hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 2019 - 2028 - …...hovudplan for vatn, avløp og...

Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø

2019 - 2028

Utgåve: Saksgrunnlag til utval Dato: 2018-10-05

Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 2

Asplan Viak AS


Asplan Viak AS

DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgjevar: Klepp Kommune Rapportnamn: Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Utgåve/dato: Saksgrunnlag til utval/ 05.10.2018 Arkivreferanse: Oppdrag: 614906-01–Hovudplan vatn, avløp og vassmiljø Rådgivning og planarbeid Oppdragsskildring: Rådgivning og planarbeid ved utarbeiding av hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø Oppdragsleiar: Kjersti Tau Strand Fag: Vatn og miljø Tema Utredning og forvaltning Leveranse: Hovudplan Skriven av: Kjersti Tau Strand Kvalitetskontroll: Anna Mellgren Asplan Viak AS www.asplanviak.no


Asplan Viak AS

FØREORD

Asplan Viak har vore engasjert av Klepp Kommune for å utarbeide hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø.

Arbeidet er utført i nært samarbeid med følgande medarbeidarar i Klepp kommune: Johan Tjåland, Ragna Stakland Svela, Jan Erik Benestad og Randi Storhaug (koordinator i Jæren vannområde).

I Asplan Viak har Kjersti Tau Strand vore oppdragsleiar og kontaktperson for oppdraget. Anne Danielsen og Tor Nestande har også delteke i arbeidet. Tor-Albert Oveland (Aprova) har gitt innspel til kapittelet om vassforsyning.

Stavanger, 5. oktober 2018

Kjersti Tau Strand Oppdragsleiar

Anna Mellgren Kvalitetssikrar


Asplan Viak AS

INNHALDSLISTE

1 Innleiing ............................................................................................................................. 7

2 Vassforsyning .................................................................................................................... 8

Definisjonar ................................................................................................................ 8

BedreVANN – vurderingskriterier for standard på vassforsyning .............................. 8

Status for vassforsyninga i Klepp ............................................................................. 10

Mål for vassforsyninga i Klepp ................................................................................. 13

Tiltak ........................................................................................................................ 14

3 Vassmiljø ......................................................................................................................... 16

Definisjon ................................................................................................................. 16

Mål for vassmiljø i Klepp .......................................................................................... 16

Status for vassmiljø i Klepp ...................................................................................... 17

Tiltak ........................................................................................................................ 23

4 Avløp ............................................................................................................................... 24

Definisjonar .............................................................................................................. 24

BedreVANN – vurderingskriterier for standard på avløpstenesta ............................ 24

Status for kommunale avløpsanlegg i Klepp ............................................................ 26

Status for private avløpsanlegg i Klepp ................................................................... 31

Mål for avløpstenesta i Klepp ................................................................................... 35

Tiltak ........................................................................................................................ 37

5 Overvatn og flaum ........................................................................................................... 40

Definisjonar .............................................................................................................. 40

Mål for handtering av overvatn og flaum i Klepp ...................................................... 40

Status for handtering av overvatn og flaum i Klepp ................................................. 41

Tiltak ........................................................................................................................ 43

6 Handlingsplan og økonomi .............................................................................................. 45

BedreVANN – status sjølvkost og leidningsfornying ................................................ 45

Mål for handlingsplan og økonomi ........................................................................... 48

Status for handlingsplan og økonomi ....................................................................... 49


Asplan Viak AS

Utvikling i gebyr ........................................................................................................ 49

7 VEDLEGG ....................................................................................................................... 53

OVERVATN ............................................................................................................. 53

VATN ....................................................................................................................... 53


Asplan Viak AS

1 INNLEIING

I kommunal planstrategi for 2015 – 2019 er det vedteke at overordna plan for avløp og vassforsyning skal oppdaterast i løpet av denne kommunestyreperioden. Hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø er ein overordna temaplan som legg føringar for Klepp kommune sitt arbeid innanfor dette feltet i planperioden 2019 – 2028.

Klepp kommune har i mange år rapportert data for sine vass og avløpsanlegg (VA-anlegg) til BedreVANN. BedreVANN er Norsk Vann sitt måle- og vurderingssystem, som er etablert for å dokumentere effektivitet og måle resultatutvikling over tid i VA-sektoren i Noreg. Resultata frå BedreVANN gir kommunane eit godt grunnlag for å måle eigen resultatutvikling over tid og i forhold til andre kommunar, både når det gjeld standard og kostnader.

På nasjonalt nivå ligg Klepp heilt på topp blant dei 83 kommunane som rapporterer til BedreVANN når det gjeld standard på vassforsyninga i kommunen. God sikkerhet i vassforsyninga og eit ungt og kompakt leidningsnett er hovudårsaka til det gode resultatet.

Når det gjeld avløp er utfordringane større. Her viser rapportane frå BedreVANN at Klepp er blant dei 10 dårlegaste kommunane på nasjonalt nivå. Hovudårsaka til det dårlege resultatet er manglande oppfylling av reinsekrav og manglande rapportering av overløpsutslepp frå avløpsnettet. Sjølv om Klepp har nesten 100 % separatsystem er det likevel svært mykje framandvatn (regnvatn og grunnvatn) i avløpsnettet på grunn av feilkoplingar og innlekkasje.

Med bakgrunn i flaumen på Vigrestad i august 2014, er det klart at også Klepp kommune må prioritera tiltak for å gjera sine tettstader meir robuste og mindre sårbare i forhold til hendingar med ekstremnedbør.

Firmaet Dr. Blasy – Dr. Øverland er engasjert for å gjennomgå status for overvatn og flaum i Kleppekrossen, Orstad og Klepp Stasjon, og utarbeide tiltaksplanar for desse tettstadene. Tiltak for Kleppekrossen er innarbeida i handlingsplanen for perioden 2019 – 2028. Tiltak for Orstad og Klepp Stasjon vil bli innarbeida i handlingsplanen når rapportane for desse to tettstadene er klar.


Asplan Viak AS

2 VASSFORSYNING

Definisjonar

2.1.1 Drikkevatn

Drikkevatn er ikkje berre det vatnet som skal drikkast, men også det som skal brukast til andre hushaldningsføremål som for eksempel reingjering, i toaletta, på arbeidsplassen og til matlaging. Også vatn som blir brukt i næringsmiddelføretak inngår i omgrepet, dersom det i næringsmiddelhygieneforskrifta er krav til drikkevasskvalitet på vatnet.

2.1.2 Distribusjonssystem/Leidningsnett

Distribusjonssystem er nemninga for dei tekniske anlegg som fører drikkevatn frå vassbehandlingsanlegget og fram til sluttbrukar. I tillegg til vassleidningar omfattar omgrepet også vassbasseng, pumper og ventilar.

2.1.3 Brannvatn

Vatn til sløkking og sprinkling. Kommunen skal gjennomføra ein risiko- og sårbarheitsanalyse for å forsikra seg om at vassforsyning til sløkking av brann er tilstrekkeleg. I rettleiing til forskrift er dette konkretisert til 20 l/sek i bustadområde og 50 l/sek i annan busetnad/for andre bygningar. Alle desse pliktene er lagt til kommunen.

BedreVANN – vurderingskriterier for standard på vassforsyning

BedreVANN – kommunane sin benchmarkingsportal for vasstenestane - har følgjande vurderingskriterier for standard på vassforsyning:

God – 4 poeng i kvalitetsindeksen o Hygienisk

100% av innbyggarane tilknytt den kommunale vassforsyninga har hygienisk trygt drikkevatn. Vassforsyninga er sikra mot forureining i kjelde/nedbørfelt og gjennom vassbehandling, og har dokumentert god hygienisk kvalitet.

o Bruksmessig 100% av innbyggarane tilknytte kommunal vassforsyning har god

bruksmessig kvalitet. Krava til pH og farge er tilfredsstilt. o Leveringsstabilitet

Ikkje planlagde avbrot i vassforsyninga utgjer 0,5 timar i snitt pr. innbyggar pr. år og totale avbrot er i snitt < 1 time.

o Alternativ 100% av innbyggarane som får vatn frå vassverk som forsyner >1000

personar, har gode alternative forsyningsmuligheter som kan levera inntil 3 månader.

o Leidningsnettet Berekna vasstap er <20% av den totale vassmengda som er produsert

og levert på distribusjonsnettet.


Asplan Viak AS

Dårleg – 0 poeng i kvalitetsindeksen o Hygienisk

>10% tilknytte eller >1000 personar har ikkje hygienisk trygt drikkevatn. Sikring mot forureining i kjelde/nedbørfelt eller gjennom vassbehandling er for dårleg og/eller det er målt tarmbakteriar i fleire prøvar på nettet.

o Bruksmessig >25% av innbyggarane tilknytte eller >5000 personar har dårleg

bruksmessig kvalitet. Krava til pH og farge er ikkje tilfredsstilt. o Leveringsstabilitet

Ikkje planlagde avbrot i vassforsyninga utgjer > 1,0 timar i snitt pr. innbyggar pr. år.

o Alternativ >25% av innbyggarane eller >5000 personar som får vatn frå vassverk

som forsyner >1000 personar, har ingen alternative forsyningsmuligheter eller den alternative forsyninga har for dårleg kvalitet.

o Leidningsnettet <0,5% av det totale leidningsnettet blir fornya kvart år og berekna

vasstap er >40% eller talet på lekkasjereparasjonar på nettet er >0,10 pr. km pr. år.

Mangelfull – 2 poeng i kvalitetsindeks o Standard som ligg mellom kriteria for God og Dårleg.


Asplan Viak AS

Status for vassforsyninga i Klepp

2.3.1 Status og utviklingstrekk frå 2012 - 2017

Figur 1 viser status og utviklingstrekk for vurdering av standard på vassforsyningstenesta i Klepp kommune frå 2012 – 2017.

Figur 1 Status og utviklingstrekk for vurdering av standard på vassforsyningstenesta i Klepp

Årsaka til at det står «Mangelfull» på alternativ forsyning i 2015 er at det ved ein feil blei rapportert inn 86% dekning med alternativ forsyning istadenfor 100%.

KOMMUNENS VANNFORSYNINGSTJENESTE 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Antall personer tilknyttet vannforsyningen Personer 1 15080 18176 14333 16714 18930 19040

Standard på tjenesten % vekt i KI

Hygienisk betryggende drikkevann 40 % God God God God God God

Bruksmessig vannkvalitet 15 % God God God God God God

Leveringsstabilitet 15 % God God God God God God

Alternativ forsyning 10 % God God God Mangelfull God God

Ledningsnettets funksjon 20 % Mangler dataMangler data God God God God

Vektet kvalitetsindeks (KI) KI 3,2 3,2 4,0 3,8 4,0 4,0

Kostnader og ledningsfornyelse Enhet

Selvkost Vann kr/pers.tilknyttet 1220 1122 1766 1112 703 933

Driftskostnader Vannproduksjon kr/pers.tilknyttet 331 135 180 134 162 133

Driftskostnader Vanndistribusjon 2 kr/pers.tilknyttet 829 799 1358 786 548 655

Ledningsfornyelse i snitt siste tre år % av nettet 1,60 0,58 0,56 0,85 0,81 0,96

Forklaring til figuren: Farge Poeng i KI:

God: 4

Ikke krav: 4

Mangelfull: 2

Dårlig: 0

Mangler data: 0

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Beregning av kvalitetsindeks, KI: % vekt i KI

Hygienisk betryggende drikkevann 40 % 4 4 4 4 4 4

Bruksmessig vannkvalitet 15 % 4 4 4 4 4 4

Leveringsstabilitet 15 % 4 4 4 4 4 4

Alternativ forsyning 10 % 4 4 4 2 4 4

Ledningsnettets funksjon 20 % 0 0 4 4 4 4

Kvalitetsindeks, KI KI 3,2 3,2 4,0 3,8 4,0 4,0

1 Antall innbyggere + 25 % av antall personer maks tilstede i fritidsboliger som er tilknyttet

2 Driftskostnadene kan være korrigert for driftsfinansiert ledningsfornyelse


Asplan Viak AS

2.3.2 Status for vassforsyninga i Klepp vurdert mot andre kommunar

Figur 2 viser status for vassforsyninga i Klepp vurdert mot andre kommunar i Rogaland som rapporterer til BedreVANN.

Figur 2 Status for vassforsyninga i Klepp vurdert mot andre kommunar i Rogaland

På nasjonalt nivå ligg Klepp heilt på topp blant dei 83 kommunane som rapporterer til BedreVANN når det gjeld standard på vassforsyninga i kommunen, jf. Figur 3.

Figur 3 Dei 12 beste kommunane når det gjeld standard på vassforsyning

Kommune

Personer

tilknyttet

tjenesten

KI Hygienisk betryggende drikkevannBruksmessig

vannkvalitet

Leveringsstabili

tet

Alternativ

forsyning

Ledningsnettets

funksjon

40 % 15 % 15 % 10 % 20 %

Finnøy 1569 2,5 Mangelfull God Mangelfull God Mangelfull

Hjelmeland 2460 2,8 God God God Dårlig Dårlig

Karmøy 41712 3,2 God God God Dårlig Mangelfull

Klepp 19040 4,0 God God God God God

Kvitøy 573 2,6 God God Dårlig Ikke krav Dårlig

Randaberg 10833 3,6 God God God God Mangelfull

Rennesøy 3433 3,7 God God Mangelfull God God

Sandnes 75677 3,6 God God God God Mangelfull

Sola 26259 3,6 God God God God Mangelfull

Stavanger 133394 3,6 God God God God Mangelfull

Strand 9626 2,6 God God Dårlig Dårlig Mangelfull

Time 17945 3,6 God God God God Mangelfull

Sum personer 342521

Antall kommuner 12

Vekting kvalitetsindeks KI


Asplan Viak AS

2.3.3 Utvikling i vassforbruk og lekkasje

Det er gjennomført analyse av målt, fakturert og ufakturert vassforbruk dei siste ti åra, jf. Figur 4 og figur 5. Analysen viser at lekkasjenivået (ufakturerbart vatn) ligg forholdsvis jamt på 500.000 m3 pr. år. Det gir eit lekkasjenivå på mellom 15 og 22%. Trenden dei siste 3 – 4 åra viser at lekkasjenivået er synkande, og at det er realistisk å ha eit mål om maksimalt 15% lekkasje av samla vassforbruk.

Figur 4 Målt, fakturert og ufakturert vassforbruk frå 2007 - 2017

Figur 5 Lekkasjenivå i % av totalt vassforbruk frå 2007 - 2017

-

500 000

1000 000

1500 000

2000 000

2500 000

3000 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

vann inn, egne avlesinger fakturert abonnenter ufakturert vann

0,0 %

5,0 %

10,0 %

15,0 %

20,0 %

25,0 %

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

andel ufakturert


Asplan Viak AS

Mål for vassforsyninga i Klepp

Overordna mål for vassforsyninga i Klepp:

Klepp kommune skal levere nok og trygt drikkevatn.

Arbeidsmål:

Status for arbeidsmål Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Klepp kommune skal ha God standard for alle vurderingskriterier for vassforsyning i BedreVANN.

Ja Ja

Lekkasjenivået frå kommunalt vassforsyningssystem inkludert stikkleidningar skal vere maksi-malt 15% av totalt vassforbruk.

Nei Ja Pr. i dag er lekkasjenivået ca. 18%

Sanering asbest Nei Ja Gjenståande asbest-leidningar vil bli sanert i løpet av planperioden

Brannvassdekning Nei Ja Pr i dag er det mangelfull brannvasssdekning i delar av kommunen. Det må gjerast ny vurdering av brannvasssdekning, men med føreslåtte tiltak vil det meste vera løyst innan planperioden


Asplan Viak AS

Tiltak

2.5.1 Saneringstiltak

Planlagde saneringstiltak i perioden 2019 – 2028:

Tiltak på vassforsyningssystemet knytt til planlagde saneringsprosjekt

Lengde (m) Kostnader i tusen NOK (Eks MVA)

Sanering vassleidning Orstadvegen 834 4000 Sanering Asbest Andakrossen mot Særheim 450 1 500 Sanering Asbest FV44 2383 11 000 Sanering vassleidning Saltevegen 1276 5 500 Sanering Hauabakka inkl (Flom SW4, 5 og 6)) 1037 9 450 Sanering Verdalen 2 ( Sporafjellsvegen - Rognevegen) 545 6 500 Sanering Riskjellvegen (inkl flom O4, O5 og O6) 345 2 550 Sanering Idrettsvegen, Fjogstadvegen, Austringe, Kjelvene og Liljevegen ( inkl Flom S5 - S14)

827 6 600

Oppdimensjonering Kvernbekken/Kleppekanalen (Flom SW1 og SW2)

800 6 000

Jærvegen /Kleppekrossen sør (Inkl Flom SW3) 300 3 000 Sanering Stasjonsvegen/Smievegen (Flom S1) 200 2 000 Sum sanering vassleidningar i perioden 2019 - 2028 Ca. 9000 m 58 100

For planperioden gir dette i snitt ei årleg sanering av leidningsnettet i kommunen på ca. 900 m. Klepp kommune har pr. i dag ca. 202 km distribusjonsnett for vatn. Sanering av 900 m pr. år gir ei årleg fornying på ca. 0,44 %. I Klepp har fornying av leidningsnett for vassforsyning dei siste tre åra (2015 – 2017) vore ca. 0,95%. Årleg teoretisk fornyingsbehov er i BedreVann-rapporten for 2017 sett til ca. 0,55%.

2.5.2 Investeringstiltak

Planlagde investeringstiltak i perioden 2019 – 2028:

Tiltak på vassforsyningssystemet knytt til planlagde investeringsprosjekt

Lengde (m) Kostnader i tusen NOK (Eks MVA)

Utskifting 6000 vassmålarar – oppgradering og utskifting av vassmålarar

7 000

Oppgradera VL Nordsjøvegen 13 600 55 000 Overvatn Tu og vatn til Næringsområde Tu 600 4 000 Sum nye vassleidningar i perioden 2019 – 2028: Ca. 14 200 66 000

Overgang til digital vassmålar

Klepp kommune har i dag om lag 6500 vassmålarar. 500 av desse er allereie oppgradert. Når resten er skifta ut med smartmålarar vil kommunen vera blant dei leiande i landet på å ha tatt i bruk denne nye teknologien. Den nye teknologien vil óg bidra til at kommunen kan drifta leidningsnettet sitt meir effektivt, i og med at ein vil få betre oversikt over vassforbruk på det enkelte leidningsstrekka og i dei enkelte delane av kommunen.


Asplan Viak AS

Utvikling og styrking av hovudstrukturen på vassleidningsnettet

Dei vassleidningane som er kritiske med omsyn på å oppretthalda tilstrekkeleg vassforsyning i heile kommunen er definerte som hovudstrukturen, jf. figur 6. I planperioden vil ein gjera tiltak for å styrka desse leidningane. Hovudstrukturen i dag er sårbar i og med at det fleire stader er for små dimensjonar og einsidig forsyning. Når desse tiltaka er gjennomførte, vil ein vera mindre sårbare for leidningsbrot og ha betre branndekning.

Figur 6 Hovudstrukturen i vassforsyningssystemet i Klepp (vedlegg 7.2.1)

2.5.3 Driftstiltak

Planlagde driftstiltak i perioden 2019 – 2028:

Tiltak Kommentar Vedlikehald og oppdatering av nettmodell for vassforsyningssystemet

Blir gjennomført årleg

Ny vurdering av brannvassdekning i kommunen Blir utført i 2019 Utarbeide spyleplan for vassforsyningssystemet for å sikra jamleg systematisk spyling av nettet

Skal utarbeidast i 2019. Deretter årleg oppdatering.

Gjennomføra beredskapsøvingar i samsvar med krav frå Mattilsynet

Skal etter pålegg frå Mattilsynet gjennomførast anna kvart år.


Asplan Viak AS

3 VASSMILJØ

Definisjon

3.1.1 Vassmiljø

Vassmiljø er ei samlenemning for økologiske og kjemiske forhold i ein vassførekomst.

3.1.2 Vassførekomst

Ein vassførekomst er ei avgrensa og betydeleg mengde overflatevatn, som for eksempel ein innsjø, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning. Det kan og vera eit avgrensa volum grunnvatn i eit eller fleire grunnvassmagasin.

3.1.3 Nedbørfelt

Eit nedbørsfelt, og kalla nedslagsfelt, er eit område med felles avrenning til vassdrag eller innsjø.

Mål for vassmiljø i Klepp

Overordna mål i tråd med Vannforskriften, §4 Miljømål for overflatevatn:

Tilstanden i overflatevatn i Klepp kommune (elv, innsjø, kyst) skal vernast mot forringing, forbetrast og gjenopprettast med sikte på at vassførekomstane skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand.


Asplan Viak AS

Status for vassmiljø i Klepp

3.3.1 Figgjovassdraget

Figur 7 Oversiktskart nedbørfelt Figgjo, henta frå Hovedplan avløp 2009

Figgjovassdraget renn gjennom 6 kommunar (Bjerkreim, Gjesdal, Sandnes, Sola, Time og Klepp), og er eit prioritert nedbørfelt i «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland (2016 – 2021)».

Det er fleire grunnar til at Figgjovassdraget er høgt prioritert:

Stor grad av forureining Verna vassdrag Leveområde for den sterkt trua arten elvemusling Nasjonalt laksevassdrag Sportsfiske og friluftsliv


Asplan Viak AS

Figur 8 Årlege middelverdier av fosfor i Skas-Heigre kanalen og i Figgjo ved Bore bru (middelverdier og medianverdier pluss trendlinje for Figgjo ved Bore bru), IRIS 2017

På vegne av Jæren vannområde gjennomførte IRIS1 det årlege overvakingsprogrammet for vassdrag på Jæren. Figur 8 viser utviklinga i fosforinnhald for Skas-Heigre kanalen og i Figgjoelva ved Bore bru i perioden frå 2004 – 2017.

I Skas-Heigre kanalen har fosforinnhaldet auka vesentleg frå 2016 til 2017. Det kan skuldast at 2017 var eit uvanleg nedbørrikt år med stor utvasking av næringsstoff frå nedbørfeltet.

Figgjo–elva ved Bore bru har minkande innhald av fosfor, og har sidan 2014 hatt eit forsfornivå tilsvarande «god tilstand»2.

Nitrogeninnhaldet i vatnet i Figgjo har ikkje endra seg vesentleg dei siste åra, men det er registrert ein nedgåande trend i konsentrasjonar av nitrogen i Skas-Heigre.

1 IRIS = International Research Institute of Stavanger 2 IRIS, Rapport 2018/028 – Overvåking av innsjøer og elver i Jæren vannområde 2017


Asplan Viak AS

3.3.2 Orrevassdraget

Figur 9 Oversiktskart nedbørfelt Orrevassdraget, henta frå Hovedplan avløp 2009

Orrevassdraget ligg i Time og Klepp kommune. Dette er også eit prioritert nedbørfelt i «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Rogaland (2016 – 2021)».

Orrevassdraget er høgt prioritert i regionalt tiltaksprogram for Vannregion Rogaland (2016 – 2021) på grunn av:

Stor grad av forureining Leveområde for den sterkt trua arten elvemusling Viktig laksevassdrag

IRIS rapporten for gjennomført overvaking i 2017 viser at fosforinnhaldet i undersøkte elver i Orrevassdraget er relativt høgt, og at det ikkje har endra seg vesentleg dei siste åra. Ved utløpet er vasskvaliteten i Orre-elva definert som «dårlig tilstand». Fosforinnhaldet i Frøylandsåna ved innløpet til Frøylandsvatnet viser moderat tilstand og ein nedgåande trend (rosa trendlinje) jf. figur 10.


Asplan Viak AS

Figur 10 Årlege middelverdier av fosfor i Frøylandsåna ved innløp Frøylandsvatnet og ved utløpet av Orre-elva (middelverdier og medianverdier), IRIS 2017

I Frøylandsvatnet rapporterer IRIS at både algemengder og innhald av næringsstoffer er omtrent på nivå med det ein har funne dei siste åra, jf. figur 11. Algebiomassen er høg og innsjøen er framleis klart eutrof. Det var i 2017 fortsatt mykje blå-grøne algar i Frøylandsvatnet, men det var ein annan og mindre problematisk alge (fureflagellaten) som var dominerande gjennom sommaren. Vurdert ut frå gjennomsnittet for dei siste åra er tilstanden i Frøylandsvatnet fortsatt dårleg, men resultata frå dei siste 10 åra indikerer likevel forbetring i vasskvalitet.

Figur 11 Planteplankton og fosforinnhald i Frøylandsvatnet


Asplan Viak AS

3.3.3 Vik

Figur 12 Oversikt nedbørfelt Vik, henta frå Hovedplan avløp 2009

Vik reinseanlegg ligg midt i dette nedbørfeltet. I nedbørfeltet er det to kanalar, - Pollestad–Vikkanalen og Åse–Skeiekanalen.

Heile nedbørfeltet er prega av intensiv landbruksdrift.

Det er ikkje gjennomført målingar av vasskvaliteten, men begge kanalane er forureina på grunn av utslepp frå landbruk og private avløpsanlegg. Det blir sporadisk gjennomført prøvetaking for å sjekka kvaliteten på badevatnet på strendene.


Asplan Viak AS

3.3.4 Salteåna

Figur 13 Oversiktskart nedbørfelt Salteåna, henta frå Hovedplan avløp 2009

Nedbørfeltet for Salteåna ligg i Time, Klepp og Hå kommune.

Nedbørfeltet er prega av intensiv landbruksdrift. Andelen tilført fosfor frå landbruket er vesentleg høgare pr. arealeining i Salteåna enn i Figgjovassdraget og Orrevassdraget, jf. Hovudplan avløp 2009.

Salteåna er eit av dei mindre vassdraga på Jæren som blir kartlagt i det årlege overvakings-programmet. Samanlikna med Orrevassdraget ved utløpet og Figgjo ved Bore bru, har Salteåna vesentleg høgare innhald av fosfor, jf. figur 14.

Figur 14 Årlege middelverdier av fosfor i Salteåna (middelverdier og medianverdier), IRIS 2017


Asplan Viak AS

Når det gjelde småelvene så er det ifølge IRIS ikkje tydelege teikn til endringar i nitrogen-innhald, med unntak av Salteåna som viser svak trend til avtakande nitrogenverdiar.

Tiltak

Tiltak Kommentar Figgjovassdraget Utarbeiding av heilheitleg tiltaksplan/-program for

Figgjovassdraget i løpet av 2018. Orrevassdraget Utarbeiding av heilheitleg tiltaksplan/-program for

Orrevassdraget i løpet av 2019. Kloakkering av 50 bueiningar på Rosland / Erga i planperioden.

Salteåna Kloakkering av heile nedbørfeltet i planperioden

Aktuelle tiltak i tiltaksplan/-program for Figgjo- og Orrevassdraget vil vera:

Tiltak for å redusera forureining frå landbruket o Vidareføring av arbeidet gjennom «Frivillige tiltak i landbruket» o Handtering av vaskevatn frå driftsbygningar (fjørfe, gris, mjølkeproduksjon)

Tiltak for å fjerna / redusera vandringshinder i vassdrag o Tiltak knytt til overvatn og flaum kan vere aktuelle å innarbeida / koordinera

med tiltaksplan/-program for Figgjo- og Orrevassdraget Opprydding i private avløpsanlegg

o Tiltak for utbygging av kommunalt avløpsnett utanom tettstadane o Fokus på god funksjon og drift av eksisterande private avløpsanlegg


Asplan Viak AS

4 AVLØP

Definisjonar

4.1.1 Avløpsvatn

Avløpsvatn er vatn som er forringa i kvalitet (forureina) ved påverknad frå menneskeskapte prosessar. Det består av flytande avfall frå hushaldningar, næringsverksemder, industri eller landbruk. Vanlegvis refererer regelverket til kommunalt avløp, der eit bredt spekter av forureiningar frå ulike kjelder inngår.

4.1.2 Spillvassnett/avløpsnett

Leidningsnett og komponentar som fraktar avløpsvatn frå kjelda og fram til reinseanlegget.

4.1.3 Slam

Restprodukt frå eit avløpsreinseanlegg.

BedreVANN – vurderingskriterier for standard på avløpstenesta

BedreVANN - kommunane sin benchmarkingsportal for vanntenestane - har følgande vurderingskriterier for standard på avløpstenesta:

God – 4 poeng i kvalitetsindeksen o Reinsekrav

100% av innbyggarane som er tilknytt den kommunale avløpstenesta er tilknytt reinseanlegg som overhaldt alle reinsekrav i 2016.

o Tilknyting >98% av innbyggarane i reinsedistrikta er tilknytt spillvassnettet, og

spillvatnet blir reinsa i reinseanlegg med riktig type reinseprosess i samsvar med krav som kommunen må oppfylla seinast innan 2020.

o Slam >90% av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og

100% av årets slamproduksjon tilfredsstiller minst kvalitetsklasse III i gjødselvareforskrifta, og det er ikkje deponert noko slam.

o Overløp <5% av forureiningsproduksjonen tilknytt avløpsnettet målt som BOF

pe, blir sluppe ut i regnvassoverløp og nødoverløp på nettet. o Leidningsnettet

Talet på kloakkstopp er <0,05 pr. km leidning pr. år, og talet på flaum i kjellarar er <0,10 pr. 1000 innbyggarar tilknytt pr. år. Det er berre hendingar med flaum i kjellarar der kommunen er erstatningspliktig som skal registrerast her.

Dårleg – 0 poeng i kvalitetsindeksen o Reinsekrav

>10% av innbyggarane som er tilknytt eller >1000 innbyggarar er tilknytt reinseanlegg som ikkje overheld gjeldane reinsekrav i 2016.

o Tilknyting


Asplan Viak AS

<95% av innbyggarane i reinsedistrikta er tilknytt spillvassnettet og reinseanlegg med rett type reinseprosess i samsvar med krav som kommunen må oppfylla seinast innan 2020.

o Slam <50% av årsproduksjonen av slam er disponert i snitt siste tre år, og

<90% av slammet tilfredsstiller kvalitetsklasse III eller at >10% av årsproduksjonen er deponert

o Overløp >15% av forureiningsproduksjonen tilknytt avløpsnettet målt som BOF

pe, blir slept ut i regnvassoverløp og nødoverløp på nettet, eller manglande dokumentasjon.

o Leidningsnettet <0,5% av det totale leidningsnettet blir fornya i året (gjennomsnitt siste

tre år) og talet på kloakkstopp er >0,20 pr. km pr. år eller talet på flaum i kjellarar er >0,30 pr. 1000 innbyggarar pr. år

Mangelfull – 2 poeng i kvalitetsindeksen o Standard som ligg mellom kriteria for God og Dårleg.


Asplan Viak AS

Status for kommunale avløpsanlegg i Klepp

4.3.1 Status og utviklingstrekk frå 2012 - 2017

Figur 15 viser status og utviklingstrekk for vurdering av standard på avløpstenesta i Klepp kommune frå 2012 – 2017.

Figur 15 Status og utviklingstrekk for standard på avløpstenesta i Klepp

Kommentarar til resultata for Klepp når det gjeld rapportering på avløp i BedreVANN:

Oppfylling av reinsekrav:

Grunnen til at denne faktoren er vurdert som dårleg i 2017 er to episodar (februar og mars) med svært høg tilførsel av SS og BOF5 ved Bore reinseanlegg, og problem med å tilfredsstille reinsekrav. Ca. 50% av abonnentane er tilknytt Bore RA.

Vik reinseanlegg tilfredsstiller sine krav til reinsing på alle parametrar.

Tilknyting til godkjent utslepp:

Tilknyting til godkjent utslepp (Vik og Bore) er rapportert som 100% i 2016. Dette er korrigert til 98% i rapporteringa for 2017. Tilknytingsgrad >98% gir 4 poeng og god kvalitet.

I 2014 og 2015 var rapportert tilknyting til godkjent utslepp 91% for Vik reinseanlegg og 93% for Bore reinseanlegg, og då blir tilknyting vurdert som dårlig, jf. vurderingskriteria.

KOMMUNENS AVLØPSTJENESTE 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Antall personer tilknyttet vannforsyningen Personer1 14650 15837 16674 16674 16804 18833

Standard på tjenesten Vekt i KI

Overholdelse gjeldende rensekrav 40 % Dårlig Dårlig God God Dårlig Dårlig

Tilknytning til godkjent utslipp 2 10 % Dårlig God Dårlig Dårlig God God

Kvalitet og bruk av slam 10 % God God God Mangelfull Mangelfull Mangelfull

Overløpsutslipp fra avløpsnettet 20 % Mangler dataMangler dataMangler dataMangler dataMangler dataMangler data

Ledningsnettets funksjon 20 % Mangelfull Mangelfull Mangelfull God God Mangelfull

Vektet kvalitetsindeks (KI) KI 0,8 1,2 2,4 2,6 1,4 1,0

Kostnader og ledningsfornyelse Enhet

Selvkost Avløp kr/pers.tilknyttet 1526 1441 1581 1477 1391 1187

Driftskostnader Rensing kr/pers.tilknyttet 184 133 268 348 349 278

Driftskostnader Transport 2 kr/pers.tilknyttet 1088 1019 1036 883 648 680

Ledningsfornyelse i snitt siste tre år % av nettet 1,1 1,3 1,0 0,55 0,21 0,41

Forklaring til figuren: Farge Poeng i KI:

God: 4

Ikke krav: 4

Mangelfull: 2

Dårlig: 0

Mangler data: 0

2012 2013 2014 2015 2016 2017

Beregning av kvalitetsindeks, KI: % vekt i KI

Overholdelse gjeldende rensekrav 40 % 0 0 4 4 0 0

Tilknytning til godkjent utslipp* 10 % 0 4 0 0 4 4

Kvalitet og bruk av slam 10 % 4 4 4 2 2 2

Overløpsutslipp fra avløpsnettet 20 % 0 0 0 0 0 0

Ledningsnettets funksjon 20 % 2 2 2 4 4 2

Kvalitetsindeks, KI KI 0,8 1,2 2,4 2,6 1,4 1,0

1 Antall innbyggere + 25 % av antall personer maks tilstede i fritidsboliger som er tilknyttet

2 Driftskostnadene kan være korrigert for driftsfinansiert ledningsfornyelse


Asplan Viak AS

Kvalitet og bruk av slam:

Er vurdert som mangelfull både i 2015, 2016 og 2017 Vik reinseanlegg har 100% disponering av slam frå reinseprosessen. I 2017

produsert anlegget 1.600 tonn slam (6% tørrstoff). Slammet blir transportert til slamanlegget ved Sentralrenseanlegg Nord Jæren (SNJ) eller til anlegget på Grødaland.

Bore reinseanlegg har ifølge vurderingskriteria i BedreVann mangelfull slamhandtering. IVAR har frå 2018 endra slamhandteringa ved Bore reinseanlegg slik at silslam og ristgods blir skilt i to konteinarar i staden for ein felles. Silslammet blir levert til anlegget på Grødaland. Ristgodset går til forbrenning.

Overløpsutslepp frå avløpsnettet:

Klepp rapporterer ikkje data på overløpsutslepp til BedreVann, og kvaliteten blir då automatisk vurdert som «Dårlig»

Klepp har krav om å ha oversikt over alle overløp på avløpsnettet, jf. §14-5 i forureiningsforskrifta. Oversikten skal også inkludera eventuelle lekkasjar av betydning. Kommunen har også krav om å registrera eller berekna driftstid for utslepp frå overløp.

Leidningsnettet sin funksjon:

Leidningsnettet sin funksjon er vurdert som god i 2015 og 2016 på grunn av få rapporterte kloakkstopp og ingen tilfelle av flaum i kjellarar.. I 2014 og 2017 blei det registerert fleire tilfelle av flaum i kjellarar. Leidningsnettet sin funksjon i 2014 og 2017 er difor vurdert som mangelfull.


Asplan Viak AS

4.3.2 Status for avløpstenesta i Klepp vurdert mot andre kommunar

Figur 16 viser status for Klepp vurdert mot andre kommunar i Rogaland som rapporterer til BedreVANN.

Figur 16 Status for avløpstenesta i Klepp vurdert mot andre kommunar i Rogaland

På nasjonalt nivå er Klepp blant dei ti dårlegaste av dei 83 kommunane som rapporterer til BedreVANN. Hovudårsaka til det dårlege resultatet er manglande oppfylling av reinsekrav og manglande rapportering av overløpsutslepp frå avløpsnettet.

Figur 17 viser tilførsel av framandvatn til reinseanlegg i 2017 for kommunar med <10% fellessystem. Klepp har tett oppunder 50% framandvatn i sitt avløpssystem.

Figur 17 Tilførsel av fremmedvatn til reinseanlegg

Kommune

Personer

tilknyttet

tjenesten

KI Overholdelse gjeldende rensekrav

Tilknytning til

godkjent

utslipp

Kvalitet og bruk

av slam

Overløpsutslipp

fra avløpsnettet

Ledningsnettets

funksjon

40 % 10 % 10 % 20 % 20 %

Finnøy 1052 3,6 Ikke krav Dårlig Ikke krav Ikke krav God

Hjelmeland 1267 2,2 God Dårlig Mangelfull Mangler data Mangelfull

Karmøy 35656 0,8 Dårlig Dårlig Dårlig Mangler data God

Klepp 18833 1,0 Dårlig God Mangelfull Mangler data Mangelfull

Kvitøy 158 3,6 Ikke krav Dårlig God Ikke krav God

Randaberg 9300 2,0 Dårlig God God Ikke krav Mangelfull

Rennesøy 3029 3,4 Ikke krav God Mangelfull Ikke krav Mangelfull

Sandnes 69552 2,0 Dårlig God God God Mangelfull

Sola 26000 1,6 Dårlig God God Mangler data God

Stavanger 131808 2,0 Dårlig God God God Mangelfull

Strand 10850 3,0 Mangelfull God Mangelfull Ikke krav God

Time 17913 2,4 God Mangelfull Mangelfull Mangler data Mangelfull

Sum personer 325418

Antall kommuner 12

Vekting kvalitetsindeks KI


Asplan Viak AS

4.3.3 Analyse av målt, fakturert og ufakturert avløp

Det er gjennomført analyse av målt mengde avløpsvatn i forhold til fakturert mengde avløpsvatn for dei siste 10 åra. I utgangspunktet har Klepp kommune nesten 100% separatsystem i sitt avløpsnett. Det betyr at avviket mellom målt og fakturert avløp i teorien skulle vore liten. Analyse av målt, fakturert og ufakturert avløp viser at dette ikkje er tilfelle, og at det er stor grad av samanheng mellom nedbør og ikkje fakturert avløp, jf. figur 18 og figur 19.

Figur 18 Målt og fakturert avløp i perioden 2007 – 2017

Figur 19 Registrert nedbør og mengde ufakturert avløp i perioden 2007 – 2017. Ein ser ein klar samanheng mellom nedbør og innlekking i spillvannsnettet.

Analysen er gjort for kommunen samla sett. I det vidare arbeidet med å kartlegga årsakene til mengd framandvatn i avløpssystemet vil det vera aktuelt å kartlegga og gjennomføra målingar i avløpsnettet til reinseanlegget på Vik og reinseanlegget på Bore.

-

500 000

1000 000

1500 000

2000 000

2500 000

3000 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Fakturert avløp Avløp målt av IVAR

-

200

400

600

800

1 000

1 200

1 400

1 600

1 800

2 000

-

200 000

400 000

600 000

800 000

1000 000

1200 000

1400 000

2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Ikke fakturert avløp Nedbør


Asplan Viak AS

4.3.4 Bore reinseanlegg – utfordringar knytt til høg belastning

IVAR melder om svært høg belastning på Bore reinseanlegg i februar (31.000 pe) og mars (41.000 pe) 2018. Dette er mykje høgare enn berekna tilførsel pr. 2018 (9.500 pe), og høgare enn Qdim for ombygd reinseprosess som er 20.000 pe.

Den høge belastninga er berekna ut frå mengd SS / BOF inn på anlegget. Det har vore tilsvarande hendingar før med ekstremt høg tilførsel til Bore reinseanlegg som ikkje kan relaterast til nedbør. Det er viktig for Klepp kommune og IVAR å finna ut av årsakene til dette.


Asplan Viak AS

Status for private avløpsanlegg i Klepp

4.4.1 Private avløpsanlegg i Klepp

Private reinseanlegg

Pr 2017 er det registrert 668 private separate avløpsanlegg. I førre hovudplan avløp (2009) var det kartlagt ca. 750 separate avløpsanlegg etter registrering i 2007 og 2008.

Informasjon om tilstand / funksjon

Kartlegginga i 2007 og 2008 viste at ca. 40 % av anlegga var av type slamavskiljar og eldre sandfilter. Separate avløpsanlegg av denne typen tilfredsstilte ikkje krav til reinsing etter gjeldane regelverk i 2009. Utan oppgradering eller sanering er det sannsynleg at mellom 40 og 50% av eksisterande private avløpsanlegg i Klepp fortsatt ikkje har tilfredsstillande funksjon eller reinsegrad i forhold til gjeldane regelverk (kap. 12 i forureiningsforskrifta) og tilstand i resipient.

Dei 8 kommunane i Jæren vannområde arbeider med å få på plass eit kommunesamarbeid for tilsyn med private avløpsanlegg. Status pr. oktober 2018 er at det skal sendast ut førespurnad for kartlegging av private avløpsanlegg i Jæren vannområde i 2019. Denne kartlegginga vil då danne grunnlag for vidare arbeid med eventuelt kommunesamarbeid og etablering av tilsynsordning.

Private pumpestasjonar og trykkavløpsanlegg

Klepp kommune har dei siste åra auka tilknytningsgraden til kommunalt avløpsnett gjennom utbygging av trykkavløpssystem.

Figur 20 viser oversikt over separate avløpsanlegg i Klepp kommune pr. 2018 og dei områda som er kloakkert i perioden 1999 – 2017. Figur 21 viser planlagde kloakkeringsprosjekt i kommande planperiode.

Utbygging av trykkavløpssystem gir andre utfordringar enn eit konvensjonelt avløpssystem med kommunale pumpestasjonar, og det er behov for å gjennomgå ulike problemstillingar knytt til

Grensesnitt kommunalt – privat anlegg Finansiering og sjølvkostrekneskap Drift og vedlikehald

Gjennomgangen vil vise om det er behov for å tilpassa gebyrforskrift, sanitærreglementet og kommunale abonnements- / avtalevilkår i forhold til ansvar og eigarforhold i etablerte og planlagde trykkavløpssystem.


Asplan Viak AS

Figur 20 Område som er kloakkert i perioden 1999 - 2017


Asplan Viak AS

Figur 21 Planlagde kloakkeringsprosjekt i planperioden


Asplan Viak AS

4.4.2 Oljeutskillarar

Kap. 15 i forureiningsforskrifta omhandlar krav til utslepp av oljeholdig avløpsvatn. Krava gjeld for bensinstasjonar, vaskehallar for køyretøy, bussterminalar, verkstader og andre verksemder som enten har vaskeplass, smørehall, servicehall eller liknande.

Kommunen er forureiningsstyresmakt og fører tilsyn med oljeutskillarar i kommunen. Løyve til installasjon av oljeutskillar kan gis gjennom enkeltvedtak eller lokal føresegn.

Klepp kommune har pr. i dag ikkje komplett oversikt over alle verksemder som har installert oljeutskillar, og fører heller ikkje tilsyn med installerte oljeutskillarar. Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å få gjennomført kartlegging av oljeutskillarar og mulig kommunesamarbeid for tilsyn.

4.4.3 Feitt i avløpsnettet

Utslepp av feitt fører til problem med drift av avløpsnett, pumper og reinseanlegg. Feitt i avløpsnettet kan komme både frå private hushaldningar og frå næringsverksemder.

Få er klar over kor store problem feitt kan skape i avløpsnettet. Fleire kommunar har utarbeidd informasjonsmateriale og gjennomført kampanjar for å læra opp innbyggarane i dovett. Illustrasjonen nedanfor er henta frå nettsida fettvett.no.

Figur 22 Illustrasjon henta frå www.fettvett.no

Med heimel i Forureiningsforskrifta §15A kan kommunen gjennom enkeltvedtak eller lokal føresegn, gi pålegg om at verksemder som produserer eller serverer mat skal installere feittutskillar.

Klepp kommune har pr. i dag ikkje oversikt over aktuelle verksemder som bør installera feittuskillar. Kommunen har rutinar for på gi pålegg om å installera feittutskillar, men manglar rutinar for varsling om etablering av verksemder med behov for feittutskillar.

Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å få gjennomført kartlegging av feittutskillarar og mulig kommunesamarbeid for tilsyn.


Asplan Viak AS

Mål for avløpstenesta i Klepp

Overordna mål:

I Klepp skal all avløpshandtering vera robust og miljøvenleg.

Arbeidsmål:

Status for arbeidsmål Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Klepp kommune skal ha God standard for alle vurderingskriterier for avløpstenesta i BedreVANN.

Nei Nei Dette er eit langsiktig arbeid som også krev tett samarbeid med IVAR for å sikre godt drift ved Bore og Vik reinseanlegg i tråd med vilkår i utsleppsløyve. Det må utarbeidast ein plan for systematisk kjeldesporing, tilsyn og kontroll med påslepp frå industri og landbruk.

Klepp kommune skal ha oversikt over alle overløp i avløpsnettet

Nei Ja Det må utarbeidast ein plan for systematisk kartlegging av avløps-nettet. Det skal etablerast måle-stasjonar for å kartlegga framandvatn, innlekkasjar og feilkoplingar, og for å sikra datagrunnlag for berekning av utslepp via overløp.

Det skal arbeidast målretta for å fjerna inn- og utlekkasjar og feilkoplingar i nettet

Nei Nei Det skal etablerast måle-stasjonar for å kartlegga framandvatn, innlek-kasjar og feilkoplingar i nettet. Dette vil gi grunn-lag for meir effektiv og målretta sanering av avløpsnettet. Målet er på sikt å auka tal meter avløpsnett som blir sanert slik at det samsvarer med årleg teoretisk fornyingsbehov.

Pumpestasjonar og andre anlegg skal ha funksjonell og sikker drift, samt eit godt arbeidsmiljø

Nei Nei Klepp har 50 kommunale pumpestasjoner. I handlingsplanen er det


Asplan Viak AS

sett av midlar til å sanera 2 stasjonar pr. år.

Alle private avløpsanlegg skal tilfredsstilla krav til reinsing og utslepp gitt i forureiningsforskrifta kap. 12.

Nei Ja Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å etablera ei tilsynsordning for private avløpsanlegg. Avklara retningsliner / vilkår for etablering og drift av trykkavløps-system.

Alle private oljeutskillarar skal tilfredsstilla krav gitt i forureiningsforskrifta kap. 15

Nei Ja Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å få gjennomført kartlegging av olje-utskillarar og mulig kommunesamarbeid for tilsyn. Utarbeide rutinar for rapportering for verksemder som har installert eller skal installere oljeutskillar. Lage informasjons-brosjyre og føre tilsyn med verksemder som har installert oljeutskillar.

Feitt i avløpsnettet Nei Ja Avløpsgruppa i Jæren vannområde arbeider med å få gjennomført kartlegging av feitt-utskilllarar og mulig kommunesamarbeid for tilsyn. Gi pålegg om installering av feittutskillar. Laga informasjons-brosjyre og føra tilsyn med verksemder som har installert feittutskillar. Informasjonskampanje mot private hushaldningar for å redusera utslepp av feitt til avløpsnettet.


Asplan Viak AS

Tiltak



Tiltak på leidningsnettet for spillvatn knytt til planlagde saneringsprosjekt

Lengde SP (m)

Kostnader i tusen NOK (Eks MVA)

Sanering av avløpsnett (SP og OV) samtidig med asbest langs FV44

312 2 000

Sanering PS avløp (2 stk pr år) 10 000 Sanering Haugabakka inkl (Flom SW4, 5 og 6) 1382 9 500 Sanering Verdalen 2 ( Sporafjellsvegen - Rognevegen) 545 5 000 Sanering Riskjellvegen (inkl flom O4, O5 og O6) 640 4 300 Sanering Idrettsvegen, Fjogstadvegen, Austringe, Kjelvene og Liljevegen ( inkl Flom S5 - S14)

1254 9 200

Sanering av eks leidning i same grøft som oppdimensjonering Kvernbekken/Kleppekanalen (Flom SW1 og SW2)

800 7 500

Sanering Jærvegen /Kleppekrossen sør (Inkl Flom SW3)

300 2 000

Sanering Stasjonsvegen/Smievegen (Flom S1) 100 2 000 Sum sanering avløpsnettet i perioden 2019 - 2028 Ca. 5.400 m 51 500

I planperioden gir dette i snitt ei årleg sanering av leidningsnettet i kommunen på ca. 540 m. Klepp kommune har pr. i dag ca. 165 km separatsystem (spillvatn). Sanering av 540 m pr. år gir ei årleg fornying på ca. 0,33 %. I Klepp har fornying av leidningsnettet for spillvatn dei siste tre åra (2015 – 2017) vore ca. 0,4%. Årleg teoretisk fornyingsbehov er i BedreVann-rapporten for 2017 sett til ca. 0,6%.



Tiltak på leidningsnettet for spillvatn knyt til planlagde investeringsprosjekt

Lengde SP (m)

Kostnader i tusen NOK (Eks MVA)

Trykkavløpssystem Andakrossen mot Særheim (ifm sanering asbest)

700 1 000

Kloakkering Salte, Skeie, Vik 14 000 28 000 Kloakkering Rosland - Pollestad 3 500 7 000 Overvann Tu og vatn til Næringsområde Tu 50 500 Nye VA leidningar B27/29 Tjøtta - Træet 220 500 Sum nytt avløpsnett i perioden 2019 – 2028: Ca. 18 500 37 000


Asplan Viak AS

4.6.3 Driftstiltak kommunalt avløpsnett

Planlagde plan- og driftstiltak:

Tiltak Kommentar Etablering av målestasjonar på avløpsnettet Planlagt utført i Kleppekrossen og på

Orstad i løpet av planperioden. Kjeldesporing, tilsyn og kontroll med påslepp frå industri og landbruk

Vurderer prosjekt i samarbeid med IVAR.

Plan / rutiner for spyling av avløpsnettet Utarbeida plan i løpet av 2019 4.6.4 Private avløpsanlegg

Planlagde tiltak knytt til private avløpsanlegg:

Tiltak Kommentar Etablering av tilsynsordning for private avløpsanlegg

Samarbeidsprosjekt med dei andre kommunane i Jæren vannområde.

Trykkavløpssystem / Private pumpestasjonar Kloakkering:

Salte – Skeie – Vik (150 bueiningar)

Rosland – Pollestad (50 bueiningar)

Gjennomgå problemstillingar knytt til Grensesnitt kommunalt –

privat anlegg Finansiering og

sjølvkostrekneskap Drift og vedlikehald

Vurdera behov for å tilpassa gebyr-forskrift, sanitærreglementet og kommunale abonnements- / avtale-vilkår i forhold til ansvar og eigar-forhold i etablerte og planlagde trykk-avløpssystem.

Oljeutskillarar Kartlegga eksisterande oljeutskillarar og etablera tilsynsordning i samarbeid med kommunane i Jæren vannområde. Utarbeida rutinar for rapportering for verksemder som har installert oljeutskillar. Utarbeide rutinar for å gi pålegg til verksemder som skal ha installert oljeutskillar.


Asplan Viak AS

Laga informasjonsbrosjyre og føra tilsyn med verksemder som har installert oljeutskillar.

Feitt i avløpsnettet Kartlegga eksisterande feittutskilllarar og etablera tilsynsordning i samarbeid med kommunane i Jæren vannområde. Gi pålegg om installering av feittutskillar. Laga informasjonsbrosjyre og føra tilsyn med verksemder som har installert feittutskillar. Informasjonskampanje mot private hushaldningar for å redusera utslepp av feitt til avløpsnettet.


Asplan Viak AS

5 OVERVATN OG FLAUM

Definisjonar

5.1.1 Overvatn

Overvatn blir definert som overflateavrenning som følgje av nedbør og smeltevatn. Det blir leia bort på overflata, i overvassleidningar eller saman med sanitært avløpsvatn (fellessystem). Det er svært lite fellessystem igjen i Klepp kommune

Mål for handtering av overvatn og flaum i Klepp

Overordna mål:

Overordna mål for handtering av overvatn og flaum i Klepp kommune er å førebygga skader på offentlig infrastruktur, bygg, helse og miljø, og utnytta overvatnet som ressurs. Handtering og utslepp av overvatn skal ikkje føra til redusert økologisk, fysisk eller kjemisk kvalitet i vassførekomstane.

Arbeidsmål:

Status for arbeidsmål Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Unngå å blanda overvatn med avløpsvatn

Nei Nei Langsiktig arbeid

Fjerna forureiningar ved kjelda, eller samla opp og føra forureina overvatn til reinsetiltak

Nei Langsiktig arbeid Driftstiltak Krav i arealplaner / utbygging

Sikra at utbygging ikkje fører til auke i avrenning

Ja Langsiktig arbeid Må sikrast i kommuneplan og arealplanar m/ føresegner

Utnytta overvatn som ressurs i forhold til estetiske kvaliteter, gjenbruk og biologisk mangfald

Nei Langsiktig arbeid Må sikrast i kommuneplan og arealplanar m/ føresegner

Sikra flaumvegar gjennom tettstader og langs vassdrag


Oppdimensjonering av overvassystem, kanalar og bekkeløp til å tåla 200 års flaum

Nei Nei Kleppekrossen blir prioritert i planperioden. Klepp stasjon og Orstad i neste planperiode


Asplan Viak AS

Status for handtering av overvatn og flaum i Klepp

Med bakgrunn i hendinga på Vigrestad i august 2014 (minimum 200 års regn), er det klart at også Klepp kommune må prioritera tiltak for å gjera sine tettstader meir robuste og mindre sårbare i forhold til hendingar med ekstremnedbør.

Firmaet Dr. Blasy – Dr. Øverland er engasjert for å gjennomgå status for overvatn og flaum i Kleppekrossen, Orstad og Klepp Stasjon, og utarbeida tiltaksplanar for desse tettstadene. Rapporten for Kleppekrossen er ferdigstilt. Rapporten for Orstad og Klepp Stasjon vil bli ferdigstilt hausten 2018.

Status for Kleppekrossen er at det oppstår fare for flaum ved ekstremnedbør på grunn av:

Overflateavrenning / frittrennande vatn frå randområda rundt tettstaden Manglande kapasitet i eksisterande leidningsnett Tilbakestuving i leidningsnettet på grunn av høg vasstand i Kvernbekken

Leidningsnett og terreng er modellert og det er gjort simuleringar ved ulike nedbørshendingar. Modellen viser at det allereie i ei nedbørshending med 20 års gjentaksintervall oppstår flaum og fare for skade.

Figur 23 viser flauma areal i Kleppekrossen ved ekstremnedbør med 200 års gjentaksintervall, og illustrerer tydeleg potensialet for skade i Kleppestemmen, Myrvegen, ved Klepp stadion og Kleppe nord. Grenser for flauma areal ved ulike gjentaksintervall vil bli lagt inn i kommunen sitt kartgrunnlag som hjelpemiddel bl.a. for byggesak og arealplan.


Asplan Viak AS

Figur 23 Flauma areal i nåtilstand for HQ200, vedlegg 7.1.2 jf. Rapport Kleppe, datert 13.12.2017 (vedlegg 7.1.6)

Gjennomføring av planlagde sanerings- og investeringstiltak i planperioden vil sikra at 2/3 av foreslått tiltak i Kleppekrossen blir gjennomført. Gjennomføring av tiltak i tråd med prioritering i rapporten frå Dr. Blasy – Dr. Øverland vil gi tilfredsstillande reduksjon i flauma areal og skader ved 200 års flaum.


Asplan Viak AS

Tiltak



Tiltak på leidningsnett for overvatn knytt til planlagde saneringsprosjektet

Lengde OV Kostnader i tusen NOK (Eks MVA)

Sanering av avløpsnett (SP og OV) samtidig med asbest langs FV44

312 2 000

Sanering Haugabakka inkl (Flom SW4, 5 og 6) 1382 9 375 Sanering Verdalen 2 ( Sporafjellsvegen - Rognevegen) 545 5 000 Sanering Riskjellvegen (inkl flom O4, O5 og O6) 640 5 650 Sanering Idrettsvegen, Fjogstadvegen, Austringen, Kjelvene og Liljevegen ( inkl Flom S5 - S14)

132 1 200

Oppdimensjonering Kvernbekken/Kleppekanalen (Flom SW1 og SW2)

200 2 000

Jærvegen /Kleppekrossen sør (Inkl Flom SW3) 100 1 000 Sum sanering leidningsnett for overvatn i perioden 2019 - 2028

Ca. 3.300 m 26 225


Tiltaksrapport for Orstad og Klepp stasjon er ikkje ferdigstilt pr. oktober 2018. Når det gjeld investeringstiltak for Orstad og Klepp stasjon, blir det sett av ein pott til tiltak i desse områda i tiltaksplanen. Tiltak i Kleppekrossen blir prioritert først i tråd med rapporten frå Dr.Blasy - Dr. Øverland. Kleppekrossen har topografi og nedbørsfelt som tilseier at skadane ved ein eventuell flaum her vert størst.


Tiltak på leidningsnett for overvatn knytt til planlagde investeringsprosjekt

Lengde Kostnader i tusen NOK (Eks MVA)

Investering Riskjellvegen (inkl flom O4, O5 og O6) 306 4 000 Investering Idrettsvegen, Fjogstadvegen, Austringen, Kjelvene og Liljevegen ( inkl Flom S5 - S14)

1122 15 800

Flomdam Kleppestemmen (Flom AG1) 18 000 Oppdimensjonering Kvernbekken/Kleppekanalen (Flom SW1 og SW2)

1300 38 000

Flomdam Riskjell (Flom AG2 og AG3) 9 000 Jærvegen /Kleppekrossen sør (Inkl Flom SW3) 166 2 000 Prestevegen (SW8) 80 400 Stasjonsvegen/Smievegen (Flom S1) 250 2 200 Overvann Tu og vatn til Næringsområde Tu 1 000 4 500 Flomtiltak Klepp Stasjon – diverse tiltak 9 000 Flomtiltak Orstad – diverse tiltak 6 000 Nye VA ledninger B27/29 Tjøtta - Træet 220 1 000 Sum nytt leidningsnett for overvatn i perioden 2019 – 2028:

Ca. 4 444 109 900


Asplan Viak AS

5.4.3 Driftstiltak

Planlagde driftstiltak knytt til system for handtering av overvatn:

Tiltak Kommentar Utbetring av kritiske punkt Utbetre kritiske punkt i overvassystemet, jf.

rapport for Kleppekrossen frå Dr. Blasy – Dr. Øverland

Drift og tilsyn overvassystem Det må settast av ressursar til tømming av sandfang i kommunale vegar tilsyn og drift av eksisterande opne og

lukka fordrøyningsanlegg reinsk av bekkeinntak

5.4.4 Finansiering av overvannstiltak

Tiltaka på overvannsnettet som er lista opp i denne planen er alle tiltak som er direkte knytt til leidningsnettet, eller vil avlaste og auka kapasiteten i dette. I rapporten til Dr. Blasy – Dr. Øverland er det og forslag på tiltak som ikkje er knytt til leidningsnettet, men som likevel vil hjelpa i ein flaumsituasjon. Dette vil vera typisk flaumvegar og mindre tiltak/terrenginngrep for å styra vatnet i ønska retning. Desse tiltaka ligg så langt nede på prioriteringslista at dei ikkje er tekne med i denne planperioden. Dersom det vert aktuelt å gjennomføra også desse tiltaka, vil dei måtte finansierast som eit standard investeringsprosjekt utanom sjølvkostområdet.


Asplan Viak AS

6 HANDLINGSPLAN OG ØKONOMI

BedreVANN – status sjølvkost og leidningsfornying

6.1.1 Kostnadar og leidningsfornying vatn

Figur 24 Sjølvkost og standard på tenesta for kommunar med >15.000 personar tilknytt vassforsyning

I forhold til nivå på sjølvkost ligg Klepp kommune på fjerde plass blant dei kommunane som rapporterer inn til BedreVANN og som forsyner fleire enn 15.000 personar, jf. figur 24. Samtidig er Klepp kommune ein av berre 3 kommunar i denne gruppa som har kvalitets-indeks 4 (jf. side 6). Fornyingsbehov i vassforsyningssystemet i Klepp:

Klepp kommune har eit ungt leidningsnett (snitt ca. 27 år), lite lekkasjar i nettet (15-20%) og få reparasjonar pr. km leidningsnett (0,010). Då vil også berekna fornyingsbehov vera lågare i Klepp enn i snitt for andre kommunar. Klepp kommune har i snitt dei siste to åra fornya meir enn det «teoretiske» behovet, men det må sjåast i samanheng med andre infrastrukturtiltak og fornying av avløpsnettet. Formel for utrekning av fornyingsbehov: Fvann = AV/100 + 5*LR + LA AV = gjennomsnittsalder på vassleidningsnettet LR = talet på lekkasjereparasjonar pr. km leidning LA = del lekkasjetap av vassleveransen på nettet


Asplan Viak AS

Berekna fornyingsbehov Innrapportert gjennomsnittlig

fornying siste tre år Nasjonalt (2016) 1,2 %

Klepp (2017) 0,55% 0,95% Klepp (2016) 0,45% 0,82% Klepp (2015) 0,58% 0,82% Klepp (2014) 0,54% 0,58%

Dersom planlagde driftstiltak blir gjennomført i løpet av planperioden (2019 – 2028) vil Klepp i snitt sanere ca. 0,44 % av det kommunale distribusjonsnettet. Det er litt lågare enn berekna fornyingsbehov, og vil då vere eit minimum i forhold til det Klepp kommune bør gjennomføra for å oppretthalda standarden på leidningsnettet. 6.1.2 Kostnader og leidningsfornying avløp

Figur 25 Sjølvkost og standard på tenesta for kommunar med >15.000 tilknytt avløpsnettet

Klepp kommune er på 6 plass målt i nivå på sjølvkost blant dei kommunane som rapporterer til BedreVANN, og som har meir enn 15.000 personar tilknytt avløpsnettet, jf. figur 25. Samtidig er kommunen ein av dei 5 dårlegaste i denne gruppa målt i forhold til kvalitets-indeks.


Asplan Viak AS

Fornyingsbehov i avløpsnettet i Klepp:

Tilsvarande som på vatn har Klepp kommune eit ungt avløpsnett (snitt ca. 22 år), få kloakkstoppar og få registrerte tilfelle med flaum i kjellarar med erstatningsansvar. Teoretisk fornyingsbehov er difor lågare enn på nasjonalt nivå. Klepp kommune har likevel dei tre siste åra ikkje klart å fornya så stor del av avløpsnettet som det teoretiske behovet, og det må gjerast tiltak for å auka fornyingstakten.

Formel for utrekning av fornyingsbehov: Favl = 2*(AA/100 + KS + KO) AA = gjennomsnittsalder på avløpsnettet KS = talet på kloakkstopp pr. km spillvassleidning KO = talet på flaum i kjellarar pr. 1000 innbyggar tilknytt

Berekna fornyingsbehov Innrapportert gjennomsnittlig fornying siste tre år

Nasjonalt (2016) 1,0 %

Klepp (2017) 0,60% 0,40% Klepp (2016) 0,59% 0,21% Klepp (2015) 0,72% 0,55% Klepp (2014) 0,71% 1,0%

Dersom planlagde driftstiltak blir gjennomført i løpet av planperioden (2019 – 2028) vil Klepp i snitt sanere ca. 0,33 % av det kommunale separatsystemet. Det er vesentleg lågare enn berekna fornyingsbehov, - spesielt sett i forhold til den store mengda framandvatn i avløpsnettet. Fornyingstakten må aukast på sikt, men VA-etaten vurderer det slik at Klepp kommune bør prioritera tiltak for å redusera mengd framandvatn i avløpsnettet. Det vil i første rekke vera å gjennomføra overvass- og saneringstiltak som foreslått av Dr.Blasy - Dr. Øverland.


Asplan Viak AS

Mål for handlingsplan og økonomi

6.2.1 Mål for kostnader og leidningsfornying vatn

Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Målet for Klepp kommune er å ha God standard for alle vurderingskriterier for vassforsyning i BedreVANN, og samtidig vera blant dei kommunane i landet som har lågast sjølvkostnivå for kommunal vassforsyning.

Ja Ja Forutsett fortsatt god kvalitet og sikkerhet i leveranse frå IVAR. I tillegg må sanerings- og investeringstiltak gjennomførast i tråd med handlingsplanen.

Klepp kommune skal gjennomføra årleg fornying av vassforsynings-systemet som svarar til berekna fornyingsbehov basert på alder og tilstand på leidningsnett og forsyningssystem.

Ja Ja Dersom sanerings- og investeringstiltak blir gjennomført i tråd med handlingsplanen.

6.2.2 Mål for kostnader og leidningsfornying avløp

Arbeidsmål Idag Etter tiltak Merknad Målet for Klepp kommune er å oppnå God standard for alle vurderings-kriterier for avløpstenesta i BedreVANN. Investerings- og driftsnivå må tilpassast slik at ein kan nå dette målet.


Klepp kommune skal gjennomføra årleg fornying av avløpsnettet (spillvatn og overvatn) som tilsvarar berekna fornyingsbehov basert på alder og tilstand på avløpsnettet.


Klepp kommune skal redusera tilførselen av framandvatn til reinseanlegga til 30%.

Nei Kanskje Overvasstiltak og tiltak for å redusera mengde framandvatn i avløpsnettet blir prioritert i planperioden.

Klepp kommune skal sikra bygningar og viktig infrastruktur mot påverknad frå flaum og overvatn

Nei Delvis Kleppekrossen blir sikra i denne planperioden, Klepp Stasjon og Orstad i neste planperiode.


Asplan Viak AS

Status for handlingsplan og økonomi

6.3.1 Utvikling i sjølvkost

Vatn:

På område vatn vil sjølvkostfondet ved inngangen til 2019 ha eit underskot på ca. 0,5 mill kr.

Det er venta og varsla, at satsane frå IVAR vil auke med ca. 30 % i 2019. Frå 2020 og utover vil årleg auke i betaling til IVAR vere om lag 5%.

Dette betyr at gebyrnivået for vatn må aukast i 2019 – 2020 for å tilpasse seg og ta høgde for utgiftene til IVAR.

Avløp:

På område avløp vil det ved inngangen til 2019 vera eit underskot i sjølvkostrekneskapet på ca. 6 mill kr.

Frå IVAR er det venta ei auke i satsane på ca. 7 % i 2019 og 2020. Frå 2021 og utover er årleg auke i betaling til IVAR stipulert til 1%.

Dette betyr at gebyrnivået for avløp må aukast ganske kraftig i åra 2019 – 2021 for å betale ned på akkumulert underskot i sjølvkostfondet, og for å ta høgde for auke i utgiftene til IVAR.

Utvikling i gebyr

Figur 26 og figur 27 viser utgiftsfordelinga i sjølvkostrekneskapet for vatn og avløp i 2017.

Figur 26 Utgiftsfordeling i sjølvkostrekneskapet for vatn i 2017


Asplan Viak AS

Figur 27 Utgiftsfordeling i sjølvkostrekneskapet for avløp i 2017

Utviklinga i gebyr dei neste 10 åra vil avhenge av følgande faktorar:

1. Sjølvkostfond, overskot / underskot fram til og med 2018 2. Endra satsar frå IVAR 3. Lønns- og prisvekst 4. Rentenivå på kalkulatoriske renter på investeringar og avskrivingar 5. Handlingsplan og nivå på gjennomføring av sanerings- og investeringstiltak

Prognosane i kap. 6.4.1 og 6.4.2 viser berre utvikling i årsgebyr for vatn og avløp som følgje av endra aktivitetsnivå ved gjennomføring av planlagde sanerings- og investeringstiltak. Prognosen tar ikkje omsyn til punkt 1 – 4 i lista ovanfor, fordi dette er ukjende faktorar pr. nå.

Når det gjelder punkt 5 så legger hovedplanen/handlingsplanen opp til en betydelig økning i aktivitetsnivå. (ref tabell under)

Årlig de siste 4 år Årlig i planperioden

Sanering vann 4,5 mill. 5,8 mill.

Investering vann 1,2 mill 6,6 mill.

Sanering avløp/overvann 3,15 mill 7,7 mill

Investering avløp/overvann 3,15 mill 14,8 mill Figur 28 Investering og sanering de fire foregående år sammenlignet med planperioden

På kort sikt vil sanering ha størst påvirkning på gebyrene.. Investeringer avskrives over 40 år og gebyrutslaget kommer dermed ikkje så raskt.


Asplan Viak AS

6.4.1 Utvikling i gebyr for vatn

Figur 29 viser utvikling i årsgebyr for abonnentar med forbruk på 120 m3 pr. år.

Figur 29 Utvikling i årsgebyr for vatn i planperioden

Endring i aktivitetsnivå for planlagde drift/saneringstiltak- og investeringstiltak på vatn gir ikkje auke i årsgebyr før mot slutten av planperioden. Frå 2025 til 2028 er det berekna ei auke i årsgebyr for husstand med forbruk pr. år på 120 m3 på ca. 70 kr.


Asplan Viak AS

6.4.2 Utvikling i gebyr for avløp

Figur 30 viser utvikling i årsgebyr for abonnentar med forbruk på 120 m3 pr. år.

Figur 30 Utvikling i årsgebyr for avløp i planperioden

Endring i aktivitetsnivå for planlagde drift/saneringstiltak- og investeringstiltak på avløp gir jamn auke i årsgebyr i løpet av planperioden. Frå 2019 til 2028 vil årsgebyr for avløp for husstand med forbruk pr. år på 120 m3 samla sett auke med ca. 670 kr.


Asplan Viak AS

7 VEDLEGG

OVERVATN

7.1.1 Nåverande tilstand – Kleppekrossen – HQ20 års nedbør

7.1.2 Nåverande tilstand – Kleppekrossen – HQ 200 års nedbør

7.1.3 Endeleg plantilstand etter tiltak – Kleppekrossen – HQ20 års nedbør

7.1.4 Endeleg plantilstand etter tiltak – Kleppekrossen – HQ200 års nedbør

7.1.5 Prioritering av flaumtiltak Kleppekrossen på kart

7.1.6 Rapport Overvasstiltak Kleppekrossen

7.1.7 Leidningsnett Kleppekrossen, endeleg versjon med omtale av tiltak

VATN

7.2.1 Kart over hovudstrukturen i Klepp kommune sitt vassforsyningsnett

hovudplan for vatn, avløp og vassmiljø 2019 - 2028 - …...hovudplan for vatn, avløp og...

Documents