14. apr. 2011 1

Hvordan realisere boligpolitiske mål- et Husbank perspektiv

Morten Sandvold

avdelingsdirektør

14. apr. 2011 2

Omstillingen i Husbanken

Fra generell til selektiv

innretning

Fra volum til kvalitet

Fra produksjon til boligsosialt

fokus

Fra investering til

konsumentstøtte

Fra personmarked til

kommune

Fra boligpolitikk til velferd

14. apr. 2011 3

Boligbyggingen og Husbankens

finansieringsandel

0

5 000

10 000

15 000

20 000

25 000

30 000

35 000

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010*

An

tall b

olig

er

HB-andel Igangsat t i alt

* Siste tilgjengelige tall

14. apr. 2011 4

Innhold

Del 1 : Boligmarked og boligpolitikk

Del 2 : Selektive økonomiske virkemidler

Del 3 : Kommunen betyr mest for den som

trenger den mest

14. apr. 2011 5

Del 1

Boligmarked og boligpolitikk

14. apr. 2011 6

Boligmarkedet

Sentralisering/urbanisering/fortetting

Nye familiemønstre - i1960 3 personer pr bolig, i 2010 2

Etterspørselen øker mer enn tilbudet - det bygges for få boliger

Arealer til boligbygging

Omdisponering av eiendomsmasse ?

14. apr. 2011 7

Eie eller leie

80 % er selveiere !

4 % av boligmassen er offentlig disponerte

utleieboliger ( Sverige 22%, Danmark 20 %)

Fattigdomsfellen

500 mill i året i tilskudd til utleieboliger

Fra leie til eie

14. apr. 2011 8

Boligfesten fortsetter !

Prisene har steget med 9 % på 12 mndr

Økte priser gir økt formue

En av to sier de tåler 4% renteøkning (FNO)

Mer enn 250000 husholdninger har lån som

er 3g inntekten eller mer, mange 5 g..(2008)

Finanstilsynet er bekymret

Innenfor og utenfor

14. apr. 2011 9

DT 12.4 : Stor boligmangel

39 barn i Drammen bor i familier som står i

kø og venter på kommunal bolig. En familie

har ventet helt siden 2009.

Allikevel ligger det ikke penger i budsjettet

til flere boliger.

14. apr. 2011 10

Samspill mellom boligmarked og boligpolitikk –

politikken er supplerende og korrigerende,

omfordelende og utjamnende i forhold til

markedet

Husbanken har fokus på kvalitets- og

velferdspolitiske aspekter – men i dette

foredraget er velferdsfokuset tema

14. apr. 2011 11

Hvorfor velferdsfokus?

Bolig er sammen med arbeid og helse grunnleggende elementer i velferdsstaten

Avgjørende for deltakelse i arbeidslivet og for helse

Avgjørende for deltakelse i sosialt liv (”dør til omverdenen,” identitetsskapende – adresse)

Velferdspolitiske målsettinger er selve begrunnelsen for å ha en boligpolitikk

Avgjørende for god rehabilitering

Evner velferdspolitikken, og særlig Husbanken, og utnytte dette potensialet?

14. apr. 2011 12

Del 2

Selektive økonomiske virkemidler

14. apr. 2011 13

Er det behov for intervensjon?Utviklingen i lønn pr årsverk og utviklingen i

boligprisene. Indekser, 1981=100

0

100

200

300

400

500

600

700

1981

1982

1983

1984

1985

1986

1987

1988

1989

1990

1991

1992

1993

1994

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

2006

2007

2008

2009

Lønnsnivå

Boligprisnivå

14. apr. 2011 14

Utviklingen i årsinntekt etter skatt for utvalgte grupper og

utviklingen i boligprisene (1990=100)

0

100000

200000

300000

400000

500000

600000

700000

800000

1990

1992

1994

1996

1998

2000

2002

2004

2006

2008

Inn

tekt

i kr

0

200000

400000

600000

800000

1000000

1200000

1400000

1600000

1800000

2000000

Barnefamilier

Unge i

etableringsfasenEnslige forsørgere

Boligpriser korigert

for konsumprisindeks

14. apr. 2011 15

Bostøtte

– det viktigste boligsosiale virkemiddelet

Nytt regelverk fra 2009

åpnet for at alle med lave

inntekter i forhold til

boutgifter kan søke bostøtte.

Enklere og mer treffsikker

ordning

Økt bostøtte til barnefamilier

og enslige vanskeligstilte

Bevilgning på 3,8mrd. kr i

2011, mot 2,5 mrd. kr i 2008.

14. apr. 2011 16

Bostøtte 2008-2010

70000

90000

110000

130000

jan feb mar apr mai jun jul aug sep okt nov des

Måned

An

tall

2008

2009

2010

2011

14. apr. 2011 17

14. apr. 2011 18

Startlån 2005-2010

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

10000

2005 2006 2007 2008 2009 2010

An

tall b

olig

er

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

Mill. k

r

Antall boliger Beløp utbetalt

14. apr. 2011 19

Del 3

Kommunen betyr mest for den som trenger

den mest

14. apr. 2011 20

Velferdspolitiske utfordringer

Andelen fattige øker - fra ca. 5% i 2000 til 7% i 2008

(EU def.)

6 000 bostedsløse – mange med rusmiddelavhengighet

og dårlig psykisk helse. Økende antall barn

Flyktninger som skal bosettes, 5000 -10 000 årlig.

Eldrebølgen. Behov for omsorgsboliger og sykehjem

Større krav til universell utforming og tilrettelegging for

eldre i eksisterende bebyggelse og nye boliger.

Marginalisert ungdom.

14. apr. 2011 21

Kommunenes ansvar for

velferdsproduksjon

Det velferdspolitiske praksisfeltet ligger i stor

grad i kommunene. Boligpolitikken er ikke

godt nok integrert i dette praksisfeltet.

Husbankens oppgave med å styrke boligens

betydning i velferdssammenheng er umulig

uten et forpliktende og langsiktig samarbeid

med kommunene

14. apr. 2011 22

Organisatoriske utfordringer i kommunenes

boligforvaltning og boligpolitikk

Fragmentert organisering

Uklar ansvarsfordeling og rolleavklaring

Manglende forankring på strategisk nivå

Uformell koordinering av boligsosialt arbeid

14. apr. 2011 23

Kunnskapsrettede utfordringer

Kunnskaps- og kompetanseutvikling knyttet til

boligsosialt arbeid

Behov for å utnytte allerede eksisterende

kunnskap og kompetanse bedre

Behov for kunnskap om boligbehov

14. apr. 2011 24

Boligsosialt utviklingsprogram

Plan – prosjekt - program

Langsiktig og forpliktende samarbeid med kommuner med store boligsosiale utfordringer.

Samarbeidskommunene prioriteres i forhold til ressursbruk

14. apr. 2011 25

Programkommuner, Region Sør

Fra 2010

- Drammen, Arendal, Skien, Porsgrunn, Larvik

og Sandefjord

Fra 2011

- Kristiansand, Mandal, Nedre Eiker,

Holmestrand

14. apr. 2011 26

Utvikling på kommunens premisser

Hovedansvaret ligger hos kommunene

Problemstillingene må løses lokalt

Permanente utfordringer i kommunene krever permanente løsninger i kommunene

Langsiktighet for å få til læring og endring i handling

Partnerskap formalisert gjennom en samarbeidsavtale

skaper gjensidig forpliktelse mellom

Husbanken og kommunen

14. apr. 2011 27

Programmets livsløp 3-5 år

I Forberedende fase– Søknad om deltakelse

– Samarbeidsavtale

II Planfase – organisering av programarbeidet– Forankring og medvirkning i kommunene

– Kunnskapsinnhenting og foranalyse

– Utarbeiding av programplan

III Gjennomføringsfase– Gjennomføre tiltak/delprosjekter

– Utarbeide årlige aktivitetsplaner

IV Videreføringsfase- Implementering og videreføring av arbeidet i kommunens drift

14. apr. 2011 28

Er det mulig å si noe om effekter så langt?

Effekter for deltakerkommuner

– Bedre beslutningsgrunnlag

– Økt bevissthet og oppmerksomhet om boligsosialt

arbeid

– Kunnskaps- og erfaringsdeling

– Økt virkemiddelbruk

14. apr. 2011 29

Effekter for Husbanken

– Økt forståelse av boligens betydning innenfor

velferdsfeltet

– Videreutvikling av Husbankens finansielle- og

kunnskapsrettede produkter

– Rollen som utviklingspartner for kommunene er

tydeliggjort

Effekter for målgruppene

14. apr. 2011 30

Housing First

Kvalifisering før bolig - trappetrinnsmodell

Boevne som ekskluderende begrep

Bolig som rettighet

Housing First – Sam Tsemberis, Pathways to

housing 1996

Internasjonal forankring

Trygghet gir forutsetning for mestring

14. apr. 2011 31

Housing First

Ikke Housing Only – koordinerte og

sammensatte velferdstjenester

ACT-team – kvalitet i oppfølgingstjenester

Housing First lønner seg (Dennis Culhane)

Drammen 2011 – stort hjerte, stort mangfold

14. apr. 2011 32

Takk for oppmerksomheten!