hypofarynks og larynks foreninger...fremmedlegemefølelse, dyspnoe, dysfagi, tumor colli. solitær...
TRANSCRIPT
HYPOFARYNKS OG
LARYNKS
Ellen D’Hooghe
Overlege, OUS
ØNH-kurs 2018
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
A. Hypofarynks
B. Larynks
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
1. Oversikt: anatomi
A. Hypofarynks: anatomi
HYPOPHARYNX
A. Hypofarynks: histologi - epitel
flerlaget, ikke-keratiniserende plateepitel
B. Larynks: anatomi B. Larynks: histologi - epitel
Epiglottis og ekte stemmebånd:
flerlaget, ikke-keratiniserende plateepitel
Falske stemmebånd, ventrikkel, og subglottisk:
pseudoflerlaget, ciliert, respiratorisk epitel
OBS: overgangsepitel
B. Larynks: histologi - submucosa
seromukøse kjertler nedre 2/3 del av epiglottis
ventrikkel; mest uttalt i falske stemmebånd
subglottisk
fraværende i ekte stemmebånd!
OBS: stemmebåndsligament
B. Larynks: histologi - brusk
Elastisk type: epiglottis-, kuneiform-, og kornikulatbrusk
Hyalin type: thyreoid-, krikoid-, arytenoidbrusk
Kan kalsifisere/ossifisere; normal aldringsprosess
frakturer ved trauma
karsinomer infiltrerer brusk
kun når det er ossifisert
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
A. Stemmebåndspolypper
B. Laryngocele og laryngocyster
C. Kontaktgranulom
D. Amyloidose
E. Radioterapi-induserte forandringer
F. Benigne epitelforandringer
3. Neoplasier
A. Stemmebåndsknute/polypp - generell
Definisjon: ikke-neoplastisk, stromal reaksjon relatert til
inflammasjon og/eller trauma.
Synonymer: sangerknute
Etiologi: traume, infeksjon, røyking, hypothyroidisme
Klinikk: alle aldere, K=M, heshet, endring i stemmelyden
Lokalisasjon: oftest i overgang fremre og midtre 3. del
polypper oftest unilateral, knuter bilateral
Behandling: stemmeterapi, laserdisseksjon
God prognose: kan residivere ved persisterende
etiologiske faktor(er).
A. Stemmebåndsknute/polypp - mikro
Forskjellige subtyper ~ stromale reaksjoner
Ødematøs/myksoid type;
Fibrøs type
Vaskulær type, med eller uten blødning
Hyalin type; OBS DD amyloidavleiring (Congo)
Blandet type
Overflateepitel:
Atrofisk, hyperplastisk, metaplastisk, keratotisk
Sjeldent dysplasi og/eller karsinomutvikling
OBS: atypiske stromale celler = reaktive myofibroblaster!
A. Stemmebåndsknute/polypp - mikro
A. Stemmebåndsknute/polypp - mikro A. Stemmebåndsknute/polypp - DD
Myxoma: sjeldent i larynks, men da oftest
supraglottisk og større, avaskulær.
Amyloidose: Congo+, oftest i falske stemmebånd.
Kontaktgranulom: oftest bilateralt og i bakre del
B. Laryngocele og laryngocyster
laryngeal ventrikkel/sinus har en liten utposning;
sacculus/laryngeal appendiks
Laryngocele - abnormal dilatasjon
av sacculus ventriculi
laryngis
- inneholder luft
Laryngocyste - obstruksjon av
*dukt til en mukøs spyttkjertel
(duktal cyste: 75%)
*åpningen til sacculus
ventriculi laryngis
(sakkulær cyste: 25%)
- inneholder mucin
B. Laryngocele-generell
Etiologi: kongenital eller ervervet (glassblåsere,
blåseinstr., vektløftere,…)
Klinikk: alle aldere (oftest >50), K=M, klinikk
avh. av type. Infisert: laryngopyocele.
Lokalisasjon: oftest unilateralt (25% bilateralt)
3 typer: innvendig, utvendig, og blandet type
Behandling:
asymptomatisk: ingen
symptomatisk: kirurgi (evt først drenasje+AB)
B. Laryngocyste - generell
Etiologi:
Kongenitalt: ofte ass. med andre cong. tilstander/utviklingsanomalier
Ervervet: obstruksjon, stemmemisbruk, etter intubasjon
Klinikk: alle aldere (oftest >60), K=M, heshet, hoste,
fremmedlegemefølelse, dyspnoe, dysfagi, tumor colli.
Solitær eller multiple
Behandling:
Konservativ: FNA, deroofing, marsupialisasjon – kan residivere
Reseksjon: endoskopisk eller ekstern
B. Laryngocele/cyste - mikro
B. Laryngocele/cyste - mikro
Histologisk: ikke skille laryngocyste fra -cele
Respiratorisk epitel og/ plateepitel, evt. onkocytært
epitel
DIAGNOSE: benign epitelkledd cyste, (evt) forenlig
med laryngocyste /laryngocele (relater med
klinikken)
C. Kontaktulcus/granulom - generell
Definisjon: benign, tumorlignende, reaktiv lesjon
Synonymer: laryngealt pyogent granulom, intubasjonsgranulom
Etiologi: GERD, stemmemisbruk, (uker-mnd etter) intubasjon
Klinikk: alle aldere, M>K, heshet >>dysfagi, dyspnoe, dysfoni,
fremmedlegemefølelse, smerte
Lokalisasjon: i bakre del av en eller begge stemmebånd
Behandling:
Behandle underliggende årsak: refluksbeh., stemmeterapi
Reseksjon
Viktig med spesifikk diagnose: pas. kan få residiv hvis
underliggende årsak ikke erkjennes.
C. Kontaktulcus/granulom - makro
(dels) ulcererende, polypøs, nodulær, eller
sopplignende tumor.
mørk rød (ufiksert) til hvit beige
opp til 3 cm
C. Kontaktulcus/granulom - mikro
Epitel: helt eller dels fraværende, ved kronisk – kan være hyperplastisk epitel
Ulcerert lesjon med fibrinoid nekrose, granulasjonsvev, og akutt og kronisk betennelse.
I tillegg kan man se:
Spredte flerkjernete kjempeceller (ikke ekte granulomer)
Uttalte vaskulære forandringer, inkl. papillær endotelial hyperplasi. (OBS: DD hemangioma; men sjeldent i larynks!)
Reaktiv myofibroblastproliferasjon: lav N/C-ratio, kan vise en del mitoser, men ikke atypike mitoser.
Spesialfarginger for mikroorganismer er neg.
c. Mikro – Kasus 22
c. Kontaktulcus/granulom - DD
Inflammatorisk myofibroblasttumor (ALK+)
Plateepitelkarsinom; men sjeldent i denne
lokalisasjonen
Vaskulære lesjoner: angiosarkom, Kaposisarkom
D. Amyloidose - generell
Definisjon: ekstracellulær avleiring av polypeptidmateriale (=amyloid)
kongorødt: ved polarisert lys gul/oransje‐grønn dobbeltbrytning
I hode-halsområdet er amyloidosen som regel av den lokaliserte (solitære) formen
AL‐amyloidose er den vanligste lokaliserte amyloidosen. Lokalisert AL‐amyloidose er ikke et resultat av en underliggende systemisk plasmacellesykdom, men kan være en respons til lokal inflammatorisk reaksjon med klonal plasmacellereaksjon
Allikevel anbefales utredning for evt. systemisk sykdom
D. Amyloidose - generell
Klinikk: oftest >50 år, M=K, heshet >> hoste, dyspnoe
Lokalisasjon:
Hele larynks; oftest i ekte stemmebånd,
falske stemmebånd, ventrikkel.
Nodulært eller diffust;
Behandling: Lokal endosk. reseksjon som oftest kurativt
Prognose: persisterende eller residiverende lokalsykdom
kan forekomme og da oftest i de første 5 årene etter
behandling
D. Amyloidose - mikro
Ekstracellulær, eosinofil, acellulær, amorf substans i
submucosa, oftest angiosentrisk og/ i karvegg
Overflateepitelet er som regel upåfallende
Ingen eller få seromukøse kjertler
Kronisk betennelsesinfiltrat; plasmaceller, lymfocytter, og
histiocytter
Ofte sees en fremmedlegemereaksjon med flerkjernete
kjempeceller
Amyloid: Kongo+, lettkjede+ (lambda>kappa),
(amyloidA protein-, transthyretin-, og B2-microglobulin-)
D. Amyloidose - mikro D. Amyloidose - mikro
D. Amyloidose - DD
Stemmebåndspolypp av hyalin type
E. Radioterapi-induserte forandringer
Relativt hyppig: strålebehandling er ofte brukt som
primærbehandling for PEK i larynks/hypofarynks.
Klinikk:
Akutt: dager- 6 uker etter behandling
Kronisk > 6 uker til flere år etter behandling
Biopsier taes for å utelukke residiv
E. Akutte radioterapi-induserte forandringer
Epitel: basallagsdegenerasjon, ulcerasjon,
>1 mnd reepitelialisert, men tynnere
Submucosa: ødematøs
Kar: dilaterte kapillære kar med oppsvulmet endotel
Små spyttkjertler: dilatert med mucin
Epitel: tynnere enn normalt, ulcerasjon, irregulært
Submucosa: fibrøst, OBS: atypiske fibroblaster (CK-, p63-)
Spredte celler med utsmørt kromatin
Ikke i koherente strenger eller flak
Kar: teleangiektatiske kapillære kar med saftig endotel,
myointimal proliferasjon, skummakrofager i intima,
trombose
Små spyttkjertler: atrofi, sialometaplasi (OBS: irregulær)
Bisarr degenerasjon av tverrstripet muskulatur
E. Kroniske radioterapi-induserte forandringer
E. Kroniske radioterapi-induserte forandringer F. Benigne, ikke-neopl. epitelforandringer
= hyperplastiske epitelforandringer
Definsjon: potensiell reversibel reaktiv eller reparativ prosess som reflekterer den epiteliale responsen til en stimulus eller skade
Klinisk: M>K; voksne (~60); heshet
Lokalisasjon: overalt i larynks, oftest ekte stemmebånd
Etiologi: røyking, alkoholoverforbruk, kroniske infeksjoner (sopp, virus)
Behandling: reseksjon; behandle evt etiologisk faktor
Prognose: 5% karsinom; 7%dysplasi
F. Benigne, ikke-neopl. epitelforandringer
Makro: flat/papillær/verrukøs lesjon; hvitlig/rødlig;
diffust/lokalisert
Mikro: stor variasjon!
Epitelial hyperplasi, epidermoid metaplasi, (para)keratose
Papillært, verrukøst, eksofytisk
Dyskeratose
Koilocytose
INGEN OVERBEVISENDE DYSPLASI
Kronisk betennelse
Nøytrofile granulocytter i øverste lag: PAS!!!
F. Benigne, ikke-neopl. epitelforandringer
Kasus 24
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
B. Prekursorlesjoner
C. Nevroendokrine svulster
D. Spyttkjertelsvulster
E. Bløtdelssvulster
F. Brusksvulster
G. Hematolymfoide svulster
WHO-klassifikasjon av svulster i hypofarynks,
larynks og det parafaryngeale rom TNM-klassifikasjon
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
B. Prekursorlesjoner
C. Nevroendokrine svulster
D. Spyttkjertelsvulster
E. Bløtdelssvulster
F. Brusksvulster
G. Hematolymfoide svulster
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
1. Klassisk plateepitelkarsinom
2. Verrukøst plateepitelkarsinom
3. Basaloid plateepitelkarsinom
4. Papillært plateepitelkarsinom
5. Spolcellet plateepitelkarsinom
6. Adenoskvamøst karsinom
7. Lymfoepitelialt karsinom
A.1 Klassisk plateepitelkarsinom
Def: malign epitelial tumor med plateepiteldifferensiering
Epid: 60-70 år; M>K
Etiologi: røyking > alkohol >>(GERD)
Lokalisasjon:
Larynks: supraglottisk og glottisk >>> subglottisk
Hypofarynks: sinus piriformis >>> bakre faryngeale vegg
klinikk: ~lok.;
L: heshet, dyspnoe og stridor, dysfoni, hemoptyse,…
H: dysfagi, kul på hals
Metastase: regionale lymfeknuter>>hematogen spredning
A.1 Klassisk plateepitelkarsinom
Makro: ekso-, eller eksofytisk, flat, polypøs, eller nodulær
tumor. Ofte ulcerert.
A.1 Klassisk plateepitelkarsinom
Bilder: Marius Lund-Iversen
A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - mikro
Hovedtrekkene er plateepiteldifferensiering og
infiltrerende vekst.
Plateepiteldifferensiering:
keratinisering med eller uten hornperledannelse
Intercellulærbroer
Infiltrerende vekst:
Basalmembranbrudd og tumornedvekst i stroma
Desmoplastisk stroma
Tumor i kar og rundt nerver
A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - gradering
Høyt differensiert: ligner normalt plateepitel
Store, keratinocyttlignende celler med perifert ofte mindre,
basaloide celler
Tydelige intercellulærbroer; tydelig keratinisering
Få mitoser
Middels differensiert:
Mer pleomorfi; mindre keratinisering; flere mitoser (også
atypiske)
Lavt differensiert:
Dominert av basaloide celler; lite eller ingen keratinisering;
vanskelig å finne intercellulærbroer; mange mitoser
Kasus 23 Kasus 23
Kasus 23 OBS: Begynnende infiltrerende vekst
OBS: ‘Drop-off’ eller ‘Drop-down’ karsinom
A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - immun
Positiv: AE1/AE3, p63, EMA
Høyt differensiert:
CK5/6+ (medium-high MWCK)
CK8 og 18 – (low MWCK)
Lavt differensiert:
Mister CK5/6+
Kan bli CK8 og 18+
Kan bli vimentin +
A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - DD
Høyt differensiert PEK: MORFOLOGI
Verrukøs PEK: ikke cellulær atypi
Papillært PEK: viser papiller og typisk keratinisering
Pseudoepiteliomatøs plateepitelhyperplasi: ingen atypi,
ingen atypiske mitoser
Lavt differensiert PEK: IMMUN
Melanom: S100, HMB45, MelanA
Lymfom: CD45, B- og T-cellemarkører
Nevroendokrint karsinom: p63-, synapto+, chromogr+
A.1 Klassisk plateepitelkarsinom - prognose
Kliniske prognostiske faktorer:
Stadium
Infiltrasjonsdybde
Metastase
Lokalisasjon
lokalisasjon 5-års overlevelse
glottisk 80-85%
supraglottisk 65-75%
subglottisk 40%
hypofaryngeal 62,5%
A.2 Verrukøst plateepitelkarsinom
Def: variant av høyt differensiert PEK som mangler cytologisk atypi, vokser sakte, og er lokalt invasivt, men metastaserer ikke
Epid: sjelden; 60-70 år; M>K; larynks er nest hyppigste lok. i ØNH-område
Etiologi: røyking ; ikke relatert til HPV
Lokalisasjon: glottisk>>supra-/subglottisk, hypofarynks
DD:
Benign epitelial hyperplasi: går ikke nedenfor basallaget til normalt tilgrenset epitel
Plateepitelpapillom: papillomatøst, mindre keratinisering
Annen variant av plateepitelkarsinom: cellulær atypi
Prognose: 85-95% 5-års overlevelse ~ stadium
A.2 Verrukøst plateepitelkarsinom A.3 Basaloid plateepitelkarsinom
Def: klinisk ugunstig variant av PEK, bestående av en
prominent basaloid komponent og med tegn til
plateepiteldifferensiering.
Epid: sjeldent; hvite men, 65år
Etiologi: røyking og alkohol ; ikke relatert til HPV
Lokalisasjon: L: supraglottisk, H: sinus piriformis
Makro: ikke karakteristisk
Prognose: høyer risiko for lymfeknute-, og fjernmetastaser
enn vanlig PEK
A.4 Papillært plateepitelkarsinom
Def og mikro: papillært vekstmønster med tynne
fibrovasculære stromastilker kledd av
grovt atypisk plateepitel eller
umodne basaloide celler med minimal/ingen modning.
Epid: sjeldent; 65år
Etiologi: røyking og alkohol; HPV~ usikkert i larynks
Lokalisasjon: ingen karakteristisk lok.
Prognose: bedre prognose enn vanlig PEK (presenterer
med lavere stadium)
A.4 Papillært plateepitelkarsinom A.5 Spolcellet plateepitelkarsinom
Def: variant av PEK med overveiende
spolformete/pleomorfe celler.
Epid: sjeldent; eldre menn
Etiologi: røyking, alkohol; radioterapi; ikke HPV-relatert
Lokalisasjon: L: glottis >>> hypofarynks
Makro: ulcerert polypøs tumor
Prognose: samme prognose som vanlig PEK (presenterer
med lavere stadium)
A.5 Spolcellet plateepitelkarsinom – mikro
Utgår fra overflateepitelet og viser en divergent
epitelial-mesenkymal differensiering
Oftest eksofytisk vekstmønster med ulcerasjon
Overgang fra dysplastisk overflateepitel til
spolcellet/pleomorf komponent hvis man er heldig
Cellene er klart maligne med atypiske mitoser, nekroser,
kjernepleomorfi, hyperkromatiske kjerner
OBS: noen har et upåfallende, reaktivt utseende bilde!
Immun: men 1/3 er neg. for keratiner. Alle er vimentin+.
p63 kan være nyttig.
Sarkom er enda sjeldnere submukosalt i denne lokalisasjonen.
Oppfattes som spolcellet PEK til det motsatte er bevist!
A.6 Adenoskvamøst karsinom
Def: malign tumor som utgår fra overflateepitelet og
som viser både plateepitel- og kjerteldifferensiering
Epid: sjeldent; eldre menn
Etiologi: røyking, alkohol; radioterapi; ikke HPV-
relatert
Lokalisasjon: larynks >>> hypofarynks
Prognose: dårligere prognose enn vanlig PEK. 5-års
overlevelse: 13-50%
A.6 Adenoskvamøst karsinom - mikro
Bifasisk morfologi; kan være blandet, eller adskilt
Se etter dysplasi i overflateepitelet
Adenokarsinomkomponent:
kribriforme og tubuloglandulære strukturer
oftest i dyp del av tumor
intraluminal mucin
Nekrose; mitoser; kar/perinevral infiltrasjon
Immun: p63 i plateepitelkomponent; CK7 og CEA i adenokarsinomkomponent
DD: mukoepidermoid karsinom; adenoid cystisk karsinom; vanlig PEK som vokser i preeksisterende kjertler.
A.7 Lymfoepitelialt karsinom
Def: PEK som ligner ikke-keratiniserende, udifferensiert
nasofaryngealt karsinom
Epid: sjeldent; eldre, hvite menn (asiatisk ved nasof. ka)
Etiologi: røyking, alkohol; sjeldent EBV-relatert
Lokalisasjon: larynks >>> hypofarynks
Mikro: store, syncytiale tumorceller med runde til ovale
vesikulære kjerner og store, sentrale nukleoler
Prognose: 5-års overlevelse: 60%, regionale LK
metastaser i 75% av tilfellene; fjernmetastaser i 25%
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
B. Prekursorlesjoner
C. Nevroendokrine svulster
D. Spyttkjertelsvulster
E. Bløtdelssvulster
F. Brusksvulster
G. Hematolymfoide svulster
B. Prekursorlesjoner
1. Dysplasi
2. Plateepitelpapillom og papillomatose
B.1 Dysplasi
Def: et spektrum av arkitekturale og cytologiske
epiteliale forandringer forårsaket av en opphopning av
genetiske forandringer som kan være assosiert med en
økt sannsynlighet for progresjon til plateepitelkarsinom
Epid: voksne M>>K
Etiologi: Røyking spes. i kombinasjon med
alkoholoverforbruk >> gastroøsofagal refluks >
høyrisiko HPV infeksjon (HPV 16).
Lokalisasjon: en stemmebånd > bilateral
Klinisk: dysfoni, heshet, sår hals, kronisk hoste
B.1 Dysplasi
Makro: rødlige eller hvitlige lett opphøyde lesjoner, kan
være eksofytiske og papillære.
Histologisk gradering
B.1 Dysplasi – histologiske kriterier
B.1 Dysplasi – histologiske kriterier
Lavgradig dysplasi Høygradig dysplasi
Arkitekturale
kriterier
bevart lagdeling og modning:
vertikalstilte (para)basale celler og
horisontalstilte celler øverst
forstyrret modning i opptil hele
epitelets tykkelse
hyperplasi av enten:
- basallagscellene (ikke over ½ av
epitelets tykkelse)
eller
- keratinocyttene i str. spinosum
- celleforandringene i minst ½ til
hele epitelets tykkelse
- to subtyper:
*keratiniserende
*ikke-keratiniserende
- irregulære rete men intakt
basalmembran
- ingen stromale forandringer
B.1 Dysplasi – histologiske kriterier
Lavgradig dysplasi Høygradig dysplasi
Cytologiske
kriterier
atypi minimal; parabasale
cellene har
-noe mer cytoplasma
enn basallagscellene,
-forstørrete kjerner med
jevnt kromatin,
-ingen intercellulærbroer
mer eller mindre tydelig;
-variasjon i form og størrelse,
-økt N/C-ratio,
-hyperkromatiske kjerner,
-flere, forstørrete nukleoli
mitoser få, normale (para)basalt flere mitoser og suprabasalt
kan være atypiske
dyskeratinocytter få flere, samt apoptoser, gjennom
hele epitelets tykkelse
B.1 Lavgradig dysplasi B.1 Høygradig dysplasi/ca in situ
B.1. Dysplasi – behandling & prognose
Beh: laser/kir. reseksjon, evt RT
FU er viktig - - OBS multifokalt!
Progresjon til invasivt karsinom
Lavgradig dysplasi; ~2%
Høygradig dysplasi; opp til 40%
Latensperiode 3-5 år etter CIS-diagnose
B. Prekursorlesjoner
1. Dysplasi
2. Plateepitelpapillom og papillomatose
B.2 Plateepitelpapillom og papillomatose
Def: benigne, eksofytiske plateepiteltumores, bestående av forgrenete fibrovaskulære papillære strukturer, vanligvis assosiert med HPV infeksjon (genotyper 6 og 11)
Epid: hyppig; Reccurent Respiratory papillomatosis; sjelden
Etiologi: HPV 6 og 11; seksuell kontakt, maternal kontakt
Lokalisasjon: glottisk, og spredning opp- og nedover
Klinisk: heshet, stridor
Prognose: RRP: uforutsigbart fra remisjon til livstruende situasjon.
Malign transformasjon i ~5% (bestråling, røyking,…)
Etter hvert effekt av HPV-vaksine?
B.2 Plateepitelpapillom og papillomatose
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
B. Prekursorlesjoner
C. Nevroendokrine svulster
D. Spyttkjertelsvulster
E. Bløtdelssvulster
F. Brusksvulster
G. Hematolymfoide svulster
C. Nevroendokrine svulster
1. Høyt differensiert nevroendokrint karsinom
2. Middels differensiert nevroendokrint karsinom
3. Lavt differensiert nevroendokrint karsinom
= karsinoid
= atypisk karsinoid
a) Småcellet (nevroendokrint) karsinom
b) Storcellet nevroendokrint karsinom
Def: malign epitelial tumor med nevroendokrin differensiering
C. Nevroendokrine svulster
Epid: M>>K; 60-70 år; røyking
Klinisk: heshet, dysfagi, metastase, sjeldent
paraneoplastisk syndrom
Forekomst: AK> SmåCNK > StorCNK > K
Lokalisasjon: supraglottisk >> subglottisk
Prognose: 5års overlevelse: 80% – 50% – 5%
Makro: submukosal tumor +/- ulcerasjon
Ki67 brukes IKKE i graderingen!
Karsinoid
Høyt diff NEK
Atypisk karsinoid
Middels diff NEK
Småcellet NEC
Lavt diff NEK
Storcellet NEC
Lavt diff NEK
Vekstmønster Reder, flak
trabekler,
kjertellignende
strukt., rosetter
Reder, flak,
trabekler
Reder, flak,
trabekler, rosetter,
palisadering
Perinevral vekst
Organoide reder,
palisadering,
rosetter, trabekler
Perinevral vekst
Cellene Runde-lett
spolformete
Rikelig granulert
cytoplasma
Runde-lett
spolformete
Rikelig granulert
cytoplasma
Små-middels stor
Lite cytoplasma;
moulding; crush-
artefakt
Middels stor-stor
‘Rikelig’
cytoplasma
Kjerner Finkornet, jevnt
kromatin (salt og
pepper)
Minimal atypi
Salt og pepper
eller mer atypi
med prominente
nukleoler
Hyperkromatisk;
indistinkte
nukleoler
Grovkornet
kromatin; ofte en
tydelig nukleol
Mitoser <2/2mm2 2-10/2mm2
og/eller
>10/2mm2 >10/2mm2
Nekrose fraværende ja ja komedonekrose
C. Nevroendokrine svulster - Mikro
C. Nevroendokrine svulster - immun
CK+, synaptofysin +/ chromogranin +/CD56
OBS: TTF-1 kan være positiv!
OBS: kan være Calcitonin positiv (DD medullært
thyreoideakarsinom)
Ki67 brukes IKKE i graderingen!
C. Karsinoid og atypisk karsinoid
C. Småcellet nevroendokrint karsinom C. Storcellet nevroendokrint karsinom
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
B. Prekursorlesjoner
C. Nevroendokrine svulster
D. Spyttkjertelsvulster
E. Bløtdelssvulster
F. Brusksvulster
G. Hematolymfoide svulster
D. Spyttkjertelsvulster
1. Adenoid cystisk karsinom
Hyppigste maligne spyttkjertelsvulst i larynks
60-80 år, M=K
Subglottisk >> supraglottisk
Submukosal tumor +/- ulcerasjon
2. Pleomorft adenom
3. Onkocytært papillært cystadenom
D. Spyttkjertelsvulster
1. Adenoid cystisk karsinom
2. Pleomorft adenom
Få kasus; (ary)epiglottisk
3. Onkocytært papillært cystadenom
D. Spyttkjertelsvulster
1. Adenoid cystisk karsinom
2. Pleomorft adenom
3. Onkocytært papillært cystadenom
Benign uni-/multilokulær cystisk lesjon med onkocytært
epitel med få papillære strukturer.
60-80 år; supraglottisk
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
B. Prekursorlesjoner
C. Nevroendokrine svulster
D. Spyttkjertelsvulster
E. Bløtdelssvulster
F. Brusksvulster
G. Hematolymfoide svulster
Hypofarynks og larynks
3. Neoplasier
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
B. Prekursorlesjoner
C. Nevroendokrine svulster
D. Spyttkjertelsvulster
E. Bløtdelssvulster
1. Granulærcelletumor
2. Liposarkom
3. Inflammatorisk myofibroblastisk tumor
F. Brusksvulster
G. Hematolymfoide svulster
E.1 Granulærcelletumor
Def: benign tumor av schwanncelledifferensiering,
karakterisert av dårlig avgrensbare ansamlinger av
saftige, granulære celler
Epid: 30-50 år; M=K;
Lokalisasjon: bakre 3e del av ekte stemmebånd
Klinisk: heshet, fremmedlegemefølelse, dysfagi; kan
være multiple svulster
Prognose: eksisjon er kurativt; <10% residiverer
Makro: bredbaset tumor< 2 cm; beige-hvit snittflate
E.1 Granulærcelletumor - mikro
Submukosal, ikke-innkapslet, og ikke-velavgrenset
proliferasjon av celler med runde-ovale kjerner med
rikelig, eosinofilt, granulært cytoplasma
Vekstmønster: syncytialt, trabekulært, eller i reder
Minimal kjernepleomorfi, lav mitotisk aktivitet
OBS: pseudoepiteliomatøs hyperplasi av
overflateepitelet! Feildiagnostisert som PEK!
Immun: S100+, CD57+, SOX10+, CD68+
PAS Diastase-resistente granulae i cytoplasma
E.1 Granulærcelletumor - mikro E.2 Liposarkom
Def: malign neoplasme bestående av fettceller
Epid: menn 60-70 år
Klinisk: saktevoksende; dysfagi og dyspnoe
Prognose: avh. av grad (0-100%); residiverer ofte
Makro: submukosal, velavgrenset fettaktig tumor
Mikro:
Høyt differensierte: fettceller i varierende størrelse og
fibrøse septa med atypiske stromale celler
Flere typer: myksoid, pleomorft, spolcellet
Immun: MDM2
E.2 Liposarkom – høyt differensiert E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor
Def: en distinkt neoplasme bestående av myofibroblastiske og fibroblastiske spolformete celler, ledsaget av et inflammatorisk infiltrat med plasmaceller, lymfocytter og/eller eosinofile.
Epid: oftest hos voksne menn (kan forekomme hos barn)
Lokalisasjon: glottisk
Klinisk: heshet, stridor, dysfoni, fremmedlegemefølelse
Prognose: eksisjon er oftest kurativt; sjelden residiv
Makro:
Polypøs, stilket eller bredbaset, fast og glatt tumor
Opp til 3 cm
E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor - Mikro
Submukosal proliferasjon av spolformete, stellate, epitelioide
og/eller ‘spider-like’ celler med forstørrete, runde til ovale
kjerner uten tydelige nukleoler. Kan ha kjerneinklusjoner(!).
Rikelig cytoplasma med fibrillært preg.
Vekstmønster: noe løsmasket, storiformt til fascikulært
Mitoser: kan være mange, men ingen atypiske!
Betennelsesinfiltrat: plasmaceller, lymfocytter, (eosinofile)
Immun:
Vimentin+, SMA+/-, desmin og CK kan være+ (OBS PEK)
Neg: S100, p63, CD117, HMB45, myoglobin, CD34
Rearrangering i ALK-genet i opp til 70%
E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor - Mikro
Ta bilde
E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor - Mikro
ALK
E.3 Inflammatorisk myofibroblastisk tumor - DD
Pyogent granulom
Nodulær fasciitt
IgG4-relatert sykdom
Spolcellet plateepitelkarsinom; obs er vimentin+,
kan være + for aktiner og desmin.
Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
B. Prekursorlesjoner
C. Nevroendokrine svulster
D. Spyttkjertelsvulster
E. Bløtdelssvulster
F. Brusksvulster
G. Hematolymfoide svulster
F. Brusksvulster: kondrom og kondrosarkom
Def: benign, resp. malign mesenkymal tumor utgående fra hyalin brusk i larynks
Epid: <0,2% av laryngeale neopl; hyppigste ikke-epiteliale tumores i larynks; kondrosarkom >> kondrom; M>K
Lokalisasjon: krikoid >>> thyroid > arytenoid > trakeal
Klinisk: saktevoksende endolaryngeal tumor; sympt.~str.
Prognose kondrosarkom:
overlevelse ~96%(1år) - ~85% (10år), uavh. av grad!
Lokal residiv i opp til 50%; metastaserer ‘ikke’
Makro:
submukosal, lobulert, fast lesjon med glassaktig, grå-hvit snittflate;
kondrom <2 cm; kondrosarkom opp til 12 cm
F. Brusksvulster: kondrom og kondrosarkom - mikro
Kondrom:
moden, hyalin brusk som ligner normal brusk
Hypocellulært med jevn fordeling av cytologisk upåfallende kondrocytter i en basofil matriks
Kondrocyttene: en kjerne, ensartete kjerner omkranset av eosinofilt cytoplasma; en celle per lakune
Forbening og forkalkning kan sees
Fravær av: pleomorfi, mitoser binukleære kondrocytter
Kondrosarkom:
Økt cellularitet, pleomorfi, flerkjernete tumorceller, mitoser.
Forbening og forkalkning kan sees
De fleste er lavgradige; arkitektur og invasiv vekst
F. Brusksvulster: kondrom og kondrosarkom - mikro
F. Brusksvulster: kondrosarkom Hypofarynks og larynks
1. Anatomi og histologi
2. Ikke-neoplastiske lesjoner
3. Neoplasier
A. Maligne svulster fra overflateepitelet
B. Prekursorlesjoner
C. Nevroendokrine svulster
D. Spyttkjertelsvulster
E. Bløtdelssvulster
F. Brusksvulster
G. Hematolymfoide svulster
G. Hematolymfoide svulster
Def: primære, maligne neoplasier av lymfoid, plasmacelle,
eller myeloid origo
Epid:
<1% av laryngeale og trakeale neoplasier
4% av hode/hals lymfomer oppstår i larynks
K>M; voksne; heshet, hoste, dyspnoe
Lokalisasjon: supraglottisk > subglottisk; som oftest
lokalisert
Makro: submukosal, polypøs lesjon
G. Hematolymfoide svulster
De hyppigste primære hematolymfoide svulstene i
larynks er:
MALT-lymfom (Mucosa Associated Lymphoid Tissue)
ekstraossøst plasmacytom
G. MALT lymfom G. ekstraossøst plasmacytom
G. ekstraossøst plasmacytom
kappa lambda
Kilder
Atlas of Head and Neck Pathology. Wenig, Bruce M. Third edition. Philadelphia, PA: Elsevier, 2016
Behandling av amyloidose. No. 12, 12. juni 2008. Tidsskr Nor Legeforen. 2008 128:1397-400
Veileder for diagnostikk og behandling av amyloidose; 2016
WHO Classification of Head and Neck Tumours (4th edition), El-Naggar et al., IARC Lyon 2017
BILDER
https://coursewareobjects.elsevier.com/objects/elr/ExpertConsult/Wenig/pathology3e/IC/
http://headandneckcancerguide.org/adults/introduction-to-head-and-neck-cancer/throat-cancer/laryngopharyngeal-cancer/hypopharyngeal-
cancer/anatomy/
http://www.medicalhistology.us/wiki/Main/OralCavityAndSalivaryGlandsAtlas11
Kusafuka K, Abe M, Iida Y, et al Mucosal large cell neuroendocrine carcinoma of the head and neck regions in Japanese patients: a distinct
clinicopathological entity Journal of Clinical Pathology Published Online First: 20 June 2012
Stacey E Mills M.D. Neuroectodermal Neoplasms of the Head and Neck with Emphasis on Neuroendocrine Carcinomas. Modern
Pathology (2002) 15, 264–278.
Kahoot
Kahoot.it
Game code: