høringsinnspill næringsliv, opplæring · akershus bondelag, buskerud bondelag og Østfold...

Det ble mottatt innspill fra 99 aktører (inkl. fem privatpersoner) i denne høringen. Flere av aktørene har kommet

med felles innspill. Aktører som ikke har sidetall angitt etter navnet sitt deltar i en fellesuttalelse sammen med

andre aktører. Enkelte av aktørene som har deltatt på slike fellesinnspill har i tillegg bidratt med egne uttalelser.

Arbeidslivets parter, næringsliv Akershus Bondelag (3 s.) Buskerud Bondelag Frantzefoss AS (4 s.) Fredrikstad næringsforening (4 s.) Glommen Mjøsen Skog SA (5 s.) Guldkorn SA (5 s.) LO Viken Oslo (2 s.) NHO Oslo og Viken (2 s.) Næringsklyngen SAMS Norway (Kongsberg) (4 s.) OBOS (3 s.) Sarpsborg næringsforening (3 s.) Solenergiklyngen (3 s.) Sørum næringsforum (3 s.) Utdanningsforbundet Viken (2 s.) Viken Skog SA Visit Greater Oslo/Akershus reiselivsråd (3 s.) Østfold Bondelag Utdanning, opplæring, FoU Fagråd om sosial ulikhet, Høgskolen i Østfold (2 s.) NORSUS (2 s.) OsloMet Storbyuniversitetet (5 s.) Seksjon for læring og lærerutdanning, NMBU (3 s.) Universitetet i Sørøst-Norge (3 s.) Voksenopplæringsforbundet (VOFO) (2 s.) Voksenopplæringsforbundet (VOFO) Akershus (2 s.)

Høringsinnspill næringsliv, opplæring

Østfold Bondelag, Løkenveien 4, 1811 ASKIM

Bondelagets Servicekontor AS Norges Bondelag

Postadresse: Løkenveien 4, 1811 ASKIM, Tlf: 69 89 81 50 Bankkonto: 8101.05. 91392 Besøksadresse: Løkenveien 4, 1811 ASKIM Org.nr: 939678670 Bankkonto: 8101.05.12891, Org.nr.: 985063001 MVA [email protected], bondelaget.no/ostfold eller nettbonden.no

Viken fylkeskommune 1702 SARPSBORG Norge

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Mina Mjærum Johansen 23.09.2020 20/00262-20 +47 91 77 58 31 Deres dato Deres referanse

25.06.2020

Høringssvar på regional planstrategi for Viken 2020-2024 fra Akershus Bondelag, Buskerud Bondelag og Østfold Bondelag

Akershus Bondelag, Buskerud Bondelag og Østfold Bondelag vil med dette svare på høringen på regional planstrategi for Viken 2020-2024, som vi fikk på høring per e-post 25. juni 2020. Høringssvaret har blitt behandlet av de tre fylkesstyrene i perioden 16. til 23. september, og sendt inn i høringsskjemaet innen fristen 25. september. Først og fremst vil fylkesbondelagene berømme Viken fylkeskommune for et kortfattet og poengtert planstrategi. Vi støtter oppbyggingen, og bruk av FNs bærekraftmål og modell for arbeid med disse. Vi er likevel noe bekymret for at målstrukturen med fem langsiktige utviklingsmål og seks innsatsområder med egne mål kan være krevende å tilnærme seg for en del av Vikens innbyggere, til tross for illustrasjonene i dokumentet. Vi vil i det følgene svare på de de fire spørsmålene i høringsskjemaet. Bidrar de langsiktige utviklingsmålene til å gi en tydelig og helhetlig retning for samfunnsutviklingen i Viken?

Akershus Bondelag, Buskerud Bondelag og Østfold Bondelag mener at de fem langsiktige målene er lite konkrete, men gir en tydelig retning for hvor Viken-samfunnet ønsker å være i 2030. Vi erkjenner at 2030 står helt sentralt i metodikken hentet fra FN, men vil poengtere at det er knappe ti år til vi er der. En lang planleggingshorisont er både normen og en forutsetning i landbruket, der større beslutninger, som for eksempel oppføring av bygg, nydyrking eller tømmerhogst, minst sees i et generasjonsperspektiv. Det tar omtrent 1 000 år å bygge opp et godt matjordlag, og vi mener derfor at arealressursene, som dyrka og dyrkbar jord, er avhengig av et mye lenger perspektiv enn ti år. Vi forventer derfor at planleggingshorisonten i de regionale planene, som den regionale planen for areal og mobilitet, gis en vesentlig lengre horisont.

2 av 3

Samsvarer målene for de ulike innsatsområdene med de regionale utfordringene og mulighetene i Viken, slik du/dere opplever dem?

Akershus Bondelag, Buskerud Bondelag og Østfold Bondelag skulle sett en noe tydeligere prioritering knyttet til jordvern og matproduksjon, for eksempel som en «nullvisjon for nedbygging av matjord» og en tallfestet målsetning for hvor mye mer av vår egen mat vi skal produsere i målene for innsatsområde 3; Bærekraftig arealbruk, landbruk og ernæring (kap. 8.3.1). Vi mener videre at nedbygging av matjord først og fremst handler om evnen til å produsere mat, men at en nedbygging selvsagt også vil påvirke biologisk mangfold, kulturminner, rekreasjon, karbonlagring og overvann. I dokumentet får vi inntrykk av at de øvrige målene er vel så viktig som matproduksjonen, og vi ønsker oss følgelig et noe større fokus på dyrka og dyrkbar jords verdi som næringsarealer for matproduksjon. Samsvarer forslagene til nye regionale planer i Viken med vikensamfunnets utfordringer og muligheter, og er temaene i de regionale planene relevante?

De tre tidligere fylkene har til dels hatt mange regionale planer. Viken søker gjennom denne strategien å samordne og forenkle. Det foreslås tre store nye regionale planer der noen av de tidligere planområdene blir innlemmet, mens noen av de gamle planene med geografisk begrensning videreføres eller rulleres som egne planer. De tre planene er:

1. Areal og mobilitet, som skal erstatte 7 tidligere planområder i Akershus, 5 i Buskerud og 12 i Østfold

2. Kompetanse og verdiskaping, som skal erstatte 5 planer i Akershus, 3 i Buskerud og 9 i Østfold

3. Livskvalitet, deltagelse og likeverd, som skal erstatte 3 i Akershus, 2 i Buskerud og 7 i Østfold

De tre overordnede planene skal søke å svare ut fylkeskommunens rolle som den sentrale samfunnsutvikler i sin region. Akershus Bondelag, Buskerud Bondelag og Østfold Bondelag mener at det er et smart grep å begrense antallet planer gjennom å se nærliggende planområder i sammenheng. Vi tror begrensningen i antall planer vil være positivt for medvirkning, da det er krevende for både kommuner og organisasjoner å gi innspill på mange planer med til dels overlappende temaer. På den annen side vil de tre planene nødvendigvis bli omfattende, da de skal spenne over mange temaer. Kunsten blir da å finne en stram form, og vi mener at planstrategien legger opp til dette. Fortetting av eksisterende byer og tettsteder er vektlagt i planstrategien. Erfaringen med eksisterende areal- og transportplan i Oslo og Akershus er at den legger svært stort press på dyrka mark nær eksisterende bebyggelse. Fylkeskommunen er ansvarlig for kollektivtrafikken, og Viken må i større grad må legge til rette for at folk kan reise kollektivt fra mindre tettsteder til jobb og skole. Dette vil i større grad bli muliggjort av selvkjørende busser, som allerede er i drift i enkelte av Vikens områder, og ikke minst hvis disse driftes fossilfritt. Akershus Bondelag, Buskerud Bondelag og Østfold Bondelag mener at areal- og transportplaner må ikke utelukkende forutsette at folk reiser fra ett større tettsted til et annet. Viken har mange dyktige lokalmatprodusenter, og vi ønsker at lokalmat og ikke minst innkjøp av dette blir et tema under innsatsområdet «Bærekraftig arealbruk, matproduksjon og ernæring» i de regionale planene for kompetanse og verdiskaping samt areal og mobilitet. Å tilby lokalprodusert

3 av 3

mat i fylkeskommunens kantiner vil utvilsomt øke verdiskapinga for den enkelte produsent, og dermed også i Viken, men også skape stedsidentitet og stolthet. Det aller meste av arealene i Viken er i privat eie, og disse eierne eier arealene, skaper verdier av naturressursene, og forvalter biologisk mangfold, vannressurser, energiressurser, samt jakt- og fiskeressursene. Landbruket har en sentral plass på mange samfunnsarenaer, og er en viktig samfunnsaktør for alle de tre foreslåtte regionale planene og for utvikling av Viken-samfunnet. Fylkesbondelagene i Viken stiller spørsmål ved om de regionale planene i tilstrekkelig grad er egnet til å gjøre Viken i stand til å lede an i det grønne skiftet. Hvor passer bruken av landbrukets arealer, næringsstruktur, kompetanse inn i byttet av fossile energikilder til fornybar energi? Hvor passer overgangen fra oljebaserte materialer til materialer laget av fornybare materialer fra landbruket i Viken? Hvor passer grønn næringsutvikling basert på landbruket i Viken inn? Vi stiller derfor spørsmål om disse spørsmålene er tilstrekkelig ivaretatt i en regional plan for kompetanse og verdiskaping. Hvis vi kun ser på planene den skal erstatte er den neppe det. Det er derfor avgjørende at både Vikens planleggere og Vikens politikere er tilstrekkelig bevisst problematikken. Landbruket i Viken har arealene, ressursene og personene som kan lede an i det grønne skiftet, men da må forholdene ligge til rette slik at noen (grunneiere og bønder) ser seg tjent med å gjøre jobben. Har du/dere andre merknader eller kommentarer?

Fylkeskommunen skal i tillegg til de overordnede planene for samfunnsutvikling og samfunnsstyring utarbeide temastrategier som skal gi føringer for fylkeskommunens politiske prioriteringer og bruk av fylkeskommunens ressurser. Det understrekes at disse strategiene må sees i sammenheng med den regionale planstrategien og i tett samarbeid med relevante aktører. Fylkesrådet har listet opp 10 slike prioriterte temaer, hvorav en landbruksstrategi. Akershus Bondelag, Buskerud Bondelag og Østfold Bondelag er fornøyd med at landbruket er et prioritert område for fylkeskommunens arbeid, og ønsker gjerne å bidra til utarbeidelsen av landbruksstrategien og andre temastrategier som det er naturlig at vi bidrar til.

Med vennlig hilsen

Jens Thori Kogstad Håkon Haug Laa Svend Arild Uvaag Akershus Bondelag Buskerud Bondelag Østfold Bondelag Elektronisk godkjent, uten underskrift

Hovedkontor: Avd.: Olav Ingstadsvei 5 PB 53, N-1309 Rud Tlf: 67 15 20 00 – Fax:67 15 21 01 E-post: [email protected] Org.nr 982 153 018

www.franzefoss.no

Viken fylkeskommune

Postboks 220

1702 Sarpsborg

Deres ref.: «Regional planstrategi – 2020/113657» Vår ref.: albr 25.09.2020

Veien til et bærekraftig Viken

Regional planstrategi 2020-2024, HØRINGSUTKAST Vi viser til høring av ovennevnte sak og vil komme noen kommentarer og innspill til det videre arbeidet

med planstrategien.

Oppsummering

Allerede gjennom de valg som gjøres i kommunal planstrategi begynner planleggeren å avgrense hvilke

planbehov relatert til geologisk informasjon (byggeråstoffer) som er nødvendig.

Franzefoss AS:

Franzefoss leverer pukk og gjenvinningstjenester gjennom datterselskapene Franzefoss Pukk AS og

Franzefoss Gjenvinning AS.

Konsernet sysselsetter ca 450 ansatte fordelt på 35 anlegg i Norge. Alle våre anlegg er sertifisert i

henhold til NS-EN ISO 9001:2015 og NS-EN ISO 14001:2015.

Franzefoss sin visjon er å være "Samfunnets Beste Valg".

Franzefoss Pukk AS

Franzefoss Pukk er en av landets ledende bergverksbedrifter. Våre hovedaktiviteter er produksjon av

pukk- og grusmaterialer til vegbyggingsanlegg, bygg-, asfalt- og betongproduksjon, samt mottak og

gjenvinning av tunge byggematerialer.

Franzefoss Pukk omsetter årlig over 4 mill. tonn pukk, grus og sand ved 13 anlegg i Norge og leverer

knuste steinmaterialer til de fleste formål. Hovedkontoret ligger på Rud i Bærum.

Det at vi bygger vår virksomhet på ikke-fornybare ressurser stiller oss ovenfor særlige utfordringer og

ansvar. Vår oppgave er derfor å utnytte forekomstene på en miljømessig og god måte, og sikre

ressursgrunnlaget på lang sikt. Samtidig slutter vi oss til filosofien om livssyklus for produkter og uttak.

Dette innebærer at vi vil bidra aktivt og på forretningsmessig basis til størst mulig etterbruk,

gjenvinning, og forsvarlig deponering.

Franzefoss Gjenvinning AS

Vi er en landsdekkende totalleverandør innen gjenvinning og avfallshåndtering i Norge, og håndterer

alle typer avfall fra industri, næringsliv, bygg, anlegg til husholdninger og offshore. Vi tar oss av hele

mailto:[email protected]://www.franzefoss.no/


www.franzefoss.no

prosessen av innsamling, sortering, gjenvinning, bearbeiding, resirkulering og deponering av produkter,

restprodukter og avfall. Vårt mål er å omforme avfall til råvarer for material- eller energigjenvinning på

en miljømessig god måte.

Franzefoss Gjenvinning AS omsetter for mer enn 1 MRD NOK, har om lag 300 ansatte fordelt på 4

regioner og hovedkontor på Rud i Bærum.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)

NGU har ansvar for å fremskaffe nødvendig geologisk informasjon om forekomstene, og gjøre den

tilgjengelig for bruk i planprosesser knyttet til Plan- og bygningsloven og for andre brukere med behov

for informasjon om grus- og pukkressursene.

Det er et stort behov for grus og pukk til en rekke nødvendige samfunnsoppgaver. For å dekke

fremtidige behov for byggeråstoff må grustak og pukkverk som er i drift sikres

utvidelsesmuligheter. Dette kan gjøres ved å sette av områder til fremtidig råstoffutvinning i

kommuneplanens arealdel.

For å gi kommunene et bedre grunnlagsmateriale i arealplanleggingen og de beste forutsetningene ved

avveininger mot andre verdier knyttet til arealbruken, har NGU klassifisert forekomstene i Grus- pukk-

og steintippdatabasen som internasjonalt viktig, nasjonalt viktig, regionalt viktig, lokalt viktig, lite

viktig eller ikke vurdert. Klassifiseringen er gjort etter nærmere gitte kriterier.

Kilder: Norges Geologiske Undersøkelse

Byggeråstoffer

Hver nordmann forbruker i gjennomsnitt mer enn 10 tonn pukk, grus og andre byggeråstoffer hvert år.

Sand, grus og pukk er noen av de viktigste mineralske råstoffene i Norge, bare olje omsettes i større

kvanta og verdi.

Behovet for byggeråstoffer er så stort at det må utvinnes i nærheten av der det skal brukes. Å frakte

store mengder masser over store avstander er svært kostbart og lite miljøvennlig.

For å sikre lokalsamfunnet tilgang til nok byggeråstoffer nå og i fremtiden må kommunene kartlegge

sine framtidige behov, ressurser i berggrunnen og hvordan de vil unngå arealkonflikter mellom ulike

aktører. Det er krevende, men helt nødvendig for en god ressursutnyttelse og godt naboskap mellom

industri og lokalsamfunn for øvrig.

Se vedlagte notat. Kilder: Norges Geologiske Undersøkelse, Direktoratet for Mineralforvaltning og

Norsk Bergindustri

Høringsutkast

8.3. Innsatsområde 3: Bærekraftig arealbruk, matproduksjon og ernæring

8.3.2. Utfordringer og muligheter:

Næringsutvikling og bruk av naturressurser

Kommentar:

Infrastruktur-, bygg- og anleggsprosjekter genererer ofte store mengder med overskuddsstein. Dagens

pukkverk er best egnet til gjenbruk og bearbeiding av disse steinmassene.

Viktig å sikre arealer til fremtidig byggeråstoffutvinning inkludert gjenbruk av overskuddsstein i

aktuelle planer og prosesser, som kommuneplanenes arealdel, for å unngå senere arealkonflikter.



www.franzefoss.no

8.3.3. Samhandling og virkemidler innsatsområde 3:

Nasjonale, regionale og kommunale myndigheter må samordne sine virkemidler knyttet til

arealdisponering, regulering og støtteordninger

Kommentar:

Viktig å sette av arealer til fremtidig byggeråstoffutvinning inkludert gjenbruk av overskuddsstein, samt

områder til masseforvaltning i aktuelle planer og prosesser, som kommuneplanenes arealdel, for å

unngå senere arealkonflikter.

8.4. Innsatsområde 4: Redusert klimagassutslipp og energiomlegging

8.4.1. Mål for innsatsområdet:

For å bidra til det globale lavutslippssamfunnet innen 2050, er Viken et foregangsfylke for

sirkulærøkonomi, med gjenbruk, gjenvinning og miljøvennlig ressursutnyttelse.

Kommentar:

Byggeråstoffressursen må tas ut av aktør med driftskonsesjon og driftsplan godkjent av Direktoratet for

Mineralforvaltning.

For å bidra til sirkulærøkonomi, med gjenbruk, gjenvinning og rensing av masser kreves det store

arealer, som må settes av i aktuelle planer og prosesser, som kommuneplanenes arealdel. Dagens

pukkverk er best egnet til gjenbruk og bearbeiding av disse steinmassene.

8.5. Innsatsområde 5: Helhetlig by- og stedsutvikling


I Viken utvikler vi som hovedregel nye arealer til bolig, næring og offentlige formål ved hjelp av

fortetting og transformasjon, fremfor å ta nye arealer i bruk.

Kommentar:

Eksisterende uttaksområder for byggeråstoffer bør utvides, fremfor å starte opp nye uttaksområder.

8.5.3. Samhandling og virkemidler, innsatsområde 5:

Samordnet bo-, areal- og transportutvikling krever helhet i planleggingen fra nasjonalt til lokalt nivå.

Regional planlegging skal sikre helhet i planleggingen i Viken, og legge grunnlag for bærekraftige og

gode utviklingsmuligheter i alle deler av fylket.

Kommentar:



unngå senere arealkonflikter

8.6. Innsatsområde 6: Miljø, økosystem og biologisk mangfold


I Viken forvalter vi våre naturressurser på en bærekraftig måte.

Kommentar:


Mineralforvaltning.



www.franzefoss.no

9.5.3. Regional plan for areal og mobilitet

Planetens tålegrenser må være et premiss for hvordan vi forflytter oss og hvordan vi bruker våre arealer.

Samtidig må vi videreutvikle våre samfunn på en måte som er sosialt- og økonomisk bærekraftig.

Ressursene i Viken må forvaltes på en måte som også ivaretar kommende generasjoners behov.

Kommentar:





Mineralforvaltning.

Tabell 3 Oversikt over temaer

Bærekraftig arealbruk

Kommentar:




For å bidra til sirkulærøkonomi, med gjenbruk, gjenvinning og rensing av masser kreves det store

arealer. Dagens pukkverk er best egnet til gjenbruk og bearbeiding av disse steinmassene.

Her kan "REGIONAL PLAN Masseforvaltning i Akershus (2016)" brukes som utgangspunkt for en

plan for hele Viken.

I innledningen til planen for Akershus står det blant annet:

"Hensikten med regional plan for masseforvaltning i Akershus er å få en mer langsiktig og helhetlig

masseforvaltning i fylket vårt. Antall innbyggere og byggeaktiviteten i Akershus øker. Det fører til et økt

behov for byggeråstoff og store mengder overskuddsmasser som må håndteres forsvarlig".

Målene med planen er å

- sikre byggeråstoff og uttaksområder for framtidige behov i Akershus - sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering - sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser - redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport

Vi stiller gjerne opp i et møte for å redegjøre nærmere om våre kommentarer og innspill. Bare ta

kontakt for nærmere opplysninger.

Med vennlig hilsen

for Franzefoss Pukk AS Alf Broeng

Fagsjef Plan

Tlf: 995 89 175

E-post: [email protected] Brevet er elektronisk godkjent av Alf Broeng. Vedlegg: Notat byggeråstoffer

mailto:[email protected]://www.franzefoss.no/mailto:[email protected]

Høring regional planstrategi for Viken

Om høringsinnstans

Om høringsinstansen/organisasjonen

Hvis privatperson svarer på høringen

Høringsspørsmål

Spørsmål vi ønsker besvart

Innsendt 24.09.2020 11:49:24ReferanseID VIK063-1058614

Fredrikstad NæringsforeningNavn på høringsinstans

985432805Organisasjonsnummer?

Nygaardsgt 16Adresse

1602 FREDRIKSTADPostnr/sted

Kjell Arne GræsdalKontaktperson Fornavn Etternavn

Fornavn Etternavn

Adresse

Postnr/sted

E-post

Kommentarer til dokumentet som meningsbærer for mål og innsatsområder:

Vi opplever planstrategien som omfattende med forklarende tekst, og lang med mange og vage mål.At bærekraftsmålene ligger i bunnen tar vi som en selvfølge. Planstrategien blir trolig bedre om mansamler status og utfordringsbildet innledningsvis og ikke for hvert innsatsområde. Dere bør vurdere ålage et elektronisk ekstrakt som benyttes i det daglige. Da kan man bruke de gode figurene til åfordype seg.

Spesielt tekstene under hvert mål (s. 19) virker mer som en visjon/drøm enn delmål basert på enanalytisk tilnærming. Målene under hvert innsatsområde (fra side 21 og utover) gir retning, men de

Bidrar de langsiktige utviklingsmålene til å gi en tydelig og helhetlig retning for samfunnsutviklingen i Viken?

Høring regional planstrategi for Viken (v. 41) - VIK063-10586141 / 4

viktigste målene må følges opp med mer kvantitative delmål slik at ikke alle målene slår hverandre ihel.

De 6 innsatsområdene (s.10) er nevnt før de 4 målene (s.19) i dokumentet. Det ble litt rotete for oss igjennomgangen.

Vi ønsker å synliggjøre en detalj som 'røper' det offentliges styringstrang (se figur s. 10);Virkemiddelet 'styring regulatoriske og juridiske' står først, men bør flyttes sist av de 4 virkemidlene.Det ville gitt et signal om å forsøke dialog, samarbeid og samhandling. Målet bør være at vi finner deinnovative løsningene sammen, heller enn å gå inn med regulatoriske og juridiske styringer i førsterekke.

Planstrategien bør begrenses til maks 15-20 sider med figurer og bilder. Vi foreslår å lære av hvordanregjeringen lager 'Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging'.

Kommentarer til innholdet i planstrategien:

De 4 langsiktige utviklingsmålene opplever vi er riktige og viktige. De gjenspeiler utfordringene vi serfor framtiden, og de gjenspeiler godt fylkeskommunens rolle i regionen. Men Viken er stort og fjernt.Det er viktig at vi opplever fylkeskommunen som nær og tilgjengelig. Er dette besvart?

De 6 innsatsområdene støtter vi, men samfunnets inntektsside (bedrifter med ansattes innsats)skjules i uttrykkene og kommer dårlig fram. Offentlige planer lages av og i stor grad for det offentlige.Da blir det viktig at:

* regulerende myndigheter forstår at det er mer krevende å skape inntekter, enn å bruke de. Å skapeinntekter er endog mer krevende enn å fordele mellom altfor mange gode saker* at det offentlige blir en støttespiller* planprogrammet sier noe om hvordan de to punktene ovenfor skal løses. Verktøykasser somkommunene og andre organer benytter, kan skape positive forbedringer. I dag ser vi for ofte atansatte er mer lojale mot egen fagkrets enn mot ønskede utviklingsgrep.

Det er en trend at TILLITEN i samfunnet settes på prøve. En svikt i TILLITSNIVÅET vil gi et mindredynamisk samfunn, og mindre verdier til fordeling. Små forskjeller er et av de viktigste verktøy for åopprettholde et høyt Brutto Nasjonalprodukt. Det er viktig at Viken tar en aktiv rolle i dette arbeidet!

Vi mener det bør vurderes et 5. virkemiddel som kalles 'samspill gjennom forutsigbarhet oghandlekraft'. Tidene forandrer seg raskt og stadige uforutsette hendelser setter byråkratiet på prøve,og er en av årsakene til at TILLITEN i samfunnet blir satt på prøve.

Vi ser for oss at planstrategien kan bli lang og omfattende, med fare for at de ulike målene/hensynene'dreper' hverandre i stedet for å gi tydelig retning. Når nye delplaner skal rulleres, frykter vi de bli endalengre, mer motstridene og dermed mindre forpliktende.

Viken har blitt et langstrakt fylke med både sterk sentralisering til Oslo, flere mellomstore byer,tettsteder og grissgrendte strøk. Det må utvikles ulike virkemidler i forkant slik at forutsigbarhetoppnås. Skal vi få til en fortetting slik fortettingsstrategien legger opp til må man tåle mer 'smerte' nårdet skal bygges i tettbygde strøk enn hva som kreves av jomfruelig land.


Likeså er det mer bærekraftig å ha en mer liberal tilnærming til programmering av næringsformål ietablert bygningsmasse, enn når nye næringsområder tas i bruk. Gjenbruk av bygningsmasse er etgodt klimatiltak og vil vare lengst når markedskreftene får et noe bredere handlingsrom.

En mulighet Viken nå har, er å se på vassdrag og fjord for å finne de største kildene til det høyenitrogeninnholdet i Oslofjorden. Kan vi finne svar på om høyt nitrogeninnhold er en viktig årsak til atfjorden har så dårlige levekår for fisk de siste årene?

Norge har fortrinn med stor tilgang til fornybar energi. Vi ser at det i dag er slik at industriområder,som for eksempel Øra, ikke har tilgang til elektrisk kraft i det omfang bedriftene ønsker. En del av denglobale industrien ville vært mindre forurensende om den lå i Norge. Vi mener det er viktig at Vikenbidrar til å legge til rette slik at næringsområder får klargjort infrastruktur som vei, vann, avløp og godkapasitet på elektrisk kraft.

Som det er beskrevet i planstrategien er det betydelige variasjoner i innbyggernes muligheter til åleve gode og meningsfulle liv. I Nedre Glomma er arbeidsmarkedet vanskelig etter mange år medavindustrialisering og at vi er lite engasjert i olje og maritime næringer. Vi ser at mange byer i Vikenscorer dårlig på sysselsatte med utdanning på fagutdanningsnivå. Videre er sysselsettingsandelensvært lav, noe som fører til og høy fattigdom, lav score på levekårsindekser.

Små forskjeller, like muligheter er spesielt viktig for Nedre Glomma og må gjenspeiles i Vikensprioriteringer knyttet til utdanning og å legge til rette for yrkesdeltakelse blant unge og seniorer/detidlig gamle (55+).

Samferdsel er viktig for næringsliv og for rekruttering av arbeidskraft. Vi mangler flyplass itilfredsstillende nærhet. Byene er ikke tilfredsstillende koblet på stamveinettet og det regionaleveinettet preges av sårbarhet og manglende kapasitet, med resultat at vi har mye overløpstrafikk iboligområder, skoler og barnehager.

Regjeringen har tatt ut Søndre Viken fra Intercity satsingen. Dette er en typisk brå endring som gjør atvesentlige deler av planverket som knytter seg til plan og bygningsloven må drøftes på nytt og endresi vårt område. Dagens transportsystemer er ikke dimensjonert for å fortsette fortettingen i den gradsom man til nå har lagt opp til.


Vi finner ikke helt hvordan dere ser for dere å utøve politikk og tjenesteproduksjon mellom by og land,regioner med ulike utfordringer.

Endrede forutsetninger i en region (som f.eks Intercity, eller at et tettsted brått får endringer isysselsettingen), vil kreve at ny strategi legges for den/de rammede regionen(e). Vi ser ikke hvilkestrategier Viken har for å håndtere slike endringer.

Samsvarer forslagene til nye regionale planer i Viken med vikensamfunnets utfordringer og muligheter, og er temaene i de regionale planene relevante?

Vi opplever en rekke konkrete barrierer som hindrer god samfunnsutvikling fordi det legges for mangeføringer i planverket (Plan og bygningsloven), f.eks. Tofteberg Industriområde – krav til atutbyggingen ikke skal skape silhuett. Må man ned mot 40 meter kan tomter bli dyre, eller det blirkrevende å bli kvitt massene. Kravene til bruksendringer hvor ABC-prinsippet,kjøpesenterbestemmelser m. fl. er eksempler på klausuler som kan gi barrierer som hindrerindustrietablering med høy produktivitet.

Avsluttende kommentar:

Har du/dere andre merknader eller kommentarer?


VedleggEventuelle vedlegg

Vedlegg

Vi har arbeidet sammen med Sarpsborg Næringsforening om å svare på planstrategien. På grunn avformatet med denne nettsiden har vi valgt å levere to likelydende innspill. Vi ønsker dere lykke til i detvidere arbeidet.

0Oppgi antall vedlegg (skriv 0 hvis du ikke har vedlegg)

Ingen vedlegg er lagt til



Om høringsinnstans



Høringsspørsmål



Guldkorn SANavn på høringsinstans

912 164 403Organisasjonsnummer?

Ryggeveien 123Adresse

1570 DILLINGPostnr/sted

Ann Kristin AndreassenKontaktperson Fornavn Etternavn

Fornavn Etternavn

Adresse

Postnr/sted

E-post

Vi som matnettverk vil ha en mer tydelig retning og befestning av norsk produsert mat gjennom HELEverdikjeden. På mange områder produseres maten i Norge men sende ut av ladet for foredling ogpakking. Noe som IKKE styrker "mer produksjon av norsk mat" men er heller "på stedet hvil". Vi børogså bestrebe at norskprodusert mat, uansett størrelse, form og farge ikke kastes men får andresalgskanaler som mat til sykehjem/skole/barnehager, videre foredling eller rett og slett løsvekt. Vi serogså at importerte råvarer og produkter bør importeres når Norge/Viken ikke har mer egenproduksjoneller lager igjen.


Vi har konsentrert oss på omrpdete landbruk og mat. Vi ser at matnettverk som næring uteblir.Matnettverkene er små motorer som er en del av næringskjeden i fylkeskommune, kommuner og i




Vedlegg

den enkelte bedrift/bruk. En mer offensiv bruk og forvalting som gjør oss synlige og viktige for små ogmellomstore matprodusenter bør nevnes i en overgripende næring,- og strategiplan.

Se svare ovenfor. vi ønsker en høyere status og viktigheten for lokal matproduksjon enn hvaplanstrategien beskriver i dag.


Se vedleggHar du/dere andre merknader eller kommentarer?


Høringsendinger fra Gulkorn SA


05.09.2020

Høringsinnspill fra Guldkorn – smak på Østfold på Vikens første planstrategi

Side Endring/påvirkninger Kapittel, avsnitt

11 VI HAR ALLE TILGANG TIL ULIKE VIRKEMIDLER. REDUKSJON AV KLIMAGASSUTSLIPP ER ET EKSEMPEL PÅ DETTE. • Kommuner spiller en viktig utviklerrolle som

lokal planmyndighet. • Staten kan lage lover eller planer for å

stimulere til endring.

4.2. Fire virkemiddelkategorier for å jobbe med de seks innsatsområdene Eks. offentlig innkjøp. Stimulerer til mindre klimautslipp, bedre miljø, flere arbeidsplasser og forutsigbarhet for lokale produsenter

11 Figur 5. Beskrivelse av innhold i de fire virkemiddelkategoriene, utviklet av Viken fylkeskommune

4.2. Fire virkemiddelkategorier for å jobbe med de seks innsatsområdene Ny organisering av matproduksjonen bør iverksettes, ref. Sverige. En helhetlig satsing gir Viken og Norge matberedskap, innovasjon, utvikling, ny forsking, kunnskapsdeling ved nye tilskudds og innkjøpsavtaler/muligheter som igjen gir.

14 For Viken er 9,5 prosent av landarealet jordbruksareal. Likevel står primærnæringene for bare 1,3 prosent av sysselsettingen i Viken (2018), mot 2,2 prosent for landet som helhet. Lokal mat produksjon og sysselsetting i Viken er ??

5. Vi er Viken Avsnitt 4: Viken er landets største jordbruksfylke, og hadde Kartlegging av primærnæringer som har tilleggsnæring av restproduksjon, egenproduksjon, gårdbutikker, kurs, konferanser og opplevelser. Denne gruppen bidrar til bekjempelse av klima, miljø og svinnproblematikk i tillegg til økt bærekraft og sysselsetting.

15 I mange år har dette ført til at jordbruksareal og kulturlandskap er blitt bygd ned til fordel for boliger

5.1. Regionale utviklingstrekk Avsnitt: Mange av de mest produktive landbruksarealene i Viken

18 Vi vektlegger beredskap, klimatilpasning og matproduksjon og - sikkerhet

7.1. Natur, klima og planetens tålegrense

19 Fylket kjennetegnes av gode, varierte boområder med levende møteplasser. Kulturlivet er rikt, og vi kan dyrke mat, - natur- og friluftsinteressene våre.

7.2. God livskvalitet og like muligheter

22 Manglende tilgang til et variert kosthold, - kunst-,

8.1.2. Utfordringer og muligheter Avsnitt: Forskjeller i innbyggernes helse:

24 f. I Viken har vi en bærekraftig rekreasjons, næringsmiddelproduksjon - og opplevelsesnæring

8.2. Innsatsområde 2: Bærekraftig og rettferdig økonomisk system

25 Viken har sterke forsknings- og kompetansemiljøer som bør lede an i det grønne skiftet. Sammen med Vikens mange næringsklynger kan Vikens forsknings- og kompetansemiljøer skape raskere innovasjon og

8.2.2. Utfordringer og muligheter Avsnitt: Forskning og næringsklynger Eget kompetansesenter for å samle alle nettverk, klynger, forskning og kompetansemiljøer i Viken på mat- og landbruk.

05.09.2020

omstilling mot bærekraftig og grønn verdiskaping.

27 b. I Viken produserer, foredler og kjøper vi i stadig mer av vår egen mat i alle ledd i forbukerkjeden.

8.3.1. Mål for innsatsområdet b. I Viken produserer vi i stadig mer av vår egen mat.

27 f. I Viken er forskning, innovasjon og teknologi drivere for en grønn omstilling i matproduksjonssystemet i samarbeid med matnettverk og bondeorganisasjoner.

8.3.1. Mål for innsatsområdet Utførerne må tas med om endring ønskes

27 g. I Viken er matsvinn redusert i hele matproduksjonssystemet og i offentlige institusjoner

8.3.1. Mål for innsatsområdet Offentlig sektor som ulike institusjoner, sykehus og sykehjem har mye å gjøre for å få bekjempe matsvinn.

27 For kornsortene bygg, hvete og havre ligger 60 prosent av Norges dyrkingsareal i Viken

8.3.2. Utfordringer og muligheter Avsnitt: Viken har store beitearealer Viken er størst på dyrking av norsk ernæringsmessig riktig bygg til mennesker

28 Vi må bruke energien mer effektivt og øke produksjon og bruk av fornybar energi og egenprodusert mat.

8.4. Innsatsområde 4: Redusert klimagassutslipp og energiomlegging Avsnitt: Klimaendringene skjer raskt, Eksempelvis: import

28 b. I Viken arbeider vi for økt produksjon og bruk av fornybar energi, energi- og ressurseffektivisering og økt opptak av klimagasser og lagring av karbon gjennom karbonfangst og naturlige prosesser. Vi skal ta hensyn til naturmangfold, matproduksjon, kulturminner og friluftsliv når vi produserer og transporterer energi.

8.4.1. Mål for innsatsområdet

30 Når vi planlegger byer og tettsteder, må vi ta klima- og miljøhensyn og skape attraktive steder som fremmer matproduksjon, helse, trivsel og tilhørighet.

8.5. Innsatsområde 5: Helhetlig by- og stedsutvikling Avsnitt: 87 prosent av befolkningen i Viken bor i tettbygde strøk.

30 f. I Viken er kunst, kultur, tradisjoner, matproduksjon/kultur og kulturminner ressurser i steds- og næringsutvikling.


32 g. I Viken prioriterer vi viktige kulturlandskap, landbruksområder, naturområder, leveområder for dyr og planter og friluftsområder i vår utvikling. Omdisponeringen av disse områdene er kraftig redusert.


33 Arealplanlegging på alle nivåer har stor betydning for miljø og økosystemer. Det er nødvendig at arealplanlegging bygger på god faktakunnskap om miljø, landbruk og natur, og tar hensyn til denne kunnskapen. Gjennom myndighetsutøvelse og informasjonsarbeid må det sikres at lovverk etterleves, slik at biologisk mangfold og verdifull natur og jordbruk ikke går tapt.

8.6.3. Samhandling og virkemidler, innsatsområde 6 Avsnitt 1

05.09.2020

37 Temastrategier vurderes etter behov, og kan utarbeides i samarbeid med andre relevante aktører.

9.3. Valg av planer Mat og matproduksjon er et tema med de tre tverrfaglige områdene, klima og miljø, folkehelse og samarbeid. Bør bli eget satsingsområde.

40 Arbeidet med næringsutvikling har benyttet klynger/nettverk og partnerskapsbasert - arbeid i betydelig grad. Disse erfaringene kan det være nyttig å trekke inn i et slikt felles planarbeid.

9.5.2. Regional plan for kompetanse og verdiskaping Avsnitt 5: Det regionale partnerskapet som må delta

40 Fagskoler, Universitets- og høyskolesektorens evne til å utvikle, formidle og dele kunnskap og innovasjoner er ett av de viktigste virkemidlene for å bli et mer bærekraftig samfunn.

9.5.2. Regional plan for kompetanse og verdiskaping Avsnitt 8 Vi må sikre utdanning for voksne, privatister og tidligere drop out – elver. Ikke bare barn og unge. Derfor fagskoler.


Om høringsinnstans



Høringsspørsmål



LO Viken OsloNavn på høringsinstans

971074337Organisasjonsnummer?

Øvre Torggate 9Adresse

3017 DRAMMENPostnr/sted

Jan Petter GundersenKontaktperson Fornavn Etternavn

Fornavn Etternavn

Adresse

Postnr/sted

E-post

LO synes at høringsutkastet bidrar til å gi en tydelig henvisning av retning for utviklingen ivikensamfunnet. Vi setter pris på at Viken setter partsamarbeidet i høysetet slik at vi har mulighet forå snakke godt fremover i forhold til FNs bærekraftsmål. Viktigheten av bærekraftsmål 17. kan ikkeunderstrekes nok.


Vi opplever at mulighet men også setter fokus på utfordringer i forbindelse med dette arbeidet.Kanskje spesielt på "by og land" diskusjonen og tilnærmingen av dette viktige samspillet må detfokuseres på


LO Viken Oslo mener at punktene er relevante slik det foreligger i forslaget på høringen. Det erSamsvarer forslagene til nye regionale planer i Viken med vikensamfunnets utfordringer og muligheter, og er temaene i de regionale planene relevante?



Vedlegg

samtidig viktig at planen fortsetter å være "levende", transparent og som et godt verktøy fremover.

Det ligger mye bra i det arbeidet som er gjort og som det foreligger i høringen. FNs bærekraftmål blirbare viktigere og viktigere det vil også få mer fokus ettersom næringslivet og offentlige etater skalfølge disse 17 målene. Viktig er både muligheten og forutsetning når det gjelder både samferdsel ogikke minst i det grønne skifte. Det blir viktig fremover å kvalitetssikre at planen faktisk implementeresog at den blir det verktøyet vi ønsker. Et språk som forståes og som gjør at en passer på å benytteplanen som en god og hensiktsmessig plan for utvikling og muligheter i Vikensamfunnet.

Det partssammensatte fora må videreutvikles og bygges sterkere samtidig som etablerte ordninger itre-parts samarbeidet må styrkes og utvikles.






Om høringsinnstans



Høringsspørsmål



NHO Viken OsloNavn på høringsinstans

Organisasjonsnummer?

Adresse

Postnr/sted

Benedicte RøerKontaktperson Fornavn Etternavn

Fornavn Etternavn

Adresse

Postnr/sted

E-post

Vi synes de langsiktige utviklingsmålene som presenteres i høringsutkastet bidrar til å gi en tydelig oghelhetlig retning for samfunnsutviklingen i Viken. Like fullt vil vi fremheve betydningen av FNsBærekraftsmål nr 17 - Samarbeid. Vi synes trepartssamarbeidet har kommet godt i gang i Viken, ogregional planstrategi bør brukes til å forsterke dette.


Et moment som burde komme tydeligere frem i regional planstrategi, er at næringsvariasjonen i deulike delene av Viken er svært ulik. Noen regioner har liten næringsvariasjon, som f.eksKongsbergregionen, Hallingdal og Ullensaker, noe som kan gjøre dem spesielt sårbare når kriserinntreffer. Koronakrisen har vist dette. Derfor bør regional planstrategi adressere hvordan man kanbidra til økt næringsvariasjon i alle deler av Viken.




Vedlegg

Innsatsområde 2 foreslår vi at innovative anskaffelser og offentlig innkjøpsmakt omtales og at detlegges inn tiltak knyttet til dette.

Når det gjelder mål E under innsatsområde 3, mener vi målet ikke må formuleres så strengt at det ipraksis blir helt umulig med omdisponering av areal. Bedrifter kan ha behov for å omdisponere arealfor å kunne vokse. Formuleres dette målet for strengt, kan det føre til at de må flytte, og dermed atman mister lokale arbeidsplasser i Viken. Omdisponering av areal kan være bærekraftig der det girrom for nye næringer og arbeidsplasser.

Vi mener klimamålene i Viken må bygge på de nasjonale målene for utslippskutt. I utarbeidelsen avtiltak på dette området, er det viktig å huske på at næringslivet og bedriftene i Viken er en del avløsningen og besitter mange grønne løsninger som kan brukes for å redusere utslippene.

Vi mener det bør utarbeides én regional plan for kompetanse og én regional plan for verdiskaping ognæringsutvikling. Vi er inne i en svært alvorlig situasjon for bedriftene i Viken. For å komme oss ut avdenne krisen er både en satsing på kompetanse og på næringsutvikling sentralt. Innenfornæringsutvikling vil vi trekke frem noen temaer det blir viktig å adressere: digitalisering, reiseliv,næringsvariasjon, forenkling av regelverk. Innenfor kompetansefeltet er det i tillegg til videregåendeopplæring og fagopplæring viktig å satse på livslang læring og etter- og videreutdanning. Dette ertemaer som har blitt aktualisert som følge av koronakrisen. Etter vårt syn viser dette at tematikkene ién plan for kompetanse og verdiskaping blir for omfangsrik og ikke spisset nok, og at det derfor børutarbeides to planer.

Primært mener vi at det bør utarbeides en felles regional plan for areal og mobilitet for Viken og Oslo.Grunnen til dette er at transportnettet i Viken og Oslo er så tett sammenvevd at en felles plan er mesthensiktsmessig. Oslo og store deler av Viken er et felles bo- og arbeidsmarked. Dersom en fellesplan ikke er mulig, mener vi at det bør utarbeides en felles strategi for samarbeid med Oslo på detteområdet.


Vi ønsker at samarbeid med Oslo og hvordan det kan skape bedre tjenester for innbyggerne ogbedriftene i Viken kommer tydeligere frem i regionalplanstrategi. Samarbeid mellom Viken og Oslo erviktig for næringslivet, f.eks innenfor samferdsel, grønne løsninger, kompetanse, lærlinger,anskaffelser og bekjempelse av arbeidslivskriminalitet.

I dokumentet bør begrepet seriøst arbeidsliv brukes i stedet for rettferdig arbeidsliv, da dette er etbegrep som er godt innarbeidet i den offentlige debatten.





Hei, Jeg beklager at denne tilbakemeldingen kommer etter høringsfristens utløp. Om det likevel er relevant har vi følgende innspill: For det første; Planstrategiens strukturering ut fra bærekraftsmålene er et interessant og godt grep. For det andre; Det er bra at det kommuniseres tydelig at regional planlegging skal være kunnskapsbasert og partnerskapsbasert. Noen steder kunne partnerskap med FoU-institusjoner på området være enda tydeligere. NORSUS ønsker å delta i temastrategi for bærekraft og være et virkemiddel for at Viken når sine bærekraftsmål. Spesielt kan vi bidra på miljøsiden, men vi har også kompetanse på å gjøre helhetlige analyser av miljømessige, sosiale og økonomiske aspektene av bærekraft. Dette gjelder både utvikling av bærekraftstiltak og dokumentasjon av miljø, økonomiske og sosiale faktorer. Livsløpsanalyser er vår kjernekompetanse, men vi gjør også bredere bærekraftsanalyser. Se https://norsus.no/forskning/. Det kan være relevant å bidra til de vedtatte prioriterte temaene ‘Arealregnskap og økologisk fotavtrykk’, ‘Klimabudsjett og klimaregnskap’ og ‘Bærekraftsrapport’. Mer spesifikke innspill:

- Under seksjon 4.2 bør det presiseres at «Næringslivet kan ta i bruk energieffektive bygg, eller legge om produksjon slik at de slipper ut mindre klimagass og annen forurensning eller miljøskade.

- Under punkt 8.2.1: Punkt h) bør deles opp i to siden dette er to ulike ting. - Under punkt 8.2.1: Punkt i) Det ville vært fint med en tydeligere konkretisering av hvordan

finansielle virkemidler skal brukes målrettet for å oppnå bærekraftig utvikling. - Punkt 8.2.2: Under Grønt skifte står det at alle deler av næringslivet vil ha behov for

teknologi- og tjenesteutvikling og innovasjon. Dette støtter vi, og mener at de også har behov for kunnskap for å foreta klima- og miljøsmarte valg, samt kunnskapsbasert dokumentasjon av bærekraftsegenskapene ved eksisterende tjenester og produkter, samt nye løsninger. Dette kan gjerne sies.

- Punkt 8.4.3: Nederst på side 29 står det at offentlig og privat sektor må sammen utvikle, prøve ut og iverksette løsninger… Det bør også stå dokumentere og evaluere.

- Punkt 9.2.3: Samarbeid med forskning- og utdanningsmiljøer kunne gjerne vært nevnt her. - Punkt 9.5.2 dreier seg om utdanning. Vi vil likevel peke på her at forskning også spiller en

rolle i å heve kompetanse i bedrifter og offentlig sektor. - På side 40, tredje nederste avsnitt: Her snakkes det om universitets- og høyskolesektoren. Vi

vil gjerne påpeke at instituttsektoren er like viktig for å utvikle, formidle og dele kunnskap og innovasjon for bærekraft.

- I samme avsnitt står det at man må satse på innovasjon og teknologiutvikling. Igjen, dette er vi enig i, men det bør også nevnes kunnskapsbasert dokumentasjon og analyse.

- Tabell 2: Der det står ‘Innovasjon og teknologiutvikling’ bør det også stå ‘analyse og evaluering’. Der det står ‘energiomlegging’ kan dette forklares bedre ved å si ‘Øke kunnskapen om hvordan redusere klimagassutslipp’. Der det står ‘Øke kunnskap og forståelse om natur og biologisk mangfold i Viken’ kan det med fordel legges til ‘samt konsekvensene av menneskelig virksomhet på disse og hvordan negativ påvirkning kan reduseres’.

- Punkt 9.5.3: Det nevnes klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold som de to fremste truslene. Her kan man også legge til nitrogen (se https://forskning.no/klima/nitrogen-den-ukjente-klimatrusselen/1591829 og https://www.agropub.no/fagartikler/det-store-nitrogen-kretslopet).

https://norsus.no/forskning/https://forskning.no/klima/nitrogen-den-ukjente-klimatrusselen/1591829https://forskning.no/klima/nitrogen-den-ukjente-klimatrusselen/1591829https://www.agropub.no/fagartikler/det-store-nitrogen-kretslopethttps://www.agropub.no/fagartikler/det-store-nitrogen-kretslopet

Igjen; beklager sen tilbakemelding. Vi står gjerne til disposisjon om dere ønsker en videre dialog. Vi har også en dialog med Egil Olsen om et møte med ham og Bente Bjerknes om hvordan vi kan bidra i Vikens bærekraftsarbeid. Med vennlig hilsen

Ellen-Marie Forsberg Direktør | Managing Director | Dr. art.

Norsk institutt for bærekraftsforskning | Norwegian Institute for Sustainability Research

0047 970 61 971 | [email protected] | Stadion 4 | N-1671 Kråkerøy

Twitter | Linkedin | Facebook

www.norsus.no

mailto:[email protected]://twitter.com/norsusforskhttps://www.linkedin.com/company/norsusforsk/https://www.facebook.com/norsusforskhttp://www.norsus.no/

OBOS Hovedkontor Hammersborg torg 1

Postboks 6666, St. Olavs plass 0129 Oslo

Telefon 22 86 55 00

www.obos.no

Foretaksregisteret NO 937 052 766 MVA

Viken Fylkeskommune

Oslo, 2. oktober 2020

Høring – Veien til et bærekraftig Viken. Regional Planstrategi 2020—2024 Vi viser til høringsutkast datert 25. juni 2020 for Regional planstrategi 2020-2024, «Veien til et bærekraftig Viken». Høringsutkastet fastsetter langsiktige samfunnsmål og prioriterer hvilke spørsmål vikensamfunnet skal behandle i den regionale planleggingen. Det er utformet fem langsiktige utviklingsmål med seks innsatsområder, med mål om å utvikle Viken til en bærekraftig region som bidrar til å nå FNs bærekraftsmål i 2030. OBOS er Norges største boligbyggelag med ca. 480 000 medlemmer og en av Nordens største boligbyggere. Vi uttaler oss i den sammenheng til de temaene som omhandler boligbygging og byutvikling. Nedenstående høringsuttalelse følger disposisjonen i høringsnotatet. Oppsummering av våre viktigste synspunkter: 4.2. Fire virkemiddelkategorier for å jobbe med de seks innsatsområdene Som boligutvikler opplever OBOS ofte konflikter mellom de ulike forvaltningsnivåene i hvilke hensyn som skal veie tyngst i saker som omhandler by- og stedsutvikling. Derfor er det svært positivt at man i utkastet presiserer viktigheten av å få Vikens samlede virkemidler til å rette seg mot felles mål. Likeledes at man ønsker å skape nye og bedre samarbeidsformer mellom statlige, regionale og kommunale myndigheter, og privat sektor, sivilsamfunnet og forsknings- og utviklingssektoren.

Eksempelvis er den uttalte knutepunktstrategien et viktig premiss for reduksjon av klimagassutslipp, slik utkastet viser til under pkt. 8.5.2. Skal man lykkes med strategien er det viktig at de ulike forvaltningsnivåene i fylket er enige om, og konsekvente på, at man tett ved slike kollektivknutepunkt prioriterer boliger, handel- og servicefunksjoner. OBOS erfarer at stadige omkamper og nedprioritering av boliger i utpekte utbyggingsområder, fører til reduksjon av utbyggingsvolum og svekker formålet om boligbygging og fortetting ved kollektivknutepunkt. At man har tydelige prioriteringer av konkurrende hensyn som boligforsyning og jordvern i utpekte områder fremstår som spesielt viktig i Viken, et fylke som har det mest artsrike landarealet i Norge og samtidig opplever en sterk befolkningsvekst. I høringsdokumentet presiseres det at mange mennesker og organisasjoner må bidra for å sikre at Viken når bærekraftsmålene og lykkes med grønn omstilling. OBOS ønsker å være en positiv og viktig bidragsyter i dette arbeidet, med hovedvekt på å utvikle og bygge flest mulig gode boliger for fylkets innbyggere. I den sammenheng ser OBOS frem til den regionale planen for areal og mobilitet med oppstart i 2021. 8.5. Innsatsområde 5: Helhetlig by- og stedsutvikling Under innsatsområde nr. 5, Helhetlig by- og stedsutvikling peker høringsutkastet på viktige utfordringer for byer og tettsteder;

1. Å kombinere gode bomiljøer og uterom med en kompakt områdeutvikling som reduserer arealbruken og gjør transporten mer effektiv og miljøvennlig.

87 % av befolkningen i Viken bor i tettbygde strøk. Det er i den sammenheng viktig at Fylkeskommunen veileder kommunene til å ivareta de overliggende hensyn, spesielt knyttet til befolkningsvekst og behov for flere boliger. OBOS er bekymret for at mange ikke kommer seg inn på boligmarkedet i dag, og Viken spiller en nøkkelrolle i forhold til å møte forventet befolkningsvekst og boligetterspørsel i regionen. Fylkeskommunens ansvar for kollektivtransport og veier må i større grad samordnes med private aktører, slik at innbyggernes behov blir ivaretatt på best mulig måte. OBOS tror at det i løpet av planperioden vil være nødvendig å tenke nytt om hvordan fremtidens mobilitetsløsninger ser ut, noe som kan frigjøre nye arealer for bolig- og stedsutvikling, samtidig som man ivaretar hensyn til klima og miljø.

2. Utkastet viser til at «Utvikling av kompakte byer og tettsteder rundt kollektivknutepunkt kan redusere både transportbehov, klimagassutslipp, lokal luftforurensning og støy. For å oppnå dette må vi ha en mer effektiv areal- og transportplanlegging og god tilrettelegging for fossilfri transport.»

OBOS er enige i dette. En slik effektiv planlegging fordrer imidlertid tydelige signaler fra fylkeskommunen til kommunene. Fylkeskommunen tilrettelegger for kollektivtransport, samtidig som kommunene er lokal planmyndighet. Det byr på utfordringer. Den økte

kapasiteten på kollektivtransport må utnyttes ved at man fortetter med høy utnyttelse i de utpekte utbyggingsområdene tett på kollektivknutepunkt. Hvis man opprettholder en forutsigbar fortettingsstrategi nær kollektivknutepunkt unngår man byspredning og oppfyller ønsket som høringsutkastet beskriver, om å styrke vernet av matjord, skog, våtmark og andre områder med stor miljøverdi. OBOS vil samtidig peke på at en bevisst holdning til fortetting i form av attraktive småhusområder er avgjørende for å sikre et balansert boligmarked i regionen. Vi vet at kollektivnære småhusområder er en boligkvalitet som mange etterspør samtidig som det også prismessig er en attraktiv boform i forhold til barnefamilienes kjøpekraft. Vi mener det er mulig å kombinere en slik utvikling med en klimavennlig areal- og transportplanlegging. Med vennlig hilsen,

Daniel Kjørberg Siraj /s/ Christina Solli Ektvedt /s/ Konsernsjef Utviklingsdirektør OBOS Nye Hjem


Om høringsinnstans



Høringsspørsmål



Sarpsborg næringsforeningNavn på høringsinstans


Jernbanegata 11Adresse

1706 SARPSBORGPostnr/sted

Mariann KarlsenKontaktperson Fornavn Etternavn

Fornavn Etternavn

Adresse

Postnr/sted

E-post

Kommentarer til dokumentet som meningsbærer for mål og innsatsområder:Vi opplever planstrategien som omfattende med forklarende tekst, og lang med mange og vage mål.At bærekraftsmålene ligger i bunnen tar vi som en selvfølge. Planstrategien blir trolig bedre om mansamler status og utfordringsbildet innledningsvis og ikke for hvert innsatsområde. Dere bør vurdere ålage et elektronisk ekstrakt som benyttes i det daglige. Da kan man bruke de gode figurene til åfordype seg.Spesielt tekstene under hvert mål (s. 19) virker mer som en visjon/drøm enn delmål basert på enanalytisk tilnærming. Målene under hvert innsatsområde (fra side 21 og utover) gir retning, men deviktigste målene må følges opp med mer kvantitative delmål slik at ikke alle målene slår hverandre ihel.



De 6 innsatsområdene (s.10) er nevnt før de 4 målene (s.19) i dokumentet. Det ble litt rotete for oss igjennomgangen.Vi ønsker å synliggjøre en detalj som røper det offentliges styringstrang (se figur s. 10);Virkemiddelet, styring regulatoriske og juridiske, står først, men bør flyttes sist av de 4 virkemidlene.Det ville gitt et signal om å forsøke dialog, samarbeid og samhandling. Målet bør være at vi finner deinnovative løsningene sammen, heller enn å gå inn med regulatoriske og juridiske styringer i førsterekke.Planstrategien bør begrenses til maks 15-20 sider med figurer og bilder. Vi foreslår å lære av hvordanregjeringen lager, Nasjonale forventninger til regional og lokal planlegging.Kommentarer til innholdet i planstrategien:De 4 langsiktige utviklingsmålene opplever vi er riktige og viktige. De gjenspeiler utfordringene vi serfor framtiden, og de gjenspeiler godt fylkeskommunens rolle i regionen. Men Viken er stort og fjernt.Det er viktig at vi opplever fylkeskommunen som nær og tilgjengelig. Er dette besvart?De 6 innsatsområdene støtter vi, men samfunnets inntektsside (bedrifter med ansattes innsats)skjules i uttrykkene og kommer dårlig fram. Offentlige planer lages av og i stor grad for det offentlige.Da blir det viktig at:- regulerende myndigheter forstår at det er mer krevende å skape inntekter, enn å bruke de. Å skapeinntekter er endog mer krevende enn å fordele mellom altfor mange gode saker- at det offentlige blir en støttespiller- planprogrammet sier noe om hvordan de to punktene ovenfor skal løses. Verktøykasser somkommunene og andre organer benytter, kan skape positive forbedringer. I dag ser vi for ofte atansatte er mer lojale mot egen fagkrets enn mot ønskede utviklingsgrep.Det er en trend at TILLITEN i samfunnet settes på prøve. En svikt i TILLITSNIVÅET vil gi et mindredynamisk samfunn, og mindre verdier til fordeling. Små forskjeller er et av de viktigste verktøy for åopprettholde et høyt Brutto Nasjonalprodukt. Det er viktig at Viken tar en aktiv rolle i dette arbeidet!Vi mener det bør vurderes et 5. virkemiddel som kalles, Samspill gjennom forutsigbarhet oghandlekraft. Tidene forandrer seg raskt og stadige uforutsette hendelser setter byråkratiet på prøve,og er en av årsakene til at TILLITEN i samfunnet blir satt på prøve.Vi ser for oss at planstrategien kan bli lang og omfattende, med fare for at de ulike målene/hensynenedreper hverandre i stedet for å gi tydelig retning. Når nye delplaner skal rulleres, frykter vi de bli endalengre, mer motstridene og dermed mindre forpliktende.Viken har blitt et langstrakt fylke med både sterk sentralisering til Oslo, flere mellomstore byer,tettsteder og grissgrendte strøk. Det må utvikles ulike virkemidler i forkant slik at forutsigbarhetoppnås. Skal vi få til en fortetting slik fortettingsstrategien legger opp til må man tåle mer smerte nårdet skal bygges i tettbygde strøk enn hva som kreves i mer spredt bebygde områder.Likeså er det mer bærekraftig å ha en mer liberal tilnærming til programmering av næringsformål ietablert bygningsmasse, enn når nye næringsområder tas i bruk. Gjenbruk av bygningsmasse er etgodt klimatiltak og vil vare lengst når markedskreftene får et noe bredere handlingsrom.En mulighet Viken nå har, er å se på vassdrag og fjord for å finne de største kildene til det høyenitrogeninnholdet i Oslofjorden. Kan vi finne svar på om høyt nitrogeninnhold er en viktig årsak til atfjorden har så dårlige levekår for fisk de siste årene?Norge har fortrinn med stor tilgang til fornybar energi. Vi ser at det i dag er slik at industriområder,som for eksempel Øra, ikke har tilgang til elektrisk kraft i det omfang bedriftene ønsker. En del av denglobale industrien ville vært mindre forurensende om den lå i Norge. Vi mener det er viktig at Vikenbidrar til å legge til rette slik at næringsområder får klargjort infrastruktur som vei, vann, avløp og godkapasitet på elektrisk kraft

Som det er beskrevet i planstrategien er det betydelige variasjoner i innbyggernes muligheter til åleve gode og meningsfulle liv. I Nedre Glomma er arbeidsmarkedet vanskelig etter mange år med




Vedlegg

avindustrialisering og at vi er lite engasjert i olje og maritime næringer. Vi ser at mange byer i Vikenscorer dårlig på sysselsatte med utdanning på fagutdanningsnivå. Videre er sysselsettingsandelensvært lav, noe som fører til og høy fattigdom, lav score på levekårsindekser.Små forskjeller, like muligheter er spesielt viktig for Nedre Glomma og må gjenspeiles i Vikensprioriteringer knyttet til utdanning og å legge til rette for yrkesdeltakelse blant unge og seniorer/detidlig gamle (55+).Samferdsel er viktig for næringsliv og for rekruttering av arbeidskraft. Vi mangler flyplass itilfredsstillende nærhet. Byene er ikke tilfredsstillende koblet på stamveinettet og det regionaleveinettet preges av sårbarhet og manglende kapasitet, med resultat at vi har mye overløpstrafikk iboligområder, skoler og barnehager.Regjeringen har tatt ut Søndre Viken fra Intercity satsingen. Dette er en typisk brå endring som gjør atvesentlige deler av planverket som knytter seg til plan og bygningsloven må drøftes på nytt og endresi vårt område. Dagens transportsystemer er ikke dimensjonert for å fortsette fortettingen i den gradsom man til nå har lagt opp til.

Vi finner ikke helt hvordan dere ser for dere å utøve politikk og tjenesteproduksjon mellom by og land,regioner med ulike utfordringer.Endrede forutsetninger i en region (som f.eks Intercity, eller at et tettsted brått får endringer isysselsettingen), vil kreve at ny strategi legges for den/de rammede regionen(e). Vi ser ikke hvilkestrategier Viken har for å håndtere slike endringer.


Besvarelsen er utarbeidet i samarbeid med Fredrikstad næringsforening, men pga format i skjema,sender vi hver vår besvarelse.






Om høringsinnstans



Høringsspørsmål



SolenergiklyngenNavn på høringsinstans


Widerøeveien 5Adresse

1360 FORNEBUPostnr/sted

Benjamin RødKontaktperson Fornavn Etternavn

Fornavn Etternavn

Adresse

Postnr/sted

E-post

Vi kjenner oss igjen i beskrivelsen av langsiktige mål i et solenergiperspektiv. Solenergi installert iViken vil bidra til økt produksjon av fornybar energi, som er en forutsetning for elektrifisering avtransport og industri. Sammen med energiøkonomisering og andre kilder til ny fornybar energi kanman fase ut fossil energi og nå klimamålene.

NVE har i sin analyse og framskrivning av kraftproduksjon i Norden til 2040 et basisscenario dersolenergi kan utgjøre 7 TWh i det norske kraftsystemet. Basert på dagens installerte kapasitet kan vise for oss at Viken vil utgjøre en mer enn proporsjonal andel av installert effekt også i framtida. Vikenrepresenterer en region som der aktuelle næringsaktører og mange boligeiere med økonomiskkapasitet til å investere i solenergi er kombinert med gode solforhold.



Til sammen betyr dette at de mål og tiltak som Viken setter i verk vil være viktige både for Vikens ogfor Norges solenergisatsning. Solenergi representerer et potensiale ikke bare for mer fornybar energi,men for å skape flere såkalte grønne jobber. Solenergibransjen forbereder seg på en bratt vekst iårene og tiårene som kommer. Det vil være behov for arbeidskraft og kompetanse fra yrkesfag tilPhd-nivå. Fylkeskommunen vil være tjent med å se på målsetninger for, og støtte til fornybar energi isammenheng med dette kompetansebehovet og mulighetene det gir for regional verdiskaping, ogattraktive arbeidsplasser. I en tid der en del arbeidsoppgaver er utfordret av automatisering ogdigitalisering, vil relativt arbeidsintensive solenergiinstallasjoner representere arbeidsplasser som girnye muligheter for mennesker i Viken.

Effektene av Covid-19 har vært tydelig i solenergibransjen, spesielt i boligsegmentet. Det offentligekan kompensere noe for dette ved på kort sikt å øke investeringer i egne bygg. På litt lengre sikt vil enøkt regional satsning kunne bidra til ikke bare å sikre eksisterende, grønne arbeidsplasser, men ogsåå skape nye, og på den måte akselerere det grønne skiftet.

Perioden som planstrategien gjelder for vil være en viktig fase i en oppskalering av ny fornybar energii Norge, der solenergi er en del. Å bygge opp relevante utdanningstilbud og kompetanseløp kreversamarbeid med bransjen, og det tar tid før kandidater er klare i arbeidsmarkedet. Det grønne skiftetkrever at mange vil måtte endre arbeidsplass, eller omskoleres, og elever og studenter må føle segtrygge på at de kan velge en karriere innen fornybar energi. Derfor er det viktig at man også setterkonkrete, regionale mål for ny fornybar energi. En liten bransje som solenergibransjen kan ikke vokseraskere enn det den klarer å tiltrekke seg relevant kompetanse, og en tiltro til fortsatt vekst innen soler viktig.

Viken fylkeskommune kan også innen solenergi bli et foregangsfylke innen sirkulær tenkning i bygg.For solenergi gjenstår det et stykke arbeid i å implementere klimahensyn i anskaffelser avsolcellepaneler, både som byggemateriale, og som energiproduksjonsenhet. Fylkeskommunen kanbidra utover sine grenser ved å være en pådriver for best mulig produksjon og sirkulærematerialstrømmer innen solenergi gjennom egne bygg, planarbeid, og krav.

Viken fylkeskommune vil også komme til å være en arena for uttesting og rammevilkår for såkalteagrophotovoltaics, altså solenergiproduksjon i kombinasjon med landbruk. Fylkeskommunen vil væreen viktig samhandlingsaktør mellom kommuner, universitetene, og landbruksnæringa for å utvikleløsninger som bygger opp under energisikkerhet og økt lønnsomhet uten å komme i konflikt medmålsetninger innenfor sjølberging, nedbygging av matjord, og biologisk mangfold.


Felles for alle de positive ringvirkningene med solenergi, men også utfordringene som følger med, erat vektingen av disse er avhengig av hvilke målsetninger for solenergi som ligger til grunn. Som sagtlegger NVE 7 TWh solenergi til grunn i sitt basisscenario i 2040. Det tekniske potensialet et er myestørre på eksisterende bygg, og i tillegg kommer muligheter for solparker, også i Norge.

I dag har vi ikke nasjonale målsetninger for solenergi. Men behovet for kompetanse, og dermedutdanning og rekruttering, samt hvordan man vurderer potensialet for arbeidsplasser og energiavhenger av hvilke mål vi som samfunn har satt oss for solenergi.

I forslaget til nye regionale planer er en regional plan for klima og energi erstattet med et overordnetperspektiv om at klima og miljø skal være en verdi som gjennomsyrer alle andre felt. Det er en godmålsetning. Men vi er likevel redde for at et overordnet mål for ny fornybar energi, og for så vidt mål




Vedlegg

for energisparing, vil kunne komme til å mangle en tydelig forankring. Et mål for økt produksjon avsolenergi vil ikke passe inn i en regional plan for areal og mobilitet, og kanskje heller ikke i en plan forkompetanse og verdiskaping. Samtidig er et mål for ny fornybar energi avgjørende for at vi kanavkarbonisere transporten, og avgjørende for hvilke målsetninger vi har for kompetanse ogverdiskaping. Vi ber derfor om at ambisiøse mål for fornybar energi blir konkretisert i planverket somen overordnet del av det grønne skiftet.

Nei.Har du/dere andre merknader eller kommentarer?




Veien til et bærekraftig VIKEN Høringssvar fra SAMS Norway, september 2020 Næringsklyngen SAMS Norway representerer aktører som jobber med utvikling, testing og salg bærekraftige autonome mobilitetssystemer på tvers av alle transportformer. Klyngen har hovedsete i Oslofjordregionen med forretningsadresse i Kongsberg. VIKENS forslag til «Veien til et bærekraftig VIKEN» er etter vår mening ett godt utgangspunkt for den nødvendige omstillingen vi alle må igjennom og i linje med hva våre næringsaktører fremhever som nødvendig. Vi mener allikevel at næringsutvikling og verdiskaping i eksportnæringene bør komme enda tydeligere frem i planen og anbefaler at planen gis en tydligere tilleggsdimensjon i denne retningen og foreslår at ny regional plan for «kompetanse og verdiskaping» endres til «kompetanse, verdiskaping og eksport» Det grønne skiftet og endringene som følger av elektrifisering, digitalisering og automatisering gir industrien i Viken en stor mulighet til ny verdiskaping og eksportvekst, forutsatt et offensivt og tett offentlig og privat samarbeid. Dette er spesielt viktig innenfor områder som mobilitet der det offentlige er en betydelig kunde med en svært stor innkjøpsmakt. Nye løsninger som vi ser komme innenfor de neste 10 årene bør påvirke investeringsbeslutninger allerede nå slik at Viken kan nå sine viktige ambisjoner om et bærekraftig samfunn så raskt som mulig! Vi savner en tydeligere ambisjon om at omstillinger i samfunnet skal brukes til å utløse innovasjonskraft i norsk næringsliv og bidra til ny norsk verdiskaping og eksportutvikling. Vi ber Viken benytte sin innkjøpsmakt strategisk for overgang til bærekraftige løsninger og utvikling av ny norsk næring. Uten en slik strategisk beslutning er vi bekymret for at løsninger importeres i større grad enn nødvendig på bekostning av norsk verdiskaping fremover. Vi anbefaler et tverrfaglig, tverrsektorielt og fremtidsrettet samarbeid om regionale planer slik at samfunnet er forberedt til å ta i bruk de beste løsningene på markedet sett opp mot behovene i regionen. SAMS Norway deltar gjerne i dette samarbeidet for å bidra med kunnskap, som koblingspunkt med industrien og i utvikling av strategiske planer. Langsiktige utviklingsmål for Viken SAMS Norway støtter opp under de langsiktige utviklingsmålene for Viken, og mener de gir en god retning for den kommende perioden. Under punktet «Grønn og rettferdig verdiskaping» beskrives et mål bilde som løfter frem næringsperspektivet og eksportperspektivet. Vi ønsker at denne tydeligheten også i større grad gjenfinnes dokumentets øvrige avsnitt. Innsatsområder SAMS Norway ønsker å fremheve de mål som vi mener er spesielt viktige og fylle ut med noen kommentarer. Innsatsområde 1: Livskvalitet, velferd og like muligheter Utviklingen av nye mobilitetsløsninger som bestillingsløsninger, delingsløsninger og økt fleksibilitet gjennom nye og transportmidler kan mobilitet demokratiseres ytterligere og bidra til økt livskvalitet for mange. Autonome løsninger vil være en viktig del av miksen.

Følgende mål for innsatsområdet fremheves som viktige fra SAMS Norway og tiltak utvikles gjerne samarbeid med våre partnere: g) I Viken har vi tilgang på miljøvennlige og arealeffektive mobilitetsløsninger som er enkle, funksjonelle og sikre for alle. h) I Viken har alle tilgang til relevant utdanningstilbud og kompetanseutvikling som svarer til den enkeltes, samfunnets og næringslivets behov. Innsatsområde 2: Bærekraftig og rettferdig økonomisk system Generelt ønsker vi å løfte enda tydeligere fokuset på økt verdiskaping, nytt næringsliv og vekst i eksport. Videre vil vi bekrefte at samarbeidene i og mellom Vikens næringsklynger er svært viktig og kan forsterkes ytterligere. Spesielt ser vi i SAMS Norway at autonomi har mange anvendelser der samarbeide med andre klynger vil forsterke næringspotensialet. Følgende mål for innsatsområdet fremheves som viktige fra SAMS Norway og tiltak utvikles gjerne samarbeid med våre partnere: Alle målene satt opp under dette innsatsområdet er svært viktige og relevante. Innsatsområde 3: Bærekraftig arealbruk, matproduksjon og ernæring SAMS Norway jobber allerede inn mot byutvikling, infrastruktur og landbruk. Samspillet mellom teknologi og arealforvaltning har en naturlig kobling mot automatiserte og autonome systemer – inklusive mobilitetssystemer. Følgende mål for innsatsområdet fremheves som viktige fra SAMS Norway og tiltak utvikles gjerne samarbeid med våre partnere: f) I Viken er forskning, innovasjon og teknologi driverne for en grønn omstilling i matproduksjonssystemet. Vi tillater oss å foreslå ett tilleggspunkt under dette området: j) Vikens prosesser med arealplaner og reguleringsplaner er tverrfaglige og inkluderer aktiv vurdering av teknologi, nye mobilitetsløsninger, stresstesting og mulighet for nye innovasjoner som kan bidra til økt samfunnseffekt og ny norsk næringsutvikling. Innsatsområde 4: Redusert klimagassutslipp og energiomlegging Vi vil anbefale at man benytter «energibærere» som begrep fremfor «drivstoff». Videre anbefales stresstesting av større infrastrukturbeslutninger sett opp mot ventet teknologiutvikling og det grønne skiftet, som også er anbefalt av ekspertutvalget. Følgende mål for innsatsområdet fremheves som viktige fra SAMS Norway og tiltak utvikles gjerne samarbeid med våre partnere: c) I Viken har vi redusert transportbehovet og lag om til grønn mobilitet. Vi har økt bruken av kollektivtransport, sykkel og gange og faset ut fossile drivstoff (energibærere). f) I Viken tar vi i bruk nye og bærekraftige løsninger når vi bygger ut infrastruktur Innsatsområde 5: Helhetlig by- og stedsutvikling Utviklingen av bærekraftige byer og samfunn er tett integrert med utviklingen av mobilitetssystemet med tilhørende infrastruktur og vi vil presisere viktigheten av å jobbe med disse temaene i en tverrfaglig/tverrsektoriell tilnærming med et overordnet systemperspektiv og en åpenhet for innovasjoner som gir effekt på flere områder. Vi vil anbefale å aktivt teste og ta i bruk nye produkter og tjenester som gjør mobilitet tilgjengelig for alle og bidrar til økt bevegelsfrihet for alle.

Følgende mål for innsatsområdet fremheves som viktige fra SAMS Norway og tiltak utvikles gjerne samarbeid med våre partnere: d) I Viken har vi kompakte byer og steder, der de fleste har mulighet til å komme til skole, arbeid, tjenester, handel og andre daglige aktiviteter ved hjelp av gange, sykkel eller kollektive løsninger. Innsatsområde 6: Miljø, økosystem og biologisk mangfold I utviklingen av nye infrastrukturprosjekter og arbeid med tilrettelegging for mobilitet må det legges til grunn et utvidet systemperspektiv. Ny teknologi kan åpne nye muligheter for vern av sårbar natur og valg av løsninger må unngå å innføre nye negative effekter. Gjennom et tverrfaglig samarbeid, testing og økt kunnskap kan bærekraftige løsninger utvikles. Følgende mål for innsatsområdet fremheves som viktige fra SAMS Norway og tiltak utvikles gjerne samarbeid med våre partnere: e) I Viken skal verdiskaping og næringsutvikling skje innenfor planetens tålegrenser f) I Viken produserer og forbruker vi varer og tjenester innenfor planetens tålegrenser PLANBEHOV: Tverrgående temaer: Mobilitet er en integrert del av vårt samfunn og har berøringspunkter inn i de fleste planer og temaer. Vi oppfordrer derfor til en spesiell oppmerksomhet i de mulighetene det gir og inviterer til samarbeid om å se innovasjonsmulighetene både knyttet til klima og miljø, folkehelse og samarbeid relatert til mobilitet. Gjennom samarbeid med klynger og nettverk kan vi jobbe tverrfaglig med å videreutvikle systemet for mobilitet i bærekraftige byer og løsninger for mobilitet i distrikt sammen med akademia, FOUI og industri. Gjennom en bredere tilnærming til problemstillinger gi rom for løsninger som gir stor positiv og langsiktig samfunnseffekt. Valg av planer:

- Økt livskvalitet, deltakelse og likeverd - Kompetanse, verdiskaping og eksport - Areal og mobilitet

Som nevnt innledningsvis så savner vi en enda tydeligere referanse til næring og eksportindustri i den regionale planstrukturen. Vi foreslår derfor å legge til en dimensjon som fremhever dette. Videre vil vi fra SAMS Norway at utviklingen av autonome mobilitetssystemer har koblinger inn i både planen for «kompetanse og verdiskaping» og i planen «areal og miljø». Tverrfaglige samarbeid og prosesser er derfor avgjørende for å oppnå størst mulig positiv effekt for samfunn og næringsliv. Planbehov i perioden Nedenfor følger innspill til temaer som skal ivaretas og ses i sammenheng i videre utarbeidelse av de regionale planene. Regional plan for økt livskvalitet, deltakelse og likeverd Utvikle mobilitetstjenester for eksisterende og nye kundegrupper der det legges til rette for mikromobilitet, fleksibilitet og autonome løsninger. Regional plan for kompetanse og verdiskaping (og eksport) Denne planen legger grunnlaget for fylkets fremtidige vekst, velferd og verdiskaping. Fylket har en svært fremoverlent industri og sammen med et fremoverlent fylke ligger det godt til rette for en sterk og positiv utvikling.

- Ta i bruk og videreutvikle smarte og klimavennlige transportløsninger. Bidra til å teste ut og

benytte ny teknologi innen energibærere for kollektivtransporten. Implementere relevante intelligente transport systemer (ITS) fortløpende.

- Viken bør fortsette å være og forsterke rollen som en aktiv, krevende og modig kunde av nye mobilitetsløsninger og bidra til en raskere overgang til ett bærekraftig og inkluderende mobilitetssystem.

- Viken benytter aktivt mulighetene som ligger i innkjøpsmakten og innovative anskaffelser til å fremskaffe nye løsninger som også kan bli norske eksportprodukter og varig ny verdiskaping i Viken.

- Aktivt legge til rette for piloter og test av norske mobilitetsprodukter og -tjenester gjennom tillatelser, finansering og samarbeid slik at de har ett offensivt hjemmemarked som springbrett mot eksport.

- Aktivt benytte fylkets innkjøpskraft til å fremme innovasjon og varig verdiskaping gjennom utvikling av egen og norsk industri. Benytte innovative anskaffelser og innovasjonskontrakter i stor utstrekning.

Vi foreslår følgende tillegg og vil løfte frem viktigheten av et inter-regionale systematisk samarbeid for å støtte en svært konkurranseutsatt industri som har globale markeder.

- Samarbeide aktivt i Oslofjordregionen om et internasjonalt showroom for bærekraftig industri, mobilitet og infrastruktur der sjø, land og luft kobles sammen i helhetlige grønne løsninger.

- Styrke vertskapsattraktiviteten for å øke andelen nyetableringer innenfor grønn teknologi i regionen.

- Styrke samarbeid mellom nøkkelaktører og klynger i Viken gjennom prioritering av og støtte til prosjekter hvor flere klynger må jobbe sammen.

SAMS Norway vil understreke betydningen av relevant og nødvendig teknologikunnskap i alle samfunnslag, både for rekruttering til industrien men også for utøvelsen av de ulike samfunnsoppgavene.

- Arbeide for at fylket tilbyr verdensledende kunnskap innenfor teknologi og bærekraft på alle utdanningsnivåer for å sikre nødvendig kapasitet og kunnskap i alle funksjoner både i offentlige og private virksomheter.

- Teknologi og bærekraft inkluderes i alle læreplaner, både med en praktisk og teoretisk tilnærming

Aktivt jobbe gjennom etablerte klynger og nettverk for økt innovasjon, verdiskaping og eksport i regionens næringsliv gjennom styrket kobling mellom forskning, forvaltning og næringsliv, nasjonalt og internasjonalt. Regional plan for areal og mobilitet Autonom, elektrisk og digitalisert mobilitet åpner opp for helt nye måter å løse transportbehovet på. Gjennom å jobbe helhetlig og tverrfaglig sammen med teknologileverandører allerede på arealplansnivå kan samfunnet i størst mulig grad få de løsningene som ønskes. Med avanserte IKT-løsninger kan det oppnås store besparelser i infrastruktur fremover. Vi anbefaler også en utstrakt bruk av piloter og tester for å lære, verifisere og utforske hvilke løsninger som gir best samfunnsnytte og samtidig gi norske næringsaktører et hjemmemarked for utvikling mot eksport. Torun Degnes Daglig leder, SAMS Norway

SentrumsgårdenPostboks77,1921Sørumsand,Tlf.63827314,mobil90611108, e-post:[email protected],1702SarpsborgEpost:[email protected]

Sørumsand,21.september2020Høringsuttalelse«Regionalplanstrategi–2020/113657»SørumNæringsforumvisertiltilsendthøringsutkastdatert25.juni2020.Viharfølgendekommentarer:InnledningVikenfylkeskommuneerresultatavenpolitiskhestehandelsommange(kanskjedefleste)politiskepartierikkeønsker.Dengeografiskeutstrekningersåstoratfylkeskommunenbådemåforholdesegtiltypisk(stor)byproblematikkogmerellermindregrisgrendtebygderoglandområder.Forskjelleneergodtbeskrevetikap.5VierViken.Detteskaperpremisserforbådeplanprogram,problembeskrivelserogpolitiskeutfordringer.Desomharjobbetmed«Regionalplanstrategi»,harmerketsegdette,forpås9slåsdetlakoniskfastat«Utfordringeneersammensatte,fradetinternasjonaletildetlokale».Ettervårmeningmådettefåsomkonsekvensatplanprogrammetogdeenkelteplanermåtautgangspunktidelokaleforskjelleneogutfordringenekommunenehar.SpesieltviktigerdetteforVikenfylkeskommunesomersåuensartet.EttervårmeningmåheleplanprogrammettilVikenværebasertpåstrategiskeplanerpåetveldigoverordnetnivå.DerfortrengerVikenbl.a.ennystrategiskareal-ogtransportplanpåetveldigoverordnetnivå.Dakandeenkeltekommuneristørregradlageogtilpassesineplaneretterdebehovogutfordringerkommunenhar,jf.vårtbrevdatert16.desember2019tilVikenfylkeskommune.GenereltinntrykkavhøringsutkastetSNFmenerhøringsutkastetbeskrivermangeavdeutfordringeneVikenhar,påengodmåte.AtmanleggerFNsbærekraftmåltilgrunn,erbådenaturligogriktig.Viregistrereratplanerogbeslutningerskalværekunnskapsbasert.Mendeterviktigåpekepåatulikheteneifylketmåfåsomkonsekvensatdeternødvendigmedstorbreddeitiltaksompekespåsomvirkemidler,forånådem.Deterderforpositivtat«Tallmaterialeterbruttnedpå̊lavestmuliggeografisknivå̊,ogeråpentogtilgjengeligforalle».Deterviktigåtautgangspunktilokaleforholddersommanskalkunne«skapeetsosialtbærekraftigsamfunn»og«ettrygtsamfunnforalle».

InnsatspåtversavfagogetaterSNFerenigiatenpositivutviklingavVikeneravhengigavsamarbeidpåtversavfagogetaterogatnæringslivetkanbidrapåfleremåter,bl.a.vedåtaibrukenergieffektivebyggogvedåleggeomproduksjonsprosesser.Detmanimidlertidalltidmåtamedibetraktning,erdetotalerammevilkårnæringslivetalltidmåforholdesegtil.Detteburdeettervårmeningværtklarereuttaltidokumentet.Riktignokslåsdetfastfleregangeratdeterstoreulikheterinæringslivogarbeidsplasser,menhvilkekonsekvenserdetteharforutvikling,erettervårmening,ikkelikegodtbeskrevet.RegionaleutviklingstrekkDeregionaleutviklingstrekkenemåbådekonstateres,utnyttesogutvikles.SNFmenerdestoreregionaleforskjelleneiVikenskaperekstrautfordringertilplanverket.Forskjellenevilikkeforsvinne,ogderformåkommunenesutfordringerdefineresslikatdekanløses.OslosuttalteviljetilåstyreogsådenpolitikksomskalføresiViken,gjørdetikkelettere.DiskusjonenomnyE18vestoverfraOsloereteksempelpådet.VimenerdeterdeutfordringersomkommuneneiVikenhar,sommåværestyrendeogutgangspunktforplanene.JordvernetmåogskalståsentraltiViken.Envesentligårsaktilatmyeverdifulllandbruksjordergåtttapt,erdensterkefokuseringpåkonsentrasjonavboligervedkollektivknutepunkt,altsåjernbane.DetteeretresultatavnåværendearealogtransportplanforOsloogAkershus.SNFfrykteratendamergodlandbruksjordvilgåtapthvismanikkeervilligtilåtillatebyggingavmerboligognæringsvirksomhetpåhardmark.Politikkensomharværtført,harogsåistorgradhattsomkonsekvenshøyereboligprisermangesteder.Busstransportergodkollektivtransportoggirstoremuligheterforetableringavbådeboligognæringsområderutenomjernbanestasjonene.NæringsstrukturIkap.8.2.2beskrivesnæringsstrukturengodtogdetsiesheltkorrektat«DeleravVikenopplevertypiskedistriktsutfordringer».Detgjelderforenkelteområderialledegamlefylkene.Hvis«VeientiletbærekraftigViken»skalværeenrealitet,mådistriktsutfordringeneikkebarepåpekes,mendemåfåoppmerksomhetispesielleplanermedtiltaksomermålrettet.KoronavilhalangsiktigeffektSidenmarsiårharsværtmangefysiskbyttetarbeidssted.Hjemmekontor

høringsinnspill næringsliv, opplæring · akershus bondelag, buskerud bondelag og Østfold...

Documents