hvordan fylle framtidens kompetansebehov i fiskeri- og ... · - mulighetene for mer fleksibilitet...

Hvordan fylle framtidens kompetansebehov

i fiskeri- og havbruksnæringa?


i fiskeri- og havbruksnæringa?Handlingsplan for rekruttering til fiskerifag og akvakulturstudier

200 000

180 000

160 000

140 000

Mill

ione

r kro

ner

(døf

labe

rt ve

rdi 1

999=

100)

Oppdrett (prognose inkl. nye arter og alger)Fangst (prognose inkl. for og høyproduktive havområder)

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0

Norsk eksport av sjømat 1989 til 1999-prognose for verdiskapning til 2030

Norges vekstnæring nr. 1 har behov forarbeidskraft med høy kompetanse

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2010

2020

2030

Innstilling fra arbeidsgruppe utnevnt av Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementetInnstilling fra arbeidsgruppe utnevnt av Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet

Handlingsplan for rekruttering til fiskerifag og akvakulturstudier

Figur laget i samarbeid med Eksportutvalget for fisk, på grunnlag av rapporten «Norges muligheter for verdiskapning innen havbruk»,av arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab, DKNVS og Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA.

Gra

fisk

Des

ign

AS

VEDLEGG 8 - S IDE 27

Tabell 2. Det totale antall søknader - de statlige høgskolene:

Tabellen viser summen av alle søknader fra 1. prioritet til 15. prioritet), antall studentertilbudt en akva-/fiskerifaglig studieplass (sum 1. og 2. prioritetssøkere), samt antall studentersom takket ja til en slik studieplass ved 7 høyskoler med 2-3-årige studier i årene 1998 og1999. Tallene er hentet fra ”Samordnet opptak” (www.so.uio.no). Der to tall er angitt formåltall er det tall for årene 1998 og 1999, respektivt. * Disse skolene hadde nullopptak i1998. Parentes: skolens egne tall.

Totalt antallakva-søknader

(1.-15.prioritet)

Antall tilbud(1. og 2. prioritet)

Antall Ja-svarMål-tall

1998 1999 1998 1999 1998 1999

HiBodø3-år akvakultur 16 122 105 16 14 10 10

3-år fiskeriøkonomi 20 126 102 14 23 12 18

3 år fiskeri/næringsm.teknol. 16 67 71 7 6 5 5

1-årig fiskeri/akvakultur 12 75 73 8 8 7 3

1 årig kvalitetsledelse/foredl. 8 (27) (23) (17) (16) (7) (12)

2,5 -år eksp.markedsføring 20 - (44) - (29) - (23)

1 år eksportmarkedsføring 16 (33) (29) (0) (21) (0) (15)

HIFinnmark

2-år akvakultur 12 84 0 6 0 3 0

HSMolde

2-år akvakul./økonomi/data 20 93 82 10 8 1 5

HiSogn og Fjordane

3-år akvakultur 24/20 145 120 21 18 19 13

HiÅlesund

3-år akvatisk biologi 20 181 122 14 13 12 9

3-år næringsmiddelteknologi 20 81 65 15 11 14 6

2-år eksportmarkedsføring 35 510 589 40 50 12 35

1-år eksport markedsføring 0/20 - ? - ? - ?

HiBergen

3-år miljø-/havbr.teknologi 15/20 99 120 0* 14 0* 12

HiTromsø

3-år miljø-/havbr.teknologi 30 32 52 0* 8 0* 7

Sum (alle) 284/305 1675 1597 168 239 102 173

Sum (- eksport/marked) 213/214 1132 935 111 139 90 100

Sum eksport/markedsfør. 71/91 543 662 57 100 12 73

May Britt ManinFiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK)

Anita SteinbruMøre og Romsdal fylkeskommune

Odd HandegårdNorges Fiskerihøgskole, Universitetet i Tromsø

Torbjørn DaleHøgskulen i Sogn og Fjordane

Oddvar SkarbøWestFish Aarsæther AS

Jan Andersen/Jan SkjærvøNorges Fiskarlag

Kjell MaroniNorske Fiskeoppdretteres Forening

3


Arbeidsgruppa har avgitt vedlagte innstilling

Trondheim, 31. mai 2000

4 I N N H O L D

1. FORORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62. SAMMENDRAG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73. FORSLAG TIL TILTAK . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

3.1 MYNDIGHETSNIVÅ (I FØRSTE REKKE FISKERIDEPARTEMENTET OG KIRKE-, UTDANNINGS- OG FORSKNINGSDEPARTEMENTET) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

3.1.1 Langsiktige tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83.1.2 Kortsiktige tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

3.2 UNDERVISNINGSINSTITUSJONER /KOMPETANSETILBYDERE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83.2.1 Langsiktige tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93.2.2 Kortsiktige tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

3.3 BRANSJEORGANISASJONER/FFK/FKU . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93.3.1 Langsiktige tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93.3.2 Kortsiktige tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

3.4 NÆRINGA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93.4.1 Langsiktige tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93.5 GENERELT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 9

4. PERSPEKTIVER FOR REKRUTTERINGSARBEIDET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.1 FRAMTIDIG BEHOV FOR KOMPETANSE I FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.2 UTFORDRINGER OG MULIGHETER I REKRUTTERINGSARBEIDET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104.3 OPPSUMMERING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

5. STATUS I REKRUTTERINGSARBEIDET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126. HVA ER NÆRINGAS KOMPETANSEBEHOV? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14

6.1 GENERELT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 146.2 RÅSTOFFPRODUKSJON . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156.3 FOREDLINGSINDUSTRIEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156.4 MARKEDSFØRING/SALG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166.5 LEDELSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166.6 FORVALTNINGEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166.7 UTDANNINGS- OG FORSKNINGSKOMPETANSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166.8 EKSEMPEL PÅ PROSJEKT – FOKUS KOMPETANSE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17

7. ER FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGA ATTRAKTIV FOR UNGDOMMEN? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177.1 MÅLGRUPPA BARN OG UNGDOM . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 177.2 VOKSNE SOM OMGIR OG PÅVIRKER BARN OG UNGE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187.3 BUDSKAPET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187.4 ARBEIDSFORMER I INFORMASJONS- OG REKRUTTERINGSARBEIDET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187.5 EKSEMPEL PÅ PROSJEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 187.6 OPPSUMMERING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19

8. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208.1 RAMMEBETINGELSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218.2 SKOLETILBUDET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218.3 UTFORDRINGENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218.4 REKRUTTERINGSSTRATEGIER

- EKSEMPLER PÅ PROSJEKTER OG FORSLAG TIL FORSØK/TILPASNINGER I UNDERVISNINGEN . . . . 228.4.1 Tiltak i noen skoler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228.4.2 Tiltak planlagt og/eller satt i gang av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) . . . . . . . . . . . . . . 23

9. REKRUTTERING TIL HØGRE FISKERI- OG HAVBRUKSUTDANNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249.1 BEHOVET FOR ARBEIDSKRAFT MED HØYERE UTDANNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249.2 STUDIEKAPASITET . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

9.2.1 Hvilke læresteder gir fiskeri- og akvakulturutdanning? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 249.2.2 Studiekapasitet innen biologiske/teknologiske fag – og innen økonomi/samfunnsfag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 259.2.3 Utdanningskapasitet vs. forskningskapasitet. Norgesnettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26

5I N N H O L D

9.2.4 Spesielt om økonomi- og organisasjonsfag, markedsfag og samfunnsvitenskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269.2.5 Fiskerifaglig utdanning vs. ikke-fiskerifaglig utdanning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 269.2.6 Studiekapasitet - sammenfatning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27

9.3 REKRUTTERINGSSITUASJON SETT FRA LÆRESTEDENES STÅSTED . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279.3.1 De statlige høgskolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 279.3.2 Universitetene og de vitenskapelige høgskolene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

9.4 ULIKE REKRUTTERINGSSTRATEGIER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 299.4.1 Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .299.4.2 Andre rekrutteringsstrategier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 29

9.5 SAMMENFATNING: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2910. HVORDAN KAN FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGA DRA NYTTE AV KOMPETANSEREFORMEN? . . 30

10.1 BAKGRUNN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .3010.2 ETTERUTDANNING I FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3010.3 KOMPETANSEREFORMEN SETT FRA BRANSJEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3110.4 KOMPETANSEREFORMEN SETT FRA UTDANNINGSINSTITUSJONENE . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3110.5 PILOTPROSJEKT . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

11. VEDLEGG OG FORKORTELSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32VEDLEGG . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32FORKORTELSER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32

6 Handl ingsplan for rekrut ter ing t i l fi sker i fag og akvakul turs tudier

1. FORORDKirke- utdannings- og forskningsdepartementet (KUF)oppnevnte i brev av 6. oktober 1999 medlemmer til enarbeidsgruppe som skulle utarbeide en handlingsplanfor rekruttering til fiskerifag og akvakulturstudier.

Arbeidsgruppa har bestått av:

Leder:May Britt Manin, daglig leder i FiskerinæringensFelles Kompetansestyre (FFK)

Medlemmer:Anita Steinbru, prosjektleder utd.avdelingen, Møre ogRomsdal fylkeskommuneOdd Handegård, direktør Norges Fiskerihøgskole,Universitetet i Tromsø Torbjørn Dale, førsteamanuensis Høgskulen i Sogn ogFjordaneOddvar Skarbø, West-Fish Aarsæther ASAud Rautio, Nordland Fylkesfiskarlag, vara: JanAndersen og Jan Skjærvø, Norges FiskarlagKjell Maroni, Norske Fiskeoppdretteres Forening

Observatører:Nina Rieker, videregående avd. KUFJorunn Nakken, universitet og høgskoleavdelingenKUFAstri Pestalozzi, Fiskeridepartementet

Sekretær:Jessie Jørgensen, FFK, Trondheim

Mandatet for arbeidsgruppa har vært som følger:

Arbeidsgruppa skal utarbeide en handlingsplan for åøke rekrutteringen til fiskerifag og akvakulturstudierbåde i videregående opplæring og på høgre nivå.Spørsmål som bør vurderes i denne sammenhengen erbl a:

• Drøfte næringas kompetansebehov på ulike nivå• Hvordan øke samarbeidet mellom utdanningsinstitu-

sjoner og næringa, særlig med tanke på å skapeattraktive yrkesmuligheter.

• Drøfte tiltak for å heve kompetansen for dem som alter i arbeid i næringa.

• Vurdere dagens struktur på videregående opplæringinnen maritime fag og fiskerifag herunder

- Vurdere kapasiteten på utdanningstilbudet i forholdtil behovet

- Se på muligheten for å rekruttere til VK I Fiske ogfangst og VK I Akvakultur fra andre grunnkurs ennnaturbruk

- Mulighetene for mer fleksibilitet ved godkjenning

og godskriving av praksis og læretid- Bruk av IKT og og fjernundervisning med felles-

samlinger- Behovet for styrking av rådgivningstjenestens kom-

petanse på fiskerifag- og akvakulturutdanninger• Vurdere studiekapasiteten i fiskerifag og akvakultur-

studier på høgre nivå i forhold til næringas behov idisse fagene

• Vurdere behovet for økt opptak til høgre utdanning pågrunnlag av realkompetanse

Arbeidsgruppa har fått fullmakt til å gjøre en forholds-vis vid tolkning av mandatet. Gruppa har derfor kun ibegrenset grad gjort kapasitetsvurderinger når det gjel-der tilbudet innenfor videregående og høgre utdanning.I et vedlegg til handlingsplanen er det foretatt en meromfattende utredning av situasjonen innenfor høgreutdanning. Odd Handegård og Torbjørn Dale står forinnholdet og konklusjonene i denne utredningen.

Gruppa har vurdert det slik at spørsmål som gjelderrealkompetanse ikke skal vurderes i denne sammen-hengen.

Handlingsplanen er drøftet i løpet av fire møter, og somen del av prosessen ble det arrangert en workshop overto dager, der utvalgte representanter for næring, orga-nisasjoner, opplæringskontor og skoler var invitert.Tittel på denne samlingen var: "Hvordan fylle framti-dens kunnskapsbehov i fiskeri- og havbruksnæringa?"og den samlet ca. 55 deltakere. (Se vedlegg 1 for program og deltakerliste)

Medlemmene i arbeidsgruppa har vært aktive bidrag-sytere til teksten i handlingsplanen.Mål og tiltak i planen er formulert med tanke på enfemårsperiode, men dette er arbeid som krever storgrad av "tålmodig kapital", også fra myndighetene sinside.

Planen er tenkt som et bidrag til å belyse aktuelle pro-blemstillinger i spørsmål knyttet til rekruttering i fiske-ri- og havbruksnæringa. Videre har man hatt til hensiktå skaffe en rimelig godt dekkende oversikt over tidli-gere gjennomførte og løpende tiltak, noe som forhå-pentlig kan tjene til inspirasjon for interesserte lesereav denne handlingsplanen.

Vi har i handlingsplanen valgt å bruke begrepet "fiske-ri- og havbruksnæringa" for å dekke alle deler av ver-dikjeden. Med "fiskerinæringa" mener vi fiske ogfangst, foredlingsindustrien og salgs- og eksportappa-ratet.. Med "havbruksnæringa" mener vi spesielt opp-drett/akvakultur, skjelldyrking og beslektede måter ådyrke havets ressurser på.

7Handl ingsplan for rekrut ter ing t i l fi sker i fag og akvakul turs tudier

2. SAMMENDRAGFiskeridepartementet sier i St.meld.nr.51 (1997-98),Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring føl-gende:

Det er en hovedutfordring for norsk fiskerinæ-ring å øke verdiskapingen i årene fremover.Næringen er i økende grad del av en globalindustri, og nyskaping og fleksibilitet er viktigfor å opprettholde og utvikle konkurransedyk-tigheten. Det generelle kompetansenivået måhøynes i alle ledd og det må satses på forskningbl.a. for å utvikle bedre produkter og markeds-forståelse. Forskning og utvikling er en forutset-ning for videre utvikling og næringen må settesi bedre stand til å etterspørre og utnytte FoU-resultater.

Norge har store komparative fortrinn når det gjelderfangst og produksjon av sjømat til verdens befolkning,men dette krever store menneskelige ressurser ogmangesidig kompetanse, og denne ressursen må vibygge opp. Fiskeri- og havbruksnæringa møter i dagstore utfordringer når det gjelder å rekruttere ungdomtil utdanning og yrke i næringa.

Dersom vi skal kunne realisere potensialet for næringamå vi finne svar på følgende spørsmål:

"Hvordan fylle framtidens kompetansebehov i fis-keri- og havbruksnæringa?"

I denne handlingsplanen foreslår vi at svaret på dettespørsmålet er at en må la barn og ungdom tidlig få lærefiskeri- og havbruksnæringa å kjenne, bygge opp etbest mulig utdanningssystem på alle nivå ut i franæringa sitt behov og gi voksne, etablerte næringsutø-vere anledning til å bygge opp sin formalkompetanse.

Det er dette utgangspunktet arbeidsgruppa har hatt forsin analyse av problemstillingen. Arbeidsgruppa harkommet med en rekke forslag til tiltak, og det er mangeulike instanser som kan ta fatt i disse. Noen av forsla-gene går så langt at de krever regel/lovendringer, mensandre kan iverksettes på kort varsel innenfor dagensbudsjetter. Arbeidsgruppa foreslår at Kirke- utdan-nings- og forskningsdepartementet drøfter tiltakenevidere med de berørte instanser i samarbeid medFiskeridepartementet.

Målsetningene i handlingsplanen er formulert slik:

• Det er ønskelig å rekruttere de "riktige" kan-didatene til fiskeri- og havbruksnæringa.

• Aktørene i næringa må sammen arbeide for åsynliggjøre fiskeri- og havbruksnæringa somei spennende næring med attraktive utdan-nings- og karrieremuligheter. Vi må gjennomskoleverket og på andre måter gi positiveopplevelser og gode eksempler på det somskjer i næringa.

• Myndigheter og undervisningsinstitusjonermå i samarbeid med bransjeorganisasjonerog næringa selv gjøre undervisningen ivideregående skole og teknisk fagskole såspennende og attraktiv at den virker tiltrek-kende på de mest motiverte, best kvalifiserteog flinke ungdommene.

• Høgre norsk fiskeriutdanning må dekkebehovet for ny kompetanse i næringa, foreksempel innenfor fag som ledelse, økono-mistyring, marin bioteknologi, biologi,enkelte næringsmiddelfag og ikke minst nårdet gjelder handel og nasjonalt/internasjonaltmarkedsarbeid. Høgre fiskeriutdanning skalbli mer synlig og attraktiv for ungdom, ogdet må utformes en strategi for økt rekrutte-ring av studenter til de fiskeri- og akvakul-turfaglige studieretningene ved universite-tene og høgskolene."

• Bedriftene må i samarbeid med bransjeorga-nisasjonene planlegge hvordan de vil dekkearbeidskraft- og kompetansebehov, både påmellomlang og lang sikt. Arbeidskraft måvurderes som en vital innsatsfaktor når mansnakker om potensiale og rammebetingelserfor økt verdiskapning. Vi må ta vare på desom er ansatte i bransjen i dag, og formidleet positivt bilde av jobb- og karrieremulighe-tene i fiskeri- og havbruksnæringa til nestegenerasjon sammen med næringas framtids-utsikter.


3. FORSLAG TIL TILTAKArbeidsgruppa foreslår en rekke tiltak. De er delt innetter hvem som bør ha ansvaret for at de blir gjennom-ført, og er forsøkt delt inn i langsiktige og kortsiktigetiltak. Med lang sikt menes her et tidsperspektiv på inn-til fem år, men det er vårt håp at flest mulig av tiltakenekan settes i verk tidligere.

3.1 Myndighetsnivå (I første rekkeFiskeridepartementet og Kirke-, utdan-nings- og forskningsdepartementet)

3.1.1 Langsiktige tiltakMyndighetene må:• Bidra til at fiskeri- og havbruksnæringa øker verdi-

skapninga i Norge, ved at forholdene legges tilrette for større grad av videreforedling av fisken førden sendes ut av landet.

• Styrke FoU-satsingen innen fiskeri og havbruk.• Sette av ressurser til nødvendig informasjonsarbeid

rettet mot ungdom. I tillegg til midlene fraFiskeridepartementet, foreslår arbeidsgruppa atogså KUF setter av midler til FFK sitt informa-sjonsarbeid. Dette vil kunne bidra til at man i stør-re grad kan drive informasjon også mot rekrutte-ring til høgre fiskeri- og havbruksutdanning.

• Videreføre Rekrutteringsprogrammet i regi avFFK/FKU, og særlig videreføre arbeidet medrekruttering av jenter til fiskeri- og havbruksnæ-ringa.

• Ta initiativet til en kartlegging av utdanningsstruk-turen i fiskeri- og havbruksnæringa, spesielt når detgjelder personell med høyere utdanning.

• Sammen med bransjeorganisasjonene innta en meraktiv rolle som premissleverandør for kompetanse-tilbyderne når det gjelder å beskrive behov inæringa med hensyn til innhold, tilrettelegging oggodkjenning.

• Være aktive pådrivere for å utvikle utdanningstil-bud i eller nær bedriftene, ved å få de beste peda-gogiske miljøene ut i distriktet både ved besøk ibedriftene og gjennom ny teknologi.

• Utvide Norges Forskingsråd sin ordning med øko-nomiske støtte til SMB–bedrifter som tar inn nyut-dannede kandidater på høgskolenivå.

• Fiskehelsebiologene fra UiB og UiTø/NFH må gislovhjemmel for den "begrensede reseptretten" de touniversitetene har søkt om.

• Oppgradere og utvide rådgivningstjenesten igrunnskole og videregående skole

• Undervisningen i naturfag bør styrkes i grunnsko-len og den videregående skolen.

3.1.2 Kortsiktige tiltak• Gjennomføre en evaluering av opplegg og lærepla-

ner til Hotell og næringsmiddelfag, grunnkurs

Naturbruk, blå variant og fiskerifagene på VK I-nivå (Fiske og fangst, fiskeindustri og akvakultur)for å finne ut om de dekker næringa sitt behov. I til-legg bør økt fleksibilitet mellom fagene vurderes.

• Sette av midler til å oppgradere utstyr/båt/anleggved en del undervisningsinstitusjoner (på alle nivå)der det er behov for dette.

• Legge til rette for at opplæringskontorene kan ta enpådriverrolle i rekrutteringsarbeidet i samspilletmellom skolen og næringslivet.

• Det bør gjennomføres en undersøkelse når det gjel-der årsaken til frafall fra en del tilbud på videregå-ende og høgre nivå. Det bør legges vekt på å under-søke om omlegginger etter Reform –94 kan habetydning for frafallet, og om dette i så fall bør føretil at det må endres på eksisterende tilbud og/elleropprettes nye lære- og studietilbud.

• Videreføre og styrke satsing på prosjektet"Entreprenørskap i opplæring og utdanning", oginnføre kurs/opplæringstilbud relatert til entrepre-nørskap også innenfor høgre utdanning.

• Ta initiativ til å iverksette/koordinere en informa-sjonskampanje i media om norsk fiskeri- og hav-bruksnæring generelt.

3.2 Undervisningsinstitusjoner /kompetanse-tilbydere

3.2.1 Langsiktige tiltakUndervisningsinstitusjonene på alle nivå må:• Utvikle samarbeidsarenaer med bransjen, både

gjennom formelle og uformelle fora, så vel som åtrekke flere eksterne aktører inn i interne organer.

• Det bør iverksettes mer konkrete samarbeidstiltakde statlige høgskolene imellom og mellom høgsko-lene og universitetene (overgangsordninger tilhovedfag m.m.) Dette kan etableres som et fellesråd eller lignende, og samarbeidet bør også gjeldemateriell og generelle markedsføringstiltak av stu-diene.

• Institusjoner på universitetsnivå må gis ressurser tilå etablere/bygge ut utdanningstilbud med sikte på åkombinere kompetanseoppbygging knyttet tilledelse og organisasjon, markedsarbeid, handels-politikk m.v med problemstillinger knyttet til fis-keri- og havbruksnæringa.

• Det må legges bedre til rette for mulighetene til åkombinere utenlandsopphold/-studier/-opplæringmed ordinær utdanning/opplæring ved norskelæresteder både på videregående og høgre nivå.Her er det nødvendig å se både på de økonomiskeordningene (f.eks. studieavgiften og avlønningeninnenfor Aqua TT systemet) og å vurdere tilpas-ningen til eksisterende læreplaner/studieplaner.


3.2.2 Kortsiktige tiltak• Utnytte mulighetene for tilpasning av læreplanene

i videregående skole fullt ut. Dette gjelder foreksempel læreplan for Grunnkurs Naturbruk, "blåvariant". Her kan man legge inn tilbud om foreksempel sikkerhetskurs, dykkerkurs, truckfører-kurs i valgfagstilbudet. Dette vil kunne bidra tilrekrutteringen.

• Oppløsning av timeplan og klasseromsundervis-ning, og integrere allmennfag i praksisbasert opp-læring

• Utvidet bruk av prosjektarbeid, f. eks ungdomsbe-drift som avsluttes etter hvert år.

• Undervisningsinstitusjonene bør samarbeide medog bruke næringslivet mer aktivt i praksisrelatertopplæring på alle nivå.

• Utvikle modulbaserte opplæringstilbud på alle nivåi større grad enn i dag.

• Etablere opplæringstilbud i eller nær bedriftene,gjennom lokale samlinger tilpasset arbeidstiden.

• Utvikle skreddersydde kurs, etter- og videreutdan-ningstilbud.

• Tilby HMS-opplæring på alle nivå.• Videreføre og styrke tilbud om lærerhospitering

både ut i næringa og mellom undervisningsinstitu-sjoner på ulike nivå, nasjonalt og internasjonalt.

3.3 Bransjeorganisasjoner/FFK/FKU

3.3.1 Langsiktige tiltakBransjeorganisasjonene /FFK /FKU må:• Gjennomføre en kvalitativ kartlegging av kompet-

ansebehov og mulige karriereveier i bedriftene ialle deler av næringa. Herunder gjøre en behovs-undersøkelse i alle ledd av næringa når det gjelderbehovet for fagarbeidere.

• Bransjeorganisasjonene må bidra til å synliggjørebedriftenes behov for ny kompetanse og spesieltfor jenter som medarbeidere på alle nivå.

• Det etableres forum for kontakt mellom miljøersom arbeider med rekruttering og kompetanseut-vikling på den ene siden og FoU i fiskeri- og hav-bruksnæringa på den andre siden.

• Styrke arbeidet med informasjon til ungdom omrelevante studietilbud innenfor høgre utdanning ogkarrieremuligheter i fiskeri- og havbruksnæringamed slik utdanning.

• Følge opp aktivt arbeidet i det regjeringsoppnevn-te "Forum for kompetansereformen".

3.3.2 Kortsiktige tiltak• Samarbeide aktivt med lærerorganisasjonene blant

annet for å få kunnskap om mangfoldet i fiskeri- oghavbruksnæringa og prosjektarbeid knyttet tildenne inn i lærerutdanningen og i skolen.

• Opprette en samlet database for jobbsøkere og for"stilling ledig" i fiskeri- og havbruksnæringa, evt. i

samarbeid med arbeidsmarkedsetaten. Gjen-nomføre jevnlige undersøkelser mht. hvilke kvali-fikasjoner de har som får jobber i næringa.

• Det bør også gjennomføres en undersøkelse somkartlegger årsaken til at folk slutter i næringa.

• Bruke ressurser på å utvikle FiskerinæringensUtdanningssenter på Internett.

• Øke satsingen på deltakelse i internasjonaleutvekslingsprogram for ungdom i arbeidslivetblant annet gjennom EUROMAT /EU (Leonardoda Vinci) og Nordisk Ministerråd.

• Øke oppmerksomheten på HMS-problematikken.• Delta mer aktivt i mediedebatten.• Arrangere mediaseminar der næringa presenterer

seg for journalister i riks- og regionale media.• Starte et pilotprosjekt for etter- og videreutdan-

ning, jfr. kapittel 10.5.

3.4 Næringa

3.4.1 Langsiktige tiltakNæringa må:• Utvikle felles arenaer med skolen/undervisningsin-

stitusjonene, og sammen med myndighetene ogbransjeorganisasjonene innta en mer aktiv rollesom premissleverandør for kompetansetilbydernenår det gjelder å beskrive behov i næringa medhensyn til innhold, tilrettelegging og godkjenning.

• Beskrive etterutdannings- og karrieremuligheter:Bedriftene må utvikle personalplaner som gir denenkelte ansatte utviklingsmuligheter.

• Se karrieremulighetene i et bredt perspektiv; herligger det til rette for karrieremuligheter på kryssog tvers mellom private og offentlige aktører inæringa.

• Tilrettelegge for og belønne de som velger etterut-danning/ kompetanseutvikling og karriere.

3.4.2 Kortsiktige tiltak• Stille praksisplasser, læreplasser og sommerjobber

til disposisjon for ungdom. • Være bevisst på muligheten for å samarbeide med

studenter på høgskoler og universitet for eksempeli forbindelse med hovedfagsoppgaver.

3.5 Generelt• Gjennomgang og justering av læremateriellet sin

presentasjon av næringa.• Bruke informasjons- og kommunikasjonsteknologi

mer aktivt i informasjons- og undervisningssam-menheng. Dette gjelder særlig internett.

• Kommunale og/eller fylkeskommunale stipendsamt stipend fra næringa som gulrot til ungdomsom velger fiskerirettet opplæring/utdanning.


1Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab og NorgesTekniske Vitenskapsakademi, Oktober 1999

4. PERSPEKTIVER FOR REKRUTTERINGSARBEIDETKrav til omstilling og fornyelse står sentralt i nærings-livet, i offentlig sektor og i samfunnslivet generelt. Vilever i et samfunn som er i stadig forandring, og fiske-ri- og havbruksnæringa er ikke noe unntak i denneutviklingen. Da er det av stor betydning at næringa hararbeidskraft og kompetanse som gjør at den kan ta ibruk ny kunnskap og drive kontinuerlig utvikling avnye produkter og tjenester. Næringa må i de nærmesteårene gjøre en aktiv innsats for å overbevise ungdom-men om at dette er ei framtidsnæring det er verd å satsepå, hvor det er interessante jobber å få og gode pengerå tjene!

4.1 Framtidig behov for kompetanse i fiskeri- og havbruksnæringa

Norge har en enorm ressurs i kysten som vi må lære åutnytte best mulig, og fiskeri- og havbruksnæringa erinne i ei spennende utvikling. Næringa har i det siste ti-året tilpasset seg nye forhold og svart på utfordringer.Til tross for variasjoner i fangst for flåten og dermedråstofftilgang for deler av fiskeindustrien, og både bio-logiske/økonomiske problemer og handelshindringerfor fiskeri- og havbruksnæringa har verdiskapingen øktraskt. Det totale verdiskapningspotensialet for næringavurderes til å være ca. 240 mrd.kr. i 2030. Samtidig vilverdens befolkning om femti år være oppe i 12 mrd.mennesker, og behovet for mat i verden øker raskt.Rapporten "Norges muligheter for verdiskapning innenhavbruk", som ble presentert av SINTEF høsten 19991,viser at utviklingspotensialet for fiskeri- og havbruks-næringa fortsatt er svært stort. I denne rapporten delerman havbruk inn i de fem sektorene "tradisjonell fiske-rinæring", "laks og laksefisk", "nye arter", skjell ogalger", "fôr", "biokjemikalier" og "utstyr og kompetan-se", og alle sektorene vurderes å ha et betydelig vekst-potensiale.

Det vil kreve omfattende forskning, høy kompetanseog mange dyktige medarbeidere å realisere dette poten-sialet. "SINTEF-rapporten" om fiskeri- og havbruks-næringas utviklingspotensiale demonstrerer betydning-en av at fiskeri- og havbruksnæringa, utdanningssyste-met og myndighetene sammen jobber målrettet for årekruttere ressurssterke mennesker til næringa, og gidem en plattform i form av en utdannelse som er til-passet næringa sine behov i dag og i framtiden.

Ny kunnskap og utvikling innen teknologi og måter åorganisere internasjonal handel på gir nye perspektiverpå hva vi kan hente ut av våre kyst- og havområder.Norge har en del fortrinn når det gjelder å utnyttehavets ressurser og skape store verdier av disse. Vi harstore, produktive havområder, vi har en kystsone somer godt egnet for havbruk, og vi har ikke minst en kyst-

befolkning som har historisk forankring og et sosialtlæringsmiljø for å høste og leve av havets ressurser.Som et eksempel på potensialet kan det nevnes at sjø-arealet innenfor grunnlinjen (linje trukket via de ytter-ste skjær langs kysten) er ca. 90 000 km2, dvs. ca. 2 xDanmarks landareal. På dette arealet produsererDanmark ca. 2 millioner tonn gris, mens Norge innen-for grunnlinjearealet produserer ca. 400 000 tonn laks.

Uten at næringa klarer å trekke til seg unge menneskersom er villige til å satse på en karriere innen de fageneog profesjonene næringa trenger for å realisere mulig-hetene, vil de bare forbli muligheter.

Barn og unge må få bli kjent med næringa.Foto: Ola Røe

4.2 Utfordringer og muligheter i rekrutteringsarbeidet

Når vi skal snakke om rekuttering av arbeidskraft til einæring, er det naturlig å begynne med å se på forholdknyttet til demografi. Hvor stor er befolkningen oghvordan er alderssammensetningen? Fødselskulleneframtrer grafisk sett som en bølgebevegelse, og storeog små generasjoner følger hverandre i tid. Rundt 1970hadde vi store fødselskull, rundt 1980 var kullene små,på 1990-tallet var de noe større igjen. I dag rekrutterervi fra de små kullene på 80-tallet, og sammen med ensterk økonomi og synkende pensjonsalder er dette noesom fører til en "krig" om både ungdom og kompetentarbeidskraft for alle bransjer. For å realisere potensialet for fiskeri- og havbruksnæ-ringa må vi rekruttere de "riktige" ungdommene, ogsærlig få flere jenter inn i fiskeri- og havbruksnæringa.Vi har ikke råd til å tape kampen om halvparten avarbeidskraften, og siden næringa i dag på mange områ-


der er svært mannsdominert, er det nødvendig at vi gjøren ekstra innsats på dette området. Dette er også nød-vendig fordi framtidas ungdom trolig vil reagere nega-tivt på næringer som er "gammeldagse" og kjønnsdel-te. Forskere mener også at næringer som kan tilbyspennende jobb- og karrieremuligheter uavhengig avkjønn framstår som attraktive. Det er fortsatt slik atungdom, spesielt innenfor yrkesfagene, velger sværttradisjonelt, og det er derfor nødvendig med bevisstfokusering på jentenes muligheter innenfor fiskeri- oghavbruksnæringa for at vi skal få opp jenteandelen idenne næringa.

Mange ulike trender påvirker samfunnsutviklingen, ogdisse trendene representerer både utfordringer ogmuligheter for rekruttering til fiskeri- og havbruksnæ-ringa. Mest iøynefallende er kanskje urbanisering oginnføring av ny teknologi. De fleste unge i dag harsatellitt-TV og internett inn i stua, og hele verden som"lekegrind". Påvirkningen utenfra er meget sterk, ogforsterker tendensen til at ungdommen søker inn tilbyer og tettsteder. Fiskeri- og havbruksnæringa er i storgrad ei distriktsnæring, og avhengig av at personer medriktig kompetanse er villig til å bosette seg i mindresentraliserte områder. Samtidig vil bransjer og næring-er som er eksportrettet og internasjonalt orientert ha enfordel i forhold til rekruttering. Fiskeri- og havbruks-næringa bør kunne spille på dette i det videre rekrutte-ringsarbeidet.

Den nye informasjons- og kommunikasjonsteknologi-en (IKT) og da særlig internett har på mange måterrevolusjonert verden, og potensialet for å bruke denneteknologien til informasjon og undervisning er enormt.De fleste organisasjoner, undervisningsinstitusjoner ogmange bedrifter i fiskeri- og havbruksnæringa har i dagegne hjemmesider på internett, men det er ikke mye avdenne typen informasjon som er rettet mot ungdom, ogteknologien blir i liten grad benyttet til undervisning.Mulighetene er mange, og undervisningsinstitusjoneneog de ulike aktørene i næringa bør gjøre en mer aktivjobb på dette området.

Arbeidsmiljøet har stor betydning for hvor attraktiv einæring er for nye rekrutter. I fiskeri- og havbruksnæ-ringa er det i dag mange utfordringer i så måte, her skalvi bare nevne stikkord som komfort og arbeidstid i fis-keflåten, sikkerhet og ulykkestall i fiskeri og havbruk,og arbeidsstillinger og monotone arbeidsoppgaver i fis-keindustrien.

Dersom barn og unge skal få et godt forhold til fiskeri-og havbruksnæringa og eventuelt vurdere den som enframtidig arbeidsplass, er det viktig at de tidlig får blikjent med næringa. Fiskebåter, oppdrettsanlegg og fis-keindustri må også åpne seg mer ut mot samfunnet.Regelverk bl.a. for sikkerhet, kvalitet og hygiene har i

de senere år gjort brygga og båten til fremmede områ-der for mange. Tidligere var dette naturlige lekeplasserfor barn og ungdom i kystdistriktene, men slik er detikke lenger. Det er derfor en viktig strategi i rekrutte-ringsarbeidet framover å bidra til samhandling og sam-spill mellom skole, næringsliv og utdanningsmyndig-heter, slik at barn og ungdom blir kjent med fiskeri- oghavbruksnæringa og skoletilbudet blir best mulig til-passet næringa sine behov på alle nivå.

4.3 Oppsummering• Verdien av fangst, oppdrett, produksjon og salg av

sjømat- og andre produkter av marint råstoff vilfortsette å vokse i overskuelig framtid. Potensialeter trolig langt større enn den veksten som vil finnested.

• Arbeidskraft og kompetanse vil være noen av flerebegrensende faktorer for den framtidige vekst, tro-lig de viktigste.

• Norges tradisjoner og kultur som råvarenasjon(ikke bare innen fisk) vil ubevisst legge noenbegrensninger for den kreativitet vi vil tillate nårdet gjelder videre bearbeiding. Mye gjenstår i åendre kulturen i næringa fra kortsiktig, råstoffori-entert handel, til langsiktig, markedsorientertindustri.

• Bildet er uklart når det gjelder årsak og virkning idet generelle flyttemønsteret vi har sett de siste tiår.Skoleflink ungdom flytter til regionsenter og størrebyer for å få utdanning, men mange ønsker seg til-bake på visse vilkår, særlig når de stifter familie.Noen hovedmomenter synes likevel å være avgjø-rende for hvorvidt det vil være mulig å utviklekompetente organisasjoner også i det framtidigekyst-Norge:

- Det må tilbys jobber som utfordrer den enkelte, ogsom gir karrieremuligheter.

- Det må tilbys god infrastruktur.- Det må tilbys et minimum av kultur, sosiale goder

og nettverk samt fritidstilbud.

Det er også nødvendig å se på arbeidsmiljøet i næringamed utgangspunkt i dagens situasjon:

• Permitteringer på grunn av råstoffmangel må bli etikke-tema. Sesongsvingninger må utjevnesgjennom tiltak både fra bedriftene og myndighe-tene.

• Monotone arbeidsoperasjoner må automatiseres.• Mye gjenstår i å endre kulturen i næringa fra hie-

rarkiske (ofte mannsdominerte) organisasjoner tilmoderne, kompetansedrevne nettverks-organisa-sjoner som oppmuntrer til mangfold blant de ansat-te, både mht. kjønn, utdannelse, nasjonalitet osv.

• Det vil bli nødvendig å prioritere tiltak for å bedrearbeidsbetingelsene i flåten, og innføre gode avlø-serordninger slik at man oppnår den rette balansen


mellom arbeid og fritid som ungdom er opptatt av.På mange måter er fiskeflåten, i hvert fall i deler avlandet, presset av det systemet som oljeindustrienhar etablert. De konkurrerer ofte om den sammeungdommen, og må kunne tilby konkurransedykti-ge betingelser.

• Det er nødvendig å arbeide mer i forhold til sikker-het, både innenfor havbruk og tradisjonelt fiskeri.Her har man i dag en forholdsvis stygg ulykkessta-tistikk.

5. STATUS I REKRUTTERINGSARBEIDETFiskeri- og havbruksnæringa har lenge vært oppmerk-som på de utfordringene kompetanseog rekrutterings-spørsmålet representerer. Det har vært gjennomførtmange tiltak når det gjelder rekruttering til fiskeri- oghavbruksnæringa, og mange har vært involvert i dettearbeidet i de senere årene. (Se vedlegg 3 for en oversiktover rekrutteringsprosjekter)

- Opplæringskontorene i fiskerifag driver et omfat-tende rekrutteringsarbeid langs kysten. De er gjer-ne aktive på tiltak som lokale utdanningsmesser,skolebesøk, deltakelse på lokale "dager" osv.

- Universiteter, høgskoler og de videregående sko-lene som har fiskerifag driver aktivt med informa-sjon og rekruttering. For disse er det ofte tiltak sombesøk i grunnskole/ videregående skole, bedrifts-besøk, ekskursjoner med båt og oppdatering avlærere som har vært aktuelt.

- Mange kommuner har vært aktive mht. rekrutte-ring til fiskeri- og havbruksnæringa, og someksempel på dette kan nevnes Kyst-samfunnsprosjektet i Troms, som var et fellespro-sjekt mellom de fem kommunene Skjervøy,Karlsøy, Berg, Balsfjord og Brensholmen/-Sommarøy. Det drives også rekrutteringsarbeid ifylkeskommunene, og Møre og Romsdal har i sam-arbeid med næringa og lokale opplæringskontor ifiskerifag et stort prosjekt på gang når det gjelderrekruttering til fiskeri- og havbruksnæringa.

- Det har vært arbeidet en god del med å profilerefiskeri- og havbruksnæring som ei internasjonalnæring. Et prosjekt innenfor dettearbeidet er Euromat, et EU-pro-sjekt som mottar midler fraLeonardo da Vinci-programmet.Dette er et internasjonalt utveks-lingsprogram hvor norske ung-dommer som er VK I-elever, lær-linger eller studenter i fiskeri- oghavbruksnæringa kan reise ut påtre måneders opphold i Spania,Portugal eller England for å jobbei fiskeri- og havbruksnæringa der.Programmet har fått godetilbakemeldinger, og til nå har ca.80 ungdommer vært utplassert.

- NHO driver et omfattende arbeid

som retter seg mot samarbeid skole-næringsliv,hvor fokus særlig er rettet mot partnerskapsavtalermellom bedrifter og skoler i lokalsamfunnene. Detfinnes i dag mange slike avtaler med fiskeribedrif-ter. (Se vedlegg 4)

- I 1999 gikk Kommunaldepartementet, KUF,Fiskeridepartementet, Nærings- og Handels-departementet og Landbruksdepartementet sam-men om en satsing for å profilere de ulike mulig-hetene som finnes for å fremme entreprenørskap ogkompetanse for foretaksvirksomhet og etablering iskolen. Tiltak som Distriktsaktiv skole/-Elevbedrift og Ungdomsbedrift kommer blantannet inn under denne paraplyen, og er tiltak somer godt egnet for å skape interesse hos ungdom forlokalt næringsliv og muligheter for nyskaping.Ulike varianter av disse tiltakene blir utprøvd vedmange grunnskoler og videregående skoler langskysten.

- Barne- og ungdomsorganisasjonen 4H driver etomfattende arbeid innenfor sjøretta aktiviteter, ogde har ansatt en egen sjøbrukskonsulent. Mangelokalforeninger holder til i kystkommuner, og med-lemmene har som en del av klubbvirksomhetenmulighet for å velge oppgaver som er knyttet tilkyst og fiske. 4H arrangerer også hvert år sjø-brukskurs for sine medlemmer.

- Det blir arrangert spesielle tiltak for jenter langshele kysten. Eksempel på dette er leirskole rettetmot kyst og fiskeri for jenter (jenteleir).

Ungdommer i Nordvågen har laget spennende produkter av fisk.Foto: May Britt Manin


Fiskerinæringens Kvinneutvalg (FKU) arbeider med åstyrke kvinners situasjon i fiskeri- og havbruksnæringaog i distriktene, og ble opprettet i 1991. Utvalget opp-nevnes av Fiskeridepartementet og består av represen-tanter for Norges Fiskarlag (NF), FiskerinæringensLandsforening (FNL), Norske FiskeoppdretteresForening (NFF), Landsorganisasjonen i Norge repre-sentert ved Norges nærings- og nytelsesmiddelarbei-derforbund (NNN), Norges fiskerihøgskole (NFH) ogNorges Fiskarkvinnelag (NFK). Det er viktig og ønske-lig å rekruttere flere jenter til utdanning og yrke inæringa, og FKU engasjerer seg i rekrutteringsarbeidetgjennom alt arbeidet de gjør. FKU legger likevel spesi-ell vekt på dette arbeidet ved at de deltar med finansi-ering og i styret i Rekrutteringsprogrammet (se neden-for).

Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK) bleopprettet i 1991 av NF, FNL, NFF og NNN med støttefra Fiskeridepartementet, som et resultat av"Handlingsplan for ledelses- og kompetanseutvikling inorsk fiskerinæring". FFK skal arbeide for felles målinnen rekruttering, kompetanseog ledelsesutvikling ifiskerinæringen.

Rekrutteringsprogrammet ble startet opp av FFK påoppfordring fra Fiskeridepartementet i 1995, og er idag finansiert av FFK og FiskerinæringensKvinneutvalg. Bakgrunnen for opprettelsen var innfø-ring av Reform 94 i videregående skole, og de endring-er som har skjedd i rekrutteringsmønsteret til fiskeri-og havbruksnæringa som en følge av reformen. Denoverordnete målsetningen for Rekrutterings-programmet er:

Synliggjøre de yrkes- og karrieremulighetene somfinnes innenfor fiskeri- og havbruksnæringa over-for ungdom.

Rekrutteringsprogrammet skal jobbe overordnet ognasjonalt, og samtidig stimulere til aktiviteter på lokal-plan. Siden oppstarten på programmet er det bl.a. blittutviklet informasjonsmateriell, video og brosjyrerberegnet for bruk i skolene. På grunnskolenivå er hold-ningsarbeidet viktig, og det foreligger materiell rettetbåde mot lærere og elever, i tillegg til at det er etablerten hospiteringsordning for lærere som ønsker ei ukespraksis i næringa. Når det gjelder de ungdommene sombefinner seg i en valgsituasjon med hensyn til utdan-ning og yrke, er det utarbeidet materiell med slagordet"Vær rå – velg sushi!". Her fokuseres det på infor-masjon om ulike yrker og karriereveier i fiskeri- oghavbruksnæringa.

Det er med andre ord etter hvert blitt fokus på og gjortmye godt arbeid i forhold til rekrutterings- og kompet-ansespørsmål i næringa. Det er likevel mange utfor-dringer å ta fatt på i arbeidet videre. Norge har mangefortrinn når det gjelder fangst og produksjon av sjømattil verdens befolkning, men dette krever store mennes-kelige ressurser og mangesidig kompetanse, og denneressursen må vi bygge opp.

Med lovfestet rett til videregående utdanning går over95 % av ungdommene på videregående skole. For at viikke tidlig skal miste dem til andre yrker og bransjer,må de derfor rekrutteres inn på relevante fag i videre-gående skole. Derifra må vi arbeide for å få dem til åvelge en jobb i næringa og/eller videre utdanning ogsenere en karriere i fiskeri- og havbruksnæringa. Det eraltså behov for å rekruttere ungdom til fiskerifaglig ogannen relevant utdanning. Hvordan skal vi gjøre det?

Utfordringen blir:

“Hvordan fylle framtidens kunnskapsbehov i fiskeri- og havbruksnæringa?”


6.1 GenereltDe tre hovedbransjene fiske og fangst, foredlingsin-dustri og havbruk sysselsetter ca. 25.000 mennesker. Itillegg kommer næringer som transport, utstyrsproduk-sjon og service. Av tabellen nedenfor framgår det atblant basisfagene i næringa er det ca. 2.400 som harfagbrev, i underkant av 400 lærlinger, ca. 250 elever påVK I i videregående skole og ca. 120 på teknisk fag-skole. I tillegg er det til sammen ca. 750 som studererfiskerirelaterte fag på høgskole og universitet (2-6 årsutdannelse). Tallene kommer fram i fig.1. (se også ved-legg 2).

Syssel- Ant.fag- Elever Ant. Lærlinger Eleversatte brev tekn. sertifikat2 VK I

fagskole (anslag)

Fiske og fangst 16.500 70 50 2850 126 100Foredlingsindustri 4.500 1338 71 ? 142 97Havbruk 3.500 984 0 ? 118 56Totalt 24.500 2.392 121 2850 386 253

2 Sertifikat for å føre båt

Fig. 1 Utdanningsstatistikk (1999)

Det er altså ca. 10 % av arbeidsstokken i en samlet fis-keri- og havbruksnæring som har fagbrev i Fiske ogfangst, Akvakultur, Fiskeindustri eller Fiskehandler, ogmellom 250 og 300 ungdommer pr.år de siste årenesom har valgt ett av disse fagene på VK I. Dette er forfå i forhold til det som defineres som behovet.Fiskerinæringens Landsforening har i sin FoU-planantydet at det er et behov for 1.000 nye fagarbeiderehvert år innenfor sin bransje, og 20 % av disse skalvære fagarbeidere i andre fag enn fiskeindustri. Fagsom automasjon, industrimekaniker, data osv. er nevnti denne sammenhengen. Samtidig kommer det av og tilsignaler fra bransjen om at det er vanskelig å plassereog innfri forventningene til fagarbeiderne. I havbruks-næringa er det snart blitt et minstekrav å ha fagbrev forå få jobb, samtidig som det kommer signaler om at ny

teknologi og nye driftsformer betyr at fagbrev ikke girtilstrekkelig kompetanse. Slik tendensen er i dag, behø-ver man personell med mer kunnskap enn det fagbre-vet gir (se vedlegg 5). Når det gjelder fiske og fangst,er det fortsatt et lite fåtall som har fagbrev av yrkesut-øverne, og det anslås at man trenger ca. 350 nye fagar-beidere hvert år.

Myndighetenes prognoser og målsetninger for denøkonomiske utviklingen, har som viktigste forutset-ning at verdiøkningen vil komme som et resultat av ny,forskningsbasert kunnskap om de uutnyttede mulighe-tene for økonomisk vekst som ligger i de marine res-sursene. Det er også viktig å være klar over at verdi-skapningen vil være et resultat av forskningsbasertutdanning. Behovet for medarbeidere med høgreutdannelse er med andre ord stadig økende.

Rekruttering av kompetent arbeidskraft er en forutset-ning for at det store potensialet i fiskeri- og havbruks-næringa skal kunne realiseres i årene som kommer.Samtidig ligger det i fiskeri- og havbruksnæringa i daglangt større produksjon og produksjonsverdi bak hvertårsverk enn tidligere. Trenden går mot at "arbeid folkikke vil ha" mer og mer blir erstattet av automatisering.Dette vil stille krav til ny kompetanse innenfor IT,automasjon, datafag og så videre.

Kravene til at produsentene skal kunne dokumenterehvor fisken kommer fra, hvordan den er fanget oghvordan den er behandlet etter at den kom over rekkapå fiskebåten er store og vil bli økende. Det er dettesom kalles sporbarhet. Det stilles krav til miljø ogbærekraftighet i ressursutnyttelsen og renhet i produk-tet, og man vil møte strengere krav fra forbrukerne. Deter mat vi produserer, og det vil bli påkrevet med stadigmer omfattende dokumentasjon for den prosessen pro-duktet går gjennom fra fisken blir dratt over rekka elleropp fra merda til produktet ligger på konsumentensbord. Dette krever at de som skal behandle disse pro-duktene kan dokumentere at de er kvalifisert for en såviktig oppgave, man kan kalle det for "matvareproduk-sjonsertifisering".

Det forventes i denne sammenheng at også internasjo-nale handelsavtaler etter hvert vil stille krav til at desom håndterer matvarer i produksjonsprosessene kandokumentere sin kompetanse.

Miljøaspektet og bærekraftig ressursutnyttelse vil blistadig sterkere fokusert fra markedet. Det å ha medar-beidere med forståelse av hva dette innebærer vil der-for bli en forutsetning både for at fiskeflåten og fiske-ri- og havbruksnæringa skal ha en framtid. Denne for-

Målsetning Aktørene i næringa må sammen arbeide for åsynliggjøre fiskeri- og havbruksnæringa som eispennende næring med attraktive utdannings- ogkarrieremuligheter. Arbeidskraft og medarbei-dernes kompetanse må vurderes som en vitalinnsatsfaktor når man snakker om potensiale ogrammebetingelser for økt verdiskapning.Bedriftene må planlegge hvordan de vil dekkearbeidskraft- og kompetansebehov, både påmellomlang og lang sikt.

6. HVA ER NÆRINGAS KOMPETANSEBEHOV?


ståelsen bygger blant annet på en god biologisk forstå-else.

Det vil bli viktig å ha "kunnskap om havet – å kunnelese havet" . Man må kunne dyrke havet, ikke barehøste. Dette vil også stille krav til kreativitet, næringamå fortsatt kunne tiltrekke seg innovatører.

For hele fiskeri- og havbruksnæringa vil det være endel områder med et stort, felles behov for utdanning /kompetanse. Dette gjelder blant annet:

• Ledelse - Godt arbeidsmiljø vil lette rekruttering og gi

stabil arbeidskraft- Etterutdanning - Bedriftsutvikling

• Innovasjonsevne• Biologisk forståelse• Kunnskap om kvalitet (EK, IK, sertifisering)• Formelle sertifikatkrav til operatører• Næringsmiddelhåndtering• IT (både verktøyutvikling og generell kunnskap om

optimal og riktig bruk)• Økonomisk forståelse (i alle ledd)• Matvaresikkerhet/dokumentasjon• Markedsføringskunnskap

På en fiskebåt må man kunne jobbe i team.Foto: Ola Røe

6.2 Råstoffproduksjon Råstoffet kommer både fra fiskebåter og fra oppdretts-anleggene, og mange av problemstillingene når detgjelder kompetanse innenfor marin råstoffproduksjoner lik for de to delene av næringa. Man har derfor valgtå se dette under ett.

Den teknologiske utviklingen innen havbruk og fiskef-låte, med mer teknisk komplisert utstyr for eksempelinnen fôring, produksjonsstyring, fiskeletingsutstyr ognavigasjon og gjør at det vil bli økt behov for ungdomsom har relevant utdanning i forhold til ny teknologi.

Kvalitetsbehandling av råstoff og biprodukter vil ogsåbli stadig viktigere og krever ny kunnskap.Medarbeidere på alle nivå må ha et bevisst forhold tilkvalitet. Kundene er kresne, og matvaresikkerhet harfått et helt annet fokus nå enn tidligere. Kravene tilsporbarhet av fisken er også som vi tidligere har værtinne på store og vil bli økende. Derfor er det viktig åkunne vise at alle som har arbeidet med fisken kandokumentere sin kompetanse. Kvalitet og miljø hengersammen. Få er så avhengig av et rent miljø som de somjobber med fiskeri og havbruk. Det vil derfor bliøkende etterspørsel etter personer med utdanning innenmarin biologi og miljøfag (naturforvaltere o.l.)

Det vil bli økende fokus på det som av enkelte benev-nes som "fish welfare", dette vil stille krav til at manhar et bevisst forhold til etikk. Fiskehelse kommernaturlig inn her, og selv om man i dag har fått bukt medde alvorligste sykdomsproblemene i fiskeri- og hav-bruksnæringa, er det meget viktig at man innehar toppkompetanse på dette området, også i tiden framover.

I fiskeflåten er friheten, spenningen og avvekslingenkombinert med drømmen om å gjøre det store varpetkanskje det som appellerer mest til ungdommen. Livetom bord på båt kan likevel til tider være krevende, ogstiller krav til at de som jobber der må kunne jobbe iteam og være sosialt tilpasningsdyktige.

I forhold til markedet er det en økende tendens til atoppdrettsbedriftene inngår langsiktige kontrakter medkundene, i forhold til tidligere da alt ble solgt på SPOT-markedet. SPOT-markedet kan karakteriseres som etauksjonssalg, hvor bedriften ikke inngår faste kontrak-ter med kunder. Når man inngår faste kontrakter medkundene, blir det lettere for bedriftene å planlegge pro-duksjonen, og beregne omsetningen.

Sist, men ikke minst vil vi se en utvikling med hensyntil flere nye arter, havbeite og mulig polykultur innenhavbruk i framtiden. Den tidligere omtalte SINTEF-rapporten antyder et potensiale på nærmere 40 mrd. ieksportverdi når det gjelder produkter som skjell, algerog nye arter i oppdrett (torsk, kveite), samt biokjemi-kalier som utvinnes fra marin biomasse.Kunnskapsbehovet er imidlertid stort, og forskning ogutvikling vil stå sentralt i den videre utviklingen avnorsk fiskeri- og havbruksnæring.

6.3 ForedlingsindustrienForedlingsindustrien står overfor store utfordringer itiden fremover. Det vil skje en automatisering avindustrien, hvor det vil komme inn en ny type teknolo-gi. Denne nye teknologien vil blant annet utføre filetè-ringen, som på mange måter er grunnlaget for fored-lingen. Dette sammen med utviklingen på markedssiden fører


til at næringsmiddelindustrien i større grad enn tidli-gere vil etterspørre personer med høgre utdanning.Fagområder som automasjon og IT er viktige, og inn-føring av ny teknologi vil føre til økt etterspørsel etterpersoner med denne bakgrunnen. Høy kvalitet og kva-litetssikring av det endelige produktet vil åpne for øktbehov for å rekruttere inn personer med bakgrunninnen logistikk, næringsmiddelteknologi, og personersom kan drive med produktutvikling. Produktutviklinger også sentralt i perioder med mangel på et bestemtråstoff.

Man ser også i dette produksjonsleddet for seg enøkende etterspørsel etter personer som er dyktige medinformasjon/dokumentasjon i forhold til sporbarhet,som kan kommunisere faglig med inspektører fra kun-dene, og som kan nå forbrukerne med korrekte opplys-ninger om matvaren.

Sjømatindustrien må ha en fast kjernestab, men det vilalltid måtte påregnes at det vil være svingninger i akti-vitet som gjør at et innslag av behov for ufaglærte / til-feldige arbeidere vil vedvare.

Bjørnar Knutsen, lærling på Euromat-opphold iLondon: Fiskerinæringa har behov for medarbeideremed kjennskap til ulike markeder.

Foto: May Britt Manin

6.4 Markedsføring/SalgDet vil skje en omfattende utvikling innenfor markeds-siden. Fremveksten av kjeder og supermarkeder vilkomme for fullt, og man må stadig kunne tilpasse ogendre produksjonen i tråd med hva kundene etterspør.Det gjelder å hele tiden fange opp trender i markedetog være raskt på banen med nye produkter.Forbrukerne er opptatt av kvalitet, og vil ha en myesterkere miljøbevissthet når det gjelder mat.

Norge opererer på et internasjonalt marked med kundersom har en helt annen matkultur enn det man har hjem-me. Det vil derfor bli økende behov for personer somkan markedsføring, språk og som har kulturforståelseog kjennskap til ulike markeder.

Vi skal heller ikke glemme hjemmemarkedet. Det bliromsatt sjømat i Norge for over 5 milliarder kronerhvert år. Det er også store muligheter til å få nordmenntil å øke sitt forbruk av sjømat i årene som kommer.Det krever at fisken tilberedes, markedsføres og selgespå en profesjonell måte, også her hjemme.Fiskehandleren vil derfor få en renessanse, og vil få enviktig plass, også innenfor de store kjedene. Flere ogflere av de store matvarekjedene i Norge ser behovetfor å ha fiskedisker og delikat presentert sjømat i sittsortiment, og dette vil kreve flere fagfolk med dennetypen kompetanse.

6.5 LedelseLedernes kompetanse er avgjørende, både i næringsli-vet og i forvaltningen. Det gjelder både på toppleder –og mellomledernivå. Man vil fremover være avhengigav ledere som er framsynte og "moderne", og som serbetydningen av å bygge opp og ta vare på den mennes-kelige ressursen. Det vil for de fleste ledere i morgen-dagens fiskerinæring være påkrevd med høgre utdan-ning, men de personlige egenskapene er og vil fortsattvære svært viktige.

6.6 ForvaltningenDet er viktig at det også i forvaltningen finnes personermed praktisk kompetanse.

Generelt vil det i forvaltningen være behov for perso-ner med en mest mulig oversiktskompetanse, med evnetil å se helhet. Bio-økonomi (hva slags produksjon girsikrest økonomi, og hvordan optimalisere produksjo-nen etter dette) sammen med miljøforståelse, areal-brukskunnskap, økonomisk forståelse og kunnskap ominternasjonale avtaler, regelverk osv. vil være av storbetydning.

6.7 Utdannings- og forskningskompetanseDersom man skal kunne utnytte det potensialet som erskissert for norsk havbruksnæring i de kommende 30år, stiller dette store krav til FoU. Dette krever igjen attilstrekkelige midler blir stilt til rådighet, at de dyktig-ste kandidatene og forskerne finner feltet interessant,og at næringa selv skaper et miljø for forskning ogetterspør forskningsresultater. Det vises til vedlegg tilkap. 8 for en nærmere utredning av denne problemstil-lingen.

Dette betinger selvfølgelig også at kompetanse om fis-keri og havbruk finnes på "grunnplanet", nemlig hoslærerne i grunnskolen og den videregående skolen. Deter de som skal legge grunnlaget for at barn og ungdomfatter interesse for og lærer om fiskeri- og havbruks-næringa, og det er av avgjørende betydning at de trek-ker denne næringa inn i undervisninga på ulike måter.Det er også viktig at de har kompetanse til å bedømme


og evt. supplere innholdet i lærebøkene, siden fiskeri-og fiskeri- og havbruksnæringa i hvert fall tidligere harvært framstilt på en skjev måte i en del samfunnsfag-og naturfagbøker.

6.8 Eksempel på prosjekt –FOKUS Kompetanse

I lys av de utfordringer som næringa står overfor,gjennomførte Fiskerinæringens Landsforening (FNL),Norges Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforening(NNN) og Kjøttindustriens Fellesforening (KIFF) itidsrommet mars 1997 til april 1998 pilotprosjektetFOKUS Kompetanse. Gjennom prosjektet har 8bedrifter arbeidet med å kartlegge kompetansebehoveti forhold til egen strategi, utvikle kompetanseplaner foransatte på alle nivå og startet på å gjennomføre tiltakfor å redusere gapet mellom dagens kompetanse og detframtidige kompetansebehovet. I prosjektet arbeidet

man videre med å tilpasse metoder og verktøy for stra-tegisk kompetanseutvikling til fiskeindustri.

I FNL`s FoU-plan 1999-2004 er kompetanseplanleg-ging –og utvikling et av de prioriterte områder. Fokuskompetanse skal derfor videreføres. Programmetgjennomføres i to faser, hvor første fase skal omfatte50 bedrifter og gjennomføres i perioden 2000-2001. Idenne fase skal det utvikles kunnskaper, metodikk ogsystemer slik at aktiviteten i fase to blir mer av infor-mativ art, spredning av utviklet systemer m.m. Fase tomed resultat- og til bransjen for øvrig vil starte fra2002. FNL og NNN har drøftet med Norges Fiskarlag(NF) og Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF) ombehovet for og et samarbeid om gjennomføringen avtiltaket, og både NF og NFF skal sitte i styringsgruppafor prosjektet.

7. ER FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGA ATTRAKTIV FOR UNGDOMMEN?

7.1 Målgruppa barn og ungdomTrendforskere og markedsførere sier at dagens unge eren uensartet gruppe som legger vekt på verdier somindividualisme, troverdighet, intensitet og lek. Vi er påvei fra Informasjonssamfunnet der eksperten og nett-verket er viktig og inn i Drømmesamfunnet der erfa-ringen (spenning, moro, myke verdier) får større betyd-ning. Kjøp av livsstil blir viktig, budskap i markedsfø-ring må være emosjonelle, og posisjonering må skjegjennom identitetsbygging. Spørsmålet blir da: Harnæringa en identitet de klarer å formidle på en trover-dig måte til de unge?

Siden barn og unge bestemmer hva som passer seg forgutter og jenter, og velger bort yrker som er uaktuelleveldig tidlig i sosialiseringen, må innsatsen settes inntidlig for å få de unge oppmerksomme på muligheter isitt lokalmiljø. Kjennskap til næringsvirksomhet ilokalmiljøet, næringstradisjoner og deres betydning inasjonaløkonomien må komme inn så tidlig sommulig, og ved påfyll gjennom hele oppveksten.

Den nye generelle læreplanen (L-97) vektlegger nyearbeidsformer for læring og arbeidslivet som lærings-arena i ordinær undervisning. Dette gir nye muligheterfor næringa og skolen til å utvikle nye samarbeidsfor-mer. Fiskeri- og havbruksnæringa vil kunne by påpraksiskunnskap og opplevelser som stoff til prosjekt-arbeid, praksisperioder, utplasseringer mm.Forankringa i læreplanen gir legitimitet til et bedresamspill mellom skole og arbeidsliv. Partner-skapsavtaler mellom enkeltbedrifter og skoler og dis-triktsaktiv skole/entreprenørskap i skolen er viktigebidrag til å utvikle disse arbeidsformene. Erfaringenefra KUF-prosjektet "Bevisste utdanningsvalg" somskal hjelpe jenter og gutter til å velge uavhengig av tra-disjonelle kjønnsrollemønstre kan også nyttiggjøres.

Barn og ungdom trenger praksiskunnskap og opple-velser! Foto: Tor Sivert Elnan

Målsetning

Aktørene i fiskeri- og havbruksnæringa må sam-men, gjennom skoleverket og på andre måter, gipositive opplevelser og gode eksempler på detsom skjer i næringa. Hovedhensikten med detteer å la barn og ungdom lære fiskeri- og hav-bruksnæringa å kjenne og vise fram de mangespennende utdannings- og karrieremulighetenesom finnes i næringa.


7.2 Voksne som omgir og påvirker barn og unge

Forsking om utdanningsvalg har slått fast at foreldresyrke og holdninger i stor grad påvirker de unges valgav utdanning og yrke. Flere understreker at mor harden viktigste rollen som samtalepartner i faser hvorvalgene gjøres, for eksempel ved inntak til videregå-ende opplæring. Mødre og fedre er derfor viktige mål-grupper for å gi realitetsorientering om ei næring iendring.

Skolerådgivere og lærere har et stort behov for oppda-tering av sin kunnskap om utdannings- og yrkesmulig-heter i næringa. De siste blir viktigere ettersom yrkes-orientering blir en integrert del av undervisninga imange fag. Samtidig er det et problem at rådgiverne iøkende grad blir pålagt sosialpedagogiske oppgaver ogdermed får for lite tid til å drive med yrkesorientering.

Kommunene må gjøres oppmerksom på sin rolle iarbeidet for å sikre innbyggertallet og arbeidskraft tilviktige næringer i sitt område.

Ikke minst er det viktig at næringa selv blir seg sittansvar bevisst når det gjelder sikring av framtidig kravtil kompetanse i næringa. Næringa må ta inn over segendringene etter R94, det faktum at mer enn 95% avungdomskullet velger videregående opplæring, og ateleven sitt eget ønske veier tyngst ved inntak til videre-gående opplæring. Er ikke næringa med i denne fasen,risikerer den at de unge velger studieretninger somleder dem vekk fra næringa. Næringa må være tydeli-gere på at de trenger de unges arbeidskraft og kompe-tanse.

Media er en viktig premissleverandør i de unges utvik-ling av preferanser for livsstil og deres forestillingerom det gode liv. Media leverer et mangelfullt og ten-densiøst bilde av virkeligheten i næringa. Det er enutfordring å få nyansert bildet og vist mangfoldet avmuligheter i en næring i vekst og endring.

7.3 BudskapetDet er et stort behov for oppdatert, realistisk og trover-dig informasjon om utdanningssystemet og mulighe-tene i fiskerinæringa - fangst - havbruk og foredling -hos alle målgrupper som er nevnt over. Budskapet måbl.a. inneholde dette:

• Næringa må si tydeligere ifra om hva slags kompe-tanse den trenger på ulike nivåer, og forholde segderetter.

• Kunnskap om reform -94, studieretninger og opp-læringsløp i skole og arbeidsliv.

• Kunnskaper om mangfold, realiteter i ei næring iendring og vekst.

• Kunnskap om spekteret av opplærings- og utdan-ningsveier og yrker på alle nivåer i næringa.

• Vi må komme med gladmeldingene• Vi må drive aktiv "myteknusing".• Vi må være troverdige

7.4 Arbeidsformer i informasjons-og rekrutteringsarbeidet

Vi må arbeide både i et kortsiktig og et langsiktig per-spektiv samtidig. Det vil si at vi både må ta i bruk kam-panjer og mer langsiktig systematisk jobbing mot sko-ler for å få «fisk på timeplanen». Dette krever bådeoverraskende stunts for å vekke oppmerksomhet oglangsiktig jobbing med prosesser i feltet skole -arbeidsliv. Arbeidet krever systematisk innsats både franæringsliv og skole, og næringa må ta sin del av initi-ativet til økt samhandling.

Det må legges forpliktende planer i fylkeskommunene,kommuner og i skolen på flere nivå for å få fiskeri- oghavbruksnæringa som framtidig vekstnæring på kartet.Det bør utvikles incentiv-systemer i fiskerikommunenesom stimulerer de unge til å velge utdanning tilnæringa. Stipendordninger er eksempel på dette. Detmå videre utvikles og prøves ut nye arenaer og møte-plasser for unge på alle alderstrinn og de som jobber inæringa.

Vi må skape og bruke fornøyde rollemodeller i infor-masjonsarbeidet. Unge under opplæring i skole ellerarbeidsliv, fagarbeidere og kandidater som hargjennomført vellykkede opplærings- og utdanningsløper de beste ambassadører for slike valg. Unge påsamme alder som målgruppa kommuniserer best et tro-verdig budskap. Det er også viktig å vise konkreteeksempler på at jenter kan velge flere veier til utdan-ning og yrke i denne næringa.

7.5 Eksempel på prosjektDet treårige prosjektet som er satt i gang i Møre ogRomsdal er her valgt som et eksempel på hvordan mankan jobbe aktivt med rekruttering lokalt, kombinertmed prosjektbasert undervisning basert på fiskeri- oghavbruksnæringa i lokalmiljøet (se vedlegg 6).

Prosjektet "Ungdom til utdanning og yrke i møbelin-dustrien og fiskerinæringa" er finansiert med statligemidler fra Kommunal- og regionaldepartementet (regi-onale samordningsmidler) og lokale midler, og er delt itre delprosjekter med egne lokale prosjektstyre og medprosjektleder i full stilling. To av delprosjektene harsom målsetning å øke rekrutteringa og kompetansen ifiskerinæringa - både innen fangstleddet, havbruk og ifiskeindustrien. FFK sitt rekrutteringsprosjekt bidrarmed stoff og enkelttiltak i prosjektet. Det som er spesi-elt med dette prosjektet er først og fremst at man har


prosjektledere til å ta pådriverrollen i en systematiskutprøving av en hel pakke rettet mot flere alderstrinn.

Prosjektet skal bidra til lokal mobilisering gjennom debredt sammensatte lokale prosjektstyrene. Her er bl. a.næringa, kommuner, og ulike skolenivå representerte. Ulike tilpassede opplegg prøves nå ut på flere klasse-trinn; 4., 6., 8. og 10. klasse.

1. Et adopsjonsprosjekt for fiskebåt for 4. klasse.2. Oppleving av båt og fiske, arbeid med fisk og hav-

bruk for 6. klasse.3. Prosjektarbeid «Maten i havet» i moderne bedrifter

for 8. evt. 9. klasse.4. Bedriftsstudie med multimediepresentasjon av

bedriftene på CD-rom for 10. klasse.

Utprøving av oppleggene har vært gjennomført engang og responsen har vært svært god blant elevene,skolene og bedriftene som har deltatt. Det handler myeom å lære gjennom egenprøving og opplevelser i etpraksismiljø. Elever som var fremmede både i forholdtil det å være i båt og det å holde på med fisk og red-skap, endret holdning til begge deler i løpet av pro-sjektperioden.

Prosjektet legger opp til å utvikle rutiner som kanvidereføres på skolen og arbeidslivet sitt eget initiativseinere. Nå dreier det seg mye om å skape de godeeksemplene, og gode relasjoner mellom aktørene innenskole og fiskerinæring i de kommunene prosjektet dek-ker. Prosjektet søker å samordne aktiviteten med part-nerskapsarbeidet til NHO i området.

Måten en har jobbet på i dette prosjektet er representa-tiv for mange liknende prosjekt langs kysten, der en hartatt utgangspunkt i opplevelser for ungene, og har for-ankret opplegget i kommunale planer.

7.6 OppsummeringFor å nå ungdommen og få til et godt informasjons,motivasjons- og rekrutteringsarbeid må vi legge vektpå tre forhold:

• Definere målgrupper i arbeidet.• Velge arbeidsmåter og arenaer.• Bestemme hva som skal være budskapet og for-

midle det entydig

Grunnlaget for et effektivt og målretta informasjonsar-beid er at næringa framstår som troverdig når det gjel-der etterspørsel etter arbeidskraft og kompetanse.Kompetansebehovet i næringa er derfor det viktigstegrunnlaget for det rekrutteringsarbeidet som drives.Dessuten er innholdet i opplæringa en viktig forutset-ning for at de som er kommet inn fullfører opplærings-løpet i skole og arbeidsliv. Et godt rekrutteringsarbeider derfor avhengig av at flere forutsetninger oppfylles.

Som eksempelet her illustrerer, vil vektlegging avaldersgruppene 4.-6.-8. og 10.klasse sikre påfyll avopplevelser og kunnskap på viktige klassetrinn. På bar-nehagetrinnet er det også mulig å tilby opplevelser tilgrupper av barn. Dessuten er elevene på grunnkurs ogVK I og lærlinger målgrupper i den delen av motiva-sjonsarbeidet som skal hindre frafall. Disse kan dess-uten brukes som rollemodeller i informasjonsarbeidetgenerelt. Med kompetansereformen vil unge voksnevære ei målgruppe som blir aktuell å satse på fornæringa.

Jenter er en viktig målgruppe i arbeidet - næringa måvise tydeligere at de er interessert i faglærte og spesial-utdannede jenter!

8.1 RammebetingelserDersom man skal ta fiskerifag i videregående skole kanman starte med grunnkurs Naturbruk. Derfra kan manta fagbrev innen Akvakultur og Fiske/fangst. En annenmulighet er grunnkurset Hotell- og næringsmiddelfag.

Derfra kan man ta fagbrev innen Fiskeindustri ogFiskehandlerfaget. Voksne arbeidere som har arbeidetflere år i en bransje (25 prosent lengre enn den fastsat-te læretiden i faget) kan etter § 3-5 i Opplæringslova tafagprøve uten læreforhold og skole. I tillegg til denpraktiske prøven må de fremstille seg til en tverrfagligyrkesteoretisk prøve. De fleste fylkeskommunenearrangerer kurs for slike kandidater.

Med fagbrev som bakgrunn har man flere muligheter:- Teknisk fagskole, linje for naturbruk, næringsmid-

delfag eller maritime fag og fiskerifag. - bygge på med ekstra teorifag etter at man har

avlagt fagprøven og få generell studiekompetansepå den måten.

- VK II Naturforvaltning (direkte fra VK IAkvakultur eller Fiske/fangst). Da får man ikkefagbrev, men oppnår generell studiekompetanse.


8. VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Det er fylkeskommunene som har ansvaret for tilbudetav videregående opplæring, inklusive mellomnivåetteknisk fagskole. Det vil si at det er fylkeskommunenesom eier de videregående skolene og som har ansvaretfor at virksomheten drives i tråd med nasjonale loverog retningslinjer. Det er også den enkelte fylkeskom-mune som avgjør hvilke skoler som skal tilby opplæ-

ring innen de ulike studieretningene. Fylkeskommunenavgjør bl.a omfang og lokalisering av tilbud som ertenkt å dekke behov i det lokale og regionale nærings-livet. Dette gjør at tilbudsstrukturen varierer mellomfylkene. Tilbudene innen grunnkurs naturbruk blå vari-ant, videregående kurs I (VK I) i Fiske og fangst ogAkvakultur, og videregående kurs I i Fiskeindustrifaget

Målsetning

Myndigheter og undervisningsinstitusjoner må isamarbeid med bransjeorganisasjoner ognæringa selv gjøre undervisningen i videregå-ende skole og teknisk fagskole så spennende ogattraktiv at den virker tiltrekkende på de mestmotiverte, best kvalifiserte og flinke ungdom-mene.

De mulige utdanningsløpene kan illustreres med denne figuren (fig.2):

Fig. 2: Fiskerifaglig utdanning


som bygger på grunnkurs i hotell- og næringsmiddel-fag, finnes først og fremst i kystfylkene. Men også hervarierer antall og lokalisering av skoler som har sliketilbud en god del.

Mye tyder på at fylkeskommunene stort sett vil opp-rettholde tilbudsstrukturen på dette feltet, selv omsøkingen ikke har vært så god som ønskelig de sisteårene. For eksempel har Møre og Romsdal har et rela-tivt stort antall små distriktsskoler som gir slike tilbud.Siden disse skolene/fagene har store utfordringer nårdet gjelder rekruttering er de svært utsatt i den omstil-lings- og innsparingsprosessen dette fylket nå er inne i.Dette er en problemstilling som gjelder for alle fylkerog for så vidt for mange fag.

Et aktuelt spørsmål i denne sammenhengen er hvilkenlokalisering av slike tilbud som er mest hensiktsmessig- i distriktet, nært de aktuelle næringene, eller ved mersentrale skoler med større søkergrunnlag, som hellerikke trenger å være fjernt fra næringa. Opprettholdelseog utvikling av opplæringstilbud innen videregåendeopplæring rettet mot yrker i fiskeri- og havbruksnæ-ringa vil trolig måtte skje i en avveining mellom fyl-keskommunens økonomi, søkernes preferanser ognæringas behov. Derfor er dialogen mellom skole ognæringsliv så viktig på dette området. Fylkesplanene erfylkeskommunens styringsverktøy der mål for de ulikesektorene blir sett i sammenheng. Alle fylkeskommu-ner har fokusert på samordning av utdanningsplanleg-ginga og tilrettelegging for regionalt næringslivsutvik-ling de siste årene, men ikke alle fylkeskommuner haren nær kopling mellom fylkesplanprosessen og bud-sjettprosessen. Dette gjør at tilbudsstrukturen er gjen-stand for diskusjon årlig i fylkeskommunene, noe somgjør usikkerheten sterk for sårbare tilbud.

8.2 SkoletilbudetDet var i skoleåret 1999/2000 23 skoler langs kystensom kunne tilby VK I Fiske og fangst, Akvakultur ellerFiskeindustri. Av disse var det 11 skoler som haddeFiske og fangst, 8 som hadde Akvakultur, og 11 somhadde Fiskeindustri. Fem skoler kunne tilby to avfagene, Frøya videregående skole var den eneste somhadde tilbud i alle tre fagene. Til sammen ca. 250 ele-ver hadde valgt ett av disse VK I-kursene. De aller fles-te av disse skolene har også Grunnkurs Naturbruk. (Sevedlegg 2 for statistikk for elevtall på videregåendeskole).Skolene ligger spredt langs kysten, alle kystfylkenet.o.m. Aust-Agder har minst èn skole med ett av tilbu-dene. Sterkest står skoletilbudet i Møre og Romsdal ogHordaland med fire skoler i hvert fylke.

Mange av disse tilbudene på VK I har vært truet avmidlertidig eller permanent nedleggelse i år med dårligsøkning. Det er viktig at både næringa, aktuelle organi-

sasjoner og den enkelte skole det gjelder samarbeiderfor å unngå slike nedleggelser. Selv om en linje barelegges ned midlertidig, kan dette føre til en svekking avfagmiljøet på den enkelte skole, med redusert kvalitetpå tilbudet som resultat.

8.3 Utfordringene Selve innholdet i utdannelsen er relevant når det gjel-der rekruttering til videregående utdanning. Generelt erdet slik at det er ungdommene selv som i størst gradvelger hvor de enkelte tilbudene skal finnes.Fylkeskommunene tilstreber at så mange som muligskal få innfridd sitt første ønske om studieretning, noesom i stor grad påvirker utviklingen av opplæringstil-budet. Derfor må det være en viktig strategi å kunnetilby interessante VK I-kurs, med inspirerende under-visningsopplegg og gode forhold for læring. I tilleggmå materiell og utstyr være moderne og godt tilpassetundervisningen. Dersom vi skal kunne rekruttere flestmulig ungdommer til fiskerifag i videregående skole,er det flere ulike forhold som kan og må endres på.

Opplæringen i videregående skole har Opplæringslovaog læreplanene som de viktigste rammebetingelsene.Innenfor disse rammene fins det imidlertid muligheterfor å være kreativ mht. undervisningsopplegget. Mankan også søke departementet om å legge opp undervis-ningen på en måte som skiller seg helt fra rammever-ket, dette vil kunne komme inn under den såkalte for-søksparagrafen. (Se vedlegg 7 for detaljer mht. ram-mebetingelsene.)

Det er enkelte som hevder at manglende utstyr og fasi-liteter er av stor betydning for dårlig rekruttering ienkelte områder. Dette har spesielt vært aktuelt i for-hold til opplæringsfartøy i Fiske og fangst, og anleggsom kan brukes i opplæringen i Akvakulturfaget.Fiskerifagene er for dårlig prioritert innenfor strammebudsjetter. Man kan ta i bruk/leie båter og oppdrettsan-legg i ordinær drift til praksisopplæring, og dette vil imange tilfeller gi en fullgod undervisning, men vil iandre tilfeller by på store praktiske problemer. Behovetfor bedre utstyr/opplæringsfartøy er utredet i tidligererapporter (bl.a. Rekruttering til fiskaryrket,Arbeidsgruppe nedsatt av Fiskeridepartementet,31.mai 1995), og vil ikke bli utdypet nærmere her.

Behovet for større fleksibilitet i undervisningen innen-for fiskerifagene har vært diskutert i flere år, og mangehevder at sviktende rekruttering til fiskerifagene ivideregående skole har sin årsak i mangler ved lære-planer og strukturen i utdanningssystemet. Dette gjel-der blant annet behovet for at flere grunnkurs bør kva-lifisere til VK I-kursene, kryssløp mellom fag som idag ikke åpner for dette, tilpasninger mht. sertifikaterinnenfor fiske og fangst, mer praksis i undervisningenosv. Dette har tidligere vært utredet bl.a. av en arbeids-


gruppe nedsatt av FFK (1998).Vi har under punkt 6.1 sagt noe om behovet forarbeidstakere med fagbrev i fiskeri- og havbruksnæ-ringa. Bransjeorganisasjonene hevder at det er behovfor flere fagarbeidere i alle ledd av næringa, ognæringa selv er opptatt av disse spørsmålene. Samtidiger det mange som mener at verken fagbrevet i fiske ogfangst, akvakultur eller fiskeindustri er godt nok tilpas-set dagens behov i næringa. Dette bør derfor utredesnærmere, og læreplanene i de nevnte fagene bør evalu-eres.

For mange som allerede har sin arbeidsplass i næringa,er det aktuelt å ta fagbrevet som etterutdanning vedsiden av jobb. Det er derfor viktig at det legges til rettemodulbaserte tilbud for denne gruppen.

Det å ha et fagbrev er i seg selv en fullverdig utdan-nelse. Fagbrevet kan imidlertid også være utgangs-punktet for høgre utdannelse i fiskerifag, men det synessom om ungdom, lærere og foreldre har for liten kjenn-skap til denne måten å oppnå studiekompetanse på. Enfagarbeider har et ypperlig utgangspunkt for å ta høgreutdanning og siden jobb i ei næring hvor hun vanligvisfår bruk for både praktisk og teoretisk kompetanse.

8.4 Rekrutteringsstrategier - Eksempler påprosjekter og forslag til forsøk/-tilpasninger i undervisningen

8.4.1Tiltak i noen skolerVal Landbruksskole i Namdalen tilbyr bl.a. grunnkursnaturbruk og VK I Akvakultur. De opplever god søk-ning, og det er mange grunner til dette. Val er en privatskole, og de får statsstøtte pr. elev, noe som gjør at deer helt avhengige av et visst antall elever for å kunneoverleve. Val legger derfor stor vekt på å ha høgt kva-lifiserte lærere som selv er oppdrettere, og de arbeiderhele tiden aktivt for å utvikle læremiljøet. Skolen harogså eget oppdrettsanlegg, og driver med oppdrett avlaks og blåskjell. Når elevene jobber på anlegget blir defulgt tett opp av en lærer, i motsetning til det som ofteskjer når de er i praksis på ordinære anlegg og kan blitil "femte hjul på vogna".

For Val Landbruksskole er fornøyde elever som selvgår eller har gått på skolen viktige ambassadører. Nårdet gjelder den aktive rekrutteringsprosessen har Val etgodt samarbeid med Fjord Seafood, og i løpet av sistevinter har de sammen med denne bedriften besøkt 30skoler (9. – 10. klasse), de har deltatt på 8-10 utdan-ningsmesser, de har hatt besøk av skolerådgivere påskolen og på Fjord sine anlegg, og de har invitert ca.100 9.klassinger til besøk på skolen. Fjord Seafoodpresenterer på sin side mulighetene for læreplasser, oger ellers en viktig premissleverandør for skolen når det

gjelder innholdet i undervisningen. Dette skulle tilsi at godt undervisningsutstyr er viktigfor at skolene skal kunne tilby en fullgod og attraktivundervisning, men også at det er viktig å knytte nærkontakt med en eller flere viktige bedrifter i lokalmil-jøet.

I Rogaland er det også planer om et alternativt under-visningsopplegg i videregående skole. Det er Rygjabøvidaregåande skule som i samarbeid medOpplæringskontoret for fiskerinæringa i Rogaland harplaner om dette. Målet med forsøket er å etablere enfleksibel prosjektbasert undervisning, som gjør detmulig å gjennomføre VK I, allmennfagpåbygg og lære-tid i løpet av tre år. Internasjonalisering og IKT-basertundervisning er sentrale element. Hensikten er å tilbyelever og bedrifter en framtidsrettet utdanning hvor enbetydelig del av undervisningen er forankret i bedrif-tene i tråd med deres behov. Modellen skal også kunnebenyttes av voksne til etter/videreutdanning.

En betydelig del av undervisningen skal forankres ibedriftene, og mye av undervisningen i skole/læretidengjøres prosjektrettet. Dette gjelder særlig innenfor IT,salg, markedsføring, språk, økonomi, produktutvik-ling/elevbedrift og drift/vedlikehold.

Det skal være en forutsetning at undervisningen er dif-ferensiert og tilpasset også de elever som ikke er sko-leflinke. Det er planer om å iverksette forsøk der delerav undervisningen for de ordinære elevene gjennomfø-res som fjernundervisning ved hjelp av IT - enten sam-tidig med praksisopphold i bedriftene eller i perioderhvor eleven har særlig ansvar for egen læring.I Troms blir det gjennomført et forsøk som er et utra-disjonelt lærlingløp for ungdom som ikke følger denvanlige modellen "2+2". Prosjektet er et samarbeids-prosjekt mellom Troms Fylkeskommune, Skjervøyvideregående skole, Opplæringskontoret for fiskerifagi Midt-sør-Troms og Nord-Lenangen fiskarlag.Målgruppe for prosjektet er ungdom mellom 16-20 årfra Troms fylke som enten ikke har påbegynt videregå-ende utdanning eller har avbrutt et videregående opp-læringstilbud. Formidlingen av tilbudet foregår i etsamarbeid mellom oppfølgingstjenesten, lokaltarbeidskontor og Skjervøy videregående skole.


Opplegget kan skjematisk framstilles på denne måten(fig. 3):

Fig. 3: Undervisningsopplegg i Troms

Vi ser at man har lagt opp til en profil som er basert påstørre fleksibilitet og mer praksis enn normen.Hovedideen bak prosjektet er å åpne arbeidslivsarena-en og skolearenaen parallelt for lite skolemotivert ung-dom. Interesse, motivasjon og fagkunnskap byggesopp både ute i det reelle arbeidsliv og igjennom mertradisjonell skoleformidling. De ungdommene som blirtilbudt å delta i prosjektet har svært forskjellig erfa-rings- og kunnskapsbakgrunn, og derfor må strukturengi rom for store individuelle tilpasninger og muligheterfor å føre individuelle løp mot forskjellige fag innenforfiskerinæringa. Et forprosjekt som har vært drevet iNord-Troms skoleåret 1998-99 har gitt interessanteresultater og er videreført i skoleåret 1999-2000.

8.4.2Tiltak planlagt og/eller satt i gang avKirke- utdannings- og forsknings-departementet (KUF)

I St meld nr. 32 (1998-99) s.89 står det:

"Departementet har mottatt signaler om problemermed å motivere ungdom til å ta utdanning innenfor fis-keriyrket. Fra enkelte blir det hevdet at andre kombi-nasjonsmuligheter når det gjelder arbeid på båt ogopplæring i skole, vil kunne avhjelpe dette.Departementet mener at det innenfor dagens hovedmo-dell og læreplaner er store muligheter for variasjonsom langt på vei vil imøtekomme de ønskene som erframkommet når det gjelder de to første opplæringså-rene i skole. Departementet vil ta initiativ til forsøk ien eller to fylkeskommuner for å se på variasjonsmu-lighetene."

I den forbindelse har departementet vært i kontakt medto fylkeskommuner. Arbeidet vil ventelig bli satt igang med det første.

Et forsøk med ettårig fiskeskipperutdanning er satt igang i Møre og Romsdal fylkeskommune. Bestått kursbygd opp av moduler fra læreplan for teknisk fagskole,linje for maritime fag og fiskerifag skal gi mulighet forå søke om fiskeskippersertifikat klasse 3 A. Forsøketble satt i gang i høst. Dette er en prøveordning for toår. Ordningen skal evalueres etter første året.

KUF har videre nå ut på høring et forslag til endring iForskrift til Opplæringslova, kap. 6 "Inntak til vidare-gåande opplæring og formidling av lærlingar til lære-bedrift – godkjenning av utdanningsløp som ikkje føl-gjer fastsett struktur." Dette forslaget innebærer at detkan bli større fleksibilitet i forhold til kryssløp mellomVK I og VK II (læretida), under visse forutsetninger.Dersom dette forslaget blir vedtatt kan det være posi-tivt for fiskerifagene, ved at fleksibiliteten øker, og detvil kunne bli mulig å gå for eksempel fra VK I fiskein-dustri til VK II akvakultur eller omvendt.

Prøvetid

Praksisbasert opplæring

Videre kvalifisering

Praksisbasert opplæring i 6-10 mnd.

Modulbasert opplæring i et fiskerirelatert lærefag innenforHotell- og næringsmiddelfag

eller Naturbruk

Prøvetid 2-6 mnd.

Fag- ellermodul-

eksamener

Videregåendeskole, ordinært

grunnkurs

Arbeid i fiskerinæringa

Lærekontraktutenom hoved-

modellen


9. REKRUTTERING TIL HØGRE FISKERI- OG HAVBRUKSUTDANNING

9.1 Behovet for arbeidskraft med høyereutdanning

På 1970-tallet ble det gjort et relativt detaljert forsøk påå be fiskerinæringa konkretisere behovet for arbeids-kraft med høyere utdanning. Til tross for at etterspør-selen etter medarbeidere med høyere utdanning ikkevar stor den gang, har utdanningsinstitusjonene i Norgelikevel levert et betydelig antall kandidater til norskfiskerinæring på 1980- og 1990-tallet. Mange av kan-didatene var utdannet ved institusjoner som hadde fåttøremerkede midler til høyere fiskeriutdanning(Universitetet i Bergen (UiB), Ernæringsinstituttet,Norges handelshøyskole (NHH), Norges tekniske høg-skole (NTH) og Universitetet i Tromsø (UiTø)), menmange kom også fra andre utdannings-institusjoner,f.eks. jurister, økonomer, samfunnsvitere og biologer.Utvalget finner det ut fra dette lite formålstjenlig åforeta en tilsvarende behovsundersøkelse i dag.

Arbeidsgruppa har i stedet valgt å ta utgangspunkt i deutviklingstrekk som nå preger fiskeri- og havbruksnæ-ringa, og som er beskrevet i en rekke dokumenter desiste årene. Essensen i disse dokumentene er at demarine ressursene har et enormt økonomisk potensialesom vil kunne bli realisert som et resultat av bl.a. av nyforskningsbasert kunnskap. Den antatte verdiskapninger i følge enkelte overslag på inntil 240 milliarder kro-ner årlig (SINTEF-rapporten). Det er ikke lett å si noeom de sysselsettings-messige konsekvensene av en slikøkonomisk vekst - prognosene her varierer fra 50.000til 150.000 nye arbeidsplasser knyttet til havbruksnæ-ringa. Dersom andelen sysselsatte med høgskole- elleruniversitetsutdanning er den samme som innensammenliknbare bransjer (6-7%), forstår vi at det drei-

er seg om store tall, jfr. statistikken i vedlegget om høy-ere fiskeriutdanning.

Veksten forutsetter en betydelig kunnskapsproduksjoninnen mange ulike fag. Det er imidlertid viktig å under-streke at verdiskapningen ikke bare vil være et resultatav marin forskning, men også av forskningsbasertutdanning innen mange fagområder, ikke minst innenøkonomiske og samfunnsvitenskapelige fag slik denevnte rapportene må tolkes.

9.2 Studiekapasitet

9.2.1Hvilke læresteder gir fiskeri- og akvakulturutdanning?

Mandatet for arbeidsgruppa sier ikke noe konkret omhvilke læresteder som skal inngå i vurderingen av stu-diekapasiteten, men det er naturlig først og fremst å tamed de institusjoner som i perioden 1972-88 var del avden opprinnelige "paraplyorganisasjonen" Norges fis-kerihøgskole (NFH), altså UiB, NHH, tre av institut-tene på "gamle NTH" og to institutter ved UiTø. Disselæresteder ble på 1970- og 1980-tallet tildelt en del stil-linger over statsbudsjettet, øremerket fiskerifagligundervisning. Da NFH ble etablert som egen institu-sjon i Tromsø i 1988, fikk lærestedene beholde de til-delte stillingene. Halvparten (26 stillinger) gikk tilTromsø, mens den andre halvparten (28 stillinger) blefordelt på lærestedene Bergen og Trondheim. I dag erdet bare NFH i Tromsø som av departementet får fast-satt måltall i statsbudsjettet for kandidat-produksjoneninnen fiskeri- og havbruksfag, 50 hovedfagskandidaterpr. år, 60 fra og med 2000.

I tillegg til institusjonene innenfor "gamle NFH", girogså andre læresteder fiskerirelevant undervisning(NTNU, NLH og NVH). De er tatt med i det tallmate-rialet som presenteres nedenfor. Også flere av de statli-ge høgskolene gir fiskeri- og havbruksrelevant under-visning i et visst omfang. Det gjelder Høgskolen iFinnmark (HiF), Høgskolen i Tromsø (HiTø),Høgskolen i Bodø (HiBo), Høgskolen i Molde (HSM),Høgskolen i Ålesund (HiÅ), Høgskolen i Sogn ogFjordane (HSF) og Høgskolen i Bergen (HiB). Mangeav kandidater fra høgskolene går direkte ut i næringa,en del av dem fortsetter med hovedfag ved et av uni-versitetene.

Ved en vurdering av studiekapasiteten i det norskeutdanningssystemet, er det lett å se at det finnes bety-delige forskjeller mellom fiskerisektoren og andredeler av næringslivet. Landbruket, industrien og han-delen har vært hjulpet fram av utdanningsmessige«lokomotiv» som har gitt næringene den nødvendige

Målsetning

Høgre norsk fiskeriutdanning må dekke behovetfor ny kompetanse i næringa, for eksempelinnenfor fag som ledelse, økonomistyring, marinbioteknologi, enkelte næringsmiddelfag, og ikkeminst når det gjelder handel og nasjonalt/interna-sjonalt markedsarbeid. Det er dette som må leg-ges til grunn for utformingen av en strategi forøkt rekruttering av studenter til de fiskeri- ogakvakulturfaglige studieretningene ved univer-sitetene og høgskolene. Det er også dette som målegges til grunn for utbyggingen av den fagkom-petanse, bredde og kapasitet som trengs for atden høgre fiskeriutdanning skal bli synlig ogattraktiv for ungdom.


drahjelp i forbindelse med kompetanseoppbyggingeninnen bransjene. NTH, NLH, NVH og NHH har værtsamlende tyngde-punkter i den økonomiske utvikling-en i Norge på store deler av 1900-tallet. De har gittlegitimitet, selvbevissthet og status til de som ønsket åsatse sitt yrkesaktive liv på disse næringene. De fireinstitusjonene har synliggjort mulig-hetene formeningsfylte, trygge og godt betalte jobber for mangegenerasjoner av lærevillig ungdom. Innen fiskeri- oghavbruksnæringa har ingen av utdanningsinstitusjone-ne i dag en tilsvarende faglig styrke og bredde.

9.2.2Studiekapasitet innen biologiske/.teknologiske fag – og innen økonomi/-samfunnsfag

Undervisningskapasiteten innen havbruksrelaterte bio-logiske og teknologiske fag varierer mye fra fagområ-de til fagområde, men synes jevnt over forholdsvis stor.Dette forsterkes dersom man plusser på utdanningska-pasiteten ved de biologiske institutter ved universite-tene som har ansvaret for mye av den biologiskegrunnutdanningen (lavere grad) som den forskningsba-serte fiskeri- og havbruksutdanning på hovedfags- ogdoktorgradsnivå bygger på. Registrerings- og eksa-mensstatistikken for biologiske emner ved universite-tene og høgskolene viser gjennnomgående lave stu-denttall og en tilsvarende lav vekttallsproduksjon. Detgjelder også mange av de marine kurs og emner.

I den forskningsbaserte del av utdanningen er det like-vel fortsatt mange flaskehalser. Flere av lærestedenehar god rekruttering av motiverte hovedfagstudenter oger ofte i en presset situasjon. Utredninger om forsker-rekruttering har konstatert at det finnes et voksendeinternt arbeidsmarked innenfor grunnforskningsinstitu-sjonene, og også havbruksnæringen vil ha behov for etvisst antall biologer med hovedfag eller dr.grad, spesi-elt innen områdene marin bioteknologi og "nye marinearter i oppdrett".3

Til tross for den forholdsvis svake kapasitetsutnyt-telsen innen laveregrads biologiundervisning, og innenmange hovedfagsretninger på store deler av 90-tallet,dominerer de biologiske/teknologiske fagene når detgjelder utdanning av kandidater med fiskerirelatertehovedfag og dr.grader i forhold til økonomiske fag,markedsfag og liknende bedriftsrelaterte samfunnsfag.Dokumentasjonen for denne slutningen ser man bl.a.av innhold og titler på de hovedoppgaver og doktor-gradsavhandlinger som er produsert ved de institusjo-ner det er innhentet opplysninger fra: I gjennomsnitt erdet på 1990-tallet utdannet 25 doktorgradskandidaterog ca. 85 hovedfagskandidater årlig. Dette framgår avfølgende tabell:

Fig. 4: Forholdet mellom realfag og samfunnsfag –kandidatproduksjon 1990-99:

I alt 247 kandidater har disputert til en fiskerifaglig dr.grad på 1990-tallet ved de læresteder som arbeidsgrup-pa har definert som «fiskerifaglige». Bare 15 av dissefaller i kategorien økonomi/samfunnsvitenskap. Etmindre antall kandidater utdannet ved universitetenessamfunnsvitenskapelige fakulteter, kommer i tillegg.Ser vi på produksjonen av kandidater med hovedfag, erden faglige profilen tilsvarende. Andre utdanningeruten hovedfag, men med en viss fiskerifaglig profil(som siv.øk. og siv. ing.), utgjør i alt ca. 185 kandida-ter som fordeler seg nokså likt på biologi/teknologi(NTNU/NLH) og økonomi (NHH), jfr. tabellene i ved-legg 8. I tillegg kommer 17 veterinærer med fiskerire-latert fordypningsoppgave.

De statlige høgskolene gir utdanninger av 1-3 års leng-de. De med 2-3 års utdannelse får tittelen høgskolek-andidat eller ingeniør. I perioden 1990-99 ble detutdannet 767 personer fra høgskolene, dvs. ca 77 pr år.Kun ca 6 % hadde en ett-årig utdannelse. Tallene erminimumstall, ettersom datamaterialet ikke er helt full-stendig for enkelte høgskoler i perioden før høgskole-sammenslåingen i 1994 (se vedlegg 8 om høyereutdanning). De siste 5 årene (bedre tallmateriale) bledet i snitt utdannet 96 personer/år.

Mønsteret er det samme som ved universitetene. Debiologiske og teknologiske fagene dominerer. Det erførst og fremst ved høgskolene i Bodø og Ålesund, ogi mer beskjeden grad i Molde, at mann finner vesentli-ge innslag av økonomi og eksportmarkedsføring.

I forhold til det samlede "havbruksmåltallet" for høg-skolene i perioden 1990-99 utgjorde antall utdannedeca. 30 %. Den lave prosenten kan for en stor del for-klares med en overkapasitet innen denne utdannings-sektoren, men noe skyldes at ikke alle kandidaterbestår alle eksamenene.

Når det gjelder søkingen til havbruksstudiene ved destatlige høgskolene de siste 2 årene (1998-99) så hareksportmarkedsføringsstudiene i Bodø og Ålesund harhatt en betydelig øking fra 1998 til 1999. Søkingen tilde øvrige havbruks/fiskeristudiene de samme åreneviser ingen tydelige tegn på bedring. Antall personersom takket ja til en studieplass innen havbruk/fiskeri-næringen (minus eksportmarkedsføringsstudiene) varca. 45 % av måltallet på 213. Siden ikke alle som tak-

Faglig vinkling Doktorgrader Hovedfags- Siv.ing. Siv.øk. Statlige høgskolerkandidater 3-årige 1-2-årige

utdanninger utdanninger

Biologi/teknologi 232 705 95 - 449 131Samfunnsfag/økonomi 15 155 - 92 69 117Sum 247 860 95 92 518 248

3 Dersom veksten innen havbruk fortsetter på samme nivå som de siste årene, vil behovet for forskerrekrutter (doktorgradstipendiater) innen fiskeri og hav-bruk kreve minst 190 flere rekrutter i 2015 enn i 1997, en samlet årlig økning på inntil 10 personer innen alle fagområder. De siste års utvikling har vistat behovet er høyere enn erstatningsbehovet (NIFU rapport 8/200 Forskerrekruttering til bioproduksjon og foredling. Situasjonsbeskrivelse og behov-sanslag mot 2015).


ker ja til en studieplass virkelig begynner, kan en regnemed at antallet som begynte var ca 35 % av måltallet.Siden heller ikke alle som begynner fullfører studiet,kan en anta at antall kandidater (minus eksportmar-kedsføring) som utdannes de neste 2 årene vil være ca25 % av måltallet eller litt over 50 pr år. De nyeste tal-lene for søking til havbruks/fiskeristudier med starthøsten 2000 viser imidlertid en betydelig bedringsammenlignet med de to foregående årene. Dette tyderpå at en tidligst våren 2003 vil få en øking i antallutdannede høgskolekandidater/ingeniører.

9.2.3Utdanningskapasitet vs.forskningskapasitet. Norgesnettet

Det er viktig å understreke at slutningen ovenfor gjel-der institusjonenes utdanningskapasitet, og at den gjel-der de samlede lærerressursene innen fiskerirelatertbiologi og teknologi som står til disposisjon i Norge.Mange enkeltinstitusjoner vil likevel ha gode argu-menter for fortsatt å be om ekstra ressurser til utviklingav nye, biologiske/teknologiske undervisningsemner,og for å be om ressurser til styrking av små og sårbarefagmiljøer. Det er imidlertid viktig å skille mellomgenerell utdanning og den forskningsbaserte utdan-ningen. I den forskningsbaserte utdanningen vil utdan-ningskapasiteten bli begrensende på enkelte områder,jfr. kommentaren ovenfor.

Spørsmålet om forskningskapasitet blir ikke behandleti denne handlingsplanen. Man skal likevel være klarover at den opptrappingen av marin biologisk forsk-ning som er annonsert blant annet i Forsknings-meldingen uten tvil vil bidra indirekte til å øke ogsåutdanningskapasiteten innen mange biologiske fagom-råder, særlig ved universitetene og de vitenskapeligehøgskolene. Mulighetene for å kombinere rimelige løs-ninger i form av et utvidet samarbeid mellom univer-sitetene/høgskolene og forskere tilknyttet instituttsek-toren (bistillinger), vil kunne bli et interessant alterna-tiv for lærestedene.

I denne sammenheng er det også relevant å vise til atmange læresteder, av ulike årsaker, nå mister studenterinnen en rekke fagområder. Det gjelder ikke bare bio-logi-fagene ved universitetene, men også samfunnsfag,humaniora osv. innen hele universitets- og høgskolesy-stemet. Samme tendens har man lenge hatt innen geo-logi, oljerelaterte tekniske studieretninger og når detgjelder den høyere landbruksutdanning. Dette inne-bærer at det er i ferd med å bli ledig kapasitet rundt omi universitets- og høgskolesystemet, også ved læreste-der som ikke har hatt eller har prioritert undervisnings-tilbud knyttet til akvakultur og havbruk. Spørsmåletom hvordan ledige undervisningsressurser skal brukeseller omdisponeres, kan få betydelige effekter for for-delingen av kompetanse og dermed også for den regio-nale fordelingen av arbeidsplasser i det norske samfun-

net. Her står myndighetene uten tvil ovenfor vanskeli-ge avveiningsspørsmål når det gjelder arbeidsdelingenmellom institusjonene i Norgesnettet: Hvilke institu-sjoner bør prioritere fiskeri- og akvakulturutdanning,og hvilke bør satse på andre fag?

9.2.4Spesielt om økonomi- og organisasjons-fag, markedsfag og samfunnsviten-skap

Som det framgår av tallmaterialet ovenfor, har de fles-te biologiske fagområder, utenom blant annet nærings-middelbiologi/marin bioteknologi, en solid utdan-ningsmessig kapasitet for å kunne møte de nye utfor-dringene for fiskeri- og havbruksnæringa der etterspør-sel etter biologisk fagkompetanse antas å bli megetstor. Når det gjelder undervisningskapasiteten innen deøvrige relevante (ikke-biologiske) fagområder somf.eks. fiskeriøkonomi, fiskerimarkedsføring, fiskeri-organisasjon (ledelse, strategi osv.) av betydning forbedriftene og for organisasjonene i næringa, er situa-sjonen mer bekymringsfull, jfr. statistikken ovenfor.

Ser man på de utdanningsinstitusjoner som tradisjonelthar hatt ansvar for fiskeriutdanning, er det bare NHH,UiTø og i noen grad NLH samt høgskolene i Bodø ogÅlesund/Molde som har en viss tyngde innen dennetypen fiskerirelaterte fag (økonomi og andre samfunns-fag). Konsekvensen har vært at de fiskerifaglige utdan-ningsinstitusjonene ikke har hatt tilstrekkelig kapasitettil å dekke den kanskje mest ekspansive delen avarbeidsmarkedet for kandidater med høyere utdanning.Næringa har følgelig i noen grad også hentet utdannetarbeidskraft fra «ikke-fiskerifaglige» utdanningsinsti-tusjoner, noe de bl.a. har gjort fordi mange bedrifterbevisst har valgt å rekruttere administrativ, økonomiskog markedsfaglig kompetanse utenfra for å få inn nyesynspunkter og kunnskaper i bedriften.

9.2.5Fiskerifaglig utdanning vs. ikke-fiskeri-faglig utdanning

Arbeidsgruppa har ut fra vurderingene ovenfor, drøftetforholdet mellom den «høyere fiskeri- og havbruksut-danning» og andre utdanninger som leverer kandidatermed generell fagkompetanse til arbeidsplassene i fis-keri- og havbruksnæringa, først og fremst ulike øk.-adm.-utdanninger ved de statlige høgskolene, BI, osv.Spørsmålet er på hvilken måte den spesialiserte fiske-ri- og akvakulturutdanningen bør dele det aktuelleutdannings- og arbeidsmarkedet med institusjoner somikke har fiskeriutdanning som hovedaktivitet.

Det er positivt at næringa rekrutterer personell medforskjellig bakgrunn og utdanning. Dette kan være enstyrke for bedriftene. Men dét betyr ikke at den egent-lige fiskeriutdanning av den grunn blir mindre viktig.Jo flere ansatte uten basiskunnskap om fiskeri- og hav-bruksnæringa, dessto viktigere blir utdanningen avkandidater med en bred fiskerifaglig grunnkompetan-


se. – I tillegg vil behovet for fiskerifaglige tilbud innenetter- og videreutdanning øke dersom rekrutteringen avansatte uten fiskeri-faglig kompetanse øker.

Tabellen nedenfor illustrerer kompetansekravene tilutdanningsinstitusjonene knyttet til de ulike leddene ifiskeri- og havbruksnæringa. Tabellen er ikke kom-plett, men den illustrerer noe av den bredden i fagkom-petanse som etterspørres.

Fig. 5: Kompetansekrav

Skjemaet illustrerer fiskeri- og havbruksnæringas vari-erte behov for kompetanse, og gir grunnlag for å anty-de følgende forsiktige hypotese:

De tre leddene i fiskeri- og havbruksnæringa (råvare-ledd/foredling/salg) kombinert med det organisatoriskestøtteapparatet knyttet til alle ledd i næringa (kolonnentil høyre), har behov for en bred kompetanse fra mangedeler av utdanningssystemet. Kravene til spesialkunn-skaper innen fiskeri/havbruk varierer fra ledd til ledd. Ipraksis har det vist seg at når man går fra venstre tilhøyre i skjemaet, stiller ikke næringa alltid samme kravtil fiskerifaglig utdanning som når det gjelder råvare-og foredlingsleddet. Lederkompetanse kreves på alletrinn i verdikjeden.

9.2.6Studiekapasitet - sammenfatning (1) Rekrutteringen av dyktige og motiverte studenter

til fiskerifaglig utdanning er avhengig av at lære-stedene har utdanningstilbud og nødvendig fagligkapasitet innen de fagområder der vekstpotensialetfor sysselsetting antas å være størst. I forhold til deutdanningsmessige utfordringer Norge står oven-for, synes de biologiske fagmiljøene innen detnasjonale universitets- og høgskolesystemet, mednoen klare unntak, å være ganske godt utbygd. Detgjelder både den kompetansemessige bredden ogkapasiteten, om man ser ressursene i Norge samlet.De fire tunge forsknings- og utdanningsmiljøene iNorge når det gjelder fiskerifag, UiB, NTNU, NLHog UiTø/NFH, har alle sine faglige tyngdepunkterinnen biologi og teknologi. Det samme gjelder defleste statlige høgskoler.

(2) Den viktigste svakheten ved universitetenes oghøgskolenes undervisningskompetanse/-kapasitet iforhold til utfordringene fra fiskeri- og havbruks-næringa, finnes trolig først og fremst innen forsk-ningsbasert utdanning knyttet til nye arter og innen

bestemte bedriftsorienterte fag, spesielt innennæringsmiddelproduksjon, marin bioteknologi,markedsarbeid (bedre språkkunnskaper og kultur-forståelse!), ledelses- og strategifunksjoner, osv.Det er slike fag som på mange måter representererden ekspanderende delen av det nasjonale og inter-nasjonale arbeidsmarkedet, og som det nå er viktigå rekruttere studenter til.

(3) Ettersom næringa fortsatt vil ha behov for å rekrut-tere «ikke-fiskerifaglig» arbeidskraft, trenger manikke å tallfeste i detalj behovet for kandidater medhøyere fiskeriutdanning. I praksis vil de ikke-fiske-rifaglige utdanningene måtte tilpasse seg endredeforhold på arbeidsmarkedet etter hvert som fiskeri-utdanningen bygges ut, og løser sine rekrutterings-problemer. Dette gir en betydelig fleksibilitet oggjør det enklere å planlegge og å organisere fram-tidas fiskeriutdanning på universitets- og høgskole-nivå. Risikoen for feil- eller overinvestering blirminimal - selv med en viss faglig ekspansjon vedenkelte av lærestedene.

9.3 Rekrutteringssituasjon sett fra lærestedenes ståsted

9.3.1De statlige høgskoleneSom nevnt framgår det av vedlegget om den høyerefiskeriutdanning at rekrutteringen av studenter varierermye fra lærested til lærested og fra studieprogram tilstudieprogram. Særlig ser det ut til at rekrutteringen avstudenter til fiskeri- og havbruksstudier har vært sva-kere enn prognosene var for 10-12 år siden. Dette gjel-der både universitetsinstitusjonene og de statlige høg-skolene. Skoler med slike tilbud, hadde svært høyesøkertall på midten av 80-tallet. På bakgrunn av denne

Det er behov for arbeidskraft med høgre utdanning ifiskeri- og havbruksnæringa. Foto: O. Røe


populariteten ble det derfor på midten og slutten av 80-tallet etablert flere nye høgskoletilbud, samtidig somde etablerte økte sine måltall (studieplasser). De flestehøgskolene har imidlertid på grunn av svak rekrutte-ring de siste 5 årene redusert måltallene i havbruk. Desenere årene har antallet søkere blitt så lavt at flere avutdanningene er i faresonen for å bli nedlagt. En delhavbruksutdanninger ble allerede lagt ned på begyn-nelsen av 90-tallet. I dag har de eksisterende havbruks-studiene en ledig kapasitet i forhold til dagens måltall.I tillegg er det en ledig «reservekapasitet» om måltal-lene utvides til de som var tidlig på 90-tallet. Om detderfor i nær framtid blir en økt rekruttering til næringap.g.a. den nye optimismen til næringa, vil det derforneppe være nødvendig med etablering av nye studietil-bud (med samme innhold som de eksisterende tilbu-dene) innen havbruk de nærmeste årene. En annen saker dersom det etableres tilbud med et nytt og anner-ledes faglig innhold enn de som eksisterer i dag.

Svikten i rekruttering til havbruks- og akvakulturstudi-ene kan sees i sammenheng med to forhold: For detførste har svikten trolig sammenheng med at dearbeidsplassene mange på slutten av 1980-tallet troddeville komme, er uteblitt. Dette skyldtes mange faktorer.I kjølvannet på FOS-konkursen tidlig på 90-tallet gikklakseproduksjonen ned et par år. Man har foreløpig ibeskjeden grad oppnådd lønnsomhet innenfor oppdrettav marin fisk, og blåskjellnæringa fikk problemerp.g.a. giftige alger og for dårlige analysemetoder.Samtidig var det på 90-tallet en enorm produktivitets-øking i lakseproduksjonen. Behovet for akvakulturut-dannede og biologer har derfor generelt sett ikke værtså stort i oppdrettsnæringa som mange hadde regnetmed. På grunn av sviktende rekruttering har de flestehøgskoler utarbeidet informasjonsmateriell (brosjyrerm.m.) uten at man med sikkerhet kan dokumenterepositive konsekvenser for rekrutteringen.

En gjennomgang studiene ved de enkelte skolene viserat praksisdelen av studiene er forholdsvis lave. Ingenhar mer enn et 2-3 ukers opphold på et mat- eller sette-fiskanlegg. Få høgskoler har egne forskingsstasjoner,få har egne konsesjoner, kun HSF har eget mat-fiskan-legg. Det er grunn til å anta at kombinasjonen av å haegen forskingsstasjon, samt eget mat- og settefiskan-legg hvor studentene får en del praksis i tillegg til eteksternt praksisopphold, er en av grunnene til at HSFgenerelt har rekruttert godt til sitt studium.

9.3.2Universitetene og de vitenskapelige høgskolene

Tilbakemeldingen på en rundspørring til de aktuellehøgskoler og universiteter, viser at rekrutteringen avstudenter til fiskeri- og havbruksutdanning varierer fralærested til lærested, og fra studietilbud til studietilbud.

Universitetet i Bergen v/Institutt for fiskeri- og marin-biologi har god rekruttering av studenter, Instituttet harmerket lite til den nedgangen som andre biologiskeinstitutter ved universitetet har vært rammet av.Generelt er det ønskelig med større tilfang av studentertil de fleste av instituttets studieretninger. Fraværet avreseptretten, blir oppfattet som en hovedårsak til svakrekruttering til dette studiet der måltallet på 10 studen-ter pr. år ikke er oppfylt. Generelt er man bekymret forat nedgangen i antall lavere grads studenter innen debiologiske grunnemnene ved universitetet vil føre til ennedgang i rekrutteringen til hovedfagsstudier vedInstitutt for fiskeri- og marinbiologi. Universitetet iBergen har også merket en nedgang i antall søkere tilrealfagene og opplever i likhet med NFH at mange stu-denter faller fra i løpet av første del av studiet. En avforklaringene til dette er at elevene fra videregåendeskole ikke har samme realfagskompetanse som tidli-gere ved at de blant annet har færre fordypningstimer irealfag. For å motvirke denne utviklingen bør kanskjeuniversitetet tilpasse sin emneundervisningen i forholdtil arbeidsmetoder i videregående skole og studentenessvakere bakgrunnskunnskaper i realfag. Det er ogsåviktig å profilere hvilke krav som stilles for å studererealfag ved universitetet, og motivere elevene i videre-gående skole til å velge fordypning og fagkombina-sjoner i forhold til dette. Utdannede kandidater i akva-kultur og fiskehelse har gjennom hele 90-tallet fåttrelevant arbeid, og fordeler seg med ca. 45% pånæringa, 45% til forskning og 10% til undervisning ogforvaltning.

Norges handelshøgskole har meget god rekruttering tilsiviløkonomstudiet. Samtidig er det ønskelig at flerestudenter tar de fiskerifaglige spesialiseringsemnene.En bedre undervisningskapasitet innen fiskeriøkonomiog fiskerimarkedsføring vil kunne gjøre disse studie-retningene mer attraktive.

Norges landbrukshøgskole har varierende rekrutteringtil ulike studieretninger. Det totale student- og kandi-dattallet har vært stabilt på 1990-tallet, med unntak avtallet på dr.grad.-studenter som har gått tilbake. NLHoppfatter akvakulturfagene som lite synlige for nyestudenter, og ønsker en bedre markedsføring av studi-ene.

Norges veterinærhøgskole har ingen rekrutteringspro-blemer til veterinærstudiet, og dermed heller ikke til deobligatoriske emner som gjelder havbruk.

NTNU har ikke kommentert rekrutteringsspørsmålet.

Universitetet i Tromsø/NFH har hatt en forholdsvis brarekruttering av studenter på 1990-tallet. Unntaket erHavbruksstudiet. Når det gjelder Fiskehelsestudiet harNFH samme kommentar som Universitetet i Bergen


når det gjelder reseptretten. Det er ellers et nytt ogbekymringsfullt trekk i rekrutteringsbildet at mangestudenter nå faller fra Fiskerikandidatstudiet det førstestudieåret på grunn av en klart svakere realfagskompe-tanse hos nye studenter, noe som bl.a. oppfattes som enindirekte og uforutsett konsekvens av Reform’94. Enløsning kan her være å reorganisere studiet med ei nylinje også for studenter som ønsker å prioritere andrefiskerifag enn de biologiske, med vekt på markedsfag,bedriftsøkonomi, administrative ledelsesfag, språk- ogkulturfag m.m.

Generelt uttrykker alle de nevnte læresteder at arbeids-markedet for kandidatene ser ut til å ha vært godt påhele 1990-tallet. Her bør det samtidig understrekes atmange av kandidatene med et hovedfag innen en avstudie-retningene i marin biologi, ikke nødvendigvisgår til fiskeri- eller oppdrettsnæringa, men til forsk-ning, til arbeide i den videregående skolen og til annenoffentlig virksomhet. Det er et viktig unntak her, nem-lig fiskehelsestudiene ved universitetene i Bergen ogTromsø. Her synes næringa å etterspørre et stabilt, menforholdsvis lite antall kandidater hvert år. Ellers er detgrunn til å understreke at de rekrutteringsspørsmål somdrøftes i dette kapittel, vil bli influert av de forslag somnå kommer fra Mjøs-utvalget.

9.4 Ulike rekrutteringsstrategier

9.4.1Samarbeid mellom utdannings-institusjonene

I vedlagte notat om høgre fiskeriutdanning, er det rede-gjort for det samarbeidet som de siste 10 årene er utvik-let mellom Universitetet i Bergen og Høgskolen i Sognog Fjordane. Dette samarbeidet går i korte trekk ut påat de to institusjonene gjensidig har tilpasset sine stu-dieplaner slik at studenter fra HSF får mest mulig ryd-dige overgangsordninger til hovedfagsstudier i akva-kultur ved UiB.

Arbeidsgruppa ser det som naturlig å foreslå at også deøvrige statlige høgskolene vurderer relasjonene til uni-versitetene med sikte på å lette overgangsmulighetenetil universitetene, og at universitetene gjør det sammeog tar initiativ for å få i gang samtaler og avtaler.Arbeidsgruppa vurderer bedre overgangsordningermellom høgskolene og universitetene som et tiltak somkan gjøre fiskeri- og akvakulturutdanningene ved høg-skolene mer attraktive. I tillegg til dette, bør samarbei-det internt mellom høgskolene utvikles videre, bl.a.med sikte på større fleksibilitet.

Dersom en slik samarbeidsmodell virkelig blir fulgtopp i praksis, vil en av svakhetene ved dagens utdan-ningsstruktur – små enheter med stor geografisk spred-ning - kunne bli en styrke for rekrutteringsarbeidet.Ellers er slike samarbeidsspørsmål trolig noe av detMjøs-utvalget vil legge fram forslag om.

Arbeidsgruppa finner det derfor lite hensiktsmessig åformulere detaljerte forslag i denne handlingsplanen.

Andre samarbeidsområder der man foreløpig bare harsett tilløp og tendenser, gjelder undervisningssamar-beid via Internett, to-veis lyd/bilde osv. der lærestedenegjensidig kan undervise hverandres studenter på områ-der der det kreves spesialkompetanse som ikke kanbygges ut ved alle læresteder, bl.a. gjennom modulba-sert undervisning. Via satelitt vil det gjennom samar-beidsavtaler mellom norske og utenlandske lærestederbli mer vanlig å utveksle undervisningstjenester. Fornoen vil dette kunne gjøre fiskeristudier mer tilgjenge-lige.

9.4.2Andre rekrutteringsstrategierDen beste hjelpen fiskeri- og havbruksutdanningenekan få, er at det blir skapt nye arbeidsplasser i næringa.Næringa i sin tur vil være tjent med at det rekrutteresmange flinke kandidater til denne næringa. De senereår har Norges forskingsråd via programmet SMB-kom-petanse (SMB = Små og mellomstore bedrifter), gittøkonomisk støtte til SMB-bedrifter som har tatt innnyutdannede kandidater på høgskolenivå. Dette gjøresfor å stimulere bedrifter til å høyne utdanningsnivåethos sine ansatte. En del akvakulturbedrifter iHordaland og Sogn og Fjordane har gjort bruk av detteog erfaringene er gode. Det er derfor trolig en fordelom denne ordningen fortsetter eller utvides.

Erfaringer ved HSF viser at nyutdannede kandidatermed røktererfaring forholdsvis lett får jobb i næringa.De som kommer rett ut fra høgskolen uten røktererfa-ring har derimot større problemer med å få den førstejobben. Det vil derfor være en fordel om næringa påen eller annen måte kunne legge forholdene bedre tilrette for at også nyutdannede havbrukskandidater utensærlig røktererfaring får jobb etter endt høgskole-utdannelse. Næringa som helhet ville sannsynligvistjene på dette ved at de får flere med høg utdanning inni næringa.

Andre strategier kan være opptak av studenter på basisav realkompetanse (prøvd 1999 ved HiBo), og merdesentralisert undervisning. Dette er blant annet prøvdved Høgskolen i Finnmark, som har gjort et vellykketforsøk med et desentralisert tilbud i Honningsvåg.

9.5 Sammenfatning:• Skal en handlingsplan for økt rekruttering av stu-

denter til høyere fiskeriutdanning lykkes, trengsøkte ressurser til et mer offensivt informasjonsar-beid. Dessuten må lærestedene utvikle studietilbudsom er bedre tilpasset de faglige behov som følgerav endringene i den videregående skole og av denantatte ekspansjon på arbeidsmarkedet, nasjonaltog internasjonalt.


• Biologisk og teknologisk forskning knyttet til demarine fagene forventes å få en betydelig vekst denærmeste årene. Utdanningskapasiteten sett underett innen universitets- og høgskolesektoren fordisse fagene synes imidlertid god, med noen vikti-ge unntak.

• Behovet for økt rekruttering av studenter til høyerefiskeri- og havbruksutdanning gjelder generelt,men synes først og fremst å være knyttet tilbedriftsrelaterte samfunnsfag/økonomi (fiskeri-økonomi, fiskeriorganisasjon og fiskerimarkedsfø-

ring), i tillegg til marin bioteknologi, næringsmid-delbiologi og utdanning relatert til oppdrett av nyearter. På disse områdene vil det være behov for åstyrke utdanningskapasiteten ved lærestedene.

• De konkrete forslagene til tiltak er sammenfattet ikap. 3.

• Det foreligger en utredning av om rekruttering tilhøgre utdanning (av Odd Handegård og TorbjørnDale) som vedlegg til denne handlingsplanen (ved-legg 8).

10. HVORDAN KAN FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGA DRA NYTTE AV KOMPETANSEREFORMEN

10.1 BakgrunnI 1997 ble det lagt fram en offentlig utredning som het"Ny kompetanse – Grunnlaget for en helhetlig etter- ogvidereutdanningspolitikk." Bakgrunnen for denneutredningen var behovet for å lage en nasjonal hand-lingsplan for voksenopplæring og kompetanseutvik-ling i arbeids- og samfunnslivet. Dagens samfunn erpreget av raske endringer, og utviklingen setter nyekrav til arbeidstakernes kunnskap og kompetanse.

I utredningen ble det foreslått at alle voksne bør få til-bud om å fullføre eventuelt uavsluttet grunnskole, allevoksne bør gis en mulighet til å ta videregående utdan-ning, rettigheter til utdanningspermisjon bør lovfestesog staten bør dekke kostnadene ved grunnskole- ogvideregående opplæring for voksne.

Som en oppfølging av dette arbeidet la Regjeringen imai 1998 fram en Stortingsmelding, "Kompetanse-reformen". I denne meldingen er det foreslått en rekketiltak for å møte de voksnes behov for faglig og per-sonlig utvikling og behovet for kompetanseheving iarbeidslivet. Her ble det konkludert med at et kompet-anseløft for voksne er et ansvar som deles mellomarbeidslivets parter og det offentlige. Først og fremstvil en legge til rette for at voksne som ikke har fullførtgrunnskole og videregående skole skal få anledning til

dette. Fylkeskommunene skal få en lovfestet plikt til ågi voksne et tilbud på videregående nivå. Regjeringenhar oppnevnt en partssammensatt gruppe, "Forum forkompetansereformen", som i februar 2000 la fram enhandlingsplan for oppfølging av reformen.

Regjeringen vil også arbeide videre med utvikling avlovhjemler som gir individuell rett til utdanningsper-misjon i arbeidslivet, og vil komme tilbake med lov-forslag på dette området. Når det gjelder finansieringav livsopphold i permisjonstiden, mener regjeringen atdette er en sak mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Ener allikevel i ferd med å gå gjennom reglene i StatensLånekasse for å tilpasse disse bedre til kompetanse-bygging for voksne. Utdanningstilbudet på de ulikenivåene skal også gjennomgås for å oppnå en bedre til-pasning til voksnes behov. Regjeringen vil gjøre infor-masjon om utdanningsmuligheter for voksne lettere til-gjengelig, og det vil blant annet bli utviklet en sentraldatabase for utdanningsinformasjon.

10.2 Etterutdanning i fiskeri- og havbruksnæringa

Solid dokumentasjon viser at foreldrenes råd og hold-ninger er viktigste enkeltfaktor når barn og ungdomvelger utdanningsveier og således yrkesmuligheter.Det viktigste enkeltbidraget vi kan gjøre er derfor å tavare på de ansatte i bransjen i dag. Det nest viktigsteblir å formidle dette bildet til neste generasjon sammenmed næringas framtidsutsikter.

Næringa selv har derfor ei utfordring i å ta sin del avansvaret for rekrutteringa. Ved å ta vare på de medar-beiderne som de har i dag, gi dem etterutdanning, inter-essante arbeidsoppgaver og bedre lønn vil dette ginæringa høgre status generelt, og bidra til å gjøre fis-keri- og havbruksnæringa til et mer attraktivt valg forungdommen.

På denne bakgrunn er det viktig at bedriftene, bransjen,

Målsetning

Vi må ta vare på de som er ansatt i bransjen i dag.Sammen med dem skal vi formidle et positivtbilde av framtida og av jobb- og karrieremulighe-tene innen fiskeri- og havbruksnæringa til nestegenerasjon. Dette vil gi næringa høgre statusgenerelt, og bidra til å gjøre fiskeri- og havbruks-næringa til et mer attraktivt valg for ungdommen.


myndighetene og kompetansetilbyderne spiller på lag,med tett kontakt, for å utvikle kompetanse som kanutløse det potensialet og naturlige konkurransefortrinnvår langstrakte kyst og våre havområder byr på.

Hva kan de tre hovedaktørene bedrift/bransje, myndig-heter og kompetansetilbydere gjøre for å tilretteleggefor mest mulig attraktive alternativer for de personenereformen er myntet på? Dette kapittelet er med for åillustrere den betydningen signalene fra de aktiveyrkesutøverne har for rekrutteringen til næringa. Vihar ikke ment å skulle gi noen utfyllende analyse avgjennomføring kompetansereformen i fiskeri- og hav-bruksnæringa.

10.3 Kompetansereformen sett fra bransjenDet er først og fremst bedriftene og bransjen som måkjenne sin besøkelsestid i forhold til rekruttering gene-relt og til kompetansereformen spesielt.

Utfordringene i rekrutteringsarbeidet er todelt, manskal beholde de ansatte som allerede er i næringa, ogogså dekke behovet for ny arbeidskraft og kompetanse.Avhengig av de vekstambisjonene næringa selv ellerpolitikerne måtte ha på vegne av næringa, står vi herovenfor en enorm utfordring i et fra før stramt arbeids-marked.

Dersom de som jobber i en bransje signaliserer at deønsker å satse på utdanning og kompetanseheving, ogikke minst går aktivt ut og forteller om det dersom desynes at jobben er interessant og givende, virker detpositivt også i forhold til rekruttering. Ei næring somstiller store krav de ansattes kompetanse signalisererstatus og yrkesstolthet.

Både innenfor fiskeindustri og havbruk er det de senereårene mange aktive yrkesutøvere som har tatt fagbrev.I fiskeindustri er det til nå avlagt i underkant av 1400fagbrev, og i akvakultur er tallet i underkant av 1000. Ifangstleddet er det derimot avlagt kun 70 fagbrev. Deter forsøkt utviklet opplæringstilbud til aktive fiskere,men på grunn den ustabile arbeidssituasjonen de har, erdet ikke enkelt å gjennomføre langvarige kurs etc. Deter derfor utarbeidet modulkurs innenfor fagbrevet ifiske og fangst, men det er fortsatt en utfordring å få påplass finansieringen av slike kurs.

Norge er først og fremst en råvarenasjon innen fiskeri-og havbruksnæringa, selv om den uttalte politiske mål-setningen er foredling og utvikling av næringa til enmoderne, konkurransedyktig næringsmiddelindustri.Til en slik omstilling er det flere faktorer som skal påplass samtidig: At det naturlige fortrinnet er tilstede erdet bred enighet om. Likeså at det trengs store tilførs-ler av (industriell og markedsmessig) kompetanse, ogkapital som en tredje faktor.

Det er mangel på kapital i deler av fiskeri- og hav-bruksnæringa i dag. De siste par årene har det vært enøkt interesse fra investorene, men dette bildet er stortsett avgrenset til oppdrett og havbruk. Kapitalen vur-derer rammebetingelsene, og de er i mange deler av fis-keri- og havbruksnæringa lagt med andre mål for øyetenn bedriftsøkonomisk lønnsomhet. Dette skaper pro-blemer for enkelte deler av fiskeindustrien, som føler atmanglende satsing og investeringer på produksjonsled-det i dag gjør at man har mange manuelle arbeidsope-rasjoner med tilhørende lav yrkesstatus. Dersom kapi-taltilgangen blir bedre og fiskeindustrien sammen medmyndigheter og FoU-institusjoner klarer å modernisereseg, står vi foran en stor omstilling for flere tusen med-arbeidere i produksjonen.

Bransjen vil ha begrensede muligheter hvis det ikkelykkes å synliggjøre at den kan tilby utfordrende jobberog karrieremuligheter.

10.4 Kompetansereformen sett fra utdanningsinstitusjonene

Et av særtrekkene for fiskeri- og havbruksnæringa erden geografiske strukturen. Det naturlige fortrinnet vihar som sjømatnasjon er den ekstremt langstrakte kys-ten. Dette gir særlige utfordringer når det gjelder å dis-tribuere kompetanse til denne næringa.

Et annet trekk er den internasjonale orienteringen avbransjen og med det eksponering mot et globalt kon-kurransebilde. Det innebærer selvsagt at kompetanse-ambisjonene innad i bedriftene bør og skal være et toppinternasjonalt.

Selv om vi i Norge i dag har en godt utbygd skole oguniversitetsstruktur i forhold til folketall og geografivil det for svært mange bedrifter være lang avstand tilde institusjoner som er mest attraktive. Vi kan vel hel-ler ikke vente at Norge kan bygge læresteder med inter-nasjonalt tilsnitt på hvert nes. Det må allikevel være enutfordring for undervisningsinstitusjonene å skredder-sy etterutdanningstilbud, bygge opp modulbaserte til-bud og være fleksible med hensyn til gjennomføringetc. slik at flest mulig bedrifter også i fiskeri- og hav-bruksnæringa kan delta i kompetansereformen.

10.5 PilotprosjektDet er en nødvendig forutsetning for å få til en vellyk-ket kompetansereform at flere aktører med forskjelligeroller samhandler. Og jo bedre samhandling jo bedreresultater.

All erfaring tilsier at det er vanskelig å få til nytenkingi linjeorganisasjoner hvis den primære oppgaven erdaglig drift. Dette vil ha like stor gyldighet for alle par-ter som er aktuelle også i denne sammenheng; bedrif-ter, bransjeorganisasjoner, myndigheter og kompetan-


setilbydere.

På denne bakgrunn foreslås en organisasjonsform somer vanlig når endring ønskes, nemlig en prosjektorga-nisering i selve endringsfasen.

• Etablere et pilotprosjekt for sjømat-bransjen. Detbør legges mest vekt på foredling, siden det erdenne delen som er minst utviklet i forhold tilønsket nivå i dag.

• Alle de nevnte aktører må ta del i prosjektet, i noeforskjellige roller.

• Pilotprosjektet kan ta utgangspunkt i samarbeids-prosjektet mellom NNN og FNL(/KIFF), sombeskriver kompetansebehovet i flere sentrale

bedrifter i næringa. Disse arbeidene kan sammen-stilles i form av behov for bedriftene og mulige til-bud og karriereveger for den enkelte medarbeider.

• Myndighetenes oppgave i prosjektet kan være åvurdere formalisering av den kompetanseutviklingsom foregår i bedriftene i dag, og hvordan et for-melt løp kan systematiseres i en ny utdanningsmo-dell.

• Kompetansetilbydernes rolle i prosjektet vil natur-ligvis være å utvikle nye eller tilpasse eksisterendetilbud til bedriftene, i denne sammenheng begren-set til personer i fast arbeid i bedriftene med ønskeog behov for påfyll.

Vedlegg:

1. Program og deltakerliste for workshop på Hell 9. – 10. februar 2000

2. Utdanningsstatistikk for fiskeri- og havbruksnæringa (utarbeidet av FFK)3. Oversikt over rekrutteringsprosjekt

(utarbeidet av FFK)4. Partnerskap skole-næringsliv, oversikt over avtaler i fiskeri- og havbruksnæringa.5. Oversikt over stillinger utlyst i

"Norsk Fiskeoppdrett" 1999.6. Rapport fra prosjektet til Møre og Romsdal fylkeskommune7. Kort beskrivelse av rammebetingelsene for videregående opplæring8. Utredning om høgre utdanning

(av Odd Handegård og Torbjørn Dale)

11. VEDLEGG OG FORKORTELSER

Fiskeridepartementet (FID)Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre (FFK)Fiskerinæringens Kvinneutvalg (FKU)Fiskerinæringens Landsforening (FNL)Høgskolen i Bergen (HiB)Høgskolen i Bodø (HiBo)Høgskolen i Finnmark (HiF)Høgskolen i Molde (HSM)Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF)Høgskolen i Tromsø (HiTø)Høgskolen i Ålesund (HiÅ)Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF)Landsorganisasjonen i Norge (LO)Norges Fiskarlag (NF)

Norges Fiskerihøgskole (NFH)Norges handelshøyskole (NHH), Norges Landbrukshøgskole (NLH)Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU)Norges tekniske høgskole (NTH) Norges Veterinærhøgskole (NVH)Norske Fiskeoppdretteres Forening (NFF)Norske Nærings- og Nytelsesmiddelarbeideres Forening (NNN)Universitetet i Bergen (UiB)Universitetet i Oslo (UiO)Universitetet i Tromsø (UiTø)

Forkortelser:

HVORDAN FYLLE FREMTIDENS KUNNSKAPSBEHOV I FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGEN?WORKSHOP/SEMINAR - RICA HELL HOTELL 9. – 10. FEBRUAR 2000

Seminaret starter den 9. februar kl. 13.00, det blir middag om kvelden, og vi avslutter med en lunsj den 10. februar.

PROGRAM9. februar13.00 – 13.15 VELKOMMEN – ORIENTERING OM OPPLEGGET, GRUPPEARBEIDET OSV.

13.15 – 13.45 VISJONER FOR FISKERI- OG HAVBRUKSNÆRINGA INN I ET NYTT ÅRTUSENForskningssjef Knut Sunnanå, Fiskeriforskning

13.30 – 14.30 REKRUTTERING AV KOMPETANSE TIL FISKERINÆRINGA – STATUSMay Britt Manin, FFK

HVORFOR VELGER UNGDOM SOM DE GJØR?Rolf Jørn Karlsen, Fellesforbundet med bakgrunn i rapport "Kappløpet"

14.30 – 15.00 FISK MED SPRÅKPROBLEMER

Videofilm & kaffe

Gruppearbeid

15.00 – 18.30• Hva er næringas kompetansebehov ?

Gruppeleder med forberedt innlegg: Kjell Maroni, NFF/Jan Andersen, Norges Fiskarlag

• Hvordan apellere til ungdommen ? (eksempler på prosjekt )Gruppeleder med forberedt innlegg: Anita Steinbru, Møre og Romsdal Fylkeskommune/-Arne Tunheim, prosjekt "Båten, havet og folket".

• Hvordan utnytte dagens strukturer og fagplaner best mulig? Utfordringer i videregående skole)Gruppeleder med forberedt innlegg: Nina Rieker, KUF/Anton Iversen, Aukra Videregående skole

• Hvordan kan fiskerinæringa dra nytte av etterutdanningsreformen?Gruppeleder med forberedt innlegg: Oddvar Skarbø, West-Fish Aarsæther

• Hvilke spesielle utfordringer møter man ved rekruttering til høgre utdanning?Gruppeleder med forberedt innlegg: Torbjørn Dale, Høgskulen i Sogn og Fjordane/Odd Handegård, Norges Fiskerihøgskole

10. februar08.30 – 09.30 Gruppearbeidet fortsetter – forberede presentasjoner

09.30 – 10.00 Kaffe

10.00 – 12.30 Presentasjon av gruppearbeid/Plenumsdiskusjon

12.30 – 13.00 AVSLUTNING, Ragnar Sandbæk, Fiskeridirektoratet

13.00 LUNSJ

VEDLEGG 1:

T ILLEGG TIL VEDLEGG 1:

Bergo, Sigurd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norske Sjømatbedrifters Landsfor.Bruheim, Kjersti . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norske Fiskeoppdretteres For. (NFF)Dale, Torbjørn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høgskolen i Sogndal/KUF arbeidsgruppeEinarson, Torstein . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Troms fylkesommuneEnevold, Berit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Opplæringsregion NordFludal, Jofrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . OK SunnhordlandFurberg, Henry . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Frøya videregående skoleGjertås, Helene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Måløy videregående skoleHandegård, Odd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norges Fiskerihøgskole/KUF arbeidsgruppeHansen, Svein Johan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . OK Søre SunnmøreHansen, Ketil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høgskolen i FinnmarkHaukanes, Dagfinn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . OK AustevollHeggem, Siri Schulerud . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høgskolen i ÅlesundIndahl, Egil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fiskarfagskolen i HonningsvågIversen, Anton . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Aukra videregående skoleJakobsen, Svein Åge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4HJørgensen, Jessie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . FFK /KUF arbeidsgruppeKristiansen, Margit . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . OK Sør-FosenMadsen, Halvdan . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vardø videregående skoleManin, May Britt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . FFK/KUF arbeidsgruppeMaroni, Kjell . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NFF/KUF arbeidsgruppeMelingen, Geir Olav . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Universitetet i BergenNakken, Jorunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KUF/KUF arbeidsgruppeOlaissen, Aino . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Student, NFHPaulsen, Jon Eldvin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . OK Nordre NordlandPedersen, Kåre . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NFFPestalozzi, Astri . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fiskeridep./KUF arbeidsgruppePaasche, Thorleif . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norges FiskarlagReiersen, Annbjørg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fiskerinæringens KvinneutvalgReiersen, Hugo+Ørjan (lærling) . . . . . . . . . . . . . . . . . OKMidt-Sør TromsRieker, Nina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . KUF/KUF arbeidsgruppe Samuelsen, Bjørg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Norsk SjømatsenterSandbæk, Ragnar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . FiskeridirektoratetSandstad, Ingrid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . FFKSkarbø, Oddvar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Westfish-Aarsæther/KUF arbeidsgruppeSkutvik, Atle . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvaløya videregående skoleStefansen, Sigurd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Universitetet i BergenSteinbru, Anita . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Møre & Romsdal Fylkesk./KUF arbeidsgr.Stene, Anne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høgskolen i ÅlesundSæther, Karl . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . OK Nordre SunnmøreTangen, Torbjørn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . OK Øst-FinnmarkTorstensen, Nicolai . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NIS/NHO Sør-TrøndelagTorvanger, Ragnar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . OK Sogn og FjordaneVassmo, Inger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Høgskolen i BodøWergeland, Heidrun . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Universitetet i BergenWulff, Ivar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Student, NFHØstrem, Sveinung . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nordland fiskerifagskole/havbruks.

Foredragsholdere:

Karlsen, Rolf Jørn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fellesforbundet Sandbæk, Ragnar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . FiskeridirektoratetSunnanaa, Knut . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fiskeriforskning

DELTAKERE PÅ WORKSHOP 9. – 10. FEBRUAR 2000 RICA HELL HOTELL

STATUS FAGOPPLÆRING FISKERIFAG

Akvakultur FiskeindustriLærekontrakter Avlagte fagprøver Lærekontrakter Avlagte fagprøver

18.09.97 30.11.99 18.09.97 30.04.99 18.09.97 30.11.99 18.09.97 30.04.99Finnmark 8 10 35 51 17 ? 257 289Troms 23 14 45 86 32 12 109 192Nordland 75 39 82 146 50 63 109 140Nord-Trøndelag 2 3 49 79 0 3 47 50Sør-Trøndelag 8 9 6 53 3 5 16 24Møre og Romsdal 2 4 144 267 10 12 182 379Sogn og Fjordane 0 0 28 46 0 1 72 90Hordaland 7 16 181 192 38 26 113 130Rogaland 18 23 41 64 27 18 6 36Østfold 0 0 0 0 0 0 0 4Vest-Agder 0 0 0 0 1 2 0 4SUM 143 118 611 984 178 142 911 1338

Fiske og fangst FiskehandlerLærekontrakter Avlagte fagprøver Lærekontrakter Avlagte fagprøver

18.09.97 30.11.99 18.09.97 30.04.99 18.09.97 30.11.99 18.09.97 30.04.99Finnmark 6 6 30 31 2Troms 3 7 2 15 0Nordland 17 11 0 4 0Nord-Trøndelag 2 5 9 10 0Sør-Trøndelag 1 8 0 0 0Møre og Romsdal 22 47 1 5 0Sogn og Fjordane 3 15 0 0 0Hordaland 10 23 0 0 1 1 0 1Rogaland 7 3 0 5 0 2 0 0Vest-Agder 0 0 0 0 0 2 0 7Østfold 0 1 0 0 0 3 6 8Andre 0 0 0 0 0 3 0 0SUM 71 126 42 70 3 11 6 16

SKOLE LINJE STUDIEPL. STUD.99/00 (alle kull)pr.kull Jenter Gutter

Høgskolen i Finnmark Akvakultur 12Høgskolen i Tromsø Miljø- og havbruksteknologi 15 2 5Høgskolen i Bodø Akvakultur og fiskeri 12 6 14

Akvakultur, grunnst.+cand.mag. 16 10 18Fiskeri/næringsm.tekn.grunnst.+cand.mag. 16 12 12Fiskeriøkonomi,grunnst.+cand.mag. 20 15 28Eksportmarkedsføring 17 21Påbyggingsstudier i kvalitet og kystsoneforvaltn. 6 16

Høgskolen i Molde Akvakultur og økonomi 20 1 3Høgskolen i Ålesund Akvatisk biologi 40 18 13

Næringsmiddelteknologi for fiskeriEksportmarkedsf. for fiskerinæringa 35

Høgskolen i Sogn og Fjordane Akvakultur 20Høgskolen i Bergen Miljø-og akvateknikkUniv. i Tromsø - NFH Fiskerikandidatstudiet 45 56 168

Havbruksstudiet 15 9 29Fiskehelsestudiet 10 17 20MarinbiologiSivilingeniørstudium i marin biotekn.

NTNU Bioteknologi Tallene foreligger ikkeNæringsmiddelteknologiFiskeri og havbruk ubegrenset 3 25Marin prosjektering og logistikkAkvakultur (hovedfag) 2 9Marinbiologi (hovedfag) 12 13

Universitetet i Bergen Fiskeribiologi (Hovedfag) 3 3Akvakultur (hovedfag) 0 6Marinbiologi (hovedfag) 6 7Fiskehelse (hovedfag) 2 3Ernæring hos fisk (hovedfag) 0 3

NLH Sivilagr. Akvakultur 7 3NVH Veterinær Alle har akvakulturfag som en del av studiet

TOTALT 746

Høgskoler og universiteter med fiskeriutdanning - studenttall

7746

VEDLEGG 2:

Fiskerinæringens FellesKompetansestyre

ANTALL ELEVER PÅ VK1 "FISKERIFAG"

ELEVER ELEVER ELEVER ELEVER98/99 97/98 96/97 95/96

FISKEINDUSTRI J G TotFINNMARK 1 9 10 7 5 11 11TROMS 6 7 13 7 5 8 5NORDLAND 7 8 15 13 5 7 4NORD-TR 0 0 0 0 0 0 0SØR-TR 6 2 8 8 11 7 4MØRE OG R 4 4 8 18 18 21 33SOGN OG F 0 0 0 0 0 3 0HORDALAND* 11 10 21 23 26 20 0ROGALAND 3 1 4 8 8 0 0ØSTFOLD 4 4 8 0 7 0 0VEST-AGDER 4 6 10 7 ? ? ?SUM 46 51 97 91 85 77 57

* Bømlo nedlagt


AKVAKULTUR J G TotFINNMARK 0 0 0 5 0 0 0TROMS 6 6 12 18 20 22 21NORDLAND 2 7 9 10 15 12 13NORD-TR* 2 8 10 7 8 11 7SØR-TR 0 4 4 13 11 9 6MØRE OG R 1 3 4 5 9 8 14SOGN OG F 0 6 6 0 0 0 0HORDALAND 1 6 7 16 19 21 23ROGALAND 0 4 4 12 13 11 10ANDRE 0 0 0 0 0 0 0SUM 12 44 56 86 95 94 94

*Val Landbruksskule(priv.)


FISKE/FANGST J G TotFINNMARK 1 5 6 9 8 14 8TROMS 0 5 5 6 0 7 6NORDLAND 0 21 21 17 15 14 26NORD-TR 0 3 3 1 5 3 5SØR-TR 0 5 5 7 6 8 8MØRE OG R 0 18 18 23 28 18 18SOGN OG F 0 12 12 5 8 6 0HORDALAND 1 24 25 18 12 14 9ROGALAND 0 5 5 0 7 10 0ANDRE 0 0 0 0 0 0 0SUM 2 98 100 86 89 94 80

SUM FISKERI 60 193 253 263 269 265 231

ELEVER99/00

ELEVER99/00

ELEVER99/00

Fiskerinæringens FellesKompetansestyre

REKRUTTERINGSPROSJEKT – FISKERINÆRINGA(Listen er ikke ment å skulle være utfyllende, men gir en viss oversikt)

Fylke Prosjektansvarlig Kontakt/tlf. ProsjektnavnFinnmark Honningsvåg Fiskarfagskole 78 47 27 44 - Rekrutteringskampanje mot

ungdomsskoler- Utdanningsmesse for ungdom

Opplæringskontor for fiskerinæringa Olav Trondal,78 41 48 88, Line Leistad, 78 47 11 33

Reklamefilm, stipend for jenter m.v.

Regiondirektøren for fiskerinæringa i Finnmark 78 95 03 82 Effektivisering/samordning avrekrutteringsinnsatsen i Finnmark

Troms Kystsamfunnsprosjektet i Troms Nils Alm, 77 76 02 44 Delprosjekter- Skjervøy- Karlsøy- Berg- Balsfjord- Brensholmen/Sommarøy

Norges Forskningsråd FFK, 77 66 20 30 Prosjekt Kystfart i TromsOK Midt-sør-Troms Hugo Reiertsen, 77 85 87 52 Div. rekrutteringstiltak inkl. stipend for

jenterTroms Fylkeskommune/ Nord-LenangenFiskarlag

Troms Fylkeskommune,Utdanningsetaten, Thorstein Einarson77 62 30 00

Rekrutteringsprosjekt i Nord-Troms,Læring og rekruttering gjennomFiskeripraksis

Nordland Nordland Fiskerifagskole 76 05 48 00 Bedre rekrutteringtil fiskerinæringen

Kunnskapssenteret i Gildeskål Kjersti Meland, 75 75 63 00 - Jenteleir- Fiskerimesse for ungdom – 1997- Rekruttering til yrke og utdanning i- Fiskerinæringa

FKU/Vesterålen Regionråd 76 14 23 00 Veksthusprosjekt forKvinner i Vesterålen

Trøndelags-fylkene

Flatanger kommune (Lauvsnes skole) 74 28 82 19 Skole/nærmiljø-prosjekt

Val Landbruksskule Helge Kringstad, 74 38 90 00 Rekrutteringsprosjekt i samarbeid medFjord Seafood

Trondheim kokk og stuertskole Turid Riise, 73 52 83 26 Informasjon om fiskerinæringaMøre ogRomsdal

Møre og Romsdal Fylkeskommune Fagopplæringskontoret, 71 25 80 00 Korleis auke kompetansen innanfiskerinæringa ?

Møre og Romsdal Fylkeskommune Anita Steinbru, 71 25 80 00 Ungdom til utdanning og yrke itradisjonelle næringer

Herøy Kommune 70 08 81 14 Ungdomsrekruttering i fiskerikommunerStiftelsen M/S Nordengen Einar Kjærstad, 70 11 12 00 Informasjons-og rekr.tokt M/S NordengenFKU/Smøla Kommune Smøla Kommune, 71 54 04 00 Stedsutviklingsprosjekt SmølaAverøy vgs. 71 51 32 88 Markedsføring av VKI fiskeindustriAukra vgs. Rekrutteringsprosjekt

Sogn ogFjordane

Måløy vgs. 57 84 91 00 Internasjonalisering i fiskeindustrien

Sogn og Fjordane Fiskeoppdretterlag 57 75 21 00 Rekrutteringsarbeid i Sogn og FjordaneRogaland Åkrehamn vgs. 52 84 44 00 Rekrutteringsår til fiskerifaglig utdanning

Opplæringskontoret for fiskerifag i Rogaland Tore Mong, 51 49 43 33 RekrutteringsprosjektLands-dekkende

Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre Jessie R. Jørgensen, 73 54 58 50 Rekrutteringsprogrammet

Fiskerinæringens Kvinneutvalg Annbjørg Reiersen, 77 66 29 30 Jenteleir og andre tiltakNorske 4H Svein Åge Jakobsen, 63 84 50 00 4H-aktiviteter i forhold til fiskerinæringenEuromat Karl Ottar Rundereim, 57 85 23 30 Utvekslingsprogram for ungdom (Leonardo

da Vinci program)Norske Fiskeoppdretteres Forening Vestnorsk Havbrukslag ”Åpent havbruk”-opplevelsesdag

Norges Fiskarlag Torleif Paasche, 73 54 58 50 - ”Åpen båt”-opplevelsesdag- Martins spennende reise

Fiskerinæringens Landsforening m.fl. Frank Jakobsen, 77 66 29 33 FOKUS KompetanseLandbruksforlaget Stein Ljodvar Juul, 22 98 09 20 Fiskeriprogram for grunnskolenFiskeridepartementet Johan Williams, 22 24 90 90 Rekruttering til fiskaryrketKirke- utdanning og forskningsdepartementet Jorunn Nakken, 22 24 90 90 Handlingsplan for rekruttering til fiskerifag

og akvakulturstudierNorsk Sjømatsenter Odd Jordheim, 55 96 18 90 Diverse informasjonstiltak, kurs etc.Opplæringskontorene i fiskerifag FFK, 77 66 29 30/73 54 58 50 I tillegg til de som er nevnt spesielt, driver

alle rekrutteringsarbeid på ulike måterVideregående skoler som har fiskerifag FFK, 77 66 29 30/73 54 58 50 I tillegg til de som er nevnt spesielt, driver

alle rekrutteringsarbeid på ulike måterNHO Nicolai Torstensen, 73 87 10 00 - Foreningen ungdomsbedrifter

- Samarbeid skole-næringsliv

VEDLEGG 3: Fiskerinæringens Felles

Kompetansestyre

Fylke

Finnmark

Opplæringskontor for fiskerinæringa

A/S Aalesundfisk

Akvaforsk AS

Arvid Nergaard AS

AS Båtsfjordbruket

AS Dåva

AS Nestlè Norge

AS Vifra

Astor A/S

Bacalao Nord AS

Bergen Fiskemat

Brandasund Fiskeforedling AS

Bremnes Fryseri AS

Broegg P/R

Brødr. Hveding AS

Brødr. Roald AS

Dyrkornanleggene AS

E. Karstensen Fiskeoppdrett

Fartøyet "Sænes" v. Båtsfjordbruket

Fiskerinæringens Felles Kompetansestyre

(på vegne av 13 bedrifter)

Fitjar Laks AS

Grytastrand Fiskeindustri AS

Havprodukter AS

Herøy Group A/S

HG Oppdrettsservice AS

Hjalmar Johansen & co. AS

Hydro Seafood Sales AS

Høvik Fiskeanlegg AS

Lenvik Fiskeindustri A/S

Leonhard Products AS

Maritech systems AS

Midnor Havbruk

MS Dyrnesvåg

Mørenot AS

Nils Williksen Fiskeoppdrett AS

Nor Aqua

Nord-Senja Fiskeindustri A/S

Norske Fiskeoppdretteres Avlsstasjon

Refa A/S

Reiarlaget Geir

Roaldnes AS

Rørvik Fisk og Fiskmatforretning

Sal Mar Settefisk AS

Seafood Farmers AS

Seafood Vardø AS

Seløy Sjøfarm A/S

Skaregg AS

Skjervøy Edelfisk AS

Skjervøy Rekeindustri AS

Skjervøy Trålverksted

Skjervøyfisk AS

Stolt Seafarm AS

Storbukt Fiskeindustri AS

Strand Sea Service AS

T. Skretting AS

Tobø Fisk AS

Tranvåg Averøy AS

Troms Stamfiskstasjon

Vadsø reke- og fiskeindustri AS

Vanna Fiskeindustri AS

Vanna Mar AS

Vedde Sildoljefabrikk AS

Veidholmen Fisk AS

West Fish AS

West Fish Aarsæther AS

Ørnfløy Fiskeoppdrett AS

Aarsæther Båtsfjord AS

Aarsæther Kjøllefjord AS

Bedrifter som har partnerskapsavtale med skole i nærmiljøet Pr. 11.11.99

VEDLEGG 4:

Stillingstittel KvalifikasjonerDaglig leder/avlskonsulent Naturvitenskapelig kandidat med teoretisk og praktisk ekspertise og erfaring

innenfor flere av følgende områder: Generell innsikt i akvakultur, generellkjennskap til systematisk avlsarbeid osv. inkludert prosjektledelse,resultatformidling

Driftsleder, ferskvann Biologisk kompetanse på høyskole/universitetsnivå, solid praksis kanoppveie noe for manglende teoretisk utdannelse, erfaring fra arbeid innenakvakultur, gode lederegenskaper.

Stamfiskmedarbeider kveite Relevant utdannelse på høyskolenivå eller fagbrev i akvakultur samtrelevant erfaring.

Leder fiskehelsetjenesten Veterinær med norsk autorisasjon eller fiskehelsebiolog med relevanterfaring.

Røktere Praktisk erfaring/oppdrettsrelatert utdanning, evne til å samarbeide, stå-på-vilje og stor arbeidskapasitet, kunne jobbe selvstendig, positiv innstilling.Også personer uten relevant utdanning eller erfaring oppfordres til å søke, dadet vil bli gitt grundig opplæring.

Forskere Forskere, fortrinnsvis på dr.grads-nivå eller hovedfag innenakvakultur/mikrobiologi innen matfiskproduksjon av kveite,matfiskproduksjon av laks, yngelproduksjon av kveite,sykdomsforebyggende arbeid på fisk i oppdrett, bekjempelse av lakselus.

Daglig lederfiskeindustri/lakseslakteri

Bred erfaring fra tilsvarende virksomhet, relevant utdanning og godelederegenskaper, inngående kjennskap til moderne fiskeindustriproduksjonog de kvalitetskrav som stilles til prosess og produkt.

Adm. direktør Selvstendig og løsningsorientert person med stor arbeidskapasitet,resultatorientert, ha gode samarbeidsevner og kunne motivere medarbeidere.Relevant utdanning og praksis fra liknende stillinger.

Røktere Erfaring/utdanning i fiskeoppdrett, god samarbeidsevne, evne til å jobbeselvstendig.

Kvalitetssjef (forfabrikk) Person som gjennom utdanning og/eller erfaring har kompetanse til å dekkeflest mulig av stillingens oppgaver.

Forsøksleder Veterinær/fiskehelsekandidatLærer i akvakultur Lærer som kan undervise innen generelle akvakulturemner, godt oppdatert,

gode samarbeidsevner.Kundeansvarlig forsalg Relevant utdanning og praksis fra oppdrettsnæringen, interesse for og

legning for salg, service og kundebehandlingProduksjonssjef sildoljefabrikk Høyere utdannelse innen prosessteknikk eller mekanikk, erfaring fra

produksjonsledelse, helst fra sildoljeindustri/laksefôrproduksjon, kjennskaptil fiskerinæringen

Arbeid med piggvar Høyskolekandidat/annen høyere utdannelse, gjerne nyutdannet, alternativterfaring fra marine klekkerier.

GLP-ansvarlig Utdanning på hovedfagsnivå eller tilsvarende, erfaring fra kvalitetssikring avrutiner, fortrinnsvis med implementering av GLP i en tilsvarendeorganisasjon. Forskningserfaring vil bli tillagt vekt.

Tekniker/elektriker Selvstendig person med teknisk innsikt/erfaring, helst fra oppdrettsnæringenTekniker Allsidig teknisk kompetanse, helst innsikt i reguleringsteknikk/automasjon

og erfaring med sentrale driftskontrollanlegg, gode samarbeidsvener.ProduksjonsmedarbeiderforedlingsanleggRøkter på matfiskanleggDriftsleder matfisk Relevant utdannelse og erfaring, gode samarbeidsevnerRøkter matfisk Relevant erfaring og/eller utdannelse innen akvakulturDriftsleder smoltproduksjon Biologisk kompetanse på høyskole/universitetsnivå, solid praksis kan

oppveie noe for manglende teoretisk utdannelse, erfaring fra arbeid innenakvakultur, gode lederegenskaper.

Produkutvikler fôr Person med høyere biologisk utdanning og erfaring fra prosessindustri ellerperson med høyere teknisk utdanning, god innsikt i anvendt fysikk/kjemisamt erfaring eller utdannelse fra prosessindustrien.

Utlysning av stillinger i Norsk Fiskerinæring siste år

Vedlegg 5:

VEDLEGG 6:

Kommunal og regionaldepartementet har gjeve tilsagnom 50% dekking av ei treårig prosjekt i Møre ogRomsdal: «Ungdom til utdanning og yrke i tradisjo-nelle næringar i distrikta». Totalbudsjettet er på 8mill.kr over tre år og restfinansieringa skal skje vedløyvingar frå mellom anna Nærings- og miljøavde-linga i fylkeskommunen, kommunar, bransjeorganisa-sjonar innan fiskerinæringa og møbelindustrien, LO,NHO og kyst- og bygdeutviklingsmidlar.

MÅL I PROSJEKTET1. Stimulere til lokal mobilisering og auka merksemd

m.o.t. utdanningsvegar og yrke i tradisjonelle pri-mær- og sekundærnæringar - først og fremst i fis-kerinæringa og møbelindustri.

2. Auke rekrutteringa til utdanning og yrke i fiskeri-næringa og i møbelindustrien.

3. Utvikle og prøve ut samarbeidsmodellar mellomskole og arbeidsliv i informasjons- og motiva-sjonsarbeidet knytta til yrkes- og utdanningsrett-leiinga i skolen.

4. Prøve ut prosjektarbeid i skolen i samarbeid medlokalsamfunnet og lokalt arbeidsliv.

5. Etablere møteplassar for næringsliv og skole medutgangspunkt i styringsgruppene til dei lokale pro-sjekta.

6. Bidra til auka bevisstheit om behovet for framtidigkompetanse i fiskerinæringa og møbelindustrien.

7. Bidra til at fiskerinæringa og møbelindustrienutviklar si rolle i rekrutteringsarbeidet, mellomanna ved å framstå som attraktive arbeidsplassarmed utviklingsmoglegheiter.

Prosjektet skal gjennomførast som tre lokale delprosjekt:1. For fiskerinæringa med ståstad ved Fiskerifagleg

opplæringskontor for nordre Sunnmøre i prosjekt«Båten, havet, folket».

2. For fiskerinæringa med ståstad vedOpplæringskontoret for fiskerifag på Nordmøre ogRomsdal på Averøy/Kristiansund, Kyst-rekruttering 2000.

3. For møbelindustrien ved Opplæringskontoret formøbel- og treindustri for Sunnmøre i Sykkylven/-Ålesund

Prosjektet skal drivast som tre relativt sjølvstendigedelprosjekt, og det vil bli tilsatt prosjektleiarar for alletre delprosjekt. Dei lokale delprosjekta skal og haeigne aktive lokale prosjektstyre sette saman av aktø-rar frå næringane sjølve, grunn- og vidaregåande sko-lar og kommunar. Dei lokale prosjektstyra er sentrale iarbeidet for utvikle varige relasjonar mellom skole og

arbeidsliv i dette arbeidet. Prosjektet skal samordnastpå fylkesplan ved tilknytning til det pågåande prosjek-tet Bevisste utdanningsval/Samarbeid skole - arbeids-liv fram til nyttår 1999.

A. Fiskeri prosjekt på Averøy, Nordmøre med stå-stad i Opplæringskontoret for fiskerifag påNordmøre og Romsdal - «KYSTREKRUTTE-RING 2000»

Resultatmål1. Gje ungdom kjennskap til moglegheiter i og kva

fiskerinæringa betyr lokalt og regionalt.2. Gje lærarar, rådgjevarar og foreldre kjennskap til

moglegheiter i fiskerinæringa.3. Auka forståing for at rekrutteringsarbeidet er vik-

tig i fiskerinæringa4. Auka forståing for sambandet mellom kompetanse

og produktkvalitet i fiskerinæringa.

Målgrupper i arbeidet er 8.-9. klasser, lærarar og råd-gjevarar, foreldre og næringa sjølv.

Tiltak retta mot 8.-9.klasseDet vil bli sett iverk tiltak overfor 10 ungdomskolar -ein i kvar av kommunane Averøy, Kristiansund,Tustna, Smøla, Frei, Aure, Fræna, Aukra, Midsund derein prøver ut tiltak og arbeidsformer i ei pakke medymse tiltak:• Lage/legge tilrette for fiskerirelaterte konsept som

kan brukast i den prosjektbaserte undervisningasom er lovpålagt i L97. Elevane skal lære å førebu,planlegge, gjennomføre, presentere og vurdereprosjekter som omfattar emne innanfor akvakultur,fiskeindustri, fiske og fangst. Her kan ein nytteFFK’s hefte «Fisk på timeplanen».

• Ekskursjoner med besøk på bedrifter, båtar og opp-drettsanlegg. Det utarbeidast ein mal for for- ogetterarbeid.

• Etablere elevbedrifter etter Distriktsaktiv skole-modellen.

• Avtalar mellom skole og bedrifter om utplassering.• Elevane kan lage kulturinnslag om emne innan fis-

kerifag til næringslivsamlingar, yrkesorienterings-messer osb.

• Klassar og elevar kan få i oppgåve å planlegge ogarrangere «fiskaren sin dag» i sin kommune.

• Etablere partnerskap mellom skoler og bedrifteretter NHO-modellen i fiskerinæringa

Tiltak retta mot lærarar og rådgjevarar• Utarbeide informasjonsmateriell om fiskerinæ-

ringa.

LOKAL MOBILISERING FOR REKRUTTERING TIL FISKERINÆRING OG MØBELINDUSTRI I MØRE OG ROMSDAL

Molde 19.08.99

VEDLEGG 6: • Utplassering av lærarar i bedrifter i samarbeid med

FFK.• Samle, utarbeide og legge til rette for bruk av litte-

ratur/fagstoff om fiskerinæringa i undervisninga.

Tiltak retta mot foreldra• Aktiv bruk av media for å få fram positiv informa-

sjon om fiskerinæringa.• Engasjere foreldra ved informasjon om aktivite-

tane på dette området.• Invitere foreldra til opne dagar og opplevingar i

næringa.

Tiltak retta mot fiskerinæringa• Bruke referansegruppa som møteplass for avkla-

ring og ideutveksling m.o.t. rekruttering og kom-petansebehov i fiskerinæringa.

• Referansegruppa må sikre at prosjektleiar får inn-pass i ymse organisasjonsforum i næringa: fiskar-lag, seinotmøte mm.

• Forplikte næringa m.o.t. å auke talet på forplik-tande avtalar om læreplassar i fiskerinæringa.

• Tilrettelegge instruktøropplæring for næringa ilærlingeordninga.

• Bidra til å opprette partnerskapsavtalar etter NHO-modellen

Organisering og framdriftEin prosjektleiar i full stilling i tre år er operativtansvarleg for samordning og gjennomføring av pro-sjektet i nært samarbeid med referansegruppa som vilbestå av mellom anna skolane, kommunane,Fiskarlaget for Nordmøre og Romsdal, Norges fiske-oppdretterlag, Nordmøre Fiskeprodusenter, kommu-nane mm. Arbeidet med å sette ned ei referanse-grup-pe startar straks med utgangspunkt i arbeidsgruppanedsatt på møte med Nordmøre og Romsdal Fiskarlagdesember -98.

Prosjektet startast opp 1.august 1999 og prosjektleiarsett straks igang med gjennomføring av informasjons-og motivasjonstiltak med sikte på å komme godt igangi høve til innsøkningsfasen til skoleåret 99-00.

B. Fiskeriprosjekt på Sunnmøre med ståstad iFiskerifagleg opplæringskontor for nordreSunnmøre: «BÅTEN, HAVET OG FOLKET»

Dette delprosjektet er allereie godt igang med å dekkeeigenfinansieringskravet. FONS har utarbeida ein pro-sjektskisse som vi under viser utdrag av. Prosjektet vilinvolvere kommunane Ålesund, Giske, Haram ogSula.

Resultatmål1. Auke søkinga til fagutdanning til fiskerinæringa på

Nordre Sunnmøre

2. Komme i direkte dialog med barn og ungdom forå skape et positivt og realistisk inn-trykk av fiske-rinæringa gjennom opplevingar og aktivitetar til-passa dei einskilde aldersgrupper.

Ein tek sikte på å bidra til eit langsiktig haldningsar-beid over ein prosjektperiode på 5 år i den lokale skis-sa. I denne søknaden avgrenser vi oss til ein 3-årig pro-sjektperiode.

Målgrupper i prosjektet er 6.klassinger, 8.klassinger,10. klassinger og elever på grunnkurs og vk1.Dessuten vil ein i prosjektet gje tilbod til barnehagarog småskolen.

Tiltak• Etablering av eigne prosjektbaser i kvar kommune

med tilgang på fiskebedrifter, mellomstor fiskebåt,småbåter, fiskereiskap, redningsutstyr, arbeidsklærmm. til ekskursjonar/opplevingar/open båt for alleoppveksttrinn.

• Besøk og omvising på bedrifter/båtar 8.klasser.• Besøk å akvarium, museer, sikkerhetssenter.• Utplassering å bedrifter/båter for 8.klasser,

10.klasser og gk- vk1-elever.• Fadderordningar mellom båter og klasser på bar-

neskoletrinnet.• Nytte potensialet i eksisterande partnerskap sko-

lar/bedrifter i fiskerinæringa.• Tilbod om at lærarar i grunnskolen får hospitere i

fiskerinæringa (i samarbeid med FFK).• Utarbeiding av undervisningsopplegg med for- og

etterarbeid for ekskursjoner mm.

C. Møbelprosjekt på Sunnmøre - med ståstad iOpplæringskontoret for møbel- og treindustri-en på Sunnmøre, lokalisering i Sykkylven

BakgrunnMøbel- og innreiingsbransjen har i dag eit stort behovfor faglært arbeidskraft, og låg innsøking av ungdomtil slik utdanning er eit stort problem. Å få ungdom i16-års alderen til å velge møbel- og trefaglig utdanninger ei utfordring både for bransjen, for bedriftene ogskolane. Samtidig veit vi at bransjen er i ei brytnings-/omstillingsfase der det blir stilt stadig større krav tilkompetanse på fleire felt. Behovet for etterutdanningfor dei som allereie arbeider i bransjen vil difor auke iåra som kjem. Møbel- og treindustrien er i nasjonalmålestokk ein liten bransje som i større grad bør tenkeheilskap i eit framtidsperspektiv. Vi tenker her på sam-spillet mellom bedrifter, opp-vekstetat/skole (barneha-ge, grunnskole, vidaregåande skole og høgskole), opp-læringskon-tor, ressurssenter, prøve- og testestasjoner,lokalt tiltaksapparat, kursleverandørar og så vidare.Det er i bransjen ei auka forståing for at dei samla res-sursane kunne ha vore betre utnytta ved å samkøyre

42

dei. Av den grunn har det kome initiativ om å sjå på eigunstigare organi-sering/driftsform av arbeidet innanrekruttering, profilering, kurs og kompetanse enn kvatilfellet er i dag.

Resultatmål/tiltakDet har vore fleire møte mellom representantar frå fyl-keskommunen, Opplæringskontoret for Møbel- ogTreindustrien, lokalt/regionalt næringsliv ogSykkylven Næringsutvikling AS (tiltaksapparatet iSykkylven) der ein mellom anna har sett på mogleg-heita for å få til et Parterskapssenter/Kompetanse-senter for møbel- og treindustrien. Dette vil være eitsenter som skal betjene møbel og treindustri i heileregionen.

Prosjektet sine hovedoppgåver i dette senteret vilbli: • Vere kontaktpunkt for og samordne rekrutterings-

tiltak til bransjen. Dette gjeld både lokalt og regio-nalt.

• Utvikle og gjennomføre skolering/oppdatering avlærarar og rådgjevarar om møbel- og trearbeidsfa-get.

• Temakvelder for foreldre/foresatte til avgangsele-var i grunnskolen, og ansatte i møbel- og trear-beidsfaget.

• Ta inn skuleklassar frå heile regionen/landet, her-under:

- 6-7 klassinger lokalt - 8 -10. klassinger fra ungdomsskulen regionalt- grunnkurs VK snekker/tapetserer frå videregående

skule med målsetting om å gi dei gjentatte smake-bitar av møbel- og trevareindustrien, og dei mog-legheiter og karrierevegar som finnast i bransjen.

I senteret vil ein dessutan utvikle desse funksjo-nane:• Drive prøvestasjon for lærlingar i faget, herunder

trevare- og møbelsnekkar, industritapetserar, ogdrive prøveproduksjon i partnerskapssammen-heng.

• Drive teststasjon for industrien.• Historieformidling gjennom bilete, bøker, utstil-

ling og gjennom prøving. Fysisk framstilling avprodukt, kurvfletting etc.

• Leirskuleverksemd nasjonalt.• Lære ymse målgrupper av ungdom og lokalbefolk-

ning industriell utvikling, lage produkt, frå kurv-fletting til laminering, CNC bearbeiding, overfla-tebehandling, skateboardproduksjon etc.

• Koordinering av kompetansegjevande kurs tilbransjen for lærlingar, fagarbeidarar mellomleiararog leiarar.

Prosjektleiar vil vere sentral i utviklingen av sentereti tett samarbeid med dei samlokaliserte funksjonane(m.a. Sykkylven Næringsutvikling og Norsk

Møbelfaglig senter). Likevel vil hovudoppgåvene tilprosjektleiaren først og fremst vere knytta til infor-masjon- og rekrutteringstiltak i samarbeid medkommunen og skolane. Fordelane med samlokalise-ring i eit slikt senter vil vere at ein umiddelbart vilfamne om 70% av norsk møbel- og trevareindustri.Som bransje vil ein stå sterkare i utvikling av fagpla-nar, kurs, læremidlar etc. Det vil forenkle kontaktenmed barnehagar, grunnskular og videregående skularog gje ei betre utnytting av dei ressursane som i dagallereie er i bruk innan området. Dessutan vil ein let-tare kunne legge tilrette og arrangere kurs, seminar ogandre tiltak for å heve kompetansen i bransjengjennom samordning av tilbod frå høgskular, kursleve-randørar etc.

Framdriftsplan:I eit forprosjektet vil ein klargjere vidare handlings-plan i prosjektet. Dette vil bli starta opp primo mai1999, og er forventa ferdig medio juli 1999. Når detgjeld hovedprosjektet forventer ein arbeidet iverksattmedio august . Viktige milepæler i 1999 vil vere: • 9. august: Oppstart av arbeidet med tilpasning av

lokaler og iverksetting av tiltak i samarbeidmellom skole - møbelindustri.

• 1. desember: Øvrige funksjonar på plass i eit fellesPartnerskapssenter/ Kompetansesenter for møbel-og trebearbeidingsindustrien.

Referansegruppe for prosjektetDet ligg føre følgande forslag på referansegruppe tildet planlagte prosjektet:

Opplæringskontoret for Møbel- og Treindustrien v/Ole Christian DrabløsHjellegjerde Møbler AS v/ Lars UrtegaardJ. E. Ekornes AS v/ Yngve OmenaasSykkylven Videregåande skule v/ Øivind Østvik/Gisle Johnsen Borgund Videregående skole v/Hallvar RamnefjellSykkylven Næringsutvikling AS v/Stig Gjethammer

D. Samordning på fylkesnivå, _ stilling knytta tilprosjektarbeidet Samarbeid skole - arbeidsliv.

Ein prosjektleiar i halv stilling på fylkesnivået medståstad i utdanningsavdelinga skal ha ansvar for å sam-ordne dei lokale prosjektarbeida, binde saman prosjek-ta i nettverk for erfaringsutveksling og bidra til kunn-skapoppbygging kring spørsmål om samsvaret mellomskolen sitt tilbod og næringane sine behov lokalt. Denfylkeansvarlege skal også syte for at det i prosjektetblir utvikla modellar for vidareføring av prosjekta iordinær drift. Det må og på fylkesnivået påreknast eitvisst arbeid i samband med oppstart lokalt, ved sidanav arbeid i samband med rapportering og utgreiing.

VEDLEGG 6:

VEDLEGG 7:

Reform –94 innebærer at all ungdom mellom 16 og 19år har rett til tre års opplæring som kan føre fram til stu-diekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse.Fylkeskommunen skal sikre opplæringsretten ved åsørge for nok plasser. En oppfølgingstjeneste skal sikreopplæring for ungdom som har rett til videregåendeopplæring, men som ikke er i skole eller har varigarbeid. Dette er også et fylkeskommunalt ansvar. Førsteåret er tilbudet 13 grunnkurs, og det er foreslått oppret-tet to nye grunnkurs fra høsten 2000, studieretning formedia og kommunikasjon og studieretning for salg ogservice.

Spesialiseringen kommer i videregående kurs I og II, ogi opplæring i bedrift. Som hovedregel skal opplæring ibedrift kombineres med ett års verdiskapning. Staten girtilskudd til opplæringsdelen. De som ønsker det, kanogså få studiekompetanse i tillegg til yrkeskompetanse.

I den opprinnelige tilbudsstrukturen som ble vedtatt avStortinget i 1992 var det som nevnt 13 studieretninger pågrunnkursnivå. I St.meld. nr. 32 (1998-99) foreslår depar-tementet å slå sammen to eller flere grunnkurs og å redu-sere antall VK I fra over 100 til ca. 50. Dette arbeidet erennå ikke kommet i gang. Komiteen i Stortinget mener attilbudsstrukturen som ble fastlagt ved innføringen avReform 94, langt på vei er egnet til å møte de kravene vivil møte i framtiden, men stiller seg heller ikke avvisendetil forslaget. Hovedmodellen for fag- og yrkesopplæring-en har virket etter hensikten, men det er behov for størrefleksibilitet.

OpplæringslovenDen nye loven som nå regulerer grunnskolen og denvideregående opplæringen heter opplæringsloven.Vedtaket om denne loven ble gjort av Stortinget i juni1998.

Noen hovedpunkt/hovedtrekk i opplæringsloven er:- en ny felles lov for grunnskole og videregående opp-

læring- en felles formålsparagraf- en egen forsøksparagraf- rett og plikt til opplæring- fagopplæring i arbeidslivet- klargjøring av reglene for spesialundervisning- innholdet i opplæringen- medvirkning for elever og foreldre- målformer i skolen- klassestørrelse og aldersblanding- arbeidsmiljø og skoleanlegg- skyss og innlosjering- strengere rektorkrav- normalisering av stillingsvernet - krav om politiattest

og yrkesforbud for utuktsdømte

- midlertidig tilsetting- opplæring i samisk- opplæring i finsk- kontroll og tilsyn

Forsøksparagrafen: § 1 - 4 "Forsøksverksemd"Departementet kan etter søknad fra fylkeskommunene gien skole tillatelse til avvik fra forskrifter om læreplaner.Dette er regulert av opplæringslovens § 1-4,Forsøksverksemd.

Departementet kan etter søknad frå kommunen ellerfylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frålova og forskriftene etter lova i samband med tidsav-grensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk.

Før slik tillatelse blir gitt må det foreligge uttalelse fraskoleutvalget. I rundskriv F-58-99 FORSØKS- OGUTVIKLINGSARBEID I GRUNNSKOLEN OGVIDEREGÅENDE OPPLÆRING er det gitt nærmere ori-entering om dette.

For videregående opplæring sender fylkeskommunensom ansvarlig instans søknad om forsøk til departemen-tet. Søknaden stiles til departementet og sendes viaStatens utdanningskontor, som vurderer søknaden og girsin tilråding. Det kan samtidig være behov for kontaktmellom fylkeskommunen og Statens utdanningskontorom utformingen av forsøket før søknaden sendes.I rammeoverføringene til kommunene og fylkeskommu-nene ligger det midler blant annet til utviklingsarbeid.Forsøk som kommuner eller fylkeskommuner søker ometter opplæringslovens § 1 - 4, må derfor som hovedregelfinansieres med kommunale/ fylkeskommunale midler.Statlig støtte kan være aktuelt for lokale forsøk innenforområder departementet ønsker å prioritere. Ut over dettevil økonomisk støtte fra departementet kunne være aktu-elt dersom det gjelder forsøk av særlig nasjonal interesse.

Kapittel 3 i opplæringslova omhandler videregåendeopplæring. I § 3-4 står det at departementet gir forskrif-ter om kurstilbud, fag- og timefordeling og om lærepla-ner som fastsetter innholdet i opplæringen og hvordanopplæringen skal gjennomføres. Læreplanen har altsåstatus som forskrift og skal følges.

Endringer i opplæringslovenI Odelstingsproposisjon nr. 44 (1999-2000) om endring-er i Opplæringsloven som vart lagt fram for Stortingetden 28. april ble det foreslått en del viktige framlegg tillovendringer innenfor bl.a. videregående opplæring. Deviktigste av disse er:• Voksne får en lovfestet rett til videregående opp-

læring. Dette gjeld de som er født før 1978 og som

RAMMEBETINGELSENE FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I NORGEReform 94

dermed ikke har nytt godt av Reform 94.Opplæringa skal være tilpasset de ulike behovenevoksne har. Det skal legges vekt på å utnytte infor-masjons- og kommunikasjonsteknologien (IKT) vedblant annet å kombinere dette med ulike former foropplæringstilbud i nærmiljøet.

• Elevar innen videregående opplæring får dessu-ten rett til lenger opplæringstid ved omvalg, de fårrett til inntil fem års opplæring dersom de etter sak-kyndig vurdering har behov for det, og de får anled-ning til å ta permisjon/avbrudd i opplæringa i to årmot ett år tidligere. Vidare skal det, på visse vilkår,bli anledning til å tegne kontrakt med bedrift omopplæring selv om målet ikke er fullt fagbrev.

LæreplanerLæreplanen skal fungere som nasjonale styringsdoku-menter for opplæring etter• opplæringslova med tilhørende forskrift• lov om voksenopplæring (når det gjelder videregå-

ende opplærings nivå)

Læreplanverket for videregående opplæring består av• en generell del som slår fast de overordnede målene

i opplæringa • fagspesifikke læreplaner som fastsetter mål og

hovedmoment for opplæringa

Generell læreplanDen generelle læreplanen tar utgangspunkt i mål iutdanningslovene og er et overordnet dokument. Denfastsetter grunnleggende prinsipper for innhold ogarbeidsmetoder i grunnskole, videregående opplæringog voksenopplæring.

Fagspesifikke læreplanerLæreplanene fastsetter målene og hovedmomentene iopplæringsløpet og den kompetansen eleven og lærling-en skal nå gjennom opplæringa.

Følgende prinsipper ligger til grunn for utformingen avlæreplanene:1. Det skal være en læreplan for hvert fagområde, uav-

hengig av hvor opplæringen skjer eller hvilke grup-per som får opplæring. (Tidligere var det egne pla-nar for skolefag, fagopplæring, arbeidsmarkedskursog voksenopplæring).

2. Læreplanene er inndelte i moduler. En modul kanbestå av et fag eller en del av et fag. Ved å dele inni moduler kan en sette sammen mindre deler av opp-læringen til en godkjent kompetanse. Dette kanvære aktuelt for voksne, de som deltar i arbeidsmar-kedsopplæring, enkeltelever og grupper av elevarsom av ulike grunner ikke følgjer et vanlig opplæ-ringsløp.

3. Læreplanene skal beskrive den kompetansen somskal nås når opplæringen er fullført.

4. Et bredt kunnskapssyn er lagt til grunn. Opplæringaskal omfatte faglege kunnskaper, etiske verdier ogpersonlige kvaliteter som kreativitet, evne til åarbeide sjølvstendig og evne til kommunikasjon ogsamarbeid. Internasjonalisering, miljølære og infor-masjonsteknologi er også inkludert i alle læreplane-ne.

Læreplanene skal tjene som grunnlag for planlegging,gjennomføring og vurdering av opplæringen, enten denforegår i skole og bedrift eller i andre former, for eksem-pel som arbeidsmarkedsopplæring. Siden læreplaneneer målstyrende og ikke sier noe om arbeidsmåter, gir detstort rom for lokal tilpasning. St.meld. nr. 33 (1991 - 92)og St.meld. nr. 32 (1998 - 99) er fastlagt som grunnlagfor arbeidet med læreplanene, og hovedtrekk ved plane-ne er som følger:• Mulighet for målstyring der lokale og regionale for-

valtningsorganer og de enkelte opplæringssteder fåren viss grad av frihet til å organisere opplæringenslik at de nasjonalt fastsatte målene blir nådd

• Sammenhengen mellom den generelle delen og deenkelte læreplaner må være klar og tydelig.

• Et helhetlig kompetansesyn legges til grunn• De enkelte læreplaner fastsetter mål og delmål for

opplæringen.• Det gis et visst rom - innenfor læreplanens rammer

- for lokal vektlegging.• Det utvikles bare ett sett kompetansegivende planer,

som gjelder for opplæringen både i skole og bedrift.Tilpassing til de forskjellige målgrupper skjer lokalt.

• Planene modulstruktureres, og skal særlig legge tilrette for realisering av kompetansereformen.

• Opplæring i skole og opplæring i bedrift ses i etsammenhengende faglig og pedagogisk løp.

• Læreplanstrukturen bygges opp slik at alle utdan-ningsveier i videregående opplæring gir bedremuligheter for å nå fram til studiekompetanse fordem som ønsker det.

Studieretning for naturbrukLæreplanene for grunnkurs naturbruk angir at 70 % avårstimetallet i studieretningsfagene skal nyttes til prak-tisk opplæring, og rundskriv F-25-95 sier at minst 50 %av undervisningen i studieretningsfagene i VKI i studie-retning for naturbruk skal være praksis. Dette er ikke tilhinder for at langt større del av undervisningen i grunn-kurs og VKI kan foregå på et fartøy. Det står ingen ste-der at teoriundervisning må foregå i et klasserom, selvom det i mange tilfeller er mest praktisk.

Lov om Teknisk fagskoleLov om teknisk fagskole ble vedtatt i Stortinget 4.november 1999 og sanksjonert i statsråd 21. desember 1999. Departementet utarbeider for tidenforskrifter til denne loven og regner med at disse får gyldighet fra høsten 2000. Teknisk fag-skole er altså ikke omfattet av opplæringsloven.

VEDLEGG 7:

VEDLEGG 8:

Vedlegget er utarbeidet av Odd Handegård ogTorbjørn Dale

Vedlegg nr. 8: Om rekruttering tilhøyere fiskeri- og havbruksutdanning

Vedlegg til

«Handlingsplan for økt rekruttering av studenter til fiskeri- oghavbruksutdanning» utarbeidet av arbeidsgruppe oppnevnt høsten

1999 av KUF

Norges vekstnæring nr. 1 trenger kompetansefra høgskolene og universitetene

VEDLEGG 8:

Kort sammendrag1. Skal en handlingsplan for økt rekruttering av studenter til høyere fiskeriutdanning lykkes,trengs økte ressurser til et mer offensivt informasjonsarbeid. I tillegg må lærestedeneutvikle studietilbud som er bedre tilpasset de faglige behov som følger av endringene i denvideregående skole og av den antatte ekspansjon på arbeidsmarkedet, nasjonalt oginternasjonalt.

2. Biologisk og teknologisk forskning knyttet til de marine fagene forventes å få en betydeligvekst de nærmeste årene. Utdanningskapasiteten sett under ett innen universitets- oghøgskolesektoren for disse fagene synes imidlertid gjennomgående god - med noenviktige unntak.

3. Behovet for økt utdanningskapasitet innen den høyere fiskeri- og havbruksutdanning,gjelder først og fremst bedriftsrelaterte samfunnsfag/økonomi (fiskeriøkonomi, fiskeri-organisasjon og fiskerimarkedsføring), i tillegg til marin bioteknologi og næringsmid-delbiologi og utdanning relatert til oppdrett av nye arter.

4. De konkrete forslagene til tiltak er sammenfattet i hovedrapporten, og er dessuten kortkommentert til slutt i dette heftet.

Mye brukte forkortingerUniveritetene og de vitenskapelige høgskolene:

UiB Universitetet i BergenIFM Institutt for fiskeri- og marinbiologi (UiB)NHH Norges handelshøgskoleNTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitetNTH Norges tekniske høgskoleUiTø Universitetet i TromsøNFH Norges fiskerihøgskole (UiTø)NLH Norges landbrukshøgskoleNVH Norges veterinærhøgskole

De statlige høgskolene:

HiF Høgskolen i FinnmarkHiTø Høgskolen i TromsøHiBo Høgskolen i BodøHiÅ Høgskolen i ÅlesundHSM Høgskolen i MoldeHSF Høgskolen i Sogn og FjordaneHiB Høgskolen i Bergen

Andre:

BI Handelshøgskolen BI (Bedriftsøkonomisk institutt)FFK Fiskerinæringens Felles KompetansestyreFiD FiskeridepartementetFNL Fiskeindustriens landsforeninKUF Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementetNFR Norges forskningsrådNIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning

INNHOLD VEDLEGG 8: S IDE 1

InnholdsfortegnelseHandlingsplan for rekruttering · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 1

Bakgrunn og problemstillinger · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 1

Næringens behov for arbeidskraft med høyere utdanning · · · · · · · · · · · · · · 2

En behovsundersøkelse fra 1970-tallet · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 2Norge satser på fiskeriene · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 2Verdiskapningen innen oppdrett · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 2Marin bioteknologi/biokjemikalier · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 3Markedskompetanse · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 3Forskning viktig - utdanning essensielt · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 4

Generelt om fiskerifaglig studiekapasitet · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 5

Strukturspørsmål · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 5Et historisk perspektiv · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 5Hvilke læresteder gir fiskeri- og akvakulturutdanning? · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 6Studiekapasitet innen biologiske/teknologiske fag - lavere grad · · · · · · · · · · · · · · 6Høyere grads undervisning · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 6Kartlegging av faktisk, faglig kompetanse · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 7Forholdet realfag og økonomi/samfunnsfag · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 7Universitetssektoren · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 8De statlige høgskolene· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 8Utdanningskapasitet vs. forskningskapasitet · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 9Spesielt om økonomi- og organisasjonsfag, markedsfag og samfunnsvitenskap · · 9Norgesnettet · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 9Regionale konsekvenser · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 9Fiskerifaglig utdanning vs. ikke-fiskerifaglig utdanning· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 10

Sammenfatning om studiekapasitet· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 11

Rekrutteringssituasjonen - universitetssektoren· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 12

1. Norges fiskerihøgskole/UiTø· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 12Fiskehelsestudiet · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 12Havbrukstudiet · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 13Fiskerikandidatstudiet · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 13Hovedproblemet - frafallet · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 132. Universitetet i Bergen/IFM · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 14Rekruttering - få problemer · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 14Marinbiologi · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 14Fiskeribiologi · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 14Ernæring · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 14Generell akvakultur · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 14Fiskehelse · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 14M. phil. i Fisheries Biology and Fisheries Management · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 15Tre utfordringer for UiB · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 153. Norges handelshøgskole · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 154. NTNU · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 165. Norges veterinærhøgskole· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 166. Norges landbrukshøgskole · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 16Fisk som husdyr · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 17Sivilingeniør i akvakulturteknikk · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 17Fisk som næringsmiddel · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 17Akvakulturøkonomi· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 17

NNHOLD VEDLEGG 8

Rekrutteringssituasjonen - de statlige høgskolene · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 18

Søkere og studieplasser i tilknytning til akvakultur- og fiskerinæringen · · · · · · · 18Dagens høgskoletilbud i akvakultur- og fiskerifag · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 18Høgskolen i Bodø (HiBo)· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 19Høgskolen i Finnmark (HiF)· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 19Høgskolen i Molde (HSM)· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 19Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF)· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 20Høgskolen i Ålesund (HiÅ) · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 20Høgskolen i Bergen (HiB) · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 20Høgskolen i Tromsø (HiTø) · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 21Faglig profil ved de ulike høgskolene · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 21Skoler med akvakulturstasjon, oppdrettsanlegg og praksis · · · · · · · · · · · · · · · · · 21Overgangsmuligheter fra høgskoler til høgskoler, og høgskoler til universitet · 21Internett, fjernundervisning, etter- og videreutdanningskurs · · · · · · · · · · · · · · · · 22Produksjon av høgskolekandidater/ingeniører ved de ulike høgskolene· · · · · · · · 22Søking til en del akvakultur/fiskerifaglige studier ved høgskolene årene 1998-9922Rekrutteringstiltak ved høgskolene · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 23

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene· · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 24

Undervisningssamarbeid · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 24Overgangsordninger · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 24Forholdet mellom universitetene · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 24

Tre korte kommentarer · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 25

Tabellvedlegg · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · · 26

Tabell 1: Oversikt over uteksaminerte kandidater ved de statlige høgskolene · · · 26Tabell 2: Søkerstatistikk for de statlige høgskolene for årene 1998 og 1999 · · · · 27Tabell 3: Kandidater utdannet ved universitetene og høgskolene 1990-99. · · · · · 28

VEDLEGG 8 - S IDE 1

Handlingsplan forrekruttering

Bakgrunn og problemstillingerKirke-, utdannings- og forskningsdeparte-mentet oppnevnte høsten 1999 ei arbeids-gruppe som ble bedt om å se på rekrut-teringen til fiskeri- og havbruksstudier påulike nivåer. I mandatet for arbeidsgruppablir den bedt om å «utarbeide en handlings-plan for å øke rekrutteringen til fiskerifag ogakvakulturutdanning både i videregåendeopplæring og på høgre nivå». I mandatet besgruppa også om å «drøfte næringens kompe-tansebehov på ulike nivå», og om å «vurderestudiekapasiteten i fiskerifag og akvakultur-studier på høgre nivå».

Det notatet som følger her, og som ved-legges selve handlingsplanen, er utarbeidetav to av arbeidsgruppas medlemmer. Formå-let er å legge fram litt grundigere dokumenta-sjon enn det er naturlig å ta med i selve hand-lingsplanen. Materialet kan samtidig bidra tilå underbygge forslagene til tiltak i hand-lingsplanen. Av de to hovedspørsmålene somreises i mandatet (behovet for arbeidskraft ogstudiekapasitet), er det naturlig først å drøftebehovet for arbeidskraft med høyere utdan-ning.

Som det vil framgå av avsnittene neden-for, er det vanskelig å lage gode prognoserover det framtidige behovet for arbeidskraftmed høyere utdanning i fiskeri- og havbruks-næringen. Det gjelder både behovet konkre-tisert i antall ansatte og den faglige profile-ringen av utdanningstilbudene. Vi har derforvalgt mer indirekte metoder for å sannsyn-liggjøre det framtidige kompetansebehovet,og har tatt utgangspunkt i det utviklingspo-tensialet næringen antas å ha.

Den dokumentasjon som er lagt til grunnfor vurderingene nedenfor, er først og fremstFiskeridepartementets «Strategiplan forforskning og utvikling innen fiskeri og hav-

bruk frem mot år 2003», Regjeringens forsk-ningsmelding, St.meld. nr. 39 for 1998-99:«Forskning ved et tidsskille», flere av NFRsutredninger, FNLs FoU-plan, samt utrednin-gen «Norges muligheter for verdiskapning in-nen havbruk» (oktober 1999) fra et utvalgoppnevnt av Det Kongelige Norske Viten-skapers Selskab. Dette materialet har direkteog indirekte betydning for de fleste utdan-ninger knyttet til fiskeriene, spesielt for høg-skolene og universitetene.

Stoffet i dette vedlegget til handlingspla-nen er, i samsvar med mandatet for arbeids-gruppa, delt inn i følgende 5 hovedtemaer:

• En vurdering av behovet for arbeidskraft medhøyere fiskeriutdanning.

• En generell vurdering av studiekapasiteten vedlærestedene

• En gjennomgang av status for studentrekrutterin-gen til de enkelte læresteder, herunder lærestede-nes vurderinger av egne problemer.

• Modeller for samarbeid mellom lærestedene.• Forslag til handlingsplan for økt rekruttering til

høyere fiskeri- og akvakulturutdanning.

Etter en gjennomgang av de nevnte perspek-tivanalysene for fiskerinæringen og en gene-rell drøfting av utdanningssystemet knyttet tilfiskeri og havbruk, omtales mer konkret treav universitetene (NTNU, UiB og UiTø/NFH), og følgende vitenskapelige høgskoler:NHH, NLH og NVH. Deretter omtales demest aktuelle statlige høgskolene (HiF, HiTø,HiBo, HiÅ, HSM, HSF, HiB).

Det var opprinnelig hensikten å innlededette notatet med noen data om utdannings-strukturen i fiskeri- og havbruksnæringensammenliknet med strukturen innen andre an-dre bransjer, men Statistisk Sentralbyrå hardessverre i øyeblikket ikke noen god kom-parativ statistikk. Tabellen nedenfor er basertpå materiale om fiskeindustrien (1997), utlåntfra FNL. Dette materialet er kombinert medmateriale fra SSB (1998) for hele nærings-middelindustrien og for jordbruk og skog-bruk.

Ansatte etter utdanning fordelt på bransjer. I prosentBransje Høyere utdanning

(over 15 år)Høyere utdanning

(15 år)Videregående utdanning

(10 - 12 år)Grunnskole (9

år)Uoppgitt

Næringsmiddelindustri 1.4 6.2 64.6 23.0 4.9

Derav fiskeindustri 0.4 4.3 59.7 27.3 8.2

Fiske og oppdrett 0.9 6.4 52.0 39.0 1.9

Jordbruk og skogbruk 1.4 4.8 67.3 23.8 2.7

Kommentar: Tross usikre tall, synes tabellen å vise markante forskjeller mellom fiskeri/havbruk og sammenliknbare bransjer nårdet gjelder andel ansatte med høyere utdanning. Oppdrettssektoren ser ut til å ha en forholdsvis høy andel ansatte medhøgskoleutdanning.

VEDLEGG 8 - S IDE 2

En behovsundersøkelse fra 1970-talletMidt på 1970-tallet ble det gjort en kartleg-ging av behovet for akademisk arbeidskraft inorsk fiskerinæring. Til tross for at etterspør-selen etter medarbeidere med høyere utdan-ning ikke var stor den gang, har utdannings-institusjonene i Norge i årene mellom 1974og 1999 likevel levert et ikke ubetydelig an-tall kandidater med høyere utdanning tilnorsk fiskerinæring. Mange av kandidateneer utdannet ved institusjoner som etter 1970har fått øremerkede ressurser til fiskerifagligutdanning (UiB, NHH, NTH og UiTø). Menmange kommer også fra andre utdanningsin-stitusjoner, f.eks. jurister, økonomer, sam-funnsvitere og biologer. Fortsatt er det troligriktig å si at signalene fra næringen er tvety-dige når det gjelder etterspørselen etter kom-petanse fra universitetene og høgskolene.

Ut fra dette synes det lite formålstjenlig åforeta en tilsvarende undersøkelse i dag. Istedet legger vi til grunn dels den statistikkensom er gjengitt foran, og dels en del av devurderinger av utviklingspotensialet innenfiskeri- og havbruksnæringen som de sisteårene har fått økende tilslutning, også poli-tisk. De synspunkter som kommer til uttrykki de dokumentene som er nevnt ovenfor, vilfå konsekvenser for alle ledd i næringen. Ut-dannings- og forskningsinstitusjonene fårsammen med næringen store utfordringer detneste ti-året. Nedenfor følger et kort sam-mendrag av de utviklingstrekkene man antarvil komme til å prege fiskeri- og havbruks-næringen i årene framover, og som gir visseholdepunkter for en vurdering av den framti-dige etterspørsel etter arbeidskraft med høye-re fiskeriutdanning.

Norge satser på fiskerieneDet er i dag enighet om at fiskeriene har gjen-nomgått en utvikling på 1990-tallet som fåtrodde var mulig for 15 år siden: Eksportver-dien passerer nå 30 milliarder, derav kommermer enn 11 milliarder fra oppdrettsnæringen.Volumet er betydelig større i kilo og i protei-ner enn all produksjon innen norsk landbruk,ekskl. melkeproduktene. Myndighetene er iferd med å definere fiskeri- og oppdrettsnæ-ringen som en av landets viktigste vekst-næringer. I et langsiktig perspektiv skal fis-keriene bidra til å kompensere for noe av dennedgangen som er ventet i løpet av 20-30 år iinntektene fra oljesektoren. I den nevnte ut-redning fra oktober 1999, blir det hevdet atfiskeriene i løpet av en 30-års periode vil

kunne øke de samlede inntektene fra nærin-gen til nesten 240 milliarder kroner pr. år.

Samtidig som folketallet i verden troligvil fordobles til 12 milliarder om 50 år, er detkjent at verdenshavene allerede har nådd sinmaksimale bæreevne på ca. 100 millionertonn fisk pr. år. Norges andel av dette er mel-lom 2 og 3 mill. tonn. Nesten all eventuellvekst i produksjonen av sjømat må derforskje innen oppdrett. Men en bedre forvalt-ning av de marine ressursene, reduksjon avutkastet av fisk, levendefisklagring, bedre se-lektiv fangstteknologi osv., kan i noen gradbidra til å øke produksjonsgrunnlaget ogsåfra det tradisjonelle fisket. Dessuten kan detvære mye å hente fra den forskning som dan-ner grunnlaget for forvaltningen av ressurse-ne.

Et godt eksempel er den forskning somnå utføres i Tromsø. Forskerne har hatt en hy-potese om at det eksisterer en egen stammeav kysttorsk som er forskjellig fra torsken iBarentshavet, og man har de siste årene gjortgenetiske og fysiologiske studier som faktisksynes å dokumentere eksistensen av en slikkysttorskstamme. Spørsmålet er så om detkan oppnås politisk enighet bl.a. med russer-ne om en forvaltningsmessig oppfølgning avdette resultatet av norsk genetisk forskning.Klarer man det, har forskerne gitt et betydeligressursmessig bidrag til Norge. Det vil delsbety ekstrainntekter for den kystnære fiske-flåten, og dels etterspørsel etter forvaltnings-messig kompetanse fra universitets- og høg-skolesystemet.

Verdiskapningen innen oppdrettFramveksten av oppdrettsnæringen har i be-tydelig grad bidradd til å endre fiskerinærin-gen fra en veidemannsnæring til en kunn-skapsbasert vekstnæring. Uten bidragene frauniversitetsforskningen ville denne utviklin-gen ikke ha vært mulig. Spesielt gjelder dettede framskritt som er kommet når det gjelderløsningen av den typen sykdomsproblemersom var i ferd med å knekke oppdrettsnærin-gen på midten/slutten av 1980-tallet, jfr. ar-beidet med vaksineutvikling og andre viktigetiltak innen forebyggende helsearbeid. Ut-danningen av fiskehelsebiologer ved univer-sitetene i Bergen og Tromsø bidrar til å sikrenæringen en unik kompetanse.

Forskningsmiljøene har også levert vikti-ge bidrag når det gjelder fôr-problematikk.Tilgangen på fôr, er allerede i dag et problemsom vil forsterkes i årene framover dersom

Næringens behov for arbeidskraft med høyere utdanning

VEDLEGG 8 - S IDE 3

man ikke finner nye, akseptable kilder forfiskefôr. Soya og andre kornprodukter kanikke oppfattes som annet enn kriseløsninger ien verden som også mangler kornprodukter.Alternativet er å bruke havet som dyrknings-mark bl.a. for plantebiomasse (makroalger).Det er behov for forskningsinnsats på enrekke områder for å finne fram til molekylær-biologiske metoder for forbedring av demarine makroalgene. Det er bl.a. nødvendiggjennom avlsarbeid å utvikle hurtigvoksendetarearter med lite fenol og store mengder fer-menterbare karbohydrater. Et noe annet pro-sjekt som har det samme overordnede for-målet, er det arbeidet som - ved hjelp avmikroorganismer - pågår for å omformenaturgass til protein som kan benyttes somfôr i marint oppdrett. Høyt umettet fett frabakterier og alger er et viktig felt å utviklesom et nødvendig supplement i fôr til kaldt-vannsfisk. Også enkelte skjellarter vil troligkunne bli benyttet som fôrkilde. Dersomresultatene av slik forskning skal kunne tas ibruk i fiskerinæringen, må det kompetanse-messige grunnlaget være til stede. Forskningog høyere fiskeriutdanning må utvikles pa-rallelt.

Det er viktig at havbruksnæringen mak-ter å ekspandere uten å skape miljømessigeproblemer. Storsamfunnet vil stille store kravtil nasjonal forvaltning og internasjonal over-våkning av havmiljøet og det marine økosy-stemet, noe som igjen krever forskning ogkompetanse. Men samtidig er det viktig åholde et riktig perspektiv på farene for uhel-dige miljøpåvirkninger: Dersom man haddestrukket den norske kystlinja - inn og ut allefjorder og rundt alle øyer - ville kystlinja ruk-ket ½ gang rundt ekvator. Dersom man haddeplassert alle norske oppdrettsanlegg ved si-den av hverandre, ville de dekke et areal påstørrelse med en av rullebanene på Garder-moen.

Det arbeides i dag intenst med å løsebiologiske og teknologiske spørsmål knyttettil oppdrett av nye arter som kveite, piggvar,steinbit, og faktisk også torsk slik at hav-bruksnæringen kan få flere bein å stå på.Generelt er problemet med startfôring ikkeløst for alle aktuelle oppdrettsarter.

I den nytenkningen som nå preger norskoppdrett, er det ikke bare fisk som vies opp-merksomhet. Det satses også på ulike skjell-arter der Norge har komparative fortrinn.Avlsarbeid blir viktig, og problemet medgiftige alger må komme under kontroll. Uni-versitetene og høgskolene har fortsatt viktigeforskningsoppgaver som deltakere i videre-utviklingen av norsk oppdrettsnæring.

Marin bioteknologi/biokjemikalierSom nevnt foran, finnes betydelige, nye mu-ligheter for verdiskapning og for attraktivearbeidsplasser også i den tradisjonelle fiske-rinæringen. Fortsatt ender en vesentlig del avden biomassen som tas opp av havet som ver-diløst avfall, nesten 250.000 tonn pr. år.Samtidig vet vi at det som i dag kastes, har etstort økonomisk potensiale både for fiskeflå-ten og for industrien. Bioteknologisk forsk-ning har allerede vist oss en del av mulighete-ne, og det er liten tvil om at man her kan ståovenfor et nytt eventyr for norsk forskning ogfor norsk industri. De av bedriftene som sik-rer seg fagkompetanse innen marin mikro-biologi og marin bioteknologi kan bli vinnereinnen denne sektoren av interessante, fram-tidsretta og kunnskapsbaserte arbeidsplasser.Norges forskningsråd er i ferd med å utvikleen strategi der marin forskning vil bli priori-tert, og der ett av satsningsområdene vil blidet man nå kaller «marin bioprospektering»,dvs. forskning rettet mot marine mikro-orga-nismer, gener og molekyler. Produksjonen avfiskeproteinkonsentrater, utvinning av fin-kjemikalier fra fiskeavfall og bruk av marineenzymer som hjelpemidler i nye foredlings-prosesser basert på bioteknologisk forskning,viser at havet er en skattkiste av organismersom produserer stoffer som vi gradvis kannyttiggjøre oss.

Den bioteknologiske forskningen vil og-så få betydning for andre satsningsområder,bl.a. for utviklingen av nye marine arter ioppdrett, nevnt ovenfor. Arbeidet med å gjø-re de nye artene like frie for sykdom og helse-problemer som tilfellet er med norsk opp-drettslaks, er ei høgt prioritert oppgave vedflere av forsknings- og undervisningsmil-jøene i Norge. Det samme gjelder arbeidetmed å framskaffe innsikt når det gjeldertilsettingsstoffer og miljøgifters konsekven-ser for matvarekvalitet, og arbeidet for åfinne fram til metoder for risikoanalyse ogidentifikasjon av patogener for å fremme hy-gienisk produksjon i alle ledd.

MarkedskompetanseNorge selger i dag ca. 2000 produkter derforedlingen er basert på marine ressurser.Produktene går til over 150 land over helekloden. Den internasjonale markedskompe-tansen som trengs dersom verdiskapningen inæringen skal samsvare med prognosene iforskningsmeldingen og i rapportene fraforskningsmiljøene, må gis et betydelig løft iforhold til situasjonen i dag. Her har nærin-gen sammen med universitetene og høgsko-lene store utfordringer, både når det gjelder

VEDLEGG 8 - S IDE 4

generell kompetanse til norske bedrifter ognår det gjelder utdanning av personale til in-ternasjonalt arbeid.

Fiskerinæringen er de seinere år under-lagt nye rammebetingelser, både når det gjel-der friere kapitalstrømmer, handelspolitisksamarbeid og når det gjelder nedbygging avhandelshindringer gjennom utvikling av IK-teknologi. Dette gir større muligheter på mar-kedene, men samtidig skjerpes den interna-sjonale konkurransen. Foredlingsbedrifteneog eksportørene må i stadig større grad tahensyn til bevisste forbrukere som stillerkrav til helse- og ernæringsmessige forhold.Dette gir betydelige utfordringer til norskkompetanse, både når det gjelder internasjo-nale avtaler, andre handelspolitiske forhold,nasjonale regelverk og - ikke minst - kultureri viktige markedsland. Vi må vite mer omhvordan markedene skal betjenes, bl.a. gjen-nom utvikling av bedre logistikksystemer. - Itillegg til den kunnskapsutvikling som måkomme innen biologisk og teknologiskforskning, trenger Norge altså tilsvarendekompetanse om internasjonale forhold for åkunne konkurrere på de best betalende mar-kedene for norsk sjømat og for andre marineprodukter.

Forskning viktig - utdanning essensieltSom det framgår av gjennomgåelsen foran,vil den antatte verdiøkningen ha sammen-heng med en viss volumøkning når det gjel-der sjømat og andre marine produkter, førstog fremst innen oppdrett. Men myndig-hetenes prognoser og målsettinger for denøkonomiske utviklingen, har også som enviktig forutsetning at verdiøkningen vil kom-me som et resultat av ny, forskningsbasertkunnskap om de marine ressursenes økono-miske potensiale, med en mulig verdiskapninghelt opp til 240 milliarder kroner årlig (SIN-TEF-rapporten). Det er ikke lett å si noe om de

sysselsettingsmessige konsekvensene av enslik økonomisk vekst - prognosene her variererfra under 50.000 til over 150.000 nye arbeids-plasser knyttet direkte og indirekte til hav-bruksnæringen. Dersom andelen sysselsattemed høgskole- eller universitetsutdanning et-ter hvert blir minst den samme som innensammenliknbare bransjer (6-7%), forstår vi atdette dreier seg om store tall. - Vi understrekerimidlertid usikkerheten i disse anslagene.

Veksten forutsetter med andre ord en be-tydelig kunnskapsproduksjon innen marin bio-logi, marin bioteknologi, andre bedriftsrela-terte fag (økonomi og næringsmiddelfag), ogikke minst når det gjelder nasjonalt og inter-nasjonalt markedsarbeid. Verdiskapningen vilsom nevnt ikke bare være et resultat av marinforskning, men i like stor grad av forsknings-basert utdanning. Næringen vil etterspørrefagkompetanse fra mange ulike fagområder,både fra biologiske og trolig spesielt fra sam-funnsvitenskapelige fag, inkl. økonomi.

***

Den generelle beskrivelsen foran kan gjøresmye lengre. Den er i dag ukontroversiell.Budskapet i dokumentene som har spesielladresse til universitets- og høgskolesektoren,utgjør mye av premissgrunnlaget for de kon-klusjonene som trekkes i dette notatet når detgjelder undervisningskapasitet og priorite-ring av faglige satsningsområder.

Når forskningsmeldingen slår fast at«Regjeringen legger opp til en særskilt sat-sing» på marin forskning de nærmeste årene,så er det ikke lenger et spørsmål omman skalprioritere forskning og høyere utdanninginnen denne sektoren. Spørsmålet er hvormye, innen hvilke fagområder og ved hvilkeinstitusjoner.

VEDLEGG 8 - S IDE 5

StrukturspørsmålDette notatet tar ikke sikte på å utrede i detaljde strukturspørsmålene som er knyttet til denhøyere fiskeriutdanning. Likevel drøftes ne-denfor noen problemstillinger som etter vårtsyn hører hjemme i den debatten som bør føl-ge i kjølvannet på forskningsmeldingen.

• Ved hvor mange læresteder bør KUF sette innfaglige undervisningsressurser rettet mot fiskeriog akvakultur?

• Hva med lokaliseringen av lærestedene?• Hvordan skal relasjonene mellom universitetene

og de statlige høgskolene utformes?• Er det behov for et eget fagråd også for den

høyere fiskeriutdanning?

I forkant av opprettelsen av Norges fiskeri-høgskole i 1972, hadde man en lokaliserings-debatt med høy temperatur der man disku-terte den geografiske plasseringen av høg-skolen. Skulle den legges til Bergen som had-de det meste (kompetanse og infrastruktur),eller skulle den legges til Tromsø, som mang-let omtrent alt? Det måtte kampavstemningtil i Stortinget i 1969 for å få spørsmåletavgjort. Valget falt på Tromsø, men det blesamtidig vedtatt en 16-årig overgangsord-ning med en spesiell organisatorisk løsning:UiB, NHH, tre institutter ved NTH og toinstitutter ved det nye universitetet i Tromsøskulle alle ha medlemskap i en slags «para-plyorganisasjon» som ble ledet av et nasjo-nalt sammensatt styre og av et sekretariat (3personer) plassert i Tromsø.

Et historisk perspektivI dagens situasjon, preget av betydelig opti-misme når det gjelder de marine ressursenesøkonomiske potensiale, blir det et sentraltspørsmål om det norske utdanningssystemetklarer å matche den enorme forskningsinn-satsen som er forventet. Det er naturlig å stil-le spørsmål om Norge i dag har funnet framtil en optimal struktur for den høyere fiskeri-utdanning. Ser man på andre bransjer, erstrukturspørsmålene stort sett løst på sammemåte på tvers av bransjegrensene. Fiskeri-næringen utgjør et unntak.

• Norges landbrukshøgskole ble etablert i 1897,med en forløper allerede på 1850-tallet. NLH bleutviklet til en forholdsvis stor institusjon, der defleste aspekter av den høyere landbruksutdan-ning ble samlet. Noen desentralisering av under-visningstilbudene ble ikke aktuell før på 1980-tallet, og da i et svært beskjedent omfang. Fort-satt er NLH et nasjonalt tyngdepunkt for denhøyere landbruksutdanning, med mer enn 300faste topp- og mellomstillinger.

• Industriens vitenskapelige høgskole, NTH, bleopprettet i 1910, og hadde helt fram til 1980-tallet enerett på utdanning av sivilingeniører.NTH fikk ressurser til å utvikle faglige tyngde-punkter innen de fleste teknologiske fagområderav interesse for norsk industri, før andre deler avdet norske utdanningssystemet slapp til.

• Norges handelshøgskole ble etablert i 1936.Selv om bedriftsøkonomisk utdanning i dag fore-går ved en rekke læresteder i Norge, både på uni-versitetene, ved de statlige høgskolene og vedhalvoffentlige institusjoner som BI, fikk ogsåNHH mulighet til i en viktig oppbyggingsperi-ode å utvikle studietilbudene innen bedriftsøko-nomi og en del beslektede fagområder uten unød-vendig drakamp om knappe faglige ressurser.Heller ikke siv.øk.-graden ble tildelt andre insti-tusjoner før på 1980-tallet.

• Norges veterinærhøgskole er på mange måterden mest typiske representanten for et utdan-ningssystem som har fått betydelige ressurser ogstor arbeidsro til oppbygging av studier og ut-danningstilbud av høy kvalitet. Det er først dealler siste årene at NVH - som ble opprettet i1935 - har begynt å dele ansvar og arbeidsmar-ked med universitetene i Bergen og Tromsø nårdet gjelder kompetanseoppbyggingen innen dy-rehelse.

• Oppbyggingen av Norges fiskerihøgskole fra1972, fulgte en annen modell: Som nevnt vedtokStortinget i 1969 at NFH skulle lokaliseres tilTromsø. De første 16 årene, fram til 1988, varNFHs virksomhet imidlertid plassert ved hele 7institutter ved 4 institusjoner i 3 landsdeler. Hen-sikten med den organisasjonsformen som blevalgt, var at de etablerte institusjonene i Bergenog Trondheim skulle bidra til å hjelpe fram dennye institusjonen i Tromsø rent faglig. Den mål-settingen som ble formulert av departementet ibudsjettproposisjonen og i andre sammenhen-ger, om at «hovedtyngden av den høyere fiskeri-undervisning på sikt skulle bygges ut i Tromsø»,ble imidlertid lagt til side allerede midt på1980-tallet, altså før NFH ble inkorporert i Uni-versitetet i Tromsø. Myndighetenes forutsetningom at «gamle NFH»s stillingsressurser ved UiB,NHH og NTH skulle overføres UiTø, ble ogsålagt bort. I samme periode ble det bygd ut enrekke regionale høgskoler, og flere av dissebygde opp utdanningstilbud rettet mot fiskeri-næringen.

I et historisk perspektiv er det lett å se atlandbruket, industrien og handelen har hattsine utdanningsmessige «lokomotiv» somhar gitt næringene den nødvendige drahjelp iforbindelse med kompetanseoppbyggingeninnen bransjene. NTH, NLH, NVH og NHHhar vært samlende tyngdepunkter i den øko-nomiske utviklingen i Norge på store deler av1900-tallet. De har gitt legitimitet, selvbe-vissthet og status til de som ønsket å satse sittyrkesaktive liv på disse næringene. De fireinstitusjonene har synliggjort mulighetene

Generelt om fiskerifaglig studiekapasitet

VEDLEGG 8 - S IDE 6

for meningsfylte, trygge og godt betalte job-ber for mange generasjoner av lærevillig ung-dom. Innen fiskeri- og havbruksnæringen haringen av utdanningsinstitusjonene i dag entilsvarende faglig styrke og bredde. NFH harvel 50 faste lærerstillinger, IFM/UiB har 20.Til sammenlikning har NLH som nevnt vel300 topp- og mellomstillinger. Føyer man tiltilsvarende stillinger ved NVH, kommer talletpå faste lærerstillinger innen «landbruk» oppi 430. 1) Det er med utgangspunkt også i slikeforhold man må vurdere den fiskerifagligestudiekapasiteten ved universitetene og vedde statlige høgskolene i Norge. Det kan hendeat behovet for fiskerifaglig kompetanseopp-bygging er så stort at ingen tør å tallfeste det!

Hvilke læresteder gir fiskeri- og akva-kulturutdanning?Mandatet for arbeidsgruppa sier ikke noekonkret om hvilke læresteder som skal inngå ivurderingen av den fiskerifaglige studiekapa-siteten, men det er naturlig først og fremst å tamed de institusjoner som i perioden 1972-1988 var inkorporert i Norges fiskerihøgskole(NFH), altså NHH, UiB/IFM, tre av insti-tuttene på «gamle NTH» og to av institutteneved UiTø. Disse lærestedene ble på 1970- og1980-tallet tildelt en del stillinger over stats-budsjettet, øremerket fiskerifaglig undervis-ning. Da NFH ble materialisert som egen in-stitusjon under UiTø i 1988, fikk lærestedenebeholde de tildelte stillingene. Halvpartengikk til Tromsø (26 stillinger), mens denandre halvparten (28 stillinger) ble fordelt pålærestedene i Bergen og Trondheim. I dag erdet bare NFH i Tromsø som av departementetfår fastsatt måltall i statsbudsjettet for kandi-datproduksjonen innen fiskeri- og havbruks-fag, nemlig 50 hovedfagskandidater pr. år, 60fra og med 2000.

I tillegg til institusjonene innenfor «gamleNFH», gir også andre læresteder i dag fiskeri-og havbruksrelevant undervisning (NLH,NTNU og NVH). De er tatt med i det tall-materialet som presenteres nedenfor. Dessu-ten gir flere av de statlige høgskolene fiskeri-og havbruksrelevant undervisning i et visstomfang. Det gjelder Høgskolen i Finnmark(HiF), Høgskolen i Tromsø (HiT), Høgskolen

i Bodø (HiBo), Høgskolen i Molde (HSM),Høgskolen i Ålesund (HiÅ), Høgskolen iSogn og Fjordane (HSF) og Høgskolen iBergen (HiB). Mange av kandidatene frahøgskolene går direkte ut i næringen, en delfortsetter med hovedfag ved et avuniversitetene. 2)

Studiekapasiteten innen biologiske/tek-nologiske fag - lavere gradUndervisningskapasiteten innen havbruksre-laterte biologiske og teknologiske fag, va-rierer mye fra fagområde til fagområde, mensynes jevnt over stor i forhold til tallet på bio-logistudenter de siste årene. Dette forsterkesdersom man plusser på utdanningskapasi-teten ved de institutter ved universitetene somhar ansvaret for mye av den biologiske grunn-utdanningen (lavere grad) som den forsk-ningsbaserte fiskeri- og havbruksutdanningpå hovedfags- og dr.-gradsnivå bygger på.Registrerings- og eksamensstatistikken forbiologiske emner ved universitetene og høg-skolene viser gjennomgående forholdsvis la-ve studenttall pr. kurs og en tilsvarende lavvekttallsproduksjon. Dette gjelder også man-ge av de marine kurs og emner. Studenttalletkan i mange tilfeller, med forholdsvis småekstra kostnader for lærestedene, dobles ellertredobles.

Høyere grads undervisningNår det gjelder den forskningsbaserte delenav utdanningen, er situasjonen likevel pregetav kapasitetsmessige flaskehalser. Flere avlærestedene har god rekruttering av motivertehovedfagstudenter og er ofte i en presset si-tuasjon. Utredninger om forskerrekrutteringviser at det finnes et voksende internt arbeids-marked innenfor grunnforskningsinstitusjo-nene. Også næringen vil ha behov for en delbiologer med hovedfag eller dr.grad, spesieltinnen marin bioteknologi og «nye marinearter i oppdrett» (ikke minst i forbindelse mednye bedriftsetableringer, spesielt innen bio-teknologi og oppdrett av nye, marine arter).Antallsmessig vil dette trolig ikke dreie seg

1. I tillegg til St.prp. 1, er det rapport nr. 8/2000 fra NIFU som er kilden her. Tallet 430 inkluderer et visst antall«forskerstillinger» uten undervisningsforpliktelser. Dersom man også tar med slike stillinger ved NFH blir til-svarende stillingstall 62, i følge rapporten fra NIFU.

2. En slik gruppering av «marine» institusjoner er ikke uproblematisk. Det illustreres bl.a. i rapporten fra NIFU(nr. 8/2000) om «Forskerrekruttering til bioproduksjon og foredling. Situasjonsbeskrivelse og behovsanslagmot 2015», Oslo mars 2000. I denne rapporten er kun følgende institusjoner fra UoH-sektoren definert som«faggruppe» innen fiskeri og havbruk. Fra Bergen: IFM/UiB, Molekylærbiologisk institutt og Sars-senteret.Og fra Tromsø: NFH og Avd. for arktisk biologi, IMB/UiTø.

VEDLEGG 8 - S IDE 7

om mange personer. 1) Forskningsinstitu-sjonene må primært være opptatt - ikke avvolum - men av å få de beste rekruttene medtalent for forskning.

Hvordan kapasiteten knyttet til den fors-kningsbaserte utdanning kommer til å utvikleseg i årene framover, vil være avhengig avhvordan forskningsfinansieringen blir orga-nisert. Ut fra de antydninger som foreligger,bl.a. i forskningsmeldingen, vil veksten i pro-sjektfinansiering ved universitetene og høg-skolene i liten grad bli kanalisert direkte fraKUF i form av nye, faste vitenskapelige stil-linger, men via Norges forskningsråd og an-dre «eksterne» kilder. En del av forsknings-midlene vil gå til UoH-systemet via ulikeforskningsprogrammer, mens en annen ve-sentlig del av veksten vil komme innen insti-tuttsektoren og i bedriftene. Ingen av de pro-sjektstillinger som finansieres over slikeforskningsmidler vil i utgangspunktet ha un-dervisningsforpliktelser. Det er etter vårt synviktig at den antatte veksten i forsknings-midlene til de marine fagene blir kopletsammen med en bedre organisering også avforskerutdanningen. To konkrete tiltak ernærliggende og har spesiell adresse til KUF:

En av KUFs viktigste utdanningsmessigeoppgaver i dag - å sikre at det knyttes under-visningsmessige forutsetninger og forpliktel-ser til den marine forskningsveksten somantas å bli finansiert gjennom NFR - kan lø-ses bl.a. ved at lærestedene (1) får finansiertet tilstrekkelig antall II-stillinger som knyttestil instituttsektoren og til bedrifter med egneforskningsavdelinger, og (2) ved at alle eks-ternt finansierte dr.gradsstipendiater blir be-vilget et ekstra (fjerde) år som det knyttesundervisningsforpliktelser til. Ellers er detviktig at lærestedene over statsbudsjettet fårforsvarlige driftsmidler til den spesielt kost-bare infrastruktur man er avhengig av innen-for den marine sektor. Universitetene oghøgskolene på sin side, har også mulighet tilomdisponering av undervisningsressurser fraaktiviteter som bør/kan bygges ned til akti-viteter som skal prioriteres og som er i vekst,f.eks. fra terrestrisk til marin biologi.

Kartlegging av faktisk kompetanseArbeidsgruppa har ikke foretatt noen egenundersøkelse av de ulike kandidatkategorie-nes tilpasning på arbeidsmarkedet. Dette er etspørsmål som det vil være av stor interesse åfå belyst. Vi trenger grunnleggende informa-sjon om hva som faktisk finnes av personellmed høyere utdanning i fiskeri- og havbruks-næringen i dag, gjerne også innen offentligfiskeriadministrasjon på ulike nivåer. Stati-stikken nedenfor viser at det på 90-tallet erutdannet 860 personer (eller flere) med «ak-vatisk» hovedfag, over 1000 dersom vi tarmed de som har en siv. ing.- eller siv.øk.-ek-samen ved de fiskerifaglige utdanningsin-stitusjonene i Norge. Vi har også registrert(minst) 800 personer med 2- og 3-årige høg-skoleutdanninger. Hvor er det blitt av dem? Ihvilke deler av næringen jobber de? Hvormange arbeider utenfor næringen, f. eks. iskoleverket? 2)

Dersom det er vanskelig å kartlegge såmange enkeltpersoners yrkeskarrierer, kanman som et alternativ, i alle fall kartleggestatus i dag: Hvilken utdanningsbakgrunn harde som i dag har leder- eller mellomleder-funksjoner innen privat virksomhet og of-fentlig administrasjon knyttet til fiskeri- oghavbruksnæringen? En slik undersøkelse ergjennomførbar, forutsatt at den som påtar segjobben får i stand et godt samarbeid med or-ganisasjonene i næringen. Denne typen infor-masjon vil være gull verdt for de som skalplanlegge kompetanseoppbyggingen innenhavbruksnæringen - mye av den synsingenarbeidsgruppa dessverre har vært nødt til åbasere seg på, burde vært erstattet av facts, ogkonklusjonene kunne ha vært klarere ogbedre underbygd.

Forholdet realfag og økonomi/sam-funnsfagTil tross for den forholdsvis svake kapasitets-utnyttelsen innen laveregrads biologiunder-visning, og innen enkelte hovedfagsretningerpå store deler av 90-tallet, dominerer de bio-logiske/teknologiske fagene når det gjelderutdanning av kandidater med fiskerirelaterte

1. Den nevnte NIFU-rapporten har en prognose som sier at dersom veksten innen havbruk fortsetter på sam-me nivå som de siste årene, vil behovet for forskerrekrutter (doktorgradsstipendiater) innen fiskeri og hav-bruk kreve ca. 190 flere rekrutter i 2015 enn i 1997, en samlet årlig økning på inntil 10 personer innen allefagområder. Dette er et lite tall i forhold til produksjonen av hovedfagskandidater ved universitetene. Desiste års utvikling har vist at behovet er høyere enn erstatningsbehovet. (NIFU-rapport 8/2000).

2. I en utredning fra NIFU («Arbeidsmarkedet et halvt år etter eksamen for universitet- og høgskole-kandidater utdannet våren 1997»), framkommer en del data som trolig må tillegges en viss vekt. Utrednin-gen har sett både på arbeidsledighet og det som kalles «mistilpasning». NIFU skriver bl.a.: «Ser vi på totalmistilpasning blant realistene lå denne på 16%, det samme som for alle høyere grads kandidater. Biologe-ne var den gruppen med høyest samlet mistilpasning, 28%. Dette skyldtes en høy andel som jobbet ufrivil-lig deltid».

VEDLEGG 8 - S IDE 8

hovedfag og dr.grader i forhold til økonomis-ke fag, markedsfag og liknende bedriftsrela-terte samfunnsfag.

Dokumentasjonen for denne slutningen,ser man bl.a. av innhold og titler på de hoved-oppgaver og dr.gradsavhandlinger som erprodusert på 1990-tallet ved de institusjonerdet er innhentet opplysninger fra. I gjennom-snitt er det på 1990-tallet årlig produsert 25fiskerifaglige dr.grader og vel 85 hovedfags-kandidater.

UniversitetssektorenForholdet mellom realfag og samfunnsfagved universitetene og de vitenskapelige høg-skolene framgår av følgende tabell: 1)

Fagligvinkling

Dr.grad

Hoved-fag

Siv.øk. Siv.ing.

Biologi/teknologi

232 705 - 95

Samfunns-fag/økonomi

15 155 92 -

Sum 247 860 92 95

I alt har 247 kandidater disputert til en fiske-rifaglig dr. grad på 1990-tallet ved de lære-steder som i dette heftet er definert som«fiskerifaglige». Bare 15 av disse faller i ka-tegorien økonomi og samfunnsvitenskap. Etmindre antall kandidater utdannet ved uni-versitetenes samfunnsvitenskapelige fakul-teter, kommer i tillegg. Ser vi på produksjo-nen av kandidater med hovedfag, er den fag-lige profilen tilsvarende som for doktor-gradene.

Andre utdanninger uten hovedfag, menmed en viss fiskerifaglig profil (som siv.øk.og siv. ing.), utgjør i alt ca. 185 kandidatersom fordeler seg nokså likt på biologi/tek-nologi (NTNU/NLH) og økonomi (NHH),jfr. vedlagte tabell 3. I tillegg kommer 17veterinærer med fiskerirelatert fordypnings-oppgave.

De statlige høgskoleneVi har også sett på utdanningsprofilen ved destatlige høgskolene. De statlige høgskolenegir utdanninger av 1-3 års lengde. De med2-3 års utdannelse får tittelen høgskole-kandidat eller ingeniør. I perioden 1990-99ble det utdannet 767 personer fra høgskolene,dvs. ca. 77 pr. år. Kun ca. 6% hadde en ett-årig utdannelse. Tallene er minimumstall,

ettersom datamaterialet ikke er fullstendigfor enkelte høgskoler i perioden før høgsko-lesammenslåingen i 1994. De siste 5 årene(bedre tallmateriale) ble det i snitt utdannet96 personer/år. Her er resultatet når det gjel-der forholdet biologi/økonomi:

Fagligvinkling

3-årigeutdanninger

2-årigeutdanninger

Biologi/teknologi

449 131

Samfunns-fag/økonomi

69 117

Sum 518 248

Vi ser at mønsteret er det samme som veduniversitetene. De biologiske og teknologis-ke fagene dominerer. Det er først og fremst iBodø og Ålesund, og i mer beskjeden grad iMolde, at man finner markerte innslag avøkonomi og eksportmarkedsføring.

I forhold til det samlede «havbruksmål-tallet» for høgskolene perioden 1990-99 ut-gjorde antall utdannede ca. 30 %. Den laveprosenten kan for en stor del forklares med enoverkapasitet innen denne utdanningssekto-ren, men noe skyldes at ikke alle kandidaterbestår alle eksamenene.

Når det gjelder søkingen til havbruksstu-diene ved de statlige høgskolene de siste 2 år-ene (1998-99) så har eksportmarkedsførings-studiene i Bodø og Ålesund har hatt en be-tydelig øking fra 1998 til 1999. Søkningen tilde øvrige havbruks/fiskeristudiene de sammeårene viser ingen tydelige tegn på bedring.Antall personer som takket ja til en studie-plass innen havbruk/fiskerinæring (minuseksportmarkedsføringsstudiene) var ca. 45 %av måltallet på 213. Siden ikke alle somtakker ja til en studieplass virkelig begynner,kan en regne med at antallet som begynte varca. 35 % av måltallet. Siden heller ikke allesom begynner fullfører studiet, kan en anta atantall kandidater (minus eksportmarkedsfø-ring) som utdannes de neste 2 årene vil væreca. 25 % av måltallet eller litt over 50 pr. år.De nyeste tallene for søking til havbruks- ogfiskeristudier med start høsten 2000 viserimidlertid en betydlig bedring sammenlignetmed de to foregående årene. Dette tyder på aten fra og med våren 2003 vil få en øking iantall utdannede høgskolekandidater/ingeni-ører.

1. NIFU-rapport nr. 8/2000 tegner det samme bildet av forholdet realfag/samfunnsfag med utgangspunkt i andretyper data, nemlig opplysninger om basisutdanningen til de ansatte i UoH-sektoren.

VEDLEGG 8 - S IDE 9

Utdanningskapasitet vs. forskningska-pasitetDet er viktig å understreke at beskrivelsenovenfor om godt utbygde biologimiljøer gjel-der utdanningskapasiten i UoH-systemet, ogde samlede lærerressursene som står til dis-posisjon i Norge. Mange enkeltinstitusjonervil naturligvis ha gode argumenter for likevelå be om ekstra ressurser til veiledning og tilutvikling av nye, biologiske/teknologiske un-dervisningsemner, og også for å be om res-surser til styrking av små og sårbare forsk-nings- og utdanningsmiljøer.

Spørsmålet om forskningskapasitet iUoH-sektoren blir ikke behandlet i dettenotatet. Man må likevel være klar over at denopptrappingen av biologisk forskning som erforventet, indirekte vil kunne bidra til å økeogså utdanningskapasiteten innen mange avde biologiske fagområdene, særlig veiled-ningskapasiteten ved universitetene og devitenskapelige høgskolene. Mulighetene til istørre grad å kombinere økonomisk sett rime-lige løsninger i form av II-stillinger fra f.eks.instituttsektoren, vil kunne bli et interessantalternativ for utdanningsinstitusjonene. Viviser her til resonnementet ovenfor om hvilketiltak som kan settes inn for at den antatte vo-lumøkning innen marin forskning skal kunnefå positive ringvirkninger også for univer-sitetenes og høgskolenes utdanningspro-grammer.

Spesielt om økonomi- og organisasjons-fag, markedsfag og samfunnsvitenskapSom det framgår av tallmaterialet ovenfor,har de fleste biologiske fagområder, medunntak av bl.a. næringsmiddelbiologi/marinbioteknologi, og kanskje biologi knyttet tiloppdrett av nye, marine arter, en solid utdan-ningsmessig kapasitet innen mange av degrunnleggende biologiske fagene. De synesrimelig godt utbygd til å kunne møte de nyeutdanningsmessige utfordringene for fiskeri-og havbruksnæringen.

Når det gjelder undervisningskapasiteteninnen de ikke-biologiske fagområder, somfiskeriøkonomi, fiskerimarkedsføring, fiske-riorganisasjon (ledelse, strategi, logistikkosv.) av betydning for bedriftene og for orga-nisasjonene i næringen, er situasjonen merbekymringsfull, som tallene ovenfor viser.Når den biologiske forskningen har levertsine resultater, og resultatene skal kommer-sialiseres, vil arbeidsmarkedet fortsatt i noengrad etterspørre biologisk kompetanse, førstog fremst innen forskningsinstitusjonene og iforbindelse med nyetablering av bedrifter(gründer-fasen). Men det er samtidig liten

tvil om at når biologene har gjort hoved-jobben sin, vil markedet i stor grad ogsåetterspørre kompetanse fra andre profesjo-ner, særlig økonomisk, organisasjonsmessigog markedsfaglig kompetanse. Det er slikkompetanse som vil overta der biologeneslutter, og det er trolig her det «marinearbeidsmarkedet» etter hvert vil ekspanderemest.

Ser man på de utdanningsinstitusjonersom tradisjonelt har hatt ansvar for fiskeri-utdanning, er det bare NHH, UiTø og i noengrad NLH og høgskolene i Bodø og delvisÅlesund/Molde som har en viss tyngde innenfiskerirelaterte samfunnsfag og økonomi.Konsekvensen har vært at de fiskerifagligeutdanningsinstitusjonene ikke har hatt til-strekkelig kapasitet til å dekke denne eks-pansive delen av arbeidsmarkedet for kandi-dater med høyere utdanning. Næringen harfølgelig i noen grad også hentet utdannet ar-beidskraft fra «ikke-fiskerifaglige» utdan-ningsinstitusjoner, noe den bl.a. har gjort for-di mange bedrifter bevisst har valgt å re-kruttere kompetanse «utenfra» for å få innnye perspektiver og kunnskaper.

NorgesnettetI denne sammenheng er det relevant å vise tilat mange læresteder de siste årene har fåttstudenttallene redusert, spesielt gjelder det derealfaglige studieretningene. Studentnedgan-gen har dels sammenheng med at ungdoms-kullene er blitt mindre, og dels med at nyestudenter har en svakere realfagsbakgrunnenn før fra den videregående skolen.

Nedgangen gjelder ikke bare biologifag-ene, men delvis også samfunnsfag, huma-niora osv. innen hele universitets- og høg-skolesystemet. Samme tendens har man len-ge hatt innen geologi, oljerelaterte tekniskestudieretninger og innen den høyere land-bruksutdanning. Dette innebærer at det er iferd med å bli en del ledig kapasitet i uni-versitets- og høgskolesystemet, også ved læ-resteder der fiskeri- og akvakulturutdanningaldri har vært prioritert.

Her står myndighetene nå uten tvil oven-for vanskelige avveiningsspørsmål når detgjelder arbeidsdelingen mellom institusjone-ne i Norgesnettet: Hvilke institusjoner børprioritere fiskeri- og akvakulturutdanning, oghvilke bør satse på andre fag?

Regionale konsekvenserUtbyggingen av marin forskning og forsk-ningsbasert undervisning, har ut fra reson-nementet ovenfor ikke bare konsekvenser forden generelle kunnskapsproduksjon og for


den fiskerifaglige kompetanseoppbygging ilandet. Kunnskapen om de marine råstoffeneog den kommersielle utnyttelsen av dem, ernoe mye mer enn en utbygging av enkelte læ-resteder langs kysten. Med høy grad av sann-synlighet vil mange av de bedrifter som skalbidra til den verdiskapningen som alle snak-ker om, trolig lokalisere sin virksomhet ditkompetansen finnes. Den forskningsbaserteutdanningen blir dermed en viktig faktorogså i regionalpolitikken. Det blir ikke like-gyldig om marin forskning og utdanning blirlokalisert til Akershus eller Troms, til Bergeneller Trondheim, til Stavanger eller Sogndal.

Fiskerifaglig utdanning vs. ikke-fiskeri-faglig utdanningUt fra vurderingene ovenfor, er det naturlig ådrøfte også forholdet mellom den «høyerefiskeri- og havbruksutdanning» og andre,særlig ikke-biologiske utdanninger som leve-rer kandidater med generell fagkompetansetil arbeidsplassene i fiskerinæringen, først ogfremst ulike øk.- adm.-utdanninger ved destatlige høgskolene, samfunnsvitenskapeligefag ved universitetene, BI og andre økonomi-utdanninger, juss, språk- og kulturfag osv.Spørsmålet er på hvilken måte den spesia-liserte fiskeri- og akvakulturutdanningensom er bygd ut i Norge de siste 30 årene, børdele det aktuelle utdannings- og arbeids-markedet med institusjoner som kan utdanne

personale til bedrifter og organisasjoner ifiskerinæringen i tillegg til sine hovedopp-gaver.

Det kan være positivt for fiskeri- og hav-bruksnæringen at bedriftene i noen grad re-krutterer personell som i utgangspunktet harforskjellig bakgrunn og utdanning fra for-skjellige læresteder. Men dét betyr ikke atden egentlige fiskeriutdanning av den grunnblir mindre viktig. Jo flere ansatte uten basis-kunnskaper om fiskerinæringen, dessto vik-tigere blir utdanningen av kandidater medfiskerifaglig grunnkompetanse. - Behovet forfiskerifaglige tilbud innen etter- og videre-utdanning vil øke dersom andelen ansatteuten fiskerifaglig kompetanse øker.

Kravet til faglig kompetanse knyttet til deulike leddene i fiskeri- og havbruksnæringener illustrert i tabellen ovenfor. Tabellen er ikkekomplett, men den illustrerer noe av denbredden i fagkompetanse som etterspørres.

***

Etter sammenfatningen på neste side, gis enoversikt over status for den høyere fiskeri-utdanning i Norge. Det er innhentet opplys-ninger fra de fleste læresteder som har fåttressurser til fiskerifaglige studietilbud ellersom av andre grunner har prioritert fiskeri-utdanning.

Verdikjeden RåvareprodusentOppdrettsanleggRederierUtstyrsprodusentFôrprodusent

ForedlingSlakteriNæringsmiddelbedrift

Salg/markedsføringNasjonaltInternasjonalt

OrganisasjonerBank/forsikringForskningSkoleverk

Faglige og økonomiskeorganisasjoner etc.

Kunnskapstyper Spesielle GenerelleUtdanningstyper (Akva)biolog

(Akva)ingeniørFiskerikandidatVeterinærFiskehelsebiologLandbrukskandidat

BioingeniørNæringsmiddelbiologSivilingeniørFiskerikandidatHøgskolekandidat

FiskerikandidatSiviløkonomHøgskolekandidat

Annenikke-fiskerifagligutdanning

FiskerikandidatSiviløkonomHøgskolekandidatAnnet

Utdanningsbehov/Kompetansekrav

Veldefinert Variabelt(salderingspost)

Skjemaet illustrerer fiskerinæringens varierte behov for kompetanse, og gir grunnlag for å antyde følgende forsiktige hypotese:De tre leddene i fiskerinæringen (råvareledd/foredling/salg) kombinert med det organisatoriske støtteapparatet knyttet til alleledd i næringen (kolonnen til høyre), har behov for en bred kompetanse fra mange deler av utdanningssystemet. Kravene tilspesialkunnskaper innen fiskeri/havbruk varierer fra ledd til ledd. I praksis har det vist seg at når man går fra venstre til høyre iskjemaet, stiller ikke næringen alltid samme krav til fiskerifaglig utdanning som når det gjelder råvare- og foredlingsleddet.Lederkompetanse kreves på alle trinn i verdikjeden.

Generelt om kompetansekravene til utdanningsinstitusjonene


1. Rekrutteringen av dyktige og motivertestudenter til fiskerifaglig utdanning, er av-hengig av at lærestedene har relevante ut-danningstilbud og nødvendig faglig kapa-sitet innen de fagområder der vekstpoten-sialet for sysselsetting antas å være størst.I forhold til de utdanningsmessige utfor-dringer Norge står ovenfor, synes de bio-logiske fagmiljøene innen det nasjonaleuniversitets- og høgskolesystemet, mednoen klare unntak, å være ganske godt ut-bygd. Det gjelder både den kompetanse-messige bredden og kapasiteten, om manser ressursene i Norge samlet. De fire tun-ge forsknings- og utdanningsmiljøene iNorge, UiB, NTNU, NLH og UiTø, harsine fiskerifaglige tyngdepunkter innenbiologi og teknologi. Det samme gjelderde fleste statlige høgskoler. En videre ut-bygging av biologisk undervisningskapa-sitet, må rettes mot helt bestemte områder.

2. Den viktigste svakheten ved universitetenesog høgskolenes undervisningskompetan-se/-kapasitet i forhold til utfordringene forden norske fiskeri- og havbruksnæring,finnes trolig innen forskningsbasert utdan-

ning knyttet til nye arter i oppdrett (inkl.skjell), og innen bestemte bedriftsorienter-te fag, spesielt innen næringsmiddelpro-duksjon, marin bioteknologi, markedsar-beid (bedre språkkunnskaper og kulturfor-ståelse!), ledelses- og strategifunksjoner,osv. Det er slike fag som på mange måterrepresenterer den ekspanderende delen avdet nasjonale og internasjonale arbeids-markedet, og som det nå er viktig å re-kruttere studenter og lærekrefter til.

3. Ettersom næringen fortsatt vil rekruttere «ik-ke-fiskerifaglig» arbeidskraft, er det ikkenødvendig å tallfeste i detalj behovet for kan-didater med høyere fiskeriutdanning. I prak-sis vil de ikke-fiskerifaglige utdanningenemåtte tilpasse seg endrede forhold på ar-beidsmarkedet etter hvert som fiskeriutdan-ningen bygges ut, og løser sine rekrutte-ringsproblemer. Dette gir en betydelig flek-sibilitet og gjør det enklere å planlegge og åorganisere framtidas fiskeriutdanning på uni-versitets- og høgskolenivå. Risikoen for feil-eller overinvestering blir minimal - selv meden viss faglig ekspansjon ved enkelte avlærestedene.

Sammenfatning om studiekapasitet


Arbeidsgruppa har som nevnt bedt de lære-steder som har høyere fiskeri- og havbruks-utdanning på programmet om å beskrive sineerfaringer når det gjelder rekrutteringen tilfiskerifaglige studietilbud. Som det vil fram-gå av avsnittene nedenfor (som bygger påmateriale fra 1990-tallet), varierer student-situasjonen mye fra lærested til lærested. Deter også slik at organiseringen både av stu-dentopptak og av undervisning, varierer såmye at det er vanskelig å framskaffe et tall-materiale som er sammenliknbart på tvers avinstitusjonsgrensene. De tabellene som ved-legges, er det nærmeste man kommer en opp-summering av resultatene fra de 10 sisteårenes høyere fiskeri- og havbruksutdanningi Norge.

Her følger et sammendrag av institu-sjonenes egne beskrivelser av situasjonen forrekrutteringsarbeidet:

Studenttallet ved NFH/Tromsø var på 1970-og 1980-tallet forholdsvis lavt. På 1990-tal-let, særlig fra 1993, har høgskolen fått en vissøkning både i student- og kandidattall. NFHhadde høsten 1999 registrert 557 studenter(derav 37 på et sosialøkonomistudium somogså administreres av NFH). Høgskolen har6 ulike 5-årige studieprogrammer, samt etMasterstudium for u-landsstudenter. Pr. års-skiftet 1999/2000 var 595 kandidater medhovedfag utdannet (siden 1976/77). De sisteårene har ca. 45 hovedfagskandidater tatt ek-samen, og gjennomsnittlig er 5-6 dr. graderavlagt ved NFH. I 1999 var kandidattallenenoe lavere. De fleste kandidater har i dag ar-beid i fiskeri- og havbruksnæringen.

NFH har registrert ganske store varia-sjoner i søkningen på tvers av studieretning.

• Fiskerikandidatstudiet har på det meste av 90-tallet hatt en god rekruttering med til dels over-oppfylte kull.

• Havbruksstudiet har hatt betydelige rekrutte-ringsproblemer.

• Fiskehelsestudiet har nok hatt en del problemermed søkningen, men ikke på samme måte somhavbruksstudiet.

• Masterstudiet for u-landstudenter er helt utenrekrutteringsproblemer.

• De åpne biologistudiene (hovedfagsretninger:marin biologi, ferskvannsbiologi, marin bio-teknologi og akvakultur m.m.) ser ut til å ha klartseg ganske bra, også de siste årene.

• De åpne studier i fiskerifaglig samfunnsviten-skap som NFH har anledning til å ta opp hoved-fagstudenter til, har hatt et visst potensiale for

rekruttering av studenter. Universitetet har imid-lertid ikke ønsket slike opptak med den begrun-nelse at SV-fakultetet inntil videre skal ha ene-rett på utdanning av kandidater med cand.polit.-grad.

• Sos.øk.-studiet (!) har opprettholdt søkningen tilhovedfaget, men ikke til grunnfaget og mellom-faget.

Nedenfor kommenteres de tre «lukkede»studietilbudene for norske studenter der det, ialle fall i prinsippet, konkurreres om et visstantall studieplasser. Det er viktig å væreoppmerksom på at en betydelig andel avNFHs studenter faller i kategorien «åpneakvatiske/marine biologistudier».

FiskehelsestudietDet av studiene ved NFH der årsakene tilsvak rekruttering er enklest å forstå, men derforholdene trolig også er ganske atypiske, erfiskehelsestudiet, som er et 5-årig cand.sci-ent.-studium som gir spisskompetanse til desom skal ha del-ansvar for at den norske opp-drettsfisken skal holde seg frisk. Universi-tetet i Bergen har et tilsvarende studium.

Det årlige opptaket begrenset til 10 stu-denter. Universitetet i Bergen har samme be-grensning. Søkningen har ikke vært over-veldende. NFH har hatt fra 10 til 35 søkere pr.år med dette studiet som førsteprioritet. Bareet par ganger i løpet av 10 år har man tatt opp10 studenter, altså full kvote.

Hovedårsaken til den moderate interes-sen for studiet, har trolig sammenheng med atfiskehelsekandidatene fortsatt mangler densåkalte «begrensede reseptretten» som skalgjøre det mulig for dem å skrive ut resepter pået lite antall legemidler på et område der dissekandidatene normalt vil ha minst sammekompetanse som de veterinærer som medloven i hånd har anledning til å rekvirere me-disin på vegne av fiskehelsekandidatene.

Rekrutteringen til fiskehelsestudiene iBergen og Tromsø, er altså en politisk sak, ogogså ledd i en profesjonsstrid som må løses iStortinget. Det er kjent at et forslag til en nyveterinærlov var planlagt sendt Stortinget ivårsesjonen 2000, er blitt forsinket. Avhen-gig av vedtaket i Stortinget, vil fiskehelse-studiet trolig ha et rekrutteringspotensialelangt ut over de 10 + 10 studentene som Ber-gen og Tromsø trenger hvert år.

Fiskehelsestudiet har ikke rekrutterings-problemer. Studiet har et politisk problemsom må løses politisk.

1. Norges fiskerihøgskole/UiTø

Rekrutteringssituasjonen - universitetssektoren


HavbrukstudietNår det gjelder havbruksstudiet (15 studie-plasser årlig), er situasjonen helt annerledes:Her erkjenner NFH at man har hatt en be-tydelig rekrutteringssvikt, uten at det er lett åfinne årsakene. Havbruksstudiet er et (nes-ten) rent biologistudium der studieplanen deførste 5 semestrene er identisk med studie-planen for fiskehelsestudiet. Havbruksstudieter blitt så problematisk for NFH at man harbesluttet å gå til bunns i problemene, og etutredningsarbeid er på trappene. Spørsmåleter om studiet treffer det arbeidsmarkedet detskulle betjene. Nå kan det se ut som om ned-gangen i søkningen til havbruksstudiet, inoen grad blir kompensert av en viss opp-gang på de åpne biologistudiene. På vitne-målet til biologistudenter som man finnerigjen på andre studieretninger ved høgskolenstår det ikke at de er «havbrukskandidater»fra NFH, men at de tar sin hovedfagseksameni f.eks. «akvakultur» som er en av de ordi-nære hovedfagsretningene ved høgskolen.Noen havbruksstudenter synes også å kon-vertere til fiskerikandidatstudiet.

Det er nå viktig å få vurdert havbruks-studiet i forhold til havbruksnæringens behovfor akademisk arbeidskraft, ikke behovet ivolum og antall kandidater, men kandidate-nes fagprofil: Er det egentlig biologer hav-bruksnæringen trenger som ledere og mel-lomledere, eller er det personer med kom-petanse også innen økonomi, ledelse og and-re samfunnsfag, eventuelt i kombinasjon medbiologi?

Når dette er sagt, må det likevel føyes tilat når havbruks- og akvakulturstudiene pe-riodevis har hatt vansker med å rekrutterestudenter, både ved NFH og ved flere andrehøgskoler, kan det ha å gjøre med strukturen ioppdrettsnæringen. Næringen har hittil værtdominert av forholdsvis små enheter. Den ut-viklingen man har hatt de siste årene med enutvikling mot stadig større enheter, kan bli etvendepunkt når det gjelder etterspørselen et-ter kandidater og når det gjelder rekrutterin-gen til havbruksstudiene. Større enheter kangi grunnlag for etterspørsel etter mer spesia-lisert kompetanse der det også blir plass tilflere ansatte med biologisk spisskompetanse.Søkertallene for opptaket i 2000 er økt ved defleste læresteder, og interessen for akva-kulturstudiene kan igjen synes stigende.

FiskerikandidatstudietDet tredje av NFHs «lukkede» studietilbud,fiskerikandidatstudiet, har på 1990-tallet hatten gledelig vekst, både når det gjelder søk-ningen til studiet og når det gjelder opptaket.

Dersom man tar med også søkere med 2.prioritet, så dreier det seg enkelte år om et parhundre søkere. Høgskolen har ikke hatt pro-blemer med å fylle de 35 studieplassene manhar fått ressurser til å opprette. (I praksis harNFH de siste årene overbooket til 45-50studenter).

Ut fra dette, vil det være uriktig å snakkeom rekrutteringsproblemer til fiskerikandi-datstudiet - som vel halvparten av NFHsstudenter er knyttet til, og som har utdannetvel halvparten av de 600 kandidater med ho-vedfag som totalt er utdannet ved NFH iTromsø siden midt på 1970-tallet.

Årsakene til at fiskerikandidatstudiet harklart seg bra gjennom den vanskelige rekrut-teringssituasjonen som periodevis har pregetnæringen, har trolig sammenheng med at stu-diet har en flerfaglig profil som gir en be-tydelig styrke på arbeidsmarkedet - som harvist seg å være godt på hele 1990-tallet.

I tillegg har et ganske omfattende infor-masjonsarbeid trolig hatt betydning. NFHbruker årlig ca. 400.000,- kroner pr. år til re-krutteringsarbeid, altså mer enn 10% av insti-tuttenes samlede annuum.

I en handlingsplan for økt rekruttering tilhøyere fiskeriutdanning, bør KUF og FiDsette inn øremerkede midler til informasjons-og rekrutteringsarbeid, dels til det generellearbeidet som FFK representerer, og dels til deenkelte institusjoner som studentene skal re-krutteres til.

Hovedproblemet - frafalletSelv om det er grunnlag for en forsiktig op-timisme, så har den forholdsvis gunstige re-krutteringssituasjonen ved NFH uten tvilogså ei bakside.

Parallelt med den gode søkningen og dettilfredsstillende opptaket, har NFH registrertet betydelig frafall av studenter, særlig frafiskerikandidatstudiet. Frafallet kommer tid-lig i studiet, i løpet av det aller første studieår-et. NFH er i ferd med å utrede også dettespørsmålet - og her finnes allerede gode hol-depunkter for ei arbeidshypotese: De flestesom faller fra, gjør det dels fordi de får pro-blemer med en del av de realfagene som måtas i studiets to første semestre (matematikk,statistikk og kjemi), og dels fordi mange pri-mært blir rekruttert ut fra interesse for deøkonomiske og markeds-/samfunnsfagligedelene av det flerfaglige studiet. Mangemangler derfor motivasjon i forhold til en delav de biologiske fagene som inngår som obli-gatoriske deler av studiet i dag. Studentenesrealfaglige forutsetninger fra videregåendeskole har vist seg å være svært mye dårligere

enn før. Frafallet synes først og fremst å væremer eller mindre uforutsette konsekvenser avde valgmulighetene som Reform ‘94 åpnerfor.

Det er liten tvil om at frafallet resulterer iat utdanningsinstitusjonene (ikke bare NFH),og i neste omgang næringen, mister talentfullungdom og verdifulle medarbeidere til demange arbeidsplassene i inn- og utland somikke nødvendigvis krever kunnskaper i deri-vasjon og integralregning.

NFH er i gang med å utrede også dettespørsmålet. Det arbeides langs to linjer: Fordet første kan det bli aktuelt å gjøre enkelte(små) endringer i det eksisterende studie-opplegget i fiskerikandidatstudiet med siktepå at det første studieåret ikke skal være denflaskehalsen det er i dag. For det andre kandet være aktuelt å sette sammen en mer ellermindre realfagsfri fiskeriutdanning som førstog fremst retter seg mot internasjonal handel,både på markedssida, mot de internasjonaleorganisasjonene og også mot andre bedrifts-orienterte fagområder, der også språk- ogkulturfag blir integrert.

NFH ser det som essensielt at det blir fun-net løsninger på det registrerte frafallspro-blemet, og at Norges fiskerihøgskole gisressursmessige muligheter til å kompenserefor uforutsette bivirkninger av Reform ‘94.

Institutt for fiskeri- og marinbiologi (IFM)gir undervisning og driver forskning innenfagområdene akvakultur, fiskehelse, fiskeri-biologi, marinbiologi og ernæringsbiologidelvis i samarbeid med Havforskningsin-stituttet og Fiskeridirektoratet Ernærings-institutt. Undervisningen er forskningsbasertog gis i hovedsak på hovedfags- og doktor-gradsnivå. Også andre institutter ved UiBdeltar i universitetets marine undervisning.

Studiene er såkalte «frie» universitets-studier og studenter søker om opptak til stu-dier ved IFM etter å ha gjennomført en cand.mag. grad. Instituttet rekrutterer også stu-denters som har tatt deler eller hele laveregrads utdanning ved andre utdanningsinsti-tusjoner, spesielt høgskoler (mellom 30-40 %av søknadsmassen).

Instituttet hadde høsten 1999 registrertca. 100 hovedfagsstudenter (inkl. M. phil) og65 doktorgradsstudenter. Totalt hadde IFMansvar for 41 kurs på tilsammen 114 vekttalli 1999. På 90 tallet har IFM utdannet totalt290 hovedfagskandidater og 90 doktorgrads-kandidater.

Rekruttering - få problemerInstituttet har hatt god rekrutteringen avstudenter gjennom hele 1990-tallet. I gjen-nomsnitt tas det opp i underkant av ca. 30studenter pr. år til hovedfag ved IFM, og ca30 % av disse fortsetter med en doktorgradetter endt cand. scient. studium. Opptaket avstudenter er ikke begrenset og alle kvali-fiserte søkere har fått plass. Instituttet harmerket lite til den nedgangen som andrebiologisk institutter ved universitetet harvært rammet av. Generelt er det likevelønskelig med større tilfang av studenter til defleste av instituttets studieretninger. Innen deulike studieretningene har rekrutteringssitua-sjonen til hovedfag vært følgende:

MarinbiologiStudieretningen har hatt en jevn høy rekrut-teringen gjennom 90-tallet, men opptakenede siste år har vært preget av at det er en litennedgang i studenter som ønsker hovedfaginnen marinbiologi. Studentopptak pr år harpå 90-tallet variert fra 8 til 12 studenter.

FiskeribiologiStudieretningen i fiskeribiologi har tatt oppca. 6 studenter pr. år på 90-tallet, men flerestudenter innen andre studieretninger vedIFM har hatt hovedfagsprosjekt som errelatert til fiskeribiologi.

ErnæringDenne studieretningen undervises ved Fiske-ridirektoratets ernæringsinstitutt, som erknyttet til Universitetet i Bergen gjennom 2professor II-stillinger og 1 stipendiatstilling.

Studieretningen har begrenset kapasitetog har på 1990-tallet tatt opp ca. 4 studenterpr. år. Studiet har merket nedgangen i søk-ningen til biologifagene ved UiB, men opp-takstallet for år 2000 er igjen kommet opp pånormalnivå.

Generell akvakulturOpptak til studiet har ligget på ca. 6-7 stu-denter pr. år på 1990- tallet, men det har værtsvingninger i opptakstallene fra år til år. Itillegg til opptak fra lavere grad ved uni-versitetet er studiet også populært for stu-denter fra samarbeidende høgskoler medakvafaglig utdanning (Høgskolen i Sogn ogFjordane (HSF) og Høgskolen i Bergen(HiB)).

FiskehelseStudieretning fiskehelse ble etablert ved uni-versitetet i 1989, og det var begrenset medmed opptak av 10 hovedfagstudenter pr. år.

2. Universitetet i Bergen/IFM


Gjennomsnittlig opptak har på 1990-tallethar vært ca. 3 studenter pr. år. Årsaken til atrekrutteringen har vært lav kan være at fiske-helsekandidatene fortsatt mangler den så-kalte «begrensede reseptrett» (jmf. Fiske-helsestudiet ved NFH). For øvrig har søk-ningen til studiene tatt seg opp, og det ble tattopp 6 studenter til hovedfagsstudiet våren2000. I tillegg har flere studenter med annenstudieretning valgt hovedfagsoppgaver innenfagfeltet fiskehelse.

M. phil. i Fisheries Biology and FisheriesManagementStudiet har vært et lukket studium for stu-denter fra NORADs samarbeidsland. Kandi-datene plukkes ut i samarbeid med NORADog myndighetene i studentenes hjemland.Det tas opp 10 studenter hvert annet år. Deter nå åpnet for å ta opp studenter utover desom er Noradfinansierte, og i 1998 ble det tattopp 2 studenter finansiert av Havforsknings-intituttets «Fridjof Nansen»-program. Mak-simum kapasitet vil være 14-15 studentertotalt.

Tre utfordringer for UiB1. Bedre kvalitet på kandidatene som rekrut-teres - frafall også i BergenUniversitetet i Bergen har i likhet med andreutdanningsinstitusjoner merket et stort frafallav studenter i løpet første del av universi-tetsstudiet (jmf. NFH/UiTø). En del avårskullene av førstesemesterstudenter somtas opp til realfagsstudiet faller fra i løpet avdet første studieåret. Dette sammenfaller meden økt strykprosent i matematikk på 90-talletsom er det første faget som studentene må ta ihenhold til anbefalte studieplaner for realfagved UiB.

Reform ‘94, med vektlegging av størrebredde i forhold til dybde, og en tendens til atelevene ikke velger full fordypning i real-fagene, kan ha ført til at de ikke i samme gradsom tidligere er rustet til et realfagsstudiumved universitetet. Universitetene bør kanskjeta konsekvensen av dette og tilpasse sitt fag-tilbud/nivå på emneundervisningen i forholdtil dette, eller vi kan profilere i sterkere gradviktigheten av «riktig» fagvalg i videre-gående skole. Dette er en problemstillingsom universitetet vil arbeide videre med.Mange studenter rekrutteres fra høgskolene(spesielt innen akvakultur) og disse har enannen fagbakgrunn enn tradisjonelle univer-sitetsstudenter. Det er et behov for et bedresamarbeid mellom institusjonene ved at fag-sammensetningen ved samarbeidende høg-skoler/potensielle samarbeidspartnere, samt

overgangsordningene fra de aktuelle høgsko-ler utredes nærmere.2. MarkedsføringMarine studier ved IFM har tradisjonelt værtmarkedsført innad for studenter på laveregrad ved universitetet og utad som en del avUniversitetet i Bergens sentrale markeds-føringskampanjer.

Dette har ført til at instituttets fagområderhar «druknet» i det store utvalg av universi-tetsstudier og har vært lite synlige utenforuniversitetet. Generelt har det vært benyttetlite midler ved UiB til informasjonstiltak ogmarkedsføring av konkrete studietilbud.

Instituttet har nå utarbeidet en brosjyremed presentasjon av et nytt akvakulturstu-dium, og det vil være ønskelig med en størresatsning for å markedsføre de marine studierinkl. fiskeri/havbruk på toppnivå (hovedfagog doktorgrad), både generelt og mot elever iden videregående skole.

På denne måten kan UiB rekruttere bedrestudenter, ved at elever i videregående skoleblir oppmerksom på hvilke fagvalg de børgjøre for å fortsette studier på universitetetmot marine fag. En bedre markedsføring avutdanningstilbudene vil også gjøre institu-sjoner/bedrifter innen fiske og havbruk meroppmerksom på den kompetanse som IFMutdanner.3. Møte behovet for kandidater og kunnskapved en økt satsning på marine fagVed en økt satsning på marine fagområder,spesielt produksjon og høsting av marineorganismer, vil samfunnets behov for kunn-skap måtte møtes av universiteter og høg-skoler, i form av at det utdannes kandidatermed kunnskaper som en slik utviklingforutsetter.

IFMs undervisningskapasitet er begren-set av veiledningskapasitet på hovedfags- ogdoktorgradsnivå, og instituttet hadde ikkekunne hatt det store omfang av hovedfags- ogdoktorgradsstudenter uten det nære forsk-nings- og undervisningssamarbeid som i dageksisterer mellom Havforskningsinstituttet iBergen og IFM. En økt satsning må følges avstillinger og driftsmidler.

Den fiskerirelaterte undervisning ved Norgeshandleshøgskole er organisert som en spesia-liseringsretning innenfor det ordinære sivil-økonomstudiet. NHH har ingen rekrutte-ringsproblemer til selve siviløkonomistudiet.Tilgangen på dyktige studenter er svært god.Når det gjelder den valgfrie spesialiseringen istudiets siste (fjerde) år, er rekrutteringen

3. Norges handelshøgskole



mindre tilfredsstillende til den fiskerifagligefordypningen. Det understrekes fra NHH atden optimismen som synes å gjøre seg gjel-dende når det gjelder den framtidige utvik-ling av fiskeri og havbruk, så langt ikke harresultert i større interesse for de kurs som gis ifiskeriøkonomi og andre kurs som er rele-vante for næringen. For de siviløkonomenesom har vært utdannet de siste årene, synesmange andre næringer (finans, konsulent-arbeid osv.) å være mer attraktive enn fiskeriog havbruk. Likevel har mange siviløkono-mer tradisjonelt funnet sin arbeidsplass ifiskerinæringen. Utviklingen har imidlertidvist at konkurransen om gode kandidater erblitt større, og at en stadig økende prosendelav ferdige kandidater finner arbeid i Oslo-regionen, mens prosentdelen i andre deler avlandet synker. I en slik situasjon kan det væreviktig med spesielle tiltak for å stimulerestudenter til å velge fiskeriøkonomisk spesia-lisering i studiet.

For å rekruttere flere studenter til fiskeri-økonomi og fiskerimarkedsføring som er na-sjonale satsningsområder, trenger NHH flerestillinger og større veiledningskapasitet. Etprofessorat her ville kunne medvirke til åstyrke undervisning og veiledning på fag-feltet. Med den utvikling det er lagt opp tilinnen fiskeri og havbruk, trengs et større fag-miljø og en sterkere prioritering av fiskeri-fagene ved høgskolen enn tilfellet har vært desiste årene.

NTNU har hovedfagsretninger innen marinbiologi, akvakultur, ferskvannsøkologi, bio-teknologi, akvatisk biologi/økoteksikologi,næringsmiddelteknologi, kuldeteknikk, far-tøyprosjektering og havbruksanlegg (siv.ing). Havbruksundervisning ble et satsnings-område fra midt på 1980-tallet, og de førstekandidater ble utdannet på begynnelsen av1990-tallet.

NTNU har hatt en jevn økning i antalletstudenter de siste årene, særlig av akvakul-turstudenter. NTNU har ingen spesiell kom-mentar til spørsmålet om rekruttering av stu-denter til de fiskerifaglige studietilbudene.

Norges veterinærhøgskole har ingen rekrut-teringsproblemer til veterinærstudiet. NVHhar etter hvert lagt inn noe fiskerirelevant un-dervisning (valgfritt) i veterinærstudiet, bl. a.i form av en fordypningsoppgave (normert til2 måneders arbeide) og et praksiskurs påoppdrettsanlegg.

Høgskolen har ingen spesiell kommentartil spørsmålet om studentrekruttering til defiskerirelaterte delene av veterinærstudiet.

Norges landbrukshøgskole har fire relevantestudieretninger: Akvakultur, akvakulturtek-nikk (siv.ing.), næringsmiddelfag og økono-mi knyttet til akvakultur.

Tilgangen på studenter til akvakulturrele-vante studier ved NLH har på nitti-tallet end-ret karakter. De første årene var det mangesøkere med en bevisst innstilling til hva deville studere. Nå er det mange som først etterå ha kommet til NLH finner ut at de vilstudere akvakultur. Dessuten har NLH flerestudenter som kommer til på høgere årstrinnetter ett, to eller tre år ved andre studiesteder.Årsaken til dette kan være at NLHs studie-tilbud framstår som mer profesjonsretta ennandre tilbud. Antall studenter som sluttførerhovedfagsoppgave har derfor ikke gått dra-matisk tilbake. Ferdige kandidater har nor-malt ikke problemer med å få jobb. Spesieltfôrindustrien har vært en stor avtaker av kan-didater fra NLH, men også oppdrettersam-menslutningene har fått opp interessen forkandidater med den breddekunnskapen NLHgir.

De lærere som har ansvaret for akvakul-turundervisningen ved NLH, er av den opp-fatning at studietilbudet er lite synlig imarkedsføringen fra NLH. Den biologiskestudieretningen med husdyrfaglig profil harfortsatt en del studenter, men sivilingeniør-studiet innen akvakulturteknikk har liten søk-ning og få studenter. Ellers har NLH noenstudenter innen økonomi og samfunnsfag ognoen innen næringsmiddelfag. Disse knytterfagkretsen sin sterkt mot de biologiske fage-ne ved andre institutter.

Det har i perioden vært gjennomførtmange dr. scient.-studier ved NLH. Når detgjelder stipendiater og dr.scient.-studentervar det en nyrekruttering på tre til fire i årettidlig på nitti-tallet. Nå ligger rekrutteringenpå vel én pr. år. Dette vurderer NLH somdramatisk. Ferdige dr.grads-kandidater fårlett jobb og har vært vanskelige å holde igjensom kandidater til forskning og undervis-ningsformål.

NLH utdanner ikke kandidater i generellefiskerifag, men retter utdanningen direktemot akvakulturnæringen. Dette har framståttsom positivt for brukerne av kandidatene. Ide framtidige utdanninstilbud vil det gis mu-ligheter for å kombinere biologiske fag medtekniske og økonomiske fag med tanke på ut-dannelse av ledere.

4. NTNU

5. Norges veterinærhøgskole

6. Norges landbrukshøgskole


Tidligere var det vanlig at studenter fraulike studieretninger også tok en del akva-kulturfag, men dette er det blitt mindre av idet siste. Innføringskurset i akvakultur haddemidt på åttitallet over hundre studenter, nå erdet nede på fjerdeparten, selv om årskulleneer større. Nedenfor omtales de spesialisertestudieretningene ved NLH.

Fisk som husdyrDette er et studium som erkjenner at fisk ifangenskap må studeres på linje med andrehusdyr. Fagkombinasjonene som tilbys harstore likhetstrekk med et ordinært husdyr-bruksstudium. Grunnfagene og innledendeemner i for eksempel avlslære og ernæring erde samme. Seinere i studiet foregår det spe-sialisering i reine akvakulturfag. Mange avkandidatene har gått til fôrindustrien og vil avmange karakteriseres som skreddersydde fordette arbeidsmarkedet. Med tanke på framti-dig vekst i næringen og økt konkurranse omfôrråstoffet, vil dette fortsatt være en viktigutdanningsretning. Avl på fisk har sitt opp-hav i NLH-miljøet og har vært drevet av kan-didater derfra.

Antall studenter som har tatt sitt hoved-fag innen akvakultur, lå i mange år på 10-11.NLH og AKVAFORSK har avtalt en be-grensning i opptraket på ti pr. år. Tidlig pånittitallet var interessen for disse plassenestor, men den har gradvis avtatt. Nå utdannes6-7 studenter i året. Av disse er det bare 4-5med breddekunnskap, mens 2-3 spesialisererseg innen bioteknologifag.

Sivilingeniør i akvakulturteknikkSivilingeniørstudiet i akvakulturteknikk inn-går som en del av det totale studietilbudet imaskin- og produksjonsteknikk hvor studen-tene går felles de første årene for å spesiali-sere seg mot akvakulturteknikk mot sluttenav studiet. Innen akvakulturteknikk-bransjenhar det fram til nå vært et begrenset arbeids-marked for kandidater med høyere tekniskutdannelse (sivilingeniører). Årsaken til detteligger i at de norske utstyrprodusentene og le-verandørene er små og har liten tradisjon forå ansette høyt kvalifisert personell. For denframtidige utviklingen av teknologi i bran-sjen ser NLH dette som uheldig. I dag vokserutenlandske utstyrleverandører på bekost-ning av norske. Norge bør ha mulighet til åbygge opp en betydelig leverandørindustri.NLHs kandidatene er ellers rekruttert til

stillinger som bl.a.produksjonsledere i be-drifter som driver slakting og foredling.

Antall studenter som har tatt sitt hoved-fag innen akvakulturteknikk og fått tildelttittelen sivilingeniør har variert mye i perio-den, opptil 6-7 kandidater. Rekrutteringen tilstudiet har gått ned, og ligger nå på 2-3 pr. år.Markedsføringen av studiet har vært et pro-blem. I og med at NLH har mange studie-retninger som gir sivilingeniørtittel, er detvanskelig å få synliggjort profesjonsstudietinnen akvakulturteknikk.

Fisk som næringsmiddelNLH har lange tradisjoner i å utdanne kandi-dater innen næringsmiddelfag. Tidligere varstudiet sterkt spesialisert mot meierifag ogkjøtteknologi. De siste årene er fisk og kjøttsidestilt og mange dyktige kandidater harmarkert seg med hovedfagsoppgaver innenproduktkvalitet på oppdrettsfisk. Flere avdisse kandidatene har fått relevante jobber,spesielt der kvalitetssikring er viktig. Mar-kedet for disse kandidatene synes å væresterkt økende. Dette skyldes ikke minst foku-seringa på kvalitet i markedsføring og om-setning.

Til dette studiet har det ikke vært direkteinntak. Studentene velger etter å ha gjen-nomført deler av studiet. Her synes antallstudenter med interesse for fisk å øke, menligger fortsatt bare på 3-5 hovedfagstudenterpr. år.

AkvakulturøkonomiI mange sammenhenger blir NHH og BItrukket fram innenfor økonomiutdanningen.Tilsvarene generelle fag tilbys ved NLH.Spesialisering mot såkalte produksjonsfag erimidlertid et krav i et femårig studium. Der-som studentene velger å gjøre dette motakvakulturfag vil de framstå som økonomermed inngående kunnskap om akvakultur-næringen. Det er ikke utdannet så mange meddenne kombinasjonen ennå, men etterspø-rselen av folk med slik fagkombinasjon øker.

Midt på åttitallet tok 15-20 økonomi-studenter innføringsemne i akvakultur hvertår. Tredjeparten av disse tok også ett ellerflere emner på mellomnivå. Nå er det bare3-4 av kull på rundt 45 som er innom dissekursene.


Søkere og studieplasser i tilknytning tilakvakultur- og fiskerinæringenFor 10-15 år siden var det svært populært åstudere akvakultur i Norge. Det var en ny ogspennende næring som hadde kimen i seg til åbli noe stort. På den tiden var det forholdsvisfå studieplasser (måltall), og det var storkonkurranse om de få plassene som fantes.De første distriktshøgskolene som satset påakvakulturutdannelse var Bodø og Sogndal. I1986 hadde akvastudiet i Bodø 244 søkere til20 studiepasser (12.2 søkere/studieplass) ogSogndal 255 søkere til 16 studieplasser (15.9søkere/studieplass).

Dette var i ekspansjonsfasen til lakseopp-drettet i Norge. Det var snakk om gjen-nombrudd i kveiteoppdrett, polloppdrett avtorsk, oppdrett av kamskjell og blåskjell, ogdet ble eksportert piggvaryngel til utlandet.På grunn av den store søkingen til akva-studiene ble antall studieplasser i Bodø ogSogndal økt. I 1990 hadde Bodø 55 søkere til24 studieplasser (2.3 søkere/studieplass) ogSogndal 84 søkere til 24 studieplasser (3.5søkere/studieplass). I denne perioden komogså distriktshøgskolene i Molde og i Finn-mark på banen med 2-års studier i akva-kultur. I 1986 var det totalt 552 søkere til 56studieplasser (9.9 søker/studieplass) ved di-striktshøgskolene; i 1990 var det 308 søkertil 123 studieplasse (2.5 søkere/studieplass).

En av årsakene til at det totale søkertallettil distriktshøgskolene sank i perioden 1986-1990, var at det også kom mange andre tilbudmed 2-3 årige akvakulturrelaterte høgskole-studier. Ved både Ingeniørhøgskolen i Ber-gen og i Tromsø og ved Høgskolesenteret iStavanger ble det etablert 3-årige

Utviklingen i antall søker og studie-plasser i tilknytning til akvakultur- ogfiskerinæringenFor 10-15 år siden var det svært populært åstudere akvakultur i Norge. Det var en ny ogspennende næring som hadde kimen i seg til åbli noe stort. På den tiden var det forholdsvisfå studieplasser (måltall), og det var storkonkurranse om de få plassene som fantes.

De første distriktshøgskolene som satsetpå akvakulturutdannelse var Bodø og Sogn-dal. I 1986 hadde akvastudiet i Bodø 244 sø-kere til 20 studiepasser (12,2 søkere/stu-dieplass) og Sogndal 255 søkere til 16 stu-dieplasser (15,9 søkere/studieplass). Dettevar i ekspansjonsfasen til lakseoppdrettet iNorge. Det var snakk om gjennombrudd i

kveiteoppdrett, polloppdrett av torsk, opp-drett av kamskjell og blåskjell, og det bleeksportert piggvaryngel til utlandet.

På grunn av den store søkingen til akva-studiene ble antall studieplasser i Bodø ogSogndal økt. I 1990 hadde Bodø 55 søkere til24 studieplasser (2,3 søkere/studieplass) ogSogndal 84 søkere til 24 studieplasser (3,5søkere/studieplass). I denne perioden komogså distriktshøgskolene i Molde og i Finn-mark på banen med 2-års studier i akva-kultur. I 1986 var det totalt 552 søkere til 56studieplasser (9,9 søker/studieplass) ved di-striktshøgskolene; i 1990 var det 308 søker til123 studieplasser (2,5 søkere/studieplass).

En medvirkende forklaring på at dettotale søkertallet til distriktshøgskolene sanki perioden 1986-1990, var at det også kommange andre tilbud med 2-3 årige akva-kulturrelaterte høgskolestudier. Ved bådeIngeniørhøgskolen i Bergen og i Tromsø ogved Høgskolesenteret i Stavanger ble detetablert 3-årige akvaingeniørstudier, hvermed ca. 30 studieplasser/år. Haugesund Ma-ritime Høgskole og Møre og Romsdal Fiske-ritekniske Høgskole hadde også fått tilbudom 2-3 årige akvakultur/havbruksstudier;begge med ca 20 studieplasser/år. Dessutenvar det en periode tilbud om akvakultur-studier ved Lærerhøgskolen på Stord og påFolkehøgskolen på Gjeving. Dette tilsier atantallet akvakulturrelaterte studieplasser idenne perioden lå omkring 250. Tilbudene iStavanger, Haugesund, Stord og Gjeving blealle lagt ned på slutten av 80-tallet eller påbegynnelsen av 90-tallet.

Det ble etablert få høgskoletilbud til-knyttet fiskerinæringen på distriktshøgsko-lene. Bodø synes å være den eneste distrikts-høgskolen som etablerte slike tilbud. En delav de tilbudene som i dag finnes av merfiskerifaglig karakter i høgskolesystemet hargjerne sin basis i næringsmiddelteknologiskeutdanninger på de tidligere maritime høg-skolene.

Dagens høgskoletilbud i akvakultur- ogfiskerifagOpptakskravene ved opptak til de fleste om-talte studiene krever kun generelle studie-kompetanse. Ved Høgskolen i Bergen ogHøgskolen i Tromsø (ingeniørutdanninger)kreves det i tillegg 3 MX og 2 FY. Ved HIFkreves 2MS. Nedenfor følger en kort gjen-nomgang og vurdering av studietilbudeneved de enkelte høgskoler.

Rekrutteringssituasjonen - de statlige høgskolene


Følgende studier finnes:

• 1-års studium i fiskeri og akvakultur (startetsom fangstøkologi 1976)

• 3-årig fiskeriøkonomi (startet 1972)• 3-årig akvakultur (startet som 2-årig i 1984)• 3-årig fiskeri- og næringsmiddelteknologi- med

vekt på kvalitet (startet i 1987)• 1-årig studium i kvalitetsledelse og foredling av

marint råstoff (lokalt opptak startet i 1991)• 1- års påbyggingsstudium i eksportmarkeds-

føring (lokalt opptak, startet i 1992)• 2,5-årsstudium i eksportmarkedsføring (startet i

1999)

HiBo er den høgskolen som gir det bredestetilbudet av studier innenfor fiskeri-/hav-bruksnæringen. I tillegg til de nevnte stu-diene har skolen bl.a. et 1-årig påbyggings-studium i kystsoneforvalting. Havbruksstu-diene har hatt svak rekruttering de sisteårene. I 1999 tok man opp studenter til 1. årigstudium i fiskeri- og akvakultur på grunnlagav realkompetanse. Antall søkere på studietøkte fra 14 studenter i 1998 til 31 i 1999.Skolen har erfart at det finnes mange mo-tiverte søkere som mangler en del av grunn-laget for generell studiekompetanse, mensom har utdanning og praksis som kan er-statte den manglende formelle kompetansen.I 1999 ble det for første gang avsatt egnemidler til PR-tiltak for akva/fiskeristudiene.Har bl.a. trykket opp en del PR-brosjyrer. Endel studenter fortsetter videre på siviløko-nomstudier. HiBo er den eneste skole blantde statlige høgskolene med egen student-forening for fiskeri og naturfag . Har egenakvakulturstasjon og forskingsfartøy. Skolenhar ikke egne konsesjoner, men leier plasshos et settefiskanlegg, og samarbeider med etmatfiskanlegg om en del forskingsprosjekt.

Høgskolen i Finnmark har ett fiskerifagligstudietilbud:

• 2-årig studium i akvakultur (startet 1 årigstudium H88, og 2-årig H89) i Alta.

Studiet har hatt varierende rekruttering, medlave søkertall de siste årene. Studiet er prio-ritert av høgskolen og har vært revidert flereganger. Ved å tilby et desentralisert akvastu-dium i Honningsvåg 1999 fikk skolen 12 stu-denter. Kostnadene ved dette studiet er imid-lertid høye. Opptaket til akvastudiet skal skjehvert 2. år for å øke antallet via «oppdem-

met» behov, men skolen frykter at potensiellestudenter heller velger å studere andre stederde årene det er null-opptak. HiF har tidligerehatt tilgang til en akvakulturstasjon (FAKS),men den ble avviklet tidlig på 90-tallet.Studentene har en praksisperiode på 3 uker.For å nå flest mulig studenter ønsker skolennå å utvikle et studietilbud som er fleksibeltmed hensyn på lokalisering, progresjon,innhold, omfang og undervisningsformer. Endesentralisert modell kombinert med tilbud iAlta i form av helgesamlinger er en mulighetfor å nå studenter som ikke har anledning til åflytte til Alta.

HiF har også gitt undervisning i «Moder-ne fiskerifag» (10 vt), første gang H94, sisteopptak H97 (opptak i Vardø), til sammen 17kandidater fullførte studiet.

Høgskolen har også et godkjent studium ifiskeindustriledelse, men det er ikke satt igang. Avventende til om HiBo og NFH setteri gang et lignende studium i Vardø.

Følgende tilbud finnes:

• 2-årig studium i akvakultur og økonomi/datafag(startet 1988)

Studiet er et samarbeid mellom HSM i Mol-de, Institutt for akvakulturforsking (Akva-forsk) på Sunndalsøra, og HiÅ i Ålesund. Pågrunn av svak rekruttering de siste årene erstudiet blitt revidert. Studiet er markedsførtgjennom brosjyrer og internett i tilknytningtil HSM, samt PR-framstøt fra Akvaforsk,dessuten også markedsført etter initiativ fraStyringsgruppen for spesialisert akvakultur-undervising i Møre og Romsdal. Det førsteåret (akvakulturfag) tas på Sunndalsøra påAkvaforsk sin forskingsstasjon, mens detandre (akvakultur, økonomi, datafag, mate-rialadministrasjon) tas i Molde. Undervis-ningen i akvakultur ved en forskingsstasjongjør det mulig å tilføre studentene nylig er-vervet kunnskap fra forskingen mange år førdenne er tilgjengelig for folk flest i bøker.Allerede neste studieår har en planlagt åbenytte forskingsavdelingen på Averøy bådetil praksis og i noen grad til undervising. Etterendt kandidatstudium er det mulig med vi-dere studier fram til en cand. mag.-gradinnen HSM. Det er også lagt opp til direkteovergang til universitetsstudier, der f. eks.studier ved Norges landbrukshøgskole ellerNTNU etter 2. året har vært praktisert. Det erogså forsøkt lagt opp til et løp med viderestudier i HiÅ. HSM har lagt til rette for å ta et

Høgskolen i Molde (HSM)

Høgskolen i Finnmark (HiF)

Høgskolen i Bodø (HiBo)

påbyggingsår ved Galway-Mayo Institute ofTechnology (Irland) som Erasmus-studenthvor man da kan fortsette med Batchelor-studier i akvakultur, marinbiologi, miljøfag,biologi og kjemi. Studieoppholdet i utlandetkan også utvides med praksis i en utenlandskbedrift gjennom Leonardo-stipend.

Følgende studietilbud finnes:

• 3-årig studium i akvakultur (startet først som2-årig, har vært 3-årig siden 1986).

Studiet har hatt sviktende rekruttering desiste årene. HSF har derfor satt i gang en delekstra tiltak for å styrke rekrutteringen, bl.a.gjennom produksjon av PR-brosjyre i 1998(kostnad ca. kr. 20.000), deltagelse på Akva-Vest-messen 1998 (kostnad ca. kr. 25 000) ogAkvaNor i 1999 (kostnad ca. kr. 50.000).PR-brosjyren er de 2 siste årene blitt sendt tilstudieveiledere ved alle videregående skolermed fiskeri- og akvakulturutdannelse. Den erogså blitt sendt til de fleste matfiskanlegg påVestlandet. Annonser i fagblad for ca. kr. 12000 pr. år, har vært stabil de siste 5 årene. Enegen hjemmeside ble laget i 1998 om akva-kulturstudiet i Sogndal. Studentene har enpraksisperiode på 2 uker på et mat- eller set-tefiskanlegg i tillegg til et 2 vt-kurs i praktiskakvakulturteknikk

Høgskolen har utviklet gode overgangs-ordninger til hovedfagsstudier (akvakultur,fiskeribiolog, marinbiologi) ved Universi-tetet i Bergen, og har siden 93/94 deltatt iAquaTT/Leonardo utveksling hvor akvakan-didater etter endt studium kan ta opphold (3-12 mnd) i et EU-land på private eller offent-lige akvakulturanlegg. Interessen for dettetilbudet har være synkende de siste årene; ho-vedkritikken fra de studenter som har hattslikt opphold er at det er svært dårlige øko-nomiske forhold. HSF har en egen akvakul-turstasjon med forsøkskonsesjoner for lakse-fisk (2000 m3), marin fisk (1000 m3), sette-fisk (50 000stk.) og skalldyr.

Høgskolen har ellers sendt en søknad tilKUF om midler til oppgradering av akva-kulturstasjonen da store deler etter hvert be-gynner å bli nedslitt.

Følgende studietilbud finnes:

• 3-årig studium i akvatisk biologi• 3-årig studium i næringsmiddelteknologi• 2-årig studium i eksportmarkedsføring

• 1-årig eksportmarkedsføring (påbyggingsstudi-um, startet i 1999)

For å bedre rekrutteringen til de fiskerirela-terte studiene ble det i 1999 vedtatt å sette innekstra ressurser (ca. kr. 100 000) bl.a. tiltrykking av diverse PR-brosjyrer, som blesendt til alle videregående skoler i Møre ogRomsdal, og Sogn og Fjordane. HiÅ har ogsåutarbeidet egne web-sider, og registrerte enviss øking i antall primærsøkere fra 1998 til1999, men ettersom antall frammøtte likevelikke økte noe særlig ble det konkludert atPR-tiltakene ikke var verd innsatsen. I 2000vil innsatsen derfor bli mindre. Høgskolenhar konsesjon for matfisk laks/ørret (2000m3), settefisk 3000 stk. sjøklare laks/ørret,sjøbasert torskeoppdrett (1000 m3), samtskalldyr. Sommeren 2000 vil HiÅ flytte inn inytt bygg. Høgskolen har fått midler til åbygge opp en kombinert stasjon for akvakul-tur og næringsmiddelfag og regner med å hadenne driftsklar til høsten 2000. I en over-gangsfas de siste årene har bl.a. oppdretts-anlegget ligget brakk. På grunn av dette ogmangel på andre fasiliteter, regner høgskolenmed å ha mistet en del studenter undervegs.Med nybygg og bedre fasiliteter regner manmed å få flere studenter. Ålesund sam-arbeider via Leonardo-prosjektet med Univ. iSuffolk (England), Boston (USA) og Madrid(Spania).


• 3-årig studium i Miljø og havbruksteknologi(startet 1987, nåværende linje i 1997)

For å begynne på dette studiet kreves 3 MXog 2 FY fra videregående skole. Dette opp-fattes som begrensende for søkingen til dettestudiet og skolen jobber for å kunne ta oppstudenter også på grunnlag av 2KJ og 2BI.Tok ikke opp studenter i 1998 pga. svaksøking. Har forsøkt å få hjelp fra NFF medhensyn på rekruttering men dette har ikke førtfram. I 1998 deltok de på akvakulturmessenAkva-West på Stord. Skolen har ikke tid-ligere hatt praksis på anlegg for studentene,men vinteren 2000 ble alle 1. klassingenesendt ut i en ukes praksis på anlegg. Er-faringene var sprikende men generelt posi-tive. Mange skaffet seg sommerjobb etterpraksisen. Ser gjerne at slik praksis kommerinn i mer ordnede former, for eksempel medfadderordninger med bedrifter. Har ellerseget miljølaboratorium for oppdrettsfisk med

Høgskolen i Ålesund (HiÅ)

Høgskolen i Bergen (HiB)

Høgskolen i Sogn og Fjordane (HSF)


egen konsesjon og egen forsøkstillatelse.Samarbeider også med Akvalaboratoriet vedhøyteknologisenteret i Bergen mhp oppdrettog FoU-arbeid på marin fisk. Har mange kurssom ligner dem på UiB og studentene hargode overgangsmuligheter til UiB. Ved over-gang til NLH har studentene mulighet til åbli sivilingeniør. Studentene har mulighetertil å komme utenlands gjennom Aqua-TT ogLeonardo/Sokrates både undervegs og etterstudiet. Aqua-TT har gitt HIB tillatelse til åbruke deres logo i rekrutteringssammenheng,uten at dette foreløpig er blitt gjort. En delstudenter har tatt videreutdanning i Stor-britannia og mange av deres studenter har fåtten internasjonal karriære. En undersøkelse avtidligere studenter viste at 18 % har jobbet iutlandet etter utdanningen.


• 3-årig studium i Miljø- og havbruksteknologi(startet 1989, nåværende linje i 1997)

HiTø har måltall for til sammen 90 studenterfordelt på tre linjer, derav Havbruksteknolo-gi. Underskudd av studenter på havbruks-linjen er blitt kompensert ved overopptak påde øvrige. Siden dette er en ingeniørutdan-ning kreves 3MX og 2FY. Siden mange avderes studenter mangler disse fagene, er detmange som går ett år på forkurs.

På grunn av dårlig søking ble det ikke tattopp studenter på havbrukslinjen i 1998. I1999 begynte det 7 studenter. Skolen brukerlitt midler til PR-tiltak i form av annonser ilokalaviser og noen fagblad, og den deltarogså på utdanningsmesser uten at Havbruks-studiet blir viet noen spesiell oppmerksom-het. De har også latt studenter reklamere forstudiet på videregående skoler på sinehjemplasser uten at dette har gitt noen synligeresultater.

Faglig profil ved de ulike høgskoleneGrovt sett kan en dele inn utdanningene i 4hovedgrupper som har de faglige tyngde-punktene innen biologi, økonomi, teknologiog næringsmiddelteknologi. I tillegg har detdukket opp en del studier innen eksportmar-kedsføring av fisk. Hovedtyngden av dagensutdanningstilbud synes å ligge innen biologiog økonomi. Den faglig sett store spred-ningen gir en god faglig bredde av kandidatersom skal inn i næringen. Spredningen vilogså kanskje legge grunnlag for et større

samarbeid mellom høyskolene og dempekonkurransen.

Nye arter innen for eksempel skjell ogmarin fisk vil kreve at kandidatene har enforholdsvis bred bakgrunn i biologiske fag,mens mer etablerte arter som laks og ørret,som er blitt mer industrialisert krever merteknologisk/økonomisk innsikt. Det er derforgrunn til å tro at økonomiske og tekniskbaserte studier vil få økende betydning i taktmed den økte industrialisering av næringen,mens en utdanning med et biologisk tyng-depunkt vil være en fordel i etablering avjobber tilknyttet oppdrett av nye arter.

Mye av verdiskapingen skjer på fored-lingssiden. Høgskolestudietilbud innen den-ne delen av fiskeri/havbruksnæringen burdeha gode vekstbetingelser, men da må kanskjede nasjonale rammebetingelsene for fored-lingsindustrien bedres.

Eksport er en forutsetning for øketproduksjon. Det er derfor viktig at det tilbysstudier rettet mot eksport/markedsføring avfisk.

Skoler med akvakulturstasjon, opp-drettsanlegg og praksisBlant de eksisterende høgskolene er detHøgskolen i Bodø (HiBo) og Høgskulen iSogn og Fjordane (HSF) som har egne akva-kulturstasjoner. HSF har i tillegg siden 1986hatt eget sjøanlegg for matfiskproduksjon. Påstasjonene kan man drive med forsking ogpraksisopplæring, noe som ansees å være enfordel for akvakulturstudentene. Høgskolen iMolde (HSM) har også tilgang til en akva-kulturstasjon gjennom samarbeid Akvaforskpå Sunndalsøra. Høgskolen i Alta hadde ogsåtilgang til en akvakulturstasjon (FAKS), menstasjonen ble avviklet tidlig på 90-tallet. HIÅer i ferd med å bygge opp en kombinertstasjon for akvakultur og næringsmiddelfag.

Inntrykket er at de fleste studiene har litepraksis, men at det er en tendens til å økedenne delen. En erfaringer ved HSF er atstudentene etterspør mer praksis. En av år-sakene til dette er sannsynligvis at nyutdan-nede kandidater uten praksiserfaring harstørre vansker med å få den første jobbenetter endt studium enn studenter medtidligere røktererfaring.

Overgangsmuligheter fra høgskoler tilhøgskoler, og høgskoler til universitetFleksibilitet i valg av studieveier er etmoment som teller i valg av studium. Det erderfor ønskelig med smidige overganger frastudier ved en høyskole til videre studier, foreksempel hovedfag, ved universitetene. Ved

Høgskolen i Tromsø (HiTø)



Høgskulen i Sogn og Fjordane (HSF) synesdet generelt som om ca 1/3 av hvert årskullønsker å fortsette med videre studier veduniversitetene.

Ved HSF, for eksempel, tok man derfortidlig hensyn til dette i utforming avsammensetningen av studiet. Siden mange avstudentene ved HSF først og fremst ønsker åstudere videre i Bergen, var dette utslags-givende for oppbyggingen av fagporteføljentil det treårige akvakulturstudiet. Mange avfagene ved HSF er like de som finnes vedUiB. I tillegg har UiB vært positive med åinnpasse HSF-fag som er ulike UiB-fagene.Resultatet er at studentene fra HSF som har60 vt bare trenger å ta 20 vt ved UiB for å fåen regional cand. mag. grad for å kunne gåvidere med hovedfagsstudier. Sannsynligvishar denne gode overgangsordningen værtmedvirkende til at HSF de siste ti årene harvært en viktig leverandør av studenter tilhovedfagsstudier ved UiB i akvakultur, menogså til marinbiologi og fiskeribiologi. Over-gangsordninger til NTNU og UiTø har værtnoe dårligere men det er blitt bedre de senereårene. Mange av de andre høgskolene melderogså om gode/brukbare overgangsmulig-heter.

Kun HSM og HIÅ har utviklet et sam-arbeid mellom høgskoler.

Internett, fjernundervisning, etter- ogvidereutdanningskursEtter det utvalget kjenner til bruker høg-skolene i dag internett kun til presentasjon avde ulike skolene i form av egne hjemmesider.Ingen av høgskolene driver med fjernunder-visning på tradisjonelt vis eller via internett.

HSM tilbyr imidlertid muligheten for åfølge med deler av undervisningen via inter-nett. Hvordan internett vil påvirke utdan-ningsstrukturen i fiskeri-/akvakulturfagsun-dervisingen ved høgskolene i framtiden erproblematisk å vurdere. Bruk av internett vil ihvertfall kunne øke tilgjengeligheten av etstudium.

Ingen av høgskolene gir heller etter- ogvidereutdanningskurs av nevneverdig om-fang. Enkelte gir tilbud om kortere kurs, foreksempel skjellkurs som er nødvendig å hafor å få skjellkonsesjon.

Produksjon av høgskolekandidater/in-geniører ved de ulike høgskoleneMåltallet er et utrykk for hvor mange stu-denter et studium skal ha. Ved fullført ut-dannelse (bestått samtlige eksamener) fårstudentene enten tittelen høgskolekandidateller ingeniør. Ideelt sett burde antall kan-

didater tilsvarer studiets måltall. Dette ervanligvis ikke tilfelle og kan skyldes flereforhold:

• antallet studenter som startet i de enkelte kullenevar laver enn måltallet,

• i de fleste studier er det et visst svinn undervegsav studenter som bytter studium eller slutter

• i mange avgangsklasser er det en del studentersom har tatt eksamen i de fleste emnene, menmangler bestått eksamen i ”vanskelige fag” somfor eksempel kjemi. De vil da ha for eksempel 55vt av 60 vt, men blir ikke registrert i kan-didatstatistikkene.

Tabell 1 viser en oversikt over måltall ogkandidat-produksjonstall ved de ulike hav-bruksstudiene. Tabellen er dessverre ikkefullstendig. Ikke alle skolene var i stand til åfinne fram data fra før høgskolesammen-slåingen i 1994. Økingen fra 1994 til 1995 ikandidattall, samt økingen i måltall fra 1993til 1994 skyldes sannsynligvis i stor gradufullstendig datasett. Det er likevel mulig åtrekke visse konklusjoner på basis avtabellen.

I perioden 1990-1999 ble det utdannet767 høgskolekandidater/ingeniører innen ak-vakultur/havbruk, dette gir et snitt på ca 77kandidater pr. år for perioden 90-99, og 96kandidater pr år for perioden 95-99. Detgjennomsnittlige måltallet i denne perioden90-99 var 250/år. Det synes som det har værten viss nedgang i produksjon av kandidaterpr år i perioden 95-99 fra 100 kandidater til86 kandidater, respektivt. Når det gjeldermåltallene ser det ut som det har vært enminking i perioden 94- 99 fra 319 til 263.Denne minkingen skyldes sannsynligvis atde ulike høgskolene har redusert måltallenesom følge av sviktende rekruttering. Gjen-nomføringsprosenten (antall kandidater pro-dusert i prosent av måltallet) ved de enkeltestudiene ligger mellom 7 % og 56 %, med etgjennomsnitt for perioden 90-99 på 31 %.For havbruksstudiene er en av hovedårsa-kene til den lave gjennomføringsprosenten atdet har begynt betydelig færre studenter ennmåltallene. Om man hadde regnet gjennom-føringsprosenten i forhold til antall somvirkelig begynte på de enkelte studiene, erdet grunn til å tro at gjennomførings-prosenten er høyere enn 31 %.

Søking til en del akvakultur/fiskerifagli-ge studier ved høgskolene årene 1998-99De fleste opplysningene er hentet fra Sam-ordnet opptak (http://www.so.uio.no ), menmåltallene er hentet fra de enkelte høg-skolene. Fra 1998 til 1999 sank den totale


søkingen til biologiske, tekniske og økono-miske havbruksstudier fra 1132 til 935, dvs.med 17 % (se tabell 2). Dette var mere ennden generelle nedgangen i søknader til høg-skoler og universitet i perioden, og må seessom et uttrykk for redusert popularitet fordisse studiene. Når det gjelder eksportmar-kedsføringsstudiene så økte den totale søk-ningen til disse studiene med 22 % fra 1998til 1999.

Antall ja-svar (studenter som bekrefter atde vil ta i mot en tilbudt studieplass) økte forde biologiske/teknologiske og økonomiskestudiene med 11 % (fra 90 til 100) men dettemå sees på bakgrunn av at begge ingeniør-studiene (Bergen, Tromsø) hadde nullopptaki 1998 pga. svak søking. For eksportmarkeds-føring var det en dramatisk øking fra 12ja-svar i 1998 til til 73 i 1999 (opp 608 %).Denne økingen henger sammen med at detvar blitt flere studieplasser innen dissestudiene i Ålesund og Bodø.

Om en ser bort fra eksportmarkedsfør-ingsstudiene så utgjør utgjør ja-svarene 42 %og 47 % av måltallene for 1998 og 1999,respektivt. Erfaringsmessig er antall somstarter med et studium noe lavere enn antallja-svar. Det er derfor grunn til å anta atantallet studenter som faktisk begynte disseårene ligger nærmere 30 % av måltallene. Pågrunn av svinn av studenter undervegs må enanta at kandidatproduksjonen i de 2-3 nesteårene kun vil være rundt 20-25 % avmåltallene, dvs. ca 40-50 kandidater/år. Detteer nesten en halvering av snittet på 96kandidater/år for perioden 1995-1999.

Disse tallene antyder at antallet uteksa-minerte kandidater de neste årene (2001-2002) knapt vil dekke behovet for å erstatte

folk som går av med pensjon. Antallet erneppe tilstrekkelig til å kunne være med på åfrigjøre det potensialet som en regner med atakva/fiskerinæringen har. Det er derforgledelig å kunne registrere at de nye tallenefor søkingen våren 2000 synes å vise entildels betydelig øking til havbruksstudiene.Det er derfor grunn til å tro at antalluteksaminerte høgskolekandidater/ingeniø-rer innen akva/fiskerifagene vil øke etter2002.

Rekrutteringstiltak ved høgskoleneFor å møte den negative utviklingen harderfor mange høyskoler satt i verk en delPR-tiltak i form av brosjyrer eller deltagelsepå akvakulturmesser. Om dette arbeidet harhatt noen positive effekter vites ikke, men detgenerelle inntrykket er at det ikke har noensærlig målbar effekt. Rekrutteringssviktenvar også bakgrunn for at en ved HSF (Høg-skulen i Sogn og Fjordane) arrangerte ennasjonal konferanse i mars 1999 for å belysedette problemet. De fleste høgskolene samtrepresentanter fra både universitet,videregående skoler, KUF og FiD stilte, menrepresentantene fra næringen uteble. Detkom ikke så meget konkret ut av konfe-ransen, men det ble en del oppslag i aviser,fagblader og radio. Om dette har hatt ennegativ eller positiv effekt på rekrutteringenvites ikke.

Fiskeri/havbruksnæringen ligger dess-verre høyt på ulykkesstatistikkene. Dette ersannsynligvis uheldig for rekrutteringen tilnæringen og høgskolene må gjøre sitt for å fåned disse ulykkestallene. Temaet må i størregrad inn i undervisingen, både teoretisk ogpraktisk.


I en knapp ressurssituasjon er det naturlig åspørre om det er mulig å etablere et nærmeresamarbeid mellom de fiskerifaglige utdan-ningsinstitusjonene i Norge. Et krav om tet-tere samarbeid kan begrunnes økonomisk,men også faglig - både innen forskning ogutdanning.

UndervisningssamarbeidSelv om det er riktig å stille et slikt spørsmål,er det samtidig viktig å være klar over at det idag faktisk foregår et ganske omfattendesamarbeid mellom de institusjoner som harfått øremerkede midler til fiskerifaglig ut-danning, og også mellom disse institusjoneneog de statlige høgskolene. Det gjelder gjen-sidig utveksling av lærekrefter i forbindelsemed ordinær undervisning og i forbindelsemed EVU-tiltak, samarbeid om eksamens-avvikling og også felles forskningsprosjekterm.m. Likevel er det mulig å tenke seg et mersystematisk samarbeid, særlig når det gjelderovergangsmulighetene fra det statlige høg-skolesystemet til hovedfagsstudier ved uni-versitetene.

OvergangsordningerSom et utgangspunktet for en vurdering avmulige samarbeidstiltak mellom universite-tene og de statlige høgskolene, har arbeids-gruppa spesielt sett på den praksis som harutviklet seg mellom Høgskolen i Sogn ogFjordane (HSF) og Universitetet i Bergen/IFM.

De to institusjonene har på hele 1990-tallet hatt en uformell avtale om overgangs-ordninger til hovedfagstudier ved UiB forstudenter med 3-årig akvakulturutdanningved HSF. Ordningen har vært praktisert slikat HSF i noen grad har tilpasset sine studie-tilbud til opptakskravene i Bergen, samtidigsom UiB har vist fleksibilitet ved vurderingenav søknadene fra HSF-studenter. De gjen-sidige tilpasninger mellom lærestedene kan igrove trekk illustreres slik:

Da oppbyggingen av biologifagene vedHSF startet rundt 1990, la høgskolen vekt påat flere av emnene skulle fungere som ekvi-valenter til tilsvarende fag ved UiB. Enintensjonsavtale mellom UiB og HSF bleundertegnet i denne forbindelse. Resultatet erseinere blitt at det tre-årige akvakulturstudietved HSF i kombinasjon med 20 vekttallbiologi fra UiB gir grunnlag for en regionalcand.mag. som igjen er et godkjent grunnlag

for opptak til hovedfagstudiene ved Instituttfor fiskeri- og marin biologi ved UiB.

Denne modellen og dette samarbeidet harrekruttert mange hovedfagstudenter fra HSFtil IFM. Universitetet i Bergen har også eta-blert et tilsvarende samarbeid med Høg-skolen i Bergen, der kandidater med tre-årigteknisk utdanning kombinert med 20 vekttallbiologi fra UiB får opptak ved en av hoved-fagsretningene ved IFM.

Det finnes uten tvil også andre gode sam-arbeidsprosjekter knyttet til den høyere fiske-riutdanning, men det er også slik at mangenaboinstitusjoner bør kunne utveksle bådestudenter og undervisning med sikte på åutnytte knappe ressurser bedre og med siktepå å lage interessante utdanningsløp for stu-dentene.

Sogndal-modellen kan med fordel benyt-tes også andre steder. De statlige høgskolenehar trolig mye å hente her, men også mangetekniske skoler har studenter som vil kunneha interesse av et fiskerifaglig hovedfag.Universitetene på sin side, vil i enkelte til-feller kunne inkorporere undervisning gittved høgskolene i sine egne studieplaner. Mestnærliggende er det å vise til at mulighetene erspesielt store i tilfeller der et universitet og enhøgskole er lokalisert i samme by.

Dersom en slik samarbeidsmodell virke-lig blir fulgt opp i praksis, vil svakheten veddagens utdanningsstruktur – små enheter medstor geografisk spredning - kunne bli enstyrke i rekrutteringsarbeidet.

Forholdet mellom universiteteneOgså de av universitetene og de vitenskape-lige høgskolene som gir fiskerifaglige kurs,vil i prinsippet kunne bistå hverandre gjen-sidig på områder der en institusjon er godtutbygd og en annen mangler kapasitet ellerkompetanse. Andre samarbeidsformer derman foreløpig bare har sett tilløp og ten-denser, gjelder undervisningssamarbeid viaInternett og ikke minst ny teknologi (to-veislyd/bilde) der lærestedene gjensidig kan un-dervise hverandres studenter på områder derdet kreves spesialkompetanse som ikke kanbygges ut ved alle læresteder, bl.a. modul-basert undervisning. Via satelitt vil det gjen-nom samarbeidsavtaler mellom norske ogutenlandske læresteder kunne bli mer vanlig åutveksle undervisningstjenester. For noen vildette kunne gjøre fiskeristudier mer attraktiveog ikke minst mer tilgjengelige.

Samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene


KORTE KOMMENTARER TILNOEN AV HANDLINGS-PLANENs FORSLAG

Handlingsplanens forslag til tiltak er tattmed i hovedinnstillingen. Her sammen-fatter vi kort noen av begrunnelsene for desentrale forslagene.

• Selv om vi ser klare tegn til forbedringer, erdet fremdeles et faktum at det eksisterer endel problemer med rekrutteringen av stu-denter til ulike fiskeri- og havbruksrelatertestudietilbud. Problemene har flere årsaker,bl.a. må de ha sammenheng med at læreste-denes tilbud ikke er synlige nok for dagens19-åringer, og med at heller ikke næringensmuligheter og potensiale er er synlig nok forde unge. Rekrutteringsarbeid er informa-sjonsarbeid, og informasjon koster penger.FiD og KUF bør derfor en periode framoverstille til disposisjon de nødvendige midler ien ekstraordinær satsning på informasjonsar-beide.

• Rekrutteringsproblemene har også sammen-heng med at undervisningstilbudenes fag-lige profil ikke er godt nok tilpasset arbeids-markedets behov. De er heller ikke tilpassetden kompetanse potensielle studenter i dagkommer ut av den videregående skole med.Det er viktig at utanningsinstitusjonene gjø-res i stand til å løse de uforutsette student-problemer (manglende realfagskompetan-se) som har oppstått i kjølvannet på Reform’94. Dette må bl.a. gjøres ved styrking av deutdanningstilbud som vektlegger kompe-tanseoppbygging knyttet til internasjonaltmarkedsarbeid, arbeid med handelsspørs-mål nasjonalt og internasjonalt o.l., i tilleggtil de øvrige bedriftsorienterte fagene somdet er argumentert for i dette heftet.

• Det må legges bedre til rette for mulig-hetene til å kombinere utenlandsopphold/studier med ordinære studier ved norskelæresteder. Her er det nødvendig å se bådepå de økonomiske ordningene (f.eks. stu-dieavgiften) og å vurdere tilpasningen tileksisterende studieplaner.


Tallene bygger direkte på informasjon fra de enkelte høgskolene. Noen data er også funnet på databasen til Norsk Samfunnsviten-skapelige datatjeneste: HiÅ har felles måltall for akvatisk biol. og næringsmiddelteknologi. Tegnforklaring: % = produksjon av det samledeantall kandidater utrykt i prosent av det samlede måltall *: A: 1-årig studium, B: tall innarbeidet i 3 akv/bio, C: data ikke tilgjengelige.

19901991

19921993

19941995

19961997

19981999

Sum %HiBodø2-årig akvakultur

C/24 C/24 3/0 3 ?

3-årig akvakultur10/24 13/24 C/24 C/24 C/24 1/24 4/24 4/24 6/24 1/16 39 24

3-årigfiskøkonomi16/22 21/24 C/24 C/20 C/24 14/24 1/24 8/24 7/25 2/20 69 42

3-årig fiskeri- og

næringsmteknologi C/16 C C/30 C/20 C/20 0/20 2/20 1/20 2/20 7/16 12 16

1-årig fiskeri- og

akvakultur

- C/22 C/12 C/12 C/12 2/12 2/12 5/12 1/12 1/12 11 18

1-årig kvalitetsle-

delse og foredling - - - - C/20 6/20 1/8 12/8 7/8 3/8 29 56

1-årig eksport-

markedsføring- - - - C/20 - 2/0 - 1/20 - 3 ?

HiFinnmark2-årig akvakultur

- 16/12 8/12 4/12 3/12 8/12 5/12 3*/12 1/12 0/12 48 45

HiMolde2 akvakultur og

økonomi/datafag 3/20 3 /20 3/20 4/20 0/20 7/20 9/20 5 /20 5/20 2/20 41 21

HiSogn og Fjordane

3-årig akvakultur17/24 12/24 13/24 10/24 13/24 8/24 14/24 11/24 7/24 22/4 127 54

HiÅlesund3-årig akvatisk

biologi

C C C C 19/48 21/40 11/20 17/20 3/20 2/20 119 48

3-årig nærings-

middelteknologi C C C C B B 10/20 16/20 12/20 8/20 B B

2-årig eksport-

markedsføringC C C C 17/35 24/35 23/35 19/35 14/35 17/35 114 54

HiBergen3-årig miljø- og

havbruksteknologi - 10/30 24/30 18/30 16/30 6/30 12/30 12/30 14/30 18/30 130 48

HiTromsø3-årig miljø- og

havbruksteknologi 1/30A 6/30 1/30 2/30 6/30 0/30 0/30 0/30 3/30 3/30 22 7

Sumkandidater 47

+ c81+ c

49+ c

38+ c

74+ c

100 96 113 83 86767+ c

31

Summåltall

160+ c

210+ c

206+ c

192+ c

319 291 279 279 300 2632499+ c

Tabell 1. Oversikt over antall uteksaminerte kandidater med full kandidattittel(dvs. bestått alle fag i studiet). De enkelte studieretningene ved de enkelte skolene er angittmed forkorting, tallet angir studiets lengde i år.


Tabell 2. Det totale antall søknader - de statlige høgskolene:

Tabellen viser summen av alle søknader fra 1. prioritet til 15. prioritet), antall studentertilbudt en akva-/fiskerifaglig studieplass (sum 1. og 2. prioritetssøkere), samt antall studentersom takket ja til en slik studieplass ved 7 høyskoler med 2-3-årige studier i årene 1998 og1999. Tallene er hentet fra ”Samordnet opptak” (www.so.uio.no). Der to tall er angitt formåltall er det tall for årene 1998 og 1999, respektivt. * Disse skolene hadde nullopptak i1998. Parentes: skolens egne tall.

Totalt antallakva-søknader

(1.-15.prioritet)

Antall tilbud(1. og 2. prioritet)

Antall Ja-svarMål-tall

1998 1999 1998 1999 1998 1999

HiBodø3-år akvakultur 16 122 105 16 14 10 10

3-år fiskeriøkonomi 20 126 102 14 23 12 18

3 år fiskeri/næringsm.teknol. 16 67 71 7 6 5 5

1-årig fiskeri/akvakultur 12 75 73 8 8 7 3

1 årig kvalitetsledelse/foredl. 8 (27) (23) (17) (16) (7) (12)

2,5 -år eksp.markedsføring 20 - (44) - (29) - (23)

1 år eksportmarkedsføring 16 (33) (29) (0) (21) (0) (15)

HIFinnmark

2-år akvakultur 12 84 0 6 0 3 0

HSMolde

2-år akvakul./økonomi/data 20 93 82 10 8 1 5

HiSogn og Fjordane

3-år akvakultur 24/20 145 120 21 18 19 13

HiÅlesund

3-år akvatisk biologi 20 181 122 14 13 12 9

3-år næringsmiddelteknologi 20 81 65 15 11 14 6

2-år eksportmarkedsføring 35 510 589 40 50 12 35

1-år eksport markedsføring 0/20 - ? - ? - ?

HiBergen

3-år miljø-/havbr.teknologi 15/20 99 120 0* 14 0* 12

HiTromsø

3-år miljø-/havbr.teknologi 30 32 52 0* 8 0* 7

Sum (alle) 284/305 1675 1597 168 239 102 173

Sum (- eksport/marked) 213/214 1132 935 111 139 90 100

Sum eksport/markedsfør. 71/91 543 662 57 100 12 73


i fiskeri- og havbruksnæringa?


i fiskeri- og havbruksnæringa?Handlingsplan for rekruttering til fiskerifag og akvakulturstudier

200 000

180 000

160 000

140 000

Mill

ione

r kro

ner

(døf

labe

rt ve

rdi 1

999=

100)

Oppdrett (prognose inkl. nye arter og alger)Fangst (prognose inkl. for og høyproduktive havområder)

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

0

Norsk eksport av sjømat 1989 til 1999-prognose for verdiskapning til 2030

Norges vekstnæring nr. 1 har behov forarbeidskraft med høy kompetanse

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2010

2020

2030

Innstilling fra arbeidsgruppe utnevnt av Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementetInnstilling fra arbeidsgruppe utnevnt av Kirke-, utdannings-, og forskningsdepartementet


Figur laget i samarbeid med Eksportutvalget for fisk, på grunnlag av rapporten «Norges muligheter for verdiskapning innen havbruk»,av arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskab, DKNVS og Tekniske Vitenskapsakademi, NTVA.

Gra

fisk

Des

ign

AS

hvordan fylle framtidens kompetansebehov i fiskeri- og ... · - mulighetene for mer fleksibilitet...

Documents