hønsestrikk til folket
DESCRIPTION
Hønsestrikk er et begrep som ble skapt på 1975 tallet i Danmark. Der man lærte å strikke ved å kreere sine egne border som fritt komponert ble satt sammen til gensere og skjørt. Forfatterne av denne boken har hentet inspirasjon fra den tiden og laget sin egen vri. Det å sette sammen mønstre som til sammen blir en historie, et statement, viser hva eieren liker å gjøre, mener eller er glad i. I boken finner man store og små prosjekter både til barn og voksne og i ulik vanskelighetsgrad. Man ser framdriften lett, fordi man fullfører en og en mønsterbord om gangen. Med hønsestrikk bruker man garnet som fargeblyanter. Det betyr man selv kan velge farger og mønstre, og sette dem sammen slik man selv har lyst til, og har garn til. Om det blir litt feil underveis er det ikke så nøye, man bare endrer prosjektet slik at det passer.TRANSCRIPT
Cecilie Kaurin og Linn Bryhn Jacobsen
Hønsestrikktil folket
Slipp fargene fri!
4
5
InnholdForord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6Kreativ strikking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8
Om å lage mønstre selv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Finn mønster på nett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Nye måter å bruke gamle mønstre på . . . . . . . . . . . . 9
Hjelp til valg av garn og farger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Ingen har maken . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9
Oppskriftene i boken er til inspirasjon . . . . . . . . . . . . 9
Om størrelsene som er oppgitt i oppskriftene . . . . 9
Om hønsestrikk og oppskrifter . . . . . . . . . . . . . . 10Strikk rundt og klipp opp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Hvilken oppskrift skal jeg bruke? . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Mønsteret går jo ikke opp! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
Hjelp, jeg har strikket feil! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11
I begynnelsen var Helene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12Det fortsatte med Karpe Diem . . . . . . . . . . . . . . . 16Karsten og Løveungen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26Dyrene i Afrika . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30Jeg vet en deilig have . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34Fargerikt til føttene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 40Makrellen e komen! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44Liten sjømann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50Ship o’hoi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56Hest er best – ingen protest! . . . . . . . . . . . . . . . . 62Íslenski hesturinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 68Klar for jakt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 72Jeg vil ha en liten hund . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 76
Ka farsken! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82Varme hender . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88Høy himmel og klare farger . . . . . . . . . . . . . . . . 90Gi meg en pute av mose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96Bæ, bæ lille lam . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102Eventyrlig moro . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108Kaffeslabberas . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118Restegarnslue . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 124Hønsestrikk og hønsestrikk, fru Blom! . . . . 126Hønsehenger til hønsestrikk . . . . . . . . . . . . . . 130En personlig genser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132
Hvordan får du plassert navnet midt foran? . . . . 133
Tips og triks . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134Om halskantåpninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134
Om å sy sammen skuldrene med maskesting . . 135
Om å klippe opp til ermehull . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 136
Om å felle rundfelling midt i mønster . . . . . . . . . . . 137
Masker og omganger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138Strikkefastheten betyr mye for størrelsen på det ferdige plagget! . . . . . . . . . . . . . 138
Strikk prøvelapp rundt på strømpepinner, og med mønster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
Tvinne-tvinne tråder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138
Hvordan måle strikkefasthet og lengden på bordene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139
MÅ jeg strikke prøvelapp? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140
Tips til bruk av prøvelapper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140
Hvorfor blokke det ferdige plagget? . . . . . . . . . . . . 140
Takkeliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 143
6
Forord
Hønsestrikk har ingenting med høner å gjøre, om du trodde det . Ordet hønsestrikk ble oppfunnet av den danske forfatter og strikkedamen Kirsten Hofstätter for 40 år siden . Hun var lei av at man ikke kunne kjøpe oppskrifter uten at man samtidig kjøpte garn, og laget sin egen oppskriftsbok . Oppskriftene hennes var også et opprør mot datidens stramme strikketradisjoner . Hun prøvde å få gitt boken ut på det venstreradikale forlaget Røde Hane, som refuserte den . I stedet startet hun sitt eget forlag, som etterhvert fikk navnet Hønsetryk . Den første strikkeboken fikk derfor navnet Hønsestrik . Bøkene til Kirsten Hofstätter har vært til inspirasjon for alle som liker å dikte og fantasere med pinnene, uten å være fastlåst i en oppskrift . Hønsestrikk ble en samlebetegnelse på strikking med fargerike garn, gjerne restegarn . Mønstrene laget man selv, og plaggene hadde ofte border med planter, dyr og mennesker . De var symbolet på 68 generasjonens opprør mot normer, og særlig blant kvinnesakskvinnene var hønse strikk populært . Det er nok mange som har gensere og skjørt i knallfarger pakket ned på loftet . Målet vårt med denne boken er at flere får øynene opp for denne morsomme måten å strikke på! Følg oss gjerne på facebook .com/honsestrikk .
16
Det fortsatte med Karpe Diem
Chirag Patel så Helene med genseren på en konsert, og han syntes at den genseren var noe av det fineste han hadde sett, hvordan kunne han få tak i en sånn? Helene sa «Du kan jo bare twitre mora mi og spørre» . Cecilie syntes det var artig å bli spurt, men selv om hun liker musikken til Karpe Diem, hadde hun ikke et umiddelbart behov for å strikke en hel genser til ham sånn uten videre . Men han mente alvor, og noen uker senere møttes han og Cecilie for å designe en genser til den nye CDen de holdt på med – «Kors på halsen, ti kniver i hjertet og mor og far i døden» . Chirag hadde med en liten skisse av det barn sier når de virkelig skal overbevise noen om at de snakker helt sant . For han som ikke hadde noe forhold til strikking fra oppveksten, var det fascinerende at man kunne strikke hva som helst inn i en ullgenser . Med utgangspunkt i skissen laget Cecilie et mønster og strikket en barnegenser som et utkast . Slik ble Karpe Diem genseren skapt . Det er laget en oppskrift på Karpe Diemgenseren som ligger fritt tilgjengelig på nettet, og det er veldig mange som har strikket den . Det morsomme er at mange velger sine egne
17
farger, slik at genseren nå finnes i mange ulike varianter . Ivana Klavis strikket en variant til sønnen sin Maximilian, 3 år . Siden oppskriften ikke fantes i den størrelsen, måtte hun tilpasse selv . Hun fikk hjelp av Eireen Nordlie, og de laget genseren på bildet under . Akkurat slik håper vi at folk vil gjøre med oppskriftene i denne boken . Siden det er flere som har ønsket oppskrift på Karpe Diemgenseren i mindre størrelser og med rundfelling, har vi laget det . Vi har som eksempel brukt de samme fargene og garnet som Ivana brukte i genseren til Maximilian . Vi har også laget nye oppskrifter til Karpe Diemgenseren i tfasong i størrelsene 8, 10 og 12 år og voksen S, M, L og XL . Voksengenseren er i en annen fargevariant enn den opprinnelige Karpe Diemgenseren . I god gammel hønsestrikktradisjon har vi ikke midstilt i mønstrene disse oppskriftene .
21
31
83
88
Varme hender
Denne votteoppskriften er veldig enkel, og vi tenker at her kan man bruke de bordene man selv liker . Som eksempel har vi brukt bordene fra NordNorgegenseren, men bare et lite utvalg av fargene . Du kan bruke de bordene du vil, kanskje border fra høstgenseren eller tulipansokken kan bli like fine? Vi har valgt en kort vrangbord, men det kan også være fint med litt lenger vrangbord . Vottene vil uansett mønster gi varme og gode hender .
119