hva kan vi lære av forskning på frafall i usa?

Ved Prosjektleder Harald Åge Sæthre

Ved

Prosjektleder

Harald Åge Sæthre

21. og 22. april i Bergen

Parallellsesjon 1 Mandag 21. april 13:15-14:00

Alternativ C)


Prosjektleder fra 1999 ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen.

Prosjektet ser på hele studieløpet fra rekruttering, mottak og innholdet i studiet til ferdige kandidater. – Helhetlig læringsmiljø

Utgangspunkt: Bedre rekruttering

Ledet før 1999 det daglige arbeidet med studieadministrasjon og studieinformasjon ved

samme fakultetet. ŸStart 1987 - StudieveilederBakgrunn: Hovedfag økologi, Lektor

Ÿ1989 Studentboomdobling av studenttallet – samme studieadministrasjon



21. og 22. april i Bergen

Parallellsesjon 1 Mandag 21. april 13:15-14:00

Alternativ C)

Innhold

- USA – Europa

- Tinto sin modell

- Ulike parametre i modellen


- Platon – Aristoteles Greske

- Humboldsk tradisjon

- Studentene ligger ved universitetene

- Opp til studentene å få et utbytte


Lærestedet har tilrettelagt et faglig oppdatert undervisningstilbud. All informasjon om tilbudet er lagt ut skriftlig til studentene både på nett og på papir. Likevel er det studenter som går glipp av vesentlig undervisning og mislykkes?

Hvem sitt problem er dette? Studentens eller Lærestedets

Hva er den vanlige oppfatningen blant dine lærere?

Hva er din oppfatning?


- Likt frem til 1970

- Etter 1970 stort økonomisk press i USA

Stor andel egenbetaling for studentene

Lærestedene fikk problemet om de ville eller ikke

”Retention” ble et viktig begrep


Kjøreregel ved universiteter i USA:

”Det koster 3-4 ganger så mye å rekruttere en ny student som å beholde en eksisterende.”


- Europa

- Humboldske ideal har stått sterkt

Finansiering uavhengig av studentenes suksess

Bolognaprosessen

Kvalitetsreformen


- Omfattende forskning fra 1970

- Et helhetlig perspektiv

- Ulik faglig forankring (Sosialøkonomer, pedagoger, psykologer, sosiologer osv.)

Fordel: mange institusjoner med ”felles” kultur/lovgrunnlag

flere tusen læresteder millioner av studenter


De Anza CollegeDiablo Valley CollegeDominican University of California Don Bosco Technical InstituteD-Q UniversityEast Los Angeles CollegeEl Camino CollegeEvergreen Valley CollegeFashion Institute of Design & MerchandisingFeather River CollegeFielding Graduate InstituteFolsom Lake CollegeFoothill CollegeFresno City CollegeFresno Pacific UniversityFullerton CollegeGavilan CollegeGlendale Community CollegeGolden Gate UniversityGolden West CollegeGrossmont College

Hartnell CollegeHarvey Mudd CollegeHoly Names CollegeHope International UniversityHumboldt State UniversityHumphreys CollegeImperial Valley CollegeIrvine Valley CollegeJohn F. Kennedy UniversityKeck Graduate InstituteLa Sierra UniversityLaguna College of Art and DesignLake Tahoe Community CollegeLaney CollegeLas Positas Community CollegeLassen CollegeLoma Linda UniversityLong Beach City CollegeLos Angeles City CollegeLos Angeles Harbor CollegeLos Angeles Mission CollegeLos Angeles Pierce CollegeLos Angeles Southwest CollegeLos Angeles Trade-Technical ColleLos Angeles Valley CollegeLos Mendanos CollegeLoyola Marymount University

Marymount CollegeMendocino CollegeMenlo CollegeMerced CollegeMerritt CollegeMills CollegeMiraCosta CollegeMission CollegeModesto Junior CollegeMonterey Peninsula CollegeMoorpark CollegeMount San Antonio CollegeMount San Jacinto CollegeMount St. Mary's CollegeNapa Valley CollegeNational UniversityNew College of CaliforniaNotre Dame de Namur UniversityOccidental CollegeOhlone CollegeOrange Coast CollegeOtis College of Art and DesignOxnard CollegePacific Graduate School of PsychologPacific Oaks CollegePacific Union CollegePalo Verde CollegePalomar CollegePasadena City CollegePatten UniversityPepperdine UniversityPhillips Graduate InstitutePitzer CollegePoint Loma Nazarene UniversityPomona CollegePorterville College

Her fra D til P

i California


- Egne utdanninger med doktorgrader

- Studieadministrasjonene har slik kompetanse (status, vekt)

- Gode opplegg for kompetanseutveksling

Konferanser, tidsskrifter, listserves osv.


- Store forskjeller mellom lærestedene (økonomi – studentmasse)

- Slett ikke de ”beste” lærestedene som har den beste oppfølgingen av studentene


Forebygging eller reparasjon?

ForebyggingEtter mitt syn og også slik jeg forstår Tinto er de institusjonene kommet lengst som integrerer frafallsarbeidet i alle tilbudene studentene møter og koordinerer ulike servicetilbud, slik at studentene opplever et mest mulig helhetlig tilbud

ReparasjonMotsetningen er de lærestedene som utvikler ulike servicetilbud som oppererer mer eller mindre løsrevet fra hverandre og som det ofte er opp til studenten selv å oppsøke.


- Forskningen svært disiplintilknyttet ofte pedagogikk

fokus på enkeltforhold som eksamen, skriving, gruppeundervisning, bruk av IKT

- Lite helhetlig forskning (NIFU-STEP en av få)

- Mange ulike land med ulike kulturer og lovverk

lite overføringsverdi, ”små” enheter å forske på

-Lengst i Storbritannia, kommer i Skandinavia og Øst Europa. Inntrykk mindre fokus hvor lenger sør i Europa. Unntak Portugal.

-Bolognaprosessen synes å endre innsatsen


- Ingen utdanninger eller doktorgrader

- Studieadministrasjonene har ikke slik kompetanse

(- status, -vekt)

- Små muligheter for kompetanseutveksling

Tidsskrifter? Listserves?


- Forskning fra 60 - tallet Astin

Som også har skrevet

en oppsummering

Her utgave fra 1993

Astin, A.W. (1993). What Matters in College: Four Critical Years Revisited. San Francisco: Jossey-Bass.


- Mer omfattende og kanskje mer lettlest erPascarella, E., Terenzini, P. (1991). How College Affects Students: Findings and Insights from Twenty Years of Research, San Francisco, Jossey-Bass Inc.


- Den jeg her bygger mest på

Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press


- Hva sier så forskningen


Tinto, V 1993 Leaving College – Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition

side 114


MAT 111 KJEM 110 Ex.phil.

KJEM 130MAT 131MAT 112

KJEM 120PHYS 111PHYS 110

1H

2H

3H


Første studieår

Videre studier


Forkunnskaper – Erfaring

Mål

Første studieår

Videre studier



Mål

Første studieår

Videre studierAkademisk

integrasjon

Sosial

integrasjon



Mål

Lojalitet

Motivasjon Første studieår

Videre studier

Studentens egne drivkrefter



Mål

Lojalitet


Videre studier


Ekstern påvirkning

Familie

Venner

Organisasjoner

Samfunn

Fritt etter Vincent Tinto’s longitudinal model of institutional departure



Mål

Lojalitet


Videre studier


Ekstern påvirkning

Familie

Venner

Organisasjoner

Samfunn


2MX krav + 3kl fordypningFra høsten 2005


Ÿenkeltstudentenes skyld alene

bedre ferdigheter

seleksjon


ŸTvunget (Består ikke eksamener)

ŸFrivillig (Slutter selv om de faglig strekker til)

Forskningen mye knyttet tilŸFrivillig frafall



Mål

Lojalitet

Motivasjon

Akademisk

integrasjon


Ekstern påvirkning

Familie

Venner

Organisasjoner

Samfunn

Sosial

integrasjon

Første studieår

Overgang



Lærere

ŸMedstudenter

ŸIsolasjon nr 1

Undervisningen


Tinto, V. (1993). Leaving College: Rethinking the Causes and Cures of Student Attrition, 2nd Edition, Chicago: University of Chicago Press


ŸFørste studieår

Ÿ5-6 første ukeneetablereløsrivelse



Mål

Lojalitet


Videre studier


Ekstern påvirkning

Familie

Venner

Organisasjoner

Samfunn



- INFORMASJONSUKE UKE 42

- Næringslivsdag

- Instituttvise arrangement

Faglig program/emne

Jobb


- Identifikasjon

- Fra ”dere må” til ”vi må”

- Headhunting


Klare målsetninger

Bekreftes av

UNIBUT -1989



Mål

Lojalitet


Videre studier


Ekstern påvirkning

Familie

Venner

Organisasjoner

Samfunn



-Foreldre

- Viktige for studievalget, ”realitetsorientere”

- Hva krever det å være student i 2008

- Dersom de selv ikke har studert

- Eller de studerte på 70-80 tallet


-Foreldre

- Tidsfrister

- Viktige møter / viktig undervisning

- Formaliteter

Hvordan

-Skriftlig

-Egne møter med omvisning


-Foreldre

- Ofte tidkrevende

- Lurt å møte dem som egen målgruppe for å unngå henvendelser!



Mål

Lojalitet


Videre studier


Ekstern påvirkning

Familie

Venner

Organisasjoner

Samfunn



- Relevant for studiene

- Trekker bort fra studiene

Førstesem. tiltak

spesielt positivt for Bergensstudenten



Mål

Lojalitet


Videre studier


Ekstern påvirkning

Familie

Venner

Organisasjoner

Samfunn



- Arbeidsmarkedet

eksempel oljeindustrien og sist IT-sektoren

-Vektlegging

”Et felles løft for realfagene”

Men hva med Lærerproblematikken?


- De beste tiltakene er bevisst modellen, men retter seg mot flere av parametrene.


- stort fokus eget tema

- Meget positiv effekt på frafall når det er lagt opp med det for øye. (Oxford , Cambridge)


et mål at studentene skal oppleve de individuelle kursene”as part of an integrated learning experience rather than as separately taught requirements for a degree” (Shapiro & Levine 1999:4).

In paired-course learning communities, classes are often linked based on logical curricular connections and skill areas. For example, a pairing of calculus with general chemistry promotes scientific discovery and quantitative reasoning skills.

Tilbake til den gamle “klassen”?


Ved å benytte seg av Learning Communities er tanken å hjelpe studenter med å etablere et akademisk og sosialt støttende nettverk både innenfor og utenfor klasserommet.

Erfaringene fra universitetene i USA viste at studentene ble mer ansvarlige, møtte opp på de ulike samlingene og derigjennom fullfører kursene.

“We are for the success of all students.”The Washington Center


Ulike undervisningskulturer


”Den skjulte læreplanen”

Bak et bilde på det offisielle universitetet lever det et underforstått og taust system. For å “overleve” og ha suksess på et universitet kreves ikke bare talent og evner, men også at man tar inn over seg skjulte regler og normer som gjelder.

Margolis (2001).


Becher og Trowler (2001), sier det slik:People choose fields that are consistent with their learning styles and are further shaped to fit the learning norms of their field once they are in it. When there is a mismatch between the field’s learning norms and the individual’s learning styles, people will either change or leave the field.

Mennesker velger utdanning som samsvarer med deres egen læringsstil og tilpasser seg de normene som gjelder i faget når de er kommet inn. Når det er mismatch mellom fagets læringsmetoder og den enkeltes læringsstil vil man enten endre seg eller forlate utdanningen.


Resultatdel- Hvilke resultat har studentene oppnådd?- Hvilke endringer ble det i undervisningen?-Spørreundersøkelse blant ansatte

Tolkningsdelen


Påstand”De ulike fagmiljøene har over lang tid utviklet ulike undervisningskulturer som synes å møte studentene på ulike måter. Noen av disse kulturene synes å være mer vellykket enn andre med tanke på å få studentene til å gjennomføre studiet.”


Normer og regler

Læringsstrategier

Fag


Harde fag - mursteinsfag. kumulative fag, dvs. det første prinsippet bygger på det neste osvDet mest utpregede er matematikken forkunnskaper viktig for gjennomføring

Det er ikke urimelig at lærerne i slike fag skylder på studentenes forutsetninger for å forklare god eller dårlig gjennomføring.

På den annen side viser det seg at mange av de studentene som ikke oppnår suksess ved de harde fagene ikke mangler faglige forutsetninger, noe som tilsier at det ikke bare er faglige årsaker til den lave gjennomføringen.


Myke fag eller mosaikkfag. i mindre grad ”absolutte sannheter” besvarelser må i større grad vurderes subjektivt.

Her er det ikke er like avgjørende i hvilken rekkefølge ulike tema leses. En students forståelse vil i stor grad avhenge av hukommelse og evne til argumentasjon og formidling. Innen realfagene har tradisjonelt både biologi og geologi med sine deskriptive deler blitt definert som myke fag Ikke samme grad av sammenheng mellom forkunnskaper og resultat i denne typen av myke fag som i harde fagLærerne føler at de i større grad kan påvirke studentenes resultater gjennom ulike undervisningstiltak.


Min påstand er at våre utdanninger dyrker eller selekterer ut denne gruppen av realister.


Mens vi skyver fra oss denne gruppen


Meteorologi

Fra å være et av de mest mannsdominerte til å bli det mest kvinnedominerte studiet blant nye studenter

Geofysikk med meteorologi

Molekylærbiologi

Total forRealfag

0 %

10 %

20 %

30 %

40 %

50 %

60 %

70 %

80 %

90 %

100 %

1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005


Disse nye dyktige jentene i meteorologi drømmer ikke om å bli en ny Siri Kalvig, men Siri har skapt et nytt bilde på hva som karakteriserer en meteorolog og det er derfor blitt sosialt ”akseptabelt” å si man studerer eller planlegger å studere meteorologi.


Universitetsstudent

Vitenskapelig ansatteFerdige kandidater

Elever i videregående skole

Elever i ungdomstrinnet

Elever i barnetrinnet

Barn i barnehage

Rekruttering

Retensjon

hva kan vi lære av forskning på frafall i usa?

Documents