humanus...nÅ begynner jobben - måtte 2017 bli et riktig godt år! takk for det gamle! det var...

HUMANUS#1 – 2017 MEDLEMSBLAD FOR FYLKESLAGENE I AKERSHUS OG OSLO

Humanisme og miljø

2 F RI TA N K E # 1 2017 – F Y LK E S SIDE R FOR O S LO O G A K E R S H US 3F RI TA N K E # 1 2017 – F Y LK E S SIDE R FOR O S LO O G A K E R S H US

HUMANUSHUMANUSFYLKESLEDER FYLKESSTYRENE

Humanus 1 – 2017

ANSVARLIGE UTGIVERE:

Fylkesstyrene i Akershus og Oslo

Brugata 190186 OSLO

Tlf: 23 15 60 60/80

Bidragsytere, dette nummer:

Ronnie JohansonMorten Fastvold

Mona AnnegretesdatterIda Madeleen Moe

Humanist forlagMarit Simonsen

Irene Kosberg Skage-stad (red. sekr.)

Signerte artikler står forforfatterens regning.

Kontakt: irene.skagestad@

human.no

Forsidebilde:Illustrasjon: Irene

Kosberg Skagestad

Juletid med hyggelig samvær, god mat, nisseluer og klementiner er pakket bort for denne gang. Solen har snudd og igjen går vi mot lysere tider. Nyttårsrakettene har takket av skuddåret 2016 og ønsket 2017 velkommen med stjerner, rosetter og smell!

Vi kan lene oss tilbake og bruke noen minutter og mimre.

2016 har vært året hvor vår 60-års eksis-tens som forbund har blitt markert på flere måter. Stor jubileumsfest i april, markering av 250 000 konfirmanter i mai og juni, samt standsarrangementer under Humanistisk Uke i september.

Det har blitt arrangert navnefester, spill-kvelder, vigsler, filosofikafeer, gravferder, filmfremvisning og åpne møter. Regionalt etikkseminar, korkonsert, debattmøter og frivillighetsseminar. Året har vært fylt med mange aktiviteter – akkurat slik vi vil ha det!

TILLITSVALGTE HAR GJENNOMFØRT styremøter, utvalgsmøter, budsjetteringer og disku-sjoner. Ikke bare tillitsvalgte for styrene i fylkene, men mange tillitsvalgte i lokallagene gjør den samme innsatsen – viktige timer for at våre fylker skal kunne fungere så bra!

Ingen aktivitet ville vært gjennomført i 2016 uten dyktige frivillige som stiller opp med et fantastisk engasjement. Ingen oppgaver er ubetydelige, og summen av all entusiasme og pågangsmot gjør det mulig å kunne gi noe tilbake til våre medlemmer.

For at tillitsvalgte og frivillige skal kunne gjøre en innsats må det være noen som støtter og hjelper til. Vi er heldige som har 10 flotte ansatte som gjennom året har svart på telefoner, booket møtelokaler, laget annonser, utarbeidet maler og rutiner. Det er mange oppgaver som skal løses. Moa Mykle-bust, organisasjonssekretær, takket av etter mange år i tjenesten, og både tillitsvalgte og frivillige merker hennes fravær.

Det har vært et flott 2016, og det er tid for å si takk for det gamle.

NÅ BEGYNNER JOBBEN - måtte 2017 bli et riktig godt år!

TAKK FOR DET GAMLE!Det var fullt hus da vi inviterte til etikkseminar i oktober. Tema for året var Humanisme, innvandring og integrering.

STYRET I AKERSHUS

STYRET I OSLO

STYRELEDER

Kaja S. T. LorentzenNESTLEDER

Brynhild HovdeKASSERER

Per BratterudSTYREMEDLEM

Thale Heiberg Schaanning

STYREMEDLEM

Terese Svenke

STYRELEDER

Atle SivertsenNESTLEDER

Kari MobergØKONOMIEDER

Øyvind EnghSTYREMEDLEM

Liss SchankeSTYREMEDLEM

Chimen DarbandiSTYREMEDLEM

Anja Gil Spilling

STYREMEDLEM

Baard Bortner Thalberg

1. VARA

Carsten Hagness2. VARA

Sivert Sverre Almvik3. VARA

Harald Broder Knudtzon

4. VARA

Tonje Hellstrøm

STYREMEDLEM

Gisle Mølmen SellevikSTYREMEDLEM

May Gunn Riis1. VARA

Rikke Øen2. VARA

Charlotte Eriksen3. VARA

Bjarne Amdahl

T Kaja S. T. Lorentzen, fylkesleder i AkershusT Atle Halle Sivertsen, fylkesleder i Oslo

F Tr

ond

Mel

en


HUMANISTISK UKE

HUMANUSDET GRØNNE SKIFTET

Det er på høy tid at livssynshumanis-ter tar miljøkrisen på alvor. «Miljø-sak» er ikke lenger noe litt perifert som ligger utenfor livssynshumanis-mens kjerneområde, slik man tidli-gere kunne hevde.

Nå som menneskeskapt global oppvarming truer med å vesentlig forringe levekårene til fremtidige generasjoner, og med å gjøre situa-sjonen enda mer prekær for verdens fattige, handler dette også om rettfer-

dighet og menneskerettigheter. Og dét er avgjort innenfor vårt kjerneområde. Vi må innse at det grønne skiftet er blitt et sentralt humanistisk anliggende.

Man må ha et merkelig livssyn for å betrakte menneskehetens fremtid som en sak for spesielt interesserte. En livssynshumanisme som ikke bryr seg noe særlig om dette, er i beste fall ufullstendig. Det er jo overfor de kommende generasjoner at vi som lever nå kan gjøre en forskjell – mens

fortiden ikke er noe vi kan gjøre så mye med, ut over å forstå den best mulig og å lære av den.

Nå som den overveldende majorite-ten av verdens klimaforskere er enige om at det 1) skjer en rask og dramatisk global oppvarming, og at det 2) er CO2 og andre gasser vi mennesker slipper ut i atmosfæren som er hovedårsaken til det, bør livssynshumanister mer enn mange andre ta dette ad notam. Vi som i særlig grad vektlegger viten-

skapelig rasjonalitet, må lytte spesielt oppmerksomt til klimaforskernes advarsler om at kloden ikke tåler mer oppvarming enn to grader over førin-dustrielt nivå før oppvarmingen blir irreversibel og selvforsterkende.

TAR VI IKKE KONSEKVENSEN av så klar tale, kan man lure på hvor vitenskapelig innstilt vi egentlig er. Og setter vi ikke spørsmålstegn ved politikere som både undertegner klimaavtaler og tillater fortsatt oljeutvinning, kan man lure på hvor kritisk tenkende vi egentlig er. Klimakrisen innebærer for oss livssynshumanister et sann-hetens øyeblikk.

For å løfte miljøkrisen og det helt nødvendige grønne skiftet lengre fram i den livssynshumanistiske bevisst-het, arrangerte møtekomiteen i Oslo og Akershus fylkeslag høsten 2016 fire onsdagsmøter på Litteraturhuset, for å belyse temaet humanisme og miljø på ulike vis. Ytterligere to miljømøter holdes vinteren 2017. Selv innledet jeg

sammen med biologiprofessor Dag O. Hessen på møtet 19. oktober, der vi på et vitenskapelig og filosofisk grunnlag uttrykte vår bekymring, og manet til resolutt og målbevisst handling for å avverge en varslet katastrofe.

Jeg presenterte også min utredning «Humanisme, miljø og rettferdighet på tvers av generasjoner», som jeg har skrevet på oppdrag fra HEF som et internt innspill, og som da ble gjort tilgjengelig for alle interesserte. Den kan lastes ned fra Fritanke.no eller fra mitt nettsted filosofisk-tenkehjelp.no.

I MIN INNLEDNING minnet jeg om den saken som opptok folk i særlig England og USA for to hundre år siden – nemlig kampen mot slave-riet. Tenk om det da hadde eksistert et humanistforbund à la HEF, og at dette forbundet unnlot å ta stilling til kampen mot slaveriet fordi man anså saken som for politisk kontroversiell. Ville vi vært stolte av å lese noe slikt i historiebøkene? Avgjort ikke. I stedet

hadde vi sett på det som en høyst beklagelig unnlatelsessynd.

Å sammenligne kampen mot global oppvarming med kampen mot slave-riet er ikke så søkt som det ved første øyekast kan virke som. Kampen mot slaveriet er det tidligste eksemplet vi kjenner på politisk aktivisme, der en grasrotbevegelse til slutt greide å vinne over et formidabelt trehodet troll: det politiske etablissement, de rådende kapitalkrefter og Church of England (som ikke bare forsvarte slaveriet, men også eide store sukker-plantasjer i Britisk Vestindia).

Å få bukt med slaveriet virket like

Det er på høy tid at livssynshumanister tar miljøkrisen på alvor. «Miljøsak» er ikke lenger noe litt perifert som ligger utenfor livssynshumanismens kjerneområde, slik man tidligere kunne hevde.

DET GRØNNE SKIFTET ER ET HUMANISTISK ANLIGGENDE

01 Fremtidens lekeplasser?

02 Filosof Morten Fastvold

03 Vi trenger et grønt skifte

01 02 03

F Co

lour

box

F Ka

i Eld

øy N

ygaa

rd

�


HUMANUSHUMANUSFRA HUMANIST FORLAGDET GRØNNE SKIFTET

VINTEREN PÅ HUMANIST FORLAG

MOBBINGKristin Oudmayer er klar med sin tredje bok om mobbing: Mobbing. Alt du lurer på, men ikke tør å spørre om. Boka er skrevet for barn og unge. Oudmayer er en av Norges fremste eksperter på temaet, og har de siste årene holdt foredrag for både voksne og barn. I etterkant av disse skole-foredragene har barn og unge tatt kontakt med henne. De synes det er flaut å be om råd, og ofte tror de at de er de eneste som har problemer og spørsmål. I boka formidler Oudmayer kunnskap til de unge gjennom å svare på spørsmålene de ikke alltid tør stille selv, som:• Er det ikke bedre ikke å være en

venn, enn å være en falsk venn?• Er det min egen feil at jeg blir

mobbet?• Er det greit noen ganger å priori-

tere seg selv og de man har mest til felles med, eller er jeg med på å stenge andre ute da?

Boken inneholder historier og spørs-mål fra barn og unge, og gir også en kjapp innføring i deres rettigheter og hva de kan forvente av voksne rundt seg. Boken er først og fremst skrevet til barn og unge, men kan også brukes av voksne som ønsker å vite mer om hva barn og unge er opptatt av, og hvordan man kan være til hjelp.

KJÆRLIGHETI februar er det både Valentine’s og morsdag, og på våren starter bryllups-sesongen. Derfor kommer vi med en diktsamling som feirer kjærligheten. Den heter Kjærlighet. En dikterisk hyllest og er redigert av Cecilie Winger. Den inneholder 85 dikt av våre beste lyrikere, som Tarjei Vesaas, Marie Takvam og Jan Erik Vold. Boka er nydelig innbundet i stoff. Dette er en utmerket gave til kjæresten eller brudeparet.

KONSPIRANORGEI januar utgir vi KonspiraNorge av John Færseth i pocketutgave. KonspiraN-orge ble først utgitt i 2013, og har siden den gangen solgt jevnt og trutt. De fleste av oss har møtt på konspira-sjonsteorier, enten det er i kommen-tarfelt på nettet eller i diskusjoner med mennesker vi kjenner. Noen hevder for eksempel at det var Israel som stod bak terroren 22. juli, at det var ameri-kanerne selv som sprengte World Trade Center eller at vaksiner bare gis for at legemiddelindustrien skal tjene penger. Konspirasjonsteorier er underholdende å lese om, men de er samtidig skremmende fordi de vitner om stor mistro til medier, politikk og vitenskap – noe som i verste fall kan undergrave demokratiet og føre til vold og terror. I denne boka redegjør Færseth for det norske konspirasjons-landskapet. Pocketutgaven er oppda-tert og utvidet med et nytt kapittel.

Miljøsaken er blitt altfor viktig til å overlate til miljøorganisasjoner alene, og stadig flere humanister anerkjenner at tematikken er viktig også for oss: På et kurs for konfirmasjonskursledere i januar skal temaet løftes, og også i det nye Humanistmanifestet har miljøsa-ken fått sin plass:

Humanister anser demokrati, rettsstat og menneskerettigheter for å være grunnleggende, rasjonelt begrunnede verdier. Vi er del av et fellesskap og har ansvar for våre medmennesker og for miljøet, både lokalt og globalt. Vi må sikre at plane-ten vår er beboelig for kommende generasjoner (Hentet fra Nordisk humanistmanifest 2016).

MED UTGANGSPUNKT i hovedtemaene fra Humanistisk konfirmasjon kan vi se hvor naturlig miljøsaken lar seg koble med våre kjernesaker, og ikke minst at humanister kan ha noe spesielt å bidra med:

Menneskerettigheter: Slik det er lagt frem i humanistmanifestet er klimasaken tett koblet til mennes-kerettighetene, ettersom vi plikter å besørge at også andre mennesker kan leve på en beboelig planet.

Humanisme: Humanismen har en etisk filosofisk tilnærming, og vi må handle slik at det ikke kommer andre mennesker til skade. Slik det er i dag lever vi nordmenn på en måte som får konsekvenser for andre menneskers liv og leven i andre deler av verden.

Kritisk tenkning: Klima er en stor og kompleks sak som baserer seg på årevis med forskning, statistikk og modelleringer som igjen strider mot hvordan de fleste av oss opplever hverdagen. Bare med et virkelig-hetssyn fundert i vitenskap og kritisk refleksjon og psykologisk forståelse om hvorfor det er så lett å ignorere klimaproblemet, kan vi håndtere det.

Jeg drister meg til å oppfordre andre grener av organisasjonen til å forsøke å tenke miljø integrert i driften og i prioriteringer som skal gjøres. Kan man invitere talere fra lokale trakter eller å reise med tog selv heller enn å fly, når man vet at togreiser bare har brøkdel av utslip-pene på samme strekning? Kan man bruke flere digitale verktøy heller enn å gjøre alt på papir? Dette har også fordelen at det sparer penger ettersom man ofte kan bruke samme duppeditt til å løse flere funksjoner. Kan man vurdere å spise vegetarmat på enkelte møter, ettersom kjøttfor-bruk er en av CO2-utslippene det er lettest for oss individer å gjøre noe med? Kan man kanskje jobbe litt med tanken om at miljøsaken er et viktig tema for humanister på andre måter og oppfordre andre til å bidra?

Dette er et utdrag av Marit Simon-sens kommentar om humanisme og miljø. Les hele kommentaren på Human.no/oslo eller /akershus.

TEKST: Marit Simonsen, medlem og frivillig i temamøtekomiteen

F Ar

nfinn

Pet

ters

en

MILJØ ER EN HUMANISTSAKfåfengt i 1817 som det i 2017 kan virke fåfengt å få avskaffet all bruk av fossilt brensel. Like fullt førte kampen fram. Og den ble ledet av en gjeng kvekere og ymse kristelige samt sekulære humanister, som ut fra sitt mennes-kesyn og livsanskuelse kom til at slaveri er helt uakseptabelt, uansett hvor profitabelt eller nødvendig for økonomien det kunne sies å være.

SELVSAGT VAR KAMPEN mot slaveriet politisk kontroversiell, uten at dét avholdt aktivistene fra å si høyt og klart hva de mente. Så å si at HEF ikke bør ta stilling til hva som konkret må gjøres for å få realisert det grønne skiftet, fordi dét blir for politisk kontroversielt, er ren unnfallenhet. HEF har jo kjempet drabelig for å skille kirke og stat, og for å få slutt på forkynnende kristendomsunder-visning i skolen, selv om dette var politisk kontroversielt.

Så har HEF da også kalt dette for «livssynspolitikk», og langt på vei nøyd seg med å være en livssynspo-litisk interesseorganisasjon. Men vi må ikke glemme at ordet «livssyn» favner langt videre enn «livssynspoli-tikk», og at HEF faktisk foregir å være en livssynsorganisasjon. Dét fordrer at vi tar vårt sekulære livssyn såpass alvorlig at vi til fulle innser hva dette innebærer på flere områder enn på det religionspolitiske.

Kampen mot en menneskeskapt global oppvarming har for alvor aktualisert denne fordringen. Stilt overfor en slik eksistensiell trussel mot menneskehetens framtid blir det litt pinlig når selv biskoper i Den norske kirke synger ut mot bl.a. olje-boring i nord, vel vitende om oppsty-ret dét fører til, mens HEF utviser den største møjliga tystnad. La ikke våre etterkommere få lese i historie-bøkene at HEF unnlot å ta stilling i miljøkampen fordi man ikke kjente sin besøkelsestid!

TEKST: Morten Fastvold, HEF-medlem og filosof

�

Som medlem i HumanEtisk Forbund får du 25 % rabatt på alle bøker du bestiller direkte fra Humanist forlag. Bøkene bestiller du på humanistforlag.no


HUMANUSFRIVILLIGE

Human-Etisk Forbund er en demo-kratisk medlemsorganisasjon, og som representant for lokallagsstyret kan du som medlem være med på å bestemme hvilke aktiviteter som skal tilbys. Det er også frivillige som driver våre sere-monier rundt om i landet. Under følger en liste over noen av de aktivitetene som våre lokallag driver med:

• Navnefest• Konfirmasjon• Filosofigruppe for ungdom

• Filosofigruppe for voksne• Spillkvelder• Åpne møter• Humanistisk uke – kampanjeuke

hver høst• Markerer solverv• Undringsløyper• Utplassering av tenkebenker• Dødskafé• Stand• Kino• Deltakelse på bryllupsmesse• Strikkekvelder

Som tillitsvalgt hos oss blir du en del av et miljø, og kan være med å utvikle vårt livssynssamfunn og aktivitets- og seremonitilbud. Vi kan love deg mange hyggelige mennesker og disku-sjoner, mulighet til å påvirke og være med å kjempe for en sekulær stat og et mangfoldig samfunn!

BLI MED PÅ ÅRSMØTE!Har du tid til overs?Har du lyst til å engasjere deg?Saker du brenner for?

Vil du påvirke organisasjonen?Vil du lære noe nytt?

Illus

tras

jon:

Jack

Mor

eh

OSLO FYLKESLAGDato: 22. mars 2017Tid: kl. 17-19Sted: Litteraturhuset i Oslo

AKERSHUS FYLKESLAGDato: 25. mars 2017Tid: kl. 10-12Sted: Thon Hotel Opera

Asker lokallagDato: 24. januarTid: 18.30Sted: Asker Kulturhus

Eidsvoll og Hurdal lokallagDato: 27. februarTid: kl. 19.00Sted: Nebbenes nordgående

Enebakk lokallagDato: 14. februar 2017Tid: kl. 19.00Sted: Kantinen på Ignagaard

Frogn-Nesodden lokallagDato: 15. februar 2017 Tid: kl 19.00 Sted: SMIA flerbrukshus

Nedre Romerike lokallagDato: 21. februar 2017Tid: kl. 18.00Sted: Scene 5, Lillestrøm kultursenter

Oppegård lokallagDato: 13. februar 2017Tid: 19.00Sted: Kolben kulturhus

Ski lokallagDato: 15. februar 2017Tid: kl 19.00Sted: Waldemarhøy, Georgs værelse i 2. etasje.

Ullensaker og Nannestad lokallagDato: 15. februar 2017Tid: kl. 18.30Sted: Peisestua i Herredshuset, Jessheim

Ås og Vestby lokallagDato: 14. februarTid: kl. 19.00Sted: D6 (Drøbakveien 6 ved Åsgård skole)

ÅRSMØTEINNKALLINGERHer følger info om årsmøtene som var klare da dette bladet gikk i trykken. Alle lokallag arrangerer årsmøter. Finner du ikke ditt lokallag her kan du gå inn på oversikten som ligger på våre nettsider human.no/akershus-arsmote. Der vil det også fortløpende legges ut årsmøtepapirer etc.


HUMANUSHUMANUSFRA HUMAN.NOKONFIRMASJON

F M

ona

Anne

gret

esda

tter

F M

ona

Anne

gret

esda

tter

SAMMEN I TEATER: MUSIKALEN «CABARET» 5. APRIL PÅ OSLO NYEMed klassikere som Will-kommen, Mein Herr, Caba-ret og mange flere har den prisbelønte musikalen fra 1966 erobret scener verden over, og ble udødeliggjort i 1972 i Bob Fosse sin Oscar-vinnende film med Liza Minnelli. Den politiske utviklingen i Europa har ikke gjort Cabaret mindre aktu-ell med årene.

Bli med på teater onsdag 5. april kl. 19.30! Vi byr som vanlig på en ekstra god pris. Billettene koster 520 kr per person (ordinær pris 650 kr). NB: begrenset antall plasser.

Nærmere omtale av stykket og påmeldingsskjema finner du på nettsidene våre human.no/oslo, eller ring 23 15 60 60.

BYVANDRING PÅ FRAMMUSEET 3. MAI

Polarskipet Fram fremstår i all sin prakt. Hør om de dramatiske ekspedisjonene og mannskapets opplevelser gjennom polarisen og reisen ned til Antarktis. En viktig og fengslende del av Norges historie som blir levende fortalt når vi tar turen til Frammuseet på Bygdøy i mai. Følg med på nettsidene human.no/oslo for nærmere detaljer om tid og sted for oppmøte.

01 Lærerne står klare, utkledde og sprud-lende, langs den røde løperen. Inngangspor-talen markerer begynnelsen på leiren.

03 Hyggefesten er i gang.

01 02

Heldige var vi, to delegater fra konfirmasjonsutvalget i Akershus, som fikk være med på fjorårets humanistiske konfirmasjonsleir for skolene i indre Antwerpen by.

Leiren gikk over én helg, og årets tema var kos/ hygge. Hva passet vel bedre enn å starte med fingermat og drikke, noe svært mange forbinder med kos. Etter dette ble konfirman-tene delt i bli-kjent-grupper. De skulle så løse ulike oppgaver sammen, som for eksempel å få alle i gruppa over et tau i brysthøyde, uten å berøre tauet. For hver løste oppgave tjente de «penger», som igjen kunne brukes til å kjøpe land i «FNs hovedkvarter». Der lærte de viktigheten av å være mange land sammen når det skal tas viktige beslutninger.

Etter oppvarmingen ble de delt inn i nye grupper ut fra hvilken skole de gikk på.

Gruppene rullerte så på ulike

verksteder. De lærte å lage sushi og fruktdrink, tegnet eller skrev om hvordan de oppfattet seg selv og hvordan de ønsket å bli oppfattet av andre, tegnet og lagde trykk av det de forbandt med kos/hygge, lagde hver sin forestilling til konfirmasjonssere-monien og forberedte en sang, lærte om ulike land og livssyn/religioner, og fikk tegnet en tusjtatovering på armen som de mente betegnet dem selv. Hvis det ble dødtid, lagde de pynt til seremonifesten.

På kvelden var det grilling, quiz og disko.

Etter frokost søndag øvde de på sangen og forestillingene, ryddet og pyntet.

Det kom flere kollegaer av lærerne

for å hjelpe til før festen. De sjauet, pyntet og lagde en mengde fingermat, samt frukt og grønt med dipp. Konfir-mantene pyntet seg, foresatte kom og festen kunne begynne!

Selve seremonien gikk ut på at en rektor fra en av skolene holdt tale for konfirmantene. Så viste hver av konfirmantgruppene forestillingen de hadde laget, de sang og fikk utdelt en sekk og en hvit rose. Denne skulle de gi til en av de tilstedeværende som hadde vært betydningsfulle i livet deres. Det ble mange rørende over-rekkelser.

TEKST: Mona Annegretesdatter

PÅ KONFIRMASJONSLEIR I BELGIA

FAKTAI den belgiske delstaten Flandern konfir-merer barna seg når de er 12 år. De er da på leir én helg, hvor konfirma-sjonsseremonien er innbakt i helgen. Konfirmasjonslederne er også lærere i humanisme på skolene der barna går. Humanisme er et eget valgfag og lærerne er spesifikt utdannet innen pedagogisk humanisme. Livssynet barna skal undervises i velges fra år til år. Det mest vanlige er at man velger det samme hvert år. Siden det er flest kato-likker i Belgia, betaler kirken for under-visningen i kristendomsfaget. Dette gir store forskjeller mellom de ulike livssynsfagene når det gjelder hand-lingsrom. Det er derfor tillat å skaffe sponsorer for å finansiere konfirma-sjonsleiren. Leiren bar allikevel ikke preg av sponsing, annet enn at konfirman-tene fikk overrakt en sekk under sere-monien, med diverse sponsormateriell.

KULTUR 2017KulTur 2016 gikk til St. Petersburg. Seniorgruppen i Oslo fylkeslag har i en årrekke arrangert KulTur til en mengde spennende reisemål som

Berlin, Helsinki Tallinn, Gotland, Lofoten, York og Newcastle pluss en mengde andre destinasjoner!

Hvor og når KulTur 2017 går, er

i skrivende stund ikke avgjort. Følg med på nettsidene våre human.no/oslo for informasjon og påmelding.

F Gu

illau

me

Bavi

ere

F Fr

edrik

Arff


HUMANUSRONNIES SPALTE

HALAL OG HARAM. På Litteraturhuset i Oslo skjer det litt av hvert, og vi var ikke overras-ket da de skulle holde et «Haramseminar» i juni. Det er jo viktig å få bragt på det rene hva som er henholdsvis halal og haram for dem som ønsker å følge sharia i hverdagen. Men så viser det seg at seminaret var til minne om dominikaterpater Arnfinn Haram. Så feil kan man ta i disse tider.

Det suspekte etternavnet vil vi anta at pateren hadde fra Haram på Sunnmøre; et sted det neppe bør bygges asylmottak.

PRESTEDØTRE. Vår kristelige kollega Vårt Land hadde følgende overskrift i anledning Stor-britannias nye statsminister:

PRESTERDØTRE PÅ EUROPA-TOPPENFormodentlig for at vi ikke skal tro at Theresa May og Angela Merkel er døtre av samme prest. Det kunne jo ellers lett ha skjedd, tror Vårt Land? De tror jo så mye.

APROPOS PRESTEDØTRE. May og Merkel bør merke seg følgende før det er for sent. Eller kanskje det allerede er for sent – hva vet vi?

«Dersom en prests datter vanhelliger sig ved å drive hor, så vanhelliger hun sin far. Hun skal brennes.»

Tredje Mosebok 21: 9

MULTIKULTURALISMEN. SV har fått Stortinget med på å utrede om staten fortsatt skal gi penger til tros- og livssynssamfunn som «fremmer holdninger som strider mot grunnleggende menneskerettigheter, demokratiske verdier og prinsipper, samt

holdninger som innskrenker og hemmer integrering og utsetter noen for sterk sosial kontroll». I Vårt Land 22. juli går tidligere SV-sekretær, nå HEF-fagsjef Bente Sandvig kraftig ut mot vedtaket med den begrun-nelse at det bare rammer én religion.

Endelig en som tør sette bjella på katten, og påpeke at det er særlig én religion som skiller seg ut her. Og sånn kan vi jo ikke ha det, med lover og regler som bare én gruppe rammes av. En sanering må til i lovverket; for eksempel har vi forbud mot å ha flere ektefeller. Denne loven rammer så vidt vi vet bare én religion.

INGEN REGEL UTEN UNNTAK. Koranen tillater som kjent en mann å ta inntil fire hustruer. For et krigerfolk uten enkepensjon kan det kanskje ha vært fornuftig. Men hvordan kan det da ha seg at Muhammed hadde flere enn 4 koner, faktisk hele 13? Også her har Allah vært forutseende (originalteksten skal ha befunnet seg i himmelen siden tidenes morgen), og dessuten overbærende. Som han selv sier det:

Profet, for deg tillater Vi dine slavinner, som Gud har gitt deg som krigsbytte, og enhver rettroende kvinne som gir seg til Profeten, så sant Profeten ønsker å ta henne til ekte. Dette er en særrettighet for deg, fremfor andre rettroende. Gud er overbæ-rende og barmhjertig. (Sammendrag av sura 33: 50/51.)

TRUMPKORT Vi har notert oss en del friske utspill i det siste, og nevner i fleng:

KLIPP OG KLAPPKritiske kommentarer ved Ronnie Johanson

Illus

tras

jone

r: Ra

gnar

Bør

shei

m

Det er ikke nok å tillate sexkjøp. Samfunnet må innta en aktiv holdning.

Dagbladet.no

Målet er ikke en ny, kald krig, men det motsatte.

Utenriksministeren og forsvarsministeren i Aftenposten

Dette stiller jeg meg uforståelig til.Torbjørn Jagland

Vår hypotese er at det er Donald Trump som har påvirket norsk debatt, slik at flere nå tør å snakke rett fra levra, uten omveien om hodet. Og Jagland hadde jo utvilsomt helt rett i hvordan han stiller seg (riktignok til en annen sak og eldre sak, men det er ikke saken her).

SKJELLSORD FRA LARVIK. Den ikke ukjente islamist Mohyeldeen Mohammad fra Larvik har sendt sms til Abid Raja, som er muslim men ikke islamist. Mohammad skriver blant annet: «Din skitne svin, må Allah brenne deg i Jahannam, din uoppklarte hund» (sic).

«Jahannam» heter på godt norsk «helvete». Da skulle saken være både opplyst og oppklart. Bortsett fra at vi trodde svin var av intetkjønn også i Larvik.

TROR PCEN DIN PÅ GUD? Spørsmålet er ikke aktuelt ennå, men Vårt Land tror det kan bli det. I en artikkel om kunstig intelligens skriver kulturredaktøren: «Ein av dei store bøygane ved kunstig intelligens er innlæring av menneske-lige eigenskapar som empati, for ikkje å seia evna til tru, håp og kjærleik (…) skal ein kunstig intelligens kunne elske eit menneske, eller tru på Gud?» Hvis svaret er ja, syns vi nok misjonsi-veren går vel langt.

FINNES DET INTELLIGENT LIV PÅ JORDA? Vårt Lands spørsmål minner oss om noe Vatikanets astronom uttalte for noen år siden: Hvis vi får besøk av vesener fra andre planeter, må vi spørre dem om Jesus har besøkt dem også.

Etter en slik mottagelse er jeg redd gjestene vil fortsette videre på sin leting etter intelligent liv i universet.

BARNETRO. En som tror på Gud, er Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin. Kanskje ikke overraskende. Mer imponerende er det at han har vært troende siden han var tre-fire måneder gammel! I hvert fall uttaler han til Vårt Land 24. september at i «dåpen fikk jeg min tro, og i den troen lever jeg». Dette burde være noe for Guinness?

VI SPØKER IKKE, MEN DET GJØR KANSKJE ANDRE? Nordhaug uttalte ovenstående i anledning mormonernes praksis med å døpe avdøde. Dette forsvarer deres representant Dag Aanensen med at det er opp til hans «tipp-tipp-tippol-defar Torkel, som er i åndeverdenen, å akseptere seremonien» som de holdt for Torkel da han ble døpt. Det er jo betryggende. Men hva gjør Torkel hvis han ikke aksepterer, og kanskje ikke liker seg som mormoner der han svever rundt i det hinsidige? Kommer han og spøker for Dag?

FINNES DET INTELLIGENT LIV PÅ JORDA? DEL II. I USA gir produsenter av forbruksartikler uhyre detaljerte anvisninger om hva man må passe på ved bruk. Dette er kanskje nødvendig i et land hvor forbrukere kan bli rike av å gå til rettssak. Vi tror allikevel (tross Trump-valget) såpass godt om ameri-kaneres intelligens at følgende advar-sel i barneklær burde være overflødig: «Remove child before washing». I hvert fall er det vanskelig å tenke seg at det er produsenten som ville blitt dømt ved feilaktig fremgangsmåte i vaskeriet.

Kilde: Vårt Land 14 09 16

Ronnie Johanson respekterer religiøses rett til å tro hva de vil, men har begrenset respekt for det de tror på.

Vår spaltist Ronnie Johanson er en utrettelig religionskritiker. Han har

en rekke utgivelser på Religions kritisk forlag

bak seg, med både Guds, Luthers og Allahs små brune bøker, i tillegg til bøker om Snåsaman-nen og Nostradamus.

Johanson er sosialdemo-krat og var blant stifterne

av LIM (Likestilling, Integrering, Mangfold)

Han er kjent for å kritisere både majoritetsreligion og minoritetsreligion. I

denne spalten vil han med utgangspunkt i presseklipp

og gode sitater sparke både i øst og vest, og

heller ikke spare «sine egne», enten det er i HEF, Arbeiderpartiet eller LIM.


HUMANUSHUMANUSOPPSLAGSTAVLEOPPSLAGSTAVLE

FEBRUAR

3Kl. 18: Spillkveld på Kolben kulturhus i Oppegård

8Kl. 18: Åpent temamøte på Litteraturhuset i Oslo

12

Kl. 13: Vi markerer Darwindagen med besøk på Zoologisk museum på Tøyen, med påfølgende kafébesøk. Bindende

påmelding, se www.human.no/oslo


18Kl. 18: Spillkveld i Brugata 19, Oslo

APRIL



22Kl. 18.00: Spillkveld i Brugata 19, Oslo

26Kl. 18: Åpent temamøte i Brugata 19

MARS


7Kl. 18: Åpent temamøte på Litteraturhuset i Oslo: Fest før

festen med blant andre forfatter Marta Breen (t.v) og Nancy Herz (t.h) (Skamløse jenter)

Kl. 18: Filosofikveld med Ingun Steen Andersen, i Brugata 19, Oslo


22Kl. 18: Åpent temamøte på Litteraturhuset i Oslo:

Miljøpsykologi

MAI



JUNI

8Kl. 18: HEFtig grilling (info kommer på human.no/oslo)

KONTAKT OSSFELLES ADRESSE: Human-Etisk ForbundBrugata 19, 0186 OsloPostboks 9076 Grønland, 0133 OsloFELLES KONTORTID:Mandag–fredag 10.00–15.00

OSLO FYLKESLAGStyreleder Atle SivertsenNETTSIDER: www.human.no/osloFACEBOOK: www.facebook.com/HumanEtiskForbundOsloTELEFON: 23 15 60 60E-POST: [email protected]

AKERSHUS FYLKESLAGSTYRELEDER: Kaja S. T. LorentzenNETTSIDER: www.human.no/akershusFACEBOOK: www.facebook.com/HumanEtiskForbundAkershus TELEFON: 23 15 60 80E-POST: [email protected]

F Jø

rn H

urum

/NHM

/UiO

16 F RI TA N K E # 1 2017 – F Y LK E S SIDE R FOR O S LO O G A K E R S H US

HUMANUSOPPSLAGSTAVLE

Human-Etisk Forbund har siden 1993 arrangert åpne debattmøter på onsdager. Dette er en arena for å ta opp aktuelle problemstillinger. Gratis inngang og åpent for alle!

FOR OPPDATERT INFORMASJON OG PROGRAM, FØLG MED PÅ HUMAN.NO/TEMAMOTER

TEMAMØTER VINTER/VÅR 2017

NÅR: onsdagskvelder kl. 18.00-20.00. HVOR: Litteraturhuset i Oslo

Vi har mange spennende temaer og innledere å by på denne sesongen! 25. januar kommer professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen. 7. mars arrangerer vi fest før festen med blant andre Marta Breen, Nancy Herz og Linda Noor. Andre temaer er for eksempel det postfaktuelle samfunn og miljøpsykologi.

Hold av datoene 8. og 15. februar, 7. og 22. mars og 5. april på Litteraturhuset, og 26. april i Brugata 19.

FILOSOFISK KAFÉ – 26. APRIL I BRUGATA 19Vi bestreber oss på å se det filosofiske i det hverdagslige, og på å undersøke temaet ut fra ulike innfallsvinkler. Man trenger ikke å være filosofisk skolert for å delta, poenget er i stedet å vekke filosofen i den enkelte på et litt uhøytidelig vis. Vi serverer pizza i pausen!

Møt blant andre Nancy Herz (t.v.) som i april 2016 skrev kronikken «Vi er de skamløse arabiske jentene, og vår tid begynner nå». Du møter også Marta Breen (midten), kjent journalist, debattant, blogger og forfatter av boken «Født feminist» fra 2014, og Linda Noor (t.h), daglig leder i den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk.

– Hvilke saker er viktige for norske feminister?

– Hvilke saker kan vi gå sammen om å kjempe for?

– Har vi behov for en ny måte å organisere oss på?

Hva er norsk feminisme i dag?

F Ev

y An

ders

en

F Vi

ncen

t Han

sen

F Da

n Pe

tter N

eega

ard

humanus...nÅ begynner jobben - måtte 2017 bli et riktig godt år! takk for det gamle! det var...

Documents