HøymiddelalderVITALITET OG FORNYELSE

Hva er Europa?

Diskuter

Fremgang

På slutten av 1000-tallet Magyarene og vikingene hadde invadert Herrer og konger fikk større makt over sine egne områder Forbedring innen jordbruk og bryting av ny jord Mer mat, mindre pest Krigføringen var begrenset Offensiver mot muslimer i Spania, Sicilia og det Hellige land Europa var selvsikker og hadde mye makt

Kirken og staten

Reformbevegelser Paven forsøker å styre hele den kristne verden i hele høymiddelalderen

(1050-1300) Blomstring innen filosofi, litteratur og kunst

Økonomisk ekspansjon

En jordbruksrevolusjon Handelsrevolusjon Byers gjenfødsel En middelklasses framvekst

Handelen blomstrer opp

Slutt på vikingangrep Større politisk stabilitet Mer penger og en økende befolkning

De italienske byene

Strategisk posisjon; mellom det østlige middelhav og Vest-Europa Handel med Kina og India Selskaper Bank Kreditt Dobbel bokføring Forsikring

Byvekst

Sentra for handel og intellektuelt liv fra 1000-tallet Nye muligheter Ny klasse: handelsmenn og håndverkere Bymennesket Steder hvor det var naturlig med handel

Er byfolk annerledes enn ”landsens folk”?

Hva er det byen kan tilby som er annerledes?

Byluft gjør fri

Noen rike, noen ikke så rike og mange, mange fattige Byborgene var en ny ”art” Byen var annerledes Noe av polis var tilbake

Statsvekst

Føydalismen støttet opp et Europa som var delt inn i mange regioner; hver styrt av en fyrste

Kirken ønsket et kristent samfunn, Respublica Christiania Keiseren skulle styre med pavens råd En felles kristendom Kongene fikk økt makt

England

Alfred den Store av Wessex: lærdom 1066: Normannerne erobrer England Normanniske baroner får mye land Shires og sheriffer; Domesday book Common law gjald for hele landet Effektiv statskasse, the exchequer Kong Johan: misbruk av makten Magna Carta

Frankrike

Uro: tronstrid, viking- og muslimangrep, lokale herrer tok makten

Kapetingerne tok makten Den engelske kongen hadde mer land i Frankrike

enn den franske kongen Ludvig IX

Ludvig VI (den tykke) Filippus Augustus

Ludvig IX

Tyskland

Ble delt opp i små hertugdømmer Otto den Store (936-972) Ønske om å dominere Italia og paven

Pavemaktens vekst

Åndelig vekst; folk gikk i krigen oftere Reform: misbruk av embeter Korstog

Simoni

Simoni

Sakramentene

Kun geistlige Syv sakramenter

Dåp Konfirmasjon Ekteskap Natterd Bot Siste olje

Ekskommunikasjon

Sakramentene

Reformbevegelsen

Paven var ikke i stand til å utøve lederskap på 900-tallet Lav disiplin blant munker og prester Munkene i benediktiner klosteret i Cluny i Burgund Ingen inblanding fra adelen i Roma og den tysk-romerske keiseren;

kardinaler skulle velge paver Pave Gregor VII

Pave Gregor VII

Menneskenes samfunn var en del av et guddommelig univers styrt av guds universelle lover

Paven var kristendommens øverste åndelige leder Paven hadde eneansvar for å holde ved like et kristent samfunn

på jorda Også konger måtte lyde paven; interdikt, nekte kongen å styre

Investiturstriden

Pavestolens overherredømme over både kirkelige og sekulære herskere Bitter strid mellom paven og den tysk-romerske keiser Henrik IV Gregor VII ønsket å forbedre presteskapets moral Frigjøre kirken fra sekulære herskere, liberitas ecclesiæ Kun kirken skulle utnevne bisper Biskoper var 1) del av kirkens åndelige fellesskap, 2) medlemmer av adelen og

godseiere, altså del av føydalstrukturen Tidligere hadde keiserne gikk biskopene åndelig autoritet. Gregor opprettholdt at ingen lekmann kunne gi kirkelige embeter til. Trussel

mot Henriks autoritet.

Resultatet

Keiser Henrik krever at paven går av Paven ekskommuniserer keiseren Borgerkrig i tyskland; angrep på keiserens makt Henriks tropper krysset alpene Angrep Roma, satte inn en ny pave som kronet Henrik til keiser over

romerne Gregor døde i eksil

Konkordatet i Worms

1122: biskopene skulle velges kun av kirken og bli innsatt med stav og ring; erkebiskopen – ikke kongen

Biskopens oppgave som åndelig leder kunne kun gis av kirken Kongen kunne gi biskopen scepteret, biskopen var også en vasall

og mottaker av et len; føydale plikter overfor kongen Biskopen var både en åndelig leder og en føydal jordeier Tyske keisere ønsket å kontrollere pavedømmet og de rike byene

i nord-Italia Frederik Barbarossa (1152-1190): forsøkte å ta kontroll over

byene. Byene gjorde motstand Tyske fyrster ble sterkere på grunn av keiserens mange felttog

Korstogene

Gjenvinne det Hellige land fra musloimene Paven ønsket å bekrefte sin makt Tegn på vitaliteten i vest-Europa Åpne nye land og fremme kristendom

Katolisismen vinner fram

Ca. 1050: Genoa og Pisa driver msulimene ut av Sardinia 1091: Normannerne tar Sicilia fra muslimene og sør-Italia fra Bysants Lang strid i Spania; innen 1248 var det bare Granada som forble på

muslimske hender Tyskerne koloniserer områder langs Østersjøen: slavere, baltere,

prøysere ble kristne og lærte tysk språk og kultur

Reconquista

Korstogene

Selsjukkene erobret store områder i det Nære Østen, også Anatolia Pave Urban II taler til konsilet i Clermont i 1095 Kunne den østlige kirken legges under den vestlige? Adelige Vanlige mennesker Saladin

Korstogenes betydning

Viss påvirkning på den vestlige kristenhet Kan ha påvirket nedgangen i føydalvesenet og styrking av monarkiet Interesse i geografi og reise Ny mat, klær og arkitektur Ikke påvirkning på det intellektuelle livet De kristne hadde ikke kontakt med muslimske lærde Det var gjennom gjennom Spania og Sicilia at islamsk lære nådde vest-Europa; hjalp til å

stimulere den kulturelle oppvåkningen på 11- og 1200-tallet. Idealisme og heroisme? Korrumpere den kristne ånd? Religiøs intoleranse; masakrene på jøder og muslimer Korstogene er et viktig kompoent i moderne islamsk ekstremisme

Kjettere

Kjettere

Trosoppfatninger som går på tvers av ortodoksi Satans verk; mennesker som hadde blitt lokket av falske ideer, forlatt den

sanne tro og fornektet frelse Kirken kunne ikke skape et kristent verdenssamfunn dersom det fantes noen

som gjorde opprør mot prestenes myndighet og skapte splid blant de troende Kjettere la hinder for den indre frelse og for grunnlaget for samfunnet Kirkens oppgave var å fjerne denne moralske defekten Ekskommunikasjon: ikke motta sakramentene Intedikt: over en konge og hans land. Inkvisisjonen

Reformbevegelser

Inspirert av evangeliene; kritikk av kirken for dens rikdom og innblanding i verdslige saker

Tilbakevending til de enkle, rene livet som Jesus og apostlene levde Støtte fra borgerskapet Ofte justerte kirken seg

Valdenserne

Etterligne de første kristnes liv Angrep på de kirkelige myndigheter Peter Waldo, rik handelsmann fra Lyon Matteus 19:21:

Jesus sa til ham: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» 22 Men da den unge mannen hørte det, gikk han bedrøvet bort, for han eide mye.

Ga sine eiendeler til de fattige Både vkinnelige og mannlige følgere Preket på morsmålet Så på seg selv som sanne kristne, trofaste til kirken Kirken gikk til angrep Kjettere som ble forfulgt

Katarerne

Det mest radikale kjetteriet Miks mellom gnostisisme og manikeisme Oppslutning i områder der det var motstand mot verdslighet og rikdom Trodde på en evig konflikt mellom det godes gud og de som tilhørte den onde gud Den onde gud var Gud i det Gamle testamente, skapte den onde verden. Sjelen var god men var fanget i ondt kjøtt Sex var ansvarlig for å sperre ånden i kjøttet; mennesket måtte holde seg unna det for å unngå at et annet ondt menneske

skulle bli født Holdt seg unna egg, ost, melk og kjøtt; produkter av seksuelt samkvem Siden kjøttet er ondt, kunne Kristus ha hatt menneskelig form; han kan ikke ha lidd på korset eller ha stått opp fra de døde Gud kunne ikke ha sendt et menneske fra en jomfru Jesus var en engel For å få kontroll på menneskene hadde gud skapt kirken; demonstrerte ondskapen sin gjennom rikdom og makt Et eget kirkelig hierarki Kun et mindretall, perfecti skulle holde seg unna seksuelt samkvem

Katarerne

Det sørlige Frankrike, notstand mot moralsk slapphet og materialisme Katarerne nektet å la seg underkue. Innocent III ba konger og herrer om å utslette katarismen med sverd før det spredte

seg gjennom kristenheten 1208-1229: krig, brutal og fanatis Korsfarerknekter med pavelig myndighet samlet seg i det nordlige Frankrike og dro

sørover hvor de massakrete kjettere Simon de Montfort fikk mkten. Drepte antatte kjettere i Toulouse. Greve av Toulouse.

Knuste makten til de adelsmenn som hadde beskyttet kjettenre Innocent sendte legater inn i ormdådet for å fensgle katarer Dominikanere og fransiskanere utryddet dem, ned til den siste person

Fransiskanerne

St. Frans av Assisi (ca. 1181-1226) kom fra en rik familie. Imitere Kristus Kledde seg som tigger; vandret i byer og landsbyer, preket, helbredet og skaffet seg venner En utstrakt hånd til de fattige, syke Disipler Mange så på fransiskanerne som kjettere; protesten mot rikdom Frans respekterte presteskapets myndughet og sakramentene Innocent III godtok bevegelsen; nytteperspektiv. Beholde de medlemmer av kirken som var misfornyd med lederskapet i det tradisjonelle hierarkiet Paven fikk større kontroll med ordenens aktiviiteter; en organisert virksomhet Øst-Eiuropa, Nord-Afrrika, det nære østen og Kina. Frans hadde forbudt dem å eie kirker, hus og jord. Paven satte disse bestemmelsene til side.

Frans av Assissi

Inkvisisjonen

Dominikanerne

St. Dominik (ca. 1170-1221) Preket mot katarene De som kunne kristen lære kunne kjempe mot kjettere Ledende teologer ved universitetene Dro også ut i verden for å preke Drev inkvisisjonen

Innocent III: høydepuntket for pavemakten

Pav 1198-1216 Pavedømmet ble sentrum for det politiske livet i Europa Teorien om pavemonariket Rett til å blande seg inn i verslige saker ”lavere enn Gud, men høyere enn mennesker … dømmer alt og dømmes av ingen” Disse prinsippene ble gjrot kjent for alle fyrster i Europa Da kong Filip Augustus av frankrike skilte seg fra Ingeborg av Danmark dagen etter bryllupet grep paven

direkte inn og satte Frankrike under intetikt; måtte ta ingeborg tilbake Paven kjempet for Ingeborgs sak inntil hun ble dronning Kong Johan nektet å godta pavens kandidat til å bli erkebiskop av Canterbury, Stephen Langton. Paven la

intetikt over England. Johan ble ekskommunisert. Johan hadde konfiskert eiendom fra kirken og tvang mange biskoper i eksil. Johan ga seg da paven ba Filip Augustus om invadere England. Aksepterte Stephen som erebiskoop; lot de som hadde vært i eksil komme tiblake. Landet ble gitt i len.

Også intetikt over Castilla og León og Norge; arbeidet for å gjrøe den tyskromerske keiseren vasall

Det fjerde laterankonsil, 1215

1200 geistlige. Den østlige kirken var underlagt den romersk-katolske kirke. Stater fikk ikke skattlegge prester. Lover som gikk imot kirken var ugyldige Biskoper fikk ansvar for å utdrive kjettere fra sine biskopsriker Hver kristen skulle bekjenne sin synd minst en gang i året, og gjøre

botsøvelser Kristi legeme og blod er tilstede i brødet og vinen Presten var Guds utsendte i nattverden

Kristne og jøder

I forholdet til kjettere, musloimer og jøder fremviste de kristne en smal forståelse; i motstrid til evangelienes budskap om at alle mennesker var guds barn og at kristus hadde lidd for menenskenes skyld

Muslimer: vantro og guds fiender (Urban II)

Det første korstog var et vendepunkt for jødene i middeallderen Live organisert vold mot jødiske samfunn før den tiden Om vi kjemper mot guds fiender, hvorfor skal vi ikke bekjempe Guds fiender i vår

midte? 1096: Korsfarer søkte hevn mot de som hadde drept Kristus. Nedslakt av jøder i

Frankrike og Tyskland. Vanlige folk, hatefulle bilder av jøder og ivrige etter å ta jødisk eiendom Bisper fikk itkke til å beksytte dem Mainz, mer enn tusen jøder valgte å drepe seg selv og barna Hatet som det første korstog utløste førte til flere massakrer; somme ganger var det

prestene som selv var med på å starte

Synet på jødene

Kongene så på jødene som eiendom; kunne skattes og bøtelegges De kunne også utvises; 1290 i England, 1306 fra Frankrike 1290-93: utvisninger, massakrer og tvangsomvendelse førte til at jødisk

liv i Sør-Italia 1348-49: Svartedauden, jødene fikk skylden. Forgiftet vannet. Mange

ble drept i Basel, Freiburg, Strasbourg og Mainz. Jødene nektet å godta kristendommen. S. 251

Hvorfor hatet mot jødene?

Nektet å godta Kristus