hverdagslig uformelt - uio

5
1. Nolliplan: planen viser hvordan ”de oentlige” forholdene er rundt Tullinløkka. Selve plassen er omringet av oentlige bygg, men i omegn er det mye privat. Derfor er det nt å kunne lage et anlegg som passer til både private og oentlige sammenhenger. 2. Potensielle ganglinjer: analysen viser ganglinjene som mest sannsynlig ville blitt brukt mest om plassen hadde vært tom. Dette kunne jeg bruke til å legge til rette for gjennomfart i anlegget. De viktigste ganglinjene er å komme seg diagonalt over plassen, langs fasadene og gatene, samt forbindelsen mellom Det Kulturhistoriske Museum og Nasjonalgalleriet. 3. Sol-/skyggeanalyse: en enkel sol-/skyggeanalyse viser at det er best morgensol ved Nasjonalgalleriet, og best kveldssol ved Det Kulturhistoriske Museum. Dette kan brukes bevisst med tanke på utforming av plassen. Analysen viser plassen på samme dag og årstid, men ulikt tidspunkt. En enkel undersøkelse jeg utførte på bekjente viste at ”hverdagslige anlegg” ble blant annet assosiert med multifunksjonelle elementer, avslappet formspråk og naturlig vegetasjon, samt at det ikke trenger å se perfekt ut. I tillegg utviklet jeg personas i form av en familie for å veilede og begrunne mine valg. T U L L I N L Ø K K A - hverdagslig uformelt - Tullinløkkas historie begynner allerede i 1827, og er blitt brukt til litt av hvert opp i gjennom årene. Fra demonstrasjoner, velicopedsykling og skøytebane, til parkeringsplass og bensinstasjon. De siste årene har Tullinløkka vært preget av midlertidige anlegg, særlig i kunstneriske former. Det er dermed ingen klar identitet på Tullinløkka, og det har det heller aldri vært. Også i dag er Tullinløkka et midlertidig anlegg, som mest blir brukt til gjennomfart. Det er på tide at plassen får den identiteten den fortjener og sette sitt unike preg på Oslos byrom. Konseptet ”hverdagslig uformelt” handler om å bryte formelle elementer til noe som passer til hverdags. Det ble inspirert av fasadene som omringer Tullinløkka. Hvordan kunne jeg lage et anlegg som passer til alle, uten at det ble for mektig og formelt, og samtidig få det til å passe inn i rommet? Elementer jeg så for meg å bryte eller modisere var f.eks. akser, plasser, søyler, formspråk og vannelementer. Etter hvert begynte jeg å se det i større sammenheng enn kun enkelte elementer, og brukte konseptet til å tenke mer i anleggets helhet og utforming. Bensinstasjon på Tullinløkka Tullinløkka i dag Utstilling ”Kyss Frosken” Nolliplan over området rundt Tullinløkka Eksempel kveldssol Eksempel morgensol Potensielle ganglinjer Karl Johans gate Oslo Sentralstasjon Henrik Ibsens gate Rådhuset Tullinløkka St. Olavs plass Det juridiske fakultet (UIO) Det Kongelige Slott Slottsparken Tullinløkka før og nå Analyser 1 3 2 Om konseptet n Silje Strøm - LAA215 - 2021

Upload: others

Post on 16-Oct-2021

4 views

Category:

Documents


0 download

TRANSCRIPT

Page 1: hverdagslig uformelt - UiO

1. Nolliplan: planen viser hvordan ”de off entlige” forholdene er rundt Tullinløkka. Selve plassen er omringet av off entlige bygg, men i omegn er det mye privat. Derfor er det fi nt å kunne lage et anlegg som passer til både private og off entlige sammenhenger.

2. Potensielle ganglinjer: analysen viser ganglinjene som mest sannsynlig ville blitt brukt mest om plassen hadde vært tom. Dette kunne jeg bruke til å legge til rette for gjennomfart i anlegget. De viktigste ganglinjene er å komme seg diagonalt over plassen, langs fasadene og gatene, samt forbindelsen mellom Det Kulturhistoriske Museum og Nasjonalgalleriet.

3. Sol-/skyggeanalyse: en enkel sol-/skyggeanalyse viser at det er best morgensol ved Nasjonalgalleriet, og best kveldssol ved Det Kulturhistoriske Museum. Dette kan brukes bevisst med tanke på utforming av plassen. Analysen viser plassen på samme dag og årstid, men ulikt tidspunkt.

En enkel undersøkelse jeg utførte på bekjente viste at ”hverdagslige anlegg” ble blant annet assosiert med multifunksjonelle elementer, avslappet formspråk og naturlig vegetasjon, samt at det ikke trenger å se perfekt ut. I tillegg utviklet jeg personas i form av en familie for å veilede og begrunne mine valg.

T U L L I N L Ø K K A- hverdagslig uformelt -

Tullinløkkas historie begynner allerede i 1827, og er blitt brukt til litt av hvert opp i gjennom årene. Fra demonstrasjoner, velicopedsykling og skøytebane, til parkeringsplass og bensinstasjon. De siste årene har Tullinløkka vært preget av midlertidige anlegg, særlig i kunstneriske former. Det er dermed ingen klar identitet på Tullinløkka, og det har det heller aldri vært.

Også i dag er Tullinløkka et midlertidig anlegg, som mest blir brukt til gjennomfart. Det er på tide at plassen får den identiteten den fortjener og sette sitt unike preg på Oslos byrom.

Konseptet ”hverdagslig uformelt” handler om å bryte formelle elementer til noe som passer til hverdags. Det ble inspirert av fasadene som omringer Tullinløkka. Hvordan kunne jeg lage et anlegg som passer til alle, uten at det ble for mektig og formelt, og samtidig få det til å passe inn i rommet? Elementer jeg så for meg å bryte eller modifi sere var f.eks. akser, plasser, søyler, formspråk og vannelementer. Etter hvert begynte jeg å se det i større sammenheng enn kun enkelte elementer, og brukte konseptet til å tenke mer i anleggets helhet og utforming.

Bensinstasjon på Tullinløkka Tullinløkka i dagUtstilling ”Kyss Frosken”

Nolliplan over området rundt Tullinløkka

Eksempel kveldssol

Eksempel morgensol

Potensielle ganglinjer

Karl Johans gate

Oslo Sentralstasjon

Henrik Ibsens gate

Rådhuset

Tullinløkka

St. Olavs plass

Det juridiske

fakultet (UIO)Det

Kon

gelig

e Slo

tt

Slottsparken

Tullinløkka før og nå

Analyser

1 32

Om konseptet

n

Silje Strøm - LAA215 - 2021

Page 2: hverdagslig uformelt - UiO

Illustrasjonsplan

Tanken bak utforming og bruk

Dette er et anlegg som lages for å kunne brukes til litt av hvert. Derfor er det store og romslige former, som gjør at man får litt plass og dermed kan tilrettelegge for ulike arrangementer, som f.eks. minikonserter, food-trucks eller marked. Ellers er det tilrettelagt for bruk for alle aldre med blant annet lekeplass, solplener og sitteområder i ulik skala.

De ulike grepene

Det største grepet jeg har gjort er å senke terrenget ned til de to kjellerinngangene til kulturhistorisk museum og nasjonalgalleriet. Utformingen er blitt som en dal mellom de to inngangene. De største høydeforskjellene tas opp ved hjelp av trapp og mur, ellers er det jevnet ut og fallforhold overstiger ikke 1:15. For å kunne bryte et stramt og formelt formspråk, er det meste utformet med organiske, myke linjer.

Tanken bak vegetasjon

Vegetasjonsmessig ønsker jeg å hovedsaklig bruke arter som folk kan kjenne igjen fra Norges natur. Det er f.eks. trær som selje, hegg og lind, og busker som tindved og einer. I tillegg er det lagt opp til noen staudefelt med blomstring hele året, inkludert løker og knoller, samt et par felt med naturlig blomstereng. Jeg vil også bruke en del prydgress. Det er også et regnbed kombinert med naturlik dam som samler overvann, og her vil det selvsagt være arter som passer til dette formålet. De eksisterende hestekastanjene på sørsiden er tatt vare på.

Tanken bak møblering

Det er lagt opp til fl eksibelt bruk og møblering. Langs fasadene er det for eksempel god plass til cafemøbler og blomsterkasser om det er ønskelig. Det er masse benkeplass i ulike former så man skal slippe å lete etter plasser å sitte. Det samme gjelder avfallshåndtering, det skal være synlig og lett tilgjengelig. Plattingen er hovedsaklig møblert med benker og bord til hverdagslik bruk, men kan ved f.eks. arrangementer eller utstillinger fl yttes på.

1

4

2

5

6

1

2

3

4

5

6

Kultu

rhist

orisk

mus

eum

Nasjonalgalleriet

3

1:250 / A1

Kristians IVs gate

Silje Strøm - LAA215 - 2021

Kristians Augusts gate

1:250 / A1

Page 3: hverdagslig uformelt - UiO

Detalj 3

Detalj 2

Detalj 1

Detalj 4

Teknisk plan1:250 / A1

Kultu

rhist

orisk

mus

eum

Kristians IVs gate

Kristians Augusts gate

Nasjonalgalleriet

Universell utforming

Selv med en vesentlig terrengendring, er hele området tilpasset funksjonshemmede. Ingen fall er brattere enn 1:15. Ved ”obs-felt” som

trapper og innganger er det benyttet varsel-/oppmerksomhetsfelt i form av taktile heller med visuell kontrast.

Hovedmaterialene

Materialer

Materialene jeg ønsker å bruke er gjenkjennelige, hverdagslige og relativt rimelige. Eksempler på dette er blant annet mørkt treverk, betong,

dekkbark, murstein, og selvfølgelig mye plen.

Teglstein

Betong

Treverk

Frisk plen

Eng

Dekkbark

1:250 / A1

området tilpasset 15. Ved ”obs-felt” som pmerksomhetsfelt i

ontrast.

Silje Strøm - LAA215 - 2021

Page 4: hverdagslig uformelt - UiO

Detalj 1: teglsteinsmur med benk

Detalj 2: trapp

Detalj 3: pergola Detalj 4: dekke stier og plasser

Eksempelillustrasjon fra ASAK:mønster med kantstein

Eksempelillustrasjon fra ASAK: Snap Edge

Eksempelillustrasjon fra ASAK:utseende gangbaneheller

Det skal være kantstein på hver sin side av veien. Den første raden legges i motsatt lengderetning enn resten for å skape en ”ramme”, ellers er mønsteret vanlig forbandt. Der hvor belegg og tilstøtende områder er i lik høyde, benyttes Snap Edge fra Asak.

Gangbanehellene legges i vanlig forbandt mønster.

Synlig materiale veier og plasserKantstein granitt (ASAK)1000 x 80 x 200 mm

Belegningsstein ’Akershus’, helstein (ASAK)200 x 135 x 50 mm

Belegninsstein ’Akershus’, halvstein (ASAK)100 x 135 x 500 mm

Gangbaneheller, lys grå (ASAK)900 x 600 x 100 mm

Figur 8: oppbygging av vei med kantstein

Figur 9: oppbygging av vei med Snap Edge

Synlig materiale mur med benk

Synlig materiale trapp

Figur 1: oppbygging av forblendet mur med integrert benk

Synlig materialeArmert betong, svart (søyler)Armert betong, grå (fundament)StålvaierRoyalimpregnert treverk, brunKlatreplanter

Teglstein, rustikk (rød-brun)298 x 108 x 62 mm

Terrassebord, royalimpregnert brun28 x 120 mm

Rekkverk, pulverlakkert stål (svart)

Armert betong, grå

Granittheller, lys granitt340 x 50 mm

Taktile heller, mørk granitt (beersten)300 x 300 x 70 mm

Håndløper, pulverlakkert stål (svart)

Figur 5: oppbygging av betongpergola

Levegg bygges mellom betongsøylene til pergolaen, og følger den samme organiske formen.

Konstruksjonen avstives med stålvaiere, og fungerer også som klatrestativ for klatreplantene.

1:15

1:10

1:15

Figur 6: mønster belegningsstein

Figur 7: overgang mellom sti og plass

5 mm fugesand

5 mm fugesand

5 mm fugesand

vis 50 mm

i fl ukt

Snap Edge

150 mm vekstjord, plen

eksisterende masser

jernplugger

XPS 100 mm

forsterkningslag 2100 mm

XPS 1700 mm

200 mm

300 mm

betongfundament 1300 mm

4,9 m

300 mm

240 mm over bakken

300 mmplantefelt

300 mmplantefelt3,6 m bred vei

oppbygging egen detalj

Merknad:Betongfundamentet er plasstøpt på stedet. Søylene er prefabrikerte og blir plassert oppå det sammenhengende fundamentet.

prefabrikert betongsøyle 300 x 300 x 2610 mm

5,1 m

80 mm

200 mm

tåler lett kjøringgangbaneheller

kun gangtrafi kkbelegningsstein

70 mm gangbaneheller

70 mm gangbaneheller

70 mm gangbaneheller

50 mm settelag (2-4mm)

50 mm settelag (2-4mm)

50 mm settelag (2-4mm)

200 mm bærelag (20-60mm)

100 mm bærelag (20-60mm)

100 mm bærelag (20-60mm)

200 mm forsterkningslag (20-120mm)

200 mm forsterkningslag (20-120mm)

200 mm forsterkningslag (20-120mm)

Figur 4: illustrasjon med mål

Prinsipp: forbindelse mellom pergola og levegg Prinsipp: avstiving av kontruksjon

Figur 3: nærdetalj av trapp Figur 2: snitt trapp med håndløper

1:10

1:10

1:15

1:10

1:25

• • • • • • • • • • • • • •

pukk (20-120mm)

250 mm pukk (20-120mm)

eksisterende masser /fyllmasse

250mm

350 mm180 mm

armert betong

armert betong

royalimpregnert terrassebord, brun

100 mm XPS

100 mmdreneringsrør

100 mm dreneringsrør

200 mm730 mm

200 mm

300 mm

50 mm

rekkverk, pulverlakkert stål900 mm

helning mur

28x120 mm

forblendet benk400x400 mm

L. 6 m

forblendet teglsteinsmur1 m

gangbanehellerse egen detalj

100 mm

500 mm

fi berduk kl.3

fi berduk kl.3

fi berduk kl.3

+ 10

+ 11,4340 mm

håndløper, pulverlakkert stål

armert betong

granitthelle

oppmerksomhetsfelttaktil helle

gangbanehelle, egen detalj

varselfelttaktil helle

D 45 mm

50 mm XPS

900 mm10 mm

340 mm

150 mm

50 mm

XPS

150 mmvekstjord, plen

1-1,5 m buskfelt

500 mmvekstjord, sur

Silje Strøm - LAA215 - 2021

Page 5: hverdagslig uformelt - UiO

1

4

2

5

3

Ved stedsregistrering var det om å oppfatte og prøve å forstå stedet og området rundt mest mulig. Jeg så på blant annet på romfølelse, akser,

ganglinjer, fasader, solforhold, lyd og brukte fl ere sanser til hjelp. Å beskrive plassen med ord var også god hjelp til å virkelig forstå dagens Tullinløkka,

både kvaliteter og mangler.

Modellarbeider

PROSESS

Utforming

Stedsregistrering Ordskyer Konseptutvikling

Konseptet og utformingen endte opp med å bli noe helt annet enn de første tankene jeg hadde om prosjektet. I starten var jeg så interessert i de fl otte

fasadene, og begynte å tenke i de greske baner, før jeg klarte å vende blikket mot selve Tullinløkka. De første skissene var formelle og stramme, en lett felle å gå i. Etter hvert klarte jeg å se litt bort fra det, og begynte å bevege

meg mer og mer i en avslappet retning.

Det ble en del runder mellom skissing og 3D-arbeider, for å kunne skisse raske planer, for så kunne teste ut romfølelser og terrengendringer. 3D-modell var

kjempenyttig til å se om noe manglet eller om noe ikke stemte.

HVERDAGSLIG UFORMELT

Bryte

Silje Strøm - LAA215 - 2021

BrBrytytee

Utforming

Blande funksjoner