hele norge - senterpartiet · på 1970- og 1990-tallet var det likevel sterke krefter som ville...

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK 1

HELE NORGEAlternativt statsbudsjett 2019

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK2

INNLEDNING

Hele Norge ......................................................................... 4

HOVEDSATSINGER

Sterke kommunerKommune- og distriktspolitikk ........................................ 17

Industrivekst på norske ressurserNæringspolitikk ............................................................... 25

Trygg mat og levende distrikterLandbrukspolitikk ............................................................. 29

Fiskeri langs hele kystenFiskeripolitikk .................................................................. 35

Fra symbolpolitikk til politikk som virkerKlima- og miljøpolitikk .................................................... 39

Kraft til hele NorgeEnergipolitikk .................................................................. 47

Trygg og effektiv transport i hele landetSamferdselspolitikk .......................................................... 51

Akuttberedskap og gode helsetjenester i hele landetHelse- og omsorgspolitikk................................................ 59

Eit forsvar av og for folketForsvarspolitikk ................................................................ 65

Senterpartietsalternative statsbudsjett for 2019

Norske interesserUtanriks- og bistandspolitikk ........................................... 71

Trygge nærmiljøJustispolitikk ..................................................................... 77

Et arbeidsliv for alleArbeids- og sosialpolitikk ................................................. 83

Tillit og kvalitet i skolenUtdannings- og forskningspolitikk ................................... 89

En god start for alleFamiliepolitikk ................................................................ 101

Kultur binder oss sammenKulturpolitikk .................................................................. 105

Integrering og bærekraftInnvandrings- og integreringspolitikk ............................ 113

Et skattesystem for folk flestSkatte- og avgiftspolitikk ................................................ 117


Senterpartietsalternative statsbudsjett for 2019

BUDSJETTET I TALL

Nøkkeltall ...................................................................... 124

Oversikt per departement ............................................. 129 Skatter og avgifter .......................................................... 148

KVA FØRESLÅR VI I FYLKET DITT?

Akershus ......................................................................... 152

Aust-Agder ..................................................................... 154

Buskerud ........................................................................ 156

Finnmark ........................................................................ 158

Hedmark ........................................................................ 160

Hordaland ...................................................................... 162 Møre og Romsdal ........................................................... 166

Nordland ........................................................................ 170

Oppland ......................................................................... 174

Oslo ................................................................................ 176

Rogaland ........................................................................ 178

Sogn og Fjordane ........................................................... 180

Telemark ......................................................................... 182

Troms .............................................................................. 184

Trøndelag ....................................................................... 186

Vest-Agder ..................................................................... 190

Vestfold ........................................................................ 192

Østfold .......................................................................... 194

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019INNLEDNING4

INNLEDNING

HELE NORGEHardt arbeid, klokskap og den tilliten vi har til hverandre har brakt Norge dit vi er i dag. Fra det lille fiskeværet i Lofoten, sykehuset i Odda, smelteverket i Mo i Rana og til gårdsbruket i Ås gjøres det hver dag arbeid som holder AS Norge i gang. Alle de små tannhjulene fra nord til sør, fra vest til øst, utgjør en del av den helheten som gjør Norge til Norge, og som hver i seg er nødvendig for at samfunnsmaskineriet skal fungere.

Norge er et langstrakt land. Som nasjon har vi hånd-tert både opp- og nedturer og har sammen skapt det Norge vi har i dag. Norges styrke er at vi har stått samlet – bygd og by, lek og lærd, rik og fattig. Under krigen ble det raskt organisert motstand fra alle deler av Norge til tross for et vanskelig utgangspunkt. Motstanden skjedde fordi vi hadde noe å forsvare. Og vi forsvarte det sammen. Etter krigen sa vi «aldri mer» og var enig om at landet skulle bygges, styrkes, og være beredt ved neste krise. By og bygd ble gjen-oppbygd, og områder med særlige utfordringer, som

Finnmark, ble også gjenstand for en særlig innsats. Vi stod sammen, og vi stod dermed sterkere.

Norge ble bygget stein for stein i hele landet. Da olje ble funnet i Nordsjøen på slutten av 1960-tallet var det riktignok noen på høyresiden i det politiske landskapet som ville selge verdiene ut av landet. Men kloke hoder forstod at dette var verdier vi måtte forvalte sammen – til nytte for hele Norge. Få år etter oljefunnet på Ekofisk bygget norske verft over hele Norge noen av verdens største plattformer basert på norskutviklet teknologi.

At oljen i Nordsjøen skulle bli starten på et oljeeventyr var ingen selvfølge, men resultatet av kloke beslutninger, dyktige ingeniører, fremsynte enkeltpersoner og et sterkt nasjonalt fellesskap.

På 1970- og 1990-tallet var det likevel sterke krefter som ville underlegge Norge EU. Men motkreftene ble mobilisert, og i dag står Norges «ja» til sjølstyre og «nei» til kontorstyre fra Brussel sterkere enn noen gang. Vi skal være stolte av at Norge er ett av få euro-peiske land som ikke inngår i unionen. Vi skal være annerledeslandet som ikke er oss sjøl nok og som torer ta vare på våre særtrekk.

Kreftene som ville ha Norge inn i EU finnes fortsatt. Både i regjeringen og sentralt i landets største partier står viljen til å oppgi norsk sjølstyre sterkt. I stadig større grad aksepterer disse partiene at norsk suverenitet må vike for EU - nå sist på energiområdet gjennom Acer-avtalen og på finansområdet gjennom at Finans-tilsynet er blitt underordnet EUs tilsyn. Senterpartiet er imot denne utviklingen. På samme måte som vi motsetter oss at norske verdier selges ut av landet til høystbydende, at distriktene nedprioriteres, at Forsvaret og nasjonal beredskap underfinansieres og at fellesskap og strukturer, som Finnmark, forsøkes oppløst.

Vi er bekymret for at dagens regjering har glemt erfaringene fra krigen og at regjeringen ikke ruster Forsvaret slik at «aldri mer» skal kunne fortsette å være en realitet. Vi er bekymret for at dagens regjering har glemt at det var viljen til å hevde norske nasjonale interesser som gav oss oljeeventyret, og at regjeringen er mer opptatt av å tekkes EU og utenlandske kapital- interesser enn av å forsvare interessene til vanlige nord-menn. Vi er bekymret for at regjeringen bygger ned tilliten og felleskapet mellom folk ved å legge til rette for større forskjeller og sosial dumping gjennom blant annet stor EØS-innvandring. Og vi er bekymret for at solidariteten mellom folk i Norge bygges ned når regje-ringen overkjører folkeviljen i blant annet Finnmark for å tvinge gjennom skrivebordsvedtak fra Oslo. Senterpartiet tilhører hverken høyre- eller venstre- siden i norsk politikk, men representerer et alternativ som legger vekt på fellesskap på tvers av geografi og sosiale klasser. Senterpartiet ønsker et samfunn med små forskjeller, tjenester nær folk og verdiskaping i hele landet. Vi ønsker levende lokalsamfunn og trygge arbeidsplasser i hele Norge. Vårt alternative statsbudsjett for 2019 inneholder viktige tiltak for å sikre et samfunn i tråd med norske verdier.

Vi må hele tiden jobbe for å skape fellesskap i Norge.

Trygve Slagsvold Vedum


Ta hele Norge i brukGjennom fem år har regjeringen sentralisert arbeids-plasser, tjenestetilbud, økonomiske ressurser, makt og innflytelse til en liten del av Norge. Innen offentlig sektor har regjeringen foreslått, og til dels fått gjennomslag for, sentraliserende reformer i kommunesektoren, sykehussektoren, brannvesenet, høyskole- og universitets- sektoren, politiet, Skatteetaten og fengselsvesenet. Regjeringen har gjort lov- og skattemessige endringer som har åpnet opp for mer privatisering og stordrift. 52 prosent av lettelsene som er gjort ved satsreduksjon i formueskatten, har tilfalt innbyggere i Oslo/Asker/Bærum, Bergen, Stavanger og Trondheim.

Senterpartiet er motstander av denne utviklingen som over tid vil skape store sosiale forskjeller. De sosiale forskjellene vil få et klart geografisk preg, der ressurser flyttes til de beste strøkene i de store byområdene, mens distriktene blir tappet for arbeidsplasser, velferdstjenester og innbyggere. Dette er en politikk som skaper problemer i både by og bygd; i byene fordi sentralise-

Senterpartiet er motstander av dagens sentraliserende utvikling, som over tid vil skape store sosiale forskjeller.

Senterpartiets alternative budsjettforslag peker ut en annen retning for landet.

ringen fører til høye boligpriser og trengsels- problematikk, i bygdene fordi redusert tjenestetilbud og fraflytting truer samfunnet og reduserer livskvaliteten. Også innad i lokalsamfunn øker de sosiale forskjellene. Et samfunn med små forskjeller er bedre å leve i for alle - også for de rike. Forskning viser at inntektslikhet korrelerer med lavere kriminalitet, høyere tillit, høyere tilfredshet, høyere produktivitet og mer innovasjon på arbeidsplassen.

Regjeringen har foretatt en omlegging av skattepolitikken siden den tiltrådte. Ved å kombinere massive skattekutt til de rikeste med nye avgifter som rammer vanlige folk, har den bidratt til at vi nå opplever en økning i forskjeller i Norge og sentralisering av velstand og formue. Mens samfunnets velbeslåtte har fått stadige kutt i skatten på sin finansformue, opplever folk flest en stadig tyngre avgiftsbyrde, blant annet i form av mer bompenger og økning i diesel- og bensinavgiftene. Gini-tallet sier noe om de økonomiske forskjellene i et land. Fra 2006 til 2015 gikk Norges gini-tall fra 0,216 til 0,247, en økning på i overkant av 14 prosent. Under den blå-blå regjeringen har utviklingen skutt i været. Bare fra 2013 til 2015 økte ulikhetene med 9,7 prosent. Når KRF nå har valgt å gå inn i regjeringen, er det grunn til å frykte at utviklingen i Norge vil fortsette i feil retning.

Vårt alternativSenterpartiets alternative budsjettforslag peker ut en annen retning for landet. Blant de viktigste satsingene i dette budsjettet er prioritering av (1) beredskap gjennom økt satsing på bl.a. forsvar, politi og flom- og skredsikring, (2) tjenester nær folk gjennom blant annet bedre økonomi i kommunene og fylkeskommunene, og (3) sikring av norske interesser og arbeidsplasser gjennom blant annet målrettet næringspolitikk for å skape arbeidsplasser i hele landet, styrket grensekontroll og en pakke mot arbeidslivskriminalitet.

VÅRE VIKTIGSTE PRIORITERINGER

• 4 mrd. kroner til kommunene og fylkene• 1,3 mrd. kroner til Hæren og Heimevernet• 1 mrd. kroner i avgiftslettelser til folk flest • 500 mill. kroner til politi nær folk• 500 mill. kroner til lokalsykehus og ambulanse

Et samfunn med små forskjeller er bedre å leve i for alle - også for de rike.

Senterpartiet mener man skal være trygg uansett hvor man bor i Norge og at vi sammen skal kunne være trygge på at norsk suverenitet kan forsvares både i krig og krise. I vårt alternative budsjettforslag presen-terer vi en beredskapspakke på hele 3,3 mrd. kroner. Det gjør vi fordi vi opplever at norsk beredskap er i krise. Regjeringen har blant annet gjennom flere år trenert og nedprioritert helt nødvendige investeringer i hær og heimevern, som for eksempel oppgraderte stridsvogner og helikopterstøtte. Sektoren preges av at regjeringen stadig vekk er på etterskudd og at man ikke setter i gang viktige investeringer som Stortinget vedtar. Regjeringen la forsinket fram et forslag til ny langtidsplan for Forsvaret. Her foreslo regjeringen å utsette alle investeringer i Hæren og Heimevernet i påvente av en landmaktsutredning. Denne var svært skuffende da den endelig kom. Igjen var budskapet at viktige investeringer skulle skyves ut i tid. Men for-svarsevne er ferskvare; det er kapasiteten i dag som er avgjørende, noe vi fikk smertelig erfare ved krigs-utbruddet i 1940 da Forsvaret lenge hadde vært en salderingspost. Sentrale forsvarskjennere har uttalt at

forsvarsevnen nå kan sammenlignes med den Norge hadde på 40-tallet. Senterpartiet mener at Norge ikke kan utsette nødvendige investeringer i Hæren og fore-slår derfor en kraftig økning i bevilgningene til Hæren med én milliard kroner i årets alternative budsjett. Tilsvarende mener Senterpartiet det er nødvendig å opprettholde et sterkt heimevern med minst 45 000 soldater over hele landet og foreslår å bevilge 300 millioner kroner mer til dette formålet. Vi foreslår også å gjenopprette Sjøheimevernet.

Senterpartiet mener at samarbeidet med USA og Nato er helt avgjørende for Norge og norsk sikkerhet og at dette bl.a. fordrer at Norge selv holder seg med et godt forsvar som kan operere i samspill med våre allierte. Vi behøver også en solid hær og et sterkt heimevern for å ta hånd om trusler og situasjoner som ikke kvalifiserer for alliert støtte. Bare slik kan vi si «aldri mer» og faktisk mene det.

Senterpartiet er også opptatt av sivil beredskap i hele landet. Derfor foreslår vi blant annet å bevilge 500 millioner kroner ekstra til politidistriktene for å sikre


1. BEREDSKAP

god politidekning i alle deler av landet og for å motvirke effektene av regjeringens sentraliserende politireform. Vi foreslår også 500 millioner kroner ekstra til lokalsykehus, ambulansetjeneste og fødetilbud i distriktene og en betydelig økning i kommunebudsjettene som kan gi grunnlag for styrket brannberedskap i hele landet. Det gjør vi fordi vi mener man skal kunne være trygg uansett hvor i Norge man bor.

Senterpartiet mener også at den midlertidige grense-kontrollen i Norge bør fortsette. Senterpartiet foreslår i statsbudsjettet for 2019 å bevilge 150 millioner kroner ekstra til nasjonal grensekontroll for å styrke innsatsen langs grensene både fra politiets og tolletatens side. Vi ser en økt tendens til ulovlig import av kniver og andre våpen samtidig som problemet med menneskesmug-ling, ulovlig innvandring og smugling av narkotika og andre ulovlige substanser fortsatt er på et urovekkende høyt nivå. En styrking av arbeidet ved grensene er viktig for å sikre tryggheten til Norges befolkning, særlig for barn og ungdom.

Senterpartiet foreslår også å bevilge 300 millioner kroner i en ras- og flomforebyggende pakke som skal bidra til økt sikkerhet for innbyggere og bilister i hele Norge.

Senterpartiet anerkjenner matsikkerhet som bære- bjelken i samfunnsberedskapen og foreslår derfor å bevilge 20 millioner kroner til beredskapslagring av matkorn og såkorn. I tillegg foreslår vi en rekke andre tiltak for å styrke norsk matproduksjon og selvforsyning.

I 2019 er Internett en viktig ressurs også i beredskaps- øyemed. Senterpartiet foreslår i budsjettet derfor å femdoble satsingen på fiber i distriktene til en halv milliard kroner i 2019. Det er et paradoks at en i et fattigere Norge hadde råd til å legge både strøm- og telefonlinjer til alle husstander, men at utrullingen av fiber i liten grad satses på av sittende regjering.

BEREDSKAP I HELE NORGE

ET STERKT FORSVAR

• En brei og slagkraftig hær

(1 mrd. kroner)

• Et lokalt forankret Heimevern

(300 mill. kroner)

• Nasjonale prioriteringer

TYDELIGE GRENSER

• Sterkere kontroll ved grensene

(150 mill. kroner)

• Flere høysikkerhetsplasser i fengslene

• Et tilstedeværende politi i hele landet (500 mill. kroner)

TRYGGHET I HVERDAGEN

• Mer til sikring mot flom og skred (300 mill. kroner)

• Beredskapslagring av korn

• Mer til å bekjempe antibiotikaresistens (65 mill. kroner)

Senterpartiet foreslår i årets alternative budsjett å øke rammebevilgningene til kommuner og fylkeskommuner med henholdsvis 2 og 1,5 milliarder kroner. I vårt budsjettalternativ foreslår vi distriktssatsinger på til sammen 9,1 mrd. kroner. Midlene skal blant annet gå til barnehager, veier, skole og eldreomsorg. Vi foreslår å avvikle ordningen med statlig finansiering av eldreomsorgen og i stedet gi pengene til kommune-ne i tråd med vår politikk om beslutninger og tjenester nær folk.

For å avhjelpe regjeringens sentraliserende politikk foreslår Senterpartiet å øke de regionale utviklingsmidlene med 500 millioner kroner og justere ramme-bevilgningene til kommunene slik at fordelingen blir mer i tråd med utgiftsbildet. Dette vil gi bedre tjenester

Senterpartiets forslag innenfor ramme- områder som transport, helse, næring og justis har en klar distriktsprofil.


2. TJENESTER NÆR FOLK

til folk i hele landet. I tillegg har Senterpartiets forslag innenfor rammeområder som transport, helse, næring og justis en klar distriktsprofil.

Senterpartiet mener velferdsstaten ikke skal være et gode forbeholdt de som bor i byområder, men at også de som bor utenfor bysentre har rett til god tilgang på helsetjenester, et tilstedeværende politi, sykehjem, barnehager, høyere utdanning og offentlige kontorer i rimelig nærhet til sitt bosted. I byene skal man finne tjenester i sitt nærmiljø.

Senterpartiet satser i budsjettet ekstra på Norges kan-skje mest særmerkede og viktige landsdel gjennom bl.a. å øke skattefradraget for Finnmark og Nord-Troms, satse tungt på fiskeriene, lansere en maritim pakke på 440 mill. kroner, foreslå bevilgninger til bygging av hav-ner på bl.a. Andenes og Sørvær, etablere vitensenter i Nordland og gjeninnføre det såkalte Finnmarks-tillegget i barnetrygden samt å styrke Forsvaret og beredskapen i nord.

I det alternative budsjettet finnes generelle og målret-tede tiltak også for andre landsdeler og for alle deler av landet, som sammen vil bidra til bedre tjenester nær folk uansett hvor man bor i Norge.

TJENESTER NÆR FOLK

HELSE DER MAN ER

• Et løft for eldreomsorgen i kommunene (50 mill. kroner)

• Satsing på allmennlegetjenestene (100 mill. kroner)

• Lokalsykehus, ambulanse og fødetilbud (500 mill. kroner)

UTDANNING DER MAN ER

• Styrking av det fylkeskommunale utdanningstilbudet

• 500 nye fagskoleplasser i hele landet

• Satsing på desentralisert utdanning

REDUSERTE AVSTANDSULEMPER

• Bredbånd i hele landet (400 mill. kroner)

• Storstilt satsing på fylkesveg (1,1 mrd. kroner)

• Økt pendlerfradrag (445 mill. kroner)


3. NORSKE INTERESSER OG ARBEIDSPLASSER

Senterpartiet foreslår i vårt alternative statsbudsjett skatteendringer som skal bidra til å jevne ut de sosiale og geografiske forskjellene som regjeringen har bidratt til å forsterke. En gjennomsnittlig lønnsmottaker vil med Senterpartiets skatteforslag få skattelette på ca. 2000 kroner. Samtidig er vi opptatt av å sikre gode arbeids-plasser i hele landet. Lønns- og arbeidsvilkår for brede grupper, blant annet innen håndverks- og yrkesfagene, er under stadig press som følge av uregulert arbeids-innvandring og EØS-avtalens regler. Vi satser derfor 230 millioner kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. I tillegg styrker vi fagorganiseringen ved å øke fagforeningsfradraget til 4000 kroner. Vi presenterer også en pakke på 300 millioner kro-ner for å øke rekrutteringen til yrkesfag. Senterpartiet ønsker et arbeidsliv der det er plass til alle, og der det lønner seg å jobbe. Vi ønsker derfor å satse 59 millioner kroner ekstra på tilrettelagte arbeidsplasser. Samtidig foreslår vi å oppheve en ordning som gir utenlandske arbeidstakere lavere skatt enn nordmenn for å gjøre

den samme jobben. Et velorganisert arbeidsliv er forut-setningen for et trygt familieliv.

For å styrke norske arbeidsplasser foreslår Senterpartiet endringer i avgiftspolitikken slik at norske bedrifter og handelsnæringen kan konkurrere på like vilkår som utenlandske bedrifter. Vi foreslår blant annet å fjerne fritaket for merverdiavgift på fjernsalg ved kjøp av varer fra utlandet med verdi under 350 kroner. I til-legg foreslår vi å reversere regjeringens økning fra 2018 av avgiften på alkoholfri drikke som brus, sukkerfri brus, mineralvann mv., samt at vi foreslår å fjerne saftavgiften fullstendig.

Senterpartiet er tydelig på at norsk utenrikspolitikk skal ta utgangspunkt i norske interesser og norske arbeids-plasser. Vi er imot at det stadig overføres suverenitet til overnasjonale organer som EU. Vi er også imot at regjeringen opphever tollbeskyttelse av norsk produk-sjon uten å få noe tilbake fra EU og andre forhandlings-partnere. Regjeringen og de store partienes knefall for EU uthuler gradvis folkestyret, innflytelsen til norske

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018INNLEDNING 13

NORSKE INTERESSER OGARBEIDSPLASSER

LØNNSOMT ARBEID TIL ALLE

• 2000 kr i skattelette til folk med vanlige inntekter

• Stor yrkesfagpakke (300 mill. kroner)

• 500 nye VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid)

ORGANISERT ARBEIDSLIV

• Bekjempe arbeidslivskriminalitet (230 mill. kroner)

• Fjerne skatterabatt for utenlandske arbeidstakere

• Styrke fagforeningene

TRYGT FAMILIELIV

• Økt barnetrygd

• Foreldrepermisjon: Selvstendig uttaksrett for far

• Bedre sykepengerettigheter for næringsdrivende

velgere og arbeidsvilkårene for norske arbeidstakere. Senterpartiet mener at man blant annet burde ha sagt nei til at Norges finanstilsyn ble underordnet EU, at man ikke burde tillate at Acer skal styre norsk ener-gipolitikk og at man nå bør si nei til jernbanedirektivet. Norske politikere er valgt for å forsvare interessene til norske velgere – ikke for å tekkes byråkrater eller lobby-organisasjoner i Brussel, Oslo eller andre steder.

Løftebrudd til primærnæringeneRegjeringens såkalte næringsnøytrale politikk er feil-slått og har ikke bidratt til å skape nye arbeidsplasser. Typiske distriktsnæringer som landbruket, transport- næringen og fiskerinæringen har i denne regjeringsperioden opplevd målrettede skatteskjerpelser. Senterpartiet mener det er oppsiktsvekkende at regjeringen har foreslått en rekke skatteskjerpelser for landbruket ettersom regjeringen selv i regjerings- erklæringen skrev at den ville bruke «målrettede skatte-endringer for å styrke bondens økonomiske stilling».

I stedet har verdien av jordbruksfradraget blitt mindre, regjeringen har foreslått å skattlegge salg av gårdsbruk innen familien og å skattlegge investeringer i dis-triktslandbruket hardere. Regjeringen har med andre ord brutt ett av sine få løfter til landbruket og forverret skattesystemet for matprodusentene.

Senterpartiet foreslår i 2019 flere målrettede skatte-lettelser for landbruket, som å øke jordbruksfradraget betydelig, gjeninnføre ordningen med startavskrivnin-ger i saldogruppe D og gi landbruket redusert sats for el-avgift.

Senterpartiet mener nøkkelen til en vellykket nærings-politikk er å utnytte de rike naturressursene våre på en bærekraftig og effektiv måte. Senterpartiets næringspo-litikk inneholder derfor en rekke målrettede satsinger på de naturbaserte næringene.

Senterpartiet fører en politikk for hele Norge – for by og bygd, for nord og sør, for rik og fattig. Vi ønsker et sterkt nasjonalt fellesskap basert på norske verdier. Derfor kaller vi årets budsjett det vi alle er glad i og det vi jobber for hver eneste dag: hele Norge.

Norske politikere er valgt for å forsvare interessene til norske velgere – ikke for å tekkes byråkrater eller lobby-organisasjoner i Brussel, Oslo eller andre steder.


Tabell 1. SPs opplegg for 2019 sammenlignet med å beholde dagens skattesystem

Kort fortalt: Gjennomsnittsarbeideren vil tjene ca. 560 000 kr i 2019 og vil oppnå en skattelettelse på ca. 2000 kr med Senterpartiets opplegg jamført med om skattesystemet for 2018 ikke hadde blitt endret.

Bruttoinntektsintervall inkl. skattefrie ytelser

Antall Gj.snittlig bruttoinnt. Skatt Endring i

skatt Skatt Endring i skatt Herav endr. formuesk.

Personer Kroner per person

Mill. kroner

Mill. kroner

Kroner per person Kroner per person Kroner per

person 150 000 - 199 999 kr 227 688 176 610 2281 -67 10 019 -296 -22

200 000 - 249 999 kr 296 122 225 609 5727 -136 19 341 -459 -49

250 000 - 299 999 kr 329 239 275 672 11 796 -200 35 829 -609 -56

300 000 - 349 999 kr 350 757 324 937 18 732 -282 53 404 -805 -65

350 000 - 399 999 kr 331 205 374 892 23 480 -344 70 894 -1039 -56

400 000 - 449 999 kr 336 448 425 159 29 679 -449 88 214 -1334 -52

450 000 - 499 999 kr 317 357 474 767 33 204 -509 104 626 -1604 -39

500 000 - 599 999 kr 547 176 547 376 70 200 -1073 128 295 -1960 -25

600 000 - 749 999 kr 487 560 665 436 82 923 -821 170 077 -1684 12

750 000 - 999 999 kr 334 122 853 256 82 380 774 246 555 2315 60

1 000 000 - 1 999 999 kr 232 342 1 285 936 100 375 3140 432 015 13 513 497

2 000 000 - 2 999 999 kr 23 817 2 379 905 21 157 930 888 300 39 049 2895

3 000 000 kr og over 14 642 6 026 438 33 491 2378 2 287 426 162 397 22 865

Nøkkeltall skatt SENTERPARTIET VIL HOLDE SKATTENIVÅET OMTRENT UENDRET

Endringer ifht. 2018 Bokført Påløpt

0,3 mrd. 1,2 mrd.

Endringer ifht. regjeringens forslag for 2019 Bokført Påløpt

4,3 mrd. 2,5 mrd.

SENTERPARTIET VIL OMFORDELE FRA DE RIKESTE TIL FOLK FLEST Folk flest (inntektsgruppene opp til 750 000 kroner) får skattelette Inntekt: 500 000-599 999 -1960 kr De rikeste må betale mer Inntekt: 2-3 mill. 39 049 kr

Næringslivet, kommunene og pendlerne får store skattefordeler med Senterpartiets skatte- og avgiftsopplegg

SENTERPARTIET VIL REDUSERE AVGIFTENE

Avgifter -1 mrd. kroner Regjeringen har økt avgifter som rammer vanlige folk med flere milliarder kroner. Senterpartiet foreslår å redusere og fjerne flere slike avgifter

Nøkkeltall

Omprioriteringer Totalt Departementene Skatter og avgifter

78 919 54 251 24 668

Statens utgifter Departementene Endring Satsinger Innsparinger

4262 29 257 24 995

Statens inntekter Skatter og avgifter Endring Lettelser Skjerpelser

4262 10 203 14 465 Alle tall i millioner kroner. Tallene over er bokførte verdier sammenlignet med regjeringens forslag for 2019.

NØKKELTALL



0,3 mrd. 1,2 mrd.


4,3 mrd. 2,5 mrd.





Nøkkeltall


78 919 54 251 24 668


4262 29 257 24 995





0,3 mrd. 1,2 mrd.


4,3 mrd. 2,5 mrd.





Nøkkeltall


78 919 54 251 24 668


4262 29 257 24 995





0,3 mrd. 1,2 mrd.


4,3 mrd. 2,5 mrd.





Nøkkeltall


78 919 54 251 24 668


4262 29 257 24 995



NØKKELTALL SKATT








Mill. kroner

Mill. kroner


person 150 000 - 199 999 kr 227 688 176 610 2281 -67 10 019 -296 -22

200 000 - 249 999 kr 296 122 225 609 5727 -136 19 341 -459 -49

250 000 - 299 999 kr 329 239 275 672 11 796 -200 35 829 -609 -56

300 000 - 349 999 kr 350 757 324 937 18 732 -282 53 404 -805 -65

350 000 - 399 999 kr 331 205 374 892 23 480 -344 70 894 -1039 -56

400 000 - 449 999 kr 336 448 425 159 29 679 -449 88 214 -1334 -52

450 000 - 499 999 kr 317 357 474 767 33 204 -509 104 626 -1604 -39

500 000 - 599 999 kr 547 176 547 376 70 200 -1073 128 295 -1960 -25

600 000 - 749 999 kr 487 560 665 436 82 923 -821 170 077 -1684 12

750 000 - 999 999 kr 334 122 853 256 82 380 774 246 555 2315 60

1 000 000 - 1 999 999 kr 232 342 1 285 936 100 375 3140 432 015 13 513 497

2 000 000 - 2 999 999 kr 23 817 2 379 905 21 157 930 888 300 39 049 2895

3 000 000 kr og over 14 642 6 026 438 33 491 2378 2 287 426 162 397 22 865

SKATTELETTE FOR FOLK FLESTTabell 1. Skattelette med Senterpartiet sammenlignet med å beholde dagens skattesystem


HOVEDSATSINGER


KOMMUNE- OGDISTRIKTSPOLITIKK


KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK

Sterke kommunerSenterpartiet vil bygge samfunnet nedenfra og vil derfor desentralisere makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse. Målet om desentralisering er ideologisk forankret i ideen om et folkestyre der alle kan delta. Behovet for å dele makt og innflytelse mellom ulike deler av landet er etter Senterpartiets mening grunnleggende for et aktivt folkestyre.

I Senterpartiets alternative budsjett prioriterer vi å styrke kommunenes og fylkenes frie inntekter. Dette må ses i sammenheng med økningene til regionale utviklingsmidler og distriktstilskudd, som samlet vil utgjøre en betydelig satsing på kommune- og fylkes-økonomien. Midlene vil styrke grunnleggende tjenester nær folk, gi kommunene muligheter til å gjøre viktige lokale prioriteringer og styrke fylkenes rolle som sam-funnsutviklere. Vi prioriterer en betydelig satsing på opprustning av fylkesveier, samt tiltak for å bistå kyst-fylkene med omlegging til mer klimavennlig ferje- og båttransport.

Sterkere kommuner og fylkeskommunerKommuner og fylkeskommuner tilbyr grunnleggende tjenester til innbyggerne. Ved å styrke rammeover- føringene prioriterer Senterpartiet kommunenes mulig-heter til å gi gode tjenester nær folk også i årene frem-over. Økte overføringer til kommuner og fylkeskommuner gir en styrking av barnehage, skole og eldreomsorg – tjenester som kommer alle innbyggere til gode.

Senterpartiet viderefører vår betydelige satsing på kommunene og fylkeskommunene, både gjennom økte rammebevilgninger og overføringer av nye oppgaver. Regjeringens budsjettforslag gir ikke kostnadsdek-ning for summen av oppgaver som pålegges kom-munesektoren. Dette fremkommer tydelig gjennom Kommunenes sentralforbund (KS) sine kommentarer til statsbudsjettet. For eksempel har økt kommunalt finansieringsansvar for ressurskrevende tjenester alene påført kommunene ca. 1 mrd. kroner i økte kostnader over fire år, inklusive 2019. I tillegg er bemannings- og pedagognormen som innføres for barnehagene under-finansiert.

Senterpartiet støtter ikke de foreslåtte innstrammingene i regelverket for utskriving av kommunal eiendoms-skatt på bolig og fritidseiendommer, da dette svekker det kommunale selvstyret og vil gi store inntektstap for kommunene.

Regjeringen anslår at fjerning av adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og produksjons- installasjoner fra 2019 vil gi kommunene et inntekt-stap på 800 mill. kroner. KS og Landssamanslutninga av Vasskraftkommuner (LVK) anslår at tapet blir opp mot 1,2 mrd. kroner.

Med regjeringens budsjettopplegg bindes mer av overføringene opp i statlige satsinger, kommunenes inntektsmuligheter strammes inn og de kompenseres ikke for økte utgifter. Summen av dette betyr trangere økonomiske tider for mange kommuner og dårligere tjenester til folk.

Urettferdig fordeling av inntekterKostnadsnøklene i inntektssystemet, det vil si kriteriene for fordeling av tilskudd, ble endret i 2015 for fylkes-kommunene og i 2017 for kommunene. Endringene førte til store omfordelinger som særlig rammet distriktene og mindre og mellomstore kommuner. Regjeringens oversikt over samlet omfordelingsvirkning for fylkene viste at Oslo fikk 950 kroner i økning per innbygger. Nordland tapte 1 043 kroner og Sogn og Fjordane hele 2 427 kroner per innbygger. Omleggingen av inntektssystemet for kommunene har gitt tilsvarende store utslag. Blant kommuner med mellom 2 000 og 25 000 innbyggere tapte 239 kommuner, mens 51 kommuner kom i pluss. Alle kommuner med over 25 000 innbyggere kom i pluss på omleggingen. Beregninger fra KS viser at de minste kommunene bare har en vekst


på 1,7 prosent fra 2017 til 2018, mens kommuner med over 50 000 innbyggere har en vekst på 2,9 prosent. Senterpartiet har gått imot endringene i kostnads- nøklene for både fylkeskommunene og kommunene. Det er lagt til grunn kriterier som er dårlig utredet, men som gir store omfordelingseffekter. Inntektssystemet for kommunene ble endret fra 2017, blant annet fordi det skulle bidra til kommunesammenslåinger. Dette har fratatt kommunene mulighetene til å tilby likeverdige tjenester.

Smådriftsulemper ble tidligere kompensert gjennom et likt basistilskudd til alle kommuner og et småkommune- tilskudd til kommuner under 3200 innbyggere. Disse tilskuddene er nå slått sammen og inngår i et gradert basiskriterium basert på gjennomsnittlig reiseavstand for å nå 5000 innbyggere - altså skille mellom såkalt «frivillige» og «ufrivillige» små kommuner. Senterpartiet mener smådriftsulemper må kompenseres og har fremmet forslag om å opprettholde et likt basistilskudd til alle kommuner, og å videreføre småkommune- tilskuddet.

Senterpartiet legger til grunn at overføringene til kommunene skal gi grunnlag for likeverdige tjenester og kommunale tiltak til innbyggerne uavhengig av bosted i landet. Ved behandling av representantforslag om omgjøring av tvangssammenslåing av kommuner, vedtok Stortinget i desember 2017 at inntektssystemet skal sikre kommunene likeverdige muligheter til å utvikle velferdstjenester til innbyggerne og ikke brukes som element i videreføring av kommunereformen.

Heidi Greni (Sør-Trøndelag)Kommunal- og forvaltnings-komiteen

Willfred Nordlund (Nordland)Kommunal- og forvaltnings-komiteen

VIKTIGSTE PRIORITERINGER

+ 2 mrd. kroner til kommunerammen+ 1,5 mrd. kroner til fylkesrammen+ 500 mill. kroner til regionale utviklingsmidler

Summen av regjeringens budsjett betyr trangere økonomiske tider for mange kommuner og dårligere tjenester til folk.

Senterpartiet legger til grunn at overføringene til kommunene skal gi grunnlag for likeverdige tjenester og kommunale tiltak til innbyggerne uavhengig av bosted i landet.

s. 17

s. 23

M A R I T I M P A K K E

s.27

Fylke Kommune

+1500 mill. kr

+2000 mill. kr

+440 mill. kr

s. 17

s. 23


s.27

Fylke Kommune

+1500 mill. kr

+2000 mill. kr

+440 mill. kr


Kommunereformen Stortinget vedtok i juni 2017 å slå sammen 111 kommuner til 43 nye kommuner, og 13 fylkeskommuner ble vedtatt slått sammen til 6 nye. Senterpartiet stemte mot alle forslag til tvangssammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet går mot forslagene fra regjeringen om videreføring av regionsentertilskudd og særbehandlingen av sammenslåtte kommuner ved beregning av regionalpolitiske tilskudd. Dette er penger vi mener skal fordeles etter objektive kriterier og komme alle kommunene til gode. Regjeringen har foreslått bevilget 200 mill. kroner i såkalt regionsentertilskudd til kommuner som har 8 000 innbyggere eller mer etter sammenslåing, tilskuddet gjelder for sammenslåinger vedtatt i perioden 2014 – 2017. I Senterpartiets bud-sjettforslag for 2019 er regionsentertilskuddet omfor-delt til distriktstilskudd Sør-Norge og distriktstilskudd Nord- Norge. Med Senterpartiets budsjettopplegg vil alle kommuner få et likt basistilskudd og kommer bedre ut i sum.

Regjeringen la i oktober 2018 frem forslag til oppgave- overføring fra staten til fylkene som en del av regionreformen. Senterpartiet er skuffet over forslaget og mener det bør flyttes ut flere og større oppgaver. Regjeringens forslag inneholder ikke en betydelig overføring av makt, midler, eller arbeidsplasser, men medfører en oppstykking av oppgaver som ikke nødvendigvis fører til mindre statlig byråkrati. KS’ første beregninger av avtalen om oppgaveoverføringen viser at det dreier seg om ca. 100 nye arbeidsplasser og ca. 200 mill. kroner. Dette står i sterk kontrast til ekspertutvalgets forslag om oppgaveoverføring med 4 760 statlige årsverk og budsjettmidler på 23,5 mrd. kroner som skulle overføres fra staten til fylkeskommunene. Senterpartiet fremmet i behandlingen av region- meldingen, Meld. St. 22 (2015-2016), forslag om over-føringer av oppgaver fra staten til fylkeskommunene som i stor grad samsvarte med ekspertutvalgets forslag. Samtidig som regjeringen presenterer regionreformen som en styrking av fylkene, kutter de i overføringene til fylkeskommunene. Bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken er mer enn halvert under Solberg-regjeringen. Frihet til å kutte er altså regjeringens tilbud til de nye og tvangssammenslåtte fylkeskommunene.

Senterpartiet stemte mot alle forslag til tvangssammenslåinger av kommuner og fylkeskommuner.


Satsing på fylkesveieneSenterpartiet foreslår å bevilge 1 mrd. kroner for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene. Senterpartiet mener denne satsingen er helt nødvendig. En rapport utarbeidet for Opplysningsrådet for Vei-trafikken fremlagt høsten 2018, viser at vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene er voksende. Mens etterslepet på Østlandet er konstant, øker det på Vestlandet og i Nord-Norge. Mer ekstremvær har medført store ødeleggelser som følge av flom og ras. Behovet for forebyggende arbeid med flom- og skredsikring blir en omfattende oppgave i årene fremover. Likevel foreslår ikke regjeringen økte midler til arbeidet. Regjeringens omtale av den såkalte styrkingen på 100 mill. kroner med bakgrunn i etterslepet på fylkesveier gir 0 kroner i økte rammer til fylkene. Dette er ikke å styrke fylkeskommunenes muligheter til å ta igjen etterslepet. Beregninger fra Avinor, Kystverket, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen viser at det et årlig behov for 1,5 til 2 mrd. kroner for å opprettholde standarden på fylkesveiene (Fagetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2018–2029).

Stortingets vedtak om at all kollektivtransport på sjø skal være null eller lavutslippstransport innen 2025, har medført store ekstrakostnader i en overgangsfase. Senterpartiet foreslår derfor å øke ramma til ferje- og båtfylkene for å nå denne målsetningen.

Distriktssatsingen må styrkes – ikke svekkes ytterligereSenterpartiet fremmer i sitt alternative statsbudsjett forslag om å øke bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikk med 500 mill. kroner. Med Senterpartiets forslag vil fylkeskommunene kunne videreføre og styrke sitt engasjement i regionalt utviklingsarbeid i samarbeid med kommunene, Innovasjon Norge, Siva - Selskapet for industrivekst og andre næringsmiljøer. Dette er avgjørende tiltak for å styrke næringslivssatsingen over hele landet og særlig i distriktene. Regjeringen har siden den kom til makten i 2013 mer enn halvert bevilgningene, og slik gjennomført en systematisk nedbygging av distriktspolitiske virkemidler gjennom budsjettpolitikken. Samtidig er det lagt opp til reformer som sentraliserer arbeidsplasser og bosetting. Kommunereformen, regionreformen, politireformen, sykehusreformen, forslag til domstolsreform, langtidsplanen for forsvaret, skatte-kontorreformen og NAV-reformen har alle hatt som mål å samle samfunnsinstitusjoner og offentlige tjenester på færre steder og lenger unna folk. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 kuttes bevilgningene til distrikts- og regionalpolitikken med ytterligere 223 mill. kroner. Sammenlignet med nivået i forslaget til budsjett for 2014 fra den rødgrønne regjeringen, er bevilgningene under sittende regjering redusert med 1 591 mill. kroner. Regjeringen har i sin regjerings- periode kuttet halve bevilgningsrammen til bredbånd i distriktene og følger opp med forslag om ytterligere kutt i år. Senterpartiets alternative budsjettforslag vil gi mulighet for øke innsatsen i distriktspolitikken.


«STERKE KOMMUNER» - KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK«Sterke kommuner» - Kommune- og distriktspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. Øke rammetilskuddet til kommunene 2000 KMD Herav: Kompensere for barnehagenormen (ikke øremerking) 400 Styrke arbeidet med psykisk helse i kommunene (ikke øremerking) 50 Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2019 (ikke øremerking) 100 Styrke jordmortjenesten i kommunene (ikke øremerking) 20 Øke rammetilskuddet til fylkeskommunene 1500 KMD Herav: Satse på fylkesveiene 1000 Satse på klimavennlige ferjer og båter 200 Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3000 kr 60 Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller i alle fylker 7 Yrkesfag. Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant 63 Yrkesfag. Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid mellom skole og bedrift 10 Styrke tannhelsetilbudet til eldre (ikke øremerking) 21 Øke distriktstilskuddet for Sør-Norge 122 KMD Øke distriktstilskuddet for Nord-Norge 78 KMD Avvikle statlig finansiert eldreomsorg 1. mai 2019 og overføre midlene til kommunene 719 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger 300 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn 100 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Bedriftsrettede programmer i distriktene 40 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Merkur-programmet for lokalbutikker 10 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Utvikling av næringsmiljøer 40 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Omstillingsprogrammer ved akutte endringer 10 KMD Øke bevilgningene til samiske formål 6,5 KMD Forbedre bostøtten for uføre fra 1. juli 115 KMD Gjenetablere ordningen for boligetablering i distriktene 10 KMD Øke tilskuddsrammen i Husbanken fra 16 til 18 mrd. kr -2 KMD Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner 0* Skatt Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg -15 Skatt Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 prosent 0* Skatt Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 prosent 0* Skatt Øke tilskuddet til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene 20 KLD Øke tilskuddet til kulturminnearbeidet i kommunene 2 KLD Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer 30 HOD Opprette et midlertidig tilskuddsprogram for et kommunalt eldreløft 50 HOD *=Gir redusert skatt påløpt, men ikke bokført i 2019. Se skatte- og avgiftstabellen i «Budsjettet i tall» for mer info


ØKNING TIL FYLKESKOMMUNENEØkning til fylkeskommunene

Veg Båt Yrkesfag Generell styrking

SUM RAMME

Økning i ramme i prosent med SP

Regionale ut-viklingsmidler

SUM TOTALT

Akershus 21,4 1,8 8,9 11,1 43,2 1,9 % 7 50,2 Aust-Agder 27 1,9 3,1 3,9 35,9 4,4 % 13,5 49,4 Buskerud 59,1 0,2 6,2 6,2 71,7 5,5 % 13,3 85 Finnmark 35,5 13,6 2,5 4,6 56,2 5,8 % 35,2 91,4 Hedmark 34,6 0 4,5 6,5 45,6 3,4 % 34,6 80,2 Hordaland 117,2 29,7 15,5 15,5 177,9 5,5 % 26,4 204,3 Møre og Romsdal 100,9 30,1 8,8 12,2 152 6,0 % 34,1 186,1 Nordland 141,8 50 8,8 14,6 215,2 7,0 % 81,9 297,1 Oppland 27,2 0,6 4,6 6,4 38,8 2,9 % 31,2 70 Oslo 3,6 0,4 10 12,1 26,1 1,0 % 4,3 30,4 Rogaland 43,8 15,5 20,5 12,5 92,3 3,5 % 13,9 106,2 Sogn og Fjordane 72,5 14,7 4 7,8 99 6,0 % 33,7 132,7 Telemark 54,5 1,5 4,9 4,9 65,8 6,3 % 24,1 89,9 Troms 106 16 5,5 8,4 135,9 7,8 % 46,4 182,3 Trøndelag 69 19,1 13,6 15,8 117,5 3,6 % 58,7 176,2 Vest-Agder 46,2 2,5 6,2 5,7 60,6 5,1 % 14,3 74,9 Vestfold 17,2 1,2 6 5,7 30,1 2,5 % 4,5 34,6 Østfold 22,5 1,2 6,4 6,1 36,2 2,8 % 12,9 49,1 Fordeles gjennom året 0 0 0 0 0 10 10 Fylkeskommunene samlet 1000 200 140 160 1500 4,5 % 500 2000

Alle tall i millioner kroner. Endring i forhold til regjeringens budsjettforslag for 2019.


Økning i kommunerammen

Regjeringen SP Økning med SP Økning i prosent med SP

Kommunene i Akershus samlet 35 040,9 35 245,4 204,4 0,58 % Kommunene i Aust-Agder samlet 6481,9 6547,7 65,8 1,02 % Kommunene i Buskerud samlet 15 753,7 15 870,3 116,6 0,74 % Kommunene i Finnmark samlet 5255,4 5293,2 37,8 0,72 % Kommunene i Hedmark samlet 11 179,8 11 287,1 107,4 0,96 % Kommunene i Hordaland samlet 28 927,7 29 093,9 166,2 0,57 % Kommunene i Møre og R. samlet 15 090,6 15 251,8 161,2 1,07 % Kommunene i Nordland samlet 14 751,0 14 860,5 109,5 0,74 % Kommunene i Oppland samlet 10 772,2 10 899,9 127,7 1,19 % Oslo kommune (kommunemidler) 37 981,3 38 044,0 62,7 0,17 % Kommunene i Rogaland samlet 26 452,3 26 610,9 158,6 0,60 % Kommunene i Sogn og F. samlet 6920,6 6995,2 74,7 1,08 % Kommunene i Telemark samlet 9778,4 9861,3 82,9 0,85 % Kommunene i Troms samlet 10 000,3 10 058,1 57,8 0,58 % Kommunene i Trøndelag samlet 25 211,7 25 390,4 178,6 0,71 % Kommunene i Vest-Agder samlet 10 459,3 10 543,9 84,6 0,81 % Kommunene i Vestfold samlet 13 605,4 13 684,9 79,5 0,58 % Kommunene i Østfold samlet 15 911,6 16 035,6 124 0,78 %

Kommunene i hele landet samlet 299 574,1 301 574,1 2000 0,67 %


ØKNING I KOMMUNERAMMEN


NÆRINGSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019NÆRINGSPOLITIKK26

NÆRINGSPOLITIKK

Industrivekst på norske ressurserSenterpartiet fører en næringspolitikk som bygger opp under næringer der vi har naturlige fortrinn, som videreutvikler og styrker eksisterende næringer og næringer som bygger på bruk av naturressurser. Politikken skal bidra til verdiskaping og arbeidsplasser i hele Norge.

God næringspolitikk er en forutsetning for å føre en god klimapolitikk. Å flytte arbeidsplasser, verdiskaping og utslipp ut av Norge er både en dårlig klima- og næringspolitikk. Senterpartiet mener regjeringen de siste årene har ført en målrettet politikk som har rammet norske arbeidsplasser, særlig gjennom en uforutsigbar og næringsfiendtlig avgiftspolitikk.

I årets alternative budsjett bruker vi en rekke virkemidler for å øke verdiskapningen og innovasjonen i norsk næringsliv. Blant tiltakene er redusert trygdeavgift for næringsdrivende med 0,4 prosentpoeng, økte skattefradrag, redusert formueskatt for driftsmidler, økte avskrivninger (bl.a. gjeninnføring av de viktige startavskrivningene for maskiner) og reduksjon av avgifter som diskriminerer små og mellomstore bedrifter, blant annet visse CO2-avgifter. Vi styrker også en rekke målrettede ordninger for enkeltnæringer og ordninger med generelle miljø- eller sysselsettingsformål.

Ja til norske sjøfolk og norsk maritim industriSenterpartiet mener det er viktig å legge til rette for at vi også i fremtiden skal ha norske sjøfolk. Regjeringen ønsker å tillate at Color Line erstatter rundt 700 norske sjøfolk med billig utenlandsk arbeidskraft. Dette går Sp imot og vi foreslår i vårt alternative budsjettforslag å styrke nettolønnsordningen, slik at disse jobbene fort-satt kan utføres av norske sjøfolk.

Senterpartiet foreslår også å øke sjømannsfradraget og bedre betingelsene for folk som pendler, eller bor borte fra hjemmet for å jobbe.

Senterpartiet vil også øke avskrivningene for skip samt forbedre kondemnerings- og innovasjonslåneordningen

for å bidra til at det bygges nye og mer miljøvennlige skip til den maritime næringen. Vi vil også styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø. I tillegg foreslår vi storstilt utbygging av havner i hele Norge. Til sammen legger vi på bordet en maritim pakke på 440 mill. kroner.

Fornybare ressurserBioøkonomi handler om å bruke grønt karbon fra jord, skog og hav og er et marked i sterk vekst. Senterpartiet mener at regjeringen i svært liten grad følger opp den vedtatte bioøkonomistrategien. Det var ventet at denne skulle innebære en betydelig satsing på forskning og utvikling av nye grønne løsninger gjennom bruk av nye fornybare ressurser. Denne satsingen har uteblitt.

Senterpartiet mener Nysnø (tidligere Fornybar AS) skal bidra både til verdiskaping, nye arbeidsplasser og miljø-vennlige løsninger. Senterpartiet vil foreslå å øke kapitalinnskuddet i Nysnø slik at totalkapitalen blir 1 mrd. kroner.

Bioøkonomiordningen er svært viktig for å utvikle nye løsninger med utgangspunkt i fornybare ressurser fra jord, skog og hav. Senterpartiet vil styrke denne ordningen blant annet for å øke bruken av tre i bygg, og styrke klimatiltakene i skogbruket.

Bærekraftig skogbrukBærekraftig skogforvaltning er både god klimapolitikk, god næringspolitikk og god miljøpolitikk. Dette inne-befatter bevaring av gammel skog, hogst, planting og stell. Senterpartiet vil føre en politikk som bidrar til at skogens klimapotensial skal kunne utnyttes bedre, og foreslår derfor å styrke satsingen på gjødsling, plante-foredling, mer og tettere skogplanting m.m.

Fra jord til bord – en sterk norsk næringsmiddelindustriSenterpartiet er opptatt av å satse på norsk industri. En viktig del av industriarbeidsplassene i Norge er knyttet til mat og drikke. Senterpartiet mener at med en aktiv politikk for næringsmiddelindustrien, så er det mulig å få til mer verdiskaping og flere arbeidsplasser. Vi foreslår derfor flere lettelser i avgifter som rammer næringsmiddelindustrien og foreslår å fjerne saftavgiften fullstendig, samt å reversere hele økningen i avgift på alkoholfri drikke (sukkeravgiften/brusavgiften/vannavgiften) som regjeringen gjennomførte i 2018. Vi foreslår også å redusere kjøttkontrollgebyret uten å svekke inntektene til Mattilsynet.

SvalbardRegjeringen har vedtatt å legge ned kulldriften i to av tre gruver på Svalbard. Kostnadene knyttet til dette er svært usikre, men det er ingen tvil om at det er snakk om svært store beløp. Senterpartiet mener vi skal redusere nedbyggingen av Lunckefjell og Svea og opp-rettholde driften parallelt med opprydningsarbeidet. Vi foreslår også at det bevilges 10 millioner kroner til næringstiltak på Svalbard.

Reiseliv – viktig distriktsnæringSenterpartiet er opptatt av at vi skal ha en selvstendig skatte- og avgiftspolitikk i Norge for å ivareta norske interesser. Solberg-regjeringen har økt den såkalte reise- livsmomsen flere ganger. Senterpartiet mener dette truer arbeidsplasser i reiselivsnæringen i Norge, og foreslår å redusere satsen til 10 prosent.

Geir Pollestad(Rogaland)Næringskomiteen

Geir Adelsten Iversen (Finnmark)Næringskomiteen


• Forbedre avskrivingsordninger+ 35 mill. kroner for å sikre arbeidsplassene i Color Line• Redusere reiselivsmoms til 10 %

Senterpartiet foreslår å øke sjømanns- fradraget og bedre betingelsene for folk som pendler, eller bor borte fra hjemmet for å jobbe.

Senterpartiet er opptatt av at vi skal ha en selvstendig skatte- og avgiftspolitikk i Norge for å ivareta norske interesser.

s. 17

s. 23


s.27

Fylke Kommune

+1500 mill. kr

+2000 mill. kr

+440 mill. kr

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019NÆRINGSPOLITIKK28

«Industrivekst på norske ressurser» - Næringspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep.

MARITIM PAKKE 440 Øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk 35 NFD Styrke kondemnerings- og innovasjonslåneordningen 20 NFD Arbeidslivskriminalitet. Petroleumstilsynet. Øke tilsynsaktiviteten 2,2 ASD Gjenopprette Sjøheimevernet 80 FD Styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø 25 SD Satse på havner (bl.a. Andenes og Sørvær) og farledstiltak 80 SD Herav: Forsere arbeidet med Stad skipstunell 20 Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner -12 Skatt Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent -40 Skatt Fiskeripakke (se fiskerikapittelet) 135,8 ANDRE TILTAK Øke risikokapitalen i Nysnø (risikokapitalandelen reduseres til 25 prosent) 40 NFD Øke kapitalinnskuddet i Nysnø slik at totalkapitalen blir 1 mrd. kroner 360 NFD Styrke bioøkonomiordningen 30 NFD Satse på næringstiltak på Svalbard 10 NFD Øke regionale utviklingsmidler. Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger 300 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn 100 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Bedriftsrettede programmer i distriktene 40 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Merkur-programmet for lokalbutikker 10 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Utvikling av næringsmiljøer 40 KMD Øke regionale utviklingsmidler. Omstillingsprogrammer ved akutte endringer 10 KMD Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging 400,3 SD Etablere 600 nye IT-studieplasser 34 KD Innføre sykepenger for næringsdrivende med 80 prosent fra 17. dag fra 1. juli 2019 28,7 ASD Øke rabatten for driftsmidler i formueskatten til 40 prosent -90 Skatt Verdsette all gjeld til 100 prosent i formueskatten -220 Skatt Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.) -310 Skatt Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) -533 Skatt Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre -815 Skatt Redusere el-avgiften med 1 øre per kWt (ordinær sats) -490 Skatt Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for treforedlings-, fiskemel- og sildemelsindustrien

-5 Skatt Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

-13 Skatt Fjerne saftavgiften -165 Skatt Reversere økningen fra 2018 i avgiften på alkoholfrie drikkevarer -780 Skatt Fjerne totalisatoravgiften -113 Skatt Fjerne avgiftsunntaket for netthandel fra utlandet fra 1. mars (350 kr-grensen) 1742 Skatt Yrkesfagpakke. Se kapittelet om utdannings- og forskningspolitikk 300 >>>

«INDUSTRIVEKST PÅ NORSKE RESSURSER» - NÆRINGSPOLITIKK

LANDBRUKSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019LANDBRUKSPOLITIKK30

LANDBRUKSPOLITIKK

Trygg mat og levende distrikterSenterpartiet vil føre en politikk som gir økt norsk matproduksjon gjennom økt bruk av norske ressurser og et landbruk i hele landet. Dette vil bidra positivt til verdiskaping, bosetting og styrket beredskap. Jordbruk og skogbruk er en viktig del av klimaløsningen og Senterpartiet vil jobbe for redusert utslipp per produsert enhet. Skog og utvikling av skogsindustri vil være et viktig bidrag for å binde karbon.

Et løft for jordbruketJordbruket ble ved Solberg-regjeringens tiltredelse lovet gunstige skatteendringer, men har hittil kun fått betydelige skjerpelser. Senterpartiet satser i årets alternative budsjett sterkt på norsk matproduksjon. Vi mener at lønnsomhet for matprodusentene er en for-utsetning for å øke sjølforsyningsgraden og sikre rekrut-tering til næringen.

For å øke lønnsomheten, særlig for mindre produsenter, ønsker vi å øke jordbruksfradraget betydelig. Vi foreslår også å gjeninnføre noen tollsatser som ble nullet ut i 2015. I tillegg foreslår vi også å gi landbruket redusert el-avgift, noe som bl.a. vil være et viktig bidrag for å redusere merutgiftene og dermed risikoen ved uforut-sette hendelser som årets tørke. Vi foreslår også å fjerne trafikkforsikringsavgiften for traktorer (den tidligere årsavgiften), da vi mener det er urimelig at man skal betale slik avgift for kjøretøy som bare sjeldent benytter offentlig vei. Vi foreslår å reduserer formueskatten på driftsmidler betydelig ved å redusere verdsettingen til 60 prosent.

Senterpartiet mener også at det er behov for en fonds- ordning for jordbruket etter modell fra skogfondet. Senterpartiet mener et slikt fond må utredes slik at det kan vedtas i revidert budsjett 2019. Matprodusenter vil også nyte godt av redusert trygdeavgift og generelle skattenedsettelser som Senterpartiet foreslår for personer.

Jordbruk og beredskapGod matsikkerhet og unik plante- og dyrehelse er to av norsk landbruks store konkurransefordeler. Senterpartiet vil styrke Veterinærinstituttets arbeid mot antibiotikaresistens. Vi mener også det er høyst nødvendig med en ekstrabevilgning for å iverksette tiltak mot villsvin, ikke minst for å sikre oss mot den svært smittsomme sykdommen afrikansk svinepest.

Totalt presenterer Senterpartiet en pakke mot antibiotikaresistens på 65 mill. kroner i årets alternative budsjett.

Senterpartiet mener at veterinær tilstedeværelse og beredskap er en grunnleggende forutsetning for et trygt, sikkert og dyrevennlig dyrehold i hele landet, og foreslår derfor å styrke tilskuddet til veterinærdekning.

Årets tørkesommer medførte en stor import av grovfôr, noe som kan medføre en stor fare for smitte av ulike dyresykdommer. Senterpartiet mener derfor det må opprettes et program for dyrehelseovervåkning for å sikre den unike situasjonen vi har innenfor norsk dyre-helse i dag.

Stortinget vedtok i 2017 å opprettholde norsk pels-dyrnæring, men med strengere krav til dyrevelferd. Senterpartiet foreslår derfor at det bevilges støtte til dyrevelferdstiltak for pelsdyr.

For å kunne øke matproduksjonen i takt med en voksende befolkning kreves det økt forskning og utvikling av nye teknologier. Senterpartiet vil derfor styrke satsingen på landbruksforskning og innovasjon der regjeringen på sin side foreslår kutt.

Behovet for beredskapslagring av matkorn har lenge vært en kampsak for Senterpartiet. Årets tørkesommer har også tydeliggjort et behov for beredskapslagring av såkorn. Vi mener det er viktig at arbeidet med bered-skapslagring av både mat- og såkorn settes i gang så raskt som mulig.

Senterpartiet er opptatt av å ta hele landet i bruk for å sikre en vekst i matproduksjonen i takt med en voksende befolkning. Vi foreslår derfor en styrking av den områderetta innsatsen overfor fjellandbruk og arktisk landbruk.

Mange bønder rammes av flom og skred og dette er noe Senterpartiet tar på alvor. I årets alternative budsjett foreslår vi derfor en storstilt satsing på flom- og skredsikring på hele 300 mill. kroner.




• Redusert elavgift til landbruket• Beredskapslagring av mat og såkorn+ 45 mill. kroner til dyrlege- dekning i distriktene

Senterpartiet mener at tilstedeværelse av dyrlege og beredskap er en grunnleggende forutsetning for et trygt, sikkert og dyrevennlig dyrehold i hele landet, og foreslår derfor å styrke tilskuddet til veterinærdekning.

s.33

Sjølforsyningsgraden er for lav

Utenlandsk Norsk på utenlandsk fôr Norsk

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2007 2012 2017

Eksp

ort i

mrd

. kro

ner

Norsk sjømateksport blir stadig viktigere

Havbruk

Fiskeri

Klimavennlig landbrukNorske bønder driver husdyrproduksjon med lave klimautslipp. Det er likevel mulig med ytterligere forbedringer og Senterpartiet foreslår derfor å styrke forskningen på dette området.

Mye kan gjøres for å redusere landbrukets utslipp av klimagasser. Tiltakene må være kunnskapsbaserte og innrettes slik at de ikke vanskeliggjør matproduksjon basert på norske ressurser. Landbruksnæringa har selv satt i gang prosjektet «Klimasmart landbruk» gjennom et eget samvirke, og Senterpartiet mener det er viktig å sikre dette arbeidet fremover.

Hestenæringen trenger et løftHestenæringen er en stor og viktig næring og Senterpartiet foreslår å fjerne den såkalte totalisator-avgiften, som er en helt særegen avgift på spill på hest. Da avgiften ble innført i 1927 var formålet å videreut-vikle hesteholdet i Norge. I dag går pengene direkte i statskassa mens forfallet ved flere av landets travbaner

øker, antallet startende hester er redusert, det blir født stadig færre føll og rideskoler legges ned.

Frivilligheten må styrkes ikke svekkesSenterpartiet mener de frivillige organisasjonene som får støtte fra Landbruks- og matdepartementet er vikti-ge bidragsytere for å sikre rekruttering til landbruket og i å ivareta kunnskap om mat, landbruk og bygdeverdier. Senterpartiet vil satse på frivilligheten og er kritiske til at støtten til organisasjonene har stått stille i mange år og at ordningen dermed har blitt svekket. Vi foreslår å øke støtten til disse organisasjonene, som for eksempel 4H, Norges bygdeungdomslag og Det norske hagesel-skap. Senterpartiet er også opptatt av at organisasjo-nene får delta i den varslede evalueringen av tilskudds-ordningen. I det alternative budsjettet foreslår vi en frivillighetspakke på til sammen 236 mill. kroner.

Senterpartiet foreslår å øke støtten til for eksempel 4H, Norges bygdeungdomslag og Det norske hageselskap.


33SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019LANDBRUKSPOLITIKK 33

«Trygg mat og levende distrikter» - Landbrukspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. ANTIBIOTIKARESISTENSPAKKE Bekjempe villsvin (unngå sykdom i norske besetninger) 15 KLD Antibiotikaresistens. Gjennomføre tiltak mot antibiotikaresistens 20 LMD Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten) 25 HOD Antibiotikaresistens. Styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin 5 HOD Totalt for pakken 65 ANDRE TILTAK Øke jordbruksfradraget (minstesats 80 000 kr, sats 50 % og maksimalsats 180 000 kr) -85 Skatt Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer -100 Skatt Gi landbruket redusert sats i el-avgiften fra 1. juli -55 Skatt Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 15 Skatt Redusere avgifter under Mattilsynet, bl.a. kjøttkontrollgebyr -5 LMD Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) 40 KLD Mattilsynet. Styrke Mattilsynet 5 LMD Etablere dyrevelferdsprogram for pelsdyr 2 LMD Etablere dyrehelseprogram som følge av økt smitterisiko etter grovfôrimport 6 LMD Øke støtten til klimaforskning innen husdyrproduksjon 25 LMD Øke bevilgningen til landbruksforskning 10 LMD Øke basisbevilgningen til landbruksforskning 10 LMD Frivilligheten. Inflasjonsjustere støtte til organisasjonene 5 LMD Øke tilskuddet til veterinærdekning i distriktene 45 LMD Støtte beredskapslagring av såkorn og matkorn 20 LMD Gjennomføre klimatiltak i skogbruket (gjødsling, planteforedling, tettere planting m.m.) 15 LMD Gjenopprette ordningen «Klimasmart landbruk» 20 LMD Satse på fjellandbruk og arktisk landbruk 10 LMD Øke bevilgningene til fjellstyrene 5 LMD

«TRYGG MAT OG LEVENDE DISTRIKTER» - LANDBRUKSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KOMMUNAL- OG REGIONALPOLITIKK 35SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019

NÆRINGSPOLITIKK 35SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019NÆRINGSPOLITIKK 35

FISKERIPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019FISKERIPOLITIKK36

FISKERIPOLITIKK

Fiskeri langs hele kystenFiskerinæringen skaper store verdier, og Senterpartiet mener fisken tilhører det norske folk. Fiskeriressursene må forvaltes på en måte som sikrer verdiskaping og arbeidsplasser i lokalsamfunnene langs hele kysten og som kommer hele Norges befolkning til gode. Fiskeri er ett av de viktige satsningsområdene i Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2019.

Regjeringens budsjettforslag vil føre til sentralisering av fiskeriene. Senterpartiet er opptatt av å ha levende lokalsamfunn langs hele kysten. Vi foreslår derfor å reversere flere av regjeringens kutt i viktige fiskeri- politiske virkemidler og innføre nye tiltak for å styrke fiskeriene og fiskeindustrien.

Senterpartiet mener regjeringens forslag til stats-budsjett vil ramme dem som har sitt virke på sjøen. Senterpartiet vil beholde tilskuddet til fiskernes vel-ferdsstasjoner og øke fiskerfradraget.

Støtten til fiskernes sikkerhetsopplæring er viktig for å få ned antallet ulykker i en utsatt næring. Tilskuddet går til de unge som skal inn i næringen, og er derfor også viktig med tanke på rekrutteringen til fiskeri- næringen.

Hvert år tas det opp betydelige mengder fisk via det såkalte turistfisket. Senterpartiet foreslår en tilsynskampanje for å skjerpe kontrollen med dette fisket.

Senterpartiet vil at staten skal bidra mer for å sikre investeringer i den minste kystflåten. Vi foreslår derfor økt tilskudd til utskifting av sjarkflåten (under 15 meter).

I vårt alternative budsjettforslag foreslår vi å gjennom-føre et program for å bidra til automatisering i fiskein-dustrien. Dette vil kunne danne grunnlaget for å lande mer fisk i Norge, og å flytte landinger og produksjon hjem igjen.

Vi foreslår også å øke tilskudd til næringstiltak i fiske-riene for å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen. Senterpartiet vil også styrke føringstilskuddet. I tillegg foreslår vi også en betydelig satsing på fiskerihavner og farleder, noe som er helt avgjørende for at vi skal kunne ha fiskerier langs hele kysten.

Senterpartiet foreslår også tilskudd til etablering av landslinje for sjømat i Vardø, som et viktig tiltak for rekruttering og kompetanse i næringen.

Økt selfangstSenterpartiet mener det er viktig å legge til rette for at flere skip kan gå på fangst i Vestisen, og foreslår derfor å øke tilskuddet til selfangst. Økt selfangst bidrar også til at de fastsatte kvotene på grønlandssel kan tas ut, slik at bestanden ikke vokser ukontrollert.

Til sammen utgjør den maritime satsingen i årets alter-native budsjett 440 mill. kroner, noe som represente-rer én av de aller største satsingene som gjøres i vårt alternative budsjettforslag. Foruten de direkte tiltake-ne vil fiskerne og fiskeindustrien nyte godt av generelt gunstigere betingelser som Senterpartiet foreslår for næringslivet.




+ 136 mill. kroner til førings- tilskudd, selfangst og andre fiskeritiltak• Økt fiskerfradrag • Fisken tilhører folket

Senterpartiet foreslår å øke tilskudd til næringstiltak i fiskeriene for å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen.

s.33



0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2007 2012 2017

Eksp

ort i

mrd

. kro

ner


Havbruk

Fiskeri

s.33



0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2007 2012 2017

Eksp

ort i

mrd

. kro

ner


Havbruk

Fiskeri

s.33



0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2007 2012 2017

Eksp

ort i

mrd

. kro

ner


Havbruk

Fiskeri

s.33



0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2007 2012 2017

Eksp

ort i

mrd

. kro

ner


Havbruk

Fiskeri

s.33



0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2007 2012 2017

Eksp

ort i

mrd

. kro

ner


Havbruk

Fiskeri

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019FISKERIPOLITIKK38

«Fiskeri langs hele kysten» - Fiskeripolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. FISKERIPAKKE Videreføre rekrutteringstiltaket «Sett sjøbein» 2,5 NFD Gjennomføre tilsynskampanje for kontroll av turistfiske 2 NFD Gjeninnføre tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere 2,2 NFD Gjeninnføre tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere 2,3 NFD Styrke føringstilskuddet og økt tilskudd til selfangst 20 NFD Innføre tilskudd til utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m) 50 NFD Støtte automatisering i fiskeindustrien for å sikre norske arbeidsplasser 30 NFD Etablere landslinje for sjømat i Vardø 0,8 KD Investere i fiskerihavner 20 SD Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner -6 Skatt Totalt for pakken 135,8 Maritim pakke (inkl. tiltak som er viktige for fiskeri). Se kapittelet om næringspolitikk 440 >>>

«FISKERI LANGS HELE KYSTEN» - FISKERIPOLITIKK

KLIMA- OG MILJØPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KLIMA- OG MILJØPOLITIKK40

KLIMA- OG MILJØPOLITIKK

Fra symbolpolitikk til politikk som virkerKlimaendringene er vår tids store utfordring. Internasjonale mål for global klimaomstilling stiller store krav til norsk klimapolitikk fremover. Senterpartiet legger opp til offensiv satsing på viktige tiltak knyttet til klima for å nå Paris-målene og forebygge skader som følge av klimaendringene.

Paris-avtalen, som første rettslig bindende klima- avtale, forplikter Norge til å bidra til å holde global oppvarming under to grader. Senterpartiet slutter opp om målet om å kutte norske utslipp med minst 40 prosent innen 2030.

I tillegg vil Senterpartiet prioritere betydelige løft på kjerneområder som rovviltforvaltning, lokal miljø- beredskap og rettferdig fordeling av naturressursene.

Differensiert tilnærmingFordi vi trenger bred oppslutning om norske omstillings- tiltak må vi unngå generelle tiltak som slår urettferdig ut. Samtidig som vi omstiller oss til et grønt samfunn må vi sikre de sentrale bærebjelkene i den norske modellen som består av en langvarig tradisjon for sosial og geografisk utjevning. Dette innebærer at ulike tiltak kan fungere i ulike deler av landet. Senterpartiet vil arbeide for en klimapolitikk som stimulerer til å velge klimagunstige løsninger, men være varsomme med virkemidler som påfører økt belastning for alle.

Skog og landbrukFor første gang skal regjeringen rapportere etter klima- loven. I rapporteringen, som ligger inne i statsbudsjettet, blir det redegjort for historiske utslipp og oppdaterte utslippsframskrivinger.

Senterpartiet mener økt bruk av skogressursene er helt avgjørende i klimapolitikken. Gjennom aktivt skogbruk kan opptaket av karbon i skogen økes og biomassen som utvinnes bli til fornybare materialer, energi og en rekke andre klimanøytrale produkter. EUs nye klima- regelverk og regneregler for skog kan gi store utfordringer for de konkrete mulighetene Norge har til å nytte skog-

ressursene i klimaarbeidet. Senterpartiet har derfor vært klar på at regjeringens oppgave i forhandlingene med EU må være å sørge for at Norge kan utnytte det handlingsrommet som ligger i EU-regelverket slik at Norge kan bruke skogens potensial i det grønne skiftet.

Av nettoøkningen i stående skog i Norge er det ifølge Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) grunnlag for å øke avvirkningen med minst 5 millioner kubikkmeter i året. Gjennom utbygging og forbedring av infrastruk-turen knyttet til tømmertransport kan dette kvantumet økes ytterligere. Det er også rom for å utnytte skogs-avfall i større grad, noe som utgjør anslagsvis 20–30 prosent av biomassen i granskog. Senterpartiet støtter derfor ikke vern som et virkemiddel knyttet til klima og skog. En fortsatt bærekraftig bruk og forvaltning av norske skogressurser vil ivareta både muligheten til å bruke skogen aktivt i klimaarbeidet, men også hensynet til skogen som økosystem. For Senterpartiet er det også et viktig prinsipp at skogvern skal skje frivillig og vi støtter ikke bruk av tvang på dette området. På bak-grunn av dette vil Senterpartiet redusere bevilgningen til skogvern over statsbudsjettet, men opprettholde midlene som er avsatt til erstatning for frivillig vern.

FNs klimapanel forutsetter i sin femte rapport at bruken av moderne bioenergi minst må femdobles for å nå to gradersmålet. Det betyr betydelig økt skogsavvirkning og mer planting enn i dag. Skog kan erstatte utslipps- intensive alternativer i en rekke anvendelser som økt bruk av tre i bygg, økt bruk av avansert biodrivstoff og økt bruk av biomasse til erstatning for fossile varer. Dette vil være en klok og fornuftig del av bioøkonomien som krever en bevisst satsing i årene framover.

Det kanskje viktigste nå er å gi produsentene av biodriv-stoff langsiktige og trygge rammevilkår slik at de kan treffe kloke investeringsbeslutninger. Derfor støtter Senterpartiet en plan for hvordan omsetningskravet for biodrivstoff og avansert biodrivstoff skal økes i årene fram mot 2030, hvor målet i 2030 er at transportsekto-ren skal være fossilfri.

Både transportmyndighetene og næringslivet har pekt på biodrivstoff som den viktigste kilden til å få ned utslippene fra transportsektoren fram mot 2030. Andelen biodrivstoff i Norge er langt lavere enn i våre naboland. Overgangen til biodrivstoff vil gi store reduk-sjoner i utslipp fra transportsektoren og samtidig gi marked for økt avvirkning av skog.

Norge har nådd en historisk lav selvforsyningsgrad – også i global sammenheng. Det er derfor viktig at klimapolitikken utformes på en måte som sikrer nasjonal matproduksjon og som ikke ytterligere svekker landbrukets mulighet til å produsere mat til egen befolkning. Det er slått fast i Parisavtalen at kutt i klimagassutslipp må skje på en måte som ikke truer matproduksjonen.

Senterpartiet mener at før det kan settes konkrete utslippsmål i jordbruket må det være på plass et solid kunnskapsgrunnlag for hvordan man beregner utslipp fra biologiske prosesser og metoder for hvordan dette kan måles. Det er ikke mulig å produsere mat uten utslipp, men norsk kjøttproduksjon er blant verdens mest klimasmarte og det jobbes aktivt med klima- rådgivning på det enkelte gårdsbruk for konkrete klimatilpasninger og kutt av utslipp. Veien videre bør derfor være å jobbe for at klimaavtrykket fra all mat-produksjon forbedres og fører til reduserte utslipp per produserte enhet. Regjeringen har innkalt land-bruksnæringa til forhandlinger om en gjensidig avtale om reduserte klimagassutslipp fra jordbruket. Dersom det ikke blir enighet om utslippsmål i disse forhand-lingene vil regjeringen sette mål for sektoren. Dette understreker behovet for politisk fokus på kunnskaps-grunnlag, dialog med næringen og arbeid for kutt som kan gjennomføres i tråd med målsetningene om økt selvforsyning.

Sandra Borch(Troms)Energi- og miljøkomiteen

Ole André Myhrvold(Østfold)Energi- og miljøkomiteen


+ 1,2 mrd. kroner til klimapakke• CO2-fond for næringstransporten + 40 mill. kroner til rovvilttiltak

Senterpartiet foreslår å øke tilskudd til næringstiltak i fiskeriene for å bidra til utvikling og økt lønnsomhet for fiskeri- og fangstnæringen.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KLIMA- OG MILJØPOLITIKK42

Senterpartiet kan ikke støtte en klimapolitikk som pålegger kutt fundert på et usikkert kunnskapsgrunnlag og målemetoder som ikke er tilpasset sektoren. En slik klimapolitikk svekker norsk matproduksjon til fordel for økt import uten å ha utnyttet potensialet som ligger i norsk matproduksjon - som en av verdens mest klima-vennlige. Senterpartiet mener derfor Norges klimapolitikk må legge til rette for aktivt norsk jordbruk og skogsdrift, i tråd med FN, Parisavtalen og Stortingets vedtatte mål for sektorene.

CO2-fond for næringstransport Senterpartiet ser utslippskutt i transportsektoren, utvikling av lavutslippsteknologi i industrien og offensiv satsing på CO2-håndtering som sentrale og betydelige miljøtiltak. Næringslivets NOx-fond har vært en suksess. Fondet bygger på en modell hvor tilsluttede bedrifter i næringslivet betaler inn til fondet i stedet for å betale NOx-avgift. En kan samtidig søke fondet om støtte til utslippsreduserende tiltak. Næringslivet ønsker nå å administrere et lignende fond for næringstransport.

Senterpartiet har lenge sett behovet for en slik lignende modell for transportsektoren. Tungtrafikk står i dag for dobbelt så store utslipp som personbilparken og er en av sektorene med størst utslippsproblemer. Stortinget har vedtatt at et slikt fond skal etableres og har ved flere anledninger purret på fremdriften i saken. I regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 er det ikke satt av midler til å etablere et slikt fond og forhand-lingene mellom staten og næringslivet står i stampe. Senterpartiet mener at dette er et område hvor vi må handle nå. I transportsektoren har vi mulighet til å ta store kutt og næringen selv er motivert til å ta ansvar i arbeidet.

Senterpartiet støtter næringslivets initiativ til et CO2-fond for næringstransport etter modell av NOx-fondet hvor målet er å utløse raskest mulig omstilling av norsk tungtransport.

Utbygging av CO2-håndtering Norsk forskning på demonstrasjon og fullskala utbygging av CO2-håndtering kan bidra til å redusere kostnadene og dermed bidra til raskere utbredelse av teknologi-en internasjonalt. Fullskalafangst og lagring av CO2 vil være en viktig del av løsningen på klimautfordringen globalt, og er en viktig forutsetning for å nå målene forankret i Parisavtalen.

Regjeringen har i 2018 skapt betydelig usikkerhet rundt finansieringen av arbeidet med konseptstudier og forprosjektering av fullskala CO2-håndtering ved viktige norske prosjekter og har fått sterk kritikk for dette. Senterpartiet var med på å legge press på regjeringen i forbindelse med denne saken i Stortinget og det er nå besluttet at en går videre med prosjektene ved Norcems sementfabrikk i Brevik og Fortum Oslos anlegg på Klemetsrud.

Dette er viktig fordi forutsigbarhet og langsiktighet er helt avgjørende for utvikling og investeringer i karbonfangstanlegg i industrien. Stortinget har vedtatt et mål om å realisere minst ett CCS-anlegg innen 2020 og Senterpartiet ser det som avgjørende at en fortsatt holder fast ved dette for å unngå ytterligere forsinkelser. Senterpartiet vil jobbe videre for forutsigbarhet og kontinuitet i de norske CCS-prosjektene for å få på plass teknologi for de store utslippskuttene.

Marin forsøpling og vannmiljø Forsøpling i havet og langs strendene er et økende pro-blem både globalt og lokalt. Det er spådd at det i 2050

Senterpartiet mener derfor Norges klimapolitikk må legge til rette for aktivt norsk jordbruk og skogsdrift, i tråd med FN, Par-is-avtalen og Stortingets vedtatte mål for sektorene.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KLIMA- OG MILJØPOLITIKK 43

vil være mer plast enn fisk i havet. Plast fører til død og lidelse hos sjøfugl, fisk og andre havlevende dyr. Til tross for at problemer er økende styrker ikke regjeringen de nasjonale bevilgningene på dette området. Det er stort folkelig engasjement knyttet til marin forsøpling og det er viktig at det bevilges midler til opprydding og forebyggende arbeid, både i strandsonen og på sjø- bunnen. Senterpartiet foreslår at det bevilges ytterligere 10 millioner kroner for å videreføre arbeidet mot marin forsøpling. I tillegg foreslår Senterpartiet at det legges midler i en ordning som dekker håndtering av herre-løst avfall fra frivillige innsamlingsaksjoner på land. Mange som har gjort en innsats for å rydde søppel og avfall andre steder enn i strandkanten må i dag dekke utgiftene for levering eller bortkjøring av avfallet selv. Senterpartiet har derfor foreslått en tilskuddsordning for kostnadene knyttet til slike ryddeaksjoner.

Senterpartiets alternative budsjettforslag innebærer videre en forsterket satsing på statlige vannmiljøtiltak – både kalking, anadrom laksefisk og generell vann- forvaltning. Vassdrag, elver, innsjøer og fjorder kjenne-tegner Norge, og gir oss naturopplevelser, drikkevann og forsyner oss med ren energi. God forvaltning av felles naturressurser er viktig, og vi bevilger derfor 10 millioner mer enn regjeringen på dette området.

Bedre rovdyrforvaltning Rovdyrforvaltningen skal være en del av den helhetlige natur- og miljøforvaltningen i Norge, fordi en forsvarlig og aktiv forvaltning gjør at vi kan benytte naturressursene over hele landet. Dette byr på store utfordringer flere steder i landet og midlene til forebyggende og konfliktdempende tiltak i rovdyrforvaltningen er derfor svært viktige. Midlene dekker en rekke viktige tiltak som kostnader til kompensasjon for kommunale jakt-lag ved skadefelling og kompetansetiltak for jegere. Senterpartiet er spesielt opptatt av at det skal være mer midler tilgjengelig til konkrete tiltak som fungerer i områder der rovdyr, beitedyr og befolkning lever i kon-flikt. Dette må innebære muligheten til å drive effektiv lisensjakt, like fullt som å drive ekstra tilsyn i beiteområ-der – behovet må avgjøre tiltaket. Senterpartiet mener dette er en linje som bygger opp under det vi kjenner som en historisk, forsvarlig og langsiktig forvaltning av rovvilt i Norge.

Det er også ønskelig å sette i verk mer omfattende tiltak enn det som blir gjort i dag og at tiltakene er så treffsikre og lokalt forankret som mulig. Senterpartiet foreslår derfor å styrke tilskuddspotten til rovvilttiltak med 40 millioner kroner. De foreslåtte midlene som er knyttet til kommuner med ulverevir i Hedmark, Østfold og Akershus, innenfor ulvesonen, foreslås strøket i

44 SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KLIMA- OG MILJØPOLITIKK

Senterpartiets alternative budsjettforslag. Senterpartiet mener dette er midler som overhodet ikke svarer på utfordringene i disse områdene, og at økte bevilgninger til de målrettede rovvilttiltakene er en bedre bruk av midler.

Senterpartiet foreslår videre at «Folkeaksjonen Ny rovviltpolitikk» skal få statlig grunnstøtte over Klima- og miljødepartementets budsjett i tillegg til Landbruks- og matdepartementet. Dette vil være en prinsipiell markering av at rovvilt hører inn under miljøforvaltningen i Norge. Senterpartiet foreslår å bevilge 1 million kroner til dette.

Senterpartiet ønsker videre at det tas grep når det gjelder den uønskede arten villsvin som er på frem-marsj i Norge. Senterpartiet foreslår at det settes av 15 millioner kroner til dette arbeidet som må inne-bære en konkret plan for umiddelbar bekjempelse før stammen etablerer seg og vokser seg ut av kontroll. Deretter må det lages en plan for å holde villsvin ute av norsk fauna på langsiktig basis. Disse planene må innebære muligheter for statlig jakt, tiltak som skudd-premie og tillatelse til bruk av egnet hund.

Friluftsliv gir bedre folkehelse Samfunnet kan spare store summer årlig på at flere er i aktivitet. Selv om det er tverrpolitisk enighet om at friluftsliv kan gi store folkehelsegevinster står ikke regjeringens bevilginger i forhold til det ambisjons- nivået Stortinget har uttalt, blant annet under behand-lingen av stortingsmeldingen om friluftsliv i oktober 2016. Senterpartiet er opptatt av at friluftsliv er en arena for alle uavhengig av helse, sosial bakgrunn og økonomi. Tiltak som fremmer glede og tilgjengelighet til gode naturopplevelser er viktig.

Senterpartiet foreslår 8 millioner kroner til dette for-målet – i motsetning til regjeringen som foreslår kutt i bevilgningen. Midler til friluftsformål favner blant annet friluftsaktivitet for personer med innvandrerbakgrunn, driftsstøtte til friluftsorganisasjoner og prosjekter knyttet til friluftsliv. Senterpartiet foreslår også en folkehelse-pakke på 844 mill. kroner.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KLIMA- OG MILJØPOLITIKK 45

«Fra symbolpolitikk til politikk som virker» - Klima- og miljøpolitikk


KLIMAPAKKE 1785 Styrke arbeidet med skogplanting 10 KLD Øke tilskuddet til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene 20 KLD Satse på klimavennlige ferjer og båter 200 KMD Øke støtten til klimaforskning innen husdyrproduksjon 25 LMD Gjennomføre klimatiltak i skogbruket (gjødsling, planteforedling, tettere planting m.m.) 15 LMD Gjenopprette ordningen «Klimasmart landbruk» 20 LMD Øke bevilgningen til landbruksforskning 10 LMD Øke basisbevilgningen til landbruksforskning 10 LMD Øke risikokapitalen i Nysnø (risikokapitalandelen reduseres til 25 prosent) 40 NFD Øke kapitalinnskuddet i Nysnø slik at totalkapitalen blir 1 mrd. kroner 360 NFD Styrke kondemnerings- og innovasjonslåneordningen 20 NFD Styrke bioøkonomiordningen 30 NFD Innføre tilskudd til utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m) 50 NFD Gjenopprette ordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID) 20 SD Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering 20 SD Satse på jernbanen. Planlegge nye prosjekter (bl.a. Dovrebanen) 20 SD Satse på jernbanen. Gjøre nye investeringer 250 SD Styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø 25 SD Oppheve redusert sats i el-avgiften for kryptovalutaproduksjon 50 Skatt Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (kollektivtransport mv.) -533 Skatt Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent

-40 Skatt Innføre redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet -2 Skatt Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 15 Skatt ANDRE TILTAK Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) 40 KLD Frivilligheten. Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk 1 KLD Øke bevilgningen til friluftsformål 8 KLD Støtte Trillemarka naturinformasjonssenter 1 KLD Bekjempe villsvin 15 KLD Øke bevilgningen til statlige vannmiljøtiltak 10 KLD Herav: Utføre mer kalking 5 Styrke vannforvaltningen 5 Styrke arbeidet mot marin forsøpling 10 KLD Styrke Sivilforsvaret og brannhelikoptertjenesten 10 JD

«FRA SYMBOLPOLITIKK TIL POLITIKK SOM VIRKER» - KLIMA- OG MILJØPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KOMMUNAL- OG REGIONALPOLITIKK 47

ENERGIPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019ENERGIPOLITIKK48

ENERGIPOLITIKK

Kraft til hele NorgeNorge er en energistormakt. Vannkraften var helt avgjørende for industrireisingen på begynnelsen av 1900-tallet, og i dag er denne kraften den viktigste bidragsyteren til rein og fornybar energi og verdiskapning i hele landet. Petroleumsressursene i Nordsjøen og Norskehavet gjorde landet vårt til ett av verdens rikeste. Klok forvaltning av disse enorme verdiene er en forutsetning for velferd og bærekraft i fremtidens Norge.

KraftverksbeskatningVannkraften er en av Norges viktigste naturressurser. Ren og klimavennlig energi fra norske vassdrag har gitt Norge et forsprang innen miljøvennlig kraft, og har en viktig historisk rolle knyttet til industrireisingen og norsk økonomi.

Det har vært et viktig prinsipp at de verdiene norsk vannkraft skaper skal deles med befolkningen og lokalsamfunnene. I dag står imidlertid mange vann- kraftkommuner overfor et stort inntektsbortfall blant annet som følge av at kapitaliseringsrenten for vann-kraft ikke er justert i tråd med markedsrentene de siste årene. Dette har skapt en alvorlig situasjon for en rekke kommuner.

Senterpartiet tar dette på alvor, og foreslår å nedjustere kapitaliseringsrenten fra 4,5 til 3 prosent. Vi vil at det for fremtiden skal fastsettes et forutsigbart beregnings-system for denne renten som blant annet tar hensyn til markedsrentene. Dette vil sikre at kommunene også i fremtiden får en rimelig andel av kraftinntektene. Både som kompensasjon for avståelse av naturressurser til storsamfunnet og for den tilrettelegging for verdiskaping disse kommunene står for - som kommer hele landet til gode.

I tillegg vil Senterpartiet øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWh, og redusere henholdsvis grunnrente-skatten på vannkraft til 36,0 prosent og kapitaliserings-renten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 prosent. Til sammen vil dette gi kommuner og kraft-selskaper større insentiv til å fortsette å investere og utvikle vannkraftnasjonen Norge videre.

Redusert nettleie i distrikteneTil tross for at en stor del av verdiskapningen knyttet til vannkraftressursene skjer i distriktene, er nettleien ofte høyere her enn i byene. En statlig tilskuddsordning har tidligere bidratt til å jevne ut disse forskjellene. I forbindelse med statsbudsjettet for 2018 la regjeringen ned hele ordningen. Senterpartiet ønsker å gjeninnføre utjevningsordningen for nettleie og derved redusere nettleien for husholdninger og bedrifter. Senterpartiet foreslår for 2019 å bevilge 40 mill. kroner til ordningen. Med disse midlene vil nettselskaper og fylker i hele landet omfattes av utjevningsordningen.

På lengre sikt ønsker vi imidlertid å få på plass modeller for tariffutjevning som bidrar til likebehandling og rettferdig nettleie uten at man er avhengig av prioriterin-gene til den til enhver tid sittende regjering. Stortinget har bedt om en utredning av ulike modeller, men regjeringen har foreløpig ikke fulgt opp oppdraget. Senterpartiet jobber videre for en systemendring når det gjelder dette, fordi vi mener at det i et langsiktig perspektiv er fornuftig å se på alternativer til finansiering over statsbudsjettet.

Redusert el-avgift for folk flestVannkraften er en felles ressurs som vi mener alle inn-byggere skal nyte godt av. Regjeringen har imidlertid valgt å øke el-avgiften med 3,56 øre utover prisjustering i regjeringsperioden. Dette rammer familier, eldre og lavtlønte hardest. At regjeringen fra 2019 vil redusere økningen med ett øre, mener vi er positivt, men langt fra nok sett opp mot de økningene den samme regje-

ringen har innført tidligere. Vi foreslår derfor å redusere el-avgiften med ytterligere ett øre i vårt alternative budsjett. Det er fordi vi synes det er uverdig at folk flest må slite med høyere strømregning for at de aller rikeste skal få lavere skatt.

Arvesølvet skal ikke gis bort til bitcoin-spekulanter og lykkejegereSenterpartiet er også motstander av at produsenter av kryptovaluta som bitcoin skal få store subsidier og redusert el-avgift for å forbruke enorme mengder norsk kraft som heller kunne vært anvendt til å skape verdier og velferd for Norge. Vi foreslår derfor i vårt alternative budsjett at slik produksjon ikke lenger skal ha redusert sats i el-avgiften, men skal betale samme el-avgiftssats som folk flest.

Flom- og skredforebyggingI en tid hvor vi opplever mer ekstremvær, nedbør, flom og ødeleggelser, prioriterer ikke regjeringen å møte det enorme behovet og etterslepet som NVE melder når det gjelder arbeid med flom- og skredsikring. Fra i fjor er bevilgningene på området kuttet selv om både enkeltpersoner, lokalsamfunn og næringsliv har store og økende utfordringer og økonomiske tap knyttet til ras- og flomskader. Verdifull matjord langs elvedrag trues blant annet av økte nedbørsmengder og mer overflatevann. Både NVE og KS har over flere år meldt at det med regjeringens linje ikke vil være mulig å iverk-sette tilstrekkelig med forebyggende – eller reparerende – tiltak på dette området.

Senterpartiet mener regjeringen undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging. Det er ingenting som tyder på at vi vil oppleve mindre ekstremt vær i årene fremover. Senterpartiet foreslår, i tråd med NVEs anbefalinger, å øke bevilgningen til flom- og skredfore-bygging med 200 mill. kroner utover regjeringens bud-sjettforslag. I tillegg ønsker vi å satse 100 mill. kroner på ras- og skredsikring av fylkesveger.

Sandra Borch(Troms)Energi- og miljøkomiteen

Ole André Myhrvold(Østfold)Energi- og miljøkomiteen

Senterpartiet mener regjeringen undervurderer det store behovet for flomsikringstiltak og et langsiktig arbeid med flom- og skredforebygging.


+ 300 mill. kroner til flom- og skredsikring• 3 % kapitaliseringsrente for vannkraften• Utjevning av nettariffer

s. 37 fjernes

s.45

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Regjeringa SP

Mill

. kro

ner (

i 201

9)

Satsing på flom- og skredforebygging

s. 37 fjernes

s.45

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Regjeringa SP

Mill

. kro

ner (

i 201

9)


s. 37 fjernes

s.45

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Regjeringa SP

Mill

. kro

ner (

i 201

9)


s. 37 fjernes

s.45

0

50

100

150

200

250

300

350

400

450

500

Regjeringa SP

Mill

. kro

ner (

i 201

9)


SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019ENERGIPOLITIKK50

«Kraft til hele Norge» - Energipolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. RAS- OG FLOMSIKRINGSPAKKE Forsere skredsikring på fylkesveg 100 SD Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger 200 OED Totalt for pakken 300 ANDRE TILTAK Gi tilskudd til utjevning av overføringstariffer 40 OED Øke tilskuddet til Telemarkskanalen 6 OED Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner 0* Skatt Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg -15 Skatt Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 prosent 0* Skatt Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 prosent 0* Skatt *=Gir redusert skatt påløpt, men ikke bokført i 2019. Se skatte- og avgiftstabellen i «Budsjettet i tall» for mer info

«KRAFT TIL HELE NORGE» - OLJE- OG ENERGIPOLITIKK

SAMFERDSELSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019SAMFERDSELSPOLITIKK52

SAMFERDSELSPOLITIKK

Trygg og effektiv transport i hele landetSenterpartiets mål er å gi Norge den sikreste, mest effektive og mest miljøven-nlige infrastrukturen i vår verdensdel. Senterpartiets budsjettforslag vil sikre en bedre gjennomføring av Nasjonal transportplan (NTP) i hele landet.

Regjeringen ivaretar ikke hele Norge. Fylkesveier og rassikring nedprioriteres, det kuttes i bredbåndsutbyg-gingen og i midler til kystinfrastruktur. Senterpartiet foreslår tydeligere grep for å sikre utbygging av fram-tidsrettet infrastruktur i hele landet.

Effektivt og trygt veinettSenterpartiet vil understreke at nye veiløsninger i utgangspunktet blir tryggere vegløsninger. Senterpartiet har initiert en storstilt satsing på vegutbygginger og kollektivløsninger som på sikt vil kunne gi et tryggere transportsystem.

Det er nødvendig å sikre en bedre oppfylling av NTP når det gjelder investeringer i riks- og fylkesveinettet. Det har over tid oppstått et betydelig forfall på fylkesvei-

nettet. For trafikantene er det viktig med et sammen-hengende, godt vegnett, uavhengig av hvilket forvalt-ningsnivå som eier den veien de kjører på. En romsli-gere økonomi for kommuner og fylkeskommuner, slik Senterpartiet foreslår, innebærer en kraftig styrking av kommunesektorens evne til å drive vedlikehold på kommunale og fylkeskommunale veier.

Senterpartiet foreslår også økning av tilskuddet til riksveiinvesteringer med en 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Dette gjør det mulig å forsere noen strategisk viktige veistrekninger som regjeringen dessverre ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Det er særlig viktig å innrette bevilgningen slik at det utløses poten- sielle synergier av det store apparatet for veibygging og -vedlikehold som er utplassert mange steder i 2018.

Veg nr. Strekning Beløp Tiltak

E39 Bogstunnelen – Gaular grense 20 (oppstart)

Rv5 Håbakken – Skei 4 (KVU)

Rv22-Rv11 KVU ny veg 3 (KVU)

E16-E6 Sognefjellstunnelane 3 (KVU)

Rv3 Østerdalen 10 (Utbedringer)

Rv9 Strekningsvise tiltak 10 (Utbedringer)

E16 Voss – Bergen K5 40 (Oppstart)

E6 Ringebu – Otta 40 (Oppstart)

E6 Helgeland nord, Dunderlandsdalen 35 (Oppstart)

E6 Sørelva – Borkamo 35 (Oppstart)

Alle beløp er oppgitt i mill. kroner.

Satsing på fylkesveieneKS og flere har ropt varsko om vedlikeholdsetterslepet på fylkesveinettet. Senterpartiet har i 2018 fremmet forslag om et eget vedlikeholdsprogram for fylkes-veinettet i tråd med fagetatene sine anbefalinger. Dessverre stemte høyrepartiene dette ned i Stortinget. Senterpartiet foreslår en økning av rammetilskuddet til fylkeskommunene, der 1 milliard kroner er tiltenkt økt vedlikehold av fylkesveier, herunder midler for å oppfylle nye krav som følge av tunnelsikkerhetsforskriften.

En av de store svakhetene ved regjeringens samferdselspolitikk er at den ikke tar rasutfordringene på alvor. Faren for ras er en uhyggelig realitet for veifarende i mange deler av landet. Senterpartiet foreslår derfor å øke bevilgningene til rassikring på fylkesveier med 100 mill. kroner.

Bedre jernbane gir positiv klimaeffekt De mange trailerne som frakter gods på norske veier er en fare for trafikksikkerheten, fører til stor veislitasje og økte klimautslipp. Cargonett, som en stor godstrans-portør, har varslet kutt i godstrafikk på bane. I en tid hvor godstransporten forventes å øke kraftig mener Senterpartiet det vil være strategisk viktig med en kraftig satsing på godstrafikken på jernbane og sjø. Dette vil kunne redusere antall ulykker, og Norge vil være bedre i stand til å nå målene for utslippsreduksjoner fra trans-portsektoren. For å oppnå dette er det behov for å øke regulariteten for godstransport på jernbane – særlig på de lange transportstrekningene mellom landsdelene der det i dag er store utfordringer.

Bengt Fasteraune(Oppland)Transport- og kommunikasjons komiteen

Siv Mossleth (Nordland)Transport- og kommunikasjons komiteen


+ 1,1 mrd. kroner til fylkesveiene+ 500 mill. kroner til bredbånd• Fjerne flypassasjeravgift på fly under 20 tonn

Senterpartiet har i 2018 fremmet forslag om et eget vedlikeholdsprogram for fylkesveinettet i tråd med fagetatene sine anbefalinger.

Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag å styrke satsingen på jernbanenettet med 270 mill. kroner.

Foto: Senterpartiet

s. 49

s. 57

-1,5 mrd. kroner

1,1 mrd. kroner

Fylkesveger

499

212

133

121

Mer til pasientbehandling Helse Sørøst Helse Vest Helse Midt-Norge Helse Nord

Underfinansiering med regjeringen

Økning med Senterpartiet

Alle tall i millioner kroner

s. 49

s. 57

-1,5 mrd. kroner

1,1 mrd. kroner

Fylkesveger

499

212

133

121





s. 49

s. 57

-1,5 mrd. kroner

1,1 mrd. kroner

Fylkesveger

499

212

133

121






Senterpartiet foreslår i sitt alternative budsjettforslag å styrke satsingen i jernbanenettet med 270 mill. kroner. I dette ligger oppstart av elektrifisering av Trønderbanen, planlegging av nye prosjekter på Dovrebanen og 100 mill. kroner til godstiltak.

Elektrifisering av Trønderbanen omfatter om lag 200 km jernbane på dagens trasé fra Trondheim til Hell, videre til Steinkjer og Storlien (Meråkerbanen), samt Stavne-Leangenbanen. KS2 rapporten tilrår en kost-nadsramme på 4,25 milliarder kroner. Regjeringen pri-oriterer ikke oppstart av prosjektet verken i 2018 eller i 2019, men vil fortsette å planlegge et allerede planlagt prosjekt. Senterpartiet vil starte bygging og innfrir våre lovnader ved å foreslå en oppstartsbevilgning på 150 mill. kroner for 2019.

Kystløftet Senterpartiet vil styrke utbyggingen av havner og farleder for å kunne få mer gods over på sjø. Senterpartiet følger opp vårt alternative NTP-forslag ved å foreslå å øke rammene til havne- og farledstiltak med 80 mill. kroner for 2019. I dette ligger 20 mill. kroner til oppstarts- arbeider på Stad skipstunnel. I alternativt budsjett er det også forslag om midler til Andenes og Sørvær havn.

Senterpariet følger opp nærskipsfartsstrategien ved å videreføre rammene i den foreslåtte godsoverførings-ordningen.

Utbygging av fiskerihavner er avgjørende for økt verdi-skaping basert på fiskeriressursene og bosetting i hele landet. Vi øker tilskuddsposten til fiskerihavner med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Utslippskutt i byene Senterpartiet mener lokale luftutslipp må reduseres og at dette må gjøres ved innfasing av ny teknologi. Vi foreslår derfor å videreføre EL-bilfordelene.

Senterpartiet ønsker et Co2-fond for næringstransporten etter modell fra NOx-fondet, slik at det blir mer lønn-somt for næringslivet å investere i ny teknologi. Senterpartiet mener dette er mer målrettede tiltak enn å skru ytterligere til med bompenger som rammer vanlige folk med behov for den fleksibiliteten som bilen gir for å få hverdagen til å gå i hop.

Senterpartiet vil styrke utbyggingen av havner og farleder for å kunne få mer gods over på sjø.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019SAMFERDSELSPOLITIKK 55

Satsing på innfartsparkeringerRegjeringen har i flere år forverret pendlernes kår. Denne ekstrabelastningen burde pendlerne vært spart for. Mange dagpendlere sliter allerede med lang reise-vei – en belastning som mange steder blir forverret av utilstrekkelig kollektivtilbud og køer på innfartsveiene til de store byområdene. Senterpartiet vil i vårt alternative budsjettforslag rette opp noen av de skatteskjerpelsene regjeringen har innført.

Mange pendlere sliter i dag med overbelastet infra-struktur i de største byregionene, blant annet mangel på gode overganger mellom bil og kollektivtransport. For å sikre at de største bo- og arbeidsmarkedsregionene fungerer, er det nødvendig å prioritere pendlernes behov på en helt annen måte enn i dag.

Et spesielt viktig tiltak for å gjøre vekslingen mellom bil og kollektivtransport bedre, er å styrke kapasiteten for parkering ved strategisk viktige kollektivknutepunkt. Målsettingen bør være å tilføre de sentrale stoppe- stedene rundt de største byene 8 000 nye parkerings-plasser. Senterpartiet foreslår å sette av 20 mill. kroner til konkret planleggingsarbeid for pendlerparkering i de fire største byregionene; Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger. Dette er også en viktig bymiljøsatsing ved at færre biler trenger å kjøre inn i byene, samt at andelen kollektivbrukere øker.

Kortbanenettet, distriktenes hurtigtogKortbanenettet og FOT-rutene er avgjørende for bosetting og verdiskaping i hele landet. Dessverre ser vi at regjeringen i de nye anbudene har lagt opp til økte billettpriser. Flyseteavgiften rammer de korte rutene i distriktene uforholdsmessig hardt. Senterpartiet fore-slår å kutte denne avgiften for fly under 20 tonn, slik at de kommersielle rutene kan bli opprettholdt og styrket. Dette innebærer en satsing på 100 mill. kroner på kort-banenettet.

Senterpartiet mener det må være et godt flytilbud i hele landet, både når det gjelder frekvens, men også pris. Senterpartiet foreslår å sette av 20 mill. kroner i vårt alternative budsjettforslag til prisreduksjon på billetter på rutene som staten har ansvar for.

Ved mange av de mindre flyplassene er parkerings-prisene på Avinor sine parkeringsplasser satt urimelig høyt. Senterpartiet viser til vårt forslag i Avinormeldinga i 2017 om at parkeringsprisene må være lave der det ikke eksisterer et reelt kollektivalternativ for tilkomst til flyplassen.

56 SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019SAMFERDSELSPOLITIKK

Mobil og bredbånd til alle Regjeringen vil kutte ordningen som bidrar til bedre bredbåndsdekning i distriktene ned til 99,7 mill. kroner. Senterpartiet foreslår, som vi lovet i vårt alternative NTP-forslag, å styrke bevilgningen til utbygging av bred-bånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt med 400,3 mill. kroner, slik at hele landet har bred-båndsdekning i løpet av 9 år. Dette er maksimalt av det som er mulig i henhold til EØS-avtalens grense på 500 mill. kroner årlig.

Tilgang til moderne ekom-tjenester som mobil og bred-bånd er blitt en nødvendighet, både for privatpersoner og bedrifter. Ekom-tjenestene reduserer avstandsulem-per og bidrar til å opprettholde bosetting i distriktene og blir stadig viktigere for reiselivsnæringene.

De som rammes av dårlig mobildekning, eller ikke har bredbånd, har vanskelig for å gjøre seg nytte av tjenester det private og offentlige tilbyr, og som det i økende grad forutsettes at skal skje digitalt.

Det er også store utfordringer knyttet til mobildekningen langs hovedfartsårene, blant annet langs toglinjene. Mobildekning langs toglinjene, i tunneler og på viktige ferjeruter er viktig for å gjøre arbeid under reise mulig. Samtidig vil det gjøre det mer attraktivt å velge toget som reisemiddel over lengre strekk. Senterpartiet

mener dekning må inn i anbudene for vei- og jernbane-utbedringer og nye anlegg.

Senterpartiet mener at regjeringen så langt som mulig må bidra til at en får lagt fiberkabler i forbindelse med bygging av kraftkabler. Det er viktig med fibertilknytning ut fra landet – spesielt i en tid der det satses på grønne datasentre der Norge har naturlige konkurransefortrinn.

Kollektivsatsing i distriktene Regjeringen avviklet i 2015 tilskuddsordningen for kollektivtrafikk i distriktene (KID-ordningen). I perioden 2007–2015 har Samferdselsdepartementet tildelt 154 mill. kroner til kollektivtransportprosjekter over hele landet. I de årene ordningen har vart, har i gjennom-snitt 12 av 19 fylkeskommuner årlig gjennomført tiltak, hver på 2,8 mill. kroner i året.

Senterpartiet foreslår, som vi lovet i vårt alternative NTP-forslag, å styrke bevilgningen til utbygging av bredbånd i områder hvor det ikke er kommersielt lønnsomt med 400,3 mill. kroner, slik at hele landet har bredbåndsdekning i løpet av 9 år.

57SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019SAMFERDSELSPOLITIKK

Ordningen gjorde det mulig for fylkene å teste nye modeller for kollektivtrafikk i spredtbygde strøk, for eksempel med modeller hvor taxi tas i bruk for å bringe folk til buss/tog. Regjeringen setter nå strek for prosjektet og erstatter det med kun en regional veileder for bruker- vennlig og sømløs kollektivtransport.

Fordi tilskuddsordningen gjør kollektivtransporten i distriktene mer effektiv og klimavennlig, samtidig som den bedrer den reisemulighetene for mange i spredt-bygde strøk, foreslår Senterpartiet å bevilge 20 mill. kroner til ordningen i 2019. Det legges opp til at fylkene kan søke penger til forsøksprosjekter og igangsettings-tiltak.

TT-forsøkTre fylkeskommuner har i perioden 2012-2016 vært med i et forsøksprosjekt som har hatt til hensikt å bedre TT-ordningen for personer med funksjonsnedsettelse som har vesentlige vansker med å reise kollektivt. Den foreløpige evalueringen av prosjektet ute i fylkene tyder på at forsøksprosjektene har vært en suksess og at de har bedret livskvaliteten til målgruppa på en fundamental måte. Nå dekker ordningen åtte fylker. Senterpartiet foreslår å videreføre satsingen som ligger i budsjettet.

Posten – fortsatt omstillingI statsbudsjettet for 2018 fikk Posten et stort kutt i tildelingen, noe Senterpartiet har kjempet i mot. Vi er glade for at regjeringen vil opprettholde postomde-ling 5 dager i uken i 2019, men mener likevel det er urovekkende at Posten vil redusere omdelingen til 2,5 dager - en omlegging som Senterpartiet ikke støtter. Senterpartiet mener Posten må starte opp igjen med lørdagomdeling av aviser, og at dagens ordning med et eget selskap som drifter dette på langt nær er tilfreds-stillende. Dette vil også kunne være en fordel for sending av biologiske prøver i helsevesenet der en nå har måttet bygge opp separate løsninger.


«Trygg og effektiv transport i hele landet» - Samferdselspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. FYLKESVEGER

120

Satse på fylkesvegene 1000 KMD Forsere skredsikring på fylkesveg 100 SD Totalt for pakken 1100 BREDBÅND Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging 400,3 SD ANDRE TILTAK Redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på kortbanenettet 20 SD Sikre tårntjenesten ved Notodden flyplass 8,3 SD Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift -100 Skatt Øke investeringene i riksveger i tråd med alternativ NTP (inkl. utbedring av flaskehalser) 200 SD Gjenopprette ordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID) 20 SD Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering 20 SD Satse på jernbanen. Planlegge nye prosjekter (bl.a. Dovrebanen) 20 SD Satse på jernbanen. Gjøre nye investeringer 250 SD Herav: Godstiltak 100 Elektrifisere Trønderbanen 150 Satse på havner (bl.a. Andenes og Sørvær) og farledstiltak 80 SD Herav: Forsere arbeidet med Stad skipstunell 20 Investere i fiskerihavner 20 SD Styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø 25 SD Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer -100 Skatt Redusere vegbruksavgiften på bensin med 15 øre -120 Skatt Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre -815 Skatt Redusere bunnfr. i reisefradraget til 15 000 kr og øke satsen til 1,60 kr/km for alle reiser -445 Skatt Reversere ordningen med at ferje og bom skal regnes med i maksimalsatsen på reisefradraget

-12 Skatt Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent -40 Skatt Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) -533 Skatt Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for gods- og passasjertransport i innenriks sjøfart

-13 Skatt Ras- og flomsikringspakke. Se kapittelet om energipolitikk 300 >>>

«TRYGG OG EFFEKTIV TRANSPORT I HELE LANDET» - SAMFERDSELSPOLITIKK


HELSE- OGOMSORGSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019HELSE- OG OMSORGSPOLITIKK60

HELSE- OG OMSORGSPOLITIKK

Akuttberedskap og gode helsetjenester i hele landetFolk i Norge skal ha likeverdig tilgang til helsetjenester. Et sterkt offentlig helsevesen er viktig for å gi folk trygghet i hverdagen. Alle skal sikres helse-beredskap, tilgang til fastlege og sykehustjenester med høy kvalitet. Norske sykehus må finansieres bedre og sentralisering av viktige akuttilbud må stoppes.

Senterpartiet vil skape folkets helsetjeneste. Folkets helsetjeneste handler om mer enn pasientbehandling. Det handler om folkehelse, forebygging hos barn og unge og å redusere sosiale helseforskjeller. Det gjelder beredskap og folks trygghet for liv og helse – der de bor. Senterpartiet vil hindre en utvikling av et todelt helsevesen.

Folkets helsetjeneste må styres politisk. Sykehus og kommuner må samarbeide om pasienttilbud. Helsetjenesten i kommunene trenger et stort løft. Vi blir flere eldre. Mange helseoppgaver flyttes fra sykehus over til kommunene. Samhandlingsreformen må følges opp.

Senterpartiet vil i budsjettet for 2019 særlig prioritere akuttberedskapen i de offentlige sykehusene, psy-kisk helsetilbud, fastlegetjenesten i kommunene og et løft for mer innhold og aktivitet i eldreomsorgen. Senterpartiet foreslår å øke de statlige bevilgningene til pasientbehandling ved offentlige sykehus med netto ca. 1 mrd. kroner for 2019.

Sentralisering og nedleggelse av ambulansetjenester må stoppes. Lokalsykehus og fødetilbudet må styrkes.

Ambulanse som kommer når du trenger denRegjeringen har foreslått et stramt sykehusbudsjett for 2019. Offentlige sykehus må spare penger for å klare investeringer, samtidig som mer penger går til private helsetilbud. Senterpartiet frykter dette vil gå utover pasientbehandling og beredskap - særlig i distrikte-ne. Grunnleggende medisinsk beredskap må sikres i alle deler av landet. Sentralisering og nedleggelse av ambulansetjenester må stoppes. Lokalsykehus og fødetilbudet må styrkes. I Alta mener vi at fødetilbud og akuttfunksjoner må utredes. I Egersund må rehabilite-ringsplasser opprettholdes.

En trygg start på livetÅ sikre norske kvinner et trygt og anstendig føde- og barseltilbud er et politisk ansvar. Jordmortjenesten i kommunene er viktig både under svangerskapet og i forbindelse med fødsel. I dag svekkes tilbudet for fødende kvinner på sykehusene med kutt i liggetid samtidig som det er stor underdekning av jordmødre i kommunehelsetjenesten. Senterpartiet vil sikre at alle kvinner får den oppfølgingen de behøver ved sykehus ved fødsel og i barseltiden og flere jordmødre i kommu-nene.

Helsetjenester nært folk Senterpartiet vil ha mye større satsing på det nære hel-setilbudet i kommunene. Derfor styrker vi kommuneø-konomien. Fastlegeordningen er en grunnmur i kom-munehelsetjenesten. Mange kommuner sliter med å få tak i nok fastleger. Det mangler også sykehjemsleger. Rekrutteringssvikten rammer hele landet. Senterpartiet vil i 2019 satse på legevakt, allmennlegetjenesten, fengselhelsetjenesten og tiltak for å øke rekruttering og hindre frafall i fastlegeordningen.

En trygg alderdomI Norge har vi en godt utbygd offentlig eldreomsorg. Mange pårørende, frivillige og ideelle organisasjoner bidrar i tillegg med stor innsats. Men mange eldre er likevel ensomme, helsetilbudet er oppstykket og det er

Kjersti Toppe (Hordaland)Helse- og omsorgs komiteen


+ ca. 1 mrd. kroner til pasientbehandling ved offentlige sykehus + 163,5 mill. kroner til psykisk helse+ 100 mill. kroner til fastlegeordning og legevakt

Senterpartiet vil ha en tillitsreform i helsevesenet. God faglig ledelse lokalt og mindre rapportering og byråkrati vil gi fagpersoner tillit. Det vil igjen gi mer tid til å tilpasse omsorgen til den enkeltes behov.

s. 49

s. 57

-1,5 mrd. kroner

1,1 mrd. kroner

Fylkesveger

499

212

133

121





s. 49

s. 57

-1,5 mrd. kroner

1,1 mrd. kroner

Fylkesveger

499

212

133

121




Alle tall i millioner kroner Alle tall i millioner kroner

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019HELSE- OG OMSORGSPOILITIKK62

for lite oppmerksomhet rundt innhold, aktivitet, mat og fellesskap. Senterpartiet vil ha et løft for å sikre tverr-faglig kompetanse i eldreomsorgen, som musikk- terapeuter, aktivitører, ernæringsfysiologer, fysiotera-peuter og frivillighetskoordinatorer. Målet skal være å gi eldre i institusjoner tilbud om én times aktivitet hver dag, og bedre mat - og måltidsopplevelser. Vi prioriterer utvikling av musikkterapi og tilskuddsordninger som bygger opp under besøkstjenester og eldresenter i ideell og frivillig regi.

God folkehelse er bra for alleSenterpartiet vil prioritere helsefremmende tiltak på alle samfunnsområder. Det er god fordelingspolitikk. Det vil forebygge sosiale helseforskjeller. Senterpartiet vil gi barn og unge en god start. Vi vil ta i bruk skole og barnehage som forebyggingsarena. I budsjettet for 2019 satser Senterpartiet på tiltak som fremmer folke-helse, som gratis frukt og grønt for elever og én time fysisk aktivitet i skolen. Vi fremmer folkehelsen ved å øke bevilgningene til friluftsformål og øke avgifter på alkohol og tobakk. Senterpartiet fortsetter å prioritere arbeidet mot spredning av antibiotikaresistente bakterier.

Bedre psykisk helse Senterpartiet vil sikre de som sliter med psykiske lidelser et bedre tilbud. Vi foreslår i alternativt budsjett for 2019

både en styrking av lavterskeltiltak i kommunene og behandlingstilbud på sykehus. Vi foreslår en prioritering på sykehusbudsjettet til å styrke distriktspsykiatriske sentre (DPS) og ambulante team, psykisk helsetilbud til studenter, psykisk helsetilbud til barn i barnevernet og en markant satsing på økt psykisk helsetilbud for innsatte i norske fengsel. Det er særlig i kommunene at behovet for å bygge ut det psykiske helsearbeidet er størst. Derfor øker vi kommuneramma med 50 mill. kroner for å sikre en opptrapping. Vi foreslår også å øke støtten til frivillige lag- og organisasjoner som driver lavterskeltiltak på rus- og psykisk helsefeltet.

Avbyråkratisering og tillitSenterpartiet vil ha en tillitsreform i helsevesenet. God faglig ledelse lokalt og mindre rapportering og byråkrati vil gi fagpersoner tillit. Det vil igjen gi mer tid til å tilpasse omsorgen til den enkeltes behov. Markedsrettingen av helsesektoren må snus. Tilbud gis etter behov, ikke etter hva som lønner seg. Senterpartiet vil senke den innsatsstyrte finansieringen (ISF) av syke-husene til 40 prosent i 2019 med mål om full ramme- finansiering.

Senterpartiet vil avvikle helseforetaksmodellen til fordel for en forvaltningsmodell med stedlig ledelse ved alle sykehus.

Foto: Senterpartiet

«AKUTTBEREDSKAP OG GODE HELSETJENESTER I HELE LANDET» - HELSE- OG OMSORGSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019HELSE- OG OMSORGSPOILITIKK 63

Helse – kapitteltabell (flere LIS1-stillinger)

Tiltak Mill. kroner Dep. SYKEHUSPAKKE

120 Helseforetakene. Brutto økning i basisbevilgningene 15 409 HOD Herav: Helse Sørøst 8667 Helse Vest 3063 Helse Midt-Norge 2240 Helse Nord 1840 Basisbevilgningene øker betydelig pga. at Senterpartiet overfører bl.a. kvalitetsbasert finansiering, merverdiavgiftskompensasjon og deler av innsatsstyrt finansiering til helseforetakenes basisbevilgninger. Dette vil gi en rimeligere og mer forutsigbar finansiering for sykehusene.

Helseforetakene. Netto økning statlige midler til pasientbehandling i offentlige sykehus 965 HOD Herav bl.a.: Ambulansetjeneste, lokalsykehus og fødetilbud 500 Etablere 150 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger) 225 Innføre to ukers praksis i kommunehelsetjenesten for medisinstudenter 20 Styrke geriatrisk kompetanse 30 Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten) 25 Etablere rehabiliteringsplasser i Egersund 12 Utrede fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner i Alta 2 Styrke psykisk helsevern (DPS) og ambulante team 100 Herav igjen: Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene: 50 Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter: 20 Styrke psykisk helsehjelp i barnevernet: 30 ALLMENNLEGEPAKKE

120 Rekruttere flere sykehjemsleger 20 HOD Rekruttere flere fastleger/ flere allmennleger i spesialisering 50 HOD Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer 30 HOD Totalt for pakken 100 FOLKEHELSEPAKKE

120 Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2019 100 KMD Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen 10 KD Øke bevilgningen til friluftsformål 8 KLD Psykisk helse-pakke (se under) 160,5 Totalt for pakken 278,5 PSYKISK HELSE-PAKKE

120 Styrke arbeidet med psykisk helse i kommunene 50 KMD Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene 50 HOD Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter 20 HOD

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019HELSE- OG OMSORGSPOILITIKK64

«GODE HELSETJENESTER LOKALT» - HELSE- OG OMSORGSPOLITIKK, FORTS.«Gode helsetjenester lokalt» - Helse- og omsorgspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. SYKEHUSPAKKE

120 Helseforetakene. Brutto økning i basisbevilgningene 15 409 HOD Herav: Helse Sørøst 8667 Helse Vest 3063 Helse Midt-Norge 2240 Helse Nord 1840 Basisbevilgningene øker betydelig pga. at Senterpartiet overfører bl.a. kvalitetsbasert finansiering, merverdiavgiftskompensasjon og deler av innsatsstyrt finansiering til helseforetakenes basisbevilgninger. Dette vil gi en rimeligere og mer forutsigbar finansiering for sykehusene.

Helseforetakene. Netto økning statlige midler til pasientbehandling i offentlige sykehus 965 HOD Herav bl.a.: Ambulansetjeneste, lokalsykehus og fødetilbud 500 Etablere 150 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger) 225 Innføre to ukers praksis i kommunehelsetjenesten for medisinstudenter 20 Styrke geriatrisk kompetanse 30 Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten) 25 Etablere rehabiliteringsplasser i Egersund 12 Utrede fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner i Alta 2 Styrke psykisk helsevern (DPS) og ambulante team 100 Herav igjen: Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene: 50 Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter: 20 Styrke psykisk helsehjelp i barnevernet: 30 ALLMENNLEGEPAKKE

120 Rekruttere flere sykehjemsleger 20 HOD Rekruttere flere fastleger/ flere allmennleger i spesialisering 50 HOD Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer 30 HOD Totalt for pakken 100 FOLKEHELSEPAKKE

120 Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2019 100 KMD Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen 10 KD Øke bevilgningen til friluftsformål 8 KLD Psykisk helse-pakke (se under) 160,5 Totalt for pakken 278,5 PSYKISK HELSE-PAKKE

120 Styrke arbeidet med psykisk helse i kommunene 50 KMD Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene 50 HOD Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter 20 HOD

Styrke psykisk helsehjelp i barnevernet 30 HOD Øke tilskuddet til fontenehus 3,5 HOD Øke tilskuddet til arbeid med psykisk helse og rus blant ideelle og frivillige organisasjoner

7 HOD Herav: Kirkens SOS 3,5 IOGT Sammenprosjektet 3,5 Totalt for pakken 160,5 ANDRE TILTAK Styrke jordmortjenesten i kommunene (ikke øremerking) 20 KMD Styrke tannhelsetilbudet til eldre (ikke øremerking) 21 KMD Videreføre KomUT-prosjektet 10 HOD Styrke pasient- og brukerombudet for å ivareta tannlegefeltet 1 HOD Øke støtten til Ammehjelpen 0,3 HOD Beholde meldeordningen knyttet til spesialisthelsetjenestelovens §3-3 9 HOD Opprette et midlertidig tilskuddsprogram for et kommunalt eldreløft 50 HOD Herav: Satse på musikkterapi 10 Satse på gode måltider. Tilskuddsordning for kjøkkenetablering på sykehjem 20 Satse på fysisk aktivitet 10 Satse på besøkstilbud og eldresentre i regi av frivillige og ideelle organisasjoner 10 Satse på dagaktivitetsplasser. Midler til «Inn på tunet»-tiltak 10 HOD Opprettholde tilskuddsordning for nevrologiske sykdommer (nevroplanen) 3 HOD Styrke helsetjenestene i fengsel 10 HOD Antibiotikaresistens. Styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin 5 HOD Redusere avansekutt på næringsmidler til fenylketonuri (Føllings sykdom) 6 HOD Reversere kutt i nettopris for pasienter med inkontinens (beholde avansereduksjon) 16 HOD Etablere 50 nye studieplasser innen medisin 7 KD Antibiotikaresistenspakke. Se kapittelet om landbrukspolitikk 65 >>>

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018HELSE- OG OMSORGSPOILITIKK 65

FORSVARSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019FORSVARSPOLITIKK66

FORSVARSPOLITIKK

Eit forsvar av og for folketSenterpartiet sitt mål med forsvarspolitikken er å sikre eit forsvar som kan forsvare norsk territorium, sikre nasjonale interesser og bidra til Nato-landa sin tryggleik saman med våre allierte. Som dei fleste andre Nato-land kviler Noreg sin tryggleik i krig på støtte frå Nato gjennom artikkel 5. Samstundes er me gjennom artikkel 3 plikta til å ha eit godt utrusta forsvar og utvikle den individuelle og kollektive evna vår til å motstå eit væpna angrep.

Forsvaret er heilt nødvendig for å sikre Noreg sin suverenitet og tryggleik. Hovudprioriteringane våre er ei styrka landmakt med ein sterkare hær og eit meir relevant heimevern. Noreg må syte for å ha eit nasjonalt forsvar som er sterkt nok til å utgjere ein nasjonal krigsførebyggjande terskel. Føresetnaden for å sikre Noreg sin tryggleik er eit relevant forsvar som er budd på ulike truslar. Det må vere godt samarbeid mellom Forsvaret og andre beredskapsetatar. Senterpartiet leverte i vår eit forslag om å opprette ein totalbered-skapskommisjon for å sjå på den samla beredskapen i Noreg.

Eit breitt og kompetent forsvar Noreg risikerer å stå overfor eit breitt spekter av trugs-mål mot vår nasjonale tryggleik dei komande åra. Døme på dette er press mot grensa, hybridkrigføring, press mot nasjonal suverenitet over norske naturresursar eller omfattande og koordinert terror.

Felles for alle desse trugsmåla er at om dei blir store nok, treng me eit forsvar med eit breitt spekter av kapasitetar. Noreg treng mest av alt eit forsvar som er bygd opp av norske menn og kvinner med forsvars- kompetanse. Noreg treng fleire – ikkje færre soldatar i åra framover.

HærenGjennom vårt alternative forsvarsbudsjett vil Senterpartiet sikre ein sterk og robust hær. Hæren er i dag underfinansiert og har kritiske manglar. Naudsynte investeringar som eit samla Storting har vedteke, er framleis ikkje satt i gong. Førre stortingsperioden fekk Hæren berre om lag halvparten av investeringsmidlane den etter planen skulle få.

Senterpartiet har heile tida vore krystallklar på at Noreg treng å vidareføre og styrke Brigade Nord. Landmaktutgreiinga har konkludert med at Noreg er avhengig av ein robust og relevant brigade slik Senterpartiet heile tida har argumentert for, og at kampsystemet med stridsvogner skal vera berebjelkane i landmakta. Stridsvogner er hovudkampsystemet i Brigade Nord, og det er ikkje akseptabelt å vente til etter 2025 med denne investeringa, slik regjeringa foreslår.

Samstundes foreslår regjeringa å svekke den særskilde helikopterstøtta til Hæren. Det er ikkje ei akseptabel løysning. Hæren har behov for særskild helikopterstøtte på tilsvarande nivå som i dag.

Senterpartiet føreslår å løyve 1 milliard kroner meir til Hæren

Det trengs store investeringar i Hæren, noko Senterpartiet tek konsekvensen av. Me føreslår å løyve 1 milliard kroner meir til Hæren enn det regjeringa har føreslått. Med desse pengane kan Hæren gå i gang med investeringar i mellom anna stridsvogner. Samstundes vil me gjennom desse midlane løyve drifts-midlar for å sikre at Hæren bevarer særskild helikopter i Nord på tilsvarande nivå som i dag, samt sikre at 2. bataljon framleis skal ha ei høg oppsettingsgrad med soldatar til stades på Skjold utan at det går utover satsinga i Finnmark.

Eit sterkt norsk folkestyre føreset ein godt fungerande og suveren nasjonalstat. Det er ikkje mogleg å sikre norske borgarar sin rett til å styre landet utan at me evnar å forsvare oss. Difor må me ha eit sterkt norsk forsvar som er robust og truverdig.

Talet på øvingsdøgn i Hæren var i følgje Forsvarssjefen sin årsrapport lågare i 2017 enn det var både i 2013 og 2014. Senterpartiet vil sikre fleire øvingar av framifrå kvalitet. Me vil også auke oppsettingsgraden i Brigaden for å møte NATOs styrkemål. Med fleire fast tilstade- verande soldatar i Brigaden, og auka driftsbudsjett som sikrar trening og øvingar av høg kvalitet, styrkar me beredskapen og forsvarsevna.

Senterpartiet verdsett også den kulturelle og dannings-skapande biten i Forsvaret. Dette bidreg til det positive omdømmet Noreg sine soldatar har i Nato. Eit element i dette er den gamle krigsskolen i Oslo, som har ein enorm verdi for Forsvaret. Difor føreslår Senterpartiet å løyve 10 mill. kroner til eit prosjekt for å bevare den gamle krigsskolen. På denne måten vil Forsvaret fortsatt kunne nytte bygget til dei føremål som har vert tidligare. Me ynskjer også å løyve 15 mill. kroner til Forsvaret sine musikkorps.

Heimevernet Heimevernet sin funksjon med territorial kontroll av landmakta er særdeles viktig. Senterpartiet ser behovet for eit robust heimevern med nærvære i heile landet. Me føreslår difor eit ytterligare løft for Heimevernet. Regjeringa har i si periode lagt ned Sjøheimevernet og redusert Heimevernet med 5 000 soldatar til 40 000.

Liv Signe Navarsete (Sogn og Fjordane)Utanriks- og forsvars komiteen

VIKTIGASTE PRIORITERINGAR

+ 1 mrd. kroner til å styrke hæren+ 300 mill. kroner til å styrke heimevernet• Gjenopprette Sjøheimevernet

Senterpartiet vil sikre eit fullfinansiert robust heimevern med 45 000 soldatar og eit sterkt Sjøheimevern.

s. 63

Regjeringa finansierer berre ca. 80 prosent av det Forsvaret Noreg bør ha

s. 69

Senterpartiet prioriterer å hjelpe flyktningar der hjelpa rekk lengst. Vi doblar regjeringa sin auke i naudhjelpen gjennom ein målretta pakke for hjelp til flyktningar sine nærområde på 250 mill. kroner

Underfinansiering av Forsvaret

250 250

250

Regjeringa Senterpartiet

SP doblar naudhjelpsauken Auke i naudhjelp Pakke naudhjelp til flyktningar sine nærområde

s. 63


s. 69



250 250

250




SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019FORSVARSPOLITIKK68

Senterpartiet vil sikre eit fullfinansiert robust heime-vern med 45 000 soldatar og eit sterkt Sjøheimevern. Senterpartiet føreslår å auke løyvingane til Heimevernet med 300 millionar kroner samanlikna med regjeringa sitt budsjettforslag. Dette sikrar meir trening i Heime- vernet, oppgradering av våpen og utstyr og gjenopp- retting av Sjøheimevernet.

VernepliktaSenterpartiet ynskjer eit folkeforsvar – eit forsvar av folket for folket. Gjennom verneplikta sikrar me ei breiast mogleg rekruttering til Forsvaret. Eit folkeforsvar må setjast saman av heile folket. Dei best skikka og motiverte kan då velje å halde fram si militære karriere etter avtent verneplikt. Forsvarsviljen i det norske folk er høg, og norske folkevalde må sikre eit forsvar som gjer seg nytte av denne heilt avgjerande ressursen. Senterpartiet vil medverke til at Noreg får fleire, ikkje færre, soldatar.

OmstillingNoreg er i ferd med å innføre store omstillingar i Forsvaret. Me er i gang med innføring av nye F35 jagar-fly og skal etter kvart gå over til P8 maritime patruljefly. Dette medfører ei ytterligare belastning på Luftforsvaret som regjeringa ikkje tar stor nok høgde for.

Samstundes som me får nye fly må me sikre ein kontinuerlig kapasitet for å hevde Noreg si suverenitet med dei nåverande F16 og P3 Orion. Dette gjer det naudsynt å ha doble besetningar for å handtere både den nye kapasiteten, samstundes som me driftar med den gamle for å sikre operativ evne. Difor føreslår Senterpartiet å løyve 10 mill. kroner i ekstra driftsmidlar til Luftforsvaret, utover Regjeringa sitt forslag, for å sikre at me ikkje mistar naudsynt og kritisk kompetanse i Forsvaret.

Senterpartiet løyver 10 mill. kroner i ekstra driftsmidlar til Luftforsvaretutover Regjeringa sitt forslag for å sikre at me ikkje mistar naudsynt og kritisk kompetanse i Forsvaret.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019FORSVARSPOLITIKK 69

Tiltak Mill. kroner Dep. Styrke Hæren 1000 FD Av dette: Finansiere prosjekta for stridsvogner og artilleri Sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren Halde på 2. bataljon som ståande avdeling Styrke Heimevernet 300 FD Av dette: Auke til 45 000 mann Gjenopprette Sjøheimevernet 80 Forsere våpenkjøp og anna personlig utrusting Styrke Luftforsvaret 10 FD Styrke Forsvarets musikk 10 FD Styrke Forsvarets musikk 5 KUD Opprette eigen budsjettpost til Det frivillige skyttervesen 31 FD Setje i gang prosjektering for å ta vare på den gamle krigsskulen 10 FD

«EIT FORSVAR AV OG FOR FOLKET» - FORSVARSPOLITIKK


UTANRIKS- OGBISTANDSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019UTANRIKS- OG BISTANDSPOLITIKK72

UTANRIKS- OG BISTANDSPOLITIKK

Norske interesserSenterpartiet ynskjer gjennom utanrikspolitikken å styrke folkestyret, sikre rettferdig fordeling, stø opp om menneskerettane og medverke til ansvarleg fordeling og forvalting av naturressursane. Me ynskjer å leggje til rette for eit samfunn med mindre ulikskapar, både nasjonalt og globalt.

Meir likskap i og mellom land Senterpartiet meiner Noreg må tenkje langsiktig i bistandspolitikken. Gjennom den må me medverke til at alle menneske får dekka dei mest grunnleggjande behova sine. Samstundes må me leggje til rette for berekraftig økonomisk utvikling.

Senterpartiet meiner FN sine berekraftsmål peikar i rett lei. Medan mål éin seier at ein skal utrydde fattig-dom i verda, gjer mål to det klart at ein skal utrydde svolt, oppnå mattryggleik, betre ernæring og fremje berekraftig landbruk.

Meir bistand til jordbruk Senterpartiet ynskjer at Noreg skal bruke meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat. Ei styrka satsing på landbruksbistand går som ein grøn tråd gjennom Senterpartiet sitt bistandsbudsjett. Verdsbanken har presisert at investeringar som tener småbønder i landbruket gjev minst dobbelt så stor effekt som annan bistand med tanke på å få landa ut av fattigdom.

Noreg har høg kompetanse innan landbruk. Eit land-bruk som gir auka produktivitet tufta på berekraftig forvalting av jorda og naturressursane, er avgjerande for å løfte fleire menneske ut av svolt og fattigdom. Senterpartiet føreslår at 10 prosent av all bilateral bistand vert øyremerkt til dette. Samstundes prioriterer

me støtta til sivilt samfunn og føreslår å øyremerke 100 mill. kroner til organisasjonar som driv småskala landbruksbistand. Arbeidet med å sikre folk trygg tilgang til mat og vatn er minst like viktig i dag som det har vore tidlegare.

Ved å prioritera dette sikrar me at me hjelper landa til å hjelpe seg sjølv med eigen matproduksjon. At statar evnar å produsere mat til eiga befolkning er ein av føresetnad for stabilitet. Difor er det viktig at Noreg sin utviklingspolitikk har tenkesettet hjelp til sjølvhjelp i fokus.

Senterpartiet ynskjer at Noreg skal bruke meir ressursar på å gje fleire menneske sikker tilgang på trygg mat.

Sivilt samfunn For Senterpartiet er det viktig å støtte opp om opp-bygginga av nasjonalstatar som blir styrt gjennom eit levande folkestyre og desentralisering av makt. Spreiing av makt føreset eit aktivt sivilt samfunn i kvart land.

Mange av dei store demokratiske reformene verda har opplevd, har hatt utspringet sitt i arbeid i sivile organisasjonar. Senterpartiet vil derfor prioritera støtta til sivilt samfunn og føreslår å auke denne posten med 140 mill. kroner samanlikna med regjeringa sitt føreslåtte budsjett.

Informasjonsstøtta frå Norad er viktig for å bidra til at folk får god informasjon og bidra til kritisk debatt. Senterpartiet vil vidareføre informasjonsstøtta og gjenopprette ein eigen budsjettpost til formålet.

Kvinner og likestilling Å styrke kvinner sine rettar og betre likestillinga i fleire mottakarland er eit mål i seg sjølv. Samstundes er det naudsynt for å sikre økonomisk utvikling og rettvis fordeling av ressursane. Fordeling av ressursane bidreg også til å styrke demokratiet i mottakarlanda. Senterpartiet vil bidra til dette gjennom å auke løyvin-gane til kvinner sine rettar og likestilling med 100 mill. kroner til UNFPA. Dette er ei dobling frå regjeringa sitt forslag. Samstundes vil me arbeide for meir likestilling i bistandspolitikken og føreslår å løyve 40 mill. til posten for likestilling.

Helse 35 millionar menneske i verda er blinde, og nesten halvparten av desse er råka av grå stær. Med enkle grep kan me gje synet tilbake til mange av desse menneskane. Difor føreslår Senterpartiet å løyve 10 mill. kroner til å forhindre grå stær. Dette vil kunne gje 20 000 menneske synet tilbake.

Humanitære kriser Dei siste åra har ein sett ei rekke humanitære katastro-far utspele seg. I land som Syria, Irak, Jemen, Sør-Sudan og Somalia er behovet for humanitær bistand stort.

Liv Signe Navarsete (Sogn og Fjordane)Utanriks- og forsvars komiteen

VIKTIGASTE PRIORITERINGAR

+ 250 mill. kroner i auka støtte til flyktningar i nærområda deira+ 140 mill. kroner til likestilling og reproduktiv helse• 10 % av bistanden øyremerkt til landbruk

Senterpartiet foreslår å løyve 10 mill. kroner til å forhindre grå stær. Dette vil kunne gje 20 000 menneske synet tilbake.

s. 63


s. 69



250 250

250



s. 63


s. 69



250 250

250



s. 63


s. 69



250 250

250



s. 63


s. 69



250 250

250



s. 63


s. 69



250 250

250




SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019UTANRIKS- OG BISTANDSPOLITIKK74

Auka løyvingar til humanitær bistand vil gje uvurderlig hjelp til menneske med akutt behov for mat, vatn, medisinar eller helsehjelp. Gjennom å hjelpe landa som har teke imot tusenvis av flykningar, kan vi gje naudsynt hjelp til dei menneska som kan hjelpast i flyktningleirar, mellom anna i Syria og Sør-Sudan sine nærområde. Difor føreslår Senterpartiet å auka støtta til hjelp i nærområda med 250 mill. kroner.

FN si rolle Senterpartiet ynskjer internasjonalt samarbeid mellom suverene demokratiske nasjonalstatar og eit sterkt FN for å løyse globale utfordringar i fellesskap. Det er både i Noreg og verda si interesse å sikre eit sterkt FN.

Det er i dag fleire fordrivne i verda enn nokon gong sidan FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR) starta å føre statistikk i 1951. Å styrke FN sin høgkom-missær for flyktningar er eitt av dei aller mest effek-tive tiltaka me kan gjere for å avhjelpe situasjonen. Senterpartiet føreslår difor å auke løyvingane til FN sin høgkommissær for flyktningar med 150 mill. kroner.

Kutt i EØS-midlar Senterpartiet føreslår å redusere løyvingane til EØS-midlar i 2019. Senterpartiet har heile tida vore i mot desse løyvingane og meiner Noreg kan motverke fat-tigdom meir effektivt på andre måtar enn gjennom å gje løyvingar til EØS-midlar. Både Europameldinga og Riksrevisjonen har tidlegare stilt spørsmålsteikn ved om og eventuelt i kor stor grad EØS-midlane faktisk bidreg til utjamning i levekår i Europa. Vi trappar ned løyvinga-ne i 2019 og freistar innrette utbetalingane meir i tråd med norske interesser.

Senterpartiet føreslår å auke støtta til hjelp i nærområda med 250 mill. kroner.

Foto: Studieforbundet

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018UTANRIKS- OG BISTANDSPOLITIKK 75

«Norske interesser» - Utanrikspolitikk

Tiltak Mill. kroner

Dep. Auke avsetninga til kulturelt fremje 15 UD Auke innsatsen i Syria sine nærområde 100 UD Auke løyvinga til FN sin høgkommissær for flyktningar (UNHCR) 150 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Midtausten og Nord-Afrika 47,3 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Europa og Sentral-Asia 75,6 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Afghanistan 58,5 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Afrika 101,6 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Asia 11 UD Øyremerke 10 % til landbruksbistand. Latin-Amerika 16 UD Auke støtta til å forhindre grå stær 10 UD Øyremerke midlar til fokus på småskala landbruk 100 UD Auke avsetninga for likestilling 40 UD Styrke arbeidet for likestilling og reproduktiv helse (UNFPA) 100 UD Auke støtta til sivilt samfunn. Sikre robuste demokratiske nasjonalstatar 140 UD Grensekontrollpakke. Sjå kapittelet om justispolitikk 150 >>>

«NORSKE INTERESSER» - UTANRIKSPOLITIKK


JUSTISPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019JUSTISPOLITIKK78

JUSTISPOLITIKK

Trygge nærmiljøSenterpartiet vil føre en justis- og beredskapspolitikk med fokus på nærhet, samhandling og forebygging. Dette er en forutsetning for at innbyggernes trygghet og rettssikkerhet blir ivaretatt over hele landet. Derfor foreslår Senterpartiet styrking av hele straffesakskjeden gjennom satsing på politi, påtalemyndighet, domstoler og kriminalomsorgen.

Én av statens hovedoppgaver er å sørge for innbyg-gernes trygghet og samfunnets sikkerhet. For å styrke totalberedskapen fremmer Senterpartiet en rekke forslag, blant annet styrking av økning av kapasiteten i nødnettet, bruk av brannhelikopter og opprustning av Sivilforsvaret. Justissektoren er avhengig av et godt samarbeid med ideelle organisasjoner, stiftelser og frivillige. Frivillige aktører er en viktig del av landets totalberedskap, og Senterpartiet foreslår en økt satsing på disse i alternativt statsbudsjett for 2019.

Stadig større kompleksitet i straffesakene medfører økt belastning på straffesakskjeden. Det har de siste årene vært en stor økning av arbeidslivskriminalitet og økonomisk kriminalitet. Samtidig møter politiet nye utfordringer med stadig større innslag av tilreisende kriminelle. Vold, drap, ran, voldtekt og vold i nære relasjoner er alvorlig kriminalitet som må prioriteres høyt i hele straffesakskjeden. Når publikum opplever at disse og andre saker ikke blir prioritert og oppklart, svekkes tilliten til politi og rettsvesen.

Et nært og tilstedeværende politi Senterpartiet vil ha et politi som er synlig og til stede der folk bor. Vi er derfor imot den sentraliserings- reformen i politiet som regjeringen nå gjennomfører. Et tilstedeværende politi har en forebyggende effekt og lensmannskontorene må settes i stand til å ha en bemanning som gjør at de er synlige i lokalsamfunnene. Mens både konsulentbruken og veksten i Politidirektoratet har økt dramatisk de siste årene, er det flere politidistrikt som sliter med økonomien. Dette går utover muligheten for å gjøre ansettelser og skaffe nytt utstyr og materiell.

Senterpartiet ønsker å prioritere frie midler til politi-distriktene. Vi foreslår midler til kjøretøyinvesteringer, ansettelse av studentene som går ut av Politihøgskolen, styrking av grensekontrollen og innsatsen mot økonomisk kriminalitet og arbeidslivskriminalitet. I tillegg til en satsing på politiet, vil Senterpartiet styrke påtale- myndigheten. Påtalemyndigheten er en sentral del av straffesakskjeden og denne må settes i stand til å sikre hurtig saksgang for straffesakene.

Barnehusene har en viktig rolle i etterforskningen av alvorlig kriminalitet. Senterpartiet er opptatt av at barn skal få like god hjelp uavhengig av hvor i landet de bor og vi foreslår derfor å øke bevilgningene til barnehuse-ne, samt opprette en «satellitt» av denne tjenesten i Møre og Romsdal.

Styrk både de små og store domstolene Senterpartiet vil opprettholde en desentralisert domstolstruktur for å ivareta den lokale rettspleien og sikre folk god tilgang til konfliktløsing. Senterpartiet mener det verken er nødvendig eller formålstjenlig å gjøre vesentlige endringer i domstolstrukturen. Krav til kompetanse, fleksibilitet og kapasitet kan løses på en like god måte i en desentralisert struktur som i en sentralisert. Folk må oppleve nærhet til den dømmende virksomheten og domstolene må derfor være tilgjenge-lige for de som trenger å oppsøke dem.

Senterpartiet ønsker å prioritere midler til politidistriktene.

Senterpartiet vil stanse trenden hvor mindre domstoler i distriktene blir tappet for ressurser og utsettes for «sniknedleggelse». Domstolene har en klart økende saksmengde og flere kompliserte saker. Samtidig vet vi at rask avgjøring av straffesaker styrker rettssikkerheten og er positivt for alle involverte parter. Det må derfor være en prioritet å sette domstolene i stand til å holde måltallene for saksavvikling.

Senterpartiet mener at de ordinære domstolene og jordskiftedomstolene må styrkes med nye dommer- årsverk. I tillegg må samtlige tingretter inkluderes i prosjektet «Digitale domstoler», som i dag kun omfatter de største tingrettene og domstolene som har gått med på å ha felles ledelse. Senterpartiet vil også styrke prøve- prosjektet med lyd- og bildeopptak i domstolene.

Kriminalomsorgen Senterpartiet ser behovet for å satse på kriminalomsorgen i Norge. Vi vil imidlertid understreke at struktur- endringer ikke er løsningen på de utfordringene som finnes i kriminalomsorgen. Soningskøen må holdes lav, og samtidig er det viktig å sørge for nok bemanning i fengslene for å ivareta sikkerheten til de ansatte og tilbudet til de innsatte. Kriminalomsorgen skal virke både allmennpreventivt og gjøre innsatte i stand til å bli tilbakeført til samfunnet og leve lovlydige liv etter endt soning. Økt bemanning er en forutsetning for at kriminalomsorgen kan følge opp de politiske mål som er satt for innholdet i soningen.

De frivillige organisasjonene gjør et viktig arbeid med kriminalitetsforebygging og gjenintroduksjon til sam-funnet for dem som har sonet i fengsel. Senterpartiet ser på forebygging som helt vesentlig for å skape trygge og gode lokalsamfunn og foreslår derfor å øke bevilg-ningene til organisasjoner som driver med dette viktige arbeidet.

Regjeringen har i sitt forslag til statsbudsjett foreslått å legge ned syv fengsler i 2019 med totalt 290 åpne soningsplasser. Dette gjelder Kristiansand fengsel og Arendal fengsel, avdelingene Parkveien, Håvet og


+ 500 mill. kroner til politi i hele landet + 150 mill. kroner til grensekontroll• Styrke Sivilforsvaret, domstoler og redningstjeneste

Senterpartiet mener at de ordinære domstolene og jordskiftedomstolene må styrkes med nye dommerårsverk.

Jenny Klinge(Møre og Romsdal)Justiskomiteen

Emilie Enger Mehl(Hedmark)Justiskomiteen

s. 81 – arb.sos.kapitlet

Vi sier nei til sosial dumping

på norske arbeidsplasser

s. 74 – justiskapitlet

s. 99 – familiekapitlet

1 1,5 2 2,5 3

FinnmarkOslo

NordlandTroms

ØstTrøndelag

Sør-VestSør-Øst

AgderMøre og Romsdal

InnlandetVest

Politidekningen er lav i mange politidistrikter

Politifolk per 1000 innbyggere


Kleivgrend, Hassel fengsel; Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling; Hedmark fengsel, Bruvoll avdeling og Bergen fengsel, Osterøy, og Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling.

Regjeringen begrunner nedleggelsene med at det er overkapasitet på åpne soningsplasser i landet. At belegget i fengslene har gått ned skyldes imidlertid ingen plutselig og dramatisk nedgang i antall kriminelle. Gjennomføringen av politireformen bidrar til at politi-et fungerer som en propp i straffesakskjeden og flere politidistrikt går med store budsjettunderskudd. Politiet sliter med kapasitetsproblemer, og et stort antall saker med kjent gjerningsperson blir henlagt. Regjeringen bedyrer at situasjonen kun er midlertidig, og da er det alt for tidlig å legge ned et stort antall soningsplasser i landet. Om politiet begynner å levere flere saker kan dette få alvorlige konsekvenser for både domstolene og kriminalomsorgen, som har opplevd store budsjett-kutt de siste fem årene. Straffesakskjeden må gjøres i stand til å håndtere en økt saksmengde. Det er derfor nødvendig å styrke både politiet, påtalemyndigheten, domstolene og kriminalomsorgen. Vi kan ikke risikere at soningskøene på nytt blir høye. Dersom sonings-plasser skal legges ned må dette skje etter en grundig vurdering av fremtidige behov.

Senterpartiet er opptatt av å sikre kvinner bedre soningsforhold, og mener det er helt feil å legge ned kvinnefengsel, slik Regjeringen foreslår, når det allerede er for få egnede soningsplasser for kvinner. Senterpartiet mener i tillegg det er særlig viktig å ta vare på fengsler som har praktisk rettede tilbud, noe som gjelder flere av fengslene som er foreslått nedlagt. Om disse fengslene legges ned vil det være svært vanskelig å åpne slike tilbud på nytt. I tillegg er det viktig å understreke at det ikke er et mål i seg selv av fengslene skal ha et belegg på 100 prosent.

Fengslene må ha ledig plasser som politiet kan benytte til varetekt ved behov. I tillegg må det stå plasser ledige for å muliggjøre overføring mellom fengsler og mellom avdelinger internt i fengslene. Selv om en utvidelse av ordningen med elektronisk kontroll (fotlenkesoning) kan føre til en viss nedgang i behovet for åpne plasser, er det viktig å understreke at en stor andel av de som sitter på åpen soning ikke tilfredsstiller kravene for denne typen soning, og flere av de som oppfyller disse kravene er uansett pliktig til å ta deler av straffen i fengsel før de kan sone på elektronisk fotlenke. Manglende kapasitet på åpen soning vil føre til at innsatte som skulle vært på åpen soning må oppta plasser på lukket soning.

Senterpartiet mener at folk skal ha god tilgang til rettshjelp uavhengig av hvor de bor i landet og har foreslått en økning av reisefraværsgodtgjørelsen.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019JUSTISPOLITIKK 81

RettshjelpFri rettshjelp er viktig både som rettssikkerhetsgaranti og som et ledd i fattigdomsbekjempelsen. Behovet for rettshjelp er stort, særlig for vanskeligstilte grupper i samfunnet. Fri rettshjelp til flere vil føre til større rettslig likhet mellom ulike sosiale grupper. Det vil også sikre at man i større grad fanger opp de som har rettshjelps- behov – også utenfor de største byene.

Nivået på salærsatsen for advokater og sakkyndige er viktig av hensyn til rettssikkerheten. Senterpartiet ønsker at det innføres forhandlingsrett om salærsatsen. Regjeringens halvering av reisefraværsgodtgjørelsen har ingen overbevisende begrunnelse og kuttet slår uforholdsmessig dårlig ut for dem som bor i distriktene og som er avhengige av å kjøre bil over lange strek-ninger. Senterpartiet mener at folk skal ha god tilgang til rettshjelp uavhengig av hvor de bor i landet, og har foreslått en økning av reisefraværsgodtgjørelsen.

Beredskap i hele landetRiksrevisjonen har rettet sterk kritikk mot regjeringens arbeid med objektsikring. Senterpartiet mener det er viktig å sikre ressurser til dette viktige beredskaps- arbeidet, og foreslår derfor en økning av midlene til objektsikring i politiet.

Høsten 2018 opplevde flere steder i landet at strøm, mobilnett og Nødnett falt ut. Under ekstremværet «Knud» var nødnettet ute av drift ved 44 basestasjoner. En av årsakene til dette var at reservestrømkapasiteten en del steder kun er på 8 timer. Senterpartiet ønsker å styrke DSB sitt arbeid med å øke reservestrømkapasitet for flere av basestasjonene til nødnettet i 2019 og fore-slår derfor økte midler til å sikre dette.

Sommeren 2018 opplevde hjelpeapparatet et stort press som følge av skogbranner og skogbrannfare, og budsjettene ble betydelig overskredet. Senterpartiet foreslår økte midler til brannhelikopter slik at en står bedre rustet til sommeren 2019, i tillegg til en styrking av Sivilforsvaret.

De frivillige organisasjonene i redningstjenesten er til stede over hele landet og gjør et enormt viktig arbeid for å sikre tryggheten til folk lokalt. Senterpartiet ser på disse organisasjonene som en viktig del av totalbered-skapen og vil sørge for en styrking av deres arbeid.


«Trygge nærmiljø» - Justispolitikk


GRENSEKONTROLLPAKKE 150 Grensekontroll. Styrke politiets arbeid med grensekontroll isb. Tolletaten

50 JD Grensekontroll. Styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll 100 FIN ANDRE TILTAK Sikre forsvarlige lokaler for Molde tinghus 2 JD Ansette flere dommere ved vanlige domstoler 20 JD Digitalisere saksbehandlingen også ved de mindre tingrettene 17 JD Ansette flere dommere ved jordskiftedomstolene 10 JD Styrke lyd- og bildeprosjektet i lagmannsrettene 2 JD Ansette flere fagutdannede og forbedre tilbudet i fengslene 25 JD Prosjektere Soningssenter Sunnmøre (høysikkerhetsplasser) 5 JD Utvide Vik fengsel (høysikkerhetsplasser) 20 JD Prosjektere Ilseng fengsel (høysikkerhetsplasser) 5 JD Utvide Hustad fengsel (høysikkerhetsplasser) 20 JD Opprettholde fengsler med spesielt soningsopplegg som er foreslått lagt ned 60 JD Styrke politidistriktene 500 JD Herav: Styrke påtalemyndigheten 30 Ansette nyutdannede fra Politihøgskolen 140 Igangsette kjøretøyinvesteringer 70 Styrke arbeidet med objektsikringsarbeid i politiet 70 Grensekontroll. Styrke politiets arbeid med grensekontroll isb. Tolletaten 50 Styrke barnehusene (inkl. oppretting av satellitt i Kristiansund) 5 Styrke satsing mot ungdomskriminalitet i Oslo 5 Arbeidslivskriminalitet. Styrke politiet (Kripos og Økokrim) 20 JD Øke tilskuddene til organisasjoner som driver kriminalitetsforebygging og Rosa-prosjektet

5 JD Styrke Sivilforsvaret og brannhelikoptertjenesten 10 JD Øke støtten til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 5 JD Øke reservestrømkapasiteten på 30 basestasjoner i nødnettet 3 JD Øke fraværsgodtgjørelsen for advokater og sakkyndige 33 prosent 17 JD Øke fraværsgodtgjørelsen for advokater og sakkyndige 33 prosent 6 JD Styrke Kontoret for voldsoffererstatning 2 JD Arbeidslivskriminalitetspakke. Se kapittelet om arbeids- og sosialpolitikk 230 >>>

«TRYGGE NÆRMILJØ» - JUSTISPOLITIKK


KOMMUNAL- OG REGIONALPOLITIKK 83

ARBEIDS- OGSOSIALPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019ARBEIDS- OG SOSIALPOLITIKK84

ARBEIDS- OG SOSIALPOLITIKK

Et arbeidsliv for alleSenterpartiet prioriterer økt innsats for de med dårligst vern i arbeidslivet gjennom å foreslå flere VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid), økt minstepensjon for enslige alderspensjonister og forbedringer i sykepengeregelverket for selvstendig næringsdrivende. Senterpartiet har også i dette budsjettforslaget en tiltakspakke mot den stadig grovere arbeidslivskriminaliteten som brer om seg i norsk arbeidsliv.

Fortsatt stor EØS-innvandring til Norge gir økt press nedover på norske lønns- og arbeidsvilkår. Dette presset er ulikt fordelt mellom yrkesgrupper, alders-grupper og grupper med ulik arbeidsevne. Taperne er arbeidstakerne som har dårligst vern gjennom språk, kvalifikasjoner og fagorganisering. Disse blir hengende etter. Dette står i kontrast til Senterpartiets mål om jevnbyrdige forhold mellom folk i Norge. Det er svært vanskelig å oppnå full sysselsetting og et velorganisert arbeidsmarked samtidig som det er uregulert arbeids-innvandring fra EØS-området utenfor Norden.

Standarder i norsk arbeidsliv under pressGjennom utvidelsene av Den europeiske union (EU) i 2004 og 2008 har forskjellene i arbeidslivet i EU og EØS- området økt kraftig. Deler av norsk arbeidsliv har endret seg betydelig etter hvert som EØS-avtalens konsekvenser med fri arbeidsinnvandring har gitt seg utslag. Organisasjonsgraden i deler av privat sektor er lav. Arbeidsinnvandrerne til Norge kommer gjerne fra land med høy arbeidsledighet, langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn i Norge og mindre utbygde sosiale sikkerhetsnett.

Norge har med EØS-avtalen avgitt suverenitet og selv-råderett, blant annet knyttet til regulering av det norske arbeidsmarkedet. Senterpartiet mener Norge må gå imot enda mer avståelse av suverenitet til EU gjennom EØS-avtalen. Derfor er Senterpartiet imot norsk med-lemskap i EUs arbeidsmarkedsbyrå (European Labour Authority). Senterpartiet vil erstatte EØS-avtalen med handels- og samarbeidsavtaler med EU for å sikre Norges interesser.

Full sysselsetting og små inntektsforskjeller må være

det overordnede målet i arbeidslivspolitikken. For å nå dette målet må også tilbudssiden i det norske arbeids-markedet reguleres, slik at det skapes et balansert arbeidsmarked uten ledighet. Senterpartiet vil derfor ta i bruk sikkerhetsklausulen i EØS-avtalen (art. 112) dersom fri flyt av arbeidskraft i EØS truer det norske arbeidsmarkedet. Videre mener Senterpartiet det må stilles krav om fast ansettelse med norske lønns- og arbeidsvilkår for å få arbeidstillatelse for personer uten-for Norden.

Satsing mot arbeidslivskriminalitetArbeidslivskriminaliteten blir grovere og omfanget større. For myndighetene innebærer dette et betydelig problem ved at statens skatteinntekter reduseres, samtidig som trygdeytelser utbetales uriktig. I tillegg undergraver arbeidslivskriminalitet arbeidsforholdene for arbeidstakere i deler av arbeidslivet, og endrer konkurranseforholdene slik at seriøse foretak taper.

Derfor forsterker Senterpartiet også i dette budsjettet myndighetenes arbeid for å avdekke og forhindre arbeidslivskriminalitet, inkludert sosial dumping, i sam-arbeid med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene.

Senterpartiet prioriterer samlet 100 mill. kroner i økte bevilgninger til Arbeidstilsynet inkl., regionale verneombud, Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Kontroll, Skatteetaten, Politiet og UDI.

Senterpartiet viderefører i dette budsjettforslaget en tydelig satsning i arbeidet for å avgrense og motvirke omfanget av arbeidslivskriminalitet, inkludert sosial dumping. Til dette prioriterer Senterpartiet samlet ca. 100 mill. kroner i økte bevilgninger til Arbeidstilsynet inkl., regionale verneombud, Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Kontroll, Skatteetaten, Politiet og UDI. Etatene har større tyngde og slagkraft når virkemiddelapparatet benyttes i fellesskap, og må derfor gis handlingsrom til å samarbeide effektivt.

Bekjempelse av denne typen kriminalitet krever klarere og mer entydige lovregler, og strengere reaksjoner. Senterpartiet vil fortsette å foreslå lovendringer som tydeliggjør ulovlig virksomhet, samtidig som blant annet Arbeidstilsynet gis nødvendige sanksjonshjemler

Velorganisert arbeidslivGjennom mange tiår har politiske vedtak i Stortinget gitt et mer velorganisert arbeidsliv i Norge sammenlignet med forholdene i sydeuropeiske land. Senterpartiet har helt fra 1970-tallet systematisk arbeidet for faste ansettelser og klare avgrensninger for når en i henhold til arbeidsmiljøloven lovlig kan bruke midlertidige ansettelser. Gjennom endringer i arbeidsmiljøloven med virkning fra år 2000, ble det imidlertid tillatt å bruke bemanningsbyråer i norsk arbeidsliv, både ved midlertidige oppdrag og ordinært arbeid.

Med østutvidelsene av EU i 2004 og 2007 ble Norge gjennom EØS-avtalen del av et stort arbeidsmarked hvor lønns- og arbeidsvilkår og arbeidsledighets- situasjonen var, og er, svært forskjellig. Samlet har dette ført til en betydelig arbeidsinnvandring til Norge som har gitt press på lønns- og arbeidsvilkår i stadig flere yrkesgrupper. Det har også blitt færre faste ansettelser, kombinert med økt bruk av bemannings-foretak hvor de ansatte ikke har trygghet for arbeids-inntekt fordi stillingsandelen ikke er definert.

Senterpartiet har i stortingsperioden 2013-2017 fram-satt en rekke forslag for å styrke arbeidsmiljøloven som en vernelov, samt fulgt opp LO-kongressens vedtak om

Per Olaf Lundteigen(Buskerud)Arbeids- og sosial komiteen


+ 230 mill. kroner i tiltakspakke mot arbeidslivskriminalitet + 2000 kroner i økt minstepensjon• Bedre sykepengeordning for selvstendig næringsdrivende

Senterpartiet mener Norge må gå imot enda mer avståelse av suverenitet til EU gjennom EØS-avtalen.

s. 81 – arb.sos.kapitlet

Vi sier nei til sosial dumping

på norske arbeidsplasser

s. 74 – justiskapitlet

s. 99 – familiekapitlet

1 1,5 2 2,5 3

FinnmarkOslo

NordlandTroms

ØstTrøndelag

Sør-VestSør-Øst

AgderMøre og Romsdal

InnlandetVest

Politidekningen er lav i mange politidistrikter


at norske lover, forskrifter og tariffavtaler skal være overordnet EØS-regler og EU-lovgivning på arbeidslivs-området. Bare gjennom nye og tydeligere lovregler vil arbeidslivets parter og myndighetene gis redskaper, som sammen med en sterkere fagbevegelse, kan gjennomføre målet om et mer velorganisert arbeidsliv.

Stortinget vedtok i juni 2018 endringer i arbeidsmiljø- loven som definerer at fast ansettelse er løpende og tidsubegrenset, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang. Videre slo Stortinget fast at bemanningsforetak fortsatt ikke skal kunne ansette arbeidsfolk midlertidig. Senterpartiet var sterkt medvirkende til disse lovvedtakene, og vil påse at regjeringen følger opp vedtakene i praksis.

Tiltak for de svakest stilteI Senterpartiets alternative budsjettforslag prioriteres midler slik at 500 flere personer kan få plass i varig til-rettelagt arbeid (VTA) sammenlignet med regjeringens budsjettforslag. Dette er en etterlyst økning som ledd i en årlig opptrapping av VTA-plasser. Senterpartiet lytter her til innspill gitt i budsjetthøringen på Stortinget. VTA-ordningen gir mennesker med varig nedsatt arbeidsevne mulighet til å delta i arbeidslivet og gir en meningsfull, aktiv og selvstendig hverdag for dem som ikke har mulighet til å komme inn på det ordinære arbeidsmarkedet.

Det enkelte NAV-kontor må styrkes både gjennom flere ansatte, og ved at de ansatte gis mer tillit og økt beslutningsmyndighet. Førstelinjen representert med NAV-kontorene må også få økt juridisk kompetanse, noe som ble etterlyst på budsjetthøringen. Derfor omprioriterer Senterpartiet midler innen arbeids- og velferdsetaten slik at NAV-kontorene styrkes. Senterpartiet mener alle kommuner skal ha minst ett NAV-kontor som er en svært viktig del av etatens førstelinje. Senterpartiet mener det enkelte NAV-kontor kjenner sitt lokalsamfunn og sin befolkning best, og at mer bør søkes løst allerede der.

Senterpartiet prioriterer videre å reversere regjeringens forslag til kutt i diverse tilskudd. Dette gjelder tilskudd til mennesker som ikke har mulighet til å øke sine inn-tekter i særlig grad utenom ytelsessystemet, og som i utgangspunktet er i en sårbar økonomisk situasjon. Det

I Senterpartiets alternative budsjettforslag prioriteres midler slik at 500 flere personer kan få plass i varig tilrettelagt arbeid (VTA) sammenlignet med regjeringens budsjettforslag.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019ARBEIDS- OG SOSIALPOLITIKK 87

er derfor viktig for Senterpartiet å prioritere midler for å sikre at tilskudd for de blant oss som trenger det mest ikke blir kuttet. Senterpartiets alternative budsjettforslag sikrer derfor prisjustering av en rekke tilskudds-satser som regjeringen nok en gang foreslår under- regulert.

Støtte til personer med cøliakiPersoner med cøliaki og andre glutenintoleranser får i dag innvilget grunnstønad til fordyret kosthold. Senterpartiet er enig med regjeringen at det er grunn-lag for å redusere denne stønaden noe som følge av at glutenfrie produkter over tid har blitt mer tilgjengelige på markedet, samt at prisen på disse produktene har

falt. Senterpartiet mener imidlertid at regjeringen går for langt. Senterpartiet foreslår at personer med cøliaki gis grunnstønad etter sats 2.

Pensjonister og selvstendig næringsdrivendeSenterpartiet mener at dagens minstepensjon er altfor lav og prioriterer derfor økt minstepensjon for enslige alderspensjonister også i dette budsjettet. Videre er Senterpartiet glad for at flertallet på Stortinget har sikret gjeninnføring av pensjonsslippen for de som ønsker denne tilsendt per post. Dette har vært en svært viktig symbolsak for Senterpartiet, og vi har i flere runder framsatt forslag om dette i Stortinget.

Senterpartiet prioriterer også forbedringer i sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende, både av hensyn til likestilling mellom arbeidstakere og selvstendig næringsdrivende, og for å sikre økt likestilling mellom menn og kvinner som er selvstendig næringsdrivende. Selv om kompensasjonsgraden ved sykdom for selv-stendig næringsdrivende er økt til 75 prosent i 2017 etter 17. sykedag, er denne ennå et godt stykke under hva gjelder for arbeidstakere som får 100 prosent kompensasjon ved sykdom fra 1. sykedag. Senterpartiet prioriterer å øke dekningsgraden i sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende til 80 prosent fra 1. juli 2019.


«Et arbeidsliv for alle» - Arbeids- og sosialpolitikk


ARBEIDSLIVSKRIMINALITETSPAKKE 230

Arbeidslivskriminalitet. Styrke NAV kontroll 5 ASD Arbeidslivskriminalitet. Styrke Arbeidstilsynet 25 ASD Arbeidslivskriminalitet. Utvide ordningen med regionale verneombud 1,2 ASD Arbeidslivskriminalitet. Petroleumstilsynet. Øke tilsynsaktiviteten 2,2 ASD Arbeidslivskriminalitet. Utvide treparts bransjeprogrammer 0,6 ASD Arbeidslivskriminalitet. Styrke Skatteetaten 25 FIN Arbeidslivskriminalitet. Styrke politiet (Kripos og Økokrim) 20 JD Arbeidslivskriminalitet. Styrke UDI 20 JD Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere 16 Skatt Fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere 85 Skatt Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til 4000 kroner -30 Skatt ANDRE TILTAK Styrke førstelinjen i NAV (lokale kontor) 100 ASD Motvirke og kreve inn feilutbetalinger hos NAV 2 ASD Motvirke og kreve inn feilutbetalinger hos NAV (NAVI hos Skatteetaten) 3 FIN Videreføre veterankontakt i NAV for Oslo og Akershus 0,77 ASD Prisjustere satser under kategorien tiltak for arbeidssøkere 0,6 ASD Etablere 500 nye VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) 58,7 ASD Prisjustere utdanningsstønad 0,3 ASD Prisjustere bidragsforskudd 0,8 ASD Innføre sykepenger for næringsdrivende med 80 prosent fra 17. dag fra 1. juli 2019 28,7 ASD Prisjustere tilskudd til tilretteleggingstiltak 0,6 ASD Prisjustere tilleggsstønad 0,4 ASD Øke grunnstønaden for personer med cøliaki til trinn 2 54,4 ASD Prisjustere grunnstønad 5,4 ASD Prisjustere hjelpestønad 5,3 ASD Prisjustere tilskudd til gruppe 1-biler 0,1 ASD Prisjustere støtten til hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen 0,4 ASD Prisjustere tilskudd til ortopediske hjelpemidler 2,7 ASD Prisjustere tilskudd til høreapparater 2,4 ASD Øke minste pensjonsnivå for enslige med 2000 kroner fra 1. oktober 41,7 ASD Øke tilskuddsrammen i Husbanken fra 16 til 18 mrd. kr -2 KMD Yrkesfagpakke. Se kapittelet om utdannings- og forskningspolitikk 300 >>>

«ET ARBEIDSLIV FOR ALLE» - ARBEIDS- OG SOSIALPOLITIKK


KOMMUNAL- OG REGIONALPOLITIKK 89

UTDANNINGS- OGFORSKNINGSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019UTDANNINGS- OG FORSKNINGSPOLITIKK90

UTDANNINGS- OG FORSKNINGSPOLITIKK

Tillit og kvalitet i skolenKunnskap og kompetanse er grunnleggende viktig i enkeltmenneskets liv, for gode velferdstjenester og for utviklingen av nærings- og samfunnsliv. Lik rett til utdanning må sikres gjennom hele utdanningsløpet og over hele landet. God kvalitet i grunnopplæringen og videregående opplæring krever først og fremst en solid økonomi i kommunene og fylkeskommunene. Det er nå behov for et reelt yrkesfagløft for å imøtekomme arbeidslivets skrikende behov for fagarbeidere i årene som kommer.

Mindre målstyring og mer tillittSenterpartiet mener at styring gjennom mål og resultater i for sterk grad har fått innvirke på inn- rettningen avskolen og undervisningen. Gjennom reformen Kunnskapsløftet som ble innført i 2006 gikk læreplanene fra å være styrt av innhold til å bli styrt av mål. Dette skaper problemer. Det som måles er det som får oppmerksomhet. Det som ikke måles - eller ikke kan måles – står i fare for å bli nedprioritert. Senterpartiet

frykter at skolene presses til å prioritere gode test- resultater framfor god undervisning. Det handlingsrommet som «Kunnskapsløftet» var ment å gi skolen lokalt og den enkelte lærer, er i realiteten kraftig strammet inn. Dette har bidratt til å skape et om-

Senterpartiet mener at en tillitsbasert ledelse i skolesektoren er nødvendig.

fattende skolebyråkrati. Senterpartiet ønsker å endre dette og mener at en tillitsbasert ledelse i skolesektoren er nødvendig. Senterpartiet har fremmet forslag om en tillitsreform i skolen, i tillegg til en rekke konkrete forslag i flere ulike saker i Stortinget våren 2018.

Barnehagefinansiering til barnas bestePrivate eiere har vært, og er fortsatt, en avgjørende årsak til at vi har nådd målet om full barnehagedekning og at det er et mangfold av barnehager. Senterpartiet mener det er svært viktig å sikre at offentlige tilskudd til barnehage kommer barna til gode. Senterpartiet er kritisk til det økende omfanget av private barnehager som kjøpes opp av større konsern og at privat barne- hagedrift har blitt et attraktivt område for penge- plassering og spekulasjon. En vesentlig årsak til dette er at dagens finansieringssystem skaper uforutsigbarhet og økonomiske utfordringer. Dette rammer særlig små og enkeltstående private barnehager. Mange presses til å selge når store kjeder tilbyr seg å kjøpe. En slik utvikling reduserer mangfoldet i sektoren.

Senterpartiet er positiv til innføring av bemannings- og pedagognormen i barnehagene. Men vi advarte mot å iverksette reformene før uklarhetene i finansier-ingen var i orden og foreslo derfor en utsettelse på ett år for ikke å risikere kutt i andre velferdstjenester og kvaliteten i barnehagene. Dessverre viser regjeringens budsjettforslag at vi fikk rett i vår kritikk. Beregninger fra både KS og PBL viser at reformene underfinansieres med over 400 millioner kroner i 2019 med regjeringens opplegg. Senterpartiet er bekymret for at innføringen av ny bemannings- og pedagognorm vil føre til flere oppkjøp dersom reformene ikke fullfinansieres. I vårt alternative budsjettforslag foreslås det derfor en økning i rammeoverføringene til kommunene med rom for blant annet å fullfinansiere barnehagereformene.

Skolen må tilpasses elevene, ikke motsattSenterpartiet er svært fornøyd med fullt gjennomslag i


GRUNNOPPLÆRING:

+ 300 mill. kroner til yrkesfag + 60 mill. kroner til leirskoleopplæring+ 2000 kroner pr år i økt bostipend fra høsten 2019

HØYERE UTDANNING OG FORSKNING:

+ 150 mill. kroner til universiteter og høyskoler + 50 mill. kroner til fagskoler+ 35 mill kroner til regional forskning

Senterpartiet har i mange år vært en forkjemper for at alle elever skal få reise på leirskole i løpet av grunnskolenog har foreslått en lovfesting av gratis leirskole for alle.

Marit Arnstad(Trøndelag)Utdannings- og forsknings- komiteen

Marit Knutsdatter Strand(Oppland)Utdannings- og forsknings- komiteen

Foto: Ole A

leksander Kirknes

Stortinget for vårt forslag om en evaluering av seksårs-reformen. Det er over 20 år siden Reform 97 ble igang-satt og alderen for skolestart ble senket fra sju til seks år. Det første skoleåret skulle gi rom for mye lek og tid utenfor klasserommet og det skulle være en gradvis og myk tilvenning til den skoledagen som ventet på 2. trinn. Med Kunnskapsløftet og det såkalte «PISA-sjokket» ble de gode intensjonene glemt og måtte vike for leseopplæring og innføring av læringsmål – også for de yngste elevene. Seksårsreformen, slik den i sin tid ble vedtatt, fikk aldri sjansen til å feste seg. I stedet ble seksåringene presset inn i en skoledag som ikke er tilpasset dem. Senterpartiet har derfor foreslått en evaluering med sikte på endringer slik at skolen innrettes etter de yngste elevenes behov. I 2019 vil vi arbeide videre med å påse at Stortingets vedtak følges opp i tråd med intensjonen i Senterpartiets forslag.

Leirskole og fysisk aktivitetSenterpartiet har i mange år vært en forkjemper for at alle elever skal få reise på leirskole i løpet av grunn- skolen og har foreslått en lovfesting av gratis leirskole for alle. I alternativt budsjettforslag for 2019 foreslår vi et tilskudd på 1000 kroner per elev, som et skritt på veien mot gratis leirskole i tråd med gratisprinsippet i skolen.

Senterpartiet har gjentatte ganger fremmet forslag om å lovfeste en time daglig fysisk aktivitet integrert i skoledagen. Høsten 2017 fikk forslaget flertall i Stortinget. Regjeringens tilsvar på anmodningsvedtaket i budsjettproposisjonen for 2019 er dessverre negativt. I vårt alternative budsjett foreslår vi derfor tilskuddsmi-dler slik at skolene kan utvikle egne opplegg for å inte-grere fysisk aktivitet i undervisningen og organiseringen av skoledagen.

Regjeringen styrer mot en lærerkriseMangelen på nok kvalifiserte lærere i hele landet er en av de største utfordringene som skolen står overfor de kommende årene. Svært mange kommuner rapporterer om vansker med å tiltrekke seg ansatte med godkjent undervisningskompetanse. En under- søkelse blant skoleledere i Utdanningsforbundet i 2017 viser at en av tre skoler sliter med å rekruttere lærere.

For å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, og oppfylle gratisskoleprinsippet, mener Senterpartiet det er behov for å øke utstyrsstipendene.


Foto: Senterpartiet

Situasjonen er vanskelig i hele landet, men situasjonen er spesielt utfordrende i Nord-Norge der lærermangelen er størst.

Mangel på kvalifiserte lærere er ikke en ny problemstilling. I de senere årene er det gjennomført flere politiske beslutninger som i sum forsterker en allerede utfor-drende rekrutteringssituasjon. Senterpartiet er kritisk til regjeringens innføring av krav om karakteren 4 i matematikk for opptak til lærerutdanningen, samt at nye kompetansekrav for undervisning er gitt tilbake- virkende kraft og dermed «avskiltet» mange tusen erfarne lærere. Køene for å ta etter- og videreutdanning blant lærere var lange allerede før dette kravet ble inn-ført. I tillegg fører innføringen av masterutdanning til forskyvning av ferdigutdannede. I sum forsterker regje-ringens politikk en uoversiktlig og uheldig rekrutterings-situasjon i skolen.

Norge trenger flere fagarbeidere og et reelt yrkesfagløftSenterpartiet har i en årrekke arbeidet for at skole-systemet i større grad skal anerkjenne praktisk kunnskap og kompetanse. Vi har foreslått en rekke tiltak både for å gjøre grunnopplæringen mer praktisk rettet, heve kvaliteten i fagopplæringen, fjerne hindringer i systemet og øke elevenes motivasjon for å velge yrkesfag. Endringene i arbeidslivet gjør det nødvendig å vurdere om fagopplæringen i dag samsvarer med den kompe- tansen som arbeidslivet trenger. Det er fortsatt et problem med høyt frafall i videregående opplæring og størst er frafallet innen de yrkesfaglige utdannings-programmene.

Det er et problem at skolene i dag slipper ansvaret for elevene når de går ut i læretida. Gjennom vekslings- modellene og andre tiltak må skolene i større grad følge opp elevene fram til fagbrev. Ved å beholde elevene/lærlingene som en del av skolemiljøet ved overgangen til læretid, vil lærlingene beholde kontak-ten med medelever, lærere og skolens støttesystem. Forslaget i alternativt budsjett om økte midler til fylkeskommunene vil gi rom for et tettere oppfølgings- arbeid og formidling av lærlinger ved den enkelte skole. I tillegg foreslår vi økte midler til hospitering for yrkes-faglærere slik at disse både får oppdatert kunnskap og nærmere kontakt med lokalt næringsliv. Dette vil bidra til å øke antall læreplasser og øke sjansen for at elevene får fullført fagopplæringen.

Mangel på læreplasser er en utfordring i fagopplæringen. En del elever er ikke kvalifisert for å gå inn i ordinær opplæring som lærlinger. For denne gruppen elever vil opplæringsløp som praksisbrevkandidater eller lære-kandidater være gode alternativer. Senterpartiet vil styrke disse ordningene og foreslår derfor en økning i tilskuddsordningen slik at flere elever kan få et slikt tilbud.

For små- og mellomstore bedrifter kan det være en økonomisk utfordring å ta inn lærlinger. For å imøte-komme dette foreslår Senterpartiet å øke læretil- skuddet med 3000 kr.

Gjennom en rekke ulike tiltak i vårt alternative budsjett foreslår Senterpartiet et reelt løft for yrkesfagene med en samlet satsing på 300 mill. kroner. Se tabellen for en detaljert oversikt over innholdet i Senterpartiets yrkes-fagpakke.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019UTDANNINGS- OG FORSKNINGSPOLITIKK 93

Relevant opplæringUtstyr i form av maskiner og verktøy er en vesentlig del av fagopplæringen. For at fagopplæringen skal være relevant er det viktig at elevene får benytte utstyr som er oppdatert og tilsvarende det de vil møte i læretida og i arbeidslivet etter endt utdanning. Det er kostnads- krevende å oppdatere skolens utstyr. Derfor foreslår Senterpartiet økte midler til utstyr generelt gjennom fylkeskommunene, og en egen tilskuddsordning slik at skolene kan søke om tilskudd til særskilt kostnads- krevende utstyr.

For å utjevne kostnadsforskjellene mellom de ulike utdanningsprogrammene i videregående opplæring, og oppfylle gratisskoleprinsippet, mener Senterpartiet det er behov for å øke utstyrsstipendene. I dette alter-native budsjettforslaget foreslås derfor en økning av satsene for å imøtekomme de reelle kostnadene som elevene har.

FolkehøgskoleFolkehøgskolene har lange tradisjoner i Norge og er en viktig del av utdanningssystemet. Et år på folkehøg-skole er for mange viktig for modning og for å finne motivasjon for vegen videre. Struktur og ansvar for egen hverdag er viktig lærdom for mange ungdommer. Folkehøgskolene gir tilbud ungdommen etterspør og

motiveres av. Selvrealisering og mulighet til å forfølge egne interesser gir mestringsfølelse som er avgjørende for å lykkes med senere utdanning. Folkehøgskolenes viktigste rolle er å se og utvikle hele mennesket.

Senterpartiet er imot; den varslede avviklingen av støtten til kortkursene. Dette er opplæring som er viktig for den enkelte, men bidrar også til oppdatert kunnskap i arbeids- og samfunnsliv over hele landet. Senterpartiet er bekymret for hvilke konsekvenser dette vil få for aktivitetstilbudet til flere grupper, blant annet eldre og funksjonshemmede.

For å imøtekomme utviklingen i søkertall og behovet for å videreutvikle tilbudet i folkehøgskolene, foreslår Senterpartiet tilskudd til etablering av to nye folkehøg-skoler i 2019, i Sjunkhatten og på Røros.

I vårt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet å øke utdanningskapasiteten i fagskolesektoren med 500 studieplasser neste år, som ledd i en opptrapping i årene framover.


Fagskoleutdanning for å dekke framtidas behovMens vel 30 prosent av befolkningen over 16 år har universitets- og høyskoleutdanning, er det bare ca. 1,4 prosent som har fagskoleutdanning. Dette er ikke tilstrekkelig for å dekke arbeidslivets behov. Innenfor enkelte bransjer er det mangel på relevante fagskole-tilbud sammenlignet med etterspørselen i arbeidslivet. Fagskoleutdanning er etterspurt både i næringslivet og i offentlig sektor. Tall fra NHOs kompetansebarometer for 2018 viser at 53 prosent av medlemsbedriftene har behov for flere fagskoleutdannede. Regjeringen har selv uttalt at det de kommende årene bør være større vekst i fagskoleutdanningen enn i universitets- og høyskole- sektoren. Allikevel har antall studieplasser i fagskolen øktlangt mindre enn antall studieplasser i annen høyere utdanning de siste årene. Senterpartiet mener det er et paradoks at regjeringen i sitt budsjettforslag ikke fore-slår opp til nye studieplasser i fagskolen når arbeidslivet så tydelig etterspør nettopp disse utdanningene.

I vårt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet å øke utdanningskapasiteten i fagskolesektoren med 500 studieplasser neste år. I tillegg foreslår vi økning i utviklingsmidler til fagskolene for å sikre en nødvendig kvalitetsutvikling av tilbudet i tråd med arbeidslivets behov for kompetanse.

Gjeldende finansiering av fagskoleutdanningene er ikke tilstrekkelig til å dekke kostnadene ved å tilby disse utdanningene. Fagskoleutdanningene er de eneste av de offentlige utdanningene som ikke er omfattet av gratisprinsippet. Studenter som går i fylkeskommunale fagskoler betaler i gjennomsnitt 24 500 kr i skolepenger. Senterpartiet foreslår derfor økt basisfinansiering av fagskolene, i tillegg til økt ramme til fylkeskommunene.

Flere studieplasser og økt basisfinansieringInnen flere næringer og yrker er det en kritisk mangel på kvalifisert arbeidskraft. Senterpartiet mener at regje-ringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad imøte-kommer arbeidslivets behov for kompetanse og den store søkningen til høyere utdanning. Derfor foreslår Senterpartiet å øke antallet studieplasser i UH-sektoren innen flere framtidsrettede utdanninger (se tabellen).

Senterpartiet har tidligere advart mot innretningen av finansieringssystemet for universiteter og høyskoler. Finansieringssystemet for UH-sektoren har stor innvirk-ning på institusjonenes tilbud av utdanninger, omfanget av forskning og studiekvaliteten. Senterpartiet er bekymret for regjeringens ambisjon om at finansieringen av høyere utdanning i større grad skal baseres på konkurranse. Særlig er vi kritiske til at systemet semen-terer de historiske skjevheter mellom institusjonene


Foto: Senterpartiet

ved at resultatkomponenten vektes sterkere, og at antall fullførte grader gir bedre uttelling enn antall studiepoeng. Historiske skjevheter og økt innslag av konkurranse vil kunne forsterke institusjonenes ulike forutsetninger for å få uttelling i finansieringssystemet. Det fører til at institusjoner som tilbyr årsstudier, etter- og videreutdanning, blir nødt til å satse mer på grads-givende studier på bekostning av andre viktige studier. Senterpartiet mener dette vil kunne medføre et ytterli-gere press på viktige profesjonsutdanninger og mindre studiesteder, og gjøre det vanskelig for institusjonene å løse sitt samfunnsoppdrag.

Senterpartiet er bekymret for at dette vil svekke samarbeidet mellom studenter, forskere, fagmiljøer og institusjoner og dermed motvirker kvalitetsarbeidet i sektoren. I tillegg vil det kunne svekke de ansattes arbeidsvilkår i form av mindre forutsigbarhet og økt midlertidighet.

I Senterpartiets alternative budsjettforslag tar vi grep for å vri dette og foreslår isteden en opptrapping av basisfinansiering av universiteter- og høyskoler, her-under en særskilt økning til de nye universitetene for å bidra til å jevne ut skjevhetene i finansiering mellom nye og gamle institusjoner.

Sterkt behov for økt IKT-kompetanseMangel på studieplasser innen IKT-fag er en kritisk faktor for realisering av viktige prosjekter og etablering av arbeidsplasser både i offentlig virksomhet og i privat næringsliv. Tall fra bransjeorganisasjonene viser at det er behov for nye 5 000 studieplasser i inneværende periode for å imøtekomme arbeidslivets behov for kompetanse. Mangelen på kandidater og arbeidskraft innenlands fører til at mange bedrifter og virksomheter outsourcer driften av sine IT-oppgaver til utenlandske firmaer. Dette fører til press på det norske arbeidsmarkedet, økt sårbarhet og utgjør en sikkerhetsrisiko for kritisk digital infrastruktur.

For at landet skal kunne realisere mulighetene som ligger i digitaliseringen, både når det gjelder innovasjon, effektivisering og nye arbeidsplasser, er det behov for å etablere nye studieplasser i 2019. Tilgang på IKT-kompetanse er også nødvendig for å redusere den digitale sårbarheten i samfunnet der det i Norge er en kritisk mangel på spesialiser med utdanning på høyere

Senterpartiet å øke bevilgningen til region-al forskning i 2019 med 35 mill. kroner.


nivå. Vårt alternative budsjettforslag inneholder forslag om 600 nye studieplasser innen IKT-fag i 2019, særskilt femårige utdanninger og masterutdanninger.

Lik rett til utdanning over hele landetEn god og forutsigbar studiefinansiering er avgjørende for å sikre alle lik rett til utdanning. Det er positivt at regjeringen viderefører opptrappingen mot 11 måneder studiestøtte. Senterpartiet reagerer på at regjeringens forslag innebærer at studentene selv må betale for dette med økt gjeld. Realiteten er at studentene over mange år har mistet kjøpekraft. I tillegg har regjeringen allerede gjennomført skjerpelser i studiestøtten både for elever og lærlinger i videregående opplæring og i høyere utdanning. I budsjettforslaget for 2019 fore-slår regjeringen ytterligere endringer som vil avkorte stipendandelen avhengig av oppnådde studiepoeng. Dette vil ramme de studentene som enten ikke ønsker å ta en helt grad, eller som av ulike årsaker må avbryte studiene før de har oppnådd en bachelor- eller master-grad. Dette vil ramme personer som ønsker å oppdatere sin kompetanse gjennom å ta enkeltemner eller fag. Det vil være uheldig både for den enkelte, men også for arbeidslivets behov for ny kompetanse.

Mange elever og lærlinger har i dag en kostnadsulempe som følge av at de må bo på hybel. Særlig gjelder dette ungdom som bor i distriktene. De siste årene har regje-ringen gjennomført flere grep som øker kostnadsulem-pen for elever og lærlinger som må flytte på hybel for å ta utdanning. I praksis betyr det at regjeringen påfører borteboende elever og lærlinger en dårligere økonomi enn hjemmeboende elever og lærlinger. Senterpartiet mener dette er dårlig distriktspolitikk og at det vil ha en negativ effekt på rekrutteringen til yrkesfagene spesielt. Senterpartiet foreslår å øke selve bostipendet med 2 000 kroner per år fra høsten 2019.

Antallet studenter i boligkø hos landets studentsam-skipnader er fortsatt høyt. Senterpartiet vil i dette bud-sjettforslaget følge opp målet om 20 prosent deknings-grad av studentboliger ved å øke antall boenheter i 2019 med 500 sammenlignet med regjeringens forslag.

Regional forskning for å dekke regionale behovDe regionale forskningsfondene skal bidra til forskning som styrker regional innovasjon og utvikling. Fondene er viktige bidragsytere til å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats regionalt. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer. Det er derfor skuffende at regjeringen i sitt budsjettforslag foreslår å redusere bevilgningen til i de regionale forsknings-fondene i 2019. Senterpartiet ser et stort potensial i regional innovasjon og utvikling og at de regionale forskningsfondene spiller en viktig rolle i dette arbeidet. Derfor foreslår Senterpartiet å øke bevilgningen til regi-onal forskning i 2019 med 35 mill. kroner.

StudieforbundRegjeringen vurderer omlegging av tilskudd til studieforbund, herunder avvikling av tilskudd til politiske studieforbund. Dette er Senterpartiet sterkt imot. Formålet med studieforbund er lovfestet til å ivareta demokratiet. Dette mener vi at politiske studieforbund i høyeste grad bidrar til. For de politiske partiene er studievirksomhet en viktig del av den interne skole- ringen. For samfunnet er slik studievirksomhet et viktig demokratiarbeid som engasjerer folk utover de som er folkevalgte eller tillitsvalgte.



«Tillit og kvalitet skolen» - Utdannings- og forskningspolitikk


YRKESFAGPAKKE 300 Yrkesfag. Øke tilskuddet til lærlinger, praksis- og lærekandidater med særskilte behov 10 KD Yrkesfag. Øke støtten til hospitering i bedrift for yrkesfaglærere 10 KD Yrkesfag. Innføre særskilt tilskudd til utstyr for ressurskrevende yrkesfag 15 KD Yrkesfag. Gi tilskudd til produksjonsskoler 15 KD Yrkesfag. Reversere kutt i naturbruksutdanning i friskolene 13,5 KD Yrkesfag. Øke basisbevilgningen til fagskoler 15 KD Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser 25 KD Yrkesfag. Satse på kvalitetstiltak (utviklingsmidler) i fagskolesektoren 10 KD Yrkesfag. Øke satsene for utstyrsstipend 22,6 KD Øke bostipendet med 2000 kr per elev fra høsten 2019 23,4 KD Etablere landslinje for sjømat i Vardø 0,8 KD Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3000 kr 60 KMD Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller i alle fylker 7 KMD Yrkesfag. Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant 63 KMD Yrkesfag. Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid mellom skole og bedrift 10 KMD ANDRE TILTAK Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet 10 KD Innføre tilskudd til leirskoleopplæring med 1000 kroner per elev 60 KD Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen 10 KD Gi økt støtte til Foreningen Les og lesestimuleringstiltak 1 KD Etablere nytt vitensenter i Nordland 5 KD Støtte Rosa kompetanse 1 KD Støtte elevkurs for blinde, svaksynte og hørselshemmede 4 KD Etablere nye folkehøgskoler (Sjunkhatten og Røros) 6,4 KD Etablere nye studieplasser bl.a. i distriktene 50 KD Herav: Etablere 600 nye IT-studieplasser 34 Endre finansieringskategori for landbruksfag fra E til C 7 Etablere 50 nye studieplasser innen medisin 7 Etablere 40 nye studieplasser til barnehagelærer i Kristiansund 2 Øremerke midler til desentral utdanning og øke basisbevilgningen til UH-sektoren 100 KD Finansiere bevaring av vikingskipene (UiO) 12 KD Øke støtten til språksamlingen og ordbøkene (UiB) 5 KD Bygge 500 nye studentboliger 33,8 KD Reversere kutt til regionale forskningsfond og i stedet øke bevilgningen 35 KD Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter 20 HOD Prisjustere utdanningsstønad 0,3 ASD Etablere 60 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger) 100 HOD Innføre to uker praksis i kommunehelsetjenesten for medisinstudenter 20 HOD Satse på privatarkiv 2 HOD

«TILLIT OG KVALITET SKOLEN» - UTDANNINGS- OG FORSKNINGSPOLITIKK

«Tillit og kvalitet skolen» - Utdannings- og forskningspolitikk


YRKESFAGPAKKE 300 Yrkesfag. Øke tilskuddet til lærlinger, praksis- og lærekandidater med særskilte behov 10 KD Yrkesfag. Øke støtten til hospitering i bedrift for yrkesfaglærere 10 KD Yrkesfag. Innføre særskilt tilskudd til utstyr for ressurskrevende yrkesfag 15 KD Yrkesfag. Gi tilskudd til produksjonsskoler 15 KD Yrkesfag. Reversere kutt i naturbruksutdanning i friskolene 13,5 KD Yrkesfag. Øke basisbevilgningen til fagskoler 15 KD Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser 25 KD Yrkesfag. Satse på kvalitetstiltak (utviklingsmidler) i fagskolesektoren 10 KD Yrkesfag. Øke satsene for utstyrsstipend 22,6 KD Øke bostipendet med 2000 kr per elev fra høsten 2019 23,4 KD Etablere landslinje for sjømat i Vardø 0,8 KD Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3000 kr 60 KMD Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller i alle fylker 7 KMD Yrkesfag. Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant 63 KMD Yrkesfag. Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid mellom skole og bedrift 10 KMD ANDRE TILTAK Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet 10 KD Innføre tilskudd til leirskoleopplæring med 1000 kroner per elev 60 KD Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen 10 KD Gi økt støtte til Foreningen Les og lesestimuleringstiltak 1 KD Etablere nytt vitensenter i Nordland 5 KD Støtte Rosa kompetanse 1 KD Støtte elevkurs for blinde, svaksynte og hørselshemmede 4 KD Etablere nye folkehøgskoler (Sjunkhatten og Røros) 6,4 KD Etablere nye studieplasser bl.a. i distriktene 50 KD Herav: Etablere 600 nye IT-studieplasser 34 Endre finansieringskategori for landbruksfag fra E til C 7 Etablere 50 nye studieplasser innen medisin 7 Etablere 40 nye studieplasser til barnehagelærer i Kristiansund 2 Øremerke midler til desentral utdanning og øke basisbevilgningen til UH-sektoren 100 KD Finansiere bevaring av vikingskipene (UiO) 12 KD Øke støtten til språksamlingen og ordbøkene (UiB) 5 KD Bygge 500 nye studentboliger 33,8 KD Reversere kutt til regionale forskningsfond og i stedet øke bevilgningen 35 KD Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter 20 HOD Prisjustere utdanningsstønad 0,3 ASD Etablere 60 flere LIS1-stillinger (utdanningsstillinger for leger) 100 HOD Innføre to uker praksis i kommunehelsetjenesten for medisinstudenter 20 HOD Satse på privatarkiv 2 HOD


Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2019 (ikke øremerking) 100 KMD Gjeninnføre tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere 2,3 NFD Øke støtten til klimaforskning innen husdyrproduksjon 25 LMD Øke bevilgningen til landbruksforskning 10 LMD Øke basisbevilgningen til landbruksforskning 10 LMD


FAMILIEPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019FAMILIEPOLITIKK102

FAMILIEPOLITIKK

En god start for alle Senterpartiet vil styrke familiepolitikken og gi foreldre tid og rom til å være foreldre. Vår barne- og familiepolitikk skal bidra til å utjevne sosiale forskjeller, skape god livskvalitet og gi alle barn rett til en trygg og god oppvekst.

Barnas oppvekstvillkår i familien, barnehage, skole og i fritidsaktiviteter er avgjørende for en god barndom. Senterpartiets alternative budsjett er ambisiøst og inneholder tiltak som vil tilrettelegge for gode tjenester nær folk – i hele landet. Gjennom en rekke satsinger i vårt alternative budsjett ønsker Senterpartiet å utjevne sosiale forskjeller samt sikre gode oppvekstsvilkår for barn og unge. Dette gjør Senterpartiet blant annet gjennom å foreslå økte ytelser til barnefamilier, forster-ke det offentlige ansvaret for barnevernstiltak, innføre gratis skolefrukt ved alle skoler, opptrapping av midler til leirskoleopplæring, øke midlene til ulike prosjekter for barn og unge fra lavinntektsfamilier, styrke kultur- feltet og frivillig sektor generelt.

Senterpartiet ser med bekymring på den voksende fattigdommen i samfunnet og mener det er nødvendig å jobbe tverrsektorielt for å løfte folk ut av fattigdom. Gjennom å foreslå en styrket kommuneøkonomi vil Senterpartiet sette kommunene i bedre stand til å tilby gode barnehager, skoler, helsetilbud, trygghet i hverdagen – gode tjenester nær folk.

Ytelser til barnefamiliene styrkes I Senterpartiets alternative budsjettforslag for 2019 foreslår vi å øke både barnetrygden og engangsstønaden. Barnetrygden er en viktig universell velferdsordning som ikke har vært prisjustert på svært mange år. Senterpartiet vil styrke den universelle barnetrygden og foreslår en økning utover prisutviklingen. Videre foreslår vi å innføre et tillegg på 200 kroner fra barn nummer tre, samt gjeninnføre Finnmarks- og Svalbard- tillegget.

Engangsstønaden er ment som en sikkerhetsventil for dem som ikke har vært i inntektsbringende arbeid før fødsel. Stønaden er ment å dekke økonomiske utgifter knyttet til barnefødsel. Forskning viser at mottakere

av engangsstønaden ofte er unge kvinner, enslige mødre, studenter, og familier som lever under eller rundt lavinntektsgrensen. Mange av disse familiene er i en økonomisk vanskelig situasjon og en økning, slik Senterpartiet foreslår i vårt alternative budsjettforslag, er derfor nødvendig.

BarnevernetSenterpartiet vil styrke fellesskapsløsningene og ønsker ikke en utvikling der en stadig større andel av offentlige tjenester eies og drives av kommersielle konsern. Vi skal arbeide for at ansvar og drift av viktige offentlige tjenester fortsatt ligger hos kommuner og fylkeskommuner. Senterpartiet finner det uheldig at regjeringen fortsetter å legge aktivt til rette for bruk av anbud innen barne-vernet. I vårt alternative budsjett foreslår vi å ompriori-tere 150 millioner kroner av bevilgningen som skal gå til kjøp av private barnevernstiltak til oppbygging og styrking av offentlige barnevernstiltak.

Styrke arbeidet med psykisk helse i barnevernetFlere forskningsrapporter de senere årene slår fast at stadig flere barn sliter med psykisk helse. Det er uro-vekkende at andelen som sliter og får ulike psykiske lidelser vokser. Mange barn og unge opplever at de ikke får god nok oppfølging. I rapporten «Psykisk helse hos barn og unge i barneverninstitusjoner» (2015) fant forskerne at mange barn og unge i barnevernet ikke får

Senterpartiet ser med bekymring på den voksende fattigdommen i samfunnet, og mener det er nødvendig å jobbe tverrsektorielt for å løfte folk ut av fattigdom.

den hjelpen de har krav på. Det er udiskutabelt at barn og unge må få god oppfølgning- særlig når vi vet at dette er en sårbar gruppe som har det vanskelig og trenger omsorg og trygghet. Senterpartiet mener psykisk helse-hjelp i barnevernet må styrkes og prioriteres og foreslår derfor i sitt alternative budsjett 30 mill. kr utover regjeringens forslag.

FosterhjemFosterhjem er det mest brukte omsorgstiltaket når barn ikke kan bo hjemme. Rekruttering av gode fosterhjem må fortsette å være en prioritert oppgave. I 2017 rekrutterte Bufetat tre prosent færre fosterhjem enn i 2016. Skal man lykkes med å nå målene i St.meld. 17 (2015-2016) «Trygghet og omsorg – Fosterhjem til barns beste» er det nødvendig å prioritere arbeidet gjennom budsjettbevilgninger. Senterpartiet foreslår å styrke rekrutteringsarbeid av fosterhjem i vårt alter-native budsjettforslag med 5 millioner kroner.

BarnefattigdomTall viser at andelen barn som bor i lavinntektsfamilier har økt fra 8,6 prosent i 2013 til 10,3 prosent i 2016. Det finnes i dag et mangfold av tiltak for å bekjempe barnefattigdom og behovet er enormt. Det er ikke alltid tiltakene når de barna som trenger det mest og fattig-dommen er høyere i byene enn landsgjennomsnittet.

Senterpartiet ønsker at flere barn og unge skal få mulig-het til å delta på aktiviteter og møteplasser uavhengig av den økonomiske situasjonen til familien. Gjennom å foreslå å styrke budsjettposten «Barne- og ungdomstil-tak i større bysamfunn» med 5 millioner kroner, ønsker Senterpartiet å nå flere barn og unge som har særskilte behov, og som er fra utsatte ungdomsgrupper- og miljø. I tillegg foreslår vi å øke bevilgningene til Røde Kors prosjektet «Ferier for alle» og Blå kors Ferie med 4 mil-lioner kroner slik at mange flere barn kan få minnerike ferier uavhengig av familiens økonomiske situasjon.

Åslaug Sem-Jacobsen(Telemark)Familie- og kulturkomiteen


+ 1000 kroner i mnd. i barnetrygd • Nytt tillegg barnetrygd fra 3. barn+ 30 mill. kroner til psykisk helse i barnevernet

Senterpartiet er bekymret for at fruktbarhetstallet stadig synker og nå ligger

langt under nivået som er nødvendig for å opprettholde befolkningen. På lang sikt er dette én av våre største samfunnsutfordringer.

Faktisk fruktbarhetstall;

1,62

Minimumsnivå; 2,1

1,4

1,6

1,8

2

2,2

2,4

2009 2011 2013 2015 2017

Anta

ll ba

rn p

er k

vinn

e

Dramatisk fall i fruktbarhetstallet

Senterpartiet er bekymret for at fruktbarhetstallet stadig synker og nå ligger langt under nivået som

er nødvendig for å opprettholde befolkningen.På lang sikt er dette én av våre største

samfunnsutfordringer.

«En god start for alle» - Barne- og familiepolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. Øke barnetrygden til 12 000 kr fra 1. oktober 113 BLD Innføre et tillegg i barnetrygden på 2400 kr fra tredje barn fra 1. oktober 65 BLD Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegg på 2400 kr i barnetrygden fra 1. oktober 12 BLD Øke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 5 BLD Frivillighet og fattigdom. Øke støtten til Røde kors' prosjekt «Ferie for alle» 2 BLD Frivillighet og fattigdom. Øke støtten til Blå kors ferier 2 BLD Øke støtten til Barnevakten 1 BLD Styrke rekruttering av fosterhjem 5 BLD Styrke det offentlige barnevernet 150 BLD Gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon fra 1.september 30 BLD Øke engangsstønaden med 1000 kr fra 1. juli 10,2 BLD Psykisk helsehjelp i barnevernet 30 HOD Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2019 100 KMD Styrke jordmortjenesten i kommunene

20 KMD Prisjustere bidragsforskudd 0,8 ASD Styrke barnehusene (inkl. oppretting av satellitt i Kristiansund) 5 JD Forbrukertilsynet. Arbeide mot aggressiv markedsføring av forbrukslån 3 BLD

«EN GOD START FOR ALLE» - BARNE- OG FAMILIEPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KOMMUNAL- OG REGIONALPOLITIKK 105SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KOMMUNAL- OG REGIONALPOLITIKK 105

KULTURPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KULTURPOLITIKK106

KULTURPOLITIKK

Kultur binder oss sammen Senterpartiet vil jobbe for et variert og rikt kulturtilbud. Vårt alternative kulturbudsjett skal bidra til et reelt løft for kulturminner, kirken, frivilligheten, kunst- og kulturorganisasjoner og til å sikre mediemangfoldet.

Ta vare på kulturarvenKulturminner og kulturmiljøer er viktige deler av det vi kaller samfunnets kollektive hukommelse – vår nasjonal- arv. Vikingskip, middelalderkirker og andre kulturminner bidrar til kunnskap, fortellinger og opplevelser. Ofte er det samfunnsøkonomisk lønnsomt å restaurere og ta vare på gamle bygninger framfor å rive og bygge nytt.

I 2005 vedtok Stortinget ambisiøse nasjonale mål på kulturminnefeltet, blant annet et mål om en kraftig opptrapping av tilskuddsmidlene i kulturminnevernet. De viktigste nasjonale målsettingene skulle etter planen nås innen 2020, jf. St.meld. nr. 16 (2004- 2005) Leve med kulturminner. Dette ble fulgt opp av den rødgrøn-ne regjeringen i perioden 2005–2013 med kraftig opp-trapping av tilskuddsmidlene i kulturminnevernet.

De siste fem årene har den sittende regjeringen unnlatt å trappe opp bevilgningene slik det har vært forutsatt. Derfor er vi nå i en situasjon hvor en ikke klarer å nå 2020-målsettingene. Dette har Senterpartiet påpekt gjentatte ganger i budsjettbehandlingene de siste årene. Også for 2019 leverer regjeringen et svakt budsjett på kulturminner.

Kulturminnesatsing på 138 mill. kroner I alternativt budsjettforslag for 2019 foreslår Senterpartiet å styrke innsatsen for å ta vare på kulturarven med 138 mill. kroner Senterpartiet foreslår også å innføre merverdiavgiftskompensasjon for private eiere av fredede kulturminner som har merkostnader knyttet til antikvarisk vedlikehold. Senterpartiet fremmer dessuten forslag om at eiere av fredede og verneverdige kulturminner skal få fritak fra kommunal eiendomskatt. Vi legger også fram forslag som pålegger regjeringen å utrede ytterligere skatte- og avgiftsinsentiver for denne eiergruppen. Slike ordninger stimulerer til jevnt, godt vedlikehold for en gruppe eiere som forvalter viktige verdier for vår felles historie.

På Riksantikvarens budsjett satser Senterpartiet særlig på tilskudd til middelalderkirker i stein og andre verdifulle kirkebygninger (+30 mill. kroner), fredede kulturminner i privat eie (+10 mill. kroner), tilskudd til teknisk-industrielle kulturminner (+10 mill. kroner), tilskudd til verdensarvarbeid (+8 mill. kroner), tilskudd til fartøyvernsenter (+3 mill. kroner), kommunalt kulturminnearbeid – nærmere bestemt til prosjektet «Murbyen Oslo» (+2 mill. kroner) og tilskudd til arkeologiske utgravninger (+13 mill. kroner), inkludert en styrking av statens dekning av arkeologiske utgravninger på gårdsbruk og en særskilt satsing på vikingtidsfunnet ved Jellestad i Halden (+3 mill. kroner).

Senterpartiet foreslår også en økning av bevilgningene til å grave ut Tungtvannskjelleren på Rjukan (+12 mill. kroner), at staten fortsatt skal eie Krigsskolen i Oslo og begynne å sette den i stand (+10 mill. kroner), at staten skal forsere arbeidet med å utvide Vikingskipshuset på Bygdøy og sikre samlingene her (+12 mill. kroner) og styrke arbeidet med å ta vare på Telemarkskanalen (+6 mill. kroner), oppstartsmidler til Skogfinsk museum (+5 mill. kroner), og videreutvikle prosjektet Nøstetangen norsk glassmuseum (+3 mill. kroner).

Senterpartiet fremmer forslag om å øke bevilgningene til Kulturminnefondet med 14 mill. kroner slik at fondet i 2019 kommer opp i en størrelse på 130 mill. kroner.

Sett steinkirkene fra middelaldereni stand til tusenårsjubileetSenterpartiet har de siste årene kjempet for vesentlig mer midler til kirker som er utsatt for råte- og fuktskader. De 159 steinkirkene fra middelalderen er den gruppen med kirker som det står dårligst til med, men også kirkene fra 1700-tallet er i dårlig stand.

Problemet i dag er at kommunene alene har vedlike- holdsansvaret for fredede og verneverdige kirker. Staten har – med et hederlig unntak; stavkirkene – ikke tatt ansvar for finansiering av istandsettingsarbeidet.

Denne kulturarven er en uerstattelig kilde til innsikt, identitet, opplevelse og næring. Vi forvalter arven på vegne av kommende generasjoner. Senterpartiet mener staten må bidra for å sikre at kulturminner ikke forringes eller forfaller. I vårt alternative budsjett foreslår vi å øke tilskuddet til vedlikehold av kirker og andre bygninger fra middelalderen med 30 mill. kroner.

Ta vare på vikingarvenHele Norge er stolte av vikingskipene og mange tusen turister kommer hvert år fra utlandet for å se dem. Dessverre er vikingskattene på Bygdøy i en så dårlig tilstand at vi risikerer at de går tapt dersom det ikke iverksettes nødvendige tiltak umiddelbart.

Universitetet i Oslo, som har ansvaret for bevaring av skipene, er svært bekymret. Tidlig i høst ble det opplyst at det er oppdaget urovekkende skader på Gokstadskipet og Osebergskipet. I sommer måtte museet gjennomføre akuttiltak da deler av skroget på Gokstadskipet begynte å sige.

For å komme raskt i gang med arbeidet for å ta vare på vikingskipene og de andre gjenstandene i Viking-skipshuset på Bygdøy, foreslår Senterpartiet å bevilge 12 mill. kroner til å forsere igangsettelsen av nytt viking-skipshus i tilknytning til det eksisterende, og sikre skipene og gjenstandene.

Nylig lokaliserte arkeologene en ny vikingskipsgrav og rester av et større anlegg med langhus og gravhauger på Jellestad i Halden – rett ved Norges nest største gravhaug.

Mye som tyder på at dette er et av de viktigste viking-tidsfunnene på lang tid. Senterpartiet foreslår derfor at det igangsettes et eget arkeologisk forskningsprosjekt, og setter av 3 mill. kroner til dette i vårt alternative budsjettforslag.

Åslaug Sem-Jacobsen(Telemark)Familie- og kulturkomiteen


+ 236 mill. kroner til frivilligheten + 138 mill. kroner til kulturminner+ 76 mill. kr i kirkepakke

Senterpartiet fremmer forslag om å øke bevilgningene til Kulturminnefondet med 14 mill. kr slik at fondet i 2019 kommer opp i en størrelse på 130 mill. kr.


Kirke og trossamfunnReligion og livssyn er en grunnleggende dimensjon i mange menneskers liv. I tillegg til å være et trossam-funn, er Den norske kirke også en viktig tradisjons- og kulturbærer. Dersom Den norske kirke (Dnk) skal kunne fortsette sitt virke som en levende, tilstedeværende folkekirke over hele landet, er det nødvendig å sikre økonomien. Særlig gjelder dette i den omstillingsprosessen som Den norske kirke gjennomgår nå.

Regjeringens budsjettforslag innebærer kutt i bevilgnin-gene til Dnk på 46 mill. kroner. Kirken har vært innstilt på å følge Kulturdepartementets effektiviseringskrav på administrasjon, men situasjonen er nå slik at regje-ringens forslag i realiteten vil medføre en underfinan-siering og ytterligere skjerpede rammer for kirkelig virksomhet fra sentralt til lokalt nivå. Senterpartiet er bekymret for at dette vil føre til reduksjon i kirkelig kulturarbeid, sosial virksomhet og andre utadrettede tiltak i lokalmiljøet. Kirken har gitt klar beskjed om at et så stort kutt i 2019 umuliggjør opprettholdelse og utvikling av en landsdekkende folkekirke.

Senterpartiet deler kirkens bekymring, og mener det er skuffende at regjeringen ikke tar dette på alvor. I vårt alternative budsjett foreslår vi å reversere kuttet på 46 mill. kroner.

Kultur- en lokal bærebjelke For å skape gode lokalsamfunn er det viktig med et rikt og variert kulturtilbud. Det må legges til rette for et mangfold av kulturaktiviteter og kulturuttrykk, og for at hele befolkningen skal kunne delta i og opp-leve kunst- og kulturlivet. Senterpartiet foreslår en styrking av diverse kulturformål med 81 mill. kroner utover regjeringens forslag, inkludert 15 mill. kroner til fremme av norsk kultur i utlandet. I tillegg foreslår Senterpartiet en økning i kommunenes frie inntekter, slik at de kan prioritere lokalt kulturliv og kulturak-tiviteter høyere enn i dag.

Senterpartiet – frivillighetspartiet Senterpartiet er opptatt av å sikre frivillige lag og orga-nisasjoner forutsigbarhet og gode økonomiske rammer. Vi mener at staten ikke skal ha frivillig sektor som en inntektskilde og vil gi frivillige organisasjoner fullstendig fritak for moms. Dette bør gjøres gjennom å gjøre full momskompensasjon til en rettighet for frivillige organisasjoner gjennom å åpne for at frivillige organi-sasjoner kan gå inn i det ordinære momssystemet med nullsats og få fradrag for hele sin frivillige virksomhet. Senterpartiet har ved flere anledninger fremmet for-slag om full momskompensasjon. Stortinget skal igjen behandle et representantforslag fra Senterpartiet om

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KULTURPOLITIKK 109

dette i november 2018.

I vårt alternative budsjettforslag for 2019 foreslår vi en betydelig styrking av momsrefusjonsordningen slik at vi nærmer oss kompensasjonsgraden på 2014-nivå, som er omtrent 80 prosent kompensasjon. Dette vil være i tråd med det Stortinget vedtok i 2017.

Samlet foreslår Senterpartiet økte bevilgninger til frivillighetssektoren på 236 mill. kroner.

Ja til mediemangfold! Pressestøtten har vært en velfungerende og nødvendig ordning for å sikre mediemangfold i avismarkedet. Senterpartiet mener det er en grunnleggende demo-kratisk verdi at leserne har tilgang til ulike synspunkter og meninger i avislandskapet. I dag opplever norske aviser stor omveltning på mange fronter. Overgangen fra papir til digitale aviser, nye forretningsmodeller og automatisering er eksempler på endringer som fordrer nye løsninger.

Mediemangfoldsutvalgets utredning fra 2017 påpekte at staten må ta et større ansvar i omstillingsprosessen. Norske medier må sikres gode kår slik at de fortsatt er i stand til å produsere journalistikk og fylle sin viktige samfunnsrolle – til beste for samfunnsdebatten og demokratiet.

Regjeringen viser gjennom sitt budsjettforslag ingen vilje til å bistå mediene i den vanskelige situasjonen de står i. Deres budsjettforslag innebærer i realiteten et kutt siden det ikke justeres for prisvekst og inflasjon. Dette vil forverre økonomien i en lang rekke aviser og direkte true mediemangfoldet. Senterpartiet ønsker å bevare en differensiert presse og hjelpe mediene i omstillingsprosessen. Vi foreslår derfor å styrke presse- støtten med 27,5 mill. kroner.

Norsk kulturliv på den internasjonale arenaen Senterpartiet mener norsk kulturliv har mye å by på i internasjonal sammenheng. Vi ser et stort potensiale i norsk kulturlivs internasjonale muligheter og vil arbeide for at levende norsk kulturliv er en del av den globale utviklingen innenfor de ulike kulturfeltene. Senterpartiet ønsker å styrke arbeidet med internasjo-nal kulturfremme, og foreslår derfor å øke bevilgningen med 15 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Vi foreslår derfor å styrke pressestøtten med 27,5 mill. kroner.


«Kultur binder oss sammen» - Kulturpolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. FRIVILLIGHETSPAKKE Støtte frivillighet og likestillingsarbeid. Foreningen Balansekunst 1,25 KUD Styrke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner 144 KUD Støtte KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) 2,5 KUD Frivillighet og fattigdom. Øke støtten til Røde kors` prosjekt «Ferie for alle» 2 BLD Frivillighet og fattigdom. Øke støtten til Blå kors ferier 2 BLD Øke støtten til Barnevakten 1 BLD Øke støtten til Ammehjelpen 0,3 HOD Øke tilskuddet til arbeid med psykisk helse og rus blant ideelle og frivillige organisasjoner

7 HOD Øke tilskuddet til fontenehus 3,5 HOD Øke tilskuddene til organisasjoner som driver kriminalitetsforebygging og Rosa 5 JD Styrke Sivilforsvaret og brannhelikoptertjenesten 10 JD Frivilligheten. Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk 1 KLD Gi økt støtte til Foreningen Les og lesestimuleringstiltak 1 KD Etablere prosjektet «Integrering i hele Norge» - søknadsbasert for kommune og ideelle 100 KD Øke støtten til frivillig arbeid på integreringsfeltet 5 KD Frivilligheten. Inflasjonsjustere støtte til organisasjonene 5 LMD Totalt for pakken 236 KULTURMINNEPAKKE

Sikre Tungtvannskjelleren 12 KUD Videreutvikle Nøstetangen norsk glassmuseum 3 KUD Bevilge oppstartsmidler for Skogfinsk museum 5 KUD Øke tilskuddet til kulturminnearbeidet i kommunene 2 KLD Øke tilskuddet til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner 13 KLD Øke tilskuddet til fredede kulturminner i privat eie 10 KLD Øke tilskuddet til tekniske og industrielle kulturminner (inkl. regionalparker) 10 KLD Øke tilskuddet til kirker og andre bygninger fra middelalderen (inkl. brannsikring) 30 KLD Øke tilskuddet til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner 3 KLD Øke tilskuddet til verdensarven 8 KLD Styrke kulturminnefondets disposisjonspost for kulturminnetiltak 14 KLD Igangsette prosjektering for bevaring av den gamle krigsskolen 10 FD Finansiere bevaring av vikingskipene (UiO) 12 KD Øke tilskuddet til Telemarkskanalen 6 OED Totalt for pakken 138 KIRKEPAKKE

120 Øke rammetilskuddet Den norske kirke 46 KUD Øke tilskuddet til kirker og andre bygninger fra middelalderen (inkl. brannsikring) 30 KLD Totalt for pakken 76 ANDRE TILTAK PÅ KULTUROMRÅDET Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) -533 Skatt Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet

10 KD Øke avsetningen til kulturelt fremme

15 UD

«KULTUR BINDER OSS SAMMEN» - KULTURPOLITIKK

Styrke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner 144 KUD Øremerke midler til orienterings-VM i Østfold 5 KUD Øke bevilgningen til Norsk kulturfonds prosjekter i distriktene 18,5 KUD Herav: Støtte festivaler 4

Støtte fri scenekunst 5 Støtte visuell kunst 5 Støtte lesetiltak 3

Styrke kunstnerstipendordningen 2,6 KUD Øke driftsstøtten til Norsk kulturforum (NOKU) 1 KUD Øke støtten til musikkutstyrsordningen 10 KUD Øke støtten til Skuespiller- og danseralliansen 2 KUD Satse på privatarkiv 2 KUD Støtte teksting av dubbede barnefilmer 0,25 KUD Etablere krisepakke til omstilling for mediene (søknadsbasert) 15 KUD Øke mediestøtten og bidra til digitalisering og innovasjon 12,5 KUD Styrke Forsvarets musikk 5 KUD Styrke Forsvarets musikk 10 FD

«Kultur binder oss sammen» - Kulturpolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. FRIVILLIGHETSPAKKE Støtte frivillighet og likestillingsarbeid. Foreningen Balansekunst 1,25 KUD Styrke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner 144 KUD Støtte KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) 2,5 KUD Frivillighet og fattigdom. Øke støtten til Røde kors` prosjekt «Ferie for alle» 2 BLD Frivillighet og fattigdom. Øke støtten til Blå kors ferier 2 BLD Øke støtten til Barnevakten 1 BLD Øke støtten til Ammehjelpen 0,3 HOD Øke tilskuddet til arbeid med psykisk helse og rus blant ideelle og frivillige organisasjoner

7 HOD Øke tilskuddet til fontenehus 3,5 HOD Øke tilskuddene til organisasjoner som driver kriminalitetsforebygging og Rosa 5 JD Styrke Sivilforsvaret og brannhelikoptertjenesten 10 JD Frivilligheten. Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk 1 KLD Gi økt støtte til Foreningen Les og lesestimuleringstiltak 1 KD Etablere prosjektet «Integrering i hele Norge» - søknadsbasert for kommune og ideelle 100 KD Øke støtten til frivillig arbeid på integreringsfeltet 5 KD Frivilligheten. Inflasjonsjustere støtte til organisasjonene 5 LMD Totalt for pakken 236 KULTURMINNEPAKKE

Sikre Tungtvannskjelleren 12 KUD Videreutvikle Nøstetangen norsk glassmuseum 3 KUD Bevilge oppstartsmidler for Skogfinsk museum 5 KUD Øke tilskuddet til kulturminnearbeidet i kommunene 2 KLD Øke tilskuddet til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner 13 KLD Øke tilskuddet til fredede kulturminner i privat eie 10 KLD Øke tilskuddet til tekniske og industrielle kulturminner (inkl. regionalparker) 10 KLD Øke tilskuddet til kirker og andre bygninger fra middelalderen (inkl. brannsikring) 30 KLD Øke tilskuddet til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner 3 KLD Øke tilskuddet til verdensarven 8 KLD Styrke kulturminnefondets disposisjonspost for kulturminnetiltak 14 KLD Igangsette prosjektering for bevaring av den gamle krigsskolen 10 FD Finansiere bevaring av vikingskipene (UiO) 12 KD Øke tilskuddet til Telemarkskanalen 6 OED Totalt for pakken 138 KIRKEPAKKE

120 Øke rammetilskuddet Den norske kirke 46 KUD Øke tilskuddet til kirker og andre bygninger fra middelalderen (inkl. brannsikring) 30 KLD Totalt for pakken 76 ANDRE TILTAK PÅ KULTUROMRÅDET Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) -533 Skatt Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet

10 KD Øke avsetningen til kulturelt fremme

15 UD

«KULTUR BINDER OSS SAMMEN» - KULTURPOLITIKK FORTS.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KULTURPOLITIKK 111

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018FAMILIE- OG KULTURPOLITIKK 113

INNVANDRINGS- OGINTEGRERINGSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSPOLITIKK114

INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSPOLITIKK

Integrering og bærekraft Senterpartiet vil føre en ansvarlig og anstendig flyktning- og asylpolitikk som bygger på våre internasjonale forpliktelser, humane tradisjoner, vår nasjonale kapasitet og anbefalinger fra FNs høykommissær for flyktninger.

Det er viktig at Norge har en klar praksis i asylsaker. Dette vil bidra til å redusere antallet asylsøkere uten beskyttelsesbehov og forkorte behandlingstiden i asyl- forvaltningen. Alle som søker asyl i Norge skal ha trygghet for at deres rettssikkerhet blir ivaretatt. Arbeidet med integrering må starte allerede ved ankomst til Norge. De som får oppholdstillatelse i Norge må bosettes raskt. Kommunene må få økonomiske muskler til å skape en god og trygg integrering.

Integrering og bærekraftI andre land i Europa ser vi hvilke problemer som følger med høy innvandring og dårlig integrering over tid, også i et sikkerhetspolitisk perspektiv. Utenforskap, arbeidsledighet, store sosiale forskjeller og segregering gjør stor skade. Vi har alle et ansvar for at vi ikke får tilstander som dette i Norge. Det krever at de som kom-mer ønsker å bli en del av det norske samfunnet, og at vi bruker tid, ressurser og oppmerksomhet på å ta dem vel imot og sikre at så skjer. For at både det internasjo-nale samfunnet og Norge skal være best mulig rustet til å håndtere migrasjonsbølger, må Norge ta et inter-nasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner slik at de kan stå seg over tid. En tilpas-ning av internasjonale konvensjoner til dagens forhold må ikke svekke retten til å søke beskyttelse fra krig og forfølgelse.

Desentralisert mottaksstruktur Mottakskapasiteten for asylsøkere blir nå tilpasset et lavere antall flyktninger til Norge. Senterpartiet vil ha en desentralisert mottaksstruktur og prioritere bosetting fortrinnsvis utenom pressområdene. Mange kommuner som har satset på å bygge ut sin mottaks-kapasitet gjennom etablering av gode fagmiljøer rundt asylmottakene, mister nå avtaler som har stor betydning for kommunen. Senterpartiet mener det særlig skal

satses på å beholde avtaler med kommuner og ideelle aktører som har påtatt seg mottaksdrift.

Styrket norskopplæring i mottakSenterpartiet støttet ikke etableringen av såkalte «integreringsmottak». Dette er mottak etablert i enkelte byer som gis større ressurser til opplæring av flyktninger som antas å være enkle å integrere.

Det faktiske behovet for ekstra ressurser vil ofte være til flyktninger med lite utdanning fra hjemlandet. Senterpartiet fremmer i sitt alternative budsjett forslag om mer penger til norskopplæring i asylmottak for å styrke denne helt sentrale delen av integreringsarbeidet.

Bosetting av flyktningerDen norske bosettingsmodellen, hvor kommunene mottar flyktninger til bosetting etter lokale beslutninger, og hvor bosettingsklare flyktninger får tildelt kommune, har vist seg svært vellykket og må videreføres. I 2017 bosatte kommunene totalt 11 000 flyktninger, det er en reduksjon fra 15 300 i 2016. Ved utgangen av september 2018 er kommunene bedt om å bosette 5350 flyktninger i inneværende år. I 2018 er 224 kommuner bedt om å bosette flyktninger, mot 400 mottakskommuner i 2017. Køen i mottak er redusert fra 4 200 personer fra starten av 2017 til 667 personer i september 2018.

Integreringstilskuddet, som skal finansiere kommunenes kostnader ved bosetting, dekker i følge regjeringen om lag 95 prosent av kommunenes gjennomsnittlige kost-nader. Senterpartiet mener integreringstilskuddet bør dekke kommunenes utgifter fullt ut. Det er grunn til å berømme kommunene som har påtatt seg bosettingsansvar på tross av at de ikke har fått full kostnadsdekning. Senterpartiet viser til at regjeringen og IMDI har redusert antall bosettingskommuner, og at dette spesielt berører mindre kommuner i distriktene.

Senterpartiet har protestert på denne prioriteringen, og er derfor glad for at regjeringen nå signaliserer endring. Senterpartiet mener det er viktig å sikre spredd bosetting og dermed avlaste kommuner som har integreringsutfordringer. Mange små kommuner har gjort et svært godt integreringsarbeid og bidratt til at mange flyktninger er kommet i arbeid. I følge svar fra departementet er det ikke forskjell på små og store kommuner når det gjelder andelen av deltakerne som er i jobb eller utdanning innen ett år etter fullført introduksjonsprogram. Små kommuner har med andre ord like gode resultater som mellomstore og store kommuner når det gjelder å få folk i arbeid eller utdanning. Senterpartiet er tydelige på at kommune-størrelse ikke skal være avgjørende for om kommunen skal få anledning til å bosette flyktninger. Senterpartiet mener bosetting skal skje fortrinnsvis i distriktskommuner som har vist gode resultater på integrering i samfunns- og arbeidsliv.

Fortsatt er det å få flere i arbeid en hovedutfordring, og nøkkelen til god integrering er å øke andelen som er i arbeid eller under utdanning.

Styrk de frivilliges rolleFrivillige organisasjoner spiller en nøkkelrolle i integre-ringsarbeidet. Frivilligheten skaper de gode møte- plassene hvor nordmenn og innvandrere kan møtes til felles aktiviteter på tvers av ulikheter. Vi prioriterer å styrke støtten til frivillig arbeid på integreringsfeltet med 5 mill. kroner. Senterpartiet mener frivillige organisasjoner som engasjerer medlemmer i aktiviteter som fremmer inkludering og integrering, må gis gode vilkår. Senterpartiet støtter ikke regjeringens kutt av frivillighetskoordinator i asylmottak, og Senterpartiet har i alternativt budsjettforslag prioritert innføring av støtte til frivillighetskoordinator i mottak.


+ 238 mill. kroner ekstra til integrering • 2 nye integreringsprogrammer• Desentralisert bosetting av flyktninger og asylsøkere

Senterpartiet mener integreringstilskuddet bør dekke kommunenes utgifter fullt ut. Det er grunn til å berømme kommunene som har påtatt seg bosettingsansvar på tross av at de ikke har fått full kostnadsdekning.

Heidi Greni (Sør-Trøndelag)Kommunal- og forvaltnings-komiteen

Willfred Nordlund (Nordland)Kommunal- og forvaltnings-komiteen

s. 111

Ved å prioritere hjelp i nærområdene

kan vi hjelpe 13-26 ganger så mange, ifølge FN

Ved å prioritere hjelp i nærområdene kan vi hjelpe 13-26 ganger så mange, ifølge FN.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSPOLITIKK116

Tiltak Mill. kroner Dep. INTEGRERINGSPAKKE

120 Følge regjeringas økning av kvoteflyktninger (vi fra 1120 til 2000, regj. fra 2120 til 3000) 3000)

-256 JD Etablere prosjektet «Integrering nær folk» - hospitering i arbeidslivet for nye nordmenn 100 KD Etablere prosjektet «Integrering i hele Norge» - søknadsbasert for kommuner og ideelle 100 KD Finansiere frivillighetskoordinatorer ved asylmottak 13 JD Øke støtten til frivillig arbeid på integreringsfeltet 5 KD Øke innsatsen med språkopplæring i mottak 20 KD Styrke satsing mot ungdomskriminalitet i Oslo 5 JD Øke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 5 BLD Øke innsatsen i Syrias nærområder 100 UD Øke bevilgningen til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 150 UD Totalt for pakken 242 GRENSEKONTROLLPAKKE Grensekontroll. Styrke politiets arbeid med grensekontroll isb. Tolletaten

50 JD Grensekontroll. Styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll 100 FIN Totalt for pakken 150 ANDRE TILTAK Arbeidslivskriminalitet. Styrke UDI 20 JD Øke returstøtten ihht. programvedtak 100 JD

«INTEGRERING OG BÆREKRAFT» - INNVANDRINGS- OG INTEGRERINGSPOLITIKK

Integrering nær folk – i hele NorgeSenterpartiet mener integrering bør bli mer preget av lokale tilpasninger og tettere samarbeid med både næringslivet og frivilligheten. Ved å etablere prosjektene «Integrering nær folk» og «Integrering i hele Norge» er målet at deltakerne skal få en tettere tilknytning til norsk samfunn og arbeidsliv. Deler av ordningen som omhandler hospitering i arbeidslivet vil gi deltakerne direkte arbeidserfaring, mens de får språkpraksis ved å prate norsk på arbeidsplassen. Særlig privat nærings-liv skal stimuleres til å bidra med praksisplasser i ord-ningen. I tillegg foreslås det å etablere en søknads-basert integreringspakke hvor kommuner og ideelle organisasjoner kan søke om midler til lokalt tilpassede

integreringstiltak. Med mer tilpassede løsninger kan lokalsamfunn og kommunene få bedre muligheter til å involveres i integreringen og tilby gode ordninger til sine nye innbyggere.

I alternativt statsbudsjett for 2019 prioriterer Senterpartiet integreringstiltak for 248 mill. kroner og økt hjelp i flyktningers nærområder med 250 mill. kroner. Vi øker antallet kvoteflyktninger relativt til vårt alternative statsbudsjett i fjor, men prioriterer altså å kanalisere midler til integrering og for å hjelpe flest mulig i nærområdene og ender derfor på et noe lavere nivå enn regjeringen også i år.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018INNVANDRINGSPOLITIKK 117SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018

FAMILIE- OG KULTURPOLITIKK 117

SKATTE- OGAVGIFTSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK118

SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK

Et skattesystem for folk flest Senterpartiet ønsker et skattesystem som belønner arbeid, innsats og initiativ, og der skattebyrden fordeles etter evne. Vi er uenig i regjeringens politikk med å bruke usosiale avgifter som rammer folk flest for å finansiere store skattelettelser til de som har aller mest.

Formålet med skatter og avgifter er å finansiere velferds-staten og videreutvikle sterke samfunnsinstitusjoner som gir enkeltmennesket trygghet og muligheter til selv- utfoldelse og til å skape gode liv. Et for stort skattetrykk vil derimot hemme nyskaping, verdiskaping og det frie initiativ. Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk tar sikte på å finne riktig balanse mellom behovet for å finansiere felleskapsløsninger og hensynet til å unngå unødvendig byråkrati og skattebyrder for enkeltmennesker og bedrif-ter. Senterpartiet er skeptisk til dem som hevder at svaret på alle samfunnets utfordringer alltid enten er høyere skatt eller lavere skatt. I stedet er vi opptatt av å finne en innretning på skattesystemet som belønner arbeid, innsats og initiativ, og som sikrer en god sosial og geo-grafisk fordeling mellom folk i hele landet.

Folk flest skal ikke tynges av avgifterDen sittende regjeringen har økt avgiftene med 6,6 milliarder kroner siden den tiltrådte i 2013. Samtidig har man økt bompengeinnkrevingen med 1,6 milliarder kroner i året. Konsekvensen er at mange vanlige nord-menn er blitt påført flere tusen kroner i ekstrakostnader hvert år samtidig som de rikeste har fått betydelige skattelettelser. Senterpartiet mener dette er feil vei å gå. Vi prioriterer derfor i vårt alternative budsjettforslag å fjerne og redusere mange avgifter som rammer vanlige folk. Blant annet foreslår vi å redusere el-avgiften med en halv milliard kroner i året, redusere momsen på transport og overnatting, reversere regjeringens økning av bensin- og dieselavgiftene fra 2017, reversere regjeringens økning av avgiften på alkoholfri drikke fra 2018, fjerne flypassasjeravgiften på fly under 20 tonn og fjerne både totalisatoravgiften og saftavgiften full-stendig. Vi mener det er feil at regjeringen bruker skatte- og

avgiftssystemet til å straffe folk fordi de har lang vei til jobben eller har barn som skal leveres i barnehage. Senterpartiet mener regjeringens oppgave er å gjøre hverdagen enklere for folk – ikke å gjøre den dyrere.

Verdier må skapesNavet i den norske økonomien er de tusener av små og mellomstore bedrifter (SMB) som finnes over hele landet. 90 prosent av norske virksomheter har færre enn ti ansatte. De utgjør grunnfjellet i næringslivet og sørger for arbeidsplasser til tusenvis av nordmenn over hele landet. Store ideer begynner gjerne i det små, og det er også i de små bedriftene potensialet for innovasjon og nyskaping er størst.

Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden. Dette er ikke bare mulig, men helt nødvendig for at Norge skal klare å gjennomføre den omstillingen som må komme når olje- og gassproduksjonen reduseres i tiårene som kommer.

Senterpartiet vil tilrettelegge for fremtidens nærings-liv ved å gjøre det enklere å starte og drive sin egen bedrift. Nedturen i petroleumsbransjen for noen år tilbake har medført en betydelig økning i bedrifts- etableringer, blant annet i Rogaland. Men potensialet for nyetableringer er stort. Dessverre vegrer mange seg for å starte for seg selv, blant annet fordi man opplever det som komplisert og risikabelt å etablere en bedrift. I vårt alternative statsbudsjett for 2019 reduserer vi trygdeavgiften for selvstendig næringsdrivende med 0,4 prosentpoeng, reduserer CO2-avgiften for noen mindre bedrifter, forbedrer sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende og innfører redusert el-avgift for landbruket og skip i næringsvirksomhet.

Vi foreslår også å droppe den ekstra arbeidsgiver- avgiften for finansnæringen som regjeringen har inn-ført. Dette grepet vil sikre tusener av SMB-bedrifter tilgang til finansiering og rådgivning fra sin lokalbank. Vi presser dessuten på for at regjeringen skal innføre den såkalte SMB-rabatten i kapitaldekningsregelverket – en rabatt regjeringen har lovet å få på plass i flere år, men som man enda ikke har innført. Forskning viser at tilgangen på lån og rådgivning fra lokale banker er avgjørende for fremveksten av oppstartsbedrifter og de arbeidsplassene disse skaper.

Senterpartiet prioriterer også å gjeninnføre de viktige startavskrivningene som regjeringen fjernet i 2017. Vi forbedrer også andre avskrivningordninger. Dette er viktige grep for å sikre høyere investeringsnivå i norsk næringsliv og for å øke produktiviteten, særlig i mindre bedrifter. Det investeres fortsatt for lite i arbeidsplasser i Norge.

Vi foreslår også å øke jordbruks-, fisker- og sjømanns-fradragene og redusere verdsettingen av driftsmidler til 60 prosent i formueskatten.

For å sikre likeverdige og rettferdige konkurransevilkår for gründere og arbeidstakere innen handelsnæringen foreslår vi dessuten å fjerne det særlige fritaket for merverdiavgift som utenlandske bedrifter i dag får på fjernsalg av varer med verdi under 350 kroner. Dette vil skape tusenvis av arbeidsplasser i Norge og inne-bære økte inntekter for norske bedrifter og arbeidstakere og det norske fellesskapet.

Skattelettelser til folk flestSenterpartiet ønsker at folk flest skal få ta del i gevin-stene av den effektiviseringen som digitalisering og ny teknologi innebærer for offentlig sektor og samfun-net generelt. Vi vet at forskjellene mellom fattig og rik øker, også i Norge, blant annet som følge av økt auto-matisering og høy innvandring. Senterpartiet ønsker å løse dette primært gjennom en aktiv og fremtidsrettet arbeidslivs- og næringspolitikk og en restriktiv innvand-ringspolitikk, men mener at også skattesystemet kan ha en omfordelende effekt. I vårt alternative statsbudsjett foreslår vi å redusere skatten for gjennomsnittsarbeide-ren med ca. 2000 kroner. Med vårt opplegg vil alle som


• 1 mrd. kroner i avgiftslettelser • 2000 kroner i skattelette til folk flest• De aller rikeste må bidra mer

Senterpartiet ønsker å tilrettelegge for en rik, mangfoldig og vekstkraftig SMB-sektor i fremtiden.

Trygve Slagsvold Vedum(Hedmark)Finanskomiteen

Sigbjørn Gjelsvik (Akershus)Finanskomiteen

Skattelette for personer med ulike årsinntekter fra 2018 til 2019. Senterpartiet gir folk flest betydelig større skattelette enn regjeringen.

-290 -293 -316 -426

-1334

-1604

-1960

-1684

-2500

-2000

-1500

-1000

-500

0

400000-450000 450000-500000 500000-600000 600000-750000

Skat

teen

drin

g i k

rone

r

Årsinntekt i kroner

Regjeringen Senterpartiet

Skattelette for personer med ulike årsinntekter fra 2018 til 2019. Senterpartiet gir folk flest betydelig

større skattelette enn regjeringen.


tjener mindre enn rundt 720 000 kroner, få skattelette. De som har høy formue og svært god inntekt, må der-imot bidra noe mer. Det mener vi er rimelig og nød-vendig for at fellesskapet og velferdsstaten skal være i stand til å løse viktige fellesoppgaver også i fremtiden.

Arbeid til folk i hele NorgeVelferdsstaten står overfor en rekke utfordringer. Ett av de viktigste tiltakene er å sørge for trygge jobber for folk i hele landet. Dessverre ser man at høy innvandring, blant annet fra EØS, har ført til dårligere arbeids-forhold i mange bransjer. Regjeringens usolidariske arbeidslivspolitikk og manglende vilje til å motvirke sosial dumping som blant annet presses frem gjennom EØS-regelverket, gjør at fagforeninger er viktigere enn noensinne for å sikre norske arbeidstakere gode arbeidsvilkår. Vi hever derfor fagforeningsfradraget til 4000 kroner i vårt alternative budsjett. I tillegg fjerner vi den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere som regjeringen fikk innført i forbindelse med RNB 2018, og som gir utlendinger lavere skatt enn nordmenn for den samme jobben. Vi satser også 230 millioner kroner på en pakke mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Samtidig presser økte boligpriser i sentrale områder unge familier til å bli pendlere. Pendlerne har fått massive skatteskjerpelser i denne regjeringsperioden. Verdien av pendlerfradraget for en som bor seks mil fra jobben, er redusert med 40 prosent siden den blåblå regjeringen overtok. Dette gir 3000 kroner mindre å rutte med for en vanlig pendler. Vi mener det skal lønne seg å jobbe selv om jobben ligger litt unna. De færreste pendler fordi de vil – pendling er ofte noe man må. For samfunnet er pendling gunstig siden det gir økt fleksibilitet i arbeids-markedet og sikrer økt sysselsetting og bedre tilgang på arbeidskraft. Da skulle det bare mangle at man fikk kompensert noen av de økonomiske utgiftene ved å være pendler. Vi foreslår derfor å reversere regjeringens skattesjokk for pendlere gjennom å styrke pendlerfradraget med mer enn en halv milliard kroner i årets budsjett og i tillegg gå imot at ferje- og bom-takster skal innlemmes i reisefradragets maksimalsats, som regjeringen foreslår fra neste år.

Trygghet og stabilitetStabilitet og langsiktighet er kanskje den kvaliteten ved et skattesystem som er viktigst for at enkeltmennesker og bedrifter skal ha mulighet til å planlegge og utvikle sine liv og sin virksomhet på en mest mulig hensiktsmessig måte. Senterpartiet legger vekt på gode og trygge rammebetingelser for næringsliv og privatpersoner i skattepolitikken. Vi ønsker å bruke finanspolitikken for å sikre stabil økonomisk utvikling, høy sysselsetting, bærekraftig ressursutnyttelse og gode og stabile vilkår for næringslivet på tvers av konjunkturene. Den offentlige pengebruken skal være nøktern og ansvarlig – samtidig som det skal være rom for å bruke finanspolitikken for å jevne ut konjunkturene og motvirke uønskede svingninger i økonomien. Vi mener man skal bruke ekstra statlige midler i nedgangs- konjunkturer og holde igjen i oppgangskonjunkturer. Vår politikk vil sikre høy sysselsetting over tid og redusere sjansen for langvarig ledighet for enkeltindividet, samtidig som den minsker risikoen for næringslivet.

Enklere og mindre byråkratiskDagens skatte- og avgiftssystem er komplisert og vanskelig å trenge inn i for både personer og virksom-heter. Senterpartiet mener enkelhet og forståelighet er en kvalitet i seg selv. Det er et demokratisk poeng at skatte- og avgiftssystemet skal være gjennomsiktig og forståelig for folk flest. Vi vil jobbe systematisk for at skattesystemet skal bli enklere. De siste årenes utvikling mot mer digitaliserte og brukervennlige tjenester, for eksempel gjennom forhåndsutfylling av skattemeldingen og nye leveringsmuligheter, er en utvikling vi ønsker velkommen. Vi vil at forenklingen i rapporterings- systemene skal fortsette. Samtidig er det viktig at brukerne fortsatt får sørvis og veiledning fra Skatte- etaten i sine nærmiljø. Særlig for mindre virksomheter er det uheldig når avstanden til skattekontoret og den ekspertisen som finnes der øker. I det alternative statsbudsjettet forslår vi flere forenklinger av skatte-systemet, bl.a. ønsker vi å fjerne den kompliserende ordningen der gjeld blir verdsatt avhengig av skatte- yters sammensetning av eiendeler. Dette vil sikre en mer forståelig skattemelding for folk flest, sikre at rabatten på f.eks. driftsmidler i formueskatten blir styrket, og

«Mens Siv Jensen har gitt skattelettelser til Høyre og FrPs rike sponsorer, gir vi skattelettelse til folk flest»

Trygve Slagsvold Vedum

Senterpartiet går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd eller for å bo der de bor.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK 121

sikre at Ola som har boliglån, ikke må betale mer skatt på driftsmidlene i bedriften sin enn Preben, som er gjeldfri.

FlypassasjeravgiftenSenterpartiet erkjenner at det er flertall for flypassasjeravgiften. Senterpartiet er imot avgiften slik den nå er utformet. Den har medført nedleggelse av flyplassen på Rygge, rammer distriktene og har liten eller ingen miljøeffekt. Senterpartiet mener en avgift må utformes på en måte som belønner fly med lave utslipp, sørger for mest mulig fulle fly på de store flyrutene i Norge og ikke rammer distriktsrutene. Det må også tas hensyn til at ruter ut av EØS-området ikke er underlagt kvote- system. Senterpartiet ber regjeringen utrede en ny modell for flypassasjeravgift som gir miljøeffekt og som ikke rammer flytilbudet i distriktene. Vi foreslår i vårt alternative statsbudsjett for 2019 å frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgiften, noe som vil innebære en avgiftslette på 100 millioner kroner, og avhjelpe de mest uheldige virkningene av flypassasjeravgiften.

Grønne grep som virkerRegjeringen pålegger vanlige folk avgifter for å finansiere skattelettelser til de aller rikeste. Mange av avgiftene presenteres som såkalte «grønne avgifter», men uten at de har dokumentert effekt hverken på miljø eller

klima. Senterpartiet går imot avgifter som straffer folk for å ha dårlig råd eller for å bo der de bor. Økningene i bensin- og dieselavgiftene som regjeringen har gjennomført, mener vi er skadelige for næringslivet og urettferdige for folk som ikke har mulighet til å ta tog eller buss. Man får ikke et grønt skifte av rød bunnlinje, og avstanden til nærbutikken blir ikke mindre av at man må betale mer for å komme dit. Vi reverserer derfor avgiftsøkningene på bensin og diesel fra 2017 i vårt alternative budsjettforslag. I stedet for pisk, som regjeringen hittil har brukt nesten tre ganger så ofte som gulrot, ønsker vi å gi positive insentiver til å velge grønnere. Vi ønsker å tilrettelegge for bruk av kollektive transportmidler for folk flest ved å satse på en storstilt utbygging av pendlerparkering ved kollektivknutepunkter og å gjeninnføre øremerkede midler til kollektivtrans-port i distriktene.

I tillegg satser vi på grønne tiltak i landbruket gjennom å foreslå å gjenopprette ordningen «Klimasmart landbruk». For å legge til rette for grønn omstilling i nærings- livet foreslår vi å opprette et statlig finansiert CO2-fond i tråd med næringslivets ønsker.

Senterpartiet vil gi full gass mot et grønnere Norge med små forskjeller, mangfoldige tjenester nær folk og et sterkt og vekstkraftig næringsliv!


«Et skattesystem for folk flest» - Skatte- og avgiftspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. LAVERE AVGIFTER FOR FOLK OG BEDRIFTER Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre -815 Skatt Redusere vegbruksavgiften på bensin med 15 øre -120 Skatt Reversere økningen fra 2018 i avgiften på alkoholfrie drikkevarer -780 Skatt Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) -533 Skatt Redusere el-avgiften med ytterligere 1 øre per kWt (ordinær sats) -490 Skatt Fjerne saftavgiften -165 Skatt Fjerne totalisatoravgiften -113 Skatt Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift -100 Skatt Redusere avgifter under Mattilsynet, bl.a. kjøttkontrollgebyr -5 LMD Innføre redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet -2 Skatt Gi landbruket redusert sats i el-avgiften fra 1. juli -55 Skatt Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer -100 Skatt Reversere økn. 2018 av CO2-avgift for treforedlings-, fiskemel- og sildemelsindustrien -5 Skatt Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for gods- og passasjertransport innenriks sjøfart

-13 Skatt SKATTEENDRINGER SOM GIR OMFORDELING TIL FOLK FLEST Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 prosent -2470 Skatt Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 prosent -225 Skatt Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 4,2 til 4,0 % (-0,2 %) -1190 Skatt Redusere bunnfr. i reisefradraget til 15 000 kr og øke satsen til 1,60 kr/km for alle reiser -445 Skatt Reversere at ferje og bom skal regnes med i maksimalsatsen på reisefradraget -12 Skatt Øke jordbruksfradraget (minstesats 80 000 kr, sats 50 % og maksimalsats 180 000 kr) -85 Skatt Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til 4000 kroner -30 Skatt Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner -42 Skatt Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner -12 Skatt Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner -6 Skatt Øke satsen i formueskatten til 1 prosent og bunnfradraget til 1,7 mill. kroner 1245 Skatt Verdsette all gjeld til 100 prosent i formueskatten -220 Skatt Øke trinn 1 i trinnskatten fra 1,9 til 2 % (+0,1 %) 180 Skatt Øke trinn 3 i trinnskatten fra 13,2 til 15 % (+1,8 %) 2550 Skatt Øke trinn 4 i trinnskatten fra 16,2 til 18 % (+1,8 %) 1340 Skatt Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 800 000 kr 1442 Skatt Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris 45 Skatt Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere 16 Skatt Fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere 85 Skatt Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,6 1900 Skatt SKATTEENDRINGER SOM SIKRER BEDRE KONKURRANSEVILKÅR FOR NORSKE BEDRIFTER Øke rabatten for driftsmidler i formueskatten til 40 prosent -90 Skatt Fjerne avgiftsunntaket for netthandel fra utlandet fra 1. mars (350 kr-grensen) 1742 Skatt Etablere elektronisk innbetalingsordning for moms på postsendinger 10 FIN Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.) -310 Skatt Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent -40 Skatt Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen -1720 Skatt

«ET SKATTESYSTEM FOR FOLK FLEST» - SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK 123

Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 15 Skatt TILTAK FOR LOKAL VERDISKAPING Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner 0* Skatt Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg -15 Skatt Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 prosent 0* Skatt Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 prosent 0* Skatt Arbeidslivskriminalitetspakke. Se kapittelet om arbeids- og sosialpolitikk 230 >>> *=Gir redusert skatt påløpt, men ikke bokført i 2019. Se skatte- og avgiftstabellen i «Budsjettet i tall» for mer info

«Et skattesystem for folk flest» - Skatte- og avgiftspolitikk

Tiltak Mill. kroner Dep. LAVERE AVGIFTER FOR FOLK OG BEDRIFTER Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre -815 Skatt Redusere vegbruksavgiften på bensin med 15 øre -120 Skatt Reversere økningen fra 2018 i avgiften på alkoholfrie drikkevarer -780 Skatt Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) -533 Skatt Redusere el-avgiften med ytterligere 1 øre per kWt (ordinær sats) -490 Skatt Fjerne saftavgiften -165 Skatt Fjerne totalisatoravgiften -113 Skatt Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift -100 Skatt Redusere avgifter under Mattilsynet, bl.a. kjøttkontrollgebyr -5 LMD Innføre redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet -2 Skatt Gi landbruket redusert sats i el-avgiften fra 1. juli -55 Skatt Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer -100 Skatt Reversere økn. 2018 av CO2-avgift for treforedlings-, fiskemel- og sildemelsindustrien -5 Skatt Reversere økningen fra 2018 av CO2-avgiften for gods- og passasjertransport innenriks sjøfart

-13 Skatt SKATTEENDRINGER SOM GIR OMFORDELING TIL FOLK FLEST Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 prosent -2470 Skatt Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 prosent -225 Skatt Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 4,2 til 4,0 % (-0,2 %) -1190 Skatt Redusere bunnfr. i reisefradraget til 15 000 kr og øke satsen til 1,60 kr/km for alle reiser -445 Skatt Reversere at ferje og bom skal regnes med i maksimalsatsen på reisefradraget -12 Skatt Øke jordbruksfradraget (minstesats 80 000 kr, sats 50 % og maksimalsats 180 000 kr) -85 Skatt Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til 4000 kroner -30 Skatt Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner -42 Skatt Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner -12 Skatt Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner -6 Skatt Øke satsen i formueskatten til 1 prosent og bunnfradraget til 1,7 mill. kroner 1245 Skatt Verdsette all gjeld til 100 prosent i formueskatten -220 Skatt Øke trinn 1 i trinnskatten fra 1,9 til 2 % (+0,1 %) 180 Skatt Øke trinn 3 i trinnskatten fra 13,2 til 15 % (+1,8 %) 2550 Skatt Øke trinn 4 i trinnskatten fra 16,2 til 18 % (+1,8 %) 1340 Skatt Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 800 000 kr 1442 Skatt Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris 45 Skatt Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere 16 Skatt Fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere 85 Skatt Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,6 1900 Skatt SKATTEENDRINGER SOM SIKRER BEDRE KONKURRANSEVILKÅR FOR NORSKE BEDRIFTER Øke rabatten for driftsmidler i formueskatten til 40 prosent -90 Skatt Fjerne avgiftsunntaket for netthandel fra utlandet fra 1. mars (350 kr-grensen) 1742 Skatt Etablere elektronisk innbetalingsordning for moms på postsendinger 10 FIN Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.) -310 Skatt Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent -40 Skatt Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen -1720 Skatt

Nøkkeltall for skatter og avgifter

BOKFØRT

0,3MRD.

PÅLØPT

1,2MRD.

ENDRINGER I FHT Å BEHOLDE

2018-SKATT

2019

BOKFØRT

4,3MRD.

PÅLØPT

2,5MRD.

ENDRINGER I FHT. REGJERINGENS

FORSLAG FOR 2019

2019

SKATT SOM I 2018.

I praksis holdes skattene på 2018-nivå. Senterpartiet foreslår hver-ken mer eller mindre skatt, men bedre skatt med en tydeligere omfordeling fra dem som har aller mest til folk flest. Samtidig ønsker Senterpartiet å redusere eller fjerne usosiale avgifter på til sammen 1 mrd. kroner og gi næringsdrivende skattefordeler.

Næringslivet, kommunene og pendlerne får store skattefordeler med Senterpartiets skatte- og avgiftspolitikk

SENTERPARTIET VIL HOLDE SKATTE-NIVÅET OMTRENT

UENDRETSENTERPARTIET VIL

REDUSERE AVGIFTENE

Regjeringen har økt avgifter som rammer vanlige folk med flere milliarder kroner. Senterpartiet foreslår å redusere og fjerne flere slike avgifter.

REDUSERTE AVGIFTER

- 1 mrd. kr

SENTERPARTIET VIL OMFORDELE FRA DE

RIKESTE TIL FOLK FLEST

FOLK FLEST* FÅR SKATTELETTE

INNTEKT 500.000 - 599.000

- 1960KR.

INNTEKT2-3 MILL.

39 049KR.

* inntektsgruppene opp til 750.000 kr får skattelette, de rikeste må betale mer








Mill. kroner

Mill. kroner


person 150 000 - 199 999 kr 227 688 176 610 2281 -67 10 019 -296 -22

200 000 - 249 999 kr 296 122 225 609 5727 -136 19 341 -459 -49

250 000 - 299 999 kr 329 239 275 672 11 796 -200 35 829 -609 -56

300 000 - 349 999 kr 350 757 324 937 18 732 -282 53 404 -805 -65

350 000 - 399 999 kr 331 205 374 892 23 480 -344 70 894 -1039 -56

400 000 - 449 999 kr 336 448 425 159 29 679 -449 88 214 -1334 -52

450 000 - 499 999 kr 317 357 474 767 33 204 -509 104 626 -1604 -39

500 000 - 599 999 kr 547 176 547 376 70 200 -1073 128 295 -1960 -25

600 000 - 749 999 kr 487 560 665 436 82 923 -821 170 077 -1684 12

750 000 - 999 999 kr 334 122 853 256 82 380 774 246 555 2315 60

1 000 000 - 1 999 999 kr 232 342 1 285 936 100 375 3140 432 015 13 513 497

2 000 000 - 2 999 999 kr 23 817 2 379 905 21 157 930 888 300 39 049 2895

3 000 000 kr og over 14 642 6 026 438 33 491 2378 2 287 426 162 397 22 865

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK 125SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019

SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK125







Mill. kroner

Mill. kroner


person 150 000 - 199 999 kr 227 688 176 610 2281 -67 10 019 -296 -22

200 000 - 249 999 kr 296 122 225 609 5727 -136 19 341 -459 -49

250 000 - 299 999 kr 329 239 275 672 11 796 -200 35 829 -609 -56

300 000 - 349 999 kr 350 757 324 937 18 732 -282 53 404 -805 -65

350 000 - 399 999 kr 331 205 374 892 23 480 -344 70 894 -1039 -56

400 000 - 449 999 kr 336 448 425 159 29 679 -449 88 214 -1334 -52

450 000 - 499 999 kr 317 357 474 767 33 204 -509 104 626 -1604 -39

500 000 - 599 999 kr 547 176 547 376 70 200 -1073 128 295 -1960 -25

600 000 - 749 999 kr 487 560 665 436 82 923 -821 170 077 -1684 12

750 000 - 999 999 kr 334 122 853 256 82 380 774 246 555 2315 60

1 000 000 - 1 999 999 kr 232 342 1 285 936 100 375 3140 432 015 13 513 497

2 000 000 - 2 999 999 kr 23 817 2 379 905 21 157 930 888 300 39 049 2895

3 000 000 kr og over 14 642 6 026 438 33 491 2378 2 287 426 162 397 22 865

SKATTELETTE FOR FOLK FLEST

Tabell 1. Skattelette med Senterpartiet sammenlignet med å beholde dagens skattesystem

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KOMMUNE- OG DISTRIKTSPOLITIKK126 SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019

SKATTE- OG AVGIFTSPOLITIKK 126

Tabell 2. SPs opplegg for 2019 sammenlignet med regjeringens opplegg for 2019

Kort fortalt: Gjennomsnittsarbeideren vil tjene ca. 560 000 kr i 2019 og vil oppnå en skattelettelse på ca. 1700 kr med Senterpartiets opplegg jamført med regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019.





Mill. kroner

Mill. kroner


person 150 000 - 199 999 kr 227 688 176 610 2246 -33 9866 -143 6

200 000 - 249 999 kr 296 122 225 609 5658 -67 19 107 -225 -17

250 000 - 299 999 kr 329 239 275 672 11 710 -114 35 566 -346 -17

300 000 - 349 999 kr 350 757 324 937 18 638 -188 53 136 -537 -18

350 000 - 399 999 kr 331 205 374 892 23 386 -250 70 610 -755 -2

400 000 - 449 999 kr 336 448 425 159 29 582 -351 87 924 -1044 4

450 000 - 499 999 kr 317 357 474 767 33 111 -416 104 333 -1311 24

500 000 - 599 999 kr 547 176 547 376 70 027 -899 127 979 -1644 45

600 000 - 749 999 kr 487 560 665 436 82 715 -613 169 651 -1258 130

750 000 - 999 999 kr 334 122 853 256 82 142 1011 245 844 3026 288

1 000 000 - 1 999 999 kr 232 342 1 285 936 100 052 3463 430 623 14 905 1132

2 000 000 - 2 999 999 kr 23 817 2 379 905 21 115 972 886 532 40 817 5348

3 000 000 kr og over 14 642 6 026 438 33 526 2343 2 289 801 160 022 36 110

Tabell 2. Skattelette med Senterpartiet i forhold til regjeringens forslag for 2019

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019BUDSJETTET I TALL 127SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018

INNVANDRINGSPOLITIKK 127SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018FAMILIE- OG KULTURPOLITIKK 127

BUDSJETTET I TALL

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019BUDSJETTET I TALL128

Nøkkeltallstabell pga. endringer ASD

Nøkkeltall


79 123 54 455 24 668


4262 29 359 25 097



Endringer per dep pga endringer asd

Departement Endring Satsinger Innsparinger Omprioritert Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) 140 339 -199 539 Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) 165 398 -233 631 Finansdepartementet (FIN) -791 138 -929 1067 Forsvarsdepartementet (FD) 1016 1361 -346 1707 Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) -487 17 576 -18 063 35 639 Justis- og beredskapsdepartementet (JD) 334 887 -554 1441 Klima- og miljødepartementet (KLD) -217 205 -422 627 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) 4195 5049 -853 5902 Kulturdepartementet (KUD) 179 283 -104 387 Kunnskapsdepartementet (KD) 475 717 -242 959 Landbruks- og matdepartementet (LMD) 191 198 -7 205 Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) 101 244 -143 387 Olje- og energidepartementet (OED) 180 246 -66 312 Samferdselsdepartementet (SD) 457 1164 -707 1870 Utenriksdepartementet (UD) -1676 555 -2231 2786

ENDRINGER FORDELT PÅ DEPARTEMENT

NØKKELTALL

STATENS UTGIFTERENDRING

4262MILL.

SATSINGER

29 357MILL.

INNSPARINGER

25 095MILL.

STATENS INNTEKTERENDRING

4262MILL.

LETTELSER

10 203MILL.

SKJERPELSER

14 465MILL.

Alle tall i millioner kroner. Tallene over er bokførte verdier sammen-lignet med regjeringens forslag for 2019.

DEPARTEMENTENE

54 451MILL.

SKATT OG AVGIFT

24 668MILL.

OMPRIORITERINGERTOTALT

79 119MILL.

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019BUDSJETTET I TALL 129

Oversikt per departementASD – budsjettet i tall-tabell – lagt til førstelinjesatsing

POST BESKRIVELSE ENDRING NØKKELTALL

Netto endring 139,97

Satsinger 339,27

Innsparinger -199,3

SATSINGER 605.01 Styrke førstelinjen i NAV (lokale kontor) 100 605.01 Arbeidslivskriminalitet. Styrke NAV kontroll 5 605.01 Motvirke og kreve inn feilutbetalinger hos NAV 2 605.01 Videreføre veterankontakt i NAV for Oslo og Akershus 0,77 634.76 Prisjustere satser under kategorien tiltak for arbeidssøkere 0,6 634.77 Etablere 500 nye VTA-plasser (varig tilrettelagt arbeid) 58,7 640.01 Arbeidslivskriminalitet. Styrke Arbeidstilsynet 25 640.01 Arbeidslivskriminalitet. Utvide ordningen med regionale verneombud 1,2 642.01 Arbeidslivskriminalitet. Petroleumstilsynet. Øke tilsynsaktiviteten 2,2 649.21 Arbeidslivskriminalitet. Utvide treparts bransjeprogrammer 0,6 2620.73 Prisjustere utdanningsstønad 0,3 2620.76 Prisjustere bidragsforskudd 0,8 2650.71 Innføre sykepenger for næringsdrivende med 80 prosent fra 17. dag fra 1. juli 2019 28,7 2650.73 Prisjustere tilskudd til tilretteleggingstiltak 0,6 2651.71 Prisjustere tilleggsstønad 0,4 2661.70 Øke grunnstønaden for personer med cøliaki til trinn 2 54,4 2661.70 Prisjustere grunnstønad 5,4 2661.71 Prisjustere hjelpestønad 5,3 2661.74 Prisjustere tilskudd til gruppe 1-biler 0,1 2661.75 Prisjustere støtten til hjelpemidler til bedring av funksjonsevnen 0,4 2661.77 Prisjustere tilskudd til ortopediske hjelpemidler 2,7 2661.78 Prisjustere tilskudd til høreapparater 2,4 2670.73 Øke minste pensjonsnivå for enslige med 2000 kroner fra 1. oktober 41,7

INNSPARINGER 600.01 Redusere byråkrati. Byråkrati i departementet -4,3 601.21 Redusere byråkrati. Utredningsvirksomhet i departementet -5,5 601.50 Redusere byråkrati. Utredningsvirksomhet i Norges forskningsråd -16,6 601.70 Ikke delta i PROGRESS-aksen i EaSI-programmet -21 605.01 Redusere byråkrati. Kutt i direktoratet og omprioritering til lokale kontor -129,2 605.01 Ikke delta i EURES-aksen i EaSI-programmet -7 605.22 Redusere bevilgningen til forsknings- og utredningsaktiviteter -5,4 640.01 Redusere byråkrati. Arbeidstilsynet -3,2 642.01 Redusere byråkrati. Petroleumstilsynet -1,4 2650.70 Samordne nedre grense for sykepenger med frikortgrensen -5,7

ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET (ASD)


Barne- og likestillingsdepartmenetet (BLD)


Netto endring 165

Satsinger 398,2

Innsparinger -233,2

SATSINGER 845.70 Øke barnetrygden til 12 000 kr fra 1. oktober 113 845.70 Innføre et tillegg i barnetrygden på 2400 kr fra tredje barn fra 1. oktober 65 845.70 Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegg på 2400 kr i barnetrygden fra 1. oktober 12 846.60 Øke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn 5 846.60 Frivillighet og fattigdom. Øke støtten til Røde kors` prosjekt «Ferie for alle» 2 846.60 Frivillighet og fattigdom. Øke støtten til Blå kors ferier 2 846.71 Øke støtten til Barnevakten 1 855.01 Styrke rekruttering av fosterhjem 5 855.01 Styrke det offentlige barnevernet 150 868.01 Forbrukertilsynet. Arbeide mot aggressiv markedsføring av forbrukslån 3 2530.70 Gi far selvstendig uttaksrett til foreldrepermisjon fra 1.september 30 2530.70 Øke engangsstønaden med 1000 kr fra 1.juli -1,3 2530.71 Øke engangsstønaden med 1000 kr fra 1.juli 11,5

INNSPARINGER 800.01 Redusere byråkrati. Barne- og likestillingsdepartementet -4,5 847.01 Redusere byråkrati. EUs ungdomsprogram -2 854.50 Redusere byråkrati. Forsknings- og utviklingspost -5 855.01 Redusere byråkrati. Statlig forvaltning av barnevernet -19,2 855.22 Forbedre innkjøpskontrollen ved kjøp av kommersielle private barnevernstjenester -26,2 855.22 Omprioritere fra kjøp av private kommersielle barnevernstjenester til det offentlige -150 858.01 Redusere byråkrati. Bufdir -16 860.50 Redusere byråkrati. Forbrukerrådet -4 865.79 Redusere bevilgningen til EUs rammeprogram for forbrukerpolitikk -2 867.01 Redusere byråkrati. Sekretariatet for Markedsrådet og Forbrukerklageutvalget -0,4 868.01 Redusere byråkrati. Forbrukertilsynet -0,9 868.01 Nedskalere satsingen på bloggpoliti -3 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

BARNE- OG LIKESTILLINGSDEPARTMENETET (BLD)


Finansdepartementet (FIN)


Netto endring -790,636

Satsinger 138

Innsparinger -928,636

SATSINGER 1610.01 Grensekontroll. Styrke Tolletatens arbeid med grensekontroll 100 1618.01 Etablere elektronisk innbetalingsordning for moms på postsendinger 10 1618.01 Motvirke og kreve inn feilutbetalinger hos NAV (NAVI hos Skatteetaten) 3 1618.21 Arbeidslivskriminalitet. Styrke Skatteetaten 25

INNSPARINGER 20.01 Redusere byråkrati. Statsministerens kontor -6 21.01 Redusere byråkrati. Statsrådet -9,5 41.01 Redusere byråkrati. Stortinget -19,2 44.01 Redusere byråkrati. Kontrollutvalget for EOS -4,4 51.01 Redusere byråkrati. Riksrevisjonen -53,7 1600.01 Redusere byråkrati. Finansdepartementet -3,9 1605.01 Redusere byråkrati. Direktoratet for økonomistyring -25,3 1610.01 Redusere byråkrati. Tolletaten -15,2 1618.01 Redusere byråkrati. Skatteetaten -30,3 2309.01 Redusere privat konsulentbruk i staten -757,036 2309.01 Fryse lønnen til alle ledere som tjener mer enn 15 G i staten -4,1 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

FINANSDEPARTEMENTET (FIN)




Satsinger 1361

Innsparinger -345,5

SATSINGER 1700.70 Opprette egen budsjettpost til Det frivillige skyttervesen 31 1720.01 Styrke Forsvarets musikk 10 1720.01 Igangsette prosjektering for bevaring av den gamle krigsskolen 10 1731.01 Styrke Hæren 1000

Finansiere prosjektene for stridsvogner og artilleri

Sikre dedikert helikopterstøtte til Hæren

Bevare 2. bataljon som stående avdeling

1732.01 Styrke Luftforsvaret 10 1734.01 Styrke Heimevernet 300 Øke til 45 000 soldater

Gjenopprette Sjøheimevernet *80

Forsere våpenkjøp og annen personlig utrustning INNSPARINGER 1700.01 Redusere byråkrati. Forsvarsdepartementet -32,8 1700.71 Overføre bevilgningen til Det frivillige skyttervesen til egen budsjettpost -31 1710.01 Redusere byråkrati. Forsvarsbygg -83,4 1720.01 Redusere byråkrati. Fellesfunksjoner -46,1 1723.01 Redusere byråkrati. NSM -3,2 1733.01 Spare inn på infrastruktur på Evenes -30 1760.45 Ikke opprette sjøkapasiteter i ordinært heimevern (omprioriteres Sjøheimevernet) -119 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

FORSVARSDEPARTEMENTET (FD)


Helse – budsjettet i tall-tabell, del 1 (flere LIS1-stillinger)



Satsinger 17575,548


SATSINGER 701.70 Videreføre KomUT-prosjektet 10 709.01 Styrke pasient- og brukerombudet for å ivareta tannlegefeltet 1 714.79 Øke støtten til Ammehjelpen 0,3 732.72-75 SUM ALLE HELSEFORETAK. Brutto økning i basisbevilgningene *15409,448 732.72-75 SUM ALLE HELSEFORETAK. Netto økn. i statlige midler til pasientbeh. ved off. sykeh. *965 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Styrke ambulanse, lokalsykehus og fødetilbud *500 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Etablere 150 nye LIS1-stillinger (utdanningsstillinger) *225 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Innføre to uker praksis i kommunehelsetjenesten *20 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Styrke geriatrisk kompetanse *30 732.72-75 PRIORITERING HELSEFORETAK. Styrke psykisk helsevern (DPS) og ambulante team *100

Herav: Styrke psykisk helsevern og rusarbeid i fengslene *50

Herav: Styrke arbeidet med psykisk helse for studenter *20

Herav: Styrke psykisk helsehjelp i barnevernet *30

732.72 Øke basisbevilgningen til Helse Sørøst (se sum helseforetak for spesifikasjon) 8667,402 732.73 Øke basisbevilgningen til Helse Vest (se sum helseforetak for spesifik. samt under) 3062,612

Antibiotikaresistens. Styrke KAS (kompetansetjeneste i spesialisthelsetjenesten) *25

Etablere rehabiliteringsplasser i Egersund *12

732.74 Øke basisbevilgningen til Helse Midt-Norge (se sum helseforetak for spesifikasjon) 2239,577 732.75 Øke basisbevilgningen til Helse Nord (se sum helseforetak for spesifik. samt under) 1839,857

Utrede fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner i Alta *2

732.77 Øke bevilgningen til laboratorie- og radiologiske undersøkelser (tekn. ompostering) 1535,3 740.01 Beholde meldeordningen knyttet til spesialisthelsetjenestelovens §3-3 9 761.21 Opprette et midlertidig tilskuddsprogram for et kommunalt eldreløft 50

Satse på musikkterapi *10

Satse på gode måltider. Tilskuddsordning for kjøkkenetablering på sykehjem *20

Satse på fysisk aktivitet *10

Satse på besøkstilbud og eldresentre i regi av frivillige og ideelle organisasjoner *10

761.21 Opprettholde tilskuddsordning for nevrologiske sykdommer (oppfølging nevroplan) 3 761.62 Satse på dagaktivitetsplasser. Midler til «Inn på tunet»-tiltak 10 762.61 Styrke helsetjenestene i fengsel 10 762.63 Styrke allmennlegetjenestene 100

Rekruttere flere sykehjemsleger *20

Rekruttere flere fastleger/ flere allmennleger i spesialisering *50

Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med legevaktsutfordringer *30

762.70 Antibiotikaresistens. Styrke Antibiotikasenteret for primærmedisin 5

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (HOD)


HOD forts.

POST BESKRIVELSE ENDRING SATSINGER forts. 765.72 Øke tilskuddet til arbeid med psykisk helse og rus blant ideelle organisasjoner 7 Kirkens SOS *3,5 IOGT Sammenprosjektet *3,5 765.73 Øke tilskuddet til fontenehus 3,5 2751.70 Redusere avansekutt på næringsmidler til fenylketonuri (Føllings sykdom) 6 2751.72 Reversere kutt i nettopris for pasienter med inkontinens (beholde avansereduksjon) 16 INNSPARINGER 700.01 Redusere byråkrati. Helse- og omsorgsdepartementet -7,2 701.21 Redusere byråkrati. E-helse og helseregistre -9,8 701.70 Redusere byråkrati. Norsk helsenett -2,8 709.01 Ikke opprette et nasjonalt ombud for eldre (prioritere kommunalt eldreløft) -4 714.74 Innføre gratis skolefrukt for skoler med ungdomstrinn (besparelse på abonnement) -2 732.21 Redusere byråkrati. Spesielle driftsutgifter i departementet -5 732.71 Avvikle kvalitetsbasert finansiering (erstattes av basisbevilgning) -552,116 732.72-75 SUM ALLE HELSEFORETAK. Omprioriteringer og innsparinger totalt *-380

Herav: Omprioritere midler fra frittbehandlingsvalg til sykehusenes basisfinansiering *-260

Herav: Redusere byråkrati. Fritt behandlingsvalg avvikles *-10

Herav: Fryse de høyeste lederlønningene i helseforetakene *-10

Herav: Redusere byråkrati. Redusere konsulentbruken i helseforetakene *-100

732.72 Redusere kostnader hos Helse Sørøst (se sum helseforetak for spesifikasjon) -204,904 732.73 Redusere kostnader hos Helse Vest (se sum helseforetak for spesifikasjon) -71,836 732.74 Redusere kostnader hos Helse Midt-Norge (se sum helseforetak for spesifikasjon) -54,582 732.75 Redusere kostnader hos Helse Nord (se sum helseforetak for spesifikasjon) -48,677 732.76 Redusere innsatsstyrt finansiering fra 50 til 40 prosent (erstattes av basisbevilgning) -8797 732.80 Avvikle nøytral merverdiavgift (kompenseres med økt basisbevilgning) -7030,632 740.01 Redusere byråkrati. Reduserte arbeidsoppgaver i Helsedirektoratet -12,2 740.01 Redusere byråkrati. Mindre byråkrati ifb. avvikling av nøytral merverdiavgift -3 740.70 Redusere bevilgningen til helsetjenester i annet EØS-land -20 744.01 Redusere byråkrati. Direktoratet for e-helse -8,4 746.01 Redusere byråkrati. Statens legemiddelverk -3,8 749.01 Avvikle Statens undersøkelseskommisjonen for helsetjenesten -30,3 761.21 Redusere byråkratisk oppfølging av «Leve hele livet» -24 761.65 Avvikle statlig finansiert eldreomsorg 1. mai 2019 og overføre midler til kommunen -969,9 762.21 Omdisponere midler fra pilotprosjekt primærhelseteam (prosjektet utsettes) -51,9 762.21 Utsette pilotprosjektet for legevakt -10 769.21 Redusere byråkrati. Redusere bevilgningen til utredningsvirksomhet -3 770.70 Redusere bevilgningen til odontologiske sentre (overføres til pasientbehandling) -21 2752.70 Øke egenandelstak 1 med 91 kr -115 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

HOD FORTSETTER


Justis- og beredskapsdepartmenentet (JD)


Netto endring 333,5

Satsinger 887

Innsparinger -553,5

SATSINGER 410.01 Sikre forsvarlige lokaler for Molde tinghus 2 410.01 Ansette flere dommere ved vanlige domstoler 20 410.01 Digitalisere saksbehandlingen også ved de mindre tingrettene 17 410.01 Ansette flere dommere ved jordskiftedomstolene 10 410.01 Styrke lyd- og bildeprosjektet i lagmannsrettene 2 430.01 Ansette flere fagutdannede og forbedre tilbudet i fengslene 25 430.01 Prosjektere Soningssenter Sunnmøre (høysikkerhetsplasser) 5 430.01 Utvide Vik fengsel (høysikkerhetsplasser) 20 430.01 Prosjektere Ilseng fengsel (høysikkerhetsplasser) 5 430.01 Utvide Hustad fengsel (høysikkerhetsplasser) 20 430.01 Opprettholde fengsler med spesielt soningsopplegg som er foreslått lagt ned 60 440.01 Styrke politidistriktene 500

Styrke påtalemyndigheten *30

Ansette nyutdannede fra Politihøgskolen *140

Igangsette kjøretøyinvesteringer *70

Styrke arbeidet med objektsikringsarbeid i politiet *70

Grensekontroll. Styrke politiets arbeid med grensekontroll isb. Tolletaten *50

Styrke barnehusene (inkl. oppretting av satellitt i Kristiansund) *5

Styrke satsing mot ungdomskriminalitet i Oslo *5

440.01 Arbeidslivskriminalitet. Styrke politiet (Kripos og Økokrim) 20 440.70 Øke tilskuddene til organisasjoner som driver kriminalitetsforebygging og Rosa 5 451.01 Styrke Sivilforsvaret og brannhelikoptertjenesten 10 451.70 Øke støtten til frivillige organisasjoner i redningstjenesten 5 456.45 Øke reservestrømkapasiteten på 30 basestasjoner i nødnettet 3 466.01 Øke fraværsgodtgjørelsen for advokater og sakkyndige 33 prosent 17 470.01 Øke fraværsgodtgjørelsen for advokater og sakkyndige 33 prosent 6 473.01 Styrke Kontoret for voldsoffererstatning 2 490.01 Arbeidslivskriminalitet. Styrke UDI 20 490.21 Finansiere frivillighetskoordinatorer ved asylmottak 13 490.72 Øke returstøtten ihht. programvedtak 100

INNSPARINGER 400.01 Redusere byråkrati. Justis- og beredskapsdepartementet -13,8 410.01 Redusere byråkrati. Domstoladministrasjonen -12,6 430.01 Redusere byråkrati. Kriminalomsorgsdirektoratet -22,7 440.01 Redusere byråkrati. Politidirektoratet -50

JUSTIS- OG BEREDSKAPSDEPARTMENENTET (JD)


JD forts.

POST BESKRIVELSE ENDRING INNSPARINGER forts. 440.01 Redusere tilgjengelige midler til nasjonale prosjekter i regi av Politidirektoratet -30 440.01 Redusere konsulentbruken i politiet -50 440.70 Redusere bevilgningen til EØS-finansiering -3 490.01 Redusere byråkrati. UDI -30,9 490.21 Redusere bevilgningen for spesielle driftsutgifter ved asylmottak -50 490.45 Redusere bevilgningen til større utstyrsanskaffelser og vedlikehold -5,3 491.01 Redusere byråkrati. UNE -29,2 496.60 Følge regjeringas økn. av kvoteflyktning (vi fra 1120 til 2000, regj. fra 2120 til 3000) -256 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

JD FORTS.


Klima- og miljødepartementet (KLD) POST BESKRIVELSE ENDRING NØKKELTALL


Satsinger 205


SATSINGER 1420.22 Øke bevilgningen til statlige vannmiljøtiltak 10

Utføre mer kalking *5

Styrke vannforvaltningen *5

1420.37 Styrke arbeidet med skogplanting 10 1420.61 Øke tilskuddet til klimatiltak og klimatilpasning i kommunene 20 1420.71 Styrke arbeidet mot marin forsøpling 10 1420.73 Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) 40 1420.77 Frivilligheten. Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk 1 1420.78 Øke bevilgningen til friluftsformål 8 1420.85 Støtte Trillemarka naturinformasjonssenter 1 1420.86 NY Bekjempe villsvin 15 1429.60 Øke tilskuddet til kulturminnearbeidet i kommunene 2 1429.70 Øke tilskuddet til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner 13 1429.71 Øke tilskuddet til fredede kulturminner i privat eie 10 1429.72 Øke tilskuddet til tekniske og industrielle kulturminner (inkl. regionalparker) 10 1429.73 Øke tilskuddet til kirker og andre bygninger fra middelalderen (inkl. brannsikring) 30 1429.75 Øke tilskuddet til automatisk fredede og andre arkeologiske kulturminner 3 1429.79 Øke tilskuddet til verdensarven 8 1432.50 Styrke kulturminnefondets disposisjonspost for kulturminnetiltak 14

INNSPARINGER 1400.01 Redusere byråkrati. Miljøverndepartementet -14,4 1420.35 Redusere bevilgningen til skogvern -133,6 1420.65 Omdisponere ordningen med tiltak i kommuner med ulverevir til FKT-midler -20,6 1429.01 Redusere byråkrati. Riksantikvaren -3 1481.22 Sette av en mer realistisk sum til kjøp av klimakvoter -50 1482.73 Ikke øke klima- og skogsatsingen -200 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

KLIMA- OG MILJØDEPARTEMENTET (KLD)


KMD – budsjettet i tall-tabell, del 1 (ved en inkurie var samiske formål kursivert samt at underpunkter i rammene ikke var kursivert. Dette er korrigert under)



Satsinger 5048,5

Innsparinger -853,2

SATSINGER 550.62 Øke regionale utviklingsmidler. Bedriftsrettede låne- og tilskuddsordninger 300 550.64 Øke regionale utviklingsmidler. Inkluderende og vekstkraftige lokalsamfunn 100 550.70 Øke regionale utviklingsmidler. Bedriftsrettede programmer i distriktene 40 550.73 Øke regionale utviklingsmidler. Merkur-programmet for lokalbutikker 10 553.60 Øke regionale utviklingsmidler. Utvikling av næringsmiljøer 40 553.65 Øke regionale utviklingsmidler. Omstillingsprogrammer ved akutte endringer 10 560.50 Øke bevilgningene til samiske formål 6,5 571.60 Øke rammetilskuddet til kommunene 2000

Kompensere for barnehagenormen (ikke øremerking) *400

Styrke arbeidet med psykisk helse i kommunene (ikke øremerking) *50

Innføre skolefrukt på skoler med ungdomstrinn fra høsten 2019 (ikke øremerking) *100

Styrke jordmortjenesten i kommunene (ikke øremerking) *20

571.60 Avvikle statlig finansiert eldreomsorg 1. mai 2019 og overføre midlene til kommune 719 571.61 Øke distriktstilskuddet for Sør-Norge 122 571.62 Øke distriktstilskuddet for Nord-Norge 78 572.60 Øke rammetilskuddet til fylkeskommunene 1500

Satse på fylkesveiene *1000

Satse på klimavennlige ferjer og båter *200

Yrkesfag. Øke lærlingtilskuddet med 3000 kr *60

Yrkesfag. Etablere vekslingsmodeller i alle fylker *7

Yrkesfag. Oppdatere utstyr slik at undervisningen blir relevant *63

Yrkesfag. Styrke formidlingen av læreplasser og samarbeid mellom skole og bedrift *10

Styrke tannhelsetilbudet til eldre (ikke øremerking) *21

581.70 Forbedre bostøtten for uføre fra 1. juli 115 581.71 NY Gjenetablere ordningen for boligetablering i distriktene 10 5615.80 Øke tilskuddsrammen i Husbanken fra 16 til 18 mrd. kr -2

INNSPARINGER 500.01 Redusere byråkrati. Departementet -8 500.21 Redusere byråkrati. Spesielle utgifter i departementet -2,5 510.01 Redusere byråkrati. Departementenes sørvisorganisasjon -25 525.01 Redusere byråkrati. Fylkesmannsembetene -113,3 530.33 Faseforskyve byggeprosjekter utenfor husleieordningen -53,4 530.36 Redusere bevilgningen til kunstnerisk utsmykking -9,5 540.01 Redusere byråkrati. Direktoratet for forvaltning og IKT -8,7

KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET (KMD)


KMD forts.

POST BESKRIVELSE ENDRING INNSPARINGER forts. 545.01 Redusere byråkrati. Datatilsynet -2,9 571.60 Ikke innføre betalingsplikt for kommunene for rus og psykiatri (overføres helsedep.) -185 571.65 Omprioritere regionsentertilskudd til distriktstilskudd -200 578.01 Redusere byråkrati. Starte avvikling av Valgdirektoratet etter kommunevalget -21,6 587.01 Redusere byråkrati. Direktoratet for byggkvalitet -1 595.01 Redusere byråkrati. Statens kartverk -9 2445.24 Redusere byråkrati. Statsbygg -43,3 2445.33 Gjennomføre faseforskyvninger og innsparinger i ordinære byggeprosjekter -170 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

KMD FORTS.


Kulturdepartementet (KUD)


Netto endring 178,7

Satsinger 282,6

Innsparinger -103,9

SATSINGER 315.70 Styrke momskompensasjonsordningen for frivillige organisasjoner 144 315.86 Øremerke midler til orienterings-VM i Østfold *5 320.55 Øke bevilgningen til Norsk kulturfonds prosjekter i distriktene 18,5

Støtte festivaler *4

Støtte fri scenekunst *5

Støtte visuell kunst *5

Støtte lesetiltak *3

321.73 Styrke kunstnerstipendordningen 2,6 322.70 Sikre Tungtvannskjelleren 12 322.70 Videreutvikle Nøstetangen norsk glassmuseum 3 322.70 Bevilge oppstartsmidler for Skogfinsk museum 5 323.22 Styrke Forsvarets musikk 5 323.78 Øke støtten til musikkutstyrsordningen 10 323.78 Øke støtten til Skuespiller- og danseralliansen 2 325.78 Støtte frivillighet og likestillingsarbeid. Foreningen Balansekunst 1,25 325.78 Øke driftsstøtten til Norsk kulturforum (NOKU) 1 326.78 Støtte KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) 2,5 329.01 Satse på privatarkiv 2 334.78 Støtte teksting av dubbede barnefilmer 0,25 335.71 Etablere krisepakke til omstilling for mediene (søknadsbasert) 15 335.71 Øke mediestøtten og bidra til digitalisering og innovasjon 12,5 340.70 Øke rammetilskuddet Den norske kirke 46

INNSPARINGER 300.01 Redusere byråkrati. Kulturdepartementet -8,4 315.79 Redusere disposisjonspost -5 320.01 Redusere byråkrati. Norsk kulturråd. Administrasjon -18,3 322.01 Redusere byråkrati. Bygg og offentlige rom -4,6 322.50 Redusere bevilgningen til kunst i offentlige rom -6,3 325.71 Redusere byråkrati. Nedskalere prosjektet kulturell og kreativ næring -21 325.75 Redusere bevilgningen til EUs program for kultur og audiovisuell sektor -20 325.79 Redusere disposisjonspost -5 329.01 Redusere byråkrati. Arkivverket. Kanalisere ressursene til førstelinjen -3,9 339.01 Redusere byråkrati. Lotteri- og stiftelsestilsynet -0,8 340.70 Redusere byråkrati. Den norske kirke -10,6

Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

KULTURDEPARTEMENTET (KUD)


Kunnskapsdepartementet (KD) POST BESKRIVELSE ENDRING NØKKELTALL


Satsinger 716,975

Innsparinger -242

SATSINGER 225.60 Etablere landslinje for sjømat i Vardø 0,8 225.61 NY Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet 10 225.66 Innføre tilskudd til leirskoleopplæring med 1000 kroner per elev 60 225.69 NY Innføre tilskudd til tilrettelegging for én time fysisk aktivitet hver dag i skolen 10 225.70 Yrkesfag. Øke tilskuddet til lærlinger, praksis- og lærekandidater med særl. behov 10 226.21 Gi økt støtte til Foreningen Les og lesestimuleringstiltak 1 226.22 Yrkesfag. Øke støtten til hospitering i bedrift for yrkesfaglærere 10 226.61 NY Yrkesfag. Innføre særskilt tilskudd til utstyr for ressurskrevende yrkesfag 15 226.62 NY Yrkesfag. Gi tilskudd til produksjonsskoler 15 226.71 Etablere nytt vitensenter i Nordland 5 226.75 Støtte Rosa kompetanse 1 228.71 Yrkesfag. Reversere kutt i naturbruksutdanning i friskolene 13,5 230.01 Støtte elevkurs for blinde, svaksynte og hørselshemmede 4 240.60 Yrkesfag. Øke basisbevilgningen til fagskoler 15 240.60 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser 17,733 240.61 Yrkesfag. Satse på kvalitetstiltak (utviklingsmidler) i fagskolesektoren 10 253.70 Etablere nye folkehøgskoler (Sjunkhatten og Røros) 6,4 260.50 Etablere nye studieplasser bl.a. i distriktene 50

Etablere 600 nye IT-studieplasser *34

Endre finansieringskategori for landbruksfag fra E til C *7

Etablere 50 nye studieplasser innen medisin *7

Etablere 40 nye studieplasser til barnehagelærer i Kristiansund *2

260.50 Øremerke midler til desentral utdanning og øke basisbevilgningen til UH-sektoren 100 260.50 Finansiere bevaring av vikingskipene (UiO) 12 260.50 Øke støtten til språksamlingen og ordbøkene (UiB) 5 270.75 Bygge 500 nye studentboliger 33,8 287.60 Reversere kutt til regionale forskningsfond og i stedet øke bevilgningen 35 291.62 Etablere prosjektet «Integrering nær folk» - hospitering i arbeid for nye nordmenn 100 291.62 Etablere prosjektet «Integrering i hele Norge» - søknad for kommuner og ideelle 100 291.71 Øke støtten til frivillig arbeid på integreringsfeltet 5 292.60 Øke innsatsen med språkopplæring i mottak 20 2410.50 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser. Stipend 5,742 2410.70 Øke bostipendet med 2000 kr per elev fra høsten 2019 23,4 2410.70 Yrkesfag. Øke satsene for utstyrsstipend 22,6 2410.90 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser. Nye studielån *17,145

KUNNSKAPSDEPARTEMENTET (KD)


KD forts. POST BESKRIVELSE ENDRING SATSINGER forts. 2419.72 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser. Rentestøtte 0,12 5310.93 Yrkesfag. Etablere 500 nye fagskoleplasser. Renter -0,12

INNSPARINGER 200.01 Redusere byråkrati. Kunnskapsdepartementet -38,2 220.01 Redusere byråkrati. Utdanningsdirektoratet -38,1 226.21 Redusere avsetningen for særskilte driftsutgifter -10 226.21 Redusere omfanget av nasjonale prøver -10 226.21 Ikke øke bevilgningen til lærerspesialistordningen -60 256.01 Redusere byråkrati. Kompetanse Norge -1,2 260.50 Redusere bevilgningen til strukturtiltak i utdanningssektoren -15 280.50 Redusere byråkrati. Direktoratet for internasjonalisering -8,9 281.01 Redusere byråkrati. Tiltak for universiteter og høgskoler -4 285.52 Avvikle gaveforsterkningsordningen -50 285.55 Redusere byråkrati. Forskningsrådet -4 290.01 Redusere byråkrati. IMDI -2,6 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

KD FORTS.


Landbruks- og matdepartementet (LMD) POST BESKRIVELSE ENDRING NØKKELTALL

Netto endring 191,4

Satsinger 198

Innsparinger -6,6

SATSINGER 1112.50 Antibiotikaresistens. Gjennomføre tiltak mot antibiotikaresistens 20 1115.01 Mattilsynet. Styrke Mattilsynet 5 1115.72 NY Etablere dyrevelferdsprogram for pelsdyr 2 1115.73 NY Etablere dyrehelseprogram som følge av økt smitterisiko etter grovfôrimport 6 1137.50 Øke støtten til klimaforskning innen husdyrproduksjon 25 1137.50 Øke bevilgningen til landbruksforskning 10 1137.51 Øke basisbevilgningen til landbruksforskning 10 1138.70 Frivilligheten. Inflasjonsjustere støtte til organisasjonene 5 1142.60 Øke tilskuddet til veterinærdekning i distriktene 45 1142.77 NY Støtte beredskapslagring av såkorn og matkorn 20 1149.73 Gjennomføre klimatiltak i skogbruket (gjødsling, plantefrd., tettere planting m.m.) 15 1150.50 Gjenopprette ordningen «Klimasmart landbruk» 20 1150.50 Satse på fjellandbruk og arktisk landbruk 10 1161.75 Øke bevilgningene til fjellstyrene 5

INNSPARINGER 1100.01 Redusere byråkrati. Landbruks- og matdepartementet -1,6 4115.01 Redusere avgifter under Mattilsynet, bl.a. kjøttkontrollgebyr -5

Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET (LMD)


Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) POST BESKRIVELSE ENDRING NØKKELTALL

Netto endring 101,1

Satsinger 244

Innsparinger -142,9

SATSINGER 900.77 Videreføre rekrutteringstiltaket «Sett sjøbein» 2,5 909.73 Øke tilskuddet til sysselsetting av sjøfolk 35 917.01 Gjennomføre tilsynskampanje for kontroll av turistfiske 2 919.71 NY Gjeninnføre tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere 2,2 919.72 NY Gjeninnføre tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere 2,3 919.75 Styrke føringstilskuddet og økt tilskudd til selfangst 20 950.52 Øke risikokapitalen i Nysnø (risikokapitalandelen reduseres til 25 prosent) 40 950.90 Øke kapitalinnskuddet i Nysnø slik at totalkapitalen blir 1 mrd. kroner *360 2421.50 Innføre tilskudd til utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m) 50 2421.50 Støtte automatisering i fiskeindustrien for å sikre norske arbeidsplasser 30 2421.50 Styrke kondemnerings- og innovasjonslåneordningen 20 2421.50 Styrke bioøkonomiordningen 30 2421.80 Satse på næringstiltak på Svalbard 10

INNSPARINGER 900.01 Redusere byråkrati. Nærings- og fiskeridepartementet -12,9 900.21 Redusere byråkrati. Spesielle driftsutgifter -3,6 900.31 Redusere nedbygging av gruvene Lunckefjell og Svea på Svalbard -100 902.01 Redusere byråkrati. Justervesenet -1,2 910.01 Redusere byråkrati. Sjøfartsdirektoratet -4,2 911.01 Redusere byråkrati. Redusere Konkurransetilsynets pådriverrolle -10 915.01 Avvikle Regelrådet -7 917.01 Redusere byråkrati. Fiskeridirektoratet -4 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

NÆRINGS- OG FISKERIDEPARTEMENTET (NFD)


Olje- og energidepartementet (OED) POST BESKRIVELSE ENDRING NØKKELTALL

Netto endring 180,4

Satsinger 246

Innsparinger -65,6

SATSINGER 1820.22 Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger 200 1820.73 Gi tilskudd til utjevning av overføringstariffer 40 1820.74 Øke tilskuddet til Telemarkskanalen 6

INNSPARINGER 1800.01 Redusere byråkrati. Olje- og energidepartementet -7,5 1800.21 Redusere avsetning til spesielle driftsutgifter -5 1800.70 Ikke betale ACER-kontingent -4,7 1810.01 Redusere byråkrati. Oljedirektoratet -6 1820.26 Avvikle RME (reguleringsmyndigheten) -42,4 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTET (OED)


Samferdselsdepartementet (SD) POST BESKRIVELSE ENDRING NØKKELTALL

Netto endring 457

Satsinger 1163,6

Innsparinger -706,6

SATSINGER 1310.70 Redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på kortbanenettet 20 1311.71 Sikre tårntjenesten ved Notodden flyplass 8,3 1320.30 Øke investeringer i riksveger ihht. alternativ NTP (inkl. utbedring av flaskehalser) 200 1320.62 Forsere skredsikring på fylkesveg 100 1330.66 NY Gjenopprette ordningen «Kollektivtransport i distriktene» (KID) 20 1330.68 NY Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering 20 1352.72 Satse på jernbanen. Planlegge nye prosjekter (bl.a. Dovrebanen) 20 1352.73 Satse på jernbanen. Gjøre nye investeringer 250

Godstiltak *100

Elektrifisere Trønderbanen *150

1360.30 Satse på havner (bl.a. Andenes og Sørvær) og farledstiltak 80

Forsere arbeidet med Stad skipstunell *20

1360.60 Investere i fiskerihavner 20 1360.72 Styrke tiltak for å overføre gods fra vei til sjø 25 1380.71 Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging 400,3

INNSPARINGER 1300.01 Redusere byråkrati. Samferdselsdepartementet -5,8 1300.70 Redusere tilskuddet til internasjonale organisasjoner -12,3 1320.23 Redusere byråkrati. Vegdirektoratet -21,6 1352.01 Stanse arbeidet med konkurranseutsetting av jernbanen -25 1360.01 Redusere byråkrati. Kystverket -8,6 1380.01 Redusere byråkrati. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet -4,5 1532.71 Gå tilbake til ordinær fremdrift for ERMTS (European Rail Traffic M. System) -475 5622.85 Øke utbyttet fra Avinor med 15 prosent -153,8 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

SAMFERDSELSDEPARTEMENTET (SD)


Utenriksdepartementet (UD)



Satsinger 555


SATSINGER 115.70 Øke avsetningen til kulturelt fremme 15 150.70 Øke innsatsen i Syrias nærområder 100 150.72 Øke bevilgningen til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 150 159.70 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Midtøsten og Nord-Afrika 47,3* 159.71 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Europa og Sentral-Asia 75,6* 159.72 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Afghanistan 58,5* 159.73 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Afrika 101,6* 159.74 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Asia 11* 159.75 Øremerke 10 % til landbruksbistand. Latin-Amerika 16* 160.70 Øke støtten til å forhindre grå stær 10 162.71 Øremerke midler til fokus på småskala landbruk 100* 164.70 Øke avsetningen for likestilling 40 164.72 Styrke arbeidet for likestilling og reproduktiv helse (UNFPA) 100 170.70 Øke støtte til sivilt samfunn. Sikre robuste demokratiske nasjonalstater 140

INNSPARINGER 100.01 Redusere byråkrati. Utenriksdepartementet -91 103.01 Redusere byråkrati. Fellesbevilgningen for representasjon -15 116.70 Redusere byråkrati. Redusere tilskuddet til internasjonale organisasjoner -50 117.77 Fase ut EØS-finansieringsordningene og innrette dem i tråd med norske interesser -780 117.78 Fase ut EØS-finansieringsordningene og innrette dem i tråd med norske interesser -609 140.01 Redusere byråkrati. Administrasjonen av utviklingshjelpen -78,7 141.01 Redusere byråkrati. Norad -4,8 144.01 Redusere byråkrati. Norec -2,6 150.71 Omprioritere deler av bevilgningen til WFP til landbruksbistand -80 159.71 Redusere regionbevilgningen til Europa og Sentral-Asia -200 159.75 Redusere regionbevilgningen til Afrika -200 159.76 Redusere regionbevilgningen til Asia -20 162.75 Redusere økning i tapsavsetting Norfund -100 162.95 Redusere økning i grunnfondskapital Norfund *-400 Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019. Alle tall i mill. kroner

UTENRIKSDEPARTEMENTET (UD)


Skatter og avgifter POST BESKRIVELSE BOKFØRT PÅLØPT NØKKELTALL Netto endring avgifter -989 Netto endring skatter og avgifter 4262 2488 Lettelser -10203 -14709 Skjerpelser 14465 17197

LETTELSER 5501.70 Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 3,3 til 3,0 % (-0,3 %) -1704 -2130 5501.70 Øke rabatten for driftsmidler i formueskatten til 40 prosent -90 -105 5501.70 Verdsette all gjeld til 100 prosent i formueskatten -220 -275 5501.70 Redusere trinn 2 i trinnskatten fra 4,2 til 4,0 % (-0,2 %) -1190 -1490 5501.72 Redusere bunnfr. i reisefradraget til 15000 kr og øke til 1,60 kr/km for alle reiser -445 -555 5501.72 Reversere ordningen med at ferje/bom regnes med i maks. sats på reisefradrag -12 -15 5501.72 Øke jordbruksfradrag (min. 80 000 kroner, sats 50 % og maks. 180 000 kroner) -85 -90 5501.72 Øke maksimalt fradrag for fagforeningskontingent til 4000 kroner -30 -35 5501.72 Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner -42 -53 5501.72 Øke sjømannsfradraget til 85 000 kroner -12 -15 5501.72 Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner -6 -6 5501.74 Øke naturressursskatten til 1,2 øre per kWt til kommuner 0 -123 5501.74 Fjerne maksimums- og minimumsreglene for eiendomsskatten på kraftanlegg -15 -15 5501.74 Redusere kapitaliseringsrenten for eiendomsskatten på vannkraftanlegg til 3 % 0 -330 5501.74 Gjenopprette ordningen med startavskrivninger i saldogruppe D (maskiner mv.) -310 -1840 5501.74 Øke maksimal avskrivningssats for saldogruppe E (skip mv.) fra 14 til 20 prosent -40 -250 5501.74 Redusere grunnrenteskatten på vannkraft til 36 prosent 0 -235 5502.70 Fjerne økt arbeidsgiveravgift for finansnæringen -1720 -2070 5521.70 Redusere moms fra 12 til 10 prosent på transport, overnatting mv. -533 -700 5536.72 Fjerne trafikkforsikringsavgift på traktorer -100 -100 5538.70 Redusere vegbruksavgiften på bensin med 15 øre -120 -135 5538.71 Redusere vegbruksavgiften på diesel med 35 øre -815 -885 5541.70 Innføre redusert sats for el-avgift ved lading av alle skip i næringsvirksomhet -2 -2 5541.70 Gi landbruket redusert sats i el-avgiften fra 1. juli -55 -75 5541.70 Redusere el-avgiften med ytterligere 1 øre per kWt (ordinær sats) -490 -650 5543.70 Reversere økn. 2018 av CO2-avgift for treforedlings-, fiskemel- og sildemelsind. -5 -5 5543.70 Reversere økn. 2018 av CO2-avgift for gods- og passasjertrans. i innenriks sjøfart -13 -20 5556.70 Fjerne saftavgiften -165 -180 5556.70 Reversere økningen fra 2018 i avgiften på alkoholfrie drikkevarer -780 -850 5561.70 Frita fly under 20 tonn fra flypassasjeravgift -100 -100 5562.70 Fjerne totalisatoravgiften -113 -135 5700.71 Redusere trygdeavgiften (mellomsats) fra 8,2 til 8 prosent -2470 -3090 5700.71 Redusere trygdeavgiften (høy sats) fra 11,4 til 11 prosent -225 -280

Skatter og avgifter


Skatter og avgifter forts. POST BESKRIVELSE BOKFØRT PÅLØPT SKJERPELSER 5501.70 Øke satsen i formueskatten til 1 prosent og bunnfradraget til 1,7 mill. kroner 1245 1556 5501.70 Øke trinn 1 i trinnskatten fra 1,9 til 2 % (+0,1 %) 180 240 5501.70 Øke trinn 3 i trinnskatten fra 13,2 til 15 % (+1,8 %) 2550 3180 5501.70 Øke trinn 4 i trinnskatten fra 16,2 til 18 % (+1,8 %) 1340 1680 5501.70 Redusere innslagspunktet for trinn 4 i trinnskatten til 800 000 kr 1442 1794 5501.72 Avvikle skattefradraget for å kjøpe aksjer i egen bedrift til underpris 45 55 5501.72 Fjerne standardfradraget for utenlandske arbeidstakere 16 20 5501.72 Fjerne den særskilte skatteordningen for utenlandske arbeidstakere 85 105 5501.72 Øke oppjusteringsfaktoren for utbytte mv. til 1,6 1900 2400 5502.71 Øke overskuddsskatt for finans fra 3 % til 7 % og gjøre den til en terminskatt 3280 3280 5511.70 Gjeninnføre tollsatser på jordbruksområdet som ble fjernet i 2015 15 15 5521.70 Fjerne avgiftsunntaket for netthandel fra utlandet fra 1. mars (350 kr-grensen) 1742 2167 5521.70 Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014 (moms) 35 50 5526.70 Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014 (avgifter alkohol) 140 155 5526.70 Øke avgiftene på alkoholholdig drikke med 3 prosent 240 265 5531.70 Reversere tax free-endringene som ble vedtatt i RNB 2014 (avgifter tobakk) -50 -55 5531.70 Øke tobakksavgiftene med 3 prosent 145 160 5541.70 Oppheve redusert sats i el-avgiften for kryptovalutaproduksjon 50 50 5700.71 Sette nedre grense for å betale trygdeavgift til 50 000 kroner 65 80

Tallene er endringstall i forhold til regjeringens forslag til statsbudsjett for 2018. Alle tall i millioner kroner

SKATTER OG AVGIFTER FORTS.



Akershus fylkeskommune 2330,6 2373,8 43,2 1,9 % Aust-Agder fylkeskommune 818,4 854,3 35,9 4,4 % Buskerud fylkeskommune 1296,3 1368 71,7 5,5 % Finnmark fylkeskommune 965,3 1021,5 56,2 5,8 % Hedmark fylkeskommune 1354,6 1400,2 45,6 3,4 % Hordaland fylkeskommune 3246,7 3424,6 177,9 5,5 % Møre og Romsdal fylkeskommune 2550,5 2702,5 152 6,0 % Nordland fylkeskommune 3062,3 3277,5 215,2 7,0 % Oppland fylkeskommune 1335,4 1374,2 38,8 2,9 % Oslo kommune (fylkesmidler) 2569,4 2595,5 26,1 1,0 % Rogaland fylkeskommune 2615,3 2707,6 92,3 3,5 % Sogn og Fjordane fylkeskommune 1643,2 1742,2 99 6,0 % Telemark fylkeskommune 1038,3 1104,1 65,8 6,3 % Troms fylkeskommune 1751,8 1887,7 135,9 7,8 % Trøndelag fylkeskommune 3309,2 3426,7 117,5 3,6 % Vest-Agder fylkeskommune 1196,7 1257,3 60,6 5,1 % Vestfold fylkeskommune 1201,7 1231,8 30,1 2,5 % Østfold fylkeskommune 1280,8 1317 36,2 2,8 % Fylkeskommunene samlet 33566,3 35066,3 1500 4,5 %


ØKNING I FYLKESRAMMEN

Økning i kommunerammen


Kommunene i Akershus samlet 35 040,9 35 245,4 204,4 0,58 % Kommunene i Aust-Agder samlet 6481,9 6547,7 65,8 1,02 % Kommunene i Buskerud samlet 15 753,7 15 870,3 116,6 0,74 % Kommunene i Finnmark samlet 5255,4 5293,2 37,8 0,72 % Kommunene i Hedmark samlet 11 179,8 11 287,1 107,4 0,96 % Kommunene i Hordaland samlet 28 927,7 29 093,9 166,2 0,57 % Kommunene i Møre og R. samlet 15 090,6 15 251,8 161,2 1,07 % Kommunene i Nordland samlet 14 751,0 14 860,5 109,5 0,74 % Kommunene i Oppland samlet 10 772,2 10 899,9 127,7 1,19 % Oslo kommune (kommunemidler) 37 981,3 38 044,0 62,7 0,17 % Kommunene i Rogaland samlet 26 452,3 26 610,9 158,6 0,60 % Kommunene i Sogn og F. samlet 6920,6 6995,2 74,7 1,08 % Kommunene i Telemark samlet 9778,4 9861,3 82,9 0,85 % Kommunene i Troms samlet 10 000,3 10 058,1 57,8 0,58 % Kommunene i Trøndelag samlet 25 211,7 25 390,4 178,6 0,71 % Kommunene i Vest-Agder samlet 10 459,3 10 543,9 84,6 0,81 % Kommunene i Vestfold samlet 13 605,4 13 684,9 79,5 0,58 % Kommunene i Østfold samlet 15 911,6 16 035,6 124 0,78 %

Kommunene i hele landet samlet 299 574,1 301 574,1 2000 0,67 %



SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018INNVANDRINGSPOLITIKK 151SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2018

FAMILIE- OG KULTURPOLITIKK 151

KVA FØRESLÅR VII FYLKET DITT?

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KVA FØRESLÅR VI I FYLKET DITT?152

Videreføre veterankontakt i NAV for Oslo og Akershus (ASD)

Arbeidslivskriminalitetspakke på 200 mill kroner (ASD m.fl.)

Grensekontrollpakke på 150 mill. kroner, inkl. satsing på Tolletaten (FIN og JD)

Styrke Hæren med 1 mrd. kroner (FD)

Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) med 40 mill. kroner (KLD) Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk (KLD) Bekjempe villsvin med 15 mill. kroner (KLD)

Satse på fylkesveger med 21,4 mill. kroner til Akershus (KMD)

Øke bevilgningene til landbruksforskning med 45 mill. kroner (LMD)

Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering med 20 mill. kroner (SD)

Satse på jernbanen. Gjøre nye investeringer med 250 mill. kroner (SD) Styrke pendlerfradraget med 445 mill. kroner (Skatt) Fjerne totalisatoravgiften (Skatt)

Reversere økningen fra 2018 i avgiften på ikke-alkoholholdige drikkevarer med 780 mill. kroner (Skatt)

Akershus

Foto: Eline Stokstad Oserud

Satsinger i Akershus fylke

SENTERPARTIETS ALTERNATIVE STATSBUDSJETT 2019KVA FØRESLÅR VI I FYLKET DITT? 153

Akershus


0211 Vestby 964,2 972,6 8,4 0,87 % 0213 Ski 1722,9 1732,7 9,8 0,57 % 0214 Ås 1044,6 1052,8 8,3 0,79 % 0215 Frogn 865,3 873,7 8,4 0,97 % 0216 Nesodden 1035,7 1044,0 8,4 0,81 % 0217 Oppegård 1577,2 1587,2 10,0 0,63 % 0219 Bærum 8020,3 8044,3 24,0 0,30 % 0220 Asker 3777,8 3792,4 14,6 0,39 % 0221 Aurskog-Høland 883,4 890,4 7,0 0,79 % 0226 Sørum 997,6 1005,7 8,1 0,81 % 0227 Fet 623,8 631,2 7,4 1,19 % 0228 Rælingen 959,3 967,7 8,5 0,88 % 0229 Enebakk 582,8 590,0 7,3 1,25 % 0230 Lørenskog 2076,2 2086,1 9,9 0,48 % 0231 Skedsmo 2917,2 2928,2 10,9 0,37 % 0233 Nittedal 1311,0 1320,1 9,1 0,69 % 0234 Gjerdrum 382,1 389,7 7,5 1,97 % 0235 Ullensaker 1953,8 1963,2 9,4 0,48 % 0236 Nes 1143,2 1150,7 7,5 0,65 % 0237 Eidsvoll 1319,0 1327,4 8,4 0,64 % 0238 Nannestad 708,9 716,4 7,5 1,06 % 0239 Hurdal 174,6 178,7 4,2 2,38 % Kommunene i Akershus samlet 35 040,9 35 245,4 204,4 0,58 % Akershus fylkeskommune 2330,6 2373,8 43,2 1,90 %




Aust-Agder

Foto: Gunnar-O

le Lyngroth

Reversere regjeringa sitt framlegg til kutt til naturbruksutdaningar i friskulane, m.a. KVS Bygland (KD)

Oppretthalde Arendal fengsel, Håvet avdeling (13 plassar) (JD) Auke reservestraumkapasiteten i naudnettet (30 basestasjonar) (JD) Satse på fylkesvegar med 27 mill. kroner til Aust-Agder (KMD) Auke dei regionale utviklingsmidlane med 13,5 mill. kroner til Aust-Agder (KMD)

Innføre tilskot til språkdeling av klassar på ungdomstrinnet med 10 mill. kroner (KD) Finansiere flaum- og skredførebygging etter NVE sine tilrådingar med 200 mill. kroner (OED)

Rassikre fylkesvegar med 100 mill. kroner (SD)

Gje tilskot til utjamning av overføringstariffar med 40 mill. kroner og leggje om systemet (OED)

Auke tilskotet til breibandsutbygging til 500 mill. kroner (SD)

Styrkje Merkur-programmet med 10 mill. kroner (KMD)

Satsingar i Aust-Agder fylke


Aust-Agder

Regjeringa SP Auke med SP Auke i prosent med SP

0901 Risør 401,7 408,5 6,8 1,70 % 0904 Grimstad 1266,2 1275,0 8,8 0,70 % 0906 Arendal 2386,9 2396,7 9,8 0,41 % 0911 Gjerstad 159,3 163,5 4,2 2,63 % 0912 Vegårshei 140,7 143,9 3,2 2,29 % 0914 Tvedestrand 359,7 365,5 5,8 1,61 % 0919 Froland 323,4 329,5 6,1 1,88 % 0926 Lillesand 418,2 424,5 6,4 1,52 % 0928 Birkenes 301,7 307,5 5,8 1,92 % 0929 Åmli 141,4 141,8 0,4 0,28 % 0935 Iveland 93,7 96,6 2,9 3,09 % 0937 Evje og Hornnes 223,2 227,9 4,8 2,14 % 0938 Bygland 93,4 93,7 0,3 0,29 % 0940 Valle 88,8 89,0 0,2 0,27 % 0941 Bykle 83,5 83,8 0,3 0,33 % Kommunane i Aust-Agder samla 6481,9 6547,7 65,8 1,02 % Aust-Agder fylkeskommune 818,4 854,3 35,9 4,40 %

Alle tal i millionar kroner. Endring i høve til regjeringa sitt budsjettframlegg for 2019.

AUKE I KOMMUNERAMMA


Buskerud

Foto: Ragne Borge Lysaker

Videreutvikle Nøstetangen norsk glassmuseum med 3 mill. kroner (KUD) Opprettholde Hassel fengsel (26 plasser) (JD) Styrke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (BLD) Støtte Trillemarka naturinformasjonssenter (KLD) Satse på fylkesveger med 59,1 mill. kroner til Buskerud (KMD) Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet med 10 mill. kroner (KD) Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger med 200 mill. kroner (OED)

Rassikre fylkesveger med 100 mill. kroner (SD) Gi tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 40 mill. kroner og legge om systemet (OED) Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering med 20 mill. kroner (SD) Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Styrke pendlerfradraget med 445 mill. kroner (Skatt) Redusere grunnrenteskatten til 36 prosent (Skatt) Redusere kapitaliseringsrenta i eiendomsskatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt)

Satsinger i Buskerud fylke


Buskerud


0602 Drammen 3794,9 3807,7 12,7 0,34 % 0604 Kongsberg 1484,2 1493,0 8,9 0,60 % 0605 Ringerike 1617,4 1625,5 8,1 0,50 % 0612 Hole 396,4 403,2 6,8 1,71 % 0615 Flå 81,5 81,7 0,2 0,28 % 0616 Nes 209,3 213,9 4,6 2,18 % 0617 Gol 281,4 287,3 5,9 2,11 % 0618 Hemsedal 154,2 155,8 1,7 1,07 % 0619 Ål 290,8 295,8 5,0 1,72 % 0620 Hol 270,2 274,3 4,1 1,51 % 0621 Sigdal 219,2 221,8 2,6 1,18 % 0622 Krødsherad 153,0 155,5 2,6 1,68 % 0623 Modum 766,1 773,8 7,7 1,00 % 0624 Øvre Eiker 1023,7 1031,8 8,1 0,79 % 0625 Nedre Eiker 1338,5 1347,5 9,0 0,67 % 0626 Lier 1462,5 1471,6 9,1 0,62 % 0627 Røyken 1244,4 1253,1 8,7 0,70 % 0628 Hurum 513,4 520,1 6,7 1,30 % 0631 Flesberg 171,6 175,1 3,4 2,00 % 0632 Rollag 105,8 106,1 0,3 0,31 % 0633 Nore og Uvdal 175,2 175,6 0,4 0,25 % Kommunene i Buskerud samlet 15 753,7 15 870,3 116,6 0,74 % Buskerud fylkeskommune 1296,3 1368 71,7 5,50 %




Etablere landslinje for sjømat i Vardø (KD) Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbardtillegget på 2 400 kroner i barnetrygden fra 1. oktober 2019 (BLD) Øke reservestrømskapasiteten i nødnettet (30 basestasjoner) (JD) Styrke Hæren med 1 mrd. kroner (FD) Utrede fødeavdeling og nødvendige akuttfunksjoner i Alta (HOD) Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer med 30 mill. kroner (HOD)

Styrke Kontoret for voldsoffererstatning i Vardø med 2 mill. kroner (JD)

Satse på fylkesveger med 35,5 mill. kroner til Finnmark (KMD) Satse på klimavennlige ferjer og båter med 13,6 mill. kroner til Finnmark (KMD) Øke de regionale utviklingsmidlene med 35,2 mill. kroner til Finnmark (KMD) Satse på fjellandbruk og arktisk landbruk med 10 mill. kroner (LMD) Styrke føringstilskuddet og økt tilskudd til selfangst med 20 mill. kroner (NFD) Gjeninnføre tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere (NFD) Gjeninnføre større til sikkerhetsopplæring for fiskere (NFD)

Finnmark

Finnmark

Foto: Rita H. Roaldsen

Satsinger i Finnmark fylke


Finnmark


2002 Vardø 158,1 158,5 0,4 0,28 % 2003 Vadsø 378,2 385,5 7,3 1,93 % 2004 Hammerfest 674,7 683,1 8,4 1,24 % 2011 Kautokeino 230,5 231,2 0,7 0,29 % 2012 Alta 1321,5 1330,6 9,1 0,69 % 2014 Loppa 94,6 95,0 0,4 0,38 % 2015 Hasvik 93,6 93,9 0,3 0,35 % 2017 Kvalsund 99,1 99,5 0,4 0,37 % 2018 Måsøy 109,1 109,5 0,4 0,34 % 2019 Nordkapp 217,6 218,1 0,5 0,23 % 2020 Porsanger 261,4 262,0 0,6 0,22 % 2021 Karasjok 199,2 199,8 0,5 0,27 % 2022 Lebesby 125,2 125,6 0,4 0,35 % 2023 Gamvik 100,7 101,0 0,3 0,33 % 2024 Berlevåg 89,1 89,4 0,3 0,34 % 2025 Tana 220,6 221,2 0,6 0,28 % 2027 Nesseby 94,7 95,0 0,4 0,37 % 2028 Båtsfjord 161,4 161,8 0,4 0,25 % 2030 Sør-Varanger 626,1 632,5 6,4 1,03 % Kommunene i Finnmark samlet 5255,4 5293,2 37,8 0,72 % Finnmark fylkeskommune 965,3 1021,5 56,2 5,80 %



Fjerne flypassasjeravgiften for fly under 20 tonn (Skatt) Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner (Skatt) Øke bevilgningene til verdensarven, inkl. helleristningene i Alta og Struves meridian i bl.a. Hammerfest, med 8 mill. kroner (KLD)

Innføre tilskudd til utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m) med 50 mill. kroner (NFD) Støtte automatisering i fiskeindustrien for å sikre norske arbeidsplasser med 30 mill. kroner (NFD)

Investere i havner og fiskerihavner med 100 mill. kroner, bl.a. Sørvær havn (SD) Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner (Skatt) Gi tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 40 mill. kroner og legge om systemet (OED) Redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på kortbanenettet (SD)


Hedmark


Bevilge oppstartsmidler for Skogfinsk museum med 5 mill. kroner (KUD) Opprettholde Hedmark fengsel, Bruvoll avdeling (70 plasser) (JD) Grensekontrollpakke på 150 mill. kroner, inkl. satsing på Tolletaten (FIN og JD) Styrke Hæren med 1 mrd. kroner (FD) Prosjektere Ilseng fengsel (høysikkerhetsplasser) med 5 mill. kroner (JD) Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) med 40 mill. kroner (KLD) Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk (KLD)

Bekjempe villsvin med 15 mill. kroner (KLD) Satse på fylkesveger med 34,6 mill. kroner til Hedmark (KMD) Øke de regionale utviklingsmidlene med 34,6 mill. kroner til Hedmark (KMD) Øke bevilgningene til fjellstyrene med 5 mill. kroner (LMD) Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger med 200 mill. kroner (OED) Gi tilskudd til utjevning av overføringstariffer med 40 mill. kroner og legge om systemet (OED) Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering med 20 mill. kroner (SD)

Satsinger i Hedmark fylke


Hedmark


0402 Kongsvinger 1006,4 1014,3 7,9 0,79 % 0403 Hamar 1668,7 1678,2 9,5 0,57 % 0412 Ringsaker 1817,5 1826,1 8,6 0,47 % 0415 Løten 414,0 421,2 7,2 1,74 % 0417 Stange 1099,7 1107,6 7,9 0,72 % 0418 Nord-Odal 307,1 312,5 5,4 1,77 % 0419 Sør-Odal 426,3 432,5 6,2 1,46 % 0420 Eidskog 373,2 379,5 6,3 1,69 % 0423 Grue 293,7 299,2 5,4 1,85 % 0425 Åsnes 445,3 451,6 6,3 1,41 % 0426 Våler 225,3 230,4 5,1 2,25 % 0427 Elverum 1156,0 1164,3 8,3 0,72 % 0428 Trysil 403,1 406,6 3,5 0,86 % 0429 Åmot 270,7 274,9 4,2 1,55 % 0430 Stor-Elvdal 169,7 170,1 0,4 0,24 % 0432 Rendalen 131,9 132,2 0,3 0,26 % 0434 Engerdal 103,4 103,7 0,3 0,30 % 0436 Tolga 113,5 115,9 2,4 2,09 % 0437 Tynset 346,2 351,4 5,2 1,49 % 0438 Alvdal 161,7 165,1 3,4 2,10 % 0439 Folldal 114,6 114,9 0,3 0,27 % 0441 Os 132,0 135,1 3,2 2,39 % Kommunene i Hedmark samlet 11 179,8 11 287,1 107,4 0,96 % Hedmark fylkeskommune 1354,6 1400,2 45,6 3,40 %



Satse på jernbanen. Gjøre nye investeringer med 250 mill. kroner (SD) Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Styrke pendlerfradraget med 445 mill. kroner (Skatt)


Gje tilskot til produksjonsskular, m.a. Hyssingen i Bergen, med 10 mill. kroner (KD) Styrkje arbeidet med språksamlingane og ordbøkene ved UiB med 5 mill. kroner (KD) Auke støtta til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (BLD) Oppretthalde Bergen fengsel, Osterøy avdeling (31 plassar) (JD) Auke reservestraumkapasiteten i naudnettet (30 basestasjonar) (JD) Auke støtta til Barnevakten i Bergen med 1 mill. kroner (BLD)

Styrkje Forsvarets musikk med 15 mill. kroner, inkl. Sjøforsvarets musikkorps i Bergen (FD og KUD) Styrkje KAS (kompetanseteneste i spesialisthelsetenesta) i Bergen med 25 mill. kroner (HOD)

Satse på klimavenlege ferjer og båtar med 29,7 mill. kroner til Hordaland (KMD) Satse på fylkesvegar med 117,2 mill. kroner til Hordaland (KMD) Satse på yrkesfag med 15,5 mill. kroner til Hordaland fylkeskommune (KMD) Innføre tilskot til språkdeling av klassar på ungdomstrinnet med 10 mill. kroner (KD)

Hordaland

Foto: Jakob Bjelland

Satsingar i Hordlaland fylke


Reversere ordninga med at ferje og bom skal reknast med i maksimalsatsen på reise frådraget (Skatt) Redusere grunnrenteskatten til 36 prosent (Skatt)

Redusere kapitaliseringsrenta i eigedomsskatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt) 500 nye VTA-arbeidsplassar (ASD) Styrkje Merkur-programmet med 10 mill. kroner (KMD) Auke løyvingane til verdsarven, inkl. Bryggen i Bergen, med 8 mill. kroner (KLD)

Auke løyvingane til fjellstyra med 5 mill. kroner (LMD) Finansiere flaum- og skredførebygging etter NVE sine tilrådingar med 200 mill. kroner (OED) Gje tilskot til bygging av pendlarparkering med 20 mill. kroner (SD) Satse på jernbanen. Gjere nye investeringar for 250 mill. kroner (SD) Auke tilskotet til breibandsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Styrkje pendlarfrådraget med 445 mill. kroner (Skatt)


Hordaland


1201 Bergen 15 047,4 15 073,0 25,6 0,17 % 1211 Etne 255,2 259,3 4,2 1,63 % 1216 Sveio 343,2 348,4 5,2 1,51 % 1219 Bømlo 693,2 699,6 6,4 0,93 % 1221 Stord 1012,1 1020,6 8,5 0,84 % 1222 Fitjar 195,5 200,2 4,7 2,39 % 1223 Tysnes 194,2 195,4 1,2 0,60 % 1224 Kvinnherad 774,3 780,3 6,1 0,78 % 1227 Jondal 87,6 87,9 0,3 0,30 % 1228 Odda 419,0 425,6 6,6 1,57 % 1231 Ullensvang 233,8 235,1 1,3 0,54 % 1232 Eidfjord 78,4 78,6 0,3 0,32 % 1233 Ulvik 89,2 89,4 0,3 0,30 % 1234 Granvin 71,0 73,5 2,5 3,47 % 1235 Voss 856,0 863,6 7,6 0,88 % 1238 Kvam 524,2 530,4 6,2 1,18 % 1241 Fusa 249,8 252,4 2,5 1,00 % 1242 Samnanger 155,0 158,8 3,8 2,44 % 1243 Os 889,6 896,3 6,7 0,75 % 1244 Austevoll 355,1 358,4 3,3 0,92 % 1245 Sund 407,5 413,7 6,2 1,53 % 1246 Fjell 1358,2 1366,4 8,2 0,60 % 1247 Askøy 1596,1 1605,0 8,9 0,56 % 1251 Vaksdal 268,6 272,0 3,4 1,27 % 1252 Modalen 46,2 46,4 0,2 0,42 % 1253 Osterøy 440,7 446,4 5,7 1,29 % 1256 Meland 458,8 465,9 7,1 1,54 % 1259 Øygarden 287,4 292,9 5,5 1,92 % 1260 Radøy 301,4 307,3 5,8 1,94 % 1263 Lindås 868,6 875,2 6,7 0,77 % 1264 Austrheim 180,8 185,8 5,0 2,74 % 1265 Fedje 57,7 58,0 0,2 0,38 % 1266 Masfjorden 131,7 132,1 0,4 0,28 % Kommunane i Hordaland samla 28 927,7 29 093,9 166,2 0,57 % Hordaland fylkeskommune 3246,7 3424,6 177,9 5,50 %


AUKE I KOMMUNERAMMA


Møre og Romsdal

Foto: Karl Kristian Langeland

40 nye studieplassar til barnehagelærar- utdaning i Kristiansund (KD) Opprette ein satellitt av barnehus i Kristiansund (JD) Auke reservestraumkapasiteten i naudnettet (30 basestasjonar) (JD) Sikre forsvarlege lokale for Molde tinghus med 2 mill. kroner (JD) Prosjektere Soningssenter Sunnmøre (høgtryggleiksplassar) med 5 mill. kroner (JD) Utvide Hustad fengsel (høgtryggleiksplassar) med 20 mill. kroner (JD)

Satse på klimavenlege ferjer og båtar med 30,1 mill. kroner til Møre og Romsdal (KMD) Satse på fylkesvegar med 100,9 mill. kroner til Møre og Romsdal (KMD) Auke dei regionale utviklingsmidlane med 34,1 mill. kroner til Møre og Romsdal (KMD) Innføre tilskot til språkdeling av klassar på ungdomstrinnet med 10 mill. kroner (KD) Finansiere flaum- og skredførebygging etter NVE sine tilrådingar med 200 mill. kroner (OED) Gje tilskot til utjamning av overføringstariffar med 40 mill. kroner og leggje om systemet (OED)

Satsingar i Møre og Romsdal fylke


Redusere den låge satsen i meirverdi- avgifta frå 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) (Skatt) Reversere auken frå 2018 i avgifta på alkoholfrie drikkevarer med 780 mill. kroner (Skatt) Reversere kutt til regionale forskingsfond og i staden auke løyvinga (KD) Auke løyvingane til verdsarven, inkl. Geirangerfjorden, med 8 mill. kroner (KLD)

Redusere billettprisane og styrkje rutetilbodet på kortbanenettet (SD) Fjerne flypassasjeravgifta for fly under 20 tonn (Skatt) Auke tilskotet til breibandsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Auke rabatten for driftsmidlar i formueskatten til 40 prosent (Skatt) Auke maksimal avskrivingssats for saldogruppe E (skip mv.) frå 14 til 20 prosent (Skatt)


Møre og Romsdal


1502 Molde 1462,2 1470,8 8,6 0,59 % 1504 Ålesund 2499,5 2509,5 10,0 0,40 % 1505 Kristiansund 1312,3 1321,2 8,8 0,67 % 1511 Vanylven 209,0 210,7 1,8 0,84 % 1514 Sande 166,8 169,0 2,2 1,32 % 1515 Herøy 493,3 500,2 6,8 1,38 % 1516 Ulstein 472,8 480,4 7,6 1,60 % 1517 Hareid 296,5 303,5 7,1 2,38 % 1519 Volda 518,0 525,0 7,0 1,34 % 1520 Ørsta 608,6 615,6 6,9 1,14 % 1523 Ørskog 142,4 148,0 5,7 3,97 % 1524 Norddal 126,3 126,6 0,4 0,28 % 1525 Stranda 275,5 279,2 3,7 1,33 % 1526 Stordal 78,7 80,6 1,9 2,43 % 1528 Sykkylven 424,4 431,4 7,0 1,65 % 1529 Skodje 264,6 270,8 6,3 2,36 % 1531 Sula 530,5 538,3 7,8 1,48 % 1532 Giske 462,8 469,6 6,8 1,47 % 1534 Haram 522,6 527,2 4,5 0,87 % 1535 Vestnes 370,5 376,2 5,7 1,54 % 1539 Rauma 443,6 448,6 5,1 1,15 % 1543 Nesset 189,9 191,5 1,6 0,84 % 1545 Midsund 140,4 141,7 1,2 0,89 % 1546 Sandøy 93,6 93,8 0,3 0,27 % 1547 Aukra 217,8 222,1 4,3 2,00 % 1548 Fræna 565,0 571,0 6,0 1,06 % 1551 Eide 211,0 216,0 5,0 2,35 % 1554 Averøy 326,5 331,4 4,9 1,50 % 1557 Gjemnes 166,3 169,0 2,8 1,67 % 1560 Tingvoll 205,2 206,1 0,9 0,46 % 1563 Sunndal 426,9 433,4 6,5 1,53 % 1566 Surnadal 349,7 354,6 4,9 1,40 % 1571 Halsa 113,9 114,2 0,3 0,26 % 1573 Smøla 147,2 147,6 0,4 0,24 % 1576 Aure 256,3 256,9 0,7 0,26 % Kommunane i Møre og R. samla 15 090,6 15 251,8 161,2 1,07 % Møre og Romsdal fylkeskommune 2550,5 2702,5 152 6,00 %


AUKE I KOMMUNERAMMA


Nordland

Foto: Iren Beathe Teigen

Etablere nytt vitensenter i Nordland med 5 mill. kroner (KD) Ny folkehøgskole i Sjunkhatten (KD) Øke reservestrømskapasiteten i nødnettet (30 basestasjoner) (JD) Grensekontrollpakke på 150 mill. kroner, inkl. satsing på Tolletaten (FIN og JD) Styrke Hæren med 1 mrd. kroner (FD) Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer med 30 mill. kroner (HOD)

Satse på klimavennlige ferjer og båter med 50 mill. kroner til Nordland (KMD) Satse på fylkesveger med 141,8 mill. kroner til Nordland (KMD) Øke de regionale utviklingsmidlene med 81,9 mill. kroner til Nordland (KMD) Satse på fjellandbruk og arktisk landbruk med 10 mill. kroner (LMD) Styrke føringstilskuddet og økt tilskudd til selfangst med 20 mill. kroner (NFD) Gjeninnføre tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere (NFD) Gjeninnføre større til sikkerhetsopplæring for fiskere (NFD)

Satsinger i Nordland fylke


Fjerne flypassasjeravgiften for fly under 20 tonn (Skatt) Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) (Skatt) Redusere grunnrenteskatten til 36 prosent (Skatt) Redusere kapitaliseringsrenta i eiendomsskatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt) Øke bevilgningene til verdensarven, inkl. Vegaøyene, med 8 mill. kroner (KLD)

Innføre tilskudd til utskifting av båter i sjark- flåten (inntil 15 m) med 50 mill. kroner (NFD) Støtte automatisering i fiskeindustrien for å sikre norske arbeidsplasser med 30 mill. kroner (NFD) Investere i havner og fiskerihavner med 100 mill. kroner, bl.a. Andenes havn (SD) Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner (Skatt) Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger med 200 mill. kroner (OED) Rassikre fylkesveger med 100 mill. kroner (SD) Redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på kortbanenettet (SD)


Nordland


1804 Bodø 2781,5 2791,9 10,4 0,37 % 1805 Narvik 1037,2 1045,1 7,9 0,76 % 1811 Bindal 112,3 112,6 0,3 0,28 % 1812 Sømna 143,7 145,2 1,5 1,02 % 1813 Brønnøy 484,1 490,7 6,6 1,37 % 1815 Vega 90,7 91,0 0,2 0,27 % 1816 Vevelstad 52,1 52,3 0,2 0,39 % 1818 Herøy 126,3 126,6 0,3 0,25 % 1820 Alstahaug 431,9 438,9 7,0 1,62 % 1822 Leirfjord 163,0 166,0 3,0 1,81 % 1824 Vefsn 776,5 784,2 7,7 1,00 % 1825 Grane 111,2 111,5 0,3 0,27 % 1826 Hattfjelldal 111,0 111,4 0,3 0,30 % 1827 Dønna 109,6 110,0 0,3 0,29 % 1828 Nesna 128,5 128,8 0,3 0,25 % 1832 Hemnes 293,2 295,3 2,1 0,71 % 1833 Rana 1447,5 1455,9 8,5 0,59 % 1834 Lurøy 185,9 186,6 0,7 0,37 % 1835 Træna 47,9 48,1 0,2 0,39 % 1836 Rødøy 111,5 111,9 0,4 0,34 % 1837 Meløy 416,8 418,5 1,7 0,41 % 1838 Gildeskål 149,6 150,0 0,4 0,28 % 1839 Beiarn 85,2 85,5 0,3 0,31 % 1840 Saltdal 294,6 299,0 4,4 1,51 % 1841 Fauske 549,5 556,4 6,9 1,25 % 1845 Sørfold 144,0 144,9 0,8 0,58 % 1848 Steigen 184,6 185,1 0,5 0,26 % 1849 Hamarøy 139,9 140,3 0,4 0,29 % 1850 Tysfjord 151,1 151,6 0,4 0,29 % 1851 Lødingen 151,0 151,4 0,4 0,26 % 1852 Tjeldsund 98,6 99,0 0,4 0,36 % 1853 Evenes 111,3 112,7 1,5 1,33 % 1854 Ballangen 172,4 173,0 0,7 0,38 % 1856 Røst 51,0 51,2 0,2 0,37 % 1857 Værøy 68,2 68,5 0,2 0,35 % 1859 Flakstad 100,2 101,5 1,4 1,37 % 1860 Vestvågøy 664,9 671,9 6,9 1,04 % 1865 Vågan 554,8 560,9 6,1 1,10 % 1866 Hadsel 479,8 485,2 5,4 1,12 % 1867 Bø 185,3 185,8 0,5 0,25 % 1868 Øksnes 274,3 278,1 3,8 1,39 % 1870 Sortland 593,9 601,0 7,1 1,20 % 1871 Andøy 303,1 303,7 0,6 0,20 %


1874 Moskenes 81,2 81,5 0,2 0,28 % Kommunene i Nordland samlet 14 751,0 14 860,5 109,5 0,74 % Nordland fylkeskommune 3062,3 3277,5 215,2 7,00 %



Oppland

Foto: Borgny Sletten

Gjenetablere støtteordning for distriktskommunar med særlege legevaktsutfordringar med 30 mill. kroner (HOD) Auke tilskota til rovvilttiltak (FKT-midlar) med 40 mill. kroner (KLD) Auke støtta til foreininga Ny rovdyrpolitikk (KLD) Satse på fylkesvegar med 27,2 mill. kroner til Oppland (KMD) Auke dei regionale utviklingsmidlane med 31,2 mill. kroner til Oppland (KMD) Innføre tilskot til språkdeling av klassar på ungdomstrinnet med 10 mill. kroner (KD)

Auke løyvingane til fjellstyra med 5 mill. kroner (LMD) Satse på fjellandbruk og arktisk landbruk med 10 mill. kroner (LMD) Finansiere flaum- og skredførebygging etter NVE sine tilrådingar med 200 mill. kroner (OED) Rassikre fylkesvegar med 100 mill. kroner (SD) Gje tilskot til utjamning av overførings- tariffar med 40 mill. kroner og leggje om systemet (OED) Redusere billettprisane og styrkje rutetilbodet på kortbanenettet (SD)

Satsingar i Oppland fylke


Oppland


0501 Lillehammer 1495,9 1504,9 9,0 0,60 % 0502 Gjøvik 1614,7 1623,4 8,7 0,54 % 0511 Dovre 169,5 172,2 2,7 1,58 % 0512 Lesja 143,3 143,7 0,4 0,25 % 0513 Skjåk 139,3 140,6 1,4 0,97 % 0514 Lom 148,8 151,4 2,6 1,73 % 0515 Vågå 227,2 231,5 4,3 1,89 % 0516 Nord-Fron 347,3 353,3 6,0 1,73 % 0517 Sel 357,9 362,9 5,0 1,40 % 0519 Sør-Fron 191,7 197,5 5,7 2,98 % 0520 Ringebu 269,7 275,0 5,3 1,96 % 0521 Øyer 297,9 303,8 6,0 2,01 % 0522 Gausdal 349,7 355,6 5,9 1,67 % 0528 Østre Toten 816,3 823,7 7,5 0,92 % 0529 Vestre Toten 708,9 716,6 7,6 1,08 % 0532 Jevnaker 367,1 374,2 7,1 1,94 % 0533 Lunner 495,2 501,8 6,6 1,33 % 0534 Gran 773,7 781,2 7,5 0,97 % 0536 Søndre Land 329,2 333,7 4,6 1,38 % 0538 Nordre Land 390,8 396,5 5,7 1,45 % 0540 Sør-Aurdal 211,9 213,5 1,7 0,79 % 0541 Etnedal 104,5 106,5 2,0 1,88 % 0542 Nord-Aurdal 372,2 378,3 6,1 1,64 % 0543 Vestre Slidre 136,4 140,5 4,1 3,02 % 0544 Øystre Slidre 196,7 200,4 3,8 1,91 % 0545 Vang 116,5 117,2 0,7 0,61 % Kommunane i Oppland samla 10 772,2 10 899,9 127,7 1,19 % Oppland fylkeskommune 1335,4 1374,2 38,8 2,90 %


AUKE I KOMMUNERAMMA

Satse på jernbanen. Gjere nye investeringar på 250 mill. kroner (SD) Auke tilskotet til breibandsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Styrkje pendlarfrådraget med 445 mill. kroner (Skatt)

Fjerne flypassasjeravgifta for fly under 20 tonn (Skatt) Gje tilskot til bygging av pendlarparkering med 20 mill. kroner (SD) Satse på jernbanen. Planleggje nye prosjekt (m.a. Dovrebanen) med 20 mill. kroner (SD)


Oslo


Finansiere bevaring av vikingskipene (UiO) med 12 mill. kroner (KD) Styrke satsing mot mot ungdomskriminalitet i Oslo med 5 mill. kroner (JD) Videreføre veterankontakt i NAV for Oslo og Akershus (ASD) Prosjektere bevaring av den gamle krigsskolen med 10 mill. kroner (FD) Styrke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (BLD) Arbeidslivskriminalitetspakke på 200 mill kroner (ASD m.fl.)

Styrke Forsvarets musikk med 15 mill. kroner, inkl. HV02 musikkorps, H. M. Kongens Garde musikkorps og Forsvarets stabsmusikkorps i Oslo (FD og KUD) Støtte frivillighet og likestillingsarbeid via Foreningen Balansekunst med 1,25 mill. kroner (KUD) Øke driftsstøtten til Norsk kulturforum (NOKU) med 1 mill. kroner (KUD) Gi økt støtte til Foreningen Les og lesestimuleringstiltak (KD) Reversere regjeringens forslag i kutt til naturbruksutdanninger i friskolene, bl.a Natur vgs. I Oslo (KD) Satse på jernbanen. Gjøre nye investeringer med 250 mill. kroner (SD)

Satsinger i Oslo fylke


Oslo


Oslo kommune (kommunemidler) 37 981,3 38 044,0 62,7 0,17 % Oslo kommune (fylkesmidler) 2569,4 2595,5 26,1 1,00 %




Innføre tilskot til språkdeling av klassar på ungdomstrinnet med 10 mill. kroner (KD) Reversere regjeringa sitt framlegg om kutt til naturbruksutdaningar i friskulane, m.a. Tveit vgs. (KD) Støtte beredskapslagring av såkorn og matkorn med 20 mill. kroner (LMD) Auke kapitalinnskotet i Nysnø i Stavanger slik at totalkapitalen vert 1 mrd. kroner (NFD) Finansiere flaum- og skredførebygging etter NVE sine tilrådingar med 200 mill. kroner (OED)

Rogaland

Foto: Halvard B

øe

Auke støtta til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (BLD) Auke tilsynsaktiviteten frå Petroleumstilsynet med 2,2 mill. kroner (ASD) Etablere rehabiliteringsplassar i Egersund for 12 mill. kroner (HOD) Satse på klimavenlege ferjer og båtar med 15,5 mill. kroner til Rogaland (KMD) Satse på fylkesvegar med 43,8 mill. kroner til Rogaland (KMD) Satse på yrkesfag med 20,5 mill. kroner til Rogaland fylkeskommune (KMD)

Satsingar i Rogaland fylke


Rogaland


1101 Eigersund 817,6 825,5 7,9 0,96 % 1102 Sandnes 4150,7 4163,3 12,6 0,30 % 1103 Stavanger 7473,4 7491,8 18,4 0,25 % 1106 Haugesund 1997,0 2006,9 9,9 0,50 % 1111 Sokndal 214,3 218,6 4,3 1,98 % 1112 Lund 198,0 201,7 3,8 1,91 % 1114 Bjerkreim 175,6 179,1 3,5 1,98 % 1119 Hå 1009,0 1017,2 8,1 0,81 % 1120 Klepp 1030,4 1038,9 8,5 0,82 % 1121 Time 1014,4 1022,8 8,5 0,84 % 1122 Gjesdal 646,1 653,4 7,3 1,13 % 1124 Sola 1490,6 1500,0 9,3 0,63 % 1127 Randaberg 610,9 619,0 8,2 1,34 % 1129 Forsand 100,4 103,2 2,8 2,81 % 1130 Strand 707,8 715,6 7,8 1,10 % 1133 Hjelmeland 189,7 190,2 0,5 0,25 % 1134 Suldal 265,0 265,6 0,6 0,24 % 1135 Sauda 300,8 306,7 5,9 1,95 % 1141 Finnøy 207,0 209,3 2,3 1,12 % 1142 Rennesøy 286,9 292,3 5,4 1,88 % 1144 Kvitsøy 49,5 49,6 0,2 0,35 % 1145 Bokn 68,4 70,1 1,7 2,50 % 1146 Tysvær 624,3 630,7 6,3 1,01 % 1149 Karmøy 2251,1 2260,8 9,7 0,43 % 1151 Utsira 33,3 33,4 0,2 0,48 % 1160 Vindafjord 539,9 545,1 5,1 0,95 % Kommunane i Rogaland samla 26 452,3 26 610,9 158,6 0,60 % Rogaland fylkeskommune 2615,3 2707,6 92,3 3,50 %


AUKE I KOMMUNERAMMA

Redusere grunnrenteskatten til 36 prosent (Skatt) Redusere kapitaliseringsrenta i eigedomsskatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt)

Rassikre fylkesvegar med 100 mill. kroner (SD) Auke tilskotet til breibandsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Fjerne totalisatoravgifta (Skatt)


Sogn og Fjordane


Finansiere flaum- og skredførebygging etter NVE sine tilrådingar med 200 mill. kroner (OED) Rassikre fylkesvegar med 100 mill. kroner (SD) Gje tilskot til utjamning av overføringstariffar med 40 mill. kroner og leggje om systemet (OED) Redusere billettprisane og styrkje rutetilbodet på kortbanenettet (SD) Fjerne flypassasjeravgifta for fly under 20 tonn (Skatt) Auke tilskotet til breibandsutbygging til 500 mill. kroner (SD)

Auke reservestraumkapasiteten i naudnettet (30 basestasjonar) (JD) Gjenetablere støtteordning for distriktskommunar med særlege legevaktsutfordringar med 30 mill. kroner (HOD) Utvide Vik fengsel (høgtryggleiksplassar) med 20 mill. kroner (JD) Satse på klimavenlege ferjer og båtar med 14,7 mill. kroner til Sogn og Fjordane (KMD) Satse på fylkesvegar med 72,5 mill. kroner til Sogn og Fjordane (KMD) Auke dei regionale utviklingsmidlane med 33,7 mill. kroner til Sogn og Fjordane (KMD)

Satsingar i Sogn og Fjordane fylke


Sogn og Fjordane


1401 Flora 693,6 700,6 7,0 1,01 % 1411 Gulen 171,7 172,2 0,5 0,27 % 1412 Solund 70,3 70,5 0,2 0,33 % 1413 Hyllestad 100,5 100,8 0,3 0,26 % 1416 Høyanger 260,7 261,4 0,8 0,30 % 1417 Vik 185,2 185,6 0,5 0,24 % 1418 Balestrand 102,7 103,0 0,3 0,30 % 1419 Leikanger 146,7 150,5 3,8 2,56 % 1420 Sogndal 442,3 449,0 6,6 1,50 % 1421 Aurland 123,6 123,9 0,3 0,25 % 1422 Lærdal 143,5 143,9 0,3 0,23 % 1424 Årdal 318,3 324,1 5,8 1,82 % 1426 Luster 331,3 334,3 3,0 0,91 % 1428 Askvoll 206,3 206,8 0,5 0,24 % 1429 Fjaler 204,0 206,1 2,1 1,04 % 1430 Gaular 202,8 205,8 3,0 1,49 % 1431 Jølster 199,1 202,1 3,0 1,52 % 1432 Førde 744,2 752,0 7,9 1,06 % 1433 Naustdal 189,7 193,9 4,2 2,23 % 1438 Bremanger 262,0 262,7 0,7 0,25 % 1439 Vågsøy 366,5 372,9 6,4 1,74 % 1441 Selje 186,4 186,9 0,5 0,28 % 1443 Eid 366,1 372,1 6,0 1,64 % 1444 Hornindal 85,5 87,5 2,0 2,36 % 1445 Gloppen 381,3 386,1 4,8 1,25 % 1449 Stryn 436,3 440,5 4,2 0,96 % Kommunane i Sogn og F. samla 6920,6 6995,2 74,7 1,08 % Sogn og Fjordane fylkeskommune 1643,2 1742,2 99 6,00 %


AUKE I KOMMUNERAMMA

Redusere kapitaliseringsrenta i eigedomsskatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt) Auke løyvingane til verdsarven, inkl. Urnes stavkirke, med 8 mill. kroner (KLD)

Redusere den låge satsen meirverdi- avgifta frå 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) (Skatt) Fjerne saftavgifta med 165 mill. kroner (Skatt) Redusere grunnrenteskatten til 36 prosent (Skatt)


Telemark

Foto: Åslaug Sem

-Jacobsen

Sikre Tungtvatnskjellaren med 12 mill. kroner (KUD) Satse på fylkesvegar med 54,5 mill. kroner til Telemark (KMD) Oppretthalde Arendal fengsel, Kleivgrend avdeling (28 plassar) (JD) Auke dei regionale utviklingsmidlane med 24,1 mill. kroner til Telemark (KMD) Innføre tilskot til språkdeling av klassar på ungdomstrinnet med 10 mill. kroner (KD) Finansiere flaum- og skredførebygging etter NVE sine tilrådingar med 200 mill. kroner (OED)

Rassikre fylkesvegar med 100 mill. kroner (SD) Gje tilskot til utjamning av overføringstariffar med 40 mill. kroner og leggje om systemet (OED) Auke tilskotet til Telemarkskanalen med 6 mill. kroner (OED) Sikre tårntenesta ved Notodden flyplass med 8,3 mill. kroner (SD) Gje tilskot til bygging av pendlarparkering med 20 mill. kroner (SD) Auke tilskotet til breibandsutbygging til 500 mill. kroner (SD)

Satsingar i Telemark fylke


Telemark


0805 Porsgrunn 1916,4 1926,0 9,6 0,50 % 0806 Skien 2926,0 2936,8 10,8 0,37 % 0807 Notodden 732,7 740,5 7,9 1,07 % 0811 Siljan 140,4 145,7 5,3 3,76 % 0814 Bamble 758,4 765,7 7,4 0,97 % 0815 Kragerø 597,2 604,6 7,4 1,24 % 0817 Drangedal 261,6 263,3 1,7 0,66 % 0819 Nome 385,6 391,6 6,0 1,57 % 0821 Bø 363,9 371,2 7,2 1,99 % 0822 Sauherad 252,1 258,0 6,0 2,36 % 0826 Tinn 370,4 374,4 4,0 1,09 % 0827 Hjartdal 113,9 116,0 2,1 1,88 % 0828 Seljord 190,3 193,5 3,2 1,69 % 0829 Kviteseid 158,1 160,6 2,5 1,57 % 0830 Nissedal 109,9 110,2 0,3 0,27 % 0831 Fyresdal 99,8 100,1 0,3 0,28 % 0833 Tokke 154,2 154,9 0,7 0,43 % 0834 Vinje 247,5 248,1 0,6 0,23 % Kommunane i Telemark samla 9778,4 9861,3 82,9 0,85 % Telemark fylkeskommune 1038,3 1104,1 65,8 6,30 %


AUKE I KOMMUNERAMMA

Redusere kapitaliseringsrenta i eigedomsskatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt) Styrkje Merkur-programmet med 10 mill. kroner (KMD) Auke løyvingane til verdsarven, inkl. industriarven i Telemark, med 8 mill. kroner (KLD)

Styrkje pendlarfrådraget med 445 mill. kroner (Skatt) Investere i farleider og hamner (80 mill. kroner) (SD) Styrkje arbeidet med gods frå veg til sjø med 25 mill. kroner (SD) Redusere grunnrenteskatten til 36 prosent (Skatt)


Troms

Foto: Ingunn-Merete H

als

Styrke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (BLD) Øke reservestrømskapasiteten i nødnettet (30 basestasjoner) (JD) Gjeninnføre Finnmarks- og Svalbard- tillegget på 2 400 kroner i barnetrygden fra 1. okt. 2019 (gjelder også Nord-Troms) (BLD) Styrke Forsvarets musikk med 15 mill. kroner, inkl. Hærens musikkorps i Harstad (FD og KUD) Styrke Hæren med 1 mrd. kroner (FD) Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer med 30 mill. kroner (HOD)

Satse på klimavennlige ferjer og båter med 16 mill. kroner til Troms (KMD)

Satse på fylkesveger med 106 mill. kroner til Troms (KMD) Øke de regionale utviklingsmidlene med 46,4 mill. kroner til Troms (KMD) Satse på fjellandbruk og arktisk landbruk med 10 mill. kroner (LMD) Styrke føringstilskuddet og økt tilskudd til selfangst med 20 mill. kroner (NFD) Gjeninnføre tilskudd til velferdsstasjoner for fiskere (NFD) Gjeninnføre større til sikkerhetsopplæring for fiskere (NFD) Innføre tilskudd til utskifting av båter i sjarkflåten (inntil 15 m) med 50 mill. kroner (NFD)

Satsinger i Troms fylke


Troms


1902 Tromsø 4044,1 4055,6 11,5 0,28 % 1903 Harstad 1415,9 1424,9 9,0 0,63 % 1911 Kvæfjord 205,9 209,6 3,7 1,81 % 1913 Skånland 204,5 206,9 2,4 1,19 % 1917 Ibestad 110,2 110,6 0,3 0,30 % 1919 Gratangen 90,3 90,6 0,3 0,31 % 1920 Lavangen 93,6 94,2 0,7 0,70 % 1922 Bardu 247,9 251,7 3,8 1,52 % 1923 Salangen 148,2 150,4 2,2 1,47 % 1924 Målselv 411,4 414,9 3,6 0,87 % 1925 Sørreisa 211,7 216,7 5,0 2,36 % 1926 Dyrøy 99,1 99,6 0,6 0,57 % 1927 Tranøy 125,8 126,2 0,4 0,31 % 1928 Torsken 88,5 88,8 0,3 0,35 % 1929 Berg 75,7 75,9 0,2 0,32 % 1931 Lenvik 736,8 743,0 6,2 0,84 % 1933 Balsfjord 364,7 366,6 1,8 0,50 % 1936 Karlsøy 171,5 172,0 0,5 0,28 % 1938 Lyngen 222,0 222,6 0,6 0,29 % 1939 Storfjord 147,3 147,7 0,4 0,30 % 1940 Kåfjord 159,5 159,9 0,4 0,28 % 1941 Skjervøy 202,0 202,5 0,5 0,24 % 1942 Nordreisa 309,5 312,4 2,9 0,94 % 1943 Kvænangen 114,3 114,7 0,4 0,35 % Kommunene i Troms samlet 10 000,3 10 058,1 57,8 0,58 % Troms fylkeskommune 1751,8 1887,7 135,9 7,80 %



Redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på kortbanenettet (SD) Fjerne flypassasjeravgiften for fly under 20 tonn (Skatt) Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Øke særskilt fradrag for Finnmark og Nord-Troms til 20 000 kroner (Skatt) Redusere merverdiavgiftens lave sats fra 12 til 10 prosent (transport, overnatting mv.) (Skatt)

Støtte automatisering i fiskeindustrien for å sikre norske arbeidsplasser med 30 mill. kroner (NFD) Investere i havner og fiskerihavner med 100 mill. kroner (SD) Øke fiskerfradraget til 155 000 kroner (Skatt) Satse på næringstiltak på Svalbard med 10 mill. kroner (NFD) Redusere nedbyggingen av gruvene Lunckefjell og Svea på Svalbard (NFD) Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger med 200 mill. kroner (OED)


Trøndelag


Ny folkehøgskole på Røros (KD) Elektrifisere Trønderbanen med 150 mill. kroner (SD) Styrke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (BLD) Grensekontrollpakke på 150 mill. kroner, inkl. satsing på Tolletaten (FIN og JD) Styrke Forsvarets musikk med 15 mill. kroner, inkl. Luftforsvarets musikkorps i Trondheim (FD og KUD)

Gjenetablere støtteordning for distriktskommuner med særlige legevaktsutfordringer med 30 mill. kroner (HOD)

Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) med 40 mill. kroner (KLD) Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk (KLD) Satse på fylkesveger med 69 mill. kroner til Trøndelag (KMD) Satse på klimavennlige ferjer og båter med 19,1 mill. kroner til Trøndelag (KMD) Satse på yrkesfag med 13,6 mill. kroner til Trøndelag fylkeskommune (KMD) Øke de regionale utviklingsmidlene med 58,7 mill. kroner til Trøndelag (KMD) Reversere regjeringens forslag i kutt til naturbruksutdanninger i friskolene, bl.a. Øya vgs. Og Val vgs. (KD)

Satsinger i Trøndelag fylke


Trøndelag


5001 Trondheim 9861,0 9877,4 16,4 0,17 % 5004 Steinkjer 1231,5 1239,6 8,0 0,65 % 5005 Namsos 763,0 770,9 7,9 1,03 % 5011 Hemne 248,4 252,3 3,9 1,56 % 5012 Snillfjord 79,5 79,7 0,2 0,30 % 5013 Hitra 272,4 274,3 1,9 0,68 % 5014 Frøya 349,1 352,5 3,3 0,96 % 5015 Ørland 303,6 309,9 6,3 2,07 % 5016 Agdenes 131,0 131,4 0,4 0,29 % 5017 Bjugn 293,1 298,1 5,0 1,71 % 5018 Åfjord 213,4 213,8 0,5 0,21 % 5019 Roan 75,7 76,0 0,2 0,30 % 5020 Osen 80,7 81,0 0,3 0,32 % 5021 Oppdal 391,2 398,1 7,0 1,78 % 5022 Rennebu 164,6 166,2 1,6 0,97 % 5023 Meldal 239,6 244,6 5,0 2,11 % 5024 Orkdal 660,7 668,2 7,6 1,14 % 5025 Røros 322,9 328,6 5,7 1,75 % 5026 Holtålen 132,0 132,3 0,3 0,22 % 5027 Midtre Gauldal 363,8 367,8 4,0 1,10 % 5028 Melhus 899,2 906,5 7,3 0,81 % 5029 Skaun 456,7 463,3 6,7 1,46 % 5030 Klæbu 335,7 342,5 6,8 2,02 % 5031 Malvik 738,4 746,3 7,9 1,07 % 5032 Selbu 152,8 155,9 3,2 2,07 % 5033 Tydal 65,3 65,5 0,2 0,29 % 5034 Meråker 163,1 163,4 0,4 0,23 % 5035 Stjørdal 970,9 977,0 6,1 0,63 % 5036 Frosta 165,0 169,1 4,1 2,51 % 5037 Levanger 1091,7 1099,5 7,8 0,71 % 5038 Verdal 824,6 832,3 7,7 0,93 % 5039 Verran 162,4 165,5 3,0 1,88 % 5040 Namdalseid 125,1 126,7 1,6 1,26 % 5041 Snåsa 143,7 144,1 0,4 0,27 % 5042 Lierne 116,0 116,4 0,4 0,32 % 5043 Røyrvik 52,0 52,2 0,2 0,40 % 5044 Namsskogan 83,1 83,4 0,3 0,35 % 5045 Grong 165,5 168,2 2,7 1,65 % 5046 Høylandet 108,4 108,8 0,4 0,32 % 5047 Overhalla 241,7 246,5 4,8 2,00 % 5048 Fosnes 57,0 57,2 0,2 0,35 % 5049 Flatanger 82,3 82,5 0,2 0,27 % 5050 Vikna 285,7 291,4 5,7 1,99 %


Redusere billettprisene og styrke rutetilbudet på kortbanenettet (SD) Fjerne flypassasjeravgiften for fly under 20 tonn (Skatt) Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Øke bevilgningene til verdensarven, inkl. Røros, med 8 mill. kroner (KLD)

Øke bevilgningene til landbruksforskning med 45 mill. kroner (LMD) Øke bevilgningene til fjellstyrene med 5 mill. kroner (LMD) Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger med 200 mill. kroner (OED) Rassikre fylkesveger med 100 mill. kroner (SD)


Trøndelag



Trøndelag



ØKNING I KOMMUNERAMMEN FORTS.

5051 Nærøy 322,5 325,2 2,7 0,84 % 5052 Leka 54,3 54,5 0,2 0,36 % 5053 Inderøy 414,2 420,0 5,9 1,41 % 5054 Indre Fosen 623,1 627,4 4,3 0,69 % 5061 Rindal 134,5 136,6 2,1 1,59 % Kommunene i Trøndelag samlet 25 211,7 25 390,4 178,6 0,71 % Trøndelag fylkeskommune 3309,2 3426,7 117,5 3,60 %



Vest-Agder

Foto: Anne Rita Ø

verby

Reversere regjeringens forslag i kutt til naturbruksutdanninger i friskolene, bl.a. KVS Lyngdal (KD) Styrke støtten til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn (BLD) Øke reservestrømskapasiteten i nødnettet (30 basestasjoner) (JD) Satse på fylkesveger med 46,2 mill. kroner til Vest-Agder (KMD) Innføre tilskudd til språkdeling av klasser på ungdomstrinnet med 10 mill. kroner (KD) Finansiere flom- og skredforebygging etter NVEs anbefalinger med 200 mill. kroner (OED)

Rassikre fylkesveger med 100 mill. kroner (SD) Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering med 20 mill. kroner (SD) Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Redusere grunnrenteskatten til 36 prosent (Skatt) Redusere kapitaliseringsrenta i eiendomsskatten for kraftverk til 3 prosent (Skatt)

Satsinger i Vest-Agder fylke


Vest-Agder


1001 Kristiansand 4909,0 4922,4 13,3 0,27 % 1002 Mandal 883,5 891,8 8,3 0,94 % 1003 Farsund 543,1 550,3 7,2 1,32 % 1004 Flekkefjord 542,9 550,0 7,1 1,31 % 1014 Vennesla 809,5 817,2 7,7 0,95 % 1017 Songdalen 378,2 384,9 6,7 1,77 % 1018 Søgne 604,0 611,6 7,6 1,26 % 1021 Marnardal 157,2 161,0 3,8 2,43 % 1026 Åseral 76,2 76,5 0,2 0,31 % 1027 Audnedal 125,2 127,8 2,6 2,06 % 1029 Lindesnes 300,0 305,3 5,2 1,74 % 1032 Lyngdal 498,1 505,0 6,9 1,38 % 1034 Hægebostad 120,1 122,3 2,2 1,79 % 1037 Kvinesdal 369,6 375,1 5,4 1,46 % 1046 Sirdal 142,6 143,0 0,4 0,29 % Kommunene i Vest-Agder samlet 10 459,3 10 543,9 84,6 0,81 % Vest-Agder fylkeskommune 1196,7 1257,3 60,6 5,10 %




Vestfold


Opprettholde Søndre Vestfold fengsel, Sandefjord avdeling (13 plasser) (JD) Opprettholde Nordre Vestfold fengsel, Hof avdeling (109 plasser) (JD) Styrke Forsvarets musikk med 15 mill. kroner, inkl. Marinemusikken i Horten (FD og KUD) Reversere regjeringens forslag i kutt til naturbruksutdanninger i friskolene, bl.a. Gjennestad vgs. (KD)

Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering med 20 mill. kroner (SD) Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 mill. kroner (SD) Styrke pendlerfradraget med 445 mill. kroner (Skatt)

Satsinger i Vestfold fylke


Vestfold


0701 Horten 1475,4 1484,7 9,3 0,63 % 0704 Tønsberg 2461,5 2472,0 10,5 0,43 % 0710 Sandefjord 3380,8 3392,1 11,3 0,33 % 0711 Svelvik 350,4 357,2 6,8 1,94 % 0712 Larvik 2574,9 2585,2 10,3 0,40 % 0713 Sande 543,5 550,9 7,4 1,36 % 0715 Holmestrand 771,2 779,0 7,8 1,01 % 0716 Re 534,7 541,6 6,9 1,29 % 0729 Færder 1512,9 1522,3 9,4 0,62 % Kommunene i Vestfold samlet 13 605,4 13 684,9 79,5 0,58 % Vestfold fylkeskommune 1201,7 1231,8 30,1 2,50 %




Østfold

Foto: Eva Elisabeth Koht-Norbye

Grensekontrollpakke på 150 mill. kroner, inkl. satsing på Tolletaten (FIN og JD) Øke tilskuddene til rovvilttiltak (FKT-midler) med 40 mill. kroner (KLD) Øke støtten til foreningen Ny rovdyrpolitikk (KLD) Bekjempe villsvin med 15 mill. kroner (KLD) Øremerke midler til orienterings-VM i Østfold med 5 mill. kroner (KUD)

Støtte KABB (Kristent arbeid blant blinde og svaksynte) i Askim med 2,5 mill. kroner (KUD)

Reversere regjeringens forslag i kutt til naturbruksutdanninger i friskolene, bl.a. Tomb vgs. (KD) Gi tilskudd til bygging av pendlerparkering med 20 mill. kroner (SD) Øke tilskuddet til bredbåndsutbygging til 500 mill. kroner (SD)

Satsinger i Østfold fylke

Reversere økningen fra 2018 i avgiften på ikke-alkoholholdige drikkevarer med 780 mill. kroner (Skatt) Kulturminnesatsing på 138 mill. kroner, hvorav 3 mill. kroner til vikingtidsfunnet på Jellestad (KLD)

Styrke pendlerfradraget med 445 mill. kroner (Skatt) Styrke Merkur-programmet med 10 mill. kroner (KMD)


Østfold


0101 Halden 1685,5 1694,8 9,2 0,55 % 0104 Moss 1766,3 1776,0 9,8 0,55 % 0105 Sarpsborg 3057,9 3069,2 11,3 0,37 % 0106 Fredrikstad 4301,1 4313,3 12,2 0,28 % 0111 Hvaler 250,0 254,9 4,9 1,95 % 0118 Aremark 97,4 99,4 2,0 2,07 % 0119 Marker 210,4 214,7 4,3 2,06 % 0121 Rømskog 57,6 58,1 0,6 1,01 % 0122 Trøgstad 310,7 316,9 6,3 2,02 % 0123 Spydeberg 211,7 218,3 6,5 3,08 % 0124 Askim 866,9 875,5 8,6 0,99 % 0125 Eidsberg 644,1 652,0 7,8 1,22 % 0127 Skiptvet 218,9 225,0 6,0 2,76 % 0128 Rakkestad 482,6 489,9 7,2 1,50 % 0135 Råde 406,6 413,9 7,2 1,78 % 0136 Rygge 847,6 855,7 8,1 0,96 % 0137 Våler 293,9 299,8 5,9 2,02 % 0138 Hobøl 202,3 208,1 5,9 2,91 % Kommunene i Østfold samlet 15 911,6 16 035,6 124,0 0,78 % Østfold fylkeskommune 1280,8 1317 36,2 2,80 %




Dette dokumentet viser prioriteringane til Senterpartiet i arbeidet med statsbudsjettet for 2019.

Budsjettframlegget vart ferdigstilt før budsjett- forhandlingane mellom regjeringa og KRF var ferdige. Dersom desse forhandlingane viser endra handlingsrom, vil dette kunne få verknad for Senterpartiet sine prioriteringar. Innanfor råmene av komitéarbeidet på Stortinget vil det også kunne verte gjort einskilde endringar og justeringar. Vi tek atterhald om eventuelle trykkfeil. Spørsmål om budsjettet og innhaldet i dokumentet kan rettast til Senterpartiet si stortingsgruppe.

Ansvarlege redaktørar Trygve Slagsvold Vedum stortingsrepresentant i finanskomiteen

Sigbjørn Gjelsvik stortingsrepresentant i finanskomiteen

Prosjektleiar Geir Indrefjord finanspolitisk rådgjevar

Tekstredaktør Vanja Stenslie Krakk politisk rådgjevar

Administrativ koordinator Ane Kismul sekretariatsleiar

Utforming Iren Beathe Teigen www.spirendesign.no

Alle foto utan kreditering Ragne Borge Lysaker

Trykk Gamlebyen grafiske AS


Senterpartiet si stortingsgruppe

Stortinget Postboks 1700 Sentrum

0026 OSLO [email protected]

www.senterpartiet.no

hele norge - senterpartiet · på 1970- og 1990-tallet var det likevel sterke krefter som ville...

Documents