helse nordmøre og romsdal - ekstranett · pdf file• referat frå amu...

Styret for Helse Møre og Romsdal HF

Vår ref.: 2017/2517 -1- 16116/2017 HF

Dykkar ref.: Dato: 28.04.2017

Innkalling til styremøte 09. mai 2017. Vi kallar med dette inn til:

styremøte tysdag 09. mai kl. 10:00 stad: Ålesund, administrasjonen, styrerommet.

Sakliste og saksframlegg blir lagt ut på styreadministrasjonen fortløpande. Forfall meldast til styresekretær. Vi ønskjer alle vel møtt. Med vennleg helsing Stein Kinserdal Styreleiar

Espen Remme adm.direktør

Kopi: Varamedlemmer Brukarutvalet v/leiar

Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Postadr.: 6026 Ålesund Ålesund: 70 10 50 00 Internett: www.helse-mr.no Org.nr.: 997005562 Volda: 70 05 82 00 E-post : [email protected]

SAKLISTE TIL STYREMØTE

Tysdag 09. mai 2017 Saker til behandling: Sak 2017-23 Godkjenning av innkalling og sakliste. Underskrift av protokoll nr. 2/17 frå møte 15.03.2017 Underskrift av protokoll nr. 3/17 frå møte 31.03.2017 (utan saksframlegg) Sak 2017-24 Orienteringssaker

• Orientering frå administrerande direktør o Orientering og status frå Pasient- og brukerombodet i Møre og

Romsdal Runar Finvåg o Forskningsmeldinga HMR 2016 o SNR – Status v/prosjektdirektør Helle Jensen, Sykehusbygg

HF o Barnemedisinsk tilbud i HMR v/Marianne Nordhov, leiar for

arbeidsgruppa som skal evaluere dagens driftsmodell i Nordmøre og Romsdal, og greie ut framtidig organiseringa av pediatrien i heile helseføretaket

Sak 2017-25 Referatsaker – (utan saksframlegg)

• Referat frå Brukarutvalet 08.05.2017 (delast ut i møtet) • Referat frå AMU 08.05.20117 (delast ut i møtet) • Protokoll styremøte HMN 9. mars og 04. april 2017 • Utkast - Foretaksmøteprotokoll Helse Møre og Romsdal HF 5. april

2017 - endring i styret – valg av styremedlem • Svarbrev - Akuttkirurgi Volda sjukehus - helgestenging og traume • Tvistesak til behandling i nasjonalt tvisteorgan

Sak 2017-26 Statusrapport mars 2017 – Kvalitet – Økonomi og aktivitet Sak 2017-27 Langtidsbudsjettet HMR 2018-23 (33) Sak 2017-28 Utviklingsplanen Helse Møre og Romsdal HF Sak 2017-29 Eventuelt Sak 2017-30 Godkjenning av protokoll nr. 4/17 frå møte 09.05.2017

1

Saksframlegg

Orienteringssaker Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/24 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 9. mai 2017

Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2017/2517

Forslag til vedtak: Styret i Helse Møre og Romsdal tar framlagte saker til orientering Ålesund, 3. mai 2017 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg 01: Forskningsmeldinga HMR 2016

Saksutgreiing: I styremøte 09.mai blir styret i Helse Møre og Romsdal gitt orienteringar frå administrerande direktør:

• Orientering frå administrerande direktør o Orientering og status frå Pasient- og brukerombodet i Møre og

Romsdal Runar Finvåg o Forskningsmeldinga HMR 2016 o SNR – Status v/prosjektdirektør Helle Jensen, Sykehusbygg

HF o Barnemedisinsk tilbud i HMR v/Marianne Nordhov, leiar for

arbeidsgruppa som skal evaluere dagens driftsmodell i Nordmøre og Romsdal, og greie ut framtidig organiseringa av pediatrien i heile helseføretaket

FORSKINGSMELDINGA FOR HELSE MØRE OG ROMSDAL HF 2016Status og vegen vidare

FORSKINGSMELDINGA HMR 2016

3

INNHALD

Føreord Kap 1. Forsking i klinikkane og stabsavdelingar

Klinikk for akuttbehandlingKlinikk for diagnostikk

Klinikk for kirurgi Klinikk for kvinner, barn og ungdomKlinikk for medisin og rehabilitering

Klinikk for psykisk helse og rusFagavdelinga

Kap 2. Forskingsutvalet Kap 3. Disputasar 2016

Kap 4. Fellessatsingar Kap 5. Ressursar og økonomi

Framover

5781012162026303337414750


5

FØREORD

FORSKINGSJEFBERIT KVALSVIK TEIGE

Helse Møre og Romsdal (HMR) kan tilby pasient-behandling på internasjonalt nivå. Integrert i den kliniske kvardagen skal forsking og innovasjon legge fundamentet for helsetenester av høg kvalitet. Aktiv forsking fører til betre pasientomsorg i heile behandlingskjeda. Forsking fører til ny kunnskap om diagnostikk, pleie, behandling, rehabilitering, samhandling og organisering. Forsking kan gi auka bruk av ny teknologi og nye måtar å organisere pasientomsorga på ‒ som igjen kan spare pasientane for plagar og komplikasjonar.

HMR har klare ambisjonar om å bygge ei kunnskapsbasert helseteneste til beste for pasient og pårørande, og kan være stolte over aktiviteten på forskingsfronten i 2016. Bygging av forskingspost og etablering av forskingsbiobanking vart vedteke, og fleire spanande forskings- og innovasjonsdrivne prosjekt fekk tildeling frå ulike eksterne finansieringskjelder.

I 2016 satt vi ein gledeleg rekord i tal på publikasjonar frå HMR (54), noko som er eit resultat av at ei rekke forskingsprosjekt no har gått over fleire år. I tillegg er det eit viktig signal for forskinga si framtid i HMR at heile 27 tilsette i føretaket er i gong med å ta ei doktorgradsutdanning. Helsepersonell med forskarkompetanse kjem sjukehusa og pasientane til gode, og her har HMR ei unik moglegheit til å synleggjere til både pasientar og regionen at kvalitetssikring og kompetanse om pasientbehandling står høgt på agendaen i føretaket.

I denne forskingsmeldinga set vi fokus på resultata av forskinga som har gått føre seg i føretaket gjennom året 2016. Kvar av klinikkane har fått «si side» i meldinga. Tala som kjem fram er henta inn i form av spørje-skjema som har vore sendt ut til klinikkane. Kvar av klinikksjefane har vore bedne om å skrive ei kort innleiing om korleis dei jobbar med forsking i eigen klinikk. Vi takkar klinikksjefane for verdifulle bidrag. Det er viktig å presisere at nokre av klinikksjefane har svært kort fartstid som klinikkleiar, og eit par av klinikkane er heller ikkje kome heilt i mål med organiseringsarbeidet som har vore på gong i føretaket. Trass i dette, har desse klinikksjefane vore positive og levert bidrag til meldinga. For å få fram eit best mogleg materiale har vi også henta fram tal frå andre tilgjengelege kjelder og statistikkar som oversyn over tildelingar av forskingsstipend frå Samarbeidsorganet for Helse Midt-Norge RHF og NTNU, Forskingsutvalet i Helse Møre og Romsdal, CRIStin (database for artikkelproduksjon), mm.

Gjennom tett samarbeid med brukarorganisasjonane, kommunar og andre sentrale samarbeidspartar – samt iherdig og målretta jobbing ute i klinikkane og i stabsavdelingane – har eit fundament for å utvikle og drive forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling sakte men sikkert begynt å finne si form i føretaket. Ein er ikkje i mål – men eit stykke på veg.

Neste steg er å legge eit enda betre fundament for at kvar av klinikkane skal kunne satse endå meir målvite på forsking, innovasjon og kompetansebygging. Neste byggetrinn skal ha auka fokus på ulike satsingsområde og kva Helse Møre og Romsdal skal – og vil ‒ være god på i framtida.

Berit Kvalsvik TeigeApril 2017

FORSKING I KLINIKKAR OG STABSAVDELINGAR

1

8 ¦ KAPITTEL 1

KLINIKK FOR AKUTTBEHANDLING

KJERSTI BERGJORDKlinikksjef ved Klinikk for akuttbehandling

SLIK JOBBAR VI MED FORSKING I KLINIKKEN: Klinikk for akuttbehandling ønskjer å legge til rette for at ansatte som vil forske skal få moglegheit til dette. Klinikarar vert oppmuntra til å delta i forskingsprosjekt. Forsking er ein viktig premiss for å gje pasientar og samfunnet det beste helsetilbodet. I klinikk for akuttbehandling har vi for tida to ph.d-prosjekt. Finn Andersen «Intensive care for the very old. ICU admission triage and outcomes» avsluttar sitt ph.d-prosjekt i 2017. Klinikken vil legge til rette for at han kan fortsette med forsking kombinert med klinisk arbeid etter avslutta ph.d. Kristen Rasmussen ditt prosjekt «Comparing risk management in different medical crew composition models in Helicopter Emergency Medical Service» utgår fra UIS og er finansiert av S-NLA. Rasmussen er ein del av eit større forskingsmiljø innanfor akutt- og prehospitalmedisin, kor representantar frå fleire helseføretak inngår.

BEHANDLINGSTILBOD • Anestesi • Intensiv- og akuttmedisin • Operasjon • Smertebehandling


KAPITTEL 1 ¦ 9

PH.D.-KANDIDAT

Finn H Andersen

Kristen Rasmussen

UTDANNINGS-INSTITUSJON

NTNU

UiS

PROSJEKTTITTEL

Intensive care for the very old

Comparing risk management in different medical crew composition models in Helicopter Emergency Medical Service

OPPSTART

Vår 2014

Vinter 2014

PH.D.-KANDIDATAR

PUBLIKASJONAR

Andersen, Finn H, Hans Flaatten, Pål Klepstad, Turid Follestad, Kristian Strand, Andreas Krüger, Michael Hahn, Christian Buskop, Anne-Karin Rime, and Reidar Kvåle. | «Long-Term Outcomes After ICU Admission Triage in Octogenarians.» | Critical Care Medicine (2016): 9

10 ¦ KAPITTEL 1

KLINIKK FOR DIAGNOSTIKK

SVANHILD TRANVÅGKlinikksjef ved Klinikk for diagnostikk

SLIK JOBBAR VI MED FORSKING I KLINIKKEN:Klinikken består av fem avdelingar og seks ulike medisinske spesialitetar. Det betyr at det er svært ulikt korleis det blir jobba med forsking i klinikken. Avdeling for medisinsk biokjemi har til dømes ingen eigne forskingsprosjekt, men avdelinga bistår mange studiar med prøvetaking, prøvehandtering og analysering eller prøveforsending.

Avdelingane for radiologi og avdeling for patologi har forskingsprosjekt på gong. Avdeling for medisinsk mikrobiologi bidrar med forsking gjennom både eigne forskingsprosjekt og som part i fleire nasjonale og internasjonale prosjekt. Avdelinga driv både basalforsking og kliniske studiar. Blant samarbeidspartnerane er Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kompetanse-senter for påvising av antibiotikaresistens, Nasjonalt kompetansesenter for antibiotikabruk i spesialisthelsetjenesten, nasjonalt kompetansesenter for seksuelt overførbar sykdom (Olafiaklinikken) og Nordic Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing. Det blir jobba aktivt i avdelinga med å utvikle ein kultur for forsking blant ansatte, og ein nyttar forsking som ein aktiv del i forbetringsarbeidet og som premissgivar ved planlegging av framtidig organisering og tilbod.

BEHANDLINGSTILBOD

• Medisinsk biokjemi • Medisinsk mikrobiologi • Medisinsk patologi og transfusjonsmedisin (blodbank) • Skjelettrøntgen • MR- og CT-diagnostikk • Ultralyd • Nukleærmedisinske undersøkingar


KAPITTEL 1 ¦ 11

PUBLIKASJONAR

Flatby, Helene Marie, Linn Johannessen, Kristin Solum Steinsbekk, and Aslak Steinsbekk. │ «Bioingeniørers erfaring og utbytte av undervisning i tverrfaglig samhandling.» │ Bioingeniøren, no. 7 (2016): 75-78

Løes, Inger Marie, Heike Immervoll, Halfdan Sorbye, Jon-Helge Angelsen, Arild Horn, Stian Knappskog, and Per Eystein Lønning. │ «Impact of KRAS, BRAF, PIK3CA, TP53 status and intraindividual mutation hetero-geneity on outcome after liver resection for colorectal cancer metastases.» │ International Journal of Cancer 139, no. 3 (2016): 647-56

Nilsen, Einar, Marie Aasterød, Per Sandved Hustad, and Anne Olaug Olsen. │ «Mecillinam against genital Chlamydia trachomatis infection: A small-scale proof-of-concept study shows a low cure rate.» │ Journal of Antimicrobial Chemotherapy 71, no. 8 (2016): 2270-72

Westre, Bjørn, Anita Giske, Hilde Guttormsen, Sveinung Wergeland Sørbye, and Finn Egil Skjeldestad. │ «5-type HPV mRNA versus 14-type HPV DNA test: test performance, over-diagnosis and overtreatment in triage of women with minor cervical lesions.» │ BMC Clinical Pathology 16:9 (2016): 8

12 ¦ KAPITTEL 1

KLINIKK FOR KIRURGI

BEHANDLINGSTILBOD• Generell kirurgi • Gastrokirurgi • Bryst- og endokrinkirurgi • Karkirurgi • Ortopedi (ledd og benkirurgi) • Øyre-nase-hals • Tann-/kjevekirurgi • Auge

ASTRID JOHANNE BRANDSHAUGKlinikksjef ved Klinikk for kirurgi.

FORSKINGSPROSJEKT

ORTOPEDISK AVDELING:• «Knee osteoarthritis and microRNA-140: is the potential biomarker affected by physical activity and diurnal variation?» Øystein Bjerkestrand Lian, Kristiansund• «Selektiv ultralydscreening av hofteleddene på nyfødde. Øyvind Håberg, Kristiansund• «A Comparison of two different cementing techniques in a hip prosthesis.» Kirsti Sevaldsen, Kristiansund • «Stålkandidaten» Erik Ostnes, Volda • «Kamp mot høy dødelighet hos eldre hoftebruddpasienter - behandling med ny treningsstrategi etter operasjon.» Ole Berg, Molde. • NoFract Studien: Nasjonal Multisenterstudie som studerer effekten av implementeringa av Fracture Liason Service. Molde sjukehus deltar saman med St.Olavs hospital, Universitetssykehuset i Nord-Norge, Oslo Universitetssykehus, Haukeland Universitetssyke hus, Drammen sykehus og Bærum sykehus. I løpet av ein inklusjons- og oppfølgingsperiode (2015-2018) har prosjektet som mål å tilby utgreiing og behand ling av osteoporose til alle pasientar over 50 år med eit nytt lavenergibrudd. Gjennom ein «Stepped Wedge Cluster Randomized Controlled Trial» skal studiet evaluere effekten av å implementere ein standardisert behandlingsalgoritme, Molde sjukehus.

FOTO

: Tid

ens K

rav

SLIK JOBBAR VI MED FORSKING I KLINIKKEN Eit stabilt og robust forskingsmiljø lokalt, er ein føresetnad for samarbeid og nettverksbygging med større regionale, nasjonale og internasjonale forskingsmiljø. Kirurgisk klinikk har derfor forsking innanfor fleire nivå. Enkelte har fått tildelt såkalla såkornmidlar for utarbeiding av protokollar og enklare prosjekt. Andre har prosjekt i stor målestokk. Styrke og omfang er ulikt fordelt mellom fagområda. Vi ønskjer å stimulere og rose dei som har stort engasjement i forskinga, samtidig som vi ønskjer å motivere dei som ikkje har gripe same moglegheita til å strekke seg framover i forskinga.

Innanfor ortopedi er det no fleire som er tatt opp på doktorgradsprogrammet, og har fullfinansiert sine doktorgradsprogram. Det er allereie etablert eit uformelt infrastrukturprogram for ortopedisk forsking på tvers av sjukehusa i HMR, som no er søkt formalisert med både målsettingar og finansieringsplanar. Dette vil i vesentleg grad styrke breidda og innhaldet i forskinga, samtidig som det er forventa ei styrking av det faglege samarbeidet i HMR.

Ortopedi-

miljøet i

Kristia

n-

sund


KAPITTEL 1 ¦ 13

ØYRE-NASE-HALS AVDELINGA«Når hjernen ikke hører ‒ barn med auditive prosesseringsvansker» Tone Stokkereit Mattsson (Ålesund).Studien dannar grunnlaget for eit nytt utgreiingstilbod til barn med sentrale lyttevanskar i Norge.

RYGGPROSJEKTET /NORDSTEN-STUDIEN VED ERLAND HERMANSEN.Saman med 17 andre sjukehus i Norge forskar Hermansen og kollegaene på 465 pasientar som vert følgd i 10 år. Erland Hermansen ved ortopedisk avdeling i Ålesund vil finne den beste behandlinga for pasientar med trong ryggmargskanal. Han leier ei av verdas største ryggstudier innanfor dette feltet. Hermansen vil gjere ei rekke kliniske studiar frå NORDSTEN studia.

SKULDERSTUDIEN - TERJE VAGSTAD/JAN ARILD KLUNGSØYR, ÅLESUND.«A new subscapular sling operation to stabilize the shoulder. A cadaver study.» Klungsøyr og Vagstad har gjennomført ein biomekanisk studie på ein ny operasjonsteknikk for instabil skulder. Er i gong med studia biomekanisk studie nummer to. Både Vagstad og Klungsøyr jobbar med sine søknadar til stipendiatmidler frå samarbeidsorganet Helse-Midt til juni 2017

«Når hjernen ikke hører»

FOTO

: NRK

Skulder-studiar

14 ¦ KAPITTEL 1

PH.D.-KANDIDAT

Øhrn, Frank-David

Hermansen, Erlend

Sevaldsen, Kirsti

Håberg, Øyvind

Aae, Tommy

Eikrem, Morten

Tone Stokkereit Mattsson


NTNU

UiB

NTNU

NTNU

UiO

UiO

NTNU

PROSJEKTTITTEL

In vivo kinematics and performance of contemporary knee arthroplasty. (Planlagt tre artikler, er i ferd med inkludering av pasienter.)

Comparison of different surgical treatments for Lumbar Spinal Stenosis. A randomized controlled trial comparing the clinical and radiological results using «spinous process osteotomi», «bilateral laminotomy» and «uni-lateral laminotomy with crossover».

A comparison of two differen cementing techniques of the femoral component in a hip prosthesis

Selektiv ultralydscreening av hofteleddene på nyfødte

Focal cartilage defects in the knee. Surgical management, rehabilitation and biomarker.

Distale radiusfrakturer hos voksne

Children with Auditory Processing Disorder – an electrophysiological study

OPPSTART

Høst 2016

Sommer 2013

Vinter 2013

Vinter 2016

Vår 2016

Vinter 2017

PH.D.-KANDIDATAR


KAPITTEL 1 ¦ 15

PUBLIKASJONAR

Austevoll, Ivar Magne, Rolf Gjestad, Jens Ivar Brox, Tore Solberg, Kjersti Storheim, Frode Rekeland, Erland Hermansen, Kari Indrekvam, and Christian Hellum. | «The effectiveness of decompression alone compared with additional fusion for lumbar spinal stenosis with degenerative spondylolisthesis: a pragmatic comparative non-inferiority observational study from the Norwegian Registry for Spine Surgery.» | European spine journal Published ahead of print (2016): 10

Hermansen, Erland, Ulla Kristina Romild, Ivar Magne Austevoll, Tore Solberg, Kjersti Storheim, Jens Ivar Brox, Christian Hellum, and Kari Indrekvam. | «Does surgical technique influence clinical outcome after lumbar spinal stenosis decompression? A comparative effectiveness study from the Norwegian registry for Spine Surgery.» | European spine journal (2016): 8

Kristiansen, Rune Gangsøy, Christopher F. Rose, and Lars Marius Ytrebø. | «Glycine and hyperammonemia: potential target for the treatment of hepatic encephalopathy.» | Metabolic brain disease (2016): 1-5

Skorpen, Frank, Sebastian von Hofacker, Mads Bjørngaard, Anne Heidi Skogholt, Ola Dale, Stein Kaasa, and Pål Klepstad. | «The rare Arg181Cys mutation in the μ opioid receptor can abolish opioid responses.» | Acta Anaesthesiologica Scandinavica 60, no. 8 (2016): 1084-91

IKKJE NVI-ARTIKLAR 20161Aae, Tommy Frøseth, Per-Henrik Randsborg, Anne Berg Breen, Håvard Visnes, Søren Vindfeld, Einar Andreas Sivertsen, Sverre Løken, Jan Brinchmann, Heidi Andreassen Hanvold, and Asbjørn Årøen. | «Norwegican Cartilage Project - a study protocol for a double-blinded randomized controlled trial comparing arthroscopic microfracture with arthroscopic debridement in focal cartilage defects in the knee.» | BMC Musculoskeletal Disorders 17, no. 1 (2016): 292

Randsborg, Per-Henrik, Jan Brinchmann, Sverre Løken, Heidi Andreassen Hanvold, Tommy Frøseth Aae, and Asbjørn Årøen. | «Focal cartilage defects in the knee – a randomized controlled trial comparing autologous chondrocyte implantation with arthroscopic debridement.» | BMC Musculoskeletal Disorders 17, no. 1 (2016): 117

1Norsk vitenskapsindeks – database for vitskapleg produksjon i Norge.

16 ¦ KAPITTEL 1

KLINIKK FOR KVINNER, BARN OG UNGDOM

HENRIK ERDALKlinikksjef ved Klinikk for kvinner, barn og ungdom

BEHANDLINGSTILBOD• Barnemedisin • Nyføddmedisin • Habilitering for barn og unge • Psykisk helsevern for barn og unge • Fødselshjelp • Kvinnesjukdommar

SLIK JOBBAR VI MED FORSKING I KLINIKKEN:Klinikken yter spesialisthelseteneste frå fleire åtskilte fagområder, som barnemedisin, habilitering for barn og unge, psykisk helsevern for barn og unge, og fødselshjelp og kvinnesjukdommar. I heile leiarlinja er det ei positiv haldning til forsking og tilrettelegging for å kunne gjennomføre dette, og det blir aktivt oppfordra til å drive forsking, starte kvalitetsprosjekt og skrive publikasjonar. Samla sett har vi ein avgrensa, men aukande forskingsaktivitet innan dei ulike fagområda. Vidare er det auke i forbetringsprosjekt, fokus på fagutvikling og deltaking i fleire nasjonale pasientkvalitetsregister. For tida er det to Ph.d.-prosjekt i klinikken og vi deltek i nokre store og nasjonale forskingsprosjekt. Ein pediater har søkt om amenuensisstilling ved NTNU. Klinikken forventar auka forskingsaktivitet når forskingsposten/-ane kjem i drift. Sjølv om det samla sett går rette vegen i vår klinikk, så har vi behov for meir samla kompetanse, struktur, kultur og strategi innan forskingsfeltet.

PH.D.-KANDIDATAR

PH.D.-KANDIDAT

Reindal, Lise

Bjellmo, Solveig


RKBU, DMF, NTNU

NTNU

PROSJEKTTITTEL

The relationship between symptom severity and functional impairment in children with autistic symptoms

Vaginal fødsel eller keisersnitt når barnet ligger i seteleie: Hva er risikoen for barnet - hva er risikoen for mor?

OPPSTART

Vår 2016

Høst 2015


KAPITTEL 1 ¦ 17

FORSKINGSPROSJEKT • Bruk av antibiotika på barn med pneumoni, leia av Håvard Skjerven på OUS, tildelt 19,3 mill., og vår deltakar er pediater Torbjørn Nag.• LAPS – Labour Progression Study, ein multisenterstudie der fødeavd. i Molde og Ålesund deltek, oppstart var våren 2015 og inklusjonen avslutta ved nyttårstider i år. • Fedme hos barn og ungdom, samarbeidsprosjekt med St. Olavs hospital. Vår deltakar er pediater Bjørn Magne Jåtun.• BUPGEN-studien, ein tematisk nasjonal nettverksstudie for å frambringe meir kunnskap om utviklingsfor styrringar. Den er styrt av OUS og vi deltek igjennom psykologspesialist Magne Storvik.• «Klassifikasjon av keisersnitt i fødsel - et nytt verktøy for kvalitetsforbedring på norske fødeavdelinger» er eit nasjonalt kvalitetsprosjekt, som skjer i regi av Norsk gynekologisk foreining og med deltaking av fødeavd. i ÅL. Dette blir leia lokalt av gynekolog Lena Hüttner. • Autisme – Lise Reindal (Ph.d). «The relationship between symptom severity and functional impairment in children with autistic symptoms»

18 ¦ KAPITTEL 1

PUBLIKASJONAR

Dahlberg, Unn, Janicke Persen, Ann-Karin Skogås, Siv-Tonje Selboe, Helen Marit Torvik, and Ingvild Aune. | «How can midwives promote a normal birth and a positive birth experience? The experience of first-time Norwegian mothers.» | Sexual & Reproductive HealthCare 7 (2016): 2-7

De Boode, Willem P., Yogen Singh, Samir Gupta, Topun Austin, Kajsa Bohlin, Eugene Dempsey, Alan Groves, Beate H Eriksen, David Van Laere, Zoltan Molnar, et al. | «Recommendations for neonatologist performed echocardiography in Europe: Consensus Statement endorsed by European Society for Paediatric Research (ESPR) and European Society for Neonatology (ESN).» | Pediatric Research 80, no. 4 (2016): 465-71

Hveem, Tarjei Sveinsgjerd, Tormund Salvesen Njølstad, Birgitte Nielsen, Rolf Anders Syvertsen, John Arne Nesheim, Marna Lill Kjæreng, Wanja Kildal, Manohar Pradhan, Janusz Marcickiewicz, Solveig Tingulstad, Margaret S. Lode, et al. | «Changes in Chromatin Structure in Curettage Specimens Identifies High-Risk Patients in Endometrial Cancer.» | Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention 26, no. 1 (2016): 61-67

Højgaard, Davíð Rúrik Martinsson A., Erik Lykke Mortensen, Tord Ivarsson, Katja Anna Hybel, Gudmundur Águst Skarphedinsson, Judith Becker Nissen, Robert Valderhaug, Kitty Dahl, Bernhard Weidle, Nor Christian Torp, et al. | «Structure and clinical correlates of obsessive–compulsive symptoms in a large sample of children and adolescents: a factor analytic study across five nations.» | European Child and Adolescent Psychiatry (2016): 11

Larsson, Bo Sture, Jo Magne Ingul, Thomas Jozefiak, Einar Leikanger, and Anne Mari Sund. | «Prevalence, stability, 1-year incidence and predictors of depressive symptoms among Norwegian adolescents in the general population as measured by the Short Mood and Feelings Questionnaire.» | Nordic Journal of Psychiatry 70, no. 4 (2016): 290-96

Nissen, Judith Becker, Gudmundur Águst Skarphedinsson, Bernhard Weidle, Nor Christian Torp, Fabian Lenhard, Kitty Dahl, Karin Holmgren Melin, Davíð Rúrik Martinsson A. Højgaard, Robert Valderhaug, Tord Ivarsson, et al. | «Familial occurrence of tic disorder, anxiety and depression is associated with the clinical presentation of obsessive compulsive disorder (OCD) in children and adolescents.» | Journal of Obsessive-Compulsive and Related Disorders 9 (2016): 59-65

Nylenna, Magne, Noralv Breivik, Arvid Heiberg, and Øivind Larsen. | «Et høist mærkeligt Sygdomstilfælde hos flere Sødskende» - en norsk førstegangsbeskrivelse fra 1830?» | Tidsskrift for Den norske legeforening 136, no. 5 (2016): 437-40

Sass, Jörn Oliver, Corinne Gemperle-Britschgi, Maja Tarailo-Graovac, Nisha Patel, Melanie Walter, Albena Jordanova, Majid Alfadhel, Ivo Baric, Mahmut Coker, Aynur Damli-Huber, Bjørn Magne Jåtun, et al. | «Unravelling 5-oxoprolinuria (pyroglutamic aciduria) due to bi-allelic OPLAH mutations: 20 new mutations in 14 families.» | Molecular Genetics and Metabolism 119, no. 1-2 (2016): 44-49

Sollie, Henrik, and Bo Sture Larsson. | «Parent-reported symptoms, impairment, helpfulness of treatment, and unmet service needs in a follow-up of outpatient children with attention-deficit/hyperactivity disorder.» | Nordic Journal of Psychiatry 70, no. 8 (2016): 582-90.

Njølstad TS, Sivertsen W1, Gülpen FR, Eriksen BH. | «Hemorrhagia neonatorum vel maternorum?» | Tidsskr Nor Laegeforen. 2016 Oct 11;136(18):1548

Sollie, Henrik, Willy-Tore Mørch, and Bo Sture Larsson. | «Parent and family characteristics and their associates in a follow-up of outpatient children with ADHD.» | Journal of Child and Family Studies 25, no. 8 (2016): 2571-84.

Sivertsen W, Eriksen BH. | «Et nyfødt barn med apneer.» | Tidsskr Nor Laegeforen. 2016 Oct 25;136(19):1653-1655


KAPITTEL 1 ¦ 19

20 ¦ KAPITTEL 1

KLINIKK FOR MEDISIN OG REHABILITERING

BEHANDLINGSTILBOD• Indremedisin • Nevrologi • Hudbehandling • Fysikalsk medisin og rehabilitering og revmatologi • Ikkje-kirurgisk kreftbehandling • Sosionom teneste • Ernæringsfysiologisk teneste • Ergoterapeuteisk og fysioterapi teneste

TORSTEIN HOLEklinikksjef ved Klinikk for medisin og rehabilitering

SLIK JOBBAR VI MED FORSKING I KLINIKKENKlinikken leverer spesialisthelsetenester innanfor vidt spekter av fagområder som alle 8 grenspesialitetar i indremedisin, kreftbehandling, nevrologi, revmatologi, hud, og fysikalsk medisin og rehabilitering. Vi har omfattande forskingsaktivitet samla sett (sjå liste over prosjekt og publikasjonar), og den er i ulik grad fordelt på alle fagområder i klinikken. Klinikken arbeider aktivt med å betre infrastrukturen for forsking, og har mellom anna også fått driftsansvaret for ny forskingspost og biobank i føretaket. I tillegg arbeider vi for auka rettleiingsressursar i klinikken og anna støtte til forskarar saman med FoU-seksjonen i føretaket. Vi har 12 Ph.d-prosjekt som er pågåande eller i oppstart no, og vi deltar i ei rekke store forskingsprosjekt regionalt og nasjonalt.


KAPITTEL 1 ¦ 21

PH.D.-KANDIDATAR

PH.D.-KANDIDAT

Hustad, Eldbjørg

Willumsen, Johannes Sverre

Dahlberg, Audun Olav

Aksnessæther, Bjørg Yksnøy

Hareide, Svein

Morsund, Åse Hagen

Skorpen, Carina

Jensen, Christer

Sandvik, Jorunn

Tarberg, Anett

Andersen, Tone E.

Berset, Ingrid Prytz


NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

NTNU

UiO

PROSJEKTTITTEL

Parkinsons’s disease - basic mechanisms of illness progression

Multippel sklerose i Møre og Romsdal 1950-2013 – epidemiologiske studier: Insidens, prevalens, overlevelse og uførhet gjennom seks tiår

Chronic lyme disease – an approach to gain a better understanding of the phenomenon

Other primary cancers among Norwegian pro-state cancer patients, incidence and risk factors.

Nye noninvasive metodar i diagnostikk av koronar hjartesjukdom hos type 2 diabetes

Minor Stroke. An observational study of the prevalence of cognitive impairment and emotional symptoms and consequences for social functioning and employment

The interaction of pregnancy and systemic lupus erythematosus – results from a prospective multicenter study

Laserbasert pustestyrt strålebehandling og stråledoser ved bestråling av venstresidinge brystkreftpasienter

Long term results after surgical treatment for morbid obesity

Palliative pasientforløp sett ifrå eit kommuneperspektiv

BIOSTOP studien

OPPSTART

Vår 2016

Høst 2015

Vår 2017

Vår 2016

Vinter 2014

Vinter 2015

Vinter 2014

Vinter 2017

Vår 2017

Vår 2017

Vinter 2017

22 ¦ KAPITTEL 1

PUBLIKASJONAR

Aga, Anna-Birgitte, Hilde Berner Hammer, Inge Christoffer Olsen, Till Uhlig, Tore Kristian Kvien, Desirée van der Heijde, Hallvard Fremstad, Tor Magne Madland, Åse Lexberg, Hilde Haukeland, et al. │ «Development of a feasible and responsive ultrasound inflammation score for rheumatoid arthritis through a data-driven approach.» │ RMD Open 2, no. 2 (2016): 6

Bjørnevik, Kjetil, Trond Riise, Espen Benjaminsen, Elisabeth Gulowsen Celius, Ole-Petter Dahl, Margitta Theodora Kampman, Kristin Ingeleiv Løken-Amsrud, Rune Midgard, Kjell-Morten Myhr, Øivind Torkildsen, et al. │ «Level of education and multiple sclerosis risk over a 50-year period: Registry-based sibling study.» │ Multiple Sclerosis 23 (2016): 213-19

Cortese, Marianna, Trond Riise, Kjetil Lauvland Bjørnevik, Alok Bhan, Elisabeth Farbu, Nina Grytten, Ineke Hogenesch, Rune Midgard, Cecilia Smith Simonsen, Wenche Telstad, et al. │ «Preclinical disease activity in multiple sclerosis: A prospective study of cognitive performance prior to first symptom.» │ Annals of Neurology 80, no. 4 (2016): 616-24

Fosså, Sophie Dorothea, Fredrik Wiklund, Olbjørn Klepp, Anders Angelsen, Arne Solberg, Jan-Erik Damber, Morten Hoyer, and Anders Widmark. │ «Ten- and 15-yr prostate cancer-specific mortality in patients with nonmetastatic locally advanced or aggressive intermediate prostate cancer, randomized to lifelong endocrine treatment alone or combined with radiotherapy: final results of The Scandinavian Prostate Cancer Group-7.» │ European Urology 70, no. 4 (2016): 684-91

Frigstad, Svein Oskar, Marte Høivik, Jørgen Jahnsen, Sandra Rinne Dahl, Milada C Småstuen, Tore Grimstad, Ingrid Prytz Berset, Gert Huppertz-Hauss, Øistein Hovde, Roald Torp, et al. │ «Vitamin D deficiency in inflammatory bowel disease: Prevalence and predictors in a Norwegian outpatient population.» │ Scandinavian Journal of Gastroenterology 52, no. 1 (2016): 100-06

Grotle, Margreth, Lars Petter Klokk, and Audun Kopperstad. │ «En prospektiv klinisk studie av pasienter med langvarige ryggsmerter: sykefravær og ‛raskere tilbake’.» | Fysioterapeuten 83, no. 1 (2016): 26-31

Haavardsholm, Espen A., Anna-Birgitte Aga, Inge Christoffer Olsen, Siri Lillegraven, Hilde Berner Hammer, Till Uhlig, Hallvard Fremstad, Tor Magne Madland, Åse Lexberg, Hilde Haukeland, et al. │ «Ultrasound in management of rheumatoid arthritis: ARCTIC randomised controlled strategy trial.» | BMJ (British Medical Journal) 354 (2016): 12

Hoeltzenbein, Maria, Evelin Beck, Richa Rajwanshi, Anna Carina G. Skorpen, Erhan Berber, Christof Schaefer, and Monika Elisabeth Østensen. | «Tocilizumab use in pregnancy: Analysis of a global safety database including data from clinical trials and post-marketing data.» | Seminars in Arthritis & Rheumatism 46, no. 2 (2016): 238-45

Hoff, Dag Arne Lihaug, Christina Brock, Adam D. Farmer, Ram Dickman, James K. Ruffle, Anisa Shaker, and Asbjørn M. Drewes. | «Pharmacological and other treatment modalities for esophageal pain.» | Annals of the New York Academy of Sciences 1380, no. 1 (2016): 58-66

Horn, Morten Andreas, Karin Brigitte Müller, Sacha Ferdinandusse, Ellen Jørum, Svein Ivar Mellgren, Lars Retterstøl, Ronald J.A. Wanders, and Chantal Tallaksen. | «Milde phenotype in an adult male With X-linked adrenoleukodystrophy.» | Clinical Case Reports 4, no. 2 (2016): 177-81

Høydal, Kjetil L, and Svein Hareide. | «Evaluating and comparing the effect of high intensity interval training vs. low intense, longer-lasting training on endurance performance in recreational runner.» | International Journal of Applied Sports Sciences 28, no. 2 (2016): 101-10


KAPITTEL 1 ¦ 23

Jelsness-Jørgensen, Lars-Petter, Bjørn Moum, Tore Grimstad, Jørgen Jahnsen, Randi Opheim, Ingrid Prytz Berset, Øistein Hovde, Roald Torp, Svein Oskar Frigstad, Gert Huppertz-Hauss, et al. | «Validity, reliability, and responsiveness of the brief pain inventory in inflammatory bowel disease.» | Canadian journal of gastroenterology & hepatology 2016:5624261 (2016): 10

Jortveit, Jarle, Ragna Elise Govatsmark, Jørund Langørgen, Torstein Hole, Jan Torbjørn Mannsverk, Siv Jorunn Storli Olsen, Cecilie Risøe, and Sigrun Halvorsen. | «Kjønnsforskjeller i utredning og behandling av hjerte-infarkt.» | Tidsskrift for Den norske legeforening 136, no. 14 (2016): 1215-22

Kurz, Friedrich Martin W., Rajiv Kishu Advani, Gry Inger N Behzadi, Guttorm Eldøen, Elisabeth Farbu, and Kathinka Dæhli Kurz. | «Wake-up stroke—Amendable for thrombolysis-like stroke with known onset time?» | Acta Neurologica Scandinavica (2016): 7

Kvammen, Øivind, Tor Åge Myklebust, Arne Solberg, Bjørn Møller, Olbjørn Klepp, Sophie Dorothea Fosså, and Torgrim Tandstad. | «Long-term relative survival after diagnosis of testicular germ cell tumor.» | Cancer Epidemiology, Biomarkers and Prevention 25, no. 5 (2016): 773-79

Kvangarsnes, Marit, Torstein Hole, Solfrid Teigen, and Berit Kvalsvik Teige. | «Samhandlande praksis som innovasjon : Erfaringar med øyeblikkelig hjelp-døgnopphald i kommunar i rurale strøk.» | Kap. 9 I: Innovasjon og entreprenørskap : Fjordantologien 2015: Universitetsforlaget, 2016

Kvistad, Silje, Kjell-Morten Myhr, Trygve Holmøy, Jurate Saltyte Benth, Kristin Ingeleiv Løken-Amsrud, Stig Wergeland, Antonie Giæver Beiske, Kristian S Bjerve, Harald Olav Hovdal, Finn Lilleås, Rune Midgard et al. | «No association of tobacco use and disease activity in multiple sclerosis.» | Neurology: Neuroimmunology and neuroinflammation 3, no. 4 (2016): 5

Roth, Kjetil, Tomas Mikal Eagan, and Jon Andrew Hardie. | «Expert opinion of mediastinal lymph node positons from an intrabronchial view.» | BMC Pulmonary Medicine 16, no. 15 (2016)

Skorpen, Anna Carina G., Maria Hoeltzenbein, Angela Tincani, Rebecca Fischer-Betz, Elisabeth Elefant, Christina Chambers, José Da Silva, Catherine Nelson-Piercy, Irene Cetin, Nathalie Costedoat-Chalumeau, et al. | «The EULAR points to consider for use of antirheumatic drugs before pregnancy, and during pregnancy and lactation.» | Annals of the Rheumatic Diseases 75, no. 5 (2016): 795-810

Tandstad, Torgrim, Olof Ståhl, Ulf Håkansson, Rolf Wahlqvist, Olbjørn Klepp, Eva Cavallin-Ståhl, and Gabriella Cohn-Cedermark. | «The SWENOTECA group: A good example of continuous binational and multidisciplinary collaboration for patients with testicular cancer in Sweden and Norway.» | Scandinavian journal of urology 50, no. 1 (2016): 9-13

von Krogh, Anne-Sophie, Petter Quist-Paulsen, Anders Waage, Øystein Olstad Langseth, Ketil Thorstensen, Robert Brudevold, Geir Erland Tjønnfjord, Carlo R. Largiadér, Bernhard Lämmle, and Johanna A. Kremer Hovinga. | «High prevalence of hereditary thrombotic thrombocytopenic purpura in central Norway: From clinical observation to evidence.» | Journal of Thrombosis and Haemostasis 14, no. 1 (2016): 73-82

Wergeland, Stig, Kjell-Morten Myhr, Kristin Ingeleiv Løken-Amsrud, Antonie Giæver Beiske, Kristian S Bjerve, Harald Olav Hovdal, Rune Midgard, Silje Agnethe Stokke, Trygve Holmøy, Trond Riise, et al. | «Vitamin D, HLA-DRB1 and Epstein-Barr virus antibody levels in a prospective cohort of multiple sclerosis patients.» | [In Engelsk]. European Journal of Neurology 23, no. 6 (2016): 1064-70

Ellingsen Ø, Halle M, Conraads V, Støylen A, Dalen H, Delagardelle C, Larsen A-I, Hole T, et al. | «High intensity interval training in heart failure patients with reduced ejection fraction.» | Circulation 2016 accepted; CIRCULATIONAHA/2016/022924R2

24 ¦ KAPITTEL 1

Hole T. | «Terminal behandling i kardiologi: ‛Når er nok nok?’» | Hjerteforum 2016; 29: 110-12

Hole T. | «Palliativ behandling ved hjartesvikt.» | BestPractice 2016; 6: 36-39

Norbye AD, Omdal AV, Nygaard ME, Romild U, Eldøen G, Midgard R. | «‛Do Patients With Chronic Low Back Pain Benefit From Early Intervention Regarding Absence From Work?’ A Randomized, Controlled, Single-Center Pilot Study.» | Spine (Phila Pa 1976). 2016 Nov 1;41(21):E1257-E1264.

Holmøy T, Esbensen QY, Torkildsen Ø, Wergeland S, Bjerve KS, Beiske AG, Midgard R, Šaltytė-Benth J, Hovdal H, Myhr KM. | «WT1 and interferon-β-vitamin D association in MS: a longitudinal study.» | Acta Neurol Scand. 2016 Apr;133(4):309-12.

Sjursen W, McPhillips M, Scott RJ, Talseth-Palmer BA. | «Lynch syndrome mutation spectrum in New South Wales, Australia, including 55 novel mutatons.» | Mol Genet Genomic Med. 2016 Jan 11;4(2):223-31. doi: 10.1002/mgg3.198. eCollection 2016 Jan 11.

Book chapter: Hole T. Palliasjon ved hjartesjukdom, Chapter 52; pp 619-30. In: Palliasjon. Nordisk lærebok. Kaasa S, Loge JH (Ed). Gyldendal 2016, ISBN/EAN:9788205351813. 2. edition. Revised 2016 with significant changes from previous edition (chapter 40).

FORSKINGSPROSJEKT

Her er eit større utval av dei forskingsprosjekta ein er involvert i i Klinikk for medisin og rehabilitering. I tillegg til dette er klinikken sterkt engasjert i ei rekke utviklingsprosjekt, inklusive OFU prosjekt (offentlege forskings- og utviklingskontrakter).

• Pustestyrt strålebehandling ved venstresidig brystkreft (COBRA) Samarbeidsprosjekt StO/NTNU.• Dialogens kraft (Torstein Hole og Annbjørg Haram) • GARFIELD (registerstudie atrieflimmer, Torstein Hole)• Pasientsikkerhestkultur og intervensjonar (Bodil Røyset) • Kreftomsorg I Romsdalsregionen (Bardo Driller) • «Orkdalsmodellen», samarbeid med NTNU/StO om kontrollmateriale frå Romsdalsregionen vedrørande palliativ behandling • NORD-STAR – (Maud-Kristine Aga Ljoså) • Arctic Rewind (Ljoså/Fremstad)• Minor Stroke. Alle fire sjukehusa er med på denne slagstudien I Midt-Noreg • NOR-COAST (Y Seljeseth)• Multippel sklerose i Møre og Romsdal 1950-2013 – epidemiologiske studier: Insidens, prevalens, overlevelse og uførhet gjennom seks tiår (Rune Midgard)• Lyme borreliosis: A scientific approach to reduce diagnostic and therapeutic uncertainties (BorrSci) (Rune Midgard) • PALLION og PRAIS: nasjonale studiar innan palliativ behandling• Kreftavdelinga er deltakar i 11 andre nasjonale/internasjonale multisenterstudier innan behandling av ulike typer kreft• Ultralyd av hjartet hjå atrieflimmerpasientar (T Aas)• CAP-studien (Elin Osvik Velle) • Figaro-studien (Hilde Selsås)• Finerenon ved T2DM og utvikling nyrefunksjon (AB Tafjord)• Hepatitt C studie (R Eriksen/JÅ Longva)• Studie av helseeffekter av mariune peptider (DAL Hoff/Firmenich/UiB, og Helse Bergen og NFR)


KAPITTEL 1 ¦ 25

NEVROLOGIMILJØET VED MOLDE SJUKEHUS

Forskar på multippel sklerose (MS), nevroimmunologi og infeksjonssjukdomar i nervesystemet, spesielt på Borrelia-infeksjonar.

BIOSTOPSTUDIEN

• 200 pasientar, fordelt på 27 senter over heile Noreg deltar i studien• Studien skal foregå inntil 6 år• Oppstart i april 2017• Pasientgruppe: Dei har ulcerøs kolitt som brukar TNF-behandling• Nasjonal prosjektkoordinator: Ingrid Prytz Berset, overlege og ph.d-stipendiat. • Prosjektsponsor: Helse Møre og Romsdal ved Dag Arne Lihaug Hoff, overlege, gastroentologi• Prosjektleiar: Knut Lundin, professor, Universitetet i Oslo/Rikshospitalet

BIOSTOP handlar om å stoppe behandling med TNF-hemmer, som er ein mykje brukt type immunhemmande medisin ved ulcerøs kolitt. Undersøkingar viser at det er trygt å stoppe behandlinga, og at den kan startast opp igjen med god verknad om dette er nødvendig. Rundt halvparten av dei som sluttar med medisinen held seg friske.

Forsker-gruppaNevrologane i Molde!

Biostop-

studien

TETT PÅ to prosjekt

26 ¦ KAPITTEL 1

KLINIKK FOR PSYKISK HELSE OG RUS

KETIL LANDEVÅG GAUPSETKlinikksjef ved Klinikk for psykisk helse og rus

SLIK JOBBAR VI MED FORSKING I KLINIKKEN:Klinikk for psykisk helse og rus vart etablert mai 2016 ved at Klinikk for psykisk helsevern og Klinikk for rus og avhengigheitsbehandling blei slått saman. Per i dag har klinikken to møtearenaer for utvikling og koordinering av forsking og utvikling. Fag og forskingsgruppa er fagleg organisert og arbeider på operativt nivå. FoU-utvalget er forankra i leiinga og består av leiarar, forskingsrådgjevarar og representant fra FoU-seksjonen i HMR. Utvalget sine oppgåver er bl.a. å utvikle overordna strategiar for FoU-arbeidet i klinikken og sikre samarbeid med eksterne nettverk, FOU avd. i HMR og i regionen.

Klinikken har fått midlar frå HMR, FoU-seksjonen, til eit infrastruktur – og strategiprosjekt for forsking og utvikling. Dette ser vi som eit utviklingsprosjekt som vert sett i gong våren 2017. Korleis organisering og leiing av FOU-virksomheita blir framover vil også vere ein del av prosjektet.

BEHANDLINGSTILBOD• Rusbehandling (TSB) • Vaksenhabilitering • Utstrakt poliklinisk og ambulante tilbod• Døgneiningar innanfor sjukehuspsykiatri, distriktspsykiatriske sentre og rusinstitusjonar


KAPITTEL 1 ¦ 27

– No får vi moglegheit til å setje saman ulike behandlingsformer som vi veit har ein positiv effekt på pasientar si psykiske helse, seier psykologspesialist Åshild Digernes Stave. Personar med til dømes kronisk depresjon og angst eller langvarige relasjonsproblem/personlegdomsproblematikk fekk frå september 2016 tilbod om eit medikamentfritt behandlingsalternativ ved DPS Vegsund på Sunnmøre. – I det nye tilbodet har vi samla fleire ikkje-medikamentelle behandlingsformer i éi avdeling. Det er eit spesialisert tilbod og ei intensivert behandling. Det er ikkje mange slike tilbod her i landet, seier psykia-ter Tor Øyvind Hummelsund. Teamet som skal utvikle og prøve ut den nye behandlinga i Helse Midt-Noreg består av Hummelsund, psykologspesialist Åshild Digernes Stave, fire miljøterapeutar, ein fysioterapeut og ein musikkterapeut.

MEDISINAR HAR VORE FOKUS – Brukarorganisasjonane har gitt tilbakemeldingar på at dei opplev at det er for mykje fokus på medikamentell behandling i psykisk helsevern. Det nye tilbodet skal styrke pasienten sin valfridom, og gi han eit reelt alternativ til medisin, seier Anja Mari Bjørkavåg som er prosjektleiar for det nye behandlingstilbodet. – Det vil ikkje vere fokus på medisinar under behandlingsopphaldet, seier psykiater Tor Øyvind Hummelsund som understreker at endringar i medisinering må gjerast i samsvar med faglege retningslinjer og endringar i pasientens sjukdomsforløp og livssituasjon. – Dette er ein unik moglegheit til å prøve det ut innanfor den trygge ramma som sengeposten gir, understrekar psykologspesialist Åshild Digernes Stave.

TILPASSAR UNDERVEGS Hummelsund og Stave fortel at alle dei utvalte behandlings-formene dei skal tilby er evidensbaserte. Det vil seie at dei bygger på forsking som viser at behandlingane fungerer. At dei tilbyr ikkje-medikamentelle behandlingsformer betyr ikkje at pasienten ikkje kan ta medisinar. Gjennom systematisk evaluering av effekt og brukarerfaringar undervegs vil teamet ha moglegheit til å gjere individuelle tilpassingar og utvikle kunnskapen om verksame faktorar i behandlinga av psykiske lidingar.

MEDISINFRITT BEHANDLINGSTILBOD I STØYPESKEIA

I september 2016 opna eit medisinfritt behandlingstilbod for heile Midt-Noreg ved Distriktpsykiatrisk Senter Vegsund.

TETT PÅ eit prosjekt

OM DPS VEGSUND: • Prosjektet blei starta av Helse direktoratet og Helse Midt Norge etter ønske fra brukerorganisasjoner om alternativ til eksisterande behandling

• Eit av fem distriktspsykatriske senter i Klinkk for psykisk helse og rus

• Har ansvar og oppgåver på spesialist nivå innan psykisk helsevern for vaksne over 18 år.

28 ¦ KAPITTEL 1

PH.D.-KANDIDAT

Leira, Wibeke Stuen

Wenaas, Merethe (Nøsen)

Osnes, Rannveig Storane

Ukjent kandidat


NTNU

NTNU

NTNU (INB)

HIM

PROSJEKTTITTEL

Prospectiv sammenheng mellom bilogiske markører og selvskadeadferd i en befolknings-undersøkelse i Nord-Trøndelag (HUNT).

Mental illness in the perinatal period: Is there an association between insomnia in pregnancy and postnatal depression and anxiety?

A biopsychosocial study of stress during substance abuse treatment

OPPSTART

sommer, 2012

Vinter, 2015

Høst 2015

Planlagt oppstart høst 2017

PH.D.-KANDIDATAR

FORSKINGSPROSJEKT

• «Faktorer assosiert med behandlingsutfall ved døgnbehandling for rusavhengighet». Samarbeidsprosjekt med Klinikk for rus og avhengighetsmedisin, St. Olavs Hospital. Eli Otterholt, Merethe Wenaas, Marte Hanche-Olsen• «En etterundersøkelse av personer som har mottatt tverrfaglig spesialisert rusbehandling i et terapeutisk samfunn- en studie av faglige endringer i behandlingsmodellen» Merethe Wenaas, Siv Kvamme, Eli Otterholt• «Faktorer som virker inn ved frafall i døgnbehandling for pasienter med ruslidelser. En case-studie med vekt på både pasient- og behandlerperspektivet» Helga Ormbostad• «A biopsychosocial study of stress during substance abuse treatment» Eli Otterholt • «Helhetlige tjenester for mennesker med ruslidelser» Merethe Wenaas• Medikamentfritt behandlingstilbod (sjå førre side)

Pågåande prosjekt ved avd. for TSB har fokus på å identifisere pasient- og behandlingsrelaterte faktorar som kan predikere behandlingsutfall. I tillegg har studiane fokus på å undersøke pasientane sine erfaringar med å vere tenestemottakar, inkludert brukarmedverknad og overgangar mellom primær- og spesialisthelsetenesta. Vi samarbeider med fleire eksterne miljø inkludert FoU/Korus (kompetansesenter for rus) v/St. Olavs Hospital, NTNU og Høgskolen i Molde.


KAPITTEL 1 ¦ 29

PUBLIKASJONAR

Eriksen, Bjørn Magne Sundsbø, Stål Bjørkly, Ann Færden, Christine Friestad, Pål Hartvig, and John Olav Roaldset. │ «Gender differences in the predictive validity of a violence risk screening tool : a prospective study in an acute psychiatric ward.» | International Journal of Forensic Mental Health 15, no. 2 (2016): 186-97

Roaldset, John Olav │ «Listen to the patient – what about patients’ perceptions of suicidal risk?» │ Acta Psychiatrica Scandinavica 2016; 134 (2) s. 183-183

Roaldset, John Olav | «Letter to the Editor: Self-injurious thoughts and behaviours: Low predictive power, yet important risk factors?» | Psychological Medicine 2016 ;46.(9) s. 2008

Roaldset, John Olav │ «Self-injurious thoughts and behaviours: low predictive power, yet important risk factors? » │ Psychological Medicine 2016; 46. s. 2008-2008

Hagen, Kristen, Stian Solem, Håvard Berg Opstad, Patrick A. Vogel, Leif Edward Ottesen Kennair, Gerd Kvale, and Bjarne Hansen. │ «Therapist variability in the task/goal dimension of the early working alliance predicts outcome in exposure and response prevention treatment for Obsessive-Compulsive Disorder.» │ Clinical Neuropsychiatry 13, no. 6 (2016): 94-99.

Iversen, Hans Petter; Ødegård, Atle. │ «Innovasjonsinvasjon – og hvorfor det?» │ I: Offentleg sektor i endring: Fjordantologien 2016. Universitetsforlaget 2016 ISBN 9788215027722. s. 65-78

Mourad, Ghassan, Anna Strömberg, Egil Jonsbu, Mikael Gustafsson, Peter Johansson, and Tiny Jaarsma. | «Guided Internet-delivered cognitive behavioural therapy in patients with non-cardiac chest pain - a pilot randomized controlled study.» │ Trials 17:352, no. 1 (2016): 12.

Mundal, Ingunn Pernille, Johan Håkon Bjørngaard, Tom Ivar Lund Nilsen, Barbara I Nicholl, Rolf W. Gråwe, and Egil Andreas Fors. | «Long-Term Changes in Musculoskeletal Pain Sites in the General Population: The HUNT Study.» | Journal of Pain 17, no. 11 (2016): 1246-56.

Sæther, Eva Walderhaug, Marit Følsvik Svindseth, Ingunn Sorthe, Gretha Hagfonn, and Valentina Cabral Iversen. │ «Barriers and success factors in clinical pathways : transition process between psychiatric inpatient care and community care.» | European Journal for Person Centered Healthcare 4, no. 4 (2016): 631-40.

Øvrehus, Espen Handeland, Anneli Sund Martinsen, Kristen Hagen, Bjarne Hansen, and Gerd Kvale. |«Prevalence of personality disorders in patients with OCD and relationship to treatment outcome» | Clinical Neuropsychiatry 13, no. 6 (2016): 130-35.

30 ¦ KAPITTEL 1

FAGAVDELINGA

FOU-SEKSJONEN Helse Møre og Romsdal har eigen FoU-seksjon, underlagt fagdirektør, leia av forskingssjef. Seksjonen dekkjer fagområda forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling, og har rundt 13 årsverk. I seksjonen er det tilsett mellom anna statistikar, forskingsrådgjevar, innovasjonsrådgjevar, ansvarlig for utdanning og kompetanseutvikling og koordinator for forskingsadministrasjon. I tillegg har FoU-seksjonen kompetanse på monitorering av forskingsprosjekt, personvern og fagbibliotek.

Av dei 13 årsverka er det fleire legar/helsepersonell frå føretaketi 20% stillingar som er knytt til klinikkar i HMR – dette er ein bevisst strategi frå FoU-seksjonen med mål om å få forskingskompetansen ut i klinikkane, i tillegg til å skape eit tettare forskingssamarbeid mellom klinikk og FoU-stab. Ein har også knytt til seg professorkompetanse i sjukepleie/helsetenesteforsking utanfrå i 20% stillingar.

PUBLIKASJONAR

Conradsen, Stein. | «The Amazing Impossibilities of Technology: Factors that Inhibit Participation in Skype™ Based Self-Help Groups.» | International Journal of Reliable and Quality E-Healthcare 5, no. 2 (2016): 50-64.

Conradsen, Stein, Mette Muren Gjerseth, and Marit Kvangarsnes. | «Patients’ experiences from an education programme ahead of orthopaedic surgery – a qualitative study.» | Journal of Clinical Nursing 25, no. 19-20 (2016): 2798-806.

Kvangarsnes, Marit, Torstein Hole, Solfrid Teigen, and Berit Kvalsvik Teige. | «Samhandlande praksis som innovasjon : Erfaringar med øyeblikkelig hjelp-døgnopphald i kommunar i rurale strøk.» | Kap. 9 I: Innovasjon og entreprenørskap: Fjordantologien 2015: Universitetsforlaget, 2016.

Sjursen, Wenche, Mary McPhillips, Rodney J. Scott, and Bente Talseth-Palmer. | «Lynch syndrome mutation spectrum in New South Wales, Australia, including 55 novel mutations.» | Molecular Genetics & Genomic Medicine 4, no. 2 (2016): 223-31.

Stenberg, Una, Mette Haaland-Øverby, Kari Fredriksen, Karl Fredrik Westermann, and Toril Kvisvik. | «A scoping review of the literature on benefits and challenges of participating in patient education programs aimed at promoting self-management for people living with chronic illness.» | Patient Education and Counseling 99, no. 11 (2016): 1759-71.

Tarberg, Anett Skorpen, Marit Kvangarsnes, and Torstein Hole. | «Helsepersonell i kommunehelsetenesta sine erfaringar med det palliative pasientforløp.» | Kap. 11 I: Innovasjon og entreprenørskap: Fjordantologien 2015: Universitetsforlaget, 2016.

Tyrholm, Britt Valderhaug, Marit Kvangarsnes, and Randi Bergem. | «Mellomlederes vurdering av kompetanse-behov i sykepleie etter samhandlingsreformen.» | Kap. 8 I: Innovasjon og entreprenørskap: Fjordantlogien 2015: Universitetsforlaget, 2016.


KAPITTEL 1 ¦ 31

Boka som er eit resultat av Fjordkonferansen som vart arrangert i 2015, gir ny kunnskap om innovasjon og entreprenørskap i næringsliv og helsetenester. 92 deltakararar var samla i juni 2015 til den årlege Fjord-konferansen. Dette er ein fagleg samlingsstad for FoU-institusjonane, næringslivet og offentleg verksemd.

– Boka er eit resultat av fantastisk samarbeid mellom forfattarar, helseføretak, kommunar, NTNU Ålesund og Universitetsforlaget. Boka får fram kor viktig innovasjon og entreprenørskap er for ei berekraftig samfunns-utvikling, og ber bod om at konferansen og antologiane vil vere til nytte for utviklinga i næringsliv og offentleg sektor, seier professor frå FoU-seksjonen, Marit Kvangarsnes. Ho har i lag med Jon Ivar Håvold og Øyvind Helgesen hatt det redaksjonelle ansvaret for boka.

Helse Møre og Romsdal sine tilsette er godt representert i forfattarlista. Forskingssjef Berit Kvalsvik Teige, samhandlingssjef Britt Valderhaug Tyrholm og klinikksjef Torstein Hole har alle bidratt til boka. Marit Kvangarsnes som er tilsett som forskingsrådgjevar i HMR samt at ho er professor ved NTNU, har hatt redaktøransvar for boka.

FORSKINGSNETTVERK: HELSETENESTER I EI REFORMTID

Dette er eit forskingsnettverket som har forskarar frå NTNU, Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Møre og Romsdal HF og kommunsektoren. Målet er å bidra med forsking knytt til helsetenester i ei reformtid. Samhandlingsreforma er vurdert som den mest omfattande reforma i nyare tid. Betre pasientforløp og styrka brukarmedverknad er viktige intensjonar i reforma. I tillegg til å bidra med helsetenesteforsking, ønskjer nettverket å stimulere yngre forskarar til å utvikle ph.d-prosjekt som kan gi eit kunnskapsbasert grunnlag for styrka helsetenester både i kommune- og spesialisthelsetenesta.

Forskingsnettverket har regelmessige work-shopar der ein arbeider med artiklar og andre tema som er relevante for å styrke forskingskometansen til medlemmane i gruppa. I gruppa sit samhandlingssjef, forskingssjef og forskingsrådgjevar. Per dato er det knytt tre ph.d-løp til gruppa.

INNOVASJON OG ENTREPRENØRSKAP MELLOM FJORD OG FJELL

Tilsette i Helse Møre og Romsdal er godt representert i bok om innovasjon og entreprenørskap i nærlingsliv og helsetenester

Redaktør

for boka

professor Marit

Kvangarsnes

TETT PÅ eit prosjekt

32 ¦ KAPITTEL

FORSKINGSUTVALET

2Forskingsutvalet er rådgjevande organ for

administrerande direktør. Utvalet spelar ei viktig rolle i oppfølging og realisering av

måla innan forsking

34 ¦ KAPITTEL 2

FORSKINGSUTVALET

Forskingsutvalet er rådgjevande organ for administrerande direktør. Medlemane er valde for to år. Kandidaturet kan forlengast for nye to år.

Administrerande direktør i Helse Møre og Romsdal har sett i gong eit større planarbeid der ein mellom anna skal sjå på struktur, funksjon og samansetjing/antal medlemar av forskingsutvalet.

NAMN

Espen RemmeJo-Åsmund Lund (frå 01.01.17)Gro BirkelandPer FarupSolveig Roth HoffTorstein HoleEigil JonsbuOle LorvikJohn Olav Roaldset

Øystein LianKjell Erik StrømskagLise ReindalDaniel AskBerit Kvalsvik Teige

Fast møtande vara: Bente Talseth-Palmer

Vara: Helge RistesundMartin Solberg

TITTEL

Adm.direktørFagdirektørAvdelingsleiarProfessor/overlege Overlege/Ph.dKlinikksjef/Ph.d/førsteamanuensis Klinikksjef/Ph.d/førsteamanuensis Ass. Klinikksjef Overlege/Ph.d/postdoktor/førstea-manuensis Overlege/Ph.d/førsteamanuensis Overlege/Ph.dOverlege/Ph.d-studentFysioterapeutForskingssjef/seksjonsleiar/Dr.phil

Forskar/forskingsrådgjevar/ph.d

Viseadministrerande direktør

KLINIKK/AVDELING

Stab, ÅlesundStab/Fagavdelinga, ÅlesundKlinikk for kirurgi, VoldaNTNU, enhet for klinisk forsking (AKF)Klinikk for diagnostikk, ÅlesundKlinikk for medisin og rehabilitering/NTNUKlinikk for psykisk helse og rus, MoldeKlinikk for psykisk helse og rus, MoldeKlinikk for psykisk helse og rus, Ålesund

Klinikk for kirurgi, KristiansundKlinikk for kirurgi, MoldeKlinikk for kvinner, barn og ungdom, VoldaBrukarmedlemStab/Fagavdelinga/Leiar forskingsutvalet

NTNU/Klinikk for medisin/Fou-seksjonen

Vara adm.dir/stab/Brukarrepresentant

Forskingsutvalet spelar ei viktig rolle i oppfølging og realisering av måla innan forsking. I 2016 er det halde tre utvalsmøter (mars, september og november). Forskingsutvalet har behandla 32 ulike saker. Tema som har vore behandla er mellom anna tildeling av forskingsmidlar, samarbeidsavtalar, internprosedyrer og ret-ningslinjer, sak om mandat til utarbeiding av strategi- og handlingsplan for forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling og oppbygging av forskingsinfrastruktur i HMR.


KAPITTEL 2 ¦ 35

BRUKARREPRESENTANT I FORSKINGSUTVALET SIKRAR PASIENTNÆR FORSKING

Brukarmedverknad har blitt meir utbredt innan ulike områder av velferdstenestene. I Forskingsutvalet i HMR er Daniel Ask frå Kreftforeninga med som brukarrepresentant. Det har han vore sidan 2010.

‒ Det er svært nyttig å ha med brukarperspektivet inn i forskingsutvalet. Diskusjonane kan får ein ny dimensjon, særleg med tanke på nytteeffekt. Problem som elles må løysast lokalt, kan verte luka bort før dei oppstår. På denne måten får Forskingsutvalet ei ekstra kvalitetssikring. Det er forskjell på fagfolk og brukarar, vi brukarar har ein unik kompetanse og tilfører eit anna perspektiv som forskinga treng, seier Daniel Ask.

Ask er og med i Innstillingsrådet i HMR. Fag og tenester kan verte utvikla betre i lag med brukarane. Denne måten å jobbe på sikrar pasientnær forsking, seier Daniel Ask.

«Den enklaste måten å sjekke kva brukarane meiner er å ha dei med i utval.»

36 ¦ KAPITTEL

DISPUTASAR 2016

3I løpet av 2016 har føretaket hatt fire

disputasar, fordelt på tre klinikkar

38 ¦ KAPITTEL 3

RUNE GANGSØY KRISTIANSEN Disputasdato: 29.01.2016, Universitetet i TromsøA novel ammonia lowering strategy for the treatment of intracranial hypertension in acute liver failure

Kort sammendrag av avhandlinga: Akutt leversvikt er ein svært alvorleg sjukdom som påverkar dei fleste organ i kroppen. Nitrogenforbindelsar metaboliserast normalt sett i levera, og ved sviktande leverfunksjon får ein opp-hoping av nitrogen i form av ammoniakk. Ammoniakk er toksisk for hjerna og fleire studiar har påvist ein sterk korrelasjon mellom konsentrasjonen av ammoniakk i blod og høgare intrakranielt trykk hos pasientar med akutt leversvikt. I dette PhD-prosjektet brukte Kristiansen ein eksperimentell grise-modell til å teste ut korleis ornithine og phenylacetate potensielt kan redusere ammoniakknivået i blod og hjerna hos dyr med akutt leversvikt. Den nye behandlingsforma med tilførsel av ornithine og phenylacetate viste seg å senke ammoniakknivå i både blod og hjerna, og senka i tillegg det intrakranielle trykket. Resultata kan ha betydning for framtidig behandling av pasientar med både akutt og kronisk leversvikt. Kliniske studiar er seinere igangsatt internasjonalt for å kartlegge om desse gunstige effektane kan reproduserast hos mennesker.

MARIE FLEM SØRBØ, Disputasdato: 15.04.2016, NTNUPrevalence of abuse reported by pregnant women - impact on postpartum depression and breastfeeding. A prospective population-based analysis in the Norwegian Mother and Child Cohort Study.

Kort om avhandlinga: Flem Sørbø ville finne ut om kvinner som har vore utsatt for vald eller psykisk vald er i risiko for å avslutte amming av eigne born tidlegare enn kvinner som ikkje har vore utsatt for vald. Under-søkelsane viste at kvinner som har vore utsatt for vald siste 12 månader har 40 prosent større sannsynligheit for å slutte å amme før bornet er fire månader. – Det er viktig å få kjennskap til kva faktorar som fremmar amming, og kva som kan føre til at nokon velger å slutte å amme tidleg, seier Flem Sørbø. 53.000 norske kvinner har deltatt i undersøkinga, og 32 prosent av desse oppgir å ha blitt utsatt for vald. Det er sjelden nokon uoppfordra fortell om vold. Dette prosjektet viser at kartlegging er viktig. Ved å inkludere spørsmål om vald i den vanlege svangerskapskontrollen vil vi få ei unik moglegheit til å avdekke vald og overgrep, for eventuelt å forebygge helseskader på mor og barn. Prosjektet viser også at det er viktig at hjelpepersonell i helse- og sosialvesen, politi eller andre etater ikkje treng å være redde for å spørre, avsluttar Flem Sørbø.


KAPITTEL 3 ¦ 39

KRISTEN HAGENDisputasdato: 03.05.2016, NTNUComorbid Obsessive- Compulsive Disorder and Psychosis Prevalence, Prognosis, and Psychological Treatment

Kort om avhandlinga: Gjennom sitt ph.d-prosjekt har Hagen vist at ein vesentleg del (ca 10%) av pasientar med førstegongspsykose hadde ei tvangsliding, og at desse pasientane ved års oppfølging kom dårlegare ut samanlikna med pasientane utan tvangsliding (OCD). Trass i at det finns godt dokumenterte behandlingar for tvangslidingar. Anbefalt behandling for denne lidinga er eksponering med responsprevensjon (ERP), som vil seie at pasienten utset seg for det han fryktar mest, utan å gjere noko for å redusere angsten eller ubehaget. Det er liten grunn til å anta at desse pasientane hadde fått denne behandlinga. Noko av årsaka til dette er at det blir antatt at om at ein ikkje skulle behandle denne pasientgruppa med eksponeringsterapi, då ein frykta at dette skulle gjere pasientane verre. Forskinga til Hagen visar snarare at eksponeringsbehandlinga kan vere effektiv for menneske med OCD og samtidig psykoseliding. Forskinga til Hagen har dermed skapt ei vesentleg behandlingsoptimisme rundt denne pasientgruppa.

HENRIK SOLLIEDisputasdato: 10.11.2016, NTNUA follow-up of child and adolescent outpatients with ADHD: family characteristics, informant agreement, clinicaloutcomes and service needs

Kort om avhandlinga: ‒ Dette er ei oppfølgingsundersøking av born og unge med ADHD: vi har undersøkt familiekarakteristika, informant-einigheit, kliniske resultat og tenestebehov. Føresatte til born med ADHD har mange roller både som informantar om bornet sine vanskar, aktørar i eit vedvarende samspel med eigne born, advokatar for ivaretaking av barnet sine hjelpebehov, i tillegg til at dei evaluerer den hjelpa som bornet og familien mottar. Avhandlinga fokuserer på desse ulike rollene til føresatte ved å undersøke tema som: informanteinighet om bornet sine symptom og funksjon, symptom og funksjonssvikt hos bornet etter diagnose og behandling ved BUP-klinikker, kor nøgde dei er med behandlinga og udekka hjelpebehov ved oppfølging, og familiekarakteristika relatert til kliniske undergrupper og symptomprofiler, forklarar disputant Sollie. Avhandlinga baserar seg på ulike data frå 1) ei klinikkstudie av 48 born (artikkel 1), 2) ein retrospektiv oppfølgingsstudie av 214 born med ADHD-diagnose (artikkel 2 og 3), og 3) ei kvalitativ intervju-undersøking med føresatte (artikkel 4). Resultata er skildra i fire publiserte artiklar.

40 ¦ KAPITTEL

FELLESSATSINGAR

4

42 ¦ KAPITTEL 4

FORSKARTEAM RUNDT FORSKARENHelsepersonell som har ein ide dei ynskjer å teste ut, kan ofte bli hindra av mange og uoversiktlige formelle krav tidlig i ein forskingsprosess. Formålet med Klinisk Forskingspost er mellom anna at terskelen for å starte opp kan verte lågare. Ein forskingspost er også med på å gje pasienten høve til eit betre lokalt helsetilbod – Vi kan berre tenke på ulike behandlingstiltak innan kreftomsorg som berre er eit tilbod viss du deltar i ein studie. Det gjev befolkninga eit generelt auka tilbod om å kunne vere med i studiar – både lokale singelsenter eller multisenter studiar. Målet er at forsking med innovasjon skal verte ein integrert del av den kliniske verksemda.

Overlege og forskar Dag Arne Lihaug Hoff er fagansvarleg for det som frå 1. august blir Klinisk forskingspost og biobank1 HMR. Her kan forskarar og forskarinteresserte frå HMR samt frå samarbeidspartar i utdannings-sektoren og privatsektor få praktisk hjelp til prosjekta sine, seier Hoff. Med riktig hjelp vil tida frå idè til oppstart verte kortare. Tida det tek frå idè til planlegging, gjennomføring og avslutning av eit prosjekt vil få ein strukturert flyt. Hoff kallar det «god pasientflyt i forsking» Forskarstøtten ein no kan tilby i HMR er både frå studiesjukepleiar, fagbioingeniør, bibliotekar, statistikar og monitor. Alle har viktig kompetanse innan forsking som sikrar god gjennomføring av prosjekt. NYE MOGLEGHEITERForsking skaper samarbeid og engasjement på tvers av sjukehusa i HMR, antal forskingsprosjekt har auka kraftig dei siste åra, fortel forskingssjef Berit Kvalsvik Teige. Det har vore jobba med ideen om eigen forsking-post i HMR sidan 2013 og utfordringa har mellom anna vore finansiering. Det har blitt søkt både lokalt og regionalt og ein har no fått støtte til å drive i fem år framover. – Ein slik infrastruktur som vi no får på plass er med på å synleggjere forsking i eigen organisasjon og lettar samhandlinga oss i mellom og saman med eksterne aktørar, seier Hoff.

FORSKINGSPOST I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Klinisk forskingspost blir etablert som eit tiltak for å legge betre til rette for klinisk forsking i heile Helse Møre og Romsdal. På omlag 100 kvadratmeter blir det no gjort klar for forskingspost ved sjukehuset i Ålesund.

Etablering av

Forskingsposten

vil vere

med på å

utlløyse poten

sialet

for helsefo

rsking

Helse Møre og Romsdal satser tungt på forsking og skal bygge eigen forskingspost ved sjukehuset i Ålesund.På biletet frå venstre: Dag Arne Lihaug Hoff, overlege og fagansvarleg, Synnøve Herje, studiesjukepleiar,Elisabeth Bjerkan, studiesjukepleier, Synnøve Yksnøy, fagbioingeniør

TETT PÅ fire prosjekt


KAPITTEL 4 ¦ 43

TETT PÅ BIOBANK

Mange har hørt omgrepet biobank, men veit du kva ein biobank er og kva den kan brukast til?

‒ Ein biobank er ei samling av humant biologisk materiale. Materialet kan vere blod, vev eller heile organ. Materialet er samla inn som ledd i utgreiing eller behandling av pasientar, eller som ledd i forsking.

Synnøve Yksnøy er fagbioingeniør og er ansvarleg for den daglege drifta i den nyoppretta Biobank1-HMR, eit underbruk av den regionale forskingsbiobanken i Helse Midt Norge sin Biobank1. Biobank1-HMR er ein integret del av Klinisk forskingspost HMR, og den tek ansvar for at prøvene vert forsvarleg lagra og behandla etter gjeldande lover og føreskrifter. Det vert sørgja for overvaking, og ein fullstendig historikk over korleis prøvene har vorte tekne, prosessert og lagra når dei ein gong vert leveret ut igjen.

‒ No får vi moglegheit til å legge betre til rette for forsking i HMR. Det vert lettare for forskarar å setje i gong med prosjekt som krev innsamling til forskingsbiobank, når kompetansen om innsamling, prøvebehandling, lagring og kvalitetssikring er der forskinga skal gå føre seg. Biobank1-HMR har «satellittar» på alle sjukehusa i føretaket. Prøvetakinga og lagringa kan dermed skje der pasienten er som igjen sikrar ein betre kvalitet på prøvematerialet.

Tidlegare har ikkje helseføretaket hatt eigen forskingsbiobank, men har deltatt i mange prosjekt i regi av andre helseføretak eller universitet. I desse tilfella har vi lagra prøvene lokalt, for så å overføre dei til større forskingsbiobankar andre stadar i inn- og utland, seier Synnøve Yksnøy.

I første omgang vil forskingsbiobanken vere prosjektbasert, men vi håpar at vi seinare kan utvide og byggje opp ein generell- eller sjukdomsbasert biobank. Biobank1-HMR vil vere i drift frå hausten 2017.

44 ¦ KAPITTEL 4

Helse Møre og Romsdal og NTNU har sett i gong studiepoenggjevande kurs på masternivå med målsetting om å ta ein ph.d-grad.

Devik og ca 15 andre studentar starta våren 2016 på kurset «Helseforsking ‒ frå idé til prosjektprotokoll». Denne vidareutdanninga er ei satsing mellom Helse Nord-Trøndelag(HNT), Helse Møre og Romsdal og NTNU. Nytt frå 2016 er at NTNU også er med som arrangør og kurset er studiepoenggjevande, fortel to av initiativ-takarane Berit Kvalsvik Teige (HMR) og Bodil Landstad (HNT). Målsettinga er at fleire tilsette skal kunne kvalifisere seg til opptak og finansiering av forskarutdanning (ph.d).

Kurset er leia av klinikksjef Torstein Hole som har det faglege ansvaret for kurset. I tillegg er professor Marit Kvangarsnes fra NTNU, Ålesund ein av føredragshaldarane.

– Dette er eit fint tilbod for å rydde i eige hovud og sortere dei mest aktuelle problemstillingane. Eg gleder meg til å lande på korleis eg skal angripe oppgåva mi og få rettleiing til dette, seier Dina van Heimburg, folkehelsekoordinator i Innherred Samkommune.

– Studentane er svært ivrige og har mange spanande idèar. Det er kjekt å sjå at det er så mange initiativ i føretaka våre, seier forskingssjef i HNT Bodil Landstad.

STYRKAR SAMARBEIDET – Kurset er og med på å styrke samarbeidet, samt byggje nettverk, mellom dei to helseføretaka, NTNU og mellom tilsette i både kommune- og spesialisthelsetenesta. Godt samarbeid på tvers er viktig for å utvikle og styrke forskinga og fagutviklinga, seier dei to forskingssjefane i HMR og HNT. Kurset går både ved lokasjonar i Helse Møre og Romsdal og i Helse Nord Trøndelag. Noko av studiet er basert på nettløysing. Mentorer til studentane er forskarar frå HMR/HNT.

HELSEFORSKING – FRÅ IDÈ TIL PROSJEKTPROTOKOLL– Det er eit lite forskingsmiljø ved sjukehuset i Namsos, her på studiet får eg jobbe med å utvikle idèen min til ein ferdig prosjektprotokoll og samtidig treffe andre kollegaer som er i same situasjon, seier deltakar og overlege i nevrologi Kristina Devik


KAPITTEL 4 ¦ 45

STRATEGI- OG HANDLINGSPLAN FOR FORSKING, INNOVASJON, UTDANNING OG KOMPETANSEUTVIKLING

HMR sin overordna visjon er: «På lag med deg for helsa di». For å leve opp til visjonen, og ikkje minst være eit føretak som set kvalitet av pasienttenester i sentrum, blir det jobba breitt med strategiar og handlings-planar på fleire område. I 2016 starta adm.dir opp med arbeidet som skal munne ut i ein strategi- og hand-lingsplan for forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling for heile føretaket.

Utvikling i folketal, endra alderssamansetjing, endra busettingsmønster, ei rivande fagleg og teknologisk utvikling, auka forventningar til fleire og meir spesialiserte helsetenester, miljøutfordringar og auka globali-sering er utfordringsbiletet for samfunnet i åra som kjem. Dei mange og store utfordringane vil setje også spesialist-helsetenesta på prøve. Strategi 2030 viser retninga for korleis spesialithelsetenesta i Midt-Norge RHF (HMN) ønskjer å møte framtida.

Helse Modt Norge (HMN) har utarbeidd tre strategidokument: Strategi for forsking, for innovasjon og for utdanning og kompetanseutvikling. Dei tre strategiplanane skal tene som grunnlag for planlegging og organi-sering av forsking, innovasjon og utdanning/kompetanseutvikling på eit overordna nivå, og er i så måte eit viktig grunnlag for HMN sine prioriteringar for dei tre sentrale fagområda i åra framover.

FELLES SATSING I HMRPer dato har ikkje HMR utarbeidd eigen strategi for korleis ein ønskjer å tilpasse dei regionale planane til den daglege verksemda i føretaket. For å møte framtida sine mange utfordringar er det viktig at slike planar kjem på plass, og HMR er difor i gang med å arbeide fram ein lokal strategi- og handlingsplan. Prosjektet er organisert i fire arbeidsgrupper; forsking, innovasjon, utdanning og kompetanseutvikling. Klinikkane er representert i alle gruppene, det same er stabsavdelingane. I tillegg har vi med oss brukarrepresentant, to tilsettrepresentantar og Sykehusapoteka. Arbeidet er leia av HR-direktør og Fagdirektør i HMR og målet er at planen skal være klar ved årsskiftet 2017/2018. Sekretariatet for satsinga er leia av forskingssjefen som har fått med representantar frå HR, brukarorganisasjonar og tillitsvalde sine organisasjonar.

Å satse på forsking, forskarutdanning og innovasjon vil være eit viktig steg på vegen til å utvikle det pasientretta tilbodet. Berit Kvalsvik Teige

RESSURSAR OG ØKONOMI

5

48 ¦ KAPITTEL 5

RESSURSBRUK TIL FORSKING I HMR I NASJONAL SAMANHENG

Trass i relativt god økonomi til å drive forsking i HMR fram til 2016 viser nasjonale tal frå 2014 og 2015 (Tabell 1) at samanlikna med andre føretak ligg HMR «nest nedst» på statistikken over bruk av ressursar til forsking sett i høve til totalt driftsbudsjett. Statistikken viser at HMR har falle frå 0.4 prosent av totale driftskostnader innan forsking i 2014 til 0.3 prosent i 2015. Det at HMR i nasjonal samanheng ligg langt nede på lista skuldast ikkje manglande vilje til å investere i forsking, men snarare at det tek tid å bygge opp berekraftige forskingsmiljø og infrastrukturtiltak. HMR står no overfor det faktum at investering i auka forskingsaktivitet har generert meir forsking og forskingsvilje – men ikkje auke i forskingsbudsjettet.

TABELL 1 Oversikt driftskostnadar forsking nasjonal samanheng i 2014 og 20152

HELSEFØRETAK

Oslo universitetssykehus Sunnaas sykehus Helse Bergen Universitetssykehuset Nord-NorgeAkershus universitetssykehusSt. Olavs Hospital Sykehuset Vestfold Helse Stavanger Sørlandet Sykehus Sykehuset Østfold Helse Nord-Trøndelag Nordlandssykehuset Finnmarkssykehuset Sykehuset Innlandet Vestre Viken Helse Fonna Sykehuset Telemark Helse Førde Helse Møre og Romsdal Helgelandssykehuset

TOTALE DRIFTSKOST-NADAR FORSKING I %2015 2014

48 45,70,7 0,713,2 13,16,2 6,35 5,35,7 6,12,1 23 4,12,1 2,51,5 1,20,6 0,60,9 0,90,4 0,41,8 1,91,8 1,70,6 0,60,6 0,90,3 0,20,3 0,40,1 0,1

FORSKING I % AV TOTALKOSTNAD2015 2014

7,6 7,54,5 54,3 4,73,1 3,42,1 2,42 2,41,7 1,81,6 2,41,2 1,60,9 0,90,8 0,90,8 0,90,7 0,70,7 0,80,7 0,80,6 0,70,5 0,90,4 0,30,2 0,30,1 0,3

PLASS/ RANGERING2015 (2014)

1 (1)2 (2)3 (3)4 (4)5 (5)6 (6)7 (8)8 (7)9 (9)10 (10)11 (11)12 (12)13 (16)14 (14)15 (15)16 (17)17 (13)18 (18)19 (19)20 (20)

2Wiig, O, Olsen, BM (2015) Ressursbruk til forsknings i helseforetakene i 2015 NIFU-rapport 25/2016. Oslo: NIFU https://brage.bibsys.no/xmlui/bitstream/handle/11250/2407455/NIFUrapport2016-25.pdf?- sequence=1&isAllowed=y


KAPITTEL 5 ¦ 49

AUKA FORSKINGSAKTIVITET

TABELL 2 Tabellen under angir kor mykje som har vore budsjettert til forsking i føretaket og kor mykje som faktisk er brukt i perioden 2012-2017.

Ser ein nærare på forskingsaktiviteten for 2016, var denne stor. Tal på søknadar frå HMR til Samarbeids-organet (SO) i Helse Midt- Norge var 11. Utteljing for søknadar frå HMR i SO vart to ph.d-søknadar der den eine gjekk til nevrologimiljøet i Molde og ein til Klinikk for psykisk helse og rus i samarbeid med Høgskolen i Molde (ukjent kandidat). I tillegg fekk HMR tilslag på ein større infrastruktursøknad til bygging og drift av Forskingsposten HMR med 8.183 mill. Dei søknadane som ikkje gikk inn i SO kom i retur til HMR. Dette var 5 ph.d-søknadar, to fleirårige forskingsprosjekta og ein infrastruktursøknad (ortopedimiljøa i HMR). Desse søknadane vart handsama i Innstillingsnemda i HMR (no Innstillingsrådet) og endeleg sakshandsaming og tildeling vart gjort i Forskingsutvalsmøtet i HMR 30. november 2016. Alle ph.d-gradene fekk tstøtte frå HMR samt dei to fleirårige forskingsprosjekta.

HMR var også aktive opp mot Helse Midt-Norges utlysing av innovasjonsmidlar (mai 2016) og fikk tilslag på ein søknad frå Kirurgisk avdeling ved Volda sjukehus. Prosjektet, som har tittelen «Bruk av en flytende klaff som en behandlingsform av GERD-tilstand», ein mottok 750 000 NOK i prosjektmidlar.

VIDARE SATSINGAR Signal frå klinikkane indikerer at ein kan forvente minst 10 nye ph.d- søknadar til Samarbeidsorganet (SO)/HMR komande sommar for tildeling i 2018. Vidare har det kome signal om at det kjem ein søknad om post-doktorstipend og inntil tre søknadar for utvikling av forskingsdrivne innovasjonsprosjekt.

Alle søknadar som kjem frå HMR skal ‒ først til SO for fagfellevurdering og så til fagleg vurdering om dei når opp i konkurransen om tildeling frå SO. Statistisk kan HMR rekne med å få tildelt 1-2 ph.d-stipend og kanskje eit forskingsprosjekt frå SO for 2018. Dei søknadane som ikkje konkurrerer seg inn til stipend i SO, går tilbake til HMR for ny vurdering og innstilling til Forskingsutvalet. HMR har skjerpa krava til kvalitet for å få utteljing på prosjekt/ph.d-søknadar frå 3,0 til 3.5. Dette betyr ikkje nødvendigvis at dei søknadane som går tilbake frå SO til HMR ikkje kvalifiserer til støtte. Det har vore sett inn fleire tiltak for å få opp kvaliteten på forskings-søknadane i føretaket – blant anna gjennom skulering i protokollkurset (sjå tekst) og gjennom at søkjarar får tilbod om å ha nært samarbeide med interne forskarar/mentorar når dei skriv forskingssøknad.

FORSKINGSDRIVNE INNOVASJONSPROSJEKTNår det gjeld forskingsdrivne innovasjonsprosjekt i føretaket - og ein gledeleg auke i tal på slike ‒ er denne utviklinga i tråd med HMN RHF sin strategi for forsking og innovasjon. Ein sentral del av innovasjonssatsinga er at RHFet har tildelt midlar for tilsetting av innovasjonsrådgjevarar i HFa. 1. februar 2017 hadde HMR på plass innovasjonsrådgjevar i 100 prosent stilling. Stillinga er lagt til Fagavdelinga v/FoU-seksjonen og er betalt av HMN.

2012BUDSJETT

9 469 000

FAKTISK

5 612 000

2013BUDSJETT

10 453 000

FAKTISK

7 680 000

2014BUDSJETT

11 053 000

FAKTISK

10 203 000

2015BUDSJETT

12 126 000

FAKTISK

10 697 000

2016BUDSJETT

13 145 000

FAKTISK

13 071 000

2017BUDSJETT

13 666 000

STIP. FORPL.

16 675 000

50 ¦ KAPITTEL 5

FRAMOVER

FAGDIREKTØRJO ÅSMUND LUND

Helse Møre og Romsdal HF har, som alle andre helse-foretak, fire hovudoppgåver: Pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, opplæring av pasientar/pårørande og forsking. Forskinga i vårt helseføretak er inne i ei god utvikling, dette er noko denne årsmeldinga tydeleg viser. Dette er gledeleg fordi forsking er viktig.

Forskning er viktig av mange årsakar, for eksempel: Forsking gir oss ny kunnskap som bidrar til å forbetre moglegheitene for å gje god pasientbehandling. Forsking lærer oss ei systematisk tilnærming til våre daglige utfor-dringar. Forsking lærer oss å vere kritiske på ein konstruktiv måte. Dessutan lærer forsking oss at vi aldri må slutte å stille oss selv nye spørsmål – «er den medisinske verda virkeleg slik vi alltid har trudd at den var?»

Helse Møre og Romsdal er ikkje landets største helseforetak. Det kan såleis verte opplevd krevande å skulle få til forsking på toppen av alle andre arbeidsoppgåver. Mange opplever allikevel at forsking er eit nødvendig krydder som gjev ekstra meining til ein elles hektisk kvardagg. Årsmeldinga 2016 viser at det er fleire og fleire som opplever forsking som positivt og vil bruke tid og krefter på dette. Vi må ikkje gløyme at bak desse tala skjuler det seg stor innsats frå enkeltpersonar som har vore villige til å legge til side personlege interesser for å i staden jobbe mot eit felles mål. Samtidig blir det ein viktig jobb for føretaket å fortsette å bidra til at gode fagmiljø som har lav forskningsaktivitet får moglegheita å auke sin forskingsaktivitet. Årsmeldinga viser at vi er på god veg.


KAPITTEL 5 ¦ 51

KOLOFON

FOTO: Tidens Krav, Arild Myhre | Colourbox.no | Kristin Støylen | NRKPIKTOGRAM: Flaticon.com

INNHALD: Klinkksjefar, Berit Kvalsvik Teige, Trond Are Johnsen, Jo-Åsmund Lund, Therese Istad og Therese Stern

LAYOUT: Kommunikasjonsavdelinga HMR v/Torun HunnesTRYKK: HatleholsDATO: Mai 2017

v4-29.07.2015

Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norge

Helsedirektoratet Avdeling utvikling og teknologi Jon Hilmar Iversen, tlf.: +4724163552

Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050

Faks: 24 16 30 01 • Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no

HDIR Innland 22870078

Brev fra Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren

Vedlagt finnes brev fra Tvisteløsningsnemnda av 3.5.2017. Svarfristen er innen onsdag 24. mai 2017. Vennlig hilsen Jon Hilmar Iversen e.f. prosjektdirektør Dokumentet er godkjent elektronisk Kopi: MOLDE KOMMUNE

HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Postboks 1600 6026 ÅLESUND

Deres ref.: Vår ref.: 17/10839-3

Saksbehandler: Jon Hilmar Iversen Dato: 04.05.2017

Tvisteløsningsnemnda

for helse- og omsorgssektoren

Helsedirektoratet Sekretariat for Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren Jon Hilmar Iversen, tlf.: 24163552, mobil: +47 90668234

Postboks 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo • Besøksadresse: Universitetsgata 2, Oslo • Tlf.: 810 20 050

Faks: 24 16 30 01 • Org.nr.: 983 544 622 • [email protected] • www.helsedirektoratet.no

Hdir-sak 17/10839 / Nemnd-sak 19/2017 Oslo, 3. mai 2017

UENIGHET OM BETALINGSANSVAR FOR UTSKRIVNINGSKLAR PASIENT

Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren har mottatt vedlagte henvendelse fra

Molde kommune.

Tvisteløsningsnemnda legger til grunn at saken er en tvist om betaling etter forskrift om

kommunal betaling for utskrivingsklare pasienter kapittel 3, jf. tvisteløsningsnemndas

saksbehandlingsregler § 2 bokstav c). Det innebærer at det ikke kreves enighet for at tvisten

kan tas til behandling av tvisteløsningsnemnda, jf. saksbehandlingsreglene § 18.

Tvisteløsningsnemnda ber Helse Møre og Romsdal HF inngi skriftlig tilsvar innen onsdag 24.

mai 2017. I tilsvaret skal det opplyses om det fremsatte krav godtas eller bestrides og det

faktiske og rettslige grunnlaget for synspunktet. Tilsvaret kan sendes til:

Tvisteløsningsnemnda for helse- og omsorgssektoren

E-post: [email protected]

Post: Helsedirektoratet, Postboks 7000, 0130 Oslo

Vennlig hilsen

Hanne Harlem

Leder

Vedlegg: E-post av 29.4.2017 med vedlegg frå Molde kommune (oversendes separat)

Kopi: Molde kommune

Helse Møre og Romsdal HF

Postboks 1600

6026 Ålesund

mailto:[email protected]

Side 1 av 3

Org.nr. 983 658 776

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid: 4. april 2017 kl. 15.00 – 15.10 Møtested: Telefon Saksnr.: 34/17-36/17 Arkivsaksnr.: 17/183 Møtende medlemmer: Ola H. Strand Tore Kristiansen Ivar Østrem Anita Solberg Lindy Jarosch-von Schweder Forfall: Brit Tove Welde Liv Stette Paul Steinar Valle Vigdis Harsvik Regionalt brukerutvalg: Arthur Mandal Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Stig A. Slørdahl Kst. direktør for stab og prosjektstyring Mette Nilstad Rådgiver Toril Grøtte (referent) Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post 28.03.17. Saksdokumentene til møtet ble lagt ut i styreadministrasjonen den 28.03.17. Møtet ble avviklet som telefonmøte, med egen kode for de som ønsket å lytte til møtet. Styrets leder Ola H. Strand ønsket velkommen til styremøtet. Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent.

Side 2 av 3

Sak 34/17 Endring av eieroppnevnt representant fra HMN RHF i styrene til

sykehusforetakene

Forslag til vedtak:

1. Styret i Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende eieroppnevnte styremedlemmer fra Helse

Midt-Norge RHF;

Helse Møre og Romsdal HF; xxxxxxxxxxxxx Helse Nord-Trøndelag HF; xxxxxxxxxxxxxxx St. Olavs Hospital HF; xxxxxxxxxxxxxxxxxxx Funksjonsperioden er ut gjeldende styreperiode for det enkelte helseforetak.

2. Styreleder gis fullmakt til å fremme saken for foretaksmøtene. Protokoll

Det ble lagt frem følgende forslag til vedtak

Helse Møre og Romsdal HF; Gunn Fredriksen Helse Nord-Trøndelag HF; Gunn Fredriksen St. Olavs Hospital HF; Dag Helge Hårstad

Det ble ikke fremmet alternative forslag, og disse ble enstemmig valgt. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt Vedtak

1. Styret i Helse Midt-Norge RHF oppnevner følgende eieroppnevnte styremedlemmer fra Helse Midt-Norge RHF;

Helse Møre og Romsdal HF; Gunn Fredriksen Helse Nord-Trøndelag HF; Gunn Fredriksen St. Olavs Hospital HF; Dag Helge Hårstad Funksjonsperioden er ut gjeldende styreperiode for det enkelte helseforetak.

2. Styreleder gis fullmakt til å fremme saken for foretaksmøtene.

Side 3 av 3

Sak 35/17 Eventuelt

Det var ingen saker under eventuelt.

Sak 36/17 Godkjenning og signering av protokoller

Protokoll ble godkjent og signeres i neste styremøte.

Stjørdal 04.04.17 Ola H. Strand

Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Vigdis Harsvik Brit Tove Welde Ivar Østrem Anita Solberg Lindy Jarosch-von Schweder

Telefon: Molde/Kristiansund: 71 12 00 00 Postadr.: 6026 Ålesund

Ålesund: 70 10 50 00 Internett: www.helse-mr.no Org.nr.: 997005562

Volda: 70 05 82 00 E-post : [email protected]

Administrerande direktør

Advokatane Maurset, Knardal og HeggenP.b. 75 6101 VOLDA

Vår ref.: 2014/1330 -30- 12721/2017ERE

Dykkar ref.: Dato: 29.03.2017

Akuttkirurgi Volda sjukehus - helgestenging og traume

Viser til ditt brev av 08.03.17 som er retta til Helse Møre og Romsdal HF ved styreleiar. Styret i Helse Møre og Romsdal (HMR) blei orientert i styremøte den 15. mars 2017 (sak 2017-15 vedlegg 10) om brevet du sendte på vegne av Folkeaksjonen for Volda sjukehus. Styret har delegert mynde til adm.dir. til å svare på brevet ditt.

Spørsmåla du stiller tek opp to sider av akuttkirurgien i Volda; akuttberedskap for kirurgiske pasientar på helg og status som traumesjukehus.

Opprettheld eit akuttkirurgisk tilbod ved Volda sjukehusStatus for akuttkirurgien i Volda har tidlegare vore behandla i styret i HMR den 25. januar 2017 (sak 2017-05). Styret i HMR vedtok at helseføretaket skal oppretthalde eit akuttkirurgisk tilbod ved Volda sjukehus i komande planperiode. Sjå vedtak frå styresaka under:

«1. Styret for Helse Møre og Romsdal stadfestar vedtak i HMN RHF styresak 54-16; «For kommende utviklingsplanperiode legges det til grunn at Helse Møre og RomsdalHF skal opprettholde et akuttkirurgisk tilbud ved Volda sjukehus».2. Basert på den generelle utfordringa innan rekruttering av gastrokirurgar, erstyret er uroa over langsiktig berekraft innan det gastrokirurgiske fagmiljøet iføretaket, og ber om at det vert løfta fram som eit av fleire prioritertesatsingsområde i arbeidet med utviklingsplanen.3. Styret ber om at det for utviklinga innan kirurgiske fagfeltet i føretaket, vert lagttil grunn ein utviklingsprosess som byggjer på standardiserte pasientforløp,ikkje minst for at pasienttryggleik og kvalitet skal sikrast.4. Styret føreset eit tettare samarbeid mellom fagmiljø ved Ålesund sjukehus ogVolda sjukehus.»

Forarbeidet til styresaka i HMR blei gjort i samarbeid med representantar for de lokale fagmiljøa, leiar for det regionale fagnettverket i Helse Midt-Noreg i generell kirurgi, Birger Henning Endreseth og fagdirektør Jo-Åsmund Lund i HMR. Det blei også halde møter med samhandlingsutvala i regionråda på Sunnmøre, i Romsdal og på Nordmøre om utviklingsplan og korleis helseføretaket ønska å organiseringa planlegginga av det akuttkirurgiske tilbodet. Møte med leiarar og tillitsvalde er også gjennomført ved alle sjukehusa.

2

Føreset tett samarbeidFøresetnaden som er gitt av styret i HMR, og som blei bekrefta i av styret i Helse Midt-Noreg den 9. mars (sak 22-17), er at det må vere eit tettare samarbeid mellom fagmiljøa ved sjukehusa i Ålesund og Volda. På sikt skal den kirurgiske aktiviteten i Ålesund og Volda organiserast, utviklast og drivast som ei felles eining.

Standardisert pasientforløp er vald som metodikk for utviklinga av det kirurgiske fagområdet. Målet er å få ei meir heilheitleg og dermed tryggare pasientbehandling og eit meir robust akutt-tilbod i heile helseføretaket. I tillegg skal det vere med på å styrke rekruttering og spesialisert kompetanse både i Volda og i Ålesund.

Vi ser derfor at dei to hovudspørsmåla du tek opp må svarast på gjennom ein prosessuell heilheitleg og faglig basert tilnærming (standardiserte pasientforløp), og i arbeidet med utviklingsplan 2018-2021.

Vennleg helsing

Espen RemmeAdministrerende direktør

Kontoradresse Postadresse: Telefon: Telefaks: Kontonummer Org.nr: Godtfred Lies plass 4 Rådhusplassen 1, 6413 Molde 71 11 10 00 71 11 10 01 4212 05 46192 944 020 977 [email protected]

MOLDE KOMMUNE Rådmannen

Tvisteløsningnemda for helse- og omsorgssektoren Postboks 7000 0130 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/3040 Cato Innerdal 026/F00 29.03.2017

Tvistesak til behandling i nasjonalt tvisteorgan: Molde kommune – Helse Møre og Romsdal HF

1. Innledning Saken gjelder uenighet mellom Molde kommune og Helse Møre og Romsdal HF om kommunens betalingsplikt etter forskrift om betaling for utskrivningsklare pasienter § 13 og gjeldende avtaler er utløst når epikrise eller tilsvarende dokumentasjon mangler ved utskriving. Mellom Molde kommune og Helse Møre og Romsdal HF foreligger samhandlingsavtale signert 9.9.2015 (vedlegg 1). Videre inngikk helseforetaket og kommunen i 2016, som delavtale 5a til Samhandlingsavtalen, avtale om «Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester» (vedlegg 2). Denne avtalen fra 2016 er heretter kalt «delavtalen».

2. Faktisk bakgrunn Når Molde kommune overtar ansvaret for pasienter er det nødvendig for å sikre forsvarlig pasientbehandling at kommunen får tilstrekkelig informasjon om pasientene. Dette gjelder også for pasienter som skrives ut fra spesialisthelsetjenesten. I tiden januar til utgangen av desember 2016 mottok Molde kommune fra spesialisthelsetjenesten 1009 pasienter med behov for kommunale tjenester, dvs. institusjonsplass eller helse- og omsorgstjenester i hjemmet. Ved utskrivingstidspunktet hadde kommunen mottatt epikrise eller tilsvarende dokumentasjon for 215 av disse pasientene. Altså kun 21 % av tilfellene. I de øvrige 79 % av tilfellene hadde kommunen ikke mottatt epikrise eller tilsvarende dokumentasjon på det tidspunktet ansvaret for å gi helse- og omsorgstjenester til vedkommende ble overtatt. I samarbeidsmøtet den 24.6.2016 tok Molde kommune opp med Helse Møre og Romsdal HF problemet vedrørende manglende epikriser eller tilsvarende dokumentasjon. Helseforetaket ble her informert om avvikene som Molde kommune til da hadde avdekket i forhold til manglende epikrise eller tilsvarende dokumentasjon når pasienter er utskrevet fra sjukehus til kommunal oppfølging. Molde formannskap har i møte 28.6.2016 registrert Helse Møre og Romsdal HF sine brudd på samarbeidsavtalen mellom helseforetaket og kommunen. Videre har formannskapet

2

presisert: «Av hensyn til pasientsikkerhet og forsvarlig, riktig behandling kan ikke Molde kommune ta imot utskrivningsklare pasienter uten at epikrise foreligger.» Kopi av formannskapets møteprotokoll ble oversendt til helseforetaket og følger vedlagt (vedlegg 3). Sensommeren 2016 ble Molde kommune kjent med «Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjeneste ved Helse Møre og Romsdal, Kristiansund sjukehus 2015». Av rapporten framgår det at helseforetaket ikke sikret at hjemmetjenestene i to kommuner mottok nødvendig informasjon om pasientens legemiddelbruk ved utskrivning fra Kristiansund sjukehus. Dette ble av tilsynsmyndigheten vurdert å være brudd på en rekke bestemmelser, herunder kravet til forsvarlighet. Fylkesmannen skriver i sin rapport at det har «avgjørende betydning at informasjonen fra sjukehuset sendes på en forsvarlig måte, kommer i rett tid og inneholder alle nødvendige og relevante opplysninger, herunder opplysninger om pasientens legemiddelbruk». Molde kommune tok på nytt opp problemet med manglende epikrise eller tilsvarende dokumentasjon i brev til Helse Møre og Romsdal HF den 10.10.2016. Her går det bl.a. fram at kommunen hadde foretatt intern gjennomgang av e-meldinger i forbindelse med utskriving av pasienter fra sjukehusene og at gjennomgangen avdekket brudd på Samhandlingsavtalens delavtale 5a, kapittel 4 «Definisjon av utskrivningsklar pasient». Avviket (bruddet) knyttes til krav om «epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon» som ett av flere krav for å definere pasienten utskrivningsklar, beskrevet i delavtalens punkt 6.1.4. I kommunens brev den 10.10.2016 er det også opplyst om en svak positiv utvikling i perioden mars fram til utgangen av september. Ved utskrivning av pasienter med behov for kommunale tjenester i perioden i denne perioden, økte andelen der epikriser eller tilsvarende dokumentasjon ble utsendt i samsvar med avtalen fra 15 % til 20 %. Men, fortsatt manglet epikrise eller tilsvarende dokumentasjon ved 80 % av utskrivningene. I brevet den 10.10.2016 viste kommunen til sin systematiske gjennomgang av alle fakturaer vedrørende betaling for utskrivningsklare pasienter for perioden 1.1.2016 – 23.9.2016 og sammenstillingen med e-meldinger fra helseforetaket mht. utskrivningsdato og oversendte epikriser eller tilsvarende dokumentasjon. Av dette framkom at det i 68 av 94 faktureringer, gjeldende for til sammen 546 betalingsdøgn, ikke var mottatt epikrise eller tilsvarende dokumentasjon i samsvar med avtalen. Etter punkt 7 i «delavtalen» inntrer kommunens betalingsplikt fra den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar iht. «forskrift om medfinansiering og betaling for utskrivningsklare pasienter», samt gjeldende samarbeidsavtale mellom Molde kommune og Helse Møre og Romsdal HF. I brevet den 10.10.2016 ble det gjort gjeldende at helseforetaket dermed feilaktig har fakturert kommunen for liggedøgn der pasienten ikke har vært utskrivningsklar. Fra kommunens side er det bedt om at kreditnota iht. aktuelle faktureringer i perioden 1.1.2016 - 30.8.2016 blir oversendt til Molde kommune. Svar til Molde kommunes brev ble sendt av Helse Møre og Romsdal HF den 11.11.2016. Her framgår at det er et prioritert arbeidsområde for helseforetaket at det skal følge elektronisk epikrise eller tilsvarende dokumentasjon med pasienten når denne skal ha kommunale tjenester etter utskrivning. Helseforetaket deler kommunens vurdering av at manglende epikrise/legedokumentasjon er et brudd på samhandlingsavtalen. Men, helseforetaket deler ikke kommunens vurdering av at fravær av epikriser på avtalt tidspunkt skal ha konsekvenser for kommunens betalingsplikt i forhold til utskrivningsklare pasienter som venter på tilbud fra kommunen. Avslutningsvis i sitt brev inviterte helseforetaket til drøftingsmøte med Molde kommune. Drøftingsmøtet ble gjennomført den 13.12.2016 i helseforetakets lokaler i administrasjons-bygget på Åse. Det er satt opp uenighetsprotokoll etter møtet og kopi av protokollen følger vedlagt (vedlegg 4). I korthet går det fram av protokollen at helseforetaket og kommunen er enige om at manglende epikrise/nødvendig legedokumentasjon i forbindelse med

3

utskrivning av pasienter er et brudd på samhandlingsavtalens delavtale 5a («delavtalen») punkt 6.1 underpunkt nr. 4 – 6. Videre går det fram av protokollen at partene er uenige om hvorvidt manglende epikrise/nødvendig legedokumentasjon har konsekvens for kommunens betalingsplikt etter delavtale 5a punkt 7 og om kommunen med det har tilbakesøkningskrav mot helseforetaket. I drøftingsmøtet var det avslutningsvis enighet om at Molde kommune skulle sette opp uenighetsprotokollen og ta videre initiativ i tvistesaken. Molde kommune har ved fortsatt gjennomgang av utskrivninger for 2017 registrert at epikrise eller tilsvarende dokumentasjon har vært sendt elektronisk i 47 % i januar og 53 % for februar. Vi registrerer for øvrig at forbedringen i stor grad skyldes en enkelt avdeling. Medisinsk avdeling ved Molde sjukehus etterlevde avtalen i 69 % i januar og 75 % i februar.

3. Rettslig grunnlag 3.1. Krav om forsvarlighet

Kravet om forsvarlighet er et grunnprinsipp i norsk helserett, som bl.a. er nedfelt i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-2. 3.2. Helsepersonelloven med forskrift

Helsepersonelloven § 45 a gjelder epikrise og lyder:

Pasienten bør gis anledning til å opplyse hvem epikrise skal sendes til. Med mindre pasienten motsetter seg det, skal det ved utskrivning fra helseinstitusjon oversendes epikrise til innleggende eller henvisende helsepersonell, til det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, og til pasientens faste lege. Det skal også sendes epikrise ved poliklinisk behandling eller behandling hos spesialist. Dersom det ikke er mulig å sende epikrise samtidig med utskrivning, skal epikrise uansett sendes innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet. Med epikrise menes sammendrag av tilgjengelige journalopplysninger i tilknytning til undersøkelse eller behandling av en pasient som er nødvendige for at videre behandling eller oppfølging av pasienten innenfor helse- og omsorgstjenesten kan skje på en forsvarlig måte. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten etter første og andre ledd, herunder hvem epikrise skal sendes til, hvilke opplysninger epikrisen skal inneholde, og når epikrisen skal være sendt.

I Helsedirektoratets rundskriv IS-08/12 kommenteres lovbestemmelsen og her går det bl.a. fram at helsepersonelloven § 45 a er en pliktbestemmelse som pålegger helsepersonell å gi helseopplysninger om en pasient til annet helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasienten. Det er også presisert at formålet med § 45 a er å tilrettelegge for effektiv kommunikasjon mellom helsepersonell og sikre pasienten god og forsvarlig helsehjelp, samtidig som hensynet til pasientens integritet og personvern ivaretas. Av helsepersonelloven § 45 a første ledd, andre punktum, går det fram at epikrisen som hovedregel skal sendes til bl.a. «det helsepersonellet som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, …». I helsepersonelloven § 45 andre ledd er det stilt krav til når epikrise skal sendes. Forutsetningsvis, og som hovedregel, skal epikrisen sendes ved utskrivning, men uansett innen forsvarlig tid etter at helsehjelpen er avsluttet. Hva som er forsvarlig tid må vurderes i lys av når pasienten behøver oppfølgning.

4

I forskrift om pasientjournal § 9 står det i første ledd:

Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise (sammenfatning av journalopplysninger) sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølgning.

Som det også går fram av departementets merknader til forskriften skal epikrisen muliggjøre forsvarlig oppfølgning av pasienten i primærhelsetjenesten etter utskrivning fra helseinstitusjon. Epikrisen må ikke sendes senere enn at nødvendig oppfølgning kan iverksettes. Etter kommunens syn tilsier helsepersonelloven og forskrift i lys av kravet om at helsehjelp til enhver tid skal være forsvarlig at «mottakende» helsepersonell må ha mottatt all informasjon som er nødvendig for å kunne yte forsvarlig helsehjelp, fra det tidspunkt de starter sin oppfølging av pasienten. 3.3. Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter § 12 andre ledd lyder:

Ved utskrivning fra helseinstitusjon omfattet av spesialisthelsetjenesteloven skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf. helsepersonelloven § 45a og forskrift om pasientjournal § 9.

Som det går fram av departementets merknader til forskriften presiserer bestemmelsen at sjukehuset skal oversende epikrise eller tilsvarende informasjon ved utskrivning slik at det helsepersonellet som skal motta pasienten i kommunen kan gi pasienten forsvarlig oppfølging. Kravet følger i all hovedsak allerede av forskrift om pasientjournal § 9. Når forskriften inneholder alternativet «tilsvarende informasjon» har det sammenheng med at selve epikrisen i en del tilfeller ikke vil være ferdig på utskrivningstidspunktet. Det er likevel presisert at «tilsvarende informasjon» skal oversendes. 3.4. «Delavtalen»

Som nevnt innledningsvis brukes begrepet «delavtalen» om «Delavtale 5a til Samhandlingsavtalen» som Helse Møre og Romsdal HF og Molde kommune inngikk i 2016 vedrørende «Samarbeid om utskriving av pasienter med behov for somatiske helsetjenester». «Delavtalens» punkt 1 angir avtalens formål. I første kulepunkt går det fram at «delavtalen skal sikre at alle pasienter får et faglig forsvarlig og helhetlig behandlingstilbud i overgangen mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.» I «delavtalens» punkt 3.1, siste avsnitt står det: «Helse Møre og Romsdal HF er forpliktet å gi pasienten en forsvarlig behandling når de har ansvar for pasienten og i overføringen fra Helse Møre og Romsdal HF til kommunen.» Videre lyder «delavtalens» punkt 3.2, tredje avsnitt: «Kommunen har ansvar for at alle brukere/pasienter som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester har oppdatert medikamentliste der dette er aktuelt.» For sammenhengens del pekes det på at fjerde avsnitt i «delavtalens» punkt 3.2 fastsetter: «Kommunen er forpliktet å gi pasienten en forsvarlig behandling når den har ansvar for pasienten og i overføringen fra kommunen til Helse Møre og Romsdal.» Punkt 4 angir definisjon av utskrivningsklar pasient og andre ledd angir nærmere krav som må være oppfylt før en pasient kan meldes utskrivningsklar til kommunen. Siste kulepunkt i

https://min.rettsdata.no/#/Dokument/gL19990702z2D64z2EzA745A

https://min.rettsdata.no/#/Dokument/gF20111118NR1115P9

5

andre ledd gjør det klart at «[dokumentasjonskravet] nevnt i pkt. 6.1 skal være oppfylt» før en pasient kan meldes utskrivningsklar til kommunen. I punkt 6.1 nr. 4 står det: «Ved utskriving skal forskriftsmessig epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon (utskrivingsblankett) inkludert fullstendig medikamentliste følge pasienten. Denne skal også sendes fastlege, henviser og eventuelt annen oppfølgende instans så raskt som mulig.» Mens punkt 6.1 nr. 5 lyder: «For å sikre forsvarlig oppfølging av pasienter som utskrives til kommunalt tjenestetilbud skal innholdet i dokumentasjonen nevnt i punkt 4 gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskriving er besluttet og senest samtidig med at pasienten utskrives. Punkter som omhandler pasientens tilstand, funksjonsvurdering, antatt hjelpebehov og at kriterier i «Vilkår for utskrivningsklar pasient» er oppfylt, skal være inntatt i dokumentet eventuelt ved bruk av supplerende sjekkliste.» Og punkt 6.1 nr. 6 klargjør at: «Informasjon og/eller epikrise skal sendes til helsepersonell i kommunen som trenger opplysningene for å kunne gi forsvarlig helsehjelp/oppfølging av pasienten. Signerte epikriser/utskrivingsblankett og eventuelt sjekklister skal sendes elektronisk.» Kommunens betalingsplikt er behandlet i «delavtalen» punkt 7 og andre ledd lyder: «Kommunal betalingsplikt inntrer fra den dagen pasienten blir erklært utskrivningsklar (i henhold til forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter § 13, jfr. § 8-10) samt denne samarbeidsavtalen, og kommunen har gitt beskjed om de ikke kan motta pasienten, jfr. § 11 andre ledd i samme forskrift. Betalingskravet gjelder til den datoen kommunen melder fra om at kommunen er klar til å ta imot pasienten.» Kommunens betalingsplikt henger således sammen med at pasienten oppfyller de formelle kravene til å være utskrivningsklar både etter forskriften og etter avtalen.

4. Molde kommunes syn Kravet til forsvarlighet forutsetter at Helse Møre og Romsdal HF gjør det mulig for Molde kommune, med involvert helsepersonell, å yte forsvarlige tjenester til den enkelte pasienten. For at kommunen skal kunne yte forsvarlige helsetjenester til innbyggere som skrives ut fra sjukehusene må også kommunen få nødvendig dokumentasjon om den enkelte pasient. Epikrise eller tilsvarende dokumentasjon er således avgjørende for at kommunen skal kunne levere forsvarlige helsetjenester ved overføring og oppfølging av pasienter etter utskriving fra sjukehusene. Dersom en innbygger skal ha umiddelbar oppfølging fra kommunale helsetjenester etter utskriving fra sjukehus må denne dokumentasjonen nødvendigvis foreligge senest i dèt ansvaret overføres fra sjukehuset til kommunen, altså ved utskriving. At epikrise eller tilsvarende informasjon skal sendes når pasienten blir utskrevet fra sjukehus er som nevnt også presisert i forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, jf. § 12 andre ledd. I forskriftene er det presisert at dersom epikrise ikke foreligger på utskrivningstidspunktet, så skal «tilsvarende informasjon» sendes det helsepersonellet som skal følge opp den utskrivningsklare pasienten. Dette er begrunnet med at epikrise i en del tilfelle ikke vil være ferdig på utskrivningstidspunktet, for eksempel fordi det mangler noen prøvesvar. Innholdet i «Rapport fra tilsyn med samhandling om utskrivning av pasienter fra spesialisthelsetjeneste ved Helse Møre og Romsdal HF, Kristiansund sjukehus 2015» framstår i stor grad gjeldende for helseforetakets praksis fram til nå. Tilsynet viste bl.a. at sjukehuset ikke sikrer at hjemmetjenesten mottar nødvendig informasjon ved utskrivningen fra sjukehus, herunder om pasientens legemiddelbruk.

6

For Molde kommune framstår det som ganske oppsiktsvekkende at kommunens avtalepart i «delavtalen», helseforetaket, har vært kjent med problemet tilsynsmyndigheten har påpekt i 2015. Likevel har helseforetaket ikke sikret at kommunens helsepersonell mottar epikrise eller tilsvarende dokumentasjon ved utskriving av pasienter. I tilfeller der en pasient skal motta tjenester fra kommunen etter utskriving fra sjukehus, vil det være hjemmetjenesten som først møter pasienten. For at hjemmetjenesten skal kunne yte forsvarlig helsehjelp, er det av avgjørende betydning at informasjonen fra sjukehuset sendes på en forsvarlig måte, kommer i rett tid og inneholder alle nødvendige og relevante opplysninger. Når dette ikke skjer, må kommunen bruke til dels betydelige ressurser for å innhente opplysningene for å sikre forsvarlig tjenesteutøvelse. Slik informasjonsinnhenting vil, i tillegg til å innebære ekstra arbeid/tidsbruk, øke risikoen for svikt ved at muntlig kommunikasjon kan misforstås. Denne økningen i risiko bør etter kommunens syn være unødvendig. Det går fram av «delavtalen» punkt 7, andre avsnitt at kommunens betalingsplikt inntrer fra det tidspunktet pasienten er utskrivningsklar i samsvar med forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter, samt «delavtalen». Det er dermed et krav for at betalingsplikten skal inntre at dokumentasjonen håndteres i samsvar med punkt 6.1: Epikrise eller tilsvarende legedokumentasjon, skal sendes oppfølgende instans så snart som mulig, jf. punkt 6.1 nr. 4. Innholdet i dokumentasjonen nevnt i punkt 4 skal gjøres tilgjengelig for kommunen snarest etter at utskriving er besluttet og senest samtidig med at pasienten utskrives, jf. punkt 6.1 nr. 5. Dessuten skal informasjon og/eller epikrise sendes helsepersonell i kommunen som trenger opplysningene for å kunne gi forsvarlig helsehjelp/oppfølging av pasienten, jf. punkt 6.1 nr. 6. Det er også klarlagt i punkt 6.1 nr. 6 at signerte epikriser/utskrivingsblankett og eventuelle sjekklister skal sendes elektronisk. Etter kommunens syn følger det direkte av ovenstående at når helseforetaket ikke overholder sin plikt til å sende nødvendig informasjon til kommunen så er ikke pasienten utskrivningsklar. Molde kommune mener at i slike tilfeller vil kommunens betalingsplikt heller ikke inntre. Tilsynsmyndigheten har i sin rapport til helseforetaket pekt på problemet manglende pasientinformasjon til kommunens helsetjeneste utgjør for forsvarlig pasientbehandling. Til tross for denne påpekingen framstår det som at helseforetaket, ikke har organisert sin drift på en slik måte at nødvendig informasjonsformidling til kommunen sikres. Dette gjennom hele den tiden som har gått siden tilsynsrapporten forelå i 2015. Kommunen har på sin side ingen mulighet til å nekte å motta en pasient selv om epikrise eller tilsvarende dokumentasjon ikke følger med. For i det hele tatt å kunne påvirke helseforetaket til å oversende slik informasjon som er nødvendig for forsvarlig pasientbehandling, er økonomiske virkemiddel gjennom betalingsordningen den eneste kommunen rår over.

7

5. Oppsummering Molde kommune er av den oppfatning at manglende oversendelse av epikrise eller tilsvarende dokumentasjon medfører at pasienten ikke kan defineres som utskrivningsklar. Videre mener kommunen konsekvensen av dette er at betalingsplikten derfor ikke er utløst. Følgelig mener Molde kommune at det er grunnlag for å kreve tilbakebetalt uriktig fakturert beløp. I drøftingsmøtet den 13.12.2016 var det tatt opp at saken kunne sendes direkte til nasjonalt tvisteorgan (Tvisteløsningsnemda for helse- og omsorgssektoren) ettersom problemstillingen ikke framstår som egnet for behandling i lokalt tvisteløsningsorgan. I brev til helseforetaket den 15.02.17 viser Molde kommune til at dette var tatt opp i drøftingsmøte, og ba om tilbakemelding dersom foretaket likevel ønsket at saken skulle legges fram for lokalt tvisteløsningsorgan. Slik tilbakemelding har vi ikke fått, og Molde kommune oversender derfor saken til nasjonalt tvisteløsningsorgan. Med hilsen Arne Sverre Dahl rådmann Dokumentet er elektronisk godkjent

Vennligst oppgi «vår ref.» eller saksbehandler ved all henvendelse i denne saken

Vedlegg: 1. Samhandlingsavtale mellom Helse Møre og Romsdal og Molde kommune 2. Delavtale 5a til Samhandlingsavtalen 3. Vedtak i formannskapsmøte 28.6.16. 4. Uenighetsprotokoll

Side 1 av 8

Org.nr. 983 658 776 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET MØTEPROTOKOLL Møtetid: 9. mars 2017 kl. 08.30 – 16.00 Møtested: Scandic Nidelven Hotell, Trondheim Saksnr.: 19/17-30/17 Arkivsaksnr.: 17/4 Møtende medlemmer: Ola H. Strand Paul Steinar Valle (kl. 08.30- kl. 11.00, deltok på følgende saker: 19/17, 24/17, 25/17, 26/17 og orientering om bærekraftsarbeid i Helse Nord-Trøndelag HF) Liv Stette Tore Kristiansen Brit Tove Welde Anita Solberg Lindy Jarosch-von Schweder Kristian Børstad (vararepresentant) Forfall: Ivar Østrem Regionalt brukerutvalg: Snorre Ness Arthur Mandal Fra administrasjonen møtte: Adm. dir. Stig A. Slørdahl Rådgiver Toril Grøtte (referent) Kst. direktør for stab og prosjektstyring Mette Nilstad Økonomidirektør Anne Marie Barane Kommunikasjonsdirektør Tor Harald Haukås Direktør for helsefag Henrik A. Sandbu For Direktør for eierstyring Jan Eirik Thoresen: spesialrådgiver eierstyring Dag Hårstad HR direktør Anne Katarina Cartfjord Samhandlingsdirektør Daniel Haga Internrevisjonssjef Jørgen Midtlyng Fra Helse Nord-Trøndelag HF møtte: Adm.dir. Torbjørn Aas (Orienteringssak 28/17 Orientering om bærekraftsarbeid i Helse Nord-Trøndelag HF)

Styreleder Alf Daniel Moen (Orienteringssak 28/17 Orientering om bærekraftsarbeid i Helse Nord-Trøndelag HF)

Side 2 av 8

Merknader: Innkalling til møtet ble sendt med e-post 02.03.17. Samme dag ble saksdokumentene lagt ut i styreadministrasjonen. Fredag 03.03.17 ble drøftingsprotokoll til sak 21/17 og referat fra møte i Regionalt brukerutvalg sendt med e-post. Onsdag 08.03.17 ble drøftingsprotokoller til sak 22/17 lagt ut i styreadministrasjonen. Følgende dokumenter ble omdelt i møtet

Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 06.03.17 Drøftingsprotokoll 02.03.17 – Sak 21/17 Langtidsplan og budsjett 2018-2023 Prinsipper og forutsetninger

Drøftingsprotokoll 02.03.17 – Sak 22/17 Utviklingsplaner – avklaring akuttkirurgisk beredskap

Styrets leder Ola H. Strand ønsket velkommen til styremøtet. Innkalling og saksliste til møtet ble godkjent.

Sak 19/17 Referatsaker

- Referat fra møte i Regionalt brukerutvalg 06.03.17

Sak 20/17 Statusrapport Helse Midt-Norge pr 31.01.17

Forslag til vedtak:

Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 31.01.2017 til etterretning.

Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

Vedtak

Styret for Helse Midt-Norge RHF tar statusrapport per 31.01.2017 til etterretning.

Side 3 av 8

Sak 21/17 Langtidsplan og budsjett 2018-2023 prinsipper og forutsetninger

Forslag til vedtak:

1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden 2018-2023 skal inngå i helseforetakets langtidsplan og –budsjett.

2. Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer.

3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet.

4. Styret viser til helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og –budsjett.

5. Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. Fordeling av midler til pasienttransport skjer på bakgrunn av utredet modell og fases inn over fire år med start i 2018.

Protokoll

Administrasjonen fremmet følgende endringsforslag i punkt nr. 5: Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. Styret ber administrasjonen, i forbindelse med LTP/LTB 2019-2024, komme tilbake med en sak som vurderer omlegging av særfinansiering på flere områder. Det ble stemt over alle punktene samlet, og de ble enstemmig vedtatt.

Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

Vedtak 1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy

for virksomheten. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden 2018-2023 skal inngå i helseforetakets langtidsplan og –budsjett.

2. Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer.

3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet.

4. Styret viser til helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og –budsjett.

5. Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. Styret ber administrasjonen, i forbindelse med LTP/LTB 2019-2024, komme tilbake med en sak som vurderer omlegging av særfinansiering på flere områder.

Side 4 av 8

Sak 22/17 Utviklingsplaner – avklaring akuttkirurgisk beredskap

Forslag til vedtak:

1. Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til helseforetakanens foreslåtte utviklingsretning av

kirurgisk akuttberedskap. 2. Styret ber administrerende direktør sørge for samarbeid mellom de tre sykehusforetakene slik at

tilstrekkelig kapasitet og kompetanse er tilstede for forsvarlig akuttkirurgisk beredskap i hele helseregionen.

Protokoll

Styreleder Ola H. Stand fremmet følgende tilleggsforslag:

Styret presiserer at det skal gjennomføres en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, i tråd med veileder for utviklingsplaner, ved eventuelle endringer ved kirurgisk akuttberedskap. Alle punktene ble enstemmig vedtatt.


Vedtak

1. Styret for Helse Midt-Norge RHF slutter seg til helseforetakanens foreslåtte utviklingsretning av

kirurgisk akuttberedskap. 2. Styret ber administrerende direktør sørge for samarbeid mellom de tre sykehusforetakene slik at

tilstrekkelig kapasitet og kompetanse er tilstede for forsvarlig akuttkirurgisk beredskap i hele helseregionen.

3. Styret presiserer at det skal gjennomføres en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, i tråd med veileder for utviklingsplaner, ved eventuelle endringer ved kirurgisk akuttberedskap.

Sak 23/17 Årlig melding 2016 for Helse Midt-Norge RHF til HOD

Forslag til vedtak:

1. Styret i Helse Midt-Norge RHF er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav for 2016, formidlet i oppdragsdokument og foretaksmøter, er fulgt opp og at målene er nådd på de fleste områder.

2. Styret viser til at regionen fortsatt står overfor uløste oppgaver og at det i hele foretaksgruppen må arbeides aktivt for å løse disse og sikre full måloppnåelse i forhold til eiers oppdrag.

Side 5 av 8

3. Styret godkjenner utkast til Årlig melding 2016 for Helse Midt-Norge RHF, med de evt. merknader som framkommer i møte. Administrerende direktør gis fullmakt til å ferdigstille endelig dokument, og oversende meldingen til Helse og omsorgsdepartementet.

Protokoll Det ble ikke fremmet alternative forslag. Styret i Helse Midt-Norge RHF gjorde slikt

Vedtak

1. Styret i Helse Midt-Norge RHF er tilfreds med at Helse- og omsorgsdepartementets styringskrav

for 2016, formidlet i oppdragsdokument og foretaksmøter, er fulgt opp og at målene er nådd på de fleste områder.

2. Styret viser til at regionen fortsatt står overfor uløste oppgaver og at det i hele foretaksgruppen må arbeides aktivt for å løse disse og sikre full måloppnåelse i forhold til eiers oppdrag.

3. Styret godkjenner utkast til Årlig melding 2016 for Helse Midt-Norge RHF, med de evt. merknader som framkommer i møte. Administrerende direktør gis fullmakt til å ferdigstille endelig dokument, og oversende meldingen til Helse og omsorgsdepartementet.

Sak 24/17 Internrevisjonsrapport - Samhandlingsreformen

Forslag til vedtak:

Revisjonsutvalget anbefaler styret å fatte følgende vedtak:

a) Styret tar internrevisjonens oppsummeringsrapport om samhandling til orientering. b) Styret oppfatter at det generelt sett arbeides godt med samhandling i helseforetakene. Systematisk

forbedringsarbeid er avgjørende for at helsetjenesten skal kunne møte framtidens utfordringer. Styret ber administrasjonen arbeide videre med å bygge kultur for kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid i tråd med anbefalingene i rapporten.

Protokoll

Styremedlem Liv Stette fremmet følgende forslag til tillegg i punkt b: Styret ber videre om at det konkret settes i gang et arbeid for å utvikle et bedre system for å melde avvik knyttet til samhandling. Dette ble enstemmig vedtatt.


Side 6 av 8

Vedtak a) Styret tar internrevisjonens oppsummeringsrapport om samhandling til orientering. b) Styret oppfatter at det generelt sett arbeides godt med samhandling i helseforetakene. Systematisk

forbedringsarbeid er avgjørende for at helsetjenesten skal kunne møte framtidens utfordringer. Styret ber administrasjonen arbeide videre med å bygge kultur for kontinuerlig og systematisk forbedringsarbeid i tråd med anbefalingene i rapporten. Styret ber videre om at det konkret settes i gang et arbeid for å utvikle et bedre system for å melde avvik knyttet til samhandling.

Sak 25/17 Årsberetning 2016 for internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg

Forslag til vedtak:

Revisjonsutvalget anbefaler styret å fatte følgende vedtak: Styret tar årsberetning 2016 for internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg til orientering.

Protokoll

Det ble ikke fremmet alternative forslag.


Vedtak Styret tar årsberetning 2016 for internrevisjonen og styrets revisjonsutvalg til orientering.

Sak 26/17 Revisjonsprogram for perioden 2017/2019

Forslag til vedtak:

Revisjonsprogram for 2017 – 2019 godkjennes.

Protokoll

Det ble ikke fremmet alternative forslag.


Vedtak

Revisjonsprogram for 2017 – 2019 godkjennes.

Side 7 av 8

Sak 27/17 Valg av ansatte representant til styret revisjonsutvalg

Forslag til vedtak:

Styret for Helse Midt-Norge RHF oppnevner …………………………… som ansatte representant til Styrets revisjonsutvalg Styrets revisjonsutvalg består da av følgende medlemmer 1. Paul S. Valle fortsetter Leder for utvalget 2. Vigdis Harvik Nestleder i utvalget 3. …………….. Medlem.

Protokoll Styreleder Ola H. Strand fremmet følgende forslag til alternativt vedtak:

Styret i Helse Midt-Norge RHF gir de tre ansatte representantene fullmakt til å oppnevne representant til Styrets revisjonsutvalg.

Dette ble enstemmig vedtatt.

Styret i HMN RHF gjorde slikt vedtak

Vedtak

Styret i Helse Midt-Norge RHF gir de tre ansatte representantene fullmakt til å oppnevne representant til Styrets revisjonsutvalg.

Sak 28/17 Orienteringssaker

Styret for Helse Midt-Norge RHF tar fremlagte orienteringssaker til orientering I styremøte 09.03.17 ble styret i Helse Midt-Norge RHF gitt følgende orienteringer:

- Nytt fra foretaksgruppen - Orientering om bærekraftsarbeid i Helse Nord-Trøndelag HF - Helseplattformen – status - AMUS 2016 - Utkast til styrets årsberetning 2016 - Anskaffelse rehabilitering

Sak 29/17 Eventuelt

Det var ingen saker under eventuelt

Side 8 av 8

Sak 30/17 Godkjenning og signering av protokoller

Protokoll ble godkjent og signert i møtet. Stjørdal 09.03.17

Ola H. Strand

Paul Steinar Valle Liv Stette Tore Kristiansen Vigdis Harsvik Brit Tove Welde Kristian Børstad Anita Solberg Lindy Jarosch-von Schweder Ivar Østrem

Foretaksmøteprotokoll 5. april 2017

Foretaksmøteprotokoll Helse Møre og Romsdal HF

Endring i styret – valg av styremedlem

Innholdsfortegnelse

Sak 1 Foretaksmøtet konstitueres ................................................................................................................. 2

Sak 2 Dagsorden ............................................................................................................................................. 2

Sak 3 Endring i styret – valg av styremedlem, jf. helseforetakslovens §§ 21 og 25 .................................. 2

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Møre og Romsdal HF 05.04.2017 PROTOKOLL FRA FORETAKSMØTE I Helse Møre og Romsdal HF Onsdag 5. april 2017 kl. 08.00 ble det avholdt foretaksmøte i Helse Møre og Romsdal HF. Møtet ble avholdt som et telefonmøte og var felles for alle sykehusforetakene i Helse Midt-Norge. Dagsorden Sak 1 Foretaksmøtet konstitueres Sak 2 Dagsorden Sak 3 Endring i styret – valg av styremedlem, jf. helseforetakslovens §§ 21 og 25. Fra Helse Midt-Norge RHF møtte Styreleder Ola H. Strand I tillegg møtte fra administrasjonen i Helse Midt-Norge RHF: Administrerende direktør Stig A. Slørdahl Kst. stabsdirektør Mette Nilstad

Fra Helse Møre og Romsdal HF møtte Styreleder Stein Kinserdal I tillegg møtte fra administrasjonen i Helse Møre og Romsdal HF: Administrerende direktør Espen Remme

Valgt revisor; BDO AS; var informert om foretaksmøtet og møtte ikke.

Sign: OHS: SK: Side 1

Protokoll fra foretaksmøte i Helse Møre og Romsdal HF 05.04.2017 Sak 1 Foretaksmøtet konstitueres Styreleder Ola H. Strand ønsket, som øverste eiermyndighet og møteleder, velkommen. Han spurte om det var merknader til innkallingen. Det var ingen merknader til innkallingen. Foretaksmøtet vedtok: Innkallingen er godkjent. Foretaksmøtet er lovlig satt. Styreleder Stein Kinserdal og styreleder Ola H. Strand ble valgt til å skrive under protokollen. Sak 2 Dagsorden Møteleder spurte om det var merknader til dagsorden. Det var ingen merknader til dagsorden. Foretaksmøtet vedtok: Dagsorden er godkjent. Sak 3 Endring i styret – valg av styremedlem, jf. helseforetakslovens §§ 21

og 25 I henhold til helseforetaksloven § 24 velges styremedlemmene for to år. Nåværende eieroppnevnte styremedlemmer ble oppnevnt i foretaksmøte i februar 2016 med en funksjonstid fram til avholdelse av foretaksmøte i februar 2018. Foretaksmøtet viste til at når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er utløpt, jf. helseforetakslovens § 25 1. ledd. Med denne bakgrunn får Torbjørg Vanvik tre ut av styret i Helse Møre og Romsdal HF med virkning fra 5. april 2017. Styreleder viste videre til sak 34/17 Endringer av eieroppnevnt representant fra Helse Midt-Norge RHF i styrene til sykehusforetakene, behandlet i styret i Helse Midt-Norge RHF 4. april 2017. Foretaksmøtet vedtok: Fra i dag og fram til avholdelse av foretaksmøte i februar 2018 oppnevnes Gunn Fredriksen som eieroppnevnt styremedlem i styret for Helse Møre og Romsdal HF. Møtet ble hevet kl. 08:10 Stjørdal, 5. april 2017 Ola H. Strand Stein Kinserdal

Sign: OHS: SK: Side 2

1

Saksframlegg

Statusrapport mars 2017 – Kvalitet – økonomi og akt ivitet Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/26 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 9. mai 2017

Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen Arkivreferanse: 2017/1273

Forslag til vedtak:

1. Styret i Helse Møre og Romsdal tek statusrapport pr mars 2017 til orientering.

2. Styret stiller seg positiv til den gode utviklinga ein ser på kvalitetsparametre for føretaket, men er samstundes svært uroa over det store driftsøkonomiske avviket som har utvikla seg i mars.

3. Styret ber administrerande direktør om å iverksette tiltak innafor skisserte tiltaksområde og ytterlegare tiltak for å sikre kostnadskontroll.

4. Styret ber om at det til styremøtet i juni blir utarbeid ei oppdatert prognose som er forankra på alle leiarnivå i organisasjonen og som tek omsyn til forventa redusert kostnadsutvikling.

Ålesund, 03. mai -17 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg: Statusrapport mars 2017.

Saksutgreiing: Sjå vedlagt statusrapport for mars 2017.

Statusrapport Mars 2017

1. Innleiing Helse Møre og Romsdal har ei svært negativ utvikling i det økonomiske resultatet for mars månad. Utviklinga er spesielt knytt mot svikt i DRG-inntekter, høge medikamentkostnader, diverse avvik i varekostnader og meirkostnader knytt til drift av bygg, reparasjonar og vedlikehald. Kostnader knytt til løn viser ikkje store negative avvik, men likevel ser vi at helseføretaket framleis vekst i bemanning (både brutto og netto månadsverk).

Avviket i mars er på 28,2 mill. kroner og hittil i år på 35,9 mill. kroner. Dette gjer at administrerande direktør ser det som heilt nødvendig å sette i verk tiltak for å sikre fagleg tilbod og økonomisk berekraft.

Sjølv om den driftsøkonomiske utviklinga er urovekkande, er det viktig å trekke fram at helseføretaket i det store bildet leverer gode tal på aktivitet og kvalitet. Det blir gjort mykje godt arbeid både av helsepersonell og støttepersonell i verksemda vår. Gjennomsnittleg ventetid for pasientar som starta si helsehjelp i spesialisthelsetenesta har gått noko ned frå 59 dagar i mars 2016 til 52 dagar i mars 2017. Gjennomsnittleg ventetid for dei framleis ventande var 47 dagar i mars 2017.

Helse Møre og Romsdal har gjennomført eit større og omfattande organisasjonsarbeid i 2016 og 2017, som no teiknar godt for ei positiv utvikling framover. Først frå januar 2017 var den nye leiargruppa til AD fullstendig på plass, og arbeidet med å få leiargruppene på klinikkar, avdelingar og seksjonsleiarar er snart klart.

Føretaket arbeider også aktivt med det store og viktige prosjektet sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR), som har god medverknad og held tidsplanen som er skissert. Styret har tidlegare etterspurt effektar før SNR vert teke i bruk, og dette må tydeleggjerast nærare i tida som kjem. Nasjonal helse og sjukehusplan og Strategi 2030 legg føringar for at HMR skal revidere sin utviklingsplan. Arbeidet med utviklingsplanen er godt i gong, og både brukarane og kommunane er involverte i arbeidet. I utviklingsplanen skal ein skissere viktige utviklingsretningar for føretaket framover.

For å lukkast er helseføretaket er avhengig av å ha med leiarar og medisinsk personell for at ein saman kan nå å målet i det langsiktige omstillingsarbeidet. Spesielt viktig er det å ha med seg seksjonane, for det er der pasientbehandlinga skjer, kompetanse og arbeidsmiljø vert utvikla, kostnader og inntekter vert skapt.

Alle klinikkar og stabsavdelingar vil i starten av mai gjennomføre møte med alle avdelingssjefar, seksjonsleiarar, tillitsvalte, verneteneste og aktuelt stabspersonell for å gjennomgå tiltaksplanen som er skissert seinare i rapporten.

2. Ventetid Den positive utviklinga knytt til redusert ventetid som vi såg gjennom heile 2016 held óg fram i starten av 2017. Gjennomsnittleg ventetid for pasientar som starta si helsehjelp i

spesialisthelsetenesta har gått ned frå 59 dagar i mars 2016 til 52 dagar i mars 2017. Gjennomsnittleg ventetid for dei framleis ventande var 47 dagar i mars 2017. Dette er ein reduksjon på 7 dagar samanlikna med mars 2016. Grafen under viser gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar.

Jamfør styringsdokumentet for 2017 skal gjennomsnittleg ventetid for avvikla pasientar reduserast samanlikna med 2016, og skal vere under 57 dagar totalt. Det settast differensierte krav til ventetider mellom fagområda, og gjennomsnittleg ventetid skal vere

• Maksimalt 57 dagar for somatikk

• Maksimalt 45 dagar for psykisk helsevern vaksne

• Maksimalt 40 dagar for psykisk helsevern barn og unge

• Maksimalt 30 dagar for tverrfagleg spesialisert rusbehandling

Ein ser at ventetida totalt og for somatikk er omtrent lik for mars 2017. Årsaka til dette er at talet på pasientar innanfor rus og psykisk helsevern utgjer ein liten del av det totale pasienttalet samanlikna med somatikk, og ein vil derfor ikkje sjå dei store endringane i talmaterialet når ein ser på somatikk aleine versus totalt. Grafane under viser ventetid per fagområde.

Ventetida for psykisk helsevern er framleis ikkje innanfor krava, men ein ser ei positiv utvikling, med reduksjon for både barne-/ungdomspsykiatrien og for vaksenpsykiatrien samanlikna med førre månad.

3. Fristbrot Det var registrert 150 fristbrot blant pasientane som fekk helsehjelp i mars. For pasientar som framleis ventar registrerte NPR 51 fristbrot i mars. Grafen under viser fristbrot for avvikla pasientar.

Svært mange av dei registrerte fristbrota skuldast feil i dei pasientadministrative rutinane, og er ikkje reelle fristbrot. NPR-tala viser derfor eit høgare tal enn det som er reelt i HMR.

Sjølv om arbeidet med implementering av dei standardiserte pasientadministrative rutinane har vorte vidareført, ser ein fortsatt eit stort tal feilregistreringar. Bredding av det nye datasystemet Klinisk arbeidsflate/MyWay2PAS den siste tida kan vere noko av årsaka til desse feilregistreringane.

Talet på nytilviste har auka med om lag 1000 pasientar samanlikna med mars 2016, men ventetida har likevel gått ned i same periode. Dette viser at arbeidet med standardisering av pasientadministrative rutinar, eksempelvis å sette pasientane direkte på time, har gitt resultat. Redusert ventetid vil generelt skape rom for å redusere talet på reelle fristbrot ned mot målkravet på null fristbrot.

Tiltak for reduksjon av ventetider/fristbrot: HMR har arbeidd med tiltak for reduksjon av talet på fristbrot gjennom heile 2016 og vidare inn i 2017. Arbeidet har særleg vore retta inn mot pasientadministrative rutinar, og det er oppretta ansvarlege på klinikknivå som melder fristbrot inn i ein nasjonal «Fristbrot-portal».

Ein har i alle fagområde fokus på at ein ikkje skal ha fristbrot, og ein jobbar med å fordele ressursar internt i helseføretaket utifrå kor behovet er størst, slik at ein unngår fristbrot og lange ventetider.

Arbeid med kontinuerleg forbetring av arbeidsprosessar, både pasientadministrative og kliniske arbeidsprosessar, herunder og arbeid med implementering av pakkeforløp er framleis satsingsområde i HMR. HMR er og i prosess med å forbetre det føretaksovergripande arbeidet med fristbrot/ventetider.

4. Samhandling og utskrivingsklare pasientar Det er stadig kommunane Ålesund, Molde og Kristiansund som har dei største utfordringane når det gjeld kapasitet til å ta i mot sine innbyggarar når dei er utskrivingsklare frå sjukehus. Ein ser av grafen under at 2016 i periodar var eit svært krevjande år for dei sengepostane som er mest råka av denne utfordringa. Ein situasjon med mange utskrivingsklare pasientar har ofte vore samanfallande i tid med at dei aktuelle sengepostane har hatt overbelegg som følgje av mykje sjukdom i befolkninga og har soleis vore pressa på kapasitet både i høve senger og personell. Grafen under viser tal liggedøgn for utskrivingsklare pasientar i perioden januar 2011 til mars 2017.

5. Status vedrørande rapportering på tvang HMR overleverte 01.04.17 ein plan for riktig og redusert bruk av tvang og riktig registrering av tvang til Helse Midt- Norge. Dette var krav i styringsdokumentet til HMR for 2017. Planen beskriv ulike tiltak for å sikre riktig og redusert bruk av tvang, og inneheld eit detaljert årshjul/matrise som beskriv dei ulike tiltaka. HMR er i rute i oppfølging av tiltaka i planen. Dei viktigaste områda det jobbast med / er jobba med:

Revisjon av eksisterande prosedyrar og utarbeiding av nye vedrørande oppfølging av § 4 i Psykisk helsevernloven. Dette er gjennomført innanfor tidsfrist og implementerast frå 01.05.2017.

System for registrering og rapportering av tvangsvedtak er etablert i klinikken. Det er etablert samarbeid med Nasjonalt senter for erfaringskompetanse for etablering

av leiingsforankra dialogmøte for reduksjon av tvang. Dette er også eit krav i styringsdokumentet for 2017.

Det er gjennomført utdanning av eigne instruktørar i terapeutisk meistring av aggresjon. Det utarbeidast no undervisningsopplegg for personell i klinikken.

Det er gjennomført etterregistrering / manuell teljing av alle §4-8 tvangsvedtak for 2014, 2015 og 2016. Dette blei rapportert innanfor frist som var 01.04.17.

6. Aktivitet DRG aktiviteten innanfor somatikk låg om lag på budsjett ved utgangen av februar. DRG-aktiviteten i mars syner eit stort avvik på overkant av -500 DRG-poeng. Grafen under viser DRG-poeng knytt til somatiske pasientar frå HMN behandla ved eige helseføretak og DRG-poeng på pasientar behandla utanfor HMN. DRG-poeng frå biologiske legemiddel og gjestepasientar frå andre regionar er ikkje inkludert i grafen under.

Mars er i 2017 ein månad med 23 arbeidsdagar og ingen heilagdagar. Budsjettet er soleis lagt relativt høgt denne månaden. Rekneskapsførte DRG-poeng er om lag på nivå med februar som berre hadde 20 arbeidsdagar inklusiv vinterferieveke. Det ser dermed ut som svikten i DRG-poeng i mars er ein kombinasjon av høgt budsjett og låg DRG-utteljing/aktivitet. Låg DRG-utteljing skuldast ein kombinasjon av endra pasientmiks og noko lågare aktivitet. Svikten i aktiviteten i mars er fordelt mellom medisinske og kirurgiske pasientar. Som ein kan sjå av grafen over er budsjettet for DRG-aktivitet lagt langt lågare i april. Dette skuldast at påska kjem inn med lågare planlagt aktivitet.

Innanfor psykisk helsevern og TSB er det for 2017 frå HMN satt mål for refusjonsberettiga konsultasjonar. HMN har soleis gått bort frå å måle PH-aktivitet. Frå 1.januar 2017 er også poliklinisk aktivitet ved psykisk helsevern og rus underlagt ISF systemet. Det er sett ein eigen DRG-pris innanfor området.

Tabell: Aktivitet psykisk helsevern pr 31.03.2017

Aktivitet psykisk helsevern vaksne ligg 11% under plan pr. mars i høve til refusjonsberettiga konsultasjonar. Budsjettet er auka relativt mykje i 2017. Ser ein det i høve til aktiviteten i 2016, viser tala ein vekst på over 10%. Målt i DRG-poeng ligg ein 11% bak plan i mars. Ein ligg også noko under på tal utskrivne pasientar og opphaldsdøgn dersom ein samanliknar dette mot budsjettert nivå. Tabellen over syner resultata. Psykisk helsevern barn og unge har ein aktivitet som ligg 1% under budsjett målt i refusjonsberettiga konsultasjonar, og 3% under budsjett målt mot DRG-poeng poliklinikk. Også innanfor barn og unge er dei refusjonsberettiga konsultasjonane høgare enn i same periode i 2016. Her er veksten på 7,1%. Dette syner ein positiv utvikling i høve til sist periode. Ein ligg over plan pr. mars både på utskrivingar og opphaldsdøgn. Tabellen over syner resultata. Tabell: Aktivitet TSB pr 31.03.2017

Aktiviteten har vore høg for TSB i mars, og når ein ser på refusjonsberettiga konsultasjonar hittil i år ligg ein 19% over plan og 50% over same periode i fjor. Ein ligg også godt over plan i

Aktivitet psykisk helsevern 2017Hittil i år

utførtHittil i år planlagt Avvik

Avvik i %

Hittil 2016

Psykisk helsevern voksne:Sum refusjonsberettigede konsultasjoner 21 899 24 718 -2 819 -11 % 19 848 herav ambulante konsultasjoner 3 447 3 171 276 9 % 3 058 DRG-poeng poliklinikk 3 324 3 742 -418 -11 %Utskrivninger sykehus 355 410 -55 -13 % 399 Oppholdsdøgn sykehus 7 339 6 132 1 207 20 % 6 358 Utskrivninger DPS 280 285 -5 -2 % 299 Oppholdsdøgn DPS 4 089 5 859 -1 770 -30 % 5 617 Psykisk helsevern barn og unge:Sum refusjonsberettigede konsultasjoner 12 886 12 978 -92 -1 % 12 031 herav ambulante konsultasjoner 416 389 27 7 % 429 DRG-poeng poliklinikk 3 795 3 917 -122 -3 %Utskrivninger 64 59 5 0 % 59 Oppholdsdøgn 742 571 171 30 % 596

Aktivitet TSB 2017Hittil i år

utførtHittil i år planlagt Avvik

Avvik i %

Hittil 2016

Aktivitet eget HF:Sum refusjonsberettigede konsultasjoner 2 957 2 490 467 19 % 1 973 herav ambulante konsultasjoner 140 90 50 56 % 54 DRG-poeng poliklinikk 337 286 51 18 %Utskrivninger 160 150 10 7 % 168 Oppholdsdøgn 4 908 5 130 -222 -4 % 5 234

høve til DRG-poeng med 18%. Når det gjeld opphaldsdøgn ligg ein under plan medan ein ligg litt over plan på tal utskrivne pasientar. Tabellen over syner resultata.

7. Sjukefråver Sjukefråveret for mars var på 8,2 prosent, noko som er på same nivå som tilsvarande månad i 2016, og 0,5 prosentpoeng lågare enn i februar. Talet for samla sjukefråver for 2016 var 7,9 %. For 2017 er det foreslått eit mål på eit arbeidsnærvær på minimum 93 % (7 % sjukefråver). Grafen under viser netto sjukefråver i Helse Møre og Romsdal HF i perioden 2015-2017.

8. Utvikling i brutto og netto månadsverk Talet på brutto og netto månadsverk i Helse Møre og Romsdal veks også 2017. Det har vore ei overordna målsetting å stoppe veksten i månadsverk.

Grafen under viser tal både på brutto og netto månadsverk i perioden 2015-2017. Bruttotala viser utbetalte månadsverk, inkludert all arbeidstid som det er registret fråver på, som permisjon, ferie, sjukdom og anna fråver. Nettotala viser den faktiske bemanninga som fysisk var på jobb, og er vesentleg for dei tenestar vi leverer.

Bemanning og forbruk av timar (brutto månadsverk) for mars 2017 ligg 72 månadsverk over same periode i 2016. For netto månadsverk var auka 47 månadsverk. Samla budsjett for netto månadsverk i 2017 er om lag uendra.

Når det gjeld fastløn ligg vi på budsjett, medan dei variable kostnadene bidreg til at tal månadsverk ligg over budsjett. Overtidsbruken har ei auke samanlikna med januar og februar, utan at det kan forklarast med auka sjukefråver. Dei klinikkane som har markant auke vil få ei oppfølging no i april/mai, og tiltak må utarbeidast for overtidsbruken. Vi viser også til tiltak innanfor lønsområdet for å snu den økonomiske utviklinga.

9. Rekneskap Rekneskapen etter tre månader syner eit negativt avvik på 26,6 mill. kroner. Korrigert for pensjonskostnader er avviket 35,9 mill. kroner. Korrigert avvik i mars månad var på heile 28,2 mill. kroner. Avviket i mars skuldast mange inntekts- og kostnadspostar som går i feil retning samtidig. Vi vil her trekke fram lågare inntekter knytt til endra pasientmiks og lågare aktivitet enn budsjettert, auke i varekostnader og spesielt innanfor medikament og andre driftskostnader knytt til bygg og utstyr. I tillegg går det framleis for mykje lønsmidlar ut til variabel løn. Tabellen under viser rekneskapet ved utgangen av mars månad per hovudpost. Vi ønskjer også å gje ein nærare omtale av dei største avvika innanfor dei ulike hovudpostane.

Tabell: Resultatavvik pr 31.03.2017 og hittil i år

Inntekter Mars månad viser eit avvik mot budsjett på -5 mill. kroner. DRG-inntektene og gjestepasientinntekter viser aleine eit budsjettavvik på -12,3 mill. kroner. Avviket på inntektene i mars skuldast i stor grad endring i pasientsamansetning frå tidlegare år i tillegg til noko lågare aktivitet. Store DRG-tunge prosedyrar har uteblitt i dei tre første månadane i år, samanlikna med i fjor, noko som speglar seg gjennom ein lågare DRG-indeks og eit negativt avvik mot budsjett i kroner. Andre pasientrelaterte inntekter viser ei meirinntekt i høve til budsjett på 4,1 mill. kroner i mars. Totale inntekter utover budsjett var på 5,2 mill. kroner per februar, no er desse redusert til 0,2 mill. kroner. Kodekvalitet blir gått gjennom i dei ulike avdelingane for å sikre at alt blir registrert. Det kan også synes som budsjettet er noko høgt periodisert innanfor det medisinske området. Føretaket reknar ikkje med å kunne hente inn igjen inntektstapet utan at dette vil medføre ein tilsvarande kostnadsauke utover det DRG-refusjonen gir. Det vil derfor vere fokus på kostnadskontroll. Inntekter knytt til auka aktivitet vil i svært sjeldne tilfelle dekkje kostnadene knytt til behandlinga. Det å «produsere» seg ut av underskotet vil ikkje vere ein aktuell strategi. Vi forventar derfor ein lågare aktivitet ved utgangen av året enn kva som er budsjettert. I prognosen er det lagt inn ein reduksjon i DRG-aktiviteten på 260 DRG-poeng utover det avviket viser per mars månad.

Varekostnader Mars viser eit avvik innanfor varekostnader på heile 14,1 mill. kroner. Det største avviket i mars månad er knytt til medikament, med eit avvik mot budsjett på 9,2 mill. kroner. Legemiddel knytt til H-reseptar ligg innanfor budsjettert nivå ved utgangen av mars, medan medikament knytt til kreftpasientar, nevrologiske pasientar og medisinske pasientar viser eit avvik på 10 mill. kroner (6,7 mill. kroner i mars). Samanlikna med same periode i 2016 er det ein auke i medikamentkostnadene på 16,4 mill. kroner totalt og 11, 3 mill. kroner berre i medisinsk klinikk. Gjennomgang av alle faktura innanfor området viser at mars var ein kostnadsmessig høg månad. Ein har ikkje i budsjettet klart å ta god nok høgde for veksten i medikament. Resten av avviket kan hovudsakleg relaterast innleie og kjøp av helsetenester.

Resultat Budsjett Avvik Resultat Budsjett Avvik3 Inntekter 495 916 500 920 -5 004 1 491 763 1 491 523 2404 Varekostnader -87 040 -72 904 -14 136 -234 229 -216 037 -18 1925 Lønnskostnader -343 081 -343 003 -78 -1 037 908 -1 036 301 -1 606

6,7,9 Andre driftskostnader -88 274 -83 041 -5 233 -250 120 -243 562 -6 5588 Finansposter -8 634 -642 1 402 1 901 -500

-22 487 2 605 -25 092 -29 092 -2 476 -26 616Avvik knyttet til ny aktuarberegning 3 112 3 112 9 336 9 336

-25 599 -28 204 -35 952

Resultat 2017(Tall i tusen)

Sum

Sum - korrigert for pensjon

Hittil i årDenne periode

Endringa vi ser på medikamentsida blir no bakt inn i prognosen med ein korreksjon for ekstraordinære kostnader knytt til enkeltpasientar i mars. Vi vil følgje utviklinga innanfor området nøye framover. Avviket vi ser på kjøp av helsetenester vil svinge i løpet av året, kostnadene innanfor somatikk blir delvis dekt av auka DRG-inntekter. Det vil framover bli sett merksemd på å halde innlege frå byrå til eit absolutt minimum.

Lønskostnader Utgifter til løn er i mars om lag på budsjett, med eit avvik på 78 000 kroner totalt for føretaket. Korrigert for pensjonskostnadar ser ein derimot at lønskostnadene er for høge i høve til budsjett og gir eit negativt avvik på om lag 10 mill. kroner hittil i år og 3,2 mill. kroner i mars månad. Avviket på løn er knytt til variable lønskostnader og det settas no inn ekstraordinære tiltak innanfor området. Klinikkane vil fortsette arbeidet med å tilpasse seg riktig nivå på aktivitet for å halde dei variable lønskostnadene nede innanfor tildelte budsjettrammer. Sjølv om det ikkje er like store avvik på lønskostnadene hittil i år samanlikna med 2016 så ser vi eit jamt pådrag den enkelte månad. Det er framleis ei auke i både netto og brutto månadsverk. Det settas no i verk strakstiltak for å redusere dei variable lønskostnadene. Vi har likevel lagt inn eit avvik på lønskostnader i prognosen også for 2017.

Andre driftskostnader Avviket på andre driftskostnader skuldast i hovudsak kostnader for energi og fyring i tillegg til diverse reparasjonar og vedlikehald på bygg og utstyr. Samla gir dette eit avvik mot budsjett i mars på -5,2 mill. kroner. Hittil i år er avviket på -6,6 mill. kroner. Andre driftskostnader kan i større grad styrast innanfor dei områda det ikkje er faste avtaler. Det er forventa at andre driftskostnader vil vere i balanse ved utgangen av året. Det er også viktig å merke seg at føretaket nettopp har gått over til nytt rekneskapssystem i tillegg til at det er innført mva-refusjon frå årsskiftet 2016/2017. Ekstra kontrollar er nødvendig for å sikre riktig mva-refusjon og rett postering mellom investering og drift. Alle kontoar blir no kontrollerte av rekneskapsavdelinga for å sikre at helseføretaket får den mva-refusjonen vi har krav på. Førebelse utrekningar viser eit noko høgare trekk i budsjettet knytt til mva enn kva refusjonen viser for første kvartal. Det vil vere nødvendig å analysere bilete betre innanfor dette området, men dette er ikkje forklaringa på det høge avviket i mars.

Vurdering av samla prognose for rekneskapsåret 2017 Resultatet i mars månad viser eit høgt negativt avvik som gir innverknad på prognosen ved utgangen av året. Ein skal vere forsiktig å tolke ein enkelt månad som utvikling for resten av året. Vi ser likevel eit jamt kostnadspådrag innanfor enkelte klinikkar som vil vere vanskeleg å snu dei næraste månadene. Utfordringa er framleis størst innanfor dei «gamle» kirurgiske klinikkane. Organiseringa i dei to nye klinikkane har til no kravd mykje tid og forankring.

Adm. direktør forventar at fokuset på kostnadskontroll vil bli langt sterkare framover og det er sett i verk tiltak for å bremse kostnadsutviklinga. Helse Møre og Romsdal fekk i månadsskiftet februar/ mars godkjent KPP-modellen av helsedirektoratet. I desse dagar leverer vi også inn kostnadsdata for 2016 til bruk i berekningar av dei nasjonale kostnadsvektene for DRG. Føretaket tek no i bruk KPP-data internt som hjelp i nødvendige prosessar for å jamne ut variasjon i kostnadsbilete mellom dei ulike einingane. Dette arbeidet er starta opp, men det forventast ikkje å gi effektar første halvår. Utviklinga i bruk av legemiddel kan vere vanskeleg å styre, men vi ser at små pasientgrupper kan gi store utslag. Andre driftskostnader kan i større grad styrast innanfor dei områda det ikkje er faste avtaler. Ut frå ei samla vurdering og med dei tiltaka som er sett i verk må føretaket melde ei negativ årsprognose på -37,7 mill. kroner eller -75 mill. kroner korrigert for endra pensjonskostnader. Prognosen vil vere noko usikker tidleg på året, men helseføretaket har ein kostnadsutvikling innanfor einskilde område som ein må ta på alvor. Vi vil følgje utviklinga i kostnadsbilete nøye og vurdere prognosen i kvar rapportering framover. 10. Arbeid med tiltak for å nå økonomisk balanse

I samband med budsjettet var det skissert tiltak for 132 mill. kroner. Likevel sto det igjen å spesifisere omstillingstiltak for omlag 35-40 mill. kroner. I tillegg kom det ein negativ endring i DRG-refusjonen knytt til H-reseptar som det ikkje var tatt høgde for. Det har i klinikkane vore jobba for å ta ned kostnadsbilete og den uløyste utfordringa i budsjettet. Resultatet etter mars månad syner at helseføretaket ikkje har lukkast med dette. Tabellen under viser økonomisk effekt av planlagte tiltak hittil i år.

Tabellen over viser visar summen av tiltak som vart lagt inn i budsjettet for 2017. Som tabellen viser er det gjennomført tiltak tilsvarande 24,5 mill. kroner ved utgangen av mars. Dette utgjer 57 % av planlagde tiltak. Manglande tiltaksoppnåing av planlagde tiltak utgjer om lag 50 % av det negative resultatet ved utgangen av mars. I forhold til utviklinga ved utgangen av mars og manglande tiltaksrealisering ser adm. direktør det som nødvendig å sette i verk tiltak med umiddelbar og forsterka verknad både innanfor planlagde investeringar og i ordinær drift. Leiargruppa har drøfta korleis ein raskt kan bremse kostnadsveksten, og er einige om å skjerme pasientbehandlinga så langt som råd. Dei er også opptekne av å ikkje signalisere eller planlegge tiltak som tilsynelatande skal gi effekt, men som på sikt kan vere fordyrande. Tiltaksområde med økonomisk effekt i ein lenger horisont

• Kostnad per pasient (KPP) Leiargruppa har vedteke å bruke KPP-tal som grunnlag for benchmarking (samanlikning med andre) og for omstillingar. Tala er mellom anna knytt til personalforbruk, varekostnad og liggetid, og kan også bidra til å redusere uønska variasjon mellom sjukehusa. KPP-tal viser kvar det er potensiale for å hente ut standardiseringseffektar og økonomiske effektar, og vil vere viktig informasjon i effektiviseringsarbeidet framover. Arbeidet med analyser er starta opp men det forventast ikkje å gi effektar første halvår.

• Utviklingsplan Helse Møre og Romsdal er i gang med eit viktig arbeid med utviklingsplan i føretaket. Planen skal tydeleggjere korleis helseføretaket vil utvikle verksemda for å møte framtidige behov for helsetenester. Formålet er å skape pasienten sin helseteneste gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktig bygg og utstyr.

Tiltak nr Kort Beskrivelse 1 HT1 Økt pasientbehandling 33 495 9 343 4 563 -4 780 2 HT 2 Reduserte varekostnader 16 574 4 566 981 -3 586 3 HT3 Reduserte lønnskostnader 74 254 25 759 17 469 -8 290 4 HT 4 Andre drifitskostnader 8 082 3 382 1 516 -1 866

- 0000000

SUM 132 405 - 43 050 24 528 -18 522

Tiltak for økonomisk balanse (tall i tusen)

Avvik (kr)

Økonomisk effekt

Realisert (kr) Hittil i år

Økonomisk effekt -

Planlagt (kr) Hittil i år

Økonomisk effekt -

Planlagt (kr) 2017

Økonomisk effekt -

Planlagt (kr) Helårseffekt

Ei utfordring vi står ovanfor er utviklinga innan medisin, teknologi og medikament. Det er urealistisk at Helse Møre og Romsdal kan halde fram med å gi stadig nye tilbod i tillegg til å vidareføre og utvide eksisterande pasienttilbod, utan at dette utfordrar bereevna. Derfor er det viktig at ein i utviklingsplanen får ei synleggjering av kva tenesteområde som bør prioriterast framover. Dette kan vere både innhaldsmessige og strukturelle forhold.

• Førebu realiseringa av SNR Helseføretaket må også intensivere arbeidet med å førebu dei tilsette ved sjukehusa i Molde og Kristiansund på å bli eitt fagmiljø fram mot realiseringa av SNR. Temaet vert derfor prioritert i eit samarbeid mellom involverte klinikkar, avdelingar, seksjonar og gjennom OU-arbeidet i SNR. Kommunane i området vil bli involvert ved behov.

Tiltaksområde som skal intensiverast på kortare sikt

• Reduksjon av lønsutgifter og prioritering av tilgjengelege ressursar til aktivitet som gir mest verdi for pasientane - Tilsettingar i alle administrative stillingar blir stoppa. Dette gjeld både klinikkar og

stab, med unntak av kritiske stillingar for pasientaktivitet/inntekter. - Ledige stillingar skal godkjennast på nytt før utlysing. - Tilsetting av vikarar skal nøye vurderast. - Planlagt overtid skal vere godkjent på førehand og reduserast til eit minimum. - Innleie frå byrå skal godkjennast av klinikksjef. - Nye prosjekt skal gjennomførast av eksisterande personale. Ekstern finansiering kan

vere med å redusere nødvendig reduksjon i lønsutgifter.

• Ytterlegare innskrenkingar i reiseverksemd - Dei fleste møta bør gjennomførast på video/lync. - Reiser med ekstern finansiering og avtalte utdanningsløp blir vidareført.

• Reduksjon i varekostnader

- Prosjekt for reduksjon i varekostnader. St. Olavs hospital har tilbydd seg å bistå HMR med kompetanse og prosjektstøtte.

- Innkjøp skal gjerast innanfor avtale, der dette føreligg. - Redusere talet på kven som kan bestille varar i føretaket.

• Stopp i investeringar inntil vidare

- Gjeld alle investeringar med unntak av vedtekne MTU-investeringar, kritiske vedlikehaldsinvesteringar og øyremerka sysselsettingsmidlar.

11. Forankring og medverknad Administrerande direktør gjennomførte møte med tillitsvalte og verneombod på føretaksnivå fredag 28. april 2017, for å drøfte tiltakspakken over.

Alle klinikkar og stabsavdelingar skal gjennomføre møte med alle avdelingssjefar, seksjonsleiarar, tillitsvalte, verneteneste og aktuelt stabspersonell for å gjennomgå denne tiltaksplanen i første del av mai månad. Tiltaka skal då vere planlagt ned på avdelings- og spesielt seksjonsnivå, med tiltaksbeskriving, forventa effekt, ansvarleg og tid. For dei tiltaka som krev risikovurdering skal dette også gjennomførast/planleggast før iverksetting. Tiltaksplanen vert også obligatorisk tema i økonomidelen av Leiinga sin gjennomgang i månadsskifte mai/ juni 2017.

For å lukkast i det langsiktige omstillingsarbeidet ser administrerande direktør med leiargruppe på seksjonsleiarane og det medisinske personellet som avgjerande i realiseringa. Det er i seksjonane pasientbehandlinga skjer og det er også her kompetanse vert utvikla, arbeidsmiljø utviklar seg, kostnader og inntekter vert skapt. Det må derfor presiserast i samband med leiaroppfølginga at ambisjonane for leiarskap i Helse Møre og Romsdal blir vektlagt:

«Vi oppnår eit vellukka leiarskap i Helse Møre og Romsdal når tilsette erfarer at leiarane bryr seg om og legg til rette for at dei skal lukkast i møtet med pasienten, og når pasienten er nøgd i sitt møte med oss.»

Leiarplattform for Helse Møre og Romsdal

HELSE MØRE OG ROMSDAL

1

PROTOKOLL FRA DRØFTINGSMØTE ETTER ARBEIDSMILJØLOVEN KAP 8-2 OG HOVEDAVTALEN § 30 og 31 Dato for drøftingsmøte: 28. april 2017 kl. 10:00-11:00 For Helse Møre og Romsdal HF: Ragnhild Remøy - HR direktør Espen Remme - Administrerande direktør For Arbeidstakerorganisasjonene/ hovedsammenslutningene: Elisabeth H. Sætre - FTV, Delta Elise Vegsund - FTV, NITO Kristen Rasmussen - FTV, DNLF Hilde Furnes Johannessen - FTV, Fagforbundet

Nikolai Haga - FTV, Norsk fysioterapiforbund Anette Lekve - FTV, NSF Lars Arne Gjøringsbø - FTV, DNMF Siri Næs - FTV, Norsk psykologforening Jannecke Dalager - FTV og HTV, Norsk Radiografforbund Bjarte Jensen - Foretakshovedvernombud Ref.: Hilde Amundsen Flø, sekretær/adm. Innkalling til møte sendt 26.04.2017. To dokument vart sendt ut samtidig med innkalling, jfr. Drøftingstema pkt.1 og 2. Drøftingstema: Oppfølging av drøftingsmøtet 25. oktober 2016

1. Statusrapport mars 2017 – styresak 9. mai 2. HMR – driftsøkonomisk utvikling mars 2017.

Adm.direktør Espen Remme presenterte saka. Arbeidstakarorganisasjonene sitt syn på det leiinga har fremlagt, jfr. det ovenstående: Arbeidstakarorganisasjonane og vernetenesta er bekymra for den økonomiske utviklinga til HMR og dei store økonomiske utfordringane som ligg føre oss. Både OU-prosessen og andre pågåande prosjekt som krev dei tilsette si medverking og ekstern kvalitetssikring, vil på kort sikt gje kostnader. Vi frykter

2

også at innføring av nytt logistikksystem, som vil gje positiv effekt på lengre sikt, i ei periode vil kunne gje ytterlegare kostnadsauke. Arbeidstakarorganisasjonane og vernetenesta ser behovet for kostnadsreduserande tiltak, men er samstundes opptatt av å gje det beste tilgjengelege tilbodet til pasientane. Dette gjeld óg bruk av nye medikament der kostnaden er vanskeleg å styre. Det er viktig at ikkje slike uføresette ekstrakostnadar resulterer i overilte kutt som går utover pasienttilbod og pasienttryggleik. Arbeidstakarorganisasjonane har ei forventing om at den økonomiske situasjonen vert gått igjennom i detalj, slik at opphavet til underskotet vert betre belyst og presist addressert, og at nødvendige tiltak vert kostnadsrekna og kvalitetssikra før iverksetting. Vi forventar at administrasjonen vil jobbe tett saman med organisasjonane i det vidare arbeidet for å få realisert nødvendige tiltak.

Helse Møre og Romsdal HF: _______________________ Ragnhild Remøy, HR direktør _______________________ Espen Remme, adm.dir. -------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------- Arbeidstakarorganisasjonane: __________________________ ______________________________

Anette Lekve, NSF (sign.) Siri Næs, Norsk psykologforbund (sign.) __________________________ ________________________________ Elisabeth H. Sætre, Delta (sign.) Hilde Furnes Johannessen, Fagforbundet (sign.) __________________________ ________________________________ Kristen Rasmussen, DNLF (sign.) Elise Vegsund, NITO (sign.) ________________________________________ __________________________________________

Nikolai Haga, Norsk fysioterapiforbund (sign.) Jannecke Dalager, FTV,HTV Norsk Radiografforbund (sign.)

3

____________________________ _________________________

Bjarte Jensen, hovudverneombud (sign.) Lars Arne Gjøringbø, DNMF (sign.)

1

Saksframlegg

Langtidsbudsjettet HMR 2018-23 (33)

Saksnr Utvalsnamn Møtedato

27/2017 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 09. mai 2017

Saksbehandlar: Heidi Anita Nilsen

Arkivreferanse: 2017/2667

Forslag til vedtak:

1. Styret for Helse Møre og Romsdal sluttar seg til Adm. direktørs vurdering av

føresetnadene som er innarbeid i LTB 2018-2023.

2. Styret for Helse Møre og Romsdal slutter seg til nivå for planlagde investeringar i perioden.

3. Styret for Helse Møre og Romsdal ber adm. direktør intensivere arbeidet med omstilling for 2017 for å sikre økonomisk bærekraft i langtidsperioden.

4. Styret for Helse Møre og Romsdal ber om utvida driftskreditt frå HMN for å kunne gjennomføre planlagde investeringar i perioden.

Ålesund, 5. mai 2017 Espen Remme Adm. direktør

Saksutgreiing:

Saksdokument - Sak 21/17 Langtidsplan og budsjett 2018-2023 Prinsipper og Forutsetninger HMN RHF - Sak 81/16 Strategi 2030 HMN RHF - LTB – Veileder malverk og forutsetninger v 1 0 2018-2023 (2033) - Sak 76/16 Konseptrapport Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) HMR - Sak 09/17 Årleg Melding 2016 HMR - Analyse av bæreevne for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal

Innleiing Langtidsbudsjettet (LTB) for Helse Møre og Romsdal er utarbeidd for perioden 2018-2023, og er

basert på prinsipp og føringar frå HMN og inkluderer kjende endringar og føresetnader om

effektivisering i helseføretaket. Budsjettperioden er forlenga med ytterlegare 10 år fram til 2033,

for å få med innverknaden som investeringa i nytt sjukehus SNR vil ha etter ferdigstilling. Mange

av føresetnadane er allereie gitt, men det er viktig å ta stilling til både aktivitetsvekst, nye

satsingar, investeringsnivå og størrelse på føresett effektivisering.

Som utgangspunktet for langtidsbudsjettet har vi brukt prognose ved utgangen av mars 2017 for

Helse Møre og Romsdal. Prognosen viser eit negativt rekneskapsresultat på –75 mill. kroner

korrigert for pensjonskostnader. Som vi vil vise seinare i saka så gir det store utslag i resultat og

likviditet om ein brukar prognose eller budsjett som basisår i berekningane. For å få ei realistisk

framstilling av situasjonen slik han er i dag har vi difor brukt prognose 2017.

I LTB-saka vil vi gå inn på bakgrunn og hensikt for langtidsbudsjettet og nokre av dei strategiske

rammene for føretaket i planperioden. Vi går også gjennom kva føresetnader som ligg inne i

planen, inkludert effektiviseringskrav, driftsinntekter og -kostnadar. I tillegg er det eit kapittel

som omtalar planlagde investeringar. Resultat og likviditet for LTB perioden blir deretter

diskutert, med ei påfølgande sårbarheitsanalyse som peikar på konsekvensar av ikkje å nå

effektivitetskravet. Dette heng også saman med kapitlet som går inn på tiltak som må gjerast for å

sikre nødvendig effektivisering i LTB perioden.

Bakgrunn Langtidsbudsjettet er ein viktig reiskap for det regionale og dei lokale helseføretaka for å kunne

planlegge for framtida. Budsjettet skal vise føretaket sin økonomisk berekraft, kva rom ein har for

investeringar, og kva område som må arbeidast med for å gjennomføre planane. Helseføretaka er

forplikta til å planlegge investeringar og drift innan tilgjengelege ramme og likviditet. Helse Midt-

Norge samordnar dei lokale helseføretaka sine LTB, og får eit bilete av dei totale investerings- og

driftsmoglegheitene for det regionale føretaket. Eit slikt samla bilete gjer det mogleg for Helse

Midt-Norge å legge til rette for ein føreseieleg og langsiktig finansiering av drift og investeringar i

helseføretaka.

Helse Midt-Norge legg først fram prinsipp og føresetnadar for perioden, og deretter får dei lokale

helseføretaka rammer for å utarbeide utkast til eigne langtidsbudsjett. Styret i Helse Midt Norge

RHF behandla i styremøte den 9. mars 2017 prinsipp og føresetnader for Langtidsplan og –

budsjett 2018-2023, jfr. sak 21/17. Følgjande vedtak blei gjort:

https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/sak%2021-17%20Langtidsplan%20og%20budsjett%202018-2023%20prinsipper%20og%20forutsetninger.pdf

https://ekstranett.helse-midt.no/1001/Sakspapirer/sak%2081-16%20Strategi%202030.pdf

https://ekstranett.helse-midt.no/1011/Sakslite%20og%20protokoll/Sak%202016-76%20-%20Vedlegg%2001%20-%20Konseptrapport.pdf

https://ekstranett.helse-midt.no/1011/Sakslite%20og%20protokoll/Sak%202017-09%20-%20Årleg%20melding%202016.pdf

http://virksomhetsportal.helsemn.no/omrader/hmr/prosjekt/SNR/Dokumenter/Dokumenter/160615%20Analyse%20av%20bæreevne%20for%20Sjukehuset%20Nordmøre%20og%20Romsdal%20v1.0.pdf

1. Styret legger til grunn at foretakenes egne langtidsbudsjetter skal være et sentralt styringsverktøy for virksomheten. Alle investeringer som er planlagt gjennomført i perioden 2018-2023 skal inngå i helseforetakets langtidsplan og –budsjett 2. Helseforetakene skal planlegge sin drift og egne investeringer innenfor tilgjengelige likviditet og økonomiske rammer. 3. Nytt sykehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattformen er Helse Midt-Norges prioriterte investeringer. Føringer fra langtidsplan og budsjett skal ligge til grunn for arbeidet 4. Styret viser til helseforetakenes ansvar for å forvalte egen bygningsmasse og legger til grunn at dette inngår i de foretaksvise langtidsplaner og –budsjett 5. Styret forutsetter at Helse Midt-Norge i størst mulig grad skal fordele inntekter i henhold til en behovsmodell. Styret ber administrasjonen, i forbindelse med LTP/LTB 2019-2024, komme tilbake med en sak som vurderer omlegging av særfinansiering på flere områder.

Strategisk ramme Den 17. mars 2016 vedtok Stortinget Nasjonal helse og sykehusplan. Planen tek opp

problemstillingar rundt befolkningsvekst, busettingsmønster og alderssamansetting, og korleis

helsetenestene skal møte desse utfordringane framover. Målet for utviklinga er å skape pasienten

si helseteneste, gjennom å fornye, forenkle og forbetre tenestene, og å styre meir etter kvalitet.

Planen handlar også om å involvere pasientar aktivt i avgjerder om eiga behandling og i arbeidet

med utvikling av tenestene. Den tek opp utfordringa med å ha rett tal tilsette med rett

kompetanse og som får brukt tida si på rett måte, og vidare seier den også noko om

oppgåvedeling mellom sjukehus og samarbeidet som bør vere mellom desse.

Strategi 2030

Strategi 2030 er Helse Midt-Norge si plan for utvikling av helsetenestene i regionen. Den tek opp

i seg føringar frå Nasjonal helse- og sykehusplan, og blei vedtatt i styret i Helse Midt-Norge den

10. november 2016. Strategien gir føringar for utvikling og prioriteringar i Helse Midt-Norge, og

legg grunnlaget for prioriteringar i kommande langtidsperioden, og for arbeidet med

utviklingsplanen i HMR. Strategi 2030 viser saman med den nasjonale planen ei endring i

haldning frå å møte utfordringar med vekststrategi, til å ha fokus på at ein saman med

kommunane må dempe behov for helsetenester. I Strategi 2030 blir ambisjonen ein «fremragende

helsetjeneste» løfta fram, og den byggjer vidare på verdigrunnlaget for helseføretaka i Helse Midt-

Norge; kvalitet, tryggleik og respekt. Det er sett fire strategiske mål for å nå ambisjonen:

1. Vi skaper pasientenes helsetjeneste

2. Vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell

3. Vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse

4. Vi er gode lagspillere

Utviklingsplan for HMR

I Helse Møre og Romsdal er ein i gang med det lokale utviklingsplanarbeidet som saman med

tilsvarande planar frå dei andre føretaka i regionen til slutt skal utgjere Helse Midt-Norge sin

utviklingsplan. Utviklingsplanen for Helse Møre og Romsdal baserer seg på nasjonale og

regionale føringar, og overordna strategi. Saman med økonomisk langtidsplan skal den gi ei samla

utviklingsretning for dei viktigaste innsatsfaktorane. Modellen under synar samanheng mellom

utviklingsplanen, økonomisk langtidsplan og innsatsfaktorane.

Planen skal tydeleggjere korleis helseføretaket vil utvikle verksemda for å møte framtidige behov

for helsetenester, og skal vere ferdig 1.mars 2018. Formålet er å skape pasienten sin helseteneste

gjennom riktig kompetanse, nye arbeidsformer og riktig bygg og utstyr. Helse Møre og Romsdal

har delt arbeidet med utviklingsplanen inn i tre perspektiv. Saman vil desse forme

utviklingsplanen for føretaket:

Samhandlingsperspektivet

Føretaksperspektivet

Klinikkperspektivet.

Ei utfordring HMR står ovanfor er utviklinga innan medisin, teknologi og medikament. Det er

urealistisk at Helse Møre og Romsdal kan halde fram med å gi stadig nye tilbod i tillegg til å

vidareføre og utvide eksisterande pasienttilbod, utan at dette utfordrar bereevna. Derfor er det

viktig at ein i utviklingsplanen får ei synleggjering av kva tenesteområde som bør prioriterast

framover. Dette kan vere både innhaldsmessige og strukturelle forhold.

SNR

I sak 76/16 i november 2016 blei konseptrapporten vedtatt styret i HMR, planlegginga er no over

i forprosjektfasen. Konseptrapporten inkluderte mellom anna ei økonomisk berekraftanalyse for

å vurdere om prosjektet kunne gjennomførast innanfor dei økonomiske rammene til HMR og

HMN. Det regionale helseføretaket gav si tilslutning om å gå vidare med konseptet om eit felles

akuttsjukehus på Hjelset og eit distriktsmedisinsk senter i Kristiansund som inkluderer dagkirurgi.

Investeringa i SNR er i konseptrapporten kalkulert til om lag 4,1 mrd. kroner (pris des 2015).

Analysene viser at HMR og HMN har bereevne for å realisere SNR med dei føresetnader som er

lagt inn når det gjeld mål for effektivisering. Sensitivitetsanalysen trekk fram at bereevna er mest

sensitiv for realisering av generelle kostnadsinnsparingar før innflytting, og føresetnader rundt

framtidig inntektsnivå. Derfor er det viktig at helseføretaket gjennomfører mål for effektivisering

i åra før innflytting. Helseføretaket må no intensivere arbeidet med å førebu dei tilsette ved

sjukehusa i Molde og Kristiansund på å bli eitt fagmiljø fram mot med realiseringa av SNR.

Temaet blir derfor prioritert i eit samarbeid mellom involverte klinikkar, avdelingar, seksjonar og

gjennom OU-arbeidet i SNR. Kommunane i området vil også bli involvert ved behov.

Organisasjonsutvikling

I 2016 har HMR vore gjennom ei omfattande organisasjonsutvikling. Målet er å sette HMR

(organisasjon og leiing) betre i stand til å møte framtidige mål og utfordringar,

og å sikre at føretaket innfrir forventningane om ei best mogeleg spesialisthelseteneste. Avgjerda

om tverrgåande organisering av klinikkane blei gjort i mars 2016, og var vurdert som den beste

modellen for å legge til rette for kunnskapsdeling på tvers og innretting mot beste praksis. Ny

organisering hadde verknad frå 1. januar i år, og leiargruppa var på plass i løpet av same månad.

Arbeidet med å få leiargruppene på klinikkar, avdelingar og seksjonsleiarar er snart klart, noko

som teiknar positivt for utviklinga framover.

I arbeidet med organisasjonsutvikling har ein fått særskild merksemd kring stadleg leiing.

Gjennom handsaminga av Nasjonal helse- og sykehusplan i Stortinget og vidare i føretaksmøte er

det presisert at stadleg leiing skal vere hovudregelen for organisering i helseføretaka. Samstundes

skal ikkje det vere til hinder for ei tverrgåande organisering. Delprosjektet som har utgreidd

stadleg leiing har kome fram til at ein gjennom ein pilot ved eitt av sjukehusa i føretaket skal teste

og vidareutvikle foreslått løysing. Volda sjukehus vart valt ut som pilot tidleg i 2017, og skal køyre

denne i tre månader framover våren før evaluering og gjennomføring ved dei andre sjukehusa.

Føresetnader for utarbeidinga av LTB

Effektivisering

I langtidsbudsjettperioden 2018-2023 er det ei forventing frå HMN om ei generell

effektivisering i helseføretaka i Midt Norge på minimum 1% og 1,8% for HMR. I styresaken i

Helse Midt-Norge sak 24/15 er det vist til at styreleiar i HMR og styreleiar i HMN har gjort ein

langsiktig avtale for omstillingsarbeidet i Helse Møre og Romsdal. Føretaksmøtet la seinare til

grunn at Helse Møre og Romsdal legg planer for og gjennomfører nødvendige omstillingar i tråd

med føringane i avtalen. Kravet for effektivisering var satt til 1,8% av driftsramma i 2014, eller

80-90 MNOK per år. Dette var gjort for å sikre økonomisk bereevne for investeringar i perioden,

og for realiseringa av nytt sjukehus.

Uavhengig av SNR må det skje ei effektivisering av drifta for å skaffe rom til investeringar,

vedlikehald av bygg og utvikling i tilbodet til pasientane. SNR skal finansierast med 70% lån frå

HOD, og 30% eigenkapital frå HMN. Dette blir so gitt samla som eit lån til HMR frå HMN der

ein startar nedbetalinga i 2022 med tilhøyrande avdrag og renter. Dei største økonomiske

effektane for HMR knytt til SNR kjem soleis først i slutten av langtidsperioden.

I langtidsbudsjettet for 2018-2023 er det lagt inn ei effektivisering på 100 Mill. Kroner årleg fram

til 2021. Dette er i tråd med avtalen som blei inngått mellom styra. I perioden 2018-2021 er det

forventa 5 Mill. Kroner i reduksjon av varekostnadar knytt til innføring av nytt økonomi og

logistikksystem og auka fokus på innkjøpsavtaler. 95 Mill. Kroner er lagt til innsparing på

lønskontane. I åra 2022-2032 er det føresett ei effektivisering på 30 Mill. Kroner årlig i tillegg til

effektiviseringa som kjem som følgje av å gå frå to sjukehus til eit nytt sjukehus og DMS.

Innsparing knytt til nytt sjukehus og DMS er berekna til i underkant av 100 Mill. Kroner pr. år

basert på berekraftsanalysen frå konseptfaserapporten som blei lagt fram hausten 2016. Ein

forventar først full effekt av innsparingane i det andre driftsåret da det mest sannsynleg vil vere

ulike utfordringar knytt til innflytting i nytt sjukehus. I langtidsbudsjettet er 33% av innsparinga

lagt til år 2022, og 67% er lagt til 2023. Innsparinga er fordelt mellom løn fast tilsette 50%,

overtid og ekstrahjelp 21%, og pensjon inkl. arb.g.avgift 29%.

Driftsinntekter

HMN RHF har gjeve førebelse tal på basisramme for 2018-2023. Tala er innarbeidd i LTB for

perioden fram til 2023, og er justert for endringa i pensjon i 2017 på 37,3 Mill. Kroner. (Med

varig effekt) I åra 2024-2033 er det lagt til grunn ein vekst på 1% i basisramma kvart år basert på

føresetningane frå HMN RHF. Det er knytt usikkerheit til føresetnadene som er tatt for inntekts-

og aktivitetsnivået for helseføretaket i åra framover. Jo lengre ein kjem ut i perioden, jo

vanskelegare er det å anslå riktig nivå. Det er fleire faktorar som taler for auka inntekter også i åra

framover. Ein aldrande befolkning vil forbruke meir helsetenestar og befolkninga i Norge aukar.

Helsetenesta står difor ovanfor ein aktivitetsvekst dei neste tiåra. Likevel kan det hende at noko

av denne veksten må takast utan ytterligare tilførsel av midlar.

Budsjett for kvalitetsbasert finansiering følgjer inntektsfordelinga frå 2017 og er

vidareført for perioden frem til 2033. ISF inntekter og polikliniske inntekter er lagt inn etter

prognosen for 2017, med ein aktivitetsvekst på 1,2% pr. år fram til 2033. Dette er i tråd med

føresetnadane frå HMN RHF. Inntekter knytt til gjestepasientar er vidareført på same nivå som

prognosen for 2017. Historiske tal viser ingen klar trend i endring for inntekter knytt til

gjestepasientar. Øyremerka tilskot er vidareført på same nivå i heile perioden med unntak av

sysselsettingspakka på 15 Mill. Kroner som er eit eingongstilskot i 2017, og bortfall av støtta

knytt til sosialpediater og barnehuset på 0,5 Mill. Kroner i 2020. Nivået på investeringstilskot blir

gradvis redusert i perioden med eit stort fall i 2019 når tilskotet til kreftbygget i Ålesund fell bort.

Andre inntekter er vidareført i perioden 2018-2033 basert på nivået for prognosen for 2017.

Driftskostnader

I samband med auka i aktiviteten knytt det seg ei auke i kostnader. Eit mål og krav i LTB

2018-2033 er at auka i aktiviteten skal gjennomførast til ein marginalkostnad på

maksimum 90% av inntektsauka. Denne auka i kostnadar er fordelt med 60% til løn og 40% til

varekostnader. Utover den generelle kostnadsauka knytt til pasientvekst er det og lagt inn ei årleg

auke på 5% i forhold til medikamentkostnader frå sjukehusapoteka (årleg prisvekst vil kome i

tillegg).

IKT-kostnader er budsjettert basert på føresetningar frå Hemit satt i «LTB-veileder malverk og

forutsetninger 2018-2023». Det er tatt utgangspunkt i gjeldande planar innanfor området og det

er utarbeidd budsjett for åra 2018-2023. Nivået for 2023 er vidareført ut perioden. Det er soleis

ikkje teke høgde for auka kostnader knytt til Helseplattforma. Det er heller ikkje teke inn

effektivisering knytt til dette.

Det er for HMR HF budsjettert med ei auke i kostnader for regional forvaltningseining knytt

til nytt økonomi- og logistikksystem for 2018 og 2019, og vidareføring av nivået for 2019 ut

perioden. Dette er førebelse tal, og det kan dermed kome endringar. Kostnadar forbundet med

finansiering av Sykehusinnkjøp HF er auka frå 5,6 Mill. Kroner til 6,9 Mill. Kroner i 2018.

Føretaket har lagt bak målet som er sett for forsking, og har dei siste åra budsjettert med ei årleg

auke på 2 mill. kroner per år. Frå 2018 er det budsjettert med ei auke på 6 mill. kroner for nye

Ph.D stillingar, postdoktor stillingar og stillingar i forskingsprosjekt, og målet er å auke aktiviteten

innan forsking i føretaket. Budsjettet er deretter lagt på same nivå resten av perioden.

Spesialsjukepleiarar er ein viktig ressurs, og for å legge til rette for fleire utdanningsløp blei

budsjettet auka med 5 mill. kroner i 2016 og ytterlegare 7, 2 mill. kroner i 2017. For å

oppretthalde og utvikle kompetansen er det lagt inn ein auke på 3,7 mill. kroner til

vidareutdanning også i 2018. Auken i 2018 er ikkje vidareført for resten av perioden fordi den er

knytt til ei spesiell satsing for intensivsjukepleiarar som er i eit utdanningsløp i 2017 og 2018. Det

er i tråd med føresetningane for LTB 2018-2023 budsjettert med ei opptrapping innanfor klinisk

farmasi fram til 2020.

I langtidsbudsjettet er det innarbeidd anslag på driftsmessige konsekvensar av SNR og DMS i

Kristiansund basert på analysen av bereevna for Sjukehuset Nordmøre og Romsdal som er gjort i

samband med konseptfaserapporten for prosjektet. I tillegg til driftsøkonomiske innsparingar

omtalt over er det mellom anna teke høgde for endringar i FDVU kostnader, leigekostnader, sal

av eigedom, endra avskrivingar og endra rentekostnader

Investeringar I følgje finansstrategien for Helse Midt-Norge er det dei lokale helseføretaka som er ansvarlege

for å syne behov for investeringar, samt prioritering og gjennomføring basert på tildelt

likviditetsramme og økonomisk handlingsrom. Føretaket er ansvarlige for drift, vedlikehald og

oppgradering av eige utstyr og bygningsmasse, og kan sjølv prioritere den interne fordelinga

mellom drift og investeringar. Det er følgjeleg det økonomiske handlingsrommet og tilgjengelig

likviditet som avgjer kor mykje Helse Møre og Romsdal kan investere for i langtidsperioden.

HMR har som følgje av prognosen for 2017 midlertidig satt stopp for nye investeringar, og

investeringsnivået for 2017 og resten av perioden vil bli vurdert fortløpande.

I langtidbudsjettet må det skapast rom for investeringar både til MTU, vedlikehald- og

utvikling av bygningsmassen. Effektivisering er naudsynt for å klare dette. Investering i nytt

sjukehus og DMS i tillegg til 200 mill. kroner til investeringar knytt til utviklingsplan er planlagt

finansiert gjennom 100% regionalt lån. Andre investeringsprosjekt må finansierast gjennom dei

økonomiske rammene som er tildelt Helse Møre og Romsdal.

Tabellen under syner nivået for investeringar som er lagt inn i langtidsbudsjettet for 2018-2033:

Investeringar 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

HMS, inneklima og brannsikring 25 000 15 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000

Tiltakspakke 15 000

SNR (prisnivå 2017) og midlar utviklingsplan 115 000 660 397 993 280 1 037 306 1 410 994 209 394

Vedlikehold og utvikling av bygningsmassen 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 300 000

MTU 82 000 82 000 82 000 82 000 82 000 82 000 82 000

SUM investeringer - Bygg 287 000 807 397 1 135 280 1 179 306 1 552 994 351 394 392 000

Langtidsbudsjett

Investeringar 2024 2025 2026 2027 2028 2029 2030 2031 2032 2033

HMS, inneklima og brannsikring 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000 10 000

Tiltakspakke

SNR (prisnivå 2017) og midlar utviklingsplan

Vedlikehold og utvikling av bygningsmassen 300 000 300 000 300 000 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000 50 000

MTU 82 000 82 000 82 000 82 000 82 000 82 000 82 000 82 000 82 000 82 000

SUM investeringer - Bygg 392 000 392 000 392 000 142 000 142 000 142 000 142 000 142 000 142 000 142 000

Utvidet LTB periode ved store investeringer

Behovet for medisinteknisk utstyr er høgt og dei siste åra har HMR i all hovudsak investert i

utstyr til erstatning for gamalt utstyr eller knytt til samanbrot. For 2017 har det vært rom for

investeringar utover samanbrot, men frå april er det mellombels stopp i investeringane som følgje

av den økonomiske utviklinga i føretaket. I gjeldande planperiode er det lagt til grunn at

investeringsnivået for MTU skal ligge på om lag 82 Mill. Kroner kvart år. Dette vil ikkje

imøtekome totalbehovet for nyinvesteringar men sikrar til ein viss grad utviklingsperspektivet. I

tillegg ligg det inne investeringar i nytt utstyr i investeringskostnadane knytt til SNR. Her er det

føresett at 25% av eksisterande utstyrspark skal takast med inn i nytt sjukehus.

SNR har ei investeringsramme på 4 100 Mill. Kroner. P50 (pris Des 2015). I tillegg ligg det 200

mill. kroner inne i samband med investeringar knytt til utviklingsplan. I tabellen over er det

budsjettert med eit førebels anslag av pådrage av investeringskostnader det einskilde år. Tala her

er justert til 2017- Kroner.

I planperioden er det kvart år lagt inn 50 Mill. Kroner til bygningsmessig vedlikehald i samsvar

med føringane frå regionalt føretak for å forsøke å ta inn etterslepet på vedlikehald. I tillegg har

HMR i 2017 motteke 15 Mill. Kroner frå regjeringa si tiltakspakke til ekstraordinært vedlikehald;

motkonjunkturtiltak til krisa i oljenæringa. Bygningane som føretaket skal vedlikehalde er framleis

gamle, og etterslepet på vedlikehald er dermed å sjå på som investering. Sjølv om det skal

investerast i nytt sjukehus for Nordmøre og Romsdal, må føretaket sikre at bygningane i

Kristiansund og Molde dekker krava til forsvarleg arbeidsmiljø. Nokre vedlikehaldsmidlar må

difor også prioriterast til desse bygga.

Det blir arbeid med bygningsmessig utviklingsplan om ledd i arbeidet med utviklingsplan for

HMR, og ein vil i handsaminga av LTB i 2018 kome tilbake til føringar som dette arbeidet har

gitt. Foreløpig arbeid viser at det er særleg to vedlikehaldstiltak det hastar å få gjennomført i

planperioden; rehabilitering av fasadane og sikker straumforsyning, begge ved Ålesund sjukehus.

Det er uklart når ein kan finne rom for finansiering av tiltaket. Når SNR er etablert og teke i

bruk, er det i perioden 2023-2026 planlagd å bruke 1,2 Mrd. Kroner til vidareutvikling av anna

bygningsmasse i føretaket, og da særleg sjukehusa i Ålesund og Volda. I arbeidet med

oppdatering av den bygningsmessige utviklingsplanen for HMR, skal det ved prioritering av

investeringsmidlar takast omsyn til at Ålesund sjukehus er det mest differensierte og eldste

sjukehuset i føretaket.

Resultat og likviditetsutvikling 2017-2023 Berekningane av resultatet i langtidsbudsjettet for 2018-2023 (2033) tar utgangspunkt i

driftsinntekter, driftskostnadar, finansinntekter og -kostnadar i tilsendt i inntektsfordeling

frå HMN for 2018-2023, samt prognose for HMR 2017. Føresetnadene knytt til dei ulike postane

er omtalt i eige avsnitt i kapittelet over. Langtidsbudsjettet er lagt basert på faste priser i 2017

kroner.

Grafen under syner langtidsbudsjettet med eit rekneskapsmessig underskot på 75 Mill. Kroner. i

2017, og ei effektivisering på 100 Mill. Kroner årleg i resten av perioden. Årleg

kostnadsreduksjon i perioden vil vere lågare da det først er lagt inn auka kostnader knytt til ny

aktivitet.

Som ein kan sjå av grafen er resultatet negativt i 2017 og i 2018, mens føretaket oppnår positivt

resultat resten av perioden. Ikkje nådd effektivisering i 2017 har dermed store konsekvensar for

påfølgjande år.

Likviditet er ein viktig føresetnad for å kunne gjennomføre framtidige investeringar i tillegg til

nedbetaling av driftskreditt og lån. Tilgjengeleg likviditet er eit resultat av inngåande

likviditetsbehaldning, og endringa i likviditeten i ein sett periode. Likviditeten i Helse Møre

og Romsdal HF påverkast av kontantstraum frå drifta, investeringar og finansieringsaktivitetar.

HMR har i ved utgangen av 2017 ei tilgjengeleg driftskredittramme i det regionale helseføretaket

på 174 Mill. Kroner.

Grafen under syner den utgåande likviditetsbehaldninga pr år i langtidsperioden fram til 2023:

Ikkje nådd effektivisering i 2017 får store konsekvensar for likviditeten fram til nytt sjukehus står

klart i 2021. Ikkje nådd effektivisering akkumulerer seg, og konsekvensar av ikkje oppnådd

effektivisering i 2017 på 75 Mill. Kroner er ein redusert likviditet på 450 Mill. Kroner ved

utgangen av 2022.

Sjølv ein årleg effektivisering på 100 Mill. Kroner som føresett i perioden medfører at

helseføretaket vil ha behov for auka kassakredittramme dei første åra for å finansiere planlagt

driftsnivå og dei investeringane som er føresett i langtidsbudsjettet. Alternativet er å auke

effektiviseringa ytterlegare og/eller redusere investeringsnivået. Sjølv om ein tek vekk alle

investeringane i 2018 med unntak av SNR så vil ikkje det vere tilstrekkeleg til å kome opp på

kassakredittramme for 2017.

Ser ein på likviditetsutviklinga etter 2023 er den utgåande likviditeten positiv med dei

føresetnadene om effektivisering som er omtalt over. Grafen under viser likviditetsutvikling fram

til 2033. Inkludert i tala ligg vedlikehald og utvikling av bygningsmassen og avdrag og renter knytt

til SNR.

Total fordring og gjeld i perioden til Helse Midt Norge

I Helse Midt Norge er det to store investeringsprosjekt som er prioritert i perioden. Nytt

sjukehus i Nordmøre og Romsdal og Helseplattforma. Heile føretaksgruppa må være med å bidra

til likviditet til desse investeringane i tillegg til investeringar i IKT området.

Regionale investeringar gir regionalt sparebehov, og nivå for bidrag til regional likviditet er

for Helse Møre og Romsdal HF i åra 2018-2023 52,3 Mill. Kroner. per år. Alle helseføretaka i

regionen bidreg inn til regional likviditet og fordelinga per HF gjerast etter fordelingsnøklane i

finansieringssystemet. SNR i Helse Møre og Romsdal utgjer berre delar av den regionale sparinga

da investeringa i nytt sjukehus i Nordmøre og Romsdal er forventa å finansierast med opptil 70%

lån frå HOD.

Bidraget vi gjev til regional likviditet blir ført som ei fordring til HMN i rekneskapen. I perioden

har HMR overført likviditet til regionale prosjekt slik at HMR har ein fordring til HMN på 635

mill. kroner ved utgangen av 2016. Kassakrediten var på 250 Mill. kroner. Netto har difor HMR i

2017 framleis ein fordring i rekneskapen og ikkje ei stor gjeld som det ofte blir vist til. Når lånet

til SNR aukar vil dette bilete snu seg. Grafen under viser utvikling i gjeld/fordring mot RHF i

perioden 2017-2023.

Analyse av risiko i LTB

Moglegheiter for driftsmessige satsingar og nye investeringsprosjekt avhenger av om ein har

økonomisk bærekraft til å dekkje kostnadene. Det er difor gjort ei sårbarheitsanalyse som visar

konsekvensar av ikkje nådd effektivisering.

Ein av grunnane til at det blei inngått ein avtale mellom styra om ei jamn årleg effektivisering var

at ein såg at situasjonen ville vere spesielt vanskeleg tidleg i perioden. Dette speglar seg i

likviditetsutviklinga for LTB som er basert på prognosen for 2017. Hadde HMR nådd

effektiviseringskravet for 2017 ville budsjettert resultat for 2018 vore 10 Mill. Kroner bak

budsjett, og positivt resten av perioden. Den utgåande likviditeten ville i 2019 vært -198 Mill.

Kroner, mot -428 Mill. Kroner som er den nåverande budsjetterte utgåande likviditeten i 2019.

Grafen under syner regnskapsresultat det enkelte år ved tre forskjellige utfall. Dei blå søylene

representera LTB 2018-2023 med eit resultat på -75 Mill. Kroner i 2017 og 100 Mill. Kroner

effektivisering kvart år resten av perioden. Dei oransje søylene synar eit negativt resultat på -75

Mill. Kroner i 2017, 50 Mill. Kroner i effektivisering i 2018 og 100 Mill. Kroner effektivisering

kvart år resten av perioden. Mens dei grå søylene synar eit alternativ med eit negativt resultat på -

75 Mill. Kroner i 2017 og 50% (50 Mill. Kroner. kroner) i realisering av effektivitetsmålet kvart

år etter.

Dei oransje søylene synar at om HMR berre når 50% effektivisering i 2018, vil det gi føretaket eit

negativt resultat på 136,7 Mill. Kroner ved utgangen av året. Det vil gje eit negativt resultat også i

2019 på 44 Mill. Kroner før det snur mot positive resultat frå 2020.

Alternativet merka i grått, med eit resultat på -75 Mill. Kroner i 2017 og 50% realisering av

effektiviseringskravet resten av åra visar at det negative resultatet strekker seg heilt fram til 2022,

med eit opphald i 2021 skylda sal av anleggsmiddel.

Sjølv om ein oppnår positivt rekneskapsresultat er det ikkje gitt at ein har likviditet til å tene det

ønska investeringsnivået i perioden. Det er difor gjort tilsvarande analyse på likviditetssida.

Grafen under synar konsekvensar for utvikling i likviditet ved dei same alternativa som blei gjort

for sårbarheitsanalysen for resultatet.

2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023

-75 Mill 2017, 100% oppnåelse videre -262 548 -398 972 -427 905 -333 400 -100 902 258 784 268 857

-75 Mill 2017,50 % oppnåelse 2018,100% videre

-262 548 -448 972 -527 905 -483 400 -300 902 8 784 -31 143

-75 Mill 2017, 50% oppnåelse videre -262 548 -448 972 -577 905 -633 400 -600 902 -441 216 -631 143

-700 000-600 000-500 000-400 000-300 000-200 000-100 000

0100 000200 000300 000400 000

Utvikling utgående likviditet

Som ein kan sjå av grafen har ikkje nådd effektivisering store konsekvensar for likviditeten. Dersom effektiviseringa blir lågare enn føresett vil dette krevje ei høgare likviditetsstøtte i åra

som kjem og ein må også mest sannsynleg redusere investeringsnivået i perioden. Det er mest

kritisk dersom ein ikkje klarer effektiviseringa første del av perioden da resultatet akkumulerer seg

utover i perioden. Om ein ikkje når effektiviseringskravet i 2018 vil ikkje den utgåande

likviditeten vere positiv før i 2025. Ved 50% effektivisering i heile perioden (utanom 2017) vil ein

oppnå positiv likviditetsutvikling først i 2029.

Tiltak for å sikre naudsynt effektivisering i langtidsperioden 2018-2023

Sårbarheitsanalysa synar at det er avgjerande for Helse Møre og Romsdal å klare den planlagde

effektiviseringa kvart år for å ha økonomisk berekraft til investeringar, og utvikling av

helsetenester til pasientane.

Prognosen for 2017 synar eit negativt rekneskapsmessig resultat på 75 Mill. Kroner korrigert for

endring i pensjon. Det er utfordrande å sette ei prognose så tidleg på året, og en arbeider mot at

ein gjennom målretta tiltak kan snu kostnadsveksten, men det fins nokre kostnadsdrivarar som

ein tenker at ein ikkje klarer å snu med ein gong. Føretaket arbeider med å finne tiltak med

langtidseffekt som kan bremse kostnadsveksten, og det er satt i gang strakstiltak for å bremse

kostnadsveksten i 2017. Lønn utgjerd den største andelen av utgiftene til HMR. Det er difor

avgjerande å ha kontroll på bemanningsutviklinga.

Kontinuerleg forbetring

Hovudgrunnlaget for omstilling er framleis kontinuerlig forbetring. Som hjelp til å ta ut

økonomiske effekt vil det være nyttig å bruke KPP som hjelp i omstillinga. Leiargruppa har

vedteke å bruke KPP-tal som grunnlag for benchmarking (samanlikning med andre) og for

omstillingar. Tala er mellom anna knytt til personalforbruk, varekostnad og liggetid, og kan også

bidra til å redusere uønska variasjon mellom sjukehusa. KPP-tal viser kvar det er potensiale for å

hente ut standardiseringseffektar og økonomiske effektar. Helse Møre og Romsdal fekk i

månadsskiftet februar/mars godkjent KPP-modellen av helsedirektoratet. I desse dagar leverer vi

også inn kostnadsdata for 2016 til bruk i berekningar av dei nasjonale kostnadsvektene for DRG.

Utviklingsplan

Helse Møre og Romsdal er i gang med eit viktig arbeid med utviklingsplan i føretaket. Planen skal

tydeleggjere korleis helseføretaket vil utvikle verksemda for å møte framtidige behov for

helsetenester. Formålet er å skape pasienten sin helseteneste gjennom riktig kompetanse, nye

arbeidsformer og riktig bygg og utstyr.

Ei utfordring vi står ovanfor er utviklinga innan medisin, teknologi og medikament. Det er

urealistisk at Helse Møre og Romsdal kan halde fram med å gi stadig nye tilbod i tillegg til å

vidareføre og utvide eksisterande pasienttilbod, utan at dette utfordrar bereevna. Derfor er det

viktig at ein i utviklingsplanen får ei synleggjering av kva tenesteområde som bør prioriterast

framover. Dette kan vere både innhaldsmessige og strukturelle forhold.

Førebu realiseringa av SNR

Helseføretaket må også intensivere arbeidet med å førebu dei tilsette ved sjukehusa i Molde og

Kristiansund på å bli eitt fagmiljø fram mot realiseringa av SNR. Temaet vert derfor prioritert i

eit samarbeid mellom involverte klinikkar, avdelingar, seksjonar og gjennom OU-arbeidet i SNR.

Kommunane i området vil bli involvert ved behov.

Organisasjonsutvikling

I 2016 har HMR vore gjennom ei omfattande organisasjonsutvikling. Målet er å sette HMR

(organisasjon og leiing) betre i stand til å møte framtidige mål og utfordringar, og å sikre at

føretaket innfrir forventningane om ei best mogeleg spesialisthelseteneste. Ny organisering hadde

verknad frå 1. januar i år, og leiargruppa var på plass i løpet av same månad. Arbeidet med å få

leiargruppene på klinikkar, avdelingar og seksjonsleiarar er snart klart, noko som teiknar positivt

for utviklinga framover.

1

Saksframlegg

Utviklingsplanen HMR Saksnr Utvalsnamn Møtedato 28/2017 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 9. mai 2017

Saksbehandlar: Jo-Åsmund Lund og Karl Arne Remvik Arkivreferanse: 2016/3222

Forslag til vedtak:

1. Styret tek vidare arbeid med utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF til vitande.

2. Saka vert oversendt til HMN til orientering.

Ålesund, 04. mai 17 Espen Remme Adm. direktør Vedlegg:

1. Brev frå Helse Midt-Norge HF med orientering om endra frist for lokale utviklingsplanar

2. Referat frå dialogmøte med kommunane 7. april

Saksutgreiing:

Bakgrunn Helse Møre og Romsdal har gjennom fleire styresaker gjort vedtak om vidareføring og revidering av utviklingsplanen. Førande i dette arbeidet er mandat for lokal utviklingsplan som føretaket fekk i føretaksmøtet i juni 2016. Arbeidet skal gjerast i tråd med den nye rettleiaren for utviklingsplanar som også vart vedtatt i 2016. Den lokale utviklingsplanen skal saman med tilsvarande planar frå dei andre føretaka i regionen utgjere Helse Midt-Norge sin utviklingsplan, og såleis svare for krava stilte i Nasjonal helse- og sykehusplan. Den samla regionale planen tener også som innspel i neste rullering av Nasjonal helse- og sykehusplan. Som første del av arbeidet vart føretaket beden i mandat utviklingsplan om:

Helse Møre og Romsdal HF bes å beskrive framtidig organisering og nivå på akuttkirurgisk beredskap ved Sjukehuset Volda for kommende planperiode, herunder hvilke tiltak som planlegges for å sikre nødvendig kompetanse slik at kvalitet og pasientsikkerhet i detakuttkirurgiske tilbudet blir ivaretatt. Helse Midt-Norge forventer at tettere samarbeid mellom fagmiljøene i Volda og Ålesund og utviklingsarbeidet i SNR, vurderes for å sikre slik ivaretakelse.

I styrevedtaket i januar 2017 går ein inn for å gå vidare i arbeidet gjennom ein utviklingsprosess som byggjer på standardiserte pasientforløp, og legg opp til eit tettare samarbeid mellom sjukehusa i Ålesund og Volda. Det lokale mandatet frå regionalt helseføretak som Helse Møre og Romsdal fekk i juni 2016, hadde i utgangspunktet tidsperspektiv 2018-2021, dette er no justert til 2019-2022. Ein skal ha utviklingsperspektiv mot 2035 i dette arbeidet. I brev frå regionalt helseføretak datert 03.04.17, er leveringsfristen for utviklingsplanen endra til 01.03.2018. Det er i same brev gitt føringar for at dei lokale utviklingsplanane skal ut på ei ekstern høyring i kommunane før dei vert styrebehandla i føretaka, og oversendt HMN. Vidare skal utviklingsplanen etter tilrådingane i rettleiaren også gå gjennom ei ekstern kvalitetssikring. Dette arbeidet vert koordinert regionalt, og er planleggast gjennomført ultimo november. I skrivande stund er det ikkje avgjort frå regionen om kvalitetssikringa tar form av ei følgjeevaluering eller ei sluttevaluering.

Statusforarbeidet

Regionalt arbeid I styresaka for Helse Midt-Norge (Sak 53/16) vert det tilrådd frå adm. dir. at utviklingsplanane i føretaksgruppa gradvis får ei felles form og planleggingshorisont, men at ein også må ta omsyn til dei utviklingsplanane som allereie eksisterer hjå nokre av føretaka i det vidare arbeidet. Styresaka held fram at det er viktig at det regionale helseføretaket gjer så mange avklaringar som mogleg på førehand på regionalt nivå. HMR er med i det regionale arbeidet med utviklingsplanar. Regionen skal legge til rette for at ein kan nytte felles metodikk i utgreiings- og analysearbeid t.d. ved analyse av no-situasjonen gjennom standardiserte metodar og vurderingar, samarbeid kring endringsfaktorar som skal leggast til grunn og effekten av desse. Det er i samband med dette sett ned ei regional framskrivingsgruppe der Helse Møre og Romsdal er representert, og som i samarbeid med Sykehusbygg HF skal gjere framskrivingar i aktuelle tidsperspektiv.

I tillegg skal ein samarbeide om aktivitets- og tidsplan for arbeidet, og det skal ligge føre ein kommunikasjonsplan. Dette, og andre koordinerande aktivitetar, vert tatt hand om i regional ressursgruppe, der Helse Møre og Romsdal er representert. Regionalt helseføretak har også oppretta ei teknologigruppe grunna i at dette vert sett på som ein av dei sterkaste endrings- og utviklingsdrivarane for framtidige helsetenestetilbod. Helse Møre og Romsdal er også representert i denne gruppa. Lokalt arbeid Leiargruppa i Helse Møre og Romsdal har gjort vedtak om at arbeidet med utviklingsplanen skal gå i linjeorganisasjonen. Ansvaret for utviklingsplanen er i hovudsak lagt til fagdirektør. Det er nemnt opp ei styringsgruppe sett saman av leiargruppa, tillitsvalde, verneteneste og brukarar, og som har ansvar for prioritering og vedtak i arbeidet. Vidare er det også oppnemnt ei koordineringsgruppe, sett saman av fagfolk frå kvar klinikk, SNR og rådgjevarar frå fagavdelinga. Koordineringsgruppa skal sikre tilrettelegging og framdrifta i arbeidet og bidra til å sikre at føretaket svarar ut mandatet for lokal utviklingsplan. Helse Møre og Romsdal har delt arbeidet med utviklingsplanen inn i tre perspektiv: samhandlingsperspektivet, føretaksperspektivet og klinikkperspektivet. Rettleiaren for utviklingsplanar stiller tydlege krav til involvering av kommunane i arbeidet med utviklingsplanen. For å sikre heilskapleg tenking og gjensidige planprosessar, kalla administrerande direktør inn til ekstraordinært dialogmøte med kommunane i fylket 7. april 2017. Dialogmøte er ein formell møtearena som er nedfelt i samhandlingsavtalane. Dette var det første av i alt tre dialogmøter med tema utviklingsplan. Føremålet var å prioritere felles innsatsområde for helseføretaket og kommunane som ein skal samarbeide om å utgreie og planlegge for framtida. Tema er løfta inn i styringsgruppa til avgjerd, og ein har funne fram til felles innsatsområde:

Barn og unge

Nok helsepersonell med rett kompetanse

Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling

Området teknologi og innovasjon var også spelt inn som tema i dialogmøtet, men vil verte tatt stilling til i neste styringsgruppemøte 6. juni. Arbeidet i samhandlingsperspektivet vert vidare organisert i partssamansette arbeidsgrupper med representasjon frå føretaket og kommunane, brukarar og tillitsvalde. Utgreiingane vert gjorde etter modell frå rettleiaren for utviklingsplanar. Nokre av tema er samanfallande med allereie pågåande arbeid, og det er såleis naturleg å bygge vidare på dette sett i lys av utviklingsplanarbeidet. Føretaksperspektivet handlar om satsingsområde som går på tvers av to eller fleire klinikkar i føretaket. Gjennom møter i leiargruppa og styringsgruppa, har ein kome fram til særskilde innsatsområde for planperioden, som skal utgreiast etter modell frå rettleiaren for utviklingsplanar. I styringsgruppemøtet 2. mai kom ein i første omgang fram tema som skisserte under, og i det vil i vidare arbeid kunne kome til andre viktige tema som ein ønskjer å handsame.

Pediatritilbodet er det allereie nedsett eit arbeidsgruppe for, med ansvar i klinikk for kvinne barn og unge. Arbeidet med bygningsmessig utviklingsplan er i gong, der er klinikk for drift og eigedom hovudansvarleg. Ein ønskjer også å utgreie spørsmål knytt til PET og PCI tilbod i føretaket som del av det som bør sjåast nærare på i arbeidet. Desentralisering av tenestetilbod i form av tenester utanfor sjukehus og avtalespesialistar skal også vere del av arbeidet.

Sjukehuset Nordmøre og Romsdal (SNR) er eit stort og viktig prosjekt for Helse Møre og Romsdal, og har sitt eige prosjektløp som vert fulgt tett opp av utviklingsorganisasjonen med hjelp frå Sykehusbygg. Det faglege og funksjonsmessige grunnlaget for SNR er idéfaserapporten SNR tilbake frå 2014, og ein må gjere ei vurdering i arbeidet med utviklingsplanen om kva delar av dette som eventuelt må sjåast nærare på. Det er viktig å understreke at grunnlaget for SNR er vedteke på tre ulike forvaltningsnivå, og det vektige grunnar til for å gjere endringar på det.

Det er viktig at ein no ikkje skapar ei forventning om at alle utviklingsspørsmål skal bli endeleg og eintydig svart ut som del av utviklingsplanen og avgjerd knytt til den i 2018. Fleire spørsmål kan vere aktuelt å arbeide med med lengre horisont enn leveransen av utviklingsplanen, og vil då vere oppstilt som enten arbeid som er byrja på i utviklingsplanen eller ein skal kome attende til på nærare definert tidspunkt. Arbeidsgrupper med naudsynt fagrepresentasjon utfører dette arbeidet i samarbeid med koordineringsgruppa, og under fagansvaret til klinikksjef.

Klinikkperspektivet handlar om dei interne utviklingsområda klinikken sjølv eig og ynskjer å satse på i planperioden. Dette er tema som kan vere knytte til spesielle målgrupper og som del av verksemdsplanen til klinikken, oppgåver som kjem som resultat av krav og føringar m.v. Utviklingsplanen vil også vere tema i møte mellom klinikkar og administrerande direktør i samband med leiinga sin gjennomgang som eit ledd av verksemdsstyringa i Helse Møre og Romsdal.

Utviklingsplanarbeidet er illustrert i følgjande tidslinje:

Besøksadresse: Postadresse: Telefon: 74 83 99 00 Strandvn. 1 Postboks 464 Telefaks: 74 83 99 01 7500 Stjørdal 7501 Stjørdal [email protected] Org.nr.983 658 776 www.helse-midt.no

Til St. Olavs Hospital HF Helse Nord-Trøndelag HF Helse Møre- og Romsdal HF Vår ref. Deres ref. Saksbehandler Dato

Gunn Fredriksen, 03.04.17

Endret frist for lokale utviklingsplaner Det vises til Styringskrav og rammer for 2017 hvor følgende krav er gitt knyttet til arbeid med utviklingsplaner: 3.2 Utviklingsplaner og framskrivninger Det vises til foretaksmøte 2. juni 2016 hvor det ble lagt til grunn at helseforetaket skal utarbeide utviklingsplaner i tråd med gjeldende veileder for arbeidet med utviklingsplaner. Mandat for arbeidet ble oversendt 17. juni 2016. Det vises videre til krav i Styringskrav og rammer for 2017 De regionale helseforetakene ble i foretaksmøte 10. januar 2017 bedt om å sikre samordning av framskrivninger av kapasitetsbehov. I tillegg ble det stilt krav om at utviklingsplanene skal ha en tidshorisont fram mot 2035. Ved endringer i akuttfunksjoner og andre vesentlige endringer i tjenestetilbudet skal det gjennomføres ekstern kvalitetssikring for å sikre at prosessen er i henhold til veilederen. Helseforetaket bes:

utarbeide lokale utviklingsplaner med utsatt frist til 31.12.2017, med en tidshorisont fram mot 2035.

sikre at framskrivninger av kapasitetsbehov er samordnet

bistå i arbeidet med å utrede hvordan prinsippene for prioritering kan vektlegges i utformingen av regionale og lokale utviklingsplaner

Sak om lokale utviklingsplaner ble behandlet i direktørmøte 01.03.17. Det ble der besluttet at de lokale utviklingsplanene skal på ekstern høring i kommunene før styrebehandling i helseforetaket. For å sikre tilstrekkelig tid til høringen, er ny frist for oversendelse av den lokale utviklingsplanen til Helse Midt-Norge RHF, satt til 01.03.2018.

Med hilsen Gunn Fredriksen Kst. eierdirektør

1

Dialogmøte 7. april 2017 – Utviklingsplan HMR Med bakgrunn i Helse Møre og Romsdal HF sitt oppdrag i å utarbeide ein utviklingsplan for

planperioden 2019-2022, kalla direktøren inn til eit ekstraordinært dialogmøte 7. april 2017.

For å understøtte mål om framtidsretta pasientbehandling og god bruk av ressursar, var

formålet med dialogmøtet å prioritere utviklingsområder helseføretaket og kommunane i

fellesskap skal satse på.

Dette var det første av totalt tre dialogmøter i lys av utviklingsplanarbeidet og det var god

oppslutning om møtet. Ordførarar, rådmenn, fagsjefar/ansvarlige og fastlegar frå kommunane

samt direktørar, klinikksjefar og fagsjefar i helseføretaket møtte. Det var også deltaking frå

brukarutvalet i Møre og Romsdal, KS, Fylkesmannen, tillitsvalte og verneteneste.

Dialogmøte mellom kommunane og helseføretaket i Møre og Romsdal er nedfelt i

samhandlingsavtalen sin delavtale 12.

«Dialogmøte er et forum der representanter for politisk og administrativ ledelse i

helseforetaket og kommunene møtes for informasjonsutveksling og drøfting av prinsipielle

saker» (Samhandlingsavtalen, 2015:delavtale 12).

Samandrag frå møtet

Innleiing

I møtet innleia administrerande direktør Espen Remme med å vise til merksemda som vert retta

mot helse. Innbyggjarane i fylket er opptekne av tryggleik og helsetenester som er likeverdige

med god kvalitet. Dette fordrar ei heilskapleg planlegging om utvikling av helsetenestene i eit

føretaksperspektiv. Samstundes er det også ei samfunnspolitisk interesse i korleis

helsetenestene vert organiserte og utvikla knytt til det enkelte lokalsjukehus.

Til utviklingsplanarbeidet vert det stilt klare nasjonale forventingar til å tenke heilskap og

gjensidige planprosessar. Kommunane skal til dømes ikkje berre informerast, men skal

involverast. Dette er i tråd med vedteken Samhandlingsavtale (2015:Punkt 5).

Utfordringsbiletet viser til dømes til ei befolkningssamansetning fram mot 2030 med ein vekst

på 25 % for eldre over 67 år. I følgje direktøren må helseføretaket og kommunane i fellesskap

identifisere og rette inn tiltak for å møte framtida, og det er behov for nytenking kring korleis

helsetenestene best kan utviklast. Eit godt samarbeid er ein føresetnad for å lukkast slik at

pasienten opplever ei samla helseteneste i Møre og Romsdal.

2

Utviklingsområde kommuneperspektivet

Styreleiar i KS og leiar i Overordna samhandlingsutval Anders Riise, peika på at helseføretaket er

«ei grein» kommunane skal jobbe med og har ein annan kompleksitet i høve til breidde i

oppgåver. Perspektiva er difor ulike.

Eit felles dialogmøte er eit viktig tiltak for å sikre involvering i debatten om korleis

helsetenestene best kan utviklast. Strategisk planarbeid bør vere eit samarbeid mellom

helseføretaket og kommunane, der utgangspunktet er befolkninga sine behov.

Kommunane ønskjer å vere aktivt deltakande i arbeidet med utviklingsplanen og aktuelle fora

for medverknad er dei lokale samhandlingsutvala i fylket.

Samhandling, pasientflyt og behandlingsforløp er viktigare enn fokus på struktur og

funksjonsfordeling. Sentrale drivarar er IKT-utvikling, digitalisering og samarbeid.

Nye oppgåver for kommunane, til dømes innan rus- og psykiatri, vert trekte fram, og

kommunane er avhengige av å ha eit godt samarbeid med helseføretaket for å kunne gi eit godt

tilbod til denne pasientgruppa.

Store omstillingar av tenestene i kommunane føreset god leiing og tilstrekkeleg kompetanse.

Profesjonsnøytralitet bør vere eit berande prinsipp og lokale behov blir styrande.

Det er behov for å integrere legetenesta i kommunehelsetenesta og tverrfagleg samarbeid er

sentralt for å kunne gi betre og heilskaplege tenester til sårbare og utsette grupper.

Riise viste elles til merksemda som vert retta mot auken i eldre og kva for tiltak ein bør rette inn

for å møte dei utfordringane dette vil føre med seg. Ein må i tillegg hugse på den oppveksande

generasjonen og rette inn tiltak som fangar opp dei som er i risikosona for å utvikle sjukdom og

sikre best mulig helse for framtida.

Brukarmedverknad er viktig i planarbeidet, samstundes bør det leggjast til rette for at

innbyggjarane sikrast informasjon og naudsant medverknad i prosessen.

Kommunesektoren kan ta ansvar for nye oppgåver og vidareutvikle eksisterande oppgåver.

Samstundes viste Riise til at nye plikter, større ansvar og fleire oppgåver må følgjast av

tilstrekkeleg med ressursar, mynde og tillit.

Utviklingsområde føretaksperspektivet

Assisterande direktør Helge Ristesund viste til at samarbeid for å sikre heilskaplege tenester

med god ressursbruk, er eit felles ansvar mellom kommunane og helseføretaket i fylket.

Koordinerte tenester med fagleg forsvarleg tilbod for barn og unge vart trekt fram som eit viktig

utviklingsområde. Det vart vist til utfordringa med å sikre rekruttering og utvikling av

helsepersonell i fylket med rett kompetanse. Det er tidlegare utført eit arbeid i samarbeid

mellom Helse Møre og Romsdal HF og Sunnmøre regionråd1 som ikkje fullt ut er implementert.

Det er behov for ein felles plan for fylket for å kunne møte utfordringane og sikre befolkninga eit

kompetent og robust helsetenestetilbod i fylket.

1 Helse Møre og Romsdal HF.(2012): Felles rekruttering- og kompetanseplan mellom Helse Møre og Romsdal

HF og sunnmørskommunane https://ekstranett.helse-midt.no/1011/samhandl-

utval/Sakspapirer/Sak%202012-13%20-%20Vedlegg%20-%20Kompetanse-

%20og%20rekrutteringsplan_final_redigert_16.5%202012.pdf

3

Fagområdet rus- og psykisk helse skal prioriterast med mål om koordinerte tenester,

samstundes som ein skal sikre at pasientgruppa vert ivareteken på rett omsorgsnivå. Utvikling

og breidding av eksisterande pasientforløp (ROP) er eit viktig tiltak. Elles bør det rettast

merksemd mot utvikling av ambulante tenester, samarbeid om drift av DPS og korleis

kommunane og helseføretaket i lag kan få ned bruken av tvang.

Dei akuttmedisinske tenestene utanfor sjukehus skal styrkast og må sjåast i samanheng med

heile den akuttmedisinske kjeda. Sentralisering av legevakter fordrar tiltak for å sikre beredskap

i distriktet. Kommunane og helseføretaket må i lag identifisere viktige utviklingsområde og tiltak

for å sikre innbyggjarane tryggleik og tilgjengelege tenester uavhengig av kvar dei bur.

Drøfting

I drøftinga samla deltakarane seg om følgjande spørsmål;

� Kva vil vere dei 3-4 viktigaste utviklingsområda som bør prioriterast for planperioden?

Oppsummering av diskusjonen viser til denne samanstillinga;

o Barn og unge

o Nok helsepersonell med rett kompetanse

o Styrking av akuttmedisinske tenester utanfor sjukehus

o Prioritere psykisk helsevern og rusbehandling

o Teknologi og innovasjon

Andre innspel var tenestedesign og utfordringsbiletet knytt til den eldre pasient. Det er behov

for å rette merksemd mot folkehelse og førebygging. Gode arenaer for dialog og samhandling

vist til som sentrale drivarar for å utvikle helsetenester som er heilskaplege og likeverdige.

Organiseringa av arbeidet

Korleis gå frå tanke til handling, var tittelen på innlegget til samhandlingsrådgivar Lena Bjørge

Waage og strategirådgivar Anne Strand Alfredsen Larsen.

Utviklingsplanarbeidet skal gjennomførast for å operasjonalisere helsepolitiske mål, der det

lokale arbeidet handlar om å gjere greie for styrkar og svakheiter ved no-situasjonen, truslar og

mogelegheiter som følgje av utviklingstrekk. Sette visjon for ønska framtidsbilete og peike ut

strategiar/utviklingsområder for å nå den ønskte tilstanden. Frist for samla utviklingsplan frå

Helse Møre og Romsdal til Helse Midt-Norge, er sett til 1. mars 2018, samstundes er det viktig å

peike på at planarbeidet er eit kontinuerleg utviklingsarbeid, med ein langsiktig horisont fram

mot 2035.

Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF skal samanstillast som del av den regionale

utviklingsplanen til Helse Midt-Norge RHF og gå som innspel til neste revisjon av Nasjonal

Helse- og sjukehusplan.

For å sikre regional koordinering av arbeidet er det etablert ei regional ressursgruppe.

Ressursgruppa koordinerer arbeidet i regionen, identifisere felles tema innan regionale rammer

og har tener som eit informasjons- og drøftingsorgan mellom dei tre helseføretaka i regionen og

det regionale helseføretaket..

4

Regionalt helseføretak skal vidare legge til rette for at ein skal nytte felles metodikk i utgreiings-

og analysearbeidet. Regionalt helseføretak har gått inn ein rammeavtale med Sykehusbygg HF

for å nytte desse sin framskrivingsmodell i arbeidet. I samband med dette, er det sett ned ei

gruppe for framskriving av helsetenester med brei fagleg representasjon frå alle føretaka i

regionen. Denne gruppa skal i samarbeid med Sykehusbygg vurdere og drøfte dei kvalitative

elementa i modellen som skal leggast til grunn for framskrivinga.

Leiargruppa i helseføretaket har tatt avgjersle om at utviklingsplanarbeidet for Helse Møre og

Romsdal HF skal skje gjennom den ordinære linjeorganisasjonen med prioriterte

støtteleveransar. Leiargruppa med tillitsvalte og vernetenestea er styringsgruppa for arbeidet.

Brukarar?

For gjennomføring av utviklingsplanarbeidet er det etablert ei koordineringsgruppe.

Hovudfunksjonen er å sikre samordning, koordinering og at arbeidet gjennomførast i samsvar

med føringar om involvering og prosess jamfør Mandat for lokal utviklingsplan og Veileder for

arbeidet med utviklingsplaner. Koordineringsgruppa samarbeider tett med styringsgruppa.

Mål med utviklingsplanen er å understøtte mål om framtidsretta pasientbehandling og god bruk

av ressursar. For å nå mål må tiltak for dei identifiserte utviklingsområda gjerast om til

praktiske handlingar. Ei slik framdrift kan best støttast gjennom opne og involverande

planprosessar. Utviklingsplanen til helseføretaket har både interne og eksterne interessentar

som fortløpande må vurderast for å sikre tilstrekkeleg involvering. Kommunane, brukarane og

tillitsvalte og verneteneste får særskilt merksemd i denne prosessen.

Arbeidet skal organiserast i tre hovudprosessar/perspektiv;

1. Føretaksperspektivet

2. Klinikkperspektivet

3. Samhandlingsperspektivet

Arbeid på føretaks- og klinikknivå skal følgjast av dei same krava til involvering og

konsekvensutgreiing der dette er aktuelt. Arbeidet er i startfasa.

For samhandlingsperspektivet er det sett opp tre dialogmøte for å forankre på overordna

administrativt og politisk nivå.

Dialogmøter:

7. april – Føremål: Prioritere og forankre utviklingsområde

20. juni – Føremål: Presentasjon av arbeid, viktige avklaringar

30. oktober – Føremål: Presentasjon av samla utviklingsplan

Sjølve utviklingsplanarbeidet vert lagt til arbeidsgrupper for dei prioriterte utviklingsområda.

Det vert tilrådd at eksisterande arbeidsgrupper/utval for dei prioriterte områda får mandat til å

utarbeide grunnlag for avgjersle. For å sikre representativitet i gruppene/utvala, vert forslag til

grupper og tilråding for justeringar retta mot styringsgruppa, regionråd, brukarutval og det vert

lagt til rette for tillitsvalte.

Arbeidsgrupper:

Arbeidsperiode frå mai og ut august 2017. Tidsramma er tentativ.

5

Orientering i ulike fora:

Ein vil fortløpande orientere om utviklingsplanarbeidet i møte i Overordna samhandlingsutval,

lokale samhandlingsutval og regionråd.

Brukarutvalet vil haldast orientert.

Vidare prosess

Avgjersle om dei prioriterte utviklingsområda for samhandlingsperspektivet vert gjort i

styringsgruppemøte 2. mai. Grunnlaget for avgjersla vil bygge på dei områda det var semje om i

dialogmøtet 7. april.

Arbeidsprosessane for utviklingsområda skal bygge på mandat for arbeidet, for å sikre at det er i

tråd med føringar for utviklingsplanarbeidet.

Koordineringsgruppa vil koordinere gjennomføring av arbeidet fram til samanstilling.

Samanstilling av samla utviklingsplan skal følgjast av ei formell høyring tentativt november-

desember 2017.

Tentativ tidslinje

Meir informasjon om utviklingsplanarbeidet og presentasjonar frå dialogmøtet finn de her.

1

Saksframlegg

Godkjenning av protokoll nr. 04/2017 frå møte 09. mai 2017 Saksnr Utvalsnamn Møtedato 2017/30 Styret for Helse Møre og Romsdal HF 09. mai 2017

Saksbehandlar: Hilde Amundsen Flø Arkivreferanse: 2017/2517

Forslag til vedtak: Styret for Helse Møre og Romsdal HF godkjenner protokoll nr. 4/17 frå styremøte 09. mai 2017. Ålesund, 04. mai 2017 Espen Remme Adm. direktør

Saksutgreiing: Protokoll nr. 04/17 frå styremøte 09. mai 2017 blir ferdigstilt i møtet og lagt fram for godkjenning som siste sak i møtet.

helse nordmøre og romsdal - ekstranett · pdf file• referat frå amu...

Documents