Hvordan lykkes med IKT i skolen?

Føringer?

• Kunnskapsløftet• 5 basisferdighet• Integrert i alle fag

• Program for digital kompetanse • Alle lærere digitalt kompetente• Fremhever skolelederen• Digital eksamen• Digitale porteføljer og lignende.

• Digital skole hver dag• Definerer digital kompetanse.• Hvordan gjennomføre IKT som basisferdighet.

Viktige momenter

• Stabilt utstyr• Infrastruktur• Drift• Elev- og lærerutstyr

• Kompetanse• Lære for å bruke• Bruke for å lære• Holdninger

Drift

• Maskinpark• Standardisering av utstyr• Image – styring (FOG)

• Programvare• Standardisering av elevprogramvare• Automatisering av distribusjon

• Support• Rutiner

Utstyr på klasserommet

• Mest mulig på klasserommet• Projektor• Datamaskiner • Lydanlegg • IKT – verktøy

• Ansvarliggjøring• Klasseansvar for utstyr på eget rom

Organisering

• Driftspersonell• Teknisk personell til

driftsoppgaver

• Pedagogisk ressurs• Pedagogisk IKT - ressurs til

veiledningsoppgaver

• Skille drift og bruk!

Organisering

• Ikt-ansvarlige på hver skole• Bindeledd til drift• Feilsøking • Nettverkssamarbeid • Standard arbeidsoppgaver

• Superbrukere• Spydspisser på lms og IKT-bruk med

elevene

• Skille drift og bruk!

Dokumentasjon

• Drift.• Dokumentasjon av testing• Dokumentasjon på

installeringer og utstyr.• Wiki?

• Support• Loggføring av

henvendelser• Rask tilbakemelding• Klar oppgavefordeling

Dokumentasjon av bruk?

• Bruken av IKT kan dokumenteres gjennom:

• God planlegging og utarbeidelse av planer.• Rapportering av prosjekter• Elevproduksjoner.• Digital vurdering og måloppnåelse.• IUP.

• Skolens ansvar

NAV og rekvisisjoner

• Standardiser også her.

• Vær i forkant• Tilby kjøp av maskiner fra kommunen• Bygg inn fordeler som domenetilgang, trådløstnett,

backup, support osv• Ingen slike fordeler om de kjøper maskinen selv.

• Viktig med ett konkret kontaktpunkt for foresatte og elever pr. pc

NAV og rekvisisjoner

Kompetanseheving

• Forpliktende avtaler med skolene• Jevnlig kursing i pedagogisk bruk av IKT• Pedagogisk IKT-plan• Basisferdigheter må den enkelte tilegne seg

– Skolens ansvar

• Klare forventninger til lærerne fra ledelsen• Integrering av IKT i planer og gjennomføring• Digitale produksjoner• Avtaler om bruk og utvikling

Skoleledelse i en digital tid.

• Dagens skoleledere trenger kunnskap, ferdigheter og forståelse innenfor følgende områder:

• Hvordan IKT kan støtte, utvikle og forbedre undervisning og læring• Å kunne motivere og utvikle skolens ansatte til effektiv læring med IKT• Å utvikle og opprettholde IKT-ressurser• Hvordan ledelsesinformasjonssystemer kan forbedre skolens effektivitet• Ha forståelse og kunnskap om hva ”digital kompetanse er

– Disse punktene er kjernen i utfordringene som skolelederne og skoleledelsen møter i arbeidet med utvikle en digitalt kompetent skole.

(ITU-Monitor 2005 og 2007)

Skoleledelse i en digital tid.

• ””Skuleleiaren står sentralt i utviklinga av Skuleleiaren står sentralt i utviklinga av skolen som kunnskapsorganisasjon, og skolen som kunnskapsorganisasjon, og har blant anna ei viktig rolle i korleis IKT har blant anna ei viktig rolle i korleis IKT vert integrert i undervisning og læring.vert integrert i undervisning og læring.

• Skuleleiing handlar derfor både om Skuleleiing handlar derfor både om teknologi, pedagogikk og organisasjon”.teknologi, pedagogikk og organisasjon”.

St.meld.nr.17 (2007-2008): Eit informasjonssamfunn for alle

Skolelederens rolle?

• ITU Monitor 2005 viste at det på mange skoler kan virke som om satsingen på IKT ikke er definert som et felles anliggende, men som noe som tilhører visse grupper av lærere og ledelsen.

• Dersom en prøver å implementere IKT i en skole uten helhetlig organisatorisk forankring, kan resultatet bli at flere elever opplever stress og uro, og det kan igjen gå ut over de faglige prestasjonene

(Erstad 2004:10).

Skolelederens rolle oppsummert.• Være pådriver for integrering av IKT.

• Fagintegrering.• Skape felles forståelse av hva digital kompetanse er.

• Legge klare føringer og stille krav.• Tilpasse undervisningen til teknologien• Bruk av aktiviteter og teknologi som stimulerer elevenes digitale

kompetanse.

• Selv være aktiv bruker av IKT i arbeidet.• Digital informasjonsflyt internt• Bruk av skoleadministrative systemer

• Være digitalt kompetent.• Skolelederne må få en opplæring i hvilke lederutfordringer de må takle når

skolen digitaliseres.

Kartleggingsrapport 2007 av mcs:consult Skoleledelse i en digital tid

(ITU-Monitor 2007)

Veiledning og kompetanseheving?

• IKT- abc.• et veiledningsprogram i strategisk skoleledelse med IKT.

• Prosjektet Lærende nettverk (LN) • er et prosjekt som startet i 2004 og som inngår som et tiltak i

Program for digital kompetanse (KD).

• Lillestrøm-konferansen• én årlig konferanse som siden 2004 har hatt fokus: Skolen i digital

utvikling.

• NKUL• er det største årlige arrangementet om skolen og IKT • favner alle aktører i utdanningssektoren.

mcs:consult: Skoleledelse i en digital tid

Hvordan lykkes med IKT i skolen?

• Tilgjenglig og stabilt utstyr

• Skoleledelsen pådriver for integrering av IKT.

• Integrere IKT i alle fag.

• Skape felles forståelse av hva digital kompetanse er.

• Tilpasse pedagogikken til teknologien.

• Ta i bruk aktiviteter og teknologi som stimulerer elevenes digitale kompetanse.

(ITU-Monitor 2007)

Oppgaver • Hvilke mål skal dere ha for egen IKT-satsning?

• Hvordan organisere arbeidet?• Ikt-ansvarlige?• Support?• Opplæring?

• Hvem er bestiller? • Skoleledelsen eller IKT??• Hvordan få skoleledelsen på banen?

• Hva er de største utfordringene?

• Hvordan løse utfordringene rundt kompetanseheving?• Hvordan bygge kompetanse på ulike nivå?