene til Mølbakk under Høgås."(Fredrik Schjander: "Over Krokskogen medkull til Bærumsverket" i heftet Ringerike 1974).

En annen sten?"Det stemmer godt med det kjennskap vi har tilConrad Clausen at han kan ha latt reise dennestenen. Men et mysterium er det at inskripsjo-nen ikke er fullført, det har vært god plass tilfortsettelse. Mon ikke grunnen har vært at "gra-vøren" under arbeidet har oppdaget de smårunde knotingene, som er risset inn litt nede påstenen, og at han har funnet at det har værtbedre å finne en annen sten og begynne på ny.Men denne nye stenen, den virkelige minneste-nen over dette ganske imponerende stykke vei,den er forsvunnet."

(Fredrik Schjander: "Over Krokskogen medConrad Clausen" i Ringerikes Blad 21. desem-ber 1957).

Løytnant Braun"Jeg har i mange år vært opptatt av Blauws steni Manaskaret, og jeg har luftet mine teorier. Etinteressant point er at stenen står like ovenfordet sted hvor ingeniørarbeidene stanser opp,som for å si: Så langt kom jeg! Så støter jeg iAsker og Bærum historielags årbok 1995 på enløytnant Braun, som i 1774 laget kart over all-menningen på Ramsåsen i Bærum. Kan detvære mulig at det er ham? Datidens veibyggerevar jo løytnanter, og så mange av dem var detikke. Og så har i tidens løp tidens tann og even-tuelle oppfriskninger gitt oss Blauw?"

(Nils Borchgrevinck i brev til historielagene iHole og Asker/Bærum juni 1995).

En ny Ringeriksvei"Jeg har ofte lurt på hvorfor man finner et sliktgrundig veianlegg opp til en seter – et anleggsom må ha gått langt ut over bøndenes økono-miske evne. Min teori er at det har vært et leddi planer om en ny Ringeriksvei, men så komman ikke lenger fordi Peder Anker valgte enannen trase."

(Nils Borchgrevinck i brev til Hole kommuneog Hole historielag 16. september 2000).

RUNER38

To av dei flottaste norske rune-steinane er eksportert fråRingerike til Hadeland ogToten, og dekorert i såkallaRingeriks-stil. Men steinane er fulle av runetrykkfeil og tolkingsgåter, går det fram avei runebok. Dessutan dreiv deimed gjenbruk av stein.

Av OLAV NORHEIM

På Toten og Hadeland stod to av dei flottaste runesteinane frå vikingtida,om vi skal halde oss til dagens Norge. På Nedre Alstad på Østre Toten stod ein runestein, to og ein halv meter høg, som i dag står påHistorisk museum i Oslo. Der står ogsåDynnasteinen frå Nordre Dynna i Granpå Hadeland.

"Uttan te Ulvøya"Alstadsteinen fortel sjølv at han kjemfrå Ringerike, frå Ulvøya. TerjeSpurkland, som har skrive boka ”I begynnelsen var futhark”, tolkar tek-sta slik: Jorunn reiste denne stein tilminne om ….., som var gift med henne,

og hun førte den ut fra Ringerike, fraUlvøy. Spurkland er doktor philos på eiavhandling om runematerialet fråBryggen i Bergen, og arbeider som før-steamanuensis ved Senter for studiar ivikingtid og nordisk middelalder vedUniversitetet i Oslo. Ei omsetjing nokonærmare originalteksten burde velkunne bli slik: Jorunn reiste denna stei-nen etter …som åtte henne (var gift medhenne), og førte den frå Ringerike utanor (utantil) Ulvøya.

Ustø runerettskrivingDet var nok slik den gongen som det er idag, at ikkje alle var like støe i rett-skriving, og at språket gradvis endraseg. Det kjem fram på ei litt nyare innskrift på Alstadsteinen, ifølgjeSpurkland. Han tolkar innskrifta slik:Engle reiste denne stein til minne omTorald, sin sønn, som fant døden iVitaholm, mellom Ustaholm og Gardar.Denne innskrifta kan vere 50 til 75 åryngre enn den Jorunn fekk rita inn. Ogpå den tida har runerettskrivinga foran-dra seg. Dei har fått nytt teikn for e, slikat runealfabetet – futharken – er utvidafrå 16 til 17 runer. Ei slags a-rune harutvikla seg til å bety o. Og ritaren på

Alstadsteinen midt på 1000-talet brukerto slags s-runer. Runene endrar både lydog form.

RuneristarenDette er spennande detaljer for den somer interessert i språkutvikling. Om runeristar Engle på Toten ikkje varheilt gjennomført i runerettskrivinga si,så er det ein kollega av han som i storgrad er inkonsekvent. Og det er han ellerho som har rissa inn teksta påDynnasteinen på Hadeland. Slik blirSpurklands tolking om vi legg om-setjinga hans noko nærmare originalversjonen enn han sjølv gjer: Gunnvorgjorde bru, Tydriks dotter, etter Astrid,dotter si. Ho var hendigaste møy påHadeland. Spurkland bruker nemleg einoko stiv bokmålstolking som gjer teksta unødvendig fjern. Nok om det.Runeritaren på Hadeland blandar stuttruner og langkvist-runer, fortelSpurkland, og det vekslar mellom toslags s-ar her òg.

Nokre ord om Astrid: Spurkland lurerpå kva den hendigaste møya påHadeland var kjent for, og viser til tidlegare tiders runestorleik, MagnusOlsen, som foreslår at ho kan ha

Ringeriks-steinarmed rune-trykkfeil

RUNER 39

drive med veving eller broderi. Det blir berre gjetningar, skriv Spurkland,men han vil tru at Astrid har hatt eit namn på Hadeland når det gjeldhandarbeid.

RingeriksstilSjølv om Dynnasteinen ifølgje Spurk-land ser ut til å vere litt yngre ennAlstadsteinen, er rettskrivinga eldre.Men det treng ikkje vere noko rart. Ogsåi vår tid finst det meir alderdommelegestilartar som somme bruker ved høgtide-lege høve. Og spesielt i stadnamn ogpersonnamn er vi ofte konservative. Somme skriv den dag i dag til dømesGusgaarden og Braak med dobbelt a ogRuth og Elisabeth med stum h. Det somgjer at Dynnasteinen skal vere yngre, erat det her er ei bildeframstilling iRingeriksstil, som kom i bruk på 1000-talet. Stilen blir kalla det fordi han erfunnen på steinar herifrå, ikkje fordi hanhar oppstått på Ringerike. Bildeut-smykkingane er på eine breisida ogviser motiv frå juleevangeliet: Stjerne,engel, tre vise menn og stallen medJosef, Maria og Jesusbarnet. Det igjenviser at steinen må vere reist i kristensamanheng, og ikkje i samband medhauglegging på garden. Men på dennetida hadde dei nok enno ein slags pietetfor dei gamle gravminna, slik at dei syn-test det var rett å plassere denne steinennær dei gamle ættegravhaugane, fram-leis ifølgje Terje Spurkland.

Det at "Gunvor gjorde bru", kan habåde ei symbolsk og konkret tyding. Deter ei formulering som går att mykje påsvenske runesteinar, om lag 1200, menberre på to norske etter det dei veit. Detsymbolske er at det skal bli lettare åkome inn i dødsriket etter kristen tanke-gang. Og for at det skulle skje, kunne deipårørande rett og slett byggje ei skikke-leg bru eller ein enkel klopp. Det var van-skeleg å byggje farande ferdselsvegarden gongen – myrlendt og blautt og djuptog ulendt som det var.

GjenbrukTilbake til Toten og Alstadsteinen. Detat det er to innskrifter på Alstadsteinenfortel at dei dreiv med gjenbruk, då somno. Men dette gjer steinen eineståande,skriv Spurkland. Han reknar med atbåde Engle som fekk skrive minnetekstaog Torald som fall i austerveg, båe eretterkomarar i rett linje etter Jorunn ogmannen hennar. Og Engle påstår at han"reiste steinen". Men det har han joikkje gjort, for det var det Jorunn somfekk gjort kanskje 50 år før eller meir.Det kan bety at det "å reise stein" var eitfast uttrykk dei brukte like mykje om åhogge eller risse i stein, lage eit grav-minne, som å reise opp sjølve steinen.

Mange innfallsvinklar, med andreord, når ein ser på gamle ord og boksta-var, interessant formidla av TerjeSpurkland, med døme frå eit landskap visjølve kjenner.

Alle llustrasjonar av Øyvind Tingleff,er henta frå Olav Norheim ogTingleffs teikneserie ”Ringerikes livog historie” (1996)

I Hole bygdearkiv er en liten,slitt bok med løse ark. På denenkle skinnpermen står det:"K.K. Heje: Lomme-Almanakfor Landmænd, Mejerister ogSkogbrugere 1912". Bak denlite spennende tittelen for folkflest skjuler det seg mye inter-essant lesning.

Av Gudmund Bakke

Den 90 år gamle boka har tilhørt HaraldSolberg, bonden, dikteren og tegnerenfra Hole. Boka ble gitt i gave fra HaldisBjerke på Selte til Hole bygdearkiv ijanuar 2001. Den hadde da vært på Seltei mange år. Ifølge Haldis’ avdøde mannAsbjørn Bjerke hadde hans mor, AnnaMarie Solberg fra Lunner på Hadeland,tjent på Sørum som ungjente. Og på eteller annet vis havnet altså almanakkenpå Selte i Steinsfjerdingen.

Boka har først en kalender for året1912. Deretter følger en masse opplys-ninger i trykt tekst om alt fra stamhing-ster og amtsgartnere til meieri- og yste-riskoler. Hvis du lurer på hvordansmørverdien i en kilo melk blir fastsatt,så står det her. Sammen med kubikkta-beller for tømmer, og portotakster. Altsåen ganske alminnelig bondealmanakk.

På notatsidene i boka har HaraldSolberg kladdet dikt, notert stort ogsmått i forbindelse med gårdsdriften,tegnet dyr, og ført regnskap for fattigsty-ret i bygda. Lister over hvem som mot-tok penger fra "kredssykekassen" erogså innført.

Syke og fattigePå en av sidene er "Faste Fattige" dentriste overskriften. Harald Solberg varengasjert i styre og stell i Hole-bygdasom medlem av herredsstyret og for-mann i fattigstyret. Seinere ble han for-

mann i dyrevernsnemndaog i styret for Hole E-verk.

Vi faller lett i tankernår vi leser oversiktenover fattige. Her er mangekjente navn. I 1912 bleHenrik Selte satt bort tilIngeborg Hanserud for170 kroner året. HenrikJensen Selte (f. 1820) varfar til "lappeskomaker-mester" Jørgen Henriksen,bedre kjent som "Gleden".Henrik skal ha vært denførste "Gleden", et tilnavnhan fikk fordi han kom fraGlederud i Haug. Han vargift med Olea Paulsdatter,som døde før 1900. Dasatt Henrik som enke-mann med fattigunderstøt-telse på plassenSeltebråten under Selte.Og i 1912 fikk altså den92 år gamle tidligere hus-mannen bo i Hanserudunder Mo, hvor IngeborgEllingsdatter (f. 1836 iJevnaker) tok seg av ham,mot godtgjørelse fra fattigstyret. Det var dentidas eldreomsorg.

Av de øvrige fattige ialmanakken vil vi nevneLina Jønsson, GabrielJomfruland, og AndreasSuseruds enke. Suserud var plass underLore, ved Steinsfjorden. HusmannsenkaMarte Kristiansdatter (f. 1828) fra plas-sen Ølla under Hårum fikk 96 kroneråret i understøttelse. Plassen hun boddepå lå der Myra-gata tar av dagens veigjennom Hårumsgrenda, ved Daniels-Hårum. Hun overlevde to ektemenn –den siste var Anders Barlind fraBarlindbråten i Åsa, som var en enkelog godtroende sjel. Noen skøyere inn-

bilte ham en gang at han kunne klatreopp på Gyrihaugen og feste klokkevi-sere på fullmånen, så fikk "heleRingerike" se hvor mye klokka var! OgAnders gikk, men skjønte at han var blittlurt da han ikke nådde opp med bordbi-tene han hadde med.

Melkekyrnes navnI april 1912 stod det 30 melkekyr påbåsen på Sjefsgården Sørum. Navn og

ALMANAKK40

Harald Solbergs almanakk fra 1912

Harald Egidius Solberg (1872–1923) var født og opp-vokst på Stein gård. Etter å ha vært lærling hos godseierOmsted i Solør, tok han Sem landsbruksskole i Asker, ogderetter Ås høiere landbruksskole. I årene 1895–1904 varhan bestyrer av Aspestrand gård i Aremark med sine storeskoger. I 1904 kjøpte han Sjefsgården Sørum i Hole, ogvar eier av denne til 1918. Ved farens død i 1920 overtokHarald Solberg Stein gård, men drev denne bare i tre år.Han døde i 1923, bare 50 år gammel.

ALMANAKK 41

verdi på samtlige ble notert i boka:Barbro, Løkkeros, Odelin, Dagros,Edlin, Prinsesse, Anneros, Xantippe,Astrid, Henniros, Veslemor, Mari,Nævra, Guldstraa, Guldborg, Fjøsbot,Berglin, Guldros, Roslin, Jenny,Ingeros, Kranslin, Centima, Veneguld,Guldkrone, Dora, Haugaros, Gunhild,Blomster og Gulla. Fire kyr ble hververdsatt til 200 kroner, mens lavesteverdi var 80 kroner. Ei kvige stod i 40kroner, og to okser til henholdsvis 100og 60 kroner. Med to kalver og fire gris-unger ble verdien på dyrene i fjøsetsummert til 4850 kroner. I stallen blefem hester og en fole verdsatt til 3700kroner. Hestenes navn var Bjørnstad,Tulla, Storebrand, Kora og Lisbeth.

Solgte gårdenHarald Solberg solgte SjefsgårdenSørum i 1918 til amtsskogmesterGuttormsen (som i 1921 solgte denvidere til Otto Lundberg). Da haddeSolberg gått med tanker om salg imange år. I 1912 lagde han i almanak-ken en "omtrentelig beregning over hvader er lagt i gaarden af kontante pengeog arbeid i form af nybrud, bygninger,gravning og drainering samt anskaffelseaf maskiner og besætning", i hans eier-tid (siden 1904):

Opbryting af ca. 90 mål à kr 60 pr mål(5400 kr), bygging av fjøs (1500), stald(500), svinehus (600), stabur etc. (800),grøfting af skog (4200) og jordvei (500),1 motor (1800), 1 træskeværk (800), 1mølle (400), 1 hakmaskin (450), 1 ved-kap (250) og diverse andre redskaper(2500) – tils. 20 000 kroner.

Sjefsgården Sørum bestod i 1912 av537 gamle mål (et "gammelt" mål varcirka 910 kvadratmeter). Navn og stør-relse på hver åker er ført inn i boka:Bekkebråten 40 mål, Myra 10 mål,Nylendet 90 mål, Selteåkeren,Fjøsjordet og Stalljordet 75 mål, Brenna88 mål, Nyhagan 25 mål, Smiejordet 30mål, Mellomåkrene 32 mål,Gamlehagan 30 mål, Hagajordet 33 mål,husmannsplassene 80 mål og "have" 4mål.

Utsæd og arbeidsfolkUtsæden på de enkelte åkrene på gårdener sirlig innført. I 1912 ble det sådd 33mål bygg på Hagajordet og 60 målhavre på Brenna, mens det påFjøsjordet, Selteåkeren, Smiejordet ogMellomjordet ble sådd i alt 74 målblandkorn. Videre finner vi arbeidslisterfor gårdsarbeiderne Søren Ottersen,Johan Pettersen og Johan Martinsen.Alle var tidligere husmenn. Oppgjør for

tømmerhogst i Veik skog, Vekkern skogved Sundvollen, er der også. Hoggerevar Hans Baskerud, Petter Møller,Andreas Brenna, Petter Jenserud,Kristian Hagen, Karl Olsen, Erik Olsen,Karl Pedersen, Hans Martinsen ogAndreas Halvorsen.

"Middel mot forkjølelse"er overskriften på en side i almanakken hvorSolberg har notert følgende oppskrift:"90 gram salt til 1/2 liter armanjak, rystes uaf-brudt i 10 minuter, hensættes til klaring, og bru-ges kun den afklarede væske. Til nødvendig bruk1 spis-eske (kan økes efter hvert til 2) i 2 spises-keer kokende vand, indtages 1 time før frokost."

"Det er aldeles fortvivlede forhold""Høsten 1912 har aldeles forstyrret og ødelagtindhøstningen. Regn begyndte i hundedagenesindtræden og holdt paa hele august omtrent utenophold. Ser ut til at september skal tage ivei like-dan. Det er aldeles fortvivlede forhold. HeleBækkebraaten med ca 80 læs 1ste kl. hø er øde-lagt. Al rugen ute med øvre hænge grod og øde-lagt. Akeren ligger aldeles klappet og overskjær,

men regne gjør det dag efter dag. Har nu ikkeseet sol paa lange tider. Her er slemt at være."

"… fra ungdoms fagre vår"Harald Solberg lengtet ofte tilbake til tiden somforstmann i Aremark, i hans yngre år. Ikke minstdiktet "Til Aremark" er vitnesbyrd om det. Nåvet vi at diktet ble laget i 1912 – kladden til alleseks vers er knotet ned i almanakken, mellomtømmeroppgjør, kunavn og melkemengder:

Til Aremark, skogens og sjøenes landså ofte min tanke går,der er løvkledde odder ved blinkende vann,der suser sæven i vik og ved strand,dit drager mig minner mangen gangfra ungdoms fagre vår.

Elise Solberg f. Moltke-Hansen(1877–1962) fra Drammen var HaraldSolbergs hustru. De fikk fire barn:Johannes, Henriette Dorothea, OttoJoachim og Olga Eduna (Buster).

SKRØMT42

Av Fred Harald Nilssen

Det finnes et vell av huldrehistorier ogannet skrømt fra skogene på Ringerike.Hans Johnsrud skriver blant annet omen rekke huldrehistorier fra Krokskogeni "Ringerike" 1950-51. Navngitte perso-ner med tilknytning til seterliv og skogs-arbeid forteller om nærkontakt medunderjordsfolket.

Det var imidlertid ikke bare på skauendet hadde hendt overnaturlige ting.Nede på Ringeriksbygdene har det bådevært sett eller hørt det vi kaller spøkel-seshistorier. Det var døde folk som gikkigjen av en eller grunn. Det var ikke såmange år siden det var folk som tok detille opp om du nevnte navn på gårder ogfamilier der det hadde hendt noe mys-tisk.

Kanskje kan vårt forsøk på liste oppnoe av mystikkens Ringerike bidra til atnoen som sitter på historier, vil kommefram med enda flere.

Noen historier helt tilbake fra 1700-tallet er godt bevart i og med at vitnerhar stått fram i retten og dermed fått førthistoriene inn i rettsprotokollene. Toslike vitnesbyrd har fra Ådal.

Bergtatt ådølingFem dager tidlig i juni 1720 var 15 årgamle Astri Olsdatter Elsrud bergtatt.Det var mens hun tjente som gjeterjentepå Skarrud. For retten på Norderhovprestegård 7. og 8. august 1720 vitnethun om bergtakingen.

I juni dette året startet det med at hunhørte noe som lignet langeleikspill somkom fra berget. Mens hun lyttet til spil-let, kom det mot henne en mann somlignet husbonden Niels Scharud ogspurte om hun hørte det vakre spillet.Hun fulgte med ham, og de møtte firemenn i røde trøyer, svarte bukser, blåstrømper, svarte spennesko, svart rund

lue og med gult hår. På uforklarlig visble hun lukket inn i berget gjennom enstor og vakker port. De førte henne til etunderjordisk bryllup som hun skildrerdetaljert og hvordan hun tedde seg.

Hva Astri Olsdatter Elsrud haddeopplevd kan ha mange forklaringer. Detkunne ha vært en drøm, et sansebedrag,en ekstatisk opplevelse i åndeverdenen,et anfall av sinnsforvirring, et utslag avseksuelle fantasier eller rett og slett athun var blitt voldtatt, men omtalte den iandre ord, fordi den slags overgrep varbelagt med tabuer.

Spøkerier på BrennesetraPå vestsida av Sperillens nordre del låseterstølen Brennesetra på 1800-tallet.Der hadde bonden Erik TorgrimsenHolte kyrne sine om sommeren. I 1839startet ett uløst mysterium som mangevar vitne til.

Budeia Rønnaug Olsdatter og den 16år gamle gjetergutten Ole Simensenhørte om kvelden den 24. septembernoen som slo og rykket i budøra. IfølgeJohan Christian de Vibes opptegnelserfra rettssaken ble det sagt at det etterpåble "...kastet i nedre buvæg og loftet enlang stund, og under kastingen hørte deutenfor et dunder, som om to menneskerskulle fly omkring sæterboden. Omtrentkl. 9 ble alt rolig, og det siste de hørte,var at en kom flygende nedover vollenfra fæhuset til boden". Dette gjentok segde to neste kveldene. En stor steinsledesom sto utenfor døra ble dratt fram ogtilbake.

Da budeia den tredje kvelden var kom-met inn døra med melka, hørte hun plutselig et voldsomt slag mot ytterveg-gen. Hun slapp bøttene i forskrekkelsen.Hun så ingenting, men da hun like etterskulle gjøre opp varme på ildstedet, hørte

Mystikkens RingerikeRingerike er fylt med historier om skrømt, sagn og

helligdommer som kan bygge på faktiske hendelser, være vandresagneller rett og slett være uttrykk for livlig fantasi.

Fem dager tidlig i juni 1720 var 15 år gamle Astri Olsdatter Elsrud bergtatt. (Ill.: LenePettersen Utbjoe)

SKRØMT 43

hun en skarp lyd fra vinduet. To steinerkom gjennom samme hull i vinduet.

Det var nymåne denne kvelden, ogetter at den andre steinen kom, blemånen borte bak ei sky og det ble stum-mende mørkt. Det smalt i veggen så heleseterbua ristet.

Kvelden etter ble fire ruter knust ogneste morgen lå det tjue steiner på gul-vet. Neste dag ble fem nye ruter knust.Gulvet var overstrødd med runde ogglatte steiner som måtte komme fra bek-ken som lå hundre meter unna. Budeiasendte da gjetergutten hjem til gårdenfor å be bonden komme og finne syn-derne.

I skumringen neste dag ble den sisteruta knust. Da bonden, kirkesangerGulbrand Buttingsrud og tjenesteguttenGulbrand Olsen kom og var der i fleretimer, hørte de ingenting. Først da dehadde gått i båten og rodde utover, kombudeia og ropte at steinkastinga var igang igjen. Da de var tilbake i seterbua,ble en diger stein kastet mot døra.Kirkesangeren foldet hendene og sang"Vår Gud han er så fast en borg". Sålenge han sang, var det stille, men dahan var ferdig med å synge, hørtes enskingrende hånlatter. Like etterpå komen ny stein gjennom vinduet.

1. oktober fortsatte steinkastinga i totimer med noe mindre opphold somvarte like lenge som det ville ta en mannå dra bort i bekken og hente steiner. Detvar husmann Ole Larsen og tjenestefol-kene Gulbrand Olsen og RagnhildTronsdatter fra Holte vitne til. Sammekveld kom bonden med et følge bevæp-net med sabler og skarpladde geværer.Holte gikk inn i den tomme seterbuamens de andre holdt vakt utenfor uten åmerke noe galt. Budeia og gjeterguttenhadde søkt tilflukt i fjøset og torde ikkegå ut i mørket.

Etter at alle åtte var samlet i seterbua,ble det igjen kastet stein gjennom vind-usgluggen. Kastinga bare økte da det bleskutt flere ganger gjennom vinduet. Tilslutt kom det ei svær helle susende.

To dager etterpå var det ti voksne somvar vitne til steinkastinga. Det hjalp ikkemed folk ute på vakt. Steinkastinga barefortsatte og varte i to dager. Først da gje-tergutten ble truffet, holdt steinkastingaopp, men etter tre dager fortsatte den påny med stadig større styrke. Til slutt blebua fylt opp med så mye stein at det ikkegikk an være inne i den. Til slutt ble

setra evakuert og buskapen flyttet tilgården.

Den største steinen ble tatt med tilgården og veid på rettsmøtet 26. auguståret etter. Den ble den veid til 51 kilo.

Det ble påstått at de mistenkte måttevære spøkelser. Sorenskriver JohanErnst Meidell fikk gjennomført rettsligeundersøkelser på stedet og på VestreHolte uten at man fant noen naturlig for-klaring.

Hans Hegna skriver i Ådalsboka fra1914 at storsteinen fra rettsmøtet ikkevar tyngre enn at en sterk kar kunneklare å kaste den og om det var to om åkaste den, ville det vært lett å kaste den.

Spøkelse på SteinDet skulle bare mangle om ikke Steingård, Ringerikes største gård, hadde etspøkelse. Folk med tilknytning til går-den har kjent til spøkelset kalt "Den grådame". Margit Harsson gir den stillfarnegrå dame bred plass i boka "Stein -- enstorgård på Ringerike" (2000). Her refe-rerer hun mange vitnesbyrd hun menerer troverdige personer.

Den eldste versjonen er fra 1868 dadrammenseren Johannes Solberg haddeovertatt Stein. Allerede første natta dermente han at spøkelset oppsøkte ham.Da han tok dette med husmann HansMadsen, forklarte han at spøkelset var

Folk med tilknytning til Stein gård i Hole har kjent til spøkelset "Den grå dame". (Ill.: Ingeborg Resell Elieson)

SKRØMT44

Anna Elisabeth Anker Krohn, kona tilsorenskriver Gabriel Fougner. Som spø-kelset var hun vel kjent av alle, fikk gåhvor hun ville, fordi hun var helt harm-løs.

Det var i fru Fougners tid at mannentok stein fra kirkeruinen og bygde opphagemuren rundt gårdstunet. Husfruenmislikte sterkt at mannen vanæret vigs-let stein til et slikt verdslig anlegg.Mange begynte derfor å tro at hun gikkigjen for å vise sin harme over hva man-nen hadde gjort.

Om husmann Madsen hadde sin for-klaring, finnes det flere forklaringer. Enav dem blir satt i sammenheng med sag-net om hvorfor noen husplasser underStein ble kalt Jomfruland. Sagnet fortel-ler om ei ulykkelig datter på Stein somhavnet "i ulykka" og ble sveket av forlo-veden. Det var i den tida det var storskam å få barn utenfor ekteskap. Barnetdøde imidlertid da det ble født.Bygdefolket tok til å spekulere hvornaturlig døden var, og mora ble forvisttil en husmannsplass i Steinsåsen, hvorhun måtte leve i sorg. Det ga næring til åtro at hun ikke fikk fred etter sin død, ogderfor måtte vandre hvileløst på Stein igrå og fattigslige klær, derav navnet Dengrå dame.

Gullskatt på StorøyaDet sies at Arvid Tyrisøen, eier avStorøya, på Sigurd Jorsalsfars tid, dro tilMiklagard, men aldri kom hjem igjen.Før han reiste, skulle han ha gravd neden gullskatt i en dal nord for gården. Idag kalles dalen Gulldalen. Gjennomtidene har mange gravd forgjeves etterskatten.

Sagnet sier at det ved midnatt hverSankthanskveld, brenner et blått lys derskatten er gravd ned. Dagens kårkall påStorøya, Kjeld Nørgaard, skriver igårdshistorieboka "Storøen i Tyri-fjorden" (2001) sitt til å holde på mytenved å spekulere på at lyset brenner forfort eller at dalen er for stor til at det gåran å få øye på lyset.

Nørgaard skriver at "Det er flere vandresagn forbundet med historien på Storøen. Det er lett å tenke seg at hvis beretningen er sann, så liggerikke skatten i Gulldalen, men et heltannet sted på øya. Det er også mulig åtenke seg hvor dette er," skriverNørgaard med en utilslørt fornemmelsefor mystikk.

Spøkelset på Rytteraker Når storgårdene Stein og Storøya eromgitt av mystikk, skulle det vel baremangle at ikke Rytteraker også har etspøkelse: Major Wilhelm Jürgensensom holdt til på gården til han døde i1842. Sjokoladekongen og Freia-grunn-leggeren Johan Throne Holst som kjøptegården i 1933, påsto at han traff majorenflere ganger. Etter at hovedbygningenbrant ned i 1986 skal ikke gamle krigerJürgensen ha vist seg, skriver Holesbygdeforfatter Gudmund Bakke i førstebind av bygdeboka (2001).

Ulvestøtta i HoleJohan Throne Holst har for øvrig gitt sittbidrag til å opprettholde myten om denblodtørstige ulven i Hole. Freia-direktø-ren finansierte bautaen som står iSvendsrudmoen i Hole.

Ulvestøtta er et minne om barn somer blitt drept av ulv. På ringerikshellastår Elling M. Solheims inskripsjon:

"Påkast herminner omungt liv ogbrå død ifjerne tider"

På baksida av steinen er ei metallplatehvor det står:"Et sagn forteller at en gutt som var påvei til konfirmasjonsforberedelse i Holeprestegård i begynnelsen av attenhun-dreåra, ble revet i hjel av ulver på dettested. For å gi hans sjels fred, kastet desom kom forbi friske grankvister på ste-det helt til kvisthaugen og en gammelgran som sto her ble borte en gang mel-lom 1945 og 1950". Jon Guldahl skrevunder synonymet Varg Villvoll på 1950-tallet en rekke stubber i Ringerikes Bladsom bidro til at folk henvendte seg tilham med skrømt og mystikk. I en artik-kel 20. juni 1955, skrev Guldahl at kas-tegrana på Svendsrudmoen var falt overende. Her kan vi for øvrig lese at"Hellandseika" eller "Ingeborgs eik"ved Kong Rings ridebane på Helgelandgård i Hole var plantet av prinsesseIngeborg. Sagnet sa at Helland gårdskulle brenne dersom treet ble hogd.Guldahl avliver myten om at det var eieik. Det var tre linnetrær som haddevokst sammen og hadde blåst over endeei uværsnatt for flere år siden.

Når vi vet at ulvestøtta ble reist i 1963

og at omtalen av når grana gikk overende er så omtrentlig, viser det hvor litenøye folk er med nøyaktig dokumenta-sjon av sagnfortelling.

Selv om det i heftet Ringerike i 1936-37 ble redegjort for flere sagn knyttet tilKastebakken på Byermoen, ellerSvendsrudmoen som vi nå kaller stedet,valgte altså Hole ungdomsforening isamarbeid med Throne Holst å knyttebautaen til konfirmantversjonen.

Når vi vet at konfirmasjonen ble inn-ført i Norge i 1736 og at kirkebøkene iHole er intakte fra 1716, er det merkeligat ingen har funnet noen omtale av noensom er drept av ulv. Prestene i Hole har ilikhet med andre prester, hatt som vaneå skrive ned merknader om spesielledødsårsaker, dersom folk var druknet,frosset i hjel eller lignende.

En annen versjon av tragedien iByermoen, er fortellingen om et par fat-tiggutter som en sprengkald julekveldvar på vei mot Røyse. De kom tilBorgen-gårdene hvor husfolket tilbøddem å bli der over natta. En av guttenetok imot tilbudet, mens den andre ønsketså sterkt å komme samme med familiensin på julekvelden. På veien gjennomSvendsrudmoen traff han på en ulve-flokk. Han forsøkte å komme seg opp iei gran, men falt ned og ble et bytte forulvene.

Da folk på vei til kirke første juledagfant ei hand og en fot av et menneske,forsto de hva som hadde hendt. De brøtgranbar for å dekke til levningene etterfattiggutten. Folk fortsatte å bryte kvistog kaste dem ved foten av grantreet.

I en artikkel i Maal og minne i 1938,skriver Olav Hanssen om kastehaugerog kasterøyser som rester av gammelofferskikk. Av en tredje versjon går detfram at gutten som berget livet gjorde etærend på Røyse for mora si som het Åseog som bodde på Rytteraker. Guttenskulle ha møtt tre ulver.

Etter at Hanssen skrev om "Soga ogtradisjon um merkelege tre påRingerike" og mysteriet i Svendsrud-moen, fikk han nok en versjon om at enav bygdas vakreste gårdbrukerdøtre bleforelsket i en vakker husmannsgutt somvar en dyktig skytter.

Da han på jakt møtte de underjor-diske, var det ei hulder som forledetham til å gjemme unna alterbrødet dahan gikk til alters. Brødet skulle han spi-kre på en furulegg og gå ti skritt unna og

SKRØMT 45

skyte mot målet. Traff han på ett av treskudd, skulle han bli en mesterskytterog treffe det han siktet på. Selv om slikvar helligbrøde, lot gutten seg friste.

Da han forsto hvilken synd han haddebegått, søkte han trøst hos sin jordiskekjæreste, men lite hjalp. Han ble såutrøstelig at han til sist tok livet sitt. Etskudd lød under en senere nattverd.Kjæresten fant ham under et tre. Her lakjæresten en kvist ved foten av treet ogba en bønn om sjelefred for jegeren.Dette gjorde hun hver eneste søndags-kveld så lenge hun levde. I denne ver-sjonen heter det at det var ved foten avei furu.

Opphavet til denne fortellinga kanspores til Jørgen Moes dikt "Furudals-kastet" som handler om husmannsguttenSigurd som blir forelsket i datteren tilOrm Bjørneskytter. For å bli en like godskytter som Orm, gjør husmannsguttensom i sagnet om kastefurua i Hole.

Ole HøilandFengselsfuglen og utbryterkongen OleHøilands meritter som toppet seg medranet av 64 000 spesidaler Norges Banki 1836, har gitt næring til folkesagn påSørlandet og Østlandet. Mest mystikkknyttet det seg til hvor han gjemte sølv-pengene. Det sies at han også søkte tilRingerike og gjemte penger i en kopper-kjele på Gyrihaugen.

"Det var Barlindsen som fant kopper-kjelen til Ole Høiland. Han lå påGyrihaugsetra sammen med kona si, huPålina, og ein gong var´n etter kua mel-lom Vesle-Lomma og Stor-Lomma. Opiåsen fant´n kopperkjelen under ei storgran. Den var stygg og irret, for´n haddestått der i mangfoldige år, og pengesedlavar mugne og stygge. Han Barlindsenskjønte visst itte riktig og det var, for´nVild itte gå bæra´n, og så sette´n ner i enkulp i Stor-Lomma så lenge. Men såkom det et veldig regnskyll og skylte´nvekk. Han leita svært etter´n, men fant´naldri igjen", skrev Reidar Holtvedt i ...1941.

RøversagnSagn om tjuveborger og røverhuler fin-nes det mange av. Til dem knytter detseg vandrehistorier om bortførte jentersom narrer røverne og befrir bygda forrøvertoktene deres. Fogd Iver Wielsbeskrivelse av Ringerike og Hallingdal i1743 har den eldste nedskrevne versjo-

nen om Tjuvenborg i Vestre Ådal. EinarDokken skrev her i heftet i 1926 om sag-net om Tjuvenborg.

Av de nyere sagnene er hva som blirfortalt om hva som skjedde en av dageneetter det tyske overfallet på Norge i 9.april 1940. Under okkupasjonen av Osloog omland rekvirerte tyskere det somfantes av busser og sjåfører til troppe-transport. Med et overraskende overfallpå et uforberedt norsk forsvar var detbehov for alle tegn på norsk motstands-

vilje. I en slik sammenheng oppsto his-torien om at en norsk bussjåfør medvilje kjøre en buss fullastet med tyskesoldater utfor stupet mot Tyrifjorden fraveien ved Skaret i Hole.

Heftet Ringerike takker årets eleverpå kunst- og håndverkslinja, avdelingbildekunst på Ringerike folkehøgskole,for illustrasjonene til artikkelen. En spesiell takk går til kunstfaglærer EvaHaglund som har organisert opplegget.

I Hole holdes myten levende om gutten som forsøkte å komme seg opp i ei gran, menfalt ned og ble et bytte for ulvene. (Ill.: Pernille Heilmann Lien)

VÆRET46

Det er vel ikke noe som pratesmer om enn hvordan væretvar, er eller blir. Når folkmøtes, snakker vi mest omværet. Slik har det vært til alletider. Det er et takknemlig diskusjonsemne, og gir alltidanledning til å gi uttrykk gledeeller ergrelse, ettersom en serpå det.

Otto Frydenlund

Nå til dags har vi jo værmeldinger heledagen i radio og TV-kanaler. Er du spe-sielt interessert, kan du se hvem som girde riktigste varsler, enten det er NRKeller TV 2. TV 2 skal etter sigende fåsine data om været fra England, og dehar de jo søte damer til å berette omstorm og solskinn, og det kan jo hjelpepå en dårlig melding.

Nå for tida er de fleste av oss ikke såavhengig av hvordan vi blir velsignetmed vær og vind, som i gammel tid. Deter jo ikke så mange som er arbeiderutendørs i våre dager, men om morran,når vi står opp, er det været som førstfanger vår interesse.

Hva gjorde så folk før i tida, da detikke fantes offentlig værvarsling? Nåren ikke visste om de truende lavtrykksom var på vei mot oss. Da var det folkserfaringer gjennom slektledd som enmåtte ty til. Og værmerker var detmange av, for de nærmeste dager oggjerne for hele året framover. Som såmye annet den gangen var det mye over-tro i dette å spå været. Nåtidas meteoro-loger innrømmer at noen av de gamleværmerkene fortsatt er brukbare også ivår tid.

De forskjellige bygder hadde sinefaste spåmenn som forutsa været medstor sikkerhet lang tid framover, mentede selv. Dagens meteorologene nøyer

seg med å spå været for ei uke framover,mens de gamle værmennene var ikkesnauere enn at de spådde for både vinterog vår. Mange av dem studerteMelkeveien (Vintergata) eller brukteAlmanakken, de såkalte "aspektra". Detvar jo mange dager i året hvor man igamle dager merket seg forskjellige tingsom skulle vise hvordan været ville bli iså og så lang tid framover.

Før almanakkens og kalendernes tidbrukte folk primstaven for å følge medtida. Det var en stokk eller fjøl hvorbegge sider var skåret ut med merker forhver dag i året. Den ene siden omfattervinterhalvåret med 182 dager, fra 14.oktober til 13. april. Sommerhalvåretvar 183 dager, fra 14. april til 13. okto-ber. De enkelte fest- og merkedager iåret var også skåret inn med forskjelligesymboler. Vi hadde for eksempel MaritVassause den 20. juli, på den tida ventetman regn. Hundedagene, 23. juli til 23.august, var også viktige for været. Detble sagt at gikk hundedagene inn medregn, gikk de ut igjen med væte.

Marimesse den 15. august skulle envære forberedt på de første frostnetter.Kvernknarren var 1. september. Vardagen uten regn, varslet det mangel påkvernvann denne høsten. Hvordan lang-tidsvarslene stemte, ble vel ikke oftekontrollert. En husker best det som slårtil. Italieneren Toricelli konstruerte imidten av det 17. århundre det førstekvikksølvbarometer. Da dette instru-ment ble mer utbredt, ble folk kjent medhøytrykk og lavtrykk og kunne med mersikkerhet se hvordan været skulle bli inærmeste framtid.

"Nei nå høgger det i venstre hofta mi,så nå blir det nok anna vær". Når gamlefolk med gikt kom med dette utsagnet,kunne det være den sikreste værmel-dingen en hadde i gamle dager. Var nådette på en fredag, så visste en jo hvor-dan været ble på søndag. For det het at

"fredagsvær blir også søndagsvær".Om sommeren, når det var arbeide

ute på jordene, var folk spesielt interes-sert i hvordan været ville bli. Det gjaldtå få tørt høy i hus før regnet satte inn.Da ble de gamle værmerkene aktuelle.

"Østaglette gir våt hette" og "morgen-rød gir trøyen bløt" var to sikre værtegn."Aftenrød gir morgen søt" var straks etbedre varsel.

Dyra har gjennom tidene vært godeværprofeter. Noe de gamle la nøyemerke til. Det betyr regn når "katten etergras". Flyr svalene (sulusa) lavt, er dettegn på regn. Derimot flyr de høyt blirdet fint vær. Dette kommer vel av atinsektene som svalene jakter på, påvir-kes av lavtrykk og høytrykk.Hakkespetten (regnpipen) varsler regnnår den skriker mye. Er hønsene

raske til å springe under tak når detbegynner å regne, blir det bare ei litaskur, men blir de gående ute i regnet,blir det langvarig. Hvis hesten rister segi seletøyet, blir det uvær i nær framtid.Biter fluene kan en belaga seg på regn-vær. Er det mange fugler i kornbandetved juletider, kan en regne med snø inærmeste framtid.

Østadrag i været gir ofte regnvær, siervi her på Ringerike. Vi har jo ordtaket"Østavind og kjerringtrette begynnermed storm og slutter med væte."Derimot "vestalytt" lover pent vær. Nårfolk i Åsa hører trafikken på HønefossJernbanestasjon, da blir det bra værfor-hold.

Slår røyken ned fra pipa, ja da kan envente dårlig vær. "Veier" i vannflata påfjorden, når det ellers er krusning, vars-ler regnvær. Ser du skogsnegla kryper påbakken en fin sommerdag, kan du venteregn. Det het også at drømmer du omnoen som er døde, kan du vente uvær.

Skygarden langs toppen av åsen her iÅsa, betyr etter gammel tro at det blirvind eller regn. Trekker lavt skydekke

Gamle v

VÆRET 47

raskt oppetter åsen, kan en også ventedårlig vær. Stor ring rundt månen

vil gi oss et lite uvær, mens liten ringvil gi elendige værforhold. Månen girogså et værmerke når den synes baresom en sigd. "Liggende måne, ståendesjømann. Stående måne, liggende sjø-mann". Nordlyset ble også viet opp-merksomhet. Blafret det og var urolig påhimmelen, kunne en vente sterk vindeller kaldere vær.

Sola gav også forskjellige værtegn.Gylder sola åsen om kvelden, blir detbra vær dagen etter. "Trakk sola vann"kunne en vente regn. Viste det seg enregnbue om morran, varslet det uvær.Regnbue om kvelden ville derimot gipent vær dagen derpå.

Langtidsvarslene fra de gamle spå-mennene var mange og ikke alltid like-lydene. Vi kan jo ta som eksempel dettemed at mye eller lite rognebær skulle gioss snømengden til vinteren.

Noen distrikter mener at mye rogne-bær gir lite vintersnø, mens andre stederpåstår det motsatte.

Ekornet pleier å feste kongler på tre-stammene. Sitter disse høyt over bakkenblir det mye snø, mens lite snø om kon-glene sitter lavt. Lengden på tistelplan-tene om høsten skulle også gi et bud omsnømengden. " Det kommer ikke snø påbar bakke" var det ei kjerring som sa engang. Hun mente da at det måtte rimeførst, men det hørtes jo rart ut.

Når fjordisen gikk opp om våren, og

det blåste sydover, var det tegn på godterteår, sa de gamle. Blåste den nordoverble det dårlig med erter. Vi har jo detkjente ordtaket at "mai kulde gir bon-dens lader fulle". Likeledes at " seinpåske, gir sein vår".

Været rundt jule- og nyttårsleite blespesielt lagt merke til. For da ville væretbli sånn og slik så og så lenge framover.Jeg har mest tiltro til det gamle værmerket at " bærer skaren en voksenmann ved St.Hanstider, blir det sein vår".

Vi kan vel regne med at været fortsattvil bli det vanlig samtaleemnet. Om vinå ikke lenger studerer sol, måne ogstjernene så nøye. Vi stoler nok mest pådet vi ser på TV-skjermen.

"Værprofet" på veggen. Det

var en 5-6mm tykk og ca. 40

cm lang tørr grankvist, festet

til litt av stammen, spikret på

veggen. Kvisten bøyde seg ned-

over mot tørt vær og oppover

mot regn.

værmerker

48 KOMMUNIKASJON

I heftet "Ringerike" 2000 fikk vi et innblikk i når oghvordan telefonen kom til Åsa. Årstallet var 1909. Mennår startet eventyret med telefonen?

Av Ole Skaug

Det var mange som hadde tenkt mangtom å snakke gjennom en tråd, men etterat franskmannen Charles Bourseu i1854 foreslo at det skulle gå an å over-føre menneskelig tale ved hjelp av elek-trisitet, ble det fart i sakene. Ameri-kaneren Alexander Gramham Bell rakkå levere sin patentsøknad noen få timerfør Elisha Gray, en annen amerikaner.

De fleste av oss har vel snakket i selvla-get telefon: En sytråd med en blikkboksfestet i hver ende. Så byttet man om åsnakke og høre.

Telefonens prinsipp bygger på atlyden av stemmen lager vibrasjoner i entynn membran. Disse vibrasjonene blirved hjelp av magnetisme omskapt til til-svarende elektriske svingninger hosmottakeren. Hos mottakeren omformesså de elektriske svingninger tilbake tillyd.

Et morsomt leketøyVed store oppfinnelser møtes alltid opp-finneren med skepsis. Så også med Bell.10. mars 1876 leverte han sin patentsøk-nad i USA. Allerede året etter var han iDrammen på sin rundreise for å demon-strere oppfinnelsen sin. Betydningsfullemenn flokket seg om oppfinneren for åta dette vidunderet i øyesyn og for åprøve det. En av dem som fikk prøve safølgende: "Ja, mine herrer, dette er etmeget morsomt leketøy, men noen prak-tisk betydning får det aldri."

Å slå på trådenHvor mange ganger har ikke noen ogenhver av oss sagt at vi skal slå på trå-den. Uttrykket stammer fra jernbane-språket når de skulle telegrafere. Det varenkeltpersoner som "la inn" telefon først- med en direkte linje mellom to gård-brukere, mellom hotell og kjøpmanneller lignende. Telefonen så ut som bil-det viser. Ved siden av apparatet hang enlite hammer som man slo på den rundekula midt på apparatet. Da ringte det i deto ringeklokkene øverst på apparatet iden andre enden. Da slo man ganskeenkelt på tråden.

Telefonnettet brer segEtter hvert så andre at det var en fordelmed telefon, og telefonsentraler ble dan-net. Det var tettstedene som ble bygd ut

først, og flere kunne ha samme linje ognummer. De ble skilt ut med bokstaveneA, B, C og D. Da ringte det opptil fireganger. Det kunne føre til forviklingerav og til, og hvis en var litt nysgjerrig,kunne man løfte av røret og høre hvanaboen snakket om. Min morfar varbonde og slakter i Åsbygda, og jegsynes å huske at han hadde telefonJevnaker nr. 106 A.

Å snakke inn i en slik tut var nokuvant. Mor fortalte at når hennes morsnakket i telefonen både neiet og bukkethun under samtalen.

Det gikk litt opp og ned med utvidel-sen av telefonnettet. I årene 1910 - 1929kom 43 000 nye telefoner til. I det nestetiåret økte abonnenttallet med bare 23000. Det skyldtes de dårlige tidene dengang. I mellomkrigstiden kunne opp til7 – 8000 abonnenter si opp telefonen iåret.

Staten tar over styringa.I 1948 vedtok Stortinget at hele landetstelefonnett skulle samles i et fellesskap.Man skjønte nok at telefonen ikke var etleketøy lenger. I året 1945 fantes 231000 telefonapparater i Norge.

Da jeg kom til Oslo høsten 1949,bestilte jeg privattelefon med det sammejeg flyttet inn. Da var det ti års ventetid.Ved hjelp av "mas" fra firmaet jeg job-bet i, fikk jeg lag inn telefon sommeren1956. Det tok altså sju år. Kontorsjefenfortalte hvordan han fikk telefon. I 1939fikk han tilbud om gratis innlagt telefonog i tillegg gratis bruk en viss tid for åprøve om han kunne tenke å få den inn-lagt permanent. Han telte på knappeneden gang og var glad han slo til.

Dagens telefontilbud slår alle rekor-der. Vi overstrømmes av tilbud, ogmange sier ja takk. Derfor er det jo ogsåca 3 100 000 vanlige telefoner i landet,pluss ca 3 500 000 mobiltelefoner.

«Ja mine herrer, dette er et meget morsomtleketøy, men noen praktisk betydning får detaldri.»

Litt om utbredelsenav telefonen

49KOMMUNIKASJON

Bells første kunderGraham Bell deltok på en elektrisitetsut-stilling i 1876. Han ble tildelt et hjørne.Der satt han med sin nye oppfinnelse.Alle gikk forbi uten å bry seg om dennemannen. Så kom keiseren av Brazilgående. Keiseren hadde kjent Bells far.Han stoppet opp og prøvde telefonen,og han utbrøt: "Du gode Gud! Dennetingesten snakker jo". Året etter kjøpteden engelske dronning Victoria en tele-fon. Så gikk det slag i slag. Den tyskeindustrimannen Siemens startet umid-delbart serieproduksjon av Bells telefo-ner. I 1899 bygde Siemens Europas før-ste automatiske telefonsentral i Berlinmed 400 linjer-

Tungvint uten telefonJeg husker fra femtitallet at jeg måtte gien beskjed til mine foreldre i Åsbygda.Jeg måtte ta buss til Oslo sentrum og gåopp til Televerket i Kirkegaten. Derbestilte jeg en samtale til naboen til

mine foreldre, og så måtte jegvente. Deretter ble jeg henvisttil et avlukke og snakket mednaboen og spurte om han tidville hente noen der hjemme.Så var det å vente noen tid ogbestille en ny samtale og såkunne jeg gi beskjeden til for-eldrene mine. Deretter kunnejeg reise tilbake til der jegbodde. Da hadde det gåttnokså lang tid.

Men det kan være tungvintmed telefon også. Jeg skullebestille billetter på DetNorske Teatret. I vel 14minutter sto jeg som nummertre i køen. Da la jeg på ogringte igjen. Etter vel treminutter med samme opplys-ning la jeg på igjen. Jeg fikkingen billetter.

Det er nesten umulig å fåsnakke med noen. Det er auto-matiske telefonsvarere nestenalle steder. Ringer man jern-banen for å spørre om togtidermå man være våken og følgemed for å få det til. Det kanogså virke skremmende dettemed telefonen og alt det nye. Kommerdu fram til teateret og bestiller, spør deetter ditt telefonnummer. Det blir ditthentenummer. Når du oppgir ditt tele-fonnummer, har de navnet ditt og adres-sen din liggende i datasystemet sittallerede.

Er mobiltelefonen et leketøy?Av og til kan en lure på det. Den er såutbredt at det kan være en plage mangesteder, og enkelte steder er det forbudt åbruke mobiltelefonen. De fleste går meden mobiltelefon på seg, og den kan ringepå de underligste steder hvis man harglemt å slå den av. En skal ikke ha beve-get seg langt før en ser folk med mobi-len på øret. Uansett: mobiltelefonen erpraktisk og nyttig, og når misbruket avden har gitt seg, slår den kanskje utBells modell. En ny generasjon mobilte-lefon er allerede på trappene.

Nyttig og plagsomTelefonen har knyttet oss nærmere hver-andre. Vi treffes på tråden når det skalvære. Men har den skjøvet oss litt frahverandre samtidig? Vi slår på trådenog slår av en prat, gir beskjeder osv. Det

skjedde gjennomen tråd. Nå skjer detofte uten en tråd. Sikkert er det at formange kan den virke anmassende ogforstyrende på arbeidsplassen.

Jeg har kikket i "Norske gårdsbruk"som kom ut i 1948. Når du ringte num-rene som sto i boka så visste du hvor dukom og traff den du ønsket å snakkemed: Haakonrud, Vegårdsfjerdingen tlf2034, Ask Gods, Hønefoss, tlf 135,Aurdal og Askildsrud tlf Jevnaker 82 Cog 82 D, Johnsrud, Veme, tlf 1 ogRallerud Sokna tlf privat linje. Vi ser atdet gikk ikke like raskt alle steder.

Med mobiltelefonen treffer du den duønsker å snakke med uansett hvor haneller hun enn er, og da er det like greit ååpne samtalen med "hvor er du nå", forhun eller han kan like gjerne være påden andre siden av jordkloden.

Mobiltelefon med fjernsyn blir nestetelefongenerasjon. Hvordan vil vi taimot den?

Tidligere finansminister og fylkes-mann Sigbjørn Johnsen er vel inne pånoe når han sier følgende: "Du kan tamed deg mobilen og pc-en inn i tjuk-keste skauen. Men det blir kjedelig hvisdu itte treffer folk".

Slik så de første apparatene ut. Her slo manpå tråden. Mikrofonen måtte flyttes framunn til øre- etter som man snakket ellerville høre.

Slik så de tidligste sentralbordene ut.

KROKSKOGEN50

Krokkleiva er en fascinerendekløft fra Tyrifjorden tilKrokskogen. Stigningen er hele263 meter på bare halvannenkilometer. Den er full av opple-velser. Den er bratt, men ikkekronglete, for Krokkleiva varnemlig en del av den gamlekongeveien, tidligere tidersriksvei mellom Christiania ogBergen. Derfor ble veien solidbygget da den var ny i 1807. I1860 var ny vei ferdig overSollihøgda og kongeveien blenedlagt.

Av Sverre Grimstad

Fra Kleivstua kan vi velge blant mangeturmuligheter innover Krokskogen.Drøye 200 meter unna er DronningensUtsikt hvor det er kommet opp en inn-holdsrik informasjonstavle. Selveutsiktspunktet er ikke så imponerendelenger. Riktignok ser vi store deler avRingerike under oss, men utsikten ersterkt redusert av alle trærne som harvokst opp i nærheten. Ingen sittebenkstår det her lenger, slik det gjorde før itiden. Tydelig et sted med få besøkendei dag, i motsetning til tidligere da allereisende langs kongeveien skullebortom for å se "det storslagne utsynover Ringerikes bygder og store deler avdet sønnenfieldske Norge".

Navnet kom etter dronning Desiderias(fransk Désirée 1777-1860) besøk i1825. I 1832 kom mannen hennes, kongKarl Johan (1763-1844) samme veienover Krokskogen. Det sies at han dabesøkte et nytt utsiktspunkt halvannenkilometer vest for Kleivstua, og at dettederetter ble kalt Kongens Utsikt.

Kongens UtsiktStien fra Kleivstua er godt merket og lettå følge. Delvis bred som en traktorveiog godt synlig. Så er den da også høyst

sannsynlig den mest beferdede stien påhele Krokskogen. Det stiger en del, forvi skal opp på 460 meter over havet,drøyt 80 meter over Kleivstua. Over etpar søkk er stien bygget opp og over enmyr eller to, er det lagt ut kavlebroer.Det tar 20 minutter å gå utsiktspunktetsom er en halvsirkelformet steinplattingmed gelender av jern, rikt utformet. Påalle gamle bilder ser vi flere, flotte sitte-benker. Nå er det ingen igjen. Den allersiste ligger ødelagt på bakken, men medalle delene intakt. Benken kan repareres,og det bør gjøres. Her skal altså kongKarl Johan angivelig ha stått en august-dag i 1832 og beundret utsikten før handro tilbake til Kleivstua og nedKrokkleiva til Sundvollen og Ringerike.Han hadde med seg stort følge, deriblantstatsminister Løvenskiold, Grev Braheog statsråd Collett.

Kjente personerKongeveien over Krokskogen,Krokkleiva og utsiktspunktene ned motRingerike var blant nasjonalromantik-kens høydepunkt og blant de store opp-levelsene og symbolene på denne tiden.

Malere som J. C. Dahl, ThomasFearnley og Eckersberg, diktere somBjerregaard, Oehlenschläger, Welhavenog Wergeland, brukte sin kunst til åbeskrive områdene.

Komponisten Rikard Nordraak(1842-66) besøkte Kongens Utsikt i1860 og skrev ned sine opplevelser. Hanstartet med: "Behøver jeg at fortelle atGud er stor?" Kanskje det var herfra hanfikk inspirasjon til å komponere musik-ken til Norges nasjonalsang? Nordraakvar for øvrig fetter av BjørnstjerneBjørnson (1832-1910) som skrev tek-sten.

UtsiktenEtter hvert ble utsikten nevnt i mangeutenlandske reiseskildringer. I tyske,franske og engelske ble utsikten omtaltsom "Der Standpunkt von derKöniginbank", "Vue de Roi", "TheKing's View".

Hvilken fabelaktig utsikt er det her.Tyrifjorden med Storøya ligger 400meter under oss. Vi ser Sundvollen,Steinsfjorden, historiske Bønsnes, ja vihar halve Østlandet foran oss, omgitt avBlefjell (1370m), Gausta (1882m),Norefjell (1458m) og mer nærliggendeRingkollen (695m) og Gyrihaugen(680m).

En rund informasjonsplate, montertpå rekkverket av Hønefoss og OmegnsTuristforening forteller hva vi beskuer.Også hvor de nærliggende kirkene iTyristrand, Bønsnes, Hole, Norderhovog Haug ligger. Rett under oss er sterkttrafikkerte E16 som krysser Kroksundetpå nøyaktig samme sted som overfartenalltid har gått, enten med fergeskysseller over eldre broer.

Men vi hører den knapt. Her oppehersker stillheten, og vi nyter den i fulledrag.

Kongens utsikt

Det var en gang en tønneheis som brakteturfolket opp Krokkleiva. (Illustrasjon: Ib Withen)

KROKSKOGEN 51

NavnebergSnur vi oss og ser innover mot skogen,ser vi fjellet ned mot plattformen somdanner fine, naturlige trappetrinn.Bergene bakenfor er blankslitt av all tra-fikken, og ser vi nøyere etter, er de fulleav bokstaver og tall, gjerne med rammerundt. Det eldste årstallet vi finner er1886, men mange av gammel årgang ernok slitt bort av all ferdselen. Noeninskripsjoner har også stukken skrift. Etstort skråttliggende berg like øst fornedgangen til plattformen ser vi nøyerepå - og finner til vår overraskelse masserunetegn. Det begynner med mono-grammet til kong Olav V og tydet avingeniør Trygve Berge i juni 2002 lyderteksten i oversatt form:

Noregs krone han harKom fra der Noregs konger ofte varDrott som ikke svikerHele folket liker

Når vi vet at Olav V ble Norges konge21. september i 1957, er disse runeteg-nene høyst sannsynlig risset inn sammehøsten og ment som en hyllest til han.

Mer skal vi ikke fordype oss i dette,men heller konstatere at navnebergene påKongens Utsikt er de mest omfattende vikjenner til, både på Krokskogen og iNordmarka. Runene er for øvrig lettest ålese en solrik dag rundt klokken 12.

Var Karl Johan på stedet?Kongens Utsikt er også en attraktiv ras-teplass. Det er mange flaberg blantranke furustammer innenfor utsikt-splattformen. Flere sittebenker er sattopp, også de preget av alder. Det enestenye er en informasjonstavle som igjenforteller at Karl Johans besøk i 1832satte navn på stedet. Etter et slikt viktigbesøk burde også det årstallet og kon-gens bokstaver eller monogram værtmeislet inn i fjellet på et fremtredendested. Vi leter, men finner ingenting.

I "Den Norske Rigstidende" fra 23.august1832 er en utførlig omtale frakongens reise to dager tidligere. Vi gjen-gir det første avsnittet i referatet:

"Ved Grendsen af Buskeruds Amt paaMidtskogen modtoges HansKongl.Majestæt af Amtmanden ogFogden, samt escorteredes afLandmænd til hest. Ankomsten til

Krogkleven skede Kl. 12. Her varopførte Løvsale og plantede Alleer, og,hvor Hans Majestæt passerede, StrøedesBlomster af Egnens Bondepiger.

Fra "Dronningens Udsigt" tog HansMajestæt hiint med Rette berømteProspect i Øiesyn og betragtede medbeundring og dyp Bevegelse dette tilSjæl og Øie talende store Natur-Maleri.Hs. Maj. kjørte deretter nedover Kleventil Sundvolden, Hvor en stor MængdeMennesker af alle Stænder og Kiøn vareforsamlede".

Etter å ha blitt mottatt av en stor folke-mengde på Sundvollen, både fraRingerike og Hallingdal, spiste kongenmiddag før han vendte hjemover ogankom Bærums Verk igjen klokken 21.

Ved midtnattstider var han tilbake iChristiania. Referatet har ikke et ord omnoe nytt utsiktspunkt. Derimot kommerdet klart frem at også Karl Johan var påDronningens Utsikt, i likhet med sinkone syv år tidligere. Dermed kan vi slåfra oss at dette besøket var bakgrunnenfor navnet på Kongens Utsikt!

Starten på Kongens UtsiktPå et kart fra 1826 er verkenDronningens eller Kongens utsikt inn-tegnet. Derimot står det "Aagaards-knatten" der Kongens Utsikt senerekom. I 1846 er både "Konge-Udsigtenog Dronningens Udsigt" nevnt. I 1872er bare "Kongens Udsigt" påskrevet kar-tet. Det skulle fortelle oss litt om utvik-lingen av de to utsiktene, men la oss itillegg se hva historien kan gi oss.

I 1816 selger staten Krokskogen tilbønder i Hole og Norderhov for 5407spd. Ved utskiftingen (delingen) noen årsenere fikk Stein gård et stykke på 618mål, beliggende fra Krokkleiva vestovertil Manaskaret.

Eier var Fougnerfamilien og de syntesnok at deres område hadde utsiktspunk-ter som var minst like bra somDronningens. Derfor bygget de en tre-platting med rekkverk på et gunstig stedog laget en sti dit.

For å kunne konkurrere medDronningens og gjøre punktet merattraktivt kalte de det Kongens Utsikt,uten at de kunne referere til noe bestemtbesøk. Og de fikk rett!

Den nye utsikten fikk etter hvertstørre oppmerksomhet og stadig merbesøk.

Selv om Dronningens hadde en mertilgjengelig beliggenhet, overtokKongens Utsikt mer og mer av turisttra-fikken utover i 1830 årene. I reisebeskri-velsen til Richard Carter Smith fra 1838er det en tegning av treplattingen medtekst "The King's View, Krokleven nearChristiania".

I 1841 nevner Bernhard Herre beggeutsiktpunktene, men det er bareKongens han beskriver:"Så trett jeg var, kunne jeg dog ikkesove. Om det nå var min store tretthet,der hindret det, eller det var den prakt-fulle natur, der ikke ville tillate meg ålukke øynene, vet jeg ikke, men det vetjeg, at jeg ikke angret på den søvnløsetime. Jeg satt der omgitt av de stoltefjell; under meg tapte øyet seg i den

Utsikt nordover fra Kongens utsikt. (Illustrasjon: Ib Withen)

KROKSKOGEN52

dype, mørke skog.Ringerike lå foranmeg og brente i all sin lyse prakt. Lotjeg øyet gli videre, så hvilte det på defjerne snedekte fjell.

Belysningen var så fantastisk sterk, atden nesten blendet øyet".

I 1851 var det Nordisk Studentermøte iChristiania med over 600 deltagere. Devandret kongeveien over Krokskogenmed stopp på Kleivstua og Dronningensfør de nådde Tandbergmoen vedHønefoss.

På tilbaketuren neste dag dro de borttil Kongens Utsikt hvor det var sang ogtaler. Så i 1862 følger en stolt GabrielFougner dronning Louise (1828-71) oppKrokkleiva og bort til Kongens. Mannenhennes, kong Karl 4. (1826-72) var ogsåher i begynnelsen 1860 årene.

Fortsatt var det bare en treplatting her,men trafikken har økt vesentlig og erfullt på høyde med Dronningens.

UtbedringerI 1880 var treplattingen råtten og modenfor utskifting. Et initiativ ble tatt til"Utsiktens forbedring".

Bak tiltaket sto primært tre menn.Det var Johannes Solberg (1845-1920) ,eier av Stein gård og senere ordfører iHole. Dessuten Ivar Rytterager (1818-98) examinatus juris, kongelig fuldmek-tig i revisjonsdepartementet og senereeier av Storøya i tidsrommet 1885-90.Han var meget interessert i sport og fri-luftsliv og hadde allerede sørget for at"Kleivkallen med bøssen" ble satt opp i1860 årene. Tredjemann var PeterPetersen (1826-96), grosserer og gene-ralkonsul. Skaperen av NydalensCompagnie og den moderne tekstilin-dustri, Victoria Terrasse og GausdalsHøyfjellssanatorium. Han var alltid pentkledd, gjerne med flosshatt, kjole oghvitt slips. Bartene var skarpe som sylerog tilnavnet hans var naturlig nok "PeterNydelig". Støtte ble også gitt av hotell-eierne Johan Blyberg på Sundvolden ogHans Berg på Kleivstua.

Disse sørget for at følgende tiltak blegjennomført og utgiftene dekket:Ny plattform av stein kr. 156,80Jernrekkverk og benker kr. 308,12Rydding og merking av veien kr. 10,47Til sammen kr. 475,39

Ingen ringe sum på den tiden og meddisse forbedringene ble Kongens Utsiktsikret "evig levetid"

og det utseende den fortsatt har i dag.I 1948 kom stolheisen opp Krokk-

leiva og trafikken økte vesentlig. I 1951overtok Hole kommune Kongens Utsiktog et 60 mål stort område omkring for42000 kroner. Beløpet ble fastsatt etterskjønn og salget var nærmest som enekspropriasjon.Som selger undertegnetStein gårds medeier, fru Erna Moltzau.

Ringerike TuristforeningForeningen ble stiftet i 1893 somHønefoss og Omegn Turistforening.

I 1906 utvidet de virksomheten tilKrokskogen. Krokkleiva og KongensUtsikt ble straks "hjertebarn" for fore-ningen. De tok også på seg ansvaret forKleivmannen. I 1907 ble bøssen åpnetog den inneholdt 55,79 kroner. Pengeneble øremerket til vedlikehold avKrokkleiva og veien til Kongens Utsikt.

De gamle jernbenkene fra 1880 blereparert og satt i skikkelig stand. I 1909ble stålskiven med informasjon omutsikten montert. I 1935 tok foreningenopp spørsmålet om å få fredet Krokk-leiva og Kongens Utsikt.

Det ble en langvarig kamp som fore-løpig har endt med at Krokkleiva blefredet i 1957, mens Kongens Utsikt fort-satt er "fritt område". Burde man ikkeigjen forsøke i hvert fall å få områdetrundt Kongens Utsikt vernet, nå medHole kommune som initiativtager?

Foreningen skiftet navn til RingerikeTuristforening i 1936. Ansvaret for vedli-keholdet av Kongens Utsikt hadde de fremtil Hole kommune kjøpte området i 1951.

Fremtiden?Etter det har lite skjedd på KongensUtsikt.

Det solide jernrekkverket er intakt.De flotte sittebenkene med utsmykkedejernben er imidlertid for lengst borte.Bare en ødelagt benk ligger igjen.Trærne vokser opp både nedenfor oglangs sidene på utsikten og snevrer deninn vesentlig. Kratt og vegetasjon vok-ser opp bak steinplattingen. KongensUtsikt bærer preg av lite vedlikehold.Det samme gjør stien fra Kleivstua hvorlange grener er i ferd med å gjøre frem-komsten vanskeligere. Det er ikke myesom skal til for å rette opp inntrykket avforfall. En grensaks, en sag og flittigedugnadshender ville fint gjort jobben.Pluss oppsetting av nye sittebenker.Kanskje Ringerike Turistforening eller

Hole Historielag igjen må trå til sidenHole kommune for tiden viser passivitetpå grunn av dårlig økonomi og lave ved-likeholdsbudsjetter?

En annen løsning er at kommunenlikevel tar et initiativ. Hva skal den medhele 60 mål rundt Kongens Utsikt? Denkunne beholdt eierskapet til selveutsiktspunktet og et stykke av stien.Resten, kanskje 40-50 mål kunne denforsøke å selge, for eksempel tilbake tiltidligere eier og få en god pris for det.Kanskje det samme som de selv kjøptefor og satt pengene i et fond eller øre-merket dem for Utsiktens vedlikeholdog forbedring.Eller den kunne foretahugst på området og brukt inntekten tilsamme formål!

Det er snakk om Hole kommunes, jaRingerikes største og mest kjente turi-stattraksjon! Dagens passivitet bør der-for endres til aktivitet!

I 1994 var det en vielse her oppe påsteinplattingen med den frie og luftigeutsikten som altertavle. Det ble påtalt avOslobiskopens kontor som uttalte at kir-ken er vårt kultsted, ikke naturen. Det ernok mange som mener det motsatte,ikke minst etter å ha vært på Kongensutsikt!

Kildehenvisninger:Bernhard Herre: En JægersErindringer (1849)Fredrik Schjander: Artikkel i"Ringerike" 1949Jon Guldal: Diverse avisartikler iRingerikes Blad på 1950 tallet.Jon Guldal: Artikkel i"Ringerike" 1951-52Skjøte fra 6/10 1951 hvor Holekommune kjøper Kongens Utsiktog området omkring av Steingård.Paul Aasnæss (red.): Skauleis tilfjells. Ringerike Turistforening1893-1993 (1993)Margit Harsson: Kongeveienover Krokskogen (hefte 1997)Margit Harsson: Stein - en stor-gård på Ringerike (2000)Trygve Berges (59) tyding avruneinnskriften, juni 2002Samtaler med Jan FredrikHornemann (53)Samtaler og god hjelp avGudmund Bakke (53)

BYGDEHISTORIE 53

"Hole er ingen stor kom-mune". Slik begynner OleJørgen Moes forord til bind Iav Hole Bygdebok. Men selvom kommunen er liten, er den i ferd med å få en stor bygdebokserie. Det første bindet handler om bosettings-historie i Årnesfjerdingen ogdet andre bindet tar for segSteinsfjerdingen.

Av Sjur Tandberg

Årnesfjerdingen omfatter området mel-lom Sundøya, Steinsåsen, Borgen ogStorøya. Det er sikkert andre enn under-tegnede som fikk en aha-opplevelse dahan oppdaget at han bodde i Årnesfjer-dingen.

Jeg vil gratulere Hole kommune med et mesterverk av en bygdebok. Den er verdt hver eneste krone som er bevilget, og enda litt til. Allerede ihøst kommer det andre bindet somhandler om bosettingshistorie i Steins-fjerdingen. Deretter kommer historienom Røyse og østsiden av fjorden. Som avslutning planlegges en generellbygdehistorie.

Etter å ha lest det første bindet avbygdeboka, gleder jeg meg til å ta fatt påbind II, som forhåpentligvis liggerunder juletreet på julaften. Bygde-bøkene fortjener en plass under juletreethos alle holeværinger og utflyttede hole-væringer. Dette nevnt som tips for densom måtte ha vanskeligheter med inn-kjøp av julegaver.

De to første bindene er bygget opp påsamme måte. Et vell av gode historier,mange artige gamle bilder, gode kart og en grundig omtale av hvert enestebruk.

GrundigMed en gjennomført grundighet gir bindI en innføring om folk og liv i Årnesfjer-dingen fra så langt tilbake i tid som dethar vært mulig å framskaffe opplys-ninger, og helt fram til 2001. Det erneppe et menneske som har vært bosatt iområdet de siste 200 år som har sluppetunna omtale i bygdeboka. Vi får også etinnblikk i mange av våre sambygdingersliv på 1600- og 1700-tallet.

Bygdebokforfatter Gudmund Bakkehar en fantastisk evne til å komme i kon-takt med folk. Denne egenskapen måhan ha utnyttet maksimalt i sitt arbeid.Bygdeboka er krydret med gode histo-rier om en rekke av de som har og harhatt sin bopel i området. Det kan neppevære få timer og kaffekopper som hargått med til samtaler med holeværinger

som har levd en stund. Vi får et innblikki alt fra hverdagskriminalitet og økse-drap til solskinnshistorier.

Nesten som Se og HørI bygdeboka slipper ingen unna sinegjerninger. Her blir vi informert omhvem som har barn med hvem – både iog utenfor ekteskap, om oppløste ekte-skap og om hvem som er samboere medhvem pr. våren 2001. For de som erinteressert i pikante opplysninger omfolk en kjenner, og deres forfedre, vildet antakelig være mye informasjon åhente i bygdeboka.

SystematikkDen systematikk som er lagt til grunn erimponerende. Årnesfjerdingen omfattergårdsnumrene fra 192 (Vik) til 201

Et mesterverk av en bygdebok

Bygdebokforfatter Gudmund Bakke har ferdig de to siste bindene av bygdeboka forHole. Her er han i gang med signere det første bindet som kom ut for ett år siden. (Foto: Fred Harald Nilssen)

BYGDEHISTORIE54

(Bili). Bakke tar dem for seg i tur ogorden. Gårdshistoriene starter i middel-alderen. Vi blir kjent med eiere, tjeneste-folk og leilendinger fra 1500-tallet ogfram til i dag. På to av dagens gårdsbrukkan vi følge samme familie helt tilbaketil 1600-tallet:

• Søndre Gjesval. Gårdens eier ErnaGjesvold kan følge slekten sin tiledd tilbake til Tollef Olsen Gjesval,som overtok gården rundt 1670.Tollef ble av amtmanden oppnevnttil å "innsende og angive hvis bet-lere og løse folk var at finde i HoleØstbygd". Erna Gjesvold har fulgtopp sin forfars arbeid for lov ogorden. Hun er i dag politiinspektørog stedfortreder for politimesteren iNordre Buskerud.

• Søndre Fekjær. John Fekjær, som idag eier gården, har potet- og korn-produksjon. Han kan følge sin slekttilbake til midten av 1600-tallet. Imotsetning til på nabogårdenSøndre Gjesval, var det mersuspekte forhold på Fekjær. Vi kanblant annet lese om Henrik Fekjærsom ble bøtelagt for knivstikking.Senere, i 1662, ble den sammeHenrik bøtelagt for å ha fått barn forkort tid etter at ekteskapet ble inn-gått. Tragedien ble fullendt da små-barnsfaren Henrik drakk seg i hjel i1664.

Ikke bare gårdshistorieTil slutt i boka blir vi kjent med store ogsmå i Årnesfjerdingens nyere boligom-råder – Løkenmoen, Solbakken, Vik

sentrum og Kroksund. Det er knapt enside uten et kart eller et fotografi. Bokainneholder et vell av gamle fotografier,mange av dem er samlet inn av den for-rige bygdebokkomiteen på 1970-tallet. Itillegg har mange av våre sambygdingerbidratt med gamle bilder. Det er også enrekke nyere bilder av Hole i dag, tatt avMarit Fagerli. De mange kartutsnitt iboka gjør det enkelt å se hvor gamlebruk og husmannsplasser lå.

Like enkelt er det ikke å plassere alledagens bygninger i de nye boligområ-dene. Det å identifisere et hus ved hjelpav gårds- og bruksnummer er håpløst,fordi det er vanskelig å oppdage noensystematikk i rekkefølgen av bruksnum-rene. I boligfeltene på Kroksund,Solbakken og Vikshøgda er gateadressetatt med, og da er det lett å finne fram. Iøvrige områder var det i liten grad veia-dresser da boka ble produsert sommeren2001. Et kart med gårds- og bruksnumreville vært til god hjelp. I dag har hverbolig i Hole fått sin veiadresse. I kom-mende bind regner jeg med at de nyevei- og gateadressene kommer med.Gater i Hole må ikke forveksles medgater i byer. Holes gater er en språkligvariant av gutuer.

TidkrevendeDet er et møysommelig arbeid å skriveen bygdebok. En vesentlig utfordring foren bygdebokforfatter er å sette strek. Detvil alltid dukke opp ny informasjon somforfatteren gjerne skulle hatt med. Det ergått seks år fra Bakke ble ansatt til bind Iforelå. I disse årene er også mye av stof-fet til de øvrige tre bindene av boset-tingshistorien innsamlet. Det er ikkevanskelig å skjønne at det må ta tid nårman går så grundig til verks som Bakkehar gjort. Når kommunen har besluttet åutgi en bygdebok, vil alle være tjent medat det gjøres grundig og ordentlig. I lysav dette er ikke seks år spesielt lang tid,selv om den ambisiøse tidsplanen somble laget i 1995, har sprukket litt.

Det finnes imidlertid de som stillerspørsmålstegn ved om vi har råd til ålønne en bygdebokforfatter i ti år for ålage bosettingshistorien til en kommunemed 5000 innbyggere – og enda noenekstra år for å lage den generelle bygde-historien. Bygdebokforfatteren haråpenbart følt det som et press at dethvert år under kommunens budsjettbe-handling er politikere som er kritiske til

Anna Ruud (f. 1886) var fra Bruløkkene på Krokskogen, som datter av Hanna og HansMattisplassen. Hun ble gift med Johan Ruud, eier av Østre Rud. Deres sønn var HenryMartin Ruud (1910–2002), som testamenterte gården til Den norske kreftforening.

BYGDEHISTORIE 55

både framdrift og kostnader. Bakke harde senere år, etter eget initiativ, bidratttil å redusere kostnadene ved å reduseresin stilling som bygdebokforfatter.Antakelig har han likevel hatt enarbeidsdag som varer lengre enn defleste av oss som mottar full lønn.

Historien om SteinsfjerdingenBind 2 i Holes bygdebokserie kommerut i desember i år. Mens første bind varpå 575 sider, er det andre bindet pårundt 800 sider. Det tar for seg dengamle Stein skolekrets, strekningen fraHole ungdomsskole, på begge sider avE-16 langs Steinsletta og opp til kom-munegrensen på Giletoppen.

Selv om skolen midt på Steinslettaikke eksisterer lenger, beskriver boka etområde som særpreges av vekst ogutvikling. Steinsfjerdingen omfatter destørste og mest fruktbare gårdsbrukene iHole. Vi kan lese at kornproduksjon erdominerende og at bøndene i områdetdriver sine gårder etter avanserte meto-der og med de mest moderne hjelpemid-ler. Men Steinsfjerdingen omfatter ogsåHoles største boligområde – Steinsåsen.Vi får oversikt over de som bor iSteinsåsen, og her finner vi en god deletterkommere fra gårdene i Hole. Imange familier var det et utall unger, ogalle kunne jo ikke bli boende på går-dene. I kommuneplanen for Hole, somskal sluttbehandles i 2003, vil områdetfå mange nye boliger. Disse vil hovedsa-kelig komme på Østre Rud og Koksrud.

StorgårdeneSteinsfjerdingen har en rik historie.Stein gård, som også i landsmålestokker en storgård, har en historie som defleste holeværinger kjenner. Spelet"Haugferd", som ble satt opp på Steingård i 1999 og 2000, forteller omHalvdan Svarte og hans sønn HaraldHårfagres oppvekst i Hole.

Mo gård er også er rik på historie.Jørgen Moes barndomshjem er beskre-

vet i mange av hans eventyr, ogRønnaug og Viggo Moe Haugen på Mohar vært flinke til knytte gården tilJørgen Moes virksomhet. Hver sommerkommer busslaster med turister for å segården og høre Rønnaug fortelle. Det erfascinerende å lese om Holebygdasengasjement for å beholde Mo rett etterkrigen. Som så mange andre fikk eierenav Mo økonomiske problemer mot slut-ten av 1920-årene, og gården ble over-tatt av en kar fra Skedsmo. "Heldigvis"var mannen ungkar og barnløs, så dahan døde i 1948 var det var ingen somkunne gjøre krav på odel. Arvingenesolgte gården til Felleskjøpet, men Holekommune benyttet sin forkjøpsrett, ogsørget for at den gamle Mo-slekten igjenkunne overta gården. Gjennom boka kanvi følge den samme familien 13 slekts-ledd tilbake – til Jens Moe rundt år1600.

Storgårdene Sørum og Hårum får enomfattende behandling i boka. Dengamle storgården Hårum er i dag delt i14 gårder, og hver av disse har sin histo-rie som vi blir nærmere kjent med. Vikan også lese om de betydelige steinal-derfunnene i området.

Til slutt vil jeg takke Gudmund Bakkefor omtalen av Sjur Tanberg, som i 1624drev gården Vekkeren. Jeg ante ikke atnavnet hadde slik en historisk sus.

Orebråten var en av de mange husmannsplassene som Stein gård hadde i Steinsåsen.Bildet av stua og låven i Orebråten ble tatt i 1975.

Det var store barnekull på mange bruk i Hole. Bildet er fra Bråten på Brenna iSteinsfjerdingen cirka 1954, og vi ser Olav Eriksen (1888–1971) og hustru Elise OlavaOlsdatter Sørum (1889–1977) med sine 11 barn. Foran fra venstre Erik, Alf, far OlavEriksen, mor Elise Olava Eriksen, og Thorbjørn. Bak fra venstre Olga, Karl, Ruth,Ragnar, Ernst, Thorleif, Bergljot og Agnes.

KIRKEJUBILEUM56

Den 300 år gamle kirken erkanskje ingen skjønnhet, denpanelkledte, tjærebredte tøm-merkirken i Viker i Ådal, menen slik bedømmelse kommermye an på øyet som ser, oghjertet som vet. Siden 1702 harkirken hatt sin misjon. Da densto ferdig avløste den en kirkepå samme sted, som var blitt"alt for liden og trang tilAlmuen". En del av inventaretfra gammelkirken, som antage-lig var en stavkirke, finnes iViker kirke.

Av Anders Skrataas

Hvorvidt 1702 er det riktige årstall forkirkens fullførelse og/eller innvielsevites ikke, men et innhugget årstall

sannsynliggjør dette årstallet. Kirkens250 års jubileum ble behørig feiret i1952, så det er liten grunn til å tuklemed 1702. Om den første kirken vites atden er nevnt i "DiplomatariumNorvegicum" i 1462, og biskop JensNilssøn, som var på bispevisitas i Holeog Norderhov i 1594, har fortalt at dervar en annekskirke i Ådal, men at detikke var gjort tjeneste der i hele refor-masjonsårhundret.

I et kirkeregnskap fra 1697 står det atdaværende kirke måtte rives, og en nybygges. Den første post på regnskapetfra dette året lyder: "Opbygt een nyTømmer Lafteverdis Kirce isteden forden gamle. For samme at optømre betaltTømmer bygmesteren paa sin og med-havendes egen kost efter derom giordefortingning 24 rd." De samlede bygge-omkostninger beløp seg til 78 riksdaler(312 kroner). Antagelig betalte detoffentlige kirkebygget, for i et skjøteundertegnet på Rosenborg slott av

Fredrik IV ble kirken solgt til Daniel Ramus i 1723, og var i hansslekts eie til dalens folk overtok den i 1783.

TarveligEn av prestene som tjenestegjorde vedViker kirke skal en gang ha sagt at kir-ken er helt igjennom en tarvelig kirke.Om den ting har Trond Bergsund, som istor grad interesserte seg for Viker kirke,skrevet: - I slutten av 1600-årene haddedet kommet folk på de fleste gårdene iÅdal (etter Svartedauden i 1349) og dettrengtes kirke. Den gamle kirken må havært "brøstfeldig" og ikke til å reparere,ellers hadde det vel ikke blitt byggetnytt. Nybygget vitner ikke om over-flod."

De har nok sine ord i behold bådepresten og Trond Bergsund, men ErlingTobiassen, som i perioden 1923-1937tjenestegjorde som sogneprest i Ådalhar nok også dekning for sitt syn på

Viker kirke 1702-2002

Viker kirke har sitt særpreg, og er et kjært kirkebygg for folk i Ådal. Kirken er lite forandret siden den ble bygget for 300 år siden.(Foto: Anders Skrataas)

KIRKEJUBILEUM 57

saken, slik han uttrykte det ved 250 årsjubileet i 1952:

Det hendte en gang at kloke folk villemale kirken hvit. De ville det med denbegrunnelse at "kirken ikke ville virkeså uanselig som nå". Men dalens folk fra1697 som "begbredet" kirken med"tiære som af Almuen til Kircken er for-æret", de ga kirken den farge som densiden har hatt og bør ha. Den solbrune,værslitte fargen er med og gir kirkehusetdets sjel. Det står til skogen og fjellet.

At folket i Viker menighet alltid harholdt av sin kirke kan synliggjøres blantannet gjennom de mange gaver til kir-ken opp gjennom årene. Riktig nok vardet i sin tid en ikke ubetydelig tiende åbetale til kirken, og i den sammenhengskal nevnes en litt uvanlig og uvanligvariant, nemlig kirkekuene. De ble leidbort, og leieren var forpliktet til å fornyebølingen. Ordningen varte til 1838.

Få endringerViker kirke har gjennomgått fåendringer siden den ble bygget. Denmest iøynefallende forandring er påbyg-gingen av klokketårnet (stupullen).

Dette påbygget kom antagelig30-40 år etter at kirken sto fer-dig. Om det er den opprinneligeklokketårnet som står der, ellerom det er endret eller nytt erbygget siden da vet man ikke. I1901 ble det foretatt sakristiut-bygging, slik at presten fikk etrom til å skifte i og oppbevaresine saker. Det andre rommetfungerer som dåpssakristi. I1925 ble almuestuen i Vikerrevet, og gjenoppsto som grav-kapell ved kirken året etter.Gravkapellet har den senere tidgjennomgått et omfattende res-taureringsarbeid, i stor gradbasert på dugnad, og ble 4.november 2001 offisielt tatt ibruk som Viker kirkestue.

I anledning kirkens 300 år bledet 13. oktober 2002 holdt enjubileumsgudstjeneste, hvorblant andre biskop Sigurd Osberg del-tok, for øvrig en av hans siste tjenesterfør han gikk av med pensjon 1. desem-ber samme år. Ellers var minnestundenpreget av lokal deltagelse.

Fra markering av kirkejubileet (Foto: Anders Skrataas).

Artikkelforfatter Anders Skrataashar også har skrevet jubileums-skriftet "Viker kirke 300 år". Haner journalist i Ringerikes Blad.

Du har ingen tårn og tinde,du eier ei ry og prakt.

Men gjemt i skogen derinnedu står om det evige vakt.

Du vant ingen kunstners hjertesom gav det hellige ord….

Det brenner ei guldslått kjertetil pryd på ditt alterbord.

(Første vers av ErlingTobiassens

"Sang til Viker kirke")

58 SAGNHELT

Av Mikkjel Fønhus

Det var ute i Aadalen. Midtsommers tid.Fjorden laa blank blank-still, medskygge av skog i vikene. Der kundeflyet svirre og summe og en og andenaure vâke dovent, med ringer efter sig ivandet, ringer som blev større og størreog tilslut fløt bort. Saa kom en ny ringlænger borte. Der blasket en storfisk ...

Det var høgst dag, vartm og stilt. Blaaskogaaser laa mykt og lavt efter dalsi-derne. I vest saa en kanten av bruntsnaufjeld, og længst nord, mot himmel-syn, kvitnet det i sneflaker iHedalsfjeldene ...

Her og der lysnet gaarder fram langsfjorden, smaa grønne islæt i al svartskog. Der var brune, solstekte hus og avog til stak et kvitmalt i øinene. Men røk-strimer saaes ikke fra peispipene; for dethadde vært det prægtigste høiveir dagenlang, og al gaardens folk drev ute paamarken. Det gjeldt at berge hvad bergeskunde. Langt ute over dalen trak him-melen i blaasvart Det aat sig høiere oghøiere mot solen. Og aasene derutegraanet av, og fik likesom et kvit stænkav skodde. Det var regnskuren.

I Ramberga, paa vestsiden av fjorden,var de inde og aat til middags. Mandenhan Børsesmed-Gunner, sat i høgsætet.Det var en middelshøi, grovlagd karmed skarpe, stikkende øine. Det varAadalens sværeste bjørneskytter og saaspræk en kar. Bjørnebørsen hans hangpaa bjelken under taket; den var grovsaa der kunde stikke fingeren indi.

Mens de sat der og aat, pratet de omymse ting. Der var om vinterturer tilBranæs og kranglerier med valdressensom kom i store følger ved juleleite,skulde efter bylass. Her i vinter haddeen av dem kjørt sig ned, baade hest ogkar... Det skulde ha vært saa stygt et syn,sa de som var med. Og ikke fandtes det

raad at hjælpe. De snakket om høionnog fôraar og alt som dertil hørte. Og alt iett skottet Gunner ut av vinduet mot syd.«Det blir visst itte noko meddagskvilnaa,» sa han. «Regnskura kjem saa detsusa.»

De reiste sig tungt efter maten.Gunner la paa pipen for at faa sig en røkmens han gik ut paa jordet igjen. Deandre seg ut foran.

Da stanset Børsesmed-Gunner medett og lydde. «Ti!» sa han. Og de andre

Smeden Gunner Ellensen er vidkjent rundt Sperillen. Han var en sær-deles dyktig børsesmed, og ble derfor kalt Børse-Gunner, men hankunne mer enn å smi. Hans omgang med børsene, også på bjørnejakthar langt på veg gjort ham udødelig. Mikkjel Fønhus har blant annetbidratt til det. I forbindelse med mitt arbeid med å lete fram opplys-

ninger om Børse-Gunner, kom jeg over en artikkel om ham skrevet avMikkjel Fønhus i 1917. Fønhus´ artikkel er den første nedtegnete for-tellingen om denne mannen som smidde på gårdene og veidet i sko-gene omkring Sperillen før han utvandret til Amerika i 1851.

Torbjørn Rødberg

Børsesmed-Gunner

Nord mot Hedalen renner Knappelva - en av elvene i Børse-Gunners veidemark. (Foto: Torbjørn Røberg)

59SAGNHELT

stanset, noget paa gulvet, en i døren.Gunner stod dørgende still, med aapenmund og øinene langt borte. Av og tilskaket han paa hodet, som visste hanikke rigtig hvor lyden kom fra. Tilslutblev han staaende og skotte paa børsenopunder taket. De andre stod.

«Det knett!» hvisket han; maalet varlavt og hæst, som naar en er bange for atbryte stillheten. «Hør!» hvisket hanigjen. Men de andre hørte ingenting.

Da drog Gunner fort mot skapet ogfant krudthornet frem. «Dø faar høieaaleine!» sa han. «Je maa nok paa annaarbeide je.» Og han tok børsa ned oggav sig til at la. De syntes han var saablek og rar.

«Du kann da skjøne du itte maa drateskogs naa!» blandet konen sig ind. «Visom har saa mykje tørt fôr ute ...»

«Det faar itte hjølpe. Je lyt teskogs»,sa Gunner, han tok kulen og la i pipen.Det var ikke frit for at han skalv paahaanden.

Saa drog da slaattefolkene ut alene.Nu trak regnskyene op over solen, somblev til en mat, lys skive langt indi him-melen. Store skygger gled i rasende jagnedover dalen. Fjorden gik i kulsvart oglaa om mulig enda mer blikstill. Menlængst ute, der hvor den svinget mot

vest og den lange skogodden stak frem,der stod det som en kvit sprøit for regnetsom aat sig nordover. Og paaRambergjordet gik rivene saa det krast idet tørre høiet. Og tjenestegutten kjørtemed stapfuld vogn mot laaven til hju-lene skranglet og bar sig i sten og søk ...

Da saa de Børsesmed-Gunner dra fortned mot baatstøet, skyve baaten ut oglægge bjørnebørsen i agterskotten. Saatok han aarene og rodde østover i straklinje ret over fjorden.

- Da han la til i en vik paa den andresiden, var regnskuren der. Og slaatefol-ket i Ramberget raket sammen i storesaater, saa iallefald en del av fôretskulde bli berget for væten.

Det var i kveldningen. Et herrens veirgik over dalen, med regn og toreslaat. Toganger hadde de set lygnelden slaa nedøst paa bergene, og da var det som detskulde gaat svære børseskud derborti.Varmen stod rød mot himmelen; mensaa hadde skuren kommet og slukketigjen paa timen.

I Ramberget sat de inde kringom pei-sen. De hadde ingenting ute at gjøre islikt veir. Alt længe hadde de undredespaa hvor Gunner blev av og konen varmest ildsvien. For det er farlig i skogennaar toren slaar, det visste en da fra

gammelt.Men mens hun drev og stampet grø-

ten til kveldsværen, gik det i gangen, ogind kom Gunner, drivende vaat. Hansatte børsen fra sig i vedroen og slasketbort til peisen der han tok lue og trøie oghængte op til tørk. Tjenestegutten giksta og tok børsen; han saa det sat enavbrændt knaldhætte paa piggen.

«Ha de bomma naa?» spurte han.«Aa nei!» mente Gunner lognt. «Bom

var det naa itte rekti da. Je skaut ei jerpe.Gaa nedi baaten etter a du!» la han til,han snudde sig mot en av smaaguttenesom sat paa sengekanten og spikket paaen pilbue. Gutten la fra sig og drog paadør.

Konen øste grøten op i et stort træfat.Just da de satte sig indtil, kom guttensættende hovedstupes gjennem døren.Han var vaat og andpusten, og glemte atlukke efter sig, «Det va nok ei digerjerpe detta, far!» skrek han. «Jasaa!» sa Bersesmed-Gunner lognt. «Orka duitte bera a da?» sa han. Nu drog han paasmilen.

Gutten kom overgiven tæt indtil farsin. «Du!» sa han bønlig, «je vil faa varamed aa flaa!»

Da skjønte karene hvad slags jerpedet var. Og efter maten spænte Guner

En fortelling oppgir dette å være steinen der Børse-Gunner reddet seg fra den skadeskutte bjørnen. (Foto: Torbjørn Røberg)

60 SAGNHELT

hest for slæden og kjørte jordet nedovermot fjorden. De fulgte alle, baade karerog kvindfolk. Men komne tæt ned motbaaten, blev hesten aldeles vild, og defik den ikke av flekken ...

Men da de saa til, da laa det en digerbjørn grue derute i baaten. Vandet underbaatgulvet var rødt av blod ...

Børsesmed-Gunner hadde det slik.Naar det var bjørn i nærheten, hørte handet kneppet i børsen sin. Men dennekneppingen var det ikke andre end hansom fornam. Og da drog han tilskogs,samme om han hadde aldrig saa travelt.Oftest smaldt det da inden kvelden.

Gunner var slik en utifra børsesmed,og herav fik han ogsaa navnet sit.Utallige er de børser han har gjort iAadalen, og andre bygder med. Det vardet med børsene hans at de gik saa draa-pende sikkert og han slap dem ikke avhaanden før han visste at kulen sat derden skulde.

Saa var det en dag under jul at Gunnerdrev og smidde paa en børse. Det varendda paa en gaard paa Nes. Børsenhadde han saa nære færdig; det var bareigjen at fæste stokken paa.

Da tok det ham med slik skjælving iarmer og hænder at han var ikke kar forat arbeide længer. Han prøvde, men detgik ikke. Da sa han saa alle inde hørtepaa det: «Det er visst noko je ska skytenaa ...», sa han. Saa tok han stokken ogbørseløpet og fik surret det sammen saa-vidt det hang. Ladde børsen og gik ut.

Bortpaa laavetaket sat en gulspurv.Børsesmed-Gunner gik nærpaa, la sig isneen og skjøt. Spurven falt. Men meddet samme var det som skjælvingen blevborte, og han blev stø og rolig pa haan-den som før. «Jasaa!» sa han. «Va detitte anna om aa gjøra denne gongen.»

I skogen var Gunner hard og kaldblo-dig som faa.

Det var i Lindelifjeldet i Hedalen - ibedste bærtiden om høsten. Veiret varvakkert med blank sol over aasene ogsval gust fra alle fjeld. Det var rent etønskeveir for Børsesmed-Gunner somgik og rák i fjeldene og saa efter bjørn.For denne tiden var det en hadde bedstetaket, naar den gik og aat bær i fjeldhal-lene.

Det var vakkert utsyn der han gik.Nordover hadde han Hedalen som en

blaanende søk av skog blink av elv, oglysende fosser. Det var Aurdalsfosseneder i vest under Bogen. Han hørte durenlike hit stundomtil. Og langs fjeldkraketover liene, der blødde og brandt det iløvskogen ...

Høgstdags bêl saa han bjørn. Det varunder en stor ur, høit oppe. Den gik derog aat, løftet av og til paa hodet, men aatigjen. Den kjendte sig tryg.

Børsesmed-Gunner gjorde en storkrok mot vest og syd for at komme imotveirslaget. Saa tok han til at dra sig ind-paa. Det var saa let at stille; for bjørnengik bak en stor høgd, og han hadde bareat lure sig op paa kammen, saa var hanpaa hold.

Han tok det smaat, stanset ofte og saasig omkring; for han visste at bjørnenkunde flytte, og da var det fort gjort atblotte sig. Han holdt sig efter lavestelændet, langs søk og myr, og halvtimenvar ikke gaat før han krøp paa alle firefrem paa fjeldkammen, der bjørnen giknedunder.

I det samme han stak hodet over kam-men, fik han et syn av Aadalens blaaskoger i øst og Spirillen som en sølvgraa

Bilde: Nes i Ådal - her bodde Børse-Gunner en tid. I bakgrunnen sees både Sperillen og hans jaktmarker med Vassfaret hels innerst.(Foto: Torbjørn Røberg)

61SAGNHELT

stripe i ødemarken. Han trak sig endu etpar meter frem ... Der kom bjørnen lun-tene bent paa ham, ikke mer end tyvemeter borte. Det smalt.

Endnu før krudtets sure lugt var gaatham av næsen, stod han paa en digersten tæt ved og holdt bjørnen fra sigmed børsekolben. Dyret var saaret i ven-stre bog, og blodet strirandt langs detbrunrøde ragget. Børsesmed-Gunnerslog og stødte, og bamsen blev hellerspakere efterhvert.

«Au! - au! - au!» sa den. Det lød saahæst og kaldt at det var rent morskt. OgGunner fik krudt i børsen, og papirdotover krudtet. Han la ogsaa kuglen imundingen og skulde til at støte ned. Dasatte bjørnen med ett avgaarde og blevborte bak en knaus.

«Fa`n med lell!» sa Gunner høit.«Kunde du itte venta ei liten stund te naada!» sa han. Han gik længe og lette; meddyret fandt han ikke igjen - den dagen.Morgenen efter var han igjen i fjeldet.Da hadde han med sig en hedøling.Denne hedølingen hadde mistet to rødefolunger om høsten, og han hadde enstyg mistanke om at det var blit bjørne-mat av begge to.

Ut paa dagen fik de se bamsen i diltover en myr. Børsesmed-Gunner la anog skjøt den i spranget. Men da de vei-det den ut og aapnet mavesække, dafandt de mange toter med røde haar der,og Gunnar lo. «Jo», sa han, «naa ser duhaar følunga dine er vørte taa ...»

Et par høster senere var han ifølgemed den senere saa vidgjetne bjørne-skytteren fra Hedal, Per Goplerud. Dedrog vestover i Vassfarfjeldene.

Ut paa eftassiden sa Bersesmed-Gunner: «Naa gaar vi førbi ein bjørnmen haar`n er henne, veit je itte,» Degik længe, men saa ingenting.

Om kvelden kom de tilAmundheimen i Vassfaret. Der bodde enmand som het Mikkjel.

Da de var komne ind, fik de se dethang ferske bjørnelaar under taket. OgMikkjel tok ned, skar i panden og stekte.Det var den beste mat de hadde smakt ial sin tid. Men Mikkjel gik med helehodet tullet ind i lærretsfiller. «Haa erdet du her gjort de da?» spurteBørsesmed-Gunner.

Da fortalte Mikkjel Amundheim. Detvar her om dagen han var vest i fjeldetmed børsen. Han traf indpaa en bjørn ogskjøt, men bare saaret. Og ikke fik han

ladd igjen og ikke kom han unda førbæstet var over ham og slog ham ikoll.Tok den saa tak med labben og flekkethele skallehuden av saa den hang ut øverøinene. Saa drog den sin kos.

Men Mikkjel Amundheim brættetskaldehuden opigjen og trasket paahjemleien. Tilhuse kommen, ladde hanbørsen sin paany og sa til kjærringen:

«Faar je laane huggutørklæ`et dit!» sahan. Det fik han og bandt det over hodetsaa skaldehuden ikke skulde falde utiver øinene igjen.

«Du er naa vel itte tullerusk!» mentekjærringen. «Dra tilfjells att na!»

«Jaggu vil je tilfjells att naa lell!»mente Mikkjel. «Anten ska bjønn imarka naa -`ell saa je sjøl!» sa´n.Dermed drog han.

Men inden kvelden hadde han lægretbamsen ved Fjellvatnet.

Børsesmed-Gunner og Per Goplerudsov natten over i Amundheimen, og veddaggry var de paa tur Vassfaret nordo-ver. Og da solefaldet laa rødt overBringenfjeldet, stekte de bjørnekjøt i engammel fiskebu ved Suluvatnet.

En smed og jeger, en forfatter og hansbøker Mikkjel er kjent for å spinnevidere på virkelige fortellinger i sinebøker, og ikke minst ha gitt traktene hanla hendelsene til få andre, men beslek-tete navn.

Artikkelen «Børsesmed-Gunner» fikkhan på trykk samme år som han debu-terte som forfatter med boka«Skoggangsmand». I denne artikkelenhar han hverken omskrevet navn ellerhendelser. Her omtaler han en virkeligmann med sitt rette navn og likeensomgivelsene han ferdes i. I tillegg hol-der Mikkjel seg så nærme de virkeligehendelsene som mulig. Det eneste avvi-kelser han foretar er å bygge på dem slikat de blir fyldigere fortellinger, slik

Snorre Sturlason bygget opp NorgesKongegasagaer, og endre litt på omsten-dighetene bevisst eller ubevisst.

EtterordOffisielle kilder viser hvor Børse-Gunnerbodde til bestemte tider rundt Sperillen.Hendelsen på Ramberget må således haskjedd en gang mellom 1839, da hanbodde på Nesmoen, og 1844, på Rustan.At han var på Ramberget er sikkert, forgården er oppgitt å være hans bosted i1842, og verken før eller siden.

Mikkjel Fønhus skildrer ham sombonde på gården Ramberget. Tilfellet varat han var bygdesmed og bodde på fleregårder omkring Sperillen og arbeidet deri gårdssmiene. Det var for øvrig ikke før1844 da han bodde på Rustan at han gif-tet seg. Dermed er samtalen mellomBørse-Gunner og kona hans før han drartil skogs, fri diktning. Første barnet,Gunhild, ble født i 1844 og første sønnen,Ole, i 1846. Sønnen hans som skullehente jerpen, er dermed heller ikke til-felle. At det var en gutt til stede på går-den, virker imidlertid sannsynlig.Gudbrand Nesmoen har omtalt dennesamme hendelsen der en gutt blir bedtom å hente fuglen. Episoden virker der-for troverdig.

Slutningen må derfor bli at Fønhushar holdt seg svært så tro til det hanhørte om Børse-Gunner, men han harspunnet videre på denne bjørnejegerenfor å gjøre en kort god fortelling til enlang og god historie. Med årene hentetFønhus hendelser fra Børse-Gunners livtil flere av sine bøker. Den kneppendebørsa er et slikt kjent motiv. For den somkjenner fortellingene om Børse-Gunner,vil således en gang iblant komme overspor av denne sagnomsuste smeden ogbjørnejegerens liv i Fønhus´ bøker.

Torbjørn Rødberg

Kilder:- Mikkjel Fønhus, 1917: Norsk Jeger-

og Fiskeforeningstidsskrift, (hefte 2: 91-95).

- Mikkjel Fønhus, 1978: Nye roma-ner og fortellinger, 7. Skogsgardenopp med Espa elv, H. Aschehoug& Co. (W. Nygaard).

- Mikkjel Fønhus, 1988: Reinsbukkenpå Jotunfjell og andre fortellinger.Aschehoug.

- Mikkjel Fønhus, 1998: Trollelgenog andre fortellinger. Aschehoug.

- Eigil Elsrud, 2000: Innhentete opp-lyninger og slektsgranskning omBørse-Gunner i kirkebøker i Norgeog USA, private papirer.

- Gudbrand Nesmoen, håndskrevetbok, 25. april 1933, privat eie.

- Torbjørn Røberg, 2001: Børse-Gunner - en sagnomsust smed.Ringerike. (Hefte nr. 73).

SKOGSDRIFT62

Ved begynnelsen av 1900-talletvar det øksa som var skogs-arbeiderens eneste og viktigsteredskap. Det var den gangskogsarbeiderens inngroddeoppfatning at øksa helst burdevære litt tung for å gi mestmulig effekt.

Av Paul Aasnæss

Skogarbeideren felte trærne med øks,kappet dem med sag og barket dem medbarkespade. I 1950-åra gikk skogsarbei-deren over til lettere type økser, mensfelling og kapping foregikk mest medsag, en snabbsvans, en enmannssag somførst ble tatt i bruk i Sverige.Barkespaden fikk snart en viktig plass

blant skogsarbeidernes redskaper. Med motorsaga kom en ny epoke for

skogsarbeiderens daglige virke. Den bleet redskap som ble uunnværlig forenhver skogsarbeider helt opp til våredager når skogsarbeidet foregår maski-nelt.

– Øksa var skogsarbeiderens viktigsteredskap, da jeg begynte i skogen. Såkom bogesaga og den første svansen tilå felle trær. Den var stor og tung og tomann til å betjene den. Så kom motor-saga som var til stor hjelp. Den førsteveide 17 kilo, og var tung å dra med seg.Etter hvert kom det lettere typer. Densiste saga jeg kjøpte bruker jeg den dag idag, sier Alfred Alfredsen (94) i et inter-vju vi har med ham i anledning av atÅdal skogeierlag i år markerer at de er100 år.

Hesten på veg utI 1967 sto hesten fortsatt for om lag 30prosent av driftene til Drammens-dis-triktets Skogeierforening. Landbruks-traktoren hadde om lag samme andel avavvirkningen, mens skogstraktoren tokresten av driftene. I 1971 var imidlertidhesten praktisk talt ute av skogsdriften.20 prosent av driftene ble foretatt medlandbrukstraktor og 80 prosent medskogstraktor. Samtidig tok bilene overtømmertransporten.

Skogsbilveiene, av betydning, bleutbygd i 1960-åra, fløtingen opphørteog tømmeret ble fraktet ubarket tilfabrikken eller sagbruket. Det var sluttmed barkingen og tømmermålingen iskogen. Halvparten av det manuellearbeidet i skogen opphørte.

Skogeier og sagbrukseier Ole Kihle

Fra øks til skogsmaskin i Ådalsskogene

Teknikken har for lengst gjort sitt inntog i skogen

SKOGSDRIFT 63

var av de første med å bruke lastebil forkjøring av virke. Han eide lastebil aller-ede før 1930, ikke for tømmertransport,men for å frakte virke fra saga. Først i1937 kjøpte han en større lastebil medtømmerutstyr og tilhenger. En bil somogså hentet tømmer fra skogene i Ådal.Det fortelles at sønnene Christian, Erikog Gunnar var av de første i bygda somfraktet tømmer med lastebil.

Skogsentreprenørene overtarSelv om transport av tømmer med laste-bil begynte allerede på slutten av 1930-årene, var det først i 1950-årene ogframover at mekaniseringen innen skog-bruket gjorde sitt inntog. Da utviklingenførst var kommet i gang gikk det fort.Større lastebiler henter ut tømmeret fraskogen og frakter virket helt fram tilsagbruk og fabrikkene.

Det gikk litt tregere med utviklingenfor skogsarbeiderne selv om sag og bar-kespade ble gode hjelpere i tillegg tiløksa. Men det var nok motorsaga somslo gjennom og ble skogsarbeiderensbeste hjelper. Johnsen og Busk utvikletden norske motorsaga, Jobu-saga, i slut-ten av 1940-åra. Den tekniske utvik-lingen gikk raskt videre, og i jubileums-året er det teknikken som stort sett harovertatt, og gjort skogsarbeiderne over-flødige. Det er skogsentreprenørene

som har overtatt, og som fra sine storemaskiner har hånd om avvirkningen. Enperson betjener hogstmaskinen som fel-ler trærne, kvister og kapper. Samtidigsom terrenggående lassbærere fraktertømmeret fra stubben til velteplassene.De store lastebilene tar seg av transpor-ten. Den enkelte entreprenør må være ibesittelse av begge maskiner, alternativtkan to eiere med hver sin maskin jobberi kompaniskap.

Fra 5 timer til 20 minutterSkogforskningen viser at i 1951, førmotorsagas tid, ble det brukt 5,7 timerfor å hugge og kjøre en kubikkmetertømmer fram til vassdraget. I 1992 bledet brukt bare 0,41 time per kubikkme-ter for drift fram til bilveg. Dette betyr aten mann med solide maskiner utførerlike mye arbeid som 12 mann gjorde,med betydelig større besvær, i 1951. Idag er fem kubikkmeter i timen et ikkeuvanlig produksjonsmål. Dette fører tilat vi i dag regner 20 minutters arbeid forå bringe en kubikkmeter tømmer framtil bilveg.

Skogsbestyrer ser tilbakeErik Brekke på Nes i Ådal har lagt nedmange år av sitt liv i skogens tjeneste.Etter bygdefolkets mening har han gjorten god jobb. Kombinasjonen mellom

vanlig skogsarbeid og besty-relse av skoger har fungertbra.

Mange år har han værtskogsbestyrer. Samtidig harhan vært tømmerkjører medhest og siden med traktor.

Brekke begynte i skogenhos Jesper Holte på SøndreLunde høsten 1950. Der arbei-det han i tre år. Han huskergodt en stor Jobu-sag som blebrukt både til å felle og kappemed, og han husker også svan-sen og bogesaga. Siden harhan arbeidet for flere sko-geiere. Han leide med seghogger og sto selv for lunningog kjøring. I alle år har hanvært bestyrer for forskjelligeskogeiere. Fortsatt bestyrerhan 5000 mål høyereliggendeskog Ådal.

Fra sine mange år i skogenhusker Brekke de harde snø-vintrene i 1950-årene selv om

det ikke var så ille i traktene fraVassfarplassen og videre innover tilNevlingen. Han holdt på med arbeidet iVassfaret fra 1958 til 1961 da det bleslutt med brøtningen.

Skogsarbeid og koielivI 1920-og 1930-årene var skogsarbeidog koieliv en spesiell livsform formange ådølinger. Det var skogen som galivsgrunnlaget for de fleste mannligeinnvånere i bygda. Hardt arbeide og slit,men også trivsel. Kristian Fossholmsom var født den 21. desember 1896, varhele sitt voksne liv småbruker, skogsar-beider og fløter. Det var lunning av tøm-mer fram til velteplassene og kjøringned til vassdragene.

I et intervju for en del år siden i heftet"Ringerike" fortalte han at arbeidsda-gene kunne være både lange og slit-somme. Opp ved firetiden om morgenenfor å gi hesten høy og kanskje litt havre.Tiden i skogen måtte nyttes godt slik atmest mulig tømmer kom fram. Etter enlang dag kom de hjem ved åttetiden. Endaglig innsats som vel må regnes somdobbelt skift, og en dagsfortjeneste formann og hest på fem-seks kroner.Senere på våren deltok Fossholm i flø-tingen både i Urula og Begna.

KoielivetFør tømmerveiene gjorde sitt inntog iÅdalsskaugen, måtte skogsarbeiderneovernatte i de gamle tømmerkoiene. Detkunne gå både en og flere uker førkarene gikk ned til bygda for å henteproviant og besøke sine familier.Koielivet ble en del av deres hverdagetter en dag med hardt arbeide i skogen.Det daglige koieliv begynte ikke førmørket hindret mer skogsarbeid fordagen.

De gamle tømmerkoiene som varvanlige på den tiden, besto av et firkan-tet rom bygd opp av tømmer på barbakke. Ingen grunnmur og heller ikkenoe tregolv. Jordbakken ble etter hverttråkket godt til, og noen golvvask vardet ikke behov for.

Skikkelig fyring var nødvendig for åholde kulda ute, og for å tørke våte klær.Det hendte også at kjørerne tok med seghesteselen inn i koia for at den skullevære myk og behagelig for hestekrop-pen. Staller ble reist. Hesten ble tatt godtvare på. I det beskjedne koierommetAlfred Alfredsen (Foto: Privat)

SKOGSDRIFT64

Forretningsføreren vår, Trygve Gjerald,har funnet tiden inne til å takke av. Hanhar passet finanser og regnskap siden1982, og har tilrettelagt utsendingen avheftene og etterfylt bokhandlene vedbehov. Dessuten har han - ikke minst vik-tig - passet på at pengene er kommet innslik at det har vært midler til neste utgave.Alt dette har han gjort helt og aldeles gra-tis i 20 år. Det er litt av en innsats forlokalhistorien og Ringerikskulturen.

Trygve Gjerald har representertRingerike Ungdomslag i heftets redak-

sjon. Han er opprinnelig fra Veme, ogvar medlem av ungdomslaget der. I1948 flyttet han til Nakkerud og var for-mann der i flere perioder. To ganger blehan valgt som formann i RingerikeUngdomslag. Mesteparten av sinarbeidskraft la han ned for Koopera-sjonen på Veme, på kontoret tilRingerike Samvirkelag i Hønefoss ogsom sjef for avdelingen på Nakkerud.

Han ble med i Milorg i 1942, og densiste krigsvinteren tilbrakte han påskauen. Ungarn-krisen i 1956 fikk ham

til å melde seg frivillig til Heime-vernet, og i en periode var han sjef forTyristrand HV-område. De siste årenevar han materialforvalter. Han ble i åroverlevert Heimevernets fortjenstme-dalje og diplom underskrevet av Kongenog Forsvarssjefen av HV-sjefen person-lig. Man må ikke av dette tro at TrygveGjerald er noen krigersk mann.Samarbeidet med ham har utelukkendevært godt, og Heftet Ringerikes redak-sjon takker ham for langvarig, god ogtrofast innsats.

TrygveGjeraldtakker av

Trygve Gjerald har hatt hovedansvaret for pakkingen av heftet, utsending og kontaktmed selgerne. Her er han med i pakkegjengen høsten 2000, (f.v.) Fred Harald Nilssen,Trygve Gjerald, Otto Frydenlund, Ingebjørg Liljedahl, Gudmund Bakke og BjørnKnoph. (Foto: Olav Norheim)

skulle mat lages, og en god ovn betyddemye for trivselen. Maten var enkel ognærende med stekt flesk og brød som enviktig del av kostholdet.

TrivdesGamle skogsarbeidere understreker atdet tross trange boforhold, var trivsel.Historier, både sanne og oppdiktet, vargod underholdning. Men søvnen kom,og det var bare å innta sitt natteleie på enbrisk eller seng hvis det fantes noenseng. Etter hvert rådet stillheten inntil enny dag varslet at det var tid å stå opp tilnye strabaser med tømmeret.

Alfred Alfredsen som er omtalt innled-ningsvis i artikkelen, var jevnlig medfaren i skogen i barneåra. Tolv år gam-mel begynte han som skogsarbeidersammen med faren, men bare annen

hver dag. Så lenge han gikk på skolen,arbeidet han i skogen tre dager i uka.Fast skogsarbeider ble han ikke før hanvar 15 år og konfirmert.

Faren, Alfred Olson, var svensk og endyktig skogsarbeider. Sønnen hadde engod læremester. Det var få andre mulighe-ter enn å ta øksa og dra til skogs for enunggutt på Nes i Ådal den gangen. Mangevar glade for å ha et arbeid å gå til.

- Koia der vi spiste og overnattet, varikke stort annerledes enn koier på dentida. En brisk laget av kløyvde stokkerlagt ved siden av hverandre, var natt-leiet. Mens en rusten feleovn var varme-kilden der varmmaten skulle tilberedes.Opp til tolv mann ventet på tur. Oftemåtte vi legge oss med våte klær, menfeleovnen varmet opp og klærne tørketpå kroppen, sier Alfredsen i intervjuet vi

har med ham i 100 årsskriftet for Ådalskogeierlag.

I det samme skriftet intervjuer vi ogsåskogbruker Gudbrand Brekke påNesmoen. Han forteller at det i 1950-årable bygd en del nye hus i skogene tilerstatning for de gamle koiene.

- Men da var det for sent. Med skogs-bilveiene kom en ny tid også for skogs-arbeiderne. Med mopeder som de flesteskaffet seg, kunne de komme fram tilhogstplassene om morgenen og hjemigjen om kvelden. Koielivet gikk over ihistorien, sier Gudbrand Brekke.

Artikkelen er et utdrag fra et jubi-leumsskrift som er utgitt i anled-ning Ådal skogeierlags 100 årsjubileum i 2002. Paul Aasnæss er pensjonert journalist.

Av Bjørn Knoph