hvordan(koordinerer(og( etablerer(man(eteu3prosjekt?( (20m%f8te%20bfe%20paul... · 2011-11-28 ·...
TRANSCRIPT
Hvordan koordinerer og etablerer man et EU-‐prosjekt?
Suksesshistorien ATP
Elisabeth Halvorsen Paul Wassmann
Ins=tu> for ark=sk og marin biologi
Innhold
• Suksesshistorien ATP • Hvordan blir man med i et EU-‐prosjekt? • Hvordan koordinerer man et EU prosjekt? • Fra en koordinators erfaringer • Hva er det beste valget enkelDorskeren kan gjøre for sin forskning ved BFE?
Arctic Tipping Points (ATP)
FP7 project on Climate change impacts and thresholds on Arctic Ocean systems
http://www.eu-atp.org/
Total budget: 5 mill €, ca. 1.4 mill € til UoT Period: 2009-2012 13 partners from 11 countries: Norway (Coordinator), Denmark, France, Germany, Greenland, Poland, Portugal, Russia, Spain, Sweden and UK.
Færrest mulige partnere Få møter
ATP sine tellekanter
• Så langt 36 internasjonale publikasjoner • 56 under arbeid eller på tegnebre>et • Arc=c Fron=ers konferanse, ASLO konferanse sesjon
• Mul=disiplinært volum i AMBIO med 9 bidrag • Et vell av utreach produkter: filmer, billeduts=llinger, ATP boka, barnebok, comic strip, populære publikasjoner, avisreportasjer, omfa>ende blogger, slide shows,
Deltakelsen i et EU-‐prosjekt (Coopera=on)
• Å delta i EU prosjekter er langt vik=gere enn å koordinere et prosjekt
• Et EU prosjekt starter minst 10 år før utlysningen
• Skal man ha suksess i frem=den må man starte =dlig, f. eks. nå
• Gode råd før søknadsfasen • Erfaring: 15 avslu>ede EU prosjekter
Hvor godt forbereder vi oss for å kunne delta i EU prosjekter?
• For å kunne delta i EU prosjekter må man ikke bare være flicg og ha hellet med seg, men man trenger også medarbeider/kolleger som =lhører – sammen med en selv -‐ =l et europeisk toppskikt. Hvordan bygger man opp og holder et team?
• Minst én må publisere 30 + publikasjoner (?), flere internasjonale konferanser per år, dedikerte besøk av nøkkelins=tusjoner, nøye planlagte forskningsterminer, foredrag hvor man enn er, Nordiske og internasjonale ne>verk, “fylle opp Helmer Hansen” med internasjonale forskere etc.
• Minst én i gruppen må være så internasjonalt velkjent at vedkommende blir invitert =l EU prosjekter
• En god forberedelse på EU prosjekter kunne være at BFE satset bevisst på å utvikle grupperinger som =lhører et internasjonalt toppskikt. Og holde dem vedlike.
• I hvilken grad er de>e en tydelig og prioritert BFE strategi?
En ubehagelig sannhet
• Man er bare så bred som man kan være spiss • Fordi det er spissene som bringer den økonomiske bevegelsesfrihet og invitasjonene
• Kan drømmen om et breddeuniversitet =lfredss=lles gjennom at spisskompetanse ”kommer av seg selv”? Jo mindre spisskompetanse man har desto mindre bred vil man kunne være.
• Mer og mer av BFE sin virksomhet er basert på inntekter. I hvilken grad evner vi å profilere oss på EU markedet uten en dedikert toppskikt satsning?
Kan BFE legge forholdene bedre =l re>e for at vi får flere EU prosjekter?
• Reisestø>e 2 måneder før fristen =l en EU søknad kan bare være prikken over ien.
• Tidsintervall for vitenskapelig suksess er en dekade • BFE trenger en mer langsik=g og klokere forsknings-‐ og finanseringsstrategi
• Mange forskere er utmerkede strateger med innsikt hvordan man etablerer internasjonale prosjekter og tjener penger
• Kunne det være en fordel å ly>e mer opprik=g =l forskere?
Hvor sannsynlig er det å koordinere et EU projekt ved UiT?
• 1000 EU prosjekter =l en hver =d? • 400 millioner Europeere? • Det er ca. 12 EU prosjekt ledet fra Norge • Sta=s=sk se> kan UiT koordinere et EU prosjekt
• Hvor mange et EU prosjekt har UiT koordinert sam=dig?
• UiT/BFE må jobbe hard for å leve opp =l sta=s=kken.
• Iden=fisere 6dlig de miljøer – relatert =l EU calls – som eventuelt kunne koordinerer et prosjekt
• Et EU prosjekt er en elitær sak. Once i a life =me. ATP prosjektet er antakeligvis det internasjonale ”polit”-‐høydepunktet i min karriere
Hvordan etablerer man et EU prosjekt?
• Science and technical quality • Implementa=on (the team) • Impact (socio-‐economy, poli=cs and outreach)
• En velfungerende ledelsesgruppe, ikke et utøvende komite som er poli=sk korrekt
• Gode relasjoner =l universitets-‐ og ikke minst fakultets-‐administrasjon
• En prosjekt-‐sekretær/koordinator som er forsker, helst med Dr. grad, og som er plassert blandt forskere
Ønsker man eller egner man seg =l å bli en EU prosjekt koordinator?
• To forutsetninger • En posisjon i tetsjiktet av en forskningsgren. Sterk konkurransen med få andre europeiske spesialister. To dekader med ak=v internasjonal forskning?
• Dersom man ha et personlig ønske om • å lede et prosjekt på en altruis=sk måte på europeisk nivå
• fremme UiT intensjonalt • redusere personlige ønsker som enkelDorsker
Blir man en bedre forsker av å være EU koordinator?
• Antakeligvis ikke. • Lite =d for egen forskning • Bedre forskningsorganisator og ”propagandist” • En god foredragsholder og forfa>er av “meta”-‐forskning
• ATP prosjektet har nega=ve konsekvenser for den forskningsgruppen jeg leder
Belastningen av å være koordinator
• Tidsbelastning, kontroll, detaljstyring, regnskapsførsel, variabel innsats fra noen partnere, å være all=d ”på hugget”, outreach
• Og e>er at prosjektet er avslu>et kommer den tunge fasen som er bare for koordinatoren
• Flere måneders administra=v jobb e>er at prosjektet er avslu>et, uten nye prosjekter (man har ikke overskudd å søke nye prosjekter) og med arbeidsledige medarbeider som ser på én
Var jeg forberedt på de>e?
• Ikke helt • ATP suksessen kommer med goder og en prislapp, og den =ldeles koordinatoren
• Men jeg har hat personlig ønske om å lede på en altruis=sk og Europeisk måte, selv om jeg som forsker må skrinlegge egen forskning =l fordel av kolleger og “meta-‐publikasjoner”
• Vil BFE koordinere EU prosjekter i frem=den? Hvordan forbereder vi våre forskere?
Hva er BFE sin mo=vasjon?
• Vi diskuterer sjelden (om i det hele ta>) med forskere på en åpen og krea=v måte hvordan vi best kan lansere vår forskning internasjonalt, hvordan vi får flere NFR prosjekter, hvilke strategi vi har for IPY etc.
• Vi møtes her for diskutere EU prosjekter • Hvorfor? Hva er så spesiell med EU prosjekter? • Hadde vi vært innkalt =l et slikt møte dersom belønningsmidlene hadde vært små?
Ingen klagesang!
• Konstruk=v, realis=sk, frem=dsre>et • Burde BFE få flere EU prosjekt? • Ube=nget ja! • Kan BFE gjøre noe for at det lykkes for mange? • Ube=nget ja. • Kan jeg anbefale kolleger å bli koordinator? • Bare dersom de ønsker å ofre egen forskning, tåler belastningen med å være eksponert og tar sjansen på den nga=ve effekten på egen gruppe
Hvordan er forskersituasjonen for koordinatorer i andre land og her?
• Mine spanske kolleger fikk umiddelbart =lført 4 PhD s=llinger fordi de fikk et stort EU prosjekt.
• Ved BFE teller det posi=vt å få inn EU midler, inter alia. 0.5 PhD student for meg
• En permanent planktons=lling er delvis et resultat av ATP belønningsmidler
• Ingen prioritering for post docs; ved UiT er de først og fremst for de som søker EU prosjekter
• Det er nå EU sine utlysninger, ikke UiTs behov, som styrer UiT sine post doc s=pend
• Og insen=vmiddlene fra ATP deler jeg med > 10 medarbeider over 4 år; 1.5 % av UiT sine belønningsmidlene
• Se>er UiT pris på at koordinatoren i bunn og grunn er en forsker med forskningsinteresser?
Om forskernes mo=vasjon
• Hvordan kan man mo=vere potensielle EU prosjektledere og prosjekt-‐koordinator?
• Kan UiT/BFE få flere EU prosjekter når egen inntekt og ”alt annet” enn toppforskning er =lsynelatende den mest mo=verende faktor?
• Kan det hende at BFE svekker toppforskernes mo=vasjon å lede EU prosjekter?
• Vet vi ved BFE hvordan god forskning og gode inntekter kan kombineres?
• Forskernes oppfatning
Hva er det beste valget forskeren kan gjøre for sin forskning ved BFE?
• Få et NFR prosjekt med PhD eller post doc • Lykken og effek=vitetens høydepunkt er et stort NFR prosjekt
• Skaffe seg deltakelse i et EU prosjekt av en størrelse der man anse>er minst én person på hel==d
• Unngå småprosjekter (lønn =l åremålsansa>e) • Tenke seg godt om når det gjelder koordinering av EU prosjekter
Hva kan jeg anbefale UiT/BFE?
• For UiT/BFEs finanser er EU prosjekter a>rak=v • Uten gode forskningvilkår dør UiT/BFE på rot • Hva kan UiT/BFE gjøre for at forskningsvilkår for EU prosjekt er mer a>rak=v for forskere?
• Ly> =l erfarne forsker. Vår ledelse undertrykker en vik=g sannhet: at mange forskere er utmerkede ledere og organisatorer. som har ledet store prosjekter?
• BFE trenger en moderne strategi hvordan man tjener penger og kan være konkurransedyk=g
5 anbefalinger • Formål: internasjonal etablering av teams i toppskikt i Europa.
• Velge et antall (3) BFE teams =l å etablere seg i det europeiske forsknings-‐toppskiktet.
• Strikt e>er produk=vitet, utsikter og EU sine satsninger (ikke e>er metoden “et team for hvert ins=tu>”!).
• Tildele dem et beløp på 100.000 kr per år =l å reise, etablere kontakter og å ne>verke.
• Løpe=d: 5 år. • Utvelgelsen av teams: gjerne gjennom et eksternt panel med god oversikt over EU.
• Formål: internasjonal etablering av teams i toppskikt i Europa.
• Stø>e en gruppe ved BFE med et beløp på 100.000 krper år for å organisere en del av den vitenskapelige delen av Arc=c Fron=ers (AF) konferansen.
• Pengene brukes =l invitasjon av fremragende forskere som vil være invited speakers.
• Utvelgelsen: på forslag av styret i AF.
• Formål: holde forskningsgrupper vedlike like slik at nye prosjekter kan etableres.
• Forbeholde 20 % av belønningsmidler =l den lederen eller gruppen som har skapt EU prosjektet.
• Målsetning: anse>e medarbeider (f. eks. post docs) e>er at EU prosjektet er avslu>et.
• Formål: få tak i flere prosjekter. • Ikke bruke største delen av belønningsmidlene =l finansiering av bredden, men re-‐investere målre>et i spisskompetanse miljøene.
• BFE er bare så bred som den kan være spiss.
• Formål: å skape selvfinansierte SFFs • UiT investere hele belønningsbeløpet i de miljøer som har skaffet dem.
• Stø>en brukes =l nye EU prosjekter kan dras i land. Dersom ikke: stop.
• Et selvfinansierende system der mo=vasjon er kny>et =l egen eksistens og eksellens
• Man kan på denne måten finansiere flere ”Senter for fremragende forskning”.
• Forutsetning: UiT må bruke belønningsmidler =l satsning på forskning, ikke driv av hverdagen