S O C I E TA S   H E R A L D I C A   S C A N D I N AV I C AHeraldisk Selskab • Heraldinen Seura • Skjaldfræðafélagið

Heraldisk Selskap • Heraldiska Sällskapet

H E R A L D I S K T I D S S K R I F T

B I N D 2 • N R 1 2 • 19 6 5

Naglekors, Torskekonge og EnhjørningTilføjelser og Kommentarer

N aglekors, Torskekonge og Enhj0rning. Tilf0jelser og Kommentarer

Naglekorset og ]esper

Swedbergs Vdben

I fjiSrste bind av HT er naglekorset og spikkorset flere ganger omtalt med det

formal, a bestemme disse betegnelser he­raldisk. (Se registeret i HT I nr. 10). Et naglekors sammensatt av tre nagler, utvil­somt hentet fra J esu lidelseshistorie, har jeg tidligere omtalt som en del av et hjelmmerke i et norsk vaben. Lignende kors forekommer i norske geistlige segl fra omkring ar 1700. Men det beste eks­empel pa et heraldisk naglekors tror jeg kan finnes i et svensk geistlig vabensegl fra samme tid. Jeg tillater mig a gjengi en avbildning av det her.

Professor og domprost, senere biskop, Jesper Swedbergs vdben. Foto efter

seglavstr;;pning.

Seglet tilhjiSrte domprost og professor i Uppsala, senere biskop i Skara, Jesper Swedberg (1653-1735), selv en meget for­tjent mann, men best kjent SOID Emanuel Swedenborgs far. Hans vaben er bemer­kelsesverdig ved a forene en flerhet av religijiSse symbol er med en strengt heral­disk karakter.

Hvad angar vabenets tinkturer, er fel­tet skravert som bUtt (vel neppe synlig

i reproduksjonen). Av dette tjiSr vi kanskje slutte, at skrabjelken, som er uten skra­vering, er ment som SjiSlv. Korsene bjiSr ogsa v<ere av SjiSlv. NjiSkkelen og de led­sagende firkanter kan v<ere sorte. Duen pa hjelmen er sikkert IlVit.

Med hensyn til merkenes symbolske be­tydning, sa er korsene omtalt oven for. NjiSkkelen pa skrabjelken kan neppe sym­bolisere ann et enn Kirkens njiSklemakt. De to firkanter viI jeg anta skal v<ere to stener og sta for petra (Iat.), sten eller klippe, i betydningen den grunnvoll Kir­ken bygger pa.

Til stjiStte for den siste formodning hen­viser jeg til det vaben, som fjiSrtes av den samtidige danske astronom, ale Rr;;mer (1644--1710). Det inneholder just denne figur sammen med et fyrstal, sikkert i betydningen flintesten.

Duen pa hjelmen i Swedbergs vaben er ikke Noahs due, som alltid fremstilles med et oljeblad eller en oljegren i nebbet, men duen som symbol pa Den helligand.

Hvad som i <etten Swedenborgs vaben gjenfinnes av merker fra Swedbergs, er bare njiSkkelen, her to njiSkler korslagt, og skrabjelken, her to venstre skrabjelker . Videre minner en mitra i <etten Sweden­borgs skjold om Jesper Swedbergs biskop­pelige verdighet. H .K.

Den kronede Torsk

I tilknytning til artikleme om den kro­nede stokfisk - S. T. Achen : Bergens­fareme og Islands <eldste vaben i HT 5/197, Hans Krag: Litt om heraldiske fisk 8/374, og Johan H . Meyer: Stokkfisk og stuemerker pa Bryggen i Bergen 10/ 425 - kan fjiSlgende oplysninger kanskje fjiSre til en opklaring:

Blandt de torsk der fanges og som blir forarbeidet til stok- eller klippfisk, finnes det en sjelden gang nogen, som har en

81

Naglekors, Torskekonge og Enhjørning. Tilføjelser og Kommentarer

Naglekorset og Jesper

Swedbergs Våben

I første bind av HT er naglekorset og spikkorset flere ganger omtalt med det

formål, å bestemme disse betegnelser he­raldisk. (Se registeret i HT I nr. 10). Et naglekors sammensatt av tre nagler, utvil­somt hentet fra Jesu lidelseshistorie, har jeg tidligere omtalt som en del avet hjelmmerke i et norsk våben. Lignende kors forekommer i norske geistlige segl fra omkring år 1700. Men det beste eks­empel på et heraldisk naglekors tror jeg kan finnes i et svensk geistlig våben segl fra samme tid. Jeg tillater mig å gjengi en avbildning av det her.

Professor og domprost, senere biskop, Jesper Swedbergs våben. Foto efter

seglavstøpning.

Seglet tilhØrte domprost og professor i Uppsala, senere biskop i Skara, Jesper Swedberg (1653-1735), selv en meget for­tjent mann, men best kjent som Emanuel Swedenborgs far. Hans våben er bemer­kelsesverdig ved å forene en flerhet av religiØse symboler med en strengt heral­disk karakter.

Hvad angår våbenets tinkturer, er fel­tet skravert som blått (vel neppe synlig

i reproduksjonen). Av dette tør vi kanskje slutte, at skråbjelken, som er uten skra­vering, er ment som sølv. Korsene bØr også være av sølv. Nøkkelen og de led­sagende firkanter kan være sorte. Duen på hjelmen er sikkert hvit.

Med hensyn til merkenes symbolske be­tydning, så er korsene omtalt ovenfor. NØkkelen på skråbjelken kan neppe sym­bolisere annet enn Kirkens nøklemakt. De to firkanter vil jeg anta skal være to stener og stå for petra (lat.), sten eller klippe, i betydningen den grunnvoll Kir­ken bygger på.

Til støtte for den siste formodning hen­viser jeg til det våben, som førtes av den samtidige danske astronom, Ole RØmer (1644--1710). Det inneholder just denne figur sammen med et fyrstål, sikkert i betydningen flintesten.

Duen på hjelmen i Swedbergs våben er ikke Noahs due, som alItid fremstilles med et oljeblad eller en oljegren i nebbet, men duen som symbol på Den helligånd.

Hvad som i ætten Swedenborgs våben gjenfinnes av merker fra Swedbergs, er bare nØkkelen, her to nøkler korslagt, og skråbjelken, her to venstre skråbjelker . Videre rninner en mitra i ætten Sweden­borgs skjold om Jesper Swedbergs biskop­pelige verdighet. H .K.

Den kronede Torsk

I tilknytning til artiklerne om den kro­nede stokfisk - S. T. Achen : Bergens­farerne og Islands ældste våben i HT 5/197, Hans Krag: Litt om heraldiske fisk 8/374, og Johan H . Meyer: Stokkfisk og stuernerker på Bryggen i Bergen 10/ 425 - kan følgende oplysninger kanskje føre til en opklaring:

Blandt de torsk der fanges og som blir forarbeidet til stok- eller klippfisk, finnes det en sjelden gang nogen, som har en

81

Kommentarer

merkelig og p:1fallende hodefonn. De har en forh\1lining eller en pukkel pa hod et. Det dreier sig - efter hvad fagfolk sier - om en sykelig forandring av skallen som en f\1llge av knokkeltuberkulose. Nu kaller fiskeme disse sa:!rskilte exemplarer med hodepukkel for cfiskekonge. eller ctorskekonge. og forbinner denned den myte, at cder hvor fiskekongen gh hen, der fiillger hans cfiskefolk> efter.! Det viI si, at den fisker som har fanget en fiske­konge, han har hatt hellet med sig og har st~rre chancer for bedre fangst enn andre.

Nu er det vel ikke noget sa Sa:!rlig usannsynlig i a anta, at kjliipmannen ut· nytter my ten og ogsa ved hjelp av fiske­kongen far fiskefolket (i form av stok­og klippfisk!) til sig. I alle fall kan man i Det Hanseatiske Museum i Bergen se, at de h anseatiske kjiilpmenn har brukt slike fiskekonger in natura som amulet­ter i sine kontorer og forretningslokaler. Der henger det den dag i dag slike pre­parerte fiskekonger, som er flere hundre ar gamle. De er konservert som stokfisk, men med hode naturligvis, hvilket jo skal vi se det karakteristiske. Ellers blir stokfisken tilberedt uten hode, som vel bekjennt.

Ifra bruken av slike cstokfiskekonger. in natura, til a sette den i et heraldisk va­pen, er ikke skIittet langt. Det er heller ikke vanskelig a fOl'sta, at den kunstner som har laget vapenmerket ikke har brukt en naturalistisk fremstillingsmetho­de, for det ville va:!re lite dekorativt og uoverensstemmende med stilen og dess­uten vanskelig a utforme, sa at enhver tydelig kan se hvad som er ment. Kunst­nerens fremstilling av det hele fiskekon­ge-komplex er efter min mening brillant og enkel og kan vel knappt gj\1lres bedre: Det vekker hoss den innviede betrakter straks de riktige ideassosiasjoner (enndog den dag i dag!).

82

Det skulde bli et in teressan t experi­ment om man gav i opdrag til et rekla­mebiiro ell er et grafisk insti tu teller en grafiker-skoleklasse a lage et cmodeme. varemerke pa grundlag av torskekonge­my ten!

Bjarne Hartmark.

Heraldik og Poesi Det forekommer mig, at den presentasjon S. T. A. foretok i HT 11: 11 /29 av Kai Friis M\1Illers dikt cHeraldik., ikke er fullstendig, uten at det samtidig papekes, at diktet - uansett hvor god poesi - er slett heraldik.

Det som i diktet kalles Englands vilben, kalles sa feilaktig. Vabenet er hverken Englands eller kongen av Englands, men Hans Britanniske Majestets vilben, i hvil­ket England - som nevnt i presentasjo­nen - bare er representert ved det ene felt: i r\1ldt tre gull leoparder.

Hvad som imidlertid her er det ve­sentlige, er at Englands skjoldholder er I \1Iven , mens enhjliirningen, som i diktet er gjort til et symbol pa England ctil alle tider., er vabenets skotske skjold­holder. I den vabenavbildning, som her i tidsskriftet er valgt til a led sage diktet, legger vi merke til Englands rose under l\1Ivens fot, Skotlands tidsel under enh jiilr­ningens.

De engelske konger har i tidens l\1Ip som skjoldholdere benyttet f\1llgende fi­gurer: engel, svane, antilope, l\1Ive, okse, hind, villsvin, drage, hund, \1Irn, - men aldri en enhj\1lming, f\1lr Stuartene forenet den skotske og engelske krone.

Det kan for \1Iv1ig bemerkes, at i det vaben, Hans Britanniske Majestet benyt­ter i Skotland, star Skotlands l\1Ive i skjol­dets 1. felt, likesom enhjiilrningen her inn tar den fom emste plass av de to skjoldholdere. H.K.

Kommentarer

merkelig og påfallende hodeform. De har en forhøining eller en pukkel på hodet. Det dreier sig - efter hvad fagfolk sier - om en sykelig forandring av skallen som en følge av kn okkel tuberkulose. Nu kaller fiskerne disse særskilte exemplarer med hodepukkel for efiskekonge. eller etorskekonge. og forbinner dermed den myte, at eder hvor fiskekongen går hen, der fØlger hans efiskefolk> efter.! Det vil si, at den fisker som har fanget en fiske­konge, han har hatt hellet med sig og har større chancer for bedre fangst enn andre.

Nu er det vel ikke noget så særlig usannsynlig i å anta, at kjøpmannen ut· nytter myten og også ved hjelp av fiske­kongen får fiskefolket (i form av stok­og klippfisk!) til sig. I alle fall kan man i Det Hanseatiske Museum i Bergen se, at de h anseatiske kjØpmenn har brukt slike fiskekonger in natura som amulet­ter i sine kontorer og forretningslokaler. Der hen ger det den dag i dag slike pre­parerte fiskekonger, som er flere hundre år gamle. De er konservert som stokfisk, men med hode naturligvis, hvilket jo skal vise det karakteristiske. Ellers blir stokfisken tilberedt uten hode, som vel bekjennt.

!fra bruken av slike estokfiskekonger. in natura, til å sette den i et heraldisk vå­pen, er ikke skIittet langt. Det er heller ikke vanskelig å fOl'stå, at den kunstner som har laget våpenmerket ikke har brukt en naturalistisk fremstillingsmetho­de, for det ville være lite dekorativt og uoverensstemmende med stilen og dess­uten vanskelig å utforme, så at enhver tydelig kan se hvad som er ment. Kunst­nerens fremstilling av det hele fiskekon­ge-komplex er efter min mening brillant og enkel og kan vel knappt gjøres bedre: Det vekker hoss den innviede betrak ter straks de riktige ideassosiasjoner (enndog den dag i dag!).

82

Det skulde bli et in teressan t experi­ment om man gav i opdrag til et rekla­mebiiro eller et grafisk insti tu t eller en grafiker-skoleklasse å lage et emoderne. varemerke på grundlag av torskekonge­myten!

Bjarne Hartmark.

Heraldik og Poesi Det forekommer mig, at den presentasjon S. T. A. foretok i HT II: 11 /29 av Kai Friis Møllers dikt eHeraldik., ikke er fullstendig, uten at det samtidig påpekes, at diktet - uansett hvor god poesi - er slett heraldik.

Det som i diktet kalles Englands våben, kalles så feilaktig. Våbenet er hverken Englands eller kongen av Englands, men Hans Britanniske Majestets våben, i hvil­ket England - som nevnt i presentasjo­nen - bare er representert ved det ene felt: i rØdt tre gull leoparder.

Hvad som imidlertid her er det ve­sentlige, er at Englands skjoldholder er løven, mens enhjØrningen, som i diktet er gjort til et symbol på England etil alle tider., er våbenets skotske skjold­holder. I den våbenavbildning, som her i tidsskriftet er valgt til å ledsage diktet, legger vi merke til Englands rose under løvens fot, Skotlands tidsel under enhjØr­ningens.

De engelske konger har i tidens løp som skjoldholdere benyttet følgende fi­gurer: engel, svane, antilope, løve, okse, hind, villsvin, drage, hund, Ørn, - men aldri en enhjørning, før Stuartene forenet den skotske og engelske krone.

Det kan for ØV1ig bemerkes, at i det våben, Hans Britanniske Majestet benyt­ter i Skotland, står Skotlands løve i skjol­dets 1. felt, likesom enhjØrningen her inntar den forn emste plass av de to skjoldholdere. H.K.

[da] Dette materiale er beskyttet af ophavsret. Det kan downloades, lagres og udskrives til personlig brug og til ikke- kommerciel brug i forbindelse med undervisning og forskning. Bearbejdning, tilgængeliggørelse samt fremstilling af kopier er ellers kun tilladt i det omfang, der følger af lov eller aftale.

[no] Dette materialet er beskyttet av opphavsrett. Det kan lastes ned, lagres og skrives ut for personlig bruk og for ikke-kommersiell bruk i forbindelse med undervisning og forskning. Bearbeidning, tilgjengeliggjøring og fremstilling av kopier er ellers bare tillatt i den grad som følger av lov eller avtale.

[sv] Detta material är skyddat av upphovsrätt. Det får laddas ned, sparas och skrivas ut för enskilt bruk samt för icke- kommersiellt bruk i samband med undervisning och forskning. Bearbetning, tillgängliggörande samt fram-ställning av kopior är i övrigt bara tillåtet i den utsträckning som följer av lag eller avtal.

[en] This material is protected by copyright. It may be downloaded, saved and printed for personal use and for non- commercial use in connection with teaching and research. Altering, making it available or producing copies is otherwise only permitted to the extent that follows from law or contract.