helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv¸sund_salutogen... ·...
TRANSCRIPT
Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv
Et styrkebasert og ressursorientert utgangspunkt
Erfaringskonferanse i helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre innen helse, velferd og kultur.
Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Oslo, 29-30.10.2018 Kl. 15:45 – 16:30.
Nina Helen Mjøsund
Ph.d., cand.san., spesialsykepleier psykisk helse
Klinikk for psykisk helse og rus,
Vestre Viken HF
“Health is one of those abstract words, like love and beauty, that mean different things to different people. However, we can confidently say that health is, and has always been, a significant value in people’s lives.”
(Green& Tones, 2010, p 8).
“Helse er et av disse abstrakte ordene, som kjærlighet og skjønnhet, som betyr forskjellige ting for folk. Generelt kan vi vel si at helse er, og har alltid vært av stor verdi i folks liv. Men det er viktig å erkjenner at det finnes et mangfold av definisjoner og måter å forstå helse på. Den forståelsen vi legger til grunn, vil påvirke hvordan vi utvikler strategier for å fremme eller styrke helsen.”
(Green& Tones, 2010, p 8).
Spenninger
• Sykdom eller velvære
• Holistisk eller reduksjonistisk (biomedisinsk)
• Det individuelle eller det kollektive
• Hverdagslig eller profesjonelt perspektiv
• Subjektive eller objektive fortolkninger
– Innenfra eller utenfra perspektiver
• Tilstedeværelse eller fravær
Boorse helsedefinisjon (1977, s 542)
“Health as freedom from disease is then statistical normality of function, i.e., the ability
to perform all typical physiological functions with at least typical efficiency.”
– I kroppen, på cellenivå
– Funksjoner som har med overlevelse og reproduksjon
– Helse = fravær av sykdom, dvs fravær av statistiske avvik (korrigert for alder, kjønn)
Green and Tones 2010: Helse har både positive og negative aspekter. ‘Well-
being’ indikerer positiv helse. Well-being og sykdom
eksisterer side om side, og er ikke motsatser på en linje. Well-being og sykdom kan
påvirke hverandre, men kan også variere uavhengig av
hverandre
Rene Dubos (1959) Perfekt helse er en
illusjon. Å være i live betyr å kjempe for
tilværelsen i et stadig samspill
mellom menneskene og
omgivelsene
Wacherhausen 1994: god helse som subjektets evne til å innfri sine mål
under gitte livsbetingelser (kultur, boforhold, arbeid
osv)– handlingskapasitet blir vesentlig (fysisk og psykisk
funksjonsnivå)
Peter Hjort 1982: God helse er evnen til å mestre stress og tilpasse seg livets
uunngåelige vanskeligheter, sykdom,
funksjonshemming, ulykker, livsproblemer, konflikter og alderdom.
God helse er å ha overskudd til hverdagens
krav
WHO 1946: helse som ideell målsetting
Huber mfl 2011: “the ability to adapt and self manage in the face of social,
physical, and emotional challenges” Helse som tilpasning og økt
mestringskapasitet knyttet til emosjonelle, sosiale, fysiske
utfordringer til tross for kroniske lidelser – å føle velvære (sense of
wellbeing) til tross for begrensninger
Næss mfl 2001: Helse som livskvalitet.
Livskvalitet som psykisk velvære. Livskvalitet er å
ha det godt. Å ha det godt er å ha gode følelser og positive vurderinger av
sitt eget liv
Florence Nightingale
1860/1984: God helse er ikke bare å føle seg vel, men
også å gjøre god bruk av alle de
ressurser som en måtte ha
Salutogenese (salus = helse, genese = opprinnelse)
• Salutogene helsemodeller
– Antonovskys helsemodell
• Helse som dimensjon
– Keyes’ modell av psykisk helse
• Psykisk helse som dimensjon
• Psykisk helse og psykisk lidelse som to forskjellige, men relaterte dimensjoner
– Det salutogene spørsmål: Hva bringer helse?
Helse - fravær av sykdom?
Er det noe utover nullpunktet?
Dis/ease Ease Antonovsky
Helse som dimensjon eller kontinuum
En salutogen helseforståelse Helse forstås som noe tilstedeværende - ikke fravær av noe
– fra noe negativt til noe nøytralt eller nullpunkt?
Sykdom 0 - Helse +
© 2017 Nina Helen Mjøsund
Nei
Antonovskys helsemodell
• Livet gir utfordringer – som mestres ( sterkere helse) eller – skaper ”stress” ( svakere helse)
• Helseressurser er hjelpemidler for å mestre utfordringene
• Hva kjennetegner livshendelsene som beveger oss mot helse: – Forståelighet – Håndterbarhet – Meningsfullhet
• Opplevelse av sammenheng – Sense of Coherence
Aaron Antonovsky Professor i sosiologi
Ben-Gurion University, Israel f. 1923 – d. 1994
Antonovsky 1987: god helse som evne til å mestre påkjenninger. En sterk opplevelse av
sammenheng fremmer en persons helse – evnen består av en tendens til å oppleve situasjoner
som meningsfulle, forståelige, håndterbare (Fra Kristoffersen et al. Grunnleggende sykepleie)
Helse i den salutogene modellen
Mestringsressurser
E. Langeland, 2011. Salutogene samtalegrupper – en arena for økt mestring og velvære. I: Lerdal, A. & Fagermoen, M.S. (red.).
Læring og mestring – et helsefremmende perspektiv i praksis og forskning. Gyldendal Akademisk. s. 208–236, 2011
Opplevelse av sammenheng (SOC)
• Sammenheng mellom SOC og kreft, hjerte/kar lidelser og psykisk plager
• SOC har sammenheng med opplevd helse, særlig mental helse
• Sterk SOC ser ut til å fungere som en buffer mot stress
• Sterk SOC beskytter mot angst, depresjon, utbrenthet og håpløshet
• Henger sammen med helseressurser som optimisme, kontroll, motstandsdyktighet og mestring
• Sterk SOC gir færre sykdomssymptomer, særlig psykisk lidelse
• Sterk SOC predikerer god helse og livskvalitet
Eriksson, M. & Lindström, B. 2006: Antonovsky's sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. Journal of Epidemiology & Community Health. 60(5): p. 376-381.
Sense of Coherence
Learned hopefulness Learned resourcefulness
Cultural capital Social capital
Resilience
Will to meaning Flourishing Thriving Self-efficacy
Empathy Coping
Reasonableness
Humour
Inner strength
Social and emotional intelligence
Learned optimism
Posttraumatic Personal Growth
Attachment
Locus of Control
Hardiness
Gratitude Quality of Life
Connectedness
Belonging
Action competence
Empowerment Flow Wellbeing
Self-transcendence
Interdisciplinarity
Ecological system theory
© 2016 Monica Eriksson
Salutogenese Fokus på ressurser / aktiva for helse
Salutogenese som et paraplybegrep
https://www.hv.se/mot-oss/organisation/salutogenesis/
Mental helse som dimensjon
Flourishing - Blomstre • Glede, vitalitet, engasjement, tilfredshet • Høy / god mental helse
Languishing - Visne • Tiltaksløs, kraftløs, likeglad, nedtrykt, mistrivsel • Lav /dårlig mental helse
Corey Keyes Professor i sosiologi
Emory University, Atlanta, USA
Moderat mental helse
Foto: Inger-Lill Portaasen
Mental helse som blomstring
• Positive følelser: – glede og tilfredshet
– interessert i livet
• Positive fungering: – psykologisk velvære (jeg og meg selv)
• selvakseptasjon, selvstendighet, mestrer dagliglivet og sine omgivelser, personlig vekst, en mening med livet, autonomi
– sosialt velvære (vi og oss) • positive relasjoner, kunne gi til andre, kunne få fra andre,
ser sosiale muligheter, et tillitsfullt forhold til andre, sosial tilhørighet (gruppe, nabolag)
Familietreet for mental helse
Positiv fungering Positive følelser
Jeg og Meg Vi og Oss
Psykisk velvære Sosialt velvære Emosjonelt velvære
Positive relasjoner med andre
Selvaksept
Personlig vekst
Mening med livet
Mestre omgivelsene
Autonomi
Sosial integrasjon
Sosial aksept
Sosial vekst
Sosialt bidrag
Sosial sammenheng
Tilfredshet
Glede
Interesse for livet
Keyes CLM (2013) Promoting and Protecting Positive Mental Health: Early and Often Throughout the Lifespan.
Keyes (ed) Mental Well-Being: international contributions to the study of positive mental health.
Dordrecht: Springer, 3-28.
Mental helse og psykisk lidelse
• Relaterte, men uavhengige dimensjoner
• Psykisk helse – Flourishing ↔ Languishing
– Blomstre ↔ Visne
• Psykisk lidelse – psykisk lidelse
↔ fravær av psykisk lidelse
Keyes CLM. Promoting and Protecting Positive Mental
Health: Early and Often Throughout the Lifespan.
2013, p. 3-28.
God helse Å ha det bra
Dårlig helse Å ha det dårlig, være nede
Syk Frisk
Sund, Helse Usund, Uhelse
Syg, sjuk Rask, Frisk
Inspirert av Thybo,2003
Holistisk tilnærming In
div
id-,
gru
pp
e-
og
sam
fun
nsn
ivå
Inspirert av Thybo, P. (2004). Sygdom er, hvordan man har det – sundhed er, hvordan man ta’r det. Klinisk sygepleje, 18(03), 4-12.
Utgangspunkt
En kan ha god mental helse selv med psykisk lidelse, og en kan ha dårlig mental helse uten psykisk lidelse
Ved å hjelpe mine pasienter til å blomstre, øker vi altså både deres mentale helse, og bedrer prognosen for tilfriskning av psykiske lidelse
Komplementerende perspektiv
• Salutogenese • Å forklare hvorfor og
hvordan helse skapes • Å styrke og utvikle det
som fungerer
• Mål: – Å øke helsen hos alle
(helsefremming) – Å bedre helse hos syke – Å beskytte en god helse – Å forhindre at helsen blir
dårligere
• Patogenese • Å forklare hvorfor og
hvordan vi blir syke • Å fikse det som er galt
• Mål: – Å forhindre at friske blir
syke (forebygge sykdom) – Å gjøre syke, friske igjen
(behandle) – Å forhindre at syke blir
sykere
Forebygge sykdom – å unngå noe negativt
Salutogenese
Patogenese
Fremme helse – å oppnå noe positivt
Helsetjenesten – i helsens tjeneste
Kunnskap om mental helse og helsefremming hos personer
med psykisk lidelse?
God psykisk helse – fra hva til hvordan
25
Blomstrende
Moderat
psykisk
helse
Ingen
sykdoms-
belastning
Stor
sykdoms-
belastning
God mental helse
Dårlig mental helse
Visnende
Deltakere
1. Hvordan er psykisk helse erfart og beskrevet?
2. Hvordan er helsefremming erfart og beskrevet?
3. Hvilke erfaringer fra innleggelse beskrives som helsefremmende?
4. Hvilke forbedringer blir foreslått? Drømmesykehuset
Personer med alvorlig psykisk lidelse vet hva mental helse er!
Målet er å fremme mental helse. Hva er mental helse?
Jeg har det bra!
Jeg har det ok!
Å føle seg i dårlig form
Mental helse oppleves som:
Hvordan uttrykkes dårlig mental helse? Fordi jeg ikke
er helt bra
Blir dratt ned i søla Å ligge på gulvet Å være i kjelleren
Metaforer:
Hvordan uttrykkes god mental helse?
Å ha det ålreit
Å være fornøyd
Å føle at … jeg lever
En tilfredshet som på en
måte brer seg
At jeg er glad for å
leve liksom
Å ha det bra
Å ha det godt
Å være i fin form
Å ikke ha det bra
Å være likeglad
Å være i dårlig form
Jeg har det bra!
Jeg har det ok!
Å føle seg i dårlig form
Mental helse oppleves som:
Mjøsund, Eriksson, Norheim, Keyes, Espnes & Vinje (2015). Mental Health as perceived
by Persons with Mental Disorders – an Interpretative Phenomenological Study."
International Journal of Mental Health Promotion 17(4):215-233.
Hva oppleves helsefremmende under innleggelse?
God psykisk helse – fra hva til hvordan
Kunnskapstørst • Hvorfor
– Et ønske om å leve godt med psykisk lidelse
– En hverdag med mindre symptomer, men også mer helse og velvære
• Hva – Forstå mer av sin sykdom og livshistorie
– Å mestre de dagligdagse utfordringer
• Hvordan – Å lære sammen med andre
– Få hjelp til å komme i gang med aktivitetene
Avsnitt i kapitlet:
• Kunnskapsgrunnlaget for helsefremming
• En salutogen modell av helse
• En salutogen modell av psykisk helse
• Psykisk helse slik det oppleves av personer med psykisk lidelse
• Psykiske plager og lidelser er vanlig
• Salusedukasjon og psykoedukasjon
• Fremtiden for helsefremmende sykepleie i psykisk helsevern
• Avslutning
Salusedukasjon - saluslæring
• Kunnskap om helse – Hva fremmer helse
– Hva beskytter helse
• Hva vi kan gjøre for vår egen helse – Læring og formidling
– Individuelt tilrettelagt; sykdom, helse og livshendelser må tas i betraktning
Salusedukasjon - saluslæring
• Formidling og ervervelse av erfaringsbasert og teoretisk kunnskap om helse
– Hva fremmer helse
– Hva beskytter helse
• Hva kan vi gjøre for oss selv og vår egen helse
– Læring og formidling
– Individuelt tilrettelagt; sykdom, helse og livshendelser må tas i betraktning
Mjøsund, N. H. (2016). Helsefremming for personer med psykisk lidelse innlagt i sykehus. G. Haugan & T. Rannestad (Eds.), Helsefremming i spesialisthelsetjenesten (s. 236-254).
Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Et rom med verktøy for mental sunnhet og helsefremming
Et rom med verktøy for å behandle,
forebygge og beskytte mot psykisk lidelse
Gjør noe! Gjør noe som gir glede! Gjør noe sammen!
Hva liker du å gjøre? Hvem liker du å gjøre det med?
Kan du gjøre noe godt for noen?
Gjør noe!
Gjør noe sammen!
Gjør noe godt eller gøy!
Santini, Z. I., Koyanagi, A., Tyrovolas, S., Haro, J. M., Donovan, R. J., Nielsen, L., & Koushede, V. (2017). The protective properties of Act-Belong-Commit indicators against incident depression, anxiety, and
cognitive impairment among older Irish adults: Findings from a prospective community-based study. Experimental Gerontology, 91,
79-87. doi:https://doi.org/10.1016/j.exger.2017.02.074
Det forebygger depresjon,
angst og kognitive svekkelse!
ABC – mental helsefremming • Gjør noe!
• Gå en tur, legg et puslespill, løs et kryssord, les en bok, ring en bekjent! • Lag en liste over ting du liker å gjøre og bruk mer tid på å gjøre dem!
Å være aktiv fysisk, sosialt, åndelig og/eller mentalt hjelper oss alle til å bygge vennskap, pleie livsgnisten, samt mestre stress og utfordringer.
• Gjør noe sammen! • Bli med i en bokklubb, et idrettslag, en gågruppe eller på et kurs! • Involver deg i lokalsamfunnet, vær sammen andre som deler dine verdier!
Å gjøre noe sammen bygger vennskap, gir muligheter for meningsfullt samvær, kan styrke nabolaget eller foreningen. Og det føles ganske enkelt godt!
• Gjør noe godt eller gøy! • Forplikt deg - bli med en venn på en aktivitet, engasjer deg i en hobby eller
bare i en god sak! • Hjelp en nabo eller bli frivillig. Delta på lokale aktiviteter! • Prøv noe utfordrende – lær deg noe nytt!
Disse aktivitetene gir mening i livet!
Helsetjenestens mål:
Å være i helsens tjeneste
Mål: å unngå noe negativt
Kunnskapsgrunnlag basert på patogenese
Risikofaktorer for sykdom
Behandle sykdom
Forebygge sykdom
Mål: å oppnå noe positivt
Kunnskapsgrunnlag basert på salutogenese
Ressursfaktorer for helse
Fremme helse
Beskytte helse
© 2017 Nina Helen Mjøsund
