hus 2•2009 kr49,- fagfolk uenige om hvem som kanpusse ......helt vanlige, store, rektangulære...

Returadresse:Huseiernes Landsforbund

4896 GrimstadB-blad

hus&bolig

2 •

2009

2 • 2 0 0 9 k r 4 9 , -

Fagfolk uenige om hvem som kan

pusse opp badet

Skremt av spøkelser l Slutt med smårutete vinduer? l Dagpengene går til skatt

2 • hus&bolig 2–2009

www.litex.nowww.glava.no

Markedsføres av

Aldri ...mer fuktskader på badet

Alltid ...Litex våtromsystem for vegg og gulv

Vann- og dampte�

membranplate

for flisleggingDu slipper lag på lagmed smøremembran

Sikker forsegling

Le�, trykkfast,veier en tiendedelav gipsplater

Enkel og rask montering

3hus&bolig 2–2009 •

hus & bolig8 Mye smell i gamle gubber

14 Lykkelige hunder gir glade naboer

17 Usynlig hundegård er dyremishandling

19 Må betale eiendomsskatten med trygd

23 – Tendensiøse hjemmesider

25 Mangelfullt på nettet

34 Vil slippe amatørene løs på badet

37 Slik går du frem hvis du gjør det selv

54 For 100 år siden

82 Brannbombe på nattbordet

enøk og varme40 Skuffet over termograførene

56 Forurensende oljefyr kan bli miljøvennlig

58 Vil tillate bioolje

60 Grønn samvittighet med gass fra matavfall

63 Ingen kontroll av biopeiser

64 Innemiljøbombe?

66 Holder varmen med pellets

70 Putt mer varme i veggen

72 Kan føre til fuktskader

73 Enova anbefaler isolasjon

76 Full forvirring om u-verdier

77 Slutt på smårutete vinduer?

78 Mindre lys, mer rim

79 Hvilken u-verdi har vinduene dine?

80 Sjekk støynivået

juss44 Spøkelser skremte leieboerne

46 Kan spøkelser ødelegge leieforholdet?

47 Kilde til konflikt

48 Tropiske insekter ikke inkludert

50 Tvunget ut av borettslaget etter havarert samliv

52 Huset brant: Hadde huseierne forsikring?

faste spalter5 Leder: Små ruter utgått på dato?

6 Ros og ris fra Batta

7 Aktuelt i HL

11 Sett & hørt

28 Hus & Bolig spør: Randi Flesland

85 Nytt på markedet

89 Nytt fra HL

91 Taletrengt?

96 Kryssord

UHUUUU: Leieboerne ville si opp kontrakten. De mente detspøkte, og hevdet blant annet at internettforbindelsen varustabil. Foto: Rikke Åserud.

innhold

42

GRØNN ENERGI: Slakteavfall kan gjøresom til bioolje fortellerChristian Hagemann, og vanlig matavfall kanforvandles til biogass.Begge deler kan brukestil oppvarming. Foto: CF-wesenberg /kolonihaven.no

54

19 FAMILIEMEDLEM: Hunder i små byleiligheter kan haet like godt liv som landsens hunder med stor

tumleplass. Foto: Jens Sølvberg / Samfoto.

MÅ BETALE: Det gjøres ikke unn-tak for eiendomsskatten selv omen fjerdedel av arbeidsstokken iHøyanger må leve av dagpenger.

Tekst

14


2 • 2009

magasin for Huseiernes Landsforbund

Fred. Olsensgate 5, 0152 Oslo

Telefon: 22 47 75 00

Telefaks: 22 41 19 90

Jusstelefon: 22 47 75 07

Hjemmeside: www.hus-bolig.no

e-post: [email protected]

Redaktør: Nina Granlund Sæther

Utgiver: Huseiernes Landsforbund

Layout: Geoffrey Kempton

Journalister: Bjørn Runar SodelandRikke Åserud

Produksjon: Artko

Medlemsskap Huseiernes Landsforbund: kr 430,-

Utkommer med 6 nr. i 2009

ISSN 0333-3329

Opplag 1.halvår 2008: 154 716

Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Opplagskontrollert av Fagpressens mediekontroll

Annonser: Ekjord Marketing AS

[email protected]

Postboks 7021 Majorstuen, 0306 Oslo

Telefon: 22 92 01 50

lederRedaktør Nina Granlund Sæther

Hus & Bolig arbeider etter Vær varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig presseomtale, oppfordres til å ta kontakt medredaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. Organet som har medlemmer fra presseorganisasjoner og fra allmenheten,behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål. Adresse: PFU, Rådhusgt. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 OSLO Tlf. 22 40 50 40, faks: 22 40 50 55

Forsidefoto: AMATØRJOBB?: Fagfolkene er uenige om hvem som kan pusse opp baderommet. Foto: Jens Sølvberg / Samfoto.

Nordmenn flest drømmer om koselige, små hus med etsnev av sørlandssjarme. Derfor er da også modellenLykkebo fra Block Watne et av de mest solgte ferdig-

husene gjennom tidene. Også hus med sveitserhuselemen-ter er populære. Vi har rett og slett en hang til nostalgi ogromantikk, og nye hus skal helst se ut som de ble byggetfor minst hundre år siden. Selv om funksjonalismen har hatt en ny blomstrings-

periode, foretrekker svært mange smårutete vinduer. Mennå spøker det for det gamle krysspostvinduet. 1. augusttrer de nye reglene om u-verdier i dører og vinduer i kraft,og det kan bety slutten på små ruter i nye bygg.U-verdien er et tall som sier noe om hvor god vinduets

isolasjonsevne er. Jo lavere u-verdi, desto bedre holdervinduet på varmen. Fra 1. august skal gjennomsnittlig u-verdi på alle vinduer og dører i nye boliger være 1,2

eller lavere. Kravet gjelder kun nyebygninger og søknadspliktigrehabilitering, men det skaperhodebry for bransjen, somblant annet frykter mindremangfold.

Flere vindusprodusen-ter forteller at de sliter med åtilfredsstille de nye kravene ibyggeforskriftene. Helt vanlige,store, rektangulære vinduer erikke noe problem, menmed en gang det skallages noe som er littmer spesielt, som foreksempel krysspost-vinduer, oppstår detproblemer. Det skyl-

des at jo større glassflaten på vinduet er, jo lavere er u-verdien på hele vinduet, fordi glassflaten i de aller flestetilfeller isolerer bedre enn karmene og kantene. Derforadvarer bransjen nå mot arkitekturmessig ensretting avnye og rehabiliterte bygg. De frykter rett og slett at dengamle byggeskikken med smårutete vinduer og stolpe imidten vil forsvinne.Else ”Sprossa” Rønnevig har gjennom et langt liv

kjempet for bevaring av vår gamle bygningsarv. Tilnavnetfikk hun da hun på 70- og 80-tallet kjempet for at desmårutete vinduene i de særpregede bygningsmiljøene påSørlandet ikke måtte byttes ut med moderne husmor-vennlige vinduer. I et innlegg i Hus & Bolig sist høst gikkhun til kraftig angrep på Enova som hun mener gjentarfeilene som ble gjort den gang: Det er nå rundt 30 årsiden Husbanken kom med gunstige lån og tilskudd tilalle som ønsket å skifte de «elendige», trekkfulle gamlevinduene sine. Slik tok staten, gjennom Husbanken,knekken på millioner av kvalitetsvinduer over hele landet.Også den gang var det miljø som stod på dagsordenen.Men miljø er å tenke helhetlig, ikke stykkevis og delt,hevder Rønnevig.Trolig er de nye energikravene bare første skritt på

veien mot enda strengere krav i fremtiden. Skal vi sparemiljøet, må vi bygge boliger som er tettere, slik at vi ikkefyrer unødig. Men forbud mot smårutete vinduer varneppe tilsiktet. Lovgivende myndigheter bør derfor vur-dere regelverket en gang til. Det har flere svakheter slikdet nå er utformet. Å ta vare på miljøet er også å ta varepå den norske bygningsarven og å videreføre denne. Tarman vekk de smårutete vinduene, tar man samtidig vekknoe av nordmenns identitet.

Små ruter utgått på dato?

Foto: B

erit Ro

ald, Scanp

ix


RIS fra Batta går denne gang til finans-minister Kristin Halvorsen som fortsatt ikke gjørnoe med rentene i Husbanken. Husbanken er statens egen boligbank og de fleste låntakerne erungdom og andre svakstilte grupper. Selv om låne-rentene i spare- og forretningsbankene har vært påvei ned siden i fjor høst, har renten i Husbankenfortsatt å stige. Boligrenten er nå nærmere to pro-sentpoeng høyere i Husbanken enn i de private bankene. Dette er usosialt og ubegripelig! Da Husbanken også sorterer under Kommunal -departementet får Kristin gjerne ta skylddeling med statsråd Magnhild Meltveit Kleppa.

Vår finansminister er virkelig utstyrt med frekk -hetens nådegave. I hele høst sto hun på barrikadeneog forlangte at Norges Bank skulle sette ned styringsrenten kraftig og raskt. Så måtte bankenefølge etter i høyt tempo. Det var vi helt enige i! Men å gjøre noe med statens egen boligbank harhun ikke snakket om, eller satt i verk, til tross for at HL har bedt henne om dette både i brev oggjennom TV 2-nyhetene.

Kristin bør skamme seg. Hun snakker med storebokstaver, men uten å gjøre noe for de svakeste låntakerne i landet.

ROS fra Batta går til olje- og energi -minister Terje Riis-Johansen, som i en pressemeldinglike før nyttår uttalte; ”Jeg er svært tilfreds med at vinå kan legge fram et opplegg for energimerking avbygg”. Han har grunn til å være tilfreds. Energi -merking gjennomføres i alle EU- og EØS-land etterpålegg i direktivet om ”energy performance of buildings”. Mange land har valgt tungrodde og ikkeminst rådyre varianter med energikonsulenter somskal se på hvert enkelt hus, måle opp arealene og deretter lage energisertifikat og energimerke. Dennorske regjeringen har vært moderne, pragmatisk og forbrukervennlig når den satser på en nettbasertløsning som er rask, effektiv og ikke minst gratis. HL har anbefalt dette.

Som huseier vil du etter hvert kunne legge inn dataom din bolig og få sertifikat og merke tilsendt. Prøveordning er allerede i gang i Elverum og iTrondheim. NVE har ansvaret for gjennomføringen.Regjeringens måte å håndtere pålegget på vekkerinteresse hos husog boligeiere i Europa. Vi er littstolte av at Norge på dette området er et foregangs-land. Om kort tid vil også du få anledning til å energisertifisere huset ditt.

Se hvem som ringer på.

Før du åpner!Med video ringeklokke ser du hvem som står utenfor døren din.

• Stor 7” eller 5” skjerm

• Toveis tale og lyd

• Sikker-enkel-elegant

• Kan videreutvikles med flere kameraer og skjermer til flere rom i huset

• Gir deg ekstra sikkerhet i dagens samfunn

Kontakt oss for flere detaljer:

Point Security AS, 0678 [email protected]: 900 28 008


aktuelt i HLAdm. dir. Peter Batta

Foto: Heiko Junge, Scanpix

Adm. direktør Peter Batta

valgløftet brutt flere steder.

For å få et fullstendig bilde av eiendoms-skatten i alle norske kommuner har HLlaget spørreundersøkelser annet hvert årsiden 2001. Vi hadde akkurat sendt utårets spørreskjema i begynnelsen avjanuar, da vi fikk melding om at Kom-munenes Sentralforbund (KS) sendte utet brev og ba kommunene la være å svarepå HLs enkle skjema! Dette betrakter visom nærmest lovbrudd og i beste fall etforsøk på å legge lokk på debatten omeiendomsskatt.

Vi har nå bedt om møte med øversteledelse i KS for å få en forklaring påorganisasjonens oppfordring til boikott.I alle fall har nå over 80 prosent av kom-munene likevel svart, og de øvrige vil vikartlegge på annen måte. Vi skal uansettlansere vår rapport om eiendomsskatt etpar måneder før stortingsvalget!

Først av alt vil jeg takke alle dere somhar betalt sin HL-kontingent for 2009.Vi har fantastiske medlemmer: Allerede i midten av februar hadde vi mottatt års-kontingenten fra mer enn 80 prosent avvåre ”budsjetterte” medlemmer! Her erdet lagt inn en vekst i løpet av året påfire prosent, i tillegg til kraftig medlems-vekst både i 2008 og årene før. Atter en gang; tusen takk! Dette bidrar sterkttil at foreningen har tilfredsstillendeøkonomi og kan øke aktivitetsnivåetfremover.

Flere kurs for medlemmeneAllerede nå har vi besluttet å starte med aktuelle kurs i regi av distrikts -organisasjonene rundt omkring i landet.I slutten av april skal vi ha en konferansefor våre distriktsrepresentanter hvorkursvirksomhet blir en hovedsak pådagsordenen. Det er mange temaer somkan egne seg for kveldskurs. Erfarings-messig vet vi at arv av hus og hytte ogfarer og feller ved boligutleie er popu-lære gjengangere. For øvrig har vi lagettemahefter om farer og feller ved kjøp ogsalg av bolig, farer og feller på badet og ikjelleren, samt farer og feller ved oppus-sing, ombygging og påbygging. Dissetemaene kan muligens egne seg for kurs?Dersom du har andre gode forslag, kandu gjerne sende dem til undertegnede:[email protected].

Liten krisehjelp til boligmarkedetVi stilte store forventninger til regjering-ens krisepakke den 26. januar og bank-pakke II den 8. februar. Vi hadde et reelthåp om at dokumentavgiften kunne bliredusert eller fjernet for en periode.Regjeringen gjorde ingen ting! Vi haddehåp om at regjeringen ville innføre fra-drag i skatten ved oppussing i hjemmet,slik man har gjort i en krisepakke i Sverige rett før jul. Vår regjering gjordeingen ting. Vi hadde håp om tiltak somkunne styrke bankenes vilje til mellom -finansiering ved eiendomshandel, eller å ta i bruk Husbanken til midlertidig

mellomfinansieringsbank. Regjeringengjorde ingen ting!

Det har tydeligvis ikke gått opp forregjeringen at det er alvorlige problemeri boligmarkedet. Ett faresignal er atboligprisene synker, men det er myeverre at det er nesten umulig å få til enhandel! Banken krever nemlig at manselger sin tidligere eiendom før man kjøper ny. Da stopper omsetningskjedenganske brutalt, siden nesten alle somskal kjøpe bolig også har en de skalselge. Boligmarkedet nå er som enmotor på tomgang: Så lenge ingen setterden i gir, vet vi heller ikke hvor fort denkan gå. Jeg tror egentlig markedet har endel oppmagasinert fart, men bankenemå koble inn første gir!

Kommuner presses til eiendomsskattDet tikker stadig inn meldinger fra helelandet om kommuner som ønsker å inn-føre eller øke eiendomsskatten. Mangelokale politikere er oppgitt, på sammemåte som de fleste huseierne. Dette erikke noe de ønsker, men politikerneføler presset på grunn av sviktende kom-muneøkonomi. Vi hører stadig skryt frakommunalminister Magnhild MeltveitKleppa om hvor mye regjeringen hargjort for kommunene, mens vi altsåhører fra kommunene at så ille har detaldri vært. Vi stoler mest på politikernei kommunene!

I alle fall er det et svakhetstegn at mange kommuner må ty tilsiste utvei for skatteinntektertil kommunekassen. Dettegjelder også en del borger-lig styrte kommuner somKristiansand, Bergen ogStavanger. Både Høyre,Frp og til dels Venstrehar gått til valg på åbegrense eiendoms -skatten. I praktiskpolitikk blir dette

Flere kurs og økt debatt om eiendomsskatt

Iforrige nummer skrev Hus & Bolig om ungdomsom lager sprengstoff på gutterommet. Men deter ikke bare eksperimentelle hobbykjemikere somstår for eksplosjonsfarer i norske hjem. Mange harogså gammelt sprengstoff liggende. Spesielt er pro-blemet utbredt på gamle gårdsbruk, men ogsåandre har av ulike grunner dynamitt i kjellere og påloft. – Nordmenn er en gjeng samlere. Vi gjemmer

på ting i fall vi får bruk for det, sier fagleder i Oslo-politiets bombegruppe, Odd Tore Mattson. Hantror mange ikke er klar over faren det innebærer åha sprengstoffet i hus.– Folk tror ofte at gammel dynamitt ikke er så

farlig, men det er snarere tvert imot, sier han. Nårdynamitt blir liggende, krystalliserer nitroglyseri-nen seg. Nitroglyserinkrystaller er veldig følsommeog gjør dynamitten svært ustabil. Direktoratet for samfunnssikkerhet og bered-

skap (DSB) ser med bekymring på problemet. Dehar derfor lagt til rette for en ordning med ”eierløs”dynamitt, forteller avdelingsleder Siri Hagehaugen. – Vi har sett at det er et økende problem. Ofte

er det folk som overtar et gammelt gårdsbruk elleren bolig, og som finner dynamitt når de begynner årydde. Slik ”eierløs” dynamitt kan vi i direktoratethjelpe til med å få destruert kostnadsfritt, sierHagehaugen. Også personer som har C-sertifikat, som gir

dem lov til å foreta små sprengninger på egen jord-eller skogbrukseiendom, kan få hentet gammeltsprengstoff gratis, mot at de leverer inn serti-fikatet.

– I løpet av første halvår i år vildet bli foreslått endringer i C-sertifi-katordningen, som kommer til åinnebære at sprengning meddenne typen sertifikatet ikke

lenger vil bli tillatt, opp-lyser [email protected]


Mye smell i gamle gubberMange har gammelt sprengstoff liggende, uvitende

om at dynamitt blir farligere ettersom årene går.Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

frykter stygge ulykker, og tilbyr gratis destruksjon av ”eierløse” eksplosiver.

TEKST: RIKKE ÅSERUDFARLIG: Gammel dynamitt blirustabil og eksplosjonsfarlig.Nå tilbyr politiet gratisdestruksjon. Illustrasjonsfoto:Kjell Inge Søreide / Scanpix.


Stopp sopp og råteangrep, vask huset!

Vi vasker huset miljøvennlig og skånsomt med varmt vann og garantert giftfrie vaskemidler, og behandler husveggene med miljøvennlig antisopp og råtemiddel dersom du ønsker det.

Husveggene er svært utsatte for trafikk-støv, mikroorganismer og soppsporer. Nordvegger og vegger som ligger i skygge er ennå mer utsatte for soppangrep. Svartsoppen frodes og råteprosessen sprer seg raskt.

Grundig vask minst en gang pr år forhindrer og stopper soppangrep og råte.

Power Clean utfører også takrens, grafittifjerning, antigrafittibehandling, ventilasjons- og avløpsrens.

POWER CLEAN NORGE ASHalden, Fredrikstad, Sarpsborg, Moss, Skien, Porsgrunn, Oslo, Larvik, Sandefjord,Tønsberg, Horten, Holmestrand, Drammen, Kongsberg, Lillestrøm, Hønefoss. www.powerclean.no

Ring gratis: 800 35 300

Hvorfor rasere hagen når det ikke er nødvendig?

Her pågår arbeidet med å legge en ny avløpsledning.Bildet til venstre viser en moderne boremetode, mens bildet til høyre viser tradisjonell graving.

Det er mulig å legge nye ledninger eller skifte ut de gamle uten å grave opp hele tomta.Vi leverer maskiner som borer under i stedet for å grave over!

Ta kontakt med oss og få flere opplysninger, og hvilke entreprenører som har disse maskinene i ditt distrikt.

Tlf.: 32 23 18 10 • Fax: 32 23 18 11 • [email protected] • Besøk også hjemmesiden til fabrikken: www.tracto-technik.com

10 • hus&bolig 2–2009

FRA TØMMER TIL MODERNISME

– Vi har vært inne i en ”post-Lillehammer 94-periode” med dyr-

king av det tradisjonelle og det norske, sier forsker ved arkitekt-

høgskolen Erling Dokk Holm til Aftenposten. Han mener vi er i

ferd med å se en forsiktig dreining i moderne retning også i fjell-

heimen. Man kombinerer nå i større grad laft med mer moderne

elementer. Sosialantropolog Gunn-Helen Øye i Prognosesenteret

mener det er mer minimalisme å spore ved sjøen enn på fjellet.

Foto: Nina Granlund Sæther.


Lokker med bolig til 1 kroneForbrukerombudet refser eiendomsmeglere som lokker

med en prisantydning på 1 krone.

– Dette er bare et stunt for å få mennesker på visning.

Det er en måte å åpne for å motta bud på, så ser vi hvor det

ender, sier megler Alexander Sandaas i Poppe & Co

til VG. Men gode hensikter helliger ikke alltid middelet. Tvert i mot er det fullstendig

ulovlig og svært villedende å markedsføre en bolig på denne måten, påpeker for-

brukerombud Bjørn Erik Thon.

– Det er kun lovlig hvis det faktisk er meningen at disse boligene skal selges til

1 krone. Hvis ikke det er tilfelle, er det en lokkepris, sier han til avisen.

Vil lovfeste maksgrense på fellesgjeldDet må fastsettes i lov at fellesgjelda i borettslag ikke må overstige 70 prosent, sier

Ralph Norberg, adm.dir. i NBBL i et brev til statsråd Meltveit Kleppa.

– NBBL vet at borettslagformen er en trygg og sikker boform. I Norge er det mer

enn 330 000 boliger som er organisert i borettslag. Vårt forslag skal sikre at tilfeldige

markedssvingninger ikke setter borettslagsformen i et dårlig lys, sier Norberg.

“Våre analyser peker i retning av

en rente ned mot to prosent.”Sentralbanksjef Svein Gjedrem til Dine Penger

sett&hørt Vrakpant på beredereRørleggersentralen AS tilbyr nå 1 000 kroner i vrakpant for

din gamle varmtvannsbereder ved kjøp av ny. Målet er å

spare miljøet og forsikringsselskapene for flere millioner

kroner. Det står hundrevis av gamle beredere i norske

hjem. Disse er både inneffektive, dyre i drift og utgjør en

fare for vannlekkasjer med mulighet for store følgeskader,

hevder bedriften, som håper at vrakpanten kan stimulere

folk til å bytte ut disse gamle berederne.

– Denne satsingen suppleres med en konkurranse der

folk kan sende inn bilder av sin gamle bereder. Den som

eier den eldste berederen vinner en ny gratis. Dette kan gi

oss innsyn i hvor mange gamle beredere som finnes i

Norge, og i hvor dårlig tilstand de er. Samtidig vil dette

være morsomt, lærerikt og bidra til et bedre miljø, sier

daglig leder i Rørleggersentralen AS, Gunnar A. Ludvigsen

FEIL OM RØYKVARSLERETelefonselgerne som selger røykvarslere oppgir at de samarbeider med DSB, og at røykvars-

lere må byttes ut etter fem år. – Dette er ikke riktig. DSB er, som en offentlig etat, uten inter-

esser i det kommersielle brannvernmarkedet, og har følgelig heller ikke samarbeid med

noen private firmaer om salg av røykvarslere, skriver direktoratet på sine hjemmesider.

Det er heller ikke riktig at røykvarslere, etter gjeldende regelverk, må byttes ut etter et

bestemt antall år. Røykvarslerne har likevel begrenset levetid, men dette kan variere.

Foto: Geoffrey Kempton.

Lokket boligkjøpere med kunstÅs-firmaet Elyseon inviterte folk til visning i

et hus som for anledningen var gjort om til

kunstgalleri. Mer enn 100 mennesker stakk

innom første helg. Men selv om det kom

mange på visning ble boligen ikke solgt.

– De fleste var nok mest interessert i

kunsten, innrømmer Bård Bergsjø. Bare syv

– åtte viste interesse for huset, og det kom

ingen bud.

Mindre lønn til meglerne– Vi anslår at gjennomsnittslønnen for norske eiendoms -

meglere sank med 20 til 25 prosent fra 2007 til 2008, sier

Stein Drogseth til Dagens Næringsliv. Han er styreleder i

Eiendomsmeglerforetakenes Forening. Nedgangen skyldes at

meglerne i stor grad har provisjonslønn. Antall salg har dalt

samtidig som prisen på eiendommene har vært betydelig

lavere.

Anslag fra Eiendomsmeglerforetakenes Forening viser

også at rundt 1000 meglere har mistet levebrødet sitt som

følge av de mange konkursene i bransjen. Det er om lag en

fjerdedel av yrkesstanden.

12 • hus&bolig 2–2009

“Det er for få rosa fugler i Ullevål hageby, så jeg fikk

bestilt en i ekte plast.”Interiørarkitekt og spøkefugl Trond Ramsøskar

til Aftenposten

Livsfarlig istapper tegn på at noe er galt

Dannelse av store istapper fra hustak skyldes som oftest feil og svakheter

i konstruksjonene, eller mangelfullt tilsyn og forfalte tak. Førti prosent av

norske hustak skriker etter vedlikehold, heter det i en melding fra Icopal.

– Istapper hengende som spyd fra hustaket skyldes i de aller fleste tilfeller

dårlig isolering og luftlekkasjer gjennom takkonstruksjonen. En ansvarlig

huseier skal derfor ikke bare fjerne istappene, men også sørge for at de

ikke oppstår. Istapper er et av de mest synlige symptomene på et dårlig

hustak, sier Geir Haugersveen hos Icopal. Foto: Nina Granlund Sæther.

Fuktskader i tomme husMange boliger som stenges av, blir så å si hermetisk

lukket. Når ventilene lukkes, strupes den naturlige luft-

gjennomstrømmingen i huset, og luften som er der

stenges inne. Luften kondenserer mot kalde veggflater,

og resultatet kan bli kostbare fuktskader.

– Vi ser ofte boliger som har fått skader fordi de har

stått helt avstengt. Lufteluker lukkes og oppvarmingen

skrus ned til et minimum. Slike forhold gir gode vilkår for

muggvekst, sier Stein Norstein i Anticimex til Hytte & Fritid.

sett&hørtGlass er grøntGlassets egenfarge er grønn. Det blir tydeligere

jo tykkere glasset er, skriver Glass & Fasade.

Denne grønntonen faller ikke alltid i smak.

Men er du villig til å betale for det, kan noe av

jernoksydet i glassmassen fjernes.

Vedfyring øker kreftfaren

I en doktorgradsavhandling som Pernilla

Gustafsson skal forsvare ved Sahlgrenska

Universitetssykehus i april, kommer det frem

at vedfyring øker faren for kreft.

– Vedfyring er en viktig kilde til utslipp av

PAH og andre kreftfremkallende stoffer og

partikler, sier Gustafsson til Göteborgsposten.

Et villaområde i Värmland ble undersøkt. Nivået

av PAH var fem ganger høyere enn anbefalt i

husene med vedfyring. Verdiene tilsvarer det

man måler i svært trafikkerte storbygater.

Nye rentbrennende ovner og fyring med tørr

ved er viktige tiltak for å redusere utslippene.

Som å ligge på et solvarmt svaberg hele natten.Ta vare på varmen. Bygg i mur og betong.Alle har opplevd hvordan svaberget fremdeles er varmt lenge etter at solen har gått ned. Mur og betong har de samme egenskapene som svaberget. Og bygger du riktig, får du et hus som magasinerer varme om dagen og avgir den utover natten. I byggeterminologi kalles fenomenet varmelagringsevne. Man utnytter de tunge byggematerialenes termiske egenskaper og reduserer energibruken til oppvarming (og avkjøling) betydelig. De nye byggeforskriftene angir maksimumskrav til energiforbruk for alle nybygg. Det er kun i mur- og betongbygg varmelagringsevnen kan utnyttes effektivt. Ingen andre byggematerialer kan på samme måte bidra til å senke energibruken gjennom hele byggets levetid. Og spart energi er spart miljøbelastning.

Les mer om energisparing og tunge konstruksjoner på www.byggutengrenser.no

spilb

erg

Foto

: Stu

rla B

akken

14 • hus&bolig 2–2009

Har du hund, eller har naboen din det?Sannsynligheten for at det ikke boren firbent tass i rimelig nærhet av deg

er nokså liten. Det er over 400 000 hun-der i Norge, og de aller fleste av dem borsammen med oss mennesker i våre lei-ligheter, hus og hager. Et godt fun-gerende hundehold er avgjørende for atsamspillet blir godt for alle parter. Det erslett ikke nødvendig med et stort, fritt -liggende hus på landet for å få det til.

Hund i leilighetenTvert imot kan hunder i små bylei-ligheter ha et minst like godt liv somlandsens hunder med stor tumleplass.Men det krever en viss innsats.

– En hund kan ha det helt fint i enliten leilighet – så sant den får kommemye ut, møte andre mennesker og dyr ogvære sosial. Det er mye spennende åoppleve for hunder i byen, og hvis hun-den også får komme ut i skogen jevnlig,kan den ha det helt fint. Men det kreveren innsats fra eiers side, sier informasjons -

ansvarlig i Dyrebeskyttelsen, Odd Har-ald Eidsmo. Han minner om at hunderer sosiale dyr som trives best i flokk. – En ensom hund er en ulykkelig

hund, sier Eidsmo. Og det merkes oftefor naboene. En hund som bjeffer dagenlang mens eieren er borte, kan være tilstor sjenanse. Det vet Eidsmo av egenerfaring. – Jeg har akkurat vært oppe i en slik

situasjon selv. En nabohund bjeffetdagen lang mens eieren var borte, og deter jo slitsomt, både for hunden og for ossrundt. – Hvordan bør man som nabo gå

frem i en slik sak?– Jeg synes man bør ta det opp. Man

kan for eksempel si at man er glad i hun-der, men at det virker som denne ikkeliker å være alene. Svært mange hundersom bråker når de er alene har sepa-rasjonsangst, og når man tenker seg om,er det jo egentlig ikke så rart at den rea-gerer på at flokken er borte. Eidsmo anbefaler hundeeiere å trene

opp hunden til å være alene gradvis. Rea-gerer hunden på at du går ut, så vennden først til at du går til døren og tilbake.I neste omgang kan du stikke hodet ut avdøren og gå tilbake. Til slutt kan du væreute et øyeblikk og gå inn igjen. Slik kanman venne hunden til å forstå at dersom


➤

Lykkelige hunder gir glade naboerHunder er en naturlig del av de fleste bomiljøer i Norge i dag.Er de lykkelige og trives, er sjansen stor for at også naboene hardet bra med de firbente i nærheten.

TEKST: RIKKE ÅSERUD

SOSIALT: Det er mye spennende å oppleve forhunder også i byen – så sant de får komme utog møte andre mennesker og dyr. Til venstreen Briard og til høyre en tigret Grand danoisFoto: Thorfinn Bekkelund / Samfoto.

16 • hus&bolig 2–2009

du går betyr det ikke nødvendigvis at dublir borte. – Slik trening kan foregå uten bruk

av straff og ubehag for hunden, menmed vekt på ros og påskjønnelser når dener flink, sier Eidsmo.

Hund i hagenLitt lettere er det kanskje å spare sinenaboer hvis man har enebolig, der detsom skjer innenfor husets fire vegger

stort sett ikke når frem til boligen vedsiden av. Men til gjengjeld har de flesteeneboligeiere en hage. Som ikke erlydtett. Hvor mye du som nabo bør tåleav hundeglam fra hagen ved siden av eren vurderingssak, på linje med gressklip-perstøy, hageselskaper, barnelek og såvidere. Men det samme gjelder for enhund ute, som for en i leilighet – bjefferden konstant, har den det ikke bra.

– I et bomiljø må man tåle litt lyd.

Men en hund som står ute og bjefferkontinuerlig, er ikke hyggelig for noen.Det er heller ikke spesielt bra for hunden, sier veterinærkonsulent KristinPres trud i Norsk Kennel Klubb. Det kan være flere grunner til at hun-

der bjeffer når de står ute. Noen gjør detfordi de ønsker å komme inn til flokkenigjen. Men mange hunder gjør det fordide utvikler et veldig forsvar for eiendom-men ved å være mye ute på egen hånd.

GOD PLASS: I en hunde-

gård har hun-den god plasstil å bevegeseg. Et inn-

gjerdet områ-det gir hundenstørre beve-gelsesfrihetenn en løpe -streng. Foto:

Rikke Åserud.


Usynlig hundegård er dyremishandlingUsynlige hundegårder består av en ledning og et halsbånd.Ledningen legges i bakken rundt området der hunden skalvære, og kommuniserer med halsbåndet slik at hunden fårstøt når den nærmer seg ledningen. Slike usynlige hunde -gårder selges selv om det er strengt forbudt å bruke dem.

– Når vi hører om dette, reiser hårene seg på hodene våre. Du kan jotenke deg selv; hvordan ville du likt å få uforutsigbare strømstøt når dubeveget deg ute, spør Odd Harald Eidsmo i Dyrebeskyttelsen. Usynlige hundegårder er ulovlig etter forskrift om bruk av elektrisk

strøm ved trening av hund. De eneste tilfellene hvor man har lov til åbruke strøm, er ved nødvendig aversjonstrening mot jaging av beitedyrog vilt, og det er kun personer som oppfyller strenge kompetansekravsom har lov til bruke slikt utstyr. Likevel selges usynlige hundegårder tilhvem som helst. – Vi selger en del av dette, spesielt på nettet, bekrefter Line Meidell i

Hund Som Hobby. Mattilsynet, som har et overordnet ansvar for dyrshelse og velferd i Norge, har ingen planer om å gripe inn mot dette. – Det er mye som selges som ikke kan brukes annet enn etter spe-

siell godkjenning, sier dyrlege Arne Krøvel i Mattilsynet. Han fortellerat Mattilsynet sjelden varsles om bruk av slikt utstyr. Også bjeffehalsbånd som gir hunden støt når den bjeffer, er forbudt

å bruke etter forskriften. Noe av problemet med slikt utstyr er at det ervanskelig å kontrollere akkurat hva hunden assosierer med støtet, ogdermed kan den utvikle redsel og aggresjon mot for eksempel andrehunder eller mennesker, dersom den får øye på dem idet den får stø[email protected]

FORBUDT: Usynlig hundegård, som består av en nedgravd ledning og et halsbåndmed en sender, er strengt forbudt. Det er kun lov å bruke elektrisk strøm ved treningav hund for å unngå jaging av sau og annet vilt. Foto: Øystein Søbye / Samfoto.

Varsling av alle bevegelser i områdetinngår i dette forsvaret. Etter hvert blirdet å patruljere hagen en ”jobb” som girhunden et høyt stressnivå. I slike tilfellerbør man vurdere å avskjerme hunden, såden ikke får se alt som beveger seg uten-for, samt å begrense tiden den er utealene. Uansett kan ikke det å slippe hun-den ut i hagen erstatte turer og treningsom hunden trenger for å få nyeinntrykk og for å få brukt hode ogkropp. – Hunden får ikke utløp for sin vir-

ketrang selv om den er ute i hagen. Denmå uansett aktiviseres daglig, sier Prest -rud.

Hundegård eller løpestreng?Som tillegg til turer er det likevel sværthendig å ha en hage å slippe hunden ut inår den bare skal lufte seg litt. Hvor stortumleplass den trenger kommer an påstørrelse og aktivitetsnivå, men Mattil-synets retningslinjer for utendørs hunde-hold kan gi en pekepinn. Der står det athunder som bor ute permanent bør haminst tolv kvadratmeter å bevege seg pånår de holdes i hundegård. Hvis det erflere hunder i en gård bør plassen økesmed sju kvadratmeter per hund. – Poenget er at hunden skal ha plass

til å bevege seg. Blir den stående deruten tilsyn, bør den også ha et sted derden kan søke ly mot sol og regn, sierPrest rud. Kennelklubben anbefaler hundeeiere

å investere i en inngjerdet hundegårdfremfor løpestreng, bånd eller kjetting,fordi det gir hunden større bevegelsesfri-het. I dag er det mange gode, enkle løs-ninger på området. – Vi selger hundegårder i moduler

som det bare er å sette rett opp i hagen.Gjerdeseksjonene kommer i ulike høy-der og bredder som bare hektes i hveran-dre. Setter du opp hundegården mot enhusvegg, trenger du ikke annet enn åfeste den til veggen. Skal du ha denfrittstående er det bare å forankre den ibakken med pluggene som følger med,sier daglig leder Ine Meidell i Hund SomHobby i Trondheim. Også NorskSmåfeservice har ulike, enkle løsningerfor hundegården, og selger foruten hun-degårdselementer også ulike gjerdetyperpå rull. [email protected]


Har en kommune innført eiendoms-skatt, må innbyggerne betale selv ominntektene uteblir. Det tas ikke hen-

syn til betalingsevne eller gjeldsbyrde slikdet gjøres når skatten for øvrig beregnes.Det rammer de arbeidsledige i Høyangerhardt.

Skattesats på syv promilleEiendomsskattesatsen i Høyanger er påsyv promille, som er det maksimalt til-latte. Selv om alle eiendommene i kom-munen ble omtaksert i 2006, er takstenpå eiendommene forholdsvis lav, opply-ser Høyres gruppeleder i kommunen,Oddvar Østerbø.

– Den varierer fra ca. 300 000 kronertil 1 million. De fleste eiendommene haren eiendomsskattetakst under millionen.Ifølge KOSTRA-tallene, som er nøkkel-tall kommunene rapporterer inn til Sta-tistisk sentralbyrå, betalte man igjennomsnitt 2 000 kroner i eiendoms-skatt for en bolig på 120 kvadratmeter i

Må betale eiendomsskatten med trygd

En fjerdedel av arbeidsstokken i den lille industrikommunen Høyanger må greie seg med dagpenger fra NAV etter at hjørnesteinsbedriften

Fundo gikk overende. Likevel må de betale eiendomsskatt til kommunen.

TEKST:NINA GRANLUND SÆTHER

UTEN LØNN: I Høyanger er en fjerdedel av arbeidsstokkenuten arbeid. Illustrasjonsfoto: Bjørn Frostad / Samfoto.

➤

20 • hus&bolig 2–2009

Høyanger for to år siden. Etter at bunn-fradraget på 200 000 kroner ble fjernet,må samtlige husstander nå betale 1 400kroner mer enn tidligere. Har man enbolig med en skattetakst på 1 million,skal kommunen ha 7 000 kroner pr. år.Eiendomsskatten kreves inn sammenmed avgiftene for vann og avløp, renova-sjon og feiing som utgjør nær 5 000 kro-ner.Selv om skattetakstene er lave, har

Østerbø stemt i mot eiendomsskatt påboliger hver gang saken har vært oppe tildebatt. Høyre gikk også i mot at bunn-fradraget skulle fjernes. I eiendomsskat-tespørsmålet har partiet fått støtte fraRødt og Kristelig Folkeparti, men det er

Arbeiderpartiet som har flertallet i kom-munestyret sammen med SV og Senter-partiet.

– Eiendomsskatten er urettferdig.Den rammer særlig de som har stort husog lav inntekt. Det ser vi tydelig nå somså mange i kommunen mister lønnensin, sier Østerbø.

Kan ikke forskjellsbehandle I årevis har industritettstedet ved Sogne-fjorden hatt store inntekter av eiendoms-skatt på verker og bruk. Høyanger er deneneste kraftkommunen på Vestlandetsom også har eiendomsskatt på boligerutenfor sentrum. Dårlig kommuneøko-nomi skyldes blant annet at kommunen

har investert i for mange, store prosjek-ter, mener Østerbø. – Det er vanskelig å gjøre fremstøt for

å fjerne eiendomsskatten nå. Det gårikke an å vedta at bare de som har arbeidskal betale, og at de som ikke har inntektskal slippe. Eiendomsskatt må betales avalle eller ingen, påpeker Østerbø. Hanhåper på en ny regjering som vil endreloven slik at den blir mer sosial.For å hjelpe de arbeidsledige, har

kommunen halvert satsene i barne -hagene og SFO frem til sommeren. – Det gjør vi for at ikke barna skal bli

skadelidende og miste nettverkene sine,sier Ap-ordfører Kjartan Longva. Kom-munen har også lånt inn 10 millioner


kroner ekstra fra Husbanken – i tilfellenoen skulle få behov for å refinansierelånene sine. De tilbyr også et lokale hvorde arbeidsledige kan møtes over en koppkaffe.

Gir med den ene hånda og tar med den andreKjartan Longva kjenner mange av demsom nå er uten arbeid. Både naboer oggode venner har mistet jobben i løpet avkort tid. Da Fundo gikk over ende, fikken rekke underleverandører problemer.Også i transportsektoren er det mangesom må greie seg med dagpenger. – Her i Høyanger har vi alltid levd

med svingninger i metallprisene. Omstil-ling er en kontinuerlig prosess, derforjobber vi også langsiktig for å få på plassandre bedrifter her, bedyrer ordføreren.Men det vil ta litt tid. Slik situasjonen erakkurat nå ser han at eiendomsskattenkan bli et problem for noen, og at ord-ningen har svakheter. Likevel vil hanikke gjøre noe med den.

– Kommunens inntekter har falt dra-matisk i løpet av kort tid. Samtidig stigersosialbudsjettet til himmels. Akkurat nåer vi ikke i en situasjon hvor det er for-svarlig å fjerne eiendomsskatten. Deansatte på Fundo tjente ganske godt. Detbetyr at de har rett til 256 000 kroner i

dagpenger. Mange andre har mindre åleve av i løpet av et år. Skulle vi gitt dearbeidsledige mulighet til å søke om fri-tak fra eiendomsskatten, måtte vi ogsååpnet for fritak fra andre grupper – somfor eksempel enslige og pensjonister. Dethadde kanskje også vært mer rettferdig atdet var de som slapp å betale, sierLongva. Kommer kommunen ovenpåigjen økonomisk, vil Arbeiderpartiet vur-dere eiendomsskatten på nytt, lover [email protected]

F a k t a

Høyanger er en industrikommune i

Sogn og Fjordane med ca. 4 400

innbyggere fordelt på om lag 1 950

husstander.

Gjennomsnittlig inntekt var 272 000 kroner i 2006. Det

er ca. 20 000 kroner mindre enn landsgjennomsnittet.

Ca. 25 prosent av arbeidsstokken er rammet av ledig-

het. 300 ansatte ved hjørnesteinsbedriften Fundo ble

arbeidsledige da bedriften gikk konkurs i februar.

Dagpenger er en delvis erstatning for tapt arbeidsinn-

tekt. Har man rett til dagpenger ved arbeidsløshet vil

man i gjennomsnitt få utbetalt 62,4 prosent av tidligere

inntekt før skatt, men ikke mer enn 6G eller 421 536

kroner. Dagpenger utbetales maksimalt i 104 uker.

Høyanger har eiendomsskatt i hele kommunen med en

skattesats på 7 promille og 0 i bunnfradrag.

Totale inntekter fra eiendomsskatten var 28,8 millioner

kroner i 2007.18,6 millioner kommer fra skatt på verk

og bruk.

Kommunen er lovet hjelp fra Sylvia Brustad og Magnhild

Meltveit Kleppa i form av omstillingsmidler og skjønns -

midler.

Kommunene Kautokeino, Vardø og Nordkapp er også

rammet av høy arbeidsledighet. Disse kommunene

krever, i likhet med Høyanger, inn eiendomsskatt på

vanlig bolig.

SETTER PENGENE I SIRKULASJON: I Høyanger må en fjerdedel av arbeidsstokken leve på dagpenger. Pengene

må blant annet brukes til å betale eiendomsskatt. Pengene fra eiendomsskatt brukes så til å finansiere

dagpengene… Foto: Helge Sunde / Samfoto.

NORTEKK AS – en av Østlandets største innenTAKTEKKING OG BLIKKENSLAGERARBEIDER

Taktekking Omlegging og nytekking av alle typer tak med takpapp, folie, membraner, takstein, takplater, shingel m.m.

Blikkenslagerarbeider: Alle typer blikkenslagerarbeider utføres.

Servicearbeider: Små og store servicearbeider/reparasjoner utføres. Faste serviceavtaler for større eiendomsbesittere.

BOLIGER – NÆRINGSBYGG – BOLIGBLOKKER – BYGÅRDER

Industriveien 9c2021 SkedsmokorsetTlf. 63 87 15 50Fax 63 87 15 60www.nortekk.noE-mail: [email protected]


➤

– Det er ikke på noen måte mulig ådanne seg et bilde av eiendomsskat-tenivået i Balestrand ved å gå inn påkommunens hjemmesider. Slik er detdessverre i mange andre kommuner også,sier Dag Refling. Han mener enkeltekommuner helt bevisst publiserer altsom er hyggelig og positivt, og unnlater åinformere innbyggerne om det som erubehagelig. – Mange kommuner fremstiller seg

selv som kule, men opplysninger omeiendomsskatt og kommunale avgifter erenkelte ganger totalt fraværende, eller degjemmes så godt at de er vanskeligere å

finne enn forsikringsselskapenes avkort-ningsregler. Det er tendensiøst, brum-mer han.

Noen kommuner er dyktige til åinformere innbyggere og hytteeiere omvedtakene som kan få stor betydning forden enkeltes økonomi. Andre har et stortforbedringspotensial.

– Lunner kommune har en hjemme-side hvor det er lett å finne frem, skryterRefling. – Her er det en egen knapp foreiendomsskatt i margen, og når manklikker på den får man opp opplysningerom skattesats, bunnfradrag etc. Så enkeltog så ryddig kan det gjøres! Kommunenhar ingen avansert hjemmeside, men erlikevel et eksempel til etter-følgelse, mener utred-ningssjefen.

Bør ligge tilgjengeligGår man inn på hjemmesi-den til Balestrand, ser manraskt at kommunen prøverå markedsføre seg som enperle ved Sognefjorden ogsom en kunst- og kul-turkommune med en rekkegallerier og utstillinger. Går

man inn i menyen på ”Tenester fra A tilÅ” får man under bokstaven V vite atkommunen har eget vann verk, men ikkehva man må betale i vannavgift. Ordetrenovasjon finnes i listen, men det finnesoverhode ingen opplysninger om emnetnår man klikker på lenken. Eien-domsskatt er ikke en gang nevnt. Brukerman søkemenyen og skriver ”eige-domsskatt” eller ”eiendomsskatt” fårman null treff.Utredningssjef Dag Refling mener

grunnleggende opplysninger om vann ogavløp, renovasjon, feiing, regulerings-planer under arbeid og lignende børligge tilgjengelig for kommunens

brukere. – Kjøper man hus eller

hytte i en kommune skalman kunne finne ut omman må betale eien-domsskatt eller ikke, og itilfelle hvor mye. Man børogså kunne finne ut hvaman må betale i reno-vasjonsavgift, påpeker han.– I dag søker de flestedenne typen informasjonpå nettet.

– Tendensiøse hjemmesiderMange kommuner unnlater åopplyse om ubehagelige ved-tak på hjemmesidene sine,

eller de pakker informasjonenså godt inn at det nærmest er

umulig å finne den, påstårutredningssjef Dag Refling iHuseiernes Landsforbund.

TEKST: NINA GRANLUND SÆTHER

MAGERT: Ingen informasjon om "eige-

domsskatt" i Balestrandutover ett treff under

"Ordførarinnlegg". Detgjelder budsjettet for

2005: "Vi har fått aukaeigedomsskattegrunnlagetfrå kraftverka våre i år, og

dette har hjelpt oss..."

Utredningssjef i HL Dag Refling

24 • hus&bolig 2–2009

Burde informere bedre"Norske kommuner og fylkeskommunerskal være blant de fremste i verden påelektronisk innbyggerdialog, digitaletjenester og effektiv e-forvaltning" stårdet i strategidokumentet eKommune2012 som ligger på nettsidene til KS(tidligere Kommunenes sentralforbund).Målet er at denne visjonen skal væreoppfylt innen tre år. Men KS innrømmerat mange kommuner har en lang vei å gådersom målene skal nås. – All relevant informasjon til innbyg-

gere og næringsliv bør presenteres påkommunenes nettsider. De aller flestekommunene har informasjon om etateneog deres tjenester på nett, sier IKT-råd-giver Line Richardsen i KS. Samtidig måhun innrømme at ikke alle er like godepå informasjon om kostnader på tjen-estene.– Opplysninger om eiendomsskatte-

satsene burde selvfølgelig ligge sammenmed opplysninger om kommunalegebyrer og avgifter. Som innbygger i enkommune ville jeg gjerne hatt infor-masjon om hva det koster å bo der, sier

hun. Men Richardsen tror ikke kom-munene bevisst lar være å informere omkostnader knyttet til boligskatt.

– Jeg tror rett og slett det er jobbetlite med innholdet på nettsidene. Vi i KSburde kanskje revitalisere en veileder omdette, og minne kommunene på at deskal publisere alt som gjelder kostnader,sier IKT-rådgiveren.

Jobber med sakenRådmann Vidar Roseth i Balestrandkommune, som også er redaktør forkommunens internettsider, må inn-rømme at de ikke har klart å gjøre nett -sidene gode nok – og at det har vært forliten bevissthet om hva slags informasjonsom legges ut.– Vi ønsker å informere om de kom-

munale tjenestene, vi ønsker å markeds-føre Balestrand som en attraktiv kom-mune, og vi ønsker at nettsidene skalvære en informasjonskanal for de beslut-tende myndigheter. Når det ikke finnesinformasjon om for eksempel satsene forrenovasjonsavgiften eller eiendomsskattskyldes det at det har vært for litenbevissthet hos oss om hvilke opplys-ninger som er viktig for brukerne.Roseth regner imidlertid med at disseopplysningene vil være tilgjengelig iløpet av noen måneder.– Vi jobber med å utvikle nye nett -

sider ut fra en nasjonal standard, og jegregner med at de er på plass før året eromme, sier rå[email protected]

OVERSIKTLIG: Lunner kommune har egenknapp for eiendomsskatt og alle opplysningerom satsene for 2009.



En rekke kommuner har nektet å svarepå Huseiernes Landsforbunds under-søkelse om eiendomsskattenivået for

2009. Hus & Bolig har derfor gått hjem-mesidene til tolv tilfeldig utvalgte kom-muner etter i sømmene for å se om det ermulig å finne informasjon om kommu-nestyrevedtakene på egenhånd. Det varikke lett. Bare fem av kommunene harlagt skattesatsene for 2009 lett tilgjenge-lig på nettet.

Fire vurderingskriterierHus & Bolig har sammenlignet kom -munenes nettsider etter fire forskjelligekriterier. Først har vi sett på om det utfra kommunens startside er enkelt åskjønne hvor man skal finne informasjonom eiendomsskatten. Her skårer de flestebra. Lettest er det å finne frem der det eren egen menyknapp for eiendomsskatt.Andre har lagt eiendomsskatten under”Bolig og eiendom” eller ”Tjenester fra Atil Å”. Det fungerer også. I Moss kom-mune finner man eksempelvis ikke noeom eiendomsskatt verken under stikkor-dene ”eiendom” eller ”skatt”, og det trek-

ker ned, men hvis man bruker søkeverk -tøyet som ligger på siden, finner man detman leter etter. På hjemmesidene til Vosskommune finner man ingen opplys-ninger om eiendomsskatt under stikkor-det ”Skatt / økonomi” i menyen. Underkunngjøringer står det ”Eigedomsskatt2009”, men det eneste man får vite herer at skattelista er utlagt til gjennomsyn iTinghuset.

Generell informasjonFlere av kommunene har lagt ut mye oggod informasjon om eiendomsskattgenerelt. Mange har linker til lovverket.

Mangelfullt på nettet

STORE SPRIK: Totalt var det mulig å oppnå 12 poeng, tre i hver av de fire kategoriene som ble vurdert. Bare fem av de 12 kommunene oppnår et tilfredsstillende resultat. Det hjelper dessverre ikke å få 9 poeng totalt når man ikke har med informasjon om skattesatsene i 2009. Alstahaug, Voss og Bergen har et meget stort forbedringspotensial.

Forståelig veiviser Generell Informasjon om Informasjon om Totaltførste side informasjon eiendomsskatt skattesatsene

i kommunen 2009

Alstahaug (må søke) Mangler Mangler 3

Balsfjord Mangler Finnes for 2008 7

Bergen Mangler Mangler Mangler 3

Inderøy Mangler 9

Lenvik Mangler 9

Lillesand (må søke) 11

Lunner 12

Moss (må søke) 10

Rygge Mangler Feil plassert 7

Trondheim 12

Voss (må søke) Mangler 3

Åmot 11

Bare fem av tolv kommuner informerer innbyggerne sine om eiendomsskattesatsenefor 2009 på en tilfredsstillende måte på nettet.

➤

26 • hus&bolig 2–2009

Det er positivt for dem som søker mer kunnskap. Dette varvurderingskriterium nummer to. Balsfjord, Rygge, Alsta-haug og Bergen har ikke lagt ut generell informasjon i dethele tatt, og informasjonen man finner hos Voss kommuneer mangelfull.

Spesiell informasjonVurderingskriterium nummer tre var spesiell informasjonsom gjelder den enkelte kommune. Her har vi søkt etteropplysninger om de kommunale vedtakene, om takseringog omtaksering, om eiendomsskatten gjelder i hele kommu-nen eller bare i deler av den. Vi har også lett etter informa-sjon om bunnfradrag, fritaksregler og annet. Dette punktetskårer de fleste kommunene bra på; men på sidene til Bergen er det umulig å finne denne typen informasjon, oginformasjonen som gis på hjemmesidene til Voss og Alsta-haug er dårlig.

Satser for 2009Siste og viktigste vurderingskriterium var om det var mulig åfinne eiendomsskattesatsene for 2009, og om det er noenendringer siden året før. Resultatet ble dessverre nedslående.Lillesand, Lunner, Moss og Trondheim skiller seg positivtut. Lillesand skal ha ekstra ros for regneeksempelet som viserhvordan kommunens innbyggere og hytteeiere enkelt kanregne ut egen skatt når de kjenner eiendomsskattetaksten.Åmot kommune har lagt ut satsene for 2009, men gamle

tall fra 2006, 2007 og 2008 gjør det vanskelig å finne frem.Totalt sett skårer kommunen bra. Rygge har lagt ut satsenefor 2008 under vignetten ”eiendomsskatt”. Satsene for 2009har de gjemt under ”kommunale avgifter og gebyrer for2009”. Balsfjord har lagt ut satsene for 2008, men unnlaterå opplyse om de også gjelder for i år. Ni av tolv kommuner har altså ikke klart å gjøre infor-

masjon som i stor grad berører husog hytteeieres økonomilett tilgjengelig på nettet. Bergen kommune skriver at vedta-ket om eiendomskatt opprettholdes. Man er ikke klokereetter å ha lest det. Lenvik, Inderøy, Voss, Alstahaug og Frøyahar ingen informasjon om skattesatsene i det hele [email protected]

FORBEDRINGSPOTENSIAL: Alt som står om eiendomsskatten i Bergener at vedtaket om eiendomsskatt opprettholdes. Hva innebærer det?


vb.no

Vannsjekken koster kun kr 1.500,-(Medlemmer av Huseiernes Landsforbund får kr 500,- i rabatt)

Vannsjekken• VVS anlegget gjennomgås og du får en oversiktlig tilstandsrapport.

• Gir deg tips og råd om hvordan du kan forebygge vannskader.

• Gjennomføres av dyktige fagfolk.

Forebygg dyre vannskader! - La oss ta Vannsjekken hos deg.

Du fi nner mer informasjon om Vannsjekken på vannsjekken.no

Omfanget og skadevirkningene fra vann-lekkasjer har økt dramatisk de siste årene. Med Vannsjekken reduserer du faren for lekkasjer.

Når vi tar Vannsjekken hos deg, kontrollerer vi synlig VVS-utstyr som kraner, rør, sluk, vannlås, vaskemaskin- og oppvaskmaskinkoplinger, varmtvannsbereder mm. Vi kontrollerer alle rom med vann og avløp, slik som kjøkken, bad, toalettrom og vaskerom. Vannsjekken gjennomføres av Varme & Bads dyktige fagfolk.

NORGES LANDSDEKKENDE RØRLEGGERKJEDE FOR PRIVAT- OG BEDRIFTSMARKEDET

Finn din Varme & Bad forhandler på vb.no

DO

ME

NE

TI •

Foto

: Ka

ia M

ea

ns

Foto

: ©

mo

od

bo

ard

28 • hus&bolig 2–2009

Slagkraftig forbrukerSpørsmål knyttet til bolig topper klagestatistikken hosForbrukerrådet, hva tror dugrunnen er til det?

Det dreier seg jo om hjemmettil folk, derfor blir de ekstrasårbare når ting ikke fungerer.En bolig koster også frykteligmye penger, det gjør at defleste bruker mye tid ogenergi på den. Mange av kla-gene vi får dreier seg om pro-blemer knyttet til håndverker-tjenester. I fjor fikk vi også endel klager fra leieboere sommente at husleien var for høy.Det har nok sammenhengmed at rentenivået da var spe-sielt høyt og at mange hus-eiere nok så sitt snitt til å økehusleien litt raskere enn leie-takeren forventet.

Hva vil Forbrukerrådet gjørefor å få færre klager i frem -tiden?

Vi håper at den nye Klage-nemnda for håndverkertjen -ester vil ordne opp i noen avproblemene. I tillegg er vi forøyeblikket del av en arbeids-

gruppe som skal se på hvor-dan omdømmet og tillitten tilhåndverkerbransjen kan blibedre. Vi er også opptatt avselve kjøps- og salgsprosessen,derfor har vi jobbet tett medeiendomsmeglerbransjen iforhold til hvilken informa-sjon som skal inkluderes isalgsoppgaven. Forbruker -rådet ønsker at en uavhengigtilstandsrapport skal bli obli-gatorisk i forbindelse medsalg. Når boligen skal selgespå nytt, bør det også væremulig å få tak i den gamlerapporten. Slik kan man få engod oversikt over hva som erblitt utbedret siden sist. Vi eropptatt av at kjøper må fåbedre opplysninger om hvahan kjøper. Derfor har vi ogsåjobbet mye med spørsmålknyttet til borettslag med lavtinnskudd. Her har vi kommetmed en del innspill når detgjelder opplysningsplikten.Kjøpere må få vite andelenfellesgjeld slik at de får over-sikt over de totale kostna-dene, samt hvilke forpliktelserde har overfor borettslagetgenerelt.

NBBL har foreslått en maksgrense for fellesgjeld på 70 prosent. Er det noe dere gårinn for?

Ja, vi er enige med NBBL i atmed en grense på 70 prosentvil vi sikre at vi ikke fårborettslag med for lav egen -kapital. En effektiv maksi-mumsgrense på fellesgjeldener et av flere tiltak som ernødvendig for å ivaretaborettslagsmodellen.

Du er selv huseier. Hva synesdu er mest komplisert knyttettil det å kjøpe og eie bolig?

Selv synes jeg det mest utfor-drende er å kjøpe bolig.Hvordan vet man at man ikkekjøper katta i sekken? Hvemkan man stole på? Er megle-ren en megler eller kun enrepresentant for selger? Hvaforteller egentlig taksten megom tilstanden til boligen? Idag må man ha en god delkompetanse for å vite hvaman kjøper, eller ha med segnoen med den kompetansen.Dette med å ha tid til å sette

seg inn i ting og tenkegjennom hva man kjøper erviktig. I dagens marked er jodet lettere enn da omset-ningen gikk raskere. Somandre har sagt før meg: Mankjøper en bolig til millionbe-løp etter å ha sett på den enhalvtime, men bruker gjernemer tid på å kjøpe komfyr.Derfor mener jeg det er såviktig med informasjon, foreksempel gjennom en til-standsrapport.

Nylig ble ideen om et eget ser-vicehefte for boligen lansert, derman for eksempel kan føre oppting som brannsikringstiltak,vedlikehold og ulike repara -sjoner som er blitt utført. Er det en god idé?

Informasjon er viktig for Forbrukerrådets nye sjef Randi Flesland. Derfor har hun blant annetgått til det skritt å ta Facebook i bruk i kampen for forbrukernes rettigheter. Hun sparer også på

alle kvitteringer slik at hun kan levere dem fra seg når hun selger og si: “Dette har jeg gjort”.

➤


Hus & Bolig spør: Forbrukerrådets

Randi Flesland svarer

TEKST: BJØRN RUNAR SODELAND

ILLUSTRASJON: HERB

30 • hus&bolig 2–2009

Du trenger en hussoppforsikring:

Når råtesopp-og insektangrepplutselig er blitt tilhørbare skader.

Hvor lenge er det siden du sjekket om husetditt kanskje er angrepet av råtesopp eller

insekter?Du trenger ikke ringe noen ekspert. Faktisk

er du selv utstyrt med noen av de beste «søke-instrumentene» som finnes: Øyne – til å oppdagesynlige skader, nese – til å registrere den karak-teriske råtelukten og ikke minst ørene.

Hvis du legger øret mot veggen, kan du hørekraslelydene fra for eksempel stokkmaur ellerhusbukk. Hvis du banker på bjellker og reisverk,kan en hul lyd være signal nok om at deler avmaterialet kanskje er råtnet eller spist opp.

Men siden råtesopp- og insektskader ofteoppstår på steder hvor det kan være vanskelig åkomme til, trenger du også en forsikring. NorskHussopp Forsikring er det eneste selskapet ilandet som er spesialisert på denne typen skader.En tilleggsforsikring hos oss koster bare noen fåhundrelapper i året og dekker utbedringskost-nader helt opp til 1 million kroner. Forsikringenkan kjøpes gjennom ditt eget selskap.

701938 – 2008

Enebakkveien 307, 1188 OsloTelefon 22 28 31 50 Telefax 23 38 10 78E-post: [email protected]: www.hussoppen.no D

ESIGN:M

IKEM

ILLS

FOTO:SC

ANPIX

TEKST:KARLS

TRØM

KOM

MUNIK

ASJ

ON

Absolutt. Det synes vi er etstrålende tiltak. Da kan denkombineres med en til-standsrapport, og gi godoversikt over hva som er blittgjort i boligen de siste årene.Sånn som det er nå må dubare stole på selger. Selv sparer jeg på alle kvitteringerslik at jeg kan levere dem frameg når jeg selger og si:“Dette har jeg gjort”. Det erikke alle som gjør det, og damå du bare stole på det selgeren forteller deg.

– Forbrukerrådet har gåtthardt ut mot EUs forslag om å samordne forbrukerrettig -hetene i alle medlemsland.Forslaget, som nå er satt påvent, vil redusere reklama-sjonsfristen på kjøp fra fem tilto år. Det blir også slutt påmuligheten til å gi dagbøter ogå holde penger tilbake vedboligkjøp. Hva gjør Forbru-

kerrådet konkret for at direk -tivet skal få en mer forbruker-vennlig vinkling?

Vi er meget kritiske til kom-misjonens forslag fordi detbetyr en betydelig svekkingav forbrukernes rettigheter.Totalharmonisering medmaksimumsgrenser betyrogså at lovgivning flyttes utav landet, og det er veldiguheldig når det gjelder bolig.Boliger i Norge må foreksempel ha en helt annenstandard enn boliger imiddelhavslandene der du imindre grad må tenke påisolasjon, fuktproblematikkog kuldeproblematikk. Foross er det veldig viktig atNorge får lage tilpasninger iregelverket. Samtlige landsforbrukermyndigheter hargått i mot dette, og regje-ringen tar spørsmålet opp via EFTA. Vi har hatt egne

møter med justisdepartemen-tet og likestillingsdeparte-mentet, og de deler vårt syn.Kort fortalt stiller vi oss skep-tisk til direktivet, og skaljobbe aktivt for å forhindre atdet går igjennom, både viaEFTA, andre kolleger ogsamarbeid med de andre nor-diske landene. Her kommervi til å holde et høyt aktivi-tetsnivå. Vi har til og medopprettet en egen Facebook-side om temaet, og der hardet vært et kjempe -engasjement. Etter bare noenfå uker har vi nærmere 7 000medlemmer.

Hvorfor er dette spørsmålet så viktig?

På bolig ønsker vi å økereklamasjonsfristen fra fem tilti år. Det vil vi ikke kunne fåtil hvis vi får denne totalhar-moniseringen. Vi vet at dyreskader på boliger, for eksem-pel på badet, ofte ikke dukkeropp før etter seks år, og daligger du dårlig an som eiermed en kortere reklamasjons-frist.

Krisen i boligmarkedet har førttil at en rekke forbrukere slitermed å selge boligen sin, andrekommer ikke inn på markedetfordi bankene er lite villige tilå gi lån, og noen er så uheldigeat de har blitt sittende med toboliger som følge av dette. Hvahar gått galt, og hva kan gjøresfor å få markedet tilbake påriktig spor?

Vi har foreslått å fjerne doku-mentavgiften i en kortereperiode til markedet er oppeog står igjen. I tillegg ønskervi å bedre lånemuligheteneog mulighetene til å fåmellomfinansiering. Vi harsagt at Husbanken bør kunnegi lån til andre enn første-gangskjøpere og de som harspesielle problemer. Det vi er

opptatt av, er at markedetskal fungere.

Justisdepartementet har foreslått å øke garantiene ibustadsoppføringslova, menbåde Forbrukerrådet og Hus -eiernes Landsforbund menerøkningen ikke er høy nok.Hvor går grensen mellom hvasom vil være til fordel for for-bruker og hva som kun vil være et fordyrende ledd?

Det stemmer. Jeg tror vi harfelles sak på flere ting. Detkan godt hende en økning vilvirke noe fordyrende på kortsikt, men så tror jo vi at dettevil ha en oppdragende effektpå markedet slik at kvalitetenblir høyere. På lengre sikt trorjeg ikke en økning vil bli for -dyrende. Vi er opptatt av er å redusere risikoen for kjøper.

Forbrukerrådet har gått innfor at vanlige forbrukere kanannonsere boligsalg påFinn.no. Er det nødvendigvis i forbrukernes interesse? Hva med eventuell informa-sjon kjøper går glipp av fordiselger kanskje ikke kjennerinformasjonsplikten sin?

Vi mener det bør være klareregler for hvilken informa-sjon som bør foreligge. Men hvis man gjør tilstands-rapporten obligatorisk ogkombinerer den med detteserviceheftet som du kallerdet, så burde det gå bra.

Leietagernes rettigheter er sværtgodt ivaretatt her i landet.Samtidig er en stor del av dem som leier ut bolig privat-personer med behov for å fåsine forbrukerrettigheter ivare-tatt. Er det noe galt medbalansen her?

Det er alltid en utfordringnår to private er involvert i etleieforhold. Alt blir enklerenår den ene er proff. Det somuansett er viktig er at detskrives en kontrakt med klareforventninger til begge [email protected]

Alle priser er inkl. mva. og miljøvederlag · Frakt kommer i tillegg Tilbudene gjelder til og med 17. april 2009

Se også vinduer og dører direkte på nett

www.nvk.nuBeregn selv prisen – uansett mål og type

Skift til energivinduer med 3-lags glass som oppfyller de nye energiregler pr. 1. august 2009 - spar penger og reduser CO2-utslippet!!

Vinduer med 3-lags glass

· Dansk produsert – DVC godkjent· 5 års garanti· Superlavenergiglass· Fås i furu og tre/aluminium· Alu bunnglasslister

Sidehengslet vindu med sprosser – FuruHvitmalt – Type 617H119 x 119 cm.Med 25 mm pålagte sprosser

Regnestykket er enkelt:+ bedre isolering+ mere dagslys+ bedre inneklima= mindre energiforbruk og mere trivsel

SPAR 805,–

3-lags glass

3.495,–

Toppstyrt vindu – Furu Hvitmalt – Type 98H119 x 119 cm.

SPAR 780,–

3-lags glass

6.045,– Isolerer 30 % bedre

Isolerer 37 % bedre

Kjeller Vest 32007 KjellerTlf. 815 58 58 2

Strandveien 373050 Mjøndalen Tlf. 815 58 58 1


32 • hus&bolig 2–2009

34 • hus&bolig 2–2009

– Den litt nevenyttige amatøren kangjøre det vel så bra som fagmannen fordihan kan lese bruksanvisningen og harmer tid. Står det at han skal ha på en mil-limeter med smøremembran, legger hanpå en millimeter, sier Kolbjørn MohnJenssen i Mycoteam. De siste årene harfirmaet undersøkt flere hundre baderom,alle bygget av håndverkere. Ikke ett avdem har holdt våtromsnormens krav tiltykkelse på smøremembranen. Hanmener håndverkere ofte har det altfortravelt til å gjøre en skikkelig jobb.

– De fikk det ikke engang til hjemmehos meg. Jeg syntes selv det så veldig braut da det pågikk, og de sa de hadde lagt

Vil slippe amatørene

løs på badetNevenyttige amatører gjør i mange tilfeller en langt bedre jobb enn håndverkere når det gjelder å legge plater, membran og flis

på badet, hevder spesialist på fuktproblematikk. Det får Fagrådet for våtrom til å reagere med vanntro.


Foto: Jens Sølvberg / Samfoto.


➤

på mye mer membran enn de pleide. Iettertid har jeg tatt ut en prøve, men detviste seg at de var milevis unna. Skrueneunder membranen ruster, og fukten slårgjennom, akkurat slik den ikke skal, sierMohn Jenssen

Lars Gulbrandsen, fagleder i Fagrådetfor våtrom, er dypt uenig.

– Jeg forstår ikke hvorfor amatørerskal gjøre jobben på badet. Det finnes100 andre oppgaver man kan gjøre ihuset, men våtrom er spesielt komplisert,sier Gulbrandsen.

At håndverkere gjør feil, synes hanikke er noe godt argument for å slippeamatørene til.

– Når de som er utdannet til dettegjør feil, betyr ikke det at det blir enklerefor vanlige folk. De fleste kan selvsagtlegge fliser, men det er det som er baksom er viktig, sier Gulbrandsen.

– Forbrukere som gjør det selv hargod tid, og bruker kanskje mer tid på ålegge membran, men selv om tykkelsenkan være ivaretatt, betyr ikke det at badetholder mål, sier Gulbransen. Han menerhuseier til nød kan ta seg av deler avrivingen av det gamle badet, men da måalt som har med vann og elektrisitet ågjøre sikres først. Kommer man i kontaktmed et gammelt vannrør kan det oppståstore skader.

Tror på amatøreneI dag finnes det en rekke produkter påmarkedet som markedsfører seg bådeoverfor amatører og profesjonelle. Et avdem er Litex, en såkalt membranplatesom brukes som et fuktsikkert alternativtil gips på baderomsveggen. Jørn David-sen, administrerende direktør i Litex,mener det er uproblematisk for de flesteamatører å sette opp produktene deresselv.

– Vi har sett mange bad i de årene vihar vært på markedet, og når det gås utmed PR-kampanjer om at man ikke mågjøre arbeid på badet selv, kjøper jeg ikkeden. Mange av badene vi har sett som er

UENIGE: Fagleder i Fagrådet for våtrom, Lars Gulbrandsen, skjønner ikke hvorfor amatørene skal gjøre den svært kompliserte jobben det er å pusse oppet bad. Andre fagfolk mener amatørene tar seg god tid, og at det finnes materialer de fleste kan sette opp uten problemer. Foto: NIna Granlund Sæther.

gjort av forbruker er langt grundigereutført enn dem vi har sett fra håndver-kere. Jeg tror det henger sammen med atman er grundig når man gjør en jobbhjemme hos seg selv. Forbrukeren smø-rer gjerne på to-tre ekstra lag med smøre-membran og får derfor en tettere løs-ning. Man skal jo tross alt bo der, ogkanskje skal man ha badet der i 20 år. Enhåndverker har ikke annet fokus enn athan skal få gjort jobben så raskt sommulig og da gjør man gjerne ikke merenn det man føler og tror er godt nok.Reklamasjonsfristen er jo bare på fem år,og selv et bad med en tynn smøremem-bran holder den tiden, sier Davidsen.

Marianne Mügge, produktsjef våt-rom i Jackon, som også markedsførerdenne typen plater er av en tilsvarendeoppfatning. Samtidig er hun klar på atgjør-det-selv prosjekter krever enkle løs-ninger.

– Når man jobber med gips og mem-bran tror jeg det er få som får dette til påen ordentlig måte. Da må man være vel-dig fingernem. Er du av typen som bareliker å mikse, ordne og trikse litt selv,tror jeg sannsynligheten for å gjøre feil er

stor. Med våtromsplater mener jeg detblir mye enklere, sier Mügge.

Bør være ganske kyndig Heller ikke fagfolk fra Byggforsk er frem-med for at enkelte oppgaver greit kanoverlates til amatøren.

– Det kan nok godt hende at profe-sjonelle håndverkere til tider ikke har tidtil å vente på at smøremembranen skalherde skikkelig. Gjør du det selv på ditteget bad har du ofte bedre tid. Likevelhar vi sett mange rare og gale løsningerutført av såkalte hobbysnekkere, så manbør vare ganske kyndige, sier Jan Chris-tian Krohn, seniorrådgiver i Sintef-Bygg-forsk og fagredaktør for håndboken Lagnytt bad. I boken anbefales det i utgangs-punktet å bruke fagfolk til jobben. Sam-tidig understrekes det at dersom du harsatt deg grundig inn i arbeidet, er detingenting som hindrer deg i å gjøre detselv.

Stor pågang fra selvbyggereLars Erik Mellqvist, redaktør i bladetGjør Det Selv, får stadig henvendelser fralesere i forbindelse med oppussing av

badet, og er ikke i tvil om at mange vel-ger å gjøre jobben selv.

– Vi får spørsmål om oppussing avbad nesten hver eneste dag både på net-tet og på telefon, og velger å informereom hva du lovlig kan og ikke kan gjørepå badet. Har man som amatør en skik-kelig god trinn for trinn-anvisning, og erman en person som ikke sjusker, men vilgjøre ting ordentlig og bruke den tidasom trengs, mener jeg det kan bli kjem-pegode bad om man gjør det selv, sierMellqvist. [email protected]

36 • hus&bolig 2–2009

UNNGÅ GIPS: Velger du å pusse opp badet selv er det tryggere å velge membranplater som Litex og Jackon på

veggene enn gips og vanlig smøremembran. Det erfordi det er vanskelig å få riktig tykkelse på

smøre-membranen. Foto: Nina Granlund Sæther.


➤

Pusser du opp badet selv kandu i utgangspunktet spare

tusenvis av kroner i utgifter tilhåndverker, men før du gyverløs på oppgaven bør du vite

hva du gjør. Hvis ikke kan entilsynelatende rimelig løsning

bli svært kostbar.


Bestemmer du deg for å gyve løs påbadet selv, er det mye å sette seg inn i,og mye du bør holde deg langt unna.

Alle bad som bygges her i landet skalfølge teknisk forskrift i plan- og byg-ningsloven, som blant annet stiller kravtil sluk, tilstrekkelig fall på gulvet ogskikkelig avtrekk. Et bad som bygges oppfra grunnen involverer en rekke håndver-kere fra ulike yrkesgrupper: rørleggere,tømrere, elektrikere, murere, byggtapet-serere og malere. Mens rørleggeren tar

seg av alt som har med sanitærutstyr ogrør å gjøre, sørger tømreren for å byggeforsterkninger i gulv og bjelkelag der deter nødvendig. Elektrikeren tar seg av var-mekabler og annet elektrisk utstyr, mensmureren som regel er ansvarlig forpåstøp, legging av membran, fliser ogfuging. Alternativt kan byggtapetsererenog maleren legge membranen, sette oppvinylbelegg og ta seg av våtromsma-lingen. Innbiller du deg at du får altdette til alene, er det bare å ønske lykke

Slik går du frem hvis du gjør det selv

IKKE ANSVARLIG:Selv om du harfått hjelp av enhåndverker til ålegge membra-nen, er det litetrolig at han vilpåta seg ansvaretom noe går galthvis du selv harlagt flisene. Foto:Nina GranlundSæther.

38 • hus&bolig 2–2009

til. Enten er du en multikunstner, eller såer du kanskje ikke helt klar over hva dubegir deg ut på.

Ikke lovEgeninnsats på elektrikerarbeidet kan dubare glemme. Det er av naturlige grun-ner ikke lov fordi feil utførelse kan føretil alvorlige ulykker, skader eller brann.Rør har du i prinsippet lovt til å tuklemed innenfor egen bolig, men skal dumøte funksjonskravene i teknisk for-skrift, bør de fleste benytte seg av enutdannet rørlegger. Alt arbeid på badetskal gjøres i samsvar med godkjente løs-ninger, enten etter Sintef Byggforsksanvisninger, eller etter Byggebransjensvåtromsnorm. Løsninger som benyttesskal i tillegg dokumenteres, og det skalbeskrives hvordan badet er bygd opp oghvilket utstyr som er brukt.

Søke og meldepliktEn del arbeid som utføres på badet ersøke- eller meldepliktig. Det vil si at for åutføre jobben må du enten søke- ellerinformere kommunen om tiltakene somgjøres. Søkeplikten gjelder for eksempelinngrep i bærende konstruksjoner ellerbrannceller. I forbindelse med søknads-pliktige arbeider må du ha en ansvarsha-vende som står bak arbeidet og godkjen-nes av kommunen. Bygger du nytt bad ikjeller, bod eller loft, er det meldepliktig.

At det er meldepliktig betyr at du somtiltakshaver er ansvarlig for at arbeidetsom blir gjort er i henhold til plan- ogbygningsloven. Arbeid som verken kre-ver søknad eller melding kan for eksem-pel dreie seg om enkle sanitærinstallasjo-ner, og oppussing av eksisterende bad.Også i slike tilfeller gjelder kravene omriktig utførelse.

Dette kan du gjøre selvDet du selv, som nevenyttig forbrukerhar lov til, eller i det hele tatt bør vurdereå gjøre selv på badet, begrenser seg stortsett til lett overflatearbeid, som leggingav smøremembran, malingsarbeid ogkanskje flisearbeid. Husk likevel at dumå sette deg grundig inn i hvordan pro-duktene du benytter skal brukes. Pro-dukter til bruk i våtrom hører ofte sam-men i serier, og skal benyttes sammen.Feil bruk kan føre til alvorlige fuktska-der. Sjekk derfor godkjenningspapirene,enten hos Sintef-Byggforsk eller Fagrådetfor våtrom. Det bør også finnes informa-sjon om dette på utsalgsstedet. Husk atbaderom er oppdelt i ulike soner, medforskjellige krav til materialer og mem-bran. Egne krav gjelder i tillegg dersomvåtsonen er en yttervegg eller vender motkaldt rom. Foretrekker du å spyle badetrent, bør du behandle hele badet somvåtsone.

REDUSERT UTBETALING:

Oppstår det skaderpå badet som følgeav at jobben ikke erriktig utført, kan dufå redusert erstat-

ning fra forsikrings-selskapet. Foto: Nina

Granlund Sæther.

F a k t a

Ting å tenke på• Oppstår det vannskader på badet og det

viser seg at arbeidet ikke er riktig utført,

kan du få redusert forsikringserstatning.

• Gjør du jobben selv, har du ingen å gå til

i forbindelse med garantier og klager.

• Gjør du arbeid på det elektriske kan du i

verste fall ende opp med erstatnings-

eller straffeansvar dersom det skulle

oppstå brann og andre blir påført skade.

• Lekkasjer som forsvinner ned til naboen

i etasjen under er ditt ansvar, og kan bli

kostbare å utbedre.

• Gi alltid beskjed om at jobben er selv-

gjort ved boligsalg.

• Selvgjort arbeid kan potensielt telle

negativt ved et boligsalg, spesielt der-

som du ikke kan dokumentere hvordan

jobben er utført. Det er også deg kjøper

vil komme tilbake til ved feil eller mang-

ler.

• Er jobben delvis utført av håndverker,

mens du har lagt membran og flis, er

det lite trolig at håndverker vil ta på seg

ansvaret hvis noe går galt.


VÆR ÆRLIG: Skal du selge boligen, er det viktig å oppgi at du selv har pusset opp badet selv om det kan telle negativt. Det er verre om du blir holdt ansvarlig for skader senere. Foto: Nina Granlund Sæther.

Ulike løsninger Det finnes en rekke ulike løsninger somkan brukes på badet. For hobbyhåndver-keren er vinylbelegg, eller smøremem-bran og fliser på gips jobber man stortsett bør vurdere å overlate til profesjo-nelle. Vinylen må nemlig sveises for åholde tett, og gips og smøremembrankan være vanskelig å jobbe med. De sisteårene har det kommet flere produkter påmarkedet som lover å gjøre jobbenenklere. Med såkalte membranplater,som blant annet markedsføres av Litex ogJackon, slipper du membran bortsett fra iskjøtene mellom platene. I motsetning tilgips, er disse heller ikke utsatt for muggs-oppvekst dersom uhellet skulle være ute.Du får også baderomspanel i flisimmita-

sjon og andre utførelser som i seg selv ergodkjent som membran. Løsninger avdenne typen forhandles blant annet avFibo-Trespo. I tillegg kan våtromsmalingvære et rimelig og enkelt alternativ påveggen.

Hjelp på veienTar du sjansen på å gjøre jobben selv, fin-nes det mye hjelp å få på veien. Adda,som leverer ulike typer produkter til flis-legging, har nylig produsert en video somtrinn for trinn går gjennom hvordan våt-rom skal legges etter kravene i Bygge-bransjens våtromsnorm. Denne er til-gjengelig i byggvarehandelen. Platepro-dusentene Litex og Jackon tilbyr instruk-sjonsanvisninger og videoer på internett.

Det samme gjelder Fibo-Trespo og flereandre leverandører av baderomsproduk-ter. Full oversikt over regler og forslag tilløsninger på baderommet, finner du ihåndboken Lag nytt bad, som er en del avfaktaserien til Sintef Byggforsk. Ekstrahjelp på veien kan du også finne hos Fag-rådet for våtrom. Selv om fagrådet harliten tro på egeninnsats på baderommet,er grunnkurset deres åpent for alle, uan-sett bakgrunn. Det betyr ikke at du vil blisertifisert etter våtromsnormen ved ådelta på et kurs, men at du vil kunne fågrunnleggende kunnskaper om oppbyg-gingen av et baderom ved å [email protected]

40 • hus&bolig 2–2009

• Benytt deg av Huseiernes egne medlemsfordeler!

• Bestill en av landest gunstigste strømavtaler fra Hallingkraft

Tlf: 815 68 044www.hallingkraft.no

Skuffet over termograførene Enova sliter med å gi termograførene penger. Resul tateter at du som for bruker går glipp av et godt tilbud.


I fjor høst annonserte statsforetaket Enova at det ville sponse termografering av bolighus med 1 500 kroner per bolig, mot å fåtilgang til rapporten i ettertid.

Men nå, mange måneder senere, halter ordningen stygt. Hittil har bare tre termografi firmaer, av i alt seks søkere, inngåttsponsoravtale med Enova. De tre firmaene holder til i henholdsvisTrondheim, Rissa og Valdres. Det vil si at huseiere over store delerav Norge går glipp av tilbudet om billigere termografering. Enova skylder på lav interesse for tilbudet fra termo grafifirmaenes side.

– Vi er skuffet over den dårlige responsen fra firmaene somjobber med dette, men vi vil ikke henge med hodet mange minut-tene, sier spesialrådgiver Sverre Inge Heimdal i Enova. Sponsor-ordningen er organisert som en offentlig anskaffelse, og Heimdaltror at søknadsprosessen kan ha vært for vanskelig for mange firmaer.

– Regelverket omkring offentlige anskaffelser er nokså strengt.Mange av termografifirmaene visste tydeligvis ikke hvordan deskulle gi tilbud til det offentlige. Neste gang vi lyser ut anskaf-felsen vil vi forsøke å veilede dem. Vi håper dette vil føre til at vifår flere gode tilbud og flere avtaler med firmaer over hele landet,sier Heimdal.

– Ville det ikke ha vært lettere å organisere termografispon-singen på en annen måte, for eksempel som en del av tilskudds-ordningen for husholdninger, slik at den enkelte huseier kunne få tilbakebetalt 1 500 kroner etter at termo graferingen var gjort?

– Nei. I dette systemet er saksbehandlingen såpass omfattendeat det ikke ville vært økonomisk forsvarlig for et så lite beløp, sierHeimdal.

Han lover at Enova vil jobbe videre med saken, og forteller aten veileder om tetthets kontroll og termografering også er under-veis. Men han kan foreløpig ikke si om flere firmaer får kontraktermed statsforetaket denne sesongen, eller det vil skje først fra nestevinter. [email protected]


WATERGUARD AUTOMATISK VANNSTOPPERHver dag opplever over 200 norske husstander at hjemmet deres blir over svømt av vann. Pakninger som blir slitt, kraner som går i

stykker, slanger som sprekker eller rør som fryser. Uansett, det er svært kostbart, og kan unngås med enkle og rimelige midler.

WATERGUARD sine automatiske lekkasjestoppere registrerer fuktighet og stenger øyeblikkelig vanntilførselen til boligen hvis det oppstår en vannlekkasje. Installer automatisk vannstopper og få betydelig rabatt i forsikringspremien.

For mer informasjon kontakt oss på 23 11 56 60 eller se www.waterguard.no.

Visste du at vannskader...

200 BOLIGER ØDELEGGES HVER DAG AV VANNSKADER – nå finnes det en redning!

... er tre ganger mer vanlig en brann i norske hjem.

... skjer fire ganger oftere enn innbrudd.

... er seksten ganger vanligere enn skader grunnet lyn, hagl eller storm.

... koster mer enn innbrudd, brann og stormskader tilsammen.

... oppstår mer enn 75 000 ganger/år.

... koster samfunnet 2,5 milliarder kroner i året.

... kan forebygges.

modul.no

Trenger du advokatbistand?

ADVOKAT REIDUN GRODÅS

Feil / mangler ved fast eiendom, husleierett.Testament, arv, skifte, generasjonsplanlegging.Samboeravtaler.

Nedre Slottsgt. 4, 0157 OsloTlf.: 22 39 64 40. Fax: 22 39 64 41.Epost: [email protected] www.grodaas.no OS

LO

LANGSETH ADVOKATFIRMA DA

Plan- og byggningsrett, mangelssaker, seksjonering,husleie og entrepriseavtaler.

Haakon VIIs gt 2, Pb. 1371 Vika, 0114 OsloTlf.: 22 42 42 42. Fax: 22 42 42 44.Epost: [email protected] OS

LO

ADVOKATFIRMAET ENGESETH ASv/adv. Kjell-Ove Engeseth

Mangler og andre tvister fast eiendom, husleie, sameier, borettslag, generasjonsskifte;f.eiend. Spania.

Oslo og KongsbergTlf.: 22 40 58 80. Fax: 22 40 58 [email protected] www.advok.no OS

LO

BU

SKER

UD

BULL & CO ADVOKATFIRMA ASv/adv. Ole B. Gundem og adv. (H) Knut Bachke

Fast eiendom: Alle tvister herunder eierskifte, mangler,entrepriser, leieforhold, sameie/seksjons spørsmål, plan- ogbygn. rett. Skatt, avgift, arv og generasjonsskifte. Tomtefeste.

Observatoriegt. 1 B, Pb. 2583 Solli, 0203 Oslo.Tlf.: 23 01 01 01. Fax: 23 01 01 11. www.bullco.no.Epost: [email protected] og [email protected]

STABEKKADVOKATENEv/advokat Hilde Solberg Øydne

Fast eiendom, familie, arv, skifte, eiendoms-megling, boligrett, spanske rettsforhold.

Gamle Drammensvei 48, Pb 148, 1321 StabekkTlf.: 67 11 10 00. Epost: [email protected] www.stabekkadvokatene.no

OSLO

AKER

SHUS

BRÆKHUS DEGE ADVOKATFIRMA ANS

Advokat Dag Stadheim – Rådgiver for borettslag, boligaksjeselskaper og eierseksjonssameier. Bistand ved rehabiliterings- og utbyggingstiltak. Forfatter avHåndbok for styre-medlemmer i boligselskaper.

Dronning Mauds gt. 10, Oslo. Postboks 1369 Vika, 0114 Oslo. Tlf.: 23 23 90 90. Fax: 22 83 60 60. [email protected]

ADVOKATFELLESSKAPET WESSEL v/adv. Svein Andersen

Fast eiendomsrett, bolig- og husleierett, entre -priserett, kontraktsrett, forsikringsrett, arv- oggenerasjonsskifte, alm. praksis, eiendomsmegling.

Idrettsveien 16 A, Pb 34, 1401 SkiTlf.: 64 91 13 00. Fax: 64 91 13 01. Epost: [email protected]

OSLO

ADVOKAT ØIVIND STABENFELDT

Mangler ved eiendomssalg og byggesaker.

Karenslyst allé 8 B0278 OsloTlf.: 99 64 78 00Fax: 94 77 17 14Epost: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ADVOKAT HROAR HOLTET

Husleierett. Mangler ved kjøp og salg av eiendom. Fast eiendoms rettsforhold. Eierseksjoner.

Tlf.: 64 87 64 78. Fax: 64 87 64 79. Sandvollveien 48, 1400 SkiEpost: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ASKERADVOKATENE v/adv. Barfod, Bugge,Ryengen; Strenge Næss og Varmann

Fasteiendom kjøp/salg, mangelsaker, husleie, nabosaker, ekspropriasjon, entreprise, forsikrings-saker, personskade og advokatmekling.

Smuget 1, Postboks 84, 1371 Asker. Tlf.: 66 90 70 80. Fax: 66 90 70 [email protected] / [email protected] AK

ERSH

US

ADVOKATENE RESEN-FELLIE, STEIN & BRATBAK v/adv. Tom Bratbak

Fast eiendoms rettsforhold, bolig – og husleierettEntrepriserett, forskringsrett, arv/skifteAlm.pratsis, eiendomsmegling.

Hovsveien 10, Postboks 323, 1802 AskimTlf.: 69 88 05 11. Fax: 69 88 58 90Epost: [email protected] ØS

TFOL

DADVOKATFELLESSKAPET GEIR KRISTOFFERSEN & LARS WINSVOLD

Fast eiendom, tomtefeste, arv, skifte, familiesaker,husleie, erstatning, arbeidsrett, forretningsjuss,alminnelig praksis.

Bryggeriveien 6, 1607 Fredrikstad. T: 69955040. F: 69955045. Epost: [email protected]@advokatf.no

ADVOKATFIRMAET HAAVIND VISLIE ASv/adv. Jan-Erik NielsenHusleie bolig-og næringseiendom. Borettslag og sameie. Avhending av boligeiendom, fast eiendomsrettsforhold, entreprise.

Bygdøy Alle 2, Boks 359 sentrum, 0101 OsloTlf.: 22 43 30 00. Fax: 22 43 30 [email protected] www.haavind.no

ØSTF

OLD

ADVOKAT TROND SELSAAS

Fast eiendom, skatterett, arv og generasjonskifte, personskade, forretningssaker, boligreklamasjoner.

Tune Senter, Rådmann Sirasv. 1, 1712 Grålum.Postboks 34, 1713 Grålum. Tlf.: 69 11 97 10. Mobil: 90 18 37 57. Faks: 69 11 97 20.Epost: [email protected] ØS

TFOL

D

ADVOKATFIRMAET YTTERBØL & CO AS

Fast eiendom, tomtefeste, arv, skifte, familiesaker, hus-leie, erstatning, sameier/seksjoner, inkasso, alm. praksis.

Kontorer:Fredrikstad: Postboks 273, 1601 Fredrikstad.

Tlf: 69 36 60 00. Fax: 69 36 60 01.Epost: [email protected]

Halden: Storgaten 5, 1767 Halden.Tlf: 69 19 69 50. Fax 69 19 69 51.Epost: [email protected]

Moss: Postboks 373, 1502 Moss.Tlf: 69 20 69 50. Fax: 69 20 69 51.Epost: [email protected]

Sarpsborg: Postboks 404, 1703 Sarpsborg.Tlf: 69 16 18 00. Fax: 69 16 18 01.Epost: [email protected] ØS

TFOL

D

ADVOKATFIRMAET NICOLAISEN & CO ANSv/adv. Ole Jan Halvorsen

Entreprise, alt innen fast eiendom. Arv/skifte, arbeidsrett. Erstatningsrett og bedriftsrådgivning.

Skedsmo: Hvamstubben 17, 2013 Skjetten.Tlf: 64 83 11 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: [email protected]

Jessheim: Storgata 3, 2050 Jessheim.Tlf: 63 94 83 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: [email protected]

Bekkestua: Bærumsv. 205-207, 1357 Bekkestua.Telefon: 67 15 00 00. Fax: 63 84 34 64.Epost: [email protected]

www.advokatfirmaet-nicolaisen.no AKER

SHUS

OSLO

OSLO

Trenger du bistand utover den svartjenesten som er gratis for medlemmene, kan du ta kontakt med en av HLs samarbeidsadvokater. Som medlem får du en halv times gratis bistand, deretter 20 prosent rabatt på advokatenes vanlige timesats, likevel begrenset nedad til en pris tilsvarende den offentlige salærsatsen som for tiden er på kr 860,- + mva. Se Huseiernes hjemmesider www.huseierne.no for en fullstendig oversikt over samarbeidsadvokatene.

OSLO

AKER

SHUS

OSLO

AKER

SHUS

Advokatfirmaet NORDIA DA v/adv. Alf-Erik VollenSameier. Borettslag. Næringseiendom. Husleie. Kjøp og salg av eiendom. Entreprise. Tomtefeste. Seksjonering. Forsikring. Erstatning. Arbeidsrett. Skatt. Arv. Alle land i Norden.Olav V’gt. 6, Postboks 1807, Vika, 0123 OsloT.: 23 10 30 00. F.: 23 10 30 01. www.nordialaw.comEpost: [email protected] OS

LO

AK

ERSH

US

ADVOKATFIRMA ARVESEN & CO. DAv/advokat Jon Rike

Fast eiendom – feil og mangeler ved bolig.Forsikringssaker – erstatning. Borettslag og sameier – forretningsførsel.

Grensen 12, Pb. 6636 St.Olavs Plass, 0129 Oslo. T: 24 14 03 30. F: 24 14 03 31. E:[email protected] OS

LO

NESS & CO ADVOKATFIRMA DAv/adv. Erik Johnsrud og adv. Christian LundinBolig, avhendingsloven, bustadoppføringslova,tingsrett, odelsrett og landbruksjuss. Lakkegt. 3, 0187 Oslo. Tlf.: 23 29 90 00. Fax: 23 29 90 01. Avdl. Torvet 5, 2001 Lillestrøm.Tlf.: 64 84 55 46. Fax: 64 84 55 47. Epost: [email protected] OS

LOAK

ERSH

US

42 • hus&bolig 2–2009

ADVOKAT OLAV CHR. MYHR

Husleie, veitrafikk, trygd, forr.førs., fast eiendom,arbeidsrett, familierett, arv, sambo, bygg, erstatn.

Tullinsgt. 6, 0166 OsloTlf.: 22 98 17 50, Fax: 22 98 17 51Mobil: 90 63 31 00 Epost: [email protected] OS

LOADVOKATFIRMAET HERSLØV BULL & CO v/adv. Jens Petter Bull

Feil og mangler ved overdragelse av fast eiendom.Ellers alt vedrørende fast eiendoms rettsforhold.

Tordenskiolds gate 6, Oslo. Pb. 2004 Vika, 0125 Oslo. Tlf.: 24 14 56 00. Fax: 24 14 56 01.Epost: [email protected] OS

LO

ADVOKATFIRMAET MALMv/advokat Egil Malm, advokat Jon Arne Østvik

Fast eiendoms rettsforhold, byggesaker, entreprise- rett, arverett, skifterett og alminnelig praksis.

Postboks 295, 8504 Narvik. Tlf.: 76 94 45 50. Faks: 76 94 35 04. Epost: [email protected] www.malm.no

ønsker du Å annonsere

pÅ disse sidene,

ring unni T. Johansen:

Tlf. 64 90 86 66

eller send en e-posT Til:

unni .t . johansen@c2i .net

NORD

LAND

ADVOKATFIRMAET REKVE, MITSEM & CO DAv/adv. Eyolf Lund

Fast eiendom, husleierett, odel, arv, skifte, erstatning. Allmennpraksis. Firmaet har stått på barrikadene for den vanlige mann siden 1936

Bergelandsgt. 14/16. Boks 30, 4001 Stavanger.T: 51 53 00 00, F: 51 53 00 01. E: [email protected]. www.mitsem.no RO

GALA

ND

ADNOR ADVOKAT ANSv/advokat Gard S. G. Lyng

Fast eiendom, husleie, arv, familierett og kontrakt.

Dronningens gt 9, 7011 TrondheimTlf: 73 99 09 00. Fax: 73 99 09 01Epost: [email protected] www.adnor.no SØ

R-TR

ØNDE

LAG

ADVOKATFIRMAET KRABBERØD

Fast eiendom, bolig og husleierett, forsikringsrettkontraktsrett, forretningsjus og arv/skifte.

Vestre Strandgate 42 (Haanesgården), Postboks 482, 4664 KristiansandTlf.: 38 14 61 00. Fax: 38 14 61 [email protected] www.krabberod.no

VEST

-AGD

ER

ADVOKAT HENRIK LUNDJuridisk bistand i norsk-spanske forhold.4 års praksis som advokat på Costa del Sol.Fast eiendoms rettsforhold.Postboks 351, 4577 Lyngdal.Tlf.: 38 34 04 20. Fax: 38 34 04 21. Mob.: 47 89 34 56.Epost: [email protected] VE

ST-A

GDER

ADVOKAT HELGE HUSAAS

Fast eiendoms rettsforhold, arv og skifte, generell kontraktsrett og rettsmegling.

Kirkegt. 2 Skien. Pb. 339 Sentrum, 3701 SkienTlf.: 35 58 77 77. Fax: 35 58 77 78Epost: [email protected] TE

LEM

ARK

ADVOKATFIRMAET TENDEN ANSv/Adv. Eystein Setsaas

Faste eiendommers rettsforhold, herunder entre-priserett, regulering, avhending, husleie m.v.

Thor Dahlsgt. 1-5, inngang E, SandefjordPb. 423, 3201 Sandefjord. E-post: [email protected] T: 33 42 18 05. F: 33 42 18 01. M: 907 36 318. VE

STFO

LD

ADVOKATKONTORET FLØIENv/adv. Monica Bryner / adv. Paal A. Bjaarstad

Fast eiendomsrett, bolig- og husleierett, arv,skifte, kontraktsrett, eiendomsmegling, tomte-feste, arbeidsrett, byggesaker, advokatmekling.

Fortunen 7, Pb. 225, Sentrum, 5804 BergenTlf.: 55 36 11 50. Fax: 55 36 11 51. Epost: [email protected] www.floien.com HO

RDAL

AND

ADVOKAT DAG MARTINSEN M.N.A.

Feil/mangler ved fast eiendom, bil, båt, husleierett.

Nedre Storgate 13, Håndverkergården, 3015 DrammenTlf.: 32 83 53 00. Fax: 32 89 47 08.Epost: [email protected]

SVENSSON NØKLEBY ADVOKATFIRMA ANSv/adv. Hans V. HaugBuskeruds største advokatfirma.

Fast eiendom og de fleste øvrige rettsområder.

Nedre Storgt. 15/17, Pb. 294 Bragernes, 3001 Drammen. T: 32 25 55 00. F: 32 25 55 [email protected] www.svensonnokleby.no

BUSK

ERUD

BUSK

ERUD

ADVOKATENE STAVRUM, NYSTUEN & BØENv/adv. Werner Forr Nystuen

Fast eiendoms rettsforhold, herunder tvister ved kjøpog salg av fast eiendom, og alminnelig praksis.

Spinneriveien 7, 2615 LillehammerTlf.: 61 25 79 00. Fax: 61 26 01 30.Epost: [email protected] OP

PLAN

D

ADVOKATENE MYRVOLD, OVLIEN &NØKLEBY v/advokat Jan Erik Myrvold

Bolig- og husleierett, fast eiendoms rettsforhold,kontraktsrett, arv og skifteFjellgt. 5, 3 etasje, 2212 Kongsvinger, Pb. 207,2202 Kongsvinger T: 62 88 89 70 F: 62 81 18 [email protected] HE

DMAR

K

ADVOKATFIRMAET TØMMERDAL & CO DA v/adv. Henrik Grung

www.toemmerdal.no

Tlf.: 70 10 75 75

MØR

E OG

ROM

SDAL

ADVOKATENE TORSTRUP, LERUM &GRØSFJELD v/advokat Magnus Grøsfjeld

Fast eiendoms rettsforhold, herunder reklamasjoner,håndverkertjenester, entreprise, plan- og bygningsrett. Økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd.

Bådegt. 1, Postboks 140 Sentrum, 4001 StavangerTlf.: 51 89 27 30 / 92 04 32 92. Fax: 51 89 27 31.Epost: [email protected] RO

GALA

ND

ADVOKATFIRMAET KJÆR & CO v/adv. Kjell Bentestuen

Fast eiendoms rettsforhold, entreprise,kontraktsrett og generasjonsskifte.

Dronningens gt. 49, Pb. 153, 4662 Kristiansand Tlf. 38 02 85 00. Fax: 38 02 85 [email protected] www.advkjaer.no VE

ST-A

GDER

ADVOKATFIRMA WANGENSTEEN, WIGEMYR & CO DA v/adv. Sverre Ellenes

Fast eiendom, kontraktsrett, arv/skifte og forretningsjus.

Vestre Strandgate 32, 2. etasje.Postboks 716, 4666 Kristiansand.Tlf. 38 17 87 24 (direkte). Fax: 38 02 04 58.Epost: [email protected] VE

ST-A

GDER

ADVOKATFIRMAET GRENLAND AS

Husleie, byggesaker, arv og skifte,tomtefeste, oppsigelse.

Postboks 1544, Down Town, PorsgrunnTlf.: 35 93 00 80. Fax: 35 93 00 81Epost: [email protected] TE

LEM

ARK


44 • hus&bolig 2–2009

Solen skinner fra en lyseblå himmel ogdet gnistrer i snøen. Veien slynger seginnover i skogen, og trærne står hvite

på begge sider. Det er lite som minnerom uhygge og overnaturlige vesener iIndre Østfold denne vakre vinterformid-dagen. Men i det gamle sveitserhusetsom Cristina Vendelsen kjøpte her for toår siden spøker det visstnok.

Falt pladaskDet store huset ligger vakkert til like veden gammel mølle i skogen. Bygningenble satt opp i årene 1900 – 1901, og fun-gerte som skole til 1967. Siden dengangen har det vært brukt som bolighus.Cristina Vendelsen falt pladask da hunvar her første gang for snart to år siden.

– Jeg falt for roen her ute, langt frabyens kjas og mas. Landskapet minnermeg mye om landsbygda i Romania, derjeg ofte tilbrakte somrene i barndom-men, sier Vendelsen. Hun ble født iBucuresti, men har bodd i Norge de sistetjue årene. Sommeren 2007 gikk engammel drøm i oppfyllelse da hunkjøpte det vakre sveitserhuset. Åtte måltilhørende tomt synes hun er akkuratpasse.

– Dette huset er blitt hobbyen min.Jeg har allerede skiftet ut alle vinduene,og har flere planer for hvordan jeg kanjobbe videre med å bringe det nærmeretilbake til sin opprinnelige form på utsi-den, samt modernisere det på innsiden,sier Vendelsen. På grunn av jobben ogfamilien i Oslo har hun foreløpig ikkeplaner om å flytte, men om noen år serhun for seg å kunne nyte det rolige livet

Spøkelserskremte leieboerne

– Hvis det spøker her, kan jeg ikke tenke meg annet enn at gjenferdene er vennligsinnede, sier Cristina Vendelsen.

Leieboerne pakket sakene sine og dro etter at de fornemmet overnaturlige vesener i den gamle sveitservillaen.

jussTEKST OG FOTO: RIKKE ÅSERUD

Cristina Vendelsen


RØMTE FRA LEIEAVTALEN: Leieboerne påstod at det spøkte. De pakket sakene sine og dro sin vei – uten å betale det de skyldte. ➤

på landet. Til da er utleie alternativet.Men det har vist seg litt mer komplisertenn hun trodde i utgangspunktet. Hunhadde for eksempel aldri trodd at detville innebære å få husets gjenferd analy-sert av et medium.

Fra mus til spøkelser– Det begynte med at leieboerne, et ungtpar, klaget over mus. Deretter kompåstandene om at vannet var dårlig, førde påpekte at det var problemer med detelektriske anlegget, forteller Vendelsen,som mener hun gjorde mye for å kommeleierne i møte. Blant annet fikk hun innAnticimex mot skadedyr og fikk foretatten kontroll av det elektriske anlegget.Men til slutt kom påstandene om at detspøkte i den over hundre år gamle boli-gen. Vendelsen ble overrasket. I dentiden hun har hatt huset, har hun aldrisett noen gjenferd selv, og hun har helleraldri hørt noe fra noen av gjestene hunofte har tatt med seg ut til det idylliske

Tidsbestemt leieavtaleI dag er det slik at en tidsbestemt leieav-tale i utgangspunktet verken gir leier ellerutleier oppsigelsesadgang i den avtalteleietiden, hvis det ikke står spesifikt i leie-kontrakten at den kan sies opp før leieti-den er ute. Husleieloven har imidlertidgjennomgått en revisjon, og det er vedtatten endring av denne regelen. Endringeninnebærer at en tidsbestemt leieavtale iutgangspunktet skal kunne sies opp førden avtalte leietiden er ute. Det må opply-ses skriftlig om det i kontrakten dersomdette ikke skal være mulig. Endringen for-ventes å tre i kraft fra 1. juli i år.

46 • hus&bolig 2–2009

landstedet. Men leieboerne sto på sitt ogmente blant annet at den ustabile inter-nettforbindelsen kunne tyde på at det varflere enn de to som holdt til i boligen.

– Jeg har aldri hørt at dårlig inter-nettforbindelse kan skyldes spøkelser, lerVendelsen.

Som utleier ønsket hun likevel å taleieboernes problemer på alvor. Måletvar jo å få til et godt leieforhold, så daleieboerne fortalte at de hadde kontaktetet medium, gikk hun med på å dele regn -ingen.

– Jeg syntes det hele hørtes nokså rartut, men jeg tenkte at dersom det kunnegi det unge paret ro og løse problemet,så ville det være verdt pengene, sier Vendelsen.

Mye historieDet var mediumet Tone Nilsen, som formang er kjent fra tv-programmet”Åndenes makt”, som fikk jobben med årense huset på Degernes. Hun forteller ati den gamle sveitservillaen holdt det ikkemed ett besøk.

– Det var en god del historie på detstedet. Historien ligger på en måte lagvis,og når man foretar en husrens tar mantak i ett lag om gangen. Da hender det atbalansen forrykkes slik at man må til-bake å ta tak i neste lag senere, fortellerNilsen. I alt var hun i huset til Vendelsentre ganger. Hun fikk kontakt med fleregjenferd, hevder hun.

– Jeg husker blant annet at det var envaktmester der, samt en lærer eller skole-mester. Jeg tror det var strenge forholdved skolen en gang i tiden. Det var ogsåen gårdsgutt fra en periode da det vargårdsdrift på området, forteller Nilsen,som har jobbet med husrens i seks år.Hun påpeker at spøkelser kan oppdagespå mange ulike måter – også ved proble-mer med internett og det elektriskeanlegget.

– Det er mange måter å merkedet på dersom det spøker ihuset. Noen fornemmer demved at de blir veldig slitne ogtrøtte i huset, og ved at deblir påført lidelser somgjenferdene har. Det erheller ikke uvanlig at gjen-ferdene viser sitt nærvær ved å skapeforstyrrelser på det elektriske. Det erogså energi, vet du.

Ifølge Nilsen er det svært sjelden atgjenferd vil de levende noe vondt, selvom de døde sjelene er like forskjelligesom vi levende. Grunnen til at de gårigjen er ofte at de bærer på frustrasjoner,og at de ikke klarer å gi slipp på detgamle som var. Dermed kan de lett bliforvirret og urolige når noe endres,for eksempel når et gammelt husblir pusset opp.

Påskudd?Nilsen mener hun fikk

sendt spøkelsene til ånde-verdenen, noe hun nor-malt garanterer for etter

tredje gangs husrens. I ettertid har leie-boerne likevel pakket tingene sine ogdratt. Tilbake sitter Vendelsen med ute-

juss

IKKE BARE IDYLL: Mediet Tone Nilsenmener hun fikk kontakt med fleregjenferd, men nå skal huset værerenset for spøkelser. Leieboernevalgte likevel å flytte fra stedet.

Kan spøkelser øde -legge leieforholdet? Har du en tidsbestemt leieavtale, skal det

trolig mer enn spøkelser til for at leier

skal kunne heve den.

– I de rettssakene som finnes på

området er det få dommer som gir leier

medhold i heving. De aller fleste konflik-

tene kan løses ved at leier får prisavslag

og de aktuelle manglene rettes opp, for-

klarer advokat Line Parelius i Huseiernes

Landsforbund. For at leier skal kunne

kreve heving må det i følge loven fore-

ligge vesentlig mislighold av avtalen, og

misligholdet må være av et slikt omfang

at heving er rimelig.

– Et typisk eksempel på at krav om

heving er rimelig, er dersom leier har fått

leie et hus til boligformål, og så viser det

seg at huset ikke er godkjent som bolig

av kommunen. I et slikt tilfelle vil ikke

prisavslag hjelpe på mangelen, og den

kan heller ikke utbedres særlig raskt. Da

kan leier med rette kreve å heve avtalen,

forklarer Parelius.

Hun stiller seg sterkt tvilende til at

spøkelser i boligen vil gi god nok grunn til

heving.

– Så vidt jeg kan se, finnes det ikke

noen rettspraksis på området. Men jeg

tror det kan bli vanskelig for leier å føre

bevis for at spøkelsene virkelig finnes,

sier hun. [email protected]

Foto: B

arbro Fauske Steinde

stående leie, regningen for et ødelagtvindu og en ubetalt strømregning. Huner usikker på om spøkelser var hovedpro-blemet.

– Man kan vel kanskje ikke vite, menpersonlig tror jeg dette var en kreativmåte å komme seg ut av den tidsbestemteleieavtalen på, sier Vendelsen. Hun ang-rer på at hun ikke var strengere på å kreveuavhengige referanser fra leieboerne, somikke hadde annet enn sine foreldres godeskussmål å vise til.

– Jeg kommer aldri til å leie ut til folkuten ordentlig gode referanser igjen,kommenterer hun. [email protected]


Kilde til konfliktEn tidsbestemt leiekontrakt er en typisk kilde til konflikt. Det bekrefter Leieboerforeningen, som

ofte får henvendelser fra leieboere som ”sitter fast” i leiekontrakter de gjerne vil ut av.

– Ofte skjønner ikke leietagerne at de ikke har oppsigelsesadgang. Så dukker det opp

mangler som gjør at de helst bare vil flytte. Men ofte er ikke manglene store nok til at kontrakten

kan heves, forteller advokatfullmektig Anne Mette Hårdnes i Leieboerforeningen. Foreningen

pleier å råde medlemmene til å dokumentere manglene så godt det lar seg gjøre når de ønsker å

komme ut av et leieforhold. Ofte dreier det seg om mugg- og råteproblemer. Spøkelser har Hård-

nes aldri vært borti.

– Jeg er usikker på hvordan jeg ville tilnærmet meg en sak der spøkelser var problemet.

Men det er klart at dersom det er noe i leieboligen som gjør at leieboeren ikke kan bo der, kan

man ikke avfeie dette, uansett hvilken årsak det er. Jeg ser imidlertid at man kan få store proble-

mer med å dokumentere hevingsgrunn, sier Hårdnes, som uttaler seg på et generelt grunnlag.

[email protected]

48 • hus&bolig 2–2009

Alle huseiere, borettslag, sameier ogboligselskaper har, ifølge forskrift omskadedyrbekjempelse, plikt til å sette

i verk tiltak for å forebygge, oppdage oghvis nødvendig utrydde skadedyr påeiendommene sine. Selv om du har fullrett til å ta ansvar for dette på egenhånd,velger de fleste større enheter somborettslag, sameier og boligselskaper åsette jobben ut til et profesjonelt skade-dyrfirma. I praksis betyr det som regel atman må inngå en avtale med et skade-dyrfirma om regelmessig kontroll påeiendommene, og utsetting av gift motrotter, mus og eventuelle andre skadedyrved faste intervaller. De fleste selskapenehar også avtaler der et visst antall utryk-ninger inngår i prisen. Skulle det foreksempel dukke opp maur i en eller flereleiligheter, vil selskapet fjerne dem utenekstrakostnader. For beboerne er detaltså bare å legge beina på bordet, mensskadedyrbekjemperne går i krigen motrotter, mus, maur, biller og andreuhumskheter. Dessverre fungerer detikke akkurat slik i praksis. Norge er nem-lig ikke lenger et land der det bare erkoselig små sukkermaur som lurer seginn i huset på jakt etter noe godt i tide ogutide. Stadig flere insekter av mer sjeldenart dukker opp på stuer, soverom og bad.

Når det skjer må du regne med å åpnelommeboka på vidt gap.

– De siste årene har vi sette en opp-blomstring av en rekke nye typer insek-ter som kan være svært vanskelige å blikvitt. Det gjør at de blir kostbare åfjerne, og du finner trolig ingen som vilinngå serviceavtaler på dem, sier ClausMagelssen, leder i Rentokils Oslo-avde-ling.

Rikt mangfoldEn av artene som stadig flere blir angre-pet av, er faraomaur. Som Hus & Boligtidligere har skrevet, frykter Folkehel-seinstituttet at denne mauren kan bli etstort problem for huseiere i årene somkommer. I motsetning til vanlig maursvermer den ikke, og formerer seg åretrundt. Faraomauren kan etablere reir iden minste sprekk, og har blitt funnet ialt fra sammenbrettede aviser til kniv-skaft. Å sprøyte gift for å kvitte seg medden er nytteløst. Skal den bekjempes måman legge ut åte som gjør mauren steril.Derfor kan det ta flere måneder å blikvitt den, og prisen blir deretter. I enblokk må du trolig regne med rundt3 000 kroner per leilighet, og det holderikke bare å gjøre jobben i de leilighetenesom er angrepet. Hele oppganger eller

jussTEKST:

BJØRN RUNAR SODELAND

Tropiske insekterikke inkludert

Har borettslaget eller sam-eiet ditt en serviceavtale medet skadedyrfirma, betyr ikkedet at du kan føle deg trygg

for angrep fra kravlendekryp. Flere tropiske insekter

inkluderes nemlig ikke iavtalene, og skal du bli kvitt

dem kan tusenlappene raskt få ben å gå på.

Kakerlakk


juss

blokker må til pers.– Faraomaur er en tropisk

maur som man til nå sjelden harsett i Norge. Dessverre er den ikkeså enkel å forebygge, og fordi dener vanskelig å bli kvitt blir den forkostbar å inkludere i en serviceav-tale. Man må ganske enkelt ta det ide tilfellene det oppstår, sierTrond-Erling Dyrli i Oslo Skade-dyrkontroll.

I tillegg til faraomauren, duk-ker det også en del andre ekleskapninger opp for tiden. Veggdy-rene, som nesten ble utryddet engang på 50-tallet, er nå i ferd medå gjøre et skikkelig comeback.Kakerlakker blir også stadig mervanlige.

– Hos oss har vi sett en økningi antall saker knyttet til veggdyr ogkakerlakker i det siste. Dette erinsekter vi til nå har funnet lite avi Norge, sier Magelssen i Rentokil.

Her i landet finnes det rundtseks vanlige kakerlakktyper somvarierer i størrelse fra mellom enog 10 cm. De spiser det meste dekommer over, er flinke til å

gjemme seg bort, og kan avgi enubehagelig lukt. Oppdager mankakerlakker er problemet gjerneallerede kommet langt, og å blikvitt dem krever et omfattendeutryddingsprogram. Selv omenkelte skadedyrfirma tilbyr åinkludere disse i serviceavtalenesine, mener Dyrli i Oslo Skade-dyrkontroll dette ikke nødvendig-vis er en fordel for beboere.

– Jeg vet at enkelte tilbyr åinkludere kakerlakker i service -avtaler, men jeg mener det er litt”overkill”. Det vil stort sett kostemer enn det smaker, sier Dyrli.

Veggdyr vil du heller ikkefinne i serviceavtalen din, men duvil raskt merke det hvis de er der –selv om du stort sett ikke vil sedem. Krypene titter nemlig van-

AnbudstorgetSøker du håndverker?

Be om anbud på jobben!

www.anbudstorget.no

AnbudstorgetAnbudstorget

Skadedyrbekjempere:Personer som driver ervervsmessig skadedyrbekjempelse

skal være godkjent av Folkehelseinstituttet. De plikter å

bruke det middel og den metode som gir minst skadevirk-

ninger for miljø og helse og som kan føre til ønsket resul-

tat. Kommunene skal føre tilsyn med at skadedyrfirmaene

følger forskriftene. På Folkehelseinstituttets hjemmesider

www.fhi/skadedyr, finner du en liste over godkjente skade-

dyrbekjempere.

Faraomaur:Faraomaur har tropisk opprinnelse og kan kun overleve

innendørs. De bittesmå, brungule maurene kan gjemme

seg bort overalt hvor det er en sprekk eller et hulrom.

Allergi mot faraomaur er sannsynligvis utbredt, og de kan

også gi astmatiske problemer. Mauren er en mulig smitte -

spreder.

Veggdyr:Veggdyr finnes innendørs i hele landet, og selv om de nes-

ten ble utryddet på 50-tallet er de nå på vei tilbake. Vegg-

dyret kjennetegnes ved en rødbrun, oval og sterkt flattrykt

kroppsform som svulmer opp når det suger blod, noe det

stort sett gjør nattestid. Bittene kan gi kraftige kløende

merker.

Kakerlakker:I Norge finnes kun en frittlevende art av kakerlakker, men

flere arter som trives godt innendørs i boliger. Kakerlakker

kjennetegnes ved en flattrykt oval kropp, lite hode og

lange trådformede antenner. Insektene spiser det meste,

og titter helst frem om natten. På dagtid gjemmer de seg.

Oppdager du en på dagen, tyder det på at bestanden er

stor. Kakerlakker kan gjøre skade på matvarer ved å spise

på dem og tilgrise dem med avføring og illeluktende

sekret. De har også potensial som smittespredere.

Kilde: Folkehelseinstituttet

F a k t a

➤

Veggdyr

Faraomaur

50 • hus&bolig 2–2009

ligvis frem om natten, og bruker tidensin på å suge blod fra mennesker. Når duvåkner på morgenen vil du kanskje opp-dage kløende bitt på områder av krop-pen som ikke har vært dekket av klær.Du vil også kunne finne små blodflekkerpå lakenet og annet sengetøy.

Nye reisevaner – flere blindpassasjererEn av grunnene til at vi får stadig flereeksotiske innslag på skadedyrfronten heri landet er, ifølge Magelssen i Rentokil,ganske enkelt at nordmenn reiser ofteretil utlandet. Billige flybilletter gjør at stadig flere av oss drar på langturer, ogfyller opp bagasjen med mer enn ekso-tiske suvenirer.

– Mange av skadedyrene har kom-met til landet som følge av endringer inordmenns reisevaner, sier Magelssen.Han tror også økt innvandring har spilten rolle, siden flere innbyggere kommerlangveisfra, og kanskje får med seg nyeskadedyr inn i stua etter å ha vært påbesøk i hjemlandet. I tillegg kan klima-endringer spille en rolle.

– I tillegg til at verden rett og slett erblitt mindre, har temperaturen i Norgesteget. Det gjør at nye arter overleverher. For skadedyrbransjen skaper dettehelt klart nye utfordringer, sier Magels-sen. [email protected]

I Hus & Bolig 3-2008 kan du lese mer om faraomaur. Du finner bladet under kategorien ”Tidligere utgaver” på www.hus-bolig.no

Et samboerpar fra Oslo som nyligskilte lag fikk for kort tid siden opplevekonsekvensen av borettslaget Obos’strenge tolkning av interne regler omforkjøpsrett. Da bruddet var et fak-tum, og tilbudet om en ny leilighet isamme borettslag dukket opp, slokvinnen i forholdet til, vant budrun-den, og kjøpte seg bolig i nabolagethun allerede var kjent i. Paret ble segimellom enige om at mannen fikkbeholde den gamle leiligheten mot enavtalt sum. Alt så ut til å ordne seg,men plutselig kom Obos og stakkkjepper i hjulene for parets planer.Boligen måtte, ifølge borettslagetsinterne regler, utlyses på forkjøpsrettfor borettslagets medlemmer.

– Dette er en stygg sak som ertotalt blottet for ethvert menneskelig

hensyn. For Obos er det en politisk sakat leiligheter skal utlyses på forkjøps -retten uansett, men her mener jeg dehar praktisert svært dårlig skjønn, sierGeir Zetterstrøm, jurist og megler iRing Eiendomsmegling. Selv sto hanfor salget av den nye boligen til kvin-nen, og var i etterkant av salget iskriftlig kontakt med Obos’ advokatfor å oppklare det han mente måttevære en klar misforståelse. Det var detikke. Til tross for at borettslagslovengir klar instruks om at forkjøpsrettenikke skal anvendes når en andel over-dras i forbindelse med et samlivs-brudd, mener Obos loven ikke gjelderi dette tilfellet. Grunnen er en internvedtekt i borettslaget, som sier at:”Andelseier som vil overta en ny andelgjennom forkjøpsrett, må overdra hele

Tvunget ut avborettslag etterhavarert samlivFlytter ektefelle eller samboer fra deg, holder det ikke nød-vendigvis å avtale at du får beholde boligen. Streng hånd-heving av den interne forkjøpsretten i borettslaget kan nem-lig føre til at boligen må legges ut for salg mot din vilje.

den andelen nåværende bolig er knyttettil, til en ny andelseier. Dette gjelder selvom andelen tilhører flere.”

– Dette er sjokkerende. Boretts -lagsloven skal beskytte den stakkarensom blir igjen i et parforhold, men Obospåberoper seg plutselig at loven ikkegjelder for dem, sier Zetterstrøm.

Forkjøpsretten går førstForkjøpsretten er en av de viktigste prin-sippene og fordelene for medlemmer i etborettslag. Basert på ansiennitet har manda rett til å snappe en bolig rett forannesen på en eventuell vinner av enbudrunde, uten å høyne budet. I defleste tilfeller er det også slik at medlem-mer av borettslaget der boligen legges utfor salg, går foran andre medlemmer.

– Et medlemskap i Obos skal ikke gigrunnlag for å kjøpe mer enn en bolig.Benytter en part seg av forkjøpsretten tilå kjøpe seg en ny bolig, kan man ikkeetterpå overføre den tidligere fellesboli-gen til sin fraseparerte kone eller sam-boer uten at den legges ut for salg formedlemmene, sier advokat Ivar Takle iObos. Ifølge Takle er situasjonen parethar kommet opp i en konsekvens av atdet kun var andelseiere i borettslagetmed lengre ansiennitet enn kjøper som idette tilfellet kunne ha deltatt i konkur-ransen om leiligheten. Skulle den gjen-værende part ha fått rett til å bli sittendei boligen, måtte overførselen ha skjeddfør den nye leiligheten ble kjøpt.Eventuelt måtte kvinnen ha frasagt segforkjøpsretten før kjøpet.

– Hvis boligen hadde blitt overførtmed medlemskapet i forkant, haddedette vært helt kurant, men da kan man

ikke bruke medlemskapet til å kjøpeenda en bolig. Sånn vi ser på det, ville enannen tolkning gjort at man med ett ogsamme medlemskap ble sittende igjenmed flere boliger i samme borettslaguten at andre hadde fått mulighet til åbenytte seg av sine rettigheter sommedlemmer, sier Takle. Et alternativ tiloverføring i forkant, ville ifølge Taklevært å fraskrive seg forkjøpsretten.

Kan virke urimeligSelv om Takle er klar på at paret juridisksett har lite å fare med i denne saken,forstår han frustrasjonen over å ha kom-met i en slik situasjon.

– Jeg har veldig stor forståelse for atpar kan oppleve det som vanskelig isånne situasjoner og at de synes det kanvirke urimelig. Det er sikkert også sånnat ikke alle kjenner reglene så godt, og isituasjoner av denne typen er det ikkealltid lett å tenke flere trinn fremover.Likevel vil det alltid være noen i andreenden som kanskje ville hatt sjansen til åkjøpe den boligen hadde ikke forkjøps -retten vært benyttet. For dem er detveldig surt å gå glipp av den.

Uenig i Obos’ konklusjon Thore Eithun Helland, advokat iHuseiernes Landsforbund, mener Obos idette tilfellet burde la hensynet til indi-videt gå foran vedtektene til det enkelteborettslag. Han er også klar på atborettslagsloven her må gå foran.

– Oppløses et samboerforhold ellerekteskap slik at sameiet avsluttes, kanikke den gjensittende part bli tvunget tilå selge bare fordi den andre brukerforkjøpsretten og får tak i ny leilighet i

samme borettslag. Jeg er av den oppfat-ning at vedtektene til borettslaget omplikt til å legge den gamle leiligheten utfor salg til dem som har forkjøpsrett, måsettes til side fordi den er i strid medborettslagslovens paragraf 4-12. Dennebestemmelsen sier at forkjøpsretten ikkeskal gjøres gjeldende for overgang mel-lom ektepar og samboere.

Argumentet med at en andelseier idette tilfellet blir sittende med to boliger,kjøper han ikke. Likevel er han enig i atforkjøpsrettsspørsmålet ideelt sett burdevært avklart på forhånd.

– Så lenge forholdet er avsluttet, vilikke noen bli sittende med flere boliger isamme borettslag. Jeg kan likevel væreenig med advokat Takle i at den som flyt -ter ut kanskje burde si fra seg forkjøps -retten, eller at paret burde få avklartforkjøpsrettspørsmålet med styret iborettslaget før utflyttingen var et faktum; men dette kan være lettere sagtenn gjort. Dette problemet burde Obosderfor finne en bedre løsning på, sierEithun Helland. [email protected]


jussTEKST:

BJØRN RUNAR SODELAND

Huset brant:Hadde huseierne forsikring?

Det som ikke skulle skje, skjedde. Etter flere purringer fra forsikringsselskapet betalte endelighuseierne i det lille sameiet for boligforsikringen. Så brant huset. Om sameierne får utbetalt

erstatning eller ikke, blir nå opp til Høyesterett å avgjøre.

52 • hus&bolig 2–2009

Det er sommer, sol og varmt, året er2004. Huseieren har hatt ferie, og harikke fått avtalt med de to andre i sam-

eiet hvem som skal ta seg av papirarbei-det for sommermånedene. Noen av reg-ningene har hopet seg opp i posten og gåri glemmeboka, blant dem regningen fraforsikringsselskapet If. Så dumper pur-ringen fra forsikringsselskapet ned i post-kassen. Dersom regningen ikke blir betaltnå, vil forsikringsavtalen opphøre, stårdet i brevet, og omsider våkner huseierenav sommerdvalen. Han skynder seg tilbutikken der han får betalt regningenmed brevgiro. Det er 3. august, én dagetter at den siste betalingsfristen er gåttut. 4. august brenner huset ned.

Ute av kraftMidt i ulykken puster huseieren, og de toandre han eier boligen sammen med,likevel lettet ut – han hadde heldigvis fåttbetalt boligforsikringen, og det måtte vel

holde for å dekke ulykken neste dag? Nei,mener If. Nå blir det opp til Høyesterettå avgjøre om de tre partene i sameiethadde boligforsikring på det tidspunktetdet brant, eller ikke.

– Når trer forsikringen egentlig ikraft? Det er det sentrale spørsmålet idenne saken, og en svært viktig prinsipp-sak. I dette tilfellet hadde vi meldt ifraom at boligforsikringen ville tre ut avkraft ved den angitte datoen, på grunn avmanglende betaling. En betaling etterdenne datoen ville, slik vi ser det, være åanse som en anmodning om en ny forsik-ring. Siden denne betalingen ikke varnådd frem til oss den dagen det brant, stomannen akkurat da uten forsikring, sierpressekontakt Jack Frostad i If.

Treghet i systemet Men ikke alle er enig i dette. Da forsik-ringsselskapet ikke ville betale erstatningetter brannen, klaget huseieren saken inn

til Forsikringsskadenemnda, som ga hammedhold i at det forelå forsikringsdek-ning på skadetidspunktet, siden reg-ningen tross alt var betalt. Dette var Ifuenig i, og selskapet tok saken til tingret-ten, som kom til samme konklusjon somForsikringsskadenemnda: If var å ansesom erstatningsansvarlig. Først da Ifanket saken til Borgarting lagmannsrett,fikk forsikringssselskapet gehør for sittsyn på saken. Lagmannsretten mente athuseierne på branntidspunktet sto utenforsikring.

Advokat Thor Johan Larsen, somrepresenterer huseierne, er uenig i lag-mannsrettens avgjørelse. Han mener deter prinsipielt viktig at forbrukeren ikkeskal lastes for treghet i betalingssystemet.

– Hadde pengene kommet inn på forsikringsselskapets konto i samme øye-blikk som min klient la brevgiroen i pos-ten, hadde jo saken vært klar; da haddehans forsikring vært i skjønneste orden

jussTEKST: RIKKE ÅSERUD

Din komplette leverandør av vinduer, balkongdører og skyvedører, ytterdører, innerdører, boddører og hyttedører.

www.trenor.no

Invester i et komfortabelt inneklimaNye vinduer reduserer kald-ras og trekk. Kombiner dem med våre godt isolerte ytter-dører - så får du enda bedre innekomfort i din bolig!


den dagen det brant. At forbrukeren skallastes for den tiden det tar fra han betalertil pengene er inne på selskapets konto,mener jeg er urimelig, og i strid med for-sikringsavtaleloven. Lovens hensikt ernettopp å beskytte forbrukerens rettig -heter i forhold til forsikringsselskapene,sier Larsen.

Fra Ifs side ser saken annerledes ut. IfsAdvokat Truls Nygård understreker atbegge parter er enig i at forsikringenhadde opphørt på det tidspunktet detbrant. Men at det forelå en ny avtale, gårselskapet ikke med på.

– Det vil bli svært problematisk foross dersom folk skal kunne regne med åvære forsikret fra det tidspunktet de leg-ger en giro i postkassen. Hvordan skalman i så fall, i andre saker, kunne bevisefor eksempel at man postet brevgiroenførst, og deretter bulket bilen i portstol-pen, spør Nygård.

Larsen mener problemstillingen ikkeer relevant. Loven fungerer i praksis slikat man automatisk blir forsikret på nydersom man betaler premien etter at for-sikringen har opphørt, men loven sierogså at selskapet først svarer fra ”dagenetter at premien er betalt”, påpeker han.Denne sikkerhetsmarginen er nettopp forå unngå tvilstilfellene.

– Forsikringen gjelder uansett ikke fradet øyeblikket du betaler; den gjelderførst fra dagen etter. Utfra en alminneligspråklig forståelse er en regning betalt nårdu har gjort det som er nødvendig for atpengetransaksjonen skal skje, for eksem-pel når du har trykket ”betal” i nett -banken, eller som her, postlagt en giro,sier Larsen.

Betal i tideBåde han og Nygård mener imidlertid atdet er viktig at prinsippet slås fast en gangfor alle: Gjelder anmodningen om nyforsikring fra det tidspunktet du betaler,eller fra det tidspunktet mottager fårpengene inn på konto?

– Det blir svært interessant å få Høy-esteretts syn på dette, mener Larsen, somhar anket saken. – Dersom dommen fralagmannsretten blir stående, vil det betyat forbrukerens rettigheter i forhold tilforsikringsselskapene svekkes, menerhan.

En eventuell høyesterettsdom i sakenvil kunne skape presedens og klargjøreden praktiske bruken av forsikrings -avtaleloven.

– Men uansett utfall av saken ermoralen: Betal i tide. Ulykker skjer nårdu minst venter det og når det passer somdårligst. For min klient er saken enenorm belastning, og jeg unner ingen åhavne i en tilsvarende situasjon, kom-menterer Larsen.

Det er et budskap forsikringsselskapetslutter seg til. Nygård i If råder folk til åringe forsikringsselskapet med én gang,dersom de ser at de ikke klarer å få betaltinnen fristen. Ringer man før forsik-ringen utløper, kan man i de fleste til -feller få avtalt en utsettelse.

– Da kan man minimere risikoen for at det går galt, sier Nygård. [email protected]

F a k t a

Forsikrings-avtaleloven: Roter du med regninger? Forsikringsavta-

leloven gir deg langt på vei beskyttelse

mot å bli stående uten forsikring ved en

betalingsforglemmelse. Loven sier at der-

som du ikke betaler forsikringspremien

innen fristen og selskapets ansvar løper,

må selskapet sende en ny regning med

minst 14 dagers betalingsfrist. Dette var-

selet skal si klart ifra at forsikringen opp-

hører dersom premien ikke betales innen

fristen. For å overholde fristen holder det å

postlegge en brevgiro innen midnatt på

den angitte datoen.

Betaler du premien senere enn dette,

er betalingen å anse som anmodning om

ny forsikring. I så fall gjelder forsikringen

fra dagen etter at premien er betalt. Om

anmodningen skjer i det du betaler, eller i

det betalingen har nådd forsikrings -selskapet er det Høyesterett skal ta stilling

til når denne saken kommer opp i begyn-

nelsen av april.

Tlf 22 66 04 00www.novatech.as

Én patron til fuging,

Tenk kvalitet, miljø

liming og tetting.

og økonomi.

Tlf 22 66 04 00www.novatech.as

Én patron til fuging,

Tenk kvalitet, miljø

liming og tetting.

og økonomi.


Da Kristiania gaardeierforeningbesluttet å utgi egen avis, varhåpet blant annet at ”forenin-

gen ved et eget organ skal vinde ianseelse og indflydelse og erholdeøket tilslutning.” Foreningenunderstreket at bladet skulle værepolitisk uavhengig. ”Det er selvsagt,at bladet likesaavel som gaardeier-foreningen vil være upolitisk i denforstand, at det ikke vil slutte sig tilnogen bestemt av de politiskepartier, men selvfølgelig vil bladetvære politisk i den forstand, at detvil hævde gaardeiernes interesser ilovgivning, i administration og ioffentlig og kommunal økonomi.”Bladets første redaktør var forenin-gens sekretær, høiesteretsadvokatRobert Jacobsen.

EiendomsskattEiendomsskattetakstene bekymretgaardeierforeningen. Eiendomskat-tene hadde økt med omtrent fireprosent i løpet av kort tid. I 1900måtte man betale 5 kroner og 70øre pr. 1 000 kroner av skattetak-sten. Ni år senere var beløpet økt til6 kroner og 10 øre. MurmesterKlepzigs nye våningshus i Kirke -gaten 41 hadde for eksempel fått enskattetakst på 60 000 kroner. Hanmåtte da ut med 366 kroner tilkommunekassen, som var en

uhorv elig mengde penger den gang,og året etter skulle han betale 378kroner og 60 øre. I dag er det ikkeeiendomsskatt i hovedstaden, menspørsmålet er like aktuelt hver gangdet er kommunevalg.

HygieneIfølge Sundhetsforskrifter for Kris-tiania by, var gårdeierne pålagt åbygge avtreder. I paragrafene 16 og17 står det for eksempel ”Sundhet-skommissionen kan paalægge eiereav bygninger, hvori en størremængde mennesker bor eller jevn-lig samles, at anbringe urinsteder.Alle urinsteder skal være saaledesindrettet, at vægger og gulv i denutstrækning, hvori urinen kommeri berøring med dem, har en glat,vandtæt overflate, og at urinen haravløp. Urinstederne maa til enhvertid holdes rene og fri for stank.”

Etterhvert dukker det opp enrekke annonser for vannklosetter ibladet, med blant annet KraftigSpyling og Elegant Udsende.Hygiene var et viktig spørsmål forforeningen. De nye kloakkrensean-leggene ved Skarpsno og Filipstadomtales. Kunne man knytte seg tildisse anleggene, slapp man å ty tilprivat septiktank, og det gjordeanskaffelsene langt lettere. En sep-tiktank var svært kostbart, ogfordyret installasjonen med mellom1 315 og 1 595 kroner. Knyttetman seg til de kommunale an -leggene måtte man betale ensærskilt avgift på 10 kroner for defire første toalettene, deretter 5 kro-ner for hvert av ytterligere 21 klos-etter og ”kr.2,00 for hvert klosetderover i samme gaard” – noe somaltså ble langt rimeligere forgårdeierne. [email protected]

54 • hus&bolig 2–2009

For 100 år sidenHus & Bolig er i år 100 år. Vi har gått første årgang etter i sømmene, og finner at oppvarming og energispørsmål,brannsikkerhet og skattetakster var like aktuelle emner i1909 som i dag. Også hygiene var en viktig problemstilling.

TRENDY: For 100 år siden var vannklosetter på full fart inn i norske hjem. Annonser fra Hus & Boligs første årganger.


BANKSPARING KUN

5% AVKASTNING

ETTERISOLERING AV LOFT

34% AVKASTNING

www.glava.no

Plassér pengene på loftet! Utregninger gjort ved hjelp av vår nettbaserte beregningskalkulator konkluderer med at du får opptil 34% avkastning årlig om du etterisolerer loftet ditt. Maksimal innskuddsrente i bank er bare 4-5%. Etterisolering er dermed nesten 7 ganger så lønnsomt.

Besøk www.glava.no i dag og regn ut hva gevinsten blir for deg og dine.

Beregningsgrunnlag: Hus på 125m2 bygget 1970-1975 med kaldt loft og oppvarmet kjeller, med strømpris på kr 0,90 per kwh - isolert med 200mm Glava Isolasjon til kr 10.900. Investeringen vil gi en årlig besparelse på kr 3.663, altså en avkasting på hele 34%.

Etter tre år er materialutgiften til isolasjon tilbakebetalt.

PENGEPLASSERING!

56 • hus&bolig 2–2009

Både SV og Sp mener bestemt atgamle oljefyrkjeler skal bort fra boli-ger og næringsbygg. Det vil redusere

CO2-utslippene, hevder regjeringsparti-ene. Derfor har de foreslått at avgiften påfyringsolje økes, slik at andre energikil-der blir mer lønnsomme, at nye oljefyrer

forbys fra 2010 og at all oljefyring fasesut fra 2020.

– Det blir helt feil å fjerne infrastruk-turen, sier Christian Hagemann i Bio8As. Hagemann, som har drevet i fyrings-bransjen siden 1994, mener politikerneer på ville veier når de vil forby olje fyring.

Regjeringen vil fase utbruken av eldre foruren-sende fyr kjeler, samtidigsom det inn føres forbudmot installering av nye.

Det mener ChristianHagemann er helt feil.

– Kostnadene ved å byggeen tradisjonell oljefyr om til en miljøvennligoppvarmingskilde som

går på bioolje er relativtsmå, hevder han.


Forurensende oljefyr kan bli

miljøvennlig

GRØNN DIESEL: ChristianHagemann mener regje-

ringen er på ville veier nårde vil forby oljefyrer.

– Det er ikke oljefyren somer problemet, men hva du

fyrer med, sier han. – Bioolje er et klimavennligalternativ til vanlig fyrings-olje. Foto: CF-wesenberg /

kolonihaven.no.


F a k t a

om biooljeBioolje kan fremstilles fra planteolje eller

dyrefett. Råstoffet tilsettes alkohol (ofte

metanol). I den kjemiske prosessen som

oppstår dannes det biodiesel i form av

metylester. Ved bruk av etanol blir resulta-

tet etylester – samt biproduktet glyserin.

Biodiesel FAME (Faty Acid Methyl Ester)

benyttes som en fellesbetegnelse på alle

typer biodiesel fra plante- og dyrefett. TME

(talloemethylester) er biodiesel av talg fra

slakteriavfall. Biodiesel produsert fra raps-

olje kalles RME (rapsmetylester). Soyaba-

sert biodiesel kalles SME (soyametylester),

mens biodiesel laget av andre fettsyrer

(som slakteriavfall, fiskeolje og stekefett)

kalles FME (fat methyl ester).

Biodiesel er ikke giftig, og er mindre ska-

delig enn fossil diesel. Biodiesel brytes i

løpet av kort tid ned til vanlig sukker og

utgjør derfor ikke en miljørisiko ved søling

eller lekkasje.

TME, som produseres av talg fra slakteav-

fall, krever en temperatur på 14,7 °C for

ikke å stivne som baconfett på en taller-

ken. Holdes den over ”frysepunktet” ved

innendørs oppbevaring eller i oppvarmet

tank vil den oppføre seg som vanlig fyr-

ingsolje.

RME har bedre kuldeegenskaper og kan

lagres på utendørs tank. Ved hvilken tem-

peratur biodiesel begynner å bli geleaktig

avhenger av hvilket råstoff som er brukt i

produksjonen. Biodiesel kan også tilsettes

dioksiner eller andre stoffer som øker kul-

deegenskapene.

Vanlig fyringsolje stivner ved - 18 °C og

blir derfor tilsatt parafin i vinterhalvåret.

Ved bruk av biodiesel må filtrene på olje-

brenneren skiftes noe oftere enn ved bruk

av vanlig fyringsolje.

– Det er jo ikke fyrkjelene som erproblemet, men bruken av den foruren-sende oljen. Fossilt brennstoff kan enkelterstattes med bioolje som for eksempel erlaget av slakteavfall, hevder han. Denneoljen er ifølge Hagemann også rimeligereenn tradisjonell fyringsolje.

– Hadde politikerne virkelig villet,kunne forbruket av fossilt brensel tiloppvarming vært redusert med fem pro-sent umiddelbart. Gamle oljebrenneretåler uten problemer noen prosent inn-blanding av bioolje, sier Christian Hage-mann. – I mange tilfeller kan også ande-len bioolje økes til 30 prosent.

Anklager EnovaVil man konvertere til en oljebrennersom bare går på bioolje, må en vanligvilla eier ut med om lag 35 000 kroner.De tekniske tiltakene er enkle. Det er

bare noen få deler som må skiftes ut, ogjobben er gjort i løpet av en dag. Ved enoppgradering økes virkningsgraden.

– En slik konvertering gir både miljø-messige og økonomiske fordeler fordiman også får et lavere oljeforbruk, påpe-ker Hagemann.

Oslo kommune gir økonomisk til-skudd til konvertering av eksisterendeoljefyranlegg. Den kommunale til-skuddsordningen i hovedstaden dekkerinntil 50 prosent av kostnadene. Nettokostnad ved oppgradering er ca. 17 500kroner for en villaeier og ca. 40 000 kro-ner for de som har et større anlegg.Enova, som sitter på den virkelig storepengesekken, gir ingen støtte. Hage-mann kritiserer Enova for å være bådepassive og lite fremtidsorienterte:

– De kjenner ikke godt nok til løs-ningen, og har ikke vært villig til å sette ➤

58 • hus&bolig 2–2009

seg inn i den ennå. NOx-utslippene redu-seres med 30 prosent, CO2 og svovel med100 prosent. En biooljefyr er i tilleggvesentlig rimeligere for et borettslag enn enflisfyrer – både i innkjøp og i vedlikeholds-kostnader, hevder Hagemann.

Ingen planer om utvidet støtteordningI september skrev prosjektleder Sverre IngeHeimdal hos Enova i en e-post til Hage-mann at “om bioolje blir noe stort, vil detteforandre logikken bak at vi skal skifte ut enmasse oljekjeler. … Egentlig føler jeg at vikan for lite om dette.”

Noen måneder senere sier Heimdal tilHus & Bolig at det ikke foreligger planerom å utvide den statlige støtteordningenfor energitiltak i boligen til også å gjeldebiooljekjeler. Han mener investeringskost-nadene ved konvertering til nye kjeler vilvære relativt små i forhold til andre miljø-rettede tiltak som Enova gir tilskudd til.Videre vil det være slik at denne type kjeler

kan tilbakeføres til ordinære oljekjeler, for-klarer Heimdal.

Delt miljøbevegelseNorges Naturvernforbund er ikke uteluk-kende positiv til bruk av bioolje. Problemetmed maisbasert olje er at produksjonen gårpå bekostning av matproduksjon, påpekerprosjektleder Silje Øster bø. Forbrukernemå være bevisste og vite hvor oljen kom-mer fra.

Miljøstiftelsen Zero, som arbeider forutslippsfrie energiløsninger, konkluderer irapporten ”Fra fossil fyringsolje til biofy-ringsolje” med at bioolje er en klima -vennlig valgmulighet som øker mangfoldetav fornybare alternativer. De påpeker imid-lertid at de offentlige rammebetingelsene erfor dårlige og at det er liten lønnsomhet i åkonvertere fra fossil oppvarming til biofy-ringsolje. Zero mener også at fast biobren-sel fra skog er å foretrekke fremfor [email protected]

Vil tillate biooljeMagnhild Meltveit Kleppa opplyste rett før jul at kom-

munaldepartementet arbeider med en ny teknisk for-

skrift hvor man vurderer skjerpede krav og forbud

mot olje fyring i offentlige bygg og næringsbygg over

500 kvm.

– Hvis det er slik at dagens mange oljefyrer i pri-

vate hus så vel som i store borettslag enkelt og rela-

tivt rimelig kan konverteres til biooljeanlegg, hvorfor

vil da regjeringen forby installering av oljekjeler og

forby oljefyring? Vil det ikke være mer hensiktsmes-

sig å forby fossilt brensel, spurte Hus & Bolig.

Rett før bladet gikk i trykken kom svaret fra

statssekretær i kommunal- og regionaldepartemen-

tet, Dag-Henrik Sandbakken:

– Regjeringen ønsker å redusere norske utslipp

av klimagasser. Derfor ønsker vi blant annet å

fremme bruk av fornybare energikilder til oppvar-

ming i bygg. Forbud mot oljefyr innebærer ikke et

forbud mot bruk av bioolje. Bioolje er en fornybar ener-

gikilde som kan benyttes som brensel i oljefyringsanlegg.

Sanbakken sier videre at forslag til ny plan- og bygningslov (bygningsdelen) nå er til behandling i

Stortinget. Her er det foreslått krav om forsvarlig energibruk.

– Først når loven er ferdig behandlet i Stortinget, kan regjeringen utarbeide og legge fram et

høringsforslag til nye forskrifter der blant annet forsvarlig energibruk defineres nærmere. Nye for -

skrifter vil etter planen komme på høring før sommeren 2009, opplyser han. [email protected]

Statsråd Magnhild Meltveit KleppaFoto: Bjørn Sigurdsøn / Scanpix.


www.glava.no

Lønn for strevet! Utregninger gjort ved hjelp av vår nettbaserte beregningskalkulator konkluderer med at du får opptil 34% avkastning årlig om du etterisolerer loftet ditt. Maksimal

innskuddsrente i bank er bare 4-5%. Etterisolering er dermed nesten 7 ganger så lønnsomt. Besøk www.glava.no i dag og regn ut hva gevinsten blir for deg og dine.

Beregningsgrunnlag: Hus på 125m2 bygget 1970-1975 med kaldt loft og oppvarmet kjeller, med strømpris på kr 0,90 per kwh - isolert med 200mm Glava Isolasjon til kr 10.900. Investeringen vil gi en årlig besparelse på kr 3.663, altså en avkasting på hele 34%.

Etter tre år er materialutgiften til isolasjon tilbakebetalt.

ETTERISOLERING AV LOFT 34% AVKASTNING

BANKSPARING KUN 5% AVKASTNING

LØNNSOMT!

60 • hus&bolig 2–2009

Skepsisen mot bioenergi vok-ste voldsomt da det kom frem

at produksjonen i stor gradskjedde på bekostning av mat-produksjon, og at dette særlig

rammet den tredje verden.Men ny teknologi gjør det nå

mulig å utnytte energien iuhorvelige mengder matavfall.

Bioenergi basert på dyrkede vekster ersterkt omdiskutert i relasjon til klima -gevinst – og ikke minst i forhold til are-albeslag og matproduksjon. Men biooljeog biogass kan også utvinnes av avfall.

– Matavfall har frem til nå vært etsamfunnsproblem. Men matavfall frahusholdningene utgjør en meget verdi-full ressurs. Sammen med avfall frarestauranter og storkjøkken, dagligvare-sektoren og næringsmiddelindustrienkan det produseres energi som tilsvarer

seks til syv prosent av drivstofforbrukether i landet, hevder Ole Rød i NorskBiogass. Firmaet er en teknologibedriftsom har klart å fremstille en separasjons -enhet som fjerner emballasje fra innsam-let matavfall. Det er en forutsetning foreffektiv anaerob utråtning og produk-sjon av biogass, mener Rød. Biogassen,som består av 65 prosent metan og 35prosent klimanøytral CO2, kan anven-des til strøm og varme, eller som driv -stoff.

Grønn samvittighet med gass fra matavfall

KJØRER PÅ BANAN-SKALL: I gamle dagerble mat som hadde

gått ut på dato utnyt-tet som grisefôr.

Nye EU-regler satteen stopper for det.

Trøsten er imidlertidat matavfallet kan

gjøres om til biogassog gjødsel. Gassenbrukes blant annetpå rutebussene i

Fredrikstad.

TEKST OG FOTO:NINA GRANLUND SÆTHER


– Sykehus, hoteller og andre som harstort tappevannsforbruk kan med fordelbruke biogass til oppvarming, opplyserOle Rød.

1 liter biogass = 1 kWOmtrent halvparten av norske kom-muner har besluttet å kildesorterematavfall, men har likevel ikke innførtsortering i mangel på behandlingsanleggog teknologi som effektivt greier å skilleut plast, metall og glass som følger med

avfallet. Nå som dette problemet er løsttror Rød flere vil ta i bruk de tekniskeløsningene som gjør det mulig å utnytteavfallet til energi. Firmaet har den sistetiden fått en rekke henvendelser frautlandet. Her i Norge er Fredrikstad ogTønsberg foregangskommuner. Fredrik-stad har nå syv rutebusser som går påbiogass. I Vestfold produserer Norsk bio-gass substrat biogass som eksporteres tilDanmark og brukes til strøm og varmeder. [email protected]

SORTERING GIR GEVINST:Det nytter! Sortering avhusholdningssøppelet girnoe merarbeid, men da erdet greit å vite at innsatsengir resultater i form avgrønn energi.

TENK OM INGEN TØR KJØPE HUSET DITT! www.icopal.no

8 av 10 vil ikke kjøpe et hus som er utsatt for radonstråling. Sørg for å få lagt en radonsperre i grunnen før bygging! Det minimerer strålingsfaren og er en stor fordel ved senere videresalg av huset. Icopal radonsperre er en rimelig og meget effektiv livsforsikring for hele familen. Sjekk om ditt distrikt er radonutsatt på www.stralevernet.no

Legg radonsperre før du bygger hus!Det lønner seg.

“Mellom 250 og 300 nordmenn pådrar seg lungekreft hvert år som følge av langvarig eksponering av for høye radonkonsentrasjoner i inneluft.” Statens strålevern


– Jeg er overbevist om at det kommer tilå bli branner, det er bare et spørsmål omtid. Et klarere regelverk som kunnebegrenset importen av dårlige varer erhelt klart noe vi ville ønsket velkommen.Det sier markeds- og salgskonsulent Sid-sel Dalaker i butikken Peis uten pipe iOslo. Butikken selger biopeiser, men harvalgt å følge de svenske kravene tilkvalitetskontroll av sine produkter. INorge er det ingen typegodkjenningsord-ning av biopeiser. Det er krav om at pro-dusentene kan vise til at produktene ertestet, men det er ingen som kontrollererat de påkrevde testene av produktene ergjort, eller hvem som har utført dem.Det er heller ingen krav om at peiseneskal monteres av fagpersoner.

– Vi er bekymret for denne typen

produkter og trenger å vite mer om dem.Derfor har vi nå satt i gang en kartleg-ging av markedet sammen med SintefNBL, blant annet for å finne ut omdagens regelverk er godt nok, siersenioringeniør Steinar Tegneby i Direk-toratet for samfunnssikkerhet og bered-skap (DSB).

Brennkamre rusterBiopeiser er forholdsvis nye produkter iNorge, men flere svakheter er blittavdekket ved dårlige biopeiser som harvært i bruk over tid. Sidsel Dalaker kjen-ner markedet godt og får stadig høreskremmende historier.

– Jeg vil ikke snakke stygt omkonkurrentene våre, men vi vet hvordanenkelte brennkamre i peiser av lav

Ingen kontroll av biopeiser Mens det for gasspeiser ogfaste ildsteder er detaljertebestemmelser for testing,

merking, montering og bruk,er kravene til biopeiser svært

vage. Nå skal markedetgranskes for å finne ut om

kravene bør skjerpes.


RUSTER: Mange avbiopeisene har

brennkamre som ruster etter kort tid.Brennbar væske kankomme på avveie og

forårsake brann.Foto: Biopeis as.

➤

64 • hus&bolig 2–2009

kvalitet har rustet etter bare få år, noesom kan være svært skummelt, i og medat de inneholder brennbar væske.Brennkamre må tåle årevis med høy tem-peratur og i tillegg være svært væskebe-standige. Dårlig kvalitet på materialene ibiopeisen kan dessuten etter hvert giavgasser som lukter. I tillegg vet vi atkjeramikkubber som enkelte bruker sompynt har ført flammene i feil retning slikat de har svidd veggen bak biopeisen,forteller Dalaker. Hun mener det er etproblem at billige, dårlige produkterimporteres til landet og selges i alt frapostordrefirmaer til hagebutikker.

– Folk tror de kjøper trygge varer,men man må være klar over at kvalitetenpå produktene er avgjørende for sikker-heten, sier hun. Dalaker forsikrer forøvrig at biopeiser av god kvalitet erfullstendig trygge.

Ikke spesifiserte reglerBruk av gasspeiser og vanligepeiser er i Norge nøye regulert

gjennom flere detaljertebestemmelser, blantannet ”Forskrift om gas-sapparat og utstyr”, sombygger på EUs gassappa-

ratdirektiv, og plan- og bygn-ingslovens bestemmelser om

søknads- eller meldeplikt til kommunenved installasjon av fast ildsted. Det erogså krav til gasspeiser om at de skal væreCE-merket. I CE-merkingen ligger blantannet en rekke sikkerhetskrav. Forbiopeiser gjelder ikke de samme reglene.Det er ikke krav om CE-merking avvarene, og biopeiser omfattes heller ikkeav regelverket for faste ildsteder.

Det betyr ikke at biopeiser ikke regu -leres på noe vis. Men mange oppfatterdet slik, bekrefter Tegneby i DSB.

– Biopeiser skal være i henhold tilsikkerhetskravene brann- og eksplo sjons -vernloven. Der står det blant annet atproduktene skal være formålstjenelige ogsikre, så det ikke oppstår brann. Mennoen tror ikke det er regler forbioetanolpeiser i det hele tatt, siden reg-lene ikke er spesifisert for disse produk-tene, sier Tegneby. Han mener det ikkeer lett for importørene av slike produkterå finne ut av hvilke konkrete krav de måforholde seg til, og forteller at direk-toratet derfor har vært nødt til å sende utinformasjon om dette per e-post til deimportørene de kunne spore opp.

– Der opplyser vi om at selv om detikke er krav til godkjenning av biopeiser,er det likevel krav til testing og doku-mentasjon av produktene, sier Tegneby.

– Hvem utfører testene og kon-

Innemiljøbombe?En av de store forskjellene mellom de

fleste andre ildsteder og biopeiser, er at

biopeisene ikke trenger pipe eller

avgassrør. Dette kan være en fordel for alle

som ikke har mulighet til å installere pipe

eller rør, men det kan også være til stor

ulempe for innemiljøet. Selv om avgassene

fra en biopeis nesten ikke soter, er de

likevel ikke fraværende.

– Det kan være forskjell på hvor gode

produktene er forbrenningsmessig, men

alle biopeiser vil avgi vanndamp, karbon-

dioksid og karbonmonoksid eller kullos i

større eller mindre mengder, sier avdel-

ingssjef og fagansvarlig for ildsteder, Asb-

jørn Østnor i Sintef NBL. Når en forhandler

opplyser at biopeisene ikke avgir mer

krabondioksid enn to stearinlys, bør man

ha i mente at det også finnes andre

avgasser som dannes ved forbrenning.

– For enkelte gasser kan det nok

stemme at en biopeis ikke avgir mer enn

to stearinlys. Men ser man på det totale

utslippet vil nok en biopeis gi mye mer

avgasser, sier Østnor.

Roger Sjølstad i Romerike Peis &

Varme advarer folk mot å se seg blinde på

CO2-utslipp.

– Det er kullos som er den virkelig

farlige avgassen. Kullos skapes i så å si

alle forbrenninger; den er usynlig og luktfri

og dreper lynraskt, påpeker han. Sjølstad

minner også om at selv om vanndamp er

ufarlig, er det ofte svært lite gunstig for

innemiljøet.

– De store mengdene vanndamp en

biopeis vil skape, vil lett kunne føre til

problemer med fukt, sopp og råte,

hevder han. [email protected]

KAN FLYTTES: Du kan godt ta med deg biopeisen ut. Eneste krav til veggen bak er at den skal være"ikke brennbar". Men mange misforstår hva som ligger i begrepet. Foto: www.peisutenpipe.no


Barnas favoritt

i 50 år

Alle

gro

Dra

mm

en

Kvaliteten H-vinduet har, vil gi deg glede i mange år fremover! H-vinduet er det perfekte smykket til din bolig. Det er selve prikken over i’en når det gjelder gamle og nye hus.

Fjerdingstad Trevarefabrikk AS Lillerønning Snekkerifabrikk AS

H-vinduet Magnor ASH-vinduet Bauge AS

www.h-partner.no

trollerer at de er gjort riktig?– Testingen skal utføres av noen som kan det og har

utstyr for det. Det er ikke nærmere spesifisert. Det er helleringen som kontrollerer testene, de skal bare være gjort, ogdokumentasjonen skal være tilgjengelig, forklarer Tegneby.

I den kommende kartleggingen av markedet vil imidler-tid også tester av utvalgte produkter inngå. I testene viltrolig de svenske kriteriene for sikkerhet legges til grunn.

– I Norge har vi jo ingen, kommenterer Tegneby.

Monteres feilBrann- og eksplosjonsvernloven sier at montering avbiopeiser skal være utført fagmessig og betryggende. Mendet betyr ikke at monteringen må utføres av en fagperson.Hvem som helst kan henge peisen på en vegg han eller hunvurderer som ”ikke brennbar”, etter montasjeanvisningensom skal følge med produktet. Feilmontering har ifølgeDSB gitt direktoratet en rekke meldinger om branner. I ene-post til importører av biopeiser skriver DSB at mange troren ikke brennbar vegg er det samme som en gipsvegg. Deter det ikke. Problemet kan oppstå dersom peisen monteresuten lufting bak, noe som kan gjøre at bjelkelaget bakgipsveggen tørker ut og varmes opp så mye at den til slutttar fyr. Direktoratet har også sett eksempler på at varmenhar fått gipsveggen til å smuldre opp, og biopeisen har faltned.

Daglig leder Roger Sjølstad i Romerike peis og varme ersterkt kritisk.

– Sikkerheten rundt både installasjon og bruk av disseproduktene er alt for dårlig, sier Sjølstad. Han har valgt ikkeå ta inn biopeiser i sitt sortiment i det hele tatt, av hensyn tilsikkerheten.

– Vi har hatt utallige møter med ulike leverandører, ogvi bestilte til og med en container med biopeiser i sin tid, daproduktet var helt nytt, med tanke på salg. Men kvalitetener bare ikke god nok på noe av det vi har vært borti.Risikoen for uhell er for stor til at vi kan selge produktene.Det gjelder både de vegghengte og ikke minst de som stårfritt på gulv eller bord, og som kan velte på et øyeblikk, sierSjølstad, og legger til at containerlasset går på fyllingen.

Også Norges Brannvernforening stiller spørsmål vedsikkerheten til produktene.

– Dette er noe vi kommer til å ta mer tak i. Vi får stadigbekymringsmeldinger fra feiere som er rundt omkring iboliger og ser installasjoner de vurderer som utrygge, sierfagsjef Trond Andersen i Brannvernforeningen.

Ved Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap erdet foreløpig ingen konkrete planer om å skjerpe eller spesi-fisere regelverket omkring biopeisene.

– Vi kan ikke regulere ethvert produkt på alle områder.Men dersom biopeiser vil vise seg å være en brannrisiko, vilvi vurdere en egen forskrift, sier Tegneby i [email protected]

66 • hus&bolig 2–2009

Holder varmen med


Selv om det er 3,40 meter opp til taket harBenedicte Klaussen ingen problemer med åvarme opp leiligheten i den gamle bygården

på Skarpsno i Oslo. Slik var det ikke før da hunhadde elektriske oljefylte panelovner undervinduene. Da frøs hun titt og ofte selv om desto på fullt.

Det durer svakt fra Eco baby’en. Man kanså vidt høre kverna som hele tiden forerbrennkammeret med pellets. Gjennom glass-døren ser vi flammene. Når kuldegradene biterute kan ovnen få en effekt på 5,1 kW. Stigertemperaturen så mye at snøen på taket smelterog istappene utenfor vinduene begynner åvokse seg lange som spyd, kan varmen reg-uleres ned til en effekt på 1,7 kW.

– Ovnen har fem trinn, og det er enkelt åregulere varmen opp eller ned med noentastetrykk nederst på ovnen eller med enfjernkontroll, forklarer Klaussen.

SuperfornøydBenedicte Klaussen investerte i pellets kaminenhøsten 2003. Da kostet ovnen ca. 25 000 kro-ner ferdig installert. Et tilskudd på ca. 5 000kroner fra Enova reduserte utgiftene med 20prosent. Panelovnene kunne hun kvitte segmed, og strømutgiftene ble vesentlig lavere.

– Det aller beste med ovnen er at jeg ikketrenger å fryse lenger, understreker hun. – Denkan stå og brenne selv om jeg drar ut en litentur for å trene eller handle. Jeg kan også sovemed ovnen på når det er ekstra kaldt ute.

Det er plass til mellom 10 og 11 kg pellets ibrennkammeret. Det holder som regel i to tiltre dager. Pellets kjøpes inn i sekker à 12,5 kg.Ved full effekt bruker ovnen ifølge spesi-fikasjonene 1,2 kg pellets pr. time.

– Jeg kjøper inn ca. 40 sekker om gangen.Jeg har dessverre ikke plass til en hel pall iboden. Da hadde jeg fått gratis transport, menheldigvis må jeg ikke ut med mer enn 240 kro-ner i frakt. Det fordyrer selvsagt noe, men jegville likevel ikke hatt noen annen form for opp-varming. Jeg er kjempefornøyd med kaminen,

pellets

VARMER: Ingen sak å holde varmen med pellets -kamin, mener Benedicte Klaussen. Selv om deter 3 meter og 40 cm opp til gipsrosettene i taketklarer den lille Eco Baby’en å gi en komfortabel

varme både i stuen og på kjøkkenet.

Benedicte Klaussen er singel.Men pelletskaminen holderhenne varm.

TEKST OG FOTO: NINA GRANLUND SÆTHER

➤

og som interiørarkitekt anbefaler jegogså løsningen til kunder, sier Klaussen.

God løsning i bygårdPellets bøsser lite, og de små plastsekkeneer svært praktiske når man skal fraktebrenselet opp i tredje etasje i en gammelbygård uten heis, mener BenedicteKlaussen.

– Det hadde blitt langt mer strev medved. Det er jeg overbevist om. Plast-sekkene er passe store og greie å håndterenår brennkammeret skal fylles opp.

Selv om pelletsen ikke bøsser, måinteriørarkitekten frem med støvsugerenomtrent hver tredje dag. Den montererhun til en brannsikker askesuger somskiller ut sot og aske.

– Hvis jeg ikke støvsuger ofte leggerdet seg sot på glassruta, forklarer hun.

Støvsuge kan hun bare gjøre nårovnen er helt kald. Da åpner hun døra

og suger opp det som ligger i og underaskekoppen; et finfint, pudderaktig støv.Service bestilles hvert halvannet år. Dakommer det fagfolk på besøk som tar frahverandre hele ovnen og går gjennomden.

– Med pelletskamin ryker det aldrifra pipa, og ifølge feieren er det nestenaldri noe å feie, påpeker entusiasten.

Selger dårligSelv om du kan få økonomisk støtte tilinnkjøp av pelletskamin, går salgetdårlig. Prisen på pellets har steget kraftigog ligger nå på nivå med elektrisk strøm,skriver Forbrukerrapporten. I tilleggkommer høye investeringskostnader.Dermed blir det lite å spare til tross forstatstilskudd.

Totalt har Enova i løpet av fem årkun utbetalt støtte til ca. 2 000 [email protected]

F a k t a

om pelletskaminer:En pelletskamin har en egnet tank som

etterfylles med trepellets ved behov,

normalt en gang per døgn. Forbrenningen

styres automatisk og foregår i et lukket

kammer. Varmen fra forbrenningen spres i

rommet med en vifte. De fleste kaminene

styres av en romtermostat.

Kaminene som føres av Energihuset i Oslo

gir en maksimal effekt på mellom 5,1 og

9,4 kW avhengig av pris. Prisen varierer

fra ca. 18 000 kroner til ca. 30 000.

Ved oppstart bruker kaminen ca. 350 Watt

strøm, deretter putrer og går den på

mellom 20 og 60 Watt.

Trepellets er tørr flis som er presset sam-

men til sylindere med diameter på 6 – 8

millimeter og 1 – 3 cm lengde. Trepellets

kan kun brukes i pelletskaminer.

Grovt anslått vil man trenge mellom 900

og 1 400 kg pellets i fyringssesongen.

Prisen på pellets varierer noe. Transport -

utgifter kan komme i tillegg. Energihuset

selger paller à 900 kg til 2 583 kroner.

Hos Felleskjøpet koster 1 000 kg pellets

2 900 kroner.

68 • hus&bolig 2–2009

Støtte å fåEnova gir støtte med inntil 4 000 kroner

ved kjøp av pelletskamin. For å få støtte

må kaminen ha en virkningsgrad på minst

80 prosent og et styringssystem med

mulighet for ukeprogram. Kaminen skal

også ha nominell effekt og tankstørrelse

for pellets som gjør at den kan operere i

minimum 24 timer ved normalt bruksmøn-

ster. Fullstendige kriterier finner du på

www.enova.no.

Oslo kommune gir 5 000 kroner i støtte pr.

kamin i boliger med fire boenheter eller

mindre. Her er kravet at ovnen må ha

termostatstyring. Mer informasjon finner

du på www.enoketaten.oslo.kommune.no

ENKELT: Å mate kaminen med pellets er en smal sak, menerBenedicte Klaussen. Plast-sekkene veier 12,5 kg, og detmeste får plass i kammeret.Ovnen står ikke på når hun erborte hele dagen, derfor holderen sekk i to til tre dager.

Ifølge isolasjonsprodusenten Glavasegne tall, er det mye å hente på å økeisolasjonstykkelsen i boligen din. På

nettsiden deres finner du en kalkulatorsom raskt regner ut anslått energibespar-else for deg, enten boligen du bor i er aveldre eller nyere dato. Tar vi ut -gangspunkt i en toetasjes bolig fra tidligpå 70-tallet med en grunnflate på 96kvadratmeter, gulv mot grunnen ogkaldt loft, ender vi opp med godt over20 000 kroner i besparelse årlig.Energiprisen er da satt til én krone perkilowattime, og vi har lagt inn 20 cmisolasjon i taket, samt fylt på 10 centi -meter ekstra i gulv og vegg.

– Å isolere er ganske enkelt det mestlønnsomme og effektive energitiltaketdu kan foreta deg, sier Øystein Kvam iGlava. Han mener mange begynner i feilende når de bruker masse penger på åinvestere i varmepumper og andretekniske duppeditter, men likevel larvarmen produktene produserer sive rettut av veggene igjen.

70 • hus&bolig 2–2009

Putt mer vatt i veggen

Det er ikke sikkert et strømstyringssystemeller en varme pumpe bør være førstevalget

for å få ned energikostnadene i boligen din.Et ekstra lag med isolasjon i vegger, gulv og

tak kan være nok til å redusere fyrings -kostnadene med flere tusen kroner.



Selv om det er mye å spare på å etter-isolere huset, er det viktig å huske på atdet er en relativt kostbar operasjon.Veiledende pris for utvendig oginnvendig isolering av vegger liggerifølge tall fra Enøketaten i Oslo på rundt1 000 kroner per kvadratmeter. Leggervi på prisen for utlegging av isolasjons-matter på loftet, ca. 200 kroner perkvadratmeter, beveger vi oss raskt opp i100 000 kroners klassen for huset ieksempelet vårt. Det betyr at du måregne med en nedbetalingstid på rundtfem år. Husk også på at å etterisolereveggene er en relativt stor og arbeids -krevende operasjon. Isolerer du utvendigmå hele kledningen ned, og du bør der-for helst gjøre jobben dersom veggenuansett er klar for utskiftning. Har dudårlig råd, anbefaler Kvam å begynnemed loftet. Det er en langt enklereoperasjon.

– Ta loftet først. Det er det du fårmest igjen for. Det er en mer lønnsominvestering enn å begynne på vegg ogfasade, sier Kvam, og forteller at selv husav nyere dato kan ha behov for et ekstralag isolasjon. De fleste husene fra 60-tal-let til langt ut på 80-tallet har nemligikke mer enn 10 cm isolasjon i veggene,og kanskje 10 – 15 cm på loftet. I dagligger kravet på det dobbelte, og på langsikt er det varslet at alle nye hus sombygges her i landet skal ha passivhusstan-dard, eller opp mot 40 og 50 cm iso-lasjon i vegg og tak.

Blås i eldre boligerEr boligen din bygget mellom 1930 og1950, slipper du sannsynligvis billigereunna. Boliger bygget i denne periodenhar stort sett ikke isolasjon i det heletatt. Veggene er ganske enkelt hule, ogformerlig roper etter å bli fylt. En jobbav denne typen må gjøres av pro-fesjonelle, og utføres ved at det først bor-res en rekke hull i panelet utvendig.Deretter blåses isolasjon inn i hullene,som til slutt tettes igjen med en treproppsom sparkles og flekkes over med mal-ing. Prisen for en operasjon av denne ➤

LUNER GODT: Mer isolasjon er et effektivt, menofte kostbart, energitiltak. Fotomontasje: BjørnRørslett / Samfoto (rødt hus) og Jørn B. Olsen /Rolf Sørensen / Samfoto (isolasjon).

72 • hus&bolig 2–2009

typen er en brøkdel av det vanligetterisolering koster, og ligger pårundt 200 kroner per kvadratmeter.Både Glava, Rockwool og NorskCelluloseisolasjon tilbyr denne typenservice gjennom godkjente instal-latører.

– I et lite halvannet etasjesbolighus bygd rundt 50-tallet meden grunnflate på 75 kvadratmeterregner jeg med at man kan sparerundt 8 000 kWh i året. Prisen kom-mer trolig på mellom 15 000 og18 000 kroner, sier Willy Amundseni firmaet Isolasjonsteknikk. Hanmener metoden med fordel kanbrukes i hus av nyere dato også, foreksempel på loftet.

– Innblåsing er hovedsakelig blittbrukt i vegger, men fungerer ogsåveldig bra på loft. Vi gjør jobber påhus helt opp til i dag. For eksempelisolerer vi ofte gulv og etasjeskiller.Til og med i nye hus opplever mangeat det er gulvkaldt. Kanskje er detbare 10 cm isolasjon i etasjeskilletmellom kjeller og første etasje, sierAmundsen.

Sjekk støtteordningerVurderer du å isolere huset ditt, børdu sjekke om det er mulig å få støttetil dette. Blant annet tilbyr Oslokommune mellom 30 og 60 kronerkvadratmeteren for ulike tiltak knyt-tet til isolering, inkludert isolering avyttertak, tak mot kaldt loft, isoleringav gulv mot grunn, kald kjeller ogisolering av yttervegg. [email protected]

SPOR I PANELET: Etter innblåsing av isolasjon tettes veggen med en propp.Foto: Geoffrey Kempton.

Kan føre til fuktskader Planlegger du å isolere huset for å spare noen kroner på strøm-regningen, bør du vite hva du gjør. Feil bruk av isolasjon kan i

verste fall føre til alvorlige sopp og fuktskader.


– Etterisolering gir gode resultater vedperfekte forhold, men virkeligheten kanofte være annerledes. Problemet er spesi-elt stort i litt eldre hus. Der kan du foreksempel risikere at en liten hussopp-skade som kanskje har vært relativt upro-blematisk akselererer ganske kraftig,advarer Johan Mattsson i firmaet Myco-team som arbeider med biologiske byg-ningsskader. Spesielt mener Mattssonman bør være forsiktig med innblåsingav isolasjon. Gjøres dette på feil måte kandet få katastrofale konsekvenser.

– Hvis du bare lager hull i veggen ogblåser isolasjon inn til det tyter utmellom panel og luftespalte, får du pro-blemer. Da er det umulig å forutsi hvasom kans skje i forhold til kondenseringog fukt, sier Mattsson.

Når det gjelder bruk av isolasjons-matter, gjør Mattsson det også klart at

det ikke nødvendigvis bare er å stappeveggene fulle og håpe det går bra.

– Selv om det anbefales å isolereutvendig og ta av kledningen er det myearbeid, og koster mye penger. Derfor vel-ger mange å gjøre jobben selv og isolereinnvendig. Da er faren kjempestor for atman skal få kondensering mellom isola-sjonen og den opprinnelige veggen.

Heller ikke på loftet er det bare å rulleut matter og tro at alt vil bli problemfritt.

– Isolering på loftet er det inngrepetsom gir best effekt, men gjør du det feilkan du risikere å endre forholdene på lof-tet til det verre. Først og fremst blir detgjerne dårligere utlufting, og når du iso-lerer blir selve takkonstruksjonen kjøli-gere store deler av året. Da kan du få endel problemer med kondensering somkan forårsake omfattende skader, sierMattsson. [email protected]

SKADELIG: Etterisolering av kaldt loft. Dette harført til en lavere temperatur på loftet og til delsredusert utlufting, noe som i løpet av kort tid hargitt kraftig vekst av muggsopp. Foto: Mycoteam.

FRA ILLE TIL VERRE: Etter ukritisk etter -isolering av et eldre hus med lokale fukt -problemer blomstret soppangrepet kraftigopp. Foto: Mycoteam.


Varm

ekap

asite

t (kW

)

Utetemperatur

Eneste varmepumpe som er garantert drift ned til -25 grader!

Anbefalt av Norges Astma og Allergiforbund

FD-Heat Kirigamine er den nye modellen tilMitsubishi Electric. Den er garantert drift til -25°,og har en teknologi som gjør at den leverer like myenominell varmeeffekt ved -15 grader som ved +7 grader. Dette er en patentert teknologi hos Mitsubishi Electric,og du får den kun hos oss.

FD-Heat Kirigamine

www.miba.no

Markedets mest stillegående: Kun 20 desibel!

Mest effektiv: Du får igjen 5,33 ganger tilført effekt!

Revolusjonerende teknologi

FD-Heat Kirigamine er deneneste varmepumpen påmarkedet som garanterer drifti denne temperatursonen!

Sparermest

Dine Penger • VG

2009

Sparermest

2009

Enova anbefalerisolasjon

Enova har utvidet anbefalingsordningen sin fra kun å fokusere på trelags vinduer

til også å gjelde isolasjon.

– Det var kanskje ikke så overraskende at isolasjon var vårt neste satsningsområde. Gode vinduer og gode veggerhenger jo helt klart sammen, sier Arne Morten Johnsen iEnova.

I motsetning til anbefalingen av vinduer, der det blegitt spesifikke krav til at vinduene skulle ha en U-verdi på1,0, har Enova denne gangen hyret inn Sintef-Byggforsk til å utarbeide et sett med anbefalte løsninger for uliketyper boliger fra perioden 60- til ut på 80-tallet.

– På vinduer var det enkelt å utarbeide kriteriene, menisolasjon er en annen type produkt. I dette tilfellet vil vianbefale en del konsepter i forhold til oppgradering avbygningskonstruksjoner fra ulike perioder. Mange medhusbankhus fra 70-tallet tror for eksempel de bor i tettehus som ikke lekker varme, og de vil nok bli overrasketover hvordan tilstanden egentlig er. Flere av boligene fradenne perioden begynner å bli modne for en oppgraderingbåde av fasaden, isolasjonen og vinduer, sier Johnsen.

Merkingen av isolasjon vil bli lansert i forbindelse med reklamekampanjen ”Snu strømmen” der Enova blantannet gjennom en serie reklamefilmer på TV forsøker åøke befolkningens bevissthet rundt strøm sparing. [email protected]

BØR ETTERISOLERES: Hus fra 70-tallet har sjelden mer enn 10 - 15 cm isolasjon i vegger og tak. Foto: Nina Granlund Sæther.

74 • hus&bolig 2–2009

U-verdien til et vindu er et tall som siernoe om hvor god vinduets varmeiso-lasjon er. Jo lavere u-verdien er, jo

bedre holder vinduet på varmen. Fra 1.august i år skal gjennomsnittlig u-verdipå alle vinduer og dører i nye boligervære 1,2 eller lavere. Kravet gjelder kunnye bygninger og søknadspliktige reha-biliteringer, og høres kanskje enkelt ut.Men de skaper hodebry for bransjen,som frykter mindre mangfold, dyrereprodukter, ulike utregningsmetoder ogforvirrede forbrukere. – Jeg tror ikke Statens byggtekniske

etat var klar over konsekvensene da dissekravene ble satt, sier direktør i Norsketrevarefabrikkers landsforbund, IvarHorsberg Hansen. I et brev til Statensbyggtekniske etat (BE) ber han om at desærnorske reglene for u-verdier i vindu-ene i alle nye hus endres – før de i dethele tatt har trådt ordentlig i kraft.

Fordyrende dokumentasjonskravHansens største innvending mot de nyekravene er den enorme dokumentasjo-nen som må til for hver enkelt vindusle-veranse til hver enkelt bygning. I brevettil BE hevder han at en middels stor

vindusfabrikk anslagsvis må beregnerundt 1 000 verdier for å dokumentereu-verdien for hele produktutvalget. For åfinne gjennomsnittet ved hver enkeltleveranse er det en komplisert regneopp-gave som må til. For kunden vil dettekunne bety dyrere vinduer. – Det kan gi utslag på prisen. Mange

av vindusprodusentene bruker veldig myetid og krefter på disse utregningene, sier

76 • hus&bolig 2–2009

Full forvirring om

u-verdierDu kan spare mye på å bytte ut gamle, trekkfulle

vinduer med nye lavenergivinduer. Men vindusbran-sjen frykter kaos når de nye reglene om u-verdier ivinduer og dører trer i kraft for fullt fra 1. august.

TEKST: RIKKE ÅSERUD FOTO: NINA GRANLUND SÆTHER

FORVIRRENDE: Man kan lett komme til åsammenligne epler og pærer når man ser på

u-verdier. Noen oppgir bare u-verdien på glasset, andre inkluderer også karmen rundt.

Hansen. For de største produsentene erikke problemet så stort, men Hansen erbekymret for hvordan de mange småvindusprodusentene i Norge skal klarekravene. Han tviler også sterkt på omimportørene av utenlandske vinduer vilklare å frembringe all dokumentasjonensom nå må til. – Gjennomsnittsberegning av u-verdi

er et særnorsk krav. I andre land det er

naturlig å sammenligne seg med, somfor eksempel Sverige og Tyskland, er u-verdi beregningen annerledes, sier Han-sen. Sertifiseringsleder Birgit Risholt ved

Sintef Byggforsk deler langt på vei Han-sens bekymring. – De nye kravene skal egentlig ikke

ha noe å si for forbrukerne. Men faren erat utregningen av u-verdier skjer på for-


➤

Slutt på små -rutete vinduer? Drømmer du om ny boligmed koselige, smårutete vin -duer i tradisjonell stil? Detkan bli med drømmen. Denye energikravene til vinduerkan nemlig bety slutten påsmå ruter i nye bygg.


De strenge kravene til u-verdier som trer i

kraft i sommer vil gjøre det problematisk

å bevare mangfoldet i vindustyper. Det

mener blant andre daglig leder Knut Einar

Fjerdingstad i Fjerdingstad Trevarefabrikk i

Hokksund. Han mener at de nye u-verdi-

kravene vil bety mindre variasjon.

– Det er ikke vanskelig å lage vinduer

som tilfredsstiller de nye kravene i bygge-

forskriftene. Med helt vanlige, firkanta

glugger, går det så det suser. Men med en

gang man er ute etter noe litt mer spesielt,

for eksempel krysspostvinduer, oppstår

problemene. Der klarer vi ikke å oppfylle

de strenge kravene, sier Fjerdingstad.

Resultatet kan bli en arkitekturmessig

ensretting av nye og rehabiliterte bygg,

frykter han.

Også daglig leder Hans Olav Bastian-

sen i Bjervamoen Trevare i Lunde i Tele-

mark frykter at den gamle byggeskikken

med smårutete vinduer med stolpe i

midten vil forsvinne.

– På småvinduer klarer vi ikke å over-

holde de nye kravene – men vi er ikke

langt unna. Hadde kravet vært litt mindre

strengt, hadde vi fått en standard som

kunne brukes på flere typer vinduer både i

nye og eksisterende boliger. Det hadde

vært enklere for alle parter, og samtidig

kunne vi lettere bevart den tradisjonelle

byggeskikken, mener Bastiansen.

Det er imidlertid ingen planer om å

endre forskriftene som trer i kraft for fullt

fra 1. august, til tross for bransjens inn -

sigelser. Trolig er de bare første skritt på

veien mot enda strengere krav i fremtiden.

[email protected]

skjellige måter, fordi det er så komplisert.Dette stiller krav til forbrukerne om atde vet hva slags dokumentasjon de skaletterspørre, sier Risholt.

Forvirrende for forbrukerDet er nemlig ikke slik at du kan gå til etbyggvarehus, se deg ut et vindu med u-verdi på 1,2 og så regne med at dersom

du kjøper dette til hele huset, er kravetautomatisk overholdt. I mange tilfellervil det være u-verdien for en standard-størrelse som er oppgitt. For norskevinduer er denne standardstørrelsen stortsett 1,20 ganger 1,20 meter. For uten-landske vinduer gjelder andre standard-størrelser. Man kan lett komme til åsammenligne epler og bananer.

– CE-merkede vinduer fra utlandetoppgir normalt u-verdien for et vindu på1,23 ganger 1,48 meter. U-verdien på ettypevindu i denne størrelsen blir oftebra, fordi glassflaten her er nokså stor,forklarer Risholt. Jo større glassflaten påvinduet er, jo lavere er u-verdien på helevinduet, fordi glassflaten i de aller flestetilfeller isolerer bedre enn karmene ogkantene på vinduet. Men det betyr atdersom du kjøper vinduer som er mindreenn standardene, kan du ende opp medhøyere u-verdi enn først antatt. – Mange oppgir dessuten bare u-ver-

dien på glasset, ikke på hele vinduet,siden det er mye lettere å oppnå lav u-verdi på glasset enn på hele vinduet medkarmer, kanter, sprosser og alt, sier Han-sen i Norske trevarefabrikkers landsfor-bund. Siden u-verdikravet på 1,2 ikke gjel-

der for eksisterende bygninger, men kunnybygg og søknadspliktige rehabilite-ringer, er det ingen krav om at leveran-dører eller selgere må oppgi u-verdien avhvert enkelt vindu på salgsstedet. Detblir dermed opp til deg som husbygger,eller arkitekten eller entreprenøren, åetterspørre den nødvendige dokumenta-

78 • hus&bolig 2–2009

Mindre lys, mer rimSvært få produsenter klarer i dag å ivareta det nye kravet til u-verdier i vinduer med mindre enn

tre lag med glass. Velger du dette når du skal bygge eller gjøre om boligen, kan det være verdt å

vite at lysinnslippet endres noe ettersom hvor mange glass vinduet har. En to-lags energirute

hvor en side har energibelegg har en lystransmisjon på 80 prosent. En tilsvarende tre-lagsrute

har en lystransmisjon på 72, skriver fagbladet Glass & Fasade. Det skal imidlertid mye til for å se

forskjellen med det blotte øye. En mer merkbar egenskap ved trelagsvinduene er at de er langt

mer utsatt for dugg og rim enn vanlige vinduer er.

– Jo bedre isolert vinduene er, jo mindre varme slipper ut, og jo større er faren for at rutene

kondenserer og iser. Det er en konsekvens av den gode isolasjonen, sier Knut Einar Fjerding -

strand i Fjerdingstrand Trevarefabrikk, som har fått flere telefoner fra fortvilte kunder som lurer

på hva som er galt med de nye vinduene.

– Spesielt om høsten når nattetemperaturen er lav og det dugger mye, er det et problem

morgen og kveld. Vinduene tåler det, men det kan jo være irriterende før sola kommer og proble-

met forsvinner med varmen fra den, sier Fjerdingstad. [email protected]

ENERGIVENNLIG: Jo større glassflate, desto lavere u-verdi på vinduet. De nye energikravene til vinduer, som trer i kraft 1. august, kan bety slutten for små ruter.


sjonen ved bestillingen av vindusleveransen.Først når dette etterspørres plikter leveran-døren å gjøre utregningene.

Mindre strengt krav?Dersom kravet hadde vært litt mindrestrengt, men til gjengjeld hadde omfattetalle typer bygg, slik at også de som bareskulle skifte et vindu eller to måtte forholdeseg til dem, hadde det trolig blitt langtenklere både for forbrukere, forhandlere ogprodusentene, mener Hansen. – Vi hadde et ønske om at kravet skulle

bli noe mindre strengt, men at det til gjen-gjeld skulle gjelde for alle, ikke barenybygde og totalrenoverte boliger. Da villedet blitt langt enklere å forholde seg til pro-duktene for forbrukerne. I tillegg ville ogsåde små fabrikantene fått langt færre proble-mer med å oppfylle kravene. Men vi ble ikkehørt i prosessen, sier Hansen, som menerdette ikke ville ha ført til mindre energibes-parelser totalt sett. Snarere tvert imot. – Et mindre strengt krav som gjaldt alle

vindusutskiftninger ville trolig gitt størreenergibesparelser enn et veldig strengt kravsom bare gjelder noen få, mener [email protected]

Hvilken u-verdi har vinduene dine?Et typisk norsk hus fra 1960-, 1970- eller 1980-tallet har tolagsvinduer med en u-verdi

rundt 2,7. Utover på 1980-tallet ble det også vanlig å bygge med trelagsvinduer som hadde

en u-verdi på ca. 2,0. Boliger bygd etter 1980-tallet har stort sett vinduer med lavere

u-verdier. Gamle vinduer som består av enkle glass i rammer, kan ha en u-verdi rundt 5,7.

Dersom det er satt inn et varevindu i tillegg, ligger antagelig u-verdien et sted mellom

2,5 og 2,8, men med et nytt, energieffektivt varevindu kan denne løsningen få en u-verdi

på 1,0.

Så mye kan du spare: Vi har tatt utgangspunkt i en bolig på 160 kvadratmeter, der vindusarealet utgjør 20 prosent

av det totale arealet. Jo større vindusarealet er, desto mer er det å spare. Besparelsen i

kroner gjelder ved en energipris på 80 øre pr. kWh. Hvis energiprisene stiger, blir også

besparelsen høyere.

EKSEMPEL 1:Dette har du fra før: Trelagsvinduer fra 1980-tallet; u-verdi på ca. 2,0.

Dette skifter du til: Trelags isolerrute med to belagte glass, argongass i begge hulrom;

u-verdi på ca. 1,0.

I Akershus kan du spare:

3 382 kWh pr. år, totalt 2 706 kr

I Finnmark kan du spare:


EKSEMPEL 2: Dette har du fra før: tolags isolerrute, luftfylt; u-verdi ca. 2,7.

Dette skifter du til: trelags isolerrute, to belagte glass, argonglass i begge hulrom;

u-verdi ca 1,2.

I Akershus kan du spare:


I Finnmark kan du spare:


Kilder: Sintef Byggforsk og Enovas vinduskalkulator

80 • hus&bolig 2–2009

– Mange av billigprodusentene oppgirstøynivået på tre meters avstand. Detser bra ut på papiret, men er ikke nød-vendigvis like hyggelig når du kommerhjem, sier Erik Dahl, administrerendedirektør i Friganor, som står bakvarmepumpene fra Daikin. Ifølge Dahl er det ren bingo å kjøpe

en varmepumpe som ikke er sertifisertav Eurovent, et internasjonalt testorgansom setter en streng standard for hvor-dan varmepumper skal testes. Lydnivåetsom oppgis på Eurovent-sertifisertepumper er målt på en meters avstand. – Er varmepumpen du kjøper

Eurovent-sertifisert kan du enkelt sam-menlikne den med andre pumper ogvite at tallene som oppgis bygger på desamme kravene, sier Dahl. Han menerdet er stor kvalitetsforskjell på varme -pumpene som er til salgs på det norskemarkedet i dag.– Alle vet at de ikke får kvalitet der-

som de kjøper en billig vaskemaskin.Det samme gjelder varmepumper. Dufår det du betaler for, sier Dahl. Spesielt

mener han det er grunn til å være skep-tisk til filtrene noen av billigprodusen-tene leverer. Som minstekrav bør du beom at disse er testet av en uavhengiginstans. – Våre pumper er testet av flere

uavhengige instanser. Vi vet at filtrenefungerer og er så sikre på det at vi lånerpumpene våre ut gratis i 14 dager tildem som ønsker det. Er de ikkefornøyde, kommer vi tilbake og henterpumpa. Foreløpig har ikke det skjedd,sier Dahl. I tillegg mener han det er viktig å

være bevisst på at varmepumpen ertilpasset norske forhold. – Mange av de rimelige pumpene er

ikke bygget for norske forhold. Detbetyr at de ikke fungerer som de skalnår temperaturen kryper nedover. Atvåre pumper er produsert i Europamener vi er en stor fordel. De er byggetfor det europeiske markedet og alledeler produseres på samme sted. Det erkvalitetssikring, sier [email protected]

Boks O

slo. Foto: Aina H

ole/ Alam

y

Pilkington støydempende vindusglass skjermer beboerne for sjenerende lyder utenfra. Mye mer effektivt mot støy enn vanlige isolerglassvinduer. Snakk med oss i Glassfagkjeden, så hjelper vi deg å få rett glass på rett plass.

Sjekkstøynivået

Sjekker du ikke støynivået førdu kjøper deg varmepumpe,kan du få deg en ubehageligoverraskelse når du kommerhjem. Ulik målepraksis gjør

at tallene som oppgis ibrosjyrene ofte ser bedre utenn virkeligheten, hevder

Friganor.


Med takstein fra Skarpnes er du på den sikre siden Se www.skarpnes.com for mer informasjon.


1Er virkningsgraden bra nok? Densåkalte virkningsgraden/effektfaktoren

sier noe om hvor mye varme varmepumpenavgir i forhold til elektrisiteten som tilføres.Helst bør den ligge høyere enn 3,5 COP.Husk at dette stort sett er målt ved +7grader. Undersøk derfor årsvarmefaktorenfor varmepumpen i tillegg. Det gir enpekepinn på hva pumpen gir tilbake i gjennomsnittlig strømsparing i løpet avfyringssesongen.

2Er kapasiteten stor nok?Varmepumpens kapasitet oppgis i

wattstyrke. Jo flere watt, jo mindre behovfor å supplere med alternativ oppvarming.

3Er pumpen tilpasset et norsk klima?En pumpe som skal tåle en norsk vinter

må ha skikkelig avriming og må kunnedrenere bort vannet som samler seg påutedelen. Den bør også fungere når temper-aturen kryper ned mot 20 minusgrader.

4Er støynivået akseptabelt? IfølgeEnvoa bør støynivået ute ikke være over

35 desibel, og helst ikke over 30 desibelhvis enheten står i nærheten av etsoveroms vindu. Inne er det ikke spesifikkekrav, men velg en pumpe med så lavtstøynivå som mulig.

5Er montøren godkjent? En feilmontertpumpe kan støye ekstra mye, og i tillegg

avgi mindre varme enn den skal. NorskVarmepumpeforening har en egen liste medsertifiserte montører på sin hjemmeside(www.novap.no).

6Er forhandleren på importørens for handlerliste? Er varmepumpen du

kjøper parallellimportert, kan du risikere å få problemer i forbindelse med reklamasjon.

7Er prisen akseptabel? Be flere forhandlere om pris inkludert montering

og etterkontroll. Da har du et godt sammen-ligningsgrunnlag.

8Er pumpen enkel å vedlikeholde? For at filtrene i varmepumpen skal

fungere må de vedlikeholdes og rensesjevnlig. Undersøk at dette er enkelt å få til.

9Er bruksanvisningen på norsk? Får duproblemer er det en fordel at bruks -

anvisningen er mulig å forstå. Velg derfor enprodusent som leverer norsk bruksanvisningmed produktet sitt.

10Er levetiden lang? Velg en pumpemed lang levetid. Da får du penger

igjen for investeringen din. Vanlig levetid ligger på mellom 10 og 15 år.

Vil du vite mer om valg av varmepumpe, bør du lese mer i Hus & Bolig 4-2006 og 4-2007. Du finner stoffet under kategorien”tidligere utgaver” på vår hjemmesidewww.hus-bolig.no

10 ting du bør sjekke ved kjøp av varmepumpe:

82 • hus&bolig 2–2009

Brannbombe på nattbordetLader du mobiltelefonen på nattbordet slutterdu kanskje med det etter å ha lest dette.

– Det mange nok ikke tenker på når delader mobil telefonen om natten er at 30 – 40centimeter fra hodet deres ligger en litenbrannbombe, sier Ronny Tande, brannvern -spesialist i If.


Da Tande nylig holdt foredrag for Stortingets kommu-nalkomité, måtte flertallet av politikerne innrømme atjo, de ladet mobiltelefonen på natten. På dagtid var denjo for det meste i bruk. – At dere tør, sa Tande til et lettere skremt publikum,

og fortalte at en liten telefon kan slippe ut over 50 giftigegasser dersom den tar fyr. – Jeg håper for all del dere har en røykdetektor i nær-

heten, fulgte Tande opp, og kom med et klart råd: Ikkelad mobiltelefonen om natten. Rådet gjelder for øvrigogså alt fra barbermaskiner til babycallmonitorer. Trekkut støpslet av laderen når du går og legger deg. Du børheller ikke la ting stå til lading når du er på jobb ellerbortreist over lengre tid. Og husk, det holder ikke bare å ta med seg mobiltelefonen hvis laderen fortsatt står iveggen. – Putter du mobilen i lomma og drar ut mens lade-

ren fortsatt står igjen i veggen, står brannbomben igjenhjemme. Den skjønner ikke at mobilen er borte, saTande til forsamlingen. [email protected]

HL-butikkenHuseiernes Landsforbund tilbyr salg av kontrakter, formularer, rapporter og diverseannet via postordre. Fyll ut ønsket antall av varen i ruten til høyre, skriv navn ogadresse på slippen under og send kupongen til oss. Vi lover å ekspedere denstraks. Porto kommer i tillegg.

Kupongen sendes til:

HUSEIERNES LANDSFORBUNDFred. Olsensgate 5, 0152 Oslo eller faxes til 22 41 19 90

Navn:

Adresse:

Medlemsnr.:

(SKRIV TYDELIG)

Medlem Ikke medlem Antall

Leiekontrakt - bolig, sett à 2 49,- 75,-

Leiekontrakt - hytte, sett à 2 29,- 49,-

Næringsleiekontrakt, sett à 2 44,- 75,-

Skjøter 19,- 39,-

Kvitteringsbok, husleie 29,- 49,-

Garasje/biloppstillingsplass 19,- 39,-

Vaktmester hel stilling 19,- 39,-

Portner bistilling 19,- 39,-

Husleiereguleringsskjema gratis 19,-

Varsel ved mislighold 19,- 29,-

Oppsigelse 19,- 29,-

Hevingserklæring 19,- 29,-

Begjæring av tvangsauksjon 19,- 39,-

Begjæring om oppdeling i eierseksjoner 19,- 39,-

Hjemmelserklæring ved arv 19,- 39,-

Festekontrakt 19,- 39,-

Kjøpskontrakt 19,- 39,-

Begjæring om utlegg/forliksklage 19,- 39,-

Pantobligasjoner 19,- 39,-

Rapport om kommunale avgifter 50,- 70,-

Internkontrollsystem for huseiere 2 760,- 3 500,-

(boliggård, borettslag, sameie)

Samleperm Hus & Bolig 60,- 80,-

Tokvam: «Boligutleie i praksis» 260,- 295,-

«Håndbok for rehabilitering av pussfasader» 285,- 310,-

Mattsson: «Muggsopp i bygninger» 350,- 415,-

Ellenes/Parelius: «Husleieavtaler» 375,- 499,-

Wyller: «Borettslovkommentaren» 630,- 890,-

Figursamling om våtromsnormen 50,- 75,-

Jubileumshefte fra Hus & Bolig 50,- 100,-

Farer og feller på badet 59,- 99,-

Farer og feller i kjelleren 59,- 99,-

Farer og feller ved kjøp og salg 69,- 139,-av bolig

Farer og feller ved oppussing, 59,- 99,-ombygging og påbygging

NY


Norges sikkerhetsbutikk

I vår nettbutikk finner du et bredt utvalg av sikkerhetsprodukter. Butikken i Oslo er sentralt plassert i Oslo Sentrum, bare 1 minutt fra Oslo S, mellom NAF-huset og Clarion Hotel Royal Christiania.

Skippergaten 33, 0154 OsloTlf: 22 110 110, Fax: 22 41 86 08

www.tryggogsikker.no

Brannslukkere Røykvarslere

Boligalarmer Evakueringsutstyr

Pulverslukkere, husbrannslanger, skumslukkere, automatisk tv/tørketrommel og sikringsskaps-slukker samt spesialslukkere.

Ioniske, optiske, kombinasjons-varslere, CO-varslere, seriekoblet med kabel eller trådløst. Alle er godkjent av DSB.

Trådløst system med GSM-modul, trådløs sirene, bevegelsessensor, røyk- og vannvarsler. Klargjort for webkamera og webmodul.

Redningsliner, brannstiger, evakueringsmasker og annet utstyr for sikker evakuering.

I mange hjem er badet familiens favorittrom. Det skyldes med stor sannsynlighet varmekablene under baderomsgulvet.Den samme komforten kan man skaffe seg i alle rom. Nexans har varmekabelprodukter som passer for de aller fleste rom samt “uterommet”.Tradisjonelt forbindes varmekabler i gulv med støping og tykke gulvkonstruksjoner. I dag finnes løsninger for lavt-byggende støpte gulv (rask oppvarming), og løsninger som ikke krever innstøping.

G l o b a l e x p e r t i n c a a n d c a b l i n g s y s

ALDRI MER KALDE FØTTER!

MILLIMAT™ - lavtbyggende varmekabelmatte forrehabilitering, byggehøydekun 4,5mm.

SNOWMAT er ideell for rask og kostnadseffektiv installasjon av is - og snøsmelteanlegg i utendørsare-aler som oppkjørsler, gårdsplasser, etc. Kan benyttes i arealer med asfalt, betong, heller eller stein.

MILLCABLE (varmekabel)og MILLICLICK (plate med sporfor varmekabel). Med denne løsnin-gen er det ikke behov for støpemasse.I tillegg til varme gir løsningen ogsåøkt isolasjon i gulvet og trinnlydsab-sorbering.Gulvarmesystemet bygger 8mm inkl. plate og varmekabel og er egnetbåde til rehabilitering og nybygg.

Tradisjonell Nexans varmekabel er ideelle for gulv oppvarming i støpte gulv, både tradisjonelle og lavtbyggende.

84 • hus&bolig 2–2009


Grepa karSliter du med å få ordentlig tak i bøylehendelen på kranen?Hvor utbredt problemet med bøylehendler som glipper er,skal være usagt. Oras har i hvert fall lansert en ny kranseriesom er spesielt utviklet for et godt grep, slik at eventuelleutfordringer på området skal kunne overvinnes.www.oras.com

[email protected]

nytt påmarkedet“Ikke undervurder forbruket ditt, og ikke overvurder inntekten din.”Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim

GAMMELT NYTTHvorfor gjøre noe nytt, hvis det gamle fungerer bra? Stolen

Convair var en designsuksess i 1972, og produsenten Vad seringen grunn til at suksessen ikke skal kunne gjentas i 2009.

Den har derfor startet produksjon av stolen på ny, eller”relansert” den, som det heter på fint. www.vad.no

LYS FRA OVENMange funkishus har forholdsvis store vindus-flater, men skulle du være uheldig å bo i et der

dagslyset er mangelvare, kan et kuppelvindukanskje være løsningen. Vanlige takvinduer

kan ikke monteres der takvinkelen er mindre enn 15 grader, men Velux’ nye kuppelvindu i klar akryl kan monteres

også på helt flate og svakt skrånende tak.www.velux.no

Ensidig menyHar du stor familie – eller kanskje bare store matlagingsambisjoner? Kitchen Aids nyestekeovn er 90 centimeter bred og har et volum på 79 liter, noe som i følge produsenteneblant annet gjør det mulig å lage tre paier på en gang. Hvorfor man i all verden skulleønske å spise pai både til forrett, hovedrett og dessert, sier pressemeldingen ingentingom. www.kitchenaid.no

OpprustningstidDet er slutt på den tiden da våren kunbød på koselige uteaktiviteter somhekklipping, raking og fornying avhagemøblement. Nå er det opprust-ning som gjelder. Sommerens mestslimete fiender er bare noen ukerunna, og det gjelder å forberede seggodt om man skal få både mentaltovertak på, og fysisk tilintetgjort, deubudne gjestene. ”Den store snegle-krigen” hjelper deg på veien.www.aschehoug.no

86 • hus&bolig 2–2009

LivredderenÅ kutte presise sirkler i harde materialer som gulv- ogveggfliser, marmor og granitt er ikke alltid like lett. Den nyesirkelsagen RotoZip kan gjøre jobben enklere. Verktøyet larseg ikke stoppe av harde materialer, og beskrives av usikrekilder som ”delvis stikksag, delvis fres og delvis livredder.”www.rotozip.com

[email protected]

nytt påmarkedet“Når økonomien går ned, går leppestiftsalget opp.”Hotellkonge Petter Stordalen

80-tallet i ny draktSavner du tidenes mest uformelige møbel? Saccosekkeneforsvant ut av de fleste norske hjem en gang på 90-tallet,

men nå er de kommet tilbake – under det klingende navnetBaggi. Sekkene kommer i flere størrelser og farger, og kanifølge produsenten brukes både inne og ute. Dessverre ser

det ut til at 80-tallets pastellfargede skaitrekk ikke hørermed i sortimentet. www.baggi-lounge.com

Grønnere gressDette kan bli sommeren dagresset endelig blir grønnere pådin side av gjerdet. Med envanningscomputer kan du stilleinn ulike vanningsprogrammer,vanningstider og –dager, og lateknikken styre resten. Du slipper faktisk å bevege deg utpå gressmatta i det hele tatt. Genialt. www.gardena.no

Småsporven …… gjeng ikkje lenger i tunet og tip-par korn og vippar strå. Det er heltut, det. Nei, nå til dags foretrekker

de å holde seg inne i sine nyedesignhjem av sort kunststoff og

glassert terracotta. Der er de godtbeskyttet mot både regn, vind, over-oppheting, katter og andre farer som

måtte true. www.myklestad.no

NÅR SEKUNDENE TELLERIfølge den amerikanske reklamen for denne lille, smarte gipskutteren,tar det vanligvis litt over 20 sekunder å dele en gipsplate hvis du gjørdet på gamlemåten. Med denne fiffige saken kan du klare det på ti.Trolig har ingen ennå klart å fatte de enorme ringvirkningene dennetidsbesparelsene vil ha for byggebransjen. www.westimport.no

88 • hus&bolig 2–2009

7575

_0 In

hous

e N

O

Noen dager skulle du gjerne hatt en bedre bilforsikringSom medlem av HL får du 10 % rabatt på If Superforsikring på bil i tillegg til rabatt på øvrige forsikringer.

Det finnes dager der du skjønner at det meste kan gå galt. Da er det bra med enbilforsikring som dekker usedvanlig mye. Med If Superforsikring på bil kan du føledeg trygg på rask og god hjelp om uflaksen skulle ramme deg. Du får leiebil så lenge bilen står på verksted. Vi erstatter plutselige skader på motor og girkasse. Blir bilen din vraket før den er 3 år gammel, får du en helt ny bil. Du får også veihjelp i Norge og Europa hele døgnet, året rundt.

les mer på if.no eller ring oss på 02400


“Integreringens hovedfiende er parabolantennene.”Direktør i Malmø Islamic Center, Bejzat Becirov, til Aftenposten.

nytt fraHLIkke 10, men 12 prosentHus & Bolig kom i siste nummer i skade for åskrive at HLs medlemmer bare får 10 prosentrabatt på varmepumper fra Daikin. Det korrekte erat medlemmene får 12 prosent rabatt på luft tilluft-varmepumper og luftrensere. På Altherma lufttil vann-varmepumper gis det fem prosent rabatt.

Flytter fra Porsgrunn til SkienHuseiernes Landsforbunds distriktsrepresentant i Telemark, Thor Johan Larsen, flytter på seg. Nytt kontor ligger i Gjerpensgate 18 i Skien.

Invitert til å blogge på SørlandetEspen Solum, som er HLs distriktsrepresentant i Vest-Agder, har fått tilbud om å blogge i Kristiansand Avis.

– Som fast blogger i kristiansandavis.no får du en gyllen mulighet til å kommunisere med våre lesere innenfor og utenfor byens grenser, og et allment tilgjengelig fora til både å synliggjøre meninger og sette fokus påsaker/problemstillinger, skriver redaktør Christian Stavik i en e-post til Solum.Administrerende direktør i HL, Peter Batta, har en blogg på nettblogg.no.

90 • hus&bolig 2–2009

taletrengt?Benytt anledningen til å si din mening i Hus & Bolig. Skriv kort om det duhar på hjertet. Redaksjonen forbeholderseg retten til å forkorte debattinnlegg. Skriv til [email protected]

HjertesukkDNB Nor tar nå kr 800,- i gebyr for å opprettedepositumskonto. For et år siden var dette kr 350,-. En formidabel økning på en konto med meget lave renter. Nok en grunn til at hus -leieloven bør forandres tilbake til mulighetenmed 3 mnd. forskudd på leie.

Arne Offenberg

Det er vel på tide å komme ut av skapet: Jeg er avviker,nærmere bestemt så har jegseptiktankofil legning. Det vilsi at jeg er huseier med septik-tank. Skjønt, egentlig er detikke noen tank, men enbetongkum som ligger ned-gravd på tomta. I denne kum-men havner husholdningensavfallsvann og det som spyles

ned i klosettene. Overflate-vannet i kummen renner ut ijordsmonnet, mens ting avsubstans synker til bunns ogblir til slam.I det daglige plages jeg

ikke av å være septiktankofil.Jeg får tilfredsstilt mine behov– drar jeg ut proppen ellerspyler ned doen, så forsvinnerdeg jeg ønsker vekk. Eneste

ulempen ved å være septik-tankofil, er at systemet kreveren viss overvåking. Jeg måholde oppsyn med slamnivåetog passe på å få tanken tømt itide. Gjør jeg ikke det, risik-erer jeg at vaskekjelleren blirreservetank.Vi som eier septiktank i

Nes i Akershus blir avkrevd etobligatorisk tømmegebyr av

kommunen. Summen vibetaler skal dekke én tøm-ming annethvert år. Prob-lemet er at vi betaler for entjeneste som vi ikke harråderett over. Det er nemligNes kommuen som bestem-mer når septiktankene i bygdaer fulle: ”Tømmingen foregårkretsvis (etter skolekretsene) iNes. Det kan være vanskelig å gi noen helt nøyaktig datofor neste tømming, men etslingringsmonn på 1 – 3måneder mener Nes kom-

Kommunal tarmkontroll

Utnytt plassenunder taket!

Takvinduer tilfører rommet dagslys, utvider romfølelsen, gir større takhøyde, er en god ventilasjonskilde og sist, men ikke minst - gir deg utsikt.

Kjøp solskjerming til takvinduene på www.velux.no

www.velux.no

mune er akseptabelt.”Akseptabelt i forhold til

hva? Til familiens behov fordobesøk og kroppsvask? Skalvi måtte knipe igjen, bruketørrsjampo og be gjestenegjøre fra seg før de kommer – i håp om ¨å matche Neskommunes akseptable sling -ringsmonn for tømming avseptiktanker?Jeg har lest den kommu-

nale bestemmelsen høyt formagen min, men den blåservedtekten en lang marsj.Samme holdning inntar deandre magene i huset. Deopptrer suverent og egen-rådig, uten å tenke på kon-sekvensene for huseieren. Føl-gene av den type mageopprørkan nemlig bli at slamnivået iseptiktanken blir faretruendehøyt – og det kanskje barenoen uker før den ordinære,kommunale tømmingen.Huseieren blir da tvunget til åbestille en såkalt ”tømming

utenom turnus”. Gjett hvemsom må betale også dennetømmingen?Riktig! Huseieren. Og det

til tross for at det innenforrekkevidden av et akseptabeltslingringsmonn vil skje en”ordinær tømming” av septik-tanken. Nemlig den tømmin-gen som huseieren alleredehar betalt for, men som hanutrolig nok ikke har råderettover.Det er det samme firmaet

som tømmer, uansett bestiller,og sannsynligvis vil septik-bilen bare kjøre forbi vårt husnår den er ute for å tømme på kommunens vegne. Deansatte vet jo at tanken vårnylig er blitt slamsugd.Men så får jeg vel pengene

tilbake fra kommunen?Dessverre. Det eneste jeg

får er et nytt krav om avgiftfor ”ordinær tømming av septiktank”.I et brev jeg fikk fra kom-

munen, heter det: ”Privateseptiktankers kapasitet ogøvrig funksjonalitet erhuseier/eiers ansvar. Dersomtanken blir full før ordinærtømming, må eier selvbesørge tømming. Nes kom-mune kan ikke holde oversiktover volumet og behovet fortømming i hver enkelt tank”.Nemlig. Og takk for

innrømmelsen. Men likeveloppfører altså kommunen segsom om den har ”oversiktover volumet og behovet fortømming i hver enkelt tank”.Jeg tok kontakt med Nes

kommune og spurte om detikke er rett og rimelig athuseierne som har betalt fortømmetjenesten selv fårbestemme når den skalkomme til anvendelse. Jegville vite hvorfor huseierneikke kan bestille tømming nårdet faktiske behovet er der.Kommunen lovte å vur-

dere det de kalte mitt ”forslag

til forbedring av rutinenemht. tømmefrekvens”. Detløftet er det siste jeg har hørt isakens anledning. Det bleavgitt høsten 2006. Det harrent mye slam i septiktankensiden den gang.Når det er sagt, så er det

ikke min mening å mase. Foralt jeg vet, så er to og et halvtår innenfor det Nes kom-mune anser som akseptabeltslingringsmonn – for å fågjort en vurdering.

Tande-P.


92 • hus&bolig 2–2009

Trenger du hjelp til taksering?

PROSJEKTFORUM ASv/siv.ing Ole Øyvind Moen og siv.ing Bernt Stordahl

Taksering av bolig- og forretningseiendommer.Teknisk bistand ved reklamasjon på boliger.

Postboks 166, 1701 SARPSBORGTlf.: 69 12 88 88. E-post: [email protected] ØS

TFOL

D/AK

ERSH

US

ABBCO A.Sv/Øystein R. Lund

Verditakster, boligsalgsrapporter, tilstands-rapporter og annen teknisk vurdering/rådgivning.

Trosterudveien 6D, 0778 OSLO Tlf.: 22 92 13 83. Mob.: 90 20 28 28. E-post: [email protected] / www.abbco.no OS

LO/A

KERS

HUS

Som medlem av Huseiernes Landsforbund får du 10 prosent rabatt på verditaksering

av boliger og fritidsboliger, boligsalgsrapporter, tilstandsrapporter, skadetaksering,

skjønn og tomtetakst hos utvalgte medlemmer i Norges Takseringsforbund.

Husk å oppgi medlemsnummer.

BEPEBYGG ASv/Ing. Martin Bøhm-Pedersen

Verditaksering, boligsalgsrapporter, tilstand /reklamasjonsrapportering, skader og byggeledelse.

Lilleakerveien 62 C, 0284 OSLOTlf.: 41 42 43 00. Faks: 22 51 68 09. E-post: [email protected] / www.bpbygg.no OS

LO/A

KERS

HUS

MK – TAKSTv/Arvid Martin Kvalbein

Boligsalgsrapport, tilstandsrapport,verditaksering av bolig og næringseiendommer.

Gamleveien 87, 4315 SANDNEST: 51 63 17 00. F: 51 63 17 01. M: 92 82 36 44. E: [email protected] / www.mamut.com/amk RO

GALA

ND

TAKSTMANN / BYGG - TØMRERMESTER RUNE KIRKERUD

Taksering av alle typer eiendommer.Verditakster. Boligsalgsrapporter - skaderapporter.

Grønnegata 141, 2317 HAMARTlf.: 40 41 63 50.E-post: [email protected] HE

DMAR

K

INGENIØR-TAKSTMANN MNTF VIDAR MOSTULIEN

Rådgiver for huseierne. Taksering.Reklamasjons rapporter i forbindelse med eierskifte.Sertifisert etter Byggebransjens Våtromsnorm.

Postboks 347, 2303 HAMARTlf.: 450 44 820. E-post: [email protected] HE

DMAR

K

EIVIND FROST NORDHAGEN

Taksering – termografering – byggledelseskade – og verdi.

Nils Uhlin Hansens veg 25, 7026 TRONDHEIMTlf.: 72 55 34 02. Mob.: 92 06 09 55.E-post: [email protected] SØ

R-TR

ØNDE

LAG

TAKSTSENTERET ASTakstmenn i kontorfellesskap

Takst - Boligsalgsrapport - Byggelån - Byggesak - Sek-sjonering - Våtromskontroll - Reklamasjonsvurdering.

Fagertunveien 1, Pb 262, 1319 BEKKESTUATlf.: 67 12 41 12. Faks: 67 12 50 [email protected] / www.takstsenteret.no OS

LO/A

KERS

HUS/

BUSK

ERUD

OSLO TAKSTFORRETNINGTakstmenn i kontorfellesskap

Verditakst - Boligsalgsrapport - Tilstandsrapport - Skade -Seksjonering - Reklamasjonsvurdering - Ferdigbefaring

Kjelsåsveien 168, 0884 OSLOTlf.: 23 00 86 96. Faks.: 23 00 86 81.www.oslotakstforretning.no OS

LO/A

KERS

HUS

BOLIGINSTITUTTET ASTakstmenn i kontorfellesskap

Takst, boligsalgsrapporter, skader, skjønn, tilstands -vurdering, våtromskontroll, reklamasjonsvurderinger.

Bentsebrugt. 13 f, Pb 4373 Nydalen, 0402 OSLOTlf.: 23 39 19 00. Faks: 22 22 50 [email protected] OS

LO

HS EIENDOM ASv/Ing/MNTF Jarle Stærnes

Verditakst – Tilstand - Boligsalgsrapport.Oslo, Asker, Bærum, Valdres, Beitostølen.

Sophus Lies gt. 6B, 0264 OSLOTlf.: 97 79 20 50. E-post: [email protected] AK

ERSH

US/O

PPLA

ND

TAKSTFORMIDLINGEN A/SBjørg Strømmen, Takstmann MNTF

Grundig og rask boligtaksering. Eneboliger, leiligheter, næringslokaler.Oslo, Akershus, Buskerud.

Tlf.: 23 36 50 75. Mob.: 90 08 18 18. E-post: [email protected] www.taksering.no OS

LO/A

KERS

HUS/

BUSK

ERUD

INGENIØR ARNE KRISTIANSEN MNTFVerdi og lånetakst for salg og refinansiering. Boligsalgsrap., reklamasjon kjøp/salg/oppføring,skadetakster, skjønn, sopp-og muggskader. Nordre Morstadgutua 16, 2750 GRANTlf.: 61 33 06 46. Mob.: 90 87 36 06.E-post: [email protected] www.arnekristiansen.no OP

PLAN

D/AK

ERSH

US

INGENIØR/TØMRERMESTER KNUT LYSTAD

Teknisk rådgiving, byggeledelse, verdi og lånetakst,tilstandsrapport, boligsalgsrapport og skadetaksering.Oslo, Akershus, Valdres, Beitostølen.

Broveien 62, 1397 NESØYA. T. 66 84 76 24. M. 90 53 46 56. E: [email protected] www.klt.no OS

LO/A

KERS

HUS

I høst fikk jeg besøk av mus påsoverommet. En intens jakt påhvordan de var kommet innble iverksatt. I et hjørne undersenga var det oppstått en glipemellom laminatgulvet ogfotlisten. Etter nærmere under-søkelser viste det seg at gulvetmanglet tilstrekkelig under-lagsstøtte og med letthetkunne trykkes ned. Gulvethadde rett og slett ikke tåltbelastningen av senga. Når det i tillegg ikke varforsvarlig sikret mot inn -trengning langs utvendig grunnmur, hadde mus enkeladgang rett inn på soverom-met.Block Watne fraskriver seg

ethvert ansvar fordi boligenopprinnelig ble overlevert tilhusets første eier i 2002.Husets første eier har flyttet tilSpania og er vanskelig tilgjeng -elig. Jeg, som er husets andreeier, vil Block Watne ikke hanoe med å gjøre.Det er for meg uforståelig

at et firma som Block Watnevelger å dekke seg bak kon-traktsmessige inngåelser etc.for påviselige ufagmessigeforhold fremfor kvalitet,fagmessighet og god kunde-pleie. Hvis det er slik at gulvoppført av Block Watne ikkekan garanteres en levetid påmer enn ca. fem år, må jeg pådet sterkeste henstille tilkjøpere av denne type hus omå undersøke hver ”krik ogkrok” før kontraktstidenutløper. Dette er for dårlig,Block Watne!

Medlem nr. 10298438, Svinndal

Mus påsoverommet

TRENgER DU NOE TIl hUSET?

Du kan finne det her under vignetten løp & kjøp.

Våre annonsører står mer enn gjerne til tjeneste.

løp & kjøp

RINg

UNNI T. JOhaNSEN

TlF. 64908666

EllER E-POST

unni .t . johansen

@c2i .net


FORTS’ PÅ NESTE SIDE

GARASJER OG PORTER

VARMESPREDER

BYGG – OG TØMRERMESTER

SENTRAL GODKJENNING - STATENS BYGN.TEKN.ETAT

BYGGEBRANSJENS VÅTROMS- NORM - GODKJENT BEDRIFT

KVALITET - TRYGGHET - ERFARING

Se www.abbco.no for info.Mob: 90 20 28 28 • Tlf.: 22 92 13 83

E-mail: [email protected] og tømrermester

Øystein R. LundTrosterudvn. 6 D, 0778 Oslo

Medlem av NorgesByggmesterforbundEnighet være

lengst

fagfolk

OPPVARMING GRAVEARBEID

Håkon Bjørnstad A/S

MaskinentreprenørGravearbeidVi drenerer

Transport SnøryddingGraving Matjord

Gravearbeid tilNybyggTilbyggGarasjer

Støttemur i natursteinGrøntareal

Kontakt:

Håkon BjørnstadMob. 90 17 12 90Fax 63 82 98 22

www.haakon-bjornstad.no

Oppdrag i hele Oslo og Akershus

GJERDER OG GJERDEPORTER

Grorud Gjerde A/SKontor: Grankollvn. 6, 0672 Oslo

Tlf.: 22 27 55 59

Fax: 22 27 06 91

Mobil: 90 11 35 83

[email protected]

ALT I TRE OG FLETTVERKSGJERDER

Støtterekkverk av rør

Langs gangvei/sykkelvei

Innredning av loft/kjellerboder

Sykkelstativer og strekkmetalltrapper

Eiendomsskatti strandsonenTakk for leder i siste num-mer av Hus & Bolig. Ser atman innhenter skattesatserpå 120 kvadrat + 1 målsentrumsnært. Når detgjelder hytter i standsoneni pressområder som Tjøme,Kragerø og Hvaler, kaneiendomsskatt bli en renkatastrofe for eiere medvanlige inntekter.Jeg kommer selv i denkategorien, med en 80 kvadratmeter stor hytte istrandkanten på Tjøme,bygd i 1963 for kr 60 000,-av min far. Sist prisene iområdet var på topp(2007) var hytta plutseligverd 10 – 15 millioner.Hadde kommunen innførteiendomsskatt ettermarkedspris da hadde jegtrolig måttet selge.Det virker blodig urett-

ferdig at eiendomsskattskal beregnes etter såkaltmarkedspris uavhengig avom eiendommene ligger ipressområdene eller ikke. I andre kommuner ereiendomsskatten kanskje 1 500 kroner årlig. Skal detbare være mil liardærer somhar råd til å arve/kjøpe hytter på Tjøme? Kan Huseiernes Landsforbundkjempe for differensieringher?

Lars Mjøen

MUR – MALER- OG SNEKKERTJENESTER

gårdeiere – sameie - borettslag• Kvalitetsløsninger til riktig pris!

• Innvendig og utvendig malerarbeid• snekker – mur - flisarbeid – sandblåsing

• Førstehjelp mot fukt • Nye og rimelige løsninger med Controll Betongtett

og Xypex kvalitetsprodukter

MAl CoNsult AsCato oddsett direkte tlf. 900 88 104

ensjøveien 14, 0655 oslo – tlf. 22 57 83 80 – Fax. 22 57 83 99 e-post: [email protected] - www.malconsult.no

94 • hus&bolig 2–2009

fagfolk til tjeneste ØNSKER DU Å aNNONSERE PÅ DISSE SIDENE, RINg UNNI T. JOhaNSEN TlF. 64 90 86 66 EllER SEND EN EPOST TIl unni .t . johansen@c2i .net

GLASSARBEID

GlassmesterBilglassmontering

GlasshyllerDusjveggerGlassdører

Oslo Glass & Vindu ASLakkegata 55, 0187 Oslo

Tlf.: 22 08 17 80www.osloglass.no

FUKTPROBLEMER

Muggsopp/ råteproBleMer

· Førstehjelp mot fukt· Nye og rimelige løsninger med Controll Betongtett og

Xypex kvalitetsprodukter

MAl CoNsult AsCato Oddsett dir. tlf. 900 88 104

Ensjøveien 14, 0655 Oslo Tlf. 22 57 83 80. Fax. 22 57 83 99.

E-post: [email protected]

FORVALTNING

FORRETNINGSFØRSEL FOR BORETTSLAG,BOLIGSAMEIER, AKSJESELSKAP

Vi gir dere en fast pris som dekker de fleste behov innen:Felleskostnader, årsmøter, regnskap, offentlige oppgaver m.m.

I tillegg kan vi bistå med vedlikeholdsplan, god juridisk bistand og andre saker som styret synes kan være komplisert.

Våre salgsopplysninger til meglere er gode og tar vare på styrets ansvar i forbindelse med opplysningsplikt.

Besøk gjerne vår webside: www.markedshuset.noMarkedshuset Ars as, Fridtjof Nansens pl 9, 0160 Oslo.Tlf: 23358900. Fax: 23358901. Mail: [email protected]

ELEKTROINSTALLATØRER

isste du at du selv har ansvaret for det elektriske anlegget i boligen din? Finn din nærmeste Sikringen-elektriker på www.sikringen.com eller ring tlf. 0 20 60.

- respekt for deg

CONTAINERE

BYGG- OG TØMRERMESTER

BLIKK- OG TAKTJENESTER

Alt i tak og blikkNittedal gt. 8, 0654 Oslo Tlf.: 22 67 02 94 • Fax: 22 57 06 [email protected] • www.citytaktekking.no

BLIKK- OG TAKTJENESTER

Reparasjoner eller omlegging av alle typer tak

Blikkenslager-mester

siden 1947

Medlem av Kobber- og Blikkenslager-

lauget

Tlf. 22 25 88 15Mob. 97 70 75 99

[email protected] 2, 0954 Oslo


STIGER OG STILLASER

SKORSTEINSARBEID

tømrermester murmester

TANKRENS

SOPP OG SKADEDYR

Våropprydding – container - bortkjøring i trygge hender for medlemmene i HL

Vi er spesialister på skorsteiner. Ta kontakt.Vi er spesialister på skorsteiner. Ta kontakt.

VAKTMESTERTJENESTER

MALERTJENESTER

VI UTFØRER ALLE TYPER MALINGSOPPDRAGKontakt oss for et gratis og

uforpliktende pristilbudwww.maler.no

Servicetelefon: 907 71 728 Strømsveien 82. 2010 STRØMMEN

VILLAEIERE • BORETTSLAG • GÅR-DEIERE

MALERTJENESTER

RØRLEGGERTJENESTER

RØRLEGGERTJENESTER

RØRLEGGERTJENESTER

Holmengata 28, 1394 Nesbru • Tlf: 66 84 54 80 • wienoglie.no

Alt innen Rørleggerarbeid:Service, nyanlegg, rehabilitering og enøk.Vår kompetanse – din trygghet!

Wien og Lie Rørleggerbedrift AS

Ringsveien 3, 1368 Stabekk • Tlf: 67 11 33 20 • [email protected]

Vi utfører alt av rørleggerarbeid:Raske rørleggere til riktige priser,

med kunden alltid i fokus.

Vår kompetanse – din trygghet!

Thomas Land AS – Rørleggermester’n

AVGIFT-ENE

BRÅK

INN-FØLING

FELLEKHARON

NEDBØRGYM-

NASTISKØVELSE

KORT-SPILL

STYRER

NEODYMFJERN-

SYNTALL EKSISTE-

RER STAT PLAGG

KOMMUNEARTIKKEL KOLLOID

LØSNINGPARTIK-

LENE

KLOKKETIDSROM

A.-J.HEGREM

2009OM

LEKERKONGE-

LIG

ASIATISKBY

RYDDE2658

SIGNAL4658

SMERTEINSEKT

RETTS-VITEN-SKAP

RESUL-TAT

ORDNE

TIDSROMREPOS

KIOSKLOVLØS-

HETANER

FERSKEURO-PEER

BRUKEFAKTER

KONKUR-RANSE

STELLERTO-

MANNS-VELDE

PÅLEGGRAPPE

MED FOR-BEHOLD AV FEIL

VER-DENS-

DELTILBE

VIATRE

RØREASTATVASSE

LOFTDRIKK

VARMPOTESELV-

HERSKER

GAMMELVOLVO-MODELL

SKRIDERKVINNE-

NAVN

HELLIGØRSTED

SVAKVIND

HASTPARTIK-

LERTRE UNION PRAKS-

ISEN INNSJØ

KOM-MUNE DRIKK

SJARMGIFT MEDCARL IVAR

KNUTE-PUNKT

SYKDOMTOSK

TOSKENVI

PROSE-SJONENEVAKKER

KNALL1/10

LITER

SVAK LYDSMILTE

NASKESUR

VÆSKE

FOR-DYPNING

4102

HYGGEACTIN-

IUMSELSKAP

KOM-MUNE

KANTREODDEINDISK

BYSLITE

NÅAVHOLDSORGANI-SASJON

FRANSKBY

SPYDKJOLE

FOTTØYPER STK.

FLY-VÅPEN

POLITIUTLEIEURAN

LEGE UTROPTOKT

AVTRYKKFLØYEL

PAVEBORT

BANNINGHILSE

FALSKPRESSE

BURFUGLJOD

SPILLE-STED

LYDROR-

STANG

PATINASKODDE

REISE

FUGLTINN

ÅSSIDESPISS

MODER-NE

SUNDREKKE

4500

YTRE5. TONE

KALIUMANGI

AKKOR-DER

TIL

Hus & Bolig

Fred. Olsensgate 5

0152 OSLO

kr 7,00.

LØSNINGSSETNINGEN ER:

h&

b 2

-2009

Navn

Adresse

Postnr./Sted

Medlemsnummer

Svarene på oppgaven i nr. 2 må vi ha senest 1. mai 2009.Vi trekker tre heldige vinnere som får tilsendt hver sin flotte ryggsekk.

Løsningen på kryssord-oppgaven i forrigenummer følger i nesteutgave sammen mednavn på vinnerne.

Krys

soro

ppga

ven

er la

get a

v Ak

sel-J

ohan

Heg

rem

.

96 • hus&bolig 2–2009

kryssord

OSLO OG AKERSHUSFred. Olsensgate 5, 0152 OsloTelefon 22 47 75 00Telefaks: 22 41 19 90E-post: [email protected]

ØSTFOLD SØRSolveig MeumKirkebrygga 2-4Boks 22, 1601 FREDRIKSTADTelefon 69 30 70 81Mobil 90 77 88 [email protected]

ØSTFOLD NORDLars Erik GuttulsrødMidtveien 11526 MOSSTelefon 911 15 [email protected]

HEDMARKBjørn EngemobakkenTorggt. 73Boks 462, 2304 HAMARTelefon 62 52 31 35Mobil 95 08 31 [email protected]

OPPLANDWerner Forr NystuenSpinneriveien 72615 LILLEHAMMERTelefon 61 25 79 [email protected]

BUSKERUD NORDØivind A. TandbergStangsgate 73510 HØNEFOSSTelefon 32 11 44 55Mobiltlf. 90 14 89 [email protected]

BUSKERUD SØRFred-Ivar MyrsethBoks 833475 SÆTRETelefon 32 79 28 79Mobiltlf. 91 78 52 [email protected]

VESTFOLDOlav VilnesStorgt. 363126 TØNSBERGTelefon 33 31 54 00Mobil 92 28 85 [email protected]

AUST-AGDERTom A. SørensenBendiksklev 14Boks 98, 4801 ARENDALTelefon 37 02 42 12Mobil 91 13 49 [email protected]

VEST-AGDEREspen SolumRådhusgt. 39Boks 167, 4662 KRISTIANSANDTelefon 97 53 90 [email protected]

ROGALAND SØRErik JarlsbyHaakon VIIs gt. 84005 STAVANGERTelefon 51 53 99 57Mobil 90 12 78 [email protected]

HORDALANDMonica BrynerFortunen 7Boks 225 5804 BERGENTelefon 55 36 11 50Mobil 9119 66 [email protected]

SOGN OG FJORDANEJan Erik MardalGrandavegen 5Postboks 138, 6821 SANDANETelefon 57 88 44 00Mobil 97 53 38 [email protected]

ROMSDALMagne OtterholmHamnegaten 47Postboks 257, 6401 MOLDETelefon 71 19 10 70Mobil 92 60 69 [email protected]

SUNNMØREAre OpdahlNotenesgate 36200 ÅLESUNDTelefon 70 16 18 00Mobil 90 91 62 [email protected]

NORD-TRØNDELAGIngunn KjeldstadKirkegata 12Boks 72, 7601 LEVANGERTelefon 74 01 99 90Mobil 45 00 70 [email protected]

NORDLANDArnstein AntonsenStorgata 23Boks 721, 8001 BODØMobil 92 80 62 [email protected]

ROGALAND NORDKnut Magnus HaavikHaraldsgate 94Boks 490, 5501 HAUGESUNDTelefon 52 70 05 [email protected]

TROMSDagfinn StrønstadGrønnegata 37-39, 3.etg.Boks 90, 9251 TROMSØTelefon 77 67 33 00Mobil 97 75 60 [email protected]

FINNMARKTor E. FarstadMyrveien 11 DBoks 1290, 9505 ALTATelefon 78 44 03 96Mobil 91 17 51 [email protected]

TELEMARKThor Johan LarsenGjerpensgate 18Boks 111, Sentrum3701 SKIENTelefon 35 58 86 00Mobil 92 46 16 [email protected]

SØR-TRØNDELAGInger Johanne DehliNordregate 6Postboks 251 Sentrum, 7401 TRONDHEIMTelefon 73 80 25 80Mobil 40 40 11 [email protected]

NORDMØREEivind SyltheNedre Enggt. 8Boks 570, 6501 KRISTIANSUNDTelefon 71 56 63 66Mobil 90 91 40 [email protected]


Returadresse:Huseiernes Landsforbund

4896 GrimstadB-blad

hus&bolig

2 •

2009

2 • 2 0 0 9 k r 4 9 , -

Fagfolk uenige om hvem som kan

pusse opp badet

Skremt av spøkelser l Slutt med smårutete vinduer? l Dagpengene går til skatt

hus 2•2009 kr49,- fagfolk uenige om hvem som kanpusse ......helt vanlige, store, rektangulære...

Documents