hus og farge › _f › p1 › i0f86be4c-c552-4eb2-8314-0e45d2...i funksjonalismen brukes en rekke...
TRANSCRIPT
HUS & FARGE- Et historisk tilbakeblikk
1
HUS OG FARGE Et historisk tilbakeblikk 14.02.2013/IOI
Kilder: Drange, Aanensen og Brænne: Gamle trehus, Gyldendal norsk forlag 2011
Utvendig fargesetting av hus - innledning
Fargen på et hus er ikke likegyldig. Valg av farge(r) er avgjørende for husets uttrykk. Med farge kan
enkeltelementer og detaljer i fasaden fremheves eller nedtones. Fargen er en viktig del av husets
arkitektur. Valg av farge kan foretas ut fra en ren estetisk vurdering, ut fra det som oppfattes som
tidstypisk for bygningen, eller det kan foretas en antikvarisk rekonstruksjon av den originale,
opprinnelige fargepaletten.
Det er lite som er enklere å endre ved en bygning, enn utvendig farge. Maling slites og må fornyes
med få års mellomrom. Moten skifter, og eldre hus har som regel vært malt i ulike farger gjennom
tidene. Dagens farger kan være langt fra de opprinnelige. Nøyaktig kunnskap om fargevalg på en
bygning, får en først ved nærmere undersøkelse av huset. Dette gjøres ved at det lages en fargetrapp
som avdekker alle lag maling fra innerst til ytterst.
Få bygninger har som nevnt, beholdt sine opprinnelige farger. Bildeeksemplene nedenfor viser ikke
nødvendigvis bygningene slik de opprinnelig så ut, men eksemplene er valgt ut fra det en vet om
typisk fargebruk for den aktuelle stilepoken.
Hva bestemmer fargen på et hus?
Tradisjonelt har farge vært brukt til å understreke og fremheve en bygnings form og detaljer. Et
malingsskikt beskytter også treverket bak mot klimatiske påkjenninger og nedbryting.
Maling representerer en utgiftspost for huseieren, både i form av materialer og arbeid. Tradisjonelt
har malingen vært forbeholdt de viktigste bygningene på en eiendom, mens uthus og sjøhus i mange
tilfeller har fått stå ubehandlet. I innlandet har også bolighus vært umalt.
Gammelt, umalt jærhus
2
Tidligere var det stor prisforskjell på fargepigmenter, noe som også avspeilte seg i bruken av farger.
Dyre pigmenter var prøyserblått og blyhvitt. Billige pigmenter var de såkalte jordfargene:
engelskrødt, oker, umbra og siena.
Kostbare farger – blyhvitt og prøysserblått. Skagen 18, Stavanger
Valg av husfarge kunne brukes som middel til å signalisere eierens økonomiske og sosiale stilling i
samfunnet. En velstående huseier malte sitt hus i dyre motefarger basert på blyhvitt, f.eks.
pastellfarger som etterlikner sandstein, kalkstein og marmor. Det var ellers vanlig å male husets
hovedfasader i moteriktige farger, men la mindre fremtredende fasader male i billigere jordfarger.
Hovedfasader og bakside malt med henholdsvis dyrt og billig pigment. Kirkehamn, Hidra
Folk med begrensede midler malte husene sine engelskrøde eller okergule og lot gjerne den minst
fremtredende veggen stå umalt.
3
Uthus var enten umalte eller ble malt med maling basert på billige pigmenter, som regel oker eller
engelskrødt.
Sjøhus langs Elva i Flekkefjord. Themistokles von Eckenbrecher: Im Hafen von Flekkefjord, 1908
Flikkestø, Flekkefjord. Ca. 1900
Fargebruk gjennom tidene
Forbildet for norske trehus på begynnelsen av 1800-tallet var Europas steinarkitektur. Lyse farger
som etterliknet naturstein ble benyttet fram til midten av århundret. Med historismen og
svetiserstilen i andre halvpart av 1800-tallet endres moten. Nå tas jordfarger i større grad i bruk også
for mer påkostede hus. Etter at sinkhvitt ble introdusert rundt 1860 blir det mer og mer vanlig at hus
males helt hvite. Sinkhvitt var vesentlig billigere enn blyhvitt, som i tillegg var et svært giftig pigment.
På begynnelsen av 1900-tallet ble pigmentet titanhvitt utviklet. Titanhvitt består av titandioksid som
utvinnes av ilmenitt. Pigmentet i moderne hvitmaling inneholder titanhvitt.
Hus før 1800
Fram til ca. 1700 var hus som regel ikke panelt og heller ikke malt. I løpet av 1700-tallet blir det vanlig
å panele tømmerhus, og fra da av ble også husene malt, i alle fall i byer og tettsteder. Til å begynne
med er forbildene nordeuropeiske teglsteinshus, og fargevalget er først og fremst engelskrødt og
oker med eventuelt blyhvitt listverk.
Fra midten av 1700-tallet endrer bildet seg. Under innflytelse av rokokkoen males husene nå i lysere
pastellfarger. Forbildet er europeiske bygninger i sandstein, kalkstein og marmor.
4
Det tidligere bymuseet, Elvegt. 1, malt av Magnus Berntsen i 1916. Mulig original farge
Sent 1700-talls-/tidlig 1800-tallshus. Elvegt. 5, Flekkefjord
Klassisisme og empire – 1800-1840
Fargepaletten fra forrige periode brukes fortsatt under klassisismen og empiren. Fremdeles er det
europeisk steinarkitektur som er forbildet. Fargesettingen av hus kan deles i tre grupper: 1)
Mørkegrått panel i kombinasjon med lysere listverk, 2) hvitt, blekrødt eller blekgult panel i
kombinasjon med varmgrått listverk og 3) lys, sandfarget panel i kombinasjon med listverk i lysere
eller mørkere nyanser av samme farge.
5
Kirkegaten, Flekkefjord, nord for Brogaten før bybrannen i 1878. Bebyggelse fra tidlig 1800-tall. Lyse fargetoner uten tydelig makering av
listverk
Tollboden, Flekkefjord fra rundt 1830 fotografert på 1920-tallet. Lys hovedfarge og mørkere markering av listverk
6
Senempire – 1840-1870
Utover 1800-tallet mørkner fargene og fargepaletten blir også varmere. Jordfarger blir mer og mer
brukt, men også grått. Panelfargen kan være rå og brent umbra blandet med hvitt med listverk i
nyanser av tilnærmet samme farge.
Kirkegaten nord for Brogaten fotografert rundt 1900. Bruk av mørkere og mer varierte fargetoner enn tidligere
Harold Gilman: Kirkegaten, Flekkefjord. 1913
7
Fjellgt. 9, Flekkefjord. Opprinnelig fargesetting Nygt. 14, Flekkefjord. Opprinnelig fargesetting
Sveitserstil – 1870-1920
Sveitserstilen er inspirert av mellomeuropeisk trearkitektur. Stilen ble meget populær og spredte seg
over hele landet i andre halvpart av 1800-tallet. Nye trebearbeidingsmaskiner muliggjorde rask og
rimelig produksjon av profilerte lister, knekter og andre dekorelementer i bygningens eksteriør.
Fargebruken var til å begynne beslektet med empirens palett, men etter hvert ble varme jordfarger
vanlig, og antall farger/nyanser økte. Ved fargesetting av bygninger ble konstruktive elementer
fremhevet med mørkere kontrastfarger i forhold til panelfargen. Store hus kunne ha opp til seks ulike
farger/fargenyanser. Det vanlige var fra to til fire. Vinduer kunne være malt mørke og fremstå som
store "hull" i fasaden, eller de kunne være lysere enn panelfargen og fremheve vinduets
konstruksjon. Både vinduer og dører kunne også være ådret.
Kirkegaten i Flekkefjord sett mot syd på 1920-tallet. Kirkegt. 33 til høyre – sveitserstilhus med variert fargepalett.
8
Kirkegt. 2, Flekkefjord. 1920-tallet. Fargesatt i typisk sveitserstil Kirkegt. 2. Dagens situasjon - opprinnelig fargepalett
Kirkegt. 19, Flekkefjord. 1950-tallet Kirkegt. 19 – dagens situasjon
9
Mot slutten av 1800-tallet blir det mer og mer vanlig å male sveitserstilhus hvite. Panelfargen er
hvitt, mens konstruktive og dekorative elementer gjerne males i kontrastfarger. Etter hvert males
husene helt hvite.
Kirkegt. 12 , Flekkefjord. Ca. 1900. Variert fargepalett Kirkegt. 12 ca. 1930. Ensfarget
Dragestil – 1890-1910
Dragestilen oppstod på bakgrunn av nasjonale strømninger i Norge på 1800-tallet. Stilen, som kan ses
på som en videreføring av sveitserstilen, er inspirert av norsk middelalderarkitektur og vikingetidens
treskurd. I likhet med middelalderens loft består ofte dragestilsbygninger av en kombinasjon av laft
og stav. Bygninger kan også være panelt.
Den foretrukne panelfargen i dragestilen er dyp rødt, med listverk og vinduer i hvitt. Andre
kontrastfarger til panelet var også i bruk. Enkelte hus kunne ha mange farger i eksteriøret.
Skottelia 3, Flekkefjord Brogt. 7, Flekkefjord
10
Jugendstil – 1900-1920
Hus i jugendstil er preget av dempet fargebruk: bleke grågrønne, gule og gråblå farger i tillegg til lys
beige og hvit. Ensfargede hus var vanlig. Hvis listverk ble markert, var kontrasten til veggfargen
neddempet.
Brogt. 16, Flekkefjord Trellebakken, Flekkefjord. Ca. 1920
Nyklassisisme/nybarokk – 1910-1930
Forbildet for stilen er eldre, norsk panelarkitektur. Bebyggelsen kan ha både klassisistiske og barokke
trekk og også inneholde elementer fra jugendstilen. Det var to hovedretninger når det gjelder
fargebruk. Den ene var inspirert av 1700- og 1800-tallets embetsgårder og førte til at hvitfargen ble
foretrukket. Dette fikk konsekvenser for sørlandsbyene som rundt første verdenskrig ble hvitmalt,
mens bebyggelsen tidligere var dominert av 1800-tallets fargepalett. Den andre retningen tok
utgangspunkt i det som ble oppfattet som typisk norsk gårdsbebyggelse, og idealet var ubehandlet,
tjæret, oljet eller jernvitriolbehandlet treverk.
Øvre Sunde 2, Flekkefjord Trellebakken, Flekkefjord (utsn. av postkort fra 1950-tallet)
11
Prostebakken 1B, Flekkefjord
Funksjonalisme – 1930-1945
Funksjonalismen representerer et radikalt brudd med tidligere tiders stilarter. Bebyggelsen gis friere
former, nye materialer og konstruksjoner tas i bruk, og all dekor forsvinner.
I funksjonalismen brukes en rekke farger på hus. Det er ikke så lett å finne klare tendenser. Toetasjes
hus hadde ofte ulike farge på etasjene. Ellers var avdempede, lite mettede farger brukt: blekgult,
tomatrødt, eplegrønt, men også sterkere farger som sitrongult, oransje og skarp blått.
Hålandsbakken, Flekkefjord
Etterkrigsfunksjonalisme – 1945-1960
Bebyggelsen i gjenreisingsperioden etter krigen er preget av nøysomhet og materialmangel.
Funksjonalismen er fortsatt aktuell, men formspråket er nøkternt og mindre variert enn før krigen.
Fargepaletten er som før krigen, men skarpere farger blir mer populært. Vanlige farger var rødt, gult,
grønt, grått og hvitt. Belistning var ofte hvit.
12
Solvn. 20-22, Flekkefjord Solvn. 55, Flekkefjord
Typehus – 1960-1980
Typehusene eller kataloghusene kommer for alvor tidlig på 1960-tallet. Mens hus tidligere stort sett
var bygd på stedet av lokale byggmestre, blir planlegging og produksjon av bolighus i større grad et
industriprodukt. Prefabrikasjon av hele eller deler av hus blir vanlig, og samme hustyper spres over
store deler av landet. Geografiske forskjeller i byggeskikk viskes etter hvert mer eller mindre ut.
Dette er en utvikling som tok til like etter krigen, men som skjør fart med typehusindustrien.
Typehus beises ofte i mørke nyanser av brunt og grått, såkalte naturfarger. I noen tilfeller males
belistning rundt dører og vinduer i hvitt eller kontrasterende farger. Etterkrigsfunksjonalismens
varierte fargepalett tas også i bruk på malte typehus.
Fløyveien, Flekkefjord
13
Postmodernisme – 1980-2000
Postmodernismen er mest inspirert av sveitserstilperioden. Husene er mindre enn de originale
sveitserstilhusene, men er utstyrt med mange av stilens karakteristiske dekorelementer: spir
gavlkryss og profilerte vindus- og dørlister. Den vanligste fargen er hvit. Andre farger: grått, gult, blått
og rødt, kombineres ofte med listverk i hvitt.
Boligbebyggelse i Rauli sør, oppført rundt 2000
Nyfunksjonalisme – etter 2000
Nyfunksjonalismen henter stilimpulser fra 30-tallsfunksjonalismen. Fargvalget er imidlertid helt
annerledes. Det som kjennetegner nyfunksjonalismen er fraværet av farger. Husene males hvite, grå
eller svarte. Listverk, i den grad det fins, er oftest i samme farge som veggen. I noen tilfeller brukes
kledning av ubehandlet løvtre som med tiden skal få et sølvgrått utseende.
1960-talls hus under ombygging til nyfunksjonalisme
Utgitt av Byggeskikksenteret og Fylkeskonservatoren i Vest-AgderOmslagsdesign: Gnizt Strategisk Design.
ByggeskikksenteretDr. Kraftsgate 19 4400 Flekkefjord
Telefon 94 52 18 13 byggeskikksenteret.no
Flekkefjord kommune