Historie Repetisjonshefte #7

- Norsk historie: 1500-1905

Hei alle sammen!

Dette er et kort repetisjonshefte som på ingen måte

erstatter verken undervisning eller lærebok, men et forsøk

på å oppsummere sentrale deler av pensum og gi et

langsiktig fokus i historien. Deler av pensum er ikke

inkludert i dette heftet. Kompetansemålene som trekkes

frem må ikke anses som «det viktigste til eksamen». Bruk

heftet som en av flere veier i ditt arbeid mot eksamen.

Norsk historie – 1500-1905 e.Kr.

Kompetansemål:

gjøre rede for næringsutvikling i Norge fra ca 1500 til ca 1800 og analysere virkningene for sosiale forhold i denne perioden

kunne drøfte hvordan opplysningstidens ideer påvirket og ble påvirket av samfunnsomveltninger på 1700 og 1800-tallet

gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

På 1500-tallet var Norge medtatt etter pestepidemienes herjinger

og økonomisk nedgang. Unionen med Danmark var i utgangspunktet likestilt, men i 1536-7, i forbindelse med reformasjonen, reduseres Norges rolle til lydrike – dette er starten på Dansketiden. Etableringen av eneveldet i 1660 reduserer Norges selvstendighet ytterligere.

Under stadig sterkere dansk kontroll vokser befolkningen og økonomien utvikles ved at nye næringer etableres. Eksport av tømmer og fisk ble viktige inntektskilder sammen med skipsfart.

Under Napoleonskrigene blir Norge en politisk kasteball og havner til slutt på premiebordet til svenskene. Kielavtalen møter sterk protest fra den norske eliten, og ved hjelp av den danske arveprinsen Christian Fredrik, skrives en grunnlov ved Eidsvoll i 1814. Dette opprøret taper Norge og en union med Sverige blir realitet, men da som en selvstendig stat.

Utover på 1800-tallet vokser det norske demokratiet og spesielt bøndenes kamp for politisk makt endrer det politiske landskapet. Kampen om parlamentarismen resulterer i økt demokrati i 1884. I 1905 bryter Norge med Sverige og unionen er over.

På eksamen er det viktig at du forsøker å vise sensor følgende:

1. Den politiske nedgangen under dansketiden. Spesielt 1536-7 og 1660 er viktig. Videre er den økonomiske oppgangen viktig fordi den forbereder landet på selvstendighet.

2. Et mer selvstendig Norge i 1814 påvirket av opplysningstidens ideer om frihet og demokrati. Grunnloven er et opplysningsprodukt, men befolkningen var ikke spesielt demokratisk i 1814.

3. Industrialiseringen av Norge fra 1850-tallet endret landet ikke bare ved urbanisering, men også i form av det store Hamskiftet på landsbygda.

4. Utviklingen av demokratiet på 1800-tallet i form av bøndenes deltagelse, motkulturer og arbeiderklassens krav om rettigheter.

Dansketiden 1523-1814

På eksamen er det viktig å få frem motsetningen i perioden: økonomisk vekst som gjør Norge i stand til selvstendighet og politisk nedgang som reduserer landets selvstendighet

Økonomisk oppgangstid og politisk nedgangstid o Norge en svekket stat i 1536

Oldenborgkongen Christian 3. gjennomførte reformasjonen

I en håndfestning kalte han Norge et lydrike (provins) og

samtidig lot han Det danske Riksrådet erstattet det norske

Norgesparagrafen: Norges rike, eller noen av det

ledemot, slott eller syssel, som der til hørrer, kunne

bekreftige eller bekomme under vår lydighet, da skal det

herefter være og blive under Danmakrs krone, liksom et

av de andre lande, Jylland, Fyen eller Sjælland er, og

herefter ikke kan være elle hete intet kongerike for seg,

men et ledemot av Danmarks rike og under Danmarks

krone til evig tid.

Reformasjonen avviklet den katolske kirke i Norge og flyttet

kirkegodset over til kongens kontroll

o Norsk befolkningsvekst vitner om et land i vekst

170.000 (1500), 440.000 (1660), 883.487 (1801)

Nye næringer muliggjorde import av korn som kunne fø

befolkningen

o Det norske jordbruket endres kraftig under dansketiden

Kongen og borgerskapet solgte jord til bøndene (satset i stedet

på nye næringer). Dette førte til flere leilendinger: 75% (1537),

35% (1820).

Allikevel var det tøft for mange bønder: overlevde knapt på

jordbruket, måtte avtjene verneplikt, flere titusener ble

husmenn

o Nye næringer ga vekst og en mer variert økonomi

• Oppgangssag sørget for økt tømmereksport fra 1520

• Bergverksnæring på 1600-tallet gav store inntekter (jern,

kobber, sølv)

• Fiskeeksport og skipsfart økte

• 50% av statsinntektene fra nye næringer ca. 1600, hvilket vitner

om et Danmark-Norge helt avhengig av disse inntektene

Eneveldet i Dan-Nor er av de første eneveldene i Europa og forteller oss at kongemakten har vokst voldsomt siden 1300-tallet. Utviklingen i Dan-Nor er derfor i tråd med utviklingen i Europa

Fredrik 3. innførte eneveldet i 1660

o Dan-Nor var ruinert etter krig mot Sverige 1657-60 og trengte

endringer. Statskuppet til Fredrik 3. var støttet av borgerskapet

o Riksrådet og stendermøtet ble avviklet, hvilket betyr at

valgkongedømmet ble avviklet. All makt til kongen.

o Kongeloven erstattet håndfestning som vitner om at kongen

ikke lenger sto ansvarlig ovenfor andre samfunnsgrupper

Årsaker til eneveldet

o Kongen skyldte borgerskapet masse penger

o Militærrevolusjon reduserte adelens betydning

o Større direkte kongelig kontroll over beskatning

o Borgerskapets inntekstgrunnlag større enn adelen

Under eneveldet fikk Dan-Nor en helstatspolitikk

o Norge styrt som en del av den danske staten

o Kollegieordning etablert, hvilket innebar spesialisert

administrasjon (større evne til å styre)

o Merkantilisme utvidet: kongemakten aktiv regulator av

økonomien (toll, privilegier, monopoler)

Borgerskapet styrkes på 1600-tallet fordi de støttet eneveldet

o Handelskompanier fikk kongelige privilegier

o Borgere fikk kjøpstadsprivilegier i 1662

o Merkantilistisk helstatspolitikk gjord Dan-Nor til ett tollområde

med begrenset import, hvilket kom borgerskapet til gode

o Norges selvstendighetstap forekom over tid 13-1600-tallet

1319-62 (svekket kongehus) 1397-1523 (Kalmarunion) 1536 (redusert til Lydrike) 1660 (Eneveldet innført)

Demokratiutvikling 1800-1945

Det er viktig å se at demokratiet i Norge på ingen måte var på plass i

1814, men et godt grunnlag var lagt. Utviklinger og konflikter utover

på 1800-tallet sørget for at demokratiet virkelig kom på plass fra

1880-tallet med både parlamentarisme og økt stemmerett

De store endringene i perioden

1814 – Grunnloven

1814-1829 - Grunnlovskonservatisme

1830-1884 – Motkulturer

1870-1884 – kampen om parlamentarisme

1884-1945 – utvidelse av stemmerett, unionsoppløsning, arbeiderbevegelsen

1814 ble et skjebneår for Norge med store endringer:

3 konger (dansk, norsk, svensk), konstitusjonelt monarki, ny grunnloven og

nasjonalforsamling

Økt selvstendighet og union med Sverige

Ytre drivkrefter til endringene

Napoleonskrigene 1803-1815 førte til økt krav om selvstendighet

Britenes «flåteran» i København presset Dan-Nor inn i krigen på Napoleons

side i 1807

Regjeringskommisjon 1807-1812 innebar at Norge var delvis

selvstendig, hvilket gav mersmak

Britisk blokade gav hungersnød i 1807-10 + 1812-1813, men Lisensfart 1809-

1812 førte noe korn til landet. Dansk økonomisk kaos forverret situasjonen

Sverige, under Karl Johan, krevde Norge som krigsbelønning

Napoleons nederlag resulterte i Kieltraktaten i 1814 (Norge avståes til

Sverige)

Indre drivkrefter til 1814

Voksende nasjonalfølelse/patriotisme

Økonomisk vekst

Krav om politisk selvstendighet

Opplysningstidens liberale ideer

Dansk forskjellsbehandling i form av:

Ulikt skattetrykk, overføring av statsinntekter til København og danskekornmonopoler

Nasjonalfølelse gav identitet

Inspirasjon fra den franske revolusjon gjorde den norske eliten bevisst på

tanken om et selvstendig Norge

Det Norske Selskab i København var ingen selvstendighetsbevegelse,

men vitner om nasjonalfølelse hos den norske eliten

Kristian Fredrik ble avgjørende for norsk selvstendighet (d.1848)

Dansk arvepris og Stattholder i Norge fra 1814

Organiserte motstand mot Kieltraktaten og samlet eliten på Eidsvoll

Stormannsmøtet på Eidsvoll 16. feb

– Eliten krevde konstitusjonelt monarki med folkesuverenitet og

maktfordelig

– Valgmenn valgt i kirkene fra 25. februar (ikke direkte valg av representanter)

Representantene på Eidsvoll fra 10. april splittet!

– Selvstendighetspartiet (Falsen) argumenterte for et selvstendig monarki (ca.80 rep)

– Unionspartiet (Wedel) ønsket union med Sverige, men med norsk

grunnlov (ca.30)

Grunnloven vedtatt 16. mai

– Grunnloven undertegnet 17.mai

– Kristian Fredrik valgt til norsk konge 17. mai

– Norge ble et konstitusjonelt monarki

– "Enige og troe, indtil Dovre falder!”

Det er viktig å se at selv om det ble en union med Sverige, hvilket var et

nasjonalt tap, opprøret tatt i betraktning, så må overlevelsen av Grunnloven

anses som en seier – Norge ble mer selvstendig i 1814

Inn i union med Sverige

• Norge tapte en kort krig med Sverige 26. juni – 4. november

– Grunnloven revidert 4. november og Karl 13. valgt til konge av Stortinget (Karl Johan ble regent)

• Kongens makt redusert i den nye Grunnloven

– Norge forble et konstitusjonelt monarki (Grunnlov og Storting)

Felles konge (personalunion)

Felles utenrikspolitikk

Felles forsvar

Likestilling i unionen

Selvstendig innenrikspolitikk

Unionen kan ikke oppheves av en part

Norge ble i 1814 langt mer selvstendig

Rettssystem, militærapparat og valuta (ikke ansvarlig for svensk statsgjeld)

Alle statens embeter forbeholdt nordmenn

Alle regjeringsmedlemmene måtte være norske (3 statsråder i Stockholm)

Men svensk stattholder (avviklet i 1856)

Men felles utenriksminister (dominert av svenskene)

Grunnloven i 1814 var et opplysningsprodukt

– Folkesuverenitet og maktfordeling

– Borgerrettigheter og lovstyre – beskytter individet

– Ytringsfrihet – trykkefrihet, forsamlingsfrihet

– Religionsfriheten begrenset - Evangelisk-luthersk statsreligion

• ”Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige

Religion. De Indvaanere, der bekjende seg til den, ere forpligtede til at

opdrage sine Børn i samme. Jesuitter og Munkeordener maae ikke

taales. Jøder ere fremdeles udelukkede fra Adgang til Riget.”

(utestengt frem til 1851)

• Kongen forble sterk i unionen med Sverige

– Kontrollerte militæret, embetsverket og utenrikspolitikken

– Rett til å utnevne regjeringsministre

– Kongen kan ikke lastes (§5) (regjeringen bærer ansvaret)

– Regjeringen uavhengig av Stortinget (forbudt å møte i Stortinget)

– I følge Grunnloven kan ikke kongen styre uten norsk regjering

– Kongen fikk vetorett og hans underskrift legitimerte Stortingets lovvedtak

• Vetorett i vanlige lovsaker – to veto mot lovforsalg av samme ordlyd

• Tre vedtak av tre påfølgende Stroting overkjører vetoretten

• I Stortingets fravær kunne kongen utstede provisoriske lover

Det norske Stortinget representerte folket

– Vedta og endre lover + bevilge penger + skrive ut skatt

– Representantene møttes kun i 3 måneder hvert tredje år

– 87 representanter møtte til det første Stortinget i 1815

– Riksrett eneste virkemiddel ovenfor kongens regjering

Norge var allikevel et begrenset demokrati

• Velgerne stemte på valgmenn som valgte representanter

– Dominert av embetsmenn, borgerskap og store landeiere

– Kun menn over 25 år (bosatt i Norge i 5 år) fik stemme hvis:

• Byene: embetsmenn og næringsdrivende borgerskap (ikke tjenestemenn, funksjonærer, tjenere, arbeidere)

• Landsbygda: embetsmenn og bønder med registrert jord av 300

riksdalers verdi (ikke husmenn, tjenere, arbeidere)

• 35% av alle menn over 25 år (15% av den voksne befolkningen)

• Hvorfor gav eliten såpass mange tilgang til demokratiet?

– Inspirasjon fra opplysningstid og fransk revolusjon kan ha gjort det vanskelig å

unngå et visst demokrati

– Frykten for krig med Sverige nødvendiggjorde bred oppslutning

– Norske bønder var frie og utgjorde majoriteten

Forsøk alltid å se utviklingen i 1814 som et resultat av både langsiktige

utviklinger og kortsiktige hendelser

1814 årsaker og virkning

• Langsiktige årsaker:

– Inspirasjon fra samfunnsomveltningene på 1700-tallet, opplysningsfilosofi,

økende norsk nasjonalfølelse, stabil næringstruktur, en utdannet elite klar til å

delta i styret av landet

• Kortsiktige årsaker (utløsende):

– Napoleonskrigene, Sveriges maktpolitikk, Kielfreden, Kristian Fredriks

ambisjoner, Danmarks ambisjoner, Eidsvollmennene, revolusjonsånd

• Kortsiktige virkninger:

– Konstitusjonelt monarki, begrenset demokrati, etableringen av

embetsmennenes maktposisjon på 1800-tallet, en styrket bondestand

– Langsiktige virkninger:

– Embetsmannsstaten, kampen om Parlamentarisme, partipolitikk,

Unionsoppløsning, nasjonalidentitet + 17. mai, reelt folkestyret på 1900-tallet

Europa etter 1815?

Etter den franske revolusjonen var ingenting som før: nye ideer

resulterte i nye krav om endring. I et Europa som også

industrialiseres preges utviklingen av

Wienerkongressen i 1815 var et forsøk på å stoppe endringer

Wienerkongressen 1815

• Revolusjonær utvikling skulle stoppes

– Folkesuvereniteten undertrykt av autoritære monarkier

– Sentral-Europas grenser trukket uten hensyn til nasjonaliteter

• Firemaktforbundet

– Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen

– Hjelpe hverandre hvis revolusjon brøt ut

Nye ideologier på 1800-tallet

• Konservatismen var en reaksjon på revolusjonens kaos i 1792

– Formulert av Edmund Bruke (d.1797)

– «Samfunnsendringer må foregå langsomt (reform!)»

– «Revolusjoner overser historie, tradisjoner og institusjoner»

– Mot allmenn stemmerett (og kvinners juridiske rettigheter)

– «Politikerne må lede folket, ikke tilfredsstille deres ønsker»

Nasjonalisme

• Et språk – en nasjon – en stat

– Rettmessig styre er nasjonal selvbestemmelse

• To former for nasjonalisme

Demosnasjonalisme (FRA)

Nasjonen et fellesskap av mennesker med like rettigheter

Statsborgerskap (verdier og plikter)

Etnonasjonalisme (TYS)

Etnisk – felles kultur, språk, historie og tradisjon (blod) skaper

nasjonen

Nasjonen må ikke splittes!

Sosialisme

• Vokste frem under industrialiseringen

– ”Privat eiendomsrett og fritt marked skaper forskjeller”

– Staten burde regulere samfunnet for å skape rettferdighet

– Owen, Fourier, Proudhon og Saint-Simon

Nye ideer førte til opprør og revolusjon flere ganger på 1800-tallet

• I juni 1830 brøt det ut opprør i Paris

– Folket og liberalistene kjempet for økt politisk deltagelse

– Opprør i andre land brutalt slått ned av stormaktene

– 1830 sikret allikevel flere konstitusjonelle løsninger

• 1848 - ny revolusjonær bølge

– Pga depresjon, manglende demokrati og krav om nasjonalt selvstyre

– Militære styrker slo ned opprør i hele Europa

– Resulterte allikevel i utvidet stemmerett

• Italia ble samlet 1859-71

• Tyskland samlet i 1871 (2. tyske imperium)

– Tyske stater samlet av Preussen (Bismarck)

• Pariserkommunen 1871

– Arbeidere og radikale erklærte Paris for et likestiilt felleskap, men ble brutalt

slått ned

• Årene 1850-1914 viser en sterk demokratisk utvikling i Europa

– Mer folkesuverenitet, konstitusjoner, maktfordeling

– Politiske partier og aviser gjorde politikk dagligdags

– Nasjonalisme og demokrati «hånd-i-hånd»

–

Norge etter 1814?

Utover på 1800-tallet preges Norge av store endringer på alle plan. På

eksamen er det viktig å vise sammenhengen mellom disse endringene. Den

demokratiske utviklingen er ikke uavhengig av verken den økonomiske

oppgangen, industrialiseringen, hamskiftet eller den kulturelle

oppblomstringen.

Modernisering endret samfunnet

Industrialisering gir Norge et «hamskifte»

Nasjonsbygging styrket nasjonal identitet

Demokratisering skaper politiske konflikter

• Norges Bank etablert i 1816

– Merkantilisme oppgitt til fordel for liberalistisk økonomi

– Særrettigheter, tollbarrierer og monopol redusert

• Industrialisering 1850-80

– Fabrikker langs Akerselva ca. 1840 (britisk forbud mot maskineksport opphevet i 1842)

– Jernbane, post og telegraf bygges ut (binder landet mer sammen)

• Hamskiftet på 1800-tallet

– Overgang fra selvberging til salgsjordbruk

– Mekanisering, mer dyrehold, nye produkter

– Stimulerte til økt produksjon i byene

• Folketallet nærmest doblet 1801-87

– Redusert barnedødelighet, økt hygiene, vaksinering

– Ca. 750.000 utvandret til Amerika på 1800-tallet

• Nasjonalromantikken fra 1840

– Bondekultur ble representativ for den norske folkeånden

– Resulterte i en nasjonalpolitisk bevisstgjøring

• Språk: dansk, fornorsket dansk eller nynorsk?

• Historie: fokus på vikingtid og høymiddelalder

• Kultur: Asbjørnsen og Moe, Grieg, Tidemand

• Fornorskingspolitikk fra 1840-tallet

• Samer møtte krav om norsk språk og kristen tro

• Kautokeinoopprøret 1852

Demokratisering 1800-tallet

På eksamen er det viktig å vise at dette i var en konflikt om hva slags

styringssystem Norge skulle ha, hvilke prinsipper som skulle ligge til bunns og

ikke minst hvilken gruppe som skulle styre landet – embetsmennene eller

folket i sin helhet (kvinner inkludert).

• Embetsmenn i Norge

– Utdannet elite med politisk kontroll (teknokrati)

– Statsråder, offiserer og tjenestemenn (ca. 2000 stk)

– Utnevnt og avskjediget av kongen

– Unionstilhengere, kontinentale, anti-Russland

• Embetsmannsstaten 1814-84

– Videreførte dominans av samfunnet fra dansketida

– Dominerte regjeringen og statsforvaltningen 1840-70

– Regjeringen var selvsupplerende fra 1844

– Bygget ut statsadministrasjon

• Embetsmennene var rojalister, men avviste kongen når Grunnloven sto på spill

– Karl Johan krevde mer makt fra 1818 (absolutt veto, oppløsningsrett)

Motkulturer er et godt eksempel på at befolkningen har større frihet enn tidligere

Fra 1830 øker motkulturene

• Kritikk mot embetsmenn, bykultur og union

– Det norske folk organiserte seg på 1800-tallet

– Skytterlagene, målbevegelsen, lekmannsbevegelsen, folkehøyskoler,

avholdsbevegelsen

– Befolkningen benyttet mulighetene i demokratiet til opposisjon ( ingen

politiske partier enda)

• Utdanning gav gav økt sosial mobilitet og politisk kunnskap

– 1827-48: lov om allmueskoler (6-årig)

– 1869: lov om høyere allmueskole (3-årig)

– 1889: lov om folkeskoler (høyere utdanning åpnet)

• Arbeiderne ønsket politisk innflytelse og stemmerett

– Streiket for stemmerett, rettigheter, lønn og sykepenger

– Thranebevegelsen (400 lag med 30.000 medlemmer i 1849)

– En kollektiv motvekt mot liberalismens individualisme

• Bøndene sto sterkere på Stortinget fra 1830-tallet

– Ønsket reduserte statlige utgifter (lavere skatter)

– Ønsket utjevning mellom sentrum-distriktene

• 1837 kom formannskapsloven (økt lokalt selvstyre)

– Bøndene i flertall på Stortinget i 1868 (Ueland)

• Fra 1871 møttes Stortinget årlig

– Krevde at statsrådene måtte møte i Stortinget

– Krevde at regjeringen sto ansvarlig for sin politikk

– Krevde at utøvende makt ikke kunne motarbeide lovgivende makt

– Grunnlovendring nødvendig for å tvinge regjeringen

J. Sverdrup ledet Stortinget

– Allierte liberalistene (borgere) og bøndene

– Ønsket å beholde maktfordelingen, men hevdet at:

«Regjering må samarbeide med Stortinget»

”Regjeringen må lyde folkets vilje” (folkesuvereniteten)

Politiske bevegelser etablert

• Venstrebevegelsen støttet Stortinget

– Krevde økt samarbeid og folkesuverenitet

– Sverdrups koalisjon av liberale og bønder

• Høyrebevegelsen støttet regjeringens posisjon

– hevdet Grunnlovsendring svekket maktfordelingsprinsippet

– Mobiliserte embetsmenn og det konservative borgerskapet

Vetostriden er starten på konflikten som ender med parlamentarismen. På

eksamen er det viktig at du knytter disse elementene sammen

– 1872-80 vedtok Stortinget 3 Grunnlovsendringer med møteplikt for statsråder i

Stortinget

– Vedtaket 9. juni 1880 var tredje vedtak med samme ordlyd

– Kong Oscar II la ned veto tre ganger mot Grunnlovsendringen

– Regjeringen avviste forslaget om å vedta loven uten kongen

– Stortinget mente at regjeringen nå hindret lovgivende makt

– Høyre hevdet absolutt veto inkludert i Grunnlovsendringer

– Venstre hevdet kun utsettende veto og aldri i Grunnlovssaker

– Grunnloven var taus om grunnlovsveto

– Vetostriden dominerte valget i 1882

– Venstre mente at Kongens veto brøt folkesuvereniteten

– Både Høyre- og Venstre stilte valglister (partier etablert!)

– Venstre fikk kontroll over Stortinget i 1882

– Riksretten fant regjeringen skyldig i Grunnlovsbrudd!

– Embetsfortapelse innbar ansvarlighet ovenfor Stortinget

– Møteplikt for statsråder i Stortinget innføres i Grunnloven

– Regjeringen måtte ha Stortingsflertallets tillit for å styre

– Oscar II utnevnte Stortingets majoritetsleder Sverdrup til statsminister

– Folkesuvereniteten styrkes betraktelig i 1884

– Partipolitikk etablert i 1884

– Parlamentarismen forstått som topartisystem, men Arbeiderpartiet ble

etablert i 1887 (Venstre splittet i 1909, Bondepartiet 1920, Kristelig folkeparti

1933)

– Ble det egentlig parlamentarisme i 1884? Nei, det tok mange tiår før det vi i dag kaller parlamentarisme ble innført.

– I årene 1884-1905 tok ikke regjeringen alltid konsekvensen av mistillit

– I løpet av årene 1905-1929 ble de øvrige prinsipper konstitusjonell sedvane (kabinettspørsmål, mistillitsvotum)

– Styringsprinsippet kalles negativ parlamentarisme

– Først i 2007 ble parlamentarisme nedfelt i Grunnloven

• Utvidet stemmerett viktig kampsak

– 1884: alle menn som betalte en viss skatt

– 1898: allmenn stemmerett for menn over 25 år

– 1903: valgmannsordningen avviklet

– 1910: kvinner fikk stemmerett i kommunevalg

– 1913: allmenn stemmerett for kvinner

Årsaker og virkning knyttet til 1884

• Langsiktige årsaker:

– Motkreftene på 1800-tallet, gryende norsk nasjonalisme, det store

hamskiftet, økende demokratisk deltagelse blant bønder + arbeidere + liberale

• Kortsiktige årsaker (utløsende):

– Etableringen av politiske partier, Sverdrups samling av bønder og liberale,

Oscar II’s veto mot Stortingsvedtak om Grunnlovsendring, Riksrettssaken, valg av Venstres Sverdrup som statsminister

• Kortsiktige virkninger:

– Grunnloven folkesuverenitetsprinsipp opprettholdt, Venstre-Høyre

motsetningen (partipolitikk), Embetsmannsstaten avviklet

• Langsiktige virkninger:

– Svekket Unionen frem mot 1905, norsk selvstendighet i 1905, Det parlamentariske prinsipp

Demokratisering oppsummert

– 1814: Grunnloven gav demokratiske prinsipper og individuelle rettigheter

– 1818-1836: demokratiets grunnlag forsvares

– 1830-tallet: viser at demokratiets muligheter benyttet (motkulturer, formanskapsloven osv.)

– 1850 : modernisering, industrialisering og nasjonsbygging skapte

behov/ønske om mer selvstendighet og politisk deltagelse

– 1870 og 80-tallet: kampen om parlamentarismen

– 1884-1913: utvidet stemmerett

Etter 1884 sto Norge ved et vendepunkt, og på eksamen må du knytte

unionsoppløsningen til den større politiske utviklingen som har foregått på

1800-tallet. 1905 kom ikke ut av løse lufta.

Utenrikspolitikken ble etterhvert problematisk

• Svensk proteksjonisme etablert fra 1888 pga dårlig svensk økonomi

– Mellomriksloven kansellert i 1895 (Norge mistet fordeler på det svenske markedet)

– Ekspanderende norsk eksport kritisk til svenskkontrollert konsulat (ivaretok

handelsinteresser for begge land)

– Norge trengte større tilgang til verdensmarkedet

• Venstre utfordret etter hvert hele unionssamarbeidet!

– Krevde norsk konsulat på 1890-tallet og penger ble bevilgetto ganger

– To ganger nektet Oscar II å sanksjonere (veto)

– Stortinget fjerner unionsmerket i flagget i 1898

En konstitusjonell krise oppstår!

• 1905 kom Oscar IIs tredje veto mot norsk konsulat

– Statsrådene i Stockholm reiste hjem til Norge og regjering Mikkelsen nektet å

kontrasignere vetobeslutningen

– Kongen kan ikke utføre sine konstitusjonelle plikter uten samarbeid med sitt

råd (regjeringen)

• 7. juni 1905 erklærer Stortinget unionen oppløst

– Regjeringen gikk av i protest mot kongens Grunnlovsbrudd

– Stortingsflertallets støtte lå ikke bak kongens regjering

– Kongen kunne i følge Grunnloven ikke regjere uten en regjering (ingen ny

regjering mulig pga parlamentarisme)

– «foreningen med Sverige under én konge [...]» var opphørt

• Hvorfor falt unionen?

– Hindret utviklingen av demokratiet

– Hindret fri utfoldelse av parlamentarismen

– Ikke lenger økonomisk-politisk nødvendig

– Nasjonalismen presset frem selvstendighet

– Folkeavstemning i 1905 gav 99 % for unionsoppløsning

– Oscar II’s offisielle abdikasjon kom 26. oktober etter Karlstadforhandlingene

– Storbritannia anerkjente norsk uavhengighet

– Norge forble et monarki

– Stortinget ønsket danske prins Carl som konge og 79 % stemte for et nytt monarki i 1905. Norge fortsatte som et konstitusjonelt monarki

– Haakon 7 ble valgt til Norges konge av Stortinget

– Forskjeller 1814 og 1905

– I 1814 var uavhengighetsbevegelsen basert på landets elite, mens i 1905 bygget den på folkelige politiske bevegelser

– I 1905 ble ikke krisen utløst av at Norge var krigsbytte

– I 1814 var landets infrastruktur og institusjoner svake, mens de i 1905 var

godt utbygd.

– Stemningen blant de europeiske stormaktene var mer positiv overfor Norge i

1905.