NR.

2-2

017

ÅRG

ANG

40

HØSTEN I BRYN KIRKEMYLDREDAGMandag 11. september kl. 17.00 er høstens første myldredag. Rimelig middag for små og store. De som ønsker det kan være med på myldrekor eller barnekor etterpå.

WWW.BRYN-MENIGHET.NO

Foto: Stein Bjarne Westnes

Å lære og bli lært! Begge deler er viktig i livets skole.Jesus sier: Døp dem og lær dem å holde alt jeg har befalt dere! Se jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

UNGDOMKonfirmant-reunion 13. september kl. 18.00 på Bryn menighetshus. Se bilder fra årets konfirmantleir i bladet. Informasjonsmøte for nye konfirmanter 31. oktober kl. 18.00 i Bryn kirke.. Crescendo Ten Sing starter opp igjen onsdag 30. august kl. 18.00 på Bryn menighetshus.

HØSTMARKEDÅrets høstmarked går av stabelen 28. oktober kl. 11-15. Få med deg konserter, lotteri, salg av hjem-melagede produkter med mer.

Søndag 29. Oktober Høsttakkefest og utdeling av Min kirkebok

3

Bryn Kirketidende

Henvendelser til menigheten:Bryn menighet, Kirkegårdsveien 71348 RykkinnE-post: post@bryn-menighet.no

Kirketorget i Sandvika koordinerer dåp, vielser og begravelser.Tlf.: 67 500 500Faks: 67 500 560E-post: post@baerumkf.noNett: baerumkirken.no

MenighetsrådslederOlav Bjering958 32 460 / objering@online.no

Kirketjener Ole Gundersen 982 67 838 kirketjener@bryn-menighet.no

Sekretær Ragnhild G. Langø982 67 827 ragnhild.kirketorget@baerumkf.no

Menighetspedagog Kristin S. Eisinger – 982 67 814menighetspedagog@bryn-menighet.no

Redaksjonskomité: Olav Bjering, Connie Mollerup, Olav Jakobsen, Stein Bjarne Westnes.

Layout: H-Design - Hege M. Svennevig

Gavekonto: 1503 87 34021

Kirkeforvalter Hanne Vibeke Winter-Hjelm / 982 67 808hannevibeke@baerumkf.no

Sokneprest Stein B. Westnes413 53 635sokneprest@bryn-menighet.no

Kapellan Eike Ziller-Off988 86 532 kapellan@bryn-menighet.no

Kantor Anne Opedal982 67 815 anne@bryn-menighet.no

Kateket Solveig Gjesdal98267818kateket@bryn-menighet.no

Kulturdiakon Olav Jakobsen911 41 365 olavj@bryn-menighet.no

Ansvarlig for MyldredagMarit Rasten – 404 42 163middag@bryn-menighet.no

Tryk

k: T

rykk

-Ser

vice

AS

Ungdomsarbeider Karoline Bjørling Tlf 90958950

NYTT SEMESTERDet er kjempeviktig å gi barna mulighet bli kjent med vår kristne tradisjon og tro! I avisen Vårt Land 21 aug. på side 3 skriver Joanna Berga om hvordan forskning viser at det faktisk er slik at mennesker som har en tro har det bedre og har bedre helse enn de som ikke har det.

Av Sokneprest Stein Bjarne Westnes.

Skolestart!Nå myldrer skolebarna ut fra husene og inn på skolene i nærmil-jøet vårt. Skolen er viktig. Barna må lære å mestre liv og forberede seg til ar-beidslivet som venter der fremme. Vi har mye å være takknemlig for til våre skoler og våre lærere. Fol-keskolen i Norge har flere hundre års tradisjon. Helt tilbake til 1739. Før det var det bare de mest privi-legerte som gikk på skole og tok ut-dannelse. Da folkeskolen kom, var kristendom det viktigste faget. Man lærte å lese for å kunne lese bibelen.

Penger til trosopplæring fra statenMan lærer om tro og livssyn i sko-len, men det skal være nøytralt, man skal ikke ta stilling til hva som er rett eller galt. Ansvaret for opplæringen i tro er overført til det enkelte tros- og livssynssam-funn. Det betyr at vi har fått bev-ilget penger fra staten til å drive trosopplæring. Alle andre trossam-funn får det samme. I Bryn kirke har vi derfor fått råd til å lønne en menighetspedagog i 70% stilling. Hun og kateketen vår er ansvarlige

for kirkens opplæringstilbud rettet mot barn og unge.

Mange spennende tilbud i kirkenVi holder på med å bygge ut et full-skala trosopplæringstilbud til barn og unge fra 0 til 18 år. Det det er mange gode og spennende tilbud. Dette gjenspeiler seg i en god del av det som blir presentert i denne ut-gaven av Bryn kirketidende.

Fri folkekirkeDet føles godt at vi nå er frie og på lik linje med andre tros- og livssyn-ssamfunn når det gjelder dette. Det er samtidig viktig at vi alle er klar over at de som ønsker å få med seg den kristne arven i barneoppdrag-elsen må gjøre seg bruk av disse tilbudene.

Det er grunn til å rope et varsko!Det er ikke slik lenger at vår krist-ne tro, vår kristne tradisjon og etikk automatisk blir overført til neste generasjon gjennom skolen og samfunnet. Ansvaret hviler i mye større grad på hjemmet og tros-samfunnet nå. Troen er blitt en mer privatisert del av samfunnet. Derfor er det viktig for oss å minne dere om å legge til rette for at barna deres får del i alle de gode tilbudene som nå finnes.

HVA HAR JEG I BAGASJEN? Hva husker du, hva husker jeg fra skolestarten? Hva er min historie?Jeg husker selv da jeg begynte i 1.

Bli kvitt tung bagasje! Falsk skyldfølelse for ting andre har skyl-da for, er noe mange bærer på. Problemet med den tunge bagasjen som samler seg opp for mange i livet er at man blir ikke kvitt den. Den ligger der og tynger og gjør livet tungt å mestre. Jeg har gjen-nom årene snakket med veldig mange mennesker, som sier: Det trengs å rydde i bagasjen, få hjelp til å plassere tingene og få orden. Det er med på å skape nye muligheter, trygghet og tro på fremtid-en. Noen ting kan være veldig tunge å ha med seg. Noen har overgrepserfaringer og bærer på sår de er blitt påført av andre. Det skjer noen ganger ting i menneskers liv som man ikke selv har skyld i, men som man kanskje kan trenge å høre fra en annen at man ikke skal ha skyldfølelse for.

Tunge byrder - tilgivelse, nåde og frem-tidstro!Noen av oss har faktisk selv oppført oss dårlig, gjort dårlige valg og kan ha grunn til å ha dårlig samvittighet. Vi kan ha sveket og sviktet andre og kjenner på skyld. Slikt blir det tungt å bære på. Den kristne tro har en helt uover-truffen funksjon i denne sammen-heng som kalles ”nåde” . Det viktig-ste ved kristen tro er at Gud tilgir og reiser mennesker opp igjen til nytt liv. «Du skal få en dag i mårå som rein og ubrukt står» synger Alf Prøysen. «Du re-iste meg opp av fordervelsens grav og satte mine føtter på fjell» synger Bjørn Eidsvåg. Begge disse to kjente, kloke trubadurene deler med oss det aller viktigste i kristen-dommen. Det er håp!

Ha et godt nytt høstsemester!

klasse. Jeg var utrolig spent. Tjodalyng nye barneskole høsten 1963, vi tok skole-buss, mamma var med, pappa var ikke med, han måtte selvsagt på jobb, det var ikke tema engang at far skulle være med første skoledag. Jeg hadde fått ny ransel, nytt pennal, nye blyanter, nye klær, alt var nytt fra innerst til ytterst. Frøken, Anne-Ma Skallist som hun het, var høy, tynn og veldig snill syntes jeg! Første dagen skulle vi tegne gulrøtter og fargelegge dem. Jeg husker noen av de andre jeg begynte i klasse med, jeg tror de var like spente som meg. Vi lekte, det vil si, vi sprang omkring. Jeg var spent, redd og forvent-ningsfull. Hva skal skje nå? Vi lærte tall og bokstaver, i kristendommen måtte vi pugge salmevers:”Jeg vet en deilig have hvor blomster står i flor, den skapte Gud til gave for alle barn på jord”. Hver morgen hilste vi på frøken og stod ved pultene våre og sang en salme før vi startet dagen. Jeg er sikker på at mange av dere som leser dette også kan huske ekstra godt akkurat den første skoledagen!

Det er annerledes nå!Kristendomsundervisningen har blitt til KRLE, med en K for kristendom som forsvinner og kommer inn igjen alt etter som hvem som sitter i regjering for tiden. Denne høsten starter det mange hundre barn på skolen her i Bærum. Vi håper det blir fint! Håper det blir gode dager!

Skolesekken blir en del av livets bagasje.Årene går, det blir flere og flere bøker, mer og mer å bære på. Skolehverdagen blir en del av livets bagasje. Lærdom fra skolefagene er lett å bære. Men det kan skje så mye i et barns og en ungdoms liv. Andre deler av bagasjen blir kan hende et-ter hvert tung å bære.

VårtLand 21.august i år side 3:

Professor ved Brigham Young University, Daniel Peterson, har sett nærmere på det som finnes av forskning på sammenhen-gen mellom tro, livssyn, samfunn og helse. I begynnelsen av august la han frem funnene, og delte blant annet forsknings-resultatene til ¬Tyler VanderWeele, professor i epidemiologi ved Harvard University. Disse dokumenterer sammenhengen mellom regelmessig kirkegang og god helse. Så mye som 30 prosent lavere dødelighet over en 16 års oppfølgingsperiode, fem ganger lavere sannsynlighet for selvmord, og 30 prosent færre tilfeller av depresjon. Det er ganske oppsiktsvekkende tall! Han siterer også Harold Köenig, psykiater ved Duke Univer-sity, som har etablert seg som en autoritet på emnet religion og helse gjennom flere publikasjoner og ¬bøker, senest The Oxford Handbook of ¬Religion and Health (2012). Köenig og hans medarbeidere argumenterer blant annet for hvordan religiøst engasjement ser ut til å gi bedre resultater i forbindelse med behandling av både stress-relaterte lidelser og demens.

54

K

Babysang for 0-12 mnd

Babysang på Bryn menig-hetshus hver mandag fra 28.august. Sang og lek, kos og nærhet er stikkord for babysang. Kl.11 rolig babysangKl.11.30 gratis lunsjKl.12 babysang for krabberne

Ingen påmelding - bare kom!

Krøllesamling for 3-åringer

Mandag 25.september blir det en samling for barn som fyller 3 år i 2017. Barna skal få være med å lete etter lammet som forsvant og høre fortellingen om Den gode gjeteren. De vil også få med seg boken med fortellingen hjem.Invitasjon kommer i posten.Se også kirkens nettside.

4-årsbok

Søndag 29.oktober blir det gudstjeneste med utdeling av 4-årsbok. Før det møtes vi til samling torsdag 26.oktober for å bli kjent med boken, kirken og hverandre.

Invitasjon kommer i posten. Se også Bryn kirkes nettside.

Førsteklasses for 6-åringene

Søndag 27.august feirer vi gudstjeneste sammen med alle skolestarterne. Tirsdag 5. og 12.sept. blir det Før-steklasses klubb med lek, mat, fortellinger, sang og forming.

Invitasjon har kommet i posten. Se også Bryn kirkes nettside.

for 11- og 12-åringeneNatt til 1.søndag i advent er det overnatting i kirken.

I år blir det helgen 2.-3. desember. Lys Våken handler om å være lys våken for det som skjer rundt oss, for hverandre, for Gud og for oss selv. Invitasjon kommer i posten. Se også Bryn kirkes nettside.

Trosopplæring i Bryn kirke høsten 2017

Hvorfor er det slik?Tro og naturvitenskap

Hvor kommer jeg fra?Kan jeg tro på Gud og tro på naturvitenskapen? Lurer du på hvorfor verden er som den er? Vil du lære mer om universet? Går du i 8.klasse da har du muligheten til det i høst.Invitasjon kommer i posten. Se også Bryn kirkes nettside.

Hvorfor trosopplæring?I dåpshandlingen leser vi fra Bibelen om «å lære å kjenne» troen. Dette ønsker menigheten å bidra til, sammen med dem som har ansvar for oppdragelsen av barnet. Derfor har kirken tilbud om trosopplæ-ring for barn og unge fra 0 til 18 år. Invitasjoner sendes i posten til dem som selv er eller har foresatte som er registrerte medlemmer eller tilhørende i Den norske kirke. Selv om man ikke har fått invitasjon i posten, er man velkommen til å delta. Kontaktpersoner i Bryn menighet er:Solveig Gjesdal - kateket, Tel. 982 67 818 Mail: kateket@bryn-menighet.noKristin S. Eisinger - menighetspedagog, Tel. 982 67 814 Mail: menighetspedagog@bryn-menighet.no

Trosopplæring i Bryn kirke høsten 2017

Barnekor

For gutter og jenter i skolealder (1.-5. klasse).Øver mandager kl.18 - 18.45.Ta kontakt med Anne Opedal (kantor) Tlf. 982 67 815

Søndagsskole

Noen søndager i måneden er det søndags-skole i kapellet under gudstjenesten kl.11.Passer fra 4 år og oppover.

Se Bryn kirkes nettside, under ”Hva skjer” for å se når det er søndagsskole.Kontaktperson: Sikke Her-mansen, Tel. 480 60 216

Superfredag

Klubb for skolebarn en fredag i måneden på Bryn menighetshus kl 18 - 20. Yngre barn kan komme i følge med voksne.Bordtennis, innbandy og hobbybord. Kvelds-mat og andakt. Se Bryn kirkes nettside for å

se når det er klubb-kveld. Kontaktperson: Bente Gjøstøl, Tel. 932 58 137

Crescendo Ten Sing

Crescendo samles på Bryn menighetshus hver onsdag kl.18 - 20. Dette er et sosi-alt ungdomskor for dem fra 14 år og oppover. Det stilles ingen krav til musikalitet, tro

eller kirketilhørighet. Vi har andakt og ofte spi-ser vi middag sammen. Kontakt Karoline påtlf. 909 58 950 om du vil vite mer.

Festlig Fredag

Ungdomsklubb på Bryn menighetshus for ungdom fra 14 år og oppover. Her er det aktiviteter, leker og spill i et sosialt og rusfritt fellesskap. Det er vanligvis klubb den første

fredagen i måneden kl.18 - 21.30.Kontakt Karoline på tlf. 909 58 950 om du vil vite mer.

Myldredag

Mandager kl.17 i odde- tallsuker serveres det middag for store og små på Bryn me-nighetshus. Kr.50,- per pers, maks 150,. for en familie. Etter middagen kan de som vil delta i det uhøytidlige Myldrekoret (passer fra 2 år og oppover). Påmelding via SMS til 404 42 163 eller på middag@bryn-menighet.no

For barn og unge i Bryn kirke høsten 2017

Lyst å hjelpe til?

Er du for voksen til å delta, men kan tenke deg å hjelpe til med noen av aktivitetene vi har for barn og unge i Bryn menighet? Hva med å lage lunsj til de som kommer på babysang eller hjelpe til på kjøkke-net når det er Myldredag? Kanskje du kan tenke deg å hjelpe til ved noen av trosopplæringstiltakene eller er søndagsskolen noe du brenner for? Det finnes store og små oppgaver, så det er bare å si fra om hva du liker å gjøre. Kontakt Kristin Solemdal Eisinger (menighetspedagog) Tel. 982 67 814.

For barn og unge i Bryn kirke høsten 2017

6 7

Rykkinn seniorsenter

De som besøker seniorsenteret på Rykk-kinn overveldes av aktivitet, det er tydelig at stedet tiltrekker folk. I det jeg kommer inn døren, ønskes jeg velkommen av bru-ker Aloisia Knudsen. I kjelleren er det et stort flerbruksrom som brukes til snekkerverksted, trimrom, danseverksted, ja til alle former for plass- krevende aktivitet. I første etasje er det sy-stue med vev, grupperom, fotterapeut og en stor sal med kafé. Etter rundvisningen setter vi oss og snak-ker, Aloisia forteller om hva som tilby-tes ved senteret. Listen er lang men hun framhever turer og utflukter, foredrag og konserter. To ganger i året holdes det an-dakt med prest og diakon fra Bryn menig-het. Pensjonistforeningen har rundt 300 med-lemmer og de har eget program ved siden av det kommunale tilbudet. Her er det åpent alle ukedager, kafé for alle med salg av kaffe, vafler og middag. Brukerrådet spiller en viktig rolle for å

skaffe finansiering til en del av de akti-viteter som foregår. Det arrangeres jule-lotteri, påskelotteri og julemarked blant annet.På hjemmesiden finnes det program: http://www.rykkinnsenior.com/21151801

Stedet har 10 ansatte i forskjellige stil-lingsprosenter. Kjøkken og kontorarbeids-plasser er kommunale ellers legges det ned mange timers frivillig arbeid. Det sto-re aktivitetstilbud krever frivillig innsats, så det er bare å melde seg på.

Da Rykkinn på 70-tallet endret karakter fra landbruksbygd til tettsted, var det ikke så mange pensjonister at det var noe be-hov for et seniorsenter. I 1980 ble Pensjo-nistforeningen etablert, men først 1993 ble det nåværende senter tatt i bruk.

Seniorsentrene i Bærum kommune til-byr aktiviteter og tjenester for alle pen-

BRYN-MENIGHET.NO ----- FACEBOOK.COM/BRYNMENIGHET

sjonister over 60 år og kan fritt benyttes. 2 ganger i året kommer programmet for alle kommunens sentrer. Du finner det på sentrene eller i kommunegården.Er du på nett kan du besøke senterets hjemmeside: https://www.baerum.kom-mune.no/tjenester/helse-og-omsorg/se-niorsenter/rykkinn-seniorsenter/ Etter en kort snakk med avdelingsleder Camilla Bjelke Kachel sitter jeg igjen ned et inntrykk av et hus hvor det summer av aktivitet, glede og takknemmelighet. Vi snakker litt om at behovene endrer

Av Connie Mollerup

seg, før var computer kurs tingen, nå er det nettbrett og smartphones som er mer fremme. Å skape og utvikle nye tilbud, for eksempel språkkafé for ikke etnisk norske og filosofikafé jobbes det med. Snakk og latter høres fra salen, en etter en ankommer menn og kvinner som skal del-ta på middag og dagens foredrag.

Her er plass til alle, uansett om du kommer med stokk eller rullator. Samvær med jevn-aldrende og hyggelig fellesskap er med til å bringe glede inn i livet.

”seniorsenter er et åpent sosialt aktiveringshus for hjemmeboende i alderen 60+”

Henning Sommerro og John Pål Inderberg til Bryn kirke.

I forbindelse med sitt 30 års-jubileum har VOX-1 koret inngått et samarbeid med Hen-ning Sommerro som resulterer i konsert i Bryn kirke søndag 12. november kl 19. Henning Sommerro har som musiker, komponist, sanger og arrangør markert seg bredt i norsk musikkliv. VOX-1 koret har fått øve inn sanger som han har skre-vet sammen med bl.a. Erik Bye og Edvard Hoem. I tillegg inneholder konserten flere

gamle, kjente salmer med Sommerros va-kre arrangementer. John Pål Inderberg, en fantastisk, allsidig jazzsaksofonist, blir med og gjør konser-ten til en musikalsk opplevelse man bør få med seg.Billetter kan forhåndskjøpes av VOX-1 ko-rets medlemmer eller ved inngangen. Konserten støttes av Bærum kommune.

8 9BRYN-MENIGHET.NO ----- FACEBOOK.COM/BRYNMENIGHET

Pilegrimsvandring fra Haslum kirke til Lommedalen

I middelalderen var det mange pilegrimer som oppsøkte ulike hellige mål. De kunne ha mange grunner til å legge ut på sin vandring. Kanskje hadde de et ønske om å bli helbredet fra sykdom, kanskje lå det bak et ønske om å få tilgivelse for en synd de hadde begått. Noen kunne føle at de hadde gjort vondt mot andre, og at van-dringen som pilegrim kunne virke som en forsoning (botsgang). Å oppsøke et hellig mål som pilegrim kunne også være noe den enkelte kunne pålegges av en prest som en betingelse for å oppnå frelse. For-bønn fra en helgen ville være til god hjelp.Det var fIere pilegrimsmål i Norge, men

særlig ett som pekte seg ut: Nidaros. Etter slaget på Stiklestad, der Olav den hellige døde 29. juli 1030, skjedde det mange ting som pekte på hans status som helgen. Underlige ting hadde skjedd allerede ved hans død, ja, også før hans død, mintes nå folk. Snorre forteller at etter slaget ble kong Olavs lik lagt i et skur nær kamp-plassen. En blind mann lette etter husly, og tok seg inn i skuret. Der kom hendene hans i kontakt med blod fra den døde kon-gen. Da mannen kom til å berøre øynene sine, opplevde han at han fikk synet igjen. Kongens legeme ble brakt til Nidaros, der kongen ble gravlagt. Så opplevde folk at

Av Olav Bjering

det skjedde underlige ting ved kongens grav. Da liket ble gravd opp etter ett år, med biskopen, Grimkjell, til stede, kunne de tilstedeværende, ifølge Snorre, konsta-tere at det var rødme i kongens kinn og at negler og hår hadde vokst.Olav ble regnet som en hellig mann, og mange søkte til kirken som etter hvert ble reist i Nidaros, der kongens levninger nå ble lagt. Nidaros ble et viktig pilegrims-mål, for Norge, og for Europa. Dette varte ved helt til reformasjonen satte en stop-per for pilegrimsferdene. Helgendyrkelse skulle nå ikke lenger ha noen plass i kirk-en.I vår tid har både kirken og kulturelle myn-digheter trukket fram pilegrimsledene og pilegrimsvandring på nytt. Pilegrimsvan-dringer har fått et oppsving. Et uttrykk for dette som et internasjonal fenomen, er at mange, også fra Norge, har gått lengre eller kortere deler av pilegrimsleden til den spanske byen Santiago de Compostel-la, stedet der apostelen Jakobs levninger etter tradisjonen skal befinne seg. Og nasjonale og kommunale myndigheter i Norge har lagt mye arbeid i å finne fram til og merke de gamle pilegrimsledene til

Nidaros, med Direktoratet for naturfor-valtning og Riksantikvaren i spissen. I 1997 ble leden til Nidaros gjennom Bærum ferdig merket, den leden en mente pi-legrimene i middelalderen gjorde bruk av. For mye har skjedd med ferdselsvei-er siden middelalderen, og det er ikke alltid så lett å vite hvor pilegrimene i middelalderen tok veien. «Formålet bak etableringen av pilegrimsleden var å for-midle til dagens vandrere de tradisjoner som pilegrimsleden i middelalderen rep-resenterte. Ved å ta i bruk historiske veier stimuleres en til friluftsaktivitet der na-tur- og kulturopplevelser forenes» heter det i en brosjyre utgitt av «Pilegrimsledens venner» i Bærum. Bak dette navnet står en gruppe mennesker som har vært aktivt med i arbeidet med å ta i bruk den gamle pilegrimsleden gjennom Bærum. Og når det gjelder bakgrunnen for vandringen, er det opp til den enkelte vandrer selv å begrunne hvorfor han/hun legger ut på vandringen.Pilegrimsleden som går gjennom Bærum starter ved ruinene av Mariakirken i Gam-lebyen i Oslo. Den går innom Gamle Aker kirke og videre til Haslum kirke. Herfra

BRYN-MENIGHET.NO ----- FACEBOOK.COM/BRYNMENIGHET 10 11

går den over til Lommedalen og videre fra Johnsrud i Lommedalen over Krokskogen til Sundvollen og videre til Bønsnes kirke, stedet der Olav den hellige ble født.I Bærum har skolemyndigheter, kirken og «Pilegrimsledens venner» gått sammen om et opplegg som alle elever i 6. klasse i Bærum skal være med på. I dette opp- legget starter elevene med en omvisning i Haslum kirke, der elevene blir tatt med bakover i historien, helt til middelalder-en, tiden da Haslum kirke ble bygget. Og de får høre om ulike tiders bruk av kirk-en og bidrag når det gjelder utsmykning og interiør. Ansvaret for denne orient-eringen har kateketen i den menigheten den enkelte skole ligger i. Deretter starter vandringen. Den går langs veifar som, så langt mulig, er samme veifar som van-drerne i middelalderen brukte. Her gir opptegnelser fra biskop Jens Nilssøn i 1594 nyttige opplysninger. Vår tids van-drere kommer innom både Den bergenske kongevei fra 1790-tallet og Ankerveien, fra omtrent samme tid. Begge deler var det Peder Anker på Bogstad gård som stod bak. For ham var det viktig å få en god vei-

forbindelse mellom jernverket på Bærums Verk, Bogstad gård og Maridalen. På alle disse stedene hadde Peder Anker sin virk-somhet.På sin vandring langs pilegrimsleden kommer elevene innom rester etter gam-mel næringsvirksomhet, som kalkbren-ning og trekullbrenning, og de kommer forbi spor etter gammel bosetting. På plassen Nygård, en gammel husmanns-plass som nå drives av Bærum kommune som serveringssted, er det fortellerteater. Der møter elevene en profesjonell fortell-er som formidler en spennende historie fra middelalderen, en historie som også berører dagens pilegrimsvandring. Turen videre går over Skriverberget, stedet som nok var en møteplass for folk fra begge sider av skogen i tidligere tider. Her har mange risset inn sine initialer i berget.Elevvandringene foregår hovedsakelig i mai og i september, årstider da det er ekstra trivelig å gå i skogen. Og i Lom-medalen står en buss klar til å bringe elevene tilbake til egen skole, mange med krefter i massevis igjen, andre mer slitne, men alle med minner fra en trivelig tur.

Haslumseterdagen 24.september 2017 - med pilegrimsvandring

Haslumseter kapell er en perle av et sted i Bærumsmarka! Her har ildsjeler i våre menigheter i Oslo Vest og Bærum lagt til rette for en rasteplass på veien, et helligsted og et leirsted helt siden starten i 1969.

HASLUMSETERDAGENI høst arrangerer, tradisjonen tro, styret for kapellet Haslumseterdagen den 24. sep-tember. Velkommen! Gudstjenesten starter kl 12, med samling i kafeteriaen etterpå.

PILEGRIMSVANDRINGPå denne dagen blir det også arrangert en pilegrimsvanding i regi av Høvik menighet. Vandringen startet kl 08,30 ved Haslum kirke. Etter kort morgenbønn og utsendelse vandrer vi til Haslumseter kapell via Ank-erveien og Muren. Underveis vil vi ha medi- tative pauser før vi ankommer kapellet i god tid før pilegrimsmessen kl 12. Van-dringen avsluttes etter messen.

EN VANDRING MED BIBEL OG BØRLIVi vil la oss utfordre til ettertanke, stillhet og lavmelt samtale knyttet til utvalgte dikt av Hans Børli og tekster fra Bibelen. Kanskje dette kan gi nye tanker og litt mer innsikt og nye spørsmål til de viktige spørsmålene:

Hvor jeg jeg på vei med mitt liv? Går jeg dit jeg egentlig vil og bør? Går jeg på livets vei – eller?

Ta med niste, drikke og gode sko. Vi van-drer uansett vær.Ingen påmelding. Transport til Haslum kirke og fra Fossum/Haslum kirke etter endt vandring sørger hver og en for.

Spørsmål? Ta kontakt med Trygve Rø, sokneprest@hovik-menighet.no, 47840438 som leder vandringen.

BRYN-MENIGHET.NO ----- FACEBOOK.COM/BRYNMENIGHET 12 13

I Bryn kirketidenes påskenummer hadde jeg en artikkel om hvordan Danmarks og Norges felles konge, Kristian III, ved makt innførte reformasjonen her i landet i 1537. Den nye lære fant en viss grobunn blant hanseatene, de tyske kjøpmennene og håndverkerne på Bryggen i Bergen. Utover det var det knapt noe grunnlag for det fremmede lutheriet i Norge. På denne tiden var imidlertid landet sterkt svekket – be-folkningsmessig, økonomisk og politisk. Her ser vi ettervirkningene av Svartedauden et par hundre år tidligere, den store pesten som synes å ha rammet vårt land atskil-lig hardere enn nabolandene. Norge var nærmest blitt et underbruk av Danmark, og det satt stort sett danske adelsmenn som lensherrer rundt om i landet. Den katolske kirken hadde likevel bevart sin selvsten-dighet, og kirkens overhode i Norge, erke-biskop Olav Engelbrektsson, var også leder

av Riksrådet, landets formelt sett øverste styringsorgan.

Det var derfor - naturlig nok - erkebiskop Olav som først prøvde å reise væpnet mot-stand mot reformasjonen. For å kunne møte det angrepet han fryktet ville komme, had-de han latt bygge festningen Steinvikholm på en øy i Trondheimsfjorden. Han hadde dessuten samlet og utrustet flere flokker av væpnede menn. Erkebiskopens stridskrefter var likevel for svake til å kunne stå seg mot kongens krigsskip og profesjonelle leiesol-dater. Olav måtte oppgi kampen, og 1. april 1537 dro han i landflyktighet til Nederland-ene. Der døde han året etter.

Biskop Mogens på Hamar forsøkte også å reise motstand mot innføringen av refor-masjonen. Men krigerne hans var for det

Motstandenmot innføringen av reformasjonen i Norge

Utsnitt av korpartiet i St Johannes døperen og St Johannes apostel kirken i Vilnius, en jesuittkirke som i dag ligger innenfor Vilnius univer-sitet. Her er altså «Klosterlasse» fra Tønsberg begravet.

ReformasjonsjubiléetDa augustinermunken Martin Luther slo opp de berømte 95 tesene (læresetningene) på kirkedøra i Wittenberg 31. oktober 1517, ante han ikke at det skulle bli opptakten til den begivenheten som kalles «reformasjo-nen». Likevel: Den lutherske kirken, skilt fra den kirken folk til da kjente, ble resul-tatet. Den skilte seg fra den tidligere katol-ske kirken på viktige teologiske punkter. Og dette var jo selve utgangspunktet for refor-masjonen. Men reformasjonen innebar også endringer på mange andre områder. De lutherske kirkene ble organisert med den stedlige fyrsten som øverste formelle leder, de ble statskirker, slik vi kjenner kirken fra bl.a. Danmark-Norge. Og reformasjonen gav impulser til nye måter å tenke på, bl.a. om mennesket og om samfunnet.I 2017 markeres det at det er 500 år siden Martin Luther ved å slå opp sine 95 teser satte i gang reformasjonen. Det har skjedd mye på 500 år, også i forholdet mellom den katolske kirken og den lutherske kirken. 500-årsmarkeringen er ingen feiring av at kirken ble delt, men snarere en mulighet til å ha fokus på det som kirkesamfunnene

har felles: Evangeliet om frelse ved troen på Jesus Kristus. Noe av dette ble understreket av pave Frans og generalsekretæren for Det lutherske verdensforbund, biskop Martin Junge, på den felles katolsk-lutherske guds- tjenesten i Lund domkirke i Sverige på reformasjonsdagen 31. oktober 2016.Jubileet gir anledning til fornyet oppmerk-somhet om det sentrale i kristen tro. I tillegg gir jubileet anledning til å trekke fram den betydningen lutherdommen/protestantis-men har hatt – og fortsatt har i det norske samfunnet. Hovedtema for Den norske kirkes mark-ering er begrepet «nåde». Det blir konkret- isert ved tre undertemaer: «Frelsen er ikke til salgs», «Mennesker er ikke til salgs» og «Skaperverket er ikke til salgs». Reformas-jonsjubiléet blir markert på ulike måter og i ulike sammenhenger gjennom året. Mer om dette kan leses på nettsidene for jubi-léet, www.reformasjon2017.no. Det luther-ske verdensforbund har også en egen nett-side om jubiléet, http://2017.lutheranworld.org/

Av Olav Bjering

Bilde av kirkedøren i Wittenberg slik den ser ut i dag. Luthers teser er støpt inn i døren til minne om det som skjedde der for 500 år siden.

14 15

I Skiptvedt i Østfold hadde Ingeborg Kjells-datter i 1573 hatt en åpenbaring, der Jom-fru Maria hadde talt til henne fra sin stol i himmelen. Også Ingeborg hadde vunnet oppslutning hos bøndene. Hun ble stilt for retten og dømt – ikke til å brennes riktig-nok - men til å skrifte offentlig og «miste sin hud», altså til å piskes for «sin vrange og falske udførelse iblandt almuen».

De finnes en del historier om prestedrap i tidlig reformatorisk tid. Det har vært reist tvil om hvorvidt disse historiene er sannferdige, men flere av dem er både tid- og stedfestet, noe som kan tale for at hendelsene faktisk har funnet sted. 1500-tallet regnes dessuten som en særlig brutal tid, en overgangstid, der gamle au-toriteter var i ferd med å miste sitt grep om menneskenes sinn, før det nye hadde vunnet ordentlig fotfeste. Drap og annen vold hørte til dagens orden, og innførin-gen av brennevinet bidro heller ikke til å dempe gemyttene. Karl Gervin forteller i sin bok «Det store bruddet» om presten i Jølster, Christoffer Johannessøn, som i sin nidkjærhet samlet sammen og brente alle de helgenbilder han kunne komme over. Det ble til sammen 24 hestelass. Bøndene tok denne egenrådigheten svært ille opp, og en dag herr Christoffer var ute i sognebud, ble han dept på veien. Det var i 1538. Liknende historier fortelles også fra andre deler av landet, slik som Setesdal, Telemark, Hallingdal og Valdres. Dette var ellers områder hvor øvrigheten aldri had-de hatt noe sterkt fotfeste.

Fremgangen for reformasjonen ute i Eu-ropa førte til at den katolske kirken gikk i seg selv, og iverksatte en rekke tiltak for

å få bukt med de utvekstene som had-de bidratt til protestantenes brudd med moderkirken. Den nystiftede jesuitter-ordenen stod i spissen for dette arbeidet, som gjerne blir kalt for motreformasjo-nen. I Norge kom det ikke til noen egent-lig motreformasjon, men et visst, om enn svakt tilløp var det i alle fall.

Dette tilløpet var det Lauritz Nilssøn som stod for. Lauritz ble født i en velstående kjøpmannsfamilie i Tønsberg omkring 1538, altså året etter at reformasjonen ble innført i Norge. Han var først elev ved kate- dralskolen i Oslo. Deretter var han en tid elev ved Vor Frue skole i København. Han dro så til Nederlandene, der han studerte ved universitetet i Leuven i dagens Belgia. I Leuven konverterte Lauritz til katolisis-men, og ble tatt opp i Jesuitterordenen. Laurits Nilssøn ble nå til Laurentius Nico-lai Norvegus.Lauritz var både lærd og dyktig, så han fikk i oppdag å bringe de nordiske landene tilbake til den katolske kirke. Lauritz Nilssøns forsøk på misjonsvirksomhet førte imidlertid ikke frem, og det endte med at han omkring 1580 ble utvist både fra Danmark-Norge og Sverige. Under sitt opphold i Sverige var han en tid lærer ved en presteskole som holdt til i et tidligere fransiskanerkloster. Det var da han fikk navnet Klosterlasse.Man grep nå saken an på en litt annen måte. I de katolske delene av Europa drev jesuittene en rekke læreanstalter, såkalte kollegier. Disse læreanstaltene var regnet som de ypperste i sitt slag, og derfor ble de også søkt av lutherske studenter, en del av dem fra Norge. Klosterlasse underviste ved slike kollegier i Tyskland, Polen og Baltikum, og under hans påvirkning gikk flere av de norske studentene over til ka-tolisismen. De av dem som kom tilbake til Norge, virket offisielt som lutherske prest-er, samtidig som de drev katolsk misjon i de skjulte.Denne virksomheten ble etterhvert avslørt av myndighetene, og de skyldige ble straf-fet. Men saken førte også til at Danmark og Norge fikk noen av de strengeste lov-ene i Europa mot såkalt papisme. Bl. ble jesuittene nektet adgang til de to rikene. Denne lovparagrafen ble videreført i den norske grunnloven i 1814, og den ble ikke fjernet før i 1956 – etter en heftig debatt i Stortinget!Når det gjelder Klosterlasse, så levde han helt til 1622. Han ligger begravet ved slottskirken i byen Vilnius i Litauen. Der avduket kong Harald en minneplate over ham i 1998.

Biskop Olav Engelbrektsson, landets siste katolske erke-biskop før reformasjonen ble innført. Han var den første som prøvde å reise en væpnet motstand mot innføringen av reformasjonen i Norge.

meste bønder og tjenestefolk, og bevæp-ningen var dårlig. Da så kongens mann, herr Truid Ulfstand, kom til Hamar i spis-sen for 1500 tyske og danske godt væpnede landsknekter, innså biskopen at det ville være nytteløst å ta opp kampen. Han ble tatt med som fange til Danmark, der han døde i et kloster fem år senere.

Biskop Hoskuld i Stavanger prøvde seg ikke på noen væpnet motstand, men han ble tatt til fange likevel. Kort tid etter døde han i Bergen.

I Bergen hadde Olav Torkelsson vært biskop, men da han noen år tidligere var blitt truet og trakassert av lutheranerne i byen, hadde han flyktet til Voss. Der døde han i 1535.

Den eneste av biskopene som gikk over til protestantismen, var Hans Rev (!) i Oslo. Men så var han da heller ikke norsk, men dansk.

Alle forsøk på et organisert forsvar av den katolske kirke og tro var slått ned i løpet av året 1537, men den folkelige motstanden tok ikke dermed slutt. Det hadde tatt lang å kristne Norge fem hundre år tidligere. Det var heller ikke gjort i en håndvending å forankre den nye, lutherske tro i folket, selv om myndighetene – for å unngå sos-ial uro - gikk forsiktig frem – i alle fall til å begynne med. Uro ble det likevel, når de nye prestene tok til å fjerne og ødeleg-ge alterskap, helgenskulpturer og annen kirkekunst, som ledd i kampen mot det de mente var avgudsdyrkelse. Mange kirker og klostre ble dessuten plyndret for re-likvieskrin, alterkalker og andre hellige gjenstander av gull og sølv, som i store mengder - flerfoldige tonn - ble sendt til København. Der ble det smeltet om til kon-gens mynt. Gamle, katolske skikker ble også forbudt. Særlig gjaldt dette dyrkels-en av jomfru Maria, Guds mor, som viste oss arme syndere medlidenhet ved å gå

i forbønn for oss hos Gud og Jesus Kris-tus. Slike forbud kunne føre til at bøndene nektet å komme til gudstjeneste, nektet å la seg vie av presten, nektet å la sine barn døpe etter det nye dåpsritualet, nektet å hente prest til døende og – hva kanskje verre var – nektet presten de økonomiske ytelsene han hadde krav på, eller mente han hadde krav på. Et eksempel er den såkalte ostekrigen i Numedal, som Karl Gervin forteller om i sin bok «Det store bruddet – reformasjonen i Norge». I Nume- dal hadde prestene pleid å få ost som en del av lønnen. Men da de ville hindre bøndene i å feire katolske kirkemesser, ble det slutt på osten - «til prestenes store fortørnelse», skriver Gervin.

I katolsk tid hadde det vært mange kir-kelige festdager, som ble avskaffet under reformasjonen. Men bøndene fortsatte i stor utstrekning å feire og helligholde dis-se festdagene: det var fastedagene, lørda-gen til ære for jomfru Maria, kirkebyggets årsdag og ulike kirkemesser med dans og drikk. Folk fortsatte også å be foran hellige kors, be til jomfru Maria og hel-genene, foruten å valfarte til kirker, brøn-ner og kilder som hadde ry for helbre-dende kraft. I første bind av «Historien om Norge» forteller Karsten Alnæs at i Setes-dal løp dølene på langfredag med sand i treskoene oppover liene så blodspruten stod. På den måten kunne de lide med Jes-us. Skikken holdt seg til ut på 1800-tallet, skriver Alnæs.

I Sande i Vestfold var det to bønder som i 1540-årene fremsto som Hellig-Olav og den hellige Nikolaus. De var sendt av jom-fru Maria, sa de, for å se til at folk fortsatt æret henne ved å faste på fredag og ved å holde lørdagen hellig, slik skikken hadde vært i katolsk tid. De to sendebudene fikk stor oppslutning blant «enfoldig og simpel almue som var ganske villig og tilbøielig at henfalde udi deris gamle lærdom igj-en.» De to sendebudene ble dømt til bål og brann for kjetteri, og henrettet i 1555.

Bergen med sin Hansahandel var en viktig innfallsport til Norge også religiøst. Her hører man tidlig om reformasjonen som kom til landet fra kontinentet. Bryggen i Bergen er bevart og står på UNESCOs verdensarv lister.

16 17

Gudstjenester

OKTOBER

DESEMBERSEPTEMBER

2lø 2. septemberkl. 11, 13 og 15 Konfirma-sjonsgudstjenester

sø 3. september – 13. søndag i treenighetstiden / Matt 25, 14 – 30kl. 12 Konfirmasjonsguds-tjeneste

lø 9. septemberkl. 12 og 14 Konfirmasjons-gudstjenester

sø 10. september – Vingårds-søndag / Matt 20, 1 – 16kl. 11 Gudstjeneste

sø 17. september – 15. søndag i trefoldighetstiden / Matt 7, 24 – 28 «Skaperverket er ikke til salgs»kl. 11 Gudstjeneste

sø 24. september – 16. søn-dag i treenighetstiden / Mark 7, 31 – 37kl. 11 Gudstjeneste – Diako-niens dag

3

9

10

17

24

1 sø 1. oktober – 17. søndag i treenighetstiden / Joh 11, 17 – 29 og 30 – 46kl. 18 Gudstjeneste NB! Merk tidspunktet

8

15

22

29

NOVEMBER

4lø 4. novemberkl. 15 Minnegudstjeneste

sø 5. november – Allehel-genssøndag / Matt 5, 1 – 12kl. 11 Gudstjeneste

sø 12. november – 23. søndag i treenighetstiden / Mark 10, 28 – 31kl. 11 Gudstjeneste

sø 19. november – 24. søndag i treenighetstiden / Matt 18, 1 – 6 og 10 – 14 «Mennesker er ikke til salgs»kl. 11 GudstjenestePresentasjon av årets kon-firmanter.

5

12

19

26

3 sø 3. desember – 1. søndag i advent / Luk 4, 16 – 22akl. 11 Gudstjeneste, LysVå-ken-barna deltarkl. 18 Lysmesse, speiderne medvirker

sø 26. november – Kristi kongedag / Matt 25, 31 – 46kl. 11 Gudstjeneste

Bryn barnekor er kor for gutter og jenter fra 1. klasse. Koret øver mandager kl. 18 – 18.45 på Bryn menighetshus (Kirkegårdsveien 7). Dirigent for koret er Christine Wille Jordheim. Første øvelse etter ferien er mandag 4.september. Det er bare å møte opp på en øvelse hvis du har lyst til å se hvordan det er å være med. Mer informasjon om barnekoret finner du på våre hjemmesider (www.bryn-menighet.no)

Barnekor er noe vi har hatt i mange år, men det ville være flott om vi kunne bli flere!

Natalie Madelén Jakobsen i Molde domkirkeEmilie ØstensenJosephine EieslandLilith EieslandAlbert Martinez StrandMatheo Haugstad-Pettersen i Hamar domkirkeMathias Flåum i Haslum kirkeNora Mørch JacobsenSverre Mørch JacobsenMaren Beate Arnesen Johnson i Tanum kirkeElsa Helen ØstenstadMelia Hasle VilmingMaximilian Oddvar SenkpielEmil Thorbech OswaldMarkus Drægni i StabburskapelletJosefine Magdalena StoffelOle Nymark BråthenOdin Nymark BråthenMaja Løvestad Frydenlund i Høvik kirkeSigurd KaarbøClara Hendrikke ZwilgmeyerOskar Leanderr Fjellstad-Buch Mathilde Amundplass GrøndalOskar Leander Fjellstad-BuchMathilde Amundplass GrøndalOskar Ivar Berger i Lommedalen kirkeEmma Andrea Tvinnereim PettersenSaga Breiland i Tanum kirke

Rolv HovikSolveig Karin FredriksenWilly SemGerd SkaugÅsta Lorensen AarsethErna Hildegard Nordhagen GundersenAtle VesterlidIvar StensbyRolf Magnus NielsenBjarne HagerOlaf Johan MesselEgil GrøtteKåre Hamilton Nilsen

DØPTE

Med briller fra Lien ser duprikken over i´en

Rådmann Halmrasts vei 2, Sandvika

Brilleavd. tlf. 67 54 70 20Kontaktlinseavd. tlf. 67 54 67 83

Faks 67 54 24 65

www.liensoptiske.no

DØDE

SLEKTERS GANG

Marry Alvilde GranbergIvar Asbjørn BrandshaugBrit Inger WoldGerd Ellen EidissenLeif RogneTurid Synnøve AkreLeif JohnsrudSverre Halvard Rye-JohnsenKristian Ludvik MikalsenPer Willy PedersenSvein-Erik SolbakkenIngrid Lovise BrattbakkenBjørg Margaret JohannessenOdd Christen LeineOddveig HermansenAnders Viftrup OlesenArvid LøbbenBjørn Imset BerbomPer Amund TrulsrudArna Jermine Johnsen Jorunn Anni Stenersen Hans Petter Blaafladt Bergljot Leithe Edvard Monge Rolv SelvigOlaug Birgitte Wettergreen-JensenAnne ØsterbyOle Wilhelm Christian PløenKåre Magnus GundersenHallvard BraathenAnne Grethe HamsundSverre Erling FatlandGudrun Lembach-BeylegaardLiv BrurokMarit EkUnni Kristine ErlandsenAlf Normann Nordhagen

V I G D E

Elainy De Oliviera Cruz og Helge KristiansenLinda Strand-Hansen og Tommy JacobsenJeanette Haugerud Stenrud og Marius Bakke SaastadAnniken Stampa og Jon Are Bogsveen Camilla Harlem og Fredrik Næss Solveig Østrem og Henning RodtwittKjersti Mathiassen Oeding og Mathias Skovli PettersenVillen Cathrine Olander og Per-Ivar Kanervo Thune i Haslum kirkeKine Strand og Pål Guttorm StensrudPernille Mangens Aas og Martin Haugli Johansen i Tanum kirke

Trend og tradisjon

Bryn gartneri

tlf.67133219 www.bryngartneri.no

Blomster til enhver anledning

Kom og se vår nye og flotte salgsavdeling

i Bryn gartneri.Vi hjelper deg med alt

innen blomster til enhver anledning.

Velkommen!

Åpningstider: 9-18, lørdag 9-16, søndag 12-16. Tlf.: 67 13 32 19

sø 8. oktober – 18. søndag i treenighetstiden / Matt 8, 14 – 17kl. 11 Gudstjeneste

sø 15. oktober – 19. søndag i treenighetstiden / Luk 20, 45 – 21, 4kl. 11 Misjonsgudstjeneste sammen med den ortodok-se, eritreiske kirkeKor fra den eritreiske kirke og Koriander medvirker

sø 22. oktober – 20. søndag i treenighetstiden / Luk 20, 45 – 21.4 «Frelsen er ikke til salgs»kl. 11 Gudstjeneste

sø 29. oktober – Bots og bøn-nedag / Luk 13, 22 – 30kl. 11 Gudstjeneste med ut-deling av 4-årsbok

BRYN-MENIGHET.NO ----- FACEBOOK.COM/BRYNMENIGHET 1918

Det ble en herlig uke står i kø sammen med takknemligheten når vi tenker tilbake på uken på Solbukta. Her ser dere noen bilder fra aktiviteter og natur på Solbukta som er en perle av et sted rett ved sjøen utenfor Gressvik ved Fredrikstad i Østfold. Vi gleder oss over alle årets konfirmanter, både mix- og leirkonfirmanter. Nå er un-dervisningen vel i havn for dere alle sam-men. Konfirmasjonene skal avvikles de to første helgene i september. Vi gleder oss!

Det er alltid spennende å reise på kon-firmantleir: Går det bra? Blir det pent vær? Kommer konfirmantene til å trives? Klar-er vi å gjennomføre alle planene vi har lagt for undervisning, aktiviteter og leker? Blir de noen som skader seg? Spørsmålene står i kø. Det gikk utrolig bra denne gangen også! Ikke minst på grunn av de flotte kon-firmantene. Positive, snille, kreative, hyg-gelige, flinke, godt humør, superlativene

på Solbukta 4. til 9. juli med sommerkonfirmantene 2017.

BABYSANGMandager kl. 11 og 12 på menighetshuset.Sang, lek, kos og nærhet er stikkord for babysangen. Vi serverer gratis lunsj, og det er ingen påmelding.Kontakt: Kristin Solemdal Eisinger, 982 67 814

SØNDAGSSKOLENSøndagsskolen samles i kirken kl. 11, går ut til kapellet og er som regel ferdig før gudstjenesten er ferdig. Det er ikke alle søndager, så følg med på vår hjemmeside www.bryn-menighet.no.Håper vi ser deg på Søndagsskolen!Kontakt: Sikke og Atle Hermansen tlf. 67 13 26 25

MYLDREDAGMiddagsservering annenhver mandag (oddetallsuker). Rimelig middag med dessert, for hele familien kl. 17 etterfulgt av kor, aktiviteter og kaffe/te.Husk påmelding til tlf. 404 42 163 eller middag@bryn-menighet.noOppstart etter sommeren 11. september

MYLDREKORFor barn sammen med voksne på Bryn menighetshus de mandagene det er Myldredag (se ovenfor)fra kl.18

BARNEKOR For gutter og jenter i skolealder.Øver på mandager kl 18 -18.45 på Bryn menighetshus. Dirigent: Christine Wille JordheimKontakt: Anne Opedal, anne@bryn-menighet.no tlf. 982 67 815Oppstart etter sommeren mandag 4. september

SUPERFREDAGKlubb for alle skolebarn (mindre barn må ha følge med foreldre).Bordtennis, innbandy og hobbybord er noen av aktivitetene, og kveldsmat og andakt hører også med! Ta med 20,- pr pers, eller 50,- pr familie for dekning av kveldsmaten.Kontakt: Bente Åsland Gjøstøl tlf. 932 58 137

CRESCENDO TEN SINGFellesskap for ungdom med kor og aktivitet. Samles onsdager kl. 18 - 20 på Brynmenighetshus.Velkommen til å stikke innom. Ta kontakt med Karoline Bjørling om du lurer på noe tlf. 909 58 950

FESTLIG FREDAGUngdomsklubb i Bryn menighet. Festlig klubb på en festlig fredag en gang i måneden. Tamed en venn eller to og bli med!Se mer på våre nettsider og Facebook, kontakt Karoline Bjørling (909 58 950) for mer informasjon.

DET SKJER I BRYN MENIGHET

VOKSENKORET KORIANDER Øver tirsdager kl. 19 - 21, som regel påBryn menighetshus.Kontakt Marit Johannessen tlf. 412 13 213eller Olav Jakobsen, dirigent, tlf. 911 41 365

MOTETTKORETØver i Bryn kirke onsdager kl.19 – 21Kontakt: Anne Opedal, kantor, tlf. 982 67 815 /e-post anne@bryn-menighet.no

FORMIDDAGSTREFFAnnenhver tirsdag innbys det til formiddagstreff med sosialt/kulturelt innholdkl. 11 - 13. Programmet er enkelt, med sang og musikk, andakt, som regel et kåseri e.l. Det serveres formiddagsmat og det er god tid til å prate sammen.Høstens program:tirsdag 5. september Eldre og fysisk aktivitet, ved Inger Sandvik, utlodningtirsdag 19. september ”Mennesker jeg møtte” ved Jan Paus, spørrequiztirsdag 3. oktober ”Historien om Inga på Plattan” ved Anne Helene Moksnes, utlodningtirsdag 17. oktober Hyggetreff - vi inviterer fra institusjonene, utlodningtirsdag 31. oktober kl. 11 Om Luther og hans kone ved Stein Bjarne Westnes og Kristin Eisinger, spørrequiztirsdag 14. november Reformasjonen i Norge og virkninger på det norske samfunnet ved Gudleik Oppedal, utlodningtirsdag 28. november Nye bøker - ved Hilde Kristiansen, spørrequiztirsdag 12. desember kl. 12 Julelunsj – påmelding, utlodning NB! Merk tiden

ÅPEN KIRKEHver torsdag kl. 19 - 21Kirken er åpen for stillhet, lystenning ogbønn og for å se seg om i kirken.Kontakt: Else Marie Bogstad tlf. 959 20 844

SORGGRUPPEHvis du ønsker å være med eller vite mer om dette, kontakt diakon Olav Jakobsen tlf 911 41 365 eller diakon i Tanum: Synnøve Ilebekk Johansen tlf. 913 34 167

MALEGRUPPE MED LÆRERKurs med lærer for nybegynnere og viderekommende i akryl og akvarellmaling.10 kursdager torsdager kl. 11 på Bryn menighetshusOppstart 14. septemberKontakt: Margot Oppedal tlf. 454 74 530eller Olav Jakobsen, tlf. 911 41 365

INNSAMLING AV LYSESTUMPERVi tar imot lysestumper i kirken og på menighetshuset.Lysene blir smeltet om og solgt til inntekt for misjonen i regi av Det Norske Misjonsselskap.

Sett kryss i kalenderen og bli med på årets

høstmarked28. oktober kl 11-15, loddsalget slutter kl 14.45

På Bryn menighetshus

Konserter, kafé, salg av hjemmelagede produkter, lotteri, aktiviteter for barn, utstilling.

Mange lokale krefter stiller opp, kommer du?Detaljert program i løpet av høsten

KONFIRMANTLEIR 2017