helse- og omsorgsdepartementets rolle og oppgaver...5. november 2019 tittel på presentasjon 8 norsk...

Helse- og omsorgsdepartementet

Helse- ogomsorgsdepartementet

Helse- og omsorgsdepartementets rolle og oppgaver

Petter Øgar

Introduksjonskurs i samfunnsmedisin 25.10.2019, Nidaroskongressen,

Trondheim

Norsk mal:Tekst med kulepunkter

Departementenes rolle og oppgaver

• Statsministerens kontor og departementene er regjeringens kontorer

• Ledes av hhv statsminister og statsråder + øvrig politisk ledelse (statssekretærer, politiske rådgivere)

• Faglig, ikke politisk sekretariat for politisk ledelse:

• Utarbeide proposisjoner (budsjett, lover), forskrifter, kgl. resolusjoner, meldinger, strategier og handlingsplaner, r-notater, svar på spørsmål fra Stortinget, mediautspill, foredrag mm.

• Utøvelse av sektormyndighet

• Styring av underliggende virksomheter og statlige selskaper

• Overordnet "sørge-for-ansvar" for helse- og omsorgstjenestene

5. november 2019 Tittel på presentasjon 2


Regjeringen

• Kollegiet samlet under Kongens ledelse i statsrådsmøter

• Kollegiet samlet under statsministerens ledelse i regjeringskonferanser



Statsråd

• Saker av viktighet behandles av Statsrådet, jfgrunnloven §28

• Det vil si at sakene formelt sett behandles av hele regjeringen

• Parlamentarisk kontroll ved Stortingets gjennomgang av statsrådsprotokoller

• Eks: lovforslag, budsjett, stortingsmeldinger, sanksjonerer lovvedtak, utnevning i statlige embeter, oppnevning av offentlige utvalg mv – mange saker som behandles av regjeringen (i regjeringskonferanse), men ikke i statsråd



Regjeringskonferanse

• Regjeringens fremste møteplass

• 1-2 ganger i uken

• Drøfting av alle viktige saker

• Treffer beslutninger som er politisk bindende for regjeringens medlemmer

• Alle saker presenteres i regjeringsnotater (r-notat) på 2-3 sider

• Budsjettkonferanser – spesialvariant av regjeringskonferanse



6

Organisasjonskart


Underliggende etater



Utredningsinstruksen –minimumskrav til utredning

Seks spørsmål som alltid skal besvares:

1. Hva er problemet, og hva vil vi oppnå?

2. Hvilke tiltak er relevante?

3. Hvilke prinsipielle spørsmål reiser tiltakene?

4. Hva er de positive og negative virkningene av tiltakene, hvor varige er de, og hvem blir berørt?

5. Hvilket tiltak anbefales og hvorfor?

6. Hva er forutsetningene for en vellykket gjennomføring?

Økonomiske og administrative konsekvenser skal alltid utredes. Som regel krav om en null-alternativ



Politikk - helsepolitikk

• Politikk handler om fordeling av goder og byrder i et samfunn ved bruk av makt

• Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer gjort, verdier fordelt og virkemidler valgt og brukt

• Helsepolitikk: Et sett av mål, verdier, standpunkter og valg av virkemidler for å realisere disse - i relasjon til helsespørsmål og helsetjenester

Wikipedia


To viktige grenseflater

• I helsetjenestene – grenseoppgangen mellom politikk og fag:

• Hvor går og hvordan fastsettes grensene for helsepersonells faglige autonomi

• Forholdet/rolledelingen mellom departement og fagdirektorat; hva kan en direktorat mene/beslutte noe om? Når er et spørsmål ”rent faglig”?

• I folkehelsepolitikken – grenseoppgangen mellom helsepolitikk og andre sektorers politikk.Husk at folkehelsa i størst grad bestemmes i andre sektorer enn helsesektorenEksempel: fysisk aktivitet i skolen


Generelle statlige styringsvirkemidler

• Lovgivning, som blant annet kan regulere

• Rettigheter og plikter

• Organisering

• Finansierings- og betalingsordninger

• Kompetansekrav

• Kontroll: rapporteringer, tilsyn, mulighet for sanksjoner

• Tilførsel av ressurser – hvor mye og på hvilken måte; penger og personell/kompetanse

• Pedagogiske virkemidler: kampanjer, veiledningsmateriell, retningslinjer, beslutningsstøtte, synliggjøring av resultater og variasjon

• Øvrige styringsvirkemidler vil avhenge av hvordan helsetjenesten er organisert

• Innholdet i virkemiddelbruken bestemmes av det politiske organets sammensetning


Gjennomføringsapparat

• Helse- og omsorgsdepartementet og underliggende virksomheter;

• Helsedirektoratet, Statens helsetilsyn, Folkehelseinstituttet, Statens strålevern mfl

• De regionale helseforetakene,

• Fylkesmennene

• Kommunene, fylkeskommunene og regionale helseforetak

• Media


Helsetjenestens spesielle organisering i Norge• Spesialisthelsetjenesten:

En svært stor, nokså homogen, kompetansesterk, statlig eid og linjestyrt tjeneste med stort offentlig fokus

• Kommunale helse- og omsorgstjenester:En småskala, ikke homogen tjeneste med betydelige private innslag (fastlegene, fysioterapeutene), i noen henseende kompetansesvak, lokaldemokratisk styrt, men med et begrenset handlingsrom der statsråden raskt gjøres ansvarlig for feil og mangler

• Dette skaper helt ulike politiske styringsmuligheter for staten/regjeringen


Statlige styringsvirkemidler overfor sykehusene

• Myndighetsstyring: lover og forskrifter

• Finansiering og vilkår for denne (oppdragsdokument med utgangspunkt i budsjettproposisjonen)

• Eierstyring - alle virkemidler en virksomhetseier har:

• Valg av organisatoriske løsninger

• Oppdragsbrev – rapporteringskrav

• Foretaksmøter

• Personalpolitiske virkemidler, inkludert sammensetning av styrer

• Retningslinjer for policy innenfor de rammer lovverket setter

• Et hovedspørsmål: Hvor detaljert skal staten styre sykehusene?

Styringsmodell

Oppdrags-brev

Regionale helseforetak

Foretaksmøter/

-protokoll

Helhetlig styringsbudskap

Løpende rapportering

• Månedlig rapportering

• Oppfølgings-møter (2 er felles)

• Rapportering på særskilte oppdrag

Rapportering i

foretaksmøte i juni

• Årlig melding

• Årsregnskap/ årsberetning

Helse- og omsorgsdepartementet

EieravdelingenSpesialisthelsetjenesteavd.


Foretaksmøter

• Foretaksmøte i januar• Krav og rammer (protokoll fra foretaksmøte)

• Oppdragsbrev

• Evt. endringer i vedtektene

• Styreoppnevning hvert annet år (eget møte)

Sykehustalen holdes samme dag

• Foretaksmøte i juni• Behandling av årlig melding

• Godkjenning av årsregnskap og årsberetning

• Godkjenning av revisors godtgjørelse

• Ekstraordinære foretaksmøterEnkelte saker skal behandles i foretaksmøte: kjøp/salg av eiendom og "saker av vesentlig betydning" (endringer i antall helseforetak, omfattende endringer i sykehusstruktur, tjenestetilbud) Ingen formelle begrensninger på hva som kan tas opp i foretaksmøte

Eierrollen og eierstyring 16


• Stiller Stortingets bevilgning til disposisjon

• Angir de krav som stilles i tilknytning til midlene; det helsepolitiske oppdraget og styringsmål

Oppdragsdokumentet

Topplederprogrammet

Helse- ogomsorgsdepartementet

Redusere unødvendig venting

og variasjon i kapasitets-

utnyttelsen

Mål 2019:

1. Redusere gjennomsnittlig

ventetid sammenliknet med

2018. Under 50 dager i alle

regioner innen 2021

2. Redusere median tid til

tjenestestart sammenliknet

med 2018

3. Overholde en større andel av

pasientavtalene sammenliknet

med 2018 (passert planlagt

tid). Overholde minst 95% av

avtalene innen 2021

4. Andel pakkeforløp innenfor

standard forløpstid skal være

minst 70% for hver kreftform.

Variasjonen mellom

helseforetakene skal

reduseres

5. Minst 60% av pasienter med

hjerneinfarkt som er

trombolysebehandlet, får

denne behandlingen innen 40

minutter etter innleggelse

Prioritere psykisk helsevern

og tverrfaglig spesialisert

rusbehandling

Mål 2019:

1. Høyere vekst innen psykisk

helsevern (PHV) og tverrfaglig

spesialisert rusbehandling

(TSB) enn for somatikk på

regionnivå

2. Andel pakkeforløp

gjennomført innen forløpstid

for utredning skal være minst

80% (for PHBO og PHV)


gjennomført for behandling i

poliklinikk skal være minst

80% (for PHBU, PHV og TSB)


gjennomført innen forløpstid

fra avsluttet avrusning til

påbegynt behandling TSB i

døgnenhet skal være minst

60%

5. Minst 50% av epikrisene er

sendt innen 1 dag etter

utskrivning fra PHV og TSB

6. Antall pasienter med

tvangsmiddelvedtak i PH

(døgnbehandling) skal

reduseres i 2019

Bedre kvalitet

og pasientsikkerhet

Mål 2019:

1. Redusere andel pasientskader

på regionalt nivå i 2019

sammenliknet med 2017

(GTT-undersøkelsene)

2. Arbeidet med HMS og

pasientsikkerhet må ses i

sammenheng. Andel "enheter

med modent sikkerhetsklima"

ved hvert helseforetak skal

være minst 60%

3. 30% reduksjon i forbruk av

bredspektret antibiotika i

sykehusene i 2020

sammenliknet med 2012

4. Ingen korridorpasienter

5. Minst 70% av epikrisene er

sendt 1 dag etter utskrivning

fra somatisk helsetjeneste

6. Antall nye kliniske

behandlingsstudier er økt med

5% i 2019 sammenliknet med

2017

Styringsmål 2019


Oppfølging

• Foretaksmøte i juni (fjoråret)

• Skriftlig rapportering skriftlig hver måned

• 2 oppfølgingsmøter som er felles for alle regioner (juni og oktober)

• Ellers oppfølgingsmøter med hvert enkelt RHF

• I tillegg: Rapportering knyttet til enkelttema, Riksrevisjonssaker mv.

• Også løpende dialog

Eierrollen og eierstyring 19

Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde

Statlig styring og påvirkning av kommunal virksomhet

• Juridiske virkemidler: lov og forskrift – bare i forhold til disse vi kan snakke om statlige krav

• Tilsyn - sanksjoner

• Finansielle virkemidler: ressurstilgang og finansieringsordninger (ramme, øremerking)

• Pedagogiske virkemidler

• Tilgang på kompetent personell

• Faglig normering – gjennom direktorater

• Det skal være et lokaldemokratisk handlingsrom, men hvor stort bør det være, og hvor stort er det faktisk?


• Hva påvirker og bestemmer utviklingen av helsetjenesten?


Utviklingen av helse- og omsorgs-tjenestene påvirkes av mange faktorer

• Staten: politikk og statlige styringsvirkemidler

• Lokale politiske organer

• Næringsinteresser – feks farmasøytisk industri

• Samfunnets/kommunenes økonomiske bæreevne og vilje til å prioritere helse- og sosialtjenester

• Brukerne – som politisk pressgruppe og i et økende privatisert marked i kraft av sin kjøpekraft

• Den faglige og teknologiske utviklingen

• Utdanningenes innhold og kultur

• Helse- og sosialpersonellets profesjonsinteresser

• Internasjonalt regelverk (EU)

• Verdi- og kulturstrømninger

• Lokale ledere og fagpersoner


Helsepolitikkens utfordringer

• Helse- og omsorgstjenestens utfordringsbilde krever i økende grad politisk upopulære tiltak (prioritering) og tiltak som kan virke over tid

• Politisk upopulære tiltak er vanskelige å treffe og enda vanskeligere å gjennomføre over tilstrekkelig lang tid (ut over en valgperiode)

• De politiske (mulige) virkemidlene bestemmer ikke alene utviklingen av helse-og omsorgstjenesten

• Kompliserte sammenhenger mellom tiltak og effekt

• Den makroøkonomiske situasjonen


Endring av helse- og omsorgstjenesten

• Reelle endringer forutsetter oftest endringer i de utøvende virksomheter på grenseflaten mot pasientene

• Organisatoriske endringer på toppen (”rådhusrevolusjoner”) er ikke nok. De er dessuten ressurskrevende og kan bidra til feil fokus

• Virksomhetene er komplekse, multiprofesjonelle kompetanseorganisasjoner. Å endre disse er høyst mulig, men komplisert

• Lang, kronglete og ofte uforutsigbar vei fra politiske beslutninger til endret atferd på klinisk nivå


Å forandre verden

• Å forandre verden er mye vanskeligere enn mange synes å tro

• Ingen universaloppskrift

• Må ta hensyn til lokal kontekst: historie, politisk klima, organisasjonskultur, geografi m.v.

• Penger styrer mye, men ikke alt

• Overdreven tro på betydningen av lovregulering

• For lite fokus på organisasjonskultur, verdier, utdanning, pedagogiske virkemidler (retningslinjer, synliggjøring av resultater, benchmarking)

• Og: ting tar tid


Oppsummering

• Helsepolitikken spiller en stor rolle i utformingen av helsetjenesten

• Men det er store utfordringer knyttet til:

• Prioriteringer og forventninger som ikke kan innfris

• Gjennomføring av vedtak og bruk av virkemidler i så lang tid at ønskede effekter oppnås

helse- og omsorgsdepartementets rolle og oppgaver...5. november 2019 tittel på presentasjon 8 norsk...

Documents