hvor kommer jeg fra

HvorKommerJegFra_195x250_materie.indd 1 16.07.12 09:55

© CAPPELEN DAMM AS 2012ISBN 978-82-02-37463-11. utgave, 1. opplag 2012

INNKJØPT AV NORSK KULTURRÅD

Omslag, illustrasjoner og design: Rune MarkhusSats: Rune Markhus

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2012

Satt i 13 pt. New Century Schoolbook Roman og trykt på 150 g Arctic Volume White 1,1.

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den

utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no


Hvor kommer jeg fra?

Dag O. HessenIllustrert av Rune Markhus


«Men du, pappa?»

«Ja?» Pappa er på vei ut av rommet til Frida. Han har sittet lenge ved sengen hennes, for i kveld har hun hatt så mange spørsmål.

I tillegg har han lest høyt for henne, tre kapitler mer enn avtalt. Og sett under sengen – det er fortsatt ingen løve der.


«Det er bare én ting til jeg lurer på,» sier Frida og setter seg litt opp i sengen:

«Hvor kommer jeg fra?»


«Du er født på Ullevål sykehus,» svarer pappa.

«Jeg mener på ordentlig,» sier Frida. «Før det.»


«Du kommer fra magen til mamma, det har vi da snakket om mange ganger.

Et lite frø fra pappa treffer et bitte lite egg inne i mamma, og så blir det en baby i magen – ikke sant?»

«Ja, det vet jeg, jo, men … hvor kommer mamma og du fra, da?»


«Mamma kommer fra sin mamma, naturligvis, altså din mormor. Og jeg kommer fra min mamma, som er din farmor.»

«Og mormor kommer fra sin mamma,» fortsetter Frida.

«Helt riktig. Og da kommer mormors mor fra …?»

«Sin mamma, så klart,» sier Frida og ler.

«Bra, da har du skjønt det. Men nå må du sove, for det er sent, vet du.»

Frida blir stille og lukker igjen øynene. Pappa skal akkurat til å liste seg ut av rommet da Frida stiller enda et spørsmål:

«Men hvem var den første babyen, da? Og hvem var mammaen og pappaen hennes?»


Pappa blir stille en lang stund, så setter han seg på sengekanten.

«Tenk deg mammaer og babyer i en lang, lang rekke bakover,» begynner han.


«Som den russiske dukken vi har i stuen?» spør Frida.«Den er jo på en måte en mamma med mange lag med barn inni seg.»

«Smart jente, ja visst, det er et godt bilde,» sier pappa fornøyd.

«Se for deg 5000 slike mammadukker inni hverandre, eller kanskje heller etter hverandre. Vi kan si at for 5000 mammaer siden bodde vi alle i Afrika.»


Pappa henter globusen og peker på et lite, smalt land høyt oppe på den.

«Her bor vi.»

Så peker han på et stort område langt nede på globusen.

«Og her er Afrika.»


«Mener du at vi bodde i Afrika?»

«Ikke vi, da, men de første menneskene som levde.»

«Men … hvor kom de fra, da?»


Pappa klør seg i hodet og himler med øynene.

Frida blir stille igjen. «Kanskje vi skal fort-sette historien i mor-gen,» foreslår pappa. «Du burde jo sove nå.»

«Jeg er ikke trøtt,» sier Frida, «jeg må bare være stille for å kunne tenke – og det jeg tenker på


«Vel, tenk deg 250 000 mammaer og babyer etter hverandre. Da er vi omtrent fem millioner år tilbake i tid.

Menneskene som levde da, var ikke helt som vi er i dag. De var en blanding av ape og menneske, ikke ulik en sjimpanse.»

«Pappa, nå tuller du med meg!» ler Frida.

«Nei, det er helt sant.»

er dette: Hvis vi var aper en gang, hvor kom den første apebabyen fra, da?»


«Aper har også utviklet seg i lang tid,» svarer pappa. «Når vi går lenger og lenger tilbake i tid, vil vi finne enklere og mindre aper.»


«Men det finnes jo både aper og mennesker i dag,» sier Frida.

«Hvis vi kommer fra apene, hvorfor har ikke alle aper blitt mennesker?»

«Det er godt tenkt, Frida,» sier pappa, «men slik gikk det altså ikke. Alt som lever, forandrer seg litt, over lang tid. Og mennesket er nok den apen som har endret seg aller mest.»


hvor kommer jeg fra

Documents